Maridalens Venner - Årsskrift 1977 by WebPress

““‘‘\__,

_‘ W‘ a V

/f _

___

’/ )_

_‘‘ _ _

_\__l _ h_

L__ > §_‘\v

‘

\,_’ ___ _

‘. *’_ 5

' I.{'

\>)\‘ _V

‘

W‘ _‘_

\1‘

____

I‘

I‘ '

V__ >

‘

\\:V ‘

_._‘ '/ _

‘I

‘

X ‘ Y

’ JV //1‘\"__ 7

vvy» _‘>I x_‘ __

W ‘AI _ ‘4

l‘>'7 _‘ E ____ >_ ii‘kLk[_‘k‘ ‘" ivisi L>‘ ‘KY’

< \_

\\‘~ _

Q‘ ‘Y

‘

\ _u__

’__ W _‘ _

)

_V\_‘

\_ 6

____‘

‘

(

‘3.»>€ I‘.

";, I’

-.-v7i~I;-»*=.»-4:=-Ii»<_:,*.-;;~- )";"i?'€r_jF?P=fy‘Ivf"~y'"v<w-I;-¢~§f§:i?—f.._:..:<1;,;y5vI~

"7/

z!‘I'*;\;§

I.1..-:‘~..II»‘

5" ,—':’~{cI. .I -=

‘R ‘f.1II=‘I.-_.».»&.,"..I

I,I.

I...-...,..-.'\ '

.1. '.

.j.;I/;-k.I1.§~;;.,

N’

Ra .; .,\.:II .,.,2‘..,._..,, 3.. rm

r'l‘aL’<::'>"¢

';“*‘*

-*3i£*r.v L‘-.;»I. I>.i,.,I .:

IQ.‘

~15

-1 I

;».

;;&~..I.I.

’

.I...

X»

=57

~.*

~z\

... 1. ..... »=I:"-‘¥?1.,I»1.:. L‘ ‘,'k.i1“;;“Lk)%31$t{A:\’}£>'w\L‘.:‘;§J€‘:"A _».,I H. .;.> g.._._.=~

wfi

vII~III .-¢ In ,;;‘.~¢.:~.I. ....I* J.“ ma

..1;,,.~

,.;

—\;,,

I -.-_;-3;

.'1;=@>14.-I-I.=I:

1.1",.Ig1»M.*'a§‘<‘I:!g;..¢.

~<.~

‘

.~_.=y

»,:§‘

-:III‘

I-

~~.

1"~""’* "I-‘I,'*,‘" .;_,~.‘_.I,I.). .. X.

I-.I:"@;~I>I'.I;

.,;,;

“.“ I.N.,..;\

.<:,~.~r....

.I./_.,. ,,<,*"rl .' ., .

I‘»'“§"..I;.1 “I W €.,1,_A._W;

».~.».-.._ .~;,~.;:.r...1

¢;

