i
Ligger den fzrste kjente gravrzys Maridalen pé gérden Turters grunn ? Arkeologer mener det er meget sannsynlig at den vakre kandelaber — bjerka pé en gravrzys fra o1dtiden.Bjerka har fétt sin form pé grunn av lauving fr.
stir
til
Foto: S.Reinholdt feb. -89.
1988/89 Referanse: Maridalens Venners MARIDALEN
Utgitt
érsskrift
1988/89.
mai 1989.
Utgiver: Maridalens Venner. Ansvarlig redaktzr: Sheldon Reinholdt. Omslagsbildet Golfklubbens
varselsskilt
ved
stien fra
vest inn pé Brekke treningsfelt, Skiltet forteller at dette er et farlig omréde hvor en kan fé en steinhard ball i hodet. Og det er livsfarlig. Vi vil ikke godta at narmere looo mél av Maridalen kulturlandskap skal radikalt forandres og reserveres for'en sarinteresse. Foto: S.Reinholdt aug. -88.
Innhold Aktuell oversikt . . . . Blir det Maridalsspill i Maridalsspillets fremtid Golf-striden. Brevkopier
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
1989 ?.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
-
.
.
.
.
.
.
.
.
»
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
avisklipp
og
Forvaltning ute av kurs
I
.
.
.
1
16
ByI‘€1d€JUi1’1I1fOI’gOlfvooaonanolnvooal-9
Svensk kulturlandskapseksperts syn pé Strarre gOlfba-nee I I 0
0
u
0
0
n
0
0
golf u
u
o
.
.
.
. 24
O
0
u
0
Gjess, golf og drikkevann . . . . . . . . . . . . 26 , 28 Tmmerflzting for over 70 ér siden og yungsdemningen Forslag verneplan for Maridalen . . . . . . . . . 39 Maridalen, et bynart kulturlandskap , , . . . , . , . . 42 Kart over verneforslagsomréde . . . . . . . . . . . .48—49 Kulturbygden mé sikres . . . . . . . . . . . . , . . . - 50 Qkologisk jordbruk Maridalen ? . , . . . . . . . . , . 51 Mellomkollen naturreservat . . . . . . . . . . . . . . . 52 F Krigsdrama Hansekollen . . . . . - . - - - - - - - 52 En "skog" av master ved kapellet . . . . . . . . . . - 59 " Kan du huske, Trygve, — — — " . . . . . . . . . . - - 60 Gravrzys pé Turter ? . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
til
n
i
i
~
0
O
"H@let"til
minne
,
.
.
Maridalens Skiklub 1897
°
-
Q
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
O
.
1920 . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
65 67
Et"gravf@lge".....................71
Kupé—ciceronen . . . . . . . . Brekke gérd cg en arkitekt . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
. 72
.
.
.
.
.
.
-
.
.
.
-
»
. 75
.
.
.
.
.
.
.
. 81
Et tankelzst forslag - og et ugyldig vedtak.?. Vedtekter for Maridalens Venner . . . . . , . . 1
Vedtekter for Maridalsspillet . Referat fra érsmwtet 26/11-87 . Rrsberetning for 1988 . . . . . Regnskap for 1/11-87 - 24/10-ss. Referat fra érsmztet 30/1l—88 .
_
1
79
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
83
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
85
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
89
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
92
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
. 93
_
I
Aktuell oversikt Formannen/redaktzren har ordet.
Dette er mitt 5. ér som formann og mitt 5. ér som redak— tar for foreningens érsskrift. Den redaksjonelle linje er den samme : En kombinasjon av historisk stoff og foreningens engasjement i dagsaktuelle begivenheter og saker. Arbeidet i styret i arene 1984-88 har vart preget av in-
teresserte og aktive styremedlemmer med godt hummr som har oppmuntrst hverandre innsats. En hyggelig tid I I tillegg at stoffet rsskriftet taler for seg selv vil jeg knytte noen korte kommentarer noe av stoffet.
tiltil
EN FORENING
I
VEKST
i
til
1
Varen 1989 har vi nédd 940 medlemmer, altsé en zkning pa 159 medlemmer lzpet av l988. Pr. 1/ll-85 var vi 474 medlemmer. Det er 5 tegne medlemmer nar en er véken for mulighetene. MARIDALSSPILLET 1989. Fet er hzyst tvilsomt om det noe sommer p.g.a kommunens stramme zkonomi, Vi er avhengige av et tilskudd pa ca. 250 000,- kroner for é skape balanse regnskapet.
lett
i
blir
i
spill
i
Etter anmodning fra Kulturdirektzren i Oslo utarbeidet representanter for Maridalens Venner, Bydelsutvalg og Maridalsspillets styre en plan for Maridalsspillets Marka fremtid. ( 56 ufredningen pa s.5 og 6.) Den enstemmige utredning var grunnlaget for et nytt mate hasten 1988 hvor man blant annet kom enighet om en 2—arig spilleplan. Det er derfor skuffende at arsmztet -88 bare vedtok det
til
til
ene av de 2 forslagene vedtektsendringer for en konsekvens av utredningsarbeidet tidligere
var
spillet
i
1988.
som
GGLFBANEN,
kraft
Kampen mot dette anlegget fortsetter med uforminsket og skaper engasjement vide kretser. Golfklubbens sist
til
i
kjente brev Fylkesmannen av 15/3 d.é. er bilagt tegninger et golfanlegg pé narmere looo mal og strekker seg fra Brekke og Grinda i syd parkeringsplassen Lkeberget i nerd. Alt ligger vest for Maridalsveien og innover i skogen forbi kraft—
til
til
linjen mot Svenskemureno Klubben znsker planene swrskilt behandlet §g; verneplanen. Det har foranlediget fzlgende korreks fra Park-og idrettsvesenet til klubben i brev av 29/3; "- ~ Vi ma imidlertid presisere at verneplanen fzrst ma vedtas og golfbanen innpasset i denne far en kan komme videre med prosjektet. For saken sin del vil vi anbefale golfklubben é vise télmodighet og la den demokratiske prosessen lingsméten av verneplanen er, ga sin gang. "
_
2
_
som
behand-
VERNE PLANEN.
Arbeidet med verneplanen gér langsomt fremover. Se diverse stoff midten av dette heftet samt midtsidekartet med inntegnet 2 mindre naturreservater og arealet golfklubben vil ha. Nér planen blir vedtatt, vil nok mange synes at villa-eierne Maridalen, tress de ulemper de har, vil Vere forhold oss nedgi Oslo, Vi en priviligert overklasse opplever stadig fmrre grzntarealer, flere blokker fortet— ning villastrakene og mer trafikk med sty og dérlig luft,
i
i
til
i
i
DISPOSISJONSPLAN.
Markautvalget fikk utarbeidet en disposisjonsplan for Maridalen i 1988, Den inneholder en rekke interessante punk-
ter
som
neplan.
antagelig
lett vil
kunne
bare et vernevedtak
Men
realiseres innenfor
vil
sikt
pé
til
en
ver-
kunne redde dalen.
NATURRESERVAT MELLOMKOLLEN. Man er né2kommet siste runde fmrgvedtak om et om— réde pé ca.5 km mot opprinnelig nmr 14 km Se s,52-54 )
,(
KRAFTMASTER OG LEDNINGER VED KAPELLET. Det er verre enn ( Se kort
far.
artikkel
bilde 3,59)
og
POSTKORT—INNBETALINGER¢
i november 1988 ble en stor suksessq brutto kr. 51380,-. Utgiftene trykk konvolutter har vart kr. 16496,4o, hvilket gir en netto ca. Kr. 15 000,-. Deb er omtrent samme netto som for Postkortene
til
Det er innkommet og pé
i
kalenderen
1987.
MARIDALSBOKA.
Arbeidet fortsetter. Stoffmengden har v&rt for stor, mange kapitler har méttet skrives om og reduseres. Noe er Ogs slétt sammen cg annet slmyfet. Arbeidet er né fokusert mer pé bildene, Vi 5 i redaksjonen mener det er godt hip om at boken kommer ut 1989, hvis intet uforutsett inntreffer.
slik at
i
1STYRETS SAMMENSETNING. De som og
foreslér
stmtter vedtektsendring,
ma
né
besinne seg. Foreningen er avhengig av solid representasjon utenfor dalen. Arsmwtene har tidligere innsett dette, og 15 av 19 ér har formannen vmrt bosatt utenfor Maridalen. Se artikkelen "Et tankelost forslag ! — og et ugyldig vedtak ?"
i
pé S. 79
—
ARSMTER
OG
80 bak
i
dette érsskrift.
ARSMQTEREFERATER,
Arsmater er viktige fora, men kan bli temmelig f0lelses— fylte og uberegnelige gitte situasjoner. Og samme sak Kan fé hoyst forskjellirg utfall 2 ér e tt er hverandre, avhenglg “ av hvem sqm har mtt opp. Etter mnsxe fra et nytt styremedlem har jeg
i
gitt og
plass for érsmztereferater vurder sakene !
April
og
tatt
d de 2
A/C4-»\
1989 _
3
_
s' te. Les selv
AM( ZJML-\
Bljr det Maridalsspill i Av
Solveig
Holm
(Spillstyrets
1989?
formann)
I ér er usikkerheten om avviklingen av Maridalsspillet stor. Etter den nye omorganiseringen i kommnnen
til
kulturformél. er det Bystyret som bevilger penger Styret har fétt beskjed om at avgjzrelsen om bevilgning fzrst blir tatt mars/april. Dette er for oss veldig sent. Vi har fzlgelig ikke kunnet ta kontakt med skuespi1juni, lere enda. Planen har vwrt 5 gjennomfzre érets spill men styret har ogsé diskutert mulighetene av 5 sette opp
i
i
Maridalsspillet Pé
i
august mined. grunn av nedskjaringer av
er styret skeptiske
til
om
alle budsjett i kommunen vi fér bevilget penger i 1989.
I 1988 hadde vi et underskudd pé Kr, 24.179,8l som Bystyret avslo é dekke. Markautvalget var sé velvillige at de dekket underskuddet for 1988. Alt dette bidrar styrets skepsis. Vi er redd for at 1989 kan bli fzrste éret uten Maridalsspill siden 1974, Etter planen skal "Pé eventyrvandring i Maridalen" settes opp. Dette stykket ble spilt i 1977. Vi Kan bare hépe pé at vi fér bevilget penger i r ogsé, slik at vi kan mates ved Kirkeruinene i Maridalen.
til
Oslo, 13/3 1989. Red.
tillegg
:
Red.
tillegg
:
De samlede utgifter for spillet var i 1988 kr. 394.l64,32 og det ordinare kommunale tilskudd kr. 25o.o0o,o0 ,
til
Vi er kommet slutten av april. Penger er enné ikke bevilget. lo.mai faller formannsskapets endelige avgjmrelse. Men da er det antagelig for sent at det kan 1989ble Maridalsspill
i
-
4
_
til
=2!‘-52;2饧§1Zl£1I:§2§=EB§1i12¥2§=
I brev av 1/2 og lo/2 1988 fra Kulturdirektoren i Oslo, nr. Ark. 462.7 A, K 808/86, 54/88) ble Maridalens Venner, Bydelsutvalg Marka og Maridalsspillets styre bedt om é samarbeide om en plan for Maridalsspillets fremtid. Planen forutsattes ferdig l/4-88 og skulle danne grunnlag for en orientering byrédet har bedt om. et drzftingsmzte lo/5 Maridalens Venner tok initiativet a.a. med deltagelse av 2 representanter fra hver av de 5 parter som var bedt om a uttale seg. (Sak
til
Fzlgende matte
:
Maridalens Venner: Formann Sheldon Reinholdt Nestformann Tore Furuberg Bydelsutvalg Marka: Formann Jan Fredriksen Eilev Granum (Ikke medlem av bydelsutvalget) Maridalsspillets styre: Formann Solveig Helm Kasserer/sekretmr Liv Monsrud
Drzftingstemaer 5.».
og hovedsynspunkter
var fzlgende:
EVQI-‘£02 Ha£i9l~'=1lS§.P_i.ll Z
1. Maridalspillet er et sarpreget kulturtilbud for hele Oslo og omlando Det har allerede tradisjoner siden det har vwrt et érvisst l988. arrangement siden 1974. Det l5.spill avvikles arlig besuker 3000 mennesker 2. Tilslutningen er god. Ca. ca. lo forestillinger. 5, Ved forestillingene gjeres Maridalen kjent som et Verneverdig kultur— og friluftsomréde. felles innsats dalen 4. Forestillingene engasjerer folk pa stort sett ulznnet basis og betyr mye for det sosiale liv. 5, Dalen og spillene er et av Oslos sarpreg og et middel
i
i
til
til
tiltrekkende for turister. 6. Maridalsspillet som kulturtilbud har gitt skoler i naromradet a delta i tegnekonkurranser og utstilling inspirasjon under spillene. 7. Boken " 3 Maridalsspill" av Carl Fredrik Engelstad inngér som et studieobjekt i det undervisningsopplegget som né er é
gjore byen kjent
og
til
under utarbeidelse ved Grefsen videregaende skole.
B~
Eva
‘=L1°=5$_f21‘§S.Eil1.7.L1'1£e£ §1<2».l_S2i;L1sS_?_
1. Siden scenen er ruinene etter St.Margaretha—kirken, vil storre eller mindre utstrekning matte ha innflytelse dette pa spillenes karakter, avhengig av folks holdninger. 2. Spillenestema bar hentes fra det historiske kulturmiljzet vid forstand. Maridalen disposisjon: 3. Disse spill er a "Kirkebyggeren" v/ Carl Fredrik Engelstad " " " b "Svartedauen" " " " c "Kirkeszlvet" d "Prinsessa og trollnekkelen" v/ Trond Branne og Magne Olav
i
i
i
til
Brevik skuespillerne Jens Bolling og Bjarne Ba forestillingen sammen en rekke kjente norske eventyr "Pa eventyrvandring i Maridalen".
I
1977
flettet
til
_
5
_
spill er til dels meget dramatiske og forsterkes de spilles utendors. Dette er spill for voksne og mé spilles med mellomrom. Det med familieforestillinger. Det nye vil si at de bar veksle i 1986 spillet "Prinsessa og trollnzkkelen" som ble spilt og 1987 er en forestilling som passer for barn 0g voksne, altsé en familieforestilling. For é kunne veksle mellom spill for voksne (Engelstads trenger man i alle fall trilogi) 0g familieforestillinger, 2 spill i tillegg til de 4 som er nevnt under punkt 3. Engelstads
3
ytterligere nér
4,
Da
vil
det gé
i
6
ér for
samme
stykke
spilles
pé
nytt,
steinen" av Tor Edvin Dahl var et bestillingsverk 5. "Gutten for 1985, men ble da av skuespillerne og andre refusert. Maridalens Venner har kontaktet forfatteren for Q vurdere det ikke kunne tilpasses om det kan omarbeides. Muligens
vil
Maridalen.
0-
Eva
slsgs
§.kL1.@§P_lE1le£¢._'?_ mé vmre profesjonelle
for é fa hzyt nok kunstnerisk Statistene hentes fra lokalmiljeet, som tidligere. Regisseren mé vare profesjonell. Disge
niv
.
Qrsaaisaioaisks ansvari
11-
2832
E»
2126.1:
i
Maridalsspillets vedtekter. Dette er faslagt Men visse endringer er ndvendige for é forbedre Maridalsspillet generelt. Se punkt E nedenfor.
iil iozbsdzisgsri for oppnevning av spillstyremedlemmer bur
1, Tidspunktet
flyttes til august/september slik at spillstyret skal fé bedre tid til é forberede neste érs spill. Blant annet mé jo budsjett og seknad om stotte fra kommunen vare vinnsendt innen érets utgang.
2. a) Spilleplanen br fastsettes for 2 ér om gangen. T.eks. hasten 1988 fastsettes hvilke spill som skal Spilles 1990, hvis 1989 og 1990, Hmsten 1989 stadfestes Spillet det ikke har skjedd ting som betinger endring. Samtidig bestemmes spillet 1991. b) Spilleplanen fastsettes av 2 representanter for henholdsvis Maridalens Venner, Bydelsutvalg Marka og Maridalsspillets
i
i
i
styre.
spillstyret har behov for organisatorisk hjelp, sekretmr— hjelp eller regnskapsfarselhjelp, bar det vmre mulig é fé dette hos offentlig tilsatte,utfzrt i deres arbeidstid.
3. Hvis
Oslo, lo.mars 1988,
4%
Jan Fredriksen Bydelsutvalg Marka Formann Pse
I
1975
heldon Rei oldt Maridalens Venner Formann
Formann
forestillingen "Med kirkesang cg dans pé vang". v/ Menu Sehulerud. Denne er ikke droftet, D5. andre positivt omtalt. he?
Manuskript og regi men av
Solveig Holm
Maridalsspillets styre
_
6
_
FYLKESMANNEN
I
OSLO OG AKERSHUS
0032 Oslo Kontoradx-.: H.Heyex-dahls gate 1 - Poatboka 8111 DEF. Telefon (OZ) 429085 - T¢1efa.x (02) 422122 —
I
L
Oslo kommune, Skogvesenen Mailundv. 21, 0569 O1 5.
1
—l
J
5°
Dato
Vér ref.(bes 0 pgitt ved aver)
Dares ref.
-
Jjzé/5/as KH/kh Arkiv 471. 1.3
MARIDALEN
TRENINGSBANE FOR GOLF.
til
13.5.1988
til til
Det vises telefonsamtale, Deres brev av 11.5.88, samt lagring av k¢ller og vedrmrende plassering av stélcontainer matter, ved den midlertidige golfbanen pé Brekke.
kjent har Oslo kommune, ved teknisk direkt¢r, bekreftet overfor fylkesmanhen at det ikke skal foretas naturinngrep i Maridalen, inntil spwrsmélet om verneplan er avklart. Man vil kunne vurdere arealbruken pé et mest mulig fritt grunnlag under verneplanarbeidet. Fylkesmannen har imidlertid vurdert det slik, at en forel¢pig utnyttelse av Brekke utfartsparkering som golfbane ikke vesentlig vil vanskeliggjwre en nyvurdering av arealbruken i forbindelse med behandlingen av verneplanen. Som
til
I brev Miljwverndepartementet av 1.10.87, som Skogvesenet har kopi av, har fylkesmannen pekt pé hvilke inngrep som ikke foretas forbindelse med plassen, deriblant oppfmring av bygninger, da det er vesentlig at disposisjoner i forbindelse med golfbanen ikke fér permanent karakter.
i
gjelder stélcontaineren, kan vi gé med pé at denne i tilknytning banen under forutsetning av at den fjernes fra omrédet nér sesongen er slutt. Dersom det er aktuelt med tilsvarende arrangement i forbindelse med neste
Nér det
til
plasseres sesong,
mé
det foregé
i
samréd med fylkesmannen.
Med-hilsen
é_£d (e.f.)
¢@e,¢n Anders Omholt
Milj wvernleder
Karl Hegvlk Naturvern- og
friluftskons.
Kopi: ¢stlandske naturvernforening Maridalens venner V Oslo kommune, ved Teknisk direktwr Kontoret for natur— og miljwvern Norges Gclfforbund, Miljwverndepartementet _
7
_
mé
Mandalem Venner
N1=‘W/’/
-
47', 2
42»
"E:
Fri
1*;
ii
I;
7- ,‘
'
H
‘
‘FIE’
"Cr:
_2_'
13'
0809 Oo8
A 5'i:lI|:;_ P~=E%fui
'~‘
*"~~"=
‘i{,.i,,,
45.:-0-n$
»
MARIDALEN
,*‘\
'
ggzr ’i
=
Ch r.
| '\"'|'v| ""r\,_ H
i
iylkesmannen
asse
e
Oslo, 24/5 1988.
»
‘M '\
A
an og
6o8o.63.2995l
h ~
Maridalen, den ...................................... ..
'
Oslo og Akershus,
Miljzvernavdelingen, .Heyerdahlsgt 1, Postboks 8111 DEP,, 0052 Oslo 1, Deres
ref.:
Arkiv 471.15 av 13/5.1988
J 5340/88 KH/kh
Golf§§ontainer/~b1gnipg_pé Brekke utfartsparkeringgplass.
til
en
i
Golftreningsanlegget pé Brekke Maridalen utvikler seg stadig mer fantastisk og utrolig historie.
I vért érsskrift for 1987/88, som utkom primo mai d,é., vi gjengitt de viktigste dokumenter, vedtak og pressedebat samt protester mot ulovlighetene pé s. 46 til s. 96. Arsskriftet vedlegges.
bar 0
D
La oss
igjen gjenta at
Oslo formgnnskap 8/5-35 nektet
anlegg av golftreningsbane.( Se S. 55 ) Likevel ble banen bygd sommeren 1987
4
som et samarbeids~ golfklubben. Protestene fra organisasjoner og enkeltpersoner var om» fattende og pégikk hele sommerhalvéret. De.ansvarlige Oslo kommune reagerte ikke, men Miljzvern-
prosjekt mellom Oslo skogvesen
og
i i
i
brev av 16/7 om Stans departementet ba arbeidene (Se 5.70) og brev av 5/8 (Se S. 77) om at Fylkesmannen grep inn. et Fzrst den 1/lo reagerer Fylkesmannen under henvisning brev fra Oslo kommune (Se s. 86). Her sies det bl.a. : " - — ~ Videre mé det ikke ogpfzres bggqipger. — — - " Likevel har Oslo skogvesen den fieidighet at de skriftlig, Q plassere ll/5 d,é.,0g muntlig presser pé for 5 tillatelse on stélcontainer for golfutstyr pé plassen.
i
til
til
Fylkesmannen
Og
gir etter igjen.
Vi vil innstendi be Fylkesmannen lese vért referat fra golfklubbens érsmzte 2253 d.é. gjengitt érsskriftet s.93 -95. Det hersker ingen tvil om golfklubbens mélsetting, som er et storanleggy Og det synes ogsé klart at Oslo skogvesen statter
dette.
i
til
"lillefingurcn" Vi synes Fylkesmannen har gitt tillatelse stadig mer solide fundaglidende konsekvenser som ligger menter og bygnin era y tillatelse mi ikke 5;; for l9B9\og yiderel / \ 6% /' .» M {OKI ‘\’U_\"\~\r<Ar'> ,!'_4,¢,<¢m /\_¢.», Tore Furuberg Sheldon Reinholdt
i
med de
~
F-
\_
Nestformann
Formann
Kogi: Oslo skogvesen, Teknisk direktar(Oslo kom.),Miljaverndep., Oslo helseréd, stlandske naturvernf., Maridalen Vel .-
8
_
SN Lordagen den 28.5.88 D
D
D
,E’!;‘i?; J;i’%‘L°C“.
hjértat, sé skriv n| anvénda signatur
Qppel
by-(31)
all Nykiipings lsonununstyrelse: ., .
Golfbanor ar lnga 1 os ma s full a gronytor —-
~'
l.k
Jtt,
,
'
1
'1
l<6l<:?£o§;1I;l1::a]tXt>ecnhtilt;gozeg
till pingst fortfarande ligger oplzijd. harar skuttar sin kviillsrunda mellnn férorna och viporna skriar trim sina mvqr, lyfter och gar S1113 val. kiinda_l0v:|_r aver Akern for an snabbt dyka ned igen. Hur ofta har jag lnte suttit mir vid bofdgt euer Sign pé, verandan utanir och studerat dz-i. som pégétt pé ékern ncdanfdr: rzidjurets mm dans i vérkvéillen, iilgkons {lykt en tidlg novembern1orgon, hgerns landning, bondens systematiska turer med bondens éker, som
Nzigra
{mkmr Ochhm-V, A1155, gr me dam, den sum
gm skonhetsupplevelsen. Det Ar ekbnckarna1ntil1medhag~ markens hela rikedom och det imensjva fagenivet Under
sornlnarhalvéret r tr5idgé.rden mitt uterum och naturupplevelsema. livsviktiga demt min e,dS;enS_ Denna eX_ 1
istens som nu sir hmad,
F-5,~ Om H1 {gr som ni vm‘ kommer en steril gréismatta an Mada ut Sig Mar bondens
..._, ,, M" °“h "“‘1‘“ “*1 3-55"‘ kommer att ersllttas med tvz5..
_
skotskmugt °°h brfmmgar kacka hattar. Och de kommer 1
andretorbim1ttoterumiald-
rig Smande stmmmar Och som mest under veckosluten for att . 51:5. slna svingar och
pom
boll. Och innan dess Sm bu vld tomtgrnsen for att véldiora slg pé. "vz‘1r“ hlla grusvitg {ram U11 }(1ubbhuSeg_
mr
Sm
de
tvmnilat
.
.
.
E-I tdu'a’ga’d hdlal‘ Om utbyggn-‘P den av Trim-Vagnhrd golfklubb i Vagnhiirad, en angeh=igenhet tycks det for kommundelsnmndem }t(°“£":ut';' styrelsens arbe su s 0 , D91
golfklubben, gilnsstyrelsen och lantbruksniimnden. Vi griisrotter, som inte spelar golf, men somiallra hogsta grad berors av en utbyggnad, har aldrig t1llfrégats och skulle séikert iétt stzi lntor fuhbordat faktum, om v1 lnte uppmzirksammat alt golfbanor minsann lnte r nilgra oskuldsfulla. gronytor svérkoxtroléerbarak git? 8!‘ 13¢ 5 Ora OHS 85d"1"E5°mP5~¢%11, som dessI T
utom mm blltraken. V] mtestemde ml kummw "en can kravde an detauplan av byggnadsng_mnden_ Ngggf, svar har v| ‘me fé_u_
I
SN den 16 ma]
emeumm
5"
itag k°"‘“"““s Y‘
an
wise“! arbetsutskott ‘mser an en utbyggd g°lfb3'na' vigst 1-me k¢'7mm9l' an medwran 5' fa ougenheter far de 9m' krmgboende euetlfwr mgjbml Hm vet M Mt‘ Mig ar U frllfllde 11116 llllirégl °¢h 9189" 3~“"9~" hellel" Mi8- 5°m Hilde!" Pmgsnlelgen kullde mkna M“ 1 bu I mL"uL°“' som ‘oromsade In vld mmtgramen ‘ ' pa vag nu 9-hélsbanant Och (la zir det inte hiigsilsong 5.nnu, Mir (mar av naktergalens _
.
.
hgljqema _av 1T'am“Sk9r~ ska b0!]8. sin \andr1ng 1 I1&_]d€I‘Xl8, . hgitieltng glfaggsglur °°h 55 g Om inanvananln en pi Qlibanfn 1 da r gqmjmal
E g Och 3955111139" be-ra mam1g' varfor har dé. utgiftsposten _
B5d*"i"3/"5/bek§'[“P“mg i klubbem mkslut ‘Of 86/87 “Rat mi" 1,619} 1" "11 275?‘; kr. Kan {pins eméinnen v1 m11j6- och hlilsoskyddskonto mt besvara den irégan? £51"
'
it
A
;§§j§§
.
j:_s5_§_g;;
.
..
Sedan r rlet mig en gzita varior golfklubben redan lost
in flera bonders arrenden, sé att rqarken nu 1iggeroutnyttjad. Ar det kanske szi att kommunen redan liimnat principiellt tillsténd till utbyggnad och inte minke!‘ fiilja de dem0kratiska spelreglerna, trots alla lilgnande bcsked man fzir vld porlngningar?
jr in!
Men vi hat
1
M-&_
NM nlth
naturoch miljfrégorna kommer séikert éven i Nykiipmgs kommun att vara vikti» 83- fT‘3E°1'~
Def. Ar inte llvsnodvndigt med en 18-hélsbana — men det éir irlskt vatten, ren luft och entmzg nérmiliflir véra
ham.
>‘._'_>§_
1“-"xix
Q
*-"
f
»._‘
,
‘
*9
Q’-_i<§;,
‘‘%
1;
;-4;»,
,
-=
‘
»_f§?',, ;.,_*1
1
1
ff >_ Y
.
it/t;1:,:t;;~'\1Y:2‘2"' __,4.H,-
_'
»
*4
.,~1, '%-f§¥_=;'}
Z
‘
.
'
,-Q\},1!I-3;!-(':'
g
{E
.-,__
1
»=..-J"-'5‘
1?
An-enden mlosta
§t=‘f*~'_§' ,
'1,
,-Z"
":_‘"“z:'1\\":\
¢:»§'
x
'
[I‘;‘f§,<g,_¢¢
H;
=3" '
@‘x~*f"_f'-___."i5 — Golfhanor zir minsamz inga Oskuldsfulla griinytor utrm Svtir/Cvllrollerbura giflh{1l1"rl111"
"ch SW“
7¢°'wW"d1»ino@vm1'<i-
den, som dessulom diam‘ bil~
Minsklignclen Stér dag 1"" Y"lfikB- DB! Skrivtrr Yvonne for 55. ofattbara ekologxska Wc.’:Zz'.*z, wmz hor (/rznmc mczl hot an P°m31k?1"_ 0°11 tJ5~"5te‘ .l]°lfb<11141"iTT08ll< ma“ mas“? bbrla ta man-'11‘ skors °r° 0°“ ingest PA an‘ var. Vi star vid en skiljevlig, per som Greenpeace och néir fox-nuftet méste borja r:i- Mlljororelsen att véxa lavida och man inte léngre kan nartat. Naturen klarar sig 1
$375115?’
Signbakfzfn
tm och anse
0"! 5°m
.
N5 m 1 tiikthta bl M21? ;‘*§§gn bug, Y
-
buskage ska huggas ned och
~ L
;,.-
t
arkligarna,
A ;
3
PP
-
Uta" mi‘-Y11'\1Sk9-IL mén V1 1181‘ svért att klara oss utan den. 2.7
3
b ygs
milivnerlr detkostaatt ug
Twsa-Vaznllérads
g§11;s£1gegIf,skr;érfésl§eg1é:
golfbana och kommunen swl. ler sig bakom skapandet av dud“ gmnywr’ mlsam_
pa bekosmad av odmd mark
malls lmmmer 3-“ M8578 Sve-
°°h t°f5VlP°ma kallske "PP" skrin 1 v3_x.kv5_l_ len och jag uttrycker oro for data» d3 5-T def DIN Pl1kt5°m kommunalpolitlker och tortroendevald att lyssna och fatta beslut, som lnnebér att DU
T1858 Knske
Eats-a£;vvar;l:);§gI§e§'mqgrslgff
hm. med Ema
1
H 15
um
kg‘
ta
a1€svarngf:51~
§f>pem?lK;gkz>lr¥scl(l:
venser, du slut om.
med alt fatta be-
5.1‘
fm‘f’;::€s b:‘:_:‘m:t‘; gggttégié breda ut slg och aktlonszrulr
-9-
mest Ointressa,nd . ,8 ana Va temingqn betxfhtfar och ett hot mot Oster.
ta om) 5Jb"-
Sveflge iir fantastlskt. Men hur lange? heter en bok av Stefan Edman. Den bump vara bl! t Lk Iii varje ?<on§:1\Z:::1p@11¢i;@?.;1f§; den Sé kanske ni rarstgr an; mlljiikampen was gléidjen gver “vet Och rdsl f~ h ten an or 0 Vaglliirad den 24 maj 1988 YVONNE WOHUN 1
1
griisrot
Arbeiderbladet lo/6-88
:
“mam
Ulovlig treningsfelt ‘for golf i Maridalen Vcd
avkjoringen til utIartsparknr-
lirckke
ingspluss i Maridalen k;llll'ni1Dil“S$BdgCX'SE cl skill med on pil hvor
dcI.sll1r:GOLF.Omri!dcl er sperrek med en bom, el.
cfurbudt for motor-
vognrskilt og ez nylig Oppsntt skilt med ordly-
den: BEVOKTET. Her kan man se at
ulovligheter lanner seg. llur har en gollklubb mod god hjelp av sk0gsjclon i Oslo cg noen til
slandpt trenings~ lull for golf. Delte til I511! i
tress for al fcrmannskupet i Oslo kommune bar sugl nei. Siandag 18. ok~ tober 1987 proklamerue man oifisiell épning av felt<:L Dot ble lest opp cl l>rQv Ira Iylkesmannen i
Oslolivordetblereferert folgcnde: Angitte omrir dur kan nidlertid bcnytles som treningsfelt
fen i Oslo A ié tillatelse ‘ vanninntaket til Oslo by. A plassem en smleon-. Den var bl.a. Arsaken ul miner inne pé omrédet. rlvningen av Stubberud(Vakkert, ikke sant!) Ny- 'gérdene. Man var rédd lig ble det ogsé salt Opp forurensning en uv driktoaletter. Hvu sier fyl— kevannet til Oslo. Hvu kesmannen til clette? vil skje nér ti-eningsar I-Iva blir det neste‘! Fin~ ealet gjedsles. trafikken cg utviklingen nes det en ansvarlig_poli- nkes tiker i Oslo som kan for skier uten kontroll? Det kunskje ‘ tells meg hvordan slike var et tankekors ulovligheter ksm fure- i nér man i Aftenposten komme? Er dot en vits for en tid siden kunne som fcregéir vcd'det vi lese at Maridalsvannet. kaller demokratiske ikke var det reneste! Tar ansvarllge myndighelcr valg? ' PA Maridnlens golf- la utviklingen forlsette? ',klubbs brsmote ble clet TORE FURUBERG, opplyst at man i 1988 vil Maridalen. ta til en primitiv 9 hulls bane. Men malsettingen‘ er to 18 hulls golfbaner. Far man bare en 18 hulls
til
'
-
*
-
fur golf. Belingelsene er at del ikke tilfores yllerligere masser, cg {1f,lri131‘ etc. ikke ryddes for 5 utvide arealet. Videre m del ikke oppfmes byg_ ningc-r. Mon hva skjer? Ved hj(‘|p av brev og lelcl'on— sumlnler med fylkesmmmen mega; Skogsje;
bane pa oversidcn -av Maridalsveien, sh vil en I8 hulls bane pa nedsiden av veien komme et-‘ terpé, Med den iveren som ' golfklubben og Skogsjefen har sé blir vel nesle det to ulovlige an-' lagte 18 hulls golfbaner i Maridalen med ,klubbhus °€ P'Pla559l'- ' ' Ulovlxgheter lanngr »
598!
