NGF-Nytt 1/24

Årgang 31

Utvalgte abstrakts s. 24

Priser og forskningsstipender s. 36

Skråblikk s. 44

Informasjon fra Norsk gastroenterologisk forening

Nr. 1. - mars / 2024

Tema: Årsmøte 2024

The SeHCAT™ test is the primary current method to diagnose Bile Acid Diarrhoea (BAD)1

A review article published by Gastroenterologists at Sahlgrenska University Hospital (Sweden) concludes:

“BAD is common, and likely underdiagnosed. BAD should be considered relatively early in the differential diagnosis of chronic diarrhoea.”1

SeHCAT is strongly recommended as a diagnostic tool for investigation of BAD in the BSG guidelines2

“In those with functional bowel or IBS-diarrhoea, a positive diagnosis of BAD should be made either by SeHCAT testing or serum bile acid precursor 7ɑ-hydroxy-4-cholesten-3-one (depending on local availablity)”

Grade of evidence level 1

Strength of recommendation strong2

“There is insufficient evidence to recommend use of an empirical trial of treatment for bile acid diarrhoea rather than making a positive diagnosis”

Grade of evidence level 5

Strength of recommendation strong2

Studies have shown there is a relationship between the severity of malabsorption and the response to therapy3

Response to therapy in relation to SeHCAT retention score

Contact Thomas for further information on SeHCAT and availability in your local area. Thomas Edøy, Sales Manager, GE Healthcare AS / ✆ 901 08 030 / thomas.edoy@ge.com

SeHCAT™ kapsler (tauroselkol(75Se)syre) - 370 kBq ved referansetidspunktet. Vennligst konsulter den fullstendige engelske preparatomtalen (SPC) før bruk. INDIKASJONER: Brukes ved undersøkelse av malabsorpsjon av gallesyre og måling av tap fra gallesyre-pool. Kan også brukes ved vurdering av ileumfunksjon, ved undersøkelse av inflammatorisk tarmsykdom og kronisk diarè samt ved studier av enterohepatisk sirkulasjon. DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE: Normal dose for voksne og eldre er oral administrasjon av en kapsel. Hvis preparatet skal administreres til barn, brukes samme dose som til voksne. Det finnes ingen doseringsform eller klinisk erfaring med bruk av produktet til barn. KONTRAINDIKASJONER: Hypersensitivitet mot virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. ADVARSLER OG

FORSIKTIGHETSREGLER: Ved overømfintlighet- eller anafylaktisk reaksjon stanses administrasjonen av legemidlet omgående og intravenøs behandling igangsettes om nødvendig. Legemidler og utstyr til resuscitering (f.eks. endotrakealslange og respirator) skal være lett tilgjengelig. Forsiktighet må utvises ved administrering av SeHCAT til pasienter med alvorlig leverinsuffisiens eller obstruksjon av galleganger ettersom stråledosen til leveren økes signifikant i slike til tilfeller. Individuell nytte / risikovurdering foretas for den enkelte pasient. Den administrerte radioaktiviteten må i hvert tilfelle være slik at stråledosen blir så lav som mulig vurdert opp mot behovet for å oppnå det ønskede diagnostiske resultat. Nedsatt leverfunksjon: En nøye vurdering av forholdet mellom nytte og risiko er påkrevd hos disse pasientene siden en økt eksponering for radioaktivitet er mulig. Pediatrisk populasjon: Ingen data er tilgjengelig. En nøye vurdering av indikasjon er nødvendig siden den effektive dose pr. MBq er høyere enn for voksne. Pasienten bør være godt hydrert før undersøkelsen og oppfordres til å late vannet så hyppig som mulig i løpet av de første timene etterpå for å redusere strålingen. Produkter inneholder 3,01 mmol (71,04 mg) natrium pr. kapsel. Dette må tas hensyn til for pasienter på kontrollert natriumdiett. Se fullstendig SPC for generell advarsel om håndtering av radiofarmasøytiske legemidler, og for informasjon om administrasjon og destruksjon av SeHCAT. GRAVIDITET OG AMMING: Når administrasjon av radiofarmaka til en kvinne i fertil alder er planlagt, er det viktig å fastslå hvorvidt hun er gravid. Dersom det er tvil om hennes mulige graviditet, skal alternative teknikker som ikke bruker ioniserende stråling (om tilgjengelig) tilbys pasienten. Det finnes ingen opplysninger om bruk av produktet under graviditet.

Nukleærmedisinske undersøkelser av gravide kvinner medfører stråledoser til fosteret. Kun nødvendige undersøkelser må derfor utføres under svangerskapet, når den sannsynlige nytteverdien langt overstiger risikoen påført mor og foster. Dersom administrasjonen til ammende kvinner anses nødvendig, må amming avbrytes og morsmelken kastes ca. 3-4 timer etter inntak av SeHCAT, før ammingen kan gjenopptas. BIVIRKNINGER: Bivirkninger av tauroselchol(75Se)syre er sjeldne. Enkelte tilfeller av mulige allergiske reaksjoner er rapportert etter bruk av produktet, men kausalitet er ikke endelig klarlagt. Eksponering for ioniserende stråling innebærer risiko for induksjon av kreft og mulighet for utvikling av arvelige defekter. Siden den effektive dosen er 0,26 mSv når den maksimale anbefalte aktiviteten på 370 kBq administreres, er sannsynligheten for at disse bivirkningene forekommer forventet å være lav. Hypersensitivitets reaksjoner er rapportert (ukjent frekvens). Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/ meldeskjema. PAKNING: 1 kapsel. RESEPTGRUPPE: C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN:

GE Healthcare Buchler GmbH & Co. KG, Braunschweig, Tyskland. MTnr. 8321. Dato for revisjon av tekst: Januar 2023, basert på SPC datert 08.01.2019

BSG: British Society of Gastroenterology

References:

1. Mottacki N, Simrén M, Bajor A et al. Alliment Pharmacol Ther 2016; 43 (8): 884-98.

2. Arasaradnam RP, Brown S, Forbes A et al. Gut 2018 Aug; 67(8): 1380-99. doi: 10.1136/gutjnl-2017-315909.

3. Wedlake L, Aʼhern R, Russell D et al. Aliment Pharmacol Ther 2009; 30 (7): 707-17.

GE Healthcare AS, Nycoveien 1, Postboks 4220 Nydalen, 0401 Oslo, www.gehealthcare.no

© 2023 GE HealthCare. SeHCAT is a trademark of GE HealthCare.

GE is a trademark of General Electric Company used under trademark license.

01-2023 JB00151NO/PRT/OS NORWAY

Leder

Kim Ånonsen

Gastromedisinsk avdeling

Oslo universitetssykehus Ullevål kimano@ous-hf.no

Nestleder

Roald Flesland Havre

Gastromedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus roald.flesland.havre@helse-bergen.no

Kasserer

Vendel Kristensen

Gastromedisinsk avdeling

Oslo universitetssykehus Ullevål venkri@ous-hf.no

Sekretær

Sigurd Breder sigurd.breder@gmail.com

Styremedlemmer:

Roald Flesland Havre

Sigurd Breder

Robert Sparby Hammer

Katrine Dvergsnes

Eivind Ness-Jensen Vendel Kristensen

Redaktør:

Svein Oskar Frigstad

Vestre Viken Bærum sykehus svosfr@vestreviken.no

Redaksjonskomité:

Svein Oskar Frigstad svosfr@vestreviken.no

Håvard Midgard havardmi@gmail.com

Rune Isene rune.isene@gmail.com

Katrine Aglen Seeberg k.aglen.seeberg@gmail.com

NGFs hjemmeside: www.legeforeningen.no/ foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/ Kontakt: Katrine Dvergsnes, katrine.dvergsnes@gmail.com

NGF-nytts hjemmeside: www.gastroenterologen.no

Materiellfrister: 2-2024: 10.05

3-2024: 06.09

4-2024: 15.11

Forsidebilde:

Kathrine Aglen Seeberg

Layout, annonsesalg og produksjon: WebPress

Tlf.: 22 76 00 00 john@webpress.no www.webpress.no

INNHOLD

5 Redaktørens hjørne

7 Lederen

Tema: Årsmøte 2024

8 Referat fra generalforsamling i NGF 2024

12 Årsrapport for NGFs interessegrupper, spesialitetskomitéen og Scandinavian Journal of Gastroenterology 2023

18 Årsrapport 2023

24 Diagnostikk og oppfølging av cøliaki – et moderne pasientmateriale

26 Distribusjon av FMT i kolon: En "proof of concept"-studie

28 Hva er best? En sammenligning av vedolizumab og ustekinumab hos ulcerøs kolitt pasienter som tidligere har fått behandling med anti-TNF alfa

30 Karsinoid hjertesykdom som komplikasjon til nevroendokrin tynntarmskreft – behandling og resultater etter klaffekirurgi

32 Komplikasjoner og residivfrekvens ved fjerning av store polypper

34 Lørdagssymposium

34 Tarmsvikt i Norge – hvordan kan vi organisere behandling og oppfølging

36 Forskningsstipender og priser

38 Trygve Hausken utnevnt til æresmedlem av NGF

Faste spalter

42 Gastronet: Mortalitet etter ERCP

44 Skråblikk: Pytonslangens prandiale pekuliaritet

46 Oversikt kongresser, møter og kurs

Trygve Hausken utnevnt til æresmedlem av NGF s. 38

Karsinoid hjertesykdom som komplikasjon til nevroendokrin tynntarmskreft – behandling og resultater etter klaffekirurgi s. 30

Distribusjon av FMT i kolon: En "proof of concept"-studie s. 26

ULCERØS KOLITT 1, 2

ULCERØS KOLITT1

RINVOQ er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel. Den

CROHNS SYKDOM1

RINVOQ er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel.

RINVOQ ble 19.06.2023 godkjent av Beslutningsforum for behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom.3

RINVOQ viktig sikkerhetsinformasjon1

• Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 6.1 i SPC).

• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.

Kontraindikasjoner

• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).

Amming Skal ikke brukes ved amming

Advarsler og forsiktighetsregler: RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter:

- 65 år og eldre,

- pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere),

- pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).

Behandling skal ikke initieres ved:

1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 10 9 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 10 9 celler/l. 3. Hemoglobin (Hb)-nivå <8 g/dl.

Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥4 % av pasientene)

Øvre luftveisinfeksjon (19,9 %), pyreksi (8,7 %), økt CPK i blodet (7,6 %), anemi (7,4 %), hodepine (6,6 %), akne (6,3 %), herpes zoster (6,1 %), nøytropeni (6,0 %), utslett (5,2 %), pneumoni (4,1 %), hyperkolesterolemi (4,0 %).

Vanligste alvorlige bivirkninger Alvorlige infeksjoner.

Interaksjoner

Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering. Sterke CYP3A4-induktioner: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.

RINVOQ utvalgt produktinformasjon1

Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: Anbefalt induksjonsdose er 45 mg én gang daglig i 8 uker for ulcerøs kolitt, og i 12 uker for Crohns sykdom. Se SmPC for info. om forlenget induksjon og vurdering av seponering ved utilstrekkelig terapeutisk nytte. Vedlikehold: Anbefalt vedlikeholdsdose er 15 mg eller 30 mg én gang daglig, basert på den enkelte pasientens tilstand, der den laveste effektive dosen bør brukes. 15 mg er anbefalt for de med høyere risiko for venøs tromboembolisme, alvorlige kardiovaskulære hendelser og malignitet. 30 mg kan være egnet for noen pasienter, f.eks ved høy sykdomsbyrde og som ikke har økt risiko for de forrannevnte risikofaktorene. Eldre ≥ 65 år: Anbefalt vedlikeholdsdose er 15 mg én gang daglig. For utfyllende informasjon om dosering, inkudert dosering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4hemmere, se SmPC.

Priser og pakninger: Reseptgruppe C. 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9 617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33 571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19 199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28 780,50. Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av Beslutningsforum 19. juni 2023. Anbudsstart 01. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023. RINVOQ er foreløpig ikke innført for indikasjonen ulcerøs kolitt. Forhandlinger pågår med Sykehusinnkjøp. For utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon, se Felleskatalogen.

3. https://nyemetoder.no/metoder/upadacitinib-rinvoq-indikasjon-vi Lesedato 10.08.2023

godkjent 19.12.2023. 2. Rinvoq SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 19.12.2023, Xeljanz SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 13.10.2023, Jyseleca SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 05.01.2024, Olumiant SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 18.10.2023, Cibinqo SPC avsnitt 4.1 siste godkjent 28.06.2023.

Kjære lesere

Forsiden minner oss om våre gode tradisjoner i skisporet. Årsmøtet 2024 er vel overstått, og ga oss igjen muligheten til å møtes på Lillehammer. Både presentasjoner, symposium og de små samtaler innimellom åpner dører for samarbeid og styrker fellesskapet. Redaksjonen berømmer styret og alle deltakere for utveksling av sin fagkunnskap og nok et vellykket årsmøte.

Denne utgaven preges av rapporter og referater fra årsmøtet. Alle som ble tildelt priser og stipender gratuleres. Redaksjonen har selv valgt ut fem abstrakter hvor hovedforfatter har fått mulighet til å fremheve sitt prosjekt. Takk til alle som har bidratt med innlegg fra årsmøtet tross korte frister.

Johannes Myrens minneforelesning ble i år holdt av professor Geir Hoff, og vi fikk igjen nye perspektiver på tarmskreftscreening og veien frem til et nasjonalt screeningprogram. Viktigheten av at forskning integreres i programmet ble fremhevet. Det er på denne måten vi best sikrer at kvalitet opprettholdes, og at riktig behandling kan igangsettes tidlig.

Symposiet ble avholdt på årsmøtets siste dag, og denne gangen var den ett år gamle interessegruppen for tarmsvikt ansvarlig for gjennomføringen. Tarmsvikt er en av de minst omtalte organsvikt-diagnoser i litteraturen, og vi har i Norge ingen overordnet strategi for hvordan disse pasientene skal behandles og følges. Vi fikk spennende

og utfordrende diskusjoner om hvordan vi kan organisere behandling og oppfølging bedre og kan trekke lærdommer fra våre naboland. Rapporten fra symposiet finner dere i dette nummeret av NGF-nytt.

Redaksjonen vil gjerne gratulere professor emeritus Trygve Hausken med æresmedlemskap i NGF. Vår kjære kollega har alltid vært en ivrig formidler av sin kunnskap, og klarer sjelden å motstå en god diskusjon. Pasientene kommer alltid først, og nysgjerrigheten har videre bidratt til omfattende forskningsaktivitet og en rekke publikasjoner. Vi vil spesielt trekke fram innsatsen for å etablere Tarmskolen som et mestringstilbud som nå er tilgjengelig digitalt for pasienter fra hele landet. Det gjør hverdagen enklere også for oss kolleger.

Ellers er det intet NGF-nytt uten bidraget fra Jørgen Valeur i ‘Skråblikk’ – denne gangen om den burmesiske pytonslangen og evnen til langvarig faste før et solid måltid inntas. Her kan selv influensere få noe å bryne seg på når gode råd blir dyre.

Våren er snart på vei, og vi håper dere bruker møtekalenderen til å planlegge for faglige aktiviteter. Redaksjonen takker alle som har bidratt i denne utgaven, og vi tar gjerne imot innspill til fremtidige tema og problemstillinger. God lesning!

Redaksjonen

Kathrine Aglen Seeberg

Håvard Midgard

Rune Isene

Svein Oskar Frigstad

I LIVE ELLER LEVE?

Revestive gir økt frihet1 63 % av pasientene som ble behandlet med Revestive fikk minst 20 %reduksjon fra baseline i ukentlig behov for parenteral støttebehandling mot 30 % med placebo etter 6 måneder1

REVESTIVE (teduglutid)

1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Indikasjon: Revestive er indisert til behandling av pasienter i alderen 4 måneder korrigert gestasjonsalder og eldre med kort tarm-syndrom (Short Bowel Syndrome, SBS). Pasienter bør være stabile etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for tetrasyklinrester. Aktivt eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene Forsiktighetsregler: En koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved oppstart av behandling. Før behandlingsoppstart hos barn bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Ved symptomer relatert til galleblæren eller galleganger, bivirkninger i pankreas, gjentagende tarmobstruksjon skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes. Bør ikke brukes under graviditet og amming.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Abdominal smerte og distensjon, luftveisinfeksjoner (inklusiv nasofaryngitt, influensa, øvre luftveisinfeksjon og nedre luftveisinfeksjon), kvalme, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine og oppkast. Pasienter med gastrointestinal stomi opplevde komplikasjoner med stomien.

Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom 4 mnd korrigert gestasjonsalder - 17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.

Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/ pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226537,10. H-resept.

Reseptgruppe: C.

For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) www.legemiddelsok.no

REFERANSER

1. Jeppesen PB, Pertkiewicz M, Messing B, et al. Teduglutide Reduces Need for Parenteral Support Among Patients With Short Bowel Syndrome With Intestinal Failure. Gastroenterology. 2012;143(6):1473-81

2. Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON 2

Takk for sist!

