Vitenskapelige forhandlinger
De Norske Kirurgiske Foreninger
93. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 23. - 28. oktober 2017 Redaktør: Lars Vasli
Enseal™
The new ENSEAL™ X1 Large Jaw can enable better sealing
• Better haemostasis
1
• Better tissue management • Better design
1-5
2
3, 5, 6
The third-party trademarks used herein are the property of their respective owners. Please always refer to the Instructions for Use / Package Insert that come with the device for the most current and complete instructions. © Ethicon Endo-Surgery (Europe) GmbH 2017, 067152-170212 EMEA
REFERENCES: 1. ENSEAL™ X1 Large Jaw had 88% less bleeding at the distal tip than LigaSure Impact™. Preclinical test of distal tip bleeding (ENSEAL™ vs. Impact-LF4318) in thick porcine mesentery base (p<0.001). Ethicon, PSB004548 Final Report Brick Distal Tip Sealing Algo D, 2016, Data on file. (C2169) 2. ENSEAL™ X1 Large Jaw had 41% less lateral thermal spread than LigaSure™ Impact.. Preclinical testing on porcine carotids (ENSEAL™ vs. Impact-LF4318) that measured mean max lateral thermal damage via histology showed ENSEAL ™ at 41% less thermal spread than Ligasure (p=0.005). Ethicon, PSB004570 Final Report Brick Thermal Damage vs Impact1, 2016, Data on File. (C2155) 3. ENSEAL™ X1 Large Jaw Tissue Sealer has an overall better design compared to LigaSure Impact™. MMiller DOC022221- Memo - X1 Large Jaw - better design and ergonomics vs Impact. 2016. Data on File. (C2114) 4. ENSEAL™ X1 Large Jaw has a larger distal electrode surface area than LigaSure™ Impact. Ethicon, DOC022209A Brick - Superior Distal Tip Sealing Rationale, 2016, Data on File. (C2166) 5. The 360 degree shaft rotation of the ENSEAL™ X1 Large Jaw was designed to improve access to targeted tissue. Ethicon, MMiller - DOC022221- Memo - X1 Large Jaw - better design and ergonomics vs Impact, 2016, Data on File. (C2158) 6. The convenient controls of the ENSEAL™ X1 Large Jaw were designed for less hand movement. Ethicon, MMiller - DOC022221- Memo - X1 Large Jaw - better design and ergonomics vs Impact, 2016, Data on File. (C2160)
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 23. – 28. OKTOBER 2017 Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for bryst og endokrinkirurgi Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi
Norsk karkirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening
Årets Høstmøte er det 93. Høstmøtet i regi av Norsk Kirurgisk Forening. Høstmøtet er etter 25 år på Holmenkollen Park Hotell flyttet til Lovisenberg Diakonale Høgskole hvor hver fagmedisinsk forening har sine egne seksjoner med frie foredrag og symposier. I år starter vi mandag med Global Trauma Inspiration Seminar, med flere internasjonalt kjente foredragsholdere. Tirsdag fortsetter vi med et fyldig seminar «Fungerende bukvegger gir livskvalitet», der vi fokuserer på brokk kirurgi og bukveggs rekonstruksjoner. Den vitenskapelige aktiviteten i det kirurgiske fagmiljøet er noe lavere enn 2016, med 207 aksepterte abstrakt i 2017 mot 232 i 2016. I år regner vi med at de fleste vil benytte seg av den elektroniske utgaven av «Vitenskapelige Forhandlinger». Abstraktene som er akseptert blir presenteres som «frie foredrag» i relevante faglige seksjoner. I tillegg arrangeres det i år 14 faglige symposium med inviterte foredragsholdere. «Boka» inneholder program for hele Høstmøteuken, med alle innsendte abstrakt. Abstraktene er i det vesentlige trykket slik de er innkommet. Alle abstrakt er vurdert og ordnet i rekkefølge av de respektive spesialforeninger. All informasjon om årets Høstmøte finner du på Høstmøte linken www.hostmotet.no. Årets Vitenskapelige forhandlinger kan lastes ned i god tid før møtet starter (ca 8. oktober). I tillegg vil du på hjemmesiden vår finne Vitenskapelige forhandlinger fra de siste 10 årene. I år må alle registrere seg på www.hostmotet.no, både utstillere, foredragsholdere og deltagere. Alle som deltar på Høstmøtet må hente ut navneskilt sitt i sekretariatet. Dette må man ha på seg under oppholdet på møtet og ved besøk i utstillingshallen. Utstillere er samlet i eget lokale fra onsdag 25/10. Benytt anledningen til å besøke våre utstillere, og gjøre deg kjent med nye produkter som blir presentert! Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger. Norsk Kirurgisk Forening sin generalforsamling avholdes torsdag 26. oktober kl. 17.00. Kirurgmiddagen torsdag 27. oktober kl. 19.30-02.00 på Månefisken på Grünerløkka. Billetter kjøpes på Høstmøtets hjemmeside med kort. Pris kr. 499,Vel møtt til Høstmøtet. Lars R. Vasli Redaktør, teknisk ansvarlig
1
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 1
13.10.17 02:41
3D – AN EXCITING TECHNOLOGY ❙ Better precision and accuracy ❙ Reduced operation time ❙ Personal well-being ❙ Shorter learning curve LAPAROSCOPIC SURGERY
SEE BETTER
AESCULAP® 3D EinsteinVision® 3.0
AESCULAP® - a B. Braun brand
A-ST17028
B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13B | 3142 Vestskogen | Tlf.: +47 33 35 18 00 | Faks: +47 85 23 30 75 | www.bbraun.no
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 2
13.10.17 02:41
uracy
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
INNHOLD Forord Innhold Programoversikt Universitetskurs Møter og symposium Årsmøter, generalforsamlinger Til møteledere og foredragsholdere Utstillinger Frie foredrag Plastikkirurgi Urologi Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Mamma- og endokrin kirurgi Traumatologi Maxillofascial kirurgi Abstrakt Forfatterregister
Program side 1 3 5 - 14 15 - 20 21 - 56 57 - 74 75 - 83 84 - 86 87 89 95 101 113 117 121 125 127 129
-
88 94 100 112 116 120 124 126 128
Abstrakt nr.
1 31 64 132 152 168 189 201
-
30 63 131 151 167 188 200 207
3
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 3
13.10.17 02:41
TOGETHER WE CAN IMPROVE PATIENT OUTCOMES Through innovation and collaboration, we continue to improve the lives and health of millions of people each year.
Clearify™ Visualization System
Veriset™ Haemostatic Patch
Warms in 5 minutes Cleans in 5 seconds Lasts for 5 hours
100 % free of human or animal components1
Valleylab™ FT10 Energy Platform With improved LigaSure™ vessel sealing technology and expanded electrosurgical features.
Reliatack™ Articulating Reloadable Fixation Device Articulates to 65° to deliver perpendicular tack deployment and minimize mesh shift234
Learn about how we´re taking healthcare Further, Together by visiting www.medtronic.com/covidien/products ©2016 Medtronic. All rights reserved. Medtronic, Medtronic logo and Further, Together are trademarks of Medtronic. All other brands are trademarks of a Medtronic company. 16-eu-ast-advert-norden-820549 1. Veriset™ haemostatic patch Instructions for Use and Product Specifications (2012). 2. In comparison to AbsorbaTack™ fixation device. 3. Mesh Overlap Claims Testing Report R0054140 P-Value= 0.007 (March 2014). 4. Design Verification – Articulation Angle Engineering Report 2165-050 (March 2014).
A4_16-eu-ast-advert-norden-820549_without Covidien text.indd 1
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 4
20-04-2017 09:47:41
13.10.17 02:41
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
PROGRAMOVERSIKT
e
dicular and hift234
017 09:47:41
5
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 5
13.10.17 02:41
16211
3D OG THUNDERBEAT - Den perfekte kombinasjonen. Med vårt nye 3D system og THUNDERBEAT – gir vi deg neste generasjon av bildebehandling og hemostatisk disseksjon. 2 generasjons 3D system med et eksepsjonelt 3D bilde, med roterbar 30° EndoEye i 3D. · Plug &Play · Autoklaverbart 3D videolaparaskop · Autofokus THUNDERBEAT er verdens første fullintegrerte biopolar- og ultralydsinstrument. · Pålitelig 7 mm vevforsegling · Minimal termisk spredning · Hurtigst i klassen for kutting
Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no
ONG Surgical 13.09.2017 BRUK.indd 2
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 6
13.09.2017 15:40:01
13.10.17 02:41
2017 15:40:01
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 7
Abstrakt
Traumatologi Maxillofascial kirurgi
Mamma- og endokrin kirurgi
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Gastroentrologi
Urologi
Plastikkirurgi
Vitenskapelige forhandlinger
7
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
8
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 8
13.10.17 02:42
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 9
Abstrakt
Traumatologi Maxillofascial kirurgi
Mamma- og endokrin kirurgi
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Gastroentrologi
Urologi
Plastikkirurgi
Vitenskapelige forhandlinger
9
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
10
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 10
13.10.17 02:42
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 11
Abstrakt
Traumatologi Maxillofascial kirurgi
Mamma- og endokrin kirurgi
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Gastroentrologi
Urologi
Plastikkirurgi
Vitenskapelige forhandlinger
11
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
12
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 12
13.10.17 02:42
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 13
Abstrakt
Traumatologi Maxillofascial kirurgi
Mamma- og endokrin kirurgi
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Gastroentrologi
Urologi
Plastikkirurgi
Vitenskapelige forhandlinger
13
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
14
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 14
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
UNIVERSITETSKURS
15
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 15
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Universitetskurs O – 31685
«Lysken ; en achilles hel?» Karkirugiske tilstander: forekomst, utredning, indikasjoner og behandlinger Kurssted: Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDK) i forbindelse med Kirurgisk Høstmøtet samme sted (se www.hostmotet.no) Tirsdag 24. oktober 2017 - Auditorium 3 Klokkeslett Møteleder Foredrag 0900 Velkommen Loose 0900-0910 Operativ Anatomi i lysken , topografisk område inkl embryologi .Medfødte anomalier 0910-0920 Tilgang til lyske arterier. Snittføringkarkirurgisk teknikk 0920-0935 Radiologisk perspektiv: »Lysken en port for endovaskulær behandling « 0935-1000 Obstruktiv Atherosclerose i Lysken • Behandlings indikasjon • Kvalitets sikring –flowmålingangiografi 1000-1015 Kaffe pause 1015-1030 Kazmi TEA –Trombendarterectomi av lyskekarene 1030-1050 Aneurismer i lyskekarene ; ekte- og pseudoaneurismer 1050-1100 Lyskearterie som anastomsested (for periferog ekstra anatomisk bypass ) 1100-1110 Material valg i lysken 1110-1130 1130-1150 1150-1200
Re- operasjon i lysken : Spesielle hensyn / «mine triks « Lymfelekkasje, lymfocele: Diagnostikk og behandling Diskusjon
Foredragsholder M.Sahba S.Kazmi G.Sandbæk Ø.Risum
T.Rabben T.Dahl E.Mulder Pettersen E.Mulder Pettersen S.Kazmi A.T.Reiersen
16
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 16
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Klokkeslett Møteleder Foredrag 1200-1300 Lunsj 1300-1320 Loose Postoperativ lyskeinfeksjon. Hyppighet og behandling 1320-1350 Den narkomane lyske : «Tie and run» 1350-1400 Diskusjon 1400-1415 Kaffepause 1415-1445 Rosales Vena Saphena magna • Recidiv varicer i lysken • Utredning og behandling 1445-1500 Dyp venøs insuff (DVI)-farvedupleks Dyp venøs trombose (DVT)-farvedupleks 1500-1520 Iatrogene lyskekar skader . Behandlings alternativer 1520-1550 Traume- skader på lyskekar • Tilganger. Hva bør/skal rekonstrueres? • Arterielle og venøse skader • Material valg 1550-1600 Loose Avslutning av kurset
Foredragsholder A.Rosales T.Nyheim T.Hayes G.Gjerdalen S.Kazmi Joakim.J.Jørgensen
17
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 17
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
18
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 18
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Universitetskurs O –
Urogenital barnekirurgi del 1 Kurssted: Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDK) i forbindelse med Kirurgisk Høstmøtet samme sted (se www.hostmotet.no) Fredag 27. oktober 2017 - Auditorium 9 8.00-8.10
Introduksjon v/Kursleder
Sesjon 1 Forhudssykdommer 8.10-8.30 Kasuistikker 08.30-9.00 Forhudssykdommer Sesjon 2 Testis retensjon 9.10-9.30 Kasuistikker 9.30-9.45 Testis retensjon, åpen 9.45-10.00 Testis retensjon, laparoskopi 10.00-10.15 Operasjonsfilmer Sesjon 3 Akutt skrotum 10.30-10.50 Kasuistikker 10.50-11.20 Akutt skrotum Lunsj 11.20-12.00 Sesjon 4 Vesicoureteral reflux (VUR) 12.00-12.30 Cystoskopi og Deflux. Operasjon 12.30-12.50 Kasuistikker 12.50-13.20 VUR Sesjon 5 Hydrocele 13.35-13.50 Kasuistikk 13.50-14.00 Hydrocele Sesjon 6 Overgangsstenose 14.10-14.25 Kasuistikker 14.25-14.45 Overgangsstenose Sesjon 7 Obstruktiv megaureter 15.00-15.10 Kasuistikk 15.10-15.20 Obstruktiv megaureter Kursprøve 15.30-16.00
19
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 19
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
20
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 20
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
MØTER OG SYMPOSIUM
NR
Dag
S-1
Man 09:00
Tir. Tir. S-2 S-3 Ons S-4 Ons S-5 Ons S-6 Ons S-7 Ons S-8 Tor. S-9 Tor. S-10 Tor. S-2
S-11
Tor.
S-12
Fre.
S-13
Fre.
S-14
Fre.
KL
08:30 14:00 12:30 17:30 10:00 12:30 14:00 09:00 13:30 13:30 09:45 07:45 10:30 10:30
Møterom Møter og symposium
Global Trauma Inspiration Brokkirurgi i Norge Åpen buk og komplekse rekon…. Brystrekonstruksjoner - nåtid-fremtid Brystkirurgi Minigastrisk bypass Audi-1 Urologi Audi-1 NKKF Høstmøtesymposium 2017 Audi-3 Watch & Wait studien Audi-7 Lapconor standardisering Audi-7 Endokrin kirurgi Audi-2 Internt barnekirurgisk møte 2017 Audi-6 Norwegian-American Aesthetic .. Audi-8 IBD i et kirurgisk perspektiv Audi-3 Klasser-4 Fragile lives - memoires of a cardiac.. Audi-8 Audi-8 Audi-8 Audi-8 Audi-8
Side
23 25 25 27 29
31 33 35 37 39 41 43 45 53 55
21
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 21
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
22
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 22
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Global Trauma Inspiration Mandag 23. oktober 2017, Auditorium 8, LDH
23
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 23
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
24
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 24
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
FUNGERENDE BUKVEGG = LIVSKVALITET Brokkirurgi og bukveggsrekonstruksjoner Hvordan sikre optimale resultater? Tirsdag 24. Oktober 2017 Auditorium 8 Lovisenberg diakonale høgskole DEL I: BROKKIRURGIEN I NORGE: DAGENS UTFORDRINGER—FREMTIDENS MULIGHETER 08:00-08:45 08:45-08:55 09:00-10:00
Registrering, kaffe/te Velkommen v/Lars Vasli, klinikksjef LDS Kvalitetssikring og bruk av register
Møteleder: Robin Gaupset Erfaringer fra register v/LDS Einar Amlie Registeret Kirkenes sykehus Lars Eftang Registeret Diakonhjemmet sykehus Line Schjøtt-Iversen Register som kvalitetssikringverktøy Hege Gjessing Etablering av Nasjonal kvalitetsregister Jørgen Aarøe
11:00-11:45 Hvem bør utdanne fremtidens brokkirurger? Møteleder: TBA FUNK – utfordringer knyttet til spesialistutdanning i kirurgi Alternative læringsplattformer – Knut Borch (UNN Harstad) Legge til rette på lokalt sykehus – Olav Brattli (Volda)
10:00-10:30 Panel debatt v/ordstyrer Robin Gaupset Trenger vi et nasjonalt brokkregister? I panelet: Amlie, Eftang, Schjøtt-Iversen, Gjessing, Aarøe 10:30-11:00
Kaffe/frukt pause
11:45-12:15 Panel debatt v/ordstyrer Hvordan forene kvalitet med god opplæring? I panelet: FUNK, Borch, Brattli, Tina Gaarder 12.15—12.45 Thoracolap-forum invited speaker Parastomal hernia repair—review of literature and surgical techniques 12:45-13:30
Frederik Berrevoet
Lunch
13:30 Thoracolap-forum invited speaker Prophylaxis in parastomal hernia Frederik Berrevoet
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 25
25
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
DEL II: ABDOMINALT COMPARTMENT, ÅPEN BUK OG KOMPLEKSE BUKVEGGSREKONSTRUKSJONER – PÅ TIDE MED EN NASJONAL STRATEGI? Møteleder: Gaarder 14.00 Hvorfor trenger vi en nasjonal kompetanse tjeneste for ACS, åpen buk og kompleks bukveggsrekonstruksjon? Tina Gaarder 14.30 Standardisering av operasjoner for arrbrokk & bruk av Botox ved de største brokkene I. Glambek/K. Erichsen 15.00 Erfaringer med ACS og åpen buk i Midt-Norge Arne Seternes
15.20 Standardisering innen brokkirurgien – hvordan sikre god kvalitet Knut Borch
15.40 Kaffe Møteleder: Søvik 16.00 Kasuistikk Arne Seternes 16.20 Før og etter kirurgi ved komplekse BVR – de vanskelige vurderingene og den tunge oppfølgingen Jorunn Skattum 17.10 Livskvalitetsendringer etter åpen og laparoskopisk nett plastikk i fremre bukvegg Odd Langbach 17.30 Enteroatmosfæriske fistler – profylakse og behandling Maria Gaard
17.50 Profylaktiske nett ved stomi og laparotomi Jan Lambrecht
18.10 Kaffe Møteleder: Seternes 18.30 Eksisterende nett – styrker og svakheter – kjenner de du bruker Kristin Kjellevold
18.50 Intraktable bukveggssmerter – nerve entrapment? Utredning og behandling Elin Thorsen
19.10 Har robotkirurgien en plass i bukveggsrekonstruksjon Sigrid Groven
19.30-20.00 Paneldiskusjon v/ Glambek, Gaarder Veien videre – forening, referansegruppe, kompetansetjeneste, register, forskning – videreføring av Norsk Brokkforum
26
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 26
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Symposium Onsdag 25. oktober 2017, kl.12.30 – 17.00 Audi 8 1230-1240 1240-1255 1255-1310 1310-1330 1330-1340 1340-1400 1400-1430 1430-1440 1440-1450 1450-1500 1500-1510 1510-1520 1520-1540 1540-1610 1610-1620 1620-1630 1630-1640 1640-1650 1650-1700
Brystrekonstruksjon – Nåtid og fremtid. Brystkreft- et behandlingstilbud i stadig endring. Introduksjon Moderator: Schlichting E Brystrekonstruksjon Onkoplastiske teknikkerNår kan du omforme vevet? Når kan du rekonstruere? Proteser: Typer? Kunststoff? Leie? Ett eller flere trinn? Valgets kvaler Autologous vs prosthesis? The Helsinki algoritm Fett-transplantasjon: Supplement og selvstendig behandling. Diskusjon Pause Direkte Radikal nok kirurgi vs viabelt vev- hva er brystrekonstruksjon akseptabelt? Moderator: Aas T Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjonmed protese ved Drammen sykehus 2009-2015 Registrering av brystrekonstrusjoner i Norge 2006 og 2016 Resultater etter direkte rekonstruksjon med påfølgende bestråling Direkte brystrekonstruksjon – stemmer nasjonal praksis med nasjonale anbefalinger? Dagens praksis i Norge Pause ALCL og frie foredrag Status ALCL globalt og nasjonalt Moderator: Kasustikk: Anaplastisk storcellet lymfom og Ausen K mammaproteser Direkte rekonstruksjon av store bryst Hvilken betydning har muskelen i brystrekonstruksjon? Modifisert stilket LICAP flap kombinert med fri abdominal flap for bedre resultat ved brystrekonstruksjon
Aas T Skjerven H og Korvald C Korvald C Suominen S Sjøberg T
Skjerven H Sauve T-R (Abstrakt 168) Haugen M (Abstrakt 2) Ripsrud I ( Abstrakt 169) Schlichting E Diskusjon Sørensen K Bekken ES ( Abstrakt 170) Pancel G Gunnarson G (Abstrakt 1) Sjøberg T (Abstrakt 3)
Norsk forening for Bryst og Endokrinkirurgi Norsk forening for Plastikk kirurgi 27
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 27
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
28
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 28
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Symposium i brystkirurgi Sted: LDH Aud 8 Tid: onsdag 25.10.2017 kl 17.30-19
17.30- 18.00 Sentinel node biopsi vid neoadjuvant behandlad bröstcancer: Resultat från en svensk prospektiv multicenterstudie Spesialistlege Linda Zetterlund, Sødersjukehuset, Stockholm
18.00-18.20 Data fra det svenske brystkreftregisteret Professor Jan Frisell, Karolinska University Hospital, Stockholm
18.20-18.40 Er det ulikheter i norsk og svensk brystkreftbehandling? Seksjonsoverlege Ellen Schlichting, OUS
18.40-19.00 Diskusjon/ Spørsmål
Norsk forening for Bryst og Endokrinkirurgi 29
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 29
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
30
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 30
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
SYMPOSIUM Onsdag 25. oktober 2017 kl. 10.00 – 12.00 Audi - 1 Tema: Minigastrisk bypass Møteleder:
10.10 – 10.15 Velkommen v/Norsk Fedmekirurgiske Forening. Marius Svanevik. SIV 10.15-10.30 Rapport fra SOREG- N Villy Våge, HelseBergen 10.30-11.00 Pro MiniGastricBypass. Fremtidens prosedyre? Jon A. Kristinsson. OUS 11.00-11.30 Contra MiniGastricBypass. Keiserens nye klær? 11.30-11.45 Diskusjon. Hvem skal gjøre hva? Er det behov for samordning av prosedyrer når nye prosedyrer tas i bruk? Behov for større studier? Felles diskusjon
Norsk fedmekirurgisk forening 31
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 31
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
32
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 32
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
SYMPOSIUM Onsdag 25. oktober 2017 kl. 13.00 – 17.00 Audi – 1
BLÆRE- og UROTELKREFT Møteledere: Erik S. Haug og Christian Beisland
13.00 – 14.00
Symposium: Blære- og urotelkreft Velkommen v. C. Beisland (5 min) Handlingsprogram; Hva er nytt? v. E.S. Haug (10 min) Mikrohematuri v. G. Gudbrandsdottir (15 min inkl. disk.) UTUC v. G. Gudbrandsdottir (20 min inkl spørsmål) Studie på neoadjuvant/ adjuvant UTUC v. C. Beisland (10 min)
14.00 – 15.00:
Lunch
15.00 – 15.45
Symposium: åpen vs. robotassistert cystectomi Innledning v. E.S. Haug (5 min) Metode og resultater ved åpen cystectomi ved OUS v. R. Wahlquist (20 min) Metode og resultater ved robotassistert cystectomi ved OUS v. B. Brennhovd (20 min)
15.45 – 16-15
Pause
16.15 – 17.00
Åpen vs. robotassistert cystectomi; en oversikt v/E. S. Haug (15 min) Moderert debatt v/deltagere og tilhørere (25 min) Oppsummering v. E.S. Haug (5 min)
Norsk urologisk forening 33
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
34
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 34
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
35
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 35
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
36
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 36
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
NGICG inviterer til møte:
Den Norske Watch & Wait studien etter neoadjuvant behandling for rektum cancer – oppdatering og oppstart
Tid: Sted:
Torsdag 26.10.17 kl. 09.00 Kirurgisk Høstemøte, Auditorium 7
Program
Hartwig Kørner: Bakgrunn for studien og gjennomgang av protokollen
Hans Wasmuth: Praktisk organisering og oppstart
Diskusjon
Vel møtt!
Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi 37
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 37
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
38
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 38
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Prosjekt ”Standardisering av laparoskopisk kirurgi for pasienter med kreft i tykk og endetarm i Helse Sør Øst RHF” - LapcoNor Inviterer til symposium:
Lapconor – standardisering av opplæring og utførelse av laparoskopisk behandling av kolorektal kreft – er det mulig?
Tid: Sted:
Torsdag 26. oktober 2017 kl. 13.30 – 14.30 Kirurgisk Høstmøte, Auditorium 7 PROGRAM Standardisering av kirurgisk opplæring og trening – Ole Sjo Onkologiske prinsipper ved kolorektal kirurgi – Arild Nesbakken Standardisering av reseksjoner for kolorektal kreft – Robin Gaupset Diskusjon
Vel møtt!
Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi
39
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 39
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
40
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 40
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Symposium i endokrin kirurgi Sted: LDH Auditorium 2 Tid: Torsdag 26.10.2017 Kl 13.30-15.00
13.30-14.00 Oppfølging av knuter i gl. thyreoidea påvist ved bildediagnostikk Overlege Åse Tangerud, Vestre Viken
14.00-14.45 Incidental findings in imaging and the increase of thyroid cancer incidence Professor Kerstin Lorenz Universitetsklinik Halle og UIB
14.45-15.00 Spørsmål/ diskusjon
Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi
41
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 41
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
42
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 42
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
BARNEKIRURGI Torsdag 26. oktober 2017 kl. 09.45 – 14.30 Audi-6
|
Internt barnekirurgisk møte 2017
Norsk Barnekirurgiske forening
43
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 43
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
44
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 44
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Opening Remarks—Organizing Committee Members 07:45-07:55 Session 1: Face, Nose, and Eyelid/Ear 07:55-09:45 Moderators: Richard Warren (Canada), Tomm Bjærke (Norway), Morten Kveim (Norway), Lloyd Gayle (USA) Face
1. Adjunctive Procedures to Improve Facelift Results—Brow and Skin Quality. James Grotting, USA 2. Using the Face Q to improve Results in Neck Contouring. James Grotting, USA 3. Aesthetic Surgery of the Face Under Local Anesthesia and No IV Sedation. Luis O. Vasconez, USA 4. Endoscopic Forehead Lift: Effective, Simple, and Lasting. Luis O. Vasconez, USA.
Nose
5. Difficult Neck Lift. Michel Rouif, France 6. Controlling the Position of the Nasal Tip. Richard J. Warren, Canada 7. Ethnic Rhinoplasty. Rana Das-Gupta, UK 8. Nose Q. Application in Rhinoplasty Patients. Amin Kalaaji, Norway 9. Restoration of the Nasal Function in a Surgically Mutilated Nose. Igor Niechajev, Sweden.
