SlagNytt 2020-02

Page 14

TEMA: EGENTRENING

Egentrening ble redningen God rehabilitering og oppfølging etter hjerneslag er viktig. Men tilbudet fra helsevesenet og eksterne ressurser vil alltid være begrenset. - Egeninnsatsen blir avgjørende for hvordan hverdagen etter slaget blir, sier slagrammede Svein Andersen (82) fra Trysil. Av Tommy Skar

Andersen vet hva han snakker om. I 1997 fikk den daværende rektoren hjerneslag. Han lå to uker i ­respirator, og han våknet til et sjokk: Stemme­båndene var ”tørket inn”, slik at han klarte ikke å snakke på en uke, og venstre siden – både arm og ben – var lammet. Motivasjon Turen gikk fra akuttfasen på Oslo universitets­sykehus Ullevål til Elverum sykehus – hvor den ­fysikalske behandlingen startet for alvor – og derfra til Sunnaas sykehus. Svein startet sitt nye liv i rullestol, men etter intens trening på Sunnaas lærte han å gå igjen. I helgene var det mulig å trene på egenhånd

- Jeg lagde manualer, trente med musikk og fant på nye øvelser, ­forteller Svein Andersen om starten på ­perioden med ­resultatrik ­egentrening. (Foto: Turid Lund)

14

i treningsalen. Da – etter å ha reist seg fra rullestolen og beveget seg fem meter - fikk han øynene opp for hvor viktig egentrening og den indre motivasjonen er. Senere - tilbake i hjembygda - kunne han etter et års tid gå med stokk den to kilometer lange turen til og fra instituttet hvor han trente. Det ble til sammen cirka 10 kilometer hver uke. Hvert steg ga signaler fra foten til hjernen, og etter fire år kunne han merke venstre fots berøring mot underlaget. Men hva med armen, som bare hang der? Jo, erfaringen motiverte til å lage ­øvelser for armen.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.