TEMA
16
Gul eller blå pedal?
Bruk av diatermi ved polyppektomi Ole Darre-Næss, medisinsk avdeling, Bærum sykehus, avd. for transplantasjonsmedisin, OUS Rikshospitalet og endoskopiskolen, Helse Sør-Øst Tanja Owen, gastromedisinsk avdeling, Sykehuset Østfold HF og endoskopiskolen, Helse Sør-Øst Kjetil Garborg, avd. for transplantasjonsmedisin, OUS Rikshospitalet og endoskopiskolen, Helse Sør-Øst
Diatermiapparatet brukes mange ganger daglig på gastrolab, til polyppektomi, hemostase, papillotomi og andre inngrep. Likevel blir mange flakkende i blikket når man spør om diatermiinnstillinger. Apparatet er ofte plassert bortgjemt, nederst på endoskopiracket, og er innstilt «slik vi pleier». De fysiske fenomener vi utnytter, der elektrisk strøm fører til varmeeffekter i vevet, er komplekse og vanskelige å forstå. Terskelen for å justere innstillingene kan derfor oppleves høy. Vi vil med denne artikkelen forsøke å bidra til bevisst bruk av diatermiinnstillinger ved polyppektomi og relaterte intervensjoner.
Grunnleggende om strøm
Elektrisk strøm er forflytning av elektroner eller ladede partikler. For å benytte strøm må man ha en sluttet strømkrets. Vi benytter i all hovedsak monopolare redskaper som innebærer at strømkretsen sluttes via en nøytralplate tilbake til diatermiapparatet. Spenning (U) er drivkraften. Jo høyere spenning, desto kraftigere blir strømmen. Strømstyrken (I) beskriver ladningen som passerer et tverrsnitt av kretsen per tidsenhet. Der tverrsnittet er lite, blir strømtettheten høy. Jo tettere strømmen går, og jo mer konsentrert energien er, desto større vevseffekt. Ved polyppektomi går strømmen gjennom slyngen, ut i vevet og tilbake til generatoren gjennom en nøytralplate. Slyngen har liten kontaktflate med vevet sammenlignet med nøytralplaten. Følgelig er strømtettheten, og dermed vevseffekten, mye større ved slyngen enn ved nøytralplaten. Nøytralplaten omtales ofte feilaktig som jordingsplate. Denne platen er imidlertid ingen jording, men en del av strømkretsen. Platen kalles nøytral da den i liten grad varmes opp under bruk (maks rundt 6 grader pga. stor overflate Ohms lov
U=RxI
Effekt (Watt)
P=UxI
Energi ( Joule)
E=Pxt
Tabell 1. Ligninger som beskriver sammenhengen mellom sentrale strømvariabler (U=spenning; R=motstand; I=strømstyrke; P=effekt (power); E=energi; t=tid)
NGF-nytt 2 • 2021
som fordeler strømtettheten). Nøytralplaten skal plasseres over et godt vaskularisert område og ikke i nærheten av en protese. Motstanden (R) er et mål på hvor vanskelig det er for strømmen å bevege seg i vevet. Motstanden i vevet i er i stor grad avhengig av vaskulariseringen. Vevet i tarmen er rimelig homogent, godt vaskularisert og fuktig. Dette gir gode forhold for bruk av strøm. Den elektriske energien fra redskapet (slyngen) omdannes til varmeenergi i vevet. Hastigheten på varmeutviklingen avgjør om vi får skjæreeffekt eller koaguleringseffekt. Energien som leveres til vevet er avhengig av effekten (P, målt i Watt) og over hvor lang tid strømmen blir levert. Sammenhengen mellom sentrale strømvariabler er vist i tabell 1.
Diatermiapparater
Diatermi kan oversettes med varmebehandling. Det er imidlertid ikke slyngen eller papillotomen i seg selv som er varme, men strømmen som fører til oppvarming i vevet. I stikkontakten leveres vekselstrøm med en spenning på 230 volt og en frekvens på 50 Hz (strømmen skifter retning 50 ganger i sekundet). Diatermiapparatet omgjør dette til høyfrekvent strøm i området 300.000 til 1.000.000 Hz (300-1000 kHz). Dette er viktig, da strøm med lav frekvens kan utløse aksjonspotensial og aktivering av muskel- og nerveceller (elektrisk støt), mens strøm med svært høy frekvens ikke aktiverer aksjonspotensial i cellene. Effekten som oppstår med høyfrekvent strøm, er derimot en rask oppvarming av cellene der strømtettheten er høy (kontaktpunktet mellom slynge og vev). Moderne diatermiapparater er styrt av mikroprosessorer som monitorerer motstanden i kretsen og kan modulere spenning og strømstyrke automatisk for å oppnå en forutsigbar vevseffekt. Ifølge en spørreundersøkelse fra NGF er det i dag tre leverandører som dominerer på markedet i Norge: ERBE, Olympus og KLS Martin. ERBE og Olympus har meget like generatorer, mens KLS Martin har noe annerledes programoppbygning. Alle apparatene har forhåndsinnstilte programmer beregnet på ulike inngrep og situasjoner, men det er nyttig å forstå de underliggende