10. Finesse in Rhinoplasty (Prominent Nose). Igor Niechajev, Sweden Eyelid/Ear 11. Augmentation Blepharoplasty. Patrick Tonnard, Belgium 12. The Upper Eyelid/Brow Junction. Richard J. Warren, Canada 13. Lower Eyelid Fat Transposition: Still Good After All These Years. Richard J. Warren, Canada 14. Suture vs Scoring Technique for Correction of Prominent Ear: Personal Perspective. Shailesh Vadodaria, UK Panel Discussion BREAK 09:45-10:15
45
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 45
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Session 2: Fat Grafting, Stem Cells, and Regenerative Surgery 10:15-12:15 Moderators: Christian Tiller (Norway), Guy Magalon (France), Timo Pakkanen (Finland), Anadi Begic (Norway) 1. Basic Science Behind Stem Cells From Adipose Tissue: Ways to Isolate and Apply Them to Cross the Bridge Between Basic Science and Clinical Practice. Katarina Andjelkov, Serbia 2. Advances in Harvesting and Processing Fat for More Predictable Results. Katarina Andjelkov, Serbia 3. Microfat, SNIF, and Nanofat: From Volume Augmentation to Cell Therapy. Patrick Tonnard, Belgium 4. Macrofat vs Microfat vs Nanofat. Angelo Trivisonno, Italy 5. Facial Rejuvenation: Filler vs Lipofilling. What Is the Best Choice? Angelo Trivisonno, Italy 6. Fat Grafting to the Face—What I Have Learned. James Grotting, USA 7. Treating Scleroderma of the Face With Fat and PRP. Guy Magalon, France 8. Fat Grafting to the Face and to the Breasts. Analyzing the Results by 3D Imaging. Timo Pakkanen, Finland 9. Lipofilling in the Face and Body: Our Experience With Key Points for Fat Survival. Bouraoui Kotti, Tunisia 10. Treatment of Breast Malformations by Use of Fat. Alessandra Marchi, Italy 11. New Indications for Fat Grafting to the Breast. Amin Kalaaji, Norway 12. An Assessment of the Predictability of Fat Grafting to Correct Complications of Breast Silicone Implants. Katarina Andjelkov, Serbia 13. Adipose-Derived Stromal Vascular Fraction (ADSVF) in Hand Disability of Patients With Systemic Sclerosis. Guy Magalon, France 14. Solving Difficult Problems of the Lower Limbs by Fat Injection. Guy Magalon, France Panel Discussion LUNCH 12:15-13:15
46
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 46
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Session 3: Breast 1 13:15-14:45 Moderators: Bjørn Rosenberg (Norway), Alessandra Marchi (Italy), Hilde Bugge (Norway), Anne Elisabeth Isern (Norway) 1. Experience With the Swedish Breast Implant Registry and Report on ICOBRA (International Association of Breast Implants Registries). Birgit Stark, Sweden 2. The Telemark Breast Score: A Reliable and Valid Method for Evaluation of Results After Breast Surgery. Statistically Reliable Method Validated by Matching Towards Breast Q. Anadi Begic, Norway 3. Breast Reduction Using the Vertical Sculpted Pillar Technique: Videos of Marking and Technique. James Grotting, USA 4. Revising the Augmented Breast. James Grotting, USA 5. Biofilm and Infection Control in Breast Augmentation/Reconstruction/Management of LateTerm Periprosthetic Fluid. Mark Jewell, USA 6. Breast Feeding After Breast Augmentation. Mark Jewell, USA 7. A closer Look at Revision Surgery and Common Complications After Breast Augmentation. Maurizio Bruno Nava, Italy 8. New Technique for Surgical Correction of Inverted Nipple. Amin Kalaaji, Norway 9. The Ptotic Breast: A Simple Classification and a Simplified Algorithm for Achieving Natural Results. Bouraoui Kotti, Tunisia 10. Breast Augmentation Through Endoscopic Transaxillary Approach. Michel Rouif, France 11. Primary Breast Augmentation Through Axillary Skin Incision in Small Pointed and Tubular Breasts. Jan Wieslander, Sweden 12. A Novel Method for Treating Gynecomastia. The Use of a Lighted Breast Retractor and Vaser Liposuction to Avoid Nipple Scars and to Tighten Skin in 40 Cases. Rana Das-Gupta, UK Panel Discussion
47
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 47
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Session 4: Breast 2—Breast Implant Choice: Why Should I Use Your Implants? 14:45-16:15 Moderators: Amin Kalaaji (Norway), Mark Jewell (USA), Birgit Stark (Sweden) 1. Polyurethane Implants: Why I’ve Used Them for the Past 18 Years. Patrick Tonnard, Belgium 2. Allergan Implants: Achieving Good Clinical Outcomes With the Natrelle Range of Breast Implants. Maurizio Bruno Nava, Italy 3. Motiva Implants: My Journey from Anatomic Implants to Ergonomix. Georg Huemer, Austria 4. Achieving Reproducible Outcomes in the Complex Breast With Mentor Implants. Dennis Von Heimburg, Germany Panel Discussion Session 5: Patient Safety, Morbidity, and Mortality in Aesthetic Surgery 16:15-17:10 Moderators: Christian Busch (Norway), Katarina Andjelkov (Serbia), Lars Haukeland (Norway) 1. How Dangerous Is Aesthetic Plastic Surgery? Frode Samdal, Norway 2. Minimize the Risk and Stay Out of Trouble. Frode Samdal, Norway 3. How Safe Is Aesthetic Plastic Surgery? What We Have Learned From the Cosmetassure Database. James Grotting, USA 4. Keeping Your Plastic Surgery Practice Safe. James Grotting, USA 5. Combination Procedures in Aesthetic Surgery: What Can We Learn From a Survey? Fredrik Gewalli, Sweden 6. Do Not Take Buttocks Fat Graft Lightly: A Rare Case Report of Fatality. Shailesh Vadodaria, UK 7. Gluteal Augmentation Surgery—Safety Concerns: Anatomic Regions to Avoid When Performing Gluteal Fat Grafting. Katarina Andjelkov, Serbia Panel Discussion BREAK 17:10-17:30
48
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 48
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Session 6: Quality of Life, Patient Complaints, and Practice Management 17:30-18:10 Moderators: Erling Bjordal (Norway), Frode Samdal (Norway) 1. Quality of Life in Intimate Surgery. Amin Kalaaji, Norway 2. The Dissatisfied Patients: Should We Hide From Them? Frode Samdal, Norway 3. Can you Design an Experience Your Patient’s Actually Want to Have? “Team Building and Operational Effectiveness.” Mary Jewell, USA 4. Disney Concept of Service Mapping Your Cast of Characters. Mary Jewell, USA Panel Discussion
49
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 49
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Session 7: Body Contouring Surgery and Postbariatric (MWL patients) 18:10-19:30 Moderators: Bjørn Tvedt (Norway), Andreas Printzlau (Danmark), Tyge Tindholt (Norway), Mette Haga (Norway) 1. Liposuction/Liposculpture: A Historic and Scientific Review. Frode Amland, Norway 2. A New Traffic Light System for Safe Liposuction With Anatomic Consideration. Shailesh Vadodaria, UK 3. Gluteal Fat Grafting: Augmentation or Sculpturing? Bjørn Tvedt, Norway 4. Abdominoplasty: How Anatomy and Art Enhance Our Clinical Approach. Bouraoui Kotti, Tunisia 5. Central Angiosome Vertical Abdominoplasty Cava: Safe for Any Size. Gudjon L. Gunnarsson, Norway 6. Repair of Rectusdiastas: 5-Year Follow-Up on a Prospective Randomized Trial Comparing Quill Double-Row Sutures to Submuscular Mesh. Birgit Stark, Sweden 7. Breast Reconstruction in the MWL Patient Using Autologous Tissue. Andreas Printzlau, Denmark 8. My techniques in Postbariatric Surgey. Video presentation. Carlos Roxo, Brazil 9. Simple Reshaping of the Breast in Patients Who Experienced Massive Weight Loss. Jørn Bo Thomsen, Denmark 10. Refined Running Suture Lower Body Lift in Massive Weight Loss Patients. Jørn Bo Thomsen, Denmark 11. Axillary Fold Contouring in the MWL Patient. All Too Often Forgotten or Disregarded. Gudjon L. Gunnarsson, Norway 12. Assistance of Liposuction in Skin Reduction Surgery Following Massive Weight Loss. Shailesh Vadodaria, UK Panel Discussion •
DAY ADJOURNS 19:30
50
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 50
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2nd Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting (NAAM2) Audi-8 Saturday, October 28 The Meeting Committee Amin Kalaaji, Bjørn E. Rosenberg, Bjørn Tvedt, Christian Busch
REGISTRATION 08:00-11:00 Face Aesthetic Surgery Course 09:00-12:00 Moderators: Frode Amland (Norway), James Grotting (USA), Gorm Bretteville (Norway) 1. Personal Evolution of Facial Rejuvenation: Toward Simplification by Focusing on Aesthetic Lines and Curves. James Grotting, USA 2. Mid Face Facial Rejuvenation: A New Simple and Effective Approach. Luis O. Vasconez, USA 3. Different Faces, Different Facelift Techniques. Richard J. Warren, Canada BREAK 10:20-10:40 4. Centrofacial Rejuvenation: A New Paradigm in the Reconstruction of Youth. Patrick Tonnard, Belgium 5. Facelift: A Modern Practical Algorithm. A Personal Approach. Rana Das-Gupta, UK 6. Why Does Neck Rejuvenation Fail? Richard J. Warren, Canada Panel Discussion MEETING ADJOURNS 12:00
51
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 51
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
52
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 52
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
NFGK i samarbeid med Akershus universitetssykehus og Norsk Forening for Kolorektal Kirurgi inviterer til symposium om IBD Tid: Fredag 27.10.17 kl. 10.30 Sted: Audi 3
IBD i et kirurgisk perspektiv PROGRAM: Møteleder: Tom Øresland 10.30
Medisinsk behandling
Jørgen Jahnsen
10.50
IBD og cancer
Stephan Brachmann
11.15
Kolektomi ved IBD
Video
11.30
Bekkenreservoar
Arne Færden
11.45
Funksjonelle aspekter
Marie Sunde
12.00
Lunsj
13.00
Kontinent ileostomi
Hans Wasmuth
13.15
MDT med publikum
Johannes Schulzt
13.55
Kaffe
14.25
Crohn fistler
Ylva Sahlin
14.55
Teknikk ved Crohnreseksjoner
Pär Myrelid
15.15
Avslutning
53
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 53
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
54
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 54
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
SYMPOSIUM Fredag 27. oktober 2017 kl. 10.30 – 11.30 Klasserom 4
Møteleder Alexander Wahba
Stephen Westaby: Fragile lives - memoires of a cardiac surgeon and lessons learned for the future
Norsk thoraxkirurgisk forening 55
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 55
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
56
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 56
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER
NR
Dag
KL
Møterom
GF-1 GF-2 GF-3 GF-4 GF-5 GF-6 GF-7 GF-8 GF-9 GF-10 GF-11 GF-12 GF-13 GF-14 GF-15
Ons. Ons. Ons. Ons. Ons. Tor
08:30
Audi-1
Årsmøte / Generalforsamling
NORSK FEDMEKIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR GASTROENTER. KIR. 17:00 Audi-7 NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) 10:00 Audi-3 17:30 Klasser-4 NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI FUNK - Forening for Unge Norske Kirurger 18:00 Audi-1 15:30 NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. Audi-2 NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Tor. 16:00 Audi-8 NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI Tor. 18:00 Audi-8 NORSK UROLOGISK FORENING Tor. 14:00 Audi-1 Tor. 10:00 NORSK KARKIRURGISK FORENING Audi-3 Tor. 15:00 NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Audi-3 Tor. 15:00 NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Audi-6 Tor. 10:30 Møter-318 NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIR. Tor. 17:00 NORSK KIRURGISK FORENING Audi-7 NORSK FORENING FOR KOLON KIR. Fre. 09:00 Audi-3
Side
59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 74
57
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 57
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
58
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 58
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR FEDMEKIRURGISK 2017 Onsdag 25. oktober 2017 kl 08.30 – 09.30 Audi-1 1)
Valg av referent
2)
Status for SOReg Norge
3)
Økonomi
4)
Valg av nytt styre
5)
Symposium Kirurgisk Høstmøte 2018
6)
Skandinaviske konferanser/møter i tiden fremover
7)
Metabolsk kirurgi
7)
Eventuelt
59
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 59
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Årsmøte NFGK 2017 Tid: 25.10.2017 kl. 17.00 Sted: Audi 7 Saksliste 1. Valg av møteleder 2. Årsberetning fra styret 3. Regnskap 4. Budsjett 5. Valg 6. Orientering fra spesialitetskomiteen (Arne Færden) 7. Orientering fra komiteer og interessegrupper (Norsk Forening for Kolorekal Kirurgi, Norsk forening for bariatrisk kirurgi) 8. Fremtidens spesialist utdannelse – åpen diskusjon 9: Opprettelse av utdanning / forskningsfond 10. Saker fremmet av medlemmene eller styret
Styret NFGK 24.09.17
60
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 60
13.10.17 09:52
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Audi-3
61
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 61
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTE
NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Onsdag 25. oktober 2017 kl 17.30 Klasserom 4
62
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 62
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTE 2017
Forening for Unge Norske Kirurger
Årsmøtet holdes onsdag 25. oktober på Lovisenberg Diakonale Høgskole, Audi 1 kl. 18.00-19.00. Dette er FUNK sitt andre årsmøte Vi håper derfor at så mange LiS som mulig kommer.
63
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 63
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Generalforsamling for Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag 26.10.2017 KL. 15.30
Audi- 2
Saksliste: 1. Åpning av årsmøtet 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Årsberetning fra styret 5. Gjennomgang av regnskap 6. Årsberetning fra spesialitetskomiteen 7. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2017 8. Utdeling av reisestipend 9. Valg av nytt styre 10. Eventuelt
64
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 64
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
GENERALFORSAMLING NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Torsdag 26. oktober 2017 kl 16.00 – 18.00 Audi-8
65
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 65
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
GENERALFORSAMLING NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI Torsdag 26. oktober 2017 kl 18.00 – 19.30 Audi-8
66
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 66
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
GENERALFORSAMLING NORSK UROLOGISK FORENING Torsdag 26. oktober 2017 kl. 14.00 – 15.30 Audi-1 Til medlemmene i NUF. Generalforsamling i Norsk Urologisk Forening og Norsk Institutt for Urologi Saksliste er tilgjengelig fra foreningens hjemmeside
Med vennlig hilsen Styret
67
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 67
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTE NORSK KARKIRURGISK FORENING Tid: Torsdag 26. Oktober kl 10.00-12.30 Audi-3
68
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 68
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Merk: Årsberetningen publiseres på web-siden til NTKF www.legeforeningen.no/thorax forut for årsmøtet. Forslag under Evt. bes mottatt styret NTKF ved leder min. 14 dager før årsmøtet
69
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 69
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
GENERALFORSAMLING NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Torsdag 26. oktober 2017, kl. 15.00-16.30 Audi-6 SAKSLISTE
70
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 70
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI Torsdag 26. oktober 2017 kl 10.30-12.00 Møterom 318 - DH Saksliste:
71
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 71
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
72
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 72
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Endelig agenda med Årsmelding legges ut på NKF sin hjemmeside ( www.legeforeningen.no\kirurgen ) og sendes medlemmene på mail.
Kl.19.30 Middag
73
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 73
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR KOLOREKTAL KIRURGI Fredag 27. oktober 2017 kl 09.00-10.00 Audi-3 Saksliste:
74
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 74
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
NB !
VIKTIG NB!
GENERELL INFORMASJON TIL MØTEDELTAKERE MØTELEDERE OG FOREDRAGSHOLDERE
75
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 75
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Høstmøtet 2017. Til møteledere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;
Møteledere: 1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter. Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt. 2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og projektor betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid. 3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen. 4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon. 5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.
Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. 2. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Oslo september 2017. NKF – styre
76
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 76
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Høstmøtet 2017. Til foredragsholdere. For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende; Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har maks 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon. Presentasjon på PC For Høstmøtet 2017 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i kantinen like ved inngangen og Høstmøte sekretariatet. Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene. Alle prosjektorene i møterommene har bredskjerm. Det blir derfor best om deres foredrag blir levert i dette formatet 16:9. Dette må gjøres når foredraget lages ved å gå til menyen Utskriftsformat / Slide Size
Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn. Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på Høstmøte siden på www.hostmotet.no. Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det
blir sendt til riktig møterom.
Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på mail i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjonen som er < 50 MB sendes over mail til teknisk sekretariat sin mail adresse: kirurg@slettenco.no Større filer med video og mye bilder må fortsatt leveres direkte i teknisk sekretariat minst 5 timer før foredraget skal holdes. Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: lars@vasli.no eller på tlf: 90 69 63 52. Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon. Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder. Oslo september 2017 NKF – styre
77
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 77
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes på sykehuset gjennom parken. Høstmøte sekretariatet har betalings terminaler. • Parkering mot betaling:
• Det er begrenset med parkeringsmuligheter på Lovisenberg.
• Ankomst / Avreise : • Det er godt med busser omkring Lovisenberg og de som går hyppigst er BUS 20, 28, 34, 37 og 54. • Flytog til Oslo S, Bus 37 fra Oslo S (13 minutter)
• LUNSJ BILLETTER KR. 300,-
Billettene bestilles på nett og hentes ut i NKF’s sekretariat.
• Kirurg middagen – se egen invitasjon Kr. 499,-
(Billettene må betales via nettsiden vår – egen påmelding og betaling)
• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.
78
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 78
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
79
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 79
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
80
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 80
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
AUDITORIE NR. 1,2,3,6,7,8 OG Klasserom 4 U.etg – 1.etg – 2.etg
81
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 81
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Tildeling av priser i forbindelse med vitenskaplige forhandlinger innen plastikkirurgi For året 2017 har styret i plastikkirurgisk forening besluttet at det skal tildeles følgende priser i forbindelse med de vitenskaplige forhandlingene: 1.
Beste vitenskaplig presentasjon: Dette er en pris finansiert av plastikkirurgisk forening på kr 10 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholderen som fremlegger den beste vitenskaplige presentasjonen basert på følgende kriterier: a. Presentasjonen skal ha en klar vitenskaplig fremstilling (formål, materiale/metode, resultater, evt. diskusjon og konklusjon). Presentasjoner som ikke oppfyller dette kriteriet skal ikke vurderes i forhold til denne prisen. b. Presentasjonen skal vurderes ihht følgende punkter: • Kvalitet på abstrakt • Aktuell og relevant problemstilling • Materiale og metode • Resultater, eventuell diskusjon og konklusjon • Presentasjon og fremføring
2.
MENTOR/MEDISTIM prisen Denne prisen er finansiert av MENTOR/MEDISTIM og er på 15 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholder som fremlegger mest interessante plastikkirurgiske problemstilling (forskningsprosjekt, kasuistikk, metodepresentasjon eller annen nyvinning/aktuell sak). Tildelingen er basert på følgende kriterier: a. Presentasjonen belyser en viktige eller interessant plastikkirurgisk problemstilling. b. Presentasjonen skal vurderes ift følgende punkter: • Kvalitet på abstrakt • Aktuell problemstilling og/eller nyhetsverdi • Presentasjon og fremføring
82
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 82
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2017 Fagområde
Pris – stipend
Merk
Minimalt invasiv kirurgi
Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris
Beste foredrag
Minimalt invasiv kirurgi
Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris
Beste video
Minimalt invasiv kirurgi
Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris
Beste nykommer
Minimalt invasiv kirurgi
Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris
Beste eksperiment. Studie
Gastrokirurgi
NFGK’s pris
Beste eksperiment. Foredrag
Gastrokirurgi
NFGK’s pris
Beste kliniske foredrag
Gastrokirurgi
NFGK’s pris
Beste foredrag fra miljø utenfor universitetssykehus
Plastikkirurgi
Mentor/Medistim-prisen
Mest interessante plastikkirurgiske problemstilling
Plastikkirurgi
NPKF-pris
Beste vitenskapelige presentasjon
Urologi
NUF-prisen
Beste foredrag (unntatt endourologi)
Urologi
NIU’s rekrutteringspris
Beste foredrag fra en LIS/turnuslege/etc
Urologi
Olympus endourologi pris
Beste endourologiske inlegg
Karkirurgi
B.Braun Medical
Beste frie karforedrag
Karkirurgi
V-Tech
Beste foredrag ved LIS
Thoraxkirurgi
MediStim-prisen
Beste foredrag
Mamma /Endokrin
NFBE
Beste foredrag mamma ca.
Mamma /Endokrin
NFBE
Beste foredrag endokrinkir.
Barnekirurgi
NBKF-stipendium
Beste foredrag barnekirurgi
Barnekirurgi
NBKF
Beste barnekirurgiske artikkel
Barnekirurgi
NBKF
Pris for beste nykommer
Dr- Alexander Malthe’s Legat
NKF
Til fremme av kirurgiske forskningsprosjekter utført av unge kirurger
Kirurgen
Kirurgen / NKF
Beste artikkelen i Kirurgen siste år
83
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 83
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
84
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 84
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
UTSTILLERE HØSTMØTET 2017
STAND
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
FIRMANAVN
Olympus Norge AS Mediq Norge AS Applied Medical Adcare AS Medistim Norge AS Medtronic Norge AS Intuitive Surgical KARL STORZ Endoskopi Norge Ethicon, Johnson & Johnson KLS Martin KEBOMED AS Sacomed A/S Sobi AS xxxxxx B. Braun Medical AS Surgical Science Sweden AB MicroMed as Medac Posicom A/S Pharmaprim
STAND
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36
40 41 42
FIRMANAVN
MedNordix As Scan-Med as Ortomedic Ergo Optikk AS Jehovas vitner, sykehusinfo Boston Scientific Nordic AB Neovitalis ApS Photocure ASA Allergan AS NordiCare Ortopedi & Rehab A.M.I. Nordic AS LeMaitre Vascular AS Wolters Kluwer - Ovid Andersen Medical Norge AS Pharmanovia AS Ferring Legemidler AS Medero AS Bard NSALK, St. Olavs Hospital FUNK KIRURGEN
85
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 85
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Lovisenberg Diakonale Høgskole Utstiller areale
86
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 86
13.10.17 02:42
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
FRIE FOREDRAG Nrstart
1 4 13 19 28 31 40 51 57 64 76 84 93 102 111 123 132 140 145 152 158 164 168 171 177 183 189 195 201
Nrslutt
3 12 18 27 30 39 50 56 63 75 83 92 101 110 122 131 139 144 151 157 163 167 170 176 182 188 194 200 207
Antall Dag
3 9 6 9 3 9 11 6 7 12 8 9 9 9 12 9 8 5 7 6 6 4 3 6 6 6 6 6 7
Ons. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Tor. Fre. Fre. Ons. Ons. Ons. Ons. Tor. Tor. Tor. Ons. Ons. Tor. Fre. Fre. Fre. Ons. Tor. Tor. Tor. Ons. Ons. Tor.
