Kommunist bak disken

Oscar Arvid Johannes Johansen (1902-85) vokste opp på ei øy utafor Brønnøysund og begynte tidlig å jobbe i butikk. Men han hadde utferdstrang, og 18 år gammel satte han kursen for Trondheim, halvårig handelsskole og ny butikkjobb. Allerede året etter gikk ferden videre til butikkjobb i Ski. Derfra reiste han til en kontorjobb i Kristiania. Da fikk den driftige unge mannen tid til å ta både middelskole og gymnas i løpet av to år. Etter en alvorlig fallulykke måtte han gi opp kontorjobben, legen sa han ikke kunne ha stillesittende arbeid. Da kjøpte han en butikk i Markveien. Der solgte han blant annet melk. Skolseg på Hauger gård kom med et spann hver dag. Skolseg tilbød ham også å låne ei hytte i Maridalen. Der likte handelsmannen seg så godt at han kjøpte seg hytte på Rugda. Under den grov en underetasje, og starta en ny butikk.

Johansen fortsatte å ekspandere. Han ble gift i 1930, kjøpte seg bil, en Chevrolet som han mente var et feilkjøp – helt til noen fortalte ham at brekket ikke skulle stå på mens han kjørte og han bygde seg hus på Rugda. Der var det leilighet i annen etasje, butikk i første, hvor han med suksess også begynte å selge radioer, og peisestue i underetasjen. Schous bryggeri tilbød ham hjelp, hvis han starta kafé og de fikk enerett på å levere øl. Dermed ble det sportskafé i første etasje og butikk i kjelleren på Rugda.

Kaféen ble et samlingssted i dalen til den ble lagt ned på slutten av krigen. Butikken dreiv Johansen sjøl helt til 1974. Det bodde mye folk i dalen og i tillegg leverte han varer langt inn i Nordmarka.

Han var kanskje mer kommunist og sosialist enn handelsmann. I hvert fall skal han ha vært mindre opptatt av profitt enn av å hjelpe kunder som sleit. De fikk «handle på bok», og betalte etter evne. Han anbefalte ungene å kjøpe kandissukker på hyssing framfor silkeputer som var fire ganger så dyre.

Under krigen var det hektisk på Rugda. Der var det en herlig blanding av jødiske flyktninger som ble skjult i skogen, tyske soldater, deriblant østerrikere med kommunistsympatier, norske og tyske nazister og «gode nordmenn». «Det ble ikke akkurat så greit å takle alle episodene som oppstod der», skreiv hans kone, Karen, nøkternt i si dagbok.

Handelsmann Johansen var politisk engasjert hele livet. Han var med i Handel og Kontor, Mot Dag og Arbeiderpartiet. Da Ap ble splitta i 1923, ble han med de radikale i kommunistpartiet. Der var han til 1950. Da ble han og 170 andre tilhengere av Peder Furubotn, beskyldt for «titoisme», de ville åpne for samarbeid med Ap og de nekta å blindt følge ordre fra Moskva, og ekskludert. Etter eksklusjonen ga Johansen opp partipolitikken. Men han lytta til nyheter fra Kina og fulgte Mao og hans kommunistparti fra den spede starten til maktens tinde. Han forble kommunist hele sitt liv.

Kilde: Intervjuer og en upublisert familiekrønike skrevet av handelsmannens datter, Lisbeth Ødegaard

Hektisk aktivitet hos landhandleren på Rugda i 1963. FOTO: Asgeir Valldal/ Dagbladet/Norsk Folkemuseum.

Under krigen møttes alle slags folk på kafeen på Rugda, også tyske soldater som var stasjonert på Skar. Noen av dem var kommunister fra Østerrike. FOTO: Ukjent

I januar 1975 hadde Sigrid Trydal overtatt landhandelen på Rugda, men det var fortsatt ingen sjølbetjening. Her står eieren (til v.) bak disken sammen med Anne Grete Hansen og Turid Tangen. FOTO: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens Arkiv

Butikken og kaféen er borte vekk, men huset troner fortsatt på Rugda. I dag er det helt vanlig bolighus. FOTO: Stein Erik Kirkebøen arbeiderpartitilhengerne holdt hus på Vel’et, samla kommunistene seg på Dusgård. Dusgård var et svært bygg sør for Hauger som på slutten av 1800-tallet ble bygd som et kursted med frisk skogsluft for tuberkuløse. Deretter var det pensjonat ei stund før det ble et feriested for ansatte i Postverket inntil det gikk med i kommunens rivningsbølge rundt 1970. Da var det nok heller ikke så mange kommunister igjen å samle der.

Butikken på Rugda var liten men hadde stort vareutvalg. Mannen på bildet er ikke butikkeier Johansen. Bildet er fra 1963. FOTO: Asgeir Valldal/Dagbladet/Norsk Folkemuseum.

Kommunistene

Hvor mange kommunister det var i Maridalen, er vanskelig å finne ut. Småkretsene i byens utkant ble telt opp samla. Så seint som i valget i 1963 skreiv Aftenposten at småkretsene ble slått sammen og telt opp under ett. Der inngikk da i tillegg til Maridalen, Sørkedalen, Nordmarka, Solemskogen, Stovner (!), Klemetsrud og Aker sjukehus. Totalt ble det avgitt 2900 stemmer, 104 (3,6 prosent) til NKP som nasjonalt sank fra 8,7 prosents oppslutning i 1945 til 1,1 prosent i 1967.