i{R~[

'j‘_, 4: ‘ .».I --._

I£':~:,?\;i;*J*.l;iIi;¢;~‘

‘xi

~~~

‘.

‘

11‘

' 9* "-.<~;%»I-;z.~;.;.,.-Il..wfii.Q.-99I-“.Z@;:\.;£;-.I-§;1;:~

..§._

I,‘‘.~ “

;j~I7'»_,;i

;;r-,;"I-‘II. .>..;~.

yW,.M,

=:-.

I1-.1

.<. . .44 ;:;==l’I“

,. ;’-I;.'~_I;‘I'Iy..if’f.I.' Au? ,».

..I‘

“tr

.;.,

;gII1.

:29.

; Q‘;.»1.........~.\...TI'.»§.¢.w‘:.‘¢y..,.

$3.I.:.;§... .1 ‘ ...*_I L" ‘T “Y.-I. ¢ ,. '/-\ N. V... g

.- I..I.~2~.

.;I~.-,

L‘;/QI- ~~ .I1a<:-~\<

;- II“. I

:4.

K‘

I»

‘

.6;

I»

,K35

1I.II.

I}. M,

‘

‘~rI.I>-

,1,*“I“'}5TI..II”¥5I;‘?" I5. I 1!.‘

.I.-.:

,-"“

,:;‘¢;I.».‘;I_.~.I%

31.3. T’ %\,§..»*<

‘

...7..;r

.~%~' ;q.;;I .~ ‘:I~;I‘.E1.y. ,.~’;§..‘_)._‘;.,,l.

1‘

,(;'\“..'.»-15.; V . .I.I

. §~. _.=_.‘,: . II~z{‘ ;'$\g.”§7:;,,==;~*¢I

~-In

.1,

II.

“

‘<

,I..:I;§‘.~I,;\1»;I..<~. X5» .

‘

".:I1-I'I‘~‘ I I1I~..rI1:II*

-I

I‘;:;,;\‘I.;~'.

“.1”

I..I'&~“‘%.

1' “ f.1§;xI§g;‘ ..1%‘"‘ .-~.;:?,* .. _;.

:;,\rI"-‘ .

‘ml I‘

47.11‘;

-<".~" I

‘*1<7{I ~

um.

.;:.II?:§;.3~.‘ .

5$.*v:-.-»=*.I~I.I~"»-I *

,.‘M

‘

I-'JII:¢.=..’~."

...<:;./;

' ;=.;.,

‘

“I?

" 1%: ’ .

*‘ .

I‘.

..,.<iv;I;_».I¢=1',

.;..x.,>...§.,_I.,...I.

(

A w“

_. ,_.,.~_‘<.';}Tv"§‘.‘.‘.‘..’5{I‘I‘\'If"~'é 6. ";;i‘"i"’*"' I>.,~“:I ;-.~=*w. ~\I“

Q‘

II.‘--.<.»»I. ..<*"I~».:I.. .1" ._.lx;~

..\

‘..<;~=y\/7;.’ X ‘

-. . ’z,'.v

..\.~. $ 5;» .9.“ t .-:».+I..<.-11 I.II‘\.,;- I- I I <.I=‘.';%:1?:;'III‘?¥<:I.i#i‘I5#;I‘,.c»1§¢$=%;=;%.‘%i**1;@~:,¢1.;g;

‘ I13.. Iw“ah.»..1.m

*-' §

I "1 .

aw», ,\

II,

‘MI.

,1» ~<~

I‘ ' M7 M»? I@I~

\..

.“<.A;;\ ..I:.’»:"s-.

-._

23-... .25.

.<?;».'.";.¢I.*<>

~~*

'~1_

R» as I K.,1=‘-'4?.€,c*§,.:<

‘Q

.»$.»"r

* @.: “

1-,_>Y~3‘.‘I.‘I;.~”-*1.

“'"‘ *'

“‘

~.;;.‘

.-»,/‘jf¢i§é$»‘1\ 7j;I.,,;,¢.. . _.»\,I,.-. .I.‘ \ ' “H

7+-\.*-.5 ~

I~I.

X) ‘ ; L K,»;¢I;,I;._v. j%»;pr,. *<

e.\*;I§rrI

31.:

I.§_x._.I.;~..;I.-;,II»<..@

,1.:L;,g..

'\~ ha.

“‘*’*

1I*.I;~.II.<-II...;~I~.‘ J ~‘.I.F l‘.~:"*<‘~\...~._. w MI 7' “‘%'*x‘ .,;I‘<~.... .;1~.;I;+..I's :.I1~.>.»....I\. I... ’€. ‘~, MI. 1.

I...~\"<-M..I;..._;.>..

-“

...; ".

I.-

1“: \§».

*>‘

.II>

.I~

II.;......».I,I.I.~,:'.

.; *-

.‘. ..

9%.

,..*£‘>+.f;»,I"

..$r.~rI ulw M» . .V~»..*f’?--l"~?~I".'r

Ij§I;.;7,;\‘>§;§\..;__.-~>g~.Iq:

I E ..I

‘y .. * 4

'~<.

1§I* - *~/

!!»~\/C

‘»l:?'*“'.~.I‘_§‘; q".“@c ’ .>:...3T~** K5‘! .

.\‘

. ~&

—

MI I“ ~, .<I ..

'*'~I;\‘IjI1I*‘¥

‘I

.1‘

-,.~.-=iH2~'->.5»..

.~.

~*I

5.vIvI’%y.I\. !i‘>'?‘i~* .'I“".'-§“‘b¥"».4

.»

war .. U

‘-5 ‘I.

'-I

;;;:.§:IIi;;I; .. .~., ,

..I.,»-=~..,

*~'€I':>E1

~;.\.\-’7i».I.I-\...:<‘

’§.("I‘1F?§I?.-7"*f~;§?5>Z~*?‘~:‘;“".fK1\'=IN?;T;j,'}1;¥~’" I@~I..*,4:~- _ ~%I»~I~=-..!,/II. * II , ~,‘ '?~¢“~“* N» .,,H L .yw1II,*$ ~.;..S~i\§% .5 - I». (‘ :_.wI~,m,,_:H,5.H?.; , L. Iv ,V},.,‘,;.I1‘I. 1

M»

$1v?;?:.I@@.r@1>iI.%.Is¢wI;:£1

.\1gms.-..*;a%»;.~‘§.;.=$*I.I%.%$._;q.\w*i:;§§}:

“

*»r.I.II.I~

..:‘%¢*;$I..¢

I‘1*E:I:».:- *I..@:=vI:..

“ '1'.-11?? '

I)%3?*¥‘§3'.{.

\<¢

._..<;

’ _‘..:vU,.5..' *"\ 1'? ~:;ik\;L .I'~”;» e».-$1.51 ;I§~..;»~_=’.\';_Y‘*. ~':' L’ ‘ “..II”= ’1.;f»~*-5”‘; i P '..I '~ 0» ;;’I._.I1.I‘.‘1=i_ .; *_ »,.,__.,, $ .. .I‘~:~‘r“I'.‘v,~‘ _<w.._,...I .I. I"‘ ‘I *'1"i‘g?‘<i"I*§='?‘5} I. 4,. .. I,€*‘&:§§-,~_.=f?1.:II.;f§*:.;*§.~ .I _.;.§. ,L< ~;»I_~~II. ~'I>i.¥~“*<‘>.=» .r ..F%| ‘.. .I" ii‘;-"“.I-'1~*.I,5‘: =1». ~.-\..1, »- H K .~#_I~€“<I.»~»l:'I\I»:I.~. ‘~-x. 1~‘-'Ir.II. 1. .' I.

.1 .1 ‘5*‘.. '

'.»

‘L .. II»

MK;

"I-I»

X I. . VI‘ “’:‘.¥“'F‘~ 4 I\ ;»;¥.'.m~,'.‘*-“"~I fl....I.I:;..f...I “ ‘iv .. J... .. II_I<,.J1 .-;I. 3~._.v r ... .4 w I. II." ~._ .;.:_-I,>vI‘ :I=~~>.I I‘ '.

.I:I

3.».

,I I

‘

\,.

:3»

.II

1§It’;:‘:-.<§==*‘.%‘.I~'!I'§<I

I. I~....( ~I..I_-..I<TI, m:~.@Q\III *:..{“l?;,-~=....;-'1~:-1%‘

‘Q

.<..I

" %._IIWII.a.i.\y;%;; ,.‘ /1*.

~*.\.:‘.’I.I

Ia" _:,.

..\I.,.;A... ‘

' L.,;...I.,\.

—1.»"-

‘II. lI( *.?I¢>EI.I;~“>.1=%.:"Iv»' '

.“’.I;I.

25¢

.1».

H... ‘um In

153%»! .

».Ir..

<.$§(.I}J$§¥¢f=?¥;';‘#‘a.:‘{¢<yk§%3'i‘ ‘. -

~;:.§‘§§~;;,:;,,I¢~j.>-,=‘.,@..-i. .. A

I33 ‘.;$*.I‘1'»*;I';=.~.~-..;;};

t ‘W ‘if’“II

’V""4

IIIMl

;.<_Ij>.I_

:1 II .I..I»¢... x Iv

.‘..~‘I..~..

$1..

III. ..I-.~II= in 5'1 ..I. ~I'f‘£§‘1§3i‘§.;iT'-1§"?:.>1?‘i§r. '.,¥~.

.»;e.~.‘~;

';‘~>I\; 2-,»

$33“

.1.

'-’”

I3.’

._I.\._

*->»l.%».-I

. mg,

-_Iv.

:52. ,. ._,.~I2.,,1‘ _\¢ >,{ 'I....~.. ‘,.I.*%.I...1~;-.,.I.<_/..J-,,I.I V,._.~..,...~9¢I».III~¢I.,¥az..~~..Im,-I=e...:,1w_~ ... ..~:.II.

»I:~I'II..+1:

.. .§.I"~I ‘”-"4. ,. T.” M.“ M‘ W,» §_~,"§(‘&Iw:~

I’

J‘.1;-TTY.:l.'.j;;%-I.;;,'“@.'_J,¢L."’—§<‘_:»:

,_'>I>I~.-"I*s‘*:F—.:I'.?‘.=f‘

>:*II.i;\

*.??I‘1-:5I,.I=

‘FL

.‘I

‘*1

xii,

II»; "*=‘i~-..

.;v.

.I "I: ' I.;<.I-~.*=* ' I " ~-:-;~1.~.. M" w» I ‘F‘f<.'~_‘I?'3§.§§*\1§" ’,\‘:I=;.; 1‘ 1%»;:I,-z.+.;~.'=*; .f‘=,:§.\~I"*@TI "11 . .I/

’. ~.

-~.‘~ ' >.-».1.a

.:I,.: V.

4; w‘.1I..>: M--‘<. 1-. 5 s>:..I...I ,5(...I ,1 ‘

<_~

./~,I§.»:r I.{*£9:..I.;~.

§i:;I\r@

,..=»

<1.

. .~II~fw.-»~»'.<% Q ~>:.‘~@

xii’

Eif . ‘ 1_‘\ x

L,{I‘.‘-<’»=‘1=,I“II‘.;j.,T;~_

“

. III Iv»; ~

..¢‘=.»I~

g/§¢.?» .

I‘s".>‘.:"I>

‘.=_¢ >I.,

'K.,;;§§\?l,\’-V

,_~@,-<,,+’:'X.\._>h;/‘I

hIX§..

Iw@;I=II.".I i.‘f.¢"II’ “I I.\‘:,..»~;v.

I.@.:I."‘,>.*.~=.

.1"

»',§*.'a,fg.I>._*I..:I..

-;-.;II_I,..,X ml’

1»!-..>»,,v-.¢_.'<.;=

.,.

‘

;~::<aI,,Ie=;I1.}" I» =§;.§3‘:>.‘é I.»

my .1 ‘Y

I.\I . .". ~: I:.<c.-.I III‘... \, -.¢‘.,.¢.,‘;*.,:....’<._.,. .I "I xx f:<l§‘. \

I §w.'_ \

' & '\“.I

. ,,/Z..».:§;,... ‘¢ ,.. Y; ~I, I ">kif>’ ..I. .I \ \ ‘ . 4

"E .

.§~:?:II

-._IIIiI.._I-:I.>,».~I§;;::¢.§=;*J=;§i¢¥-xi -:1...

I..Iv

1,,

III; ‘*7

.v.‘.I~¢

>~=

,..I¢ :

.._;5g;2

II\;.t‘*I ....§».(

-2t;..~.I,;

.I.

I I 83 I;...=.,.~.».»;I.;;§.I., 25.‘:

:~.I..~=.--.~*.

V» »-I" {F ‘kw ...\1a::¢.I<., Cm $721.

I?§I‘I"‘ §‘§ ag-.

“K ~.¢-I.

.~ .~;.; §:>’§.¢ .,..».II.. '1‘ V. QYI‘

-I

. ??.I=~I..~&..II@.. "" ~.I;=I,-I~";-

1..

‘*

<=;

f*EgE%?$%Q”.£:I-...-r? Vi:

.~I.w,~

“M

gI1.>=I%@ Q.

*I‘

. ...;..v.;\. J .,, g A»;....$.....,,.,_ . . “V. W .II..~,.,...;§. ,..I);._.;.~ , ,,. v~.,__. ._,..~..¢,, ..,,_._,r....,,.,..~ .;._,;.§“_._. 5. 1,...»...‘ .1. .. Tr . "..»w ...—~ 3.. r,..~_.1~~*,.».!,\~.4..,.... .. " Y..'7-”'I~';‘:-.;I .v~.- £I‘>*=~.II-II .@wj.;..~.\ '1‘--.I~:%<~..'~*I‘I\-*"..‘§v>I »-'~*I.‘~Ir<<-t'I;"§;”?*°?_>‘..< kw _. *°;*-II_.<%,§‘I<\‘I.-3~*§*%wIii 4'1, I .> }'.v,;,;“ \ '1.;.»fx .I§g‘,...,.@=“g..III.§§%‘=1I..>;>:;@%.*.*.... v, = ...;u.;w-.._II ~,..* .¢ “ ,"Iv .>-2’... ....<.w'~;I. . .3:4. .4 %@&% -‘r . .. II 3%-i.,..>\.. ;_... 1. I‘ .sI, -~.A I.II “ Y‘. \' ,. I"I‘¢.w-;.;;-. ‘K ,1;z.r‘;§1 ax .:» tjv,-f;¢_~g-;.-,w_"‘§;v Th.j;q-.‘~I.iI;¢,‘);I§.'I*=,..;>;.,. ‘“$»._§,~:.V~.§_.. \._1{eI~ 5; .e.I;*,I',»,{»=.*I;_q 1.,-.>‘.*v ‘>II.~T..I.1‘K_'.I"§:§;;€;..~,€;/rI;?;~{@. -.§}~»>I‘;'

. .~r.,,

11» LI

‘\

.~I~”Tg>.I.I%I

.I'~

‘

w’:

§=.~,<..:.-.I»

‘ -we

181;‘.

..;~..*r@"1’

\I~

/I;é.§..>i.

%.>~.‘?.\.§,§f§~;_'f$<q

.I =‘ "?§"l1<* ..

...-.

3*; ~.-3 I ' ' 5%“ . ..1..;».I*..\.». ..\..,-.I....:;§.,>.;: _»»I»I.».-._I..,;..,I. . ~;\€¢ .. \ I. 1' ,.:¥ I5» ~-I. I‘ “In >I,Ij_I”If*II.=:F * ’ F5 :I';wIi.;\..I. . ',.»_..I ."~I¢:1'..n ;.- ':>: ‘I . ‘.I -1.». *1. I‘ ¢.n..‘nI‘I'>i¢>l’= »¢.>>‘I"~‘~Y*’#:l“.‘I*.I'II.I*“Ii~~‘”\*’?'§;;‘*"}i 3 ..~—~LI . ,. "w;;\; .r 11." ‘L 1". 1 .a:I‘»’<*~'**I'*' .cII<P‘.¢/..I:. ~.I..;>.'-.- I.I.I.~,...:.\I~\...>..I ‘R..‘?;‘in§$~éM€‘fie’?-'-?"’:zII1i.~€; _..,I r‘ >I'I ~.>>.I. I.1geI~;I;I.>'I’ I‘.3I;I";v:,g;I:@?‘§*%W51?~1zI ‘>*'.,>'*§.I..?*,{.I;.,-;;*1\;;,;4%: ~.;IE€‘./I *'<;*\“¢v\n v.. ~5r .. .r P‘ I. \;_ fp ‘Im..: It WM.‘. . ., ” .1» : _I~I;\\...§.,§‘;? 21 .,.%_ ,.,i.. . ~.... I \.q.z;.I.I,._v

:_..z.;w.~.\~I

/' .

I; .~,. »éL\§\

.I.r..‘4

‘:\:<.~V.¢.,%_ ..

\;?1'"

kw .

..I.

.~.....

."i”€‘I Iv

‘~'

‘€\;.,r§,.;;rr..§§.... '.I"I';<

,:.

we.

v,I~..

‘.

W ,.{*.\I.W;.<.,.~..II;7/,.I;

III~¢ .

.3.4.~;...».,¢_"‘.-§.,.I.. 1

1.}

‘‘

2* ¢..‘

‘ §\{T"?3‘»

,.....-~1.

1* ~~‘@~‘~5’ I I». I.I.\.,.II:=..u.I.;I*.1"..= ,av~,m.Ia ..>~,~.:

14¢. ::

I;.;1wII.;_ I.~f~,;.

.::;:R<

..»

R1} .‘I~~*-.9’ <.“/» J5?!

..... If.-<;...*9“;J2»

I. I.

5 I,-

P“-I. /9::-‘ 3., "é-IIJI I;»..’..

I ,1

'1»;

. .

‘

ii»

_,.;_;;=~.II.;*I.;=_g_¢.v~¢,_‘_.5

M3I,‘.»f»,:I

“.7. ./I.’ .I.- €(";“,\}";\‘r“»_\-»‘_-y, _.<I>.*_<y,\‘-_.§® .~,.I..;—.~.~_. ‘,~.§.1I_{. 2' . . \ .. . Ii{<%¢ . )I,~I" .*§‘;‘;. . W’. ,. §v~'~MiI .1" “I ,: , 1, , _w,<.I-‘M;.I_;.II;!='.;.. '~‘é'I;“: ‘.<;¥-.., I ;I,,L-;.;~=.<‘».I.-».,;,-.‘;.;; := . . ‘ .>.. ' 4' “ . '.I ’ r..&. .5?!“ 1?‘: ~71}/*éw.'~;i..I.»~I‘ ,I;?E.<;.,'§I-.?I;I';“ ’ II» III II‘ " IIi.,.., $1..“ _. wy-..I<I..~II .. /.II~I . . I ~I*¥- : “'5: II ._m‘.4g.»..M.#M'9W.< ,_.‘-.I:;»-'.“‘-' K’ ‘. ,I..“I. 1.i.h§).§.. j.WT.§;§...,,W¢§:i4;.H_. ;;..‘...* I v ".5 @§“="'~\;. d "~,'~;1I.lI{ I;-5-, \.*- ‘I-I‘. I,. 1: 1"fJ""'.f§1;_'L"f»§»’;”T*~> : .<.";';‘:I"'5." .'r~t 3%..‘ I~I.v~ ;=2.;,.~.?.._?;;.. :17 .;,_<Z.1~; .&~:5 K’-. ‘x. ; ;1"*I.I I. ..:;. 1‘ I31; i;-‘éI~*§§J.¢ .. 1" ., .I;_I;,_I~M\..-,.1..\, .;W>m;...._.-.L.~..~,@.;§1->,,>< .9» _~. 1*, . .I;..YIJ.,». . Iv ~.\ I. \ . ‘-3 1 ~~<I I. . .".»:’.‘~l3‘I_‘f‘.”:'§.>iT§‘,3I>T"~;I .',.-', < ~.1~;..-" -I,-.I‘1"r..fI»’;.; I+.;_.

I “‘;I‘>»"“’€°¢‘".é¢3»/{ r,1—‘~1~'w

~‘,~"..'“%-@¥<.2?z‘."~1=I§s>Y"I§~:*.¢.Y»a;.PI;I1:I;*§. “iv ‘% Q\ *~=“?wl,.. I311 .I;\¢...;,r1-,.II;¢=.;..m 3;-I»"\.I.-I: ‘Ir ‘L? ~»;=‘:II.I-.:;.II.'. —I.\,§;r.-\\;‘€“>..?:~3$ =¢;+.'»I=1I-I

._A<IIH

.._.

*»“@<T< .§¢¢~»§*a‘~I..' .1

-1*

\.. , ~\_;/.lI%.j~$;v,;‘I(.Y.

_.,,._..._,_.,.,._...._...,.,

,v‘~,<~1~

1I-»*.»v-‘“*»..¥_‘?*»#~,>I II{ w w‘ . »"4{v3 ‘.I':~.Q*

V».

‘I

>,.

..;.;.;,§;?»,1vv.:»;

I141‘-3»,

a“

I.vI».~I‘ '*I‘*~' .:~§~~"~‘w; ‘r.'.-.~*..';{-‘¢.<' ..<.-I ‘:...I‘ II¢'*-“.~I.-Iv ;~"$.~ ~..I.~.-I:.I'—I;='.‘.“~I‘~‘ WI.-'».':’.’.~.I.‘§I ~A‘.. ~ I». w 3*.

2‘ ~.~A"-

Ia?

I mII\..4’=.Ir,%.x .I,@vv:,»\.»1

,¢...v"¢1I:IT.~"*?\\~:. *,':*.I..Ng.».I-II-rr.;..~¢r;I;\»I.:-.

;.>

~;.;1;_:;’:‘,_f‘

»..I

=..;-’I.I..*A '

.~‘

.=zIt.z.

;»§;{.*;.I;EI::»*I.-{1v*.I§<,~</I*.,-J~I§I,1*.

5'»

>5.

~=3I.I

.~.-

‘:3;

—

'.”~I.I~..3.

.;. fl

;m.I_~;» .. -\.q,~;\.¢..\T»\\\;>>¢,w_-'<'*.;..

. -3,4. #§;;~,‘1 1;‘/K“ “‘ ' *1?‘ .’<,‘;\.I-4.»-jaw}. ‘z;.=.;..-1...-.}~‘I.;,-I, ». . . .>‘ w

:;<I;I.}II,;,. ;._;‘_.;.:.-;;..

‘It-».‘§:.. I-F -‘.=vI'.%<‘I'.=-;.:“.\.II..~=r - ,I.<I

I.=2

I: ,:_:3

t<._»:

$2’; 3,,

,)a

.; I'M. ;II.;,f,.,-I .

.:I’i.§*..I'1"'3\.

;»

=I,~'—'I*

ma» =~.‘..¢.:I\. .~fII..;.»I ;""1=‘.<>=‘~“ :..~.I

II1~

=-.3-~

II I~¥§@I~ ,z;»;¥§;.5. .~II

,~I..

I ..‘-.l.@..IFlf.w§$i ' If,_'»’.§ QM "‘§*;”‘i‘-

.:I,II..aI~....*I~.'.~..I5’."-§~?.‘

' ..~.I3“%.,

_»Y

=I;,5'.;~1.g_=.= II

~..»/»

-M

..—._7,.—..: -.

W;-,.~'a?*°§'§II-~;f

»_ ‘

:‘-%;i+»~I%I;.;:.I&1»>@>.-W:%=@.I~;§:%;.a~>.:

Q», i

;'»*§\*i.I;I

ii;

»;.,,I_;:-‘I TI

".*.I~.1i>*.'

»Ie.~~'~-= .~,. P W

‘J

-2:1-* .... ,..~

* > I »?/,:Iz;:,.'I.It'<‘ -Q4 “J . “.1 ‘ ' ‘,3 I. ' r‘&!I..I~.¥zI§I% .IL'I>*g'q%¢g3I‘:¢I~1£.2'!‘I: \'{Y»_"'Y3%?‘§I3])_3'£I;».132$?”/$»"£§¢§-~95v<%?3¢£>".$903!. Ir.» L Kw»? -u I»? >‘;:*I.I>I‘I*;‘§ -’;:.~.-1-"w'*~.1‘. <1’ .=-"4‘~~I.-I12? *:.”‘»’ :<"I*‘§z.',‘-':.-.»;§( '? . -. II.;.‘» ~».I..; A..I,.,-'I4..~ :<»<.:.I...v:>~ 11. *~< I .-.I.>iI.*.I:I.‘».I;»1I.I§“<~:~I>@'.;:;ei1.».»:i-'3§.&§=€§»-".."e..~-. I» ..,I_.,.I,.@._....._.I,.<.. \.....,,. I-,I I. I: I .. .,,1 . . .. .~.;*. ..*".".I.*I,I->>.;\‘ “_=_I,I-I‘.;>...I=~:."==.;"_ w:_p._-I,-;;.§+.;§I...~»¢.1..:>.:.@,..~1;I . Ff Q . I em" ‘.. . .\.~‘..> <..i%.~ ’\‘I'§{F52l;f"'-{;_‘»IR‘“\;'.‘;énrgfv4.=1_?‘g\¥ _. >.»..;i_KT,f W. ? v 2:1 T...J MI‘? +01. I I i ..4» I .I I‘ ._ ._. .,.....».. . .... .~II~......@.I. ..n-,. .. ,<#IZI.§f~. . 1. / .. ...%. jg, AC», ~. ....,,,_§._...»., ..~ =.__.- r v.<_. mg, A .4_. .~~»\»_-“‘;‘} ~.~_.'s_, 5.. .... ... . H».91. /f ,.,,\. .~;~~ ...e.I.;.+....,.. .. .. Mnk (4.... 3 ..I .._._.Ig_.. ..,.,,.;.I@.., I. .~ I...-.1......$...._. ,\.-.g:~I&\’g&~

... .3.

~?~

1'-».

‘

L/'r.'~‘._§. 0

~T7."~

.4. .-CI I.§

'11;

I\ ..r .I

~.I~II;.I.!‘f;;:II?.;'Ii.;l:.w ‘;‘<'f;$.§.lI~I.'.I1~J}-:~*:'

‘I

’I‘.7~.I“m

AI=.Iq~;

1w ,.$.~ *' .

_\I%}.

;'.‘.,{...I.' 3.i~';:'I¢.‘5“ .-

I»...,,_..,

K7?"

l»’;i§f%§;I’I.§€II‘* :~";;; 'i**I.§:lf‘T<i,»t:

~IW_*;%,,i-.. '-

..=

135-

1%.

.91 .

féllé.

..;'.¢-I..I‘>i; I-.v_..,;

' .

.<‘I~».»;I

'>_

'1 .1: .I‘,Y:-_";F. ‘I}z;‘I'\;>" gag». .\

.<I~\_.~i:.‘

”~bi’4Jg§‘:"

I\~ _.M

,['.—€1'.':

<2:,7;;=,-Z

., \

.‘\~;,?l;.

III.‘ I ',I.',,..

,;..:~I.I.».'.1I-I.I.'I-...,

WI".

w;.;1I~

.g.;:I;

.~*~@.»m

I41".

mt“

\.I.I~I.-'I»~xI'.I.».I...._;I. .=~~.¢~aI.~.'~.

I»

’

‘\

'-;

";~/*9‘ “M32:

I‘~I'I.

' .,I~.\. 1'.t .

I.. M,‘ ‘\..,..,,.,.,,_ .~/1 .»-/_..-1..

='»’~.-,.>

X’ I. II‘

3.;.

;'=’i?i.Ix. V

-I“»I-

"""

I‘I..:‘». A. I I. ;Iv;;*1 <§I .

~.II.E= .

l I.‘

.,.

\.,¢.<‘ri~.i’»i..~» .‘.,€‘.“,J:=..~I.Iz§..<I,

W,‘ _a..-,.;_.I.;;-

.x¢V~‘,?’;_».)rl..,vi.y§5=

Ml Q? .‘.=‘'I"_..~;.1I..I,~;_,“.~.*,.I, ~'I' .1’-“In-.~

L)-,e~.

;§,\_-'I :5 . ..

;)_

;_-I,~j;;.j

*3 _IiI..;”,;;A,> :5‘

' :I=.III‘ ' ‘-

\.»‘f!~.

£\,p‘._"-"?‘iJ' l_~;,;,.,_I;';,-£:"'»,I.;:~,L

.:I‘‘>~.."1“” ','.!({\\w.' $5“ .‘5‘;'

1'-CI"

‘

:.=‘~

;

,‘"‘A;g*“““‘“9'Y‘*>‘?'4.at$i§“l{

-- I

;\,

\1~.,\',§.

\§

.. )I%i;!;\,IL~\ I;.:-Ij

.,s@>>I*

l. ‘..=v.},:.;T- ;:‘.\‘{‘._§_

.?a\

=-I.\.’~

\?:

I’

."?4@>

*~»_~~,.;:I~~;./,.~.I.

»~.~._‘_

7.5.4,./§;§;V..,._

,I*

.3§*.j‘.

I ~t

;1i‘~;é‘>.J.‘*?';»§.E;¢.

.’.:v~*1

"KM!

\~~.‘.'.»,

I1I

;:‘;.‘/

LI)?

V‘~' . ..

‘I

»‘;"_.

?'§::..\%;.-;I','.

_,,5*‘I*§ \ .

Xiylri .:_.-

4 ~.:;;J<.‘.;?I»\ .I.. ..

I. =».z<} _.

-..

.;_

Q3...

-“y, & : ~;..;.

,I.,... .%‘I..-..1.vI

I.‘ R?!‘cH

.:+~/,;~

'"“"‘

I '“ “MN” " “K :'.<*I ‘I’ I.

.;'~.;I*‘..

.I‘¥@1.I".II.I$I-.I.

..~'<

;;I1~,;.eiI~I.‘;;,j;-‘ .

;I.§»,5

:“r>J>'—-.;'.,,,=>..;».~_ “ @-

5*‘: 1"

. , ,.

“F. vi" ...I,f

I.:.:»

II:

,§‘~§,I~:;.i._i,-..~

:..II.

#~‘~’~*I'-*0

5»

Iv.

.~=F,g»

":~.»*.~‘.

<.%=%"3

;

-*.;*#,*.;‘.1<‘I;,~..»’;I¢§t2f~

-\*»

1~.I....*I1!

,;\

1q%k*‘{~7-‘.

.1:

I§;§li5'&?q<.w‘=‘?;¢¢:rr:'J57‘f§a"i‘~‘ ' -L. >: "x

‘Ii.

.../1: ...I=:e.-I'..~

._,..:‘;~’.I. 3,,M_...A:.x . r7\¢;;,\\>z§§ F‘! ..I . 7-4;

<5;

I...

‘I

Ia.

,3: -.,I ~.5I

~»’-it - .. .

“r.

»I"~

~<F;'_§

1..

‘ . ’ ‘I fl»

**"°’;‘ §I.@%>.Im %> '.-“Ii >“

~.~

II=1~. I

/ mm."

§\..I~...¢*“I*1 ,*.I€>I. “<~’ .t* ;:~1-1i:.\#-..I\v;I.};;I“"I‘;I1~ WI,II.<‘.~f':J_RZ%;I~: .I,> ~ ‘..”\\~<*~... 1:.f:.».~._J. *”'I;-‘-;i~_'.*;.~ W“. \

".."

;_:w;.I;~:‘Ik~\.,.__"j.§‘_L‘;'3_~_§:j;_,.5

*.I

».

..‘-~..'; wk gin/@<‘ 5;» fa gw ;~‘j;\~;.':§$;fI1.f?z.,"%,¥§:%I@’; ."2».‘§i\I~~=:f~.';;);,j1 Ira@.;..»,~I.. ;:<.;T':?§i“':-’II~‘

I'—"ivI'~;»‘ ‘ ' ‘y

"My

:I~Z

'I$%’-5*i\‘i..':\“i'..§*‘>“"1.*~.31. :5 5,; ~ ;Ir.».§;>;;.I..,I..I -. ;»I. I~~Im~;I

X.-.~If.‘. r..

;

,m;... ..

..1\

!.‘ .;.§I§_ _._*. 9 IA. e_,z»@......., 7 .‘;»»;~»I.:.,. ‘§.. =.,I.._~.-*.._x..(I..‘.I. . I .._.;,I.I;I...=,._» I;,>.<»;_.\>:.\.II»‘=,gwazmg

};.I*,<?<;~~~' $.11

*‘"I/ ‘\ “

t~;;I§;.>,,<Eg;.~ -;..~x.IP<§:I 23. ..“.¢\»¢I:Il'.a{;~‘M1-'%;;.al<-‘E-v';?;&{§]Iiv;;;~XI

fz'=1..:.Ej@;§i‘5w;%§ ..‘* Iv. hT.L_;~..I_.

.,._¢”<I~ ,,..1 .-.I.»_-. .I'.I,.,-" ,*..‘"II~.’..,“»<i\-..~~.$ ,,...I.~.-.»J» -*..~.. .I~'-£"@I

,.. i

»..-I »..>¢,-.,..-K,.~.I».g;.’ N» -,I.».-._\s>,._I~.;»;..,m;=§»>>‘I.1I.=.;-..

.~4_

. .I;i».~.-

..§.:§_,;%..a".. ,...,.=

“

';:

I» I"

I..'§~~I.

‘Iii-_->.,

.§.’,’.€*.<;<;.,§5’Z§'.\I‘iwigv<;~;.J$I;;,§’Y1;1E~£i5:§€\