KL
12:30 08:30 10:30 12:30 14:30 09:00 11:00 08:30 10:00 08:00 10:30 13:00 15:00 08:00 10:40 15:00 08:00 12:30 08:00 09:00 12:30 14:00 12:30 09:00 10:30 12:30 08:30 10:00 08:30
FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE Møterom TEMA
Audi-8 Audi-8 Audi-8 Audi-8 Audi-8 Audi-1 Audi-1 Audi-1 Audi-1 Audi-7 Audi-7 Audi-7 Audi-7 Audi-7 Audi-7 Audi-7 Audi-3 Audi-3 Audi-3 Klasser-4
Klasser-4 Klasser-4 Audi-8 Audi-2 Audi-2 Audi-2 Audi-8 Audi-8 Møt.-318
Plastikkirurgi 1 Plastikkirurgi 2 Plastikkirurgi 3 Plastikkirurgi 4 Plastikkirurgi 5 Urologi 1 – Barn / Diverse Urologi 2 – Ca.vesica, UTUC, Ste Urologi 3 – Cancer Prostats Urologi 4 – Cancer Prostats Gastroenterologi 1 – Barnekirurgi Gastroenterologi 2 – Øvre, Div. Gastroenterologi 3 – Øvre Gastroenterologi 4 – Øvre Gastroenterologi 5 – Øvre + Nedre Gastroenterologi 6 – Nedre Gastroenterologi 7 – Diverse Karkirurgi 1 Karkirurgi 2 Karkirurgi 3 Thoraxkirurgi 1. Thoraxkirurgi 2. Thoraxkirurgi 3. Mamma / endokrin kirurgi 1 Mamma / endokrin kirurgi 2 Mamma / endokrin kirurgi 3 Mamma / endokrin kirurgi 4 Traumatologi 1 Traumatologi 2 Maxillofacial kirurgi
Side
89 90 91 92 93 97 98 100 101 103 105 106 108 109 111 113 115 116 117 119 120 121 123 124 125 126 127 128 129
87
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
88
Plastikkirurgi
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Plastikkirurgi 1. Symposium: Brystrekonstruksjon – Nåtid og fremtid m/frie foredrag Onsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 17.00 Sted: Audi 8 Møteleder: Turid Aas, Ellen Schlichting og K. Ausen 1
HVILKEN BETYDNING HAR MUSKELEN I BRYSTREKONSTRUKSJON? Gunnarsson Gudjon, Thomsen Jorn, Reitsma Laurens
2
REGISTRERING AV BRYSTREKONSTRUKSJONER I NORGE 2006 OG 2016 Haugen Martin, Sætnan Elisabeth, Begic Anadi, Sørensen Kristian
3
MODIFISERT STILKET LICAP FLAP KOMBINERT MED FRI ABDOMINAL LAPP FOR Å OPPNÅ BEDRE RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON Sjøberg Thomas, De Weerd Louis
89
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Plastikkirurgi 2. Torsdag 26. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Audi 8 Møteleder: Thomas Sjøberg og Lavrans Balto 4
BLØTVEVSREKONSTRUKSJON VED AKUTT LIVSTRUENDE MULTIFOKAL PYOMYOSITT MED HOVEDFOKUS I LUMBALRYGG Skuladottir Hildur, Sagstad Sølvi Ann, Almeland Stian Kreken
5
THE EFFECT OF NITROGLYCERINE ON MICROCIRCULATION OF THE SKIN MEASURED WITH LASER DOPPLER PERFUSION IMAGING. Kristiansen Martina, Tønseth Kim Alexander, Berg Thomas
6
ANATOMISK REKONSTRUKSJON AV LATERALE BUKVEGGSBROKK: EN TVERRFAGLIG SAMMARBEID MELLOM PLASTIKK - OG GASTROKIRURG Chaudhry Muiz A., Chaudhry Muiz A., Kjæve Jørn K., de Weerd Louis
7
RESULTATER AV MIKROVASKULÆR VENEANASTOMOSEKOPLER I FRIE DIEP LAPPER VED STHF Otterlei Madsen Henriette, Fazlagic Elvedin
8
LIPOSARCOM: ULV I FÅREKLÆR Berntsen Astrid Schjelderup, Skjelbred Per, Riise Rolf, Bjark Therese Halvorsen, Arctander Kjartan
9
BEHANDLING AV BCC I PERIODEN 1/1-30/6 2015 VED AVDELING FOR PLASTIKK-OG REKONSTRUKTIV KIRURGI VED RIKSHOSPITALET Fuglesteg Inger Karin, Sætnan Elisabeth, Sørensen Kristian
10
ALTERNATIV BEHANDLINGSSTRATEGI VED AVANSERT BCC Berentzen Åshild, Audolfsson Thorir, Sørensen Kristian, Arctander Kjartan, Brevig Trine, Bratland Åse, Sætnan Elisabeth
11
ERFARINGER ETTER FIRE ÅR MED SENTINEL NODE (SN)PROSEDYRE FOR MALIGNT MELANOM VED SYKEHUSET ØSTFOLD. Wester Torjus, Stave Guro
12
BRYSTPROTESER I OUS I 2015 OG 2016 – ENDRING AV PROTESELEVERANDØR Schou M, Jørgensen MJ, Bergan P, Gjengedal S, Mørk IT Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe
90
Plastikkirurgi
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Plastikkirurgi 3. Torsdag 26. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Audi 8 Møteleder: Kjersti Ausen og ? 13
PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV ANSIKT VED DYPE BRANNSKADER Kubon Christer, Brekke Ragnvald, Koumouridis Antonius, Kreken Almeland Stian
14
EN NY BEHANDLINGSMETODE FOR ARR ETTER BRANNSKADE MED FRAKSJONERT CO2 LASER VED NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR AVANSERT BRANNSKADEBEHANDLING Koumouridis Antonios, Koumouridis Antonios, Brekke Ragnvald Ljones
15
MIKROKIRURGISKE REKONSTRUKSJONER FOR AKUTTE BRANNSKADER VED BRANNSKADEAVDELINGA 2014-2017 Rasdal Kim-Vidar, Brekke Ragnvald Ljones, Koumouridis Antonios, Strandenes Eivind, Haga Bjørn Tore, Almeland Stian Kreken
16
TIDLIGE ERFARINGER MED BRUK AV NEXOBRID I TO NORDISKE BRANNSKADESENTRE Øglænd Øyvind, Lindford Andrew, Valtonen Jussi, Brekke Ragnvald, 1Almeland Stian Kreken
17
AUTOLOGOUS FAT TRANSPLANTATION TO THE VELOPHARYNX FOR TREATING MILD VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY: MORE THAN 10 YEARS’ EXPERIENCE Impieri Davide, Tønseth Kim Alexander, Hide Øydis, Feragen Kristin, Høgevold Hans Erik, Filip Charles
18
ADAMS-OLLIVER SYNDROM OG EN PASIENTKASUISTIKK Vindenes Hallvard, Furholt Kristin, Reigstad Hallvard, Gradek Aasland Gyri
Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj
91
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Plastikkirurgi 4. Torsdag 26. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Audi 8 Møteleder: Stian Almeland og ? 19
REKONSTRUKSJON AV NESESKJELETT MED CALVARIEGRAFT Schou Martin, Stuedal Christina, Vindenes Harald, Høgevold Hans Erik
20
DYNAMISK REKONSTRUKSJON AV FACIALISPARESE MED CROSSFACIELL NERVE TRANSPLANTASJON OG FRI MUSKEL TRANSPLANTASJON HOS BARN- MED MODIFISERT TEKNIKK Bjærke Hilde, Berg Thomas
21
DYNAMISK REANIMASJON AV FACIALISPARESE MED TEMPORALIS ELONGASJONSPLASTIKK AM LABBÈ-ERFARINGER I PERIODEN 20102017 Bjærke Hilde, Berg Thomas
22
DIAGNOSTISKE OG KLINISKE UTFORDRINGER VED IMMUNOLOGISK SÅR: EN KASUISTIKK Skuladottir Hildur, Borkhus Tore, Strandenes Eivind, Almeland Stian Kreken
23
KORREKSJON AV EKTROPION HOS PASIENTER MED FACIALISPARESE VED BRUK AV MEDPORE TARSALPLATESTØTTE. Berg Thomas, Bjærke Hilde
24
BOTOXBEHANDLING VED FACIALISPARESE Berg Thomas, Bjærke Hilde
25
LOWER BODYLIFT VED PRIVAT SYKEHUS Tindholdt Tyge, Bugge Hilde
26
ØVRE ØYELOKKSPLATIKKER VED SYKEHUSET I TELEMARK 20052015 Dammen Rikard, Gunnarsson Gudjon Leifur, Thomsen Jørn Bo
27
MERVÄRDESSKATT INOM ESTETISK PLASTIKKIRURGI OCH ESTETISKA BEHANDLINGAR Cederqvist Bo
Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe
92
Plastikkirurgi
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Plastikkirurgi 5. Torsdag 26. oktober Kl. 14.30 – 15.00 Sted: Audi 8 Møteleder: Hilde Bjærke og ? 28
KJERNEPENSUM I PLASTIKKIRURGI FOR MEDISINSTUDIET – EIN DELPHI KONSENSUSSTUDIE I NORDEN Almeland Stian Kreken, Lindford Andrew, Berg Jais Oliver, Hansson Emma
29
UTARBEIDING OG VALIDERING AV ET NYTT VURDERINGSINSTRUMENT FOR SUTURFERDIGHETER Sundhagen Henriette Pisani, Almeland Stian Kreken, Hansson Emma
30
TRE NORSKE PLASTIKKIRURGER PÅ EGET INITIATIV I ADDIS ABBABA, ETIOPIA Havemann Ingemar, Topstad Thom, Gunnarsson Gudjon Kl. 15.00 – 15.45 Årets æresforelesning ved dr. Hans Petter Gullestad Kl. 15.45 – 16.00 Kaffe
Kl. 16.00 – 18.00 Generalforsamling NPKF
Kl. 18.00 – 19.30 Generalforsamling Norsk forening for estesisk kirurgi
93
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
94
23-28 oktober 2017
Norsk Urologisk Forening Norwegian Urological Association
Org. Nr: 989 511 254
Urologi
NUF
Vitenskapelige forhandlinger
Leder:
Christian Beisland
Urologisk Avdeling Haukeland Universitetssjukehus Helse Bergen HF Jonas Liesvei 65 5021 Bergen Tel: 55975000 christian.beisland@helse -bergen.no
Lars Vasli NKF
Program for Høstmøtet 2017 – Norsk Urologisk Forening Onsdag 25.10
Nestleder:
13.00 – 17.00
Symposium: Blære og urotelkreft
18.30 – 24.00
Høstmøteaften
Stein Øverby
Kirurgisk Avdeling Sykehuset Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg Tel: 33342000 stein.overby@siv.no
Torsdag 26.10 09.00 – 10.30
Frie foredrag:
Barn – Tx – BPH - Infeksjoner
Abstraktnr:
1-9
Møteledere:
Karin M. Hjelle Stein Øverby
10.30 – 11.00
Kaffe
11.00 – 13.00
Frie foredrag:
Cancer vesica / UTUC/ RCC / Stein / Varia
Abstraktnr:
10-20
Møteledere:
Magne Dimmen Anja Løvik
13.00- 14.00
Lunch
14.00 – 15.30
Generalforsamling NUF
15.30- 16.00
Kaffe
Kasserer :
Karin Hjelle
Urologisk Avdeling Haukeland Universitetssjukehus Helse Bergen HF Jonas Liesvei 65 5021 Bergen Tel: 55975000 karin.margrethe.hjelle@h else-bergen.no
Sekretær og nettredaktør:
Magne Dimmen
Kirurgisk Avdeling Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF Dronninggata 28 3004 Drammen Tlf: 3283944 magne.dimmen@vestrevi ken.no nuf.secretary@me.com
95
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
16.00 – 16.30
Generalforsamling NIU
16.30-17.00
Kaffe
17.00 – 19.00
Generalforsamling NKF
Fredag 27.10 08.30 – 9.30
Frie foredrag:
Cancer Prostata – Diagnostikk
Abstraktnr:
21-26
Møteledere:
Erik S. Haug Alfred Honore
09.30- 10.00
Kaffe
10.30 – 12.00
Frie foredrag:
Ca. Prostata – B ehandling
Abstraktnr:
27-33
Møteledere:
Ola Christiansen Stig Müller
12.00- 13.00
Lunch
13.00 – 14.00
Prisutdeling og Avslutning
96
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Urologi 1. – Barn - Tx – BPH - Infeksjon
Urologi
Torsdag 26. oktober Kl. 09.00 – 10.30 Sted: Audi 1 Møteleder: Karin M. Hjelle og Stein Øverby 31
ENDRET METODE FOR BEHANDLING AV PROKSIMALE HYPOSPADIER Urdal Andreas, Emblem Ragnhild, Hagen Trine Sæther, Langeggen Harald, Aksnes Gunnar
32
VEKSTRETARDASJON, TESTISRETENSJON OG ANDRE MISDANNELSER HOS BARN MED URETHRAKLAFFER Røvang Kari, Lundar Live, Mørkrid Lars, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild
33
URINOM/ASCITES HOS NYFØDTE GUTTER MED BAKRE URETHRAKLAFFER Lundar Live, Mørkrid Lars, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild
34
RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE AV 118 NYRETRANSPLANTERTE PASIENTER PÅ ULLEVÅL SYKEHUS I PERIODEN 1963-83. Namek Sara, Leivestad Torbjørn, Lie Mons
35
PROSTATA ARTERIE EMBOLISERING VED SYMPTOMGIVENDE PROSTATAFORSTØRRELSE. Hagen Thijs, Grøtta Ole, Baco Eduard, Bjerklund Johansen Truls Erik, Bay Dag, Kløw Nils Einar
36
ALTERNATIV TIL TUR-P: EMBOLISERING AV PROSTATA PÅ AKER. TO FORNØYDE PASIENTER FRA VESTLANDET Jacobsen Inga Norunn
37
PILOTSTUDIE FOR TUR-P UTFØRT MED LIKNENDE LOKALBEDØVELSE SOM FOR PROSTATABIOPSERING Jacobsen Inga Norunn, Kronfeldt Kai, Øgreid Dagfinn
38
LUTSPLAGER OG INSIDENS AV INFEKSJONER SOM KREVER SYKEHUS INNLEGGELSE ETTER PROSTATA BIOPSIER VED ARENDAL SYKEHUS Johnson Ida, Andersen Aage, Sæther Torstein, Løseth Ole, Hammarlund Carl
39
BILDEDIAGNOSTIKK VED UROSEPSIS Thorsen Barbara, Letting Tord Kl. 10.30 – 11.00 Kaffe
97
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Urologi 2. – Cancer Vesica – UTUC – RCC – Stein - Varia Torsdag 26. oktober Kl. 11.00 – 13.00 Sted: Audi 1 Møteleder: Magne Dimmen og Anja Løvik 40
HELSERELATERT LIVSKVALITET ETTER RADIKAL CYSTECTOMI MED URINAVLEDNING, MED FOKUS PÅ SEKSUELL FUNKSJONHVEM SVARER HVA OG HVA SVARER DE IKKE PÅ? Normann Cathrine O., Haug Erik S., Bernklev Tomm
41
ÅPEN CYSTEKTOMI FOR BLÆRECANCER - RESULTATER OVER EN 3ÅRSPERIODE MED VEKT PÅ KOMPLIKASJONER INNEN DE FØRSTE 90 DEAGER ETTER OPERASJONEN. Larsen Signe Melsen, Wahlqvist Rolf
42
NEFROURETERCYSTEKTOMI MED «EN BLOC» LYMFADNEKTOMI Rian el. Kjøbli Liselotte el. Eirik, Rian Liselotte, Kjøbli Eirik
43
REAL LIFE USE OF DIAGNOSTIC BIOPSIES BEFORE TREATMENT OF KIDNEY CANCER (KC): RESULTS FROM A NORWEGIAN POPULATION-BASED STUDY Beisland Christian, Johannesen Tom Børge, Reisæter Lars, Hjelle Karin
44
METASTASER VED NYRECELLECANCER FRA 1969-2016 VED SYKEHUSET LEVANGER Reitan Martin, Reitan Martin, Vada Karsten, Edna Tom-Harald
45
SIGNIFICANTLY INCREASED PENILE SQUAMOUS CELL CANCER INCIDENCE IN NORWAY FROM 1956 TO 2015 Orumaa Madleen, Hansen Bo T, Lie A Kathrine, Brennhovd Bjørn, Nygård Mari
46
URETERSKADAR BEHANDLA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2001 – 2016 Bergesen Anne Kvåle
47
TRAUMATISKE NYRESKADER VED HAUKELAND 01.01.1999 TIL 31.07.2017 Bye Charlotte, Markhus Carl Erik, Ugelvik Kristina, Beisland Christian, Hjelle Karin Margrethe
48
ERSTATNING AV STRÅLESKADET URETER MED TYNNTARMS SEGMENT A. M. YANG-MONTI Tahir Abdul Rashid, Haug Erik Skaaheim, Øverby Stein
49
RETROSPEKTIV ANALYSE AV MINI-PCNL MATERIALE DE SISTE 3 ½ ÅR Tahir Abdul Rashid, Øverby Stein, Karlsen Toralf, Aune Elisabeth, Haug Erik
98
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
50
LEIE VED PCNL – EN RETROSPEKTIV ANALYSE AV PCNLMATERIALE DE SISTE 3 ½ ÅR Tahir Abdul Rashid, Øverby Stein, Karlsen Toralf, Aune Elisabeth, Haug Erik Skaaheim Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj
99
Urologi
Skaaheim
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Urologi 3. – Cancer Prostata - Diagnostikk Fredag 27. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi 1 Møteleder: Erik S. Haug og Alfred Honore 51
18F-FLUCICLOVINE PET/MRI MAY HELP THE DETECTION AND CHARACTERIZATION OF HIGH-RISK PROSTATE CANCER Elschot Mattijs, Selnæs Kirsten, Sandsmark Elise, Krüger-Stokke Brage, Størkersen Øystein, Giskeødegård Guro, Moestue Siver, Tessem May-Britt, Bertilsson Helena, Bathen Tone
52
18F-FLUCICLOVINE PET/MR VED TILBAKEFALL AV PROSTATAKREFT Selnæs Kirsten Margrete, Elschot Mattijs, Krüger-Stokke Brage, Johansen Håkon, Steen Per Arvid, Langørgen Sverre, Aksnessæther Bjørg, Bertilsson Helena, Solberg Arne, Bathen Tone F
53
S3M – MR STUDIEN FASE 1, PRELIMINÆRE RESULTATER Picker Wolfgang, Nordstrøm Tobias, Grønberg Henrik, Aly Markus, Jæderling Fredrik Erik, Skaaheim Haug Adolfson, Jan Strøm, Petter Carlson, Stefan
54
METABOLSKE FINGERAVTRYKK AV PROSTATAKREFTVEV PREDIKERER RESIDIVERENDE SYKDOM ETTER RADIKALPROSTATEKTOMI Braadland Peder R., Giskeødegård Guro, Sandsmark Elise, Bertilsson Helena, Svindland Aud, Eri Lars M., Nygård Ståle, Berge Viktor, Taskén Kristin A., Tessem May-Britt
55
HVORDAN KAN VI BEDRE KLASSIFISERE PROSTATAKREFT FOR Å VITE HVEM SOM TRENGER RADIKAL BEHANDLING? Bertilsson Helena, Tessem May-Britt, Bathen Tone, Drabløs Finn, Rye Morten
56
PI-RADS SCORE 5 OG FORDELING AV PREOPERATIV-/POSTOPERATIV GLEASON SCORE, RESULTATER FRA DE 600 FØRSTE PASIENTENE OPERERT MED ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI (RALP) VED SIHF, HAMAR Christiansen Ola, Gharib-Alhaug Bita, Selnes Anders, Waalen Rune, Nachenius Malena Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe
100
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Urologi 4. – Cancer Prostata - Behandling
Urologi
Fredag 27. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Audi 1 Møteleder: Ola Christiansen og Stig Müller 57
LYMFEGLANDELSTAGING VED/RALP Albedairi Mohammed Ali, Angelsen Geir, Hals Petter, Intan Permata Elisa Diana
58
HEMI-ABLATION OF THE PROSTATE BY HIGH-INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) IN PATIENTS WITH LOW- AND INTERMEDIATERISK PROSTATE CANCER (PCA): A SECOND FOLLOW-UP ANALYSIS Baco Eduard, Rud Erik, Vlatkovic Ljiljana, Boezelijn Gro, Sørbø Anne Klara, Berge Viktor, Eggesbø Heidi B.
59
BEHANDLING AV URIN- INKONTINENS MED AMS 800 VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Roth Ingunn, Gudbrandsdottir Gigja, Nygård Yngve, Beisland Christian, Hjelle Karin Margrethe
60
URINLEKKASJE 12 MÅNEDER ETTER ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK Nilsson Rasmus, Junker Kjersti, Angelsen Geir, Albedairi Mohammed Ali, Hals Petter
61
10-YEAR MORTALITY IN MEN WITH NON-METASTATIC PROSTATE CANCER IN NORWAY Aas Kirsti, Axcrona Karol, Kvåle Rune, Møller Bjørn, Myklebust Tor-Åge, Axcrona Ulrika, Berge Viktor, Fosså Sophie
62
10-ÅRS OPPFØLGING AV DOSE-ESKALERING MED HØY-DOSE-RATE BRAKYTERAPI I KOMBINASJON MED KONVENSJONELL STRÅLEBEHANDLING: EN SAMMENLIGNING MED KONVENSJONELL STRÅLEBEHANDLING ALENE Wedde Trude, Småstuen Milada, Brabrand Sigmund, Fosså Sophie, Tafjord Gunnar, Russnes Kjell Magne, Kaasa Stein, Hellebust Taran, Lilleby Wolfgang,
63
OVERLEVELSE OG DØDSÅRSAKER VED SEKVENSIELL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING MOT KASTRASJONSRESISTENT PROSTATAKREFT Berg Arne Stenrud Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj Kl. 12.30 – 13.30 Prisutdeling og Avslutning
101
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
102
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 1 - Barn
64
ØSOFAGITT OG METAPLASI HOS UNGDOM MED ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen Audun, Møinichen Unn Inger, Grzyb Krzysztof, Reims Henrik, Mørkrid Lars, Bjørnland Kristin, IJsselstijn Hanneke, Aabakken Lars, Emblem Ragnhild,
65
SKOLIOSE OG FUNKSJONELL UTHOLDENHET HOS UNGDOM MED ØSOFAGUSATRESI Møinichen Unn Inger, Mikkelsen Audun, Holm Inger, Gunderson Ragnhild, Adobor Raphael D, Mørkrid Lars, IJsselstijn Hanneke, Emblem Ragnhild
66
VEKST OG ERNÆRINGSSTATUS HOS UNGDOM MED ØSOFAGUSATRESI Klingen Louise, Birketvedt Kjersti, Mikkelsen Audun, Henriksen Christine, Helland Ingrid, Emblem Ragnhild
67
TORAKOSKOPISK LUKNING AV TRAKEOØSOFAGEAL FISTEL OG ØSOFAGOØSOFAGOSTOMI VED ØSOFAGUSATRESI MED TRAKEOØSOFAGEAL FISTEL HOS NYFØDTE - 3 KASUISTIKKER Ertresvåg Kjetil, Mikkelsen Audun, Bjørnland Kristin
68
ET 15-ÅRSMATERIALE PÅ MEDFØDT DIAFRAGMAHERNIE FRA ST.OLAVS HOSPITAL Kiserud Thorleif G., Drivenes Øystein, Haugen Stein Erik, Sæter Thorstein
69
HVORDAN HAR BARNA DET 30 DAGER ETTER NISSEN FUNDOPLIKASJON? Fyhn Thomas Johan, Knatten Charlotte Kristensen, Edwin Bjørn, Schistad Ole, Emblem Ragnhild, Bjørnland Kristin
70
TEMPORÆR BUKVEGGSLUKKING VED PLANLAGT ABDOMINALKIRURGI I FLERE SEANSER HOS BARN Ohnesorge Susanne, Schistad Ole, Skari Hans, Gaarder Tina, Næss Pål Aksel
71
RESULTATER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV PYLORUSSTENOSE Mørk Kaja, Skari Hans, Schistad Ole, Næss Pål Aksel
72
INTESTINAL MALROTASJON HOS BARN Engebretsen Anders Hauge, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild
73
NYFØDTSTOMIER Hoel Anders Telle, Baumann Suzann, Bjørnland Kristin
103
Gastroentrologi
Onsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Audi 7 Møteleder: Hans Skari og Camilla Muller
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
74
DYRKING AV ENTERISKE NERVESTAMCELLER FRA PASIENTER MED HIRSCHSPRUNGS SYKDOM – OPTIMALISERING AV METODE Jarøy Emilie, Ougland Rune, Emblem Ragnhild, Klungland Arne
75
AVFØRINGSPROBLEMER ETTER OPERASJON FOR HIRSCHSPRUNG SYKDOM BEDRES IKKE MED TIDEN Valeberg Fosby Marianne, Bjørnland Kristin, Emblem Ragnhild, Stensrud Kjetil Juul Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe
104
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 2 - Diverse - Øvre
76
ERFARINGER MED CHIMNEYVAC FOR ENTERO-ATMOSFÆRISKE FISTLER Seternes Arne, Rekstad Lars Cato, Augestad Knut M, Røkke Ola, Wasmuth Hans H.
77
AKUTT APPENDICITT MED UVENTET FORLØP. EN KASUISTIKK Kleve Guro, Kjellevold Kristin, Pomianowska Ewa
78
REDUKSJON AV ANTIBIOTIKABRUK PÅ GASTROKIRURGISK SENGEPOST: INFEKSJONSMEDISINAR OG TAVLEMØTER FOR RIKTIGARE OG MINDRE ANTIBIOTIKAFORESKRIVING Christiansen Marit Halonen, Desserud Kari Festøy, Klepp Lars Kåre Selland, Nedrebø Bjørn Steinar Olden
79
UMBILICAL TAPP - EN VIDEOPRESENTASJON Dhindsa Harpreet, Kjellevold Kristin
80
PERIOPERATIVE RESULTATER OG FOREKOMST AV KRONISK SMERTE ETTER LAPAROSKOPISK LYSKEBROKKOPERASJON Løken Mari Overn, Lambrecht Jan Roland
81
ANATOMISK REKONSTRUKSJON AV LATERALE BUKVEGGSBROKK: EN TVERRFAGLIG SAMMARBEID MELLOM PLASTIKK - OG GASTROKIRURG Chaudhry Muiz A., Chaudhry Muiz A., Kjæve Jørn K., de Weerd Louis
82
KIRURGISK BEHANDLING VED KRONISK PANKREATITT Waage Anne, Yaqub Scheraz, Labori Knut Jørgen, Kleive Dyre, Paulsen Vemund, Aabakken Lars, Hauge Truls
83
TOTAL PANKREATEKTOMI KOMBINERT MED AUTOLOG ØYCELLETRANSPLANTASJON VED KRONISK PANKREATITT (TP-AIT) Waage Anne, Scholz Hanne, Fasting Kristine, Hagness Morten, Labori Knut Jørgen, Horneland Rune, Line Pål-Dag Kl. 12.00 – 13.00 Lunsj
105
Gastroentrologi
Onsdag 25. oktober Kl. 10.30 – 12.00 Sted: Audi 7 Møteleder: Terje Lund Iversen og Odd Bjørn Salte
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 3 - Øvre Onsdag 25. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Audi 7 Møteleder: Sheraz Yaqub og Dyre Kleive 84
PANKREATODUODENEKTOMI MED SAMTIDIG RESEKSJON AV VENA MESENTERICA SUPERIOR/VENA PORTA – ET 10 ÅRS MATERIALE Kleive Dyre, Sahakyan Mushegh, Berstad Audun Elnæs, Verbeke Caroline S, Gladhaug Ivar P, Edwin Bjørn, Fosby Bjarte, Line Pål-Dag, Labori Knut Jørgen,
85
TEKNISKE ASPEKTER VED PANCREATODUODENECTOMI (WHIPPLES RESEKSJON) HOS PASIENTER OPERERT MED ROUX-EN-Y GASTRISK BYPASS Yaqub Sheraz, Waage Anne, Mala Tom, Søvik Torgeir, Labori Knut Jørgen
86
RUPTUR AV GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST). RESIDIVFRI OVERLEVELSE ETTER RESEKSJON AV GIST I VENTRIKKEL I ET POPULASJONSBASERT MATERIARLE Hølmebakk Toto, Hompland Ivar, Bjerkehagen Bodil, Stoldt Stephan, Bruland Øyvind, Sundby Hall Kirsten, Boye Kjetil
87
GENOTYPE OG RISIKO FOR RUPTUR AV GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) Boye Kjetil, Berner Jeanne-Marie, Hompland Ivar, Bruland Øyvind, Stoldt Stephan, Sundby Hall Kirsten, Bjerkehagen Bodil, Hølmebakk Toto
88
LEVERRESEKSJONER FOR KOLOREKTALE LEVERMETASTASER I MIDT- NORGE 2001- 2016 Storli Per Even, Johnsen Gjermund, Juel Ingebjørg, Mårvik Ronald, Rekstad Lars Cato, Uggen Per Einar, Ystgaard Brynjulf, Grønbech Jon Erik, Bringeland Erling A.,
89
LAPAROSKOPISKE PARENCHYMA-BEVARENDE LEVERRESEKSJONER FOR KOLOREKTALE METASTASER Barkhatov Leonid, Aghayan Davit L., Pelanis Egidijus, Fretland Åsmund A., Kazaryan Airazat M., Sahakyan Mushegh A., Røsok Bård Ingvald, Bjørnbeth Bjørn Atle, Elle Ole Jakob, Edwin Bjørn
90
MR-VEILEDET HØYINTENSIV FOKUSERT ULTRALYDABLASJON AV LEVERPARENCHYM NÆR PORTAL OG LEVERVENER I EN GRISEMODELL (MRGHIFU) Barkhatov Leonid, Carling Ulrik, Courivaud Frédéric, Storås Tryggve, Reims Henrik Mikael, Dorenberg Eric J., Kazaryan Airazat M., Hol Per Kristian, Edwin Bjørn,
91
NAVIGATED RETROGRADE ENDOSCOPIC MYOTOMY (REM) FOR THE TREATMENT OF THERAPY RESISTANT ACHALASIA Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald, Langø Thomas, Fagertun Hofstad
106
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Erlend, Tangen Geir A, Mårvik Ronald, Gilja Odd Helge, Hatlebakk Jan Gunnar, Pham Thanh Tien, Viste Asgaut PER ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI FOR AKALASI I ET LAV-VOLUM SENTER: RESULTATER FRA EN OPPSTART FASE Rushfeldt Christian F, Goll Rasmus Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe Gastroentrologi
92
107
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 4 - Øvre Onsdag 25. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Audi 7 Møteleder: Magnus Fasting og Ingvild Farnes 93
INTERN HERNIERING ETTER LGBP MED SPEILVENDT KONSTRUERT ROUX-EN-Y: VIDEOKASUISTIKK Eftang Lars, Breuer Rafael Georg, Lambrech Jan
94
INTERN HERNIERING GJENNOM WINSLOWS FORAMEN, EN VIDEOKASUISTIKK. Saatvedt Ola, Lambrecht Jan, Piekuviene Ruta
95
BRUK AV FEDMEKIRURGISKE PROSEDYRER I NORGE 2004-2016 Jakobsen Gunn Signe, Bergh Irmelin, Vikdal Marie, Risstad Hilde
96
HYPERTENSJON, DIABETES OG DYSLIPIDEMI 5-10 ÅR ETTER KIRURGISK ELLER SPESIALISERT MEDISINSK BEHANDLING AV ALVORLIG FEDME Jakobsen Gunn Signe, Småstuen Milada Cvancarova, Sandbu Rune, Nordstrand Njord, Hofsø Dag, Hertel Jens Kristoffer, Hjelmesæth Jøran
97
FEDMEKIRURGI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS AKER GJENNOM 10 ÅR Salte Odd Bjørn Kjeldaas, Søvik Torgeir Thorson, Risstad Hilde, Skattum Jorunn, Høgestøl Ingvild Kristine, Kristinsson Jon, Mala Tom
98
GASTROPEXI REDUSERER PREVALENS AV REFLUKS-SYMPTOM ETTER LAPAROSKOPISK VERTIKAL VENTRIKKELRESEKSJON FOR FEDME. Våge Villy, Behme Jan, Andersen John Roger
99
PEG VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND. INDIKASJONER, VARIGHET AV BEHANDLING, KOMPLIKASJONER OG OVERLEVELSE. Gladheim Kristin Tangstad, Hauss Hans Joachim, Stallemo Asbjørn
100
ENDOSKOPISK ULTRALYD-VEILEDET GASTROENTEROSTOMI (EUSGE) VED MALIGN VENTRIKKEL UTLØPSOBSTRUKSJON Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald Flesland, Hoem Dag, Horn Arild
101
OPERATIV BEHANDLING AV PARAØSOFAGEALT HERNIE Bøhler Martin, Kjellevold Kristin, Søvik Torgeir, Skattum Jorunn Kl. 16.30 – 17.00 Kaffe Kl. 17.00 -
Årsmøte NFGK 2017
108
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 5 - Øvre + Watch & Wait studien + Nedre
102
EN SJELDEN KOMPLIKASJON AV GALLESTENT Lygre Kristin Bentung, Horn Arild
103
RESULTATER ETTER PORTOENTEROSTOMI FOR GALLEGANGSATRESI Bjørnland Kristin, HInna Maren, Aksnes Gunnar, Stensrud Kjetil, Ertresvåg Kjetil, Line Pål-Da, Aagenæs Ingeger, Aabakken Lars, Emblem Ragnhild, Almaas Runar
104
BEHANDLING AV AKUTT GALESTENSSYKDOM PÅ OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL I 2015 Ohnesorge Susanne, Søvik Torgeir, Gaarder Tina, Glomsaker Tom, Skattum Jorunn
105
RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL OF EXTENDED PERIOPERATIVE COUNSELLING IN ENHANCED RECOVERY AFTER COLORECTAL SURGERY Forsmo Håvard Mjørud, Erichsen Christian, Rasdal Anne, Tvinnereim Jon Meyer, Korner Hartwig, Pfeffer Frank
106
ESCP (EUROPEAN SOCIETY OF COLOPROCTOLOGY) – EN VIKTIG ARENA FOR NORSKE KIRURGER Sjo Ole Helmer, Kørner Hartwig, Schultz Johannes
107
IKKE-KIRURGISK BEHANDLING AV ENDETARMSKREFT – «WATCH AND WAIT» ETTER RADIOKJEMOTERAPI Wasmuth Hans H, Tranø Gerd, Gjengstø Trond, Svinsås Morten, Sollie Arne
Se side:
Kl: 09.00 – 09.40 Den Norske Watch & Wait studien etter neoadjuvant behandling for rektum cancer – oppdatering og oppstart Hartwig Kørner: Bakgrunn for studien og gjennomgang av protokollen Hans Wasmuth: Praktisk organisering og oppstart Diskusjon
108
BEYOND TME STUDIEN - KAN NY MR DIAGNOSTIKK BEDRE BEHANDLINGEN AV REKTUMCANCER ? Solbakken Arne M., Emblemsvåg Hanne Line, Larsen Stein Gunnar, Julsrud Lars, Flatmark Kjersti
109
REKTUMRESEKSJONER VED GJØVIK SYKEHUS Frodahl Alexander Valentin, Lavik Sigmund, Lambrecht Jan Roland
109
Gastroentrologi
Torsdag 26. oktober Kl. 08.00 – 10.10 Sted: Audi 7 Møteleder: Abbas Suhail og Bastian Pedersen
23-28 oktober 2017
110
Vitenskapelige forhandlinger
TATME VED GJØVIK SYKEHUS Frodahl Alexander Valentin, Lavik Sigmund, Lambrecht Jan Roland Kl. 10.10 – 10.40 Kaffe
110
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 6 - Nedre
111
DETEKSJON AV DYP INFEKSJON MED MIKRODIALYSE ETTER KIRURGI FOR LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Asvall Jørund, Larsen Stein Gunnar, Tønnessen Tor Inge, Haugaa Håkon, Flatmark Kjersti, Thorgersen Ebbe Billmann
112
VRAM LAPP ØKER PERINEAL SÅRTILHELINGSRATE HOS PASIENTER MED BESTRÅLT LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Spasojevic Milan, Goscinski Marius, Thorgersen Ebbe B., Mariathasan Anthony B., Solbakken Arne M., Gullestad Hans-Petter, Ryder Truls, Flatmark Kjersti, Larsen Stein G.,
113
ROBOTASSISTERT VERSUS LAPAROSKOPISK KIRURGI FOR KOLOREKTAL KREFT VED NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Skjærseth Gaute Havik, Varghese Mercy, Butt Khayam Ashraf, Nestvold Torunn Kristin
114
FØRSTE ERFARINGER MED "THE MESENTERIC NAVIGATOR" LUZON JAVIER, LØVLIE LARS, STIMEC BOJAN, BAKKA ARNE, IGNJATOVIC DEJAN
115
RETROMESENTERISKE FORLØP AV ARTERIA COLICA MEDIA. UTFORDRINGER OG FALLGRUVER I D3 HØYRE HEMICOLECTOMIER FOR KREFT Perinpasivam Arunthan, Stimec Bojan V, Andersen Bjarte T, Benz Stefan R, Fasel Jean HD, Augestad Knut M, Bakka Arne O, Ignjatovic Dejan
116
ER DET SAMSVAR MELLOM N-STATUS PÅ PREOPERATIV CT OG I POSTOPERATIVT PATOLOGISVAR VED COLONCANCER VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND I 2015 OG 2016 Johnsen Espen, Hauss Hans Joachim, Sandsmark Elin
117
DEFINERING AV MINIMUMSKLARERING FOR ADEKVAT LYMFADENEKTOMI VED HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI FOR CANCER. EN POSTMORTEM STUDIE. Næsgaard Jens Marius, Stimec Bojan V., Edwin Bjørn, Bakka Arne O., Andersen Bjarte Tidemann, Ignjatovic Dejan
118
D3 HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI SAMMENLIKNET MED KONVENSJONELL HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2012-2015 Lygre Kristin Bentung, Forsmo Håvard M, Ignjatovic Dejan, Pfeffer Frank
119
ET ENKELT TILTAK FOREBYGGER UTVIKLINGEN AV POST
111
Gastroentrologi
Torsdag 26. oktober Kl. 10.40 – 12.40 Sted: Audi 7 Møteleder: Usman Saed og Gro Wiedswang
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
OPERATIV KYLØS ASCITES ETTER HØYRE HEMIKOLEKTOMI MED UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI Strømmen Tine, Agustsdottir Elin, Ehsan Ariba, Elaiyarajah Ilackiya, Piroozmand Muhammad, Svendsbø Liv, Stimec Bakka Arne, Røkke Ola, Ignjatovic Dejan 120
FOREKOMST AV POSTOPERATIV KYLØS ASCITES ETTER HØYRE HEMIKOLEKTOMI MED UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI Ehsan Ariba, Strømmen Tine, Agustsdottir Elin, Elaiyarajah Ilackiya, Bakka Arne, Stimec Røkke Ola, Luzon Javier, Ignjatovic Dejan,
121
ANASTOMOSELEKKASJE ETTER LAPAROSKOPISK COLONRESEKSJON VED RINGERIKE SYKEHUS 2013-2017 Strønen Erlend, Azanjac Branislav
122
ENDOSKOPISK RESEKSJON AV AVANSERTE COLORECTALE ADENOMER HENVIST TIL KIRUGISK BEHANDLING: RESULTATER FRA ET PROSPEKTIVT 5-ÅRS MATERIALE Rushfeldt Christian F., Norderval Stig Kl. 12.40 – 13.30 Lunsj Kl. 13.30 – 14.30 Lapconor symposium
Lapconor – standardisering av opplæring og utførelse av laparoskopisk behandling av kolorektal kreft – er det mulig? Standardisering av kirurgisk opplæring og trening – Ole Sjo Onkologiske prinsipper ved kolorektal kirurgi – Arild Nesbakken Standardisering av reseksjoner for kolorektal kreft – Robin Gaupset Diskusjon
Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe
112
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Gastroenterologi 7 - Diverse
123
LAPCONOR – ERFARING MED STANDARDISERT OPPLÆRING I LAPAROSKOPISK KIRURGI FOR KOLOREKTAL KREFT Sjo OleHelmer, Gaupset Robin, Lambrecht Jan, Olsen Ole Christian, Mjåland Odd, Bock Gunter, Andersen Bjarte Tidemann, Jacobsen Hedin, Moger Thomas, Warberg Eivind
124
LAPCONOR – STANDARDISERING AV KIRURGISK TEKNIKK FOR KOLOREKTAL KREFT MED SIMULATORTRENING PÅ LIK Sjo Ole Helmer, Gaupset Robin, Lambrecht Jan, Olsen Ole Christian, Mjåland Odd, Bock Gunter, Andersen Bjarte Tidemann, Jacobsen Hedin, Moger Thomas, Warberg Eivind
125
HAR BEDRE KIRURGISK KVALITET POTENSIALE TIL Å ERSTATTE ADJUVANT KJEMOTERAPI FOR UTVALGTE DUKES C PASIENTER? Malik Yasir, Schultz Johannes, Ree Anne Hansen, Lars Gustav Lyckander, Jonas Lindstrøm, Dejan Ignjatovic
126
VEKSTHASTIGHET AV LUNGEMETASTASER ETTER LEVERTRANSPLANTASJON FOR IKKE-RESEKTABLE COLORECTALE LEVERMETASTASER Grut Harald, Solberg Steinar, Seierstad Therese, Revheim Mona-Elisabeth, Egge Tor, Larsen Stein, Line Pål Dag, Dueland Svein
127
FOREKOMST AV KOMPLIKASJONER VED GJENOPPRETTELSE AV NORMAL TARMKONTUNUITET ETTER AVLASTENDE STOMI VED ST. OLAVS HOSPITAL. Pedersen Tobias Martens, Rydning Astrid, Stornes Tore
128
KOMPLIKASJONER ETTER KOLOREKTAL RESEKSJONS-KIRURGI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS -FØRSTE HALVÅR MED SYSTEMATISK REGISTRERING I NORGASTMonrad-Hansen Peter, Wik Tom, Nesbakken Arild, Skattum Jorunn, Batool Irshi, Benhari Nihad, Lassen Kristoffer
129
KAN BRUK AV COLONLEKKASJESKÅR PREDIKERE ANASTOMOSELEKKASJE? Finsnes Kristin D., Nedrebø Bjørn S.