Re“
'
'
'
P5 nedsiden av
°m'5de'- "?““9}" det 9!} hem? som bar 51'-t UUBPI Maridalsvannet rett mot
-10-
‘
Aftenposten aftennumrner 21/6-88
;
Maridalsvannet i faresonen Som drlkkevannsldlde tor titusener av i mennesker er Marldalavannet a1vorligtruet av do planer som Marldalen goltklubb 115. arbeider ut
ca. 700 mater Ira. vannet. Li~ kevel har de bestemmende myndlgheter hele tlden galtt lmot bygglng av hensyn til verneverdiene 1 Marldalen og taren for fpruransnlng av Marldalsvanriet. I de plé_.ner som klubhen nil har utaxbeidet (ltalge reterat tra Arsmatet l klubben AA sent aom- 22. mars 18.! og gjengltt. l 9.!-ameldlngen tra “Maddalena venner»), er mailer. en iullszendlg golfbane av lnternaajonal standard, et (remtldlg rlksanlegg. Anlogget er tenkt & omlatte en _1Bhulla bane pé. vestslden, en 18-hullsbane pal astslden av velen ned mot vannet, klubbhus og ldrettshall med alkte trltldsaktlvlteter p. helrsbaais. Et anlegg av alike dimensjoner vll helt mm tore til aket trakk ‘l Marlda.lsvannets nedslagstelt. med de konsekvenser date vll ié. for byens tremste dr1klcevannskllde. Gudrun Berntsen
tra.
Planene som goltklubben
fremla for myndlghetene l 1984/85, gjaldt ikka en golf-
bane, ub&.1‘B» en trenlngsbane pi velens vestside pi. ca. 250x150 meter bellggenda
it
Arbeiderbladet 21/7-88
=
Golfbane. i Maridalen Angliende golfbanen i Maridalen undres jeg hvordan den i det hele tatt 2; havnetder.Er det bare..& begynne i feil ende og gjere ting ulovlig og sh ér alt i ordén nér yuan er ierdig? Hvilken. myndighet' h5l"5k°€5jefM]3lBY1dtil A g1 bort et omréde in_nenIor Markagrensa nér det p§ furl-land foreligger et nei f_r§ Oslo formannskill)? Samtidig nied at golf~ banen ble anlagt, jobbet Helserildet for A legge ned Skar militaerleir innerst i Maridnlen, rive flere hus og kaste ut fle- ’ re famllier grunnet forurensing. Hvor er Sam-, menhengenif Golfklubben har sokt om vannborring pk g0l~ fanlegget. Dene sa _'
'
'
V
Mjéland nei til med en gang da han cvar redd
for
pi
sinte maridaler nakken enda en
A {A
-
gang.»
’
Selv om grunnen til avslaget synes merkelig, er jag for en gangs skyld enig ‘med Mjland, né _mA snarl: golfklubben bgsa fa et nei nr det gjelder Golfklubbensier jo selv at mélet er to 18hulls baner. Bur dyrket, mark innenfor markugrensea pr. 1988 valses med for brukes til golf? Selv vil jeg vurdere A la vaere 2': stemme vecl neste valg. hva or vitson nér etater som sk0gvcsenet v/Mjéland bare kan skvulte og valte med et politisk vedtak? Z1
'
'
ANNEJENSEN RQNNING
MAl{11)ALL1N
-
._.
11_.
MARIDALEN GOLFKLUBB
Postboks 1585 Vika
U118 OSLO
1
Skogvesenet
Mailundveien 0569 OSLO
21
19. august 1988
5
MARIDALEN QVELSESFELT — UTBEDRING AV TQRKESKADER SPOR ETTER MOTORSYKKELKJQRING
OG
i Maridalen har gjentatte ganger vmrt utsatt for ulovlig motorsykkelkjmring med tilsvarende odeleggelser. Hjulsporene er tildels dype, og det er nzdvendig med snarlig utbedring. Da fylkesmannen har foruttsatt at det Gvelsesfeltet
ytterlige masser, tok klubben kontakt fylkesmannens kontor 17.8.88. Basert pa ovennevnte fremstilling av saken, meddelte fylkesmannens kontor at de ikke skal pakjores
med
ikke ville motsette skader.
tilkjzring
av matjord
for utbedring
av
Klubben feler at ytterligere szknader og behandling er unzdvendig og vil derfor lapet av uke 35 kjope matjord og
fylle igjen
i
motorsykkelspor
og
uttwrkede partier.
Med hilsen MARIDALEN GOLFKLUBB
ZJ@J@J/}fé/§// [L / Arild wahlstrem /\ Kopi sendt
til:
Fylkesmannens:ko&0r Skogstyrets formann Maridalens Venner
v/Kari Hegvik.
Qstl. Natutvern.
Maridalon
Venner
protesterte
i
brev av 22/8.
Se
neste side
I referat fra skogstyrets mate 15/12-88 stir fzlgender - Qvingsfelt for golf i Maridalen - Utbedring av Skogstyret fattet fzlgende vedtak: W
Z
grasmatte.
til-
"1. Maridalen golfklubb gis i samrad med skogsjefen 5 utbedre grasmatten pé ca. 5 dekar av latelse zvingsfeltet for golf pi Brekke med péforing av nadvendig matjord og tilsaing med egnet grasfrw uten utgifter for Oslo kommune. 2. Fylkesmannens godkjenning av arbeidet innhentes av skogsjefen. " Saken er avgjort av skogstyret. "
til
-
12
_
.
f%}';7&
Marzda/ens rmer
_
>7
‘ '*=*L?‘/73*»
MARIDALEN \-
..‘5;:-IQ;
-
'
'
1" air A;
/an /'~l‘
¢an>-nasal)
¢.-,_
I
|
0809 O08
,Mw%;
1|
;f::
Pongko:2084697
,.\~
Chr. Bank og Kreditkam
aoao.65.29951
_1~4 ..-.1..
-
"H
!\-\v-
"\"":||
Maridalen,
........ ._
Miljmverndepartementet, Postboks 8013, Dep. 0030 Oslo
l
Tilkjzring
gnlegggtp av
av jord Brekke
til
for forbedring av det ulovlige g0lftrenings— utfartsparkeringsplass 1 Mgridalen.
Vi vise: tidligere dokumenter i forbindelse med anlegget Slagreningsfeltet for golf i 1987. I lzpet av de siste 14 dager har undertegnede formann og
ct annet av vére medlemmer fétt i alt 5 henvendelser om hvordan vi (Maridalens Venner)ville se pé tilkjzring av matjord omrédet for forbedring av anlegget. Henvendelsene er kommet fra 2 forskjel— lige Oslo~politikere. I den ene henvendelsen ble det opplyst at jordmassene skulls brukes 5 planmre omréder rundt golfbanehull. Alle vére svar har henvist at Fylkesmannen i Oslo cg Akershus i brcv av l/lo—87 Miljmverndep. bl.a. uttalte: " ~ Betingelsen er at det ikke tilfzres ytterligere masser ~ - I! I kopi av et brev golfklubben har stilet Oslo skogvesen 19/8 d.é. og som vi har jétt tilsendt kopi av ( Se vedlegg ), opplyses det at fylkesmannen likevel har gitt tillatelse tilkjaring av jord fordi golfklubben har opplyst at anlegget har vart utsatt for zdeleggelser pi grunn av ulovlig motorsykkelkjzring. pisse ogplysninger er ikke korrekte& Under en befaring szndag 21/8 mot kvelden fantes ingen andre ujevnheter pé omrédet laget enn de som har vart'der siden hasten 1987 og spm negnvann hast og under snelwsningen i vér. Det fantés riktignok et iparfjor ferske skrense—~og bremsespor pé gresset, men underlaget er sé fast at jordskader ikke kan skje né. Foravrig er omrédet bide gjadslet og sgrzztet lzpet av dette sommeren, Vi kjenner ikke at det er gitt tillatelse i sige— og bekkevannsomrédet for Oslos drikkevann. Vi mener at Miljzverndepartementet né mé gripe inn og sette en definitiv stopper for "snik"-utviklingen av et 18-hulls golfbaneanlegg, som klubben sé sent som i juni i ér i/bladet "Golfentu~ siasten"kunngjorde som mélsetting for anlegget p?LBr¢kKE:\>
til
til
—
./.
til
til
til
i til
til
Koni: Fylkesmannsn,
Oslo helseréd, Oslo skogvesen, Maridalen Vel, Oslo formannsskap, Qstlandske
Byrdet,
Teknisk
naturvernfor.
direktzr, Maridalen golfk, _
til
15
_
<;'AL&&11 éggf4ALQ[, / For n (O F\
\@;¢\+UJWEU4“; Nestformann
Arbeiderbladet
13/9-88
MiOM
Se Akerselvav miljwpark i en starre sammenheng Kjare miljavetminister
Sissel Rombeck: Gjennom opp:-ettelsen av Akerselva miljapark liar du tatt et farste og viktig skritt for A Verne et verdifullt stykke Oslo for framtidas generasjoner. Jeg vil be deg om A sete denne miljmpai-ken inn i en smrre sammenhang. .
er
Aftenposten aftennummer
:
I kultursammenheng Akerselva
uloselig
knyttet til Maridalsvannet, til kulturlandskapet fra brekke 0 nordove
LBRDAG
Sgarselva
Disse omrder er alvorlig truet fra_ste1-ke pfgssgfuppef soin Fremskritrspartiet som sin smttespiller. Planene om golfbane ved brekke truer Maridalsvannet som drikkevannskilde for byens be»
1.
OK TOBER 1988
'
folkning og de t-ruer et
a
gammelt verngverdig kulturlandskap. For ass Markatravere starter tu 1 ren véd Brekke. Brekke _er innfallsportqn til Maridalen. Bygges golfba~ nen tar vi fra dem som
Ma-rl. dal
Byrdet 1 Oslo liar blant annet tattet folgende-vedtak og
kommer etter oss verdier som vil vaere tapt for alltid. Planene om skivei i Qyungslia trier et vakkert og variert naturlandskap. Skogeieren har stilt som betingelse for A bygge skiveien at han fér kjrare fram tommeret pix deni Det betyr at han har planer om athogst i denne skogen. Skivei i Qyungslia vil fare med seg okt trafikk og krav om veibygging. Viclere vil skiveien forksyve Markas vernesone, og den vil éipne for senere inngrep i Marka. Derfor, kjare milievernminister Sissel Ronbeck, tenk helhetlig, sett en stopper for disse planene til beste for dem som kommer etter oss! Med vennlig hilsen -INGER MYI-IRE
anbefalinger: GOLFBANE. Byr&det stiller seg posltlvg til ulike politiske lnitlatlver som er tatt for byggingllav eh 18 hulls golfbane 1_ arldalen. Oslos eneste golfbane llgger idag pé. Bogstad. Den nye banen m8. innarbeldes l verneplanen for Marldalen. ‘som skal leggea frem senere léx. Det meat aktuelle £lasserlngsalterna.tlvet er p overslden av velen og l forlengelsen av dagana utfartspzu-kerlng. Ba.nen_ vil iskfall bll llggende 700 meter fra. vannet og lnnover 1 Marka. Et annet alternativ er A bygge golfbane mellom veien og vazmet. Byrbdet anser det som uaktuelt A plassere nye golfbaner i Groruddalen eller ved Gronmo: Deg er n8. avklart at en golfbane lkke torurenser merf enn et g'$rdabruk. By:-Ad Lelt Nyba (h) sier at en’ golfbane er den ideelle overgang mellom byggesonen og Marka. Byrédet torutsetter at den nye banen bllr "
prlvattlnanslert. 1
..
I 1
14
.-
-
Aftenposten aftennummer
tirsdag 11/10 1988.
"‘
I‘ I
-----n----------n---------------Il-n---
Golf i Maridalen Arbeidct med A utarbeide en verneplan 1 Maridalen er endelig 1 gang. Dalen er som kjent valgt ut som at av de syv europelske kulturlandskaper. En golfbw ne inngair i denne utredning. Den er tenkt 1 et bjcrkebelte pi vestsiden av velen inn I dalen. Den berorer lkke MarXdalsvannet.
Maridalens venner er imot ethvert teknlsk inngrep. Er dette klokt ut tra
deres anske om A bevare bosetning og mlljra i dalen sllk det er idag? Det dreler seg her om et grenseomréde sum bare er en flik av dalen. En golfbane vil styrke kulturlandskapet. Den v11 bll en buffer mot videre utbygging. Den vil gi fr1tldsti1bud tll alle aldersgrupper. Idag er det knapl nok 100 personer som 1 lopet av sommeren gr lgjennom det berorte om:-Adet. Med en frltidspark med golfbane og turveler vil minst det samme zmtall besake Marka. hver dag. Det hevdes at en g0lfbane
vil
udelegge naturmil-
jaet og true dyrearter og sjeldne plantevekster. Det er en ukorrekt péstand. Golfbanens store grantomrder vil tvertimot skape at mere variert fugleliv, noe banen pb. Bog-‘ stzid er at godt bevis for. Det blir at samspill mellom vétmarksomrzldene som hekkeplass og grantareayene som be1(9p1ag3_
Ngr
deg mg ska;
faseg.
gas en vex-neplan £0; de nye generasjone,-, .9,‘ det Mdvendig Q gva;-em dis“
generasjoner behov for varjerge friudslbud Qg Med naturopplevelser,
den névaerende Marks» grense er mm-miljaet blitt innestengt. Ved en fremsynt oppmyklng av denne grense med et parkmessii frihdsomréde, vll man I en harmonisk randsone mellom bcbyggelse og na-
tur. Den vll were den Sikreste garanu for et lang> slktlg vern av Maridalen. PA denne mite vll man kunne vxse Europa hvor1edes storby, mlljo og natur~ landskaper kan iorenes.
IIII-111111IIIiiiiliilllliiiii-Iij-I: -.
15
..
Odd Gothe
g
I
$§&HQ//9
Q; 1
_
',
gk
—
-
1?-"/2}" )5?-;
-
~
7
2:,
“ii: _
Marzda/ms %1mer
,1 // |_// ’
Z
'-+§*
"
[
MARXDALEN
.
“My
-
3'2‘-_ _\Ef‘>» .
0809
I
._'“
_-3;-_'
P0stgiro:2084697 Chr.BankogKred1tkasse
; V
.
6o8o.63.29951
'-/" »~ww~v@
na- »»~.
/X
-
./\~
_,._,___
_,
‘ --
,1_
§E@§m§REYi
gil
~' ,
up 5\,,
1-\-I-'.,, '41!--rm
I
WW1
Maridalen, den_._i2..@1g:@.Q1m..J.9s8.
PRESSEMELDING,
Oslo bystyrep medlemmer
'GQLF1§.z’\}TE
OSIO8
"mi.
"
MARIDALEN
(E11
1
FORVALZIPNING UTE AV
mms
;
Vi er gjort kjent med at Oslo kommunes politikere vurderer é tillatg anlegg av en 18 hulls golfbane Maridalen pé vestsiden av Maridnlsveien mellom Brekke og Lokeberget. _Golfbanen vil omfate noen hundre mél dyrket jord og skog og v1l_1 sin helhet ligge nord for Mqrkagrensen.,0mr5d6t er en G81 av Maridalen kulurlandskap og vil frata Store Brennenga gird mye av
i
gérdsbrukets driftsgrunnlag. I etterkrigstiden er gérdsbrukene Midtodden, Berntsberg og Turter nedlagt og jordene start sett tilplantet med skog samtidig som nesten alle bygninger er revet.Noe liknende har skjedd.med Nordre Skar. I tillegg er fmlgende plasser revet: Sanderstua, Slaatebréten, Bzdtk0r~ stua, Haugen og Gata. Og omrédetvved den pétenkte golfbane : Loke~ bergct, Strandholt, Bekken, Stranden og de 5 bolighusene pé Stubberud. Vi kan vel ogsé nevne fraflyttingen av Gr2nvold- og huset est for midvre veibro over Skarselva. I tilleggér hovedbygget pé Szrbréten revet ‘ Dessuten har nedleggelsen_av virksomheten pé Skar militmrleir de‘siste 20 ér ytterligere redusert bosetnihgen og virksomheten Maridalen. Nye av dette har skapt sorg, bitterhet cg raseri béde hos de som har blitt rammet, bygdesamfunnet og hos utenbygdsboende som har vmrt opptatt av dalens skjebne. Mans det har tross alt,vmrt en klar 0 'entatt hovedbegrunnelse hos Qyens_politikere: Oslo mé Sikres et £5 rent drikkevénnégom mu1ig*_ oa bvens hovedmagasin Maridalsvanet og tiléigsdmr§dene mi beskyttes__ mot foruggnsning. Dette har vwrt linjen gjennom loo r. Og'dette overordpee mél har man méttet respéktere og;godta; ' Skulle likevel det_utro1ige skje at byens névwrende politikere med Qt flertall vedtok anlegget av en golfbane, ville det vare et klart
i
i
i
vil
ake den loo—érige nedtrappingslinje. Et idrettsanlegg Oslo er det mange lag, klubbe og forurensningsmulighetene. og foreninger som gjerne Maridalen. Ved é stifte ha et anlegg en underavdeling med navnet Maridalen foran og tegne/registrere medlemme 5 etablere seg under denne, bar de ha samme rett som golfspillerne dalen. Ja, gg aktiviteimé mange. ja La oss slutt fé minne om de mange fagkyndige organer og interesseorganisasjoner som har protestert mot et golfbaneanlegg. En fast og klar kurs skaper tross alt respekt. Vér appell bY€ns Qpiitikege/e§: W Stem'"Nei" golfbanen 1 "
brudd p
aktiviteten
ville
tiltil
i
~ \-4
~
bli
til
/M1154
gheldon Rein oldt ‘
I
Formgnn
_ 16 _
i
til
til
0
0
low +urwL»<’/j Tore Furuberg Nestformann
til
Mcndag 24. okiober 1988
55::
.
kw"
roman sxvznun
Tempemturen stigeridebab
ten om lwormdt det er ans . Icelig med e1LgolfbaneiMaridalen_ Det har iklce mrmglet pd 'reaksjzme1- eftemt Odd Guthe, Oslo, i Lesemes mewing 11/10 stattet anlegg av ~
golfbane i det vakre dalfzfet fordi det efter hans me'nmg_ ville vwre den beste ganmn for at dalen ve-mes. Enkelte av innsendeme har brukt hay kalle for pd den mriten 6. understreke sin motstq.nd. Fomlgbig har ingen mllet
~.>». x3£’“:\
kommantere forslaget om Gromddalen som sted for en golfbrme nummer to i Os_loomrddet (Lesemes menmg 19/10). Det ble da satt et start spursmcilstegn ved fomyften 1 _a plasswe W "31 1111"‘? 27M“ 'mialen{ der de mange d1‘1t;2<>‘—
"7 , \
‘
»
ya
sfmde 1.nterssse1“i_Q19’l‘€ 757; ill en “mm ven 1g» 0
J‘
I‘ I‘
A.
versiellsqk. En av w§nsem161"n6 iimle gang, Bodal Karlsen, Oslo, {zar
I
\
I
I 4
dettedsi om Odd Guthes
\
mnlegg:
I
Glfb 0 anel‘Man‘an aen §~-,-~°.-~‘.:J/=-@-.-
v
\
P5 meg virker Gathes argumentasjon konstruert. Han girlxke inntrykk av é. forstg hvi e verdier som ville g tapt. Hans innlegg iremstér sum at partsmnlegg Motstandere av golfbanen. med stadsfysikus,Milj:averndepartementet og Maridalens Venner i spissen, under streker at det ikke er motvilje eller manglende forstelse for golfspill som dikterer deres standpunkt, men en samlet vurderlng av et golfanlegg i iorhold til andre interesser og verdier der golf i $1533:
gglgheng
far
en
Det dreier seg ikke om en wflik av dalen», men om den kultuthistoriske, landskapsmessige og naturlige sammenheng som knytter Maridalen cg Akerselven sammen til det man kaller “EC naturoi kultnrhistorisk perleb nd» gjennom Oslo kommunes skog-, jordbruks- og bylandskap. Det er pé. et sllkt
gruntnltag Z&_§ilg€vergd§pe;"te-
me“ .8 ar 8 S a 5 ysl us Om I med fylkeS' mannensamrad A utarbelde forslag til verneplan for dalcn. S5 gjenstér det 5. se om admini-
_.
1'7
_.
strasjonen i denne omgang vil alge opp politisk fattede vedtak i golfbanesaken . . . .
mtggagffleélggiragglllgllggé
til Maridalsvannet ens storste
som by-
drikkevannskilde.
Gothe skriver at golfbanen er tenkt anlagt pi vestsiden av veien, og at den derior ikke vil berure Ma.rida1svannet. Dette er en ukorrekt pristand ira Guthes side. Hensynet til kvaliteten av drikkevannet er et viktig argument for at stadsfysikus har gétt imot anlegget.
Men planene stopper ikke med anlegg pi vestslden av veien. De omfatter en 18hulls bane pi astsiden av veien, klubbhus og idrettshall med sikte pé fritidsaktiviteter pé. helzirsbasis. Vi hat erfaring for at vitksomhet har en tendens til 5. gripe om seg. Det forste skritt blir gjlegne til Here i neste omgang: an setter med det 1 gang en ut~ vlkling som ingen kjenner relckevidden av. I denne saken vi] derfor myndighetenes videre arbeidc bu med argusoynep
“lg
Bdil Kls
Tirsdag a. november
(Lesernes mening)
i
I
gl
.
Kom til den fagr Maridal
g
lnpet av, sommeren 8!‘ deli
l Oslo
Vi kjarer nordover pi Maridalsveien, og passerer tettbeb ygge l se n 1 0 s-_ voll/Brekke-omrédet. Neda til hayre ligger Fry . aja og Kjelszis —- nok et hav av boliger med enkel-' te lndustrlkolosser lnnlmellom.
Kr
foretatt sproytlng og g]udsung pa golfbanen pk Brekke uttartsparkerlngsplass l Marldalen, som llgger l nedslagsieltet for Oslos vlktlgste drlkkevannskllde. Byr det og Fylkeamannen
gnpogn
Av Viggo Ree
0
Og
was
og
Akershus har gilt Maridalen Goltklubb en rent midlertl dig ullatelse tllébenytte 0mrédet til trenlngsbane. 113!‘ !°l‘5°kt_ Udeenede Minna {rem tllhvllken BRJB1" Belilfuki E°111‘1ubb°n hm‘ handlet erter 1 denne forblw delse, men hm‘ lkke RIM! 6 nne ut av dette. Kan de ansvaxllge redegjare na;rmere om dlsse lo:-hold. da saken oppzqr mange. M118 ekelv
person" 08 °P8@“1=°-SJ°“"-
AV seerllglnteresse er bruken
av, mengden av og typen gjgdsal og spraytemldler som anvendes, og hvorvidt tillatelse til dette er gitt fra
drlkkevannsmyndlghetene. wggo Rgg
L139; passer“
V5
Map.
k9_.gren5en, mgddelef jeg
mine utenlandske gjester.
De registrerer lorst cg tremst at det med ett bllr skog pé. begge alder av velen. “Du knmmer n§. til
___ByENg DRIKKE VANN»-sklltet blir bone pg, hgyrg side “ten at men Mr lest hele teksten. Og sa, 1 det vi runder neste svlng, senker jag hast1gheten, og onsker et <<v@1. kommen :11 Marldalenl». Forbauselsen over ‘hva ‘de ser reglstreres som en blandlng av fryd og sti1lhet. I lopet av noen sekunder har de passert tusener av boliger tettbebyggeb 1
sen,
for
sé. zi
Oppleve en
Apenbarlng av et kulturlandskap med kornékre, nadmalte stuer, skogbryn og en praktfullutslkt over selve dalen og Ma.r1da1s~ vannet. Begeistrlngen er enorm, og vi stopper 1 vel-
kanteni Engelsrud/Stub
berud-omrédet for xi studere omglvelsene mer l detalj. -— Hvilken kontrast, sler en av pasaasjerene. og bare noen 'mlnutter fra Oslo sentrum!
F6I'St6 mt
3111; er gusemr av me“. neskers famte male med den fagre Marida.1.0g det er; nettopp dlsse ek@-
..]_3._
isterende kvaliteter som‘ er Arsaken til at Mandaen sammen inc d Ak erselven er ut P ekt som et av omrédene som aka] repre . sentere Norge 1 det europelske kulturlandskapsAret. 1
Arbeldet med en vernaplan for A sikre denne unlKB 1181 av hvelden — den
S1816 11116
ffte
1'65!
av .de opprlnnelige Akerbygdene — har pdgétt (>810 kommunes regl i fle1
re Ar, elter
inltlatlv
fra.
Miljverndepartementet
Ta’ vare P5‘
Hensikten er 5. ta vare dalen og bygdemiljeet Ellk <19: er 1 dag mot utenten det drel~ bygglng er seg om boligblokker, industrlbygginger eller Idrettsanlegg. Dette er Amaken pu at gplrbaner er uon~ sket lMa1‘idalen. Det er dette klassiske kulturlandskapet som skalslkres for béde nuvzerende cg kommende generasjoner, og det vll vekke oppsikt ute i verden om Norge akulle presentere Marldalen sum et av sine pd.
- -
internaajonalt verneverdige kulturlandskap gje.n-
nom Europaradet —— cg samtidig adelegge deler av dette med at fremmedelement i form av et stort idrettsanlegg. En varm takk derfor til norske ml1ju'.'ernmyndigheter, som har vaert seg slit ansvdr bevisst l dehne ‘
sammenheng,ogtl1A£ten-
posten for det urokkellge swndpunkt om é in vare
pi kva.lltetene1Marka..
AKERSPos'rEN ONSDAG 2a_ NOVEMBER
SIDE 5
t inn
réid.
(l‘75’/S7
for golfbane
Byrédet har bedi Etaten for miljnrettet helsevern om 5 innarbeide en 18-hulls golfbane i iorslaget til en verneplan for Maridalen. Elter det Akersposten erfarer, er del golisportens folk i allianse med Fremskrittsparliet som har klart 5 overbevise byrédet i denne saken.
_._iik____ Av BYWND HENRIKSEN
“' kg ka“ lkke 5° at 9“ golfbanm
Mmidalen er ufmcnng med ct kmd5kaP5V¢r“°m1'éd°- Si" bl/rad Kain Holmsen 5°m f°nene" at det ‘"'_bY'3d°t 50"‘ znsker 553 3°"
‘Ma“da1¢"- _G°]f$P°"e“5 f°]k
har let! etter el egnel omréde i lengre tid, og né syncs vi at anledningen er dcr til é gi en idren i sterk vekst ekspansjonsmulighe-
En g_olfbane kan vel best samrnenhknes med ct parkanlegg som bare vil gi Maridalen en ny kvali-
Iret. Irnidlertid medgir hun at hun ikke har fétt satt seg tilstrekkeiig innilandskapsverntanken enda Overfor Akersposten lover b};raid Leif Nybva at Oslo kommunale tjenestemenns skytterlag ikke
trenger A frykte for sine to skytebancr i gmy;§de[_ — Sldytterlaget har holdt til i Maridalen i omtrent 30 Ar og har derfor en siags hevd opplyser Nyba. Han understreimr at det mé bli golfernc som innordner seg skytterne hvis naboforhoidet ikke skulle gé knirkefrilt ‘
I61‘.
Karin Holmscn grunngir byr!1dets syn med at golfsporten i Norge, og spesielt i hovedstaden, har
dérlige kér. Et utvidet golfliibud vil alter hcnnes mening ogsé bidra til at Oslo star bcdre rustet i k0nkurransen om vacrc konfcranseby for det internasjonale miijract. Golf er en utbredt Sp0l't el— lers i Europa og i vért naboland Sverige, fremholder hun. — Oslo kan ikke ligge cner pé deuc omrédcl.
Bildet
2'1
-
s
av
golfspilleren
81'
lrayfet pi grunn av plas smangel '
pig:
Si<i€n ,
Saarinteresse? Byréd Leif Nybe avviser at Maridalen Golfklubb fér sa:rbehandling av byrédet nér et cirka 450 mél stort omrade béndiegges til denne sporlen. Holmsen og Nybe underslreker begge at dc! lross all er et lite omridc nér man ser Marka under en
|kke i Sn-id
— Jeg kanikke forsté hvordan at goifanlegg skal kunne bli st sér i kulturlandskapet slik enkeltc hevder, sier Karin Holmsen. —
Né er mariclo/en og Fremskrittspartipolitikeren Brede Kraabzl fornzyd med byrédet. — Jeg er glad for at mitt parlis ansirengelser F l ZKDYVINDHENFUKSEN I I , ' /'7 I‘/AK O O har an rem sler an I erspos en .
Y
._.
19
...
I I 0NSDAG'7.1 DESEMBEH
ARBEIDERBLADET
Utrolig framferd av golffolket Anenposwn og Arbei.
partis undersakelser av
derbladeg pg-gsentgy-[Q nylig Oslo kommunes v<-rneplaniorslag for Maridalen, der en gulf bane er inkluderti et al» ternativt iorslag. Selv om et sliktidretlsanlegg ikke herer hjemme i et
for-holdene.
verneverdig norsk kulturlandskap, har Byradel. pfilagl. Miljuemben 5 vurdere en slik bane i plamen.
Golfbanen i Maridalen var Lama under el sum
mate pa Grefsen stadion dun 29. seplember. Ar» ranger var lqelsbs Vel,
reprcsentanter Ira bl.z.1. Mundalen Golfklubb cg Maridalens Venner var Lil stede. og
llnder motel ble
d_el.
mmnel. um at den eks1s— lxrrende treningsbanen pi) Brekke u£iartsparkeringsplass ble ulovllg av-last av $k<1gv@senet uggolfklubben1f_)or,noe el. ulstedevaerendz byslyremedlem fra ‘rem»
1
som pé siste general1or-
samling karakleriserm alle molslandere av golf-
banen som idmzer, cg det ble silerl. fra el brev en akonomidireklnr i et
start
Oslo—rma
har
sc-ndt Skogvesenet, der del. beskrives hvordun han og andre er blm sji-
kanert og Lruet av halvtulle l{0U5Di11Bl'9 D3 Wen‘ inggbanen gist Somme;-_
rm-holde. ne ble pgpeki, {ikk de Lil. 5'gdQ\/Q]-ende en ny be_ kyefwlge pa g()lffQlkeL<; udanneve atlerd. K.nyllnwesmg j border, g hays, avbrylende tilrop 5'0};kerg,e forsamlin en_ 1);; dgsse
l Arbeiderbladel. er det gjengitt el. referat fra at malei Kjelsés Vel av 29.
lukaleli all nasl for vel~ forenmgen likk serverl.