*;'I?§Y.‘1~.Y-;}1<<"_<.*

.>»

:1»;

‘"2

x;;.2».=:Im..\>...=,.I‘§r~:I.~:;> ..Iw». 1?

.@.,I.,;I;;

-V

. I

I»

M W‘..,;:3 ,.: -I,..,.. I =1» I *

¢-;:§~»

“‘

*1» H

1-*3

N‘

.‘-I

'l. if

“T‘~?‘=“‘>5 , .

I ~II*».<a..I~ i.L§1 1.: .. i,*‘,‘”I~g~3<_,fb..¢;~¢=:~I*“.&‘>:;'I

I,‘I§ ;.‘L

<I..».... .. 1.

II.

’

L-A

‘

» f3;

":.*§;"“_.r‘1“.i°'~'I=T$€.r*v$%»<§é.:z;n*:*~'3.-1.:>IIIxw‘:.%-li1\@?

‘-,(.;\‘.'/:E\'_Yk,‘;',,M'T.’_

‘,‘..,_:II

" ‘ -.;;1;._. “ ii» .W;

es,

.....~,\...¢.\§w.<.I..

""§.’:?§.~tY€(“€3;

I;-‘_j""

».--5,1

,:1Y*.¢;:-¢>:.L'5:I.:\ -I ‘I

4.15

‘Ia-»\*-.~':::‘5" "~i"1 if/*3";

PI‘

2.; ‘I 7'~><‘§~*

“I*

.-I

_~.

» aI‘1' W; ‘III I” ..¢-aw >11 ;.,;*II. . ».;,:=<;.”.-.‘ Ix»‘I><..lIi$§:f.;..~§<m~"vwi;I1'3<I?";<M‘\I=.}* ‘*I.:I".I.<£

5);,

'* ~* * .. ». » W-..I—.I.r .» = .. .,_I,=M I M. I,_ » . ‘..‘r‘~*.,=~._'.‘.I§I**Iia?.“WI-“‘I#t:=»§“@~".q.;,‘_ ..1_"’§.‘i;-'.'-‘.~<$; I.'..~II~ ' ..I,#m \ "'\v_@v»k&. -II""5'§;~'».».r'¢§¢j~,,1I.(z<I'.WI» .1‘__... '"1‘f&i-.'~‘f’ “"I"~;‘I.‘."."~;‘:I% .' II. ‘I? .11.: II.;%.r . <» "".'...-.;..&"” 1.1;-f.A'Z‘»‘§/"I)::L;.’E,’3“ >:Z':QI>"“"»é‘§€€r$’1‘.4* W = ‘ "‘Ivk‘.**.*"‘§~ 11lg‘? 7" L*-.34“‘V *" *»“5:I*~" w’I ‘ ~../3, J ‘K. .<-:I§>;<*§\.I ~ qg vrI.» .. . "* ‘. @éa.II*.II1..-I*‘II<..~? ‘T .372‘ ‘ e.I;' ~; ..-:.I“§*..~ -I III:.:..III ¢- ~. .I;i).*-.I~~;:I.I..’I.I 1:". II_-r’=.:Is‘-Ir-.I_..=. “E‘\ “‘4~k"“ -~’A.'TI.I‘*“‘%“I':' PI ~»..:“I=-W-:~§ Y ,> . ~~.. r?§"f=.$‘ ‘.I.~‘. _I‘3I...‘.I_*;.¢,%I,",§.,.1--\ ,.I.-4-2.. ‘|?-; -I;,;’.I\~I .3‘ . . ‘<I':#.*II:.I:.*I"‘:_I..‘*-:.»Ims» , . .. , . . .- ...’,IIh...\I, . , 4.;I-‘Q .. , . IE‘-7, :f’I/;LI._~§:)f.¢. . I I .~.»»’:~& I“. _. . ,-I .

<2‘

.1»-I~*..!.rI~ ‘ I‘I *" ,.

" ,.

‘I “ “~11

“Ha? r.,~§/2

3?.I.#..‘.=~ ~*'

._-

‘.

.~;§\%.~*

II-~~~

$‘:';"\1’;‘®~.*’~¢‘I

I-..=I3~

_-’.;'.:I.1_1I.‘{',g‘.§..:._.~§if£;.b-~.@.._i:~~,, -w

.=,»;..“._~>.'.~.‘i.s,§. _.¢. ,.. _I.,.I4 7. ;.,;. .\ 7.». ~ ~

I... gar

“

)

~‘~W'

."-.~I.~"'=‘+>.-;'-I=v.:I~I.»- ¢.@~»=.;I:~‘ My; ni,/I_‘§\J.»,M'»~.4(~..~H, . _. x 5: . *‘I ‘.;~.-.=~~.;;,;..~‘1;§;{:‘.;;I..:.;=.I-KI. ‘*5’ &

"§>*"i’I.I“»?<‘...3",¢.i~*‘¥.}:‘I- ;';»;I'<.**r1.I.I.;;IL:.;I1‘r ~II . L- 4.. w. 1.1.‘. 9%? ~,. EM. in... :1»~.> -*~:»*~>.~I1.“?§.II-. Iva

Jfa

”~

~-I.=@:*-*I.1II‘I*

3» 4

I. ‘A<'?"l.fl‘_

;r~'\x*_~t-If<*.»<>.

.If.II-,.IxI.I‘;.II

‘“‘

I2 '»

;:.“§‘1.I ..:*...aII.&* 1:5» "s “‘.§§\< 45¢.

Ll :1

.*i;*.

I.._;.‘.<I<-.,=,I,I'~<I;

\~<1

II‘

...~,I1I I‘ g .~".;-.<...-I.-'...\ M‘. ..I.<,-~,I “"if»"3;¢'=C?;‘"§:!?1.I§:I*’§‘g=:1“_K.biggie

.m..\@.~..

:I.9

“PH. J .

4I>hr'"I#;I"§;I£.*.

. <.>~I .. . KT‘! . I . H’ ‘ 1.; “1"§'L""\.}< D. ‘I; : ‘ 59‘; 3 %~.,Ir,I.>.;;...I._;I'I .I~;@I.. I..Ir

.Irsg

.;.;~~-'_=§»..

.. I\ @>~..I-».. .II.;.-2); ‘;:.;vv»,/;':*-‘I’?/=\j

.~;~:

*I’.'=‘*~II.

,\.-. 4~

'.¢\

.“

‘

“|,',;§‘

:~ , II,

5»I";I

I.»

‘I;;.;=~*@ 5;‘ _.; K5

;IV

ix vi _. -<.~‘,;\:;¥~?;.~‘

we.-:.u -‘5»..:»v .

;;:&1,I=1w,‘,‘““¥(T-*1A#'~.¥-'¥.\ »

I*7:*:I’<“I=;';;.I@»I§**.1=::1€*-"~¢mt'I~>a1@??*:@?‘~

a.‘~./, "

..~';;>'.§~

IA "

V¢;g;Xj"§t_¢.:v.I/:Yf%g%»§i,“;§’F}.~,;;€ I2.-,

‘~l

“gs I.

-‘J .-. F, I I, .'¢.I, ~I .~I- I .1; :..I....-:1. I“...-.-1 .0 I»_4.11l.»<;.~_>g,.;.;~.‘\"1’*‘.=..~.r3€_;§Zmt;»<;5‘{I§,. ‘-:-;éQ‘*P.1;»;g1u;,§‘/~~.<1Q,;;x;;§.$*¢‘_\¢1:? e->*I; Mu ‘-4.1. .T~I11.5.-»~}.“1.\.¥i4.I?"< ;='LI~»-' I 1» - I». ..I.I'.‘»:‘Z‘;. _ 1.‘ -_ .. :~.... r 1, ‘; ‘I-VI‘

.I.,

@v.<_~@»"

.I.II

-1

=~I*‘u='*-II.

~.":<>*:‘~‘

wv.-..

,.&IE¢§.»,-. 5*? .. .‘§~‘IY.z%£K*>.“‘* § wa 4],. .;1;. ‘§*€f*~III~~I,"“‘J ‘W’~g:..-* .. '.»Ir;w¢f>I.I. . . =.I.£f.II; I‘. M 5+". I‘.:.“.~.._»~ 1!»; ~f~~,.<.. .5 ,I._...W_...._,;.¢...v ~:i~’.§’-M =...Ie'III..».~..==..‘I ’T’\.>-¢.*- ..I: »r<%i§); -1..‘.;. I "Y . 1‘“'I.'—~.=. “"6 lg-"/~"' . I W \I~ a £9 ~~.I.; " myf‘ 21,»: " A I wk Y L.’ I. .,\-.“ 5“.

'>,:I.;..II\.=‘>::I.~\ “~._(Hx..;v..‘.iF

»“I

er... .I r.,..,;.-:,-.I:I.@‘*;~.»Y

I»;

. I

‘>".!‘§"n‘* ./J: A“...

.. .. ..\ :g.. ,‘ . . ,.‘ ';%'-If:==»“;>I;I¢-;§z;m:¢;¢?.-. ‘* IQ "'!%i~.,I <'*~w... , -‘II£\‘:~.:‘I.w-I‘-". N... Iiys.» ,. ‘jam, ';_ w.M J‘g,I..U_€. 1+», .4...‘ . ;;..,»...U5 II/~I'>;.<I@If:“ .,;?.,.T?§\. W‘ ‘W I7I'§F§»x M7 .‘--;;..~‘ ';. W '-r‘.‘.I?p<fz: IA '!~'*.’:¢"I'.¢vI=>x‘>>\IE$.'_ -:I}*~_ »'“'-~=.I;¢%+.~§3*:"I:,'=:-*-»I*’.—'Z" .

.I.I. I

Et tankekors Vi er nu kommet frem til 1977, og er blitt 7 r gamle. Skal vi fortsatt leve m vi nu begynne se fremover i tiden. Rivningsplanen er nu stoppet, kommunen har begynt 5 sette i stand en god del hus. Det begynner igjen 5 bli pent i dalen. Men det som nu mangler er dyreliv. Forholdene mi legges bedre til rette, slik at g5.rdsbrukene kan f mulighet til 5 drive ogs med husdyr. Vi har her en mulighet til 5 bringe Oslo-skolene inn i bildet. Hvorfor ikke bringe skolebam opp til Maridalen slik at de kan f se grdsbruk med dyreliv? I dag er det jo vanlig med en arbeidsdag i industrien. Hvorfor ikke en arbeidsdag pi bondegéirden? Dette er en fin anledning til at barn kan fii stifte nzermere bekjentskap med grdsbruk og dyr. Maridalen ligger jo selv i byen s transport skulle ikke by péi noen problemer. Til en avveksling kan de ogsé bruke sykkel, da fiir de jo se s mye mer av dalen. For hele familien har vi allerede et tiltak som fungerer bra, Maridalspillet. Dette spill er ogsii med til 5 gjgzsre dalen kjent. Har en fgzirst 51

vazit p ett spill et r, s viser erfaringen at en alltid kommer igjen. For det er knapt noen hovedstad i Europa som kan by p slike omgivelser som de en finner ved Kirkeruinene i Maridalen. Men det kulturlandskap vi har i'Maridalen, m vi ta vare p. Den dag nzermer seg raskt da Maridalsvannet nedlegges som hoveddrikkevannskilde for Oslo. Hvordan blir dalen utformet etter dette? Da kommer presset péi dalen for alvor, for Oslo trenger tomter i umiddelbar naerhet av sentrum. Skal det bygges turisthotell i dalen anlegges smbthavner — store idrettsanleg g iundt vannet — Opplandsvei — skitrekk i dalsidene — boligbygging? Vi spgzirger kun, vrt kall . . . Dette kan bli en skrenimende fremtid, om vi lar det bare skure og g. 1

Vi bar derfor begynne 51 se nzennere pii vr fonnlsparagraf igjen med hensyn til nye arbeidsoppgaver. Da stir veming av dalen som en sentral 0g stridbar oppgave. Kan vi f veme dalen p en slik mte at man kan bide f drive géirdsbruk med de utvidelser som er ngzsdvendig av driftshensyn 0g samtidig ta imot rekreasjonshungrige byborgere, da har vi lykkes i 5 bevare dalen for all fremtid. Vrt rsskrift inneholder artikler fra gammel 0g ny tid som er blitt samlet de par siste r. Har du en historie eller en beretning fra dalen, fra ny eller gammel tid — ta pennen fatt og skriv til oss! Du har sikkert en mening om hva som b¢r eller kan gjgzsres i eller med dalen. La oss samles og sette tingene under debatt. For det er kun med aktive medlemmer at Maridalens Venner fortsatt blir en sterk Venneforening. Med vennlig hilsen

Olaf Gulbrandsen formann i Maridalens Venner

+§;€§;5?

;\_-.L _§_;

1»

.1 1‘!

Y“

%:§§-g,e¥*;:§@

~' »»*" =~'""-s

~:$‘ M _\

‘*

@ _

, 1

* ‘ .

v»

e»

.=.‘

~;F”,

$1»?

’

M '

’

\>;_»

55‘

-»

= ‘

.§

@_-;:~.,;».»~::* ,,,;_s;,~

”>~,~~;;e»‘,4*

~»

‘W’

-¢

~@“=;~***'“W1

’

%~~‘~1“t\ iv

»*

’

p. »

;

.§

N»

i .

-».\

*_13<»‘; ~\

~‘3_ <»»v<!“:1/~.,

Tegning av K irkeruinen fra I898 av Kristian H. Holtvedl. 2

Maridalspillet Det initiativ som ble tatt i 1974 med 5 gi et kulturtilbud til Oslo-omradet fra Maridalen — Kirkeruinen, er blitt fqzirt videre. P5 mange mater bar den fizirste sesong preg 0g saerdrag av vazre en grunnleggende sesong, hvor man ville vise at det gikk an 51 skape et kulturtilbud sprunget ut fra en £31

snever kulturhistorisk grunn 0g som skulle ha dimensjon og ukt nok over seg til skulle trekke publikum fra hele Oslo-omriidet. Fire na vel avviklede sesonger har for det f¢rste vist at et kulturtilbud med et slikt innhold har publikums appell, og dernest at vre kommunale og statlige myndigheter er villige til 5 satse ¢konomisk pé tiltaket. For la det vazre sagt: Uten solid stgzitte fra isazr Oslo Kommune og Norsk Kulturrd, s hadde de n gjennomfgzirte sesonger ikke vaart noen realitet. 2'1

MARIDALSPILLET 1975. Maridalspillet av Carl Fredrik Engelstad ble oppfgzsrt i alt 16 forestillinger og oppsetningen var stort sett den samme som ved urpremieren. Stykket

ble regissen av Bjeim Jenseg, og det solide statistiske innslag kom fra Sgzirbrten og Maridalen, mens koret var sammensatte enheter fra St. Laurentius-koret fra Lgarenskog og Tonsenhagen Ten Sing Group. K0rinstruktgzir var Kjell Walter Christensen. A

‘

Vil noen ta silt kors opp? 3

Maridalens Venner vil benytte anledningen til a takke Carl Fredrik Engelstad for at han patok seg forfatterskapet av Maridalspillet. Uten en personlig interesse for dalen 0g for det arbeid Maridalens Venner nedlegger, hadde dette kulturtilbud til hovedstadens publikum ikke sett dagens lys. Vi er ham stor takk skyldig! Nevnes b¢r ogsa i denne forbindelse at Carl Fredrik Engelstad har gitt Maridalens Venner enerett til a 0ppf¢re spillet i dalen. Vi takker Engelstad for hans storsinn og for hans interesse for dalen!

MARIDALSPILLET

1976

Med K irkesang 0g dans pa Vang. Fra velkomsthilsenen i programmet til publikum sakser vi: <<I to ar pa rad har vi fremfqznt Carl Fredrik Engelstads drama fra Middelalderen — et drama hvor undertrykkelse, sosial frigjaiiing, nqzid 0g dnd frem til svaitedauens herjinger, var de sentrale temaer. I ar, 1976, vil spillet bli viet mgzste med Europa, slik vi tror bygdefolket kunne ha opplevd det gjennom den sakrale kirkemusikk og — sang og dans. Nar det gjelder den andre verdslige del av programmet, er det heller tvilsomt om de hgzivisk europeiske stildanser fra datiden noen gang har va-zrt danset pa vangen utenfor, men indirekte opplevde vare forfedre dette m¢te med Europa. I en senmiddelalder ble iallfall noen av dem danset ved hnve ogsa hos oss, 0g de pavirket senere vare folkedanser. Vart sommerspill i ar faller slik i to deler og utspilles pa to scener, som vekselvis er i bruk: Sangeme synger sine sakrale sanger inne blant kirkeruinene, og sine verdslige sanger pa podiet ute pa kirkebakken, der sitter ogsa musikerne med sine instrumenter og danserne trar sine trinn — 0g derfra binder konferensieren det hele sammen 0g gir tilhgzireme stikkord for programmet. Alt sammen i drakter fra hine tider». Ledelsen av det musikale innslaget ble ledet av Kjell Christensen, Kari Wang hadde instruert dansene, mens Mentz Schulerud bandt det hele sammen. Tre dansende par med drakter fra middelalder og renessanse sto for den bevegelsesmessige delen av spillet. Med de erfaringer man hadde vunnet med de to foregaende ars forestillinger, ble forestillingene i 1976 gjennomfnit bare i etteraret. Det ble gjennomfgznt 10 forestillinger, fra begynnelsen av august og til omkring den 25. Vaergudene hadde velsignet var aktivitet, og forestillingene trakk fulle hus. Scenen var blitt kraftig bygget om. — Det har lykkes oss a komme fram til en plassering og utforming som gj¢r at scenen, skuespilleme og 4

F ra

<<Pc‘i

cirets forestilling.

Eventyrvandring med Asbjg/irnsen og Moe», Maridalspillet ’77

Kirkeruinen glir sammen i et harmonisk hele. Den scenen vi na har kommet fram til regner vi med 5 skulle beholde noen ar.

MARIDALSPILLET 1977 Pd eventyrvandring i Maridalen med Asbj¢rnsen 0g Moe. S5 er det altsa gatt tradisjon i det! For fjerde at pa rad har vi ogsa i fir stilt opp ved Kirkeruinen — ikke med program fra middelalder og svartedauen, om sorg og nqzid, hap og tro, ei heller med dans 0g spill pa kirkebakken fra renessanse og middelalder — hvor vi forsgzikte 51 mane frem et bilde av hvordan menneskene kunne ha levd i denne dal. Med arets spill Pa Eventyrvandring i Maridalen — presenterte vi pa den ene side personer som har levd og vandret 0g er blitt inspirert av det stille 0g forlokkende ved dalen 0g av norsk natur — 0g pa den amien side av personer eller rettere sagt eventyrskikkelser som har bodd og bor allesteds og i alles hjerter — eventyrskikkelsene i vare huldre- 0g folkeeventyr som er blitt allemannseie. For i arets forestilling vandret vi sammen med Asbjprnsen og Moe — med skreppe og fiskestang — pa samling av eventyr og fisk i skreppene. Ogsa i r var Mentz Schulerud med, idet han hadde laget manuskript til forestillingen. Instruktgztr var Guri Ludt og i rollene som Asbjgzimsen og Moe finner vi selvfgzilgelig de nalevende eventyrskikkelsene i norske folkeeventyr, Bjame Bqzi og Jens Bolling. Mentz Schulerud som altsa som sagt hadde laget manuskript, hadde pa en elegant mate bundet en rekke av vre mest folkekjazre eventyr sammen. Til forskjell fra de tidligere forestillinger som har vwrt f¢1t opp ved kirkebakken, ma forestilli-ngeni r karakteriseres som en ren familief0restilling og innslaget av bam, var vell sa stort som av voksne. De gzinsket alle sammen 5 stifte nzennere bekjentskap med eventyr som <<Prinsessen som ingen kunne mlbinde», <<Sjuende far i huset», <<Guldbrand i Lia», <<G0ddag mann ¢l<seskaft», <<H5rsla som aldri ville hjem ga» og <<Veslefrikk med fela». Innslaget av de lokale krefter var ogsa stort denne gang i 0g med at omlag halvparten av de som deltok i gjennomfqiringen av forestillingene pa scenen kom fra Sprbraten og Maridalen. Fire rs arbeid har vist at det ligger betydelig frivillig, idealistisk arbeidsinnsats bak disse framfgzsringer, framf¢ringer som tazrer sterkt pa vare krefter. Et betydelig administrasj0ns- og organisasjonsapparat skal stables pa bena i lqzipet av noen hektiske forestillingsuker. Det som

imidlertid for oss alle er en drivende motivasjon er identifikasjon med det beste i den kulturarv som kan formidles videre av det folk kan ta med seg nar de besgziker dalen. Med kulturlandskapet i Maridalen befinner vi oss midt inne i selve problemet — at ikke omrdet betyr det samme for alle mennesker. Noen skjgzinner verdien av dalen, mens andre vil eksekvere dalens skjebne med radikale inngrep i milj¢et. Billedkunst og diktning har gjort dalen kjent over hele landet. Det er mange som med Asbjyirnsen har f¢1t at <<naar verden gaar mig imod . .» — at en har funnet seg vel ved 51 ta en friluftsvandring. Med det presset som eksisterer mot ubebygd mark i hovedstaden, mener vi at eksekveringstruselen er meget realistisk for Maridalen niir Maridalsvannet blir frigjort som drikkevannskilde. De kommende generasjoner har ogsa krav pa 5 fa dele den kultur- og naturopplevelse vi opplever i dalen. Kulturlandskapet i Maridalen slik vi sammen opplever det ved Kirkeruinen under forestillingene, ma fa lov til 5 bestii uforandret i de kommende generasjoner. Mange har vmrt med pa 5 fa forestillingene fram. Det er mange som skal ha takk. Vi skal ikke nevne noen her. Takk skal dere ha alle saimnen, likesom alle vre kommunale og statlige myndigheter som vi har vaert i kontakt med og som har vmrt oss til stor hjelp. Maridalspillet har kommet for 5 bli! .

Med hilsen Olav Aames leder av Maridalspillet ’77

<<Med

Kirkesang 0g dans pd Vang», fra Maridalspillet ’76. 7

