TEMA
8
Kolorektale polypper – vurderinger og endoskopiske reseksjonsteknikker Helge Evensen, gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål Lene Larssen, gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål Jens Aksel Nilsen, medisinsk avdeling, Bærum sykehus Linn Bernklev, gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Tykk- og endetarmskreft (CRC) er den tredje vanligste kreftformen i verden, og Norge er blant de landene med høyest insidens. Insidensen og mortaliteten av CRC kan reduseres ved å fjerne polypper, men dette forutsetter at polyppene diagnostiseres, vurderes og behandles riktig. Polyppene må fjernes komplett i første seanse, både for å hindre kreftutvikling i gjenstående neoplastisk vev, og fordi gjentatt polyppektomi har høyere komplikasjonsrisiko og det er mer utfordrende å oppnå radikalitet. Polyppektomi anses i utgangspunktet ikke som en avansert endoskopisk prosedyre. De fleste polypper kan fjernes der og da, men avhengig av beliggenhet, størrelse, form og eventuell infiltrativ vekst er enkelte polypper vanskelige å fjerne endoskopisk. Kirurgisk behandling av benigne lesjoner bør unngås på grunn av morbiditet og mortalitet knyttet til kirurgi, som er
henholdsvis 14-25 % og 0,7-0,8 % (1, 2). Endoskopisk behandling innebærer vesentlig lavere komplikasjonsrisiko, er klart å foretrekke ved benigne lesjoner og skal dessuten overveies ved superfisielle cancere (3-5). Vi vil her presentere behandlingsalgoritmen ved polyppfunn, fra dokumentasjon og vurdering til og med behandling og håndtering av eventuelle komplikasjoner. Hvert helseforetak er anbefalt å ha en plan for å håndtere avanserte kolorektale lesjoner. Det kan være egne ressurspersoner, eller et sykehus i regionen. Primært bør en fornuftig vurdering av egne og lokale forutsetninger ligge til grunn. Mer spesialiserte teknikker som ESD bør samles på få hender, her er det naturlig at sentrale sentre kan ta imot pasienter fra større regioner. Målet må være at alle benigne lesjoner behandles endoskopisk, og at maligne lesjoner identifiseres og behandles riktig.
Polyppvurdering
En grundig makroskopisk vurdering av en kolorektal lesjon gir viktig informasjon om antatt histopatologi og eventuell invasjonsdybde, og utgjør grunnlaget for reseksjonsstrategien. Man må bestemme lokalisasjon, størrelse, morfologi og vurdere polyppens overflate. Både polypp og polypptomt skal fotograferes. Vi vil i påfølgende avsnitt redegjøre for de viktigste verktøyene for en presis og validert vurdering av kolorektale lesjoner.
Paris-klassifikasjon
Bilde 1: Lateralt spredende lesjoner er non-polypoide lesjoner > 10mm (LST). De sprer seg lateralt langs kolonveggen. De er subklassifisert som granulær type (LST-G) (A,B) med overflate bestående av mange små noduli, og ikke-granulær type (LST-NG) med en jevn overflate (C,D).
NGF-nytt 2 • 2021
Paris-klassifikasjonen (figur 1) brukes for å beskrive morfologien. Det er to hovedtyper: 0 beskriver overfladiske lesjoner og 1-5 beskriver avanserte maligne lesjoner. De overfladiske lesjonene deles videre inn i 0-I (polyppoide) og 0-II (non-polyppoide) . 0-Is er bredbasede (sessile) lesjoner og 0-Ip er stilkede (pedunculated) lesjoner. 0-II er flate lesjoner. 0-IIa er lett eleverte lesjoner under 2,5 mm høyde fra underlaget (som referanse er en lukket biopsitang ca. 2,5 mm i høyden). 0 - IIb er helt flate lesjoner