130
KIRURGISK BEHANDLING AV EKSTERNT REKTUMPROLAPS - ET 19 ÅRS MATERIALE VED DRAMMEN SYKEHUS Wexels Wilhelm Andreas, Gleditsch Dagfinn, Nesbakken Arild
131
FUNKSJONELLE RESULTATER OG LIVSKVALITET ETTER
113
Gastroentrologi
Torsdag 26. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Audi 7 Møteleder: Gaute Skjærseth og Kayam Butt
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR RECTALPROLAPS VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS Pinjo Emir, Refsum Arne, Brudvik Kristoffer Kl. 16.30 – 17.00 Kaffe Kl. 17.00 -
Årsmøte NKF 2017
114
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Karkirurgi 1.
132
INTERNASJONAL VARIASJON I BEHANDLING AV AAA Altreuther Martin
133
LANGTIDSOVERLEVELSE ETTER OPERATIV BEHANDLING FOR RAAA Reite Andreas, Kvaløy Jan Terje, Søreide Kjetil, Vetrhus Morten
134
FENESTRERTE OG GRENEDE STENTGRAFT – STATUS VED RIKSHOSPITALET Krohg-Sørensen Kirsten, Lingaas Per Snorre, Lindberg Beate Rikken, Dorenberg Eric, Andersen Rune, Carling Ulrik
135
INFLAMMATORISK ABDOMINALT AORTAANEURISME HOS PASIENTER MED IMMUNOGLOBULIN G4-SYSTEMISK SYKDOM Varghese Mercy, Skjærseth Gaute Havik, Butt Khayam Ashraf, Moland Jarl, Postboks 1480, 8092
136
SCREENING FOR AORTAANEURISMER HOS 65-ÅRIGE MENN I OSLO. STATUS FOR PROSJEKTET. Rabben Toril, Bay Dag, Sundhagen Jon Otto, Rosales Antonio
137
FÅR CLAUDICANTER TILBUD OM ORGANISERT TRENING Lange Conrad
138
PTA OG TRENING – LANGTIDSOPPFØLGING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. Bø Elisabeth, Slagsvold Carl Erik, Hisdal Jonny
139
SYMPATISK AKTIVITET PÅVIRKER FLOW-MEDIERT DILATASJON (FMD) OG BØR KONTROLLERES FOR FØR VURDERING AV ENDOTELFUNKSJON GUNDERSEN KRISTIAN MAGNUS, NYBORG CHRISTOFFER, HEIBERG SUNDBY ØYVIND, SLAGSVOLD CARL-ERIK, HISDAL JONNY Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe Kl. 10.00 - 11.00
NORKAR medlemsmøte 2017
Kl. 11.00 – 12.00 Lunsj
115
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Onsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Audi 3 Møteleder: xxxxxx og ?
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Karkirurgi 2. Onsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Audi 3 Møteleder: xxxxxx og ? 140
KARKIRURGISK BEHANDLING AV MESENTERIELL ISKEMI ETTER AKUTT DISSEKSJON I ARTERIA MESENTERICA SUPERIOR Khan Ammar, Line Pål-Dag
141
GASTROSKOPIASSISTERT LASER DOPPLER FLOWMETRI OG HVITT LYS SPEKTROSKOPI I UTREDNING AV KRONISK INTESTINAL ISKEMI Berge Simen Tveten, Safi Natkai, Medhus Asle Wilhelm, Sundhagen Jon Otto, Hisdal Jonny, Kazmi Syed Sajid Hussain
142
BEHANDLINGSSPEKTERET AV MESENTERIAL ISCHEMI OVER ET ÅR PÅ RIKSHOSPITALET Lindberg Beate Rikken, Krohg-Sørensen Kirsten, Dorenberg Eric, Andersen Rune, Carling Ulrik, Ragnarsson Asgrimur, Lingaas Per Snorre
143
PRE- OG POSTOPERATIV MR CAPUT VED CAROTIS ENDARTEREKTOMI. Rabben Toril, Olstad Olav Anders, Sundhagen Jon Otto, Rosales Antonio
144
KONTRASTFORSTERKET ULTRALYD DETEKTERER ENDOLEKKASJE ETTER EVAR Johnsen Lydia, Hisdal Johnny, Jonung Torbjørn, Braaten Audun Ole, Laxdal Elin Hanna, Kjøsnes Thomas, Pedersen Gustav Kl. 13.30 – 14.00 Kaffe Kl. 14.00 - 18.30
NKKF Høstmøtesymposium 2017
Presentasjon av ABANDIA studien (KL 14:00 – 14:45) Minisymposium – komplikasjoner (Kl 14:30-15:30) Pause (Kl 15:30 – 16:00) Fremtidens karkirurgi i Norge (Kl 16.00 – 18:00) “International standards in vascular surgery” (35 min) Prof. Julian Scott, University of Leeds, UEMS ”Ny spesialitetsstruktur i karkirurgi” (25 min) Beate Viddal, Leder spesialitetskomiteen i Karkirurgi ”Erfaringer fra Trondheim” (15 min) Arne Seternes, Overlege, St. Olavs hospital Diskusjon / Konsensusforslag
116
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Karkirurgi 3.
145
PEROPERATIV HORMONELL STRESSRESPONS VED LAPAROSKOPISK SAMMENLIGNET MED ÅPEN AORTOBIFEMORAL BYPASS Krog Anne Helene, Thorsby Per Medbøe, Sahba Mehdi, Pettersen Erik Mulder, Sandven Irene, Jørgensen Jørgen Junkichi, Sundhagen Jon Otto, Kazmi Syed Sajid Hussein
146
BEHANDLING AV VENØS INSUFFISIENS GJENNOM 10 ÅR VED LOVISENBERG SYKEHUS. EN ETTERUNDERSØKELSE AV 200 PASIENTER BEHANDLET MED DAMPABLASJON. Sætre Torunn, Årtun Ketil, Amlie Einar
147
TRANSVAGINAL ULTRALYD I UTREDNING AV PELVIC CONGESTION SYNDROM Morken Brit, Slagsvold Carl-Erik, Sandbæk Gunnar, Rosales Antonio
148
KOSTNAD-NYTTE ANALYSE AV LAPAROSKOPISK MOT ÅPEN AORTOBIFEMORAL BYPASS Krog Anne Helene, Sahba Mehdi, Pettersen Erik Mulder, Wisløff Torbjørn, Sundhagen Jon Otto, Kazmi Syed Sajid Hussein
149
OVERSIKT OVER SAKER REGISTRERT VED NORSK PASIENTSKADEERSTATNING INNEN KARKIRURGI I PERIODEN 20102016 Bukholm Ida RK
150
EN ENKLERE METODE FOR STAGING AV BEVAR Halvorsen H, Jenssen G, Pedersen G
151
AUTOLOGT SPIRALGRAFT FOR POPLITEAANEURISME Pedersen Gustav, Gleditsch E, Naterstad H, Johannesdottir B, Sørlie C, Gubberud E Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe Kl. 10.00 - 12.30
Generalforsamling NKKF
Kl. 12.30 – 13.30 Lunsj
117
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Torsdag 26. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Audi 3 Møteleder: xxxxxx og ?
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
118
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Thoraxkirurgi 1.
152
ER PULSATILITET AV BETYDNING VED EKSTRAKORPORAL SIRKULASJON Kvernebo Knut, Tran Van, Sunagawa Gengo, Vincent Doug, Fukamachi Kiotaka
153
MIKROVASKULÆRE MÅLINGER FOR OPTIMALISERING AV VAECMO BEHANDLING HOS VOKSNE Kvernebo Knut, Tran Van, Sørensen Gro, Fukamachi Kiotaka, D´Allesandro David, Moazami Nader, Fiane A
154
ECMO VED MULTITRAUMATISERTE PASIENTER: TO KASUISTIKKER Geisner Thomas, Aass Terje, Jørgensen Geir Torvik, Jagamos Endre, Farstad Marit, Dolven Thomas L, Nesheim Knut, Kristoffersen Målfrid Holen, Ugelvik Kristina Stølen, Haaverstad Rune
155
KASUISTIKK: ”THROMBOEMBOLISM-IN-TRANSIT” Ellensen Vegard Skalstad, Saeed Sahrai, Geisner Thomas, Haaverstad Rune
156
HJERTEKIRURGI I ADDIS ABEBA – RESULTATER FRA TO OPPLÆRINGSOPPHOLD Ellensen Vegard Skalstad, Dalen Håvard, Hammersborg Stig, Farstad Marit, Steien Egil, Haaverstad Rune
157
EVALUERING AV PHASE OF CARE MORTALITY ANALYSIS OG FAILURE TO RESCUE I EN NORSK THORAXKIRURGISK KLINIKK Smenes Benedikte Therese, Pettersen Øystein, Stenseth Roar, Karlsen Øystein, Wahba Alexander Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe Kl. 10.30 - 11.30
Symposium:
Stephen Westaby: Fragile lives - memoires of a cardiac surgeon and lessons learned for the futureGeneralforsamling NKKF Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj
119
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Fredag 27. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Klasserom 4 Møteleder: Haaverstad 0g Dahle
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Thoraxkirurgi 2. Fredag 27. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Klasserom 4 Møteleder: Nordhaug og Kvalheim 158
KIRURGISK BEHANDLING AV POSTPNEUMONEKTOMI SYNDROM Solberg Steinar, Hoel Tom Nilsen, Fjellbirkeland Lars, Jørgensen Lars, Korvald Christian, Skeie Bjørn
159
STABILISERING AV THORAXVEGG ETTER STUMPT TRAUME Dedichen Hans Henrik, Geisner Thomas, Ellensen Vegard, Hjelmeland Bjarte, Haaverstad Rune
160
PNEUMONEKTOMI OG KOMPLIKASJONER VED AKERSHUS UNIVERSITETSYKEHUS 2006-16 Grenager Odd, Eltvik Leif, Eggum Rune
161
INFEKSJONER ETTER LUNGEINNGREP FOR CANCER PULM VED AKERSHUS UNIVERSITETSYKEHUS 2006-16 Grenager Odd, Eltvik leif, Eggum Rune
162
KREFTREGISTERETS NYE KVALITETSREGISTER FOR LUNGEKREFT. RELEVANS FOR THORAXKIRURGI Solberg Steinar, Fjellbirkeland Lars, Strand Trond-Eirik, Møller Bjørn
163
OPERATIV BEHANDLING AV INFEKSIØS MITRALKLAFFEENDOKARDITT VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 1996-2015 Persson Robert, Jordal Stina, Ellensen Vegard, Urheim Stig, Kvalheim Venny, Salminen Pirjo-Ritta, Lundemoen Steinar, Kvitting Peder, Haaverstad Rune, Kl. 13.30 – 14.00 Kaffe
120
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Thoraxkirurgi 3.
164
TAVI VED ST. OLAVS HOSPITAL: ERFARINGER FRA DE 150 FØRSTE PASIENTENE. Grue Jahn Frederik, Hegbom Knut, Bjørnstad Knut, Winnerkvist Anders Mårvik, Wahba Alexander, Holte Espen
165
THE TRUTH ABOUT ALTERNATIVE FACTS FOR SIZING FOR VALVEIN-RING (SANNHETEN OM ALTERNATIVE FAKTA FOR TILMÅLING FOR KLAFF-I-RING) Dahle Gry, Rein Kjell Arne
166
SAMTIDIG IMPLANTASJON AV KATETERKLAFF I MAC OG SUTURLØS KLAFF I AORTA POSISJON Dahle Gry, Offstad Jon, Skeie Bjørn, Lundblad Runar
167
TAVI HOS PASIENTER MED AORTAINSUFFISIENS, NATIV OG REDO Dahle Gry, Offstad Jon, Aaberge Lars, Eek Christian, Hervold Anders, HelleValle Thomas, Beitnes Jan Otto, Rein Kjell Arne
121
Karkirurgi og Thoraxkirurgi
Fredag 27. oktober Kl. 14.00 – 15.30 Sted: Klasserom 4 Møteleder: Busund og Fiane
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
122
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Mamma / endokrin kirurgi 1. Onsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 17.00 Sted: Audi 8 Møteleder: E. Schlichting, T. Aas og K. Ausen Se eget program for symposium: Brystrekonstruksjon – Nåtid og fremtid. 168
HUDBESPARENDE MASTEKTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTASJON AV EKSPANDER ELLER PERMANENT PROTESE VED DRAMMEN SYKEHUS 2009-2015, EN GJENNOMGANG AV RESULTATER Sauve Tone-Regine, Skjerven Helle Kristine, Stubberud Kjetil
169
SUBCUTAN MASTEKTOMI MED PRIMÆR REKONSTRUKSJON OG STRÅLEBEHANDLING Ripsrud Ine, Schou-Bredal Inger, Reinertsen Kristin, L'orange Inger Christine, Tønseth Kim, Korvald Christian, Schlichting Ellen
170
KASUISTIKK - ANAPLASTISK STORCELLET LYMFOM OG MAMMA PROTESER Bekken Einar Seglem, Podhorny Nina
Mamma- og endokrin kirurgi
Kl. 17.00 – 17.30 Kaffe Kl. 17.30 – 19.00 Symposium i brystkirurgi
123
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Mamma / endokrin kirurgi 2. Torsdag 26. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Audi 2 Møteleder: H. Skjerven og M. Engstrøm 171
BETYDNING AV BASALMARKØRER FOR PROGNOSE VED LUMINAL BRYSTKREFT Engstrøm Monica Jernberg, Valla Marit, Bofin Anna Mary
172
RESIDIV ETTER BRYSTBEVARENDE KIRURGI VED SYKEHUSET INNLANDET-HAMAR I PERIODEN 2003-2014 Bjørnstad Maren, Tonvang Gunnar, Busund Sondre, Dahl Karine Haug, Rasmussen Louise Irdal
173
KIRURGISK BEHANDLING AV STORE, BENIGNE TUMORES I BRYST L'orange Inger Christine, Andersen Ingrid Alm, Schlichting Ellen
174
30 ÅR GAMMEL IKKE ETNISK NORSK KVINNE MED LOKALAVANSERT MAMMA CANCER- KASUISTIKK Bukholm Ida RK
175
BRYSTKREFT I PALESTINA Hegna Tona Aarholt, Skjerven Helle
176
RETROSPEKTIV GJENNOMGANG AV PASIENTER ≥75 ÅR MED PÅVIST BRYSTKREFT VED DRAMMEN SYKEHUS I PERIODEN 2011-2013 Alex Alvin, Skjerven Helle Kristine Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe
124
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Mamma / endokrin kirurgi 3.
177
KVALITETSSIKRINGSREGISTER FOR PASIENTER OPERERT MED ENDOKRINKIRURGISK PROSEDYRE VED DRAMMEN SYKEHUS 2016Lindfors Carina, Skjerven Helle Kristine, Podhorny Nina, Hegna Tone, Sauve Tone Regine
178
CORDARONE-INDUSERT THYREOTOKSIKOSE; EN KASUS PRESENTASJON Rabib David
179
UNIK KASUISTISK RAPPORT AV TRAUMATISK THYREOIDEABLØDNING OG POSTOPERATIV PÅVIST FOLLIKULÆR THYREOIDEA CANCER (FTC) HOS EN 17 ÅR GAMMEL JENTE; 1ÅRS OPPFØLGNING Rabib David
180
CALCITONIN-SCREENING AV PASIENTER MED KNUTESTRUMA Brauckhoff Katrin, Søfteland Eirik, Aas Turid
181
PAPILLÆRT THYREOIDEACARCINOM I PASIENT MED TOKSISK ADENOM Kjøsen Marianne, Westerheim Ola, Dahll Louise Koren, Kotanska-Grøholt Krystyna
182
ULTRALYD OG CYTOLOGI I UTREDNING AV THYROIDEATUMORES OG SAMSVAR MED ENDELIG HISTOLOGI Skovholt Mie, Helset Kristin Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj
125
Mamma- og endokrin kirurgi
Torsdag 26. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Audi 2 Møteleder: V.H. Brun og A. Heie
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Mamma / endokrin kirurgi 4. Torsdag 26. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Audi 2 Møteleder: C. Lindfors og R. Vik 183
CANCER THYROIDEA VED ST.OLAVS HOSPITAL FRA 2001 TIL 2005. RISIKOFAKTORER FOR RESIDIV OG DØD. Helset Kristin, Hagen Anne Irene, Engstrøm Monica
184
DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV CANCER THYROIDEA I ENDRING SISTE 15 ÅR Helset Kristin
185
PREDIKTORER FOR PERMANENT HYPOPARATHYREOIDISME ETTER TOTAL THYREOIDEKTOMI Tomassen Ingvild Halle, Brun Vegard Heimly
186
KIRURGI VED PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME - ET FEMÅRS MATERIALE. NORDBØ YNGVE, Biermann Martin, Akslen Lars Andreas, Sagen Jørn, Thordarson Hrafnkell, Brauckhof Katrin, Aas Turid
187
KASUISTIKK: PASIENT MED FAMILIÆR HYPOKALSURISK HYPERKALSEMI Heie Anette, Houge Gunnar, Aas Turid
188
INTRATHYROIDEAL PARATHYROIDE ADENOM Rabib David Kl. 13.30 – 15.00 Symposium i endokrin kirurgi Kl. 15.00 – 15.30 Kaffe Kl. 15.30 – 16.30 Generalforsamling NFBE Kl. 17.00 – 19.00 Generalforsamling NKF
126
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Traumatologi 1. Onsdag 25. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi 8 Møteleder: Ivar Andre Gaski og Thomas Geisner 189
UTFORDRINGER VED MASSIV TRANSFUSJON – EN KASUISTIKK Kolstadbråten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Baksaas-Aasen Kjersti, Flåten Nina, Gaarder Christine
190
HVOR GOD ER PRESISJONEN PÅ TRAUMEKRITERIENE? Vinjevoll Ole-Pertter, Uleberg Oddvar, Cole Elaine
191
BEHANDLING AV MILTSKADER I NORGE: EN RETROSPEKTIV STUDIE Dehli Trond, Skattum Jorunn, Christensen Bjørn, Vinjevoll Ole-Petter, Rolandsen Bent-Åge, Gaarder Christine, Næss Pål Aksel, Wisborg Torben
192
UTFORDRINGER VED INNFØRING AV NYE RETNINGSLINJER FOR STABILISERING AV CERVIKAL COLUMNA Kleve Guro, Pomianowska Ewa, Kjellevold Kristin
193
NORSKE ERFARINGER MED TRANSFUSJON AV FULLBLOD I IRAK Svanevik Marius, Bjerkan Geir, Rolandsen Bent Åge, Johnsen Morten, Kalstad Ante, Medby Christian, Moen Siv, Kiil Steinar, Glent John Christian, Strandenes Geir
194
DØDELIGHET BLANT DE ELDSTE TRAUMEPASIENTENE Andersen Kurt, Giil-Jensen Vigdis, Geisner Thomas
Traumatologi Maxillofascial kirurgi
Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe
127
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Traumatologi 2. Onsdag 25. oktober Kl. 10.00 – 11.00 Sted: Audi 8 Møteleder: Trond Dehli og Jorunn Skattum 195
TRAUMATISKE NYRESKADER VED HAUKELAND 01.01.1999 TIL 31.07.2017 Bye Charlotte, Markhus Carl Erik, Ugelvik Kristina, Beisland Christian, Hjelle Karin Margrethe
196
UNDERTRIAGE HOS TRAUMEPASIENTER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I 2013 Nordgarden Terje, Ugelvik Kristina Stølen
197
BRUK AV KRITERIER FOR AKTIVERING AV TRAUMETEAM VED OUS ULLEVÅL Aasarmoen Per Christian, Kolstadbråten Knut Magne, Moe Synnøve Hvidevold, Fricke Lillian, Jørgensen Jørgen Joakim, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine
198
ECMO VED MULTITRAUMATISERTE PASIENTER: TO KASUISTIKKER Geisner Thomas, Aass Terje, Jørgensen Geir Trovik, Jagamos Endre, Farstad Marit, Dolven Thomas L, Nesheim Knut, Kristoffersen Målfrid Holen, Ugelvik Kristina Stølen, Haaverstad Run
199
STABILISERING AV THORAXVEGG ETTER STUMPT TRAUME Dedichen Hans Henrik, Geisner Thomas, Ellensen Vegard, Hjelmeland Bjarte, Haaverstad Rune
200
LAVERE MORTALITET, FÆRRE LAPAROTOMIER OG EMBOLISERINGER VED LEVERSKADE VED OUS ULLEVÅL - 70 % AV OIS GRAD 4&AMP;5 SKADENE BEHANDLES IKKE-OPERATIVT Iver Anders Gaski, Gaski Iver Anders, Skattum Jorunn, Brooks Adam, Koyama Tomohide, Eken Torsten, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine Kl. 11.00 – 12.00 Lunsj
128
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Maxillofacial kirurgi Torsdag 26. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Møterom 318 - DH Møteleder: Fredrik Platou Lindahl SYKKELSKADER MED FOKUS PÅ ANSIKTSSKADER Galteland Pål, Næss ingar, Skaga Nils Oddvar, Eken Torsten, Helseth Eirik, Ramm-Pettersen Jon
202
EAGLE SYNDROM Fossland Nils Petter
203
ORBITA SCHWANNOM Moen Oddvar, Eidal Kristin
204
OKULO-AURIKULO-VERTEBROGENT SPEKTRUM-EN KASUISTIKK Galteland ¨Pål
205
BROWN TUMOR I KJEVEN. CASE REPORT OG OVERSIKT Fossland Nils Petter, Nagy Attila
206
FRONTALSINUS MUCOCELE Huse Lars Peder, Moen Oddvar
207
ZYGOMA IMPLANTAT - MULIG ALTERNATIV TIL BENTRANSPLANTASJON Nagy Attila
Traumatologi Maxillofascial kirurgi
201
129
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
130
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt
Abstrakt
23-28 oktober 2017
131
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 130
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
1
HVILKEN BETYDNING HAR MUSKELEN I BRYSTREKONSTRUKSJON? Gudjon Gunnarsson (1), Laurens Reitsma(1), Jørn Bo Thomsen(2) Sykehuset Telemark, Norge (1) Odense Universitety Hospital og Vejle Lillebælt sykhus Danmark. (2) Inngang Implantater anvendes stadig oftere som første valg til rekonstruksjon av bryst etter brystkreft eller i forebyggende mastektomi. Dette står i tråd med utviklingen i kirurgisk adferd og medisinsk behandling av brystkreft. Den operative tilnærming er gradvis blitt endret fra totale submuskulære rekonstruksjoner til partielle submuskulære rekonstruksjoner i kombinasjon med hengekøje av acellulert biologisk membran eller kunstnett. Med ny teknologi følgernye utfordringer som også må løses. Stadig flere og yngre kvinner gjennomgår profylaktisk mastektomi med bevaring av nippleareola komplekset. Animasjon som følge av pektoralis muskelens inklusjon i rekonstruksjonsteknikken har hittil vært undervurdert. Sekundær korreksjon kan utføres med god effekt, men ved prepektoral rekonstrusjon kan hele problemet unngås. Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av forfatterenes erfaringer med animasjon i forbinnelse med DIR korreksjonsbehov og komplikasjonsprofil samt utvikling av plassering prepektoralt i ene stadie operasjon gjennom 2 år. Journal gjennomgang og relevant literatur referenser. Resultater og diskussjon Vi presenterer utviklingen av brystvortebevarende mastektomi og primær ettrins rekonstruksjon over en 7 års periode med fokus på utfordringer som har ført til prepektoral plassering av brystprotesen i økt grad. Animasjon er opphevet, smerter er mindre og komplikasjonsprofil tilsvarende lav. Langtids senfølger som synlige implant marginer og rippling forekommer hos noen pasienter serlig de med lavere kroppsmasse (BMI). Korreksjon derav er forholdsvis enkel og består av transplantasjon av eget fett. Fordelen er ellers ad inngrebet utelukker ingen av øvrige rekonstruksjonsmuligheter og er derfor blitt et utmerket første valg som foretas i gjennomsnitt på 10 minutter.