Ved veis ende for en f0m1§1lsparagraf‘? Maridalens Venner startet opp som en protest, som besto i 5 ta vare pa eksisterende bebyggelse i dalen. Foreningens formal hadde sagt ldart fra om 5 bevare Maridalens navaerende bebyggelse 0g miljgzi. Med dette skulle foreningen sla ring om dalens saeregne karakter og forhindre riving av den bebyggelse som var pa gardene. Ser en seg rundt i dalen, har en klaft dette. Vi er kanskje kommet frem til en ny tid. Det er apnet andre muligheter, og sa har det langt pa vei skjedd en mentalitetsforandring. Det er kommet andre syn pa det som er verneverdig, det som skaper v2°1rt milj¢. Myndighetene har, slik bestemmelsen blir utformet i dag, selv langt pa vei vzert med pa skifte ham. Nedslagsfeltet vil trolig snart bli tatt opp til vurdering. — Det gis andre byggemuligheter i dalen, med bl.a. tilbygg pa boliger. Dette ma fgzire til forandringer i Maridalen, kanskje fgzirst 0g fremst pa sikt, men ogsa umiddelbart. Om man kan ane et brudd i f0rmalsparagrafen med navzerende bebyggelse, star likevel klare mal som et korrektiv, slik at en kan fremme det som er til gagn for dalen. La oss nu konsentrere oss om en side, som kanskje er den som umiddelbart er mest dominerende nar vi skuer helheten i dagens og fremtidens Maridal — Hvordan skal vi bygge vare hus? Vi skal huske at et hus kan virke som noe av det mest Qideleggende, men ogsa som trivselsformende element rundt oss. Understakelser viser at mennesker i Norge helst vil bo i smahus. F5 tzinsker 5 bo i blokk. Smhusene representerer en bofonn som er betinget av en tradisjon. Den gamle norske garden besto av mange hus. Riktignok har det skjedd en overgang fra et enhetshus, til var gamle gard med spesialiserte funksjoner for hvert hus — smie, stue, loft, stall, fjtzis 0.1. Funl<sjonsdelingen betegner vel fremskritt, en differensiering av folks daglige arbeide. Husene grupperer seg i to kategorier med innhus 0g uthus som viser oss arbeidsdagen — bade for mennesker og buskap. Husene grupperer seg snart — vi kan tale om tun. Ofte er tunene betinget av spesielle topografiske forhold_ Landsdelene setter sitt preg pa grupperingen av tunet 0g de enkelte bygninger. Kanskje har ogsa leveméite og klima vaert med 5 bestemme tunfonnen og gitt hver landsdel et naturlig saerpreg.

Veien gar om Vestlandets uregelmessige klyngetun, rekketunets bestemte karakter, totunets systematikk, storgardspreget til det lukkede firkanttunet til Qstlandets apne firkanttun. Det er selvfgzilgelig overgangsformer, varierende etter tettheten i husplasseringen, og som nevnt stedlige forhold som vind 0g vaer — topograske forhold. Tuntypene representerer lgasninger pa det allmenne menneskelige problemet om sla seg ned og finne et fast sted i en skiftende verden. Husene som vi m¢ter pa garden er rammen omkring folks daglige liv 0g virke. Det har aitet seg forskjellig hos storfolk 0g smfolk, skiftet fra landsdel til landsdel, men ut fra husene er det ofte slik at vi kan lzere folks formsans 0g skjnnnhetsglede 5 kjenne, 0g vel ogsa folks praktiske sans 0g hverdagens realisme. Gamle hus er forsvunnet, nye bygninger er satt opp. Det er et resultat av de forhold som er nndvendige i et samfunn hvor ervervslivet forandres. Men likevel er tunet nordmanns <<verden». Her hrzsrte han hjemme, her hadde han sin sosiale forankring. 51

Garden kan defineres som noe avgrenset i kulturlandskapet. Dette skyldes grupperingen av husene, husenes enhetlige byggemateriale og en samlende fargevirkning som skyldes materialets kontakt med vind og veer. Gardens kontrast til omgivelsene gjorde den til et fast punkt, et tilholdssted for mennesket som kunne gi grobunn for vr rike f0lkekultur. Ferdes en rundt i Norge kan en ikke unnga 5 registrere hvor vakkert de este gamle garder fgzsyer seg inn i landskapet. Husene fflr en dimensjon 0g blir en malestokk hvor vi oppfatter det monumentale. S¢rlandss0m1neren blir ikke noe dersom en ikke blir var de mange <<skipperhus» som gar i ett med landskap 0g natur og sgziker avgrensing mot vind og va-zr, men som samtidig vender fronten, ansiktet utover. Naturens luner har bestemt hustypen. Sszirfjorden i Hardanger representerer bugnende frukthager og den ydmyke bosetning under en mvende natur. S5 lenge mennesket hadde et klart og definert behov, 0g naturen bgzid sine vilkar, var det ingen bedre lgzisning enn 51 innrette seg s praktisk og jordnart som mulig. Jaerhuset viser at ogsa dette er bygget etter klimaet 0g vzeret, og naturligvis med de materialer som var lettest tilgjengelig. Huset blir lavt og gavlveggenes utskradde partier er til vem n1Ot Vindn. Gavlpartiene blir muret opp av stein det var rasjonering pa trematerialer.

S ittpii

i Neskroken.

Det hele viser en samhyzirighet mellom natur 0g menneskeverk. Vrt gzistlandshus, laftet i formen, viser kontakten med skogen som ga sitt rikelige virke, samtidig som skogen ogs lunet for vwret. Kulden var verst, men tgzimmeret lSOi6I'Iâ&#x201A;Ź. Eksemplene kan foreres i det uendelige. Vi m vaere klar over at i vrt mangslungne land med vekslende natur, fra brede jordbruksbygder, til blide daler, steile fjell, glattskuite svaberg mot havgapet,-vil bide levevilkrene og boligene bli forskjellige. Men de bygges ut fra stedlige forhold 0g behov. Det blir et samsvar mellom natur og menneskeverk. Samspillet viser likevel at hvert hus er som et selvbevisst individ. Husets egenart viser oss szertrekk, spennende detaljer, plastisk utforming og en rik, levende dekorasjon. Det norske husâ&#x20AC;&#x2122; variasjoner har vazrt umulig uten stav- og lafteteknikken, som har vazrt et inspirerende og bestemmende korrektiv. Produktet, den ferdige bygningen, skyldes bygdesnekkerens spennvidde 0g kraft, bestemt ut fra boform og omgivelser, formet i et materiale 0g en teknikk som har sine egne muligheter. Mennesket har alltid hatt et elementaert behov for konsekvens, sammenheng og mening i omgivelsene. Historisk har vi nevnt at det har gitt seg utslag i forskjellige hus fra sted til sted, 0g fra tid til tid. I skiftende tiders form er det spenning 0g rikdom. De er forskjellige generasjoners vurdering og evne, og fremfor alt vilje til 5 skape en bestemt form i et miljga som skyldes gzikonomiske muligheter, teknikk 0g naturvilkr. Byggeskikken har gitt seg uttrykk i form og miljqsverdier. I dagens boligsituasjon har en fiitt typehus og/eller ferdighus. Husene skal fares opp s huitig det er mulig, og s51 billig det gr an 5 f5 10

byggingen. Byggingen kjennetegnes imidleitid ved at den er lite gjennomtenkt og planlnsheten er stor. Byggeskikken blir totalt forandret. En ivret for 5 gjgzire husene rasjonelle, men glemte 5 ta hensyn til det milj¢ husene skulle plasseres i. Ble menneskene spurt om de var tilfreds med 5 bo her? Det var noe nytt og fremmed som f0rflatetmi1j¢et og sprengte tradisjonene. Man kjszirte fram slagord om bygningene, men glemte 5 meddele at ferdighusene var en ren kommersiell affaere som fratok folk evnen og muligheten til 5 vurdere sin egen bolig. Det trivselskapende, lokalt szerpregede hus ble <<begravet». Det masseproduseite symbolet spolerte huset som et lokalt betinget fenomen. En f0m1l¢s arkitektur dominerer lett alle byggefelt fra s¢r til nord. Hvorfor f5r vi ikke typehus utformet slik at de kan inkorporeres i eksisterende bebyggelse? Det er sagt at typehusene kan gj¢re norsk miljgzi om til det en vil kalle <<landskapsslum». Er ikke mennesket med p5 5 utfonne sin egen bolig, vil det vaere langt igjen til at nordmenn kan bli husbevisste. Det er treet som i hundrer av 5r har virket inspirerende p5 husbyggere. Trearkitekturen har i Norge hatt en rik utvikling. Dette skyldes rik tilgang p5 trevirke, 0g at treet alltid har tilfredsstillet klimaet. Deter her en n5 m5 vwre villig til 5 satse noe. En m5 la nye bygninger bli tilpasset det en har. Maridalsarkitekturen er god. Den har skiftende tider i seg. N5 m5 en vazre villig til 5 la den leve. Rolf Rasch-Engh

Tunet pd Store Brennenga. 1 1

Keisersteinen

i Maridalen

I begynnelsen av juni 1890 opplevde Kristiania et celebe bes¢k. Hans majestet Wilhelm II, keiser av Tyskland 0g konge av Preussen var péi offisielt b€S¢k hos Oskar II, konge av Norge 0g Sverige. Et storstilt program var lagt opp for denne mektige hersker som var kommet pii den tyske trone bare to r tidligere, 29 r gammel. Keiser Wilhelm likte svzen godt pomp og prakt med militzere uniformer 0g parader. Men han var ofte en enkel mann som likte seg blant enkle mennesker. Kanskje det var derfor han senere i r etter r, sommer etter sommer, kom pé bes¢k til Norge, — 0g saerlig fjordene p Vestlandet. Aftenposten og Morgenbladet skriver 3. juli 1890: <<Keiseren 0g Kongen ledsaget af Prinserne Heinrich og Eugen reiste henimod ll-Tiden idag ud paa en Kjgziretur til Maridalen. Efterat Udsigten fra St.Hanshaugen var taget i Qiiesyn, fortsattes Turen over Gjedemyrsveien forbi de nye Lazaretter til Maridalen, Brekke og Grefsen Bad, der for Anledningen var smykket med Flagdekorationer.» Hjemturen gikk over Grilogséi

Bonden pd Store Brennenga, J¢rgen Sundby, viser em keisersteinen. 12

nerlokka. I Maridalen besokte de kongelige Store Brennenga gird, hvor de fra et utsiktstarn beundret den fagre dalen og Maridalsvannet. Hva de egentlig gjorde og sa i Maridalen har det ikke va-â&#x20AC;&#x2DC;:11 mulig 5 finne ut. P5 Universitetsbiblioteket har jeg bladd gjennom hovedstadsavisene, minneskrifter, biografier og i det hele tatt alt som finnes der om keiserens besÂ˘k i Kristiania i 1890. Det ovenfor nevnte avissitat er det eneste jeg fant. Derfor kan vi bare tenke oss til hva som har skjedd. De kongelige har sikkeit kommet med hester og otte vogner, steget av midt pa tunet pa Store Brennenga, og vandret opp til utsiktstrnet pa bergknausen bak stabburet. Kanskje har bonden pa garden, Arne Thorstad, forklart dem hva de sa derfra og kanskje har man hvilt sine keiserlige og kongelige ben for kursen ble satt mot byen. At den naturinteresseite keiseren har likt det han sa, kan det vel neppe vaere tvil om. Etter besoket fikk den kunstinteressene Ame Thorstad reist en minnestein. Om han laget den selv vet vi ikke. Pa forsiden av steinen er hogget inn en keiserkrone, initialene W II, og datoen 3.7.90. Like bak minnesteinen star en steinbenk, hvor kanskje keiseren hvilte. Og like foran minnesteinen pa knausen star enn fire jernbolter i fjellet, og viser hvor utsiktstrnet en gang sto. Alt dette er et morsomt minne om Maridalens merkelige historic, og bqzir tas godt vare pa. Et merkelig apropos til dette besoket i Maridalen bgar ogs nevnes, og vi gar 24 r frem i tiden, til l9l4. Da var det ikke lenger noen union mellom N orge og Sverige, Oskar II var forlengst dÂ˘d og pa Norges trone satt den unge og populzere kong Haakon VII.Forholdet mellom ham og keiser Wilhelm II (som forgzivrig var dronning Mauds fetter) hadde aldri vzert preget av hjeitelighet, men mer av formalitet. Ute i Europa hadde den krigslystne keiseren vaert medskyldig i et skjebnessvangert spill, og den forste verdenskrig sto for doren. 1. august 1914 var kong Haakon sterkt bekymret for det som var i ferd med 5 skje ute i Europa. For 5 komme ut og bort fra de dystre begivenhetene foretok kongefamilien samme ettermiddag en biltur til Maridalsvannet og kom tilbake til Bygdo Kongsgard ved syvtiden om kvelden. Mon tro om kong Haakon vissteat han var like i naerheten av en minnestein for den mann som kanskje hadde stgzsrste delen av skylden for fqzirste verdenskrig? Senere samme kveld fikk nemlig kongen beskjed om at krigen var brutt ut. Og keiseren, Wilhelm II, som ogsa tituleite seg Imperator Rex, hvordan gikk det med ham? Jo, han matte dra i landflyktighet i 1918, og dode som en ensom mann i en liten hollandsk landsby i 1941, 82 fir gammel. Jahn Bore Jahnsen 13

Bygdesamfunnet Maridalen I

1880-arene og utover til vel arhundreskiftet, var det en livlig industri og anleggsvirksomhet i nordre Maridalen. Vi hadde <<Krum¢lla» pa Skar, med virksomhet til slutten av arhundre, med arbeiderboliger pa andre siden av elva, og kruttmagasinet oppunder Skarsasen. Det ble oppsatt 1876, og ligger langt fra bebyggelsen pa grunn av eksplosjonsfaren. Dette sistnevnte tjener i dag som lagerbygning for det militaere, og er fullt intakt for sin oppgave. Det gzivrige som var av <<Krum¢lla» ble yttet til Raufoss. Av anleggsarbeide kan nevnes Qiungsdammen, som var et stoft anleggsarbeide etter datidens mlestokk, oppsatt av store granitt— blokker kilt ut av naerliggende fjell. Den gamle dammen la ca. 100 m ovenfor den nye dammen, og var bare en treklopp med nedstukne stokker til regulering. Hammaranlegget med kraftstasjon og nzirgate fra Skja:rsjoen, satte ogs sitt preg pa anleggsvirksomheten i Maridalen. Mange av disse anleggsarbeidene hadde svensk opprinnelse, det forteller deres etterfolgere. Men akkurat i dette fulgte amerikafeberen, folk reiste avsted til gull-landet i vest, mest ungkarer naturligvis, mange reiste fra sine kjaerester og kommende barn. Anleggstiden med damarbeidet var forbi, amerikafeberen herjet, mine 4 onkler dro avsted. Men tilbake til industrien, tvers overfor Bodtkerstua 15 det et sagbnik, hvor man arbeidet med vinduer og dorer. De hadde driftsvannsinntak ved Nordbratenbrua. Ruinene star der den dag i dag, 0 g forteller om industri og virksomhet. Men gjevest var vel Christiania Ullspinneri som 15 pa nedsiden av Sandbma. Hit kom det ungpiker fra naer og fjem, ere av Tqimtejentene arbeidet her. Min mor som kom helt fra Eidskogen, fikk innlosjert seg hos sin onkel Theodor Dalen, som hadde et rede oppe ved Nordbrten, beromt for sitt 3 veggers hus, han benyttet nemlig en fjellvegg som 4de vegg for it spare pa byggekostnadene. Ia, spinnerijentene, det var et nytt innslag i bygda. Det ble arrangert dans pa Raulokka, Buras og Liggeren. Fomten innslaget av anleggsarbeiderne motte man grdbrukersgzinnene fra bygda pa disse dansetilstelningene. Det var ikke alle spinnerijentene som ble godtatt som svigerdatter pa grdene. Ia, apropos grdene, det var dyr overalt, og hver dyrkbar jordbit ble dyrket til hgzsy eller kom og poteter. Bygda beretter om en dyrebestand pa over 100 hester, 3000 kuer. Sauer og geiter, gris og hgziner var alminnelig over alt. Jordbruk og skogsdrift, pluss melkelevering til huskunder mndt 14

om i Oslo-omradet var den inntekt géirdsbruket hadde i den tiden. Vi ma heller ikke glemrne forretningsstanden, Halvor og Mari Sesrbrten var vel dem som utgjorde forretningsstanden i dalen. Senere kom Ole og Amalie Hallset som etablelte seg nord i Maridalen. S5 kom deres s¢nn Jqargen som drev landhandel ved Spinneribroen som det het. Det var under forrige verdenskrig (1914). Og der manglet ikke saletgziy for hester og den obligatoriske sirupst¢nna, og melkassa, hvor kundene om fredagskveldene kom sammen 0g diskuterte siste hendelser. Ja, det dufter av romantikk nr man tenker tilbake pa den tiden da man med fiskestang kunne g2°1 i elva, eller hvorsomhelst, og ta et middagémltid. Eller man kunne g i skogen 5 skyte en hare, tier eller orrfugl. I dag er vi bare et lilleputtsamfunn, dirigen fra Oslo by. Bamevogna og sykkelens tid er forbi. Vi ma bare svelge ned den eksos og larm og forurensing som Oslo by paarer oss.

' V /. '1’/,:

’”‘-/‘P O

,1 y

'-‘

~/2:,

4 »

»,

‘,1,

t;.I.>

" /

>,/,

»*

v/,>

?"”f'.1/M‘

,4K¢,

2;, ~;

»'

1’

1,;

»-<1

;__">;_~.':'-5;f"2;.{§’§;.'f=.;

.4»

@""f§

,' xi

v‘

~.-£1‘; ,_<' :_§;= ’

..,-*4.§;1;~:.2-,

»,/

‘*

/-,¢

W-»’</~.<""

31>-V‘

==-

.=-_-<'

‘V

\.‘»-:,*:~;.*@

"==.. -=$*-/.;'==<-1'?

=2-,;;~

Mallestein pd nedre K irkeby

Ju gakristian