Del ble videre papekl. at gololkets framierd og opptreden i denne sz1ken hadde vaerl. Oppsikl: vekkende ogsb i andre sammenhenger. Her ble det blra. vist til avisoppf slag som formannen Golfklubb, Maridalen
1,-151,3
kaffem
l avisene har vi 0€55 kunnet1eseomuL1lfreds~ Stillende VBr$e1S5klm"E§ av banen — med fare for “hell OE Skiide 08 Om hV0\‘dIl golfklubben ha!‘ mil _5eg til l”9';l9 med $P"BY1"18
\1l0Vl1E_
0%
- "19" at "09"
Bidlng regerefl
P6 slutten av melet oppfordret forkvinnen i Skiforenmgens sikringSutvalg (vedkommendg Br B853 Styremedlem 1 Nydalen sk\k1\1bb~ 59"‘
har sekl. om klubbhus 08 samarbeid med Mdfldd' len Golfklubb) golfklubben
é
iorlsetle med Slne
“}°"'1lE"_‘e"e"
‘ det
E"e_5“‘3‘
virkemidlet som ville
fare fram! Al Selvtekl virkelig kan vaere lennsoml. har v1 t.1l>[ulle fat: denne
MOM ‘"932
>9
P5 V981"! 3‘-' 5"-I
Qt e I
I et naermcst hysterisk innlegg i A1-beiderbladet 3. januar insinuerer golfentusiasten Odd Gache pa en regelrett injurier~ ende mlllze at underteg; nede skulle sté bak et lidllgere inserat signert A. R. Markavandrer (7. des.) om goltfolkets ul.r0lige irarnfercl i Maridalen. Det er £1-ist A registrere nok et pe1"sonan— grep som foyer seg pent inn i rekken av all den ufine opptreden man hm‘ vaert vitne til {rel golf» sporlens tjenere 1 denne saken (jfr. f.eks. med be— tegnelsen cidioherr,
brukt av ledelseniMari-
dalen Golfklubb om alle seriose organisasjoner og enkeltpersoner som har arbeidet innenfor demokratlske spi1leregler for A sikre Maridalen mot alle typer av utbygging). Pa debattmatet 1 Iqelsés Vel 29. september 1988 var del. en saklig lnne hell. fram til gol.fklubbens medlemmer slo i bordel. og kom med hoye tilrop da undert2gnede orewk en korl;0ppsummering av enkclte
demon_sl.rerl
ulallellge
viklige hendelser i denne kontroversielle og for golfsporlen haysl. del.ika— te sak. Mine opplysnim ger var, som denne A. R. Markatraver kor1-ektpz!1peker, rene henvisnin» ger til kjenle pr-es~ seoppslagogbi-ev,og ha: ingen ting med sjikanase péslander A gja— re.At nakne kjennsgjer ninger kan vaere ubeha~ gelige er for sé vidt et velkjent fenomen. Dirigenten avbrl. ikke mitt innlegg—som Gathe p&scar - men matte anmode de haylydte golfentusiastene om A forholcle
segiro.Deretlerkkun~
derlegnede anledning til A forlsetfe, cg jeg inklu— derte avslutningsvis noen ord om bl.a. gessene pa Bogsl/ad—noe en smorblid Gathe kom iraxn og kommenterte naerrnere umidclelbart etter at matet ble hevet. Gothe iorsaker & gi inntrykk av at underlegnede ha: monopol pd ve1-neinteresseneiMaridalen! Denne saken 0pp— tar svaert mange, og en rekke organisajoner og privutpersoner ha: en-
1
Al an-
Norge
erlavter kanskjiikke sé merkeliglikevel. A.
Markawandrer
LQRDAG1
If _ fO
1
saken._
Lallel golfbaner
J. 301111119» mi» senlanter forlol etlerpé Y
lffolk g atferd
1988
a
JANUAR1989
tf
d
gasjert seg i arbeidet for A hindre en eventuell utbygging av et sum golf»
anleggidalen. Dessuten ha: han totalt misiorslbtt intensjonene bak vernetankene for omrAdet.Deteril<keetgolfan-
legg som vil mdde den fagre Maridal, men en verneplan vedtatl: giennom Kongelig res0lusjon — for bl.a. 8 hlndre utbygging av boliger cg idretlsanlegg! Eu varm takkderforlilvkre myndigheter for deres ansvarsfulle arbeid for A sikre del. klassiske kul— turlandskapet Marldtr len, som i $1‘ ogsé skal represenlere Norge gjennom Europardet i det europeiske kulturlandskapsaren Til slutt vil jag anske Gathe 0g alle bans l.ike~ sinnefe et riktig godt nytt Ar ~med at inderlig hp om at dares smaklase alienl ng usaklige oppteden ether hvert vil taen def1nil.ivslutL Golf— sporten og idretlen ville were tjent med en slik
utvikling.
_2o_
‘-iii
seplember. lnseratel. er skrevet av A.R, (marker vandrer). Les i sledet Viggo Ree med fast bo’ sled i Maridalen. Han skriver om golffolkets utrolige framferd pé metet. Vi som var pé matet kjenle ossikke1gjen. Kjelsés Vel hadde innken til mate; for 5 fa in.
formasgon om en golf~ bane i Maridalen — for og imot. Matel ble ledel av
Vellels forkvinne, Kr. V35]; Deg Va, huge inn. legg 5;; vel f,-a golfspor. Lens side som
Mamie.
lens Venner ved Rein‘ holdt. Del var en saklig Lane inmil Ree kom med Sm ;nn1egg_ De‘ Va, pm. geg av en rekke S]-3. kangsc pgslander Om lovbrudd, trusler under pavirkning av alkohul
ha golfsportens
s;de_
Det enesm Sum manglet var Rees tidligere pas and om momforsmk med en go1;bau_D,,ige,,. mu avbmt korrekt detw innlegget‘ ~
1..P.§;.::*.§‘.:i:..t;::i*§:
sakhg avslulmng av mptet. Del métbe for evrig avbrytes fordi en annen .
-
-
.
-
::‘.:‘i:..*:*:?.‘:“‘:s.
steds iaglige lnteresser med ufine rnidler. Hans
kverulerende stil er lqent 1 [lere sammenheng. Han er fantaslisk blind i sine verneinteré esser. Han Vll ikke forsl hva et golfbaneanlegg betyr for A Verne og bpskytte at kulturlandskap som Maridalen lra en utbygging. Han definerer et kulturlandskap etler sine egne synsmél1e1",og kjenner ikke eller bevisst averser hva oppial.nin.
.
geniandreland er om en golfbane som en delavet kulturlandskap. I svensk kommuneforbunds skrift heter clet: 1Golfbaneanlé1gginger
Er etl. medel atl. bibe~
holda van. kull.urlandskap med dess esletisk vérlden.»
QDD GWFHE
R38 Om og Gthe Dealsom lmmeglkk add Gulf
.°?“3'I$l"l"":“°'lf/';_'
3° {F
V"
Br
‘FE
'
‘Ego Ree‘ S'gmm' re" V“ d°ss"e"“ M‘ “L M0M'md‘ 17.
JANUAR 19B9_-
Golfsporten truer ikke bare naturkvaliteter og det klassiske kulturlandskapet vér hovedstad her har vi sakset et eksempel pé hvordan konfliktene arter seg i hovedstaden i vért nwrmeste
i
—
naboland (NB: lederen er noe
.‘
.-
,.,
f0rkortet):
FAGLAR I STOCKHOLMSTRAKTEN
-.>.-V,
A110 18
"-‘T’{‘=3’
V
*19s9-
NR
1
.\. Utges av Slockholms Omito10g1'skaForening (SIOF).
'
1’:
"/,,.
STOCK HOLMS
ORN ITOLOGISKA
FOR ENING
—FiSrnrI(l989)
—
»———
LEDAREN
~
Vi gér nu mot en lid med nya friska tag inom StOF efter en bedrovligt 1988 med alla sina olyckor avseende bide program och tidning. Under éret kommer vi ocksé an fortsétta med vén stod till den nystanade figelstationen p Landson och forsoka fé en kontinucrlig drift av vim telef0n_svarare med aktuella obsar - StOF Birdline. Sist men ime minst skall vi satsa hrdare pd naturvrdsfrgoma. Vad giilll‘ (IBI sismiirnnda Vill jag passa pi att ta upp en fiireteelse som alltmer héller pé att utvecklas till ett stort nanrwérdsproblem i Sroekholmsuakten. Jag tanker dfi p5 alla dc golfbanor som ”puna-liten-boll-i-hfil-utovningens" enmsiaster vill begva de sista resterna av vért omvéixlande kulturlandskap med. Totalt r det frégan om en 90-tal markomréden diir ngon driver frgan om en golnana. Stockholms Golfftirbund réiknar med an étminstone en 30-tal nya banor skall komma till utforande i Stockholms léin under de niirmaste decen-
nkma
Anléiggandet av en golfbana forindrar markens hydrologi, vegetation och niringsslatus och utgor diirigenom en hot mot framfor allt den om som r kiinslig for godsling. Fgellivet stors givetvis starkt av Spelaktivitetema samtidigt som allemansrtten i praktiken mer eller mindre siilts ur spel. Sjiilvklart rms det en del planerade banor som éir relativt okontroversiella frén naturvrdssynpunkt. Det rms t o m sdana projekt diir ahemativet annars skulle vara ett innu mer negativt. ingrepp, néimligcn granplantering. Tyviirr berdr dock minga av projelgen péirlor i landskapet. Hi-iringe i Haninge, Balingsta i Huddinge, Elfvik och Gréviken pé Lidingo, Riddersholm i Norrtiiljc, Rosersbergsparken i Sigtuna, Ado i Upplands-bro samt Storrnyra i Tyresta r négra av de mest utmanande exemplen. Golfbaneprojekten drivs i allméinhet av penningstarka och inytclserika intressenter och kommunema r oftast skéiligen sléipphinta gentemot sdzma. Déixfor iir del viktigt att lokala naturvérdsintressen agerdr mot de projekt som r oacceptabla f6rnaturv5rden.Sj5lvk1an: kommer StOF och séikert ocksé Naturskyddsforeningens Léinsfdrbund an bisté med réd och dd om s5 pkallal!
it
Stig Holmstedt Orzlfrande 4
>
_
21
..
|.E5Efl1E5 Aftenposten aftennummer onsdag 19/lo-88;,
9
Ny golfbane, men hvor.
Ill tor beboere l Oslo nord og
Undertegnede skjanner godt at golfentuslaster gjerne vll ha mar enn én golfbane l Oslo. Det er vel rett cg slett blltt for mange av dem til at én bane er nok. Men hvorlor plassere en ny bane l Ma.rldalen der det er mange kryssende lnteresser som gjar dette tll en unadvendlg kon-
oat samt for lnteresserte-l de naarmeste Romerlks-kommunene. Omrhdet hat ogsé sin egen golfklubb, 525. det akulle ikke by pt! altior store
prdhlemeréskaffe
troverslellsgk?
I
Groruddalen er det
seg<<Sam-
arbeldspartnere». For det tas en avgjerelse om plassering av ny golfbane i Oslo, bar byens myndlgheter sé absolutt ta alternatlvet opp tll vurderlng. En plassering her kan lkke bare vlse sag mlndre kontroverslell, men ogsé langt met tjenllg, bl.a.. fordl det allerede llgger en rekke stm-re veler l omré.det sum vll tange opp eventuell aket tratlkk. Klm Raubakken Romsis I-Ioyre
pé.
prlva: lnltlatlv utarbeldet at
forslag om plasserlng av en golfbane lltt nedenlor Grorud. SA vidt jag har skjont B6 langt, stater den lkke mot !rl~ luttslnteresser eller rent lokale lnteresser som Leka. d1strlktets beboeres. Geograb lsk vll en allk bane llgge godt
Golfbanen
i Maridalen
Akers po s 1: en
fre dag
31/5_g9
Ma:-{dag den 27.02.
invizel-Le
Mandalcn golfklubb :11 Apent 1nformasjonsmzte omgolfsporten gencrelt cg klubbens planer omen golfbzme vccl BrekkeiMaridalen. Under mate! kom det fl-am Qpplysningef gom bgr fa $15113 Qppfn¢1'k§QnhQ[_ D51 me§{ app. siktvekkende var at Maridalen golfklubb né skulle falge demokratiske spillereglel-.Frarst ulovlig treningsbane for golf, sé demqkrati! Klubben arbeider intenst for A fa 1i1» cg 13 hulls golfbane ved Brekke,
bakgrunn av disse planer er all grunn til A se litt pé k0nsekvenscne delte vilfé forKorsvolls P9.
dev.
beboem,
Parkeriug — til en 18 hulls golfbane regnet en med mjnsl 1000 medlemmer, Pa1-k¢1'ing§bchovet Lil sa mange mennesker ville bli tilrcttelagt pa Grinda. >n=;_¢= vil mcdlfure at niljeforstyrelsen i bmrédet blir ganske merkbart. ltlllem ml de! regnea med u-akkakning til det fore-
-22-
slime idrettshuset og dens akliviteter. Skogshogst lnntil omnidet — for A fa utvidet baneforslaget ma d'et fjernes en del skog, Star en her ovenfor vindukning i Koravollomrédet Dette er ct inngrep S0111 kan f uonskete knsekvenSe?-
P3 §DB1'$m51 Om forurensninz. hoppei e 81811 0‘/61' Problem“ Si at =11 80158111885. di forurenserikkemerenneri<>rdbwkDene er intresant. Dct gér en bekk gjennom omrédet som har sit! utspring i Maridalsvannet. den transpoeterer i dag jordbruksforurensnin8- T111?-fl’ den mer? Er dc kommunale myndigheter villig til A péta seg ansvarel med en cventuellforurensning av Maridalsvannet? Hvilke konsekV€l'lS€l' Vil GCIIB f for Ma.ridalens beboere? Hvis det er slik at et solfbanwllesz fvrurenser like mye som er iordbwk. kan del da
med 3
8.i9"\'¢i$¢$ ¢l8¢\1‘d$b1’\-lkiM-fid8len istedenfor golfbane? Tore Furuberg —Maridalen
Planene er store, men motstanden enda starre mot at golfawlegg Maridalen. Szi spars det da om Hake entusiustene heller bar satse sine slanter og krefter pd ci finne andre alternativer. For behovet for golfbaner er stort 1 hovedstaden. 1'.
1
H I
A Ft enpo S ‘U en
aft ennummer onsdag 15/5
Langt frem my golf §Maridalen
I |
.
Det 61 lnange Som vil spills golf.. .
Srakmngen t1lOs10
i
1
x
G01<*ubb 6T
———-——» er er skal holdbart
viggbléze.
°m ‘ gens fmigneih P: :91; $1‘ 6 ' ° mg F41 Y1‘ net hm P3 Vem°P1‘1“°“ 9“
‘
118 91X ‘L
T1
forml‘
»
dabc1' Med mcdlemmer 1 kartotekene $1‘ (kit H3 U _- fOY f1I_'S Vltld
solfvane der e men" den hm" llzg@- Men dei Cr h°1' ler lngenv hemxréeiiglt
-
=
Q
'
O
pa,
°
'
U1 pa bancn Bogstad.
Shpp \
BRYNJUI-‘F NYGAARD
Del ex. med and” ord en meget vanskelig situasjon for goltsporten 1 hovedstaden. Mange er det som har satt sin lit til planene for et golfanleggiMar1da1en. men de ma smzre seg med télmodighet. Planene lnngar som en del av en nylig utarbeidet verne: 1
Mafidalen 08' benner 59g foreloblg hos Fylkesman nens mkljovernavdeling. gylkesmujgvemsjei der Anders Omholt ikke bar
sarlig opplaftende mel-
dinger A komme med. _. Akku;-at ng Kan jag 51 svaart l!te.Vi er nedlesseti arbeide, og hvor lang lid dgt vll ta for 1/‘! kan ta: fiat! 55 en, V9
1
9
-
I gernokriiietiz rzvill ‘ii;
-———-'¢'_€:"
Q
05
Qreene
ygg
I
d
ev.
min
mlnst drikkevannskilden gm batnen men sans bllr
i
Plan f°1‘ k“m"'19-"d5k3-P
ettenmener
kozfaikt bade med
‘£1
eg
?aktise1;";kke. I tillegg bllr‘ dc; en omstendelig p1'()-
til Be“ 3 i Q r 9 saken {rem
vi
b r a d t (:1 sagggaflg som
e
Y“ ‘M WP "°="
*1"E1‘""°"
blir lang
og1:omplisert.§A efter dot v1 kan fursté v11 det ta hr 5°
1
den“ Sake“
Fm"
prekaer. Det
sjonen
et endellg vedtak, sier omkmlt» 5°m him“ xlklkc V?‘ E‘ s°g.‘““ P ?P° " *1" 510"" h‘"““?" V9‘ Vmde“
“at
tars‘ mujavemavdeungen Sm. seg ‘stand m 5 heme planene (mm fm skuffem
ikke
at det
t nd ;' Kismedleizrzxsgi slipgg 111 pa Bogstm U1 Ira velH A
funderte prognoser basert pagvgnskg effarlnger bi“. de det v&:re_1 attenhu lsbaner 1 Oslo-omrzldet, aiet Lisbeth Hvinden ros ektleder i Norges, pG0l]fforbund, som mé. innramrne at det vll forbll drummer enmn mange 51-_ '1 M det %11arr?e,egmy:rl;11€1or:t1:‘5.tr ret . prosjektlederen
dt
kt;
Fast
qg ffefgt gjelder get korthusbanen £175. 1 cg ommen. Lommedalen beldei; det d
2:;
1
r§a?;I:;Z:;:gn;nn§;g§e€ lpet av sommeren 1 Qp. pegm-d_ pa Q5"-9 G1-eve. rud, er arbeidet med en nly hullbne l<>r1enzsHzanz-
"°k h°1d°*‘ ma" sag godt innentor béde tldsplan og budsjett. 0g som lkke deter nok, er det HYEEEHE
gorhgpentlig en gang 1 19pet av varen, skal planeng ut m en “DQ131911 hating til hemrte parter. SA skal det utarbeides lorslag sum ska} ut PA lokal ho.
Bklieft P131191‘ Y0!‘ 93 RY“ golfprosjekt pa Skullerud,
r1ng_
Yrgkag;
iorbundet. hvllket betyr at lundbruksmyndighetene er kommet mar med bildet og dessuten her vkst en langt mer posilv holdning det slate éret. Men behovet for informasjon béde {til pubgikuw cg n'1yndi£\g‘he-
X: gfgafgg e?nset€g:f_ ?a:3_°fa‘ man 5; 6‘ an g P legg gjar at vi faler sltua
essert1naturvern,0m hva en golfbane egentlig er, er prosjektleder start, sler tn s‘u“_
Defefter Sendai Ba. ken over tn Diremorateg for naturfowannmg aom 5,; ska; sends den U1 en mi. sjonal haying {Br den 18;. ges {rem for Kongen 3
Emmi.“
'
ka-
— Vi °PP1e"'er stadig at grunneiererundtom11an-
det né. henvender seg
.-
til
X
E!‘—- 8.,8 GSOIX1 BI‘
k
_.
ved Smeden og B@kkeIuk-
Hvmden
61"
'
Svensk kulturlandskapseksperts syn
pi golf
Forskeren Kelvin Ekeland fra Sverige er en av Nordens fremste kulturlandskapskjennere. I artikkelen "Ein smak av sommar utan like" (sitat fra Knut Hauges bok "For lenge, lenge siden") skriver han bl.aq om golfkonflikten Maridalen. Vi har sakset en liten bit fra manuskriptet denne artikkelen, som er Ekelands bidrag en bok utgitt av Qstlandske Naturvernforening i 1989 om det norske Kulturlandskapet — med mange eksempler fra Maridalen :
til
til
U
i
. Betraffande konflikter som zekreationsbehovet kan fora med sig, at onskemalen Eran Maridalen Golfklubb ett typiskt exempel. Klubbmedlemmarna ax entusiaster, som élskaz sin sport och ha: svazt att se naqon rekreationsform med hoqre varde. Golfbanor kan ha estetiska vérden och det havdas att de ér bra £6: att de halle: landskapet éppet och att de ger éqare en god ekonomisk avkastning. I Aftenposten ll/10 1986 skriver Odd G¢the aptopa klubbens énskemal om en permanent qolfanléggning i Maridalen: "Det dreier seq her om et grenseomrade som bare er en flik av dalen. En qolfbane vil styrke kulturlandskapet. Den vil bli en buffer mot videre utbyqging. Den vil gi fritidstilbud alle aldezsgzuppez." Allménna argument anvénds i ett specialfalll _
til
Tyvézr kan
en
golfbana
om6jligen- bevara
det mangfasettezade
innehallet Mazidalens gamla bondelandskap. Vi ser i Mazidalen att éven en sa liten anléqgning som en évningsbana £6: golf pa en parketinqsplats, upplaten pa prov under en begrénsad tid, medfér stora risker £5: en expansion, vilken dessutom blir svar att kontrolleza. Krav pa utékning av antalet hal kommer regalbundet. Dértill ansprak pa anozdningaz och anliggningar av olika slag; bilparkering, klubblokaler, utrymme £6: tranaze, golfshop och plats £5: uthyrning av utrustning, \rek1amp1atser, bastu, duschrum, kafé, restaurang, personalutrymmen, garage och servce— lokaler for maskinpark och vad som 1 évrigt behévs E6: banunderhall med meza. Skétseln av qrasytorna kréver gédning och bek&mp— ningsmedel och en bevattning, som medfér snabb urlakning av gift mot och nérsalter. Det allza stézsta hotet fzan en qolbana 1
Maridalens évziga vérden, 5: den ofrankomliga och férédande omdaningen av landskapet, som aldrig gar att zepareza. Skulle samhéllsdemokratin dessutom tolkas sa att alla sézintressen skulle tillgodoses, i samma omfattning som golfklubben énskar £6: sin
del, Eérlorar
omzédet
alla kvalitéer. ._
24
.-
U
18 - wegkend |'lpn|]u|'[g||
wanna a. APRIL
1939
Sturre golfbane? 1
‘
Det er quket for nytt brak om _g0lfbanen i Maridalen: G9 11 n V1 “wide banen 5] d d 1 El .0 8 [6, ta omradet ut av ve1'nepkjmen’ PS anle?
som ka.n brukes til Q0111 $11011 Om Sommeren 0: 5111-
Maridalen ha}: vi ikke begym A realltetsbehaudle “.°“ °’“‘5- De‘ ha-' vi. tn? til 1 april/mai. Dermed b11r det vanskelig for oss A ta stilling :11 et slikt ucspul som Mm-idalen golfklubb 35, kgmmer 'me¢1_ 51¢;-_‘n‘a. -turvemkonsuleni o1ei-.m-
‘°"‘
sP°"°"‘ "‘“‘°'°‘“
— Hvls 8°1_f1¢1\lbb9l1 0118:91‘ é bygge lrfnenfvr Mar~ a.-grensen, m-3. man sake Oslo kommune. Fylkes-
:2??? aflibygié 1<~=s'zs§8-ker
mldlgrhdlg gull-bane pé dyrkbar mark allerede til
0121::
-
-
1
11¢
ma1111;i¢v;§1avI‘;Z111f§.xnannens
det gjelder verneplanen for
gg
Kr
11
i Markw Ni-r
'
SOIHIDGPGXI.
i Maridalen ligger lnnenfor det omréde som 115. er ute pé hm.-ing og som antagelig blir vernet som landskapsvernomrédé. Farste haringsinstans er w1k==ma-en cg allcrede mens planene er der. vars‘ Sign fntgiergggfggifnrgf de‘ ‘ta 450 m 850 mal_ Baj mm vi] da st,-ekke Seg 5,-A bebyggelsen pé. Grinda. og
Ak
Golfbé.n'en
Feil om Brekke parkerirwsplass D
ut pa-dyrket mark i Mari, -
Gplfklubben antar at'be-
~
3";§"&1§l1"ai'%“t;:!‘£d‘i°{,:_:‘§¥"i1:!~§‘f‘:’)Ylf-
at
»_‘det:
ikmeli
0mréde);_ ve,.neP1a_nen.¢°,-
tax“;-avi e
en
'
.
Onsda‘g—19/4' 89 '
Sommeren 1987 blc en trenings~ bane for golf anlagt av Oslo Skogvesen og medlemmer av Norges Golfforbund pa‘: Brakke utfartsparkeringsplass i Maridalen].dUt‘lj:yg%1ngen er 1 stud med g]_e en c ormzmnskapsvedtak. T1llross for ulovhganleggclse har fylkesmannen og Byrédet gin tillatelse til at omrzidel kan benyltes som golftren1r1gsbane. Betingelsen_cral detikke tilfczres ytter1ige-
$28 Ltg‘eg§;'ké1:1Y1';%f_Péax5:€3 date vu uési éoltbanen gé
\d3]9n_
__
ersnosten
Dene er ikke riklig. Far veibommen .b]e_etablert l3.juni 1937,var innkjzrmgen til parkeringspla.ssen i ere ér avstengt med store stencr. vDenne sperringen var skcagvesenet selv ans\{arlig for. Problemel med ul0vhg_ s|z1ppelmmmmg var derfor mmdre pé denne parkeringsplassen enn pa dc ovrige i Maridalen. Dene blir ogsé bckreftel av hundeciere som gjenno_m mange ér l1ar benyttet
azggzirssir;:;.::i::;:,;1‘:; :1?:!::;*:;z*:i:2i::;;vS?:;@:,,“' ' '
-
.
.
.
gidere vil gglfklubben a.\1e1-ede_ isommer beplante to *1L(J1<>f1‘d‘=§<;éPf Brennngf g °' det deS “Te ‘We es bar allerede felt enn
at bygmnger etc, for 3 oppbevare ulstyr 1kke etableres pé plassen. Byrédet og skogsjefen haritillegg plassen 0gpresisert alparkcrings . ,
Skogsjefen har dagspressen péstétt at mgen lraer ble hugger ned i forbindelse med anleggsarpé Brekke. Dene har beidene . .
Maridalen gomdubb hm.
sp1ll,f.ek5.folb211l,_oglelfeakt1v1meter. Dethele er 1m1dlert|d en l1o< yst midlerlidig ordning. I forbindelse med érets sesong, apmng kan del va21:e pé sm plass apfeslsere tq anhggender vsom gjentatte ganger har vasrl fe1lak< tig fremslill i pressen eic. Fra ere hold haf det vzen fremholdt at 0:-nr?_dez 11d11g?re bl€:b€11ytlel 111 Og at u 0v 1g 5pp&[0m11111'1g, p1as.<cn var en stor skrothaug.
lcmmer selv bereuet om
_
opparbeide-L
sé_kanbe11yttest1l forsk_]ell1gb§1l1-
engagjeyg eg lanqskapsarkg.
tektfirma. soxn ska! h'1npasfa hugst av skogen 0% a.nav my:-er. ener egglignende pa gressp best mung .m&te_ Arkitekttma-at t°re_ sggr Qgsg 5 geggeq-,ane'i'J
-
5
slik avsmnd ire. Ma.r1da1sgzgzlglgzl ligiltlggggggg
er nok mrSlagetY°m'r_k1‘ubb_ hus cg pa.!‘k€!!‘i.ng’»Ved.GrinHe;-,;~ fgr§g]§g dajo;-deg, klubbhus med >1ga.r1_.ier0be'r '
-
‘
..g5._
1
.
lmldlemd golff0rb11ndels_rn_ed1
l1ds-
sknflet
<<Go]fentus1asten>>. Fles! ble hugget ned 9. juni 1987, men utvidelser av banen med fjer» ' n1ng avdtraer Skjdd ogsé/i;!1'la‘;iv1s enscnere enne sommeren. ne wrksomhetcner foro‘.'r1gfoto-
Ira!
-
dokumenlert. _HvQr_ ble dcl forrestcn av‘z1]l s1_<1aknv1;e1en
pé banen de to s1sle
vmtrene. V1ggoRee
Gjess, golf 0g drikkevann Av Viggo Ree
(En noe
forkortet versjon
i
Aftenposten 21/4-89)
i
197O—tallet ble enkelte grégjess og kanadagjess satt ut hovedstadsomrédet. Utsettingene har vart vellykket, og begge arter har zkt betraktelig antall. Idag finnes solide og fortsatt voksende Oslo-regionen. Utsetting av fremmede hekkebestander mange steder arter betegnes gjerne som "faunaforfalskning", og ornitologiske Pé
i
kretser er
man som
i
oftest skeptiske
til
i
slike tiltak.
Golfbaner gogulare
i
i
i
vétmarker - f.eks. Dstensjavannet, pé zyer Oslofjorden og flere steder Marka. Storre og mindre flokker samler seg éret rundt pé bestemte steder. lpne grzntarealer er attraktive, serlig om de ligger nar vann. Det blir da kort avstand mellom belteog vaske/rasteplassene. Et av de gunstigste géseomrédene Osloregionen er Bogstad Golfbane, noe bl.a. Odd Gathe korrekt har pépekt et innlegg Aftenpostens aftenutgave béde i forsamlinger og f.eks. Gjessene hekker
i
i
i
i
den 11.10.1988.
Negative aspekter
Konsentrasjoner av gjess har imidlertid ogsé enkelte negative sider. Store mengder med uestetisk og potensielt smittefarlig gésemzkk meter f.eks. badegjestene Bogstadvannet, og mange familier, swrlig de med smé barn, har de senere ér holdt seg vekk fra denne lokaliteten som utfartssted sommertiden pa grunn av de urenslige forholdene. Fug1ene hindrer dessuten ofte golfentusiastene i sitt spill (kun én gés nu pé Bogstad). drept av golfball Fugl er latente smittebarere av salmonella- og andre mulige sykdomsfremkallende bakterier. Et velkjent problem er salmone11abakterier mékeekstrementer. I Norge er forurensning fra andefuglmekk dérlig underszkt, men det er rimelig A anta at gjess ogsé har reservoarer av salmonellabakterier. I utlandet er ogsé sykdommen salmonellose pavist hos mange andefuglarter. Denne sykdommen rammer £.eks. Norge smafugl pé féringsplasser, og mange dyr omkommer hvert ér ogsé
i
i
til
i
i
§_tore mgggder ekskrementer
I forbindelse
med
znsker
om
et start golfanlegg _
26
_
i
Maridalen, har
sportens tilhengere gjentatte ganger talt varmt for og brukt argumentet med gjessene. Det hevdes at en bane dette omrédet vil berike det lokale fuglelivet, idet det vil fare store ansamlinger av gjess. Dette er helt riktig. Et golfanlegg vil dessuten oke drikkevannsomrédet. De senere ér har opp forekomsten av maker kanadaog samlet seg pa ékrene grégjess dalen efter at kornet 700 blir hzstet. En golfbane Maridalen vil imidlertid attrahere hundrevis av gjess gjennom hele sommerhalvéret, og de vil trolig fzrst og fremst forflytte seg mellom idrettsanlegget og drikkevannet. En gas har et gjennomsnittlig fzdeinntak pa rundt 1 kilo pr. dzgn. Av dette kommer ca. 200 gram tilbake som ekskrementer. En flokk pé Maridalen vil altsé efterlate ca. 140 kilo avfzring pr. 700 gjess dzgn 1 Maridalsvannets nedslagsfelt, hvorav en stor andel direkte byens drikkevann. Gjennom en golfsesong blir dette over 25 tonn drikkevannsomrédet. géseekskrementer
i
i
til
i
i
i
til
i
i
Problemer
med én
ggsefamilie
siste arena har avfmringen fra én kanadagésfamilie nar vanninntaket Skjersjeen Maridalen forarsaket zkte mengder av kolibakterier i drikkevannet for de som bor ved Hammeren. Barn er blitt syke pa grunn av tarminfeksjoner, og Oslo Helseréd foretok derfor underszkelser av vannet i 1985. Det ble pévist bakteriologisk forurensning, som ble satt i forbindelse med avfaringen fra gjessene ved vanninntaket. Fug1all stillhet blitt flyttet eller avlivet under hekkeene er derfor sesongen i lzpet av en 5—érs periode. De
i
i
i
Hensyg
til drikkevannet
Konsentrasjoner av dyr i drikkevannsomréder representerer alltid en fare for forurensning pé grunn av deres ekskrementer. Dette er ér— saken at béde husdyr og mennesker er blitt fjernet fra Maridalen. Dagens befolkning mé folgelig leve med de strengeste drikkevannsbestemmelser, f.eks. fikk forpakteren pa Lille Brennengen gérd avslag a ha 4 honer i uthuset. Med tanke pé da han sakte om tillatelse at Oslo Helseréd for noen fé ér siden ogsa forbed en familie ved Skar A ha noen kaniner i bur pga. forurensningsfaren for Maridalsvannet, er dataene om gjessene og deres presumptivt smittefarlige avfzring momenter som bur fa Miljeetaten som ansvarlig for hygieniske forhold i forbindelse med drikkevaxmet ihvertfall A vurdere et golfanlegg Maridalen med en visa skepsis.
til
til
til
i
_
27
_
Tmnmerming for over 70 r siden Av Sheldon
Reinholdt
Lzrdag 29/9-84 tok jeg meg en tur opp mot og forbi prat, Qyungen. Oppe pé Brenna traff jeg et ektepar. Vi kom tress for at de bodde pé Holmlia, dro og de fortalte at Maridalen og terrenget nordenfor. Jeg fortalte de gjerne om Maridalens Venner, og de meldte seg inn pé stedet. Arne Lindh lénte meg snart etter den boken som nedenstéende klipp og bilder er hentet fra.
litt
til
i
til
AKERSELVENS BRUGSEIERFQRENLING GJENNEM FEMTI AAR 1867——1917
EN HISTORISK OVERSIGT
UDARBEIDET ‘AF FORIEHINGENS sl-:|<n|2"m=.|:
INGENIQR HANS BULL
CHRISTIANIA TRYKT HOS
W.
c. FABRITIUS 101s
_.
28
_
u
smmsn
Nordbrdten gdrdfer I915.
Tammer gjennom <<HeklaÂť
...
29
...
i Qyungselva.
KONTRAKT
(
Avskrift fra s.
37
i
boken
Brugseierforening gjennom
om
50
Akerselvens ér (1867 - 1917)
Vi Underskrevne, Jeg Baron Harald Wedel—Jarlsberg, Eier af Nordmarken, og jeg Feltt¢imester Stephan Mejdell, paa
vi 1.
2.
