TEMA
8
GI-bivirkninger av immunterapi
- en ny utfordring for gastroenterologer Kristin Kaasen Jørgensen, overlege, PhD, gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus Jørgen Jahnsen, professor ved Institutt for klinisk medisin UiO, overlege, PhD, gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Immunterapi med innføring av immunologiske kontrollpunkt-hemmere representerer et paradigmeskifte i kreftbehandlingen og har medført en vesentlig bedret prognose for en rekke kreftformer. Imidlertid har påvirkningen av immunsystemet også ført til utvikling av immunrelaterte bivirkninger, som potensielt kan ramme nesten alle organsystemer. Fordøyelsessystemet er ofte involvert, der immunmediert kolitt og hepatitt er hyppigst forekommende. Vanligvis lar disse tilstandene seg greit behandle, men behandlingsrefraktære tilfeller kan være svært utfordrende. En multidisiplinær tilnærming til pasienten av ulike spesialiteter vil som regel være påkrevet. Vi beskriver her forekomst, klinisk forløp, utredning og behandling av immunmediert kolitt og hepatitt.
Innledning
Innføring av behandling med immunologiske kontrollpunkthemmere har medført et paradigmeskifte innenfor onkologien de senere år og har vist seg svært effektiv i behandlingen av en rekke kreftformer, deriblant malignt melanom, ikke-småcellet lungekreft, nyrekreft, hode-halskreft og Hodgkin’s lymfom. Kontrollpunkt-hemmere blokkerer interaksjoner mellom T-celler, antigenpresenterende celler og tumorceller som har en bremsende virkning på T-celle responsen. Dette fører til en aktivering av T-celler som dernest vil angripe tumorceller. Med monoklonale antistoffer rettet mot kontrollpunktene cytotoksisk T-lymfocytt antigen-4 (CTLA-4; ipilimumab), programmed cell deathprotein 1 (PD-1; nivolumab, pembrolizumab) eller dennes ligand (PD-L1; atezolizumab, avelumab, durvalumab), blir kroppens eget immunforsvar mobilisert til en slik reaksjon. Ved aktivering av T-celler foreligger det også en økt risiko for at det oppstår en immunindusert inflammasjon i normalt vev som en konsekvens av nedsatt selv-toleranse. Disse bivirkningene kan potensielt ramme alle organsystemer, men GI-traktus, lever og endokrine organer er oftest involvert.
NGF-nytt 4 • 2020
I kliniske studier utvikler 70-90% av pasientene immunmedierte bivirkninger i løpet av de første tre månedene på immunterapi med kontrollpunkt-hemmere. Disse kan imidlertid forekomme når som helst, selv etter avsluttet behandling. Bivirkninger knyttet til immunterapi graderes som milde (grad 1), moderate (grad 2), alvorlige (grad 3) eller livstruende (grad 4) og defineres ut fra spesifikke parametere i henhold til organsystemet som er involvert (tabell 1). Et flertall av bivirkningene er milde og lar seg greit behandle, men de kan i noen tilfeller være dødelige. Alvorlige bivirkninger (grad 3-4) krever vanligvis innleggelse i sykehus og at immunterapien avbrytes.
Immunmediert kolitt
Immunmediert kolitt som følge av behandling med immunologiske kontrollpunkt-hemmere kan være en alvorlig komplikasjon og er den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser, seponering av den immunologiske kreftbehandlingen og dødsfall blant alle pasienter som utvikler immunrelaterte bivirkninger (1). Forekomsten varierer mellom de ulike kontrollpunkt-hemmerne og ses oftest ved kombinasjonsbehandling. Patogenesen til immunmediert kolitt er ikke helt forstått, men nyere studier