Maridalen hadde ogsii i sin tid en original. Han var s5 ink til 5 fantasere og lyve at folk kalte han bare Jugakristian. Han hadde sitt tilhold oppe i sen ved Nordre Skar. Var verdensbernmte tegner Olaf Gulbrandsen begynner sin omtale av Kristian slik: Til hgziyre fra flakene ved veien over Skarssen 15 en underlig hytte under to gamle furuer inne i skogen. Den var reist sammen av staur og bord, lent pa hverandre. Det s ut som de var blitt enige om 5 holde sammen, for det var ikke en spikeri dem. D¢ren som var uten dgzjrvrider gikk vanskelig opp 0g falt tungt igjen som en felle. S5 matte man bla seg igjennom et par gamle strisekker 0g sa var man inne, — i flge Gulbrandsen. 15

Vi som guttunger,

fgzidt

omkring 1905—l9l0, opplevde jo Jugalqistian.

syntes det var morsomt 5 erte ham, og da kom han etter oss med en svaar ljéi, og skulle sl bena av oss som han uttrykte det. Han kunne spille p alle strenger, morsk, sentimental, morsom 0g sist men ikke minst tragisk. Han hadde nok nnske om 5 gifte seg med Kjersti som bodde sammen med ham, men det ble aldri noe av, for som <<Jugakristian» sa da han mntte opp pa en auksjon i Maridalen for 5 snakke med lensmannen om ekteskapet sitt, at lensmannen ikke verdiget ham et svar. Kjersti fndte vennlig 13 lausunger, mens det lovlige antall skulle vare 3, iftzilge Guldbrandsen. Jeg husker godt at hun kom lI1l1OII1 hjemme ere ganger i aret, men med samme replikken: <<Det er jebussen min idag.» Og da hadde hun som regel et klaede med godsaker som hun hadde samlet inn til seg og Kristian. En av de lgziyerlige historier om Kristian er da Stabsfanjunker Hagen, som bodde pa Nordre Skar, hadde vaert pa befaring i Skarsmarka sammen med eieme den tiden, Gilbo og Nordangen. Som skikk 0g bruk var stakk de imiom Jugakristian for 5 ta en <<sva1tk0pp». Mens de sitter der s spnr Kristian: <<Gi1bo han kjenner jeg, men hvem er den andre karen?» Hagen, som ogsa var litt av en skgzsyer, sier, at jo han heter Kristian, men han er sa fml til 5 lyve, at vi kaller ham <<Jugakristian». Var Kristian lnfter koppen og utbryter: <<Skz‘il da bror». For Kristian var Skarsmarka og Qiungen det samme som Rondane var for Peer Gynt. Engang var han og pilket ved Qiungsdammen. Da gikk han igjennom isen, men sier han: <<Jeg fant ikke igjen der jeg gikk igjemiom isen, men jeg visste det var apent vann i Liggerkalven, sa jeg gikk dit. Men du verden s mye stor Abbor jeg s. » Han ville gjerne omgi seg med spenning og mystikk, med seg selv i sentrum. Som da han var ved Qiiungen 0g skulle bryte tyristubber. Han hadde lagt i ere dynamittgubber som han uttrykte det, men hadde ikke mere fyrstikker for lunta slukna fort vekk. Etter at han hadde vaert hos Kjersti etter fyrstikker, kormner han opp til Qiiungen igjen. Da blir han helt fwlen. Byfolka hadde tent stor varme og lagt pa tyristubbene fulle med dynamitt. J eg kommer fazrendes, som han selv uttrykte det, og fikk kastet stubbene utover, men du verden og det da smalt, sa Jugakristian. Historiene om Jugakristian og Kjersti er mangfoldige, og lever ennu som

ordtak eller historie i Maridalen.

Med hilsen Arne Jensen Iverstua 16

.\_r

:‘)'\',:;:T\)1¢‘;'2

E-_ ____ ____,_%

__~_ ___ __

_&__ ____,

X \\\ \

_,_,4_

_;.,:'_;*~._f::;:: ~

FV’

--i -“nee

-*;T'—:;_i‘__"*~ _,. *1 TL _

_,._.: ?i';1_' :

—-~~———~

\_\L_

_»_'—__~;_v ____'_‘_.:____:_/'_"

=_~

_/ ‘>3;

”

~ar%%$ “/u ll

(

I‘

‘1“>~’§J*ei*/1» _/J

/M,

1 \e//y/ /

I /1

/1 \

/>'—

/ 'z<»,<:@$r /‘L’ \//.1"

“

[Z\FQ\ /ll//’

/ '

£\

3 \t

/ I 5

. u

Disse to aiklene er skrevet av Arne Jensen, Iverstua. Denne ekte mand¢1en har et godt minne og en god penn, og hans artikler bgzir leses med interesse av alle maridalsvenner. Iverstua er en liten nzidmalt stue pa vestsiden av Gamle Maridalsvei like nord for det tidligere landhandleriet pa Rugda. Svidt vi vet har Iversma vasrt en husmannsplass under Turter gird, som jo dessverre ikke eksisterer lenger. Kanskje Arne Jensen Kan fonelle oss mer om gamle dager i Maridalen? 17

<<Udsigt

fra Stangjemhammeren

over Maridalsvandet» 1837 <<Hvis Du, min kjaere laeser, som jeg, er nqidt til at opholde Dig en rigtig norsk Sommer i Christiania, vil Du vist sande med mig, at man ret ofte kan trzenge til en dygtig Recreation. Vil du have Dig en saadan og for en Stund ye Byens Larm 0g qvalme Luft? Da lad mig engang vzere din Cicerone. Det er jo ellers praegtig nu hos Lorang paa Ladegaardsgzien. Man har Musik, man aander Fjordluft og kan, som Knzinnikkeskriveren i den Constitutionelle fortaeller, nyde koldt Kjgzikken, drikke Vanilleis og Champagner. ZElsker du disse Sager og har du Ligtome eller daarlige Been, saa gaae til Lorang. Thi til Maridalen, hvor jeg fqirer dig hen, er det ikke saa kort, og vil du have Champagner maa du selv tage den med. Vanilleis bliver nu slet ikke at taenke paa. Det bedste jeg kan byde er tyk Maelk, Potetes, og faersk Qrret, som du, nota bene, selv maatte fiske. Men hvor gjerne tilbringer man ikke nogle Timer med denne Beskja=:ftigelse ved den klare /Elv eller det blanke Vand, hvis Bredder ret afgive et yndigt Skue. Hist og her skyder en lgzivkrandset Odde ud med afvexlende mgzjrke granbevoxende Aaser, 0g gryzmne Bakker med beskedne idylliskt beliggende Bnndergaarde, der afspeiles i Vandet. En stille Fred, en henrivende R0, et Str¢g af nordisk Melankoli hviler over Landskabet. Dette danner herved den mest paafaldende Contrast til den naere, rigtsmykkede og lannende Christianiadal. Bliver Dalen dig for trang, higer du efter at kaste et Blik ud i det vide Fjeme til de snedwkte Fjelde. Da foretage du en liden Vandring til Mellemkoldens Top. Hvad er det vel mener du, der fjemet i vestlig Retning som en Kuppel haver sig over Horizonten? Det er Gausta — Gausta med sine snefyldte Revner. Mere nordlig i Hallingdal og Valders haeve sig Fjelde over Fjelde. I sine blaae Pandsere med de blinkende Iis- 0g Snehjelme staae hine Urverdens Jzetter der 0g <<l0kke med underlig Magt din Hu».» Dette skriver P. F. Wergmann i sin bok <<N0rge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen», bind II, utgitt i Christiania 1837. P5 side 32 i Maridalsboken har vi gjengitt samme forfatters skildring av <<Maridals-Hammeren i Agers Sogn». Bildet til arets Wergmann-kapitel ma forestille Skjazrsjgzielvas ut1¢p i Maridalsvannet, som vel er det eldste bildet fra dette stedet. Wergmann er en fin naturskildrer i den tidens stil.

35;

g____*__

M_"___§2______u_____5_____

Ev 3 3mag

g€_gU5 __§_ M_i=_ 3%6_m_B______; &3

5% 8: 6: 3 E 35 a3 as 353 3 s H3__5°

%~2_Sg_'°=W

2: 82? 5? E E 5% _gn 2?: E“ Z: g 52 cg“ 8g :3 6:

M___§__m_ w§£_ag2___n

?§__:_

@2_g£_§__ _§___ gazgm __°_v_

Us; gag“ gm mg“ FD $3: g2§_ E: 3:: gig_’____

3 g5

&A___E_a @8_g£____"

F5 H3; Ea 3*M235 3"? 8am g W3‘ gé a s __é___a_

53 32 Q6 E2 U3 63 :? 53° 3:3“ 53 an 5in :2 g gaagé =03: %5_§_ egg =5:

E Q3 cw §U3_ 9 Q23

Q__G_i2_Z _gm;__N__§ $2022123§___;:U€

U: gag Om 33 Mg“;

%_3§_m wWu_a_'__€D__? _:_:g;_g EVE? __w__E_§ ":_D:“_\ E6__é_“?_

82gm 5go‘ gay an 2? 23 2:, mag

gg§g__ C623 _§'U___‘m m__§__§?__ c3g$_U_“ _|____N__

23;1;; Si” U3

@263 _,__g_§xnq_ _D_____gg 605$ ___:___~U ____

g3: 5E 3g

Qc__:|:_§_gUQ__ ___d?__U_‘__g

3:“ wazn aE 32 nU: 7W Q :i___:_ §_E_ 2 ""5 an 53? 2; gag 235 VF m $90 U2 U2 mo? N 2gum 53 i2

“__§__ ____~Ua_?_ @____"_

3: 3 55; Kg 3

_£~___H _~_____2' __hWL__g_m__m é~%3_m°_?__a

“Sag; gag Q35“ E3 @955 Q9“? {©2€:“____m P/an gun“ ,§:___M DU:

8339Q?“ 3W g

Q1? 32 38”?

@3030 E5633 E52 W M32 Om W6? Mwnsgwg _Mg_Ui

g: Apga Z: aw :5 E: mpg: Fan __:g_€ __§m~ mzéag :_g_g_m

§Amv@_nvJmf

5 g

Ba as U; S: 2?

3586 2gg__~_ §______~ om mag

__§ w 332:: as g__g_ HE 3; =5:

Forngzsyelig er hans sammenligning av maten p5. Lorangs kafe pa Ladegardsgaen (Bygd¢y) og den mat man kan regne med 5 fa i Maridalen. Den ferske ¢rret h¢res svaert fristende ut. Kanskje noen lurer pa om man

virkelig kan se Gausta-toppen og fjellene i Hallingdal og Valdres fra Mellomkollen? Ta en tur dit selv en klar dag. Stien til Mellomkollen er merket fra Vaggestein (gzivre). Like i nzerheten av Mellomkollen ligger Vaggesteinskollen naturreservat, ogsa det vel verd et besqik. God tur.

Jahn B¢re Jahnsen

Udsigt fra Stangjernshammeren over Maridalsvandet.

Kong Magnus skjenker Maridalen til kirken P5 midtsidene i rsskriftet finner vi et fotografi av det dokument som stadfester at Kong Magnus i 1336 gav en del eiendommer til kirken.

Sentrale steder er nevnt i dokumentet som Grefsen, Sogn, Lommedal, Vestre Bergheim (Baerum), og sist men ikke minst Margaretadalen, eller Maridalen. <<SkinnbrevetÂť (originaldokumentet) befinner seg i Riksarkivet. Redaksjonens egne sprkkunnskaper strakk ikke til nr vi skulle oversette skinnbrevet. Vi mĂŠtte derfor soke sakkyndig hjelp. Det hele endte med at professor Hallvard Magergay ved Nordisk Institutt ved Universitetet i Oslo oversatte hele teksten for oss. Vi oppfatter oversettelsen som forholdsvis fri, noe som er nqzidvendig for at den skal vaere nogenlunde lesbar og forstelig for de este av vre lesere. Vi takker professor Mageroy for innsatsen! Vi presenterer denne <<godbitenÂť pi den mte at vi p midtsidene gjengir originaldokumentet, p neste side gjengitt med vanlige trykte DOKSIHVBI, fOf S til Sllltt Â§ gjengi oversettelsen. S231 kjwre leser, sett deg godt til rette i din gode stol, prov om du kan folge originalteksten nr du n leser professorens oversettelse! ! !

Mariakirkens ruiner. 21

\§ X

\\ “Mt

\ \\\

‘§§ §\ _’

_\__& _ _

HM _‘ Q XX _ __ _>

\\x\ A\ ’ ’_\

I _

WW __‘_ Q §§

Uvw \§ _ >>_

WM” Mi Q‘ >

A m W“ “ A \w “§X \ xx X: _

_Y k\_ X ‘WM _\ N’ we _

“N _$M A \L“ >_

A? “QV3

>§“\_§‘_ __\Wm_ _

y\(

g NXx&(3\ mg

> “M Q “A 1\_ V H ‘xx ‘ _

M *my W Rm

MN N\ Y“ Q\

\My M“ ww HA §W“Asm§ \_§

xm x M vQ? Q vs i“f >

H“ >wW‘

“ \\ ‘ A \3 \M\ S “M9 _\__‘ Ag Q ‘‘k Y_

“XkV MW EV: k\ \‘w >

y$1 b

>§‘\\\ _

x{F xx _v K Q N: X _>_ _‘__\

X‘

Y} QM \$v__ g __ _\> > __ > >

m 3y“ \\_&‘M \_ \“M _\X

§\ _

\\\_\ A W W NJ \‘x3_Q_\ ‘Y

Q ‘_¢“x

»\ M \\_»?\ __\_> 1 _

‘gm KX“ __‘\\ A“ >\ § \w\ L “x } “\> §\\v‘ >_‘

3*? I‘

\__ >

W x& g\vW‘\

$WX y

__ _ _

\\\_%_ \¢A_ K XG‘ ‘\d U‘ ._ \\\\ \\\VQ § AX\\ {*5 3 \* \_\ K yg y\_g? >8 HH ‘§3 >_ R Q \_ _Y>> _> \_ _

M x Q

_§__ ‘_‘__\\\§ V(_

__ > _ >

“V KW? "N “EM _\\\ X‘ A V“ Ax W \_“\q

X _% xv “M \\ xx _ ag W x*$g‘_\‘(Q5“\\:

__ _

“"H___>___mm_>""___

‘‘\\\SI “%_& “A VA Qm ‘X $0‘ “W x\“_ ixA W“ “§\ I\\“ &‘ §\\ A §\ y®MX A‘ K‘ X § “\_"""_"__> >

\\S‘»X \’x “Q ‘

__>

\“Kvg’\_ 1 §\ §:_ O U v _\_x __ >

i “

\‘ V‘

__>_

_<_

§$\ Kw

Am \_ A

W_>

‘

“Q 3 x\N“A

’

‘’

_“\\

‘Mk’ _$ ‘Q gt; _

xxx“ 3 M$§_)\_\ “QH

\\M\ :2‘ M “

N’ V“ W w PL N M \ >

‘\

_\ xs

VA \

W): M“ x‘

_ W Khy K “_ __ > \_

“My

(_ A‘

ixi \

$_\_5 K v__\ _

X\“ vx;‘‘ 3“ Na \“_ v __

V w_ Q \QM 9

HM‘ £9 >79? »_\_H

“ _

V“ \‘M g\ s

X A? QN; Xv

“_;\_>

P ¢> _ A2?\ $5’?

5\\

\‘Y3 Q _n \\ yKQ\v‘Q _

\_/X“ _§_ _ Vt

WM (R §_‘‘I >\

“itN {_v “’QI _\($w> _

‘xQ ‘WA ‘> >\

¥§_ _§§\> V__ ___» X vs Y

\ Q3 \“ iv

“$& M x_>\\’ _

(‘wK L6sq:y_‘ \g ow Q ‘KK x\ks’ _WQ _‘ >

“‘A A

Twv x

‘XY I‘ w ‘wf >\\\\‘\\ V» xv\_\ \“J “\ WV é 3 “iv \\Q xx “ *8 ya VAV 33"

>__ >>

(v\\h»V4 _ _

§_ _

__V

“

1? _> _{\_

Q Ex \

“W \§\_ NS“ kb >V Z \>_ >_

‘‘\\\\‘3WA$6x U/ x>

Ky\ § x‘

\\ W W‘ $3 € \_ Q \3 l‘\€

W\\_M% __ V‘

D\H€\_\M >>

9N<3\““\‘\

xxv“ $$_ v_ ‘Y __mf_ H’ _>H “_ __* V

x“

AA N “W N: “‘__ W7?“ UH V;\

x“ i__M \“

_v_

’’

V? AV ‘8“ \_N‘Nb € L“

w§\§\HW _aw} _

(KR éW“ A’ “KMb(n k _

NW \_ J

Q “_R A MW’ H‘ “Q “M N xg ‘M \\‘X

‘

UM“Q V_

_\>

&M“

V“? W _\\§ yw AK __ __§ _\\ \_ \\\‘\__ R \V\XN_ V

§_

\_ w“‘ my M

XX My _\ >_ \> $8 (§§_¥ W “WW _9 I QM ‘WM \ __ _

X xN_§“_\\ Uxx‘ V_( ;3“x_\ ‘__H_:W >

Kw \3 “Ks? ‘H Y §_ My K‘ M V: _

\\_y’.\\‘_

JQ3

“U m“ '‘ kK3g &_V Q‘ T\ My _>

:\_§<_W _ ‘

__ __ >_>

_>_> __V

__> __

> >

§v_ § \\>_

> _

> >_>

Kong Magnus slijenker sine Sysler i Margreledal, vestre Ber_qheim og Lamedal til sit Kapel Mariekirken i Oslo, Efter Orig. .p. Perg. i Dipl. Arn. Hagn. i Kbhvn. fasc. 52. N0. 2. Seglet mangler.

2-41.

8 Septbr. 1336.

Stokhulm.

lllagnus mad gu6s miskun Noregs Swya 0k Gota konongr sender allum verandum 0k vidrkomandum guds vinum 0k sinum peim sem belta bref sea $5? lwyra Q. g. ok sina ver vilium at per vitir at j tighn 0k vyrdnigh vi6r sealfvan gud, varn herra Jesum Christum, hina hwlgo moyi Mariu modor hans 0k alla guds has-lga monn, 0ss scalluum, ollum varom fOI"2Blll‘lIlTl ola reltom aéflerlxomandum till salo hialpar hafuum ver stadfcst Mariukirkiu oapello varej Oslo syslu vaaraj l\la1"gl1rettardale, vaestra Bergheimi ok Lomadalo med lcidangrc allum peim sem ver cigum at taka till vars gardz [Jar all 0k sal<a1*0y1"i, 0k lausafe j aleigumalum lamlradasaker ll‘lLll(2lU[) 01; I)£L‘g‘nglll(li. {)ar mmd gmfuunl ver 0k laeggium till fyrnze|nd1'ar Mariulxirlsiu alla pa slmga 0k alm0nninga sem ver 0k konongdolnrenn j Norcglli cigum parj a(§1‘l1a:u161'c syslu vttan In scm V01‘ llzlfuum a61' gznfuit miir vgilt aérmn monnum Ero posse c~ndnme1‘ki till Marglncltardals allan alIIl€I3(l varom brcfom. menningh maellim Grznfsina mork 0k Soglms mork, 0k allt n0r5r till Sandunga valna, ok volncn mzcd, 0k allt suér mote Dynicndu ok oll annur vothn sem liggia j fyr>'aglul11n1 almcnningln, at hulldu vppi mzcd lim ofne 0k tiglomne lxirkiu [till nylsacxnéarl 0k pmfwynda, fulkomloga rirhiodande hucrium manna hucrrar slettar 21261" tighundar sem huer er petta at hindra 2961' talma j nokorom lut rir Mariukirl§iu 2951" hcnnar formanne. Nzema huer sem bat gercr vili sreta varc sanre vblidu 0k suara oss fulla brefuabrotc. Pair menn 0k allcr scm Fara j Pcssa skoga 2661‘ voln vloyfuis kirkiunnar fornmnz 0k vinna par j, zniirj l1z1I'u:1 vunnit vloghlega skolo suara kirkiunni loghuln 0k dome, maed fullu brcfuz1— brute. Skal petta stanéa 0k stadught vera allt par till er vcr komum sealfuer till Osloar, 0k ver mmd vara belzstra manna rude 0k tillogllu gerum pa stadfastre skipan a. pctla bref var gortj Stolaholma Mariomvasso dagh mfra a atianda are rikis vars 0k insiglat oss scalfuuxn hinuerandum. Paall Styrkarsson ritade. Bagpaa med en nogct scnerc II¢mnd= Vm sysluna vestra B0rgl1cimiL0maclale 0k Marglwcttadale 0k vttuaeigu till Ma1‘gln‘0lladalS. (1) staar to Gange i Orlginalen.