NGFs første årsmøte etter 50-årsjubileet ble ikke noe hvileskjær, nei. Årets møte ble en ny oppvisning i høyt faglig nivå og varmt engasjement for gastroenterologien. Det ble presentert betydelige forskningsbidrag og noen ble premiert på festmiddagen. Gratulerer!

Lørdagssymposiet om tarmsvikt demonstrerte tydelig hvorfor vi har etablert en interessegruppe for fagfeltet. En svært krevende pasientgruppe. Nettverksbyggingen er godt i gang og kompetanseenheter etableres. Kudos!

Årsmøtet har utrolig god dekningsgrad for norske spesialister i fordøyelsessykdommer. Vi ønsker oss også i fremtiden vitenskapelige bidragsytere og deltagere fra hele vårt langstrakte land. Det har vært en stor inspirasjon å møte dere alle igjen!

Det er nyttig å møtes, men det er mulig vi skulle hatt flere arenaer der vi kan samsnakke og samkjøre aktivitetene våre. Som vi har luftet i NGF-nytt tidligere, pågår det et arbeid med såkalt “harmonisering” av medisinske aktiviteter. Gastroskopi hos pasienter under 45 år er blant aktivitetene som skal under lupen i første runde av dette arbeidet. Det er store regionale forskjeller på hvor stor andel av befolkningen som årlig gjennomgår en gastroskopi. I praksis antar man at antallet undersøkelser bør kunne reduseres. Det er vanskelig å spå utfallet av dette arbeidet, mange variabler inngår, og det er usikkerhet rundt tallene, f.eks. vet vi ikke hvor mange endoskopier som foretas hos privatpraktiserende leger uten avtale. Prioriteringer står svært sentralt når vi forvalter helsekronene våre. Formålet med arbeidet har en rekke likhetstrekk med Kloke valg-kampanjen. NGF har akseptert invitasjonen til å bidra videre i arbeidet

sammen med helseregionene og SKDE. Andre av våre aktiviteter kan være aktuelle for en lignende prosess senere. Vårt daglige verktøy, Prioteringsveilederen, er i revisjon, og NGF håper å kunne bidra slik at alle disse prosessene ikke foregår uavhengig av hverandre.

Takk for deltagelse og bidrag til årets generalforsamling! I forbindelse med endring av regnskapsbyrå og avvikling av forskningsfondet har NGFs regnskap vært negativt to år på rad. Nå er overgangsprosessen ferdigstilt, og det er styret takknemlig for, spesielt vår kasserer. Vi etterstreber “grønne” tall neste år.

Nå som forskningsfondet er avviklet, ble NGFs tildelingskomité for forskningsmidler i år satt i drift for første gang – med flere resirkulerte medlemmer fra det tidligere fondsstyret og noen nyinnvidde. Vi takker for godt arbeid og gratulerer mottakerne av midler for 2024. Forskningsmidlene hentes fra NGFs driftsmidler, og her er det i bunn og grunn overskudd fra NGF-støttede nasjonale møter og NGF-nytts annonseinntekter som gir oss dette handlingsrommet.

Som leder velger jeg i år å rette en spesiell takk til NGF-styremedlemmene for usedvanlig godt forberedt og sømløst avviklet årsmøte. Dessuten: takk til interessegruppene og komiteene som gjør NGF til en robust fagmedisinsk forening.

God påske!

Kim V. Ånonsen Leder NGF

Referat fra Generalforsamling i NGF 2024

Torsdag 8. februar 2024, Lillehammer

Dagsorden:

1. Valg av dirigent og referent

2. Konstituering, godkjenning av innkalling

3. Styrets årsrapport for 2023

4. Innstilling til æresmedlem av NGF

5. Legeforeningens høringer i 2023

6. Regnskap, budsjett og revisjon

7. NGFs forskningsmidler

8. Rapport fra spesialitetskomitéen

9. Rapport fra NGFs interessegrupper

10. Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology

11. Rapport fra NGF-nytt-redaksjonen

12. NGFs stipendtildelinger og industristipender

1. Valg av dirigent og referent

Styret innstilte Knut E. A. Lundin og Odd Helge Gilja som dirigenter, og Svein Oskar Frigstad og Kathrine Aglen Seeberg som referenter. Dette ble akseptert av årsmøtet.

2. Konstituering, godkjenning av innkalling

Generalforsamlingen ble konstituert og erklært som lovlig innkalt. Dirigentene og referentene vil underskrive referatet. Sakslisten er godkjent.

•

3. Styrets årsrapport for 2023

Styrets årsrapport ble presentert av leder Kim V. Ånonsen. Styret har bestått av Kim V. Ånonsen (leder), Roald Flesland Havre, Vendel Kristensen, Sigurd Breder, Robert Sparby Hammer, Katrine Dvergsnes og Eivind Ness-Jensen.

Det ble avholdt seks styremøter i 2023 der i overkant av hundre saker har vært behandlet. Alle styremøter er referatført. Mange saker og henvendelser har blitt bearbeidet mellom møtene på e-post. Samarbeidet i styret har vært meget godt.

Totalt antall medlemmer er 452, 344 ordinære medlemmer og 108 assossierte medlemmer, 256 yrkesaktive spesialister i fordøyelsessykdommer og 8 spesialister i gastrokirurgi. Av medlemmene er 31 % av de yrkesaktive kvinner (47 % er i alderen 20-49 år og 18 % er 50 år eller eldre).

Hovedoppgaver styret har arbeidet med har vært gjennomføring og planlegging av årsmøtet, økonomistyring, fagutvikling, innspill til retningslinjer, rekruttering til internasjonale medlemsorganisasjoner og informasjon til medlemmer.

Legeforeningen og RHF-ene har gjort avtale om vurderingssamarbeid for Nye Metoder gjeldende fra 01.03.23, og NGF har videresendt aktuelle forespørsler til relevante interessegrupper samt foreslått fageksperter etter henvendelser i Fagaksen i Legeforeningen. Møte og digital kommunikasjon med SKDE, RHF-ene og Helsedirektoratet om strategi og videre arbeid for harmonisering av endoskopiske prosedyrer, i.e. gastroskopi og revisjon av prioriteringsveilederne.

Styret i NGF har hatt dialog med HSØ om utvikling av nasjonale reningslinjer for fordøyelsesykdommer.

NGF har gitt sin støtte til Legeforeningen angående problemstillinger rundt innføring av Helseplattformen i Helse Midt-Norge. NGF har gjennom Interessegruppen for endoskopi, gitt innspill til ESGE- retningslinjer i høringsrunden rundt medlemmer/organisasjoner. Styret har fulgt opp mht. rekruttering til internasjonale medlemsorganisasjoner (UEG,ESGE,WGO,WEO).

NGF har vært representert på nasjonale og internasjonale møter.

Legeforeningens Office 365-løsning med Microsoft Teams benyttes av NGF-styret som verktøy og dokumentarkiv.

Dirigent takket styret og leder for sin innsats. Årsrapporten er vedlagt referatet, og vil bli presentert i NGF-nytt.

Generalforsamlingen tok årsrapporten til etterretning.

4. Innstilling til æresmedlem av NGF

Professor emeritus Trygve Hausken utnevnes til æresmedlem av NGF.

5. Legeforeningens høringer i 2023

Presentert av leder Kim V. Ånonsen. Rundt 100 høringer er sendt til NGF. Det er en utfordring at mange av disse høringene sendes ut like før eller i sommerferien. Høringene fra 2023 er oppsummert på Legeforeningens hjemmesiden og i årsrapporten. NGF har sendt ett høringsssvar til Legeforeningen i 2023: Nasjonal kreftstrategi 2024-2028.

Høring om endring i helsepersonelloven og helsetilsynlsoven ble vurdert, men forslag til høringsvar fra allmennlegeforeningen omtalte aktuelle bekymringer godt.

6. Regnskap, budsjett og revisjon

Kasserer Vendel Kristensen gjennomgikk foreløpig årsregnskap for 2023 og budsjett for 2024. Regnskapet var ikke godkjent av revisor i forkant av generalforsamlingen.

Årsregnskap for 2023 ble fremlagt med NOK 88 827,- i negativt resultat. Eksternt regnskapsbyrå har stått for å føre regnskapet. Bytte av regnskapsfører har gitt en ekstrakostnad. Annonseutgifter fra NGF-nytt er redusert.

Årsmøtet gir styret fullmakt til å godkjenne regnskapet for 2023 når endelig revisjon foreligger. Det reviderte regnskapet vil bli vedlagt referat.

Budsjett for 2024 ble lagt frem med planlagt balanse. Budsjettet ble vedtatt.

I budsjett foreslått å gjenninnføre styrehonorar; styreleder kr 10 000,-, sekretær kr 10 000,- og øvrige styremedlemmer kr 5 000,- hver, totalt kr 25.000,-. Øistein Hovde uttalte støtte til endringen. Det var ingen motforestillinger i generalforsamlingen til dette forslaget.

Robert Sparby Hammer oppfordrer interessegrupper i NGF til å arrangere møter. Dette kan bidra til økte inntekter.

Det er mulig å øke medlemsinntekter. Styret oppfordres til å utrede dette og presentere som sak ved neste generalforsamling.

7. NGFs forskningsmilder (tidligere Fond til bekjempelse av fordøyelsessykdommer)

Regnskap for 2023 og tildelinger ble presentert ved leder Espen Melum.

Det er innkommet 8 søknader for 2023 fra både små og store sykehus. Søknadene holder svært god kvalitet, og to tildelinger er besluttet.

Tildelinger for 2023 gikk til Karoline Anisdahl, OUS Ullevål for prosjektet «Nasjonale legemiddelanbud for biologisk behandling: Innvirkning på behandlingsvalg, klinisk utfall og medikamentkostnader i en norsk pasientpopulasjon med inflammatorisk tarmsykdom» (60 000 kroner) og Reidar Fossmark, St. Olav for prosjektet «Peroral endoscopic cardial constriction in treatment of gastroesophageal reflux disease» (50 000 kroner)

Med hensyn til avvikling av det gamle fondet og overgang til NGF sine øremerkede midler til forskning har pengene i «det gamle fondet» nå blitt brukt opp, og forskningsmidlene tildeles nå fra NGF sine driftsmidler. Det tidligere fondet ble formelt avviklet på Fondsstyremøte 15.08.23. I forbindelse med opprettelse av NGF sine forskningsmidler ble statutter vedtatt på Generalforsamlingen 09.02.23.

NGF sitt styre fastsetter utdelingssum for inneværende år senest 01.02.24

Tildelingskomiteen vurderer innkomne søknader og rangerer slik det gamle fondstyret gjorde. For kontinuitet var medlemmene som ikke hadde fungert i oppnevningstiden på 4 år, villig til å fortsette i tildelingskomiteen.

Tildelingskomiteen for 2023-2025 består av Espen Melum (leder) (HSØ), Vendel Kristensen (kasserer og nestleder) (HSØ), Liv Sagatun (HM), Hilde von Volkman (HV), Jan Magnus Kvamme (HN) og Kim Nylund (HV)

Søknadsfrist for forskningsmidler var 05.01.24. Habilitetskonflikter avklares før søknader scores. Medlemskap i NGF er en forutsetning for tildelning.

8. Rapport fra spesialitetskomiteen

Leder for komiteen Kristine Wiencke har sendt inn rapport om spesialitetskomiteens arbeid. Rapporten ble presentert av Synnøve Rynning-Tønnesen. Spesialitetskomiteen utnevnes av Styret, og YLF utnevner LIS-representantene. Medlemmer er Kristine Wiencke (leder), Taran Søberg, Lars N. Karlsen, Johan Holck-Steen. Vararepresentanter er Christian Corwin og Siri Martinsen. LIS-representantene er Synnøve Rynning-Tønnesen med Ina Lundberg som vararepresentant.

Det har vært utført sykehusbesøk ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana, Norlandssykehsuet i Bodø og Vestre Viken Drammen.

I møte om godkjenning av utdanningsinstitusjoner mangler nå fem godkjenning.

Leder i komiteen er fast delegat i European Board of Gastroenterology and Hepatology. To i komiteen (Søberg og Corwin) er sakkyndige for Helsedirektoratet ved søknader om spesialistgodkjenning utenfor norske LIS-regler.

Reg Ut har hatt ansvar for kurs siden 2019, det opprettes nå en nasjonal kurskomite i fordøyelsessykdommer. Avholdt første kurs i klinisk ernæring ved Vestre Viken Bærum sykehus høsten 2023 med gode tilbakemeldinger.

Det er en liten reduksjon i godkjente spesialister i fordøyelsessykdommer fra 288 i 2022 og 269 i 2023. Det ble godkjent 17 nye spesialister (8 menn og 9 kvinner) i 2023.

Problem med at mange sykehus har ubesatte stillinger for spesialister. Det er behov for økt utdanningskapasitet av legespesialister i fordøyelsessykdommer.

Rapporten vedlegges referatet. Rapporten ble tatt til etterretning.

9. Rapport fra NGFs interessegrupper Årsrapporter fra interessegruppene ble gjennomgått av leder eller representant for hver av interessegruppene.

Håvard Midgard presenterte initiativet nasjonal arbeidsgruppe for preventiv hepatologi hvor NGF er representert ved Mette Vesterhus og Håvard Midgard. Arbeidet vil resultere i anbefalinger om fibrosetesting for risikogrupper.

Årsrapporter ble tatt til etterretning. Rapportene vedlegges referatet og vil bli publisert i neste nummer av NGF-nytt.

10. Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology

Presentert ved leder Kim V. Ånonsen for redaktør Lars Aabakken.

59 år gammelt tidsskift. Tidsskriftet er blant de eldste aktive innen gastroenterologi. Noe nedgang i antall manuskripter. Publisert 416 artikler i 2023. Flere manus fra Norge ønskes. Redaksjonen takker for innsats fra alle reviewers. Acceptance rate er om lag 15 % totalt med noen geografiske forskjeller. IF for 2022 var 1,8.

Scandinavian Journal of Gastroenterology er et fritt og uavhengig tidsskrift. Medlemmene oppfordres til å sende inn sine arbeider og bruke tidsskriftet.

Kathrine Aglen Seeberg Referent (sign.)

Knut E A Lundin Dirigent (sign.)

Editorial team består av Lars Aabakken, Martti Färkkilä og Reidar Fossmark.

11. Rapport fra NGF-nytt-redaksjon

Orientering ved Svein Oskar Frigstad fra redaksjonen i NGFnytt. Ordstyrer takket redaksjonen for innsatsen.

NGF-nytts redaksjonskomité har i 2023 bestått av Svein Oskar Frigstad (redaktør), Håvard Midgard, Rune Isene og Kathrine Aglen Seeberg.

Regelmessige redaksjonsmøter er avholdt med godt samarbeid og tempo.

Det er utgitt fire nummer av magasinet med fire hovedtema. Samarbeid med Webpress har vært godt, men publisering og oppdatering på nettsiden bør forbedres. Inntekter fra annonser er redusert fra 2022 til 2023. Redaksjonen ønsker fornyelse i 2025.

Rapporten tas til etterretning.

12. NGFs stipendtildelinger og industristipender

Tildelinger av stipend for 2023 presenteres 09.02.23. Vedlegges referatet og offentliggjøres i neste nummer av NGF-nytt.

Svein Oskar Frigstad Referent (sign.) Odd Helge Gilja Dirigent (sign.)

Metex® penn 2-TRINNSPENN

2-trinns

Klikkelyder

Inspeksjonsvindu

Alltid

Større

Vinkelformet

Metex®

Indikasjoner: Metex® Penn/Metex® er

for

L04AX03 Metex®

ferdigfylt sprøyte metotrexat,

artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner. Dosering*: Viktig advarsel om dosering av Metex® Penn/Metex® (metotreksat): én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall. Les dette avsnittet i preparatomtalen svært nøye. Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® Penn/Metex® bør utføres under direkte tilsyn av lege. Metex® Penn/Metex® skal injiseres subkutant én gang per uke. Individuelle dosering. Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Se preparatomtale for mer detaljert informasjon. Bivirkninger*: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet,nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår,diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet*: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksatbehandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat. Blå resept. Reseptgruppe C. Pakninger og priser: Ferdigfylte penner som inneholder 0,15 ml (7,5 mg), 0,2 ml (10 mg), 0,25 ml (12,5 mg), 0,3 ml (15 mg), 0,35 ml (17,5 mg), 0,4 ml (20 mg), 0,45 ml (22,5 mg), 0,5 ml (25 mg) eller 0,6 ml (30 mg) oppløsning, er tilgjengelige i pakninger på 1

Penn 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn metotrexat, ATC-kode:

50 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning i

ATC-kode: L04AX03

indisert

behandling av aktiv revmatoid

Årsrapport for NGFs interessegrupper, spesialitetskomitéen og Scandinavian Journal of Gastroenterology 2023

Spesialitetskomitéen i fordøyelsessykdommer

Komiteens sammensetning: Begge LIS-representantene er nye i 2023, ellers har det ikke vært endring i komiteens sammensetning.