Militaretatens herved indgaa
Vegne have Dags Dato
med
indgaaet ligesom
hinanden f¢lgende Kontrakt:
tilstaaes Staten,
som Eier av Skars Krudtverk, Ret bygge og vedligeholde Dam for Ins¢en Qiungen af samme H¢ide som den nuvarende for Krudtverket, svarende et Forbrug av 12 Kubikfod pr. Sekund.
Det
til til
at
Godtgj¢relse for denne Ret erlagger Staten som Eier af Skars Krudtverk Baron Wedel—Jarlsberg eller kommende Eier av Nordmarken 50 —femti spd. aarlig, der betales med Halvdelen hver te Juni og te Som
til
ll
ll
December.
3.
Baron Wedel—Jar1sberg forbeholde sig fuld Fl¢dningsret gjennem Qiungen og Qiungselven ligesom Tilfalde Dispositionsret over Dammen, den Tid selve Fl¢dningen
foregaar.
i
i
Dammen
skal indrettes for Flwdning.
4.
For at betegne den tilladelige Opdamningsh¢ide indslaaes ved hver ende af Dammen Meerkepal H¢ide med den nuvarende Dams Overkant.
5.
Denne Overenskomst staar kun ved Magt, saalenge Staten Vedbliver at Vere Eier af Krudtverket.
i
Narverende Kontrakt, som blivef at udféIdi§e paa beh¢rigt stemplet Papir, forbliver i mit (Baron WedelJarlsbergs) Varge, hvorimod en af begge Parter underskrevet Gjenpart af Kontrakten overleveres
til
Mllltaretaten'
Kristiania
den 30 te
Harald Wedel —Jarlsberg
_
50
.-
Juli
1874
Steph. Mejdell
s,
4
Vasdrage: ovenfor Maridnlsvand har vazret lldet udnyne: l Industrlens Tjeneste. 1 Elven mellem ,Lille og Store Pldlingen og ved Kamoselven har der i aeldre Tider vwret Kvernbrug, ved Elven mellem Sandungen og Hakloa laa en Kvern og er lidet Sagbrug, ved Elven mellem Skjaerslaen og Maridalsvand laa e: Sagbrug og dc lndusrrielle Anlaag ved Maridalshammeren. I det astre Vasdrag laa overs: i Marldalen ved Elven mellem Qlungen og Dausja Skars Krudtverk, er Sagbrug ncdenfor dette og Krlstlanls
Uldspirideri. Alle disse Anleeg er nu nedlagt. Der eneste, som nu er'i Drift," er Kristianla Kommunes Elektricirersverk ved Hammeren, anlagt omkrlng 1900, og som udnytter Faldet mellem Skjzersjaen og Marldalsvandet. Vasdrager har ovenfor Maridalsvand vsesemlig vaeret udnytteti Fledningsalemed. Den davaerende Eier k iMidten af det l7de Aarh. Fledningsprivilegium i Vasdraget; men en Flerhed af Slaerne maa allerede paa den Tid have vaeret opdaemmet for as skaffe Damvand til Flodningcn. Vasdraget nedenfor Maridalsvand har vzesemlig vaare: udnytler i _industrieIle Qiemed; men vel ogsaa i den nverste Del til Fladning, da det hovedsagellg var Sagbrug, som laa ved Elven. For Tiden ades der kun mellem Marldalsoset og Braekke Brug.
s . 94
B. -051-iu:_VAsnnAc Dammen foran Dal1.§j0e'n.}1l“Aldelcs‘_ncdraadnetDam,‘bellggende l under Broen mellem’ Naes’6g=Bennt§bergLT.':§fj-_._;».I Nedslaaet en Bolt i slblr,Sten:“-paéfirenelfei Bred. Bolren bellggende 17"0ven‘fbr"Dam_n1e"n‘.vog 35’ fra usfre Broende. Bolrehullets Overkant ligger 4’ 6’f='i_1»nder’vde_n> anlagelige Heide-a_f Damkronen, som denne laa og-4”2” over Danisfokken i dc 2 Lab, som hnr vaeret anbragt i Dammen, og h'v_0x5af'det:'paa;Vhalre Bred,vsom skal have vseret benynec som Fladnlngelobfer ea._1z§"6”_bredr,'-og den ande: Lab, som har v2ere:'Overvandsl¢ab, er 13* mqi. 15. Dammen foran Qiungen: ‘Dammen er bygget i 1875. Henvisesforravrigt til Kondulglwr-Forrerningen af lsdejunl samme Aar. -
14.
'
‘
5.151 1905
V
V
Om Vaaren blev udfzrr er mlndre Arbeide ved Skjaersjeen, idet Udlube: blev szenkcr mellem Dammen og selve Sjaen ved Udgravning af en Rende gjennem en Banke, som laa og dwmmede for Aobet. Arbeidc: blev udfrart, medens Brugene delvis stod paa Grund af Vnndmangel. Driften af Hammerverket var ligeledes af samme Grunt! indstillet, medens Arbeidct paaglk. I 1906 modtog Bestyrelsen Tilbud om Kjob af Eiendommen Nordbrauren I Maridulen. Eiendommen havde rildels Srrandlinje mod Q$iungen, og den projekreredc Dam for Qlungen laa paa dens Grund. Du Prlsen fandtes at vmre rimellg, blev Handelen gjorr.
._
51
.._
Nedre Kjelsfossen i Zyungselva Terrbryting av mmmervase.
Den gamle Qyungsdammen.
...32_.
s.,l52 1908
O
152
Tii Komrol af Kristinia Elekrriciiersverks Vandforbrug Skjzarsjoelven blev der samtidig bygger en Overfaldsdam over Skimâ&#x20AC;&#x2DC;sjaelven nedenfor Verkers Aabskanal, og en selvregistrerende Vandstandsmaaler blev opsar for Observation af Vandstanden ovenfor denne. Tomten blev mod en aarlig Afgif: overladt af Grundeieren, S(a:sminisier Lovenskiold. For samtlige Vandsrandsmaaiere blev der opfart smaa Murhuse. De: dziglige Tilsyn med Maalezippamterne og deres Optegnelser har senere vreret udfnr: af Vandim-ingskonirollaren. Ide samme Aar blev der paabegyndt forberedende Arbeider for Opforelse af Qiungsciammen. En af de Fra Veianiaaggene liloversblevne Arbeiderbarakker blev yner over og opsai i Naerheden af dei nye Damsted, og man gik igang med Anlseg af ny Vci mellem !Ziungsdammen og Hovedveien i Maiidalcn. For dc: meste blev Veien liggende paa Nordbmalens Grund og after den gamle Gaardsvei mellem Nordbramen og I-Iovedveicn; men paa en korxere Strsekning blev ved Kjob erhvervet den nadvendige Grund. Veicn er 2,0 km. lang. Paa en ny Bro passerer den Qiungselven lige nedenfor Skars Krudtverk. Veien blev Fuldferr i 1908. Ved Konirak: med Eieren af Skars Skog k Brugseierne sikrer sig Re: til den projekterede Opdaamning af Qiungen for denne Eiendoms Vedkommcnde. De iavrigc Grundeiere ved Qiungen var og er fremdeles Nordmarkens Eier og Chrisriania Kommune. i
1909 paabegyndres Arbeider for Ombygning af Dausj0damDen gamie Dam var daarlig, den laskkede meget og foraarsagede store Vandtab under Fhadningen, da Dausjaen ikke kunde holdes I
januar
men.
909
S
162
1914 1915 S _ 162 1916
Beslyreisen besiurrede at ombyggc den gamle Traadam for Qiungen, som var i en yderst rnislig Forfaming og kun med sror Risiko kunde anvendes til den lovlige Opdzemningshaide og til Tnmmeradning. Dnmmen blev derfor beslutter byggct after Planen for den foragede Opdaemning som Srendam og saaledes, at dcn kunde paabygges til den Fulde projekterede Hnide, og Arbeide: blev paabegyndt Vaaren 1915.
Qiungsdammen blev i Label af1916 at Qiiungen ved den kan opdzemmes til hid:i1vzerende Iovlige Hoivzmdsmnd, ogden gamle Traedam biev nedrevet.
opfen til en saadnn Hid,
._53..
5
204
For selve Fladningsarheiders Udfnrelse crclc: bnrc nogle enkelte Elver, som aarligaars volder extra Bryderi, da de este er sax igod Srand, og der kan gaa mange Aar mellem hver Gang, der voldes Fladningen sierlige Ulemper. I de korte Elvesxykker er der sielden nogen Vanskeligheder. De: er sserlig Katnoselven, Skjsersjoelven og Qiungselven, som kan volde vzesentlig Bryderi. Myrliernselven er god med jevm Fald overs! og nedersr. Omtrem midzveis ndes en Fos, ,,MYI‘I]Cl‘I1Sh€|V¢ClC“, hvor Bruget tidligere allld sane slg; men efterar deri 1910 blev bygger en Laftedam under Fossen, har der gaae: bra. Bjurnsjaelven er ligeledes pen averst og nedersl; men den har ogsaa six ,,Helvede" omrren: midxveis. Herjsaaner der sig sradlg Hauger under Fladningen; men de lesner som Regel af sig selv under Vandels egende Tryk. ,,Bjarnsiehelvede“ er ex laengere Srryg l Bunden af et trangl Glel, hvor der er umuligt for Folk at komme, naar Vande: gaar. Under Elverensningen maa derfor Vandet afstsenges, sea Fladerne kan komme til og lasne Landhauger, for Vandet auer slippes paa. Kaln0selven kan volde mege: Bryderi enkehe Aar, naar der sz-enes sig Hauger Skjmrs|'el den store Kvernhusfos naesten nede ved Sandungsvandet. elven kan ogsaa enkelte Aar were lei. Den har 5 Fosser, som alle er indbygget ved store Mure. Der har haendt, al en enkelt Temmerhaug har rever ned Mure for ere Tusen Kroners Vserdl. Qiungselven er dog den vaersle. Den har paa den nedre Dcl 6 slygge Fosser, og her sidder Bruget gjerne hvert eneste Aar. Under Flradningen fra Qiungen anvendes hele Fledningsmandskabet, ca. 30 Mand. Diungcn sclv er san llden, at dens Vandmsengde ikke raekker til Fledningen, og den maa desuden holdes fuld, for at Elven kan faa xilstraakkelig Vandfaring. Der man derfor slippes Bagvand hel: fra Helgeren og ved alle de mellemIiggende Damme, ved Gaaslungen, Myrljern og Helgeren maa der ligge Vagt for efler Ordre at aabne og slaa Dammene, efrersom Fladningen gaar, cg Haugerne bliver i Fossene. Faar man ikke lusner dem i deres Begyndelse, bygger de snarl op 0g steenger Elven. Dammene maa da slaaes, og Elven mrlsgges, saa Haugen kan l-lakes ud Srok for Szok. Men der haznder ofre, at Vandtrykker kan blive saa slorr, at Haugen gaar af slg selv. Tykke Temmerstokker knzekker med skarpe Smeld og Srubbene, is hele Stokker, kan slynges langt paa Land, naar Haugen lager Veien gjennem Fossen, og fersr naar den kommer i smulere Vand, deler den sig. Fladningen fra Qiungen til Dausjeen kan vare gjort paa et Dogn; men der har ogsaa hzendr, at der meste af Ugen er gaaer med og endda uden sterre Hvilelid for Floderne. En belydelig Lenelse var det at faa Telefonledning lungs Elven. Tidligere
-54-
52.205
maane der sprlnges med Bud om Vandsiipningen ril Dampasserne heir xii
Helgeren. Qstodningen
fra Kalvsiaen til Maridalsvaridcr lager gierne 5 Uger I Sluzlen af juni er den som Regel fuldfan. l vestre Vasdrag fremmes ,,F0rodningen“ farsr. Bruget fra Sandungen og Hakloa samles i Bjarnsjoen med Fyllingsbruget, og dezie gnr sna frem til Maridalsvand i én eller ere Slipnlnger efter_Forholdcne. ,,Nordadningen“ — Bruget fra Spaalen, Fidlingen og Kamosa — samles vcd Katnosdammen. Der gaar.herfra undereu og kommer gjerne i Sandungen i saa god Tid, ac dc: kan zdes herfra samtldlg med Slipninger nedenfor. Nordadningen kommer til Bjornsjoen omtrent vcd dc Tidcr, Forodnlngen er fremme i Maridalsvand, naar Veirer ikke er alzfor vrangt. Naar Nordadningen passerer, renskes Vande og Elve for gjenliggende Last. Brugseiernes Befaming med Flodningen afbrydes, naar Virker er levers: i Maridalsvand. Nordmarkens Eier modtager dc: her i sine cgne Lzenser og forerager Skilningen og Fladningen over Marldalsvand. Brugseierne modtager siden Tummerer i Laense ved Maridalsdammen og besorger Fladningen forbi Kjelsaas Brug ril Braekkc Dam. Her anvendcs bare to Mand, og Fladning foregaar i nogle Timer ad Gangen 1 5 2 Dagc i Ugcn xii senhasrcs, efterhvert sum Temm-ere: skjaeres pan Brekke Sag. Fladnlngen foregaar ved almindclig Brugsvndlllgi
ellcr
saa.
Der har alrid lykkedes at fuldfore Fladningen inden de iKomrakren fasrsane Terminer, om dc: end mangen Gang har knebet, naar Vandbeholdningerne har vaerer smaa og Veiret uvilligt. Store Vandbcholdnlnger
har ogsaa hefret Fledningen for at undgaa Vandspild. Eera: Hammerverket bicv igangsal, og man har maanel slippc dc 80 Kubikfod pr. Sekund gjennem Hammerelven, har dc: vseret vanskeligt i vanclfarrige Aar samiidigr ax rilfredssxillc baade Kraver om Hammerelvcns Vandfaring og Fladningsrermincrnes Overholdelse. l 1905 og 1907
meme l-lammerverkez sxanses en Tid om Vaaren under Opsamling af Fladningsvand i Bjarnsja. l de 40 Aar siden 1877 har Fladningen gjennemsnizlig medxagel 58 Dage pr. Aar. Til og med i906 var Gjennemsnine: 54 Dage l dc sidsze 10 Aar har Fladningen gjennemsnirlig medragct 68 Dage. l 1907 og 1914 gik Flodningen sserlig uheldig; der blev da brugt ialt 88 og 87 Dage. Der har stadig vzeret anvendr omrrem lige storr Mandskab pr. Aar. Man vii se, at Fladningsiiden har sreget enclel med det giennem Aarene " vokscnde adede Kvamum; "-- -_
i_ -
-35-
Fundament
til ny Qyungsdam ble pzibegynt vdren
Den uferdige Uyungsdam. (Fotos S. Reinholdt 24/8-86)
I915.
DEN UFULLENDTE DAM.
i
vi
vére dager beszker Qyungsdammen mater vi et dammen er ca. 3,5 m heyere enn den laveste delen. Dammen ble ikke fullfzrt denne hmyde fordi arbeidet ble stoppet 1917. Utbyggeren Akers— elvens Brugseierforening hadde ikke skaffet seg de nedvendige offentlige tillatelser. Og disse fikk Brukseierforenw ingen ikke fordi den heller ikke fikk myndighetene med pa é ekspropiere det areal som ville bli neddemmet. Ekspropriasjon var nadvendig fordi grunneieren Lzvenskiold ikke var interessert 5 avsté grunn etter Brugseierforeningens Nar
uferdig byggverk. Deler av
til
i
i
tilbud»
Brugseierforeningen hadde pa sin side punkt bide
i
den
med §
i
behovet
11
utgangs—
flztingen
og
kommune av
til
til
til
§
tatt
vannmengder ved
i en interessant kontrakt 12/lo 1899. Kommunen fikk tillatelse av brukseierforeningen a flytte sitt vanninntak Skjaersjmen (258 m.0.h.) eller Sognsvann ( 185 m.o.h.) med tunnel fra Skjaersjzen. ( Qyungens vannspeil er dag 282 m.o.h,) Kommunen fikk tillatelse fare vann fra Skjarsjzen. Trehzrningen og Helgeren vanskelige Skarselva
Christiania
lo
for starre
i
til til
£1
Brugseierforeningen trodde altsé at bygge en
I
stor
dam, men den gang
1960-érene, da Oslo vokste
vurdert
som
i
utbyggingsfelt.
den
skulle fé
ei. Da
som
verst, ble Maridalen
matte vanninntaket
flyttes
Da ble det vurdert é bygge dammen hzyere Bjornsjzen; ny stor dam ved utlepet av Skjarsjeen med flytting av veien lenger opp i lia mot Kamphaug og fullfmre dammen i Qyungen med tunnel gjennom ésen Skjmrsjzen. For é eke vannmengden fra Nordmarka vurderte man ogs é pumpe vannet opp fra Randsfjorden og la det renne sydover via Katnosa. Fra Skjwrsjzen kunne vannet ledes
lenger
i
opp
Marka.
sydenden av
til
-.
-
til
i
tunnel byen vest for Maridalsvanneto De tekniske muligheter er fortsatt stede for en sl ik lzsning med renseanlegqet en sving pi tunnelen via Brekke og zst
til
til
Oset. Pé trmrne rundt Qyungen finner vi fortsatt mange steder hvitmalte ringer. De viser antatt vann-nivé ved
fullfzrt
Qyungsdam.
Skogv@senet ll/5-70. vanninntak den gang.
Nedenfor gjengis et brev Dot var punktum
for enret
-
fra
bx/rx
Firm; Ldvenakiold-Yukor Drumonsvn. 230 Oslo 2
‘f
Hound under-rettu Do on at npbranllut on mllgamlu Uyungadunon inntil vidum or 1 hen 1 plnnto gv ‘1@1‘9d1'\3-118 av and:-0 altornntivnr for vanntoz-:yn1ng¢n.
ltillot
Inntil l‘ll!1I1a1'Q lvklaring bar mnct and n1 1r dct. do:-tor hollor ikke aktuolt I gjunnantbro dot plggndg nuggkin,
llrl 1970
Oslo, don 11. Sko gvoaonct
-
E 5-
..
Eugnnn
Oslo kommune
Miljqietaten
Etat for miljorettet helsevern F
1
Fyikesmannen i Oslo og Akershus Postsoks 8011 - Oslo Dep. 0032 L
OSLO 1. _|
DEF“ -'°'
V15!
rel:
.-\rk|vnr.
138/88/KS/Cp 217.84
Dam:
31/10-1988
FORSLAG TIL VERNEPLAN FOR MARIDALEN LANDSKAFSVERNOMRADE MED VAGGESTEIN OG SQRBRATEMYRA NATURRESERVATER I OSLO KOMMUNE 1 FORHANDSVURDERING
til
viser Miljzverndepartementets brev av 15. aprii 1985, der stadsfysikus i Oslo i samréd med fylkesmannen i Oslo og Akershus anmodes om 3 utarbeide forslag en verneplan for Maridalen. Stadsfysikus satte sin avdeling for natur- og miljzvern A utarbeide et slikt utkast som anmodet om av departementet. I mellomtiden er som kjent embetet som stadsfysikus né skilt fra den kommunale funksjon som etatsleder for Oslo helseréd. Helserédet er nedlagt, men avdeling for natur- og miljavern er som én av 4 avdelinger gétt inn i den nye etat for miljzrettet helsevern, Miljaetaten. Det er derfor Miljzetaten som med dette oversender et forslag verneplan fbr Maridalen. Vi
til
til
til
til
Det har vart arbeidet med et forslag en verneplan siden davarende miljzvernminister Rolf Hansen ba om at vern av
Maridalen ble vurdert i 1982. Verneplanarbeidet fikk imidlertid fzrst formell status ved Milj¢verndepartementets brev
stadsfysikus
og fylkesmannen av 15.
sluttet
april
1985.
til
til
seg i mate 8.5.85 stadsfysikus‘ at planene om a bygge et golftreningsanlegg Brekke i Maridalen ble utsatt vernesaken var avklart.
Formannskapet
innstilling
til
om
pa
tidligere planutvalget i kommunen fattet, etter Qnske fra bydelsutvalg Marka, 21.6.65 vedtak om at det burde utarbeides en disposisjonsplan for Maridalen. Imidlertid har byplankontoret enné ikke hatt kapasitet 5 ta opp dette arbeidet. Det
til
til
5 Bydelsutvalget har senere engasjert en privat konsulent utarbeide forslag disposisjonsplan. Miljoetaten har hatt mater med konsulenten for gjensidig informasjon. sa langt kan ikke se det foreligger konflikter mellom de to planformél. I verneforskriftens punkt V. 1. er det innarbeidet forslag
til
til
_ St.Olz1vs pl. 5. U165 Oslo
l. Tlf. (02)
39
_
20 10 70
v
zjemmei izr 3 imztekamme tencv cg ansker ira bygcesamfunnet. L553; arzeicsgruppe i Mari:a;e: EQLQEY ;a mec an utrecning av lokaibefaikningens interesser. men resu_:a:e: icreiigger enna
ikke. Set her vart meter og ovrig zontaat lckalbeioikningens representanter.
meL;om
Ea
Miijoetaten
og
til
I tiiknytning verneplanarceidez nar is fire ksmmunale etater Byantikvaren. Skogvesenez. Vann- og avlapsverket og Miljaetaten bekostet en kulcurminneregistrering i Maridalen i 1987-88. Med midler bevilget fra Miljaverndeparnemente: har en svensk ekspert pa kulturlandskap gjennomfort en analyse av kulpurlandskapet i Maridalen og skjztsel av dette. En forelzpig rapport falger som
vedLegg. De
nevnte arbeidene har vart nzdvendige for en mest mulig av omradet og har naturlig nok "forsinket"
helhetlig vurdering planarbeidét.
grunn av langvarig og intens debatt om det anlagte golf— treningsanlegget pa Brekke, og om planene for en eller flere golfbaner av internasjonalt format i samme omrade, har byradet bedt Miljzetaten raskest mulig legge fram et verneforslag der golfanleggene er innpasset. Pa separat kartvedlegg er bade eksisterende treningsanlegg og planlagte 18-hulls golfbaner tegnet inn. Ytterligere anlegg for idrett som treningshall. klubbhus m.m. er planlagt i samme omrade. Vi ber speslelt om at disse og liknende anlegg (f.eks. den 40 ar gamle kortholdsskytebanen som ligger i samme omrade) vurderes Opp mot verneinteressene i Maridalen. Miljzetatens oppfatning er at anlegg som de eksisterende og Elanlagte ikke hmrer hjemme i det kulturlandskapet i Maridalen som det er znskelig A bevare og uheldig forurensning av byens utgjzr en ny potensiell kilde hoveddrikkevannskifae Marlaalsvannet. Pa
til
,
som kjent, sammen med Akerselva Miljzpark. plukket ut som ett av Norges sju prosjekter 1 Europaradets kulturlandskaps kampanje. Dette gir naturligvis omradet en
Maridalen er
spesiell status.
i medhold av naturvernloven for 5 sikre kulturlandskapet mot en uheldig utvikling i retning av en generell utarming av barende landskapselementer og stzrre konfliktfylte naturinngrep. Miljzetaten mener at naturvernlovens § 5. landskapsvernomrade, er den mest hensiktsmessige verneform. Enkelte botaniske forekomstér sikres best ved reservatfredning etter naturvernlovens § 8 innenfor et landskapsvernomrade. Margareta-kirkens ruiner og andre fornminner er automatisk fredet i medhold av kulturminnelovens § 4. Bruk av kulturminneloven cg/eller plan- cg bygningsloven pa andre objekter bar vurderes Maridalen bar vernes
nermere.
Formalet med landskapsvernomradet er 5 bevare det vakre og egenartede natur— og kulturlandskapet 1 Maridalen med de botaniske. zoologiske, geologiske cg kulturhistoriske elementer som bidrar 3 gi omradet dets verdifulle sarpreg.
til
-.
40
...
med at fvlkesmannen far seken cversendt. far bvracet verneiorslaget, car Miljoetaten eater paiegg ha} Qnpasset fOrSl&2 til plassering av en internasjonal golibane i net foreslatte landskapsvernomradet.
Samtidig KOPi av
Sparsmal
cm
saken kan retzes
tilf
avdelingsleder Pal Vartdal eller 1. konsulent Kjeil Sandaes (saksbenandler), Miljzetateny tlf. 20 10 70.
I.
Q/5
’
\
y//Z» -ya/~@<<~,_ N1ls—Petter wede€?/ direktar
,
Q2;/A-we Pal Vartdal
'
avdelingsleder
Kopi:
Byrédet
i
Oslo kommune.
Vedlegg: —
Verneforskrifter for Maridalen landskapsvernomréde, Vaggestein
og Szibrétemyra naturreservater. - Kart 1:10 O00 med grenseforslag. - Notat om grensedragning, datert 13.6.88 Notat om forvaltningsplan datert 10.6.88 Notat om lokalbefolkningens ansker datert 3.;.88. Notat om vern og forvaltning av Maridalen landskapsvernomréde datert 13.6.88. - Maridalen, et bynmrt kulturlandskap. Oslo kommune 1988. Kart 1:10 000 datert 24.10.88 som viser golfanleggenes plassering. — —
—
—
_
41
_
Prosjektpresentasjon
(Landskapsvernomréde) R
K U L T U R L A N D S K A P
OSLO KOMMUNE
f
W
_
,
Ruinene av Margarethakirken Fra 1200-tallet
Avdeling for natur— og miijovernsaker Helserédet Oslo kommune 1988
_
42
_
INNLEDNING.
I hele forrige arhundre og langt inn i vart eget var det norske Iandskapet preget av bondens tfadisjonelle utnyttelse av naturgrunnlaget. Naturalhusholdningen satte klare krav en altomfattende bruk av ressursgrunnlaget omkring boplassen eller garden. Det landskap som etter hvert tradte fram. hadde umiskjennelig trekk ved seg og star idag for ass som selve symbolet pa kulturlandskapet.
til
REGIONAL BESKRIVELSE,
Maridalen er den siste stzrre, helhetlige rest av de tidligere frodige og rike Akerbygdene rundt Oslb der det gamle kulturlandskapet dominerer uten forstyrrende tekniske inngrep eller gjennomfzrt rasjonalisering. Men ogsa i en stzrre sammenheng skiller Maridalen seg ut som at ualminnelig godt bevart kulturlandskap. Maridalen tilhzrer den szrzstlige delen av zstlandets sentrale barskogsâ&#x20AC;&#x201D; og jordbruksomrader. Jordbruket i denne delen av landet preges av stzrre enheter med hay mekaniseringsgrad og ensidigÂťkornproduksjon. Husdyrholdet er stort sect nedlagt eller dyrene star inne hele aret. Dette har fart store endringer i landskapet gjennom bakkeplanering og arrondering slik at ogsa naturâ&#x20AC;&#x201D; og kulturverdier som var typiske for det gamle kulturlandskapet gjennomgaende er blitt borte.
til
Landbruksrasjonaliseringen har na virket sapass lenge og intenst at sammenhengende raster av det gamle kulturlandskapet er relativt sjeldne i alle deler av landet. Mange steder er ogsa det lokalg sarpreget i ferd med 3 ga helt tapt. I Maridalen er nettopp dette helhetlige sarpregetlgodt bevart. KULTURHISTORISK BAKGRUNN.
Funn av gammel skog- og jorbruksbygd. steinakser viser at Maridalen har vart bebodd siden yngre steinalder for 6000 Ar siden. Mot slutten av steinalderen begynte ryddingen av faste boplasser cg de eldste navn i Maridalen skriver seg fra denne tiden. Noe senere ble de sakalte vinâ&#x20AC;&#x201D;gardene ryddet og man mener at de eldste i Akerbygdene er omlag #000 ar gamle. I Maridalen hzrer a tro at disse. Det er grunn Sander og Skjerven Maridalen tidlig fikk en stark bosetting. I Vikingtiden skjedde det ingen nyrydding av betydning i dalen. og fzrst i kristen middelalder ble det ryddet nye garder her oppe. Garder med rd-navn ble sannsynligvis ryddet mellom ca 1050 Maridalens opprinnelige navn var og Svartedauen i 1350. Margaretha-dalen, fordi kirken som la der var viet helgenen st. Margaretha. I middelalderen gikk pilgrimsveien mellom Oslo og Nidaros gjennom Maridalen cs forste stopp var Margarethakirkan. Navnet Margarethadaien
Maridalen er en
til
til
til
_
45
_
forekommer fsrste gang i 1335, me er sikkert atskiiiig Svartedauen i 1350 rammet Maridalen meget hardt. Av dalens 18 garder ble hele 17 iiggende zde. I minst 200 er
eldre.
13 dalen folketom. I 1395 gir biskop Eistein instrukser om at prestegérden pa Kirkeby skulle gjenqppbygges. Den forste garden som ble gjenryddet var imidlertid Skjerven rundt 1550. Etter reformasjonen i 1536 gikk daien over fra a vere Fra 1663 avhendet kronen 5 bli krongods. kirkegods deler av Maridalen cg i lapet av 1700-tallet ervervet Nordmarksgodsets eiere svert mange av Maridalsgérdene. Nordmarksgodset drev sagbruk og det har opp gjennom tidene vart en rekke slike i Meridalen. Jernverksindustrien startet midt pé i500—ta1iet med smeltehytter pé Brekke og 250 r senere kommer den berzmte stangjernshammeren som er opphav stedsnavdet Hammern. Staten anla et kruttverk pa Skar i I850-Erene som senere ble flyttet Raufoss. I
til
til
til
Kristiania ullspinneri ved Vaggestein Og IO ér senere bygde Kristiania kommune et av landets fzrste kraftverk ved Hammern. Nordbanen ble fart frem langs zstsiden av Maridalsvannet i 1890—arene og épnet i 1900. Mo; slutten av forrige érhundre begynte sé Kristiania (senere Oslo kommune) 3 kjzpe opp gérdene rundt Maridalsvannet for 3 sikre byens drikkevann mot forurensninger. Idag er bare 5 garder i privat eie. Skogsarbeid om vinteren og ellers markedsorientert februk med melkesalg til hovedstaden var viktig helt til februk ble forbudt pa kommunens bruk i 1967. Snart etter var Maridalen 1888 kom
blitt
en
ensidig kornbygd.
OMRADEBESKRIVELSE.
i Oslo kommune. rett nord for Oslo
Maridalen ligger
Selve dalen begynner ved sentrum og strekker seg 10 Skar og Mellqmkollenmassivet. Dalen fikk km nordover sin navarende utforming under siste istid. Landskapet er storlinjet og med runde former. Stzrstedelen av den flate og épne dalbunnen i syd opptas av Maridalsvannet. Nordover smalner dalen av og éséne stikker her opp i 5&0 moh. 1 Syd Mot og est stiger asene fra vannet opp i 250-300 moh. horisonten i syd rager hzyhusene som sprikende fingre mot himmelen og minner stadig om storbyens pétrengende narhet. Maridalsvannet med ¢stre- cg vestre Nordmarksvassdrag. Brekke ca 6
til km
utgjzr ogsé zverste delen av Akerselvas nedbzrfelt som ialt de er pa 265 km2 og en totallengde pa 47 km. I tillegg to store elvene kommer en rekke mindre bekker som skjmrer seg gjennom kulturmarkene omkring vannet.
til
KULTURLANDSKAPET.
Maridalen har fzrst og fremst vart en skogsbygd der jordbruket bar spilt en underordnet rolle. Skogen star ogsé i dag som en historisk korrekt ramme rundt hele dalen, med samme areal. men selvsagt preget av moderne skogbruksmetoder. Imidiertid legger markaforskriftene og Oslos kommunes flerbruksmélsetting en demper pa rene akonomiske hensyn. Rundt regnet 1000 daa tidligere _
44
_
beitemark og aker er
tilplantet
med
gran.