Magnus, med Guds miskunn, Norges, sveenes og gotenes konge, sender alle nalevende og fremtidige Guds og sine venner som ser eller horer dette brevet, Guds og sin hilsen. Vi vil at dere skal vite at til heder og a:re for Gud selv, Var Herre Jesus Kristus, den hellige Jomfni Maria, hans moder, og alle Guds hellige menn, og til sjelehjelp for oss selv, for alle vre forgjengere og rette etterzslgere har vi stadfestet at vfirt kapell, Mariakirken i Oslo skal ha var syssel i Margretadalen, vestre Bergheim (Baerum) og Lommedalen med all den leidang og sakore som vi har rett 0 til a innkreve av dette til var gard og gods som inndras i konfiskasjonssaker og landssviksaker og inntektene av fredkjqzip og tegngilde. Deitil gir og skjenker vi til fomevnte Mariakirke alle de skogene og almenningene som Vi og kongedgzimmet i Norge eier i fomevnte syssel, boitsett fra den eiendom som vi fÂ˘r har gitt, eller skjenket til andre personer med vare brev. Innenfor disse Margretadalens grenser skal man holde ved lag hele almenningen mellom Grefsen-skogen og Sogn-skogen og helt nord til Sandungvannene, og ogs vannene og helt sÂ˘r til Dynienda (de Qiverste fossefallene i Akerselva) og alle andre vann som ligger i fomevnte almenning, med kalkovnen og teglstensovnen, til kirkens gagn og IHIV, idet Vi absolutt forbyr hver mann av hvilken stand eller rang som hver er, pa noen mate 5 hindre eller motvirke dette for Mariakirken eller dens Qiverste styrer. Men dersom noen gjgzir det skal han bli rammet av var ekte vrede, og betale oss full bot for 51 ha forbrutt seg mot dette brev. Alle de personer som ferdes over disse skoger eller vann uten tillatelse fra kirkens overste styrer og tilegner seg noe der eller har tilegnet seg noe der uten tillatelse, skal overfor kirken underkaste seg lov og dom, og betale full bot for 5 ha forbrutt seg mot dette brev. Dette skal sta ved lag urokkelig helt til Vi selv ankommer til Oslo og etter vare beste menns forslag og rad gir en endelig stadfestelse. Dette brevet var gjort i Stockholm den senere Marimesse i vart rikes attende ar, og innseglet i vart naervar. Brevet er skrevet av Paul Styrkarson. Om sysselen vestre Bergheim, Lommedal og Maridal og utmarken som hqzirer til Maridalen. Det var unektelig mer stil over korrespondansen i gamledager. Om innledningen var svzeit s innpakket og med pkallelse av alle store og gode makter, sa kommer det ogsa linjer som slar av med en annen tone, f .eks. der hvor det forldares at den som ville hindre at dette oppfylles vil <<bli rammet av var ekte vredeÂť. Uten tvil en ganske kraftig advarsel! Som vi ser av avslutningen av brevet, er det gjort i Stockholm i det 18. for regentens styre, og Paul Styrkarson har skrevet det. 0

Litt av hvert fra Maridalen i gammel 0g ny tid Vi vil

ogsa i ar oppfordre alle medlemmene av Maridalens Venner om a sende oss opplysninger man matte ha om garder og steder i dalen. Alt har interesse, bade nyere ting og historiske opplysninger. Alt vil fa plass i arskriftene etter hvert som vi far plass. Send opplysningen til Maridalens Venner, adresseliste pa siste side.

FOLKEMENGDE

I Edvard Bulls bok

<<Akers Historie» finner vi pa side 288 fqilgende opplysninger om folkemengden i Maridalen og Nordmarkenz 1801: 102 personer, 1835: 518 personer. Til sammenligning finner vi i bydelsrapport for bydelsutvalg 40 f¢1gende tall: Maridalen i 1973: 329 personer, Nordmarka i 1974: 96

personer. Tallene kan kanskje ikke sammenlignes, men gir likevel gnlnn til visse reeksjoner om fraytting. Antall innbyggere omkring siste arhundreskifte vil nok gi en bedre oversikt over utvildingcn.

STUBBERUDGKRDEN De tre bolighusene pa Stubberud er revet. De ble bygget i 1910 pa den tidligere Stubberud gards grunn. Selve garden la ved det Qlstlige av de tre bolighusene. Mer ukjent er det at det fantes en husmannsplass under Stubberud som kaltes Stubberudbraten. Grunnmuren — na sterkt oven/okst — er det eneste som er igjen etter denne husmannsstua. Vi visste svazrt lite om denne plassen tidligere. Pa en av Maridalens Venners omvisninger for et par ar siden var vi innom denne gnlnnmuren. Plutselig sier en eldre mann i ftzilgetz <<Her er jeg fgzidtl» Det viste seg ganske riktig at han var f¢dt pa Stubberudbraten, men bare noen fa ar gammel matte han 0g farnilien flytte og stua ble revet koit tid etter. Det ma ha vzert omkring 1905. Det var naturlig nok svaert lite han husket fra stedet; kun at den lille stua hadde tre rom (stue, kjtzikken 0g kammers), 0g at stua var svazrt kald 0g trekkfull. De andre deltakeme i omvisningen satte stor pris pa dette overraskende innslaget. Dette viser oss ogsa at omvisningene ma vaere en viktig del av foreningens arbeid. 26

Marzda/ens 12

,,l(om

2‘1'l

den fagre Mar1'da1“.

.~%§~+

‘

AVGANG fra Kurbadet iAi2ersgaien om St. Hanshaugen og Sagene izirhe. Ruteplan faaes paa bilene. —— Ring ielefon 70184. Nedsaffe faksfer. — Raskesfe be~

fordring ff! Nordmarken.

MARIDALENS BILRUTER

I O. M.

Borrebaekken Ovems <<En bok om Aker» utgitt i 1929, finner vi denne annonsen for rutebilselskapet <<Maridalens

Rutebiler». Vi

VGI

lite om dette mtebilselskapet, og er takknemlig for stoff. Vi vet bare at de to herrene Szether 0g Berg begynte med trafikk i dalen i 1920-rene, men etter noen r ovenok Lars Berg alene. Det lille selskapet ble Oppslukt av Schsziyens Bilcentraler omlqing 1930. Da ble det en liten buss som kj¢rte Maridalsruta. Tidligere var det sannsynligvis en iipen bil av den typen vi i dag vii kalle veteranbil. Ruten gikk en gang pr. dag langs den nye Man'dalsveien midt i dalen. Endepunktet i Maridalen var p2°1 Skar, som i dag. Endepunktet i byen kan man selv se i annonsen. Men her stopper ogs vr viten om dalens fgzirste rutebiler. Hvor mye kostet turen? Hva slags biler eller busser ble brukt? Finnes det bilder eller billetter bevart fra denne fgzsrste tiden? Vi hyzirer gjerne fra folk som vet sveert

noe om dette.

GAMLE VEHVIINNER Litt veihistorie fra Maridalen: <<Den vakre hvelvbroen Skjazrsjgzielven blev bygget i begynnelsen av 1880-arene

av granitt over av murer Johan

Anton Olsen pa Rqzia. Veien blev omlagt og utvidet fra Hammeren bro til Skar i 1895, mot et bidrag fra kmttverket pa 2500 kroner.» Sitatet er fra <<Aker 1837—l937», Oslo 1942, bind IV. I forbindelse med Maridalspillet ble den eldste Maridalsveien over jordene fra kirkeruinen til Hammeren opparbeidet til gangvei. Det kom til og med opp skilt med det helt feilaktige navn <<Greveveien». Greveveien gikk som bekjent ikke her. Den gikk over éisen mellom Stangjernshammeren 0g Hganefoten (skolen), deretter forbi Kallerud og kapellet mot Nes og Neskroken. De gale skiltene er na fjernet og vi far hape at riktige skilt snart blir satt opp.

Langs Maridalsveien, ca. I915.

SKOLEHISTORIE Litt skolehistorie fra Maridalen, riktignok tidligere nevnt i Marida1s-b0ken, men her med litt mer utfyllende opplysninger. Det er hentet fra 1837-1937», Oslo 1940, bind II: av de lzerere som gav gjesteroller i Maridalen, hadde forpaktet Sgzsrbrten, som l et par kilometer fra skolen. Der strevde han 0g slet sent og tidlig — tildels ogs i skoletiden. Konen hans skulde se efter barna, men hun mtte ogs lage middagsmaten ferdig. Hun skar s5 et hull i veggen — der var tykke stokkvegger mellem skolestuen 0g laererens kjqikken — s hun kunde notere dem som holdt mest leven, og samtidig arbeide i kjqikkenet. — Det skulde nok vaere selve skoledirektgziren som oppdaget denne driftsmte, da han kom pé bes¢k til skolen, og laereren tok opp poteter pi grden sin. Hullet ble kalket igjen, men merket i veggen kunde man se 20-30 fir efter.» <<Aker

<<En

Elever pd Maridalen skole ca. 1910. Larrer Indrelw 0gfr¢knene Moen 0g Hol i midten.

JARLSBERGBAKKENE FOR SISTE GANG Diskusjonen om hvor J arlsbergbakkene 15 og hvorfra de har ftt sitt navn, gar n mot slutten. Vi etterlyste opplysninger om dette i et tidligere rskrift og fikk svar noe senere. Senere har fru Hedvig Camilla Vassel skrevet til oss med ytterligere opplysninger. Vi gjengir her deler av hemies brev, og siden Iarlsbergbakkene ligger langt utenfor dagens Maridalen, betrakter vi herved diskusjonen for avsluttet. <<Det ser ut for meg som Wedel Iarlsberg-familien har eiet bade sgzindre Korsvold, og denned ogs Tasen i sin tid. Hvorvidt Tsen er blitt frasolgt siden, vites ikke. I alle fall var det deres eiendom i 1838, hvori Tsen (Tassen) star 0ppf¢1t som bruker. Man tgzir vel fonnode at navnet Jarlsbergbakkene skriver seg fra den tid den store eiendom var i Interessentskabet Nydalens Spinderi. Senere, i 1904, ogs av A/S Kristiania Spigerverk, samt H. Ustvedt (som har ftt en vei oppkalt etter seg) som medeier. I 1905 forpaktet Velund senior eiendommen Nygard, og den kjente hesteeier Hans Velund overtok kontrakten etter sin far. Hans Velund bebodde Nygard i 65 fir, inntil stortingspresident Rachel Grepp satte igjennom, at eiendommen egnet seg godt til Hjem for ugifte mgzidre. Hovedbygningen eksisterer den dag i dag. Den ligger der den alltid har ligget. Velund senior var ink med vedlikeholdet. I dag er den herskapelige bygningen modernisert, men heldigvis er meget av det gamle bevart, ifgzslge Hans Velund, som matte ytte i 1965. Matrikkelnummeret er Maridalsveien 292. Oslo kommune har senere oveitatt og utparsellen jordene til villabebyggelse. Hermed skulle det vel bli fastsltt at J arlsbergbakkene har sitt navn fra nevnte grevelige familie, som eiet alt omkring nevnte bakker i alle fall fra 1838. I min ungdom for ca. 70 fir siden var det vr akebakke 0g all ungdom fra St.Hanshaugen 0g Sagene. Vi gikk til Korsvold med <<fiskel<jelker» 0g 3 meter styrestang, sléidder (kull- og vedkjelker med svzer bredde, hjemmelaget), 0g satte i vei utfor de bratte 0g svingete bakker. Det gikk lynende fort, 0g endte ved Nordre Gravlund. Ingen mennesker i veien, ingen hester, da jo strgziket den gang ikke var bebodd. Ideelt for oss. Skiging var j0 ikke for piker. Det var bare om kveldene og srandag vi hadde tid til fomgziyelser.» Vi takker nok en gang fru Vassel for mange gode opplysninger om Maridalen 0g omegn, og h¢rer gjeme mer fra henne. 30

ELGJAKTEN

I HQST

Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske fastsatte jakttiden for elg i Oslo 0g Enebakk kommuner til periodene fra 27. september til 30. september, fra 3. oktober til 7. oktober 0g fra 10. oktober til 14. oktober. Det var gitt fellingstillatelse p 11 dyr i Frognerseteren og Maridalen skogdistrikter. I RausjÂ˘sk0gene i Enebakk var kvoten 5 dyr. Alle 16 dyr ble felt. I Frognerseteromrdet ble det felt 8 dyr og 3 dyr i Bogstadmarka. Kjgzsnnsfordeling pii de felte dyr er: Voksne dyr Kalver 4 okser 4 okser 8 okser 6 kuer 2 kuer 8 kuer Aldersfordeling:

Kalv

6 stk. 1%-ĂŠiringer 4 stk. Voksne 6 stk. Bestanden etter jakten ble ansltt til 25-30 dyr i Maridalen og FrognerseteromrĂŠidet og ca. 25 dyr i Rausjgzi. Jaktforholdene var nieget gode med fint jaktvaer. Jakten var ferdig mandag den 10. oktober. De turgere vi kom i kontakt med var klar over at det var jakt i omrdet, og dette skapte ingen vansker for noen. Alle slakteplasser ble ordentlig ryddet. Ingen elger ble pskutt og skadet utenom de som ble felt.

Elgjegere fra Maridalen, Hans Ingjerd 0g Josef Monsrud. 31

VEDLIKEHOLD AV BEBYGGELSE Vedlikeholdet av bebyggelsen i Maridalen har til enhver tid vaert bestemt av den bevilgning som er gitt til dette formal arlig. Med den tilstand bebyggelsen befant seg i for ca. 20 r siden, hadde det nok vaeit gzsnskelig med stqzirre bevilgninger pa et tidligere tidspunkt for 5 sette bebyggelsen raskere i god stand. I disse 20 arene har en i vesentlig grad befattet seg med utvendig vedlikehold som omlegging av tak, skifting av kledning, vinduer og dgarer m.m. samt malerarbeide. Ominnredninger har funnet sted i de boliger som har vzert i darligst forfatning. Opp-pussing av boliger skjer ved skifte av leiligheter, i den utstrekning midlene tillater

dette. Ser en pa siste femarsperiode fra 0g med 1973 og fram til i dag, kan en i korthet nevne at det til vedlikehold av bebyggelsen i Maridalen er brukt ca. kr. 1.900.000. I denne perioden er det omlagt ca. 6.100 m2 tak pa boliger 0g driftsbygninger med en kostnad av ca. 650.000. Ser en videre pa fordelingen av de nevnte kr. 1.900.000, har kr. 230.000 gtt til boring av 10 stk. dypvannsbrgzinner med montasje. Deter videre hovedreparert 6 bolighus med en kostnad av kr. 610.000. Til utvendig maling, reparasjoner, innredning av maskingarasjer m. m. har det medgiitt ca. kr.

410.000. Vedlikeholdet i arene som kommer vil emia en tid vaere preget av utvendige arbeider med tak og vegger samt en forsering av utvendig maling. Ved siden av det utvendige vedlikehold vil en prioritere arbeide med sanitaere anlegg i boliger. Det vil i zirste rekke gjelde innredning av dusjbad med avlÂ˘p der forholdene ligger tilrette for dette innenfor Helseradets bestemmelser. Restaurering av gamlestua pa Sannder gĂŠrd er en oppgave vi lenge har ment fa satt igang. Skogvesenets miil er 5 fa en velstelt bebyggelse i Maridalen, en bebyggelse som menneskene kan trives i, 0g som kan komplettere dalens vakre natur pa beste mate. :31

Noen interessante steinnkser fra Maridalen Av cand.mag. Nils Petter Thuesen Steinalderhandel i Akersdalen Det var en av norsk arkeologis mest ruvende skikkelser, professor Anton Wilhelm Brqzigger, som fgzirst avdekket viktige sider ved det forhistoriske handelslivet i Akersdalen. Sine granskninger p dette feltet sammenfattet han i den for sin tid sa viktige avhandlingen <<Studier i N orges stenalder». Han var blitt klar over at det inntil begynnelsen av dette arhundre pa forskjellige steder pa Qistlandet, fra Romerike til Nedenes, var blitt funnet ca. l5 qbkser av den sjeldne, intenst grenne bergarten Groruditt. Groruditt er i verdensmalestokk en sjelden bergart. Rastoffene til disse steinaldergziksene — som de med bestemthet kunne henfgzires som — fant man ikke hvor som helst. P5 dette punktet var det at den unge Bnzigger m5 ha ftt hjelp av sin far W. C. Brgzigger som var en anerkjent professor i geologi. Pa Qstlandet forekommer groruditten i fjellet mellom Grorud og Maridalen 0g mellom Svarstad og Slemdal i den nedre del av Lz°1gendalens lgzip. Forszivrig er groruditt funnet i Uralfjellene i Sovjetunionen 0g enkelte steder i Nord-Amerika.

En nqziyaktig opphavsbestemmelse Forqlvrig er det slik at grorudittens konsistens avviker ganske markant fra

forekomst til forekomst. De ganger som denne bergarten finnes i er altsa forskjellige. Brgzsgger tok da de ulike saksene for seg for ii studere gromdittens sammensetning, 0g han kom til ganske bestemte resultater. Det viste seg at de aller este av de 15 steinqziksene kom fra en grorudittgang ved Kattsteinsputten litt gzist for Maridalsvannet, eller fra en annen gang som ligger et lite stykke lenger nord, nmnnere bestemt ved jembane1injen mellom Sandermosen 0g Svingen. P5 bakgrunn av dette bestemmelsesarbeidet kom Bnzigger til en urokkelig konklusjonz I Maridalen ma det ha vart et fabrikasjonssentrum av disse fine gziksene. Denne oppfatningen finner ytterligere feste i den kjensgjerning at tre av de femten ¢ksene nettopp er funnet i Maridalen, eller i Maridalens umiddelbare nzerhet.

’33

Dessuten har man funnet et eksemplar pa Sinsen i Qstre Aker. Videre gjenfinner man enkeltfunn i Spydeberg 0g Rakkestad, i Vestre Moland og Drangedal, i Eidsvoll og Nes pa Romerike.

En handelsgjenstands spredning Pa bakgrunn av derme funnfordelingen virker det ikke urimelig 5 trekke den slutning at steinaiksenes fabrikasjonsomrade har ligget i Maridalen, og at det ma ha va:rt en vesentlig etterspqzirsel pa dem. Hvordan skal man ellers forsta spredningen til f .el<s. Romerike, der deter helt pa det rene at groruditt ikke forekommer? Og er det noen grunn til 5 tro at folk i steinalderen var s primitive at de ikke hadde noen fonn for spesialisering, og at et av uttrykkene for denne spesialiseringen nettopp var 5 drive handelsvirksomhet med gjenstander av grorudittstein? Vi ma alts i steinalderen kunne tale om en <<Maridalsfabrikk>> av vakre, grganne steingzskser.

Spissnakkete Qkser