Komiteens sammensetning pr. 31.12.23:

• Kristine Wiencke, OUS (leder)

• Taran Søberg, Sykehuset Østfold

• Lars Normann Karlsen, Stavanger universitetssykehus

• Johan Holck-Steen, Sørlandet Sykehus Arendal

• Christian Corwin, Vestre Viken, Drammen (vara)

• Siri Martinsen, St. Olav (vara)

• Synnøve Rynning-Tønnesen, OUS Ullevål (YLF-representant)

• Ina Lundberg, UNN (YLF-vara)

Arbeid i komiteen: I år har vi besøkt Seksjon for fordøyelsessykdommer ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana, Nordlandssykehuset i Bodø og Vestre Viken Drammen. Ny struktur for utdanning av LIS3 er godt etablert de fleste steder med fokus på læringsmål, men hvor vi ser at begrensede ressurser kan hemme kvalitet og progresjon. Problemer med rekrutering til de indremedisinske fagene, fravær og vakanser gir også høy vaktbelastning som hemmer progresjon i spesialistutdanningen. Nytt av året er at gode programmer for felles kompetanse mål synes å komme på plass. Vi håper også de gjennomføres etter intensjonen.

Vi har også hatt et møte hvor vi har gått igjennom og godkjent de fleste av læringsstedene som ikke ble godkjent i første runde. Nå gjenstår kun noen få steder som har søkt om å være læringsarena, men hvor det har manglet rett dokumentasjon.

Kristine Wiencke er fast delegat til European Board of Gastroenterology and Hepatology (EBGH).

Taran Søberg og Christian Corwin er sakkyndige for Helsedirektoratet ved søknader om spesialistgodkjenning utenfor norske LIS-regler.

Kursvirksomhet: Fra 2019 har de regionale utdanningskontorene overtatt ansvaret fra legeforeningen for å arrangere kurs og også for samarbeid med kursleder og kurssted. Spesialitetskomiteen har derfor mindre oversikt over gjennomføring av kurs. Kursene blir arrangert etter publisert plan og annonseres i kurskatalogen i god tid. Nytt av året er kurs i ernæring som ble holdt på OUS Ullevål i november, med god tilbakemelding. RegUt ønsker å opprette en

nasjonal kurskomite i fordøyelsessykdommer. Så vidt vi vet er den ikke etablert ennå.

Spesialistgodkjenning: Spesialitetskomiteen har ikke på mange år hatt ansvar for spesialistgodkjenning, men forsøker å følge litt med. I 2022 var det en økning av spesialister i fordøyelsessykdommer fra 249 til 288, og det ble godkjent 27 nye spesialister (all time high). Antall yrkesaktive spesialister i fordøyelsessykdommer har imidlertid falt fra 288 i 2022 til 269 i 2023. Mange sykehus får ikke fylt stillinger som spesialist i fordøyelsessykdommer og rekruttering er en bekymring.

Det er godkjent 17 spesialister i fordøyelsessykdommer i 2023 (ni kvinner og åtte menn). Av disse er 12 godkjenninger etter norske regler (åtte kvinner og fire menn). Det er fem konverteringer, hvorav tre fra Sverige, én fra Bulgaria og én fra Ungarn.

Etterutdanning: Forslag til videreutdannelse for ferdige spesialister er laget og sendt på høring i regi av Legeforeningen i 2021. NGF og spesialitetskomiteen har vært representert i arbeidet med etterutdanning i fordøyelsessykdommer. Vi har ikke hørt hvor denne saken står det siste året.

Oslo 02.02.2024, Kristine Wiencke, Leder

Fagutvalg for utdanningskandidater i NGF (FUNGF)

Medlemmer: Andreas Aass-Engstrøm (leder, Sykehuset i Vestfold), Elisabeth Steinsvik (Haukeland Universitetssjukehus), Elisabeth Rekkedal (Nordlandssykehuset Bodø), Kristin Nordgaard Lorentzen (Kristiansand sykehus), Magnus Stokstad Backer (Kristiansund sykehus/St. Olavs Hospital), Åsmund Tyvand Tveit (Arendal sykehus).

Formål: Et inkluderende forum for LIS under utdanning i gastroenterologi, legespesialister i faget uten overlegestilling, samt utdanningskandidater som er stipendiater og forskere innen fordøyelsessykdommer. Fagutvalget er tildelt oppdraget med å utnevne LIS til spesialitetskomitéen i gastroenterologi.

Møter og aktiviteter: Fagutvalget har i 2023 hatt tre møter, derav ett fysisk. Fagutvalget har drevet organisatorisk arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Elisabeth Steinsvik er LIS-representant i den europeiske spesialitetskomitéen i gastroenterologi UEMS

ESBGH (European Section and Board of Gastroenterology and Hepatology), på vegne av alle utdanningskandidater i gastroenterologi i Europa og har deltatt på møte der i løpet av året. I 2023 har mye av styretiden gått med på å først foreslå og deretter forberede lunchmøte om rekruttering, som arrangeres på Lillehammer i anledning årsmøtet. Fagutvalget har også skrevet et innlegg om dette i NGF-nytt. Rekruttering har preget flere av sakene vi har jobbet med, hvor vi også har startet arbeidet med å belyse regionale forskjeller i utdanningen. Det er mange spørsmål om dobbeltspesialisering, som er et ønske fra mange mindre sykehus. Det er derimot få steder som legger til rette for de som eventuelt ønsker dette, og kravene i spesialistforskriften er ikke like godt kjent. På årsmøtet til NGF i 2024 stiller FUNGF med egen stand og er samlingspunkt for yngre leger i gastroenterologi.

Andreas Aass-Engstrøm, på vegne av FUNGF, Tønsberg 04.02.24.

NGFs forskningsmidler – tildelingskomite

Medlemmer: Espen Melum (leder, OUS Rikshospitalet), Vendel Kristensen (nestleder, OUS Ullevål), Liv Sagatun (St. Olav), Hilde von Volkmann (Haukeland), Jan-Magnus Kvamme (UNN Tromsø), Kim Nylund (Haukeland).

Møter og aktiviteter: Det tidligere Fond til bekjempelse av fordøyelsessykdommer lyste ut forskningsmidler med frist 05.01.23 for utdeling i 2023. Midlene som ble delt ut ble supplert med midler fra NGFs forskningsmidler. Det innkom 8 søknader innen søknadsfristen. Alle søkere var medlemmer av NGF og tilfredsstilte de andre formelle kravene. Spesielt gledelig var det at det forelå søknader fra både små og store sykehus. Habilitetskonflikter ble systematisk gjennomgått i forkant av vurderingsmøtet. Vurderingsmøte ble avholdt som et Zoom-møte og annonsering av tildelinger ble gjort på Vintermøtet i 2023. Videre arbeidet leder og nestleder med den formelle avviklingen av fondet i 2023 i samråd med NGF sitt styre. Nye statutter for NGFs forskningsmidler ble utarbeidet og vedtatt på NGFs årsmøte. Medlemmene i tildelingskomiteen som alt hadde fungert i det tidligere Fondsstyret og som ikke hadde fungert i 4 år allerede, var alle villige til å bli med i vurderingskomiteen for NGFs forskningsmidler til en total tid på 4 år. I tillegg ble komiteen supplert med nye medlemmer i henhold til statuttene.

Espen Melum, på vegne av Fond til bekjempelse av fordøyelsessykdommer, Oslo, 06.02.24

NGFs interessegruppe for tarmkreftscreening

Medlemmer: Linn Bernklev (leder, Ahus), Ingrid Prytz Berset (Ålesund), Ishita Barua, Petter Hære (Arendal), Øystein Brenna (Levanger), Knut-Arne Wensaas (Bergen, assosiert medlem fra norsk allmennmedisinsk forening). Ishita Barua ønsker utbytting i 2024. Nytt medlem blir Christian Kjellmo (Bodø).

Det har ikke vært aktivitet i interessegruppen i 2023, og det er ikke brukt noen midler. For 2024 har gruppen som mål å ha et snarlig digitalt møte for å samles og stake ut en kurs for gruppens arbeid videre. Det vil komme forslag om å arrangere en fagdag med forslag til temaer som ressursplanlegging og utnyttelse, opplæring, bruk av kvalitetsregistre, og kjennskap til hvor man kan henvise pasienter med komplekse polypp, samt arbeide for at det er et slik tilbud i alle helseregioner.

NGFs interessegruppe for inflammatoriske tarmsykdommer

Medlemmer: Silje Thorsvik (leder, St. Olav), Arne Carlsen (SUS), Jonas Lundekvam (OUS), Kim Nylund (HUS), Christine Olbjørn (Ahus), Ignacio Catalan Serra (Levanger).

Møter og aktiviteter: Gruppen har hatt kontakt på mail og et digitalt møte på Zoom i januar 2024. Vi er i gang med å planlegge IBD-symposium 6. september 2024 med plan om at det på nytt skal arrangeres årlige IBD-symposier slik det var før COVID-19. Vi planlegger videre et møte for PhD-kandidater og forskere med interesse for IBD. Dato er foreløpig ikke satt.

IBUS Nordic - Helse Bergen HF arrangerer kurs i intestinal ultralyd. Første kurs ble avholdt i Bergen 6.-8. desember 2023. Planen er å avholde ett kurs i året over 4 år. 20 deltagere, 5 fra hhv. Norge, Sverige, Finland og Danmark. De norske skal hospitere 4 uker på HUS i løpet av 2024. Nytt kurs planlagt til november 2024 i Malmø.

Silje Thorsvik, på vegne av Interessegruppen for IBD, Trondheim, 06.02.24

NGFs interessegruppe for leversykdommer

Medlemmer: Kristin K. Jørgensen (leder, Ahus), Sheraz Yaqub (OUS-Rikshospitalet), Kristin Matre Aasarød (St. Olavs hospital), Sindre Rong Gabrielsen (Stavanger universitetssykehus), John Willy Haukeland (OUS-Ullevål), Hege Kileng (UNN), Trine Folseraas (OUS-Rikshospitalet), Rogelio OB Rios (Kalnes).

Møter og aktiviteter: Interessegruppen har hatt tre styremøter i 2023; i april (zoom), september (Oslo) og november (zoom) samt regelmessig kontakt via e-post og en lukket Messengergruppe. I tillegg har programkomiteen for Levermøtet hatt separate digitale møter gjennom våren 23. Nasjonalt levermøte ble avholdt i september, møtet var vellykket med ny rekord i antall påmeldte (127 stk) og fokuserte særlig på leversykdom hos mor og barn, avansert behandling av autoimmun hepatitt, endovaskulære intervensjoner ved portal hypertensjon og nyere hepatologisk forskning. En oversiktsartikkel om primær skleroserende kolangitt ble publisert i Tidsskrift for Dnlf i 2023 med flere medlemmer av interessegruppen som medforfattere. Gruppen har også vært representert

i arbeidsutvalget for livsstilsrelatert leversykdom samt i styret for Nettverket for autoimmune leversykdommer. Nettverket har pr nå 21 aktive sentra, 3 nye sentra starter opp ila 2024. Pr nå er 660 PSC pasienter inkludert.

Interessegruppen for leversykdommer planlegger også i 2024 å legge nasjonalt levermøte til september, i flukt med Samarbeidsmøte om levertransplantasjon ved Rikshospitalet. Vi vil avholde jevnlige styremøter. Vi planlegger også en ny klinisk oversiktsartikkel om primær biliær kolangitt og vil arbeide for videre vekst av nettverket for autoimmune leversykdommer.

Kristin K. Jørgensen, på vegne av Interessegruppen for leversykdommer, Oslo 29.01.24

NGFs interessegruppe for ultralyd i gastroenterologien

Medlemmer 2023-2024: Vikas Sarna (leder, OUS-Ullevål), Jan Magnus Kvamme (UNN), Jens Pallenchat (Flekkefjord), Odd Helge Gilja (HUS), Eivind Ness-Jensen (Levanger), Elisabeth Steinsvik (HUS), Håvard Midgard (OUS-Ullevål), Fredrik Sævik (Arendal).

Formål: Interessegruppen skal fungere som nettverk og bidra til å styrke bruk av ultralyd som diagnostisk hjelpemiddel innen gastroenterologien.

Møter og aktiviteter: Det har vært holdt 2 digitale møter, hhv. 23.5.23 og 25.1.24. Mye av kursaktiviteten foregår via NSGU som fra 2023 endret til nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk. De fire regionale koordinatorene er Jan Magnus Kvamme, Kristin Aasarød, John Willy Haukeland og Odd Helge Gilja.

Årshjulet for UL-utdanning: Tredagers grunnkurs Bergen (20.–22.11.23), lokale kurs 2 dager (Skien, Levanger), i forbindelse med nasjonale møter (NGF og NFUD) og UEGW (Basic and advanced courses), Superbrukerkurset 7.–8.9.23 i Tromsø. Bidrag på internasjonale konferanser: Euroson i Latvia 25.–27.5.23, World Congress i Oman (WFUMB) i november, IBUS Nordic 6.–8.12.23.

I 2024 planlegger interessegruppen to digitale møter der temaer er inklusjon av ultralydrelaterte variabler i HUNT-5 og ultralydrelatert lørdagssymposium på NGFs årsmøtet i 2026. Kursvirksomhet i NGSU-regi inkluderer grunnkurs i november, regionale kurs på St. Olavs Hospital og OUS-Ullevål, tre dagers hospitering i Bergen (20.–22.2 og 8.–10.10), superbrukerkurs i Bergen 24.–25.10, EUROSON i Napoli 9.–11.11.2024 og IBUS Nordic (International Bowel Ultrasound Group) 13.–15.11.

Vikas K. Sarna, på vegne av Interessegruppen for ultralyd i gastroenterologien, Oslo 30.1.2024

NGFs interessegruppe for gastroenterologisk endoskopi

Medlemmer 2023: Jens Aksel Nilsen (Leder (2023), Bærum) 2022, Vemund Paulsen (OUS-RH) 2019, Gunnar Qvigstad (St. Olav) 2017, Christian Rushfeldt (UNN) 2018, Helge Evensen (OUS-Ullevål) 2019, Johan Holck-Steen (Arendal) 2019, Linn Bernklev (AHUS) 2021 og Gro Nygard Riise (Voss) 2021.

Medlemmer 2024: Jens Aksel Nilsen fortsetter som leder. Gunnar Qvigstad fratrer, han erstattes av Øyvind Hauso (St. Olav). Gro Riise (Voss) fratrer. Erstattes av Chong Dai (Haukeland).

Møter og aktiviteter: Interessegruppen har hatt jevnlig kontakt per e-post i faglige spørsmål og i høringer fra ESGE (European Society Gastrointestinal Endoscopy) og andre instanser. Vi har ikke avholdt fysiske møter.

Interessegruppen foreslår nasjonale representanter til SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) og bidrar til SADE-møtet som programkomite når dette arrangeres i Norge (sist i 2023).

Interessegruppen har sammen med Endoskopiskolen i løpet av 2023 vært involvert i opprettelsen av Polyppkonferansen i HSØ. Møtet ble lansert 09/2023.

I samarbeid med NGF og interessegruppen planlegges et ESDseminar ved Bærum sykehus 29.2.-1.3. Seminaret er åpent for påmelding for norske endoskopører som har planer om eller allerede tilbyr ESD-reseksjoner.

SADE-kurset i Bergen i mai 2023 «Live endoscopy, resections of colonic lesions, teamwork, interdisciplinary cooperation, and management of pancreatitis» ble en suksess, og interessegruppen jobbet intensivt med utformingen og gjennomføringen av dette møtet sammen med de norske SADE-representantene.

Norsk representasjon i SADE-styret: Christian Rushfeldt, leder i SADE, Tromsø (2017-2023) og Khanh Do-Cong Pham (2019-). Christian fratrådte som leder og styremedlem, erstattet av Vemund Paulsen som styremedlem (2023-).

Jens Aksel Nilsen, på vegne av Interessegruppen for endoskopi, Oslo 02.02.24

NGFs interessegruppe for nevrogastroenterologi

Medlemmer: Johan Lunding (Diakonhjemmet), Jan Gunnar Hatlebakk (HUS, NKFM), Elisabeth Steinsvik (HUS), Jørgen Valeur (Lovisenberg), Mathis Heibert (Namsos), Peter Holger Johnsen (UNN Harstad), Odd Helge Gilja (HUS), Dag Arne Lihaug Hoff (Ålesund). Mathis Heibert er leder for gruppen fra 1.1.2025.