Jordbruket drives
etter retningslinjer som er vanlige ellers i landet. grunn av ulike historiske arsaker som vannfredning og
Pa
eierforhold er landskapet lite endret gjennom bakkeplanering og arrondering. I store deler fremstar akrene som lite rasjonelle med tydelig preg av 1800—tal1s'landskap. Til tross for noe grafting og gjenfylling gar nesten alle bekker og grefter apne, jordene er gjennomgéende smé og uregelmessige med mange akerhomer og hellende terreng. Randsonene er ofte frodige. sammenhengende og varierte med innslag av stzrre trar. Gamle veifar. skogholt og gjengroende bjorkehager understreker landskapets mosaikk. Rester av gamle alleer, rydningsroyser, stuvtrar og enkelte fornminner gir sammen med kirkeruinen stor historisk dybde landskapet. Innslag av vatmarksomrader, myrer og edellzvskoger fzyer seg inn i en godt bevart naturstruktur De fleste og stzrste gardene med Opp gjennom dalen_ husmannsplassene rundt om ligger samlet omkring Maridalsvannet. Gjennomgaende har gardene vart middels store, men med enkelte unntak (Sander og Brekke). Tunene og bygningene er mer eller mindre_intakte og gjenspeiler utviklingen 1 dalen. Imidlertid finnes flere eksempler pa at hovedgarden er bevart i god stand med husmannsplassene spredt rundt om. Spesielt garden Nes, med sine 6 husmannsplasser i Neskroken, er et enestaende eksempel pa tidligere tiders sosiale og zkonomiske organisering av
til
bondesamfunnet.
i vassdragene finner vi et helt spesielt av dammer, damvokterboliger, skadammer i stein eller tre og andre anlegg som ble bygget for flztningen av tammer fra Nordmarka til sagbrukene rundt Maridalsvannet og i Akerselva. Kulturminner fra industrialiseringen pa 1800—tallet har vi i restene fra
Ogsé langs og
kulturlandskap
stangjernshammeren ved Hammern,’Kristiania ullspinneri og Skar kruttverk. Hammeren kraftstasjon som fremdeles er lannsom, bie Apnet'i Ar 1900. Ankerveien ble bygget pa 1790-
tallet fra
Berums
verk
til
Hammern
for frakt
av Jernmalm og
til
annet gods. Den ble tidlig pa 1800-tallet forlenget Hakadal verk under navnet Greveveien. Nordbanen langs zstsiden av Maridalsvannet er ogsé et interessant aniegg fra
arhundreskiftet. En registrering av kulturminner i Maridalen (SEFRAK med en del tillegz) ble utfort i perioden 1986-87 og dokumencerer at dalen rommer et vidt spekter av betydelige kulturminner som bar bevares bade som enkeltobjekter og som deler av et stzrre og sammenhengende miljz i Maridaien. P3 grunn av det varierte naturgrunnlaget og de mange menneskeskapte~landskapstypene med fravar av starre tekniske inngrep. er plante- og dyrelivet rikt og mangfoldig. En rekke naturfaglige registreringer og undersakelser er
foretatt i Maridalen og narliggene skogomrader, slik at kunnskapen om omradet pa mange felt er god. Geo-fagiig er dalen meget interessant og bevaringsverdig. _
45
_
Kvartargeologisk er omrédet blant de best undersokte i landet. Vi finner her_den hayeste kjente marine grense, jettegryter og skuringsstriper sammen med viktige losmasseavsetninger fra dengang innlandsisen trakk seg tilbake for 10 O00 Ar siden. Selve Maridalsvannet er denmet opp av den store Maridalsmorenen. P5 ésene rundt Maridalen dominerer granskogen, mens kulturmarkene tar det meste av selve dalbunnen. Til tress for intensiv utnyttelse ligger en sammenhengende og variert naturstruktur som et grovmasket nett i landskapet. I disse restomrédene finner vi en rekke godt bevarte naturtyper som har stor betydning for edellzvskog, eldre plante- og dyrelivet knyttet skogbestand. hagemark, myrer og fuktomréder. Dette gjelder bade for den laverestéende fanunaen og for fugl og pattedyr. Det er registrert nasjonalt verneverdig edellzvskog og myr, samt truede, sérbare og sjeldne planteog dyrearter i Maridalen. Av store pattedyr er elg og rédyr tallrike, og hjort er observert. Rovdyrene er representert ved grevlig, rev, mink. rzyskatt og snamus, men ogsa gaupe og oter streifer 1 dalen. Bestandene av hare og skogsfugl varierer, mens fasanen regelmessig forekommer i et lite
til
antall.
Maridalen ligger i den zstlige ruten for fugl pa trekk mellom sommer— og vinteroppholdsstedene og benyttes naringssak av en rekke arter pé vei szrover og nordover. Fuglelivet i Maridalen er forholdsvis rikt selvom flere arter har gétt kraftig tilbake pa grunn av den moderne
til
skogsdriften. Av rovfugler og ugler finnes fiskarn, kattugle, perleugle og spurvugle. Ellers er alle de vanlige artene knyttet det épne jordbruksdlandskapet tilstede som hekkefugler. Maridalsvannet som i seg selv er det viktigste landsakpselementet i dalen, er ogsé hovedstadens drikkevannskilde. Vannet og tilfarselsvassdragene er derfor belagt med qestriksjoner av hensyn drikkevannskvaliteten. Dette har konsekvenser for all menneskelig aktivitet i dalen, men ogsé for plante- og dyrelivet som pé mange méter har et naturlig reservat i musvak, vepsvak, hmnsehauk. spurvehauk, hornugle,
til
til
Maridalen.
Kulturelt stér Maridalen i en serstllling gjennom den inspirasjon den har gitt flere av vére fremste forfattere og malere. Og i var unike friluftstradisjon utgjor Maridalen og Nordmarka et pioneromréde. Det gar en rad trad fra Peder Chr. Asbjornsens fisketurer cg Bernhard Herres jaktturer i Meridalen frem til vér tids frilufts— og rekreasjonsbruk av dalforet. Den kulturhistoriske linjen fares i dag videre gjennom det arlige Maridalsspillet som settes opp pa en friluftscene i Margarethakirkens ruiner. Her fremfares sarlig historiske skuespill med tema fra dalens egen dramatiske historie. Som
friluftsomréde har Maridalen regional betydning _
45
_
med
star
til
utfar:
cg bruk alle érstider, men ogsé for de som soker og naturopplevelse er dalen ettertraktet for sin skjonnhet og harmoni.
stillhet "
MAL CG FORVALTNING.
Formélet med et landskapsvernomréde i Maridalen er 5 bevare det vakre og egenartede kulturlandskapet med de geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementene som gir omradet dens verdifulle serpreg.
Bevarlng av Marialen vil séledes tjene flere hensikter. Det blir mulig 5 bevare et kulturlandskap som viser hvordan jordbruksomrédene i denne delen av landet har sett ut, ta vare pa spesielle naturvernomréder og ta vare pé et meget
benyttet friluftsomréde
med de
kvaliteter dette
til
omradet har
idag. Ikke minst viktig er muligheten é verne rekke kulturminner i sitt opprinnelig miljz og med opprinnelig funksjon.
Flere av
de
verneverdige enkeltforekomstene
om
en
i Maridalen
har
star fremdeles fare for é bli adelagt. Flere er ¢delagt i lzpet av de siste 20 érene, men ogsé idag skjer en gradvis utarming av verdifulle forekomster cg serlig viktige deler av landskapet. Fresset fra byen 1 szr er sé sterkt at
stat;
og
1
ytterligere beskyttelse er
pakrevd.
For A sikre Maridalens preg av skogsbygd ma de skogkledde ésene besté som en historisk korrekt og estetisk verdifull ramme om kulturmarkene nede i dalbunneh. Bondens virksomhet er selvsagt fortsatt helt nadvendig i dette bondens landskap._ Tidligere dyrket mark og beitemark som er tilplantet med gran, bar igjenxlegges under plogen og skjattes med tanke pa é.oppreth¢lde et apnet landskap. Enkelte rester av.tidligere driftsformer bar kunne restaureres av pedagogiske og biotopmessige hensyn. For A oppné stzrre variasjon og,mangfold 1 landskapet og med tanke pé tidligere driftsformer, er det anskelig med mer
allsidig drift enn dagens dominerende mono—kornbruk. sikt bar ogsé ihnfaring av et mer akologisk orientert
til
Pé
jordbruk vurderes bade av hensyn drikkevannet og landskapets mangfold, men ogsé fordi Maridalen egner seg modellomyéde for forskning og undervisning. Maridalens beliggenhet gjar at omrédet har et meget hayt potensiale landbrukets "ansikn" mot en stadig voksende bybefolkning uten kontakt med og forstéelse for landbrukets rolle og positive verdier.
_
47
_
som som
j
L J‘ I
‘
n
n“__“
\
//___ W¥[\\§ AM”
Q? _\ /_’ /J Q‘W
A
J Z W€
Lu H //w fI'8 & I_ 1% 95
,W4%{_Q‘ ’ ( (
O _m__/ _:// '__ JV _‘_7
_O _%__Q >>_ 1
AW; __/
\\/M W /’K
i \i
__owv
9f f#5
\ 6 E If ,/ ‘ /S ’ 2’/J J‘w l) Ivi;
W 4/“ 5% P} 7'“ _/ At”: i__ n F /_ H
__‘___Mw%?“$Y .p_m>_H®mmH_Hs)
'u ,/I_',_ _ , / ac (L1 _s_ ‘Iv! 2’ V
I
_(_
__ _
WV Mi//‘ _
,J” f)7 rbf )7//H /kw ‘Q
£_)_)_ \_ ,7O’ ‘II? //y _H',“_ I_ ‘_ \_‘F 6
, J’ k4
\V 1_._ ,_1_I
_ _swb U ,_/G ".2 _‘/ NJ! __ I__ __\_ __ I. I.0, _,h“,
y/‘J {“(iiW "f/,’ A“ /_ LM~/ff’
9_/)kS_>_\‘__ /‘\\W/k__,_k_‘_\
/
7I ( 1
W
W
F92? __ I_‘x_ Hwy; “W)W; :4~ , V, __/ ‘ V A
0/'
J’/aw//%Z<y _ ( _
7EO2__‘;p_’_‘_WNU\1_PW‘__,
_\ gs 9 yI_i MJ37 _ ””®Kl w&M&’ ‘__Ppmmmgow MOM _‘_I __H¢w:®_H A _4
/3% i
\II'
L
W
gdwg x_'__ ___
égmwgmgg
_/» x
\/6 V. W
____\ /Q nu(
/___‘___£M(,l ?'m_Hm _
LL i ;%_:\ O_ 8;
_
u: __
\
I‘ ___; M_ _/> p\_ >7 X_ %““_d Au m\ D
) __ xi \ JH___/
T / ta \‘ % _>
) \ Mn ___/L __ ____ _ _ _
\\/__9 Q E§ (I \ ____.__ _
in : y O 5 VK
_
W’ _ V?\_&_|_\ _
_
_
\_““_r_/‘MW’.
_>,_ >_ n _“_ v_ _
I I
_
Z1/ _
\
:5’
_:CQ1_|H_!
%H)>“>IHn_“‘__r|W“___'_{U_?'R‘__'l_>\'L|___v___I."__;trn‘$___'__E
1
l V__ _3
IE N E O
com
\_-
A III Ix6 II
_‘ _ \\III' _
IQ _I I
?kIV\\If J__I_M_w
IIH_ I I/QIII I I
LIIMHIIK I
K
MI“
Xm\“I)l_(’I‘\I1‘\ I
_I\____\_IIIII I I IIIAII/IIIIHJVII/Imw F
/IQII
I‘
VIII? “I\III\ I_
\_%_ II I Q
I
I
“I & 5 I§$/II III $XI I
RI /I_\ _P%_ 7III_I I‘A‘ __\_ I I_I IVIIII IIbra II
I H /“III II III I II I gIIQIIIIII’II /III 0/‘ _ III; I‘
/x\\Ij‘ ‘g
I_IH\> IIIII
4 III I> I\ Ia /IIII A I\\‘_ I\_ ‘ I___ I
QM ‘A A vs \‘\ N‘ INK \\IIIIQ\_ \\ I \I\\Q II“ I_FIII3 /II II III“ \I II II\\ II II(I\“\Iq’\| II
NMIQIIIII I <2
IQ Ez>§2<Q
‘
_
cwmgmuuxf/I
I
II // _itII; IV? II_\ #7 ZJ III \IIIIII) L _’'I_/»I
IJIII/I”aII IIIQIII I
I
I
__I%_@\I%I "\‘v‘|-‘ ti)’, I_IIq_III I III‘pI__III_I_‘III_III_IIgIIIIIIII _ _
I
IIIIIIII II I
I I I
_II\%II\_u:\_’A,_ I/MB_I__II" I
__ IIIIU I__a \ 3?f\ E D __J_ II
_wIhAe__ NLOWIH I
_I_ JIIIII,/I IIQ_ III_ IIII IIIII JII II____I _II.\IAv I I
k
H UIQ }: m 1 L _III
II/r(I IIIIIII I\f__ §Q’/ II M/III r_I II; _ J\ MI _ I I, IIII
I
I
II III‘
II I
I_ __ II I”: _II ‘_ IV I\/II5 IIIII if/I/I O IIIIIIIyI /III _ I_I” II _II;__ IUI
I_____ '@III_____ II_wII_I I
I
I
I
I
II
__ ”rI H___ \_ II) I__\6\\ _I
Iu_IIIM“IWI_MII_IIII II __
I_/“In _’_‘"‘_d__ "__II I III\ IIIIn III
,&>m\I%_I’i$ I§I_tI__u_/IIIII OIMIQ I/I/FIL _IIIII I IH I
Wfq /:_ ~I_ _m___ _\l\_\ II_IA Iw I__u I
I/“Xx _/1%?/I //II_\"/I IIylii‘ _IQ I
eII
IIIIIIIIII I
_‘
_
_ _
I_
VIII \$IMmWI/ M III“/”III_III II?/III I__I I A*_% J2IIMUIIIIII VI'I v___Toz I I II I _
{J IZ' I I/III; " /IIII __ III] /III A. Ii ‘H I__= 3.’\_I“III I;II’_/ \T JV _\\_I) I_ _ ‘I-€ Q _I%
A I\/6If W ‘N Z fo /_ II; I_ LC III“ J/II III IIMI I _/ _’ I/II II in ’\m 1 I/I \Ij6 ;H 'II ’III /J__/If\2 ahoIguz A U Q?
I ® I JIfAII’tI
I y% Z” §I“; K ’\
__IIII IIIIWI I _I_ I_ IW I_ I/_K\_\_II
I
IGII II
I//III III_ _
I
I
I
II I
I
_
I
_ _
_III I_I
3 T‘:
flllllui
Tirsdug 29. november 1988
I1
ulturbygdan mi sikres Oslo kommunes miljoetat hm" nettopp oversendt et verneplaniorslag for Marldalen M fyllccsmannen. Den vll dereftcr bli behandlet bl.a.. I"“li"V""d°PaYtem9"“=“ ml‘ den sendes ut pix. having. Ma..
1
"i<1¢\*<=1"ka' =01" k1'¢""@P1"¢-
scntere Norge i det europeislw kulturlandskavsret 1os8~ as.
Ikkeb ndende.
Parallelt hat Markautval
get utarbeidet en disposb
Maridalm
for
Denne sendesidisse dagerut pé boring. Utkastet inneho1dcr ere interessante momentor, men har ogsé. sine iipenbare svakheter. En 0ppSn"-Vckkende “i°‘“'~°‘Se er opplysningen om at en d1sp0sisjonsplan ikke er jurldisk bindcnde.Delte1!meba=:rer at P°1"3k9P"@ E0?/E k§Y1!V"1d¢B-
utb
in
arl aen om
av
50gér — uansett hvor fin denne Dlanen ser ut. De
-ti-'1", rgit.‘
innsiden av golfbanen og Bogstadvannet Surkedznen __.111 U-055 fqr en eksisgerem 119digpgsigjgngplanfgrdenne pé.
X
_
av 0510 viser 31 deg bare er en verneplan ved kgngglig rggglugjon sum vll sikre Maridalen i dens nuva:591
5}! ‘
9
,_
-*~g»+
(
» v;_ \_._>v_;,,_zd-kvz,-,;sv‘L H 1», N .;<§., ,.T*1,'.,~*_‘{?':<@,/,= {$5}
H;
»
-
'
a~
_
Ks. -'
W
’
J‘
-/"
1;;
-
" "
.
-V
)1
,
1
~~
.¥.¢.f/.--=~', ag;-"; 'f',1 yw“,
4
4.
'4/4
»$,,
"I1
,1
v:;.;;‘\ .;.A‘_.'.‘<;"=?'_
5;»:
'*
'3‘
Z
-
iii]
,
i
‘
*5
*"""‘ ‘Q-
-»:’.' -_.-,
1
,...-/.<. >.\.,
'
-
‘_;>:1;¢_,_7
‘
.
-
H
.
5
'
"
-
,'-
'
3’-¢‘' '2"-miir*“§:';:,;‘7 »
.
I
:'-€7"l~7"¥-f.'§§"\
-_\‘_§_“i.: ',*~ n-L
,
.
5;};
V
3
_-'
'
\
1
_,v
.
"Y ,,
.
'
,
,
;,-".§,=,
If: "
qxi
'
~'
| I
‘*5’,
""‘
».
rende form for fremtidens
slekter. _
.
1»
._
‘
"
'
-* -‘
“L
P"
Un1kt|3Jld5ka~P
Marldalen er ikke bare 05los vlktigste kulturbygd, den
...
5O
...
,_
""
‘K
~
"-'
er ogsé. et av landets meat unike kulturlandskaper av den klasslske typen — med internasjonale verneverdier. Enhver motarbeidelse AV verneplanen representerer
.
4__l1_l;=»5‘._.@»~%'A:;3§¢'
'
-
*
2}
*
__ .4
.-*1‘.-,
'*"*‘5"‘:’i’:'
-
’
":*"-
», ) , ' Mardalen skal representere Norge under det europmske kulturlanclskapsawr 891P‘7'PekeT"”"se"der"e-
‘~
Y
'~
_,
'
i,
~t::’>"(§I=~»‘
_’.;=';_.,;_;
=
‘
_.,.=
4.;
,
"
..'.:;;41;
1 ‘
.
'
#
' =
“I
'*.
__,_.
_, ~~
~
'
~
MR
L:
‘1”‘.“._L»"*‘.:
‘
*8
./.1
» > ~~~‘K"'~ <‘f:?‘ 5 _t_‘§ "fr" E="‘5"1=""='7‘ ’r,_§_‘~;(i?“‘,;,:_ &??§g\,{m§ ,.f.,¢;_;t
ma»-".3
-
N
.
‘“%'."
.,
_
*.-,
,-LLKQ
;=_'*
‘
3:»
.,,
,“ .. v
.
mwmwll V";
"
_-|-nu.‘
_
,3’, ,
=~.:<_.
;
._ '?:’?= -*' -'1"-~'.; _:;=E____\ Y‘
%@ if?‘l“,]§fv-»§"3?Q"~’*?i 4;
an
E_:v‘_“ ,,:,,@ ‘V
_L_
V
*EF.;>_<‘§7?”j§f\;;;§;i"‘;;_‘I5;;_;§§;;j;;;ii},.
ff;
N,
.=_-§;;,v___. "v..<’,_
r
,:
.
',_' '- "j'?. “'?‘?" ‘ ,_=cn 1»?,§;$Z‘§:*'mIP~';»,‘;§‘3~:;;‘_-,:<;‘{ -Hf" "Q""5-"’"
-
.
.,
'
._;jv:§*;;=3»,%Q\
5
nyliv tremlagte planer om t1WSc*;m_ av osomcmghem,
.; 11;,
\%>;,
___
»:\‘-*1
_
lonspln
,-'"‘?'
q.*;_=>;:=-."_
=
_
1
‘-4
“
98
‘I
8-
efter manges syn et svik av dalen, og vil séledes kunne bid:-a til é. Erata byens kom» mende generasjcner muligheten l 5. opplcve omré.de1. med sine sazregne kvaliteter.
Qkologisk jordbruk i Maridalen? Av Sheldon
Reinholdt
I annen halvdel av januar 1989 fikk jeg et brev fra et av vére medlemmer, Grete Wiens, med henstilling om at Maridalens Venner dr¢ftet de forskjellige sider ved ¢kologisk jordbruk. I brevet sier Grete Wiens blant annet:
l!_
_
tvil
om at den vanlige forbrukeri dag Det er vel liten mer cg mer wnsker seg korn, frukt og gr¢nnsaker som ikke er forurenset og kvalitetsforringet (naringsmessig) av kunstgj¢dsel og spr¢ytemidler. For en dr¢m om vi kunne
dra opp
i
gjorde
“i
pfukke jordbar, eller kj¢pe poteter var biologisk dyrket og smakte som de gamle dager".
Maridalen
eller gulr¢tter
og
som
Maridalen er et kulturlandskap som fé hovedsteder har maken og som har stor verdi pé flere plan béde for Oslo og landet for¢vrig. Maridalsvannet er vannforsyningskilde for Oslo og ogsé av denne grunn er det viktig é minske eller helst stoppe helt forurensningen fra kunstgj¢dsel og spr¢yte-
til
midler.
H
Siden det i myndighetenes utsendte dokumenter om en verneplan for Maridalen er ncvnt om ¢kologisk jordbruk, har jeg hatt et kort intervju med Kjell Sandaas i Milj¢etatens
litt
milj¢vernavdeling: verneplan - Kjéll Sandaas, du har laget forslaget for Maridalen. Der skriver du at det er wnskelig med wkologisk i jordbruk i Maridalen. Mener du at det er mulig 5 f5 dette Maridalen? Og er ikke sékalt ¢kologisk jordbruk meget vanskenatur— og
lig
5
til
til
drive?
sier er riktig, det. A drive ¢kologisk jord— mye av bonden. Faktisk sé mye at det kun er seri¢st interesserte idealister som har forutsetninger for 5 lykkes. Og mislykkede fors¢k pé ¢kologisk drift er bare til skade for selve saken. Og den er viktig! Hvordan vil du fé dette i Maridalen? JEG MENER: FINNES DET SLIKE idealister der ? Og er det noen som vil? Eller har dere tenkt 5 bruke “tvang" i denne saken? A nei, tvang er ikke min stil, og dessuten ville det vare umulig og helt hensiktsl¢st. En bonde som blir tvunget til 5 legge om fra tradisjonell drift ¢k0logisk drift, ville n¢dvendigvis mislykkes. Dessuten har vi heldigvis —
Alt
du
bruk krever veldig
til
—
—
til
til
tvinge noen i dag. Men personlig vil jeg 5 hjelpe den eller de som métte ¢nske 5 komme i gang. Jeg synes det ville vere interessant 5 se ulike driftsformer ved siden av hverandre et begrenset Omréde sOm Maridalen. Da ville noe av historiens mangfold komme syne ingen mulighet gjerne vare med p5
i
og
vi ville lettere
—
—
5
kunne
lere _
av hverandre.
51
_
til
Mellomkollen naturreservat Av Sheldon
Reinholdt
I vért érsskrift
vi
1986-87 hadde
artikkel
en
doku-
og
mentklipp fra et relangt arbeid med é frede at stzrre omréde av ésene nord i Maridalen. Arealet var opprinnelig pé 13, 7 king Det endelige forslag er pi ca. 5 km2. Fylkesmannen har satt fristen for é uttale seg 1/7-89
til
0
MELLUMKOLLEN NATURRESERVAT OSLO KOMMUNE. OSLO
:
---Ii-:
-
'1-\-\, ‘V
/,J M ‘a
Kartblad
g
f
A \>
‘
L“\\ fl
f 5
y‘
‘arr
~
‘
1___|__¢
'
X-'
pr
'2
'\\\('/_,
\\\ \
__
_»\
,’]_\_\_\5_;\I ~__{;,r
\
\‘\\~
3; ‘Q5?
Ir
9
-
-
",l\\/1(:i\Ԥ'a,;\&;erg
=3
'3’
-.
'
'
»
°°X“~.Hunsuk'f‘_
{Y
\
r '-
'
1'»-~
\\ \=1 \ ’,—/., _\ K-V \~
\
L
/\-._J1
~
\_
\1\..\
\‘~"~= "‘~~-‘--‘~_".=>
_
>
_
x
’
\ .
5
.5,
\
_
Q .
J %
I
H€bl‘]!
\, 11¢.
\i_
_ .
:i§4_~/
-._
' '
‘-.
ridpl‘
'
V
‘,-
Kay?
.
5-
u ‘é/
Q-" -' ‘ \ _.4\ -H1
\
7':
/
‘Y
.j=:§'1
_;..*1! .. \ .,,
v>@%=~*%@ H \_\ I bra
'vb ',\ 3‘
"‘~\(;{=‘\: Q»,
$110'
)/ Vy
“xvL
~
“;='-'.--.' :
'
L
|
*4-_\
'é_.?3'qt "
,
'“~.1J.;.JT '~"~\*
I
.~\
V
.
155'
$11".-Q» '
“sue
v‘
-
1&1
F4:
»
*1
".\--K3’ \‘\‘"'-l ~
,.
“:_\i‘ " -i ,‘\~0_ r.
%;;w%*‘-$0
\ \\-\\\ \£/‘.11 rl
“
:--3
r
nS:\\\\xi\\\-
J’
-
,~\\
\
___.::
\'\.
‘
~
-
‘
:_~.:_:
é~*"\.._-1-
\
_5_/ii“
,§%‘§®)>§‘3;}‘?>1__@;~n§:z=<>gh;;dq ,.--~\‘ A~\Q_'1w ’:‘ //' ' é ‘ : ' _“. A P. " \\\ ’e\T' ' \\.\‘£‘33“/~' f\ 432- '
‘
5
‘;\
__._'<'_'-;'-_
"S{K\V\Y\\\‘
\\
:"‘;"?
lkmg Sfer"\
05 ‘
0
_<
\
.
’_§_\1_.
Ill
grenser
Nannestad
Oslo og Akez-shus, august Z988 .»»'v :,/.':_r ‘I/'~*'*.'P
9'
-\_,
Y
W
i
<7’
‘}4__~
" \ E , I: ute_
III
" -4”».'\
Fylkesmannen
/.
til
Forslag
1915
-
./1_;_ ___l_."-—
'
-
'1’:
Iag
In
LOKALITETSNAVN VERNEFORSLAGET:
LOKALITETSNAVN
I
DETYE
I
FLER-
Mellomkollen Mellomkollen
(1976):
BRUKSPLANEN
KOMMUNE:.
Oslo
KARTREFERANSE (UTM):
NM
HEYDE OVER HAVET:
300-536
VERNEFORM:
Naturreservat
AREAL:
Ca.
GRUNNEIERE (GNR/BNR):
69/1,7, 69/2, 69/22,23,25, 69/zu,
99, 58 (1915
III
Nannestad)
m
3 OOO
daa
69/“, 69/10 KORT OMRADEBESKRIVELSE:
Omrédet
ligger ca.
5 km
nord
for Maridalsvannet.
til
i
terrenget og bidrar Berggrunnsforholdene gjenspeiler seg et meget vekslende landskap med bratte éssider, juvpregece men bekkedaler, myrer og smé vann. Granskog dominerer, skogbildet er variert med mange treslag og vegetasjonstyper og
et
rikt
artsinventar.
FAGLIG BESKRIVELSE:
Geologi og geomorfologi Berggrunnen bestér av
latictporfyrer
og
lavabergarter fra Nittedalsfeltet, basalter fra permisk tidsalder med skiftende
hérdhet og nmringsinnhold. Berggrunnen
ningsm¢nster.
er gjennomskéret
av
et svmrt komplisert forkasL—
og skogstruktur fremviser et mangfold
Vegetasjon
av vegetasjonstyper, som légurt— storbregne—, smébregne— og blébmrgranskog, gransumpskog, furnmyrskog og rasslyng-skinntryteskog. I solvarme skréninger er granskogen isprengt osp, lind, ask, alm, lann og hassel og 10-
Omrédet
kaliteter
med
alm-lindeskog og gréor-askeskog.
hat stwrre omréder med aldersfase. Lokalt opptrer hull med lauvoppslag. Det finnes épninger med edle 1auvtr&r. Busksjikt med innslag av krossved er ganske vanlig. Sjiktningen skogen er best utviklet légurtgranskogen, hvor grove dimensjoner, med diameter pé 65 cm og haiyder pé 28-30 m Skogen
i
tresjiktet
i
i
forekommer.
Dyreliv
Omrédet er
kjent for
é ha
et
rikt fugleliv.
Kulturhistorie
En gammel ferdselsvei gér fra Maridalen, opp mellom Raudlokkollen og Mellomkollen og fram Twmte. Flere steder i de bratte lisidene finnes gamle, fin: oppbygde, hesteveier.
til
Landskag De
fortettede variasjonene gir Mellomkollen fine landskapskva— Fra de épne, delvis skrinne, éskammene er den vid
liteter.
utsikt over by, kulturlandskap, skog og vann. med trolsk gammel skog gir sterk opplevelse
De
crange dalene
omsluttende overvokste skréninger gin samcidig kulturhistoriske dimensjoner. rom.
i
ferdsesveier
Gamle
av
FORM/XLET MED VERN:
Formélet med vern er é bevare en submontan barskog med stor andel velutviklet légurtgranskog, innslag fra en swrligere barskogsone og forbindelse montan barskog.
til
Formélet er videre
é
bevare et vakkert og
stor variasjon, mangfold flora og et rikt dyreliv.
med
egenartet
av vegetasjonstyper,
landskap
interessant
VERNEFORSLAG:
Omrédet
foreslés fredet
naturreservat.
som
til
er knyttet geologi, geomorfologi, vegetasjon, flora, skogstruktur cg dyreliv.
Verneverdiene
Artsinventar,
vegetasjonstyper og mangfold gjmr at de botaniske verneverdiene vurderes h¢yt i forhold Marka forevrig. Omrédet er underswkt i Forbindelse med en landsplan for vern
til
av barskog, og vurderes
verdig.
i
den
sammrnheng
som
meget
Verne-
Grunnlaget for avgrensningen er den barskogfaglige vurdering. Det er gjort enkelte justeringer i samréd med grunneierne.
verneforslag erstatter tidligere verneforslag.
Foreliggende BRUK/INNGREP: En
stor del
ministrativt Den som
gamle
turvei
av omrédet
Fredet
som
er Oslo kommunes skogeiendom og er adskogreservat.
ferdselsveien fra Maridalen
og skilmype.
til T¢mte
er
mye
brukt
KONSEKVENSER AV FREDNINGSFORSLAGET:
Fredningen
veibygging nom
vil
hindre
all
eller transport
nmringsmessig
av tqammer med
drift
av skogen og gjen—
store maskiner
omrédet.
Fredningen vil videre kurme hindre utvidelse av lwypetraseen gjennom omrédet, cg utvidet tilrettelegging for friluftsliv. AKTUELLE SKJQTSELSTILTAK/MERKNADER:
Det er
foreldpig ikke
behov
for skjwtsel. _
54
_
Krigsdrama i Hansekollen Av Sverre Grimstad
I Hansekollen, innerst i Maridalen, star en minne— tavle over to gode nordmenn som ga sitt liv for Norge under den 2. verdenskrig. Tavlens enkle tekst forteller intet om den dramatiske hendelsen som var grunnlaget for at den ble satt
opp.
i
Vinteren/varen 1945 var det en sterk ¢kning flyst¢tte for den norske m0tstands— slippene fra England, bevegelsen. 22. februar 1945 landet et slipp ved Vrangen, ¢st for Harestuvannet. Det var "bestilt" av radiostasjon
til
Rundmyrhytta ved S¢rsk0gen. Sandemosen, hvor det ble hentet av Arne Eikrem og Karl August Nerdrum, radiostasjonens
"Corona",
som hadde base pa
Slippet ble brakt
med
tog
til
ansvarlige. S¢ndag 18. mars 1945 var det "slippfest" pa Monsrud gérd ved Harestua. Arne og "Kalle" var invitert, men kom ikke. De andre ante uréd og Einar Hagness (mannen med lengst sendetid under krigen fra stasjonen Beta pa Rudsetra ovenfor Harestuvannet) dro Oslo for 5 unders¢ke om noe hadde hendt. Da ban kom Arnes leilighet, var den bevoktet av tyskere. De skj¢t, men Einar kom seg unna, dro tilbake Harestua og rapporterte. ‘
til til
til
Senere kunne skogforvalter Jakob Kvande pa S¢rbr5ten hva som hadde skjedd. Det var nemlig hos ham de hoveddelaktige tyskerne lénte telefonen og ga beskjed kvarteret om hva de hadde gjort. P5 ¢stsiden av Hansekollen, under en stupbratt skrent, ligger restene av et tysk Drnier militarfly som styrtet 1942. (Se Maridalen 1985-86). Derfra gar det en 2. klwvvei pé skré oppover lia og etter ca. 200 meter kommer
fortelle
til
juli
_.
.-
et plata. Der hadde Arne og "Kalle" radiosenderen sin gjemt. Terrenget er bratt, kronglete og uoversiktlig. Ypperlig 5 stikke seg bort i. man opp pa
S¢ndag
l8.
mars 1945 var det skare og nysn¢. Arne og
til
i
Larsen gétt sendestedet enden av RundmyrHansekollen fra Rundmyrhytta. Den 15 veien, mellom parkeringsplassen og bekken. Den er na revet. De var nettopp ferdige med dagens "trafikk" da det skjedde. En tysk patrulje hadde lenge fors¢kt 5 peile inn senderen. Det ma N5 fikk de hjelp av nysn¢en og fulgte sporene lett. vart 8-10 av dem. Fra bak et vindfall, nede ha stykker lia sé de Kalle, som satt vakt. Han ble skutt rett ned uten varsel. Arne og Agnes kastet seg hver sin side, men klarte ikke 5 stikke unna. Agnes klarte imidlertid 5 gjemme pistolen sin sn¢en f¢r de ble overmannet. Begge fikk handjern pa.