Abstrakt
Konklusjon Hvis hudkvaliteten er tilstrekkelig kan man tilby pasientene rekonstruksjon i en seanse. Hittil avansert plastikkirurgisk behandling forenkles da til ett 10 minutters rekonstruktivt inngrep som kan utføres trygt så å lenge grunnleggende prinsipper blir overholdt. 2 år er begrenset tid til oppfølging og gir ikke sterkt vitenskapeligt grunnlag men vi begynner å se en viss utvikling som er verdt å se nærmere på.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 131
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
2
REGISTRERING AV BRYSTREKONSTRUKSJONER I NORGE 2006 OG 2016 Haugen M, Sørensen K, Begic A, Sætnan E Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Sognsvannsveien 20 Bakgrunn Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2016 ble rundt 3500 kvinner behandlet for nytilkommen brystkreft. Av de som opereres blir rundt 80% behandlet med brystbevarende og 20% mastektomi. Tilbud om brystrekonstruksjon har blitt en del av standard behandlingsforløp. Operasjonsmetoder og indikasjoner har endret seg internasjonalt og i Norge over de siste 2030 årene. Hudbesparende mastektomier og brystebevarende inngrep skal være standard med mindre kontraindikasjoner foreligger. Antall profylaktiske brystoperasjoner har økt og denne gruppen skal også tilbys rekonstruksjon. I Norge finnes det ikke et sentralt register over utførte brystrekonstruksjoner og vi har ikke oversikt over regionale forskjeller i hvem som tilbys rekonstruksjon og hvilke typer rekonstruksjon som tilbys. Norsk Plastikkirurgisk Forening utarbeidet retningslinjer i en tid hvor venteliste for brystrekonstruksjon var lang. Det skulle primært rekonstrueres med implantat når det ikke var forventet postoperativ bestråling. De lange køene er nå tatt hånd om og derfor må fokuset oppdateres. Litteraturen peker i retning at autolog rekonstruksjon gir færre operasjoner, mer fornøyde pasienter og bedre samfunnsøkonomi på lang sikt. Det har derfor vært et ønske å kartlegge forholdene i Norge og om autologe rekonstruksjoner har økt de siste 10 årene. Materiale og metode En sammenligning av tall fra 2006 med tall fra 2016 har blitt gjort for å se om det har vært en endring og få en oversikt over hva som utføres av brystrekonstruksjon i Norge. Spørreskjema ble sendt til samtlige avdelinger som utfører brystrekonstruksjoner og det ble etterspurt informasjon om primære og sekundære brystrekonstruksjoner etter cancer- og profylaktisk kirurgi. Det ble også tatt kontakt med alle fagansvarlige for bryst ved norske plastikkirurgiske avdelinger og private aktører som tilbyr brystrekonstruksjone via mail og telefon. Tallene er basert på informasjon fra avdelingene ut fra operasjonskoder. Resultat Det blir presentert tall fra primære og sekundære brystrekonstruksjoner fra 2006 og 2016 og svarene fra avdelingene vil bli analysert. Konklusjon Vi har sett på utviklingen ved brystrekonstruksjon i Norge fra 2006 til 2016. Det er behov for et nasjonalt brystregister for å lettere se eventuelle regionale forskjeller og sammenlikne oss med andre land. Registeret bør også inneholde komplikasjonsregistrering. Dette for å planlegge faglig utvikling og videre kvalitetssikre pasientforløpet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 132
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
3
MODIFISERT STILKET LICAP FLAP KOMBINERT MED FRI ABDOMINAL LAPP FOR Å OPPNÅ BEDRE RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON Sjøberg T, De Weerd L. Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi. Universitetssykehuset Nord Norge, 9038 Tromsø. Bakgrunn Følgetilstand etter tidligere kirurgi, smal kroppskonfigurasjon eller behov for bilateral rekonstruksjon kan føre til at det ikke finnes nok vev på nedre del av abdomen til at oppnå et forventet resultat ved autolog brystrekonstruksjon. Mange kvinner har dog overskuddsvev i laterale del av thorax, som rest etter det opprinnelige brystet. Dette vevet kan brukes som et komplement til abdominallappen som en lateral interkostal perforatorlapp (LICAP). Vi presenterer våre erfaringer med denne kombinerte prosedyren for å optimalisere resultatet hos et urvalg kvinner. Metode Vi inkluderte alle kvinner som ble operert med sekundær autolog brystrekonstruksjon på UNN Tromsø i perioden 2010 – 2015. Et urvalg pasienter, der man på bakgrunn av preoperativ evaluering av tilgjengelig abdominalvev fant at det ville være gunstig for å oppnå ønsket resultat, fikk tilbud om å få gjennomgå den kombinerte prosedyren ved bruk av LICAP lapp i tillegg til aktuell abdominallapp. Den opprinnelige designen på lappen (lateral thoracodorsal lapp) ble modifisert for å oppnå et bedre kosmetisk resultat. Resultat 126 pasienter ble operert, med totalt 138 abdominale lapper. LICAP Iapp ble brukt i 86 (68%) brystrekonstruksjoner. Hos disse pasientene oppnådde vi en større volum og bedre kosmetisk resultat enn hva som skulle ha vært mulig ved å bruke bare abdominallapp. Den modifiserte designen på lappen resulterte i en mer definert og naturlig lateral kontur på det nye brystet, enn vi opplevde med den originale teknikken. Komplikasjonsraten for LICAP lappene var 16%, i all hovedsak hos pasienter som hadde fått stråleterapi i forbindelse med tidligere kreftbehandling. På tross for bruken av LICAP lapp som komplement til de abdominale lappene, ønsket majoriteten av våre pasienter ytterligere kirurgisk behandling for å bedre symmetrien mellom brystene. Kontralateral brystreduksjon og ipsilateral fettransplantasjon var de vanligste inngrepene.
Abstrakt
Konklusjon LICAP lapper kan komplettere frie abdominale lapper for å oppnå større volum og bedre kosmetisk resultat ved autolog brystrekonstruksjon hos selekterte pasienter. Tidligere stråleterapi øker risikoen for komplikasjoner i LICAP lappene. Ytterligere symmetriserende kirurgi kan likevel bli nødvendig for å oppnå et optimalt resultat.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 133
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
4
BLØTVEVSREKONSTRUKSJON VED AKUTT LIVSTRUENDE MULTIFOKAL PYOMYOSITT MED HOVEDFOKUS I LUMBALRYGG Skuladottir H2, Sagstad SA1, Almeland SK2 1 Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland universitetssjukehus 2 Ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Innledning Pyomyositt er en svært sjelden infeksjonstilstand som rammer skjelettmuskulatur gjennom hematogen spredning. Immunsupprimerte er spesielt utsatt. Det presenteres et tilfelle av alvorlig grad 3 pyomyositt hos en tidligere frisk 66 år gammel mann. Hovedfokus i lumbalrygg, resulterende i større bein- og bløtvevsdefekt i L1-L5 med behov for plastikkirurgisk dekningsprosedyre. Material og Metoder Pasientkasuistikk med pasient som utviklet pyomyositt, sepsis og livstruende multiorgansvikt. Behandlet med rask dekompresjon av truet cauda equina, omfattende kirurgi i flere lokalisasjoner og plastikkirurgisk rekonstruksjon. Resultater Tyve dagers intensivopphold, hvorav 5 døgn med respiratorstøtte og 14 narkoser. Multiorgansvikt i rask bedring etter primærkirurgi i påviste lokalisasjoner. Nye abscessfoci ble stadig påvist og revidert. Omfattende ryggkirurgiske revisjoner ble utført. Da infeksjonen var klinisk sanert, gjensto en omfattende bløtvevsdefekt, blottlagt bein og dura med pågående CSF-lekkasje. Dekningsprosedyre ble utført dag 14 med thoracal og lumbal poropellarlapp. Sentralt over defekten ble det gjort dobbellags lapperekonstruksjon og rekonstruksjon av duredefekt ble forsterket av en deepithelialisert hudlapp. Postoperativt trykkavlastende regime i 3 uker. Videre forløp ukomplisert. Ikke nevrologisk sekvele. Konklusjon Pyomyositt med hematogen spredning til multiple lokalisasjoner kan gjøre både diagnostikk og kirurgisk behandling svært utfordrende. Kasuistikken demonstrerer at et tett tverrfaglig samarbeid med en aktiv kirurgisk tilnærming og dekningsprosedyre i tidlig fase, kan ha betydning for forløp, rehabilitering og grad av sekvele.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 134
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
5
THE EFFECT OF NITROGLYCERINE ON MICROCIRCULATION OF THE SKIN MEASURED WITH LASER DOPPLER PERFUSION IMAGING Kristiansen M, Tønseth KA, Berg T Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo Abstract Reconstructive procedures with flaps are associated with a risk of skin necrosis. Nitroglycerine is a vasodilation-active agent which increases microcirculation in skin. The aim of this study was to objectively evaluate the effect of nitroglycerine in two different concentrations on microcirculation in skin. Methods Sixteen healthy volunteers were divided into two groups, one group had 0,4 % glycerylnitrate applied on one forearm and the other group had 2 % glycerylnitrate applied. The non-treated forearm was used as a control. The changes in microcirculation were measured with laser Doppler perfusion imaging before treatment, after 30 minutes, then every hour over in total six hours. Results We found that both 0,4 % and 2 % glycerylnitrate significantly increases perfusion in skin. The increase in perfusion is significantly superior in the 2 % group compared to the 0,4 % group, maximum effect after 30 min (p=0,0003). The maximal effect of 2 % glycerylnitrate was measured after 30 minutes (p= 0,0001), and the effect persisted at all measure points.
Abstrakt
Conclusion This study shows that application of both 0,4 % and 2 % glycerylnitrate ointment significantly increases the perfusion in skin. This indicates that glycercylnitrate ointment is a valuable treatment in flaps with threatening circulation, and 2 % ointment is preferably.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 135
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
6
ANATOMISK REKONSTRUKSJON AV LATERALE BUKVEGGSBROKK: ET TVERRFAGLIG SAMMARBEID MELLOM PLASTIKK - OG GASTROKIRURG Chaudhry M1, Kjæve J2, 3, de Weerd L1, 3 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, UNN Tromsø 2 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, UNN Tromsø 3 Institutt for klinisk medisin, Norges Arktiske Universitet - UiT, Tromsø Introduksjon Forekomst av laterale bukveggsdefekter er ikke beskrevet i litteraturen, men estimert insidens er som ved et arrbrokk etter abdominalkirurgi (5 - 23 %). De har vanligvis en iatrogen årsak og er en sjelden gang medfødt (< 1 %). Operativ behandling av laterale flankebrokk kan være en utfordring. Flere bruker samme operasjonsteknikk som ved mediale ventral brokk og resultatene har vært varierende med høy residivrate. Laterale bukvegg har en kompleks muskulofascial dynamisk som har en vesentlig betydning for respirasjonsfunksjon og kroppsstilling. Vi ønsket å gjenopprette denne funksjonen ved å gjennomføre en anatomisk rekonstruksjon av bukveggen. Vår erfaring presenteres. Metode Tre pasienter i perioden 2011 til 2013 ble operert for flankebrokk grunnet smerter, og alle rekonstruksjonene ble utført i et tverrfaglig samarbeid mellom en plastikk- og gastrokirurg. Brokksekken ble åpent fripreparert og eksidert. Deretter ble hvert muskellag individuelt separert og suturert mot sin egen arrkant, uten å benytte syntetisk nett. Rekonstruksjonene ble forsterket med deepitaliserte hudlapper og temporær immobilisert med vakuum-assistert sårlukking. Resultat Komponent separasjon av den laterale bukveggen med multilag rekonstruksjon presenteres. Pasientgruppen hadde følgende gjennomsnittsverdier; alder 44 år, BMI > 30, defektstørrelse > 100 cm2 og ASA klassifikasjon II. To pasienter ble utskrevet etter 5,5 dager og fikk ingen tilbakefall av flankebrokk. En pasient fikk postoperativ infeksjon, med sårruptur og et langt intensiv opphold med flere reoperasjoner for VAC-skifte. Vår metode sammenlignes og evalueres med tidligere publikasjoner. Konklusjon Flankebrokk krever muligens en annerledes operativ tilnærming enn ved ventralbrokk. Vi mener at korrekt anatomisk rekonstruksjon av hvert muskellag er viktig for å gjenopprette den laterale bukveggens flerfunksjonalitet. Vårt materiale for lite til å trekke konklusjoner og videre klinisk forskning eller multisenterstudier er nødvendig for å fastslå om denne metoden har noen fordeler fremfor andre operasjonsteknikker. Basert på vår erfaring, er operasjonen best gjennomførbar med tverrfaglig kompetanse.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 136
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
7
RESULTATER AV MIKROVASKULÆR VENEANASTOMOSEKOPLER I FRIE DIEP LAPPER VED STHF Madsen H., Fazlagic E. Seksjon for Plastikk- og Rekonstruktiv kirurgi, Sykehuset Telemark HF Introduksjon Venekopler er et nyttig verktøy i rekonstruktiv mikrokirurgi. Først beskrevet i 1962 av Nakayam. Den er designet for å sikre intima til intima kontakt uten intraluminal suturmateriale som kan fremme trombosering. Flere artikler har vist at venekopleren gir 0-3% lavere tromboserate. Ved STHF har vi hatt inntrykk av at det er færre reoperasjoner og komplikasjoner knyttet til veneanastomosene etter oppstart med bruk av venekopler. Vi ønsket å sammenligne resultatene mellom våre håndsydde veneanastomoser, mot de utført med venekopler hos våre frie DIEP lapper. Metode En retrospektiv klinisk studie av pasientene ved STHF hvor en sammenligner de pasientene med frie DIEP lapper hvor veneanastomosen ble håndsydd mot de hvor en brukte venekoplere. Vi så på de to gruppene og sammenlignet insidens av venetrombose, venøst problem, reoperasjonsrate og tap av lapp. Resultater I perioden 2010 til og med juni 2017 hadde vi 381 pasienter som ble operert med totalt 397 frie DIEP lapper. Ved STHF innførte vi bruk av venekopler i 2010. I 164 av lappene var det brukt venekopler, mot 233 lapper hvor veneanastomosen var håndsydd. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i de to gruppene når det kom til venetrombose, venøst problem, reoperasjon, eller tap av lapp.
Abstrakt
Diskusjon/konklusjon Veneanastomosekopler ved bruk i frie DIEP lapper var hos oss ikke assosiert med signifikant reduksjon i insidens av venetromboser, venøst problem, tapte lapper eller lapper til reoperasjon. Som fordel kan nevnes kortere operasjons- og iskemitid ved bruk av venekopler.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 137
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
8
LIPOSARCOM: ULV I FÅREKLÆR Berntsen AS, Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS Rikshospitalet, Skjelbred P, Avd. for kjeve- og ansiktskirurgi, OUS, Riise R, Ortopedisk klinikk, OUS Rikshospitalet Bjark TH, Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS Rikshospitalet, Arctander K, Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS Rikshospitalet Bakgrunn Liposarcom er sjeldne, og utgjør 10% av alle bløtvevssarcomer. Av disse utgjør de kun 1% av all malignitet i hode-, halsregionen. Radikal kirurgi inngår i primærbehandlingen og byr ofte på anatomiske utfordringer i denne regionen. Diagnostisering av liposarcom er utfordrende og krever multidisiplinært team. For å illustrere dette presenterer vi et pasientkasus som til nå har hatt flere residiv i venstre tinningregion. Kasuistikk Vår pasientkasuistikk er en 68 år gammel dame som opprinnelig ble operert for et lipom i venstre tinning i 1998. Hun ble reoperert i samme region på grunn av residiv hvoretter hun ble henvist til Rikshospitalet i 2013 grunnet manglende radikalitet. Pasienten ble da vurdert i multidisiplinært team ved sarcomgruppen på DNR og det ble anbefalt radikal kirurgi ved HHA Rikshospitalet grunnet høy kompetanse innen hode-/halskirugi. På tross av radikal kirurgi har hun hatt to residiv i samme region, som begge ganger har blitt reoperert. Konklusjon Liposarcomer er diagnostisk utfordrende. Selv om liposarcomer er sjeldne er det viktig å vite om dens karakteristika, prognose og behandling.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 138
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
9
BEHANDLING AV BCC I PERIODEN 1/1-30/6 2015 VED AVDELING FOR PLASTIKK-OG REKONSTRUKTIV KIRURGI VED RIKSHOSPITALET Fuglesteg I.K, Sætnan E., Sørensen K. Avdeling for Plastikk– og rekonstruktiv kirurgi ved Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo Introduksjon Kirurgisk eksisjon er den vanligste og mest effektive behandlingen av BCC. Komplett eksisjon er kurativ og reduserer behov for oppfølging. Det er essensielt å redusere inkomplette eksisjoner og påfølgende risiko for residiv. Analyse av inkomplette eksisjoner, eksisjonmarginer og antall reoperasjoner i perioden 1/1-30/6 2015 ble gjort ved vår avdeling. Materiale og metode Journalgjennomgang ut fra ICD 10 kode C44 i gitt periode. Primær- og sekundæroperasjoner er registrert med tanke på subtyper, tumor størrelse, eksisjonsmarginer, antall involverte kirurger, samt presisjon ved histologiske svar. Resultat Det ble operert 240 BCC i perioden, 148 primær excisjoner og 92 utvidet excisjoner. De fleste tumores var lokalisert i hode/hals regionen (232/240 ). Kjønnsfordeling 1:1. Gjennomsnittsalder 72 år. 37 tumores var behandlet med PDT i forkant. Ved 116/148 primæreksisjoner var subtype kjent i forkant. Ufrie render varierte i henhold til makroskopisk margin. 74/240 tumores ble re-operert. I 52/92 reoperasjoner ble det ikke funnet tumorrest. I 54/186 tilfeller var mikroskopisk margin i dypet ikke beskrevet i histologisk svar, mot 3/186 tilfeller til siden. 37/186 tumores var ufrie til siden. 22/186 tumores var ufrie i dypet. 15/186 tumores var ufrie både i dypet og til siden. Diskusjon En høyere andel av pasientene blir re-operert enn det som er oppgitt i litteraturen. Det er tydelig variasjon i operasjonene som blir utført og et mer standardisert forløp kan kanskje redusere denne raten.
Abstrakt
Konklusjon Det er viktig å identifisere høy risiko tumores med aggressivt vekstmønster på et tidlig stadium. Disse pasientene må behandles aggressivt med kirurgi. Dette vil ha positive følger for både pasienter, kurative rater og ressursbruk, særlig i påvente av økende tilfeller av BCC på verdensbasis.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 139
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
10
ALTERNATIV BEHANDLINGSSTRATEGI VED AVANSERT BCC Berentzen Å1, Audolfsson T1, Sørensen K1, Arctander K1, Brevig T2, Bratland Å3, Sætnan E1 Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv kirurgi Avdeling for Patologi Oslo Universitetssykehus HF – Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 3 Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus HF – Radiumhospitalet, Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo 1 2
Bakgrunn Basalcelle karsinom (BCC) er den vanligste maligne hudtumoren og forekommer ofte i hode/hals området. Forekomsten har økt jevnt de siste 50 årene, og man forventer en videre økning i årene som kommer. I tillegg til kirurgi, har BCC tradisjonelt blitt behandlet med PDT, kryoterapi eller Aldara-krem, avhengig av pasient, histologi og lokalisasjon. Lokalavanserte tilfeller er relativt sjelden, men kan føre til betydelig morbiditet og dermed ha behov for multidisiplinær tilnærming. Vi fikk henvist en 40 år gammel frisk mann med avansert BCC i nærheten av øyet, der kirurgi alene ville vært svært mutilerende. Vi søkte alternative behandlingsstrategier for å få et best mulig resultat for pasienten med minst mulig påfølgende sekveler. Materiale og metode På bakgrunn av litteratursøk og overleger i avdelingen som hadde tidligere erfaring med behandling av kompleks BCC i utlandet, valgte vi å bruke Hedgehog-hemmer som neoadjuvant behandling, etter diskusjon med onkologer ved Radiumhospitalet. På denne måten håpte vi å oppnå et best mulig onkologisk, funksjonelt og estetisk resultat for pasienten. Resultater Vi presenterer vår pasient kasus med bilder før, under og etter behandling av avansert BCC i ansikt. Konklusjon Avansert BCC kan by på kirurgiske utfordringer og føre til store funksjonelle sekveler for pasienten. Vår kasus viser at neoadjuvant behandling med Hedgehog-hemmer for store, avanserte BCC kan redusere behovet for omfattende kirurgi og dermed den postoperative morbiditeten. Det er viktig at alle som behandler avansert BCC kjenner til denne muligheten og når det evt er indikasjon for slik behandling.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 140
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
11
ERFARINGER ETTER FIRE ÅR MED SENTINEL NODE PROSEDYRE (SN) FOR MALIGNT MELANOM VED SYKEHUSET ØSTFOLD. Wester T, Stave GH. Kirurgisk avdeling, seksjon for Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Sykehuset Østfold Moss. Peer Gynts vei 78, 1535 Moss. Innledning Sentinel node prosedyre (SN) som ledd i utredning/behandling av maligne melanomer med Breslow tykkelse 1-4 mm ble anbefalt fra 2013. Ved sykehuset Østfold innførte vi denne prosedyren som rutine samme år. 4 år etter er det grunn for å se på våre erfaringer, hva karakteriserer pasientgruppen, hvilken komplikasjons- og suksessrate har vi hatt og sist, men ikke minst, hvordan har det gått med pasientene etterpå? Metode Vi har gjort en retrospektiv journalgjennomgang av alle pasienter operert med SN i lyske og aksille for malignt melanom ved vår seksjon de siste 4 årene. Resultater Totalt har vi utført 130 sentinel node prosedyrer, 71 i aksille, 59 i lyske på 127 pasienter. Samlet for de to lokalisasjonene er det ingen kjønnsforskjell, men en viss kjønnsforskjell på de to lokalisasjonene. Median alder i materialet var 65 år. Median Breslow tykkelse på primærsvulst var 1,8 mm. 22 av SN-undersøkelsene var positive, 16/71 i aksille og 6/59 i lyske. Det var tilsynelatende liten sammenheng mellom Breslow tykkelse og sannsynligheten for positiv SN (Tabell 1) Lokalisasjon/ 1-1,9 mm 2-2,9 mm 3-3,9 mm 4mm+ Breslow Aksille 6/39 7/16 2/11 1/5 Lyske 3/36 2/14 1/3 0/6 Totalt 9/75 9/30 3/14 1/11 Tabell 1: Sammenheng mellom tumortykkelse, lokalisasjon og sannsynlighet for positiv SN.
I tre tilfeller fant man ikke SN ved operasjonen. I lysken fikk 15/59 et serom hvorav fire også fikk infeksjon, men bare en var alvorlig (sepsis). Alle andre serom ble håndtert på poliklinikken. I aksillen var det bare ett behandlingstrengende serom og ingen tilfeller av infeksjon. Ingen pasienter trengte reoperasjon for blødning og det er heller ikke angitt andre komplikasjoner til disse inngrepene. Bare to pasienter med negativ SN har i ettertid fått påvist glandel-metastaser fra området der SN var tatt. Oppsummering Sentinel node prosedyren er teknisk enkel og man finner nesten alltid SN. Komplikasjonsrisikoen er relativt lav, spesielt i aksillen. En negativ SN betyr trolig at det er en liten risiko for å få metastaser i glandelstasjonen som er undersøkt, men i vårt materiale ser den ikke ut til å være noen god prediktor i forhold til risiko for å utvikle avansert sykdom.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 141
Abstrakt
Fire av de 127 pasientene er døde som følge av melanom-sykdommen (+ en pasient dro hjem til Tyskland med lungemetastaser), tre behandles for lokal-avansert sykdom og to behandles for Stadium 4 sykdom. To av fire døde pasienter hadde negativ SN, fem av seks pasienter med avansert sykdom hadde negativ SN.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
12
BRYSTPROTESER I OUS I 2015 OG 2016 – ENDRING AV PROTESELEVERANDØR Schou M, Jørgensen MJ, Bergan P, Gjengedal S, Mørk IT Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus HF Bakgrunn Ved Oslo Universitetssykehus utføres det årlig betydelig mengde brystprotesekirurgi. Kirurgien utføres på fire lokalisasjoner. Brystproteser implanteres i OUS hovedsakelig som ledd i rekonstruksjon ved brystkreft, men også ved kreftprofylaktisk brystkirurgi, ved augmentasjon grunnet hypoplasi, eller ved andre brystutviklingsforstyrrelser. Ved årsskiftet 2015-2016 ble det endret leverandør av brystproteser ved OUS. Hensikt Vurdere om endring av proteseleverandør har medført økt komplikasjonstendens, samt vurdere ulikheten av pasienthåndtering innad i samme avdeling. Metode Retrospektiv journalgjennomgang av all brystproteserelatert kirurgi ved plastikkirurgisk avdeling OUS i 2015 og 2016. Alle operasjoner vedrørende brystkirurgi er inkludert. En stor andel pasienter har fått uført flere brystproteserelaterte inngrep, slik at antall prosedyrer med protesehåndtering overstiger antall pasienter. Det er sett på pasientens vekt og alder, operasjonslokalisasjon, type kirurgi utført, pre- eller postoperativ strålebehandling, protesetype, operatør, operasjonstid, antibiotikabruk og drensbehandling, vurdert opp mot komplikasjonsrapportering i 2 tidsepoker postoperativt, henholdsvis før 30 dager og mellom 30 og 180 dager. Resultater Presenteres på høstmøtet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 142
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
13
PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV ANSIKT VED DYPE BRANNSKADER Kubon C, Brekke R, Koumouridis A, Almeland SK Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi. Nasjonalt brannskadesenter, Haukeland universitetssjukehus Introduksjon Dype brannskader i ansikt er utfordrende å behandle og krever god planlegging. Ved rekonstruksjon av ansikt stilles spesielle krav til funksjon og samtidig estetikk. Viktige egenskaper ved ansiktshuden som farge, elastisitet og kontur er vanskelig å gjenskape. Komplikasjoner som arrkontraktur, mikrostomi og ektropion forekommer hyppig og kan kreve sekundær korreksjon. Bruk av ulike dermale substitutter er tidligere vist å kunne gi bedret hudkvalitet og funksjon. Vi beskriver her bruk av Matriderm, et andregenerasjons dermalt substitutt, i kombinasjon med delhudstransplantat for rekonstruksjon ved dype ansiktsbrannskader. Metode Rekonstruksjon av ansikt med Matriderm og delhudstransplantat blir presentert gjennom pasientkasuistikker. Totalt har vi ved Brannskadeavsnittet behandlet fire pasienter med dyp ansiktsbrannskade i løpet av de siste to årene. Resultat Hos alle pasientene var ansiktsbrannskaden del av en større brannskade. En pasient døde nær tre måneder etter skaden. En annen utviklet betydelig arrstramming i nedre del av ansikt og på hals og ble operert på nytt ni måneder etter primær rekonstruksjon. Hos en pasient oppnådde man meget tilfredsstillende resultat etter primær rekonstruksjonen. Ytterligere en pasient er nylig rekonstruert og har ikke hatt behov for korrigerende kirurgi i tidlig fase.