Møter og aktivitet: Det meste av aktiviteten er sentrert om det Nasjonale møte i nevrogastroenterologi holdt årlig og for 8. gang 8. mars 2023 ved Oslo Kongressenter. Programmet var i Del 1 fokusert på mikrobiotaendringer ved funksjonelle tarmsykdommer og metabolske sykdommer med vekt på nyere metoder for diagnostikk og muligheter for effektiv intervensjon. Del 2 av møtet fokuserte på patofysiologi med vekt på forstyrret kognisjon ved IBS og erfaringer fra ulike former for kognitiv terapi. Der var svært gode tilbakemeldinger fra til sammen 80 deltakere fordelt på flest leger, dernest kliniske ernæringsfysiologer og sykepleiere.

Neste møte, det 9. Nasjonale møte i nevrogastroenterologi holdes 13. mars 2024 ved Hotel Continental i Oslo, med et omfattende program. Alle er velkomne!

Der er tett samarbeid med Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonell Mage-tarmsykdom ved Helse Bergen. Dette går på faglig samarbeid og deltakelse i referansegruppen. Vi har samarbeidet om Nasjonal utredningsveileder ved funksjonell tarmsykdom, ment for så vel primær- og spesialisthelsetjenesten og ment til å gi faglig riktigere ressursbruk og jevnere tilbud for pasienter med IBS i ulike deler av landet. Når denne nå sendes ut på høring hos NGF og Allmennlegeforeningen, fortsetter arbeidet med nasjonale veiledere for behandling ved funksjonell tarmsykdom, og utredning og behandling ved funksjonelle øvre gastrointestinale sykdommer. Medlemmer av interessegruppen deltar i arbeidsgruppene.

Der har ellers vært jevnlig faglig diskusjon mellom medlemmene over e-post. Enkeltmedlemmer (Hoff, Hatlebakk) sitter i styret for SAGIM, Scandinavian Association for Neurogastroenterology and Motility, og møter på det årlige dagsmøte i november i København, et møte på høyt internasjonalt nivå.

Regnskap: Interessegruppen har hatt verken inntekter eller utgifter i 2023.

På vegne av Interessegruppen for nevrogastroenterologi, Jan Gunnar Hatlebakk, Bergen, 06.02.24

NGFs interessegruppe for tarmsvikt

Medlemmer: Øivind Irtun (leder, UNN), Snorri Olafsson (Gjøvik), Bjørn Moum (OUS), Svein Oskar Frigstad (Bærum), Bjørg Furnes (HUS), Maria Gaard (OUS) og Jan Gunnar Hatlebakk (HUS).

Vi er en ny interessegruppe, opprettet etter vedtak av NGF-styret, og godkjent på generalforsamlingen i NGF torsdag 9. februar 2023 på Lillehammer.

Formålet med denne interessegruppen er å gi et fullverdig og likeverdig utrednings- og behandlingsforløp i hele Norge.

Gruppen består av erfarne klinikere fra alle universitetssykehusene. Vi arbeider nå med nasjonale retningslinjer, med utgangspunkt i de eksisterende retningslinjer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

Vi vil etablere tarmsviktenheter på universitetssykehusene iht. internasjonale standarder.

Interessegruppen er nyetablert, og vi har ikke etablert budsjett og regnskap.

På vegne av interessegruppen for tarmsvikt, Tromsø 06.02.2024, Øivind Irtun, overlege / Professor emeritus

NGFs interessegruppe for pankreassykdommer

Medlemmer: Trond Engjom (Leder, HUS), Ingrid Nordaas (HUS), Truls Hauge (OUS), Kim Waardal (HUS), Jan Magnus Kvamme (UNN), Anne Waage (HSØ), Liv Sagatun (St. Olav).

Møter og aktiviteter: Gruppen har ikke hatt fysiske møter i 2023. Digitalt møte om årsrapporten var gjennomført 24. januar 2023. Enkeltmedlemmer møttes i forbindelse med arbeid i EPC og SBPC. Det har vært aktivitet omkring prioriterte områder beskrevet i årsrapport for 2022.

Skandinavisk Baltisk Pankreas club: Denne foreningen har fungert som uformell overbygning for multisenterdatabasen i flere år. Fra 2023 er foreningen integrert i Europeisk pankreas club / UEG. Trond Engjom er styremedlem og representant for Norge.

Skandinavisk Baltisk Pankreas club multisenterdatabase: Ekspertforum ble avholdt 30. mars i Stockholm. Her ble avtaler for ny multisenterdatabase signert. Påfølgende dag ble Third Scandinavian Pancreas Symposium avholdt med over 300 deltagere. Flere av interessegruppens medlemmer var tilstede og hadde innlegg/postere/møteledelse. Trond Engjom har deltatt i flere møter gjennom året som medlem i styringsgruppen for SBPC-databasen.

Europeisk pankreasklubb: Truls Hauge og Trond Engjom har deltatt i arbeidet med europeiske retningslinjer for utredning og behandling av eksokrin svikt. Arbeidet planlegges fremlagt på EPC-kongressen i juni 2024.

Faglig forbedringsarbeid: Fortsatt fokus på integrering av cyster og pankreatittproblematikk i pankreas-MDT. Strukturerte møter er etablert og har fungert godt gjennom året i Oslo og Bergen.

Forskning: Det er etablerte pankreasforskningsgrupper i Oslo og Bergen. Anne Waage og TH var på studiebesøk ved univ. sh. i Aalborg des. 2023, prosjektsamarbeid planlegges. TPIATdatabasen i Oslo fullføres, manuskript under bearbeidelse (AW). Anne Waage fikk pris for beste vitenskapelige artikkel siste år i «Kirurgen» (Kirurgi ved nekrotiserende pankreatitt). AW fullførte inklusjon i ESCOPA-database (multinasjonal snapshot-studie fra Nederland, kirurgi ved kronisk pankreatitt).

SBPC-databasen synliggjør nordisk/baltisk forskningssamarbeid. Per nå er 15 arbeider publisert og en til underveis. Medlemmer

av Pankreasgruppen har bidratt til 2 artikler som ledd i det nordisk-baltiske samarbeidet i løpet av 2023. SBPC-databasen har etablert en digital databank for samling av bildediagnostikk knyttet til multisenterdatabasen. Her ventes at bildene inn i 2024 som ledd i prospektiv oppsamling over 10 år. Allerede ila. 2024 ventes arbeider utgående fra denne databasen.

Informasjonsarbeid: Anne Waage har hatt foredrag eksternt til flere sykehus/spesialiteter i regionen. Hun var «invited speaker» og holdt foredrag om kirurgi ved kronisk pankreatitt i Lyon på EHPBA-kongressen. Hun deltok også som foredragsholder på EHPB sitt Webinar (kronisk pankreatitt). Ingrid Nordaas og Trond Engjom har hatt foredrag om pankreassykdommer for sykehusleger, allmennpraktikere og ernæringsfysiologer i flere byer ila. 2023 (sponset av Viatris). Et spesielt fokus har vært på ernæring og behandling av eksokrin svikt hos pasienter med pankreascancer. Anne Waage ble tildelt pris fra Norsk kirurgisk forening som temaansvarlig for utgaven «Pankreatitt – en tverrfaglig utfordring» i tidsskriftet «Kirurgen» (flest nedlastninger i 2021-2023).

Prioriteringsområder for 2024:

• Etablere videre datainnsamling i den reetablerte SBPC-databasen

• Sluttføre EPC-guideline for eksokrin pankreassvikt

• Creon har ikke blåreseptdekning for K86.0/1. Det er iverksatt et arbeid for å rette på dette.

• Bidra til å spre kunnskap om oppdaterte råd som kommer fra ny retningslinje

• Øke kompetansen blant gastrokirurger knyttet til kirurgiske behandling ved kronisk pankreatitt

• Etablere skandinavisk samarbeid vedr. TPIAT, prospektiv database

• Øke gruppens aktiviteter innenfor områdene akutte/ tilbakevendende pankreatitter.

• Øke gruppens aktiviteter innenfor området autoimmune pankreatitter

Trond Engjom, på vegne av Interessegruppen for pankreassykdommer, Bergen 24.01.2024

Scandinavian Journal of Gastroenterology

Editor-in-chief (2020-): Lars Aabakken (OUS). Executive Editors: Reidar Fossmark (NTNU) og Martti Färkkilä (Finland).

Scandinavian Journal of Gastroenterology er nå blitt 59 år, men det er planer om å bli enda eldre. Tilgangen på manuskripter er gått noe ned de siste to årene, totalt ble 416 artikler trykket i 2023. Svært stor andel submissions fra Kina, mange med dårlig kvalitet eller perifere temaer. Impact factor (IF) for 2023 var 1.80, også noe ned etter flere år I overkant av 2.

Redaksjonen med Reidar Fossmark og Martti Färkkälä som executive editors gjør en kjempejobb, det gjør også alle våre velvillige reviewere som fortjener en stor takk. Samarbeidet med Informa som forlag er fortsatt godt, og manuskripthåndteringen er uproblematisk nå.

Vi tillater oss å ønske oss enda flere manuskripter fra Norge i 2024!

Lars Aabakken, Editor-in-Chief, Oslo

5.2.2024

Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023 1

Den første og eneste selektive IL-23hemmeren godkjent for Crohns sykdom2,3

SKYRIZI er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling 2

INDUKSJON

600 mg IV hver 4. uke

Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

SKYRIZI viktig sikkerhetsinformasjon2

DOSERING 2

VEDLIKEHOLD

360 mg subkutan injeksjon hver 8. uke

Injektor (OBI, On-Body Injector) med ferdigfylt sylinderampulle

Kontraindikasjoner Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks. tuberkulose), overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene (se avsnitt 6.1 i SPC). Infeksjoner Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.

Tuberkulose Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.

Immunisering

Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Prevensjon Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Graviditet Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

Amming Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Det må tas beslutning om amming skal opphøre, eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Svært vanlige bivirkninger (≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner.

Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10): Tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.

SKYRIZI utvalgt produktinformasjon

Reseptgruppe C.

Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2023, del av LIS TNF BIO anbudet for 2023.1

For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon, se Felleskatalogen.

Referanser: 1. https://nyemetoder.no/metoder/risankizumab-skyrizi-indikasjon-iii.

3. TREMFYA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 07.2022, STELARA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 05.2023, OMVOH SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 26.05.2023, ILUMETRI SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.08.2023.

Lesedato 04.10.23. 2. SKYRIZI SmPC avsnitt 4.1, 4.3, 4.4, 4.6 og 5.1 sist godkjent 05.01.24.

Årsrapport 2023

NGF-styret

• Kim V. Ånonsen, leder

• Roald F. Havre, nestleder

• Vendel Kristensen, kasserer

• Sigurd Breder, sekretær

• Robert Hammer, stipendansvarlig

• Katrine Dvergsnes, sosiale medier, utdannings- og høringsansvarlig

• Eivind Ness-Jensen, programansvarlig årsmøtet

NGF-styret avholdt seks styremøter i 2023 der 111 saker har vært behandlet. Alle styremøter er referatført. En rekke henvendelser og saker har blitt bearbeidet på e-post og andre digitale meldingstjenester. Oppgaver har blitt fordelt mellom styremedlemmene, og samarbeidet har vært godt.

Økonomi og medlemmer

Økonomisk har styret fulgt de føringer som årsmøtet la til grunn, hvor det fagmedisinske kontingenttilskudd fra Legeforeningen er basert på et grunntilskudd på kr 130 000 samt et medlemstilskudd på kr 186 748 basert på 367 ordinære medlemmer, totalt kr 316 748. Kasserer har vært ansvarlig for utbetalinger og innkrevinger, samt den kontinuerlige kontrollen med balanseregnskapet. Styret har gjennomført bytte av regnskapsfører fra eksternt innleid regnskapsbyrå til Legeforeningens regnskapsavdeling. Styret har også fulgt opp Årsmøtets tidligere vedtak om å avvikle Fond til bekjempelse av fordøyelsessykdommer og erstatte stiftelsen med utdeling av forskningsmidler fra driftsmidlene. I forbindelse med bytte av regnskapsfører samt avvikling av fondet har det tilkommet økte kostnader til regnskapsføring dette året. Styret har derfor valgt å ta ned styrevirksomheten og avvikle en del møtevirksomhet som kombinerte fysiske møter og Teams-møter. Dette har vært lite hensiktsmessig, og styret vil i 2024 prioritere fysiske møter. Inntekter fra annonsesalg i NGF-nytt har dessverre vært dårligere enn forventet i 2023, men forventningen er at dette bedrer seg i 2024.

Legeforeningens medlemstall pr. 31.12.2023 (2022 i parentes): Totalt antall medlemmer økte til 452 (448) i 2023. Av disse er 277 (271) yrkesaktive godkjente spesialister og 256 (249) av disse er yrkesaktive spesialister i fordøyelsessykdommer (57 % av medlemmene), 79 (82) har ingen spesialitet og 96 (96) er pensjonister. Det er 8 (6) spesialister i gastrokirurgi. Omtrent 31 % av medlemmene er kvinner (47 % i aldersgruppen 20-49 år og 18 % i aldersgruppen 50 år og eldre). Aldersgruppen 70 år og eldre utgjør 22 % av medlemsmassen. Det er 108 (102) assosierte medlemmer. NGF har sju æresmedlemmer: Arne Skarstein, Olav Fausa, Morten Vatn, Erik Schrumpf, Arne Rosseland og Helge Waldum.

Saker behandlet i styret

Fagutvikling

• Planlegging og gjennomføring av årsmøtet

• NGF støtter arbeidet med utredningsveilder for irritabel tarm-syndrom for primær- og spesialisthelsetjenesten, og anbefalte høringsrunde hos NGFs medlemmer

• NGF støtter 50 UL-undersøkelser som del av LIS3-utdanningen i fordøyelsessykdommer

• Legeforeningen og RHF-ene har gjort avtale om vurderingssamarbeid for Nye metoder gjeldende fra 1.3.23, og NGF har videresendt aktuelle forespørsler til relevante interessegrupper

• NGF foreslår fageksperter etter rekrutteringshenvendelser i Fagaksen i Legeforeningen

• NGF har foreslått Kim V. Ånonsen og Eivind Ness-Jensen (vara) til valg i Fagaksen

• Møte og digital kommunikasjon med HSØ og Helsedirektoratet om strategi og videre arbeid for harmonisering av endoskopiske prosedyrer, i.e. gastroskopi og revisjon av prioriteringsveilederne

• Deltakelse på FMF-samling og møter

• Deltakelse på ESGEs General Assembly

• Deltakelse på UEGs National Society Assembly

• Nasjonalt levermøte i Oslo 13. september ble arrangert av Interessegruppen for leversykdommer

• Nasjonalt møte i nevrogastroenterologi 8. mars ble arrangert i samarbeid mellom Interessegruppen for nevrogastroenterologi og Nasjonalt kompetansesenter for funksjonelle mage-tarm-sykdommer

• Foreslått foredragsholder på Indremedisinsk høstmøte

• Kontinuerlig arbeid for å opprettholde og etablere stipendsamarbeidspartnere

Guidelines og retningslinjer

• NGF ved Interessegruppen for endoskopi har gitt innspill til ESGE-guidelines

• NGF ved styret har hatt dialog med HSØ om utvikling av nasjonale retningslinjer for fordøyelsessykdommer

Høringer

NGF har svart ut én høring i Legeforeningen i 2023: Nasjonal kreftstrategi 2024-2028. Høringsuttalelsene ligger på Legeforeningens nettside.

Annet

• Rekruttering til internasjonale medlemsorganisasjoner (UEG, ESGE, WGO, WEO)

• NGF støtter Legeforeningens bekymring ifm. innføring av Helseplattformen i Helse Midt-Norge

• Oppfølging av NGF-nytt-redaksjonen og Gastroenterologen. no

• Artikkelbidrag til NGF-nytts jubileumsnummer (4/2023)

• Roald Havre er oppnevnt som ny NGF-representant i Karla og Arne J. Oddmars medisinske fond

• NGF har foreslått kandidat til Spesialitetsrådet

• Oppdateringer i sosiale medier og av hjemmesiden

• E-postdistribusjon av informasjon til medlemmene

• NGF-styret har etablert Legeforeningens Office 365-løsning med Microsoft Teams som verktøy og dokumentarkiv

NGFs tildelingskomité for forskningsmidler 2023-2025

Tildelingskomitéen for forskningsmidlene ble etablert. Forskningsfondet har opphørt også formelt. Komitéen ble sammensatt som følger: Espen Melum (leder 2021-2025), Vendel Kristensen (nestleder), Kim Nylund, Jan Magnus Kvamme, Liv Sagatun og Hilde von Volkmann.

Internasjonalt arbeid

Organisasjon

American Gastroenterology Association (AGA)

Biomed Alliance

European Board of Gastroenterology and Hepatology (EBGH)

European Commission expert panel on Medical Devices

European Crohn’s and Colitis Organisation (ECCO)

European Federation for Internal medicine (EFIM)

European Federation of Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB)

European Section and Board of Gastroenterology and Hepatology (ESBGH)

Valgkomité NGF (2019-)

Margit Brottveit (leder), Odd Helge Gilja og Tom Øresland.

