NYTT FRA FAGMILJØENE
24
Ernæringsbehandling ved Crohns sykdom
– Erfaringer fra barne- og ungdomsklinikken på Ahus Christine Olbjørn, barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus Liv Kooyman, barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus Anne Karin Aurvåg, barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus
Forekomsten av Crohns sykdom er økende, og vestlig diett med matvaner som innebærer prosessert mat og lite fiber har trolig en innvirkning. Ved hjelp av eksklusiv enteral ernæring og spesialkost, Crohn’s disease exclusion diet, unngår vi bruk av kortikosteroider for å indusere remisjon hos barn og unge med nyoppdaget Crohns sykdom.
Økende insidens av inflammatorisk tarmsykdom
Insidensen av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er økende i den vestlige verden, og økningen av Crohns sykdom (CD) er spesielt fremtredende hos unge pasienter (1). Pediatrisk CD har en insidens i Europa på mellom 9-10 pr 100.000, og vestlig diett, med et kosthold bestående av mye fett og sukker samt tilsetningsstoffer, er en mulig bidragsyter til økende insidens. Prosesserte produkter som inneholder konserveringsmidler, emulgatorer og maltodextrin, og fiberfattig diett er trolig ugunstig for tarmflora og helse (bilde 1) (2). Tarmbakteriene er viktige for regulering av immunforsvaret og spesielt CD er preget av en dysbiotisk tarmflora (3).
Behandling av pediatrisk Crohns sykdom
Behandlingen ved pediatrisk ulcerøs kolitt (UC) er lik hos barn og voksne. Ved pediatrisk CD bruker vi imidlertid i liten grad kortikosteroider, da de hindrer vekst og kan gi bivirkninger. Istedenfor kortikosteroider forsøker vi å oppnå remisjon ved hjelp av eksklusiv enteral ernæring (EEN). Mange av pasientene har stor sykdomsbyrde, er små for alderen, er ikke i pubertet og er slitne. Disse pasientene er lette å motivere for en behandling som ikke har bivirkninger og som ikke gir veksthemning. Vi har lenge hatt EEN som gullstandard for induksjon av remisjon hos pediatrisk CD, og EEN er anbefalt som førstelinje behandling
NGF-nytt 2 • 2021
i oppdaterte ECCO-ESPGHAN guidelines fra 2020 (4). Studier har vist at EEN induserer remisjon hos 80-85% av pasientene (4). Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt, men man mener at korreksjon av dysbiose, bedring av nutrisjonsstatus, promotering av en anti- inflammatorisk respons, bedret tarmpermeabilitet og økende produksjon av proteiner fra den medfødte del av immunsystemet er bidragsytende (2). EEN innebærer 6-8 uker med flytende diett, i form av fullverdige, melkebaserte næringsdrikker 1 - 2 kcal/ml, eller næringsløsninger (Modulen IBD). Det er ikke viktig hva slags proteinkilde som blir brukt, en Cochrane review fra 2018 viste ingen forskjell i remisjonsrater mellom polymeriske næringsdrikker eller aminosyrebasert elemental-diett (5). Elemental-diett brukes derfor sjeldent, og de fleste velger næringsdrikker utfra smak. Pasienten får næringsdrikker på blå resept etter søknad på individuell refusjon §6.1. Gjennomføring av kun flytende diett (EEN) i 6-8 uker er utfordrende. Nylig har Crohn’s disease exclusion diet (CDED) blitt introdusert (6). En randomisert kontrollert studie publisert i Gastroenterology i 2019 viste at pediatriske CD pasienter hadde bedre compliance med en kombinasjon av partiell enteral ernæring (PEN) og CDED sammenliknet med flytende kost alene