Abstrakt
Konklusjon Rekonstruksjon av ansikt med Matriderm og delhudstransplantat er i liten grad beskrevet. Vi mener metoden kan være godt egnet for rekonstruksjon ved dype ansiktsbrannskader men ytterligere forskning kreves.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 143
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
14
EN NY BEHANDLINGSMETODE FOR ARR ETTER BRANNSKADE MED FRAKSJONERT CO2 LASER VED NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR AVANSERT BRANNSKADEBEHANDLING Koumouridis A1, Brekke RL1 Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling, Haukeland Universitetssykehus
1
Bakgrunn Behandlingen av arr etter brannskade kan være svært utfordrende. Målet med behandlingen er å gi pasientene bedre livskvalitet ved å forbedre funksjon og estetikk. De siste årene har ulike typer laser blitt brukt for arrbehandling ved flere brannskadesentre i verden. Fraksjonert CO2 laser er en ablativ laser som har blitt beskrevet å forbedre kvaliteten på arrene. Metode Fra januar 2016 har vi ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling, Haukeland Universitetssykehus behandlet pasienter med arr etter brannskade med fraksjonert CO2 laser. En pasient ble behandlet i generell anestesi på operasjonsstue. I samme operasjon ble det utført kirurgisk rekonstruksjon. Alle de andre pasientene ble behandlet poliklinisk. Av dem ble halvparten behandlet med lokalbedøvelse mens resten ikke ønsket lokal anestesi. Resultat Vi har utført 101 behandlinger på 38 pasienter. Fra alle behandlede pasienter var det kun en som ønsket å avbryte behandlingen. Han beskriver ingen bedring etter fraksjonert CO2 laser behandling. Alle de andre pasientene var fornøyd med behandlingen og beskriver forbedring i arr kvalitet. Konklusjon Basert på publisert litteratur og foreløpige resultater av behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling vil vi hevde at fraksjonert CO2 laser er et godt verktøy for arrbehandling hos pasienter etter brannskade. Behandlingen, som kan utføres poliklinisk, kan gi pasientene økt livskvalitet ved å forbedre funksjon og estetikk. Det er behov for ytterligere kontrollstudier for å klassifisere effekten av fraksjonert CO2 laser.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 144
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
15
MIKROKIRURGISKE REKONSTRUKSJONER FOR AKUTTE BRANNSKADER VED BRANNSKADEAVDELINGA 2014-2017 Rasdal KV1, Brekke RL1, Koumouridis A1, Strandenes E1, Haga BT1, Almeland SK1 1
Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland universitetssjukehus
Bakgrunn Bruken av frie lapper er blitt rutinemessig i traumatologisk rekonstruksjon. Likevel er frie lapper relativt sjelden brukt i brannskaderekonstruksjon. Denne pasientgruppen har ofte svært begrenset tilgjengelige donorområder som kan benyttes til rekonstruktiv kirurgi. Høy rapportert komplikasjonsrate ved mikrokirurgi, spesielt i akuttforløpet, har også redusert bruken av frie lapper i brannskadepopulasjonen. Nyere publikasjoner fra høyvolumsentre viser likevel at forutsigbare resultater kan oppnås. Mikrokirurgiske rekonstrukjoner i akuttforløpet har derfor i økende grad blitt innført ved Brannskadeavdelinga (BSA) på Haukeland universitetssjukehus. Metode Retrospektiv gjennomgang av alle operative prosedyrer ved BSA i perioden november 2014 til september 2017. Alle mikrokirurgiske prosedyrer med frie lapper ble registrert. Type lapp og komplikasjoner i form av infeksjon i rekonstruksjonsområdet, reoperasjoner av lapp og anastomose første 30 dager og tap av lapp ble registrert. Resultat Totalt 7 frie lapper ble gjennomført ved BSA i perioden. Tre ulike frie lapper ble brukt. Tid fra skade til rekonstruksjon varierte fra 2 uker til 20 mnd (median 4 uker). Totalt areal brannskade i prosent av kroppsoverflate (TBSA) varierte fra 3-62% (median 24%), alder 2380 år (median 54 år). To pasienter hadde elektrisk høyvoltskade, mens resterende var flammeskader. Ingen infeksjoner, reoperasjoner eller lappetap ble registrert i perioden.
Abstrakt
Konklusjon Mikrokirurgisk rekonstruksjon er sjelden nødvendig, selv ved større brannskader. I utvalgte tilfeller kan det likevel være et svært viktig redskap for å unngå amputasjoner og redde funksjon. Foreløpig erfaring fra BSA tilsier at man, med god planlegging og oppfølging, trygt kan utføre mikrokirurgisk rekonstruksjon også i brannskadepopulasjonen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 145
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
16
TIDLIGE ERFARINGER MED BRUK AV NEXOBRID I TO NORDISKE BRANNSKADESENTRE Øglænd Ø.1, Lindford A.2, Valtonen J.2, Brekke R.1, Almeland S.K.1 Avdeling for Plastikk-, hånd-, rekonstruktiv kirurgi og nasjonalt brannskadesenter, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen, Norge 2 Helsinki Brannskadesenter, Institutt for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Helsingfors Universitetssykehus, Helsingfors, Finland 1
Bakgrunn Vellykket implementering av behandlingsprotokoller med NexoBrid rapporteres i økende grad fra forskjellige brannskadesentre i Europa. Nexobrid skal gi en nøyaktig debridering av dermale brannskader med økt konservativt tilhelingspotensiale av gjenværende dermale sårseng. Mange mener derfor det er tid for et skifte i behandlingsprotokollene fra kniv til enzym og fra tidlig delhudsdekning til konservativ tilheling av de debriderte flatene. Men en del sprøsmål står ennå ubesvarte. I denne studien rapporteres tidlige erfaringer med implementering av NexoBrid fra to nordiske brannskadesentre. Målsetningen var å vurdere effekten av NexoBrid på parametre som tid til tilheling og behov for senere kirurgi. Ansattes erfaringer ble også samlet inn. Metoder En serie med påfølgende pasienter, med ulike kliniske dybder av dermale brannskader, ble debridert med NexoBrid. Alle pasientene ble behandlet innen 72 timer etter skade. Kliniske data ble om etiologi, resultater av NexoBrid-behandling, behovet for kirurgi etter Nexobrid, og tiden til komplett tilheling ble registrert. Ansatte ved avdelingen ble gitt et spørreskjema hvor de kunne uttrykke sine erfaringer med implementeringen. Resultater 18 pasienter ble behandlet mellom 2016-2017. Brannskadet TBSA varierte fra 1-38%. Nexobrid behandlet område varierte fra 1-32%. Vellykket debridement ble vurdert til å være mellom 50- 100%, median 90%. Dybde på brannskade varierte fra overfladisk dermal til fullhud. Etterbehandlingsprotokoller varierte i stor grad. De fleste pasientene trengte kirurgi en gang i forløpet som innebar delhudstransplantasjon av minst noen områder. Personalet rapporterte at behandlingsprotokollen var utfordrende og tidkrevende. Konklusjon Implementering av NexoBrid på våre to brannskadesentre viste seg å være tidkrevende og utfordrende. Den umiddelbare effekten av enzymatisk debridement var akseptabel i de fleste tilfeller. I strid med de fleste rapporter, trengte mange av våre pasienter på et tidspunkt kirurgi. Behandlingen gav økt konservativt tilhelingsspotensiale i forhold til erfaring ved klassisk kirurgisk nedskjæring. Enzymatisk debridering kunne utføres på sengepost og frigjorde således verdifull opersjonsstuetid. Det er dog ikke noe mindre tidkrevende totalt sett, og denne overføringen av ressursbruk krever nøye overveielse og planlegging.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 146
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
17
AUTOLOGOUS FAT TRANSPLANTATION TO THE VELOPHARYNX FOR TREATING MILD VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY: MORE THAN 10 YEARS’ EXPERIENCE Impieri D1,2, Tønseth KA1,2,3, Hide Ø4, Feragen KJB5, Høgevold HE1, Filip C1,3 Department of Plastic and Reconstructive Surgery, Oslo University Hospital, Norway Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, Norway 3 Institute for Surgical Research, Oslo University Hospital, Norway 4 Department of Speech and Language Therapy, Statped, Oslo, Norway 5 Centre for rare disorders, Oslo University Hospital, Norway 1 2
Background For the last two decades autologous fat transplantation has been used to treat mild velopharyngeal insufficiency (VPI), and is now considered a less burdensome operation compared to pharyngoplasty. The aim of the study was to evaluate the effectiveness of this procedure by using speech analysis and magnetic resonance imaging (MRI). Patients and Methods A prospective study of 48 patients with mild VPI who underwent autologous fat transplantation to the velopharynx between 2006 and 2015. Thirty two patients had a cleft palate, all of which had been repaired prior to fat transplantation. Pre- and 1-year postoperative audio recordings were blinded for scoring independently by three senior speech therapists. Hypernasality, hyponasality, nasal turbulence, audible nasal emission and weak pressure consonants were scored on a five-point scale. Pre- and 1-year postoperative MRIs were obtained during phonation /i/. Data measured were the velopharyngeal distance in the sagittal plane and the velopharyngeal gap area in the axial plane. Results Audible nasal emission was the only speech parameter that improved significantly postoperatively (p = 0.004). Hypernasality showed a trend to improvement only in cleft palate patients (p = 0.08). A significant reduction of both velopharyngeal distance (p = 0.004) and the gap area (p = 0.005) was found after treatment.
Abstrakt
Conclusions Autologous fat transplantation for the treatment of mild VPI improved audible emission significantly, but not hypernasality or nasal turbulence. The value of fat transplantation has yet to be proven.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 147
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
18
ADAMS-OLLIVER SYNDROM OG EN PASIENTKASUISTIKK Vindenes H1, Furholt K2, Reigstad H3 og Gradek Aasland G4 1 Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi Nasjonalt brannskadesenter, Postboks 1400, 5021 Bergen. 2 Avdeling for plastikkirurgi, Stavanger universitetssykehus. 3 Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssykehus, Postboks 1400, 5021 Bergen. 4 Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin (MGM), Haukeland universitetssykehus. Adams-Oliver Syndrom (AOS) er karakterisert av en kombinasjon med medfødte, tverrgående forandringer på hender og føtter. Dette er kombinert med defekter i huden i hodebunnen, Aplasia cutis congenita (ACC) og med hårdefekter. Forandringene kan variere mye fra relativt milde trekk til omfattende forandringer. I tillegg er det beskrevet hjertefeil og synsforstyrrelser. Ventrikkel utvidelser er også beskrevet og påfølgende hydrocephalus er også rapportert. I noen sjeldne tilfeller er det også beskrevet epilepsi. Hos noen er det rapportert om lærevansker og forsinket utvikling. Tross alle disse forandringene er det ikke vanlig med alvorlige misdannelser. Arv Dette er oftest autosomalt dominant. Likevel er også autosomalt recessivt mønster mulig. Begge arvemønstre er forklart og beskrevet. AOS kan være ny oppstått, men familier der flere har AOS er også beskrevet. Tilstanden er genetisk sett heterogen siden det er funnet genfeil i mange forskjellige gener som genetisk årsaksforklaring til AOS. Gener ved autosomal dominant form er: ARHGAP31, RBPJ, NOTCH1 og DLL4. Gener som er knyttet til autosomalt recessiv form er: DOCK6 og EOGI. Det er sannsynlig flere genfeil i andre gener som en ennå ikke kjenner til som årsaksforklaring. Av disse grunner vert ikke genetisk testing for AOS rutinemessig gjennomført i Norge i dag og diagnosen stilles på grunn av kliniske funn. Behandling ACC lesjoner oppstår vanligvis i midtlinjen av parietale eller oksipitale områder, men kan også forekomme på magen eller lemmer. ACC lesjoner mindre enn 5 cm involverer ofte bare huden og helbreder nesten alltid over en periode på måneder; større lesjoner er mer sannsynlig å involvere skallen og muligens dura, og har større risiko for komplikasjoner, som kan inkludere infeksjon, blødning eller trombose, og kan resultere i død. Konservativ behandling og oppfølgning av barn født i juli 2015 med 6x4 cm ACC i hodebunn presenteres frem til tilheling av huddefekt og betydelig bendannelse i skallen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 148
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
19
REKONSTRUKSJON AV NESESKJELETT MED CALVARIEGRAFT Schou M, Stuedal C, Vindenes H, Høgevold HE Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus HF Bakgrunn Tap av nesestruktur gir betydelig endret utseende og morbiditet. Bakenforliggende årsak er variert, med kreft og traume som de hyppigste. Det finnes i dag tallrike teknikker for neserekonstruksjon og valg av teknikk er avhengig av defektens karakter og tilgjengelig donorvev. Rekonstruksjonen er tidkrevende og utfordrende. Ved større nesedefekter og spesielt der septum og columella mangler totalt og der L-formet bruskskjelett som rekonstruksjon ikke er tilgjengelig, er det behov for benet oppbygning av nesen. Ved Oslo Universitetssykehus gjøres dette i hovedsak med calvariegraft. Materiale I perioden 2010-2017 ble 9 pasienter rekonstruert med calvariegraft. Årsak til total eller subtotal tap av nese og septum var medfødt misdannelse (n=1), cancer (n=2), traume (n=2), granulomatose med polyangiitt (Wegeners granulomatose) ( n=3), sepsissekvele (n=1). Som indre lining ble turnoverlapper, septale lapper og fri radialislapp benyttet. Calvariebenets ytre lamelle ble vanligvis hentet fra høyre parietalregion med bor, Giglisag og/eller piezoelektrisk sag. Som ytre rekonstruksjon ble stor paramedian pannelapp benyttet. Donordefekt i panne ble enten lukket direkte etter vid underminering, peroperativ vevsekspansjon eller hudtransplantat. Hos de fleste pasienter ble calvariedefekten rekonstruert med hydroxyapatite basert sement (MimixR Biomet) Resultater Metode og pasientkasus presenteres. Uthenting av calvarieben var ukomplisert i alle kasus, uten blottlegging av dura. Alle pasienter fikk estetisk og funksjonell bedret nese, men det var aktuelt med korrigerende kirurgi med bruskinnlegg og ala-modifikasjoner hos de fleste pasienter.
Abstrakt
Konklusjon Total og subtotal neserekonstruksjon med bruk av calvarieben som neseskjelett gir et stabilt og tilfredsstillende funksjonelt og estetisk resultat der andre teknikker med brusk ikke er mulig.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 149
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
20
DYNAMISK REKONSTRUKSJON AV FACIALISPARESE MED CROSSFACACIELL NERVE TRANSPLANTASJON OG FRI MUSKEL TRANSPLANTASJON HOS BARN -MED MODIFISERT TEKNIKK Bjærke H, Berg T Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Bakgrunn Facialisparese er en svært belastende tilstand som gir et estetisk og funksjonelt handikap. Kirurgisk rekonstruksjon av en permanent facialisparese deles inn i to hovedgrupper; statiske og dynamiske rekonstruksjoner. De statiske har som mål å gjenopprette symmetri av ansiktet i hvile, mens de dynamiske tilstreber å gjenskape muskelfunksjon. Gullstandaren for dynamisk rekonstruksjon av «et smil» har i mange år vært en crossfaciell nervetransplantasjon etterfulgt av en fri vaskularisert muskeltransplantasjon. Teknikken har vært anvendt på Oslo Universitetessykehus siden 2004 på voksne pasienter. Fra 2005 til 2014 hadde Oslo Universistetssykehus et samarbeid med Prof. Dr. Manfred Frey i Østerrike som utførte de fleste dynamiske rekonstruksjonene på norske barn i Wien. Siden 2015 har dynamisk rekonstruksjon av alle barn blitt utført på avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus. Metode I forbindelse med oppstart av dynamisk rekonstruksjon av facialisparese med crossfaciell nervetransplantasjon og påfølgende fri muskeltrasplantasjon av barn på avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Ous har teknikken blitt modifisert. Vi har utført en retrospektiv gjennomgang av barn operert i denne perioden. Resultater Vi presenterer operasjonsteknikk, erfaringer med ny og gammel metode og resultater av barn operert med crossfaciell nervetransplantasjon og påfølgende fri muskel transplantasjon på Oslo universitetssykehus i perioden 2015-2017.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 150
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
21
DYNAMISK REANIMASJON AV FACIALISPARESE MED TEMPORALIS ELONGASJONSPLASTIKK AM LABBÈ- ERFARINGER I PERIODEN 2010-2017 Bjærke H, Berg T, Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Bakgrunn Facialisparese er en svært belastende tilstand som gir både et estetisk og funksjonelt handikap. Dynamisk rekonstruksjon av en ansiktslammelse er en utfordrende oppgave. I 1997 introduserte Dr Daniel Labbè en ny kirurgisk teknikk; musculus temporalis elongasjonsplastikk (lengthening temporalis myoplasty- LTM) som er en videreutvikling av McLaughlin-teknikken. Labbè reposisjonerte m. temporalis utspringet og flyttet festet av temporalissenen til leppe/munnvik uten sene- eller fascie-interponat og oppnådde gode dynamiske resultater. Metode Retroperspektiv gjennomgang av pasienter med facialisparese operert med musculus temporalis elongasjonsplastikk am Labbè på Oslo universitetssykehus i perioden 2010-2017. Resultater Fra februar 2010 til juli 2017 har vi operert 28 pasienter (17 kvinner, 11 menn) med m. temporalis elongasjonsplastikk am Labbè. 3 av pasientene er operert med bilateral temporalis elongasjonsplastikk og 25 med unilateral prosedyre. Pasientenes alder var fra 5 – 72 år, med en median alder på 50,3 år. Vi presenterer våre erfaringer med denne teknikken samt en oversikt over resultatene av de 28 pasientene som er operert i denne perioden.
Abstrakt
Konklusjon Musculus temporalis elongasjonsplastikk er en operasjonsmetode som egner seg for utvalgte pasienter. Operasjonen gir en umiddelbar postoperativ forbedring med et statisk løft av munnviken. Dersom pasienten trener temporalismuskelen aktivt, helst med hjelp av fysioterapi, kan man innen relativt kort tid oppnå god funksjon og et emosjonelt smil.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 151
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
22
DIAGNOSTISKE OG KLINISKE UTFORDRINGER VED IMMUNOLOGISK SÅR: EN KASUISTIKK Borkhus T 1, Skuladottir H 2 , Strandenes E2, Almeland SK 2 1 2
Stud.med., Universitetet i Bergen Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland Universitetssykehus
Innledning Immunologiske sår er vanskelige å diagnostisere og blir ofte oversett. Det presenteres et tilfelle der en kronisk sårproblematikk ble oppfattet som pilonidalsinus/hidradenitt i perinealområdet, og gjentatte revisjoner resulterte i en omfattende vevsdefekt. Materiale og Metoder Kasuistikk av et immunologisk sårproblem hos en 37 år gammel tidligere frisk mann uten kjent immunologisk eller revmatisk sykdom i familien. Pasientforløpet illustrerer utfordringene i diagnostikk og behandling av kroniske sår. Resultater Pasienten gjennomgikk et 8 år langt behandlingsforløp for et kronisk sår i perineum. Primært operert for pilonidalcyste i 2009 uten å oppnå tilheling. I 2010 oppfølging ved nytt sykehus, men fremdeles under samme diagnose. De neste 5 årene ble han fulgt poliklinisk og utredet for inflammatorisk tarmsykdom uten at en fant holdepunkt for dette. Ulike sårstellsregimer ble forsøkt uten effekt og pasienten opplevde en gradvis forverring. I November 2015 innlagt for uttalt abscedering og sinii i perianalområdet. Behandlet med avlastende stomi og revisjoner, men likevel økende såromfang. Hans kroniske sårproblematikk førte til betraktelig redusert livskvalitet og pasienten var langtidssykemeldt. Plastikkirurg ble kontaktet med tanke på dekning av store perineale kaviteter omliggende rectum. Pasienten ble så operert i mars 2016 med bilateral gracilis lapp. Fin innheling, men vedvarende sårproblem i noen områder som ikke tilhelet. Vevsprøver med uspesifikke inflammatoriske forandringer. Tverrfaglig enighet om bred utredning av bakenforliggende årsaker uten sikkert diagnostisk resultat. Forsøksvis behandling med infliximab (TNF-α hemmer) grunnet klinisk mistanke om immunologisk sår ble startet. Pasienten opplevde umiddelbar bedring etter oppstart av behandling og tilheling av alle sårflater. Pasienten er nå tilbake i fullt arbeid. Diskusjon Immunologiske sår har ofte en variert klinisk presentasjon. Det foreligger ingen definitive laboratorieprøver eller histopatologiske diagnostiske kriterier og diagnosen er derfor en eksklusjonsdiagnose som kan være lett å overse. Effekt av behandling med TNF-α hemmere er hittil kun rapportert i noen få studier, men kan være en mulig behandling for pasienter med denne diagnosen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 152
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
23
KORREKSJON AV EKTROPION HOS PASIENTER MED FACIALISPARESE VED BRUK AV MEDPORE TARSALPLATESTØTTE. Berg, T, Bjærke, H Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Bakgrunn Pasienter med facialisparese utvikler ofte ektropion pga nedsatt funksjon av muskulus orbicularis oculi samt hengende midtansikt som trekker på nedre øyelokk. Dette medfører at nedre øyelokk og punctum lacrimale ikke ligger mot bulbus, og pasientene kan få tåreflod, irritasjon av øyet og nedsatt beskyttelse av hornhinnen. Det finnes flere operasjonsteknikker som kan korrigere ektropion, bla tarsorafi, kantoplastikk, seneslynge og tarsalplatestøtte. Ofte er det behov for kombinasjon av flere av disse inngrepene. Hos noen pasienter må det i tillegg gjøres midtansiktsløft for å minske drag på nedre øyeklokk fra kinnet.
Abstrakt
Korreksjon av ektropion ved bruk av Medpore tarsalplatestøtte er en relativt ny metode. Vi vil presentere indikasjon, operasjonsteknikk og våre erfaringer ved bruk av denne teknikken hos pasienter med facialisparese.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 153
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
24
BOTOXBEHANDLING VED FACIALISPARESE Berg, T, Bjærke, H Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Bakgrunn Ved tilheling av skade på facialisnerven kan det oppstå abberant reinnervasjon av axonene som fører til plagsomme synkinesier, muskelkontrakturer og spenninger. Botox (botulinumtoxin type A) er muskelrelakserende og injeksjoner kan dempe slike plager. I tillegg brukes botox for å dempe muskelaktivitet på frisk side i ansiktet for å oppnå bedre symmetri. Metode Retrospektiv gjennomgang antall botoxinjeksjoner utført ved vår avdeling i tidsrommet 20151. juli 2017. Det vil bli presentert en gjennomgang av prosedyren og våre erfaringer med botox injeksjon. Resultat I 2015 utførte vi 124 botox injeksjoner, i 2016 205, og første halvår av 2017 110 injeksjoner hos pasienter med facialisparese. Diskusjon Botox kan være en effektiv behandling av pasienter med sequele etter facialisparese i form av synkinesier og muskelspasmer, og i tillegg gi bedre ansiktssymmetri. Behandlingen varer i 34 mnd og må således gjentas flere ganger per år. Vi har et i tillegg et samarbeid med fysioterapeuter som har spesialkompetanse på facialisparese som kan gi pasientene ytterligere hjelp med opptrening, bedre kontroll på ansiktsmusklene samt mindre spenninger. En del av pasientene kommer fra andre helseregioner og vi ønsker et samarbeid med andre plastikkirurgiske avdelinger slik at disse pasientene kan få videre behandling med botox hos plastikkirurg i sin region.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 154
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
25
LOWER BODYLIFT VED PRIVAT SYKEHUS Tindholdt TT, Bugge HA Plastikkirurgisk avdeling, Aleris Helse, Frederiks Stangs gate 11-13, 0264 Oslo Bakgrunn Siden 2005 er det utført omkring 30.000 overvektsoperasjoner på landsplan i Norge. Det har medført et voksende behov for hudkorrigerende inngrep. Siden februar 2016 har vi ved Aleris på Frogner tilbudt lower bodylift. Vi presenterer våre første erfaringer. Metode Preoperativ markering foretas i henhold til opptegning utviklet av den franske plastikkirurg Jean Francois Pascal. Inngrepet utføres alltid av to plastikkirurger, som opererer parallelt, for å redusere operasjonstiden. Materiale I perioden fra februar 2016 til august 2017 har vi operert i alt 13 pasienter. 10 kvinner og 3 menn i alderen fra 26,3 - 68,1 år (46,6 ± 12,0). Henholdsvis 8 og 3 pasienter hadde tidligere gjennomgått gastric bypass og gastric sleeve. To pasienter hadde slanket seg uten bariatrisk kirurgi. BMI før vekttap varierte fra 33,8 - 56,8 kg/m2 (46,4 ± 6,7). På operasjonsdagen var BMI 21,5 - 28,8 kg/m2 (25,5 ± 2,4). Resultater Operasjonstiden varierte fra 2,6 - 4,6 timer (3,7 ± 0,6). Gjennomsnittlig operasjonstid for mage- og seteplastikken var 1,7 ± 0,3 timer (1,2 - 2,2) og 1,2 ± 0,3 timer (0,7 - 1,8). Gjennomsnittlig snutid var 0,6 - 0,9 timer (0,8 ± 0,1). Samlet resektat og lipoaspirat utgjorde i gjennomsnitt 2,0 ± 0,9 kg (1,0 - 4,3) og 1,3 ± 0,6 L (0,5 - 2,3). Gjennomsnittlig innleggelsestid var 2,6 ± 0,8 dager (1 - 4). Det var en pasient som ble reoperert på mistanke om hematom og en pasient utviklet en allergisk hudreaksjon på bandasjemateriale.
Abstrakt
Konklusjon Lower bodylift pasienter har høy risiko for komplikasjoner. Sammenliknet med komplikasjonsfrekvenser beskrevet i litteraturen tegner våre foreløpige data positivt. Vår hypotese er, at det er en direkte sammenheng mellom operasjonstid og antallet av komplikasjoner. Vi vil derfor fortsette med å operere lower bodylift i team.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 155
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
26
ØVRE ØYELOKKSPLASTIKKER VED SYKEHUSET I TELEMARK 2005-2015 Dammen.R.H, Thomsen.J.B, Gunnarsson.G.L. Sykehuset Telemark Skien. (1,3), Odense Universitety Hospital (2) Øvre øyelokksplastikk utføres ved alle plastikkirurgiske og øyeavdelinger i Norge samt hos privatpraktiserende avtalespesialister med refusjon. Vi ønsker å se nærmere på hva slags pasienter det er som behandles, indikasjoner samt komplikasjoner ved plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark HF. Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av alle foreliggende journalopplysninger med diagnosen CBB10 og 20 ble gjennomgått ved STHF i en 10 års periode fra 2005-2015. Registrerte opplysninger ble ført inn i Excel. Det var totalt 1069 pasienter med prosedyrekodene CBB10/CBB20. Av disse ekskluderte vi pasienter registrert med feil eller dobbel kode, manglende operasjonsbeskrivelse samt avvikende indikasjon (f.eks øyelokksplastikk utført som behandling av facialisparese eller øyelokksplastikk utført ved eksisjon av hudtumores, totalt 106 pasienter). Vi registrerte følgende parametre: kjønn, alder ved operasjon, indikasjon, komplikasjoner og reoperasjoner, tilleggsinngrep samt om inngrepet ble utført av lege i spesialisering eller overlege. Resultater Av 963 pasienter var 74,5% kvinner mens 25,5% var menn. Gjennomsnittsalderen var 58,5 år ( 61,0 menn og 58,0 kvinner). Den mest utbredte indikasjonen var synsfeltinnskrenkning (76,0 %) etterfulgt av tyngdefornemmelse (24,5 %) og hodepine (11,3 %). I 10,4 % av tilfellene er det ikke spesifisert indikasjon. For øvrig er eksem (1,7 %), estetikk (1,2 %), tåreflod (0,8 %) og smerter (0,1 %) også anført som indikasjon. Tilleggsprosedyrer ble registrert hos 10,4 % hvorav 8,7 % var ett inngrep for løft av øyebryn. I tidsperioden 20052010 fikk totalt 4,9 % av pasientene et øyebrynsinngrep (25 av 503 pas). Tilsvarende tall for tidsperioden 2011-2015 er 11,1 % (51 av 459 pas). 79 pasienter (8,2 %) ble reoperert for følgende årsaker; fremdeles hudoverskudd (4,9 %), vedvarende symptomer som medførte øyebrynsinngrep (1,6 %), asymmetri (1,3 %), lagopthalmus (0,3 %) arrkorreksjon (0,1 %). Diskusjon og konklusjon Vårt pasientmateriale over 10 år består mest av kvinner (3 mot 1) med gjennomsnittsalder på 58,5 år. 31 pasienter var under 40 år hvorav den yngste var 28 år. Det er overraskende høy forekomst av reoperasjoner (8,2 %) nesten utelukkende på korrektiv eller kosmetisk grunnlag. Ingen alvorlige komplikasjoner er registrert (operasjonskrevende blødning, infeksjon eller retrobulbært hematom). Tilleggsprosedyrer som øyebrynsløft foretas hos 8,7 % av pasientene. Insidensen er økende. I tidsperioden 2005-2010 fikk 4,9 % av pasientene utført et øyebrynsinngrep sammenlignet med 11,1 % i tidsperioden 2011-2015. Det fremkommer i vårt tallmateriale at øyelokksoperasjoner er trygg behandling med ingen forekomst av alvorlige komplikasjoner over en 10 års periode. Korreksjon må forventes i 8% av tilfellene samtidig som kosmetikk spiller en helt avgjørende rolle. Det er også interessant å se at øyebrynsløft øker i frekvens. Det faktum at pasienter tilbys behandling helt ned til begynnelsen av 30 årene må bety at indikasjonen for behandlingskrevende dermatochalasis oculi ikke har vært entydig og at behandler har stått relativt fritt i å avgjøre hvem som tilfredsstiller kravene til offentlig behandling.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 156
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
27
MERVÄRDESSKATT (MOMS) I ESTETISK PLASTIKKIRURGI I SVERIGE Cederqvist B Clinic Strömstad, 452 37 Strömstad
Abstrakt
Enligt EU-artikeln: 132.1 b, c 2006/112 / EG 28 november 2006, bör all hälso- och sjukvård undantas från mervärdesskatt. Högsta förvaltningsdomstolen sände en förfrågan till EU-domstolen angående förhandsbesked och 2013 meddelade EU-domstolen att all medicinsk behandling som har mål att behandla, diagnostisera sjukdomar och upprätthålla hälsan bör undantas från moms. Skatteverket i Sverige tillkännagav nya regler i slutet av 2014, baserat på EU-direktivet. Cirka 1 år efter de nya reglerna hade vår klinik en skatterrevison initierad av de svenska skattemyndigheterna. Presentationen beskriver myndigheternas handlingsåtgärder, eventuella konsekvenser för branschen och svårigheterna att skilja mellan vård och fåfänga.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 157
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
28
KJERNEPENSUM I PLASTIKKIRURGI FOR MEDISINSTUDIET – EIN DELPHI KONSENSUSSTUDIE I NORDEN Stian K. Almeland1,2, Andrew Lindford3, Jais Oliver Berg4, and Emma Hansson5,6 Avdeling for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland universitetssjukehus, Norge Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen 3 Plastikkirurgisk avdeling, Helsinki Universitetssjukehus, Helsinki, Finland 4 Plastikkirurgisk afdeling, Herlev-Gentofte Hospital, Københavns Universitet, Danmark 5 Avd för plastikkirurgi, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige 6 Inst för kliniska vetenskaper, Lunds Universitet, Lund, Sverige 1 2
Bakgrunn I dei seinare åra har medisinstudiet gjennomgått ei endring frå eit spesialitetsbasert til eit kompetansebasert utdanningssystem. Samstundes med endringar i utdanninga har den samla medisinske kunnskapen vore i rask vekst og resultatet har vorte mindre dedisert tid til undervising i kirurgiske fag og tekniske ferdigheiter. Det vert difor behov for å definere dei viktigaste kjernekompetansane som skal undervisast i kvart fagområde. Målsettinga med denne studien var å etablere eit nordisk kjernepensum av kompetansar i plastikkirurgi for medisinstudiet. Metode Delphiteknikken for gruppekonsensus vart nytta. Eit ekspertpanel vart rekruttert frå ulike plastikkirurgiske subspesialitetar, institusjonar og kliniske kompetansenivå i fire nordiske land. Spørjeskjema vart utsend og svara samla inn via Google FormsTM. Etter fullføring av tre førehandsdefinerte runder med anonyme spørjeskjema, vart det konsensus om eit kjernepensum med 80% semje. Resultat I den første runden vart det foreslått 295 kompetansar. I andre runde oppnådde 76 av desse (33 ferdigheiter og 43 kunnskapselement) ein skår ≥3 på ein 1-4 Likertskala. Endeleg konsensus i tredje runde gav ei liste på 68 kompetansar med over 80% semje (31 ferdigheiter og 37 kunnskapselement). Konklusjon Studien presenterer dei første vitskapleg utvikla læringsmåla i plastikkirurgi for medisinstudiet. Det konsensusbaserte pensumet er samansett av kompetansar ein nyutdanna lege bør kunne forventast å inneha.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 158
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
29
UTARBEIDING OG VALIDERING AV ET NYTT VURDERINGSINSTRUMENT FOR SUTURFERDIGHETER Sundhagen HP1, Almeland SK1,2, Hansson E3,4 Avd for plastikk-, hånd- og rekonstruktiv kirurgi, Haukeland universitetssjukehus, Norge Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Norge 3 Avd för plastikkirurgi, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige 4 Inst för kliniska vetenskaper, Lunds Universitet, Lund, Sverige 1 2
Bakgrunn Det har i senere år blitt lagt vekt på at studenter skal kunne fremvise ferdigheter i behandlingsprosedyrer i forkant av praktisering på pasienter. Likevel har den formelle undervisningen i elementære suturferdigheter fått liten oppmerksomhet, og ingen standardisert testmetode suturferdigheter er beskrevet. Målsetningen med denne studien var å utarbeide og validere, ved bruk av vitenskapelige metoder, et vurderingsverktøy for suturferdigheter hos medisinstudenter. Metode Et vurderingsinstrument ble konstruert og ulike validitets- og raliabilitetskvaliteter ble testet. Tre studiegrupper ble inkludert: studenter uten suturtrening, studenter med suturtrening og plastikkirurger.