Møter og representasjon

NGFs 50. årsmøte fant sted på Lillehammer i februar 2023. Det var 47 mottatte abstrakts hvorav alle ble presentert muntlig. Det var 193 påmeldte til årsmøtet. Lørdagssymposiet ble organisert av NGF-styret på temaet «Tidligkreft i mage-tarm-kanalen: Hvor går grensen mellom endoskopi og kirurgi?»

NGF har vært representert på ECCO i februar, ESGE i april, EASL-ILC i juni og UEGW i oktober. Flere av de store internasjonale kongressene hadde god norsk deltakelse og norske vitenskapelige bidrag.

Navn Institusjon Verv Komite

Morten Vatn UiO Member AGA Fellow

Tom Hemming Karlsen OUS Member Board

Kristine Wiencke OUS Member CME committee

Lars Aabakken OUS Chairman Gastroenterology

Ignacio Catalán Serra Levanger National representative Council of National Representatives

Petr Ricanek Lovisenberg National representative Council of National Representatives

Odd Helge Gilja HUS Member Ultrasound Working Group

Odd Helge Gilja HUS Past president

Elisabeth Steinsvik HUS Junior Doctor Representative

Kristine Wiencke OUS National representative

Kristine Wiencke OUS Secretary General

Mathis Heibert Namsos National representative

European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN)

European Society for the Study of Celiac Disease (ESsCD)

European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE)

Svein Oskar Frigstad Bærum National representative Council

Knut Lundin OUS President

Khanh Do-Cong Pham HUS Member Membership Working Group

Lars Aabakken OUS Member Scientific committee

Lars Aabakken OUS Member International Affairs Working Group

Michael Bretthauer OUS Member Council

Michael Bretthauer OUS QIC Lower GI Working group Quality Improvement committee

Michael Bretthauer OUS Chair Public Advocacy committee

Michael Bretthauer OUS Member Guidelines committee

European Society of Surgical Oncology (ESSO)

European Surgical Association (ESA)

European-African Hepatobiliary Pancreatic Association (EAHPBA)

International Federation for the surgery of Obesity (IFSO) European Chapter

International Network on Hepatitis in Substance Users (INHSU)

International Organisation for the Study of Inflammatory Bowel Disease (IOIBD)

International Society for the Study of Celiac Disease (ISsCD)

Journal of Crohn’s and Colitis (JCC)

Scandinavian Association for Neurogastroenterology and Motility (SAGIM)

Scandinavian Association of Digestive Endoscopy (SADE)

Kjetil Søreide

Kjetil Søreide

Kjetil Søreide

Kjetil Søreide

Søreide

Tom Mala

Midgard

Bjørn Moum

Morten Vatn

Morten Vatn

Tom Øresland

Lundin

Dag Arne Lihaug Hoff

Jan Gunnar Hatlebakk

Member Education and Training committee

Member Council

Member Programme committee

Education Committee

Member Executive council

Member

Senior Member

Member Globalization Cluster

Board

Member Council

Member Council

Gunnar Qvigstad St. Olav Member Research committee

Khanh Do-Cong Pham

Lars Aabakken

Vemund Paulsen

United European Gastroenterology Association (UEG)

World Endoscopy Organisation (WEO)

Member Board

Member Research committee

Member Board

Ignacio Catalán Serra Levanger Member Education Committee & E-learning Team

Mette Vesterhus Haraldsplass Member Meeting of Members

Robert Hammer NLSH Lofoten Member National Societies Forum

Sigurd Breder

Kim V. Ånonsen

Lars Aabakken

Lars Aabakken

World Federation of Ultrasound in Medicine and Biology (WFUMB) Odd Helge Gilja

World Gastroenterology Organisation (WGO)

Lars Aabakken

Lars Aabakken

Member Friend of Young Talent Group

Member Documentation & Standardization Committee

President elect

Outreach committe (Africa Chapter)

Member Publication Committee

Member Guidelines committee

Member Climate Change Working Group

Komiteer og undergrupper 2023

Spesialitetskomitéen i fordøyelsessykdommer

Kristine Wiencke, OUS (leder). Taran Søberg, Sykehuset Østfold. Lars Normann Karlsen, Stavanger universitetssykehus. Johan Holck-Steen, Sørlandet Sykehus Arendal. Christian Corwin, Vestre Viken, Drammen (vara). Siri Martinsen, St. Olav (vara). Synnøve Rynning-Tønnesen, OUS Ullevål (YLF-representant). Ina Lundberg, UNN (YLF-vara).

Fagutvalg for utdanningskandidater i i NGF (FUNGF)

Andreas Aass-Engstrøm (leder, Sykehuset i Vestfold), Elisabeth Steinsvik (Haukeland Universitetssjukehus), Elisabeth Rekkedal (Nordlandssykehuset Bodø), Kristin Nordgaard Lorentzen (Kristiansand sykehus), Magnus Stokstad Backer (Kristiansund sykehus/ St. Olavs Hospital), Åsmund Tyvand Tveit (Arendal sykehus).

Tildelingskomité for NGFs forskningsmidler

Espen Melum (leder, OUS Rikshospitalet), Vendel Kristensen (nestleder, OUS Ullevål), Liv Sagatun (St. Olav), Hilde von Volkmann (Haukeland), Jan-Magnus Kvamme (UNN Tromsø), Kim Nylund (Haukeland).

NGFs interessegruppe for tarmkreftscreening

Linn Bernklev (leder, Ahus), Ingrid Prytz Berset (Ålesund), Ishita Barua, Petter Hære (Arendal), Øystein Brenna (Levanger), KnutArne Wensaas (Bergen, assosiert medlem fra norsk allmennmedisinsk forening).

NGFs interessegruppe for inflammatoriske tarmsykdommer

Silje Thorsvik (leder, St. Olav), Arne Carlsen (SUS), Jonas Lundekvam (OUS), Kim Nylund (HUS), Christine Olbjørn (Ahus), Ignacio Catalan Serra (Levanger).

NGFs interessegruppe for leversykdommer

Kristin K. Jørgensen (leder, Ahus), Sheraz Yaqub (OUS-Rikshospitalet), Kristin Matre Aasarød (St. Olavs hospital), Sindre Rong Gabrielsen (Stavanger universitetssykehus), John Willy Haukeland (OUS-Ullevål), Hege Kileng (UNN), Trine Folseraas (OUS-Rikshospitalet), Rogelio OB Rios (Kalnes)

NGFs interessegruppe for ultralyd i gastroenterologien

Vikas Sarna (leder, OUS-Ullevål), Jan Magnus Kvamme (UNN), Jens Pallenchat (Flekkefjord), Odd Helge Gilja (HUS), Eivind Ness-Jensen (Levanger), Elisabeth Steinsvik (HUS), Håvard Midgard (OUS-Ullevål), Fredrik Sævik (Arendal).

NGFs interessegruppe for gastroenterologisk endoskopi

Jens Aksel Nilsen (Leder (2023), Bærum) 2022, Vemund Paulsen (OUS-RH) 2019, Gunnar Qvigstad (St. Olav) 2017, Christian Rushfeldt (UNN) 2018, Helge Evensen (OUS-Ullevål) 2019, Johan Holck-Steen (Arendal) 2019, Linn Bernklev (AHUS) 2021 og Gro Nygard Riise (Voss) 2021.

NGFs interessegruppe for nevrogastroenterologi

Johan Lunding (Diakonhjemmet), Jan Gunnar Hatlebakk (HUS, NKFM), Elisabeth Steinsvik (HUS), Jørgen Valeur (Lovisenberg), Mathis Heibert (Namsos), Peter Holger Johnsen (UNN Harstad), Odd Helge Gilja (HUS), Dag Arne Lihaug Hoff (Ålesund).

NGFs interessegruppe for tarmsvikt

Øivind Irtun (leder, UNN), Snorri Olafsson (Gjøvik), Bjørn Moum (OUS), Svein Oskar Frigstad (Bærum), Bjørg Furnes (HUS), Maria Gaard (OUS) og Jan Gunnar Hatlebakk (HUS).

NGFs interessegruppe for pankreassykdommer

Trond Engjom (Leder, HUS), Ingrid Nordaas (HUS), Truls Hauge (OUS), Kim Waardal (HUS), Jan Magnus Kvamme (UNN), Anne Waage (HSØ), Liv Sagatun (St. Olav).

Scandinavian Journal of Gastroenterology

Editor-in-chief (2020-): Lars Aabakken (OUS). Executive editors: Reidar Fossmark (NTNU) og Martti Färkkilä (Finland).

Priser og stipender 2023

Norsk gastroenterologisk forenings forskningsmidler

Søknad om midler fra fondet ble utlyst i NGF-nytt, på hjemmesiden og i e-postdistribusjon til NGFs medlemmer. Tildeling ble kunngjort av komitéen på årsmøtets generalforsamling:

Karoline Anisdahl - OUS Ullevål

• Nasjonale legemiddelanbud for biologisk behandling: Innvirkning på behandlingsvalg, kliniske utfall og medikamentkostnader i en norsk pasientpopulasjon med inflammatorisk tarmsykdom (IBD)

• 60 000 kroner

Reidar Fossmark – St. Olavs Hospital

• Peroral endoscopic cardial constriction in treatment of gastroesophageal reflux disease

• 50 000 kroner

Industristipender

1. Viatris:

• 25 000 kr til Anne Waage for prosjektet «Surgery in chronic pancreatitis»

2. Olympus:

• 10 000 kr til Charlotte Lund for reise til ECCO 2023 for presentasjon av IBSEN 3-studien: «Ett-års sykdomsforløp for Crohns sykdom, med spesiell vekt på tid til oppstart av førstelinje biologisk behandling og første intraabdominal kirurgi.»

• 10 000 kr til Khanh Do-Cong Pham for reise til ESGE Days 2023 for presentasjon av tre abstrakter innen intervensjonsendoskopi.

• 7 500 kr til Sigurd Breder for reise til ESGE Days 2023 for presentasjon av «ERCP for the initial management of malignant biliary obstruction – real-world data on 596 procedures»

NGFs årsmøtepriser

Bedømmelseskomiteen bestod av Marte Lie Høivik, Roald Flesland Havre og Reidar Fossmark.

1. Beste presentasjon: Maya Olaisen for «Soppmikrobiota i ileum er endret ved Crohns sykdom og er assosiert med sykdomsforløp»

2. Beste arbeid innen lever/galle: Lise Katrine Engesæter for «Organoider derivert fra børsteprøver samlet ved ERCP hos pasienter med PSC»

3. Beste arbeid innen IBD: Karoline Anisdahl for «Regional differences in biologic and surgical IBD treatment in Norway 2011–2019»

4. Beste arbeid innen endoskopi: Khanh Do-Cong Pham for «EUS-guided radiofrequency ablation in primary hyperaldosteronism»

5. Beste arbeid innen ØVD/nevrogastroenterologi: Eline M. Randulff Hillestad for «The effect of following a 12-week strict low FODMAP diet on clinical biochemistry status, nutritional adequacy, and symptom relief in patients with Irritable Bowel Syndrome: The Bergen Brain Gut Study»

NGF-nytt

NGFs medlemsblad har vært videreført med reklamebasert finansiering og layout. Driftsregnskapet har gått i balanse og overskuddet overføres til NGF. Bladet er distribuert i 4 nummer til alle NGF og NFGKs medlemmer, alle endoskopienheter, gastroseksjoner og sykehusbiblioteker, og til alle legene som har registrert sin LIS-utdanning i gastroenterologi eller gastrokirurgi

i Legeforeningen. Bladet finnes også som en nettutgave (gastroenterologen.no) med pdf-arkiv av tidligere utgaver. Det sendes sporadisk ut elektroniske nyhetsbrev som supplement til papirutgaven. Samarbeidet med Webpress om å produsere NGF-nytt er godt, mens det fortsatt diskuteres hyppigere oppdatering av bladets nettside gastroenterologen.no. Redaktør Svein Oskar Frigstad og medredaktører Kathrine Seeberg, Håvard Midgard og Rune Isene har lagt ned et betydelig arbeid. NGF-nytt har hatt høy kvalitet og formidlet mye viktig informasjon til medlemmene i året som har gått.

Internett og sosiale medier

Internettsiden har vært drevet av styremedlem Katrine Dvergsnes og andre styremedlemmer ved behov. Siden brukes til annonsering av møter inkludert NGFs årsmøte med påmeldingslenke fra hjemmesiden og til faglige oppdateringer som f.eks. nye covidvaksinasjonsråd for utvalgte pasientgrupper. NGFs Facebook-side blir regelmessig oppdatert. NGF har i tillegg en Twitter/X-konto som ikke er i regelmessig bruk.

Samarbeid med farmasøytisk industri

og utstyrsprodusenter

Årsmøtet arrangeres uavhengig av farmasøytisk industri da dette er en forutsetning for at det kan gi tellende kurstimer godkjent av legeforeningen. Utstyrsleverandører kan ha utstilling under årsmøtet. Dette samarbeidet har eksistert i mange år og blir satt pris på. NGF opplever å ha et godt samarbeid med farmasøytisk industri.

Styremedlemmene samlet rundt bordet og klare for festmiddag på årsmøtet.

Endoscopic Submucosal Dissection

An Endoscopic Masterpiece

Visit Our ESD Procedure Website Today:

· To find out more about our full solution for ESD, from advanced diagnosis to our new product developments for treatment.

· To deep dive into our dedicated, procedure-oriented content created by our leading experts.

· To discover our professional education offerings.

Olympus – Your Trusted Partner in Endoscopic Submucosal Dissection. Visit our website

Utvalgte abstrakts:

Diagnostikk og oppfølging av cøliaki – et moderne pasientmateriale

Jostein Ibsen, medisinstudent, Universitet i Oslo Knut Lundin, overlege og professor, Seksjon for gastromedisin, OUS Rikshospitalet

Cøliaki ("celiac disease", CdE) er en svært vanlig sykdom og det er estimert en prevalens på over 1% (1). De fleste pasientene blir først plukket opp hos fastlege etter positiv serologi, og deretter blir en duodenalbiopsi utført for å bekrefte diagnosen (2). Prognosen for slimhinnetilhelning anses å være god ved glutenfri diett. Vi gjennomfører en studie for å utforske de serologiske mønstrene hos cøliakere ved diagnosetidspunktet effekten av oppfølging, og utfallet av behandlet CeD ett år etter diagnosetidspunkt.

Pasienter

Pasienter henvist til OUS med mistanke om CeD ble invitert til å delta. Disse pasientene vil derfor representere typiske CeDpasienter. Alle deltagerne som fikk diagnosen CeD etter en biopsi ble henvist til en konsultasjon med en klinisk ernæringsfysiolog. 12 måneder etter diagnosen fikk deltagerne en oppfølgende gastroskopi. Det ble samlet inn demografiske data, serologi og patologisvar fra hvert av besøkene. Marsh-grad ble brukt som mål for slimhinnetilhelning.

Funn etter 1 års oppfølgning

193 deltagere ble inkludert i studien, hvorav 126 ble diagnostisert med CeD. Nittifem (75 %) av deltakerne deltok i ettårskontrollen og hadde sammenlignbare data. Syttito (76%) av disse oppnådde fullstendig slimhinneheling (Marsh 0 eller 1), mens 89 (94%) oppnådde en forbedring av Marsh graden. Serologisk konverterte 55 (58 %) til innenfor normalområdet for anti-vevstransglutaminase 2 IgA (anti-TG2) og 69 (73 %) for anti-deamidert gliadinpeptid IgG (anti-DGP). Kun 9 (39 %) av pasientene som ikke oppnådde fullstendig slimhinnetilhelning ble fulgt opp i ytterligere ett år hvor 6 oppnådde tilhelning.

Serologi ved diagnose

Blant dem som ble diagnosiert med CeD hadde 5 deltagere negativ (<4) IgA-vevstransglutaminse 2 (TG2) og 15 hadde

negativ (<20) IgG-DGP ved diagnosetidspunktet. Dermed vil 5 av 126 pasienter bli klassifisert som ”seronegativ CeD” ved å bruke TG2 som serologisk test. Det var bare en deltager som var seronegativ både for TG2 og DGP. Trettiseks deltagere hadde en anti-TG2 ti ganger øvre normalt område.

DGP sin plass i diagnostikk og Prognose

Flere av de som har en typisk seronegativ CeD ser ut til å ha en positiv anti-DGP ved diagnosetidspunktet. Med utgangspunkt i dette burde DGP sin plass i diagnostisering av cøliaki utforskes mer for å sikre en mest mulig sikker diagnostisering. Ett år etter diagnosen CeD er prognosen for slimhinnetilhelning god, og bedre enn det som er rapportert av andre. Samlet sett har nesten alle pasienter en viss grad av helbredelse.