Kalle var
sammen med Agnes
i
i
til
i
forsto at det var livsfarlig 5 bli tatt. Han klarte 5 rive seg l¢s, og kastet seg utfor en skrent. En tysker skj¢t etter ham 0g Arne falt sammen pa myrflaten nedenfor skrenten, skutt gjennom hodet. Arne
til
Lauvlundhytta ved Mobekken, hvor Tyskerne dro ned de hadde bilene sine. Der la det ogsé noen t¢mmerhoggere. astedet. De ble kommandert med hest og t¢mmerslede opp De to likene ble bundet fast med hodet pa sleden og bena hengende etter. Slik ble de fraktet ned de tyske bilene. Likene ble ikke utlevert og forsvant for godt.
til
til
til
i
Agnes Larsen ble kj¢rt Grini og satt lange avh¢r. Slapp ikke unna tortur. Ble badet vekselsvis kokende og kaldt vann. R¢pet ingenting og fikk smuglet ut beskjed via "postboksen" ved Grinibekken. Agnes slapp fra den tragiske episoden og krigen live. Er dag 70—5rene og lever anonymitet Bergen. Arne Eriksen og Karl August Nerdrum (Kalle" var begge Arne var radioteknikeren av de to. 28 5r da de ble drept.
i
i
i
i
i
-_
.-
i
i
Kalle jobbet som politimann Oslo. Begge var svert godt likt motstandsmilj¢et, og gjorde en stor innsats under krigen. Det var et stort tap 5 miste dem. Sarlig tragisk var det at hendelsen fant sted bare 1% mined f¢r freden kom! sin tid viltkonsulent Oslo Josef Monsrud (66) var aktiv kommune og mOtStandsmann under krigen. Han kjente godt Arne 0g Kalle. I dag er han pensjonist og bor pi Nordbréten Gérd Maridalen. Sammen med skogsje Bjarne 5 fé laget en kobber— Mjéland tok han l970 initiativet plate som kunne festes p5 fjellveggen ved stedet. Pris 1200 kroner. Avslag fra skogstyret! I 1980 tok Monsrud og Mjéland kontakt med Skogvesenets snekker John K. Bj¢rknes som deretter laget en minneplate over de to falne. Det ble satt Opp av Skogvesenet 8. mai 1980, pé dagen 35 5r etter frigj¢r1ngen, n¢yaktig pé det stedet hendelsen fant sted.
i
i
til
i
i i
til
Kunne du tenke deg 5 opps¢ke éstedet for denne hendelsen? Da kan du bruke kartet
hzyre som veiviser. Markeringene er: l. Lauvlundhytta 2. RundmyrhYt‘ta (revet)
til
‘
‘.
‘ -4 “? “Q. ‘\ @4"“?“’v ‘\- \1?( K; "* §ihwv¢=-“‘- g\‘/'R¢mn%M »,
*\\KY");‘¢i\\§ 1*
\
\~~VrvY\\‘e/»1;9;m|)e».;'
‘J
.
,
-
'
§2;
\\KH'
iyi
Cu
\\
$1 .
(X
"*"'-"Al \~.
¢
\
4. Astedet
px
‘V
‘<
Fwy“
H’
en
Vi kan anbefale Mobekken Parkeringsplass eller Movatn stasjon som
i;
Ska!
2\
J
1,
=
‘Iix‘
\
1L \.
‘. ._
/
/
,\>
Q.
Qmv
startpunkt. God tur
I‘
;
¢gj;XL{
@1§;;h '\:~*”%“‘\
" \\
‘Ks "X
bilder sto
i
Aftenposten 18/3 1946,
/
\
og
portasje med bilde fra avdukingen av minneplaten sto avis 12/6 1980. 57
/JJ
/
~
“
f
\'
.;\\\E€%§g/h\ i\%®* \§i? {f
\'a§ges1e.r.E7'\_\
med
J
,§'§\L;“@@ ._ \ ,E3
\
Nekrologer
'
L
<
®
\
\
i resamme
Minneplaten pĂŠ Hansekollen. (Foto: S,Grimstad februar -89)
Maste-<<skagÂť ved Maridalen kapell.
(Foto: S. Reinholdtfeb. -89)
_
58
._
En
<<sk0g» av
Av Sheldon
I
master ved kapellet
Reinholdt
et informasjonsbrev av 28/4-88 fra Oslo Lysverker planer om en endring og fornyelse av deler av stromforsyningsnettet i Maridalen. Vi engasjerte oss saken og uttalte blant annet om forholdene ved kapel— let et brev av 21/5-88 : " — - — Siden nettet er under omlegging og forbedring, ber vi innstendig om at man prover é redusere det vire var av ledninger som er omradet syd og est for Maridalen kapell. Dessuten ber om at transformatoren utenfor kapellet flyttes et mindre synlig sted." Ogsé Miljeetaten Oslo engasjerte seg og kom med forslag traseforbedringer. Etter de informasjoner vi fikk derfra var Lysverkene meget velvillige vére felles mnsker. Vi var meget optimistiske. I et brev av 8/6-88 fra Oslo Lysverker sies det : " - — — Deres znske om flytting av transformatoren utenfor kapellet et mindre synlig sted vil bli etterkommet. Gittermasten fjernes og ny mastefottransformator plasseres pé et gunstig sted narheten,- - " Og dette loftet ble holdt, Gittermasten stal ble fjernet, men stedet kom en mye storre og mer dominerende tzmmermastkonstruksjon pa samme sted. Transformatoren ble via jordkabel flyttet ca. 50 m ned mot veien. Det var bortkastete penger. Transformatoren kunne like godt statt ved foten av den nye masten. Det er masten som dominerer. Ogsé pa den andre siden av veien mot est er det reist 2 store, ruvende tommerkonstruksjoner og strukket enda flere og tykkere ledninger. Alt er opplagt verre enn for. I alt star det né ca. 15 tommerstolper enkeltvis eller kombinasjoner syd og zst for kapellet. Vi har fétt en "skog" av stzrre og mindre master med ledninger pa kryss og tvers. Det er ufattelig at ikke Lysverkene ville rydde opp nar de ferst skulle foreta fornyelser og moderniseringer. I hele indre Oslo og de nye drabantbyene samt en del villastrzk ligger all stromforsyning nedgravde Kabler, Men ved Maridalen kapell skal altsa alt opp lufta og vare sé synlig som mulig. Vi tror ikke det her er snakk om penger, men om mang-
fikk vi
kjennskap
ii
til
i
til
til
i
til
til
i
i
i
i
i
i
vilje,
lende
Med en vedtatt verneplan for Maridalen 1‘kk e s e dd , Se bilde pa forrige side I )
k‘
1
_
59
_
i
ville
dette
”Kan du huske, Trygve, Utdrag av "Fra
slott
til
- - -”
slum" av Randi
Bratteli
til
Fra boken "Fra slott slum" av Randi Bratteli (Tiden norsk Forlag 1986) tillater vi oss 5 klippe noen avsnitti "———Kan du huske, Trygve, at vi kom hjem og syntes Oslo fortonet seg som et sydhavsparadis med store, gr¢nne Maridalen og gikk tI&I oq blomster overalt. Vi kj¢rte tur pa gamle stier, langs elva oppover ®yungen som la speilglatt og vakker denne augustettermiddagen. Det var sé stille, s5 stille. Vi satte oss ned og n¢t det hele. H¢rte stemmer et par ganger, som sikkert kom fra det gule teltet pa den andre siden av vannet. Dette var et av flere sted— er Nordmarka vi stadig tydde tilbake som vi var glad Den ettermiddagen tenkte jeg at jeg hadde visst aldri sett at du kastet steiner eller kvist uti vannet nér du satt slik ved bredden av en liten sj¢. Du satt alltid stille med armene rundt kn&rne. Du snakket om hvor viktig det var 5 f¢re rett politikk, sé vére etterkommere fremtiden skulle fa nyte godt av de verdier som ligger rent vann, ren luft, naturomréder og omkring tettstedene og byene vare, at vi fortsatt matte ha uber¢rte naturmilj¢er der dyr og planter far leve sitt eget liv, og der vi kan £5 den naturopplevelsen som betyr s5 mye for oss. Du hadde alltid vert opptatt av disse tingene, gjennom hele v5rt lange ekteskap, og f¢r det ble tatt opp
til til
—
—
til,
i
i.
i
den
i
i
i
offentlige debatten.
til
P5 hjemvei stoppet du av og for 5 plukke markblomster, og det var en riktig sommerbukett du kunne overrekke meg slutt, fulgt av et sp¢kefullt lite bukk og det varme smilet ditt. Det ble mange, mange slike buketter i érenes l¢p. Veronika og marikape, blaklokke og hundekjeks og mye mer. S5 glad du gjorde meg.———"
til
_
60
_
Gravroys p Turter Klippet
av Sheldon Reinholdt
Fra Grefsen menighetsblad, Talefoten, september 1988,
klipper vi:
tyder pi at det finnes mange skjulte f0rtids— Enkelte l¢sfunn fra steinalderen finnes allerede. P5 den gamle Turter gird er det oppdaget r¢yser. Mye tyder pé at ogsé jordene rundt Margarethakirken rommer skatter av nasjonal Verdi. Arkeologer skal né finkjemme dalen, og utgravningene skulle begynt allerede september. Det blir en speni sommer, men er uusatt nende h¢st i Maridalen. Landskapet rundt kirkeruinene har trolig vart nesten uforandret siden l200—tallet, kan vi lese i et oppslag i Akersposten f¢r sommerferien. Kirken har nok ikke vart alene i landskapet. Den var f¢rste hellige sted pé pilgrimsveien mot Nidaros. B¢ndene i dalen har sikkert tilbudt béde husrom og bevertning. Den gamle ferdselsveien "Mye
minner
i
Maridalen.
til
til
til
5 tro at den bakken som gér opp Det er grunn dag ogsé var kirkebakken den gang. Veien dagens parkeringsplass snor seg naturlig mellom ékerlappene. Dette kan vere den gamle ferdselsveien. P5 Turter gérd ligger en rund r¢ys med en diameter p5 ca. 10 meter. Arkeologene er ganske sikre pé at dette er et fortidsminne. Béde formen og beliggenheten er karakter— istiske. R¢ysa ligger dag under en flott, kandelaberformet slik fordi folk gamle bj¢rk. Formen p5 bj¢rka har vinterfor fra den. Om véren, f¢r vegedager berget l¢v tasjonen blir for tett, kan vi enné se et vanningssted for
kirken
i
til
i
i
blitt
til
._
61
-
Det er bygget av tre av den gamle ferdselsveien.
hester.
stenheller
og
ligger
ved siden
Internasjonal verdi Utgravningene har sammenheng med en verneplan for Maridalen som kulturlandskap. Nye funn styrker behover for 5 verne dette landskapet. Maridalen er et av syv norske landskap som Milj¢verndepartementet ¢nsker 5 bidra med forbindelse med Europaradets kampanje for bevaring av kulturlandskaper. Maridalen er unik, ikke bare norsk sammenheng, men ogsa internasjonalt. Dalen har stor Verdi
i
i
sett fra flere synsvinkler, geologisk, botanisk, zoologisk kulturhistorisk.
og
oggdagelsesteknikk Arkeologene har funnet fram
Ny
oppdage spor
til en ny metode for 5 etter tidligere bosettinger. Landskapet blir
_
fotografert nar kornet modnes. Der hvor gamle ferdselsveier gravplasser og hus har ligget, blir jorda komprimert slik at kornet har en tendens 5 modnes seinere her. I Maridalen mener man likevel at fornminnene er tydelige nok
til
5
til
i felten."
oppdages
Fra Talefoten, januar 1989, klipper vi: "Universitetets Oldsakssamling har hatt befaringer Maridalen h¢st for 5 kartlegge fortidsminner dalen. Arbeidet vil fortsette varen med tanke pa 5 lage en rapport. Rapporten skal danne grunnlag for et forslag deler av dalen som skal tas spesielt vare pa. - Maridalen er meget spesiell og inneholder mange forskjellige kulturlandskap som b¢r vernes, forteller Kristian Keller fra Universitetets Oldsakssamling. Det er kommunen som star bak dette arbeidet. Det skal lages et forslag vern og pleie av kulturlandskapet. Dette er noe som er
i
til
i
til
i
til
i
_5g_
forholdsvis nytt
i
Sverige pé bes¢k
som
Norge. Vi har hatt en spesialist fra har pekt pa mulige verne—omr5der.
GI‘&VI¢YS9I
-
har dere funnet sé langt? Vi har funnet ut at r¢ysa ved den sékalte Kongseika sannsynligvis ikke er gravhaug. Dette er nok bare naturlig morenestein som er sprengt opp av r¢ttene. Det har tidligere vert snakk om at det kanskje kunne vare nOe borte ved Turter gird. Har dere funnet noe her? Ja, vi tror det. Det er to haugformasjoner der som vi tror er gamle gravr¢yser. Like ved gérden mener vi ogsé at vi har funnet restene av et gammelt husmannsbruk som skal ha ligget her. Det er et omréde med 8-10 ér gammel bj¢rk. Dette er gjenvokst beitemark. Og enda f¢r det var beitemark regner vi med at jorda har vart dyrket her. Kan det bli aktuelt 5 grave ut disse r¢ysene? Nei, full utgraving gj¢res som regel bare der det er snakk om at haugene gér tapt, ved neddemming 0.1.. Men det kan bli aktuelt 5 ta et lite snitt for 5 se om det virkelig er en gravhaug. Det ville vare synd 5 grave ut hele haugen. de fine trerne som er oppa. Da ville vi skae Hva
—
—
—
— —
Eleie? det v&re aktuelt 5 gj¢re noe med dette omradet? Eventuell graving i haugen mi f¢rst klareres med grunneier. Men dersom det viste seg at dette virkelig var en gravhaug, sé kunne det vere aktuelt 5 framheve den pé en eller annen mate, og kanskje f¢re den unge bj¢rkesk0gen her tilbake beitemark. Alt slikt mé avtales med grunneier. I Sverige har de virkemidler som skal sikre at bonden ikke taper noe p5 vern av kulturlandskapet, bl.a. egne tilskudd gjennom jordbruksavtalene. I Norge er dette med vern av kulturlandskaper helt startgropa. Et eksemgel —
Ea
Kan
—
til
i
_
._
Raggort
vil
rapporten bli ferdig? Kelvin Ekland og Lena Bergils har gjort en del unders¢kelser og laget en forstudie vern og pleie av kulturlandskapet. Den har vi sendt videre kommunen. Men vért arbeid vil fortsette véren. Hva handler denne rapporten om? Den har med seg tema som "Fiske og Jakt", "Ville dyr", "Ville vekster", "Jordbruk i dag", "Historisk og f¢rhistorisk jordbruk". —
Nér
—
til
til
‘
til
— —
Kirkegérden — —
som
vil
er borte
retakirken (kirkeruinen) og
til
dere ta fatt p5 véren? Sannsynligvis har det h¢rt en kirkegérd Hva
lett etter
i
i
Maridalen.
Vi skulle
den h¢st, men pi grunn av sykdom noe av. Mens vannet enné er klart
desverre ikke flommen, fwr sommeren setter inn vil vi pr¢ve 5 finne denne.
med
algevekst
Eldgammelt vanningstedpd Turter. (F010: S. Reinholdtfeb. -89)
_.
_.
i
til
Marga-
ha rodd
ut
ble det
etter
v5r—
vannet,
<<Hnlet» Av
til minne
Harry Lagert
for Nordbréten
Nord
bekken 15 den
lite
hadde det
ligheten
og Dalen og
tett
ved J0ndals—
nordligste husmannsplassen i Maridalen. Den flatterende navnet "H¢let", men var i virke—
idyller.
en av Maridalens
For en del ér siden var jeg
"H¢let", og kunne ikke "stemningsrapport":
ved
dy meg
med
for
i
et vérlig skirenn
5
lage f¢lgende
i i
Jondalsbekken Maridalen der lé en boplass hundre ér. I ly av ésen, selve salen, trange kér. der levde mennesker Men her "H¢let" her trivdes svalen, og blomster kranset den gamle gérd. Her hoppet haren, her gresset smalen. N5 suser vinden, og tiden flér -. Ved
i
i
i
Jeg gikk en vérdag igjennom leet opp mot en jordhaug der huset stod.
svarttrost kvitret
En
i
asketreet
mot dagens stillhet pé ¢de mo. En gang var stedet som sol—paléet,
i
laftet
blant veksters gro. undring ved bekkekneet der fossen bygger en fargebro. Jeg
stir
t¢mmer
i
Her bodde Maren, her bodde Ola, her strevde mange takk og b¢nn.
i
Snart plasket regnet, snart skinte sola, og vollen vokste seg saftig~gr¢nn.
_
65
_
Ja, glede var det nér plassens
i
kite sprett gjorde
fola
dagen skj¢nn}
og kua rautet, og katten mola, s5 elgen stusset med begge h¢nn. P5 gods og gull var de heller arme, det folk som ryddet pi "H¢let"s grunn. Men her var livslyst, og her var varme, og arbeidsdagen var frisk og sunn. For var man bonde, sé fikk man farme og leve sparsomt av jordens munn. Det frie livet var fylt med sjarme i lange ar og i hvert sekund -. —
Jeg og
hyller "H¢let“
og Jondalsbekken,
alt som puslet rundt bu 0g hus. Fra slitets steinmur til syrinhekken
det gar vemodige minnebrus. Det folk som levde pa denne flekken, var fylt av villmark og skogens sus; inntil den store kommune—snekken fikk plassen revet og lagt i grus. —
til
den fagre Maridal"- utgitt av Maridalens star det om "H¢let" bl.a.: "Plassen som h¢rte under Nordbréten, ble ryddet pa begynnelsen av l800—tallet. Stua som sto her var neppe sa
I boka —“K0m 1971, Venner
i
gammel.
delt
i
Opprinnelig hadde den ett rom, men senere ble den og kj¢kken. Bygningen var firlaftet med bislag
stue pa gavlen. I kj¢kkenet F¢r var det
Senere
fikk
den en
liten
veranda
for bislaget.
svar muret grue av runde steiner. ogsé fj¢s av gréstein og en lave her pa "H¢let" Oslo kommune rev den koselige gamle stua 1970. Na er det bare en jordhaug igjen." (
sto det
Gjengitt fra
en
i
"Pé
jakt
og
vakt" nr. 5/87
-56-
)
Maridalens Skiklubb 1897-1920 Av
Harry Lagert
Rundt érhundreskiftet var ikke bydelsgrensene slik er dag. Forst og fremst var det skolekretser og kirkesogn som fortalte hvor man h¢rte hjemme. Maridalen f.eks., strakte seg langt inn p5 "vére enemerker", med Brekke gérd i Maridalen, Maridalens Turisthotel (R¢nningen) og Maridalsoset like nord for Kjelsésdammen ved Gr¢nvoLd_ Nér det gjaldt idrettsaktiviteter, og da sarlig ski1¢p, var Nydalens Skiklub tidlig p5 farten (16/3.1886). virksomhet fra 1897 1920, Maridalens Skiklub var mens Nordmarken Idrettsforening bestod i 31 5r fra 1916. Kjelsés Idrettslag ble stiftet 16/3.1913. S5 fulgte Grefsen Idrettslag 23/3.1918, og Brekke og Maridalen Idrettslag fra 30/10.1938. En del av disse klubbene tok opp andre idrettsgrener etter hvert, men for de fleste var skisporten det viktigste. Vi har denne artikkelen tenkt 5 konsentrere Oss mest om Maridalens Skiklub, som ble stiftet Iverstua av Thorstein Sundby, Ludvig Turterbekken, Baltzer Vaggestein og David Svendsen. Sundby ble lagets f¢rste formann og var en drivende kraft i mange ér. Med seg fra begynnelsen hadde han Georg Larsen som sekreter og Halvard Halvorsen 5¢rbr5ten som kasserer. Fram 1920, da klubben gikk inn, var disse f0rmenn: Georg Larsen, Hansen R¢nningen, Nils Sekkelsten og Hildebrand Staalhanske. Georg Larsen var eldste s¢nn av omgangsskolelareren i Nordmarka, den senere overlerer Q5 Kjelsés skole (1881 Mester— 1905), Jens Larsen. I Nydalens f¢rste landsrenn 1891 hadde Georg Larsen startnummer 5. Fem 5r bakken senere deltok hans yngste bror Lars i Nydalsrennet og fikk de
i
til
i
i
i
til
i
i
_
67
_
9. premie
i
yngste klasse.
aller f¢rste marid¢ler
som
(Vi kommer
i
startet
tilbake
Maridalens Skiklub hadde mange Larsen—br¢drene, der ogsé Olaf
tillegg
til
finner flere
til
de
renn“.) dyktige skilwpere "épne
i
ma
nevnes.
i Vi
aktive Nydalens Skiklub: Holmen— J¢rgen Hansen, og Kongepokalvinneren kollmedaljevinneren Hans Olsen Oset bl.a.. Til Kjelsés I.L. gikk bl.a. Ragnvald Hermansen, Darre Valstad, Alfred og Hildebrand Staalhanske, Markus og Sigurd Oulie, Ernst Ramm, Alf og Ivar Str¢m og Alf Fredriksen. I Grefsen I.L. finner vi Johan og Einar Sekkesten og skytterkongen Ole Andreas Lilloe—Olsen. (4 olympiske gullmedaljer skyting og vinner av kombinert klasse B Holmenkollen 1905). av dem som
i
i
Kjente ski—entusiaster som Birger og Einar Lilloe var ogsé svert aktive i Nydalens Skiklub, men la aldri skjul pa at de var ekte marid¢ler. Blant disse kan vi ogsé nevne Johannes Kallerud (far Nydalens landskjente skil¢pere Asbj¢rn og Gunnar Hermansen), Sigv. Skogheim, Ivar Brodin, Karl Herman Bjerke og Kristoffer Schau. I et skirenn ved Lillestr¢m ble marid¢lene skjelt ut for "vad— m&lsb¢nder" fordi de tok med seg det meste av s¢lvet! Man nevner ogsé gjerne r5dhus—arkitekten Magnus Poulsson som et ivriq medlem av Maridalens Skiklub. I 1884 ble det arrangert skirenn i en bakke ved garden skar. Tre unge nyd¢linger gikk topps i rennet: l) Ludvig Larsen, 2) Normann Bakke, 3) Karl Knudsen. Harald Lilloe og agronom H¢ybraaten fra Eidsvoll stod for arrangementet, og Nils Kamphaug og larer Ole Sk¢ien (kjent Grefsen—larer) var dommere. Bade Nydalen og Maridalen ble det imidlertid arrangert skirenn f¢r klubbene ble stiftet. Vi finner nyd¢linger pa premielistene helt fra l87O—arene. I det f¢rste rennet over 5 mil 1888 ble Karl Knudsen, Nydalen, nr. 8 (5 min. 23 sek.) og Kristian Olsen, Maridals—
til
til
i
t.ll
i
i
-63-
ll
t.
sek.). Samme éret (1888) arrangerte Nils Kamphaug og Ole Sk¢ien renn pa Kamphaug. Ved dette rennet var ogsa Karen stede, da fire av hennes s¢nner deltok. L¢renseter nr.
hammeren
(5
27
min.
22
til
til
gutta sine. P5 premier. I dette rennet startet ogsé kjente nordmarkinger som Edvard Bj¢rnho1t,
Hun hadde med seg en
ryggsekk
hjemturen var sekken
med
fylt
med mat
Edvard Hakloa, B¢rjer Hakloa, Petter Jensen, Ole Mago og Thv. Buras. Et annet renn dette éret ble vunnet av Einar Lilloe. Han fikk et par ski av malmfuru premie. Nummer 2 ble Olaf L¢renskogen, og pa 3. plass kom Hans Kristiansen Maridalens Skiklub kunne ha bortimot 50 deltakere sine klubbrenn, som oftest ble arrangert ved Turter og S¢r—
i
i
bréten. Sarlig rennsterreng og 24
pa
det siste stedet hadde man flott langtalte lengder opp
til
en hoppbakke som
meter.
i
l9l2
bygde medlemmene klubben Berntsberg— Neskroken mellom Greveveien og Dausj¢en. hopplengder pa 50 Noen ar senere ble bakken utvidet meter, og fikk navnet Sagstubakken. Blant kjente hoppere som viste sine ferdigheter her, nevner man gjerne Lauritz Bergendahl (som bodde ved Sandermosen stasjon, bare fem minutter fra bakken), Jacob Tullin Thams, Alf Andersen, nyd¢lingene Lorang Andersen og Bjarne Rosén og Kjels5s' storhopper Ole Oulie. Den siste tok med seq vandrepokalen fra Maridalen, oppsatt av gullsmed Kristiansen 1918, over
Omkring
bakken
i
innerst
til Kjelsés
I.L..
til
Da
"Ola" tok pokalen
ll
til
i
odel og eie
i
navn. 1928, var det inngravert I Maridalen, som mange andre steder landet, gav arbeidsplassen og lokalmilj¢et grobunn for idrettsaktivi— teter. Mange Maridalens Skiklub kunne f¢re sine aner Stangjernshammeren (nedlagt i 1874), og tilbake omkring Ullspinneriet ved Vaggestein, som var drift
til
1910.
i
i
Kruttverket
i
ved Skar hadde ogsa en
.-
69
.-
til
til
stor arbeids—
Ellers var me dlemmene rekruttert fra gérden e helt s¢r Brekk e og Mus tadomrédet p5 Kjelsés. De fleste som ar beidet eller vokste opp her fant det natur lig 5 gé inn Kjelsés I.L. da laget ble stokk.
til
omkring, og
i
stiftet i (
—
1913.
Gjengitt fra "Pi jakt
vakt" nr. l/86
og
_\
)
\
1‘
Mu“;
,,
, ,,, \ %¢@2x*ama@@.%’&£aa; éwwww »»Mv*»v;¢{1;;\;22_2~<
._‘»§;f;»*j»‘;=»;.~\
x\*<~,§,;
.
W., »‘?’:‘:‘>‘§>“s¢*"“"“"‘ ,9 @@'m'A¢?@%@?M§%%%%m%%$§
&%k'%%wmm@w?¢::w*www%mvm%@ ‘=;
<‘°
*-
1
Q;
'
" ...$,.<%§&.Nw~; -
,
‘
»»
_.
~
.
»$<» .
Q
,4
=__»===-,
¢v<._.=,;_;;_
M
.
www, :v_=;_-5.,
=..=-'»-"-.=>===
‘
¢‘\,>-v“--
"
,- :»°"'
.,. -" =.
%@§
‘
@T%f%
'
'
‘§$%%§d£l*®:Q*VwQ$%;
mv‘ I wg
’
‘
§"**‘i$“““““””‘
§i§§%?§%i§§§L%Q%§%%§@“@%?%
,4»
H
"
‘
'5»
» wnwm§%3@
§YY'?%%5£¢H1mL?%@%@<§‘1F5
*§E%%@$~
,3
:i=="
iv
~¢~
MHQ,)
“ Mm
-E 5
'
Vi‘.-?‘£*(<>;{* %l‘.1."av
.~
<
.\
§\‘#v"‘
q '5'":"‘5'£“:“"":‘:'_..=""'1._.':;}=E1._’:;-1_i»:_I_.=.='i.
=
4
.=.-_
»
3
mw%%%H<§§*@%;$'§J$%%#$% \v“' ‘\)’> ~ ‘*4 %-» 3 ‘/ ~~ h ¢@w%¢*§w*@§%*‘@~J§m* %@w»%h?M%@§m%Qww x‘ h “* _W _ W "Y »%$}% ;mm@+TK$A§§%»$§@%% ,.,==.'_,=,_,
-1.
*
-
.
.,=.
\
=='?.‘==E=-.'»:=:=‘é='§;=:;=-_-
.
>-
‘
g
...-»-.==-._=
,
my
,
-
-..=._-:;;=,;§.==_=§;-===-
__(/~
£
I
.
I
>
/1%
"-
"
Q
g
1 ‘>)\
R"
m,MH
Q Q’
"
W ‘
\
3‘?Zw% v»v _w . J», f‘ HH*m4%m@W.§z&w,W '
. < .=>>;;='
.
H
¢
-V
K‘
\
.=a=1.=.==,
‘
s
»
‘
"~
-
-
=
*
>3,
=--=
1
@%§%%;@%%%§*" ==-_ -».¢==-'_=-===.===='-.-==;-=--=-
-==
-"
Maridalens Skiklubbs emblem i metal]. (Faro: S. Reinholdzjan. -89)
._
YO
...
-4
**
;.~4;-&_.~
35$’
,
3'
Et <<grav[6lge» Av Tore Furuberg
Det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi tror. Dette er et uttrykk som er blitt mye brukt om ukjente ting som vi mennesker har vanskelig for 5 forsté. Noen mennesker har den evnen at de kan "se" ting som har hendt og kommer 5 hende. Enkelte kan fortelle om opplevelser mens de har ligget pa et operasjonsbord, at de har vert stede, svevende rommet 0g sett det hele. Noen av de vanligste opplevelsene er imidlertid d¢ds— form av opplevelser somwblir budskap. Dette er beskjeder gitt om familie, venner eller bekjente som plutselig og uventet d¢r, f¢r folk £5 vite om det pa normal mate. Maridalen har ogsé sine eksempler pa opplevelser av det overnaturlige: Brennende t¢nneb5nd har trillet over veien for folk, kirkeklokker har ringt under isen p5 Maridals— vannet og enkelte personer har mottatt d¢dsbudskap i form av visjon. Opplevelsene kan vare sterke og setter sitt preg sinnet resten av livet. Under en av mine pratestunder med en gammel maridwl, Frantz Solberg, fortalte han meg f¢lgende historie:
til
til
i i
i
"En vinterkveld kom en mann géende Kallerudveien, fra Kapellet mot H¢nefoten. Det var klarver, maneskinn og fint turvar. I nerheten av Kallerud kom det plutselig et begrav~ elsesf¢lge géende langs veien. Tause mennesker gikk etter en hest og ei kjerre hvor kisten var plassert. Det var ikke en eneste lyd 5 h¢re fra f¢lget. Han gikk side. Begrav— elsesf¢lget passerte og forsvant. Han ble stéende stille, snudde seg for 5 se etter begravelsesf¢lget, men det var borte. Han kunne ikke forsté dette, for han visste ikke om noen som
til
var d¢d 1 bygda. Da han kom hjem, fortalte han om opplevelsen, det virket uforklarlig. Dagen etter kom beskjeden: Datteren pa Kirkeby Va: funnet druknet i Maridalsvannet. Han kjente piken veldig godt, og han var med denne hendelsen blitt fortalt om hennes d¢d." Formidling av slike budskap og andre uforklarlige hendelser setter s¢ke1yset p5 hvorfor noen far slike budskap og ikke andre. I dag foregér det unders¢kelser av mange slike hendelser. Dybdepsykologi og parapsykologi er unders¢kelser som har som mil 5 kartlegge ukjente omrédet av virkeligheten. Hvem vet, kanskje en dag er vi stand 5 formidle visjoner
men
alle
til
i
sammen?
-.
'71
.-
I,
]j’lJ:il)‘i-\‘-\‘:‘:-1‘ n'_:‘_’"‘;\_!.\~»__
1*" rl
G
"R.,-»,
~
s
,;@;;»~\*k~j
I/_V \
,1I
'~
.
'-;\__;‘i;§:g
5
-_
.
‘—***""T—'~7/
/-.;<»» ~~» ‘c ‘¢a~,\‘+ ~i-£2-k
1
=,:\%:~
V/1.
.
>9? u1><~: QC€R0n€
I
R5 _\v\
§
/
,»1I.‘~% ')/ I;
\Q“;:;)*
,5.
(
-
”’.l
F";
1/
.
,-
,-
‘
‘J
52,-
I?
6,}-g
_
M".-1»
4
H:
x
.
.,
5”
.1-V”
"
N -
~*'-‘Iii
If
--I-1
\."=
7
'
‘-,'\-;=
§
I?
‘
.23
-‘~§
D;
//
.¢
‘
N.‘7Aa‘:;_r;;.
,
Q '
*
.
y._'q'V!7‘
L/4.
_/‘Ti, é
ax
»
y-¢
/§~
~>
V41\lY¢>¢i§;1“5
"
,
_
'
‘I I‘?
I
M’
'.
".'”
1’.
»
.
~~'
-
1
L.
I
,~_,»_H"~>% ~
\
“'5
"
Q
.11;-_
.,
-.4»-P
7'
(--1"5w>
‘
.
-
_
..
'T
~
._..~_,.*_L-Q.-;.'%;_.\
__
Q,'....;.--
‘f’_V_,-l__'_;,;‘:»=.§<A;'g>;»',;;‘
V‘; f. -'<¢;__;-g
-:~->{@_, 5,
\':‘:“/"
¢\=
. 1
'72
_.
N»
1
..
V/;~,\
;<;<-L~,"»>r;_¥.¢¢=...1€‘.-“,:»;r=v:>>~..~:z///_,,
§Q.’:§ *4‘
-
.
.
I
1,
Y
L,‘
'\\
\
r_.., #5:,» _» L. :,_>~;.1x;--_-‘ ‘. 1 ._»._.‘~-___., L~"~;~-<-*:">:':'"=?“;*“R;;" -/,7;,;=\§.;-EL
,;_; / L
/I
-3
¢»5‘“" .\-~»@,‘}-,;_:;~§;¢;,L;vz"E1, §‘;3~;-‘h;,§_',_T;I,§ nnnnn_rgnu_|;|_¥qF1|gn,ny».;; l§’ij,'~'
Y4
1.
1
_.
'
.
