45
PAULS HJØRNE
Del 2
Haakon Sæthre
psykiater og nevrolog og “ansvarlig for høyborg for jøssinger” på Ullevål
Psykiatriske overlegeroller
Interessen for den moderne psykiatrien våknet i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, og en sinnssykelov ble vedtatt i 1848. Loven bestemte at et sinnsykeasyl bare skulle ta imot pasienter som faktisk var sinnssyke, og at asylet ikke skulle benyttes til observasjon. Pasientens rettssikkerhet skulle ivaretas, legemlig refselse var forbudt, og isolasjon og mekaniske tvangsmidler kunne bare brukes i nødsfall (1). Motoren i dette arbeidet var først og fremst Herman Wedel Major (1814-1854), som regnes som den første psykiatrisk utdannete legen i Norge. Han planla Gaustad sykehus sammen med sin svoger Heinrich Schirmer (1814-1887), som tegnet det nye sykehuset. Gaustad asyl, som det opprinnelig het, ble innviet i 1855 og har senere fungert som psykiatrisk sykehus. Major valgte å emigrere til Amerika, men omkom da emigrantskipet hans forliste underveis (1). Den psykiatriske klinikkavdelingen på Ullevål var den første i sitt slag i Norge. Avdelingen ble tatt i bruk i 1915 med 48 senger. Allerede etter kort tid varslet avdelingens første overlege, Sigurd Dahlstrøm (bilde 1), at man ikke maktet “å ta imot alle de syke fra Kristiania, om hvis sinnstilstand det kunne tenkes å råde tvil”, fordi det var vanskelig å finne plass for pasientene (2). Planer ble umiddelbart igangsatt, og nytt bygg med 72 senger var ferdig i 1921. Dahlstrøm var interessert i samfunnspsykiatrien og hadde i sin forskning arbeidet med utsatte grupper - unge fanger og forsømte barn - og han var med å stifte Mentalhygienisk forening i 1931. Den neste overlege, Haakon Sæthre (bilde 2), sto i spennet mellom nevrologi og psykologi. Han var en tradisjonell kliniker, og innførte laboratorieanalyser for å følge pasientforløpet. Laboratoriet fikk plass i kjelleren, og dette ble starten på Ullevåls sentrallaboratorium. Haakon Sæthre delte sin forgjengers praktiske interesse for mentalhygiene og sin etterfølgers sterke interesse for psykoanalyse, men uten selv å være aktiv analytiker (1).
Tekst og foto: Paul Linnestad, museumsvokter Ullevål museum
For den tredje overlegen, Trygve Braatøy (bilde 3), var psykoanalytisk psykoterapi den dominerende interessen, og allerede som 23-årig student utga han en bok om Hamsun, Livets sirkel, den første norske psykoanalytiske litteraturfortolkningen (1). På avdelingen fulgte han pasienter i terapi og bidro med god og systematisert undervisning innenfor dette fagområdet til avdelingens sykepleiere og leger. Han fant det imidlertid vanskelig å drive denne virksomheten på en forsvarlig måte i en avdeling med mangfoldige, konkurrerende oppgaver. Han sluttet derfor som overlege og gikk tilbake til sin private psykoanalytiske praksis. Før hans avgang ble avdelingen delt i en avdeling for kvinner og en for menn, under ledelse av hhv. Herluf Thomstad (bilde 4) og Per Anchersen. På kvinneavdelingen etablerte Thomstad et terapeutisk samfunn, der både pasienter og ansatte utgjorde et fellesskap som styrte virksomheten gjennom fellesmøter hver morgen. Disse erstattet legevisitten, som falt bort. Både leger og sykepleiere gikk i sivil, og uniformene ble kastet (3). Den sentrale tanken var å ha åpen kommunikasjon og fjerne miljøfaktorer som kunne motvirke god behandling. Likeverd og samarbeid skulle erstatte autoritet og ordre. Dette forsøket på miljøterapi vakte begeistring hos noen og skepsis hos andre: “Det terapeutiske samfunnet var ikke uten komiske sider. Av og til kunne “allmannamøtene” utvikle seg til sammenkomster der freidige hysteriforme pasienter kunne utfolde seg, mens de mer innesluttede satt som forskremte barn i et hjørne uten å våge å åpne munnen” (1).
Ullevål i krig
Max Manus var en meget aktiv motstandskjemper. Han var innlagt på kirurgisk avdeling etter en dramatisk flukt fra sin leilighet i Vidars gate, der statspolitimenn ventet på ham. Han hadde sprengstoff i leiligheten, og Manus skjønte at hans eneste mulighet var umiddelbar flukt. Han kastet seg mot et vindu, spjæret blendingsgardinen, knuste glasset og landet med hodet