Referanser:

1. Ludvigsson JF, Bai JC, Biagi F, et al Diagnosis and management of adult coeliac disease: guidelines from the British Society of GastroenterologyGut 2014;63:1210­1228.

2. Al­Toma A, Volta U, Auricchio R, Castillejo G, Sanders DS, Cellier C, Mulder CJ, Lundin KEA. European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD) guideline for coeliac disease and other gluten­related disorders. United European Gastroenterol J. 2019 Jun;7(5):583­613. doi: 10.1177/2050640619844125. Epub 2019 Apr 13. PMID: 31210940; PMCID: PMC6545713.

Figur: Antistoffverdier ved diagnosetidspunkt sammenlignet med Marsh-grad, Rød linje marker referanseverdi.

Figur: Sammenligning av antistoffverdier ved diagnosetidspunkt. Rød linje marker referanseverdier

Utvalgte abstrakts:

Distribusjon av FMT i kolon:

En "proof of concept"-studie

Peter Holger Johnsen, Medisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Harstad

I behandling av residiverende Clostridioides difficile-infeksjon (RCDI) har fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) vist seg å være den mest effektive. Applikasjon av behandling endoskopisk har vist seg å være mer effektiv enn levering ved klyster. Overraskende nok har man i studier observert en effekt på bare 50% når FMT er applisert ved klyster. Ved repetert behandling levert ved klyster er det observert en effekt tilsvarende den ved koloskopisk applikasjon der, rundt 90% blir friske.

Medisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad, har siden 2017 anvendt en egenutviklet klystermetode for behandling av RCDI. Våre kliniske erfaringer stemmer ikke overens med de lavere effekt-tallene for denne metoden rapportert i flere studier. Alle pasienter som har fått FMT via klyster ved UNN Harstad har blitt friske av sin RCDI, og det har sjelden vært nødvendig med repeterte behandlinger. Klyster-metoden har også blitt anvendt i to nasjonale randomiserte, kontrollerte multisenterstudier, der den ene ledes fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Det er flere sykehus i Norge som har fått kjennskap til klystermetoden gjennom deltakelse i de nasjonale studiene, noe som har resultert i at metoden også brukes til behandling av RCDI på flere andre sykehus i Norge.

Dette er bakgrunnen for ønsket om å gjennomføre studien som sammenligner hvordan FMT distribueres i tykktarmen etter administrasjon med koloskop til cøkum, klyster uten leiringsprosedyre og klyster med leiringsprosedyre.

Studien var en åpen enkelt-senter crossover-studie, som sammenlignet kontrastvæske-distribusjonen i kolon etter levering med koloskop og klyster med og uten leiring. Studiepopulasjonen

bestod av pasienter som var planlagt for polyppkontroll. For å måle FMT-distribusjon ble det brukt kontrastvæske med samme volum og viskositet som FMT, visualisert ved røntgen. Bilder ble vurdert av en radiolog som var blindet for administrasjonsmetoden. Deltakerne fikk først levert kontrastvæske i forbindelse med den koloskopisk undersøkelsen under polypp kontroll. Etter 4-8 uker ble kontrastvæske levert som klyster – først uten leiringsprosedyren etterfulgt av et røntgen abdomen, og deretter leiret etter en bestemt prosedyre før et nytt røntgen abdomen ble tatt. Primærendepunktet var andelen deltakere med kontrastvæske i cøkum, mens sekundært endepunkt var andelen deltakere med kontrastvæske i transversum.

I studien fikk 8 av 8 deltakere kontrastvæske levert til cøkum ved koloskopisk applikasjon, 4 av 8 ved klyster med leiring og 3 av 8 ved klyster uten leiring. Andelen deltakere med kontrast i transversum var 8 av 8 ved koloskopisk applikasjon, 7 av 8 ved klyster med leiring og 5 av 8 ved klyster uten leiring.

Studien viste at koloskopisk applikasjon er den eneste metoden som sikrer distribusjon av FMT til cøkum, men indikerer at klyster med leiring kan gi en mer proksimal fordeling sammenlignet med

klyster uten leiring. Om proksimal fordeling gir bedre effekt er ikke undersøkt i noen studier.

FMT levert ved klyster er en kostnadseffektiv, enkel og skånsom metode. Klinisk erfaring tilsier at metoden er godt alternativ for behandling av RCDI. Dersom klyster velges som administrasjonsmetode bør den inkludere en leiringsprosedyre for å sikre en mer proksimal distribusjon av transplantatet.

Dette er den første studien som undersøker hvordan FMT distribueres i tykktarmen umiddelbart etter applikasjon ved koloskopi og klyster. Kontrastvæske levert til cøkum ved koloskopi ble distribuert gjennom hele tykktarmen hos alle deltakerne. Etter administrasjon av kontrastvæske via klyster ble det hos de fleste pasientene observert distribusjon til kolon transversum, og noen hadde til og med distribusjon til cøkum. Dette motstrider antakelsen om at FMT levert som klyster bare distribueres til distale kolon (rektum og sigmoide kolon).

Studien indikerer også en noe forbedret proksimal distribusjon av FMT ved å inkludere en standardisert leiringsprosedyre. Det er rimelig å anta at bedre distribusjon av FMT øker sjansene for

vellykket engraftment av donor-mikrobiota, noe som er vist å være assosiert med bedre behandlingseffekt. I denne sammenheng ser det ut til at koloskopi er det beste alternativet. Hvis klyster skal brukes, antyder våre resultater at klysteret bør etterfølges av en posisjoneringsprosedyre for å forbedre behandlingseffekten.

Ved valg av administrasjonsmetode bør behandlingskostnader, prosedyreinvasivitet og risiko for uønskede hendelser vurderes. FMT levert som klyster har fordelen av å kunne administreres ved pasientens seng, krever minimal opplæring av helsepersonell som utfører prosedyren og medfører færre uønskede hendelser enn koloskopi. På grunn av sin mindre invasive karakter forårsaker klyster også mindre ubehag for pasienten. En ulempe med FMT levert som klyster, sammenlignet med koloskopi, er at det ikke er mulig å vite om behandlingen har nådd cøkum. Imidlertid viser våre resultater at FMT distribueres til colon transversum hos de fleste.

Fra venstre: Hege Hansen, Marthe Rasmus og Linn Skjevling. Bakerst: Peter Holger Johnsen.

Utvalgte abstrakts:

Hva er best? En sammenligning av vedolizumab og ustekinumab hos ulcerøs kolitt-pasienter som tidligere har fått behandling med anti-TNF alfa

Thea H Wiken, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus

Marte L Høivik, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus

Valg av behandling

Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom som for mange kan kreve langvarig behandling med biologiske legemidler. I Norge setter LIS-anbud føringer for rekkefølge av biologisk behandling. Så fremt pasienten ikke har kontraindikasjoner skal alle tilbys behandling med TNF-alfa-antagonister (adalimumab, infliksimab) som førstelinjebehandling. Men en stor andel av pasientene feiler på denne behandlingen. Fra 2016 til 2019 var vedolizumab andrevalg, mens det fra 2020 til 2022 var ustekinumab. Dette gir oss et godt utgangspunkt for sammenligning av disse legemidlene, da vi kan anta at pasientgruppene som fikk henholdsvis vedolizumab og ustekinumab som andrevalg etter anti-TNF-behandling var sammenliknbare.

Hvorfor sammenligne?

Det er publisert få studier på andrelinjebehandling ved ulcerøs kolitt. Med et økende arsenal av behandlingsmuligheter økes også muligheten for pasienttilpasset behandling. Vi ønsket derfor å sammenligne klinisk effekt av vedolizumab og ustekinumab hos pasienter med ulcerøs kolitt som tidligere har fått TNF-alfaantagonister.

Definisjoner

Pasientene ble fulgt fra oppstart og til 12 måneder etter behandlingsstart, eller til de sluttet med behandling. Effekten ble vurdert ved 12 måneder som klinisk og biokjemisk remisjon. I tillegg så vi på endringer i biokjemiske markører (C-reaktivt protein (CRP) og fekal kalprotektin (FK)). Klinisk remisjon var definert som en 6-poengs Mayo score ≤1. Biokjemisk remisjon definerte vi som en CRP <5 mg/dl og en FK <250 mg/kg. Standard intervall for behandling i vedlikeholdsfasen med vedolizumab er hver 8. uke, mens det er hver 8. eller 12. uke for ustekinumab, intensivert behandling ble definert som et intervall <8 uker i begge gruppene.

Resultater

Totalt inkluderte vi 52 vedolizumab-behandlede og 57 ustekinumab-behandlede pasienter. Det var ingen signifikant forskjell i andeler i klinisk og biokjemisk remisjon ved oppstart av behandlingen (51% (VDZ) mot 34% (UST), p=0.09). Et fåtall av pasientene sluttet med behandlingen i løpet av de første 12 månedene; 8 vedolizumab-behandlede og 5 ustekinumab-behandlede pasienter sluttet etter gjennomsnittlig

Tabell 1. Remisjonsrater, biokjemiske markører og behandlingsintervall

(n=52) Ustekinumab (n=57)

†Klinisk og biokjemisk remisjon som definert i teksten *Signifikant verdi (Wilcoxon signed rank test for parede data)

6 måneder. Etter 12 måneder så vi en signifikant økning av andeler i klinisk og biokjemisk remisjon i begge gruppene (tabell 1). Den prosentvise endringen var størst blant ustekinumab-pasientene med en økning på 47% i klinisk og 50% i biokjemisk remisjon, mot henholdsvis 26% og 21% hos vedolizumab-pasientene. I tillegg var en signifikant større andel av ustekinumab-pasientene i biokjemisk remisjon ved 12 måneder sammenlignet med vedolizumab pasientene, p=0,04. Dette gjenspeiles også i at det ikke var noen endring i CRP i vedolizumab-gruppen, mens både CRP og FK ble signifikant redusert i ustekinumab-gruppen. Også vedolizumabpasientene opplevde en reduksjon i FK (Tabell 1). Signifikant flere ustekinumab-pasienter enn vedolizumab-pasienter fikk intensivert behandling ved 12 måneder (tabell 1), p=0,001.

Så hva er best?

Både behandling med vedolizumab og ustekinumab ga signifikant økning i andeler av pasienter i klinisk og biokjemisk remisjon. Det var dog flere pasienter i ustekinumab-gruppen som oppnådde biokjemisk remisjon ved 12 måneder. Samtidig fikk flere ustekinumab-pasienter intensivert behandling. Vi trenger som alltid flere studier for å kunne avgi et sikrere svar på hva som virkelig er best.

Utvalgte abstrakts:

Karsinoid hjertesykdom som komplikasjon til nevroendokrin tynntarmskreft – behandling og resultater etter klaffekirurgi

Blant svulster som påvises i ileum er nevroendokrine tynntarmstumores de hyppigste. Om de ikke påvises i tide så kan de metastasere til lymfeknuter og andre organer som lever og bukhinne. Disse svulstene vokser vanligvis relativt langsomt, og selv ved utbredte metastaser kan pasientene leve i mange år (1). En del av disse pasientene kan utvikle karsinoid hjertesykdom som er en alvorlig komplikasjon og som kan forverre prognosen i betydelig grad.

Nevroendokrin kreft representerer et bredt panorama av svulster som inkluderer veldifferensierte nevroendokrine tumores (NET) (2). Selv ved metastatisk sykdom kan disse svulstene bevare mange av de opprinnelige egenskapene fra de nevroendokrine cellene kreften utgikk fra, med resulterende sekresjon av serotonin og andre peptider og nevroaminer (3). Disse substansene kan gi symptomer som flushing og diare som, inngår i karsinoid syndrom (4). Hos en undergruppe initieres en fibroseprosess på hjerteklaffer, som over tid fører til store klaffefeil som kan gi alvorlig hjertesvikt (figur 1). Denne tilstanden kan påvises ved ekkokardiografi og kalles karsinoid hjertesykdom, som ubehandlet er forbundet med betydelig redusert forventet levetid (5, 6).

Behandling av karsinoid hjertesykdom

Behandling av karsinoid hjertesykdom er utfordrende. Klaffefeilene kan være små eller asymptomatiske i flere år, for deretter raskt å kunne gi manifest hjertesvikt. Vanndrivende medisiner kan gi symptomlindring, men kun klaffekirurgi er effektiv behandling med potensiell prognostisk gevinst. Kirurgi ved karsinoid hjertesykdom er imidlertid beheftet med morbiditet og mortalitet utover det man ser ved annen klaffekirurgi (7). Mindre invasive teknikker er under utvikling, men er per i dag ennå ikke implementerbare som standardbehandling på høyre side av hjertet. Forløpet av karsinoid hjertesykdom kan være uforutsigbart, og det mangler gode kriterier for riktig pasientseleksjon og timing av inngrep (8).

Materiale

Kliniske, radiologiske og laboratoriefunn for pasienter med karsinoid hjertesykdom som har blitt behandlet med klaffekirurgi ved OUS; blant 24 pasienter operert for denne tilstanden siden år 2000 var 19 utredet ved vår seksjon, og hos 18 av disse kunne detaljerte ekkokardiografiske målinger vurderes retrospektivt. Samtlige av disse hadde nevroendokrin tynntarmskreft med etablerte levermetastaser.

Jon Sponheim, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Seksjon for gastromedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Figur 1. Mekanisme for utvikling av karsinoid hjertesykdom. Serotonin og andre peptider blir vanligvis metabolisert i lever og lunger. Utslipp fra levermetastaser er det vanligste formen hvor serotonin kan innvirke direkte på hjerteklaffene, her vist for høyre hjertehalvdel.

Resultater og konklusjon

Tolv av 19 pasienter operert for karsinoid hjertesykdom med åpen klaffekirurgi fikk innsatt biologisk trikuspidal- og pulmonalklaff, 1 pasient fikk biologisk trikuspidal-, pulmonal- og aortaklaff, og 6 pasienter innsatt biologisk trikuspidalklaff. Elleve pasienter (58%) oppnådde et godt resultat. Imidlertid tilkom det hos 8 pasienter enten tidlige postoperative komplikasjoner eller et forløp preget av vedvarende sviktsymptomer. Ved retrospektiv sammenligning så har vi så langt ikke funnet noen spesifikke forskjeller mellom disse to gruppene utover at alder over 70 år ved operasjonstidspunktet, preoperativ ejeksjonsfraksjon for venstre ventrikkel (EF) <50% og/eller ejeksjonsfraksjon for høyre ventrikkel (FAC) < 50% kan se ut til å være assosiert med dårlig prognose. Disse foreløpige funnene kan støtte oppfatningen om at operasjon bør gjennomføres før det tilkommer irreversibel myokardskade sekundært til klaffefeil.

Referanser

1. Bergestuen DS, Aabakken L, Holm K, Vatn M, Thiis­Evensen E. Small intestinal neuroendocrine tumors: prognostic factors and survival. Scandinavian journal of gastroenterology. 2009;44(9):1084­91.

2. Rindi G, Wiedenmann B. Neuroendocrine neoplasia of the gastrointestinal tract revisited: towards precision medicine. Nature reviews Endocrinology. 2020;16(10):590­607.

3. Waldum H, Wahba A. Serotonin­A Driver of Progressive Heart Valve Disease. Front Cardiovasc Med. 2022;9:774573.

4. Clement D, Ramage J, Srirajaskanthan R. Update on Pathophysiology, Treatment, and Complications of Carcinoid Syndrome. J Oncol. 2020;2020:8341426.

5. Pellikka PA, Tajik AJ, Khandheria BK, Seward JB, Callahan JA, Pitot HC, Kvols LK. Carcinoid heart disease. Clinical and echocardiographic spectrum in 74 patients. Circulation. 1993;87(4):1188­96.

6. Gustafsson BI, Hauso O, Drozdov I, Kidd M, Modlin IM. Carcinoid heart disease. International journal of cardiology. 2008;129(3):318­24.

7. Hassan SA, Banchs J, Iliescu C, Dasari A, Lopez­Mattei J, Yusuf SW. Carcinoid heart disease. Heart. 2017;103(19):1488­95.

8. Laskaratos FM, Davar J, Toumpanakis C. Carcinoid Heart Disease: a Review. Curr Oncol Rep. 2021;23(4):48.

Utvalgte abstrakts:

Komplikasjoner og residiv frekvens ved fjerning av store polypper

Jens Aksel Nilsen, overlege, Medisinsk avdeling, Vestre Viken Bærum sykehus

I Norge har vi ingen etablerte kvalitetskriterier for terapi ved koloskopi, og vi har liten oversikt over kvaliteten på avansert terapi av kolorektale lesjoner. Vi har ved Bærum sykehus opprettet et kvalitetsregister for endoskopiske prosedyrer utført for å fjerne store polypper ≥ 20 mm.