‘If
_..’:'.'.~' aw‘'1;
,i-»+:>*,'*‘3‘.!1=%\¢s.‘~'."TY~?§§'.%*"3 =¢ I.*§._ "~‘,"§L?2,\2»'d" ¢' gab; _-;.12;-"1¢"\, 7?’: -*3‘;-';,'¢l'
'=x*_:""-I".\*\1~."<=@=-\,-
,:.%z,»5
,
2*
:¢-":--mi.‘
,
M
*
-
I’
'1!
*
‘Y’ ‘-‘I
~\'\
5."/“< ‘ t\ Q ,/ 1;;
_///"
4‘
“*-
—-
*\
‘
~
n. '_
T51;
in,"i;'»K ."-,
>9)
-
I]
t ‘ C’ ‘E W/mqzfi \.
,
,
~ “*-
1
,
_.A
uM?5fn1,~;"
\
1;
-
-
d .‘
r:-.~c';'
(J-v‘.i. _,~-,-,jg "I
,
-
A
-
g)“ /,
'
.
u
w
sum
»
)
.-
"*-
l1»v‘=,§,“‘.___‘l-'~-"‘f:.%
_‘¢»
.
<”“\"',:"‘\-~»-
K
7
’
x
Q
d}-:"f\
em
*‘
K--.»
,
.
Valdres//(men. Krisiiania—1'"agerna:s.
)
“J
I
.‘.’~*'I
TEKST 06 BILLEDER.
I
~:
,
\?\\'(I
55R
.
.:_ ,~>
@\:+‘ r,
-Q/R_6.Ei5 J;ER_N BAN_E;R_E]
E
-Z;
.-:
_‘
-v_.5.\
,“
.
1-.,
Gjenncm venslre vindu
Gjenncm haire vindu
SECS:
S0051
spmrres, mcnlens staar.
Gjcnnem venstrc vinclu
4 min. fm sml-ionm. Eu Iiden (mud, 8 secunder.
fal>rikel'ne
i
eh
elxmbedsgam-dsstil:
min. frn smtionen.
4‘I»,
En lidvn do., 2 sccunder.
hvidt hus Brckke
tilh. godseier Lm.'mzopfzrt nf Jarzzcx Colic! i Fladebyjagternes tid som
_qn(n'd,
skiolzl,
*_' -"vi ' .
";~=:_
j:|gtS10(Z.
‘
.;-I
_, .:,:l»:,‘__,l'_‘
main...-..,
Ideb tognb k(nn|ne1'frem fra N!/rlnlcn suns tHl1ni|'e (Ir1'/ken» Ham", def hmvm. Sig Smut Op fm doc nude hm.ai“_
."'
min, frn stntioncn.
SI-‘r1r.~*r'lu-n
,_,,'., '<""
I, Vqf,1.
,
ma...
Z-~ _. ~_.f:1-;y_..,""|‘|“1
KJELSAAS STATION.
ldvt smtionen iorladcs, sees Zllarirlalsosct, hvor AI.'m's1'l:'cn
leber ml af [ari¢lul.\'1~amIr:l,
m. 0.
1\., 10,21
km. n. 1\r.n..
ldet; sbntionen l'orla<1es,nyb ‘
villakvnrtcl-, vasuntlig beboct uf liristirmiufolk.
lwor vandet “fSm‘“g°S' Bortenfur dele sees ];’rr:I.-1:0 sag, tilh. godseier Lurclml-'ioIrI.
\
-'§"'=-'-"‘-9.
|
ng
|
SI-jju-;-.\-nvlrr-n
H11
stnli-nurn.
~0r>~
.'—
155,1:
*.
" "‘i"~ 7"" """i"""" Nunlenlfur ,\I:n'|<l:\l.~'\-‘:||ulnb 11lamIu7('u, 411*! ,g.un mud nrml ]v2\:\ lmg~_'<- sider :|l' Sk:\rselven, I>(?|v4|(‘[ i vn. 4 km. lmngdc. Vnkkerl dzxlfuro. Cfr. H'1'r_7z'-
"=';‘;-: n
.
En lidvn guard: Uru‘ssIIl(‘|l.
>_ »g='t-v-'1': 4"‘;
spigot.‘
if
bu-ggv pnn l\0n1.\'idv||.
'
[ |
‘
.
ii
Ixfjclsaax. 8
Idol. togeb gum‘ inrl pan 1\'j¢'!sn11-v Stubioll, sees til venstm at fnbrikanlaegz Muslavl Spigm-umrk (let nf E Sum ;;n1mneltjernskr:1l) }al)1'ike1'er
.
|
-
»
A‘[ll1'l1/ll/Klfltlllll11,6km‘ skorl’, 1-IJI In. uvx,-r lmvut. Hcrfm l'n:u' Kltu sit‘. 11|'iklu\\.':||nl. Vex] v:|||rlr:(.~: uunllig cmlu li;_§;;1:r Murirlnls/uzmmcnm 1||e<lswrh ||_yl:_y;:;_gr\t elm-kh'|('|fc|$\'mrk 111041 lml|\i\1;;'<-r til I\'ri.vIiuniu. J11Irirlu/xrunrlv-Ix tilleh vr
7 mi“ rm Smummh Gulnmlvt vakker gammel
guard:
Z.
.'
g§¥,3'k,
;,-;.=z"~F?".~i@'.-_"¢'-
0 min. frn.
’
1?-.
,.I\'on|
Iumls~.'
lm“-'7a]~_
Ii!
(I011
/}:_r]rr
vcd “m,M“|sv“ndels “m,d_
,1
side g:\:\r<lc-n ]\'ir'l-'I%IIy mml ruincruo al en :1-ldgunnnel Im-
Og
-
5
_9__
_g_
I
..75..
hair: vindu
EBCS1
|
5'], min. fra stntionen.
Oppe i nnsen
Gjennem
SEES;
Gjennem vcnstrc vindu sees:
Gjenncm hoire vindu secs:
|
Gimncm \'¢"5!|'@ Vidll
Gjtnngm hairc vindu
,
56951
sees:
,
\
SI. fnriu. impel, hvurefter dale“ hm. {Met sit lolwk I-'i|'l-'0:
15
G|‘(-:\'0Vt.'i0Il
"‘i"- "“‘ $""i“"""-
fbrclfi tmml unrlurjernlbznnen pg kommer nu [ma
nnvn.
hoiro side nf _jerulmn0liu_jen. 10
min. u
:4lMione|\.
ll; min. fra Sl|\lim||~||,
G_jr\nnen\ frmrue skimtes fur furste gang den gamle Grcrcrri lr§-ggec M grcv Hm‘ '
7.‘:-‘\,_;_-T;
~.
‘
over fjeldet H1 llrrlrwlrrls |:n'rl.: 0;; l'nl;;cr et.1angtsrykkejernh;\n0lin_j0n. Mzvsrkelil-Z S0111 en sidstv: Imnlrrrin, hvor butnlnr kr. 0,40 pr. hast. '1 ilhorcr som dcbn1est¢v
§,r
,
mm! U'<'rY<‘lJrn'l.\'/mr_r] cg aulmeb 1821?. Don farur fm1'lI1/|'i1la/u
og
1111/ccrlul
‘Y Dot
H min.
s/urn‘ Irlml,
||:||mu g4]enn:-xnborer lmidedrnget, sh-r
z\:\be|| udsigt over ovre del
.
,
J-"»_’_
if
. _i
‘\
(‘H0 )[m'mnI_
~“~'r
"’~
\':\kk(-rt
x]_y||;_;|-|-
sig
eslsiwluu‘
sccumler, irh-t jamskillvr JInri¢lul1-n Ira
31)
|leml'h:1- kmnmer man gjcuucln vu skovstrzukning udeu iI\l@F@='$r> TIIHI filr
F1L‘I‘“§
1\ex1-
9*"‘i"-"Y" "'"U°\\""-
nu
min. fru sL:\limu~n.
-
.
E
-
‘. -
LEL ,-,-e.»
,
M‘,
»‘i"':;\ '.
gmr n n hge ved
sirlen uf _jer|1l>:|11en_ Svr man ud nf vinduct, fnnr man i forbifnrkcn rot; fumd at glimt af ct Iidet rmlb lms mud on hum \\d4~nfn|': Grevvveicns 5%,],-,. lmmhus.
115121.
A-Yitmlzzlan.
af Jlurillulcn. lnmlgst mod nord secs ct skifertag i sko-
14
"'»-I»
?=.f\;
-.,
-
i'n\. ,~'h\fin|\1'n.
lTmi<1<Xell1:\r\'. 11e|‘4:l'tl'1',
<
-.-
nmlet ;‘l[o|:muI,:\:mg um;_;ivct nf skov.
13min. fmsmtinueu.
. Lvrevcvcnen
»
D1-L
‘
Smulcrmoscn, en liden myrstritikning med ct stationshus,
veu -— krudthusut i (let Iugke S/curs !:rurllvu:rI.', hjem for epilvpkc-re.
3'
( ,'rm'c|'cimL
rund:
godseier 1m!7c)I-
min. rm ntnlrionvn.
;, -
lw~'Ij*2n\ med on l|nhm- midi: P’ l
]\:j1-Ixnax
.\-kiold. 11
Q
-
=_
k_jm~em1e
terrainet mellem
.
\.
,
|
uf lamlels
:1F
T,“
-
Q;
‘I. ‘
1
=
'
ip
NITTEDALS STATION, -¢:n,<:
||\. 0. |.., 2|,5 km. lrn |(v.".
-n_
W-10_
_"/4-
Brekke gird 0g en arkitekt Av
Rolf
Ra.sch—Engh
i
Gnr. 59, bnr. 1 det gamle Aker, var Brekke. Brekke omtales langt tilbake middelalderen, og var den eneste bebodde gérd etter svartedauen Maridalen. Vére diktere tar stedet med, da det p5 gérdens grunn ved oset av Maridalsvannet ble f¢rt opp jernhytter alt slutten av 1500érene. Dette er den f¢rste spede begynnelse industri ved Maridalsvannet, samtidig kom det sagbruk, og hvinene
i
i
i
til
oppgangssaga kunne fortelle om stor virksomhet her. Brekke har sé h¢rt sammen med Nordmarksgodset siden midten av l600—5rene. Alt fra 1771 er Peder Anker eier — vér f¢rste statsminister etter 1814. I 1809 kommer en danske, J¢rgen Gerhard L¢ser, Norge som praktiserende arkitekt. Han blir 1810 ansatt hos Carsten Anker, og fra 1814 1820 ved det Ankerske Fideikommis. Han engasjeres hos grev Hermann Wedel Jar1s— berg 1812-14, og svigerfaren grev Hermann er Peder Anker. — I denne tiden tegnes og bygges néverende Brekke. Det er en prektig toetasjers murstensbygning tegnet av J. G. L¢ser og bygget av G. Steinert som murmester.
fra
til til
i
i
til
vil vite
at det er bygget som "jaktslott" for Kanskje vi heller kan si; som et utflukts— sted for familien Anker og dens krets. Tegningene av Brekke r¢per arkitektens modenhet ved utformingen av oppgaven, preget som den er av klassismens strenghet. Rent teknisk ble det krav tegningenes Tradisjonen
Peder Anker.
utf¢re1se
—
og
dette gir oss
stilt
en
til
regelmessig, glattpusset
bygning med h¢yt valmtak, uten svai. Barokkens h¢yde beholdes, samtidig som man benytter empirens stramme linje ved gjennomf¢ringen. Vi finner et s¢yleb5ret altan—
_.75_.
Brekke gzirdsfasade mot N V (F010: S. Reinholdt jan. -89)
Brekke gzirdsfasade mot SQ (Foto: S. Reinholdtjan. -89) ._
_.
parti flere
mot nord, ingen haveutgang — noe som kjennes fra av L¢sers bygg -, innvendig enkle, panelte rom, stor peis kj¢kkenet og stor h¢yde under taket verelsene begge etasjer — 3,25 m. Oslo Brekke star ikke S5 ensom blant bebyggelsen som vi skulle tro, og dette skyldes trolig de kondisjon— ertes bruk av L¢ser som arkitekt. Familien COllett eide garden Markerud Nittedal fra 1834. Garden ble brukt som midten av l700—ta11et utfluktssted, og den néverende fredede hovedbygning fra 1809 ble oppf¢rt av J. G. L¢ser. Denne bygningen har haven, nar vi ser bort fra et heller ikke utgang
i
i
i
i
i
til
til
i
fronten. symmetrisk plassert bislag ut fra kjelleren L¢sers hovedverk Norge er ombyggingen og moderniseringen av Jarlsberg hovedgard, pabegynt véren 1812. Det store huset fra 1600- og l700—tal1et fikk sitt névarende monumentale uttrykk ved bruk av sparsomme arkitektoniske virkemidler. Glattpussede vegger og vindusépninger uten omrammingsprofiler, gir den den tre etasjers hovedbygningen pi Jarlsberg et nesten kaserneaktig preg. Men den n¢kterne empirestilen far en opph¢yd karakter ved anvendelse av den joniske s¢yleraden pa hver side av bygningen. Slik samles midtpartiet og anlegget en helhet. Andre bygninger fra L¢sers hand var 1¢kkehuset Sorgenfri Christiania for garver Jess Borgen, Mandal kirke landets nest st¢rste kirke -, Kj¢rbo for Peder Anker (R. B. Grauer), Fornebu hovedgérd for familien HOffgaard, bistétt Chr. Collett ved oppf¢ringen av hovedbygningen pa S¢ndre Tésen.
i
til
i
—
Andre arbeider var en né fjernet kongestol i Var Frelsers kirke (Domkirken), bygérd for garver Schou Storgt./Nygata(st5r delvis enné), Frognerhaugen lwkke, Borgerskolen i Kongens gate (brent), ombygging av Tollbugt. for Heftye og S¢nn, frokostvarelset i Paléet (brent) og —
Akersgata 22-24.
_
77
_
J¢rgen Gerhardt (Geert) L¢ser var f¢dt 5. mai 1777 K¢benhavn som S¢nn av en blikkenslager. Utdannelsen fikk han gjennom Kunstakademiets bygningsskole, hvor han vant den s¢lvmedalje 1794, og senere ogsé gullmedalje. Han fikk attest for 5 vere en "duelig og anset Kunstner". Vi ser at L¢ser ikke var offiser av utdannelse, noe langt de fleste av datidens arkitekter var. Han kom virksomhet Norge 1809, og var for det meste ansatt kretsen rundt familien Anker. Fra 1819 l¢ste han borgerskap Christiania og ble praktiserende arkitekt, noe han var han d¢de oktober 1829. sin tid en meget duelig og ansett L¢ser var kunstner. Han arbeidet med forenklede former, en klar og n¢ktern klassisisme. Med L¢ser fikk Christiania og Norge sin f¢rste privatpraktiserende arkitekt — som ogsé hadde akademisk utdannelse. At det ikke gikk sé 5 slé seg igjennom érene etter l8l4, fikk han nok ogsé
i
lille
til i
i
i
i
i
til
erfare.
i
l.
i
i
lett
Brekke gdrds stabbur er fredet og restaurert av Trekkhundklubben (Fora: S. Reinholdt, jan. -89)
- 0g et ugyldig vedtak?
En tankehast forslag! Av Tore Furuberg
§ 4 i foreningens vedtekter har de siste 2 arena skapt stridigheter og uro. Fnrste del av paragrafen lyderz "Foreningens styre bestar av 5 medlemmer, valgt for 2 ar. Av disse velges det 5 det ene éret og 2 det neste. 2 medlemmer velges blant Marida1— ens beboere. " Paragrafens ordlyd har stétt uendret gjennom hele foreningens snart l9~érige historie. Men fordelingsbestemmelsen om 2 fra Maridalen og 3 utenbygds har bare vmrt oppfylt 5 ganger, s vidt en kan se av tilgjengelige papirer. Omtrent like mange ganger har det vmrt 1 "for mye" fra Maridalen eller 1 "for mye" av utenbygdsboende, Disse avvik fra den generelle fordelingsnokkel i § 4 ser —
—
til
ikke ut é ha skapt problemer tidligere. En ma anta at avvikene skyldes at det ikke har vwrt mulig a skaffe interesserte og dyktige nok kandidater styreplassene hvis fordelingsnzkkelen skulle fzlges. Meningen med § 4’s fordeling av styremedlemmene ma vars 5 samle brukerinteresvene av Maridalen : Kultur, historie, flora, fauna, rekreasjon og innbyggerinteressene. Riktig sammensatt styre vil bety best mulig oppfyllelse av § 2 som omhandler formlet med foreningen. Til generalforsamlingen 1987 kom det forslag fra et medlem om forandring av fordelingsnzkkelen. Den ble foreslétt en-
dret
til" -
:
til
- - Minst
beboere.
av medlemmene velges blandt Maridalens
2
"
Forslaget skapte diskusjon og uro i salen, Man oppfattet at flest mulig av styremedlemmene det som en oppfordring skulle vare fra Maridalen og Szrbraten. Og det ville vmre en provokasjon overfor de ca. 95 % av medlemmene som bor utenfor dalena
—
—
—
til
Forslaget ble forkastet
mod 25 mot 15
stemmer.
Til generalforsamlingen 1988 kom det ganske naturlig et motforslag, som likevel ikke var sa vidtgéende som det i 1987. Forslaget lad: " - - - Det er wnskelig at 2 medlemmer velges blandt Maridalens beboere.
—
—
—
"
Til dette arsmztet hadde det tydeligvis foregétt bilisering av medlemmer fra Maridalen og Smrbréten. kgm
en mo-
Forslaget ble ikke gjenstand for avstemning, fordi det et benke£orsla_ likelydende med forslaget i 1987 : "_:7:7:*Mii§%h2 av medlemmene velges blandt Maridalens beboereo
~
—
—
"
Forslaget ble vedtatt
med
_
stort 79
_
flertall.
Aftennummer
s.
16
.aBI]l]OuBI\
Mandag 5. desember 1988
Styret for 1988 diskuterte kort etter generalforsamlingen dette ved-
taket
til
vedtektenes forhold stér det :
1
Der
- - - Forslag let, me. vaere innsendt Loktober. -
Mafidalens
7.
§
Venner
znskes behand—
til styret innen kom enstemmig til den konklu— éismetene bare kan ta sjon at foreligger standpunkt til iorslag innen l/lo "
—-
—
som
gkuppet»
H
Mavldalens Venner. som til n8, ha: vaert en
1‘-Tan
man
orgmsujon gamma °;g,,m,H,,, amide;
P51
som
tor A verne om cg bevare ble 1 for WeMarldalen. “kg-Mkuppeh M;
.
for benkefornlaget er d9I‘]°OI‘ ikke gyldig, mente man. S ' 1 Q bl 1 igtgaggomgsz y re? fir holdt it 1988 og Styrei: for 1989. ( l rnanglet ) Vedtaket
(Varamedlemmene
beboere
Man
<1
#5
var
mente det
gyldig
og
2
m;;Jf,§,_n$f:,§,g‘§te
var ugyldig, 3 at deb var var usikre psi gyldighetenn
stir
I~‘Iar“idalens Venner
n5
lo:-enlng'en£gjore nob
"5P"‘°Wd=!°m1IW-
rat er imot verneplanen tor Maridalen. Jag me-
overfor
ligger i dalen Bare en stor cg aktiv forening vil ha innflytelse nok hjeljpe 5 Verne Mar-idalen for oss og komrnende som
1
med )
“°' °3“5' at ‘M °" 3*“ at cirka. 10 present av
et valg. Skall den V&1‘e en Oslo— og 1endsforening eller en ny velforening for Maridalen cg Szrbrixten ? Velforeninger her vi ra 1211*. Foreningens styrke og innflyte1se ligger i et stadig okende rnedlemstall som klart ser de umistelige kultuI'-
verdier
l'Ma.ral£alen. terns
av 0
p1anenforMa.rlda.len.,‘
Benke-forslags—vedtake’c ble vurderin
4
e
"€"°°'° ‘rg°‘°“ “Y den nye vernauenig ‘*9
til
°
til
51
slekteru
de°v.,,~9oq'm.,d1,,mm,.
"°=kP1"s""" "'°°1d°“_ f,‘;‘;’n“g'§§:m§,5;ne°|,{"§ de b,-“Re -,1, egen V91. ifvreili 1" irmm
i
giagzjjkgfér-%§:e $5: 1-uberg,'ud11gere neat-
1°"“°-'1“
*M"*d“1°"'
-—----------"*
Vi her ikke réd til fraksjonsdannelser iog foreningen. Det vil bare fare til redusert redusert innflytelse.
til
Venner.
og maktkamper
medlemstall
Vi mix tilbake den gamle fordelingsnczikkelen 5 — 2 av utenbygzdsboende Q9, Mar*id_a_lsinnb\rg>*ere og medwen allsidig sa_mmensetning_ av inter-esser. Men f.‘orde1ingsnzk1<.elen mé. ogsfi kunne fravikes hvis
det er nrzsdvendig for é styrke foreningens handlekraft. Generalforsamlin;>jen i novemher 1989 m gjrzzre de nadvendige vedtak,
i
Furuberg er fodt Maridalen og har bodd Han var nestforrnann 1945-88, men ble ikke valgt da han stilte gjenvalg styret 1989-90. Studer for-ravrig érsmztereferatene for 1987 og 1988. )
(Red,an111..: Tore
der hele
sitt liv.
til
-.
8Q
-
i
Vedtekter for Maridalens Venner Vedtatt
p5
endringer
konstituerende generalforsamling 9. juni 1970 med generalforsamlingene 30.mai 1972, 28. mai 1975,
p5
30. november 1977 og 29. november 1979 og 24.november 1980. §
1. Navn
Foreningens navn er Maridalens Venner. §
2. Formél
bevare Maridalens néverende bebyggelse 5 bevare dalens seregne karakter forhindre rivning av néverende bebyggelse. Den vil videre arbeide for 5 ¢ke interessen for dalen som frilufts- og rekrea— Oslo og omegn. Foreningen sjonssted for innbyggerne arbei—
Foreningens formél er og og
milj¢.
Den
vil
5
arbeide for
i
vil
for 5 hindre forurensning og tilswpling av dalen, og Verne Foreningen vil s¢ke 5 om ting av historisk og kulturell verdi. samarbeide med myndigheter, grunneiere, dalens velforeninger, organisasjoner og skoler. Foreningen erpartipolitisk neytralde
§
3. Medlemskap
Foreningen er épen for enkeltpersoner, familier og organiserte grupper. Hvert medlemskap representerer en stemme og en valg— bar person. Det er anledning 5 tegne st¢ttemedlemskap.
til
4. Foreningens ledelse Foreningens styre bestér av 5 medlemmer, valgt §
for 2 Sr. Av disse velges det 3 det ene éret og 2 det neste. 2 medlemmer velges blant Maridalens beboere.X) (NBvedtak : Uenighet Om endringS' 50/11-88. Se ref.) Hvert ér velges to varamennog to revisorer. Formann velges sarskilt p5 generalforsamlingen. Styret konstituerer seg selv med nestformann, sekretar og kasserer. Styret kan opprette sarutvalg. § 5. Styrets plikter daglige ledelse av foreningen. Formannen innkaller styrem¢ter. Styret innkaller medlemsm¢ter og generalforsamlinger. Medlemsm¢ter avholdes nér dette anses n¢dvendig. Styret er beslutningsdyktig nér minst 3 medlemmer (Varamenn) er tilstede 0g samtlige har fétt innkallinq. Sekretaren
Styret har
til
den
til
_
81
.-
Kassereren har ansvaret for regn— skapet, medlemskartoteket og kontingentinnbetalingen. Styret forvalter foreningens midler, men st¢rre saker mé fmrst godkjen—
f¢rer foreningens protokoller. nes av medlemsm¢te
eller generalforsamling.
§ 6. Kontingent Kontingenten gjelder kalenderéret. Kontingenten ma vere inn— betalt innen l. oktober eller etter 2 péminnelser. Hvis kontin— genten ikke betales i tide, regnes medlemskapet som opph¢rt. Kontingentens st¢rrelse fastsettes av generalforsamlingen. §
7. Generalforsamlingcn
Generalforsamlingen er foreninqens ¢verste myndighet.
Den
holdes
hvert ér innen utgangen av november og innkalles med minst 2 ukers styret varsel. Forslag som ¢nskes behandlet, mé vare innsendt innen l. oktober. Generalforsamlingen skal behandle:
til
l.
Valg av
2. 3. 4. 5. 6.
Arsberetning
dirigent
Regnskap Innkomne
forslag Fastsettelse av kontingent Valg
§ 8. Ekstraordiner generalforsamling Ekstraordinar generalforsamling kan avholdes nér styret finner det n¢dvendig eller nar minst l/5 av medlemmene krever det. En slik generalforsamling innkalles med minst 2 ukers varsel, og dags— orden settes opp av styret.
§ 9. Vedtektsendringer Forslag om vedtektsendringer ma behandles p5 ordiner generalfor— samling og vedtas med 2/3 flertall.
til
§
10. Oppl¢sning
Forslag 0ppl¢sning av foreningen behandles av den ordinere generalforsamling hvor det kreves 2/3 flertall for 5 bli vedtatt. Beslutter generalforsamlingen oppl¢sning med det nwdvendige fler— tall, innkalles det ckstraordinar generalforsamling, hvor det ogsé kreves 2/3 flertall for 5 bli vedtatt. I tilfelle opplwsning kan generalforsamlingen bestemme hvordan foreningens midler skal anvendes, under hensyntagen at midlene benyttes Maridalens beste. 82 _ _
til
til
til
Vedtekter for Maridalsspillet
Vedtatt p5 Maridalens Venners ekstraordinare generalforsamling 1. februar 1978. Endring 50/11-as av § 6. 1. Navn
§
Maridalsspillet.
Navnet skal vare
vil
Maridalsspillet 5
spre informasjon
dalen Dette
i
historisk
2. Forml
§
gjennom sin virksomhet og ¢ke interessen og
om
kulturell
og
vil Maridalsspillet
sommer
gjennomf¢res
spill
sammenheng.
spesielt
s¢ke 5 oppné ved at det hver I den utstrekning man b¢r man gj¢re bruk av lokale
Kirkeruinen.
ved
finner det kunstnerisk forsvarlig,
krefter
ved gjennomfwringen av §
generelt arbeide for forstéelsen for Mari-
spillet.
3. Styrets sammensetning
Maridalsspillets styre skal besti av 5 medlemmer oppnevnt for 2 r. Maridalens Venners styre oppnevner 3 medlemmer og Bydelsut— valg
l
40 — Marka — oppnevner 2 medlemmer. Det oppnevnes ogsé varamann fra Maridalens Venner og varamann fra Bydelsutvalg 40 — Marka. Fra Maridalens Venner oppnevnes styremedlem det ene iret og 2 det neste. Fra Bydelsutvalg 40 — Marka - oppnevnes styre-
l
l
l
hvert 5r. Varamann oppnevnes hvert ér. Styret konstituerer seg selv med formann, nestformann, kasserer, sekreter og et styremedlem.
medlem
§ 4. Styrets plikter daglige ledelse av Maridalsspillet. Formannen innkaller styrem¢ter. Styret er beslutningsdyktig nér minst 3 medlemmer er tilstede. Sekretaren f¢rer spillets protokoll som det sendes kopi av Maridalens Venners formann, Bydelsutvalg 40 Markas formann samt de bevilgende statlige og kommunale myndigheter. Styret er ansvarlig for at en forsvarlig ¢konomisk ramme
Styret har
til
den
til
—
til
hOldeS. ...
83
...
§
5. Regnskap og érsberetning
Maridalsspillets styre skal ved sesongens avslutning framlegge érsberetning og revidert regnskap for Maridalens Venners generalforsamling og Bydelsutvalg 40 Marka hvoretter érsberetning og revidert regnskap oversendes de bevilgende statlige og kommunale —
—
myndigheter. Regnskapet skal Vere revidert av 2 revisorer, l oppnevnt av Maridalens Venner og l oppnevnt av Bydelsutvalg 40 Marka. —
Representanter
hvert r.
til
§
6. Oppnevning av representanter oppnevnes august
i
Maridalsspillets styre
§ 7. Vedtektsendringer endringer av disse vedtekter mi behandles pé Maridalens Venners ordinare generalforsamling og vedtas med 2/3 flertall.
Forslag
til
§
8. Oppl¢sning
et eventuelt opph¢r av Maridalsspillet tilbakefwres gjenvarende bevilgede penger de beviligende myndigheter. Aktiva for¢vrig Ved
tilfaller
til
Maridalens Venner.
I denne forbindelse lokaliseres Maridalen 5 ligge innenfor disse grenser: Maridalsoset, Langsett1¢kka, lysl¢ypa veidele nordover langs Maridalsvannet, Grytebekken, Store Gryta, Nittedals grense L¢renskog, Gaupekollen, ¢yungsdammen, Fagervann, Skjarsj¢dammen, Ullevélseterveien, Ankerveien Sognsvann, wstover over Grinda, nord for bebyggelsen, Peder Ankers vei ¢stover, Brekke, anleggsveien, Maridalsoset. x)
til
til
til
_
34
_
MARIDALENS VENNER REFERAT FRA KULTURMINNEMOTET OG ARSMQTET TORSDAG KULTURMINNEMQTET KL.
Det var 67 personer
registreringen
i
er ansatt av
Han
26/11-87
PX KORSVOLL SKOLE.
1915.
tilstede
Maridalen." flere etater
under Per Nilsens
i
lysbildekéseri
for
Oslo kommune
5
"Ku1turminne—
om
drive registrering
av
kulturminner.
KL. 2040.
KRSMQTET
Det var 46 medlemmer og 3
gjester tilstede
da
érsmztet begynte.
Mmteinnkallingen ble godkjent.
nztedirigent. forslag, som var p5
Sak 1. Valg av
Det kom
1
formann Sheldon Reinholdt.
valgt.
Sheldon Reinholdt ble enstemmig
Arsberetning for Maridalens Venner 1987. (Delt ut ved inngangen). styrets beretning punktvis med kommentar. Punkt 3 - antall styremoter - ble korrigert. Det er avholdt 1 styremote etter at érsberetningen er skrevet. Det skal vars 9 styremzter 1987. Punkt 9 - Golf pé Brekke utfartsparkeringsplass. Oslo formannsskap vedtok den 8/5-85 fnlgende: "———— 5 avvente verneplanarbeidet for Maridalen for man tar stilling et golfanlegg i Maridalen --— " Dette vedtaket har myndighetene ikke tatt hensyn Kommunaltréd Ole Jacob Frich, Oslo rédhus, skal underszke hvordan dette har foregétt. Et formannskapsvedtak skal respekteres. Sak 2.
Sheldon Reinholdt gjennomgikk
i
til
til.
Punkt
Eilev
11
nevner
Vedtektene for
—
Granum sa 2
Endringer
styremedlemmer og
i
Maridalsspillet.
at Maridalsspillet ogsé er ansvarlig overfor
vedtektene
mé
1
til spillstyret, p5 érsmzte.
varamedlem
vedtas
+
1
BU
40 Marka som opp-
revisor.
Punkt 11: Godkjent.
Xrsberetningen 1987: Godkjent. Arsberetningen for Maridalsspillet 1987. (Delt ut ved inngangen). Tact etterretning.
til
Sak 3. Regnskap
Det kom
for Maridalens
forslag fra salen
vi bruker.
om
Venner 1987.
bytte
av bank
p.g.a. for lave renter
Sheldon Reinholdt mente at revisorene burde skrive
at
de hadde
kontrollert kapitalbeholdningene.
i
sin godkjenning
Regnskaget 1987: Godkjent. Regnskap
for Maridalsspillet 1987. (Delt ut revisjon. etterretning.
Regnskapet er under
Tatt
til
...
...
i
ved inngangen).
den banken
av regnskapet
forslag. foreslo endring
Sak 4. Innkomne
Eilev
Granum
Eilev
Granumé
i
vedtektene. av paragraf 4 sin helhet slik: Paragraf 4 - Foreningens ledelse - lyder "Foreningens styre bestér av 5 medlemmer, valgt for 2 r. Av disse velges det 3 det ene éret og 2 det neste. 2 medlemmer velges blandt Maridalens beboere. X) Hvert r velges 2 varamedlemmer‘og 2 ?Evisorer. Formannen velges sarskilt p5 érsmate. Styre konstituerer seg selv med nesteformann, sekreter og kasserer. Styret kan opprette sarutvalg."
i
V
forslag: -
som
vedlegges.
Setningen "2 medlemmer velges blandt Maridalens beboere x), endres "Minst 2 av medlemmene velges blandt Maridalens beboere x)"
Begrunnelse:
Sikre
Forslaget
Antall Antall
tatt
opp
stemmer for stemmer mot
Forslaget
i
i
Maridalen representasjon styret, og kun dette. Sikre at kjenner Maridalen cg tar vare pé de fastboendes interesser.
de som bor
flertallet
til:
til avstemming.
-
13 25
falt.