Abstrakt
Resultat og konklusjon Resultatene viste lovende reliabilitet og validitet for instrumentet ved vurdering av studenters suturferdigheter. Ytterligere studier trengs på implementering av instrumentet og på muligheter for bruk til formative tilbakemeldinger, eksaminering og utvikling av læringsmål.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 159
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
30
TRE NORSKE PLASTIKKIRURGER PÅ EGET INITIATIV I ADDIS ABBABA, ETIOPIA Ingemar Havemann, Lege i spesialisering, Telemark sykehus Thom Topstad, overlege, Sørlandet sykehus Kristiansand Gudjon Gunnarsson, overlege, Telemark sykehus og Sykehuset Innlandet Etiopia har en befolkning på 102 millioner mennesker og kommer på 170 plass ut av 177 av verdens fattigste lande i følge Human Development Index. Det er et land med enorme utfordringer som mangel på tilgang til drikkevann, mangel på sanitets fasiliteter, høy immigrerings tall, lav landbruks produksjon og et så under utviklet helse system at over halvparten av befolkningens helse behov ikke kan ivaretas. Rekonstruktiv plastikkirurgi i Etiopia har vært så godt som ikke eksisterende. Hyppig forekomst av alvorlige brannskader er slående da flere Afrikanere lager mat på åpent ild og lager bål på kveldene for å holde varmen. Utilstrekkelig eller ingen behandling av disse skadene, fører de ofte til invaliderende kontrakturer som sjeldent ses lengere i den vestlige verden. Utover medføte misdannelser er følgetilstander til fattigdom en hverdagskost for legene i Etiopia; NOMA, langt utviklet hudkreft som krever omfattende eksisjoner samt sekundær deknings behov for arr etter gjennomført behandling, mangfoldige traumer, exotisk dyrebit, til og med hyena som angriber seg spesielt på barn var på agendaen denne gangen. Plastikkirurg og ØNH spesialist, Thom Topstad flyttet for 20 år siden sammen med familien, til hovedstaden Addis Abbaba i to og ett halv år, hvor han sammen med andre norske ildsjeler delte sin kompetanse, oppstartet plastikkirurgisk utdannelse og forbedret det plastikkirurgiske tilbud for Etioper. Siden har han visitert landet minst to ganger i året, utstyrte flere sykehus med medisinsk utstyr, bidratt med spesial kompetanse og fungert som rådgiver og mentor for plastikkirurgene der. Gjennom årene har han tatt med seg yngre kolleger og andre helse personell for å inspirere og vise frem en del av den plastikkirurgiske verden som sjelden om dagen ses i den vestlige verden og forsyne behov for hjelp. Denne gangen var det våres tur å bli med. Vi besøkte fire sykehus i hovedstaden og ble tatt godt imot av kollegene der, som viste oss rundt og arrangerte felles visitter hvor spesielt utfordrende pasient kasuistikker ble diskutert. Vi fikk deltatt i den faste ukentlig undervisning hvor Gudjon Gunnarsson holde foredrag om perforant kirurgi og senere arrangerte vi en workshop med doppler utralyd, hvor samtlige LIS leger og overleger deltok. Der ble også arrangert flere operasjonsdager hvor spesielt utfordrende pasienter ble operert i felleskap. Det var imponerende at vitne at på sykehus med så begrensede resurser, klarte man å prestere så god kvalitet på plastikkirurgi. For tiden utarbeides det et utvekslings program for leger i spesialisering i plastikkirurgi mellom Norge og Etiopia. Formålet med programmet er å gi Etiopiske LIS leger anledning til å tilegne seg spesial kompetanse innen plastikkirurgi i Norge og gjensidig å gi norske leger i spesialisering anledning til supervisert tilgang til ellers sjelden og spennande inngrep på sykehus med stort pasient volum. Det er fått viktigere for eksistensen av et spesiale en videreføring av kunnskap og kompetanse. Ny generasjon må bestandig bli flinkere en den førrige og det krever vedlikehold og faglig ledelse. Vårt formål er å inspirere som vi er blitt inspirert av andre.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 160
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
31
ENDRET METODE FOR BEHANDLING AV PROKSIMALE HYPOSPADIER. Urdal A, Emblem R, Hagen TS, Langeggen H, Aksnes G Barnekirurgisk seksjon, Avdeling for Barne- og Gastrokirurgi, OUS Rikshospitalet Bakgrunn Ved Barnekirurgisk seksjon OUS, Rikshospitalet og Ullevål, ble det fra 2009 til 2017 gjort 571 hypospadioperasjoner. Proksimale hypospadier er en utfordrende gruppe misdannelser og det er beskrevet flere forskjellige teknikker for korreksjon. Ved barnekirurgisk seksjon OUS, Rikshospitalet, ble barn med proksimal hypospadi operert med tubularisert Island flap teknikk frem til 2009. Ved gjennomgang av resultater fra denne teknikken, presentert på kirurgisk høstmøte i 2009, ble det funnet at nærmere 70 % av pasientene ble reoperert eneller flere ganger grunnet funksjonelle komplikasjoner. I 2009 endret vi operasjonsteknikk til modifisert Koyanagi teknikk. Det er publisert små serier om denne teknikken, hvor det i mange serier er høye komplikasjonstall. Vi ønsket å vurdere våre resultater etter endringen av operasjonsmetode. Samtidig ønsket vi å introdusere et forenklet scoringsystem for vurdering av kosmetisk resultat. Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av pasienter operert for proximal hypospadi med modifisert Koyanagi teknikk ved Rikshospitalet i perioden 2009 -2017. Kosmetiske resultater ble scoret etter tre kriterier; plassering av meatus, krumning av penisskaftet og generell tilfredshet. Vurderingen er basert på journalopplysninger ved siste kontroll. Det scores med 0-2 poeng i kategoriene. Resultatene er evaluert av flere overleger ved journalgjennomgang av et tilfeldig utvalgt pasientmateriale. Meatus Tupp 2
Krumning Sulkus1 Skaft0 Ingen 2 Noe1
Mye0
Gen.utseende Bra 2 Ok1
Ikke 0
mPPS 0-6
I alt er 8 pasienter reoperert. Fire pasienter (11%) er reoperert grunnet funksjonelle problemer, tre for uretrakutan fistel. To av disse fikk residivfistel, begge vellykket operert. Hos en av disse 3 fjernet vi også divertikkel i det rekonstruerte urinrøret. Hos 1 pasient gikk hele uretraplastikken opp grunnet et falltraume mot perineum to uker etter operasjon, han er senere vellykket reoperert. I tillegg har vi reoperert 3 pasienter grunnet overflødig hud ved meatus. Kosmetisk resultat av alle opererte gav en gjennomsnittlig score på 4.6 poeng av 6 mulige. Evaluering av 10 tilfeldig utvalgte pasienter gav en gjennomsnittlig score på 4.8 av 6 mulige. Konklusjon Komplikasjonstallene er betydelig lavere enn ved tidligere brukt metode. Resultatene er gode sammenlignet med andre publiserte serier. Kosmetisk resultat er tilfredsstillende og evalueringen kan reproduseres.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 161
Abstrakt
Resultater Vi har operert 34 pasienter ved gjennomsnittsalder 23 (12-72) mnd. Oppfølgingsperioden er 26( 0,5 – 67) mnd. Av disse guttene ble 20 utredet for uklart kjønn ved fødsel, og hos 10 av disse har vi fjernet Mulleriske rester i tillegg til hypospadi operasjonen. Tre hadde andre alvorlige misdannelser. Plasseringen av meatus preoperativt var hos 13/34 penoscrotalt, 16/34 scrotalt og hos 5/34 perineale, og 24 pasienter var forbehandlet med testosteronkrem.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
32
VEKSTRETARDASJON, TESTISRETENSJON OG ANDRE MISDANNELSER HOS BARN MED URETHRAKLAFFER Røvang K, Lundar L, Mørkrid L, Aksnes G, Emblem R Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, og Barnekirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Barn med en medfødt misdannelse har ofte flere assosierte lidelser, og det har de senere årene vært økt fokus på om de også har retardert vekst. Bakre urethraklaffer (posterior urethral valves, PUV) er tradisjonelt oppfattet som en tilstand som ikke er assosiert med tilleggsmisdannelser. Testisretensjon forekommer hos 1-2% i normalpopulasjonen, men nyere studier tyder på at forekomsten er økt hos PUV-pasienter. Vi har sett på vekstretardasjon, testisretensjon og andre misdannelser hos norske gutter med PUV. Pasienter/metode Vi har registrert pasienter operert for uretraklaffer i perioden 2005 til 2016, totalt 51 pasienter. Vi har fra pasientjournaler registrert vekt og høyde ved siste kontroll, testiklenes lokalisasjon vurdert ved klinisk undersøkelse og om det er registrert andre misdannelser. Vekst er registrert og rapportert i forhold til norsk referansemateriale uttrykt ved z-score. Vekst er vurdert hos pasienter som er over to år gamle (43 pasienter født 2005-2015). Vekstretardasjon er definert som z-score HFA (height-for-age) < -1.64 og kortvoksthet er definert som z-score HFA < -2. Resultater Vekst: PUV-pasientene har signifikant vekstretardasjon. PUV diagnostisert første leveår
Totalt antall pasienter n=43
Gestasjonalder(mean)
0.42 11 (25.6%) 8 (18.6%) -0.72 SD 1.37 p = 0.001 37.7 uker
PUV med nyresvikt (CKD 3-5) n=11 0.2 4 (36.3%) 4 (36.3%) -1.50 SD 1.40 p = 0.005 36.7 uker
PUV med normal nyrefunksjon n=32 0.42 7 (12.5%) 4 (12.5%) -0.45 SD 1.27 p = 0.055 38.1 uker
Z-score KMI(median) Z-score HFA < -1.64 Z-score HFA < -2.00 Z-score HFA (mean)
Oppfølgingstid(range)
3.2 år (1.2-11.3)
4.8 år (1.3-7.8)
3.5 år (1.2-11.3)
Fødselsvekt (mean)
3295 gram
3313 gram
3288 gram
Testis: Hos 38 av 51 pasientene fant vi beskrivelse av to testikler plassert i skrotum. Hos de resterende 13 pasientene har 6 beskrevet testisretensjon (3 venstresidig, 2 høyresidig og 1 bilateralt). To pasienter er operert med orchiopexi. Syv pasienter er uavklart enten pga. alder eller fordi de har blitt fulgt opp på andre sykehus. Andre misdannelser: En pasient med MMC og en med leppe-/ganespalte. Ingen alvorlige hjertefeil. Konklusjon Vi fant signifikant vekstretardasjon i hele gruppen av barn med urethraklaffer, og forekomsten av kortvoksthet er spesielt høy hos pasienter med nyresvikt. Gutter med PUV synes også å ha økt forekomst av testisretensjon, men få andre assosierte misdannelser. Funnene tyder på at det er viktig å følge veksten til barn med urethraklaffer.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 162
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
33
URINOM/ASCITES HOS NYFØDTE GUTTER MED BAKRE URETHRAKLAFFER Lundar L¹, Mørkrid L², Aksnes G¹, Emblem R¹ Barnekirurgisk seksjon, Oslo universitetssykehus Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Høyt trykk i urinveiene kan føre til ruptur eller ekstravasering av urin hos pasienter med bakre urethraklaffer (posterior urethral valves, PUV). Vi antar at nyfødte PUV-gutter med ascites eller urinomdannelse som utgangspunkt har hatt uttalt obstruksjon og alvorlig trykkpåvirkning av nyrene. Samtidig tilbys nå fosterkirurgi med vesikoamniotisk shunt ved flere utenlandske sentre, og prenatal trykkavlastning antas da å beskytte nyrefunksjonen. På samme måte kan spontan ekstravasering av urin hos fosteret tenkes å være gunstig for nyrefunksjon etter fødsel. For å belyse dette har vi sammenlignet forekomsten av moderat til alvorlig kronisk nyresvikt hos PUV-pasienter med og uten prenatal ekstravasering av urin. Materiale og metoder Vi identifiserte 60 gutter født i perioden 2001-2016 som ble diagnostisert med PUV i nyfødtperioden. Kliniske data ble registrert ved retrospektiv journalgjennomgang for pasienter født 2001-2014, mens pasienter født i 2015 and 2016 ble registrert prospektivt. Kronisk nyresvikt er definert som GFR<60 ml/min/1.73m2 av mer enn tre måneders varighet (tilsvarende chronic kidney disease, CKD grad 3-5). Resultater Tolv pasienter (20,0%) hadde ved diagnosetidspunktet retroperitonealt urinom (2), ascites (7) eller begge deler (3). Ni av pasientene ble tappet for ascites/urinom. Reproduksjonen av ascites/urinom opphørte hos samtlige pasienter etter at den infravesikale obstruksjonen ble opphevet. Kliniske data presenteres i tabell 1. Tabell 1. Gutter diagnostisert med PUV i nyfødtperioden Prenatal diagnose Fødselsvekt, mean Gestasjonsalder, mean Nadir-kreatinin, median (range) Moderat CKD (grad 3) Alvorlig CKD (grad 4) Nyretransplantert (grad 5) Oppfølgingstid, mean (range)
Med ekstravasering (n=12) 8 (66,7%) 3179 gram 36,2 uker 21(11-33) µmol/L 0 0 0 5,1 (0,2-13,1) år
Uten ekstravasering (n=48) 32 (66,7%) 3308 gram 37,8 uker 23 (14-199) µmol/L 9 (18,8%) 2 (4,1%) 4 (8,3%) 5,7 (0,3-15,1) år
Konklusjon Vi fant ekstravasering av urin hos 12 av 60 (20,0%) nyfødte gutter med bakre urethraklaffer. Ingen av disse guttene hadde kroniske nyresvikt (CKD grad 3-5). Alle de 15 pasientene med nyresvikt var i gruppen uten ektravasering, og forskjellen i forekomst er statistisk signifikant. Studien vår antyder derfor at prenatal avlastning av urinveiene hos gutter med PUV er gunstig for fremtidig nyrefunksjon, i hvert fall når naturen selv velger ut kanditatene for «behandlingen».
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 163
Abstrakt
Forskjellen i forekomst av moderat til alvorlig kronisk nyresvikt (CKD grad 3-5) mellom de to gruppene er statistisk signifikant (p=0,027).
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
34
RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE AV 118 NYRETRANSPLANTERTE PASIENTER PÅ ULLEVÅL SYKEHUS I PERIODEN 1963-83. Sara Namek, Torbjørn Leivestad og Mons Lie, Universitetssykehuset i Oslo Bakgrunn/metoder I tidsrommet 1963 til 1983 ble 118 pasienter nyretransplantert på tredje avdeling, Ullevål sykehus. Alle var i terminal fase av nyresvikt. Frem til 1969 ble nyretransplantasjon sett på nærmest som eksperimentell kirurgi. Med etablering av vevstyping, bedret dialysekapasitet og etablering av Scaniatransplant, ble dette fra 1969 et etablert behandlingstilbud i Norge, utført både på Rikshospitalet og på Ullevål. Frem til 1983 ble alle pasientene postoperativt satt på Predisolon og Azathioprin ( imurel) som eneste immunosupresjon. Fra 1983 ble Cyclosporin registrert som immunosupresjon, og alle transplantasjoner i Norge ble overført til Rikshospitalet. Hensikten med denne undersøkelsen er å kartlegge langtidsresultatene av en av de tidligste nyretransplantasjonsserier i Skandinavia. Undersøkelsen er basert på pasientjournaler, funnet ved gjennomgang av avdelingens operasjonsprotokoller fra nevnte tidsrom, og Norsk transplantasjonsregister. Observasjonstiden er fra november 1963 til desember 2016. Kaplan- Meier statiske metode ble brukt til analyse av dataene. Resultater Primær nyrelidelse var; Kronisk glomerulonefritt 61, kronisk pyelonefritt 20, polycystisk nyre 14, nefrosklerose 5, medfødt nefritt 2 og annet 17 pasienter. Mottakere fra Levende givere; Førtiseks, 14 kvinner og 32 menn, (40%) fikk nyre fra levende beslektede givere, , hvorav 15 var HLA identiske, de resterende 31 hadde én haplotype uforlikelighet. Gjennomsnittsalder for pasientene var 32 (14-61) år, for givere 52 år. Ett års nyreoverlevelse var 76%, ett års pasientoverlevelse 91% Ti års nyreoverlevelse var 56%, ti års pasientoverlevelse 72%. 50% nyreoverlevelse 12 år. Mottaker fra Avdøde givere; Syttito, 25 kvinner og 47 menn (60%) fikk nyre fra avdød ubeslektede givere og hadde gjennomsnittsalder 50 ( 19-66) år. Gjennomsnittsalder for givere var 38 år. Ett års nyreoverlevelse var 47%. Ett års pasientoverlevelse 68%. Ti års nyreoverlevelse var 18%, ti års pasientoverlevelse 48%. 50% nyreoverlevelse var åtte måneder. 32 pasienter ble retransplantert; 18 fikk en og 3 fikk to, retransplantasjoner på Ullevål, som til sammen gjorde 142 transplantasjoner. 14 pasienter ble retransplantert en gang og 6 to ganger på Rikshospitalet, til sammen 26 transplantasjoner. De 118 pasientene fikk altså til sammen 168 transplantasjoner. Dødsårsak var; Hjerteinfarkt 28, Sepsis 14, Kreft 14, Hjerneslag 10, Pneumoni 8, Irreversibel rejeksjon 2, Medikament bivirkning 1, Annet 17 og ukjent 9. Femten pasienter var fortsatt i live med en gjennomsnitts observasjonstid på 42,3 år. Seks av disse hadde primært blitt transplantert med necronyre, hvorav tre levet med sin opprinnelig transplanterte nyre. Ni var transplantert med nyre fra levende beslektet giver, hvorav fire levet med sin opprinnelige transplanterte nyre. Konklusjon Det var signifikant forskjell i både nyre- og pasientoverlevelse mellom de som fikk nyre fra avdød og de som fikk fra levende donor. Materialet er for lite til å gi signifikans mellom overlevelse og de andre registrerte parametre. Undersøkelsen viser at denne pionerbehandlingen hadde en betydelig livsforlengende effekt på en stor del av pasientene.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 164
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
35
PROSTATA ARTERIE EMBOLISERING VED SYMPTOMGIVENDE PROSTATAFORSTØRRELSE. Sted: Oslo universitetssykehus, Aker. Forfattere: T. Hagen, O. Grøtta, E. Baco, T.E. Bjerklund Johansen, D. Bay, N.E. Kløw. Bakgrunn Godartet forstørret prostata (BPH) er en vanlig årsak til vannlatningsplager hos menn over 60 år. Etablert behandling er kirurgi i form av transurethral reseksjon av prostata (TURP) eller åpen prostatektomi. Begge metoder er beheftet med komplikasjoner. Prostata arterie embolisering (PAE) er en etablert metode ved behandling av blødning fra prostata, men ny som behandling for BPH. Flere studier har vist god klinisk effekt etter embolisering. Vevshenfall og skrumpning av prostata gir bedret urinpassasje. Vi ønsket å evaluere gjennomførbarhet, komplikasjoner og tidlig funksjonell endring etter PAE. Materiale I perioden desember 2015 og mars 2017 ble PAE utført hos 29 pasienter. CT angiografi av bekkenarteriene ble utført før PAE for kartlegging av karanatomi og stenoser. MR undersøkelse av prostata ble gjennomført før prosedyren for å utelukke prostatacancer. Prosedyren ble hos alle pasientene gjennomført med arteriepunksjon i en av lyskene. Prostataarterien ble kateterisert med mikrokateter på begge sider og okkludert med partikler. Pasientene ble evaluert for behov for permanent kateter eller ren intermitterende kateterisering (RIK), Uro-flowmetri og resturinvolum, IPSS (International prostatasymptomscore) og IEF (International index of erectile function). Senere behandling med TURP ble registrert. Resultater Trettitre prosedyrer ble utført hos 29 pasienter. Gjennomsnittsalder var 69 år (54 – 86 år). Gjennomsnittlig prostatavolum før var 127 ml (33 – 405 ml), hvorav 17 pasienter hadde volum >100 ml. Fire pasienter fikk utført 2 prosedyrer, 1 på grunn av manglende effekt og hos 3 ble behandlingen planlagt utført i 2 seanser. Mindre komplikasjoner ble registrert hos 11 pasienter. Ingen alvorlige komplikasjoner ble registrert. Gjennomsnittlig IPSS ble redusert fra 22 (7-33) til 13 (1-29) etter 3 måneder. Hos 4 av 6 pasienter kunne permanent kateter seponeres. Hos 3 av 6 kunne RIK seponeres.
Abstrakt
Konklusjon PAE var teknisk gjennomførbart med få komplikasjoner, og ga reduksjon av vannlatningsplager målt med IPSS og seponering av kateterisering.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 165
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
36
ALTERNATIV TIL TUR-P: EMBOLISERING AV PROSTATA PÅ AKER TO FORNØYDE PASIENTER FRA VESTLANDET Jacobsen.i.n Privatsykehus Forusakutten-Kolibri Urologene ved Aker styrer BPH behandling som utføres av deres røntgenleger Bilder/slides før, under og etter embolisering. Mulig for pasienter som kan være utfordrende for TUR-P og transvesikal prostatektomi? Hvile ekstrautredninger og forundersøkelser er ønskelig at følger med søknad fra andre kanter av landet? Eks preoperative angiobilder? Beskrivelse fra mine paisenter om deres erfaring med Oslotur for emboliering av prostata og tiden etterpå.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 166
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
37
PILOTSTUDIE FOR TUR-P UTFØRT MED LIKNENDE LOKALBEDØVELSE SOM FOR PROSTATABIOPSERING Jacobsen I.N, Kronfeldt K, Øgreid D, Privatsykehus Forusakutten-Kolibri, Larsamyrå 18, 4313 Sandnes Bakgrunn TUR-P utføres i Norge i spinalbedøvelse, narkose eller lokal infiltrasjonsanestesi med 6 stikk eller flere via cystoskopi. Prostatabiopsier tas i lokalanestesi som settes med et stikk på hver side av prostata strategisk ultralydveiledet rectalt, en slags ledningsanestesi. Kan sistnevnte bedøvelse som vi bruker lokalt for biopsering av prostata være like god anestesi når vi gjør TUR–P og er det spesielle situasjoner som ikke går? Metode Pasienter med prostatastørrelse 20 cc - 80 cc, i alt 10 stk, ble operert dagkirurgisk med TUR-P i lokal bedøvelse slik vi setter loaklbedøvelse for prostatabiopsering. Pasientene kom tilbake neste dag for fjerning av kateter. Dersom bedøvelsen ikke holdt mål, var det alltid mulig å supplere med metoden vi kjenner fra lokal infiltrasjonsanestesi via cystoskopi. Kunne vi forutse når det ville bli aktuelt å supplere? Som ledd i samarbeid hadde vi avkryssing på sjekklister: Sjekklister ved utredning forut for operasjonsdag. Sjekklister for pasient ankomst operasjonsdag og utstyr i rommet der bedøvelsen ble satt. Tradisjonelle sjekklister såkalt ”Trygg kirurgi” på veggen på operasjonsstuen Sjekklister postoperativt og ved utskrivelse. Som bedøvelsemiddel ble brukt to medikamenter blandet i en 10 ml sprøyte, nemlig 5 ml Xylocain 10mg/ml med adrenalin og 5 ml marcain 5 mg/ml. Marcain bedøver i 5-7 timer. Profylaktisk antibiotiaka: Bactrim. Eventuelt premedikasjon. Alle hadde innlagt venflon. Hva var avgjørende for at metoden skulle lykkes til bruk på vår dagkirurgi for TUR-P? Nødvendig med tilgang på UL apparat i det rommet der pasienten blir tatt imot av sykepleier og urolog før han tas videre til operasjonsrommet Egnet pasient? De pasienter med ASA 1-(2) som kan greit takle en cystoskopiundersøkelse, kan i våken tilstand få denne bedøvelse poliklinisk for TUR -P Krav til geografi/veg/ferjeforhold? Ingen ferje, max kjøreavstand 45 min (mulig hotell). Størrelse prostata? Størrelsene 20-80 cc gikk greit. Pasienten var ferdig bedøvd da han ankom operasjonsrom. Anatomien ved prostata? Midtlapp må ha egen nåleinjeksjon med bedøvelse satt via urethra etter ankomst operasjonsbord.
Konklusjon Bedøvelsemåten som vi bruker for prostatabiopsering, kan brukes på TUR-P ved dagkirurgi, men dersom det også skal opereres på midtlapp må den suppleres med ekstra injeksjon bedøvelse via urethra før en starter reseksjon. Ved den preoperative polikliniske utredning for TUR-P kan en forutsi hvilke pasienter som kan egne seg og bestemme om en må ha klar supplering med ekstra bedøvelse for midtlappen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 167
Abstrakt
Hva kan være fordel med denne bedøvelsesmetode fremfor spinal, narkose eller infiltrasjonsanestesi via cystoskop? Effektivitet i logistikken med tidsbesparelse og kunne gjøre flere inngrep? Gode for urologen å få automatisk repetert anatomien til prostata når han bruker UL veiledning for å sette bedøvelsen?