Bakgrunn

Reseksjon av store polypper ≥ 20 mm kan være teknisk krevende, og slike lesjoner har et betydelig malignitetspotensiale. Endoskopisk mukosal reseksjon under vann (undervanns-EMR, uEMR) gir mulighet for reseksjon av større lesjoner en bloc eller fjerning av store polypper med færre tak med reseksjonsslyngen. Metoden med vannskopi og fjerning av polypper under vann er siden prosjektets start ikke lenger eneste anbefalte nye metode. Det benyttes også andre reseksjonsteknikker som fullveggsreseksjon (FTRD) og endoskopisk submukosal disseksjon (ESD). Registeret er derfor utvidet til å omfatte også disse teknikkene.

Siden januar 2020 har vi prospektivt registrert lesjoner ≥ 20 mm som er endoskopisk fjernet. Variabler som registreres er endoskopør, polyppstørrelse, polypplokalisasjon, morfologi, overflatevurdering, histologi, og prosedyrerelaterte komplikasjoner. I etterkant har vi registrert senkomplikasjoner samt resultat ved kontroll av polypptomt der det er utført.

På årsmøtet presenterte vi resultater fra polypper fjernet med uEMR og ESD.

Fjerning av polypper under vann

I studieperioden ble det fjernet totalt 138 polypper med størrelse mellom 20 mm og 100 mm med uEMR. Totalt 71 av polyppene har vært kontrollert (51%), 62 uten residiv (87%), ni med restpolypp (13%). Alle ni pasienter med residivpolypp ble behandlet endoskopisk, fem er siden kontrollert uten funn av restpolypp, to pasienter skal til snarlig kontroll og to er avsluttet. Prosedyrerelaterte komplikasjoner tilkom hos totalt 11 pasienter, hvorav fem perforasjoner (4,6%), alle klipset under prosedyre og observert uten behov for kirurgisk intervensjon. Seks blødninger forlenget prosedyren signifikant (4%) – hemostase ble oppnådd per prosedyre hos alle. Senkomplikasjoner tilkom hos tre pasienter. Ingen pasienter ble operert som følge av komplikasjon og det var ingen intensivdøgn. Histologisk ble det i fem lesjoner påvist invasivt carcinom (3,6%), alle fem med R0 (>0,1 mm fri reseksjonsrand), alle erkjent før reseksjon med objektive verktøy (NICE III/SANO IIIa/JNET IIb), en ble besluttet ferdig behandlet endoskopisk etter MDT møte, fire gjennomgikk kirurgisk reseksjon hvor alle fire operasjonspreparater var uten lokal residualcancer eller lymfeknutemetastaser. I 20 polypper ble det påvist høygradig dysplasi (14,5%), alle var da ferdig behandlet endoskopisk.

Fjerning av polypper med ESD

Studien som ble presentert omfattet totalt 29 ESD, 24 i rektum, fire i rektosigmoid og en i ventrikkel. De fleste (22 av 29) prosedyrer er utført i 2023. Gjennomsnittlig preparatstørrelse var 55x48 mm (25-130). Gjennomsnittlig disseksjonstid var 110 min (40-280). Hele 27 av lesjonene ble vellykket fjernet en bloc (93%), mens det ved to av prosedyrene ble konvertert til piecemeal slyngereseksjon (7%). Histologisk ble 21 (72 %) av lesjonene bekreftet R0 (fritt fjernet). Fem pasienter hadde utviklet adenocarcinom, fire med R0 reseksjon, en Rx, og hos denne pasienter var etterfølgende lokal arreseksjon negativ. Perioperative komplikasjoner tilkom hos to pasienter, en betydelig blødning og en perforasjon som begge ble håndtert endoskopisk. Ingen ble operert for komplikasjon. Fire pasienter hadde registrerte senkomplikasjoner. To pasienter hadde lokale, selvbegrensende smerter

etter reseksjon, og en pasient hadde en mindre blødning behandlet endoskopisk dag 10 etter ESD. En pasient ble innlagt med hjerneslag dag seks etter ESD, DOAK var stoppet i henhold til retningslinjer, og restartet samme dag som prosedyren. Pasienten døde som følge av hjerneslag og pneumoni tre uker etter ESD.

Konklusjon

uEMR er en effektiv og sikker metode for fjerning av store polypper i tykk- og endetarm. Vi har også etablert ESD som trygt behandlingsalternativ ved polypper i distale kolon og rektum. ESGE sine anbefalinger om kvalitet av ESD med tilfredsstillende komplikasjonsrate, en bloc rate, R0 rate og disseksjonshastighet er oppfylt. Vårt kvalitetsregister gir mulighet til å overvåke avansert polyppbehandling med tanke på tilfredsstillende kvalitet med lav forekomst av residiv og komplikasjoner.

Lørdagssymposium:

Tarmsvikt i Norge – hvordan kan vi organisere behandling og oppfølging

Årets lørdagssymposium ble arrangert av den nå ett år gamle interessegruppen for tarmsvikt. Ved et raskt søk på PubMed er tarmsvikt en av de minst omtalte organsvikt-diagnosene, og vi har i Norge ingen overordnet strategi for hvordan disse pasientene skal behandles og følges.

Hva er tarmsvikt?

Tarmsvikt defineres av European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN) som en tilstand med redusert tarmfunksjon hvor opptak av næringsstoffer, væske eller elektrolytter er så redusert at det er behov for parenteral tilførsel av næring eller væske for å opprettholde helsen. Uten nødvendig behandling fører tarmsvikt til underernæring og dehydrering med etterfølgende komplikasjoner som nyresvikt og mangeltilstander. Dette fikk vi et eksempel på gjennom presentasjon av en kasuistikk med utviklet tarmsvikt etter flere tarmreseksjoner for Crohns sykdom, fremlagt av overlege Geir Larsson.

Forekomst og retningslinjer

Lørdagssymposiet ble ledet av professor emeritus Bjørn Moum som fulgte opp med en oversikt over tarmsvikt med hovedvekt på forekomst og mangel av en enhetlig struktur for behandling og oppfølging. Nøyaktige tall for forekomst av tarmsvikt i Norge har vi ikke, men basert på tall fra våre naboland antar vi at det er minst 2-300 pasienter med tarmsvikt som krever langvarig parenteral tilførsel av næring eller væske. Hvis vi tar med også pasienter som ikke er avhengig av parenteral ernæring kan antallet være det dobbelte. Professor Moum presenterte studier som bekrefter manglende systematisk oppfølging av denne pasientgruppen, blant annet fra Finland. Europeiske retningslinjer finnes, men dessverre er disse ikke alltid implementert.

Ressurspersoner og idlsjeler

Ofte er det ressurspersoner med spesiell interesse for disse pasientene som har fulgt opp og talt denne pasientgruppens sak. Snorri Olafssson representerer definitivt denne kategorien. Han ga oss en oversikt over klassifikasjon og ulike faser av tarmsvikt. Det er viktig å grundig gjennomgå operasjonsbeskrivelser, og i planlegging av behandlingen ta hensyn til om tykktarmen er til stede eller fjernet. Det grunnleggende prinsippet er å optimalisere funksjon i gjenværende del av mage-tarm-kanalen og dermed redusere eller fjerne behovet for parenteral tilførsel av væske og næring. Samtidig er det et mål å sikre tilførsel av væske og næringsstoffer for å opprettholde god helse med normal vekt, og hos barn normal vekst. Behandlingen tar sikte på å redusere passasjetid og sekresjon i tarmen, sikre væskebalanse, stimulere til adaptasjon av tarmen og tilføre nødvendige næringsstoffer.

Erfaringer fra Sverige

Til lørdagssymposiet hadde vi invitert enhetssjef for tarmsviktenheten ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg, overlege Jan Brun, for å fortelle om endringer i den svenske strategien for behandling og oppfølging av pasienter med tarmsvikt. I Sverige er tarmsvikt definert innenfor rammeverket ‘Nationell høgspesialiserad vård’ som innebærer at behandling av visse diagnoser som er sjeldne og/eller vanskelige å behandle, samles på et fåtall sentre. Det er helsemyndighetene som beslutter hvilke sentre

Svein Oskar Frigstad, Medisinsk avdeling, Vestre Viken Bærum sykehus

som inkluderes, og sentraliseringen skal fremme økt kunnskap, kvalitet og pasientsikkerhet. Spesialisert behandling av tarmsvikt for voksne er sentralisert til to tarmsviktenheter (Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg og Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm). Her vurderes tilfeller av tarmsvikt, og det tas stilling til videre utredning og behandling. Videre oppfølging kan skje i samarbeid med andre sykehus med nødvendig kompetanse.

Interessegruppen for tarmsvikt

Interessegruppen for tarmsvikt ble etablert på NGF’s årsmøte i 2023 på initiativ fra fagmiljøet. Vi så behovet for en bedre ivaretakelse av denne pasientgruppen gjennom bedre organisering og struktur rundt disse pasientene i Norge. Gastrokirurg Maria Gaard presenterte arbeidet så langt med gjennomgang av arbeidet som gjøres opp mot Helsedirektoratet og regionalt fagdirektørmøte med tanke på overordnete føringer for en god tverrfaglig tilnærming for pasienter med tarmsvikt. De mest kompliserte pasientene er best tjent med en behandlingsplan utviklet i nært samarbeid med et universitetssykehus som har etablert tverrfaglige miljø for vurdering og diskusjon av ulike tiltak. Spesielt er pasienter som trenger gjentatt kirurgi avhengig av et høyspesialisert tilbud.

Diskusjon og konklusjon

Professor emeritus Øivind Irtun innledet diskusjonen om hvordan vi best kan organisere tilbudet i Norge. Avgjørende for god

behandling er en tverrfaglig tilnærming med etablering av multidisiplinære team på sykehus som følger pasienter med tarmsvikt. Digitale konferanser og diskusjonsmøter er en av flere gode muligheter for å kunne dele erfaringer og diskutere utfordrende pasientforløp og oppnå den spesialiserte behandlingen som disse pasientene trenger. Flere av oss falt for den svenske modellen selv om mye kan oppnås gjennom det vi selv organiserer gjennom våre egne faglige nettverk. Våre forslag til tiltak kan gjennom NGF fremmes for fagdirektørmøtet for å sikre forankring av anbefalinger regionalt og nasjonalt.

Interessegruppen for tarmsvikt består av:

Øivind Irtun (leder)

Snorri Olafsson

Bjørn Moum

Svein Oskar Frigstad

Bjørg Furnes

Maria Gaard

Jan Hatlebakk

Forskningsstipender og priser

NGFs Forskningsstipender

Sara Tjønnfjord fra Oslo universitetssykehus ble tildelt 40.000 kroner for prosjektet ”Colon-dependent microbial drivers of primary sclerosing cholangitis”

Håvard Midgard fra Oslo universitetssykehus ble tildelt 60.000 kroner for prosjektet ”Proactive case-finding and early detection of liver disease among hospitalised people with harmful alcohol consumption: The PREDILECTION Trial”

Olympus reisestipend for NGF Industri-stipender

Mattis Bekkelund, forsker, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale sykehus mottok Olympus Norge AS reisestipend for 2024 på 5000 kroner.

Anna Gjerde, post. doc., Avdeling for transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, mottok Olympus Norge AS reisestipend for 2024 på 20.000 kroner

Trond Engjom, avdelingsleder og PhD, Haukeland universtitetssjukehus, mottok Viatris reise og forskningstipend for 2024 på 25.000 kroner for eksokrin pankreatologi.

Presentasjonspriser

Håvard Midgard for beste HPB-abstrakt: ”Sustained virologic response and reinfection following HCV treatment among hospitalized people who inject drugs: Follow-up data from the OPPORTUNI-C trial”

Gunnar Qvigstad fikk pris for beste abstrakt Endoskopi: ”EUS-veiledet galledrenasje etter mislykket ERCP hos pasienter med distal malign gallegangsobstruksjon ved St. Olavs Hospital 2018-23”

Priser fra Mage-tarmforbundet

Jørgen Jahnsen fikk Hederspris fra Mage-tarmforbundet for mange års engasjement og formidling av kunnskap til både helsepersonell og pasienter.

Charlotte Bache-Wiig Mathisen for beste abstract IBD/ Tarm: ”A novel diagnostic serum protein signature for paediatric inflammatory bowel disease”

Yuichi Mori mottok pris for beste presentasjon av abstraktet: ”Manglende effekt av kunstig intelligens-støttet deteksjon av kolorektal neoplasi – en systematisk oversikt og metaanalyse av ikke-randomiserte studier”. Her ikke helt riktig påkledd for skitur i minusgrader, men målstreken ble nådd sammen med kollega Vemund Paulsen.

Kim Nylund ble belønnet med pris fra Mage-tarmforbubdet for ”Tykkelsesmålinger av submucosa i tarmen hos Crohnpasienter med ultralyd samsvarer med endoskopisk aktivitet”

Sigrun L. Eskeland fikk pris fra Mage-tarmforbundet for ”Opplæring av sykepleieskopører ved Bærum sykehus”

Trygve Hausken utnevnt til æresmedlem av NGF

Professor emeritus Trygve Hausken ble på årets generalforsamling utnevnt til æresmedlem i NGF. Vi gratulerer med anerkjennelsen.

Trygve Hausken ble født i 1951 og tok eksamen i medisin ved Universitet i Münster, Westfalen, Tyskland i 1976. Han er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Han tok sin doktorgrad ved Universitet i Bergen i 1992 med avhandlingen “Functional dyspepsia - antral motility and symptoms in response to stress and medical intervention”. I 2003 ble han utnevnt som Professor I i 50 % stilling ved Universitetet i Bergen.

Hans store nysgjerrighet har gitt spennende resultater innen forskning, med 268 publiserte vitenskapelige artikler ifølge Pubmed 2. februar 2024, og artiklene er hyppig sitert. Han er særlig kjent for sine ultralydmetoder til å studere pasienter med stressmage. Han er en stor inspirasjon for unge leger, og han har vært en ivrig populærvitenskapelig formidler. Hausken har vært svært populær blant pasientene - med en særlig omsorg for de aller mest plagede.

Den originale koblingen mellom ultralydundersøkelse, dynamiske måltidsundersøkelser og dyspepsi har ledet til mange doktorgradsprosjekter og har ført til stor oppmerksomhet internasjonalt. Trygve var en viktig person i grunnlaget for opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter i gastroenterologisk ultrasonografi, offisielt oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2001. Han var også en nøkkelperson bak opprettelsen av en nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarm-sykdommer i 2012. Begge lokalisert ved Helse Bergen.

Utad har Trygve Hausken alltid vært en ivrig formidler av sin kunnskap på en populærvitenskapelig måte. Han har flere ganger stilt opp i både lokale og riksdekkende medier og snakket om vanskelige temaer på en enkel og forståelig måte. De samme egenskapene har han benyttet gjennom sin mangeårige og utrettelige innsats med å etablere og drive pasientrettede læringsog mestringskurs for pasienter med funksjonelle mage-tarm-

sykdommer. Denne innsatsen har vært viktig for å lære pasienter å leve bedre med sine kroniske symptomer. Tarmskolen i Helse Vest er nå blitt et nasjonalt digitalt tilbud og tilgjengelig for hele landets pasienter.

TID FOR

Entyvio er indisert til voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante ovenfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Samt til voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling1

ENTYVIO I FØRSTELINJE

I de tilfellene hvor behandling med TNFα-hemmere skal gjøres med forsiktighet eller er kontraindisert.2

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON 1

Entyvio (vedolizumab)

Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg

Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg

Sikkerhetsinformasjon:

• Kontraindikasjoner: Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

• Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.

• Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.

• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes

• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).

Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes. Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.

Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2023-2024.

Reseptgruppe: C.

For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no

REFERANSER

1. Entyvio (vedolizumab) SPC (06.07.23) avsnitt 3, 4.1-4.6 og 4.8.

2. Møte i Beslutningsforum for nye metoder 16.11.2015, https://nyemetoder.no/metoder/vedolizumab-entyvio (sist sett: 23.01.2024)

Jan Gunnar Hatlebakk og Håvard Midgard ledet sesjonen ”tarm, nevrogastro og lever”

Møteleder Marte Lie Høivik og Jørgen Jahnsen.

God stemning og full sal som vanlig under abstrakt-presentasjonene.

Stoppes ikke av minusgrader

› Smeltetablett

Jorveza ® (Budesonid)– Det første legemiddel med primærindikasjon Eosinofil øsofagitt.

