Lengre nord tar den opprinnelige GH av fra Grønnstiplet GH ca. 300 meter nord for Kirkesteinen, går skrått nedover lia med jevn fall og kommer igjen inn på Grønnstiplet GH ca. 400 m. ovenfor plassen Kongsvangskog. Dette er den beste og korteste traséen, men dessverre er den nedre delen ned til Kongsvangskog kjørt med skogsmaskiner. I Årsskriftet valgte jeg derfor Grønnstiplet GH som har vært i bruk så lenge jeg kan huske. Denne opprinnelige transportveien har i likhet med andre steder måttet vike for tursti mot Elneshøgda. Den øvre delen ligger tydelig i åpen blandingsskog før den forsvinner 20-30 meter over noen kjørespor i et mindre hogstfelt. Med unntak av et lite ugjennomtrengelig og oppkjørt plantefelt er faret lett å følge skrått nedover lia. Det er også meget svake spor som fører nord for husene på Kongsvangskog. Sporene lå tidligere tydelig ned over jernbanen der det var grinder i gjerdene. Videre ned forbi grunnmuren der Kongsvang lå og bort til vadestedet. Disse sporene var lette å følge før hele dette området ble hogd. Nå er sporene forsvunnet, og sporene er borte for godt. Unntaket kan være Kamphaug som jeg ikke har undersøkt, men også der må du i dag endre retningen 90 grader mot øst for å komme inn på Bygata. Også på Fortjernsbråten har jeg funnet spor som viser at veien har kuttet svingen ned om plassen.
25