Vi skal ga litt naennere inn pa disse interessante §Z5l(S6fLlI111, for a se om vi kan la-zre litt kulturhistorie av dem, — med andre ord 5 sette Maridalsproduksjonen inn i en videre sammenheng. Fgzirst 0g fremst er det det ii si at disse stein¢ksene ma henfcsres til den séikalte spissnakkete type. En tegning av en av Qiksene som er funnet i Maridalen gjgzir det klait hvorfor denne Qiksetypen betegnes slik. De er vakkeit slipte slike spissnakkete gzikser, og vi forstar godt hvorfor man helst ville ha dem av en saerlig tettkomet bergart. De ble ikke bare vakrere av utseende n2°1r man slipte dem (men det ogsa), de var ogsii langt mer solide erm Q5l(S6f av en mer grov bergait. De ble nok hovedsakelig brukt til 5 hogge trzer med, 0g kunne lett sprekke. At de ganske snait matte bli temmelig slitt i eggen var en teknologisk barriere som steinaldermenneskene bare hadde ett svar pa, men i prinsippet et svar som vi enna holder fast ved. Den svekkede eggen kunne slipes til en gang til, og slik kunne man fortsette inntil Qksen ikke lenger eide noen verdi som et arbeidsredskap. Men de matte ha en viss tyngde for at hugget skulle bli effektivt. Det var derfor en ganske markant grense for hvor langt man kunne slipe dem til. For hver gang man gjorde dette tapte de vekt, og altsa ogsa i effektivitet. De eldste slipte bergartsgziksene Hvis vi ser bort fra de otte, elegante og tunge tynnakkecle flintwksene, representerer de spissnakkede bergartsgzsksene noen av de eldste slipte

m 34

1”’ /

,w'\'

tr l,‘ ,. .\l.~ ,‘ l

it‘

Q ‘

,1“-l'l»/[ff/7 L

.//X/Ii

En spissnakket gr0ruditt¢kS fra Maridalen.

,5‘

i///7»?/7

eksene i vrt land. De er med pa 51 markere overgangen fra eldre til yngre steinalder; en overgang som pa grunn av de ulike Qtkologiske miljgaer 0g menneskenes forskjellige evner og (Z5l'1Sl(6 om kulturell nytilpasning, skjedde til forskjellige tider i landet vrt. Men det er ikke galt 5 si at det enkelte steder i Qstfold, Vestfold og omkring Oslofjorden, og pa de steder der det var den fineste, mest dyrkingsvennlige og solvendte sandjorden, skjedde omkring 3000 f. Kr. Det er til denne tiden man vanligvis henfgarer den spissnakkete QkS€H.

Stor kronologisk usikkerhet Den oppfatning som det er gitt uttrykk for ovenfor kan meget vel vazre rett, men man kan ikke av den grunn — dersom man altsa fastlegger denne

teorien til gmnn — hevde at alle de spissnakkede ¢l(SCIl€ som er funnet i vart land stammer fra dette det eldste avsnittet av yngre steinalder. Vi skal her ta utgangspunkt i noe som Haakon Shetelig, professor i nordisk arkeologi, og en av Brqziggers aller beste venner, skrev i sin bok <<Primitive Tider i Norge» (1922): <<Den aeldste gziksen er den spissnakkete med spissovalt eller ovalt tverrsnitt, og en overgangsform den brednakkete som har tykkere rundet nakke, men ellers staar den spissnakkete naermest; demaest den tynnakkete med hvalvede brede sider og plane smalsider, nakken bred og tynd». . . Slik satte professor Shetelig disse gzsksene inn i en grei kronologisk ramme, men han ga ikke uttrykk for at det kanskje ikke var en like enkel og korrekt sak 5 si at <<slik var det, 0g dermed basta». Steinalderf0rsl<— ningen har ftt helt andre kronologiske ben 51 sta pa i dag. Det er bare fordi man er blitt klar over de tidligere periodeinndelingers svakheter at de kronologiske fetter i dag vakler noe mer enn de gjorde i steinalderforskningens gr¢nne, umodne ungdom. Sheteligs inndeling hadde meget for seg, men innvendinger av enkleste teoretiske type matte komme. De 35

representerer samtidig en fremdrift i utforskningen av steinalderenz Er det mulig at to eller ere — og ikke bare en — yaksetyper ble bmkt innenfor regne et absolutt tidsmessig ett og samme tidsrom? Er det realistisk skille mellom overgangen fra en qiksctype til en annen? Kan en enkelt Qiksetype ha vaert i bnik over ere tidsperioder? Hva er forholdet mellom inndeling av perioder pi andre premisser enn Qiksetypene, og den virkelige kronologiske forskjell mellom disse? Hvordan skal man finne svar pi slike spersmil? Det siste av disse kritiske spgarsmilene er kanskje det mest interessante, og man kunne nesten si: <<Der stir vi.» Det er i det hele tatt klart at ct rigorgzist kronologisk system til skille mellom forskjellige gziksetyper i yngre steinalder mi mykes betraktelig opp. Helt fordomsfri gziyne men bevisstheter som kjenner de gamle teorier deres styrke 0g deres svakhet, mi ta det tilmodighetskrevende arbeid opp igjen og gi igjennom yngre steinalders Qiksetyper nok en gang. Man mi der stille spqzsrsmil som: Hvordan er funnopplysningene? Er det funnkombinasjoner som kronologisk sett utelukker enkelte typer av Qiksene? Er det helt sikkert at den spissnalikcte nksen var et jordbiuksredskap? Eller ble den bmkt til flere aktiviteter? Hvordan kunne f. eks. en jeger ha hatt nytte av eie en

slik yaks? Alle disse spgbrsmilene viser hvor usikre tidligere tiders konklusjoner er. De gir ogsi klart uttrykk for hvor tolkningsmangfoldige slike ¢ksefunn fra fjeme tider egentlig er. Men noe av det viktigste som skjedde i steinalderforskningen pi Qstlandet var Brciggers pivisning av en gr¢nnsteingaks-fabrikk i, 0g i traktene omkring Maridalen. m-m

-in

“"‘

» {X

--<

~»

,¢~~

»1

‘v‘\::§“

Wm.

.M@<

>-~»

:~~,_‘ &\»

\_a_\=;_s:=§*‘j_:. V

;~;_~;;sd\\

*I“'Z~§'* 1.5f

win

_;:

\\-<'

E;-$._3\_§§

-i wwfi. é"

_Y$~;;‘j\;§ __

,§€$€$>;< r

Wm "

“‘»§§§_ ;~§\

'1‘:

»-

->t.:*Nw»

W»

fl 3'

~ ‘

5,3

“ ;

‘,~_;2

“~

1.‘

{§§**’

w<~'si

‘L

~:.\>

¢:__.

.“.\_~.N‘ v»_;w;. >~\

.»-W‘

_,<_;=

,“\.k\“

~»

,._

Tegning av K irkeby "a 1898 av Kristian H. Holtvedt.

;

\..

‘W

W\\_¢&>\‘

Arsberetning for Maridalens Venner 1974/75 Maridalens Venner kan n i 1975 se tilbake p515 rs virke til beste for dalen. Det er fristende ii stoppe litt opp etter disse éirene. Vi skal ikke gjdre det. Deter nok at se videre framover mot nye oppgaver, nye fonner for positiv, byggende aktivitet til beste for Maridalen. Det er her Man'dalens Venner kommer inn i bildet og far sin store betydning. Som et korrektiv star foreningen der, klar til 5 ivareta det som er til gagn for dalen. Bare noe ma vi ta med fra disse arene. Eksisterende bebyggelse blir langt pa vei vernet om 0g rehabilitert. Den tidligere vedtatte raseringsplan for Maridalen, er for alltid blitt fullstendig uaktuell, ja den er s virkelighetsfjem og sa fullstendig lite jordnzer at enhver befatning med den ma fortone seg politisk fullstendig kompromitterende. Maridalen far lov 5 sta der, slik en Qmsker dalen alltid skal forbli at de blnende aser kan gi r0 i sinnet til ethvert menneske. Foreningens forméilsparagraf vil vel alltid vzere en disiplinerende faktor bade niir det gjelder selve arbeidet 0g foreningens anseelse utad. Maridalens Venner er blitt kjent vidt utover, en representerer en makt- og opinionsfaktor som blir tatt hensyn til. Ens meninger har en fatt respons pa, samtidig som en er blitt respektert i et vidt forum. Det er denne linje en forsgziker 51 ivareta; uten 5 ta i bmk store ord og talemter, fremmer vi best vare ml i en behersket og rolig form. Da kan vi bevare dalens saeregne karakter med navzerende bebyggelse i et riktig milj¢. Da kan vi drive den propagandaen vi Qinsker i vre bestrebelser for 5 take interessen for dalen som frilufts- og rekreasjonssted for innbyggeme i Oslo og omegn. Vi har likedan tiden med oss. Vi hindrer forurensing 0g tilsgzipling av dalen, vi har stqzitte fra Arkitekturvemaret 75 nr det gjelder 5 veme om ting av historisk og kulturell verdi. Vi er apne for samarbeid med alle som er tjent med ha en Maridal. Styret har bestatt av Rolf Rasc-Engh, formann, Olav Aames, nestfonnann, Oskar Jahnsen, kasserer, Grete Randsborg, sekretzer og Olaf Gulbrandsen, styremedlem. Thor Knudsen og Berit Wolff har fungert som varamerm. Revisorer har vaart J¢rgen Sundby og Henrik Laurvik. Det har vzert holdt en rekke master (noe vi skal ta opp senere). Fra styret er det blitt sendt ut 2 rundskriv 0g iirsskriftet Maridalen ’74 til samtlige medlemmer.

2'1

Generalforsamlingen i 1974, som tradisjonen tro ble holdt p5 Maridalen skole, fikk fgzslgende nye medlemmer til styret: Grete Randsborg og

Berit Wolff.

Grete Randsborg ble da styret konstituerte seg sekretazr, og Berit

Wolff ble valgt som varamann. Samtlige valg p generalforsamling var enstemmige. Som vanlig etter rsmgzitet var ordet fritt, og vi fikk en rik og interessant samtale som alltid vil were et fint korrektiv til det nye styrets kommende arbeidsiir. Vi har fiitt bevart Neskroken, @vre Kirkeby, Brennenga og alle de mindre grdene og plassene. Derimot er Lkeberget, Turter, hovedbygningen p Sgzirbrten og lven p Nedre Kirkeby borte. Alle steder ble revet mens foreningen startet opp med sitt arbeide. Arealet som skulle rives var p hele 12.253 m2. Det ble revet 1.161 m2. M.a.o. ble kun 9,5% fjernet av det en fra kommunalt hold hadde bestemt. Jeg vil se dette som en naturlig utvikling. Det vil alltid, dessverre, vaere noen som kun fgzslger rasjonalismens lover. At en da har reist en opinion mot all framtidig riving vil ikke alltid si at en kan sléi seg til ro. Kommer okonomiske interesser, og eier-interesser inn i bildet, er man heller ikke interessert i 51 opprettholde det bestende. Da er pressmidlene til forandring sfi altfor sterke. Flertallets syn mi vike for den gamle tankegangen <<Jeg gjgzsr med mitt som jeg vil». <<Ingen skal si meg hva jeg skal gjore». Dette er de elementare problemene enhver bevaringsinteressert mater og som v-ire antikvariske myndigheter gang p gang m gi tapt for enten det gjelder kommunale eller private eiere — landet over. I dag m vi erkjenne at vi lever i et samfunn, i et fellesskap med alle mennesker. Det hgzirer med i vrt demokratiske tenkesett 5 ta hensyn til andre. Stubbemd-grdene er V511 eksempel, vi kunne sikkert ha fétt andre. Stubbemd-grclene slik de framsto, var et bilde p5 den arkitektur som oppsto i forbindelse med et forandret ervervsliv. Maridalen har ikke alltid bare vaert jordbruksbygd. Fra 1650 — 1700-rene er det langt andre okonomiske interesser som setter sitt preg pi Maridalen enn primaarnw ringene. Disse skyver jordbruksbygda til side og dominerer dalen fullstendig i mer enn 200 r. Det er opplysningstidens <<in§lustri» som fonner dalens utvikling i denne perioden. Vi Kan si at i Stubberud-grdene fikk vi gjenspeilet totalbildet av dalens historic. Ogsé grdenes arkitektur er egenartet i sé mite. Det er sagt at miljgzivem kan vsare s mangt, fra trivselskapende tilmk pi ar-

beidsplassen, tilvern av natur. Men det rommer ogs vem av gamle bygninger 0g deres virkning i miljpet. Det Europeiske Arkitekturvernret 1975 retter oppmerksomheten mot det som skal vaere var aw — den kulturarv som vre gamle bygninger representerer. Vi tar vare pa véire gamle kirker og gudshus, slott 0g festningsanlegg, men de enkle sm hus som kan fortelle om hverdagslivets uskrevne saga, spor etter slit og arbeid for 5 livberge en kanskje stor familie — dette er ogs kultunninner som hgzsrer med til arkitekturvemzirets totalbilde. Det har i det siste vokst fram st;zsrre interesse for vrt lands kultunninner. Forstfielsen for hvor viktig det er 5 ta vare pa kulturminnene er bare blitt sterkere og sterkere. Men har lett for 5 glemme hvilke anlegg som skal tas vare pa. Det er ikke noe problem med de mer prestisjebetonte objekter som gamle kirker, gravhauger og staselige bygninger. Disse gr inn i folks bevissthet som umistelige verdier. Men for de anonyme kulturminner er det et problem. Og det er her vi har mengden, som seteranlegg, naust, sommerfjqzis, h¢y1¢e1‘, veger, sagbruk, mgzsller, kvernhus 0g fabrikkanlegg. Vi er klar over at fabrikkbygninger fra forrige érhundre er umistelige kulturverdier som foneller om industrialismens gjennombrudd i Norge. Den generelle velvilje for kulturminner stopper her. Andre interesser er langt sterkere 0 g prioriteres framfor det at en blir minnet om det ubehagelige ved en forgangen tid. Fgzir nedkjgziringen til Stubberud-grdene ligger en liten uanselig husmannsstue. Men hvor sentral er ikke denne utbygningen i hele dalens perspektiv? Engelsrud heter plassen 0g var opprinnelig en plass under Brekke, Fraflyttes denne, vil det ikke vaere lenge f¢r forfallet har satt inn for fullt. En bygning til vil forsvinne fra Maridalen. Heldigvis er dagens situasjon en annen — bygningen rehabiliteres.

I avsnittet om distriktsplanlegging heter det i Stortingsmelding 87/ 1966/67: <<F0r et hvert miljyzi en tar sikte pi 5 skape, biztr sammenhengen med tidligere slekters liv og virke bli bevart og f2°1leve videre . . . Bevaring 0g innpassing av disse i det moderne samfunn bidrar til 5 skape en kontinuitet og sammenheng i den enkeltes tilvaarelse og skaper spennvidde og rikdom i miljgbene». Det er vesentlig for Maridalen at en ikke taper identiteten til tidligere tiders ervervsliv. Vaar klar over at livet i Maridalen gir memiesket, 0g for den skyld ogsé dyrene ?????. Mennesket skaper trivsel, men det ma ikke bli alene, det

m5 f¢le samhqarighet med andre likestilte. Det m5 m.a.0. skapes et livsgrunnlag i dalen. Maridalspillet ble vist ogs5 i 1975. Det g5r tradisjon i Spillet. Det er skapt en kulturaktivitet i dalen som er av stgzirste betydning. Men for 5 f5 Spillet til, har en konsentrert mye av foreningens aktivitet om dette. Et betydelig dramatisk verk som Maridalspillet er av en slik verdi at det ikke m5 overlates til tilfeldighetene. En rekke forhold har fgzirst vaert ngzidvendig 5 avklare, mellom Maridalens Venner 0g forfattere Carl Fredrik Engelstad, mellom Maridalens Venner 0g Bydelsutvalg 40 — Marka. Man har f5tt et styre for Spillet i innevaerende 5r som best5r av 5 medlemmer 2 fra Maridalens Venner — 2 fra Bydelsutvalget og 1 fra de aktive (dvs. skuespillere). Rettighetene til Spillet er fra Carl Fredrik Engelstad overlatt til Maridalens Venner. For 5 f5 tiltaket i gang, har det s5 vwit en rekke m¢ter, og med en rekke henvendelser av Qkonomisk og teknisk art. Qkonomisk er Spillet sikret, deter s5 5 h5pe at publikum vil slutte mannjevnt opp om forestillingen. Deter miljgziet i Maridalen som er av um5telig verdi. Miljgziet skal vaere noe pulserende og skiftende — noe som er levende. Vi kan ikke bevare mennekser eller livsformer. V5re muligheter til 5 bevare er avgrenset av materielle faktorer. Det er de konstante faktorene som bygninger og veier som gir mulighet til 5 ares videre, men deter 0gs5 variable faktorer som m5 gis de samme muligheter. I et kulturlandskap er 0gs5 driftsfonner som ¢nskes opprettholdt. Disse kan holde landskapet regelmessig — varierende med 5rstidene. Miljqset i Maridalen skyldes stedlige forhold og behov, det m5 alltid vmre et samspill mellom natur og menneskeverk. I Maridalen kan en oppleve en harmoni som skyldes fonn og dimensjoner, materialvirkning, vind 0g veer. Det er bevaringstanken i et vidt perspektiv. Vi er subjektive n51" vi vurderer et miljgzs. En av de f5 konstante faktorene vi her m¢ter er l<0ntakten med fortiden gjennom overleverte kulturprodukter. Bevaringsarbeidet alter seg forskjellig fra person til person. Vi ensker at alle skal ha samme mulighet til 5 oppleve verdien av et bevart miljei. En analyse av miljqziets verdier vil vise hvordan bevaringen best kan foretas. I Arl<itekturvern5ret er tiden inne til 5 f5 vist verdien av et landskapsvern0mr5de. La oss ri p5 den bgzilgen av interesse for milj¢vern vi i dag har . Maridalen er en dal med mennesker, dyr 0g hus. Hva er dalen uten hus til mennesker og hus plassert slik som norske hus i v5re daler har ligget i uminnelige tider? Bring ima menneskeverket i miljgzivernet og mye er vunnet. Maridalen er et kulturlandskap av um5telig verdi som en m5 bevare ikke aide. Rolf Rasch-Engh