Sak 5. Fastsettelse av kontingenten. Forslag om en liten ekning av kontingenten ble fremmet av styret. Enkeltmedl. zkes fra kr. 25,00 kr. 30,00 Fam.medl. mkes fra kr. 35,00 kr. 40,00 Institusjon/forening endres ikke kr. 75,00 Forslaget vedtatt uten dissenserv
til til
Sak 6. Valg.
valg var formannen, komiteens 3 medlemmer. P5
2
styremedlemmer,
2
varamedlemmer,
2
revisorer
og
valg-
Valgkomiteens forslag vedlegges. NB! Valgkomitemedlem ivind Qiestad opplyste et par ganger fer érsmetet, internt under mztet og har ogsé siden opplyst at han bare hadde deltatt et ca. 1 1/2 times mate med de avrige 2 valgkomitemedlemmene. De hadde cmsket utskiftninger styret, mens iestad mnsket gjenvalg. Han var derfor uenig det som av Eilev Granum ble fremlagt som valgkomiteens enstemmige forslag. a. Formann (1988 — 1989)
i
i
i
Valgkomiteen hadde ingen forslag. P5 forespwrsel fra salen opplyste Sheldon Reinholdt at valgkomiteen ikke hadde
spurt
om
han
ville stille
til gjenvalg. til
Fra salen kom det spmrsmél valgkomiteen om hvorfor ikke Sheldon Reinholdt var spurt. Eilev Granum svarte at siden Sheldon Reinholdt arbeidet for en verneplan for Maridalen mens Eilev Granum og andre onsket en disposisjonsplan, var ikke Sheldon Reinholdt foreslétt som formann. Fra salen kom det forslag pi Sheldon Reinholdt som formann. Avstemming: 34 stemmer
for
Sheldon Reinholdt
4 stemmer mot 2
b.
avholdt seg fra
Stvremedlem 1988
—
"
"
5 stemme.
1989)
Valgkomiteen foreslo gjenvalg pé Solveig Holm. Avstemming: Solveig Holm gjenvalgt v/akklamasjon.
c.
Stxremedlem (1988
—
1989)
Valgkomiteen foreslo Rune Aigeltinger. Han har bodd pé Szrbréten ca. 1 r og hadde meldt seg inn Venner ca. 14 dager far dette érsmatet.
i
i
Maridalens
Fra salen kom det spmrsmél om hvorfor Olaf Gulbrandsen ikke var foreslétt gjenvalgt. Han har vart medlem siden stiftelsen, vmrt styremedlem tidligere og bodd p5 Sarbréten fra 1965 hasten 1987 da han flyttet Lofthus. Eilev Granum sa at siden vedtektene sier at 2 av styremedlemmene skal bo Maridalen, métte dette styremedlemmet Bo innenfor grensen. Han fikk medhold dette av noen. Men andre hevdet at érsmztet mé avgjare hvor strengt det vil tolke bestemmelsen om bosted.(Solveig Holm bor inntil grensen p5 Brekke og bodd minst 10 r p5 Skar. Roald Andresen bor inntil grensen ved Langsetlakka. Hans slekt kommer fra Slottebréten. Egil Kvande bodde helt voksen alder pé Sorbréten gérd, Tore Furuberg har bodd hele sitt liv dalen).
til
til
i
i
Blandt annet
i
i
1974 bodde bare
1
til
styremedlem 1 Maridalen.
Fra salen kom det forslag p gjenvalg av Olaf Gulbrandsen. Rune AigeLLinger trakk sict kanditatur.
i
eller noen andre salen kunne foreslé noen innenfor grensen, ble Olaf Gulbrandsen eneste kandidat. mente at 5.velge Olaf Gulbrandsen var imot vedtektene.
Siden hverken valgkomiteen
kandidat
som bodde
Eilev Granum forlangte protokolltilfzrsel, som vedlegges. Protokolltilfzrselen lyder: "Olaf Gulbrandsen er ikke valgban fordi han bor utenfor Maridalen. Velges han inn scyret, vil styrets sammensetning vare vedtektsstridig." Lars Grande forlangte protokolltilfzrsel; men den ble ikke levert skriftlig. Sekreteren noterte hansprOtOk01lti1fzrsel p5 matet og har siden lest den opp for ham over telefonen. Lars Grande godkjente sekretarens notat 2/12 -87. Han
i
Protokolltilforselen lyderz
til
styremedlem, da Olaf Gulbrandsen bor utenfor "Det er ingen valgbar kandidat Maridalen og Rune Aigeltinger har trukket seg." salen om hvor strengg Mmtelederen understreket klart at siden det var uenighet §h skblle tolkes, métte érsmetet under avstemmingen pé Olaf Gulbrandsen samtidig
i
tolke
§
4.
Avstemming: 24 stemmer 6
9
d.
H
for Olaf
mot
II
avholdt seg fra
Gulbrandsen I!
5 stémme.
Varamedlem. (1988)
Valgkomiteen foreslo gjenvalg p5 Roald Andresen. Roald Andresen gjenvalgt v/akklamasjona Avstemminmg: e.
Varamedlem (1988)
Ulf Thorshaug znsket ikke gjenvalg av helsemessige grunner. Valgkomiteen foreslo Arne Albe (ny) (Bosatt p5 Disen) Avstemming: Arne Albe valgt v/akklamasjon.
...
8 '7
...
f.
2 revisorer (1988) Valgkomiteen foreslo gjenvalg pé Tore Brodin og Inger Johanne Knudsen.
Avstemming: Tore Brodin og Inger Johanne Knudsen gjenvalgt v/akklamasjon.
g.
3 medlemmer
til valgkomite.
Fra salen kom det
1. Viggo Ree, Qivind
2. Gjenvalg:
Eilev
(1988)
forslag:
2
ziestad, Ulf Thorshaug. ivind Qiestad, Olaf Lorenskogen.
Granum,
ivind-Giestad, Ulf Thorshaug ble valgt med Eilev Granum, ivind iestad, Olaf Lmrenskogen fikk
Avstemming: Viggn Ree,
Krsmetet ble Hevet
J/Mi 1/a/;m »
Solveig olm sekreter
kl.
28 stemmer. 6 stemmer.
2230.
'Q’Z12L“ '
g
‘
’
.1
”‘\'
Sheldon Reinholdt formann
f t i f 52/i£;g?@eY ’. ‘ Siyigigiet 26/ll _ 87
R
—
Q/WW Le1:5
V7 K
‘W’ Tore Furuberg nestformann
' P- og. godkgent _ ggennomgdtt pa
88
-
-
0
'
Arsberetning for Maridalens Venner 1988. 1.
Stxret. Styret har
i
PR—sjef Varamedlemmer
Q. Andre
—
-
Egil
-
Nestformann Sekretwr Kasserer
hatt fzlgende
sammensetning: Sheldon Reinholdt Tore Furuberg
1988
Formann
Solveig Holm Kvande
Olaf Gulbrandsen
—
I brev av 6/9-88 Roald Andreeen og Arne Albe ba han seg p.g.a. utenbys opphold. )
:
fritatt
tillitsverv.
K
Revisorer: Tore Brodin og Inger Johanne Knudsen. Valgkomite: Ulf Thorshaug, Qivind Qiestad og Viggo Ree. 3°
Stgremzter. Det har vart avholdt 7 styremzter hvorav 2 har vmrt kombinert érsmmtet» med utsendelse av érsskriftet 1987/88 og innkalling 1988 med vedlagte prospektkort. Forzvrig samarbeider styret over telefonen og i mindre grupper om forskjellige saker.
til
4. gsmotet
l98Z.
i
mwtesalen pé Korsvoll torsdag 26/11-87. Arsmmtet ble avholdt stede under Per Nilsens lysFer selw érsmmtet var 67 personer
til i Maridalen" 46 medlemmer var til stede under érsmztet. Arsmztesakene i i vedektene ble behandlet. henhold til bildekéseri
"Kulturminneregistrering
om §
7
5. Medl emstallene. Medlemsoversiktene viser fzlgende
Pr. 1|
1/ll-85 u 84
II
ll
"
"
H
H
II
ll
86
: :
556
n
2
6'70
II
: ..
752 801
-
utviklingz
474 medlemmer
995
Medlemstallet har dermed zkt med ca, 95 % p 5 r. Nesten 25 % av medlemmene meldte seg inn i foreningens fzrste 5 r ( 1970-1974 ). Ca. 70 av medlemmene bor i Marida1en—Szrbréten—omrédet. Vel 450 hor i postdistriktene 4 og 8 ( De 70 ikke medregnet ). Ca. 90 bor utenbys cg utenlands. Resten, ca. 515, bor spredt Oslo. Medlemszkningen er en nettoutvikling fordi det érlig er et frafall p.g.a. dedsfall, flytting ukjent adresse, enkelte utmeldinger og strykninger p.g.a. manglende kontingentinnbetalinger tross purringer.
til
6. Medlemsverving. Samarbeidet a)
i
postkontorene- pé Grefsen, Kjelss og Korsvoll sommerméneder har verveplakat med kasett med postgiroblanketter og de siste 5 renes érsskrift hengt pé lett eynlig sted for publikum. Det har gitt mange nye medlemmer ogsé
har
lb)
med
fortsatt. I vel
2
8.I‘
Under érets Maridalsspiil ble foreningen presentert for publikum rett fer flere forestillinger. Medlemsskap ble tegnet rett eter forestillingene med innbetaling av kontingent cg utlevering av siste érsskrift. Man tegner lett ca. 15 medlemmer pr. forestii—
ling,
._8Q...
7.
Krsskriftet
1987188. grunn av den omfattende debatt som har foregétt omkring golftreningsanlegget pa Brekke utfartsparkeringsplass ble ars5 skriftet utvidet 96 sider + omslag. 50 Sider_ble brukt gjengi tilgjengelige dokumenter ogedebatt-innlegg pressen om Pé
golf
linje
iForevrig Maridalen. var
til
til
i
innholdet
som
vanlig variert.
Denne
redaksjonelle
skaper interesse cg engasjement langt utover medlemmenes rek-
til
ker og bidrar sterkt é eke medlemstallet. Styrets formann har vart redaktzr og teknisk ansvarlig. Samarbeidet med vért faste trykkeri er svwrt‘godt. En del speidere har igjen hjulpet styret med pakking for utsendelse. 8,
til
den fagre Maridal II". Styret har oppnevnt fzlgende redaksjonskomite Jahn Bare Jahnsen, Rolf Rasch-Engh, Tore Furuberg, Viggo Ree og Sheldon Reinholdt. Dem arbeides med bok pa ca. 200 sider. 14 forfattere er i arbeid med 25 forskjellige hovedkapitler. Forelzpig regner vi med bilder fra minst lo fotografer. Vi har hittil drzftet med 2 kjente forlag og héper utgivelse vil bli mulig isamarbeid 1989. De 2 ferstnevnte red.komiteen var med 3-mannskomiFKom
:
i
9-
i
for den fzrste Maridalsboka. Maridalsspillet 1988. teen
Vart styre oppnevner 3 og Bydelsutvalg Marka 2 av et spillstyre pa 5 medlemmer. I 1988 har disse vwrt oppnevnt av oss : Solveig Holm (1987-88), Liv Monsrud (l988~89), Tove Monsrud (1988-89), Elin Haugen (l988)(varamedlem), Inger Johanne Knudsen {l988)(revisor). Formann for spillstyret 1988 har vart Solveig Holm. I ér spilte man "Kirkebyggeren" fer sommerferien.
forevrig egen érsmelding og eget regnskap. Maridalsspillets fremtid. I brev av lo/2-88 fra Kulturdirektzren i Oslo, som hadde fétt oppdraget fra Byrédet, ble Maridalens Venner, Spillstyret og BUMarka bedt om é .samarbeide om en plan for Maridalsspillets fremtid. I et mete 10/5 avga 2 representanter for hver av de 3 parter en enstemmig uttalelse. Et nytt mate 28/9 bekreftet uttalelsen fra lo/5. Konsekvensene av denne enighet er grunnlaget for de forslag endrin er av Maridalsspillets vedtekter som fremlegges pi érsmztet 50511-88. Det er vedtatt folgende spilleplan : 1989: "Pa eventyrvandring Se
0.
til
i
Maridalen" og 1990: "Svartedauen Spilleplanen kan ikke gjennomfares uten
lige tilskudd,
som
til
ma
tilstrekkelige
delvis tilgjengelige
vmre
i
januar.
offent—
11. 8 nrosnektkort medlemmenet nov.—87 Oppmuntret av suksessen med kalenderen vi sendte ut har vi gjennomgétt fargedias hos noen medlemmer og latt trykke 8
som
kortene og
til
é gi en prospektkort. Medlemmene oppfordres grunnfinansiering av den nye Maridalsboka.
til
i
gave
for
12. Maridalskalenderen 1988.
Nettoinntekten var pa narmere kr. 15 0o0,~ kr. 50,- i gjennbmsnitt pr. giver.
narmere
13.
Utstillingen
og gavebelzpene pd
pa Teknisk museum.
m2 med bilder, kart, mélsetting, kasett med postgiroblanketter og funn fra dalen. Utstillingen varte fra mai -87 juni-88. God reklame for oss.
Vér stand dekket ca. 15
rsskrift,
_
til
90
.-
14. Hoyspentmaster og transformator v/Maridalen kapell. I brev av 28/4-88 ble vi av Oslo lysverker orientert om planMaridalsveien. lagt omlegging av hmyspentnettet fra Haugermosan I var kommentar ba vi blant annet innstendig om at man fjernet den
til
foran kapellet
skjemmende transformatormasten
og
ryddet opp
i
virvaret av ledningereder. Miljoetaten tok kontakt med Lysverkene og rapporterte etterpa meget optimistisk at det var muligheter for store forbedringer. Na i oktober skjer forandringene. Riktig—
nok er transformatoren kommet ned pa bakken, men en ny og mer dominerende mast reises rett ved siden av den gamle, Dessuten er det minst 2 stzrre og kraftigere master ved zstsiden av veien. En jordkabel mellom Lautabekken og Maridalsveien ville vart
blitt
losningen. Dette var skuffende.
til
15. Gave Maridalen kapells loo ér. Hzsten 1987 fikk vi et oljemaleri av kirkeruinene fra et av vare medlemmer pa Grefsen. Det hadde hengt ham;barndomshjem kapellet etter gudstjenesten 6/12-87. Siden 19150 Det ga vi Maleriet henger na pa veggen under orgelgalleriet.
i
til
16. Golfbane-saken.
Golftreningsfeltet pa Brekke har vart i bruk sommeren 1988. Det har vart noen konfrontasjoner mellom forskjellige interesser itror lzpet av denne tiden, Den offentlige debatt har fortsatt. Vi vi har medvirket a hindre ytterligere forbedringer av anlegget. Politikere har drotet saken cg det er mulig at det vil -
til
i
til
bli fremmet sak bystyret om tillatelse anlegg av l8—hul1s golfbane mellom Brekke og Lokeberget. Vi har sendt brev samt— lige bystyremedlemmer og bedt dem stemme "Nei" et slikt f0r— slag. Et "Ja" ville bety at ogsa andre interessegrupper ma kunne kreve anlegg i Maridalen. I loo ér har kommunens linje vart nedtrapping av all aktivitet og virksomhet dalen av hensyn byens hovedmagasin for drikkevann, Vern av drikkevannet ma prioriteres foran alle andre interesser.
til
til
til
i
l7. Undervisningagpplegg for
Qrefsen videregaende skole, m.f1. ekskursjon for en gruppe lektorer ved skolen og informasjon gjennom salg av vare arsskrifter ble skolen inspirert et undervisningsopplegg som ble gjennomfzrt for et stort antall elever pa forsommeren 1988. Ogsé Grefsen 1-9 skole har meldt seg inn var forening og kjzpt tilgjengelige arsskrift med henblikk pa undervisningsopplegg. Bjolsen skole har ogsaikjopt arsskrift og hatt studieopplegg. For lmrerne pa Bryn skole ble det gjennomfort en ekskursjon varen 1988.
til
l8.
Gjennom en
i
retningslinjer for Oslo kommunes skoger. Tidlig pa aret ble vi bedt om a avgi en .kommentar de nye retningslinjene. Intensjonene synes gode og vi uttalte oss positivt bortsett fra at det ett sted ble nevnt at Formannsskapet 29/1-86 Mal og
hadde
til
vedtatt anlegg av
19, Hogst av
en ny
parkeringsplass ved
kratt vest or
Vi har
kritisert
Hammeren.
Engeleyud 0% Yed Lautabekkens utlop . Oslo skogvesen for a ha dette.
0. Salg av storre arealer
i
tillatt
Maridalen.
i
Under revisjonen av Oslos budsjett sommer vurderte man salg av stzrre eiendommer. Vi protesterte mot dette alle brev bystyremedlemmene. Styret Maridalens Venner.
i
_
91
_
i
til
Maridalens Venner Reguskansénet_1[11=BZ_=_2§Z10=B8_
Inutekter 926
kontigenter
Renter Kreditkassen -37 Renter P0stsp.bank -87 Renter post giro —87
érsskrift Arsskrift 87/88 inkl utg. Solgte
kr. kr. kr. kr. kr.
23.740,-
kr.
200,-
1.660,8U
h57,-
592,63
1.005,-
Arsmzte
Styremotet Div kontorrekv. Ref. kontiqent Maridalsb0ka_: Utg.hittil:
kopi, bilder,
mete
Gave
§§Qif§§£
kr. 1Z.689,1D kr. 2.876,90 300,kr. kr. 6.038,4O kr. 30,kr. 1.454140
kr.
32.655,4}
kr. 23.388,BO
kr.
32.655,Q3
kr. 3Z.655,43
Bidraq/gaver
kr.
28.093,-
Overskudd
______________________ __‘5£;__1§;Z§Z1?9
Dverskudd
kx.
9.266,63
Kalender 1988:
Utgifter
kr. 60.748,43
Totalt overskudd
£129§i£i'sa§.i2e_§x_§§b2l§uius|=
Kassebeholdning Postgiro konto 2084697
Kreditkassen 6D8O.63.29951 Postsparebank Sum
konto 517825 (2)
beholdning pr._gl:_;O - as .
Q5 u'g{
»
Qcmywwy Q5;
W»?
\&f5v3\§@<Q4M ___, \‘//1‘-r.
~
1
/Q" '_P
""'LZ"$§Y§¥§‘5¥ . ’
0810
q
.
kr. 653,b7 kr. 13.816,39 kr. 5§l51U,95 kr. 3.793,-
2410
as
m:;:::"“ . ~
—
92
—
kr.
12.8U5,1U
kr.
60.74B,h3
kr.
2h.554,53
REFERAT FRA KRSMBTE
I
MARIDALENS VENNER, ONSDAG
30. NOV. 1988, KL. Z000.
NGTE BLE HOLDT PK KORSVOLL SKOLE.
Far motet holdt Viggo Ree et ca. Emne: "Den
1
fagre Maridal éret rundt
Det var mutt frem ca. 90 personer
times késeri, med lysbilder. - og inngrepene som odelegger."
til
dette késeriet.
************************ Reinholdt znsket velkommen.
Fqrmann Sheldon
tilstede.
Det var ca. 60 medlemmer
odkjenning av moteinnkallelsen. medlemmene Det ble fremsatt kritikk for at sakspapirene ikke var sendt ut forbindelse med moqeinnkallelsen og at érsmote ikke ble holdt Maridalen, kritikken ble fremsatt av Herik Laurvik. Kritikk for at referatet fra rsmmte 1987 ikke var sendt uth kritikken fremsatt
i
av
Eilev
til
i
i
Granum.
til
forklarte at grunnen dette var bl.a. 5 spare penger, og at det ikke har vart vanlig praksis de siste érene 5 sende ut sakspapirene. styret. Alle som mnsket sakspapirene fikk dem tilsendt ved henvendelse Alle papirene var dessuten lagt frem alle interesserte pé érsmotet. Medlemmer som har bedt om 5 f5 tilsendt sakspapirer, var 1987 2 stykker og Formannen
til
til
i
stykker.
1988 9
Sak 1. Valg av
forslag
mmtedirigent.
Reinholdt. at formannen ikke burde vare matedirigent og foreslo Viggo Ree ba om 5 f5 slippe da han hadde holdt késeri 1 time like far. Einar Linderud foreslo seg selv og ble valgt med akklamasjon. Det kom
Eilev
p5 formann Sheldon
Granum mente
Sak 2. A.
i
i
Arsberetning 1988-Maridalens Venner.
Xrsberetningen ble gjennomgtt
til
av
metedirigenten.
Det fremkom merknader styrets rsberetning. Krsberetningen ble enstemmig godkjent med disse merknadene. Sak 2. B. Arsberetning 1988 — Maridalsspillet.
Krsberetningen enstemmig godkjent. Sak 3. A. Regnskap 1988
—
Maridalens Venner.
Regnskapet ble gjennomgéct av motedirigenten. Regnskapet enstemmig godkjent.
§ak 3. B. Regnskap 1988 — Maridalsspille§L Regnskapet ble gjennomgétt av mwtedirigenten. RegnskapeL enstemmig
godkjent.
_
95
_
Ree.
forslag fra et medlem utenfor styret. Styret stutter forslaget utifra reaksjonene pé érsmmte 1987. Sak 4. A. Innkomne
Vedtektene for Maridalens Venner. Endring farste avsnitt av § 4.
i
lyder
§ 4
folgerz
som
Av disse velges det 3 det "Foreningens styre bestér av 5 medlemmer, valgt for 2 r. ene éret og 2 det neste. 2 medlemmer velges blandt Maridalens beboere *). Hvert 5r velges to varamenn og to revisorer. Formannen velges serskilt p5 generalforsamlingen. Styret konstituerer seg selv med nestforamenn, sekretar og kasserer.
Styret kan opprette sarutvalg".
Forslag, som styret stztter. 3. setning endres fra "— 2 medlemmer velges blandt Maridalens beboere *) "- Det er mnskelig at 2 medlemmer velges blandt Maridalens beboere'.
til
Begrunnelse: a. Flere ganger
i
foreningens historie har det ikke vert 2 medlemmer fra Maridalen bl.a. vert at det har manglet villigé kandidater. Siste gang dette var tilfelle var ved érsmotet 1987. Arsmztet ble da bedt om 5 ta standpunkt hvor strengt man musket 5 tolke bestemmelsen om 5 vere bosatt Maridalen da man skulle stemme p5 en utenbygdsboende. Med overveldende flertall ble vedkommende valgt. b. Forenignens vekst skjer utenfor Maridalen. Av dalens ca. 550 innbyggere er det mellom 60 og 70 medlemmer. Tallet er temmelig konstant. I lopet av de siste 5 ér har medlemstallet alt zkt med narmere 500 utenfor Maridalen. Av et samlet medlemstall p5 godt over 900 bor 90 utenfor Oslo. Medlemmene fra dalen representerer
i
styret.
Arsaken har
til
i
i
né bare
ca.
7%
av medlemsmassen.
Henrik Laurvik fremsatte fzlgende benkeforslagi 3. setning endres "- Minst 2 av medlemmene velges blandt Maridalens beboere *)
til
Begrunnelsez
Maridalens Venner ble av boliger. Hver 4. person
medlemmene
i
i
stiftet for
5
redde Maridalen
fra fraflytting
Maridalen er medlem av Maridalens Venner n5r
betraktning.
man
og
rivning
tar familie-
Maridalens Venner bar arbeide for Maridalens beste og dette skjer best ved at flest medlemmer styret er beboere Maridalen." Henrik Laurviks forslag ble vedtatt" med stort flertall.
i
i
Sak 4 B. § 6 "—
lyder
Styrets forslag som falgerz
Representanter
i
til
vedtektsendring
Maridalsspillets styre
i
Maridalsspillet
oppnevnes
Styrets endringsforslag: "—
desember
—
endres
til
—
Styrets forslag ble vedtatt
august". med
stort flertall.
_
94
_
i
desember
§6.
hvert r".
til
ny §7 og at §7 og §8 blir henholdsvis §8 og §9. 5r fremover fastsettes hvert 5r i september av en komité bestéende av 2 representanter oppnevnc av Maridalens Venner, 2 av spillstyret og 2 av det bydelsutvalg Maridalen tilherer; Maridalens Venner innkallet".
Styrets foreleg "— Spilleplan for
etter
_Dette
2
onske
Forslaget ble forkastet
Fastsettelse Styrets forslag: Sak 5.
blir
Kontingenten
BU
og mater mars og september mellom 40 Marka/Markautvalget hvor det var enighet om
stort flertall.
med
kontingent for 1989.
av
som
i
fra Kulturdirektzren,
Maridalens Venner, spillstyret og samarbeid om valg av skuespill .
i
kr.
1988:
" "
30,00 40,00 75,00
for enkeltpersoner for familier for institusjoner/foreninger.
Vedtatt. Sak 6. Valg. P5
valg er:
2 2 2
styremedlemmer varamedlemmer
revisorer
til
3 medlemmer
valgkomiteen.
Valgkomiteens forslag: 2 styremedlemmerz Tore Furuberg Tor Oystein Olsen
Etter at
i
(gjenvalg) (ny)
til:
"-
minst 2 av medlemmene velges blandt Maridalens beboere" trakk valgkomiteen sitt forslag pé Tor Eystein Olsen (bor utenfor dalen) Nytt forslag fra valgkomiteen: Helge Torp. Forslag fra salen: Eilev Granum Ingvar Hestdalen §4
vedtektene ble
endret
Metedirigenten satte opp Tore Furubevq
Eilev P5
Granum
ble valgt
med
Eilev
og
Granum
til
valg, hndsopprekking.
stort flertall.
forslag fra Sheldon Reinholdt gikk
Styremedlem Olaf Gulbrandsen
trakk
plass for flere fra Maridalen.
seg
over
man
til
fra styret,
skriftlig
valg.
han har
5r igjen, for
1
Valg av
2 styremedlemmer: Valgkomiteens forslagz
Formannens
forslag:
Forslag fra salen:
Opptelling av
Helge Torp Tore Furuberg
Ingvar Hestdalen
stemmer
viste:
Helge Torp
Ingvar Hestdalen
Tore Furuberg Nye styremedlemmer
Eilev
blir:
2
blanke stemmer'
Granum
Helge Torp
Ingvar Hestdalen
95
49 stemmer 38 stemmer 25 stemmer
5
gi
Valg
-
varamedlemmer.
2
Valgkomiteens forslag:
Roald Andresen (gjenvalg) Jan Knutsen som ble trukket; istedet ble Tor Bystein Olsen fQre515tt,nen han trakk seg Tore Furuberg (styreformannens forslag).
Forslag fra salen:
Opptelling
Ivar
—
-
Békke
23 stemmer
2
Inger Johanne Knudsen Valg av
31 stemmer
1989. Cjenvalg. 1989. Ny.
revisorer. Valgkomiteen foreslo gjenvalg av: Valg av
valgt v/akklamasjon
1. Roald Andresen 2. Ivar Bakke Tore Furuberg
blir
Varamedlemmer
Roald Andresen
Ivar
fordel for
Bakke
viste:
av stemmer
til
3 medlemmer
Valgkomiteen
stillte
og Tore
Inger Johanne Knudsen og
Tore Brodin.
Brodin ble gjenvalgtl
til valggpmité. til gjenvalg for
r,
1
1989.
1989.
Ingen andre forslag.
Valgkomiteen
Det ble p5
for
foreslo: Lars
Dato:
.
/
//(9
"
‘
~h°
-
//~ //9 /’ 1
velge
Grande og Ronny
2 medlemmer
Melle.
2215.
.//’ /
I__h4 Lars Grande
é
valgt.
Disse ble enstemmig
kl.
Viggo Ree Divind Giestad Ulf Thorshaug
da:
forslag fra salen vedtatt
Tore Furuberg
Mote hevet
blir
1989
.>. '
J
’,#7(i? ’° ’
__, \\__ ‘>’7Zz// Melle Ronny
_
Q6
\
_
til
5
underskrive referatet.
STYRET
1982,
P.t1f. i"_—_——
F0 I'ITl9.I'lI1 I
Sheldon Reinholdt
Nestformann: Helge Torp,
Sekretar: Solveig
Holm
Medlemsververz Granum
Roald Andresen
Ivar
Bakke
Revisorert Valgkomitez
Szrbréten gird,
425579
Kjelsésveien 188,
255168
@.Vaggestein gérd,
425084
Szrsvingen 18,
425594
Lachmanns vei 72 B, 0495 0810 4.
225546
Skjerven gérd, 0890 Oslo 8,
422952
0885 Oslo 8, 0890 Oslo 8.
0891 Oslo 8
Varamedlemz
Varamedlem:
226171
0890 Oslo 8,
Kasserer: Ingvar Hestdalen
Eilev
Grefsenveien 62, 0487 Oslo 4.
A.tlf. —“_—'i 281400
Tore Brodin, Edegérden, Maridalen, Inger Johanne Knudsen, Kasa, Maridalen, Ulf Thorshaug, lrvollia 25, 0591 Oslo 5. Qivind Oiestad, Stabburveien 6B, 0875 Oslo 8, Viggo Ree, Hmgés, Kasa, Maridalen, 0890 Oslo 8.
NOEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER.
Postadresse: Maridalens Venner, Grefsenveien 62, 0487 Oslo 4. 2 08 46 97, Maridalens Venner, 0809 Oslo 8, Bankgiro: 6o8o.65.2995l - Kreditkassen. Medlemsskap: Enkeltpersoner kr. 50,-. Familiar kr. 40,-. Institusjon/forening kr, 75,-, Pr. ér. Arsskrift: Arsskriftet er inkludert kontingenten. Fzlgende tidligere érsskrift kan skaffes: '72, '75, '75-'77, '80, 81/82, 85/84, 84/85, 85/86, 86/87, 87/88, Disse koster kr. 20,- pr. stk,
Postgiroi
i
"Kom
til den
Jubileumsskrift 1982/85 (84 s.) koster kr. 50,-. I tillegg kr. 15,- pr. sending inntil 5 hefter, Deretter kr. 5,- i tillegg pr. hefte. Bestill og send penger forskuddsvis pr. postgiro. fagre Maridal", boken fra 1972, er utsolgt.
‘
\
~
,
‘
kc‘-n‘'\1‘
"=-/-‘I-¢-’/"-?-’~"s+'-.»-'-.§-1!;
,
.1-'1.-.»:-,-.=<"e
\;
"
. Nordbr-6/an riasbrdfen
/
‘ 1 Bid rsT\~\ S/for 52- It;/a/vorsrud ~ Bergerud
R
5
I
\
//sci
5/v'~bP=ZF;-$7 6,
__a_-‘gmm
'.Va_9ges/e/n
.\
7'01-,cfI
; lg.-__ |o.\\$;A
\
,‘
3
‘
" '2'":
5/,,,,_;‘
.
I;
aug e
'Rv»adg;_. .
'.-._
:
-~.
-
Sraippan
.
\
RA;;|\|\\>q. agas uo
-
Turfe/1 '
§\§?5-i-39-V
)\\
.,
;“
'c|PM\
5/<_arz/sds
.
Dultn
.
\
; ‘
M
\
. H6’/cl‘
§
\
P
0-
marka-_
_
‘
\
'
3 .
‘B sfu
V
0-,_b,.a-,8”
/yer;/Hdammen
,' . Tur/er
.
er
//evél
'<
¢'
I
0///a.
\ "
(
Nordse/e
TuraJdirll@ I
5|
_
-
0
5°.-set’
5""’”‘ . 1|‘ rm Q .
B
’
it
ct Vuhrn
Ha,,,,.,,e‘,e,,
I
.
'
.
B/asaS_
I
» S!/1f‘.e;a,er_
I
"
Nordéy; »
rig
Vdrn/1u.s_
.6". O\,eK
/E °'
S” I
as
ovrf‘
um‘me/-r~
,
‘I
3}
"I ,1" 5., '4
.
C’
-.=-_i
1,-_
Shut
_'
._~
Ld/wb-we/-5'°""°"“°" "1
_
311';
9'74
$0/mv/revs/<1.
Q ..=.}?-;j;_;-f-
0
men ~$nnda's
Sognsvuln
>
/"
:
_ _\
>111"-‘I-:-__:.'
_.
au_ge:'ud
Q
-_
.
|
I
Sm
4
m
ildlqo
‘
/0
°Gr¢sstv.q.
U
r
”l"““"" »
3“
0°
\
Q""“
0
.
5 ‘n ‘Y
€“§.l"K& ~
\ ma vs shum
(05
§
kkubbtr
‘Q
1
-H"
\
'-
"
M u
'
\ \_ .,
I
ekkb K_j
Q
1
‘ltfttbrgtgn, U
I
".
VI
Kringsjé
'
en
1
Mid/or/den "
'
'
'13‘;E‘
'.'I»_:\
ff;
‘9 C """_ Q VIg Be/(ken
Olkka
.
s
Sander
'
-
r§g$>'//vge
HQ
?' ug“ .
1'
-V ._"
'
‘
.
.9
*
5/9"‘
s“"“'9‘t“"")
sberg
-\
_
_
o
\'Ber
: gm‘
e/e
<T0mm 0degrden
I
P
‘Ne’
‘
.‘
L7
‘ bar
3/<,m:I;i:|l|e;‘4ar/liijgb Ka//erud? °’ ‘ ._5,,/1,0/,/,8 /r/(:12?
'
Sander-mcsen
£2?"
Lavg-, pg-,-ersbor H°”8/'0"?
auger
~
G/We elm
'
3
'
/7
-
és “C
u
nq
5
"
[.In‘0'erur/ _/\o//en
Q