› 85%* av pasientene i klinisk og histologisk remisjon etter opp till 12 ukers behandling1

› ≤ 80 % vedvarende effekt over en periode på 96 uker med åpen behandling2

*p < 0.00001

**p < 0.001

Jorveza (budesonid)

Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på H-resept. Budesonid er forbudt iht. WADAs dopingliste. SMELTETABLETTER 0,5 mg og 1 mg. Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av en gastroenterolog eller en lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Induksjon av remisjon: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 mg tablett morgen og 1 mg tablett kveld. Vanlig varighet av induksjonsbehandling er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker. Vedlikehold av remisjon: Anbefalt daglig dose er 1 mg (0,5 mg morgen + 0,5 mg kveld) eller 2 mg (1 mg morgen + 1 mg kveld), avhengig av pasientens individuelle kliniske behov. En vedlikeholdsdose på 1 mg 2 ganger daglig anbefales ved langvarig sykdomshistorikk og/eller høy grad av inflammasjon i spiserøret i den akutte sykdomstilstanden. Vedlikeholdsbehandlingens varighet fastsettes av behandlende lege. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Administrering: Oral bruk. Smeltetabletten skal tas umiddelbart etter at den er tatt ut av blisterpakningen. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil gå i oppløsning . Dette tar vanligvis minst 2 minutter, men kan ta opptil 20 minutter. Det budesonid fylte spyttet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal tas etter mat. Skal ikke tas samtidig med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres. Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Systemiske glukokortikoideffekter kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Angioødem er rapportert ved bruk av Jorveza. Hvis tegn på angioødem observeres, skal behandlingen avbrytes. Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse på felleskatalogen.no. Samtidig bruk av CYP3A4 hemmere bør unngås. Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p piller. Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Virkningen av glykosider kan potenseres av kaliummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Budesonid utskilles i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øsofageal candidiasis, oral og/eller orofaryngeal candidiasis. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oral parestesi, smerter i øvre abdomen, tørr munn, smerter i tungen, tungesykdom, oral herpes. Generelle: Fatigue. Nevrologiske: Hodepine, dysgeusi. Undersøkelser: Redusert kortisol. Psykiatriske lidelser: Søvnforstyrrelser. Øyesykdommer: Tørre øyne. Pakninger og priser (pr. 16.01.2023): 0,5 mg: 90 stk. (blister) kr 3956,70. 1 mg: 90 stk. (blister) kr 4629,10. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 10.12.2022 Refusjon: H-resept: A07E A06_5 Budesonid Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Blå resept: nei. Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Gustav III:s Boulevard 46, 169 73 Solna, Sverige. Telefon: 0046 8 5580 6600. E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en. Les felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC) for mer informasjon, se www.felleskatalogen.no

1. Lucendo AJ, Miehlke S, Schlag C, et al. Gastroenterology 2019;157(1):74-8 2. felleskatalogen.no

Gastronet: Mortalitet etter ERCP

Gert Huppertz-Hauss

Gastronet har eksistert som kvalitetsregister siden 2003 med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Det er også NGFs offisielle kvalitetssikringsplattform.

Besøk oss på www.sthf.no/helsefaglig/gastronet

Henvendelser til: Gert Huppertz-Hauss hhge@sthf.no eller Magnus Tarangen Magnus.Tarangen@sthf.no eller Gastronet@sthf.no

Endoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi (ERCP) er en prosedyre med et ikke uvesentlig potensiale for komplikasjoner. Hyppigheten og alvorlighetsgraden av disse komplikasjonene skiller ERCP fra de fleste andre endoskopiske prosedyrer (1). En av de mest fryktede komplikasjonene er post-ERCPpankreatitt. Insidensen har i metaanalyser blitt registrert å være på 3,5 til 9,7 % med en mortalitet på 0,1 til 0,7 % (2, 3). Andre komplikasjoner som kolangitt, blødning, perforasjon eller sedasjons-relaterte hendelser er sjeldnere og har mindre alvorlige konsekvenser (1).

I 2022 ble det registrert 185 komplikasjoner etter 2650 ERCP prosedyrer i Gastronet (komplikasjonsrate 7 %). Hundre pasienter døde innen 30 dager etter ERCP (3,8 %). Kun hos 14 av disse tilfellene ble det angitt en sammenheng mellom en komplikasjon og døden (tabell 1). I 80 av de 100 tilfellene ble det ikke funnet noen sammenheng (3%). I 6 tilfeller mangler det informasjon om denne sammenheng.

Både komplikasjonsraten og andelen av pasienter som dør etter en ERCP-komplikasjon overskrider ikke det som forventes ut fra internasjonal litteratur. Skal vi derimot forvente en ikke-komplikasjons-relatert 30 dagers mortalitetsrate på 3 %? Er visse undergrupper av pasienter utsatt for en spesielt høy mortalitetsrisiko etter ERCP, og burde vi ta hensyn til det ved vurdering av indikasjon på prosedyren?

Tidligere studier har vist en 30 dagers mortalitet etter ERCP uavhengig av årsaken på hhv. 5,3 og 5 % (4, 5). I disse kohortene

har pasienter med høy alder, en underliggende kreftsykdom og komorbiditet for øvrig en høyere mortalitet enn yngre pasienter med ellers lav sykdomsbyrde. Samtidig ble det påpekt at det for kun hhv. 1,3 % og 1,5 % av pasienter som døde innen 30 dager etter ERCP ble registrert en komplikasjonskode (4, 5), og det ble mistenkt en underrapportering.

Blant ERCP-pasienter registrert i Gastronet i 2022 hadde de med en alder > 75 år og de med en kreftdiagnose som førte til en ERCP, en høyere 30 dagers mortalitet enn de < 75 år og de uten kreftdiagnose (tabell 2). Disse forskjellene er statistisk signifikante.

Data fra litteraturen og fra Gastronet kan tyde på at indikasjonen for ERCP blant eldre pasienter med høy komorbiditet må vurderes strengt for å unngå at de utsettes for en unødvendig belastning i sin siste fase av livet. Utover det kan de overraskende lave andelene av komplikasjoner blant pasienter som dør innen 30 dager etter en ERCP tyde på at ikke alle komplikasjoner blir registrert. Årsaken kan være at komplikasjoner ikke blir erkjent, men man kan heller ikke utelukke at rutinene for registrering av komplikasjoner ikke er gode nok.

For å sikre god kunnskap om resultater og effekter av de ERCPene som utføres er en komplett registrering av prosedyrene inklusive 30 dagers mortalitet og alle komplikasjoner helt avgjørende. En ufullstendig registrering kan maskere realiteten.

Referanser

1. Dumonceau JM, Kapral C, Aabakken L, Papanikolaou IS, Tringali A, Vanbiervliet G, et al. ERCP­related adverse events: European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) Guideline. Endoscopy. 2020;52(2):127­49.

2. Andriulli A, Loperfido S, Napolitano G, Niro G, Valvano MR, Spirito F, et al. Incidence rates of post­ERCP complications: a systematic survey of prospective studies. The American journal of gastroenterology. 2007;102(8):1781­8.

3. Kochar B, Akshintala VS, Afghani E, Elmunzer BJ, Kim KJ, Lennon AM, et al. Incidence, severity, and mortality of post­ERCP pancreatitis: a systematic review by using randomized, controlled trials. Gastrointestinal endoscopy. 2015;81(1):143­9 e9.

4. Bodger K, Bowering K, Sarkar S, Thompson E, Pearson MG. All­cause mortality after first ERCP in England: clinically guided analysis of hospital episode statistics with linkage to registry of death. Gastrointestinal endoscopy. 2011;74(4):82533.

5. Kalaitzakis E. All­cause mortality after ERCP. Endoscopy. 2016;48(11):987­94.

Til våre annonsører og støttespillere!

Takk for at dere annonserer i NGF-nytt. Deres bidrag er en forutsetning for at bladet kan gis ut i nåværende form. NGF-nytt har med årene gjennomgått betydelige forbedringer, både layout- og innholdsmessig. Opplaget er nå på 1300 og vi sender 4 utgaver per år til alle norske gastroenterologer og gastrokirurger som er medlemmer i NGF, endoskopienheter, gastroseksjoner og sykehusbiblioteker, samt til leger som er i spesialisering i fordøyelsessykdommer og gastrokirurgi.

Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger fra våre lesere og registrerer også en stadig økende trafikk på nettutgaven (gastroenterologen.no). Bladet har også blitt oppfattet som interessant for de offentlige organer Norsk Gastroenterologisk Forening samarbeider med.

Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer!

Mvh Redaksjonen

Pytonslangens prandiale pekuliaritet

Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Måltidenes mønster – den rytmiske vekslingen mellom fasting og festing – er spennende kronobiologi av stor allmenn interesse. Mennesker har alltid fastet, både på grunn av matmangel og av religiøse årsaker, men i tiltagende grad også begrunnet med naturvitenskapelige argumenter (1). Nye trender som «periodisk faste» (eng. intermittent fasting) og «tidsbegrenset spising» (eng. timerestricted eating) har økende tilslutning, men slike bevegelser fremstår uvegerlig som nokså puslete sammenlignet med spisevanene til den burmesiske pytonslangen (Python molurus bivittatus): Den kan faste i inntil halvannet år og så – plutselig – sluke et dyr opptil halvannen ganger sin egen kroppsvekt (fig. 1).

Krogh-prinsippet, oppkalt etter den danske zoofysiologen og Nobelpristageren (1920) August Krogh (1874–1949), regnes som en hjørnestein i komparativ fysiologi: «For a large number of problems there will be some animal of choice, or a few such animals, on which it can be most conveniently studied.» (2). Pytonslangens ekstreme måltidsrytme gjør den til et velegnet modelldyr – en «Krogh-organisme» – for å studere fastende og postprandiale fysiologiske reguleringsmekanismer (3). Omstillingene dyret må gjennomgå i overgangene mellom null og full næringstilførsel involverer omfattende prosesser i alle organsystemer og krever presis, overordnet og koordinert regulering: «A feast for the integrative physiologist.» (4). De største endringene skjer i pytonslangens fordøyelseskanal, som veksler mellom sammenfoldet og utbrettet tilstand, ikke helt ulikt et trekkspill. Denne såkalte fenotypiske fleksibiliteten omfatter reversibel plastisitet i form og funksjon, helt ned til minutiøse morfologiske modifikasjoner (fig. 2).

Pytonslangen har et enten-eller-forhold til mat. Den er kompromissløs, som Ibsens Brand (1866): «Husk at jeg er streng i Kravet, fordrer intet eller alt».

Litteratur:

1. de Cabo R, Mattson MP. Effects of intermittent fasting on health, ageing and disease. N Engl J Med 2019; 381: 2541­51.

2. Lindstedt S. Krogh 1929 or ‘the Krogh principle’. J Exp Biol 2014; 227: 1640­1.

3. Secor SM, Diamond J. A vertebrate model of extreme physiological regulation. Nature 1998; 395: 659­62.

Figur 1. I boken Le Petit Prince (1943) av Antoine de Saint-Exupéry (1900–1944) tegner den lille prinsen en kvelerslange som har spist en elefant. De voksne tror det er en hatt, så han må supplere med en tegning av innsiden for at de skal forstå. Illustrasjon fra boken.

er modifisert fra Tan et al. (5).

4. Wang T, Rindom E. The physiological response to digestion in snakes: A feast for the integrative physiologist. Comp Biochem Physiol A Mol Integr Physiol 2021; 254: 110891.

5. Tan Y, Martin TG, Harrison BC, Leinwand LA. Utility of the burmese python as a model for studying plasticity of extreme physiological systems. J Muscle Res Cell Motil 2022; doi: 10.1007/s10974­022­09632­2.

Figur 2. Postprandiale endringer i mikrovilluslengde på enterocytter i tynntarm fra burmesisk pytonslange. Figuren

Helsedirektoratet anbefaler

DIFICLIR (fidaksomicin)1

Retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus anbefaler at DIFICLIR (fidaksomicin) vurderes til behandling av Clostridioides difficile-infeksjon (CDI) hos pasienter med høy risiko for residiv

Faktorer som kan øke risiko for residiv er1:

• Immunsvikt

• Tidligere CDI

• Sykehusopphold siste 3 måneder

• Protonpumpehemmer

• Høy alder

Vennligst se retningslinjer for fullstendig behandlingsanbefaling

Elektronisk søknadsløsning for individuell refusjon til legemidler på blåresept

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon DIFICLIR (fidaksomicin) 200 mg tabletter

Indikasjoner: For behandling av Clostridioides difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD), hos voksne og pediatriske pasienter med en kroppsvekt på minst 12,5 kg. Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler. Vanligste bivirkninger: Vanlige: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Vanligste alvorlige bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. alvorlig angioødem. Interaksjoner: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av potente P-gp-hemmere. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot makrolider. Hvis det oppstår en alvorlig allergisk reaksjon, skal legemidlet seponeres og egnede tiltak igangsettes. Bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI og ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet. Dosering: Tabletter: Standard dosering: Voksne og barn ≥12,5 kg: Anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Voksne: 200 mg tabletter administreres to ganger daglig for dag 1–5 (ingen tablett på dag 6) og deretter én gang daglig annenhver dag for dag 7–25. Hvis en dose blir glemt, skal den glemte dosen tas så snart som mulig, men hvis det snart er tid for neste dose, skal tabletten hoppes helt over. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann. Pakninger og priser: 20 stk. (blister) kr 18 099,90. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.12.2023. PM-DT-NO-00020.

For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen no.

Referanse: 1. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-abdomen#clostridioides-difficile-infeksjon. Sist faglig oppdatert 01.03.2022.

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com

nasjonalt og internasjonalt

Kongresser, møter & kurs

ESGE Days - Berlin, Tyskland

25. - 27. april 2024 esgedays.org

EASL - Milano, Italia

5. - 8. Juni 2024 easlcongress.eu

Nasjonalt IBD-møte - Oslo, Norge

6. september 2024

ESPEN - Milano, Italia

legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/

7. - 10. september 2024 espencongress.com

Nasjonalt levermøte - Oslo, Norge

18. september 2024

legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/

Samarbeidsmøte om levertransplantasjon - Oslo, Norge

19. september 2024

UEGW - Wien, Østerrike

12. - 15. oktober 2024

AASLD - San Diego, USA

15. - 19. november 2024

IBD Nordic - Malmø, Sverige

oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-forkirurgi-inflammasjonsmedisin-og-transplantasjon/

ueg.eu/week

aasld.org/liver-meeting-tlm-2024

27. - 29. november 2024 ibdnordic.se

Tabletten med høyest mesalazinstyrke*

Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon

Dosering i 3 enkle trinn1

SYKDOMSAKTIVITET

Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling HØY

Moderat

SYKDOMSAKTIVITET

2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

LAV

SYKDOMSAKTIVITET

1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Referanser:

1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 2023-06-09.

2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 2023-06-09. * DMP Legemiddelsøk: https://www.legemiddelsok.no/sider/ default.aspx?searchquery=mesalazin&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var; Ikk;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0, 2024-01-26

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg

Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Misfarging av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfarging av urinen etter kontakt med blekemidler inneholdende natriumhypokloritt. Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt). Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Mageog duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter. Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon. Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 063,00 Refusjon: Blåresept Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 2023-06-09 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no

Ta kontakt med Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 eller på mail: ingunn.skeie@tillotts.com

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.com

Fleksibel dosering med 3 ulike styrker for forebygging eller behandling av D3-vitaminmangel

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:

• Kontraindisert ved sykdommer og/eller tilstander som fører til hyperkalsemi eller hyperkalsiuri.

• Kontraindisert ved nefrolitiasis, nefrokalsinose og hypervitaminose D.

• Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan andre former for vitamin D være nødvendig. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Effekt på kalsium-og fosfatnivået bør kontrolleres.

• Bør forskrives med forsiktighet ved sarkoidose og bør kontrolleres mht kalsiuminnhold i serum og urin.

• Ved langtidsbehandling bør kalsiumnivåene i serum kontrolleres og nyrefunksjonen kontrolleres ved målinger i serumkreatinin. Spesielt viktig hos eldre som bruker hjerteglykosider eller diuretika, og de med stor tendens til caculusdannelse.

• Divisun inneholder isomalt, sukrose og natrium.

Divisun (kolekalsiferol) 20µg, 50µg eller 100µg

• En gang daglig. Pasienters individuelle behov avgjør hvilken styrke som velges.

• Dosen skal justeres avhengig av ønskede serumnivåer av 25-hydroksykolokalsiferol (25(OH)D), sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens respons på behandlingen.

• Dagsdosen bør ikke overskride 100μg (4000 IE). Divisun 100μg, med delestrek for lettere å kunne svelges. Kan tas med eller uten mat, kan svelges hele eller knuses ved behov.

• Individuell refusjon for Divisun med blåreseptsøknad, ifølge § 5-14, blåreseptforskriften, sendes via tjenesteportalen for helseaktører. Kodene for individuell refusjon finner du ved å lese av QRkoden.1

Oppbevaring: Maks 30°C, i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Pakninger og priser: Reseptgruppe C. Alle styrker inneholder 90 tabletter i blisterpakning. 20µg: kr 170,- 50µg: kr 355,30 og 100µg: kr 412,40.

Ytterligere informasjon preparatomtalen, SPC:

• Divisun SPC: 800 IE, 2000IE og 4000IE (30.06.2023)

Referanse: 1. Helsedirektoratet, rundskriv, stønad ved helsetjenester, vedlegg 1 til § 5-14 legemiddellisten, sist faglig oppdatert: 08.08.2023

Viatris AS | Hagaløkkveien 26, PB 194, 1371 Asker, Norway infonorge@viatris.com – www.D-vitaminmangel.no