Arsberetning for Maridalens Venner 1975/76 Ved generalforsamlingen 28. mai 1975 ble bl. a. vedtektene forandret slik at generalforsamlingen skal holdes innen utgangen av november. Det ble ogsa vedtatt at det sittende styre skulle fungere frem til det nye tidspunkt for generalforsamlingen. 2. Sommeren og h¢sten 1975 var hele styret engasjert i arbeidet med gjennomfgziringen av Maridalspillet ’75. Programmet for Maridalspillet ’75, som gir fyldige opplysninger ornkring spillet, er sendt til alle medlemmene. 3. Etter avtale med forfatteren Carl Fredrik Engelstad tilfalt royalty av Maridalspillet ’75, kr. 7.200,—. Maridalens Venner. Dette bel¢pet er overfmt videre til Maridalen skole, som har fatt kr. 5.000,— til innkjqip av piano, og til Maridalspillet ’76, som har fatt et tilskudd pa 1.

kr. 2.200,-. ' 4. Det styret som ble valgt ved generalforsamlingen 4. desember 1975 har bestatt av: Oskar Jahnsen, formann, Olav Aames, nestformann, Olaf Gulbrandsen, kasserer, Grete Randsborg, sekretaer, og Rolf Rasch-Engh, styremedlem. Varamedlemmer har vaert Inger Lauwik og Turid Frimo. Sorn revisorer har fungert Jesrgen Sundby 0g Guttorm Berg. F¢lgende nye kontingentsatser ble vedtatt pa generalf0rsamlingen: Enkeltpersoner kr. 15,-, familier kr. 20,-, grupper kr. 50,og stqzittemedlemmer kr. 300,-. 5. Det har vaert holdt 9 styremqziter i 1976. Fra styret er det blitt sendt ut 2 rundskriv til foreningens ca. 600 medlemmer. 6. I styret for Maridalspillet ’76 har Gerd Bjrzirndal, Aage Kummen, Rolf Rasch-Engh, Olav Aarnes 0g Oskar Jahnsen deltatt fra Maridalens Venner. Det ble i r oppfqzirt et synge- og dansespill, <<Med kirkesang og dans p Vang», og det ble avviklet i alt 6 forestillinger mellom 15. og 22. august. Spillet ble sett av ca. 3.000 mennesker, og dette ga tilstrekkelige inntekter, sammen med kommunale og statlige til skudd til 5 dekke utgiftene. Programmet for Maridalspillet ’76 vil 7.

bli sendt til alle medlemmene. Av forskjellige arsaker, bl.a. trykktekniske, ble det ikke sendt ut noe arsskrift til medlemrnene for 1975. Det er imidlertid under arbeid et 41

rsskrift som vil f tittelen MARIDALEN ’75 — ’76, og det vil bli ferdig utp nyéiret. Som tidligere vil det inneholde historiske artikler om Maridalen, informasjon om Maridalen i dag 0g foreningsstoff. Styret har oppnevnt fqgende valgkornite til forberede valget ved generalforsamlingen 1976: Eiliv Granum, formann, Jgzirgen Sundby :91

og Oskar Jahnsen.

Oskar J ahnsen

Vedtekter for Maridalens Vemier Vedtatt p5 konstituerende generalforsamling 9. 30. mai 1972 og 28. mai 1975. §

juni 1970 med endringer pi generalforsamlingene

l. Navn

Foreningens navn er Maridalens Venner. § 2. F ormzil Foreningens forml er 5 bevare Maridalens néivaerende bebyggelse og miljqzs. Den vil arbeide for 5 bevare dalens szeregne karakter og forhindre rivning av nvwrende bebyggelse. Den vil drive propaganda for 5 sake interessen for dalen som frilufts- og rekreasjonssted for innbyggeme i Oslo og omegn. Foreningen vil arbeide for 5 hindre forurensing og tils¢pling av dalen, og verne om ting av historisk og kulturell verdi. Foreningen vil sqske 5 samarbeide med myndigheter, grunneiere, dalens velforeninger, organisasjoner 0g skoler. Foreningen er politisk n¢ytral. § 3. Medlemskap Foreningen er pen for enkeltpersoner, familier og organiserte grupper. Hven medlemskap representerer én stemme og én valgbar person. Det er anledning til ii tegne swttemedlemskap. § 4. F oreningens ledelse Foreningens styre bestr av 5 medlemmer, valgt for 2 r. Av disse velges det 3 det ene éiret og 2 det neste. 2 medlemmer velges blant Maridalens beboere. Hven r velges to varamenn og to revisorer. Fonnann velges saerskilt p5 generalforsamlingen. Styret konstituerer seg selv med nestformann, sekreteer og kasserer. Styret kan opprette saerutvalg. § 5. Styrets plikter Styret har den daglige ledelse av foreningen. Fomiannen innkaller til styremnter. Styret innkaller til medlemsmmer og generalforsamlinger. Medlemsmgzner avholdes niir dette anses ngadvendig. Styret er beslutningsdyktig nr minst Lre medlemmer (varamenn) er tilstede og samtlige har ftt innkalling. Sekretaaren fgarer foreningens protokoller. Kasereren har ansvaret for regnskapet, medlcmskartoteket 0g kontingentinnbetalingen. Styret forvalter foreningens midler, men snzsrre saker m2°1 arst godkjennes av medlemsmpte eller generalforsamling. .

§ 6. Kontingent Kcntingenten gjelder kalenderéret. Kontingenten mi vaere innbetalt innen l. oktober eller etter 2 pminnelser. Hvis kontingenten ikke betales i tide, regnes medlemsskapet som opphsm. K0ntingentens st¢rrelse fastsettes av generalforsamlingen. § 7. Generalforsamlingen Generalforsamlingen er foreningens gaverste myndighet. Den h0ld6S hverl innen utgangen av november og innkalles med minst 2 ukers varsel. Forslag som ¢I1Sk6S behandlet, m vaere innsendt til styret innen 1. oktober.

Generalforsamlingen skal behandle: 1. Valg av dirigent 2. Arsberetning. 3. Regnskap. Innkomne forslag. Fastsettelse av kontingent. 6. Valg. §

Ekstraordinwr generalforsamling

Ekstraordinazr generalforsarnling kan holdes nr styret nner det nqzidvendig eller nz°1r minst 1/5 av medlernmene krever det. En slik generalforsamling innkalles med minst 2 ukers varsel, og dags0rden settes opp av styret. §

Forslag

9. Vedtektsendringer

til vedtektsendringer m5 behandles pi ordinaer generalforsamling og vedtas med 2/3 ertall. §

10. Opplmning

Forslag til opplqasning av foreningen behandles av den ordinaere generalforsamling hvor det kreves 2/3 ertall for 5 Qli vedtatt. Beslutter generalforsarnlingen opplqisning med det mdvendige ertall, innkalles det til ekstraordinaar generalforsamling, hvor det ogs kreves 2/3 ertall for 5 bli vedtatt. I tilfelle opplgasning kan generalforsamlingen besternme hvordan foreningens midler skal anvendes, under hensyntagen til at midlene benyttes til Maridalens beste.

Noen praktiske opplysninger om Maridalens Venner POSTADRESSE: Maridalens Venner, Maridalen, Oslo 8. POSTGIRO: 2 08 46 97 BANKGIRO: 60802003326 Kreditkassen. MEDLEMSKAP: Enkeltpersoner kr 15,-. Familier kr 20,-. Organisee grupper kr 50,-. Stszittemedlemmer kr 300,-. MARIDALSBOKEN: <<K0m til den fagre Maridal» — 120 sider — medl. kt 10,-, andre kr 20,-. ARSSKRIFT: <<Maridalen ’72, ’73, ’74 og ’75-’76» — medl. gratis, andre kr 5,- pr. stk.

‘yulr,

_4‘\j“_vN_"/

‘H‘_‘\’_J%"A_V‘_w___‘$vWYVg‘

‘Ll

___

Sag Q

i_ I’i

W‘

U‘lrm_£ ‘w%wq$MwZ\M_r\ w_\m_m&WM_‘\€_< m‘\q¥

:_\‘Mww_€%,wAM%Wbw,§_‘|,k

‘J “J 3k___ WJN2 UP vi ‘gg A 1Q C

nxw)‘ hf” Y‘ _:

a_@w_N___:§ k,'>‘_'k_%%X“w §\.“_‘_

&WW____%__‘_MwW$w_“W_WM£_l%W$bWw“;

_*1‘___h “M W? ‘\l"-

3 ‘F W k aU E

_‘>_ 1

_‘

‘ v_ V _ U IN

)m JRY‘ W __‘ XH __H W __ RR WV V‘‘ RN

I V

>[¢g__¢_$3“&_ §_§_(__ '{__,\_“_

k_?_¢__v3¥¥WW4vhVWla4:_&p?_££iwMy

_‘

)€m_4LM _h__y/

gh B é”? Rf A 6 in

R3JV

$__ ___

fw>_%H_J _w3Mw_‘_“§“%r$€ _‘K_ ___> _“_;“/__"_

;_§i\_‘__‘UW_W¢_"_“_\~HN___‘A;MA_f“$MM___/Cbkjwxkg

g(I1 3 ;J? kh w_m‘f_ If/F3

‘A __ mi

_%_&_> _¢H_\_‘ ____m:_q 1'X_WUH“_\@I_HH_‘w

_( WW _

M_2_v;_ _|A§_Y”v_ 'm'_H) ~

__v_\%J___\W__w_?___

M‘\‘_%W__ hY_§¢“_H!m&““W_“ _:_‘P__MuvLM~" \‘_n“»_\_‘gv ___&%$§‘\

_“ ‘ 3£7J} VA_ _ H Wt‘ _§_x_ ‘H V_ __ ;__ \_ _i _v R“ _‘Av S

V4_U"_\jM"_‘Vw_V %,“v:‘_ ‘E_YK‘_'u_JVV >_J_\_ ‘ LC>___

#__x%$_'WWmr?W‘ M%M_Wq$__%§‘_ww#_&%W\_§?§p‘__“_%MH_#{ M§%W%w_%M ‘

__, rd >

ih ‘gt 9(_:‘2 WW7” ,_ Vg V an ‘U Q _ m _%$_& Q‘ “Ta Mi K é‘ >2 ;‘v‘E1

HHf N

__dP_$_) ~\‘_J§\V_Ra_V\wV Jh_\£_ ,_'__S >_ _ _ ‘___%€__/_§g(r_§3%

__;__' €_‘11 ggxxwk $>_“_@_‘%%3v \_iA_%_“__>N_ ‘> _““;£‘£V 54 _‘%qz__ ’__ W _\¢___h_::4_________ v_\L__/‘;_

>§"“_€ §A;____EpH/_ _ag:$ ‘mW_;‘_‘H‘y _\Wp_"5_ Q V Mm‘ § H~\,‘>_hX‘»’ '__;___ _ '&_'~‘~ L__‘_ _ _V_i_,____§§ ___2_$__‘ ‘,_M\_,

am?‘ s_i§___ “Q %My@

)w!_v:_¥_'$‘__»w_>¥q‘f_

W “E I:

‘V ‘7X' E

*2 2%

_‘;i__; An‘

‘1__§___‘__m@@3“ _V§~HdeN’3u_\M"vp‘\ > V

Mg?” V/§_>3 §_$& 6‘_

_rMh%“§(k maag ‘y\wv”L’V“ __u_Wm&‘_ Uni by _‘

’I_

5‘ _ V

M m _\ L Hu _ _ 7

H L ‘V __ ‘W 7

U ___§_§ mP§“%m__ 1&1 ix? W (KVM if __%__

Q‘ E J; éi E ES

,_)_g@_> ggav _ 7K

_\_L,’_k__INN_L‘%“k_mmW*M\~“»N’__V¥%%‘i“M‘yrmm

>_ __

%?a __,|_ Kw?“

;_‘%W _B$£ ‘ls; Q Q iiSVAV

v_h\;_mr ,m___, _

FW_Tw“__vWMA%v‘___§g\A_%% *E_vW‘V¥M“»w\>YA“_}_‘£MmAw~M€Mw_§%V_I é“_$_‘d__h‘N&?_ x_>g§\“_$___'_‘;_ »£_._J‘__B“HM,__\M,,<HH§v h__\‘h_‘h__wM H‘I_.__"__‘_*Avv\_

‘Am?3gW£%%W€_§ v_3}_€MI, _

“N ‘in itJ5

VA E1‘ _'‘ _

‘_ V‘

Q1 “(T $__H$“ _% ‘(A gi_\

_‘_‘MswV_ %i¥V,,_é_jm_&‘mm_4\V_ >__iv\ _°_W%___§_%“_ ___> >

w g

A V‘

2: ‘Hk‘A Q? k37MMM % (gm S1 3;“ Y ég J‘ _g

.““4‘__v

$___§’_“‘ l_j“_W_ww_' §‘_§W_§ MM“ \\H%v§¥ ‘ “Am %“&\“_q‘_"Q__* y‘ _~_A via/a KY > ‘,__‘x_M_)_‘h‘_\_V_\AY_

g__ L aw“) m“V

Q&vWMkm_“‘§_wR_&mm_ :‘M_§$m‘§_‘I‘;_\%g\

xkv ‘V

__r_‘H_MWvj§_U>¢%U~3‘Ni’A_M%’$)v“3u$w”’"£\__~Lww\Ukx%»/wvA;

3I‘5 V

_kJW ‘gt _% W ‘W _‘ X O 2 ,_V *

__‘W%%_W)W%‘ _4%m__?___ §§;v_1§@z_ fgsx _,___M~§$__%____€x__‘ “%“_» _\_yr‘Vm_f__~"§J _%;_W§ ‘P, V

%‘

_‘n >£N_ Si; 1VJHNW“ M ¥w___; 1% “W1 ‘nu P91 x\_‘_‘_ _ ‘.I‘A J__i‘ V w'\W$m1n$AUyWk'_wL$ ___v V

5’i J? ;{; ‘V: A‘ lip(ié‘W W

E \6‘ J $ 2 :1 gA§?_ y$1_¥_mma ‘_ 2 txwm 2%” _ Aggy: Xv $1‘ K‘ ‘wké 4V6‘ ‘kirk N‘, __‘( L‘

wm‘ W ‘

m_ av Hi? if‘i‘U “E

AW?‘

_vv__F»_,p_yv ;/_%"W‘_‘\_§‘ tn/€_'n_Wwx$/Qix“?\ zhvwgx 11? ___ ‘W: _F_ 1 __'_\1JW_W;V ___"____w\“‘W~“~ __M“___x __;4wv AN‘ ‘V Y’? >1 >l,M“d__ _}_mFty §‘y__MM _$?_F_ ,_ “'UI-‘>V\v £1‘ _>: V _ "\_JWh[_> __“%VM" _€%_ gnaw Uh" __{_ ‘_ U

£7: Q 3‘ ‘M __ 1N av E‘’ 3Ia‘\3?

_,h“"|& MW‘: "%_ in H vIV’ l‘ i;g_ 9? gm”

H‘m;W>_iwwyhggamk

{R_V‘_kW‘>‘_7>

)_wM_‘M__‘i E&__3__?%%‘ k")\_D>__) Y ‘%;'w

“\VJM_Y_.%’“_W_a"__”h_/‘Mw%,__’tT%AmA_ %_5_J¥§h§H;‘_‘wO§3%R'§;§&)W _!_?_“_m“__‘_‘M'vY~‘

:__ p_J2_ ‘W; iv!‘ AKA IJ N nfk £@_;f‘_ ‘A UHJF Flu‘) gr, ‘Vi W” _ 4_ F? L kg §_,““§‘_*"

7";W€‘Hm;4_|_R§\__V _€-u6\%'“"‘u_"YJhh,l&4!W

?jwy_m_‘_/‘_$_¢_,_$‘v _‘,_V_>£§ _ _ _%__"v__w‘_,_:A :_‘,Y“/“"_J‘JvW ‘__

Y 1

__w_i§_ gsg’ IMAM,‘ _m__‘i £_1 A» “ham __ M NW‘. ‘_;__ F (_/‘AM (‘:1 _H_ _ 3‘_Ex J, Q‘) A K: Q _‘Y _‘A 4/v_'fe__>_ qvfwwh ’|‘_H(_MM

Q_ _

_§_§€ ‘LE; 34 “W 32¢ ‘E 1“ hi W“ 1 ‘hwy ihwwg has mmmi a%%\ F‘ V6 A‘ \w 30 xhx at y“Q it5&1 V" ‘aft 9 1‘ _ 5 2 LI h gig ix“? H akjé 5*» éx‘ MW“ 1*‘? gygé“ 3 W W, hi“ ‘QM E" Mk‘ 2 g 11 g‘W J1‘ /I A Q ~ ;‘ R Sm w GP} I_‘“mnmM§w\ $4!“ in 2% E Egg N /2aw _ Q 3“ 'M N‘ _Y}V NI “m_ Vi kg EMU» ijyml }§é__§ M‘! {L Q5 3 ‘Wt? (_‘ ‘ix _ Q Q’ .\Q2% 7 5

N;i if

_J4_3“ \[__‘_ \w_‘

__@__»‘h_€_“\r_mW_‘H ;_w~@M§Q m _mw:JH\1_’ \§%yW‘

%”Vn$_\W&‘t_%M _k\;W ;_§§§g _{):~@%0%¥_‘V?: ‘WK \%Y§£

emmvalg w_M¢€J%&yu_h k‘UV? Qwil lgf_A?WiA qA?N Wad“ _\<V1

wj%V_VL \tf‘Hr/>HM_ Q‘!/V4} i@_r_J_hy_v§U%¥ “€~mW“w ,*__&/2 “L"A‘w 3 &7};/Ix‘

gl i {Iif M A E3iI‘i

J“ ix €

“MW kmWmg_f( “Ag ‘7,‘W‘ En’, _§ ‘Q (‘k _L‘ \h‘$“ _ LE: _§,/ Ma da Z “$1 Q 12;‘ ‘qAMy 5 V M at “_ iv vwwwat‘ Want‘ \2?i_; ’k§€ “mm E Q?§_ 5 “gay? M 3 13 “F _ 6 M54“ 1 E £6 3}’: F1 3 1:1 5% 1<4: ‘/Y1: % ‘_& -&% g6“)/£\ aw? ‘E 7:21: y E523 $\1% A _l R L“ ‘n ‘A W ‘; éw ‘Pt ‘Q g Q‘ Q ah R “23$ _ IMF‘ itl?J k_k££ EH gm ‘K u S Q nVQ} 3 “Q m g6 L E “‘ ‘ a ‘Mm: wmw “Hwy “W7 “Q M» W $_§a\ M )2“ 1“; m

_%_N'ME&

“~v__#iiAM ?r“;\g_\W§0/M__‘R7Q @Y“_%WWg&wY _“_i‘“§‘ h§m¥E,£$K_M§_V /Amtw ___ A

t“ p3

_l‘W%"'mw‘“V"r“M<hj’ _%YKY’%JtVK1_§gk‘\_ b_'_““Y“__%“

K{\§k%?$~ w%WM§_W »"q&kM*&‘ _(‘__‘r_@§ )W€_$AiP¥ %_w_£_\ _K

§__JM_QM L A

iF \\I“ *

3i%H€mWM_)MMMw%W_ N#$WMW§%wWM%M umW%_‘_%‘§@_xH

I d

5; ‘ \if3*M_E W" 2? Q kgr M x 5 N; ll;tfXisfr“

§ P I5 9§§”§§» j‘$7_ E J? wk %_J%”Vé&} W L ‘7“ 7) Q“ is £5 42 ‘H g % I/A3 éI1 \_)% EM’ {fqkgk ‘Jéi I_ 2‘ T 1r‘ _ X la 1 V7 \I'~ roam} ‘V _V Mfr msékv at V ‘Ln §_ k‘MK ‘F 7 ,3‘ Q 2 \Y H kLK ‘A é nI,w? l)“ 4M ikg 6%; “Ag Q ‘U g" X 2 II_ Y A‘ Hf L? V? ‘R ‘J; $‘;_1x WN_ \\?_‘)~}i~&w ‘

_ ‘)\v ~‘Kn, Y

_ _ IK _ %$WH{ JW_Ww_W; :bWMU1 wl 5% 2%‘ 7 I{1~ ixgé “T2 _$&e_mA_ wkA‘ £5 K J M gm; “7 Y ‘/K I£33 1“;‘I

' I _

’_

V?‘ T, __4\$}

‘Mn; 2;‘ "W Law“

VUhW_§M%_W_J‘X“Hr_M§43§w‘§ Vvém>”_WM‘£$_m§[w?“‘% ___kMmKvWwmiM‘__¢l

?‘_gnw ‘_y_ JZLFJ M1 1% J“‘ __m Wm _m$‘_ -7 u}<( %m_€_$L_~ ~_;__ ‘'1__k _ 31} ‘_j¥_:H M_E__AI “Maya Q2)‘ ‘\*_i_ v”__\_V gm, __> my _/__,_ V’ w 13 >_ Uv\\Q§ AM:

QM X“ V“ 3%; T ‘X kg M _’_ gt 8? Q ‘M xN? A W 3? ii1xiI£_? Li; mg xx‘ /m ivif\:? W

_“T§“_1_mg___A _WW;w_v_§_ ___%_‘___v_]W_ g_w_‘“‘:‘__m'\_V"h‘_ “__?’_';“_\> ___\'__€qi V 1_U’_‘:u_“_qvM__“__\m/_‘__Wr_\vK?‘Mb

\$,'V_v‘44_%W v,%_~_)_:H)"_u_“,_d“lW i_‘mu_WM£@5 V,

:\H~€__‘Uv4 v__WU__u_f;

uXhH____~AV_ %_£’"H_v__$vw_’HV”_4>hJ } "_‘l~u____%”"__h>__‘V_/V“_KVW%%~L VhwUH>V‘_‘HVW“_MwHH_M:"d)4, 1_~_)u§g;_V_‘v_;v&/W _j‘\_\_H_‘_H§_H_\[\>K_>\,_iV¢_ v£_?_VV§gV(_

£1"?*V?m\%M§ _3\‘MWq_

3?mgdmyN%<_M*Q1(_,w__‘x $j?“r_MF?>_)_;_‘V v“'___l“t‘_YJh‘__A1~x%u_(A_£%r>~_‘m“4\_ AH/Av__‘“H_rw\y[(»N<b ‘“UW%M\/‘WAN? ‘_”t_(%$%V‘H¢_€m%\_

“_

{M I 4

7; U in‘

_‘_ ‘Ea :“__?,D #>\\‘ 1iy£_‘m_ _:‘ ‘M; l“M__)_ _;Vv_{ \‘__“_“‘ JV‘ \_’ _h¥_ hp: €L_uhl _/ N‘ E1 P‘ I5“ hi Iv‘!-7 Z?‘ M I2“ g_ _\ 3 /‘__ V‘

U__\‘ \J_j>_vmV_7> V__v_w_ ‘\%‘_HI‘HV’ ‘_‘__MW_}‘_w_"JW:_ _“W)/2‘ ;_

3 j

3%; Fit“ Z5’ (A 9,; _rL 5‘W Lwmdfv Li Y‘ If{M V J, “_ ‘V: “ti /‘Ikiii R V} V_ IIY K‘: 5 I MN J Y

;V‘_LiW_a :__L___‘>vw/ ‘(_:;_>_ L“A“I:,_‘_$k/an ?§{ ‘_[\,_:( 2;/&_f_W‘ lmy)__

5‘hfS: “M

’

Q K “A rX

_%<_(MAw$V_/T

__§ {;$Mat > 43 _\>

gh Q xv‘ gvmj > ‘av \4\“‘ A S PM $ A 7 if

_V_$__M‘|;5“%£_E‘£¢$_\/MW‘ *‘__‘__,_'__“‘“_$‘_SVW#%__T‘$d___GA

$kx”§__uM

Nw_“)%®Q_k%Mt\§m_}§m§%§;n( NM§_';_\’_V‘?HVW‘

__ W

"'~"'*‘*'"""""

’”

‘

a“\\ \

“

‘

‘\

‘

S/e’”[7",“;8""

»~

‘l‘/agges/e/n _

‘

.. en

‘ *

. “

_‘

57?.<1F41/’?ds‘ \

;?.$3ge;V

-\ xk

‘

~ ‘

.""?'i1_

+7-_

‘

F V‘

‘-1

"‘

H‘7_”@fO/9

'_ ~

;

*<>

”

‘

( <

Sancfermb

»\

" X‘? My

‘

~.@@r~

. as

‘

‘Sande/I '

onjrgyerrg;-Lg?/:!'>*'\M§@!<k¢n*

‘

“‘1‘

‘

’

LM?”’P”-

3"» V.

*8‘/W‘ @ ‘¢,§&§g/ZZ

Q0’

6'»

yam‘/7,uS

-v

‘ I

~NOravb)-5

?¢M;;;<=,;=~

‘®‘A

KG//‘erud

e»<’<“1-

J‘

V‘ E/asas Q{;r§'],

‘ *

<1?” Kas

~,-

/1:amrr:iErén

:‘-

ur/erbakks 5/7r'e'dG'5.r'

uxz€>€=

SL1 I

E ~'*“> /\__;

’

.'M0sZ1p

”

P6‘/e‘rsb0r

‘U

stains

"=;'5’ér l F; ;

/‘Q

‘

L 0 my

> .

Qrf Zn?er

,.‘

V‘

“

‘kl:

n;»»mu=.;

(

I ‘

S’

I/15‘.

D1”.

pgs

i.v‘re.'".=.»-rr

‘

1V0rc}’se/"6= -_

’

‘

aggyey

;.._‘_%_

’

(

‘.

I’.

‘

sf/<@;»

mar/@.__E

‘.

,5/

‘\

* "@~=,./ymrg/qdammLen,~ .

‘

_.*

Vaggesfe/'n \

N‘ .

‘

Ber‘ erud

//se/' ,

‘

.f.

‘

L;-H<:!»<w»"IW’

LL/h

‘

“

q»

‘

' No/‘déztaféd

‘r/asbréferi

\‘\

*5/<5».

‘

-\_\ ~

~no/¢/

5W5’

§an@’ <

‘@_}‘

;

‘.'

j SIS/~er,;’ h A,’

‘

*‘ ‘

, »

V’

La/reégrgg},

‘.

.:‘_:.E‘,V

.v.L€v:v.»_:,:>;‘.

0 1'“ G O ‘~

“‘

21¢»

and If

»~,

'3?-'

‘

’

‘ 1:’,

¢YL

‘

(V '

kke.

‘Fm. V

\. ’

V“?!

>K_j é's J‘

‘

Q‘

/'\

‘»

6‘OCH ‘

"N. M/dfodden

‘F

»<°"

‘

~;~

,»

V‘,

‘

’

‘

"'/ge ’ ‘Y1-1:;'-;_r;%.»u‘Q ;‘.\.‘~

‘

‘.

_>, ‘

$ar1a’ersl1.m

5:.;,j}:

‘

jsegnsvukn

,_.

f~;1“' if !!V:";'Z':'

.'I,‘

¢b;7;2’é$~i

v¢@\.er¢.w<i V

1‘,

'-"\‘

€‘

Brrennéngen

jKm;n.s-,~_

‘

m£.,,;

' -

~99/ma/<L@';$/U

‘

.:;~;-

‘

;»i3=< ‘\\"' ;Lf__;_:

'_1_;;_\_¢_S’Q<;1j'&vé§Q\;s.};¢;x1&¥,i*&-,e;i1”»?*

/ ,

,‘.

"’

'.:.;_lg

E‘l,_{‘_}

‘

’

‘A

‘

L//V74\de/‘u:

\__'mg' kg//@,< ~1 n Q7