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
38
LUTSPLAGER OG INSIDENS AV INFEKSJONER SOM KREVER SYKEHUS INNLEGGELSE ETTER PROSTATA BIOPSIER VED ARENDAL SYKEHUS JOHNSON I. HAMMARLUND C. LØSETH O. SÆTER T. ANDERSEN A. Kirurgisk avdeling, Arendal sykehus, SSHF, Sykehusveien 1, 4838 Arendal Bakgrunn EAU guidelines rapporterer om 3.5% komplikasjoner som krever sykehusinnleggelse etter biopsitaking for å detektere prostatakreft. I vår avdeling ble det reist spørsmål om LUTS plager var med på å øke sannsynligheten for infeksjon i etterkant av biopsitakning. Metode 181 pasienter fikk gjennomført transrektale biopsier ved Arendal sykehus fra 5/8-16 og frem til 28/7-17. Alle pasienten fikk 4 tbl bactrim (sulfametoksazol 400 mg/trimetoprim 80 mg) 2 timer før planlagt gjennomført prosedyre. Ved allergi ble ciprofloksacin brukt. Prosedyren ble gjennomført av tre overleger samt enkelte ganger av B-gren, da med overlege tilstede. Studien er gjort retrospektivt. Informasjon om LUTS er funnet i henvisning samt journal og undersøkelser hos oss. Definisjonen på LUTS er basert på pasientens subjektive plager. Der IPPS, flowmetri og residual urin har vært tilgjengelig, har det blitt tatt med i betraktningen. Pasientene ble informert om å ta direkte kontakt med sykehuset ved tegn til infeksjon. Alle med infeksjon ble innlagt for I.V antibiotika behandling. Resultater Hos 7 pasienter var ikke vannlatningsstatus kjent. Av de gjenstående 174. Det var 90 pasienter som hadde LUTS, mens 84 pasienter hadde ikke LUTS. Totalt 16 pasienter ble innlagt med infeksjon etter biopsier. Av pasientene med LUTS, fikk 11 infeksjon (12%), mens 5 av pasientene uten LUTS fikk infeksjon (6%). Forskjellen var ikke statistisk signifikant (p=0.2, kvi-kvadrat) Prostatavolum til pasientene som fikk infeksjon var gjennomsnittlig 64.1 ml (range 35-160). Hos pasienten med LUTS med infeksjon var volumet 67.73 cc. I gruppen LUTS uten infeksjon var volumet 56.2 cc. Forskjellen i volum er ikke statistisk signifikant (p= 0.15, Mann-Whitney U-test). Konklusjon I vårt materiale var det omtrent dobbelt så mange pasienter som fikk infeksjon dersom de hadde LUTS enn ikke. P-verdien viser at tallene ikke er signifikante og en kan derfor ikke konkludere ut i fra dette. Tallene viser likevel en tendens mot at det er økt risiko for infeksjon ved LUTS.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 168
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
39
BILDEDIAGNOSTIKK VED UROSEPSIS Thorsen,B. / Letting,T. (urologisk seksjon/ bildediagnostisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes, Grålum) Bakgrunn Urosepsis utgjør 25% av all sepsis og er en alvorlig tilstand. Symptomene kan være diffuse. Litteraturen er enig om at anatomisk eller funksjonell avvik i urinveiene er en kjent kompliserende faktor og en hyppig årsak til urosepsis. Det er enighet om at tidlig diagnostikk og behandling, inklusive avlastning av eventuell obstruksjon er avgjørende for prognosen. Likevel er det svært få artikler som omhandler bildediagnostikk ved urosepsis/komplisert UVI. Det savnes retningslinjer som omhandler hvilken modalitet som bør brukes og hos hvilke pasienter. Metode Vi presenterer en kasuistikk som belyser en vanlig urologisk problemstilling. Resultater Det presenteres funn i litteratur om bildediagnostikk ved urosepsis. Vi viser til våre erfaringer fra Sykehuset Østfold basert på en retrospektiv journalgjennomgang av 100 pasienter som var innlagt med UVI/urosepsis i januar/februar 2017 ved SØK. Man så spesielt på bruk av UL og CT samt forskjeller i funn mellom modalitetene.
Abstrakt
Konklusjon Vår konklusjon er at man i større grad enn i dag bør bruke primært CT i utredning av pasienter med mistenkt urosepsis.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 169
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
40
HELSERELATERT LIVSKVALITET ETTER RADIKAL CYSTECTOMI MED URINAVLEDNING, MED FOKUS PÅ SEKSUELL FUNKSJON- HVEM SVARER HVA OG HVA SVARER DE IKKE PÅ? Normann, Cathrine O1, Haug, Erik S1 Bernklev, Tomm2. 1 Urologisk avdeling, 2FOU-enheten, Sykehuset i Vestfold. Bakgrunn For pasienter operert med Radikal Cystectomi (RC), kan behandlingen medføre store endringer med livslange plager. Det foreligger lite data om seksuell funksjon og -tilfredshet etter operasjonen, særlig hos kvinner. Formålet med delfremstillingen er å presentere resultater om seksuell dysfunksjon etter RC, samt i hvilken grad pasientene svarte på spørsmål rundt dette. Studien ble utført på pasienter som har gjennomgått RC operasjon ved Sykehuset i Vestfold (SIV) mellom 2011- 2017. Metode Studien ble lagt opp som en tverrsnittsundersøkelse i perioden januar til mai 2017. Pasientene ble invitert til deltakelse pr post, der de ble bedt om å besvare spørreskjemaer som kartla deres helserelaterte livskvalitet. I tillegg til skjemaene EORTC QLQ 30 og EORTC BLM 30, ble utdypende informasjon om deltagernes seksuelle funksjon innhentet ved hjelp av EPIC (hos menn) og egne, utfyllende spørsmål til kvinnene. Alle data-analyser er utført med IBM SPSS Statistics versjon 23. Resultater Av de totalt 220 inkluderte pasientene, svarte 173 (79 %), hvorav 33 (19 %) var kvinner og 140 (81 %) var menn. Gjennomsnittsalder var 71 år hos begge kjønn. 140 (81 %) av deltagerne svarte på spørsmål om grad av seksuell interesse, med en signifikant forskjell mellom kjønnene (p=0,006). Av mennene svarte mer enn 80% på spørsmål om seksuell funksjon, i motsetning til kvinnene, der mindre enn 40% svarte på tilsvarende spørsmål. Konklusjon Utvalget i studien er skjevfordelt da kun 19% av respondentene var kvinner og kun en av analysene viste signifikant forskjell mellom kjønnene. De resterende svarene tenderer likevel i retning av at menn i større grad er seksuelt aktive og svarer i en større grad på spørsmål om seksuell funksjon, enn kvinner.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 170
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
41
ÅPEN CYSTEKTOMI FOR BLÆRECANCER – RESULTATER OVER EN 3ÅRSPERIODE MED VEKT PÅ KOMPLIKASJONER INNEN DE FØRSTE 90 DAGER ETTER OPERASJONEN. Melsen Larsen S, Wahlqvist R, Avdeling for Urologi, Oslo Universitetssykehus (OUS), HF. Introduksjon Cystektomi regnes fortsatt som det mest risikofylte urologiske inngrepet. Fra 1. april 2014 er cystektomi for blærecancer i OUS samlokalisert til Aker. Siden da har operasjonene vært utført enten med åpen eller med robotassistert teknikk med ett dedikert team for hver av teknikkene. Her presenteres operasjonsrelaterte resultater ved åpen operasjon etter samlokaliseringen. Materiale I perioden 01.04.14– 01.06.17 gjennomgikk 74 pasienter, 47 menn og 27 kvinner, åpen cystektomi for blærekreft. Mean alder var 70,4 år (47-90), og 55% var over 70 år. Fjorten pas hadde klinisk ikke-muskelinvasiv sykdom (Tis/Ta/T1), og 60 pas hadde ≥T2. Neoadjuvant kjemoterapi ble gitt til 15 pas (25% av de muskelinvasive). Urinavledningen fordelte seg slik: Bricker: 67, kontinent kutant colonreservoar: 6, Studer: 1. For 5 pas var indikasjonen rent palliativ, og 3 pas fikk samtidig utført nefroureterektomi for øvre urotelialcancer.
Konklusjon Åpen cystektomi ved ett dedikert kirurgteam er en trygg operasjon i vår avdeling med lavere frekvens, særlig av alvorlige komplikasjoner, enn det som til vanlig rapporteres i internasjonal litteratur. Likevel er muskelinvasiv blærekreft fortsatt en alvorlig sykdom med høy dødelighet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 171
Abstrakt
Resultater Operasjonstiden var mean 266 min (182-406), 320 min ved samtidig nefroureterektomi. Gjennomsnittlig blodtap var 700 ml (100-2500), og 46 pas (62%) fikk mean 2,2 transfusjonsenheter. Liggetiden var median 11,5 dager (8-39). pT-stadiene var: pT0: 10, pTis: 5, pTa: 7, pT2: 9, pT3: 23, pT4: 12. Lymfeknutemetastaser forelå hos 18 pasienter (24%), og 93% hadde frie kirurgiske marginer. Komplikasjoner under oppholdet: Til sammen 14 pasienter (19%) er registrert med 1-3 komplikasjoner hver. Lettere komplikasjoner (Clavien 1-2) var: Sårinfeksjon behandlet «bedside» (3), pneumoni (2), urinveisinfeksjon (2) og subileus behandlet med ventrikkelsonde (3). De mer alvorlige komplikasjoner (Clavien 3-4) hos 6 pas (8%) fordelte seg slik: Operert incarcerert lyskebrokk (1), perkutant drenert bekkenabscess (1), ileusoperert (2), ureteroileal lekkasje + tarmperforasjon (1) og akutt lungeødem – respiratorbehandlet (1). Til sammen 4 pasienter (5%) ble dermed reoperert. Ingen Clavien 5 (mors). En pasient rapportert med sårinfeksjon behandlet ambulant etter utskrivelse. Reinnleggelse <30 dager: 6 pasienter (8%) pga: Metabolsk acidose (3), cerebralt insult/udiagnostisert carotisstenose (1), redusert allmenntilstand/avansert cancer (2). Reinnleggelse 30-90 dager: 5 pasienter (7%) pga: Kateteriseringsproblem av kontinent reservoar (1), lungeemboli (2), ureterocolisk anastomosestriktur (1), tappet lymfocele (1). 22 pas (30%) er døde mean 12 mndr (1,3-33) etter operasjonen, 21 pas av metastatisk sykdom og 1 av ukjent årsak.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
42
NEFROURETERCYSTEKTOMI MED «EN BLOC» LYMFADNEKTOMI Rian L, Kjøbli E Urologisk avdeling, St. Olavs hospital, PB 3250 Sluppen, 7006 Trondheim Bakgrunn 72 år gammel kvinne med nyoppdaget cancer i urinblæren og øvre urinveier venstre side. Histologisk undersøkelse av preparatet etter TURB viser høymalign muskelinvasiv urotelial cancer. Radiologisk vurdert som T3aN0M0 både i midtre ureter og i blæren. Vurdert for radikal kirurgi. Pasienten fikk i samsvar med nasjonale retningslinjer neoadjuvant cellegift i form av doseintensivert MVAC (methotrexate, vinblastine, adriamycin og cisplatin). Metode Vi deltar i en skandinavisk multisenter studie, LURP-studien (Lymphadenectomy in urothelial carsinoma in the renal pelvis/calyces), initiert av professor Lidberg F. ved Universitetssykehuset i Malmø. Pasienter med høymalign urotelial cancer radiologisk stadium >T1 i øvre urinveier kan inkluderes i studien. Inklusjon vil medføre lymfadenektomi, som utføres ut fra standardiserte templates i relasjon til kreftens beliggenhet (1). Extended lymfadektomi er hos oss standard ved cystektomi for muskelinvasiv blærecancer. Lymfeknutene fjernes «en bloc» med urinblæren (inkl prostata ev indre genitalia) i ett preparat. En teknikk som er lite beskrevet i litteraturen. Hensikten med denne teknikken er å få mindre seeding, best mulige marginer og dermed bedre cancerkontroll. Operasjonen gjøres også etter prinsippet med «non touch teknikk». Hovedsakelig er dette utført med robotassistert teknikk. Vi ønsket å videreføre metoden med «en bloc» lymfadnektomi ved nefroureterektomi som ledd i LURP-studien. Ettersom denne pasienten hadde cancer i blæren og øvre urinveier ble det besluttet å fjerne lymfeknutene robotassistert sammen med hovedpreparatet fra nyren og ned t.o.m. blæren i ett preparat. Pasienten fikk urostomi anlagt med åpen teknikk. Metoden illustreres med en kort video.
ble
Resultater Operasjonstid: 393 minutter Konsolltid: 124 minutter og 131 minutter Blødning: 380ml 10 dager (Stent fjernet etter 14d) Liggetid: Komplikasjoner: Clavien II; pyelonefritt Histologi: Høymalign urotelialt carcinom T3aN1M0 Negative lymfeknuter paraaortalt, presacralt og på hø side bekkenet. (4/10) positive i bekkenet ve side. 21 lymfeknuter totalt. Frie kirurgiske marginer. Konklusjon/diskusjon Inngrepet lar seg gjennomføre med robotassistert teknikk. Ved undersøkelse av preparatet finnes færre lymfeknuter enn forventet (2). Er det indisert med neoadjuvant cellegift ved urothelialcancer i øvre urinveier? Vil metoden redusere antall lokale recidiv? 1.Template-based lymphadenectomy in urothelial carcinoma of the renal pelvis: a prospective study.Kondo T, Hara I, Takagi T, Kodama Y, Hashimoto Y, Kobayashi H, Iizuka J, Omae K, Yoshida K, Tanabe K. Int J Urol. 2014 May;21(5):453-9. doi: 10.1111/iju.12417 2.Radical cystectomy with super-extended lymphadenectomy: impact of separate vs en bloc lymph node submission on analysis and outcomes. Zehnder P, Moltzahn F, Mitra AP, Cai J, Miranda G, Skinner EC, Gill IS, Daneshmand S. BJU Int. 2016 Feb;117(2):253-9. doi: 10.1111/bju.12956. Epub 2015 Jun 22.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 172
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
43
REAL LIFE USE OF DIAGNOSTIC BIOPSIES BEFORE TREATMENT OF KIDNEY CANCER (KC): RESULTS FROM A NORWEGIAN POPULATION-BASED STUDY Christian Beisland MD PhD1,2, Tom B. Johannesen MD PhD3, Lars A. R. Reisæter M.D.2,4 Karin M. Hjelle MD 1,2, 1 Department of Urology, Haukeland University Hospital,2 Department of Clinical Medicine, University of Bergen,3 Cancer Registry of Norway, Oslo, 4 Department of Radiology, Haukeland University Hospital
Background The interest for renal mass biopsies (RMB) has increased recently. However, most publications are low volume and/or single center studies, so the generalizability of these studies is questionable. Objectives To describe population-based, real-life use of diagnostic RMBs for localized and advanced kidney cancer (KC). Materials and Methods All KC patients diagnosed during the years 2008-13 extracted from the database at the Cancer Registry of Norway are included. Relationships with outcome were analyzed using multivariate logistic regression and competing risks analyses.
Conclusions For localized KC, the use of RMBs in Norway is in line with current guidelines. Because realworld data of RMB use is scarce, the present study is useful for benchmarking in future studies. Furthermore, the study shows that fewer patients with advanced KC are treated without a histopathological verification, and biopsies seem to have an increasing role in tailoring treatment.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 173
Abstrakt
Results Of patients treated radically for localized KC, a pretreatment RMB was used in 8.4%. For similar patients treated by observation only, the rate increased from 29.3% to 60.7% during the study period. Tumor size ≤4cm, another malignancy, multiple tumors, old age (≥80 years) and second study half were independent RMB predictors. Competing risks analysis showed that among radically treated patients with localized KC, those who had undergone a RMB had higher risk of dying of other diseases. In patients with advanced KC, biopsy is used in 54.5% of the patients, and is increasing. Study limitations include a lack of data on benign tumors, comorbidity and performance status.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
44
METASTASER VED NYRECELLECANCER FRA 1969-2016 VED SYKEHUSET LEVANGER Reitan M1, Vada K1, Edna T-H1,2 1 Kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger, 2 IKOM, DMF, NTNU, Trondheim Introduksjon og formål Fram til år 2000 hadde ca 30 % av alle med nyoppdaget nyrecellecancer i Norge fjernmetastaser. Andelen med slike synkrone metastaser er redusert de senere årene i Norge og var på 13 % i perioden 2011-2015 (Kreftregisteret 2016). Rundt en av tre får metakrone metastaser etter antatt radikal behandling for nyrecellecancer. Overlevelsen hos pasienter med metastaser har bedret seg de siste 10 årene pga nyere behandlingsprinsipper. Vi ønsket å studere forekomsten av synkrone og metakrone metastaser over tid og undersøke mulige prediktive faktorer. Materiale og metode Vi foretok en retrospektiv studie med journalgjennomgang av alle pasienter med nyrecellecancer ved Sykehuset Levanger fra 1969 til 2016. Median observasjonstid med henblikk på metakrone metastaser var 4,4 år (95 % C.I. 0,2-15,8). Resultater Totalt registrerte vi 342 pasienter. Antatt radikal operasjon var utført hos 222 (65 %), palliativt/ikke-radikalt hos 57 (17 %) og 63 (18 %) ble ikke operert. Vi fant synkrone metastaser hos 87 av 342 pasienter (25 %), 41 av disse hadde metastaser i flere enn ett organ. Det var 47 pasienter (14 %) som hadde lungemetastaser, 30 (9 %) skjelettmetastaser og 14 (4 %) levermetastaser. Følgende faktorer var assosiert med økt forekomst av synkrone metastaser: Vekttap, tumorstørrelse og anemi. Pasienter med makroskopisk hematuri hadde signifikant sjeldnere metastaser enn pasienter som ikke hadde hematuri. Nyrecancer som tilfeldig funn hadde like hyppig synkrone metastaser som cancer funnet under utredning av symptom. Vi fant heller ingen sammenheng mellom metastaser og kjønn, alder eller mikroskopisk hematuri på diagnosetidspunktet. I oppfølgingen etter antatt radikal operasjon fant vi metakrone metastaser hos 57 av 222 (26 %). Hos 23 registrerte vi metastaser i flere enn ett organ. De hyppigste lokalisasjonene for metakrone metastaser var lunge (14 %), skjelett (10 %), hjerne (4 %), og lever (2 %). Konklusjon Vi fant synkrone metastaser hos 25 %. Vekttap, tumorstørrelse og anemi var assosiert med synkrone metastaser. I oppfølgingen på median 4,4 år etter antatt radikal operasjon fant vi metakrone metastaser hos 26 %.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 174
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
45
SIGNIFICANTLY INCREASED PENILE SQUAMOUS CELL CANCER INCIDENCE IN NORWAY FROM 1956 TO 2015 Orumaa M1, Hansen BT1, Lie AK2, Brennhovd B3, Nygård M1 1. Department of Research, Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway 2. Section for Pathology, Center for Laboratory Medicine, Østfold Hospital Trust, Norway 3. Division of Cancer Medicine, Transplantation and Surgery, Oslo University Hospital, Oslo, Norway Introduction Penile cancer is a rare disease, reported to occur at rates around 1/100,000 men in several Western countries. The most common morphology type is squamous cell carcinomas (SCC). 48% of penile cancers are HPV positive, while the most common HPV types are HPV 16, 18 and 6/11. Boys might be included in the HPV vaccination program from 2018. Aims To describe penile SCC incidence, mortality and survival trends in Norway 1956-2015. Methods Penile cancer data 1956–2015 was extracted from Cancer Registry of Norway. We calculated penile SCC age-standardised incidence and mortality rates per 100,000 man-year. 5-year relative survival (RS) was calculated with cohort and period approach and were agestandardised using International Cancer Survival Standard weights. By stage, only penile SCC localized and regional spread cases were included into the 5-year RS analysis. Penile SCC incidence, mortality and survival trends were assessed with joinpoint regression, and the annual percentage changes (APC) were calculated. Results In total, 1596 cases of penile cancer were diagnosed in Norway during the period 1956-2015. Penile cancer diagnosed among men below age 55 was relatively rare. SCC was by far the most common histological type and accounted for 92.4% of the total penile cancer cases. The age-standardised incidence rate of penile SCC has been steadily increased from 1956, APC=0.80% (95%CI: 0.46;1.15). The penile SCC age-standardised mortality rates were quite stable over the 60-year period investigated but still showed statistically significant increase, APC=0.47% (95%CI: 0.10;0.85). The age-standardised 5-year RS trend over the whole 60year study period was increasing, but fell short of statistical significance, APC=0.08% (95%CI: -0.19; 0.36).
Abstrakt
Conclusions Penile SCC incidence and mortality have increased significantly from 1956 to 2015. This rise may be explained by increased HPV prevalence in the population.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 175
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
46
URETERSKADAR BEHANDLA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2001 – 2016 Bergesen A2, Beisland C1, 2 , Almås B1, 2 1 Klinisk Institutt I, Universitetet i Bergen, 2 Avdeling for Urologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen Introduksjon og formål Vi gjekk gjennom alle ureterskadar behandla ved vår avdeling frå 2001 til 2010 og presenterte resultatet på kirurgisk høstmøte i 2011. Det har vore auka fokus på temaet dei siste åra. Vi har no oppdatert materialet med pasientar som fekk behandling for ureterskade frå 2011 til 2016. Formålet var å undersøkje om førekomst eller behandling av ureterskadar var endra no, samanlikna med den første perioden. Materiale og metode Vi har identifisert alle pasientar med traumatisk eller iatrogen ureterskade i perioden 20012016. Pasientar med skadar oppstått ved endourologi eller tilsikta ureterreseksjon ved tumorkirurgi er ekskludert. Vi har inkludert 49 pasientar frå det opprinnelige materialet og inkludert 39 nye pasientar frå dei siste seks åra, totalt 88 pasientar. Resultat 2 (2%) av skadane var traumatiske, resten iatrogene. 76 (86%) oppsto ved HUS. 10 (14% ) vart overført til HUS frå andre sjukehus. 69 (78 %) var kvinner. 59 (67%) av skadane oppsto ved gynekologisk avdeling, 18 (21%) ved gastrokirurgisk avdeling, 6 (7%) ved urologisk avdeling, og 3(3%) ved andre avdelingar. 52 (59 %) vart oppdaga peroperativt, og alle desse fekk behandling under primæroperasjonen. 55% av skadane som oppsto ved gynekologisk avdeling vart oppdaga peroperativt, medan det same talet er 70% for skadane oppstått i andre avdelingar. Dette er uendra i forhold til det vi fann i 2011. 47 (53 %) av pasientane vart behandla med reimplantasjon, enten ved primæroperasjonen eller seinare, medan 32 (36 %) fekk reanastomosering kombinert med JJ – stent. 68 (77 %) av pasientane fekk skaden som følgje av åpen kirurgi, mot 18 (21 %) ved laparoskopi. Dei siste 10 åra har førekomsten av skadar vore relativt stabil med rundt 6 nye skadar i året. Vi har ikkje funne sikre endringar i førekomst, behandling eller resultat av behandling den siste perioden. Konklusjon Vi fann totalt 88 pasientar med ureterskade behandla ved HUS frå 2001 til 2016. Nesten alle er iatrogene. Eit fleirtal av pasientane fekk sin skade ved gynekologisk kirurgi. Til tross for auka fokus på temaet dei siste åra, får framleis dei fleste pasientane sin skade ved gynekologisk avdeling. Andelen skadar oppdaga peroperativt på gynekologisk avdeling er lavare enn ved andre avdelingar.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 176
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
47
TRAUMATISKE NYRESKADER VED HAUKELAND 01.01.1999 TIL 31.07.2017. Bye C1, Markhus CE2, Ugelvik KS3, Beisland C1,4, Hjelle KM1 Ur. Avd, Kir klinikk, HUS. 2 Rad. avd. HUS. 3 Traumesenteret. 4 Klinisk Inst. UiB
1
Mål: Å undersøke hvordan nyreskader ble behandlet ved HUS i denne perioden.
Resultat: Skademekanismen var fall hos 70 pasienter (33%), trafikkulykke 66 (31%), vold 19 (9%), idrettsskader 24 (11%), spark/fall fra hest ni (4%), klemskade fire (2%) og skade ved lek 18 (9%). Bildeundersøkelser ble gjort hos 199 pasienter. Hos 26 (13 %) ble det bare gjort ultralyd, mens 154 (77 %) fikk CT alene eller i tillegg til ultralyd (FAST eller UL nyrer). De øvrige 19 (10 %) fikk kun angiografi (en pasient), kun røntgen urografi (seks), CT & CT angiografi (fire) eller ultralyd & røntgen urografi (åtte). Fire av de 11 uten bilder var sirkulatorisk ustabile og ble operert akutt. Ved gradering etter AAST hadde 84 pasienter (40%) grad 1, 32 (15%) grad 2, 34 (16%) grad 3, 42 (20%) grad 4 og 10 (5%) grad 5. Hos åtte pasienter med sykehistorie, klinikk og urinfunn forenlig med nyreskade ble det ikke gjort radiologisk undersøkelse og skaden kunne derfor ikke klassifiseres. Det var kjent nyrepatologi hos 22 (11%) pasienter (16 nyrecyster, tre hydronefrose, en nyresvikt, en nyretransplantert og en nyrestein). Skaden var på venstre side hos 120 (57%) pasienter, høyre side 79 (38%), bilateralt hos fire (2%) og syv (3%) kunne ikke plasseres ut fra bildediagnostikk, sykehistorie eller klinisk undersøkelse. Makroskopisk hematuri ble dokumentert hos 113 (54%) og mikroskopisk hematuri hos 54 (26%). Man fant ingen hematuri hos syv (3%) pasienter og hos 36 (17%) er det ingen opplysninger om urinfunn i journalen. Kun fire (2%) ble behandlet med akutt nefrektomi, inklusive en som fikk polreseksjon etter en uke pga vedvarende blødning. Intervensjon var nødvendig hos 24; 13 kun blodtransfusjon, tre PP-kateter, en JJ-stent, tre blæreskylling (totalt 19 grad 4 og en grad 1) og fire embolisering (grad 1, 3, 4 og 5). Akutt laparotomi ble utført hos 14 sirkulatorisk ustabile pasienter med fri væske i buken (FAST), inklusive de tre som fikk akutt nefrektomi. Det var ingen behov for primær intervensjon hos 173 (82 %) pasienter. Tre multitraumatiserte pasienter døde innen en mnd; en med nyreskade grad 5 og to med grad 1. To har gjennomgått nyrekirurgi og en embolisering som sekundær intervensjon. Konklusjon Ved nyretraumer er observasjon og tilbakeholdenhet med invasive prosedyrer tilstrekkelig hos det store flertallet av pasienter. Åpen kirurgisk eksplorasjon er sjeldent nødvendig.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 177
Abstrakt
Materiale og metode: Retrospektiv gjennomgang av pasienter innlagt med traumatisk nyreskade ved HUS over 18,5 år. Det ble gjort søk på diagnosekoder i elektronisk pasientjournal og lokalt traumeregister. Alle CT-bilder av nyreskader som var beskrevet som grad 2-5 ble regransket av radiolog for verifisering / korrigering av graderingen etter American Association for the Surgery of Trauma (AAST), Kidney Injury Scale. Det var 274 pasienter som var registrert med nyreskade og 210 av disse ble inkludert. Totalt 64 pasienter ble ekskludert pga 32 dobbelregistreringer, fire annen kontaktårsak / manglende kontakt, 11 uten traume, 13 uten nyreskade og tre med tilfeldig påvist tumor i øvre urinveger. Årlig insidens var 11,4 pasienter (range 5-19). Alder ved skadetidspunkt var gjennomsnittlig 32,4 år (median 26, range 4 - 90). Det var 156 (74 %) menn. Hos 208 (99 %) var skaden stump og hos to(1%) penetrerende (knivstikk).Hele 103(49%) hadde tilleggsskader i hode, bryst, mage og/eller bekken. Hoveddiagnosen var nyreskade hos 139 (66%).
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
48
ERSTATNING AV STRÅLESKADET URETER MED TYNNTARMSSEGMENT A. M. YANG-MONTI Tahir A.R, Haug E.S, Øverby S Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Bakgrunn Ureterstriktur forårsaket av stråling er en plagsom tilstand med betydelig morbiditet. Ofte blir behandlingen enten nefrostomi eller jj-stent som igjen kan gi smerter, hematuri, infeksjon og irritative plager. Mens korte ureterstrikturer ofte kan behandles endoskopisk med ballong dilatasjon, laser ureterotomi og jj-stent, er lange ureterstrikturer mer krevende. og trenger nøye planlegging, behandling og oppfølging. Når oppheving av striktur ikke er mulig, kreves rekonstruksjon. Hensikten med rekonstruksjon er å skape lav trykks drenasje, unngå urin stase, minimalisere absorpsjon og bevare mest mulig av urinveier. Urotel er ikke absorptiv og er også resistent mot potensielle karsinogene effekter som urin inneholder. Der erstatning av ureter ikke kan gjøres med urotelial slimhinne, må tarm benyttes. Metoder med interposisjon av hel tynntarm er beskrevet, med ulike erfaringer. Vi presenterer et kasus med erstatning av hele ureters lengde med de-tubulert tynntarm. Kasuistikk Pasienten var en 35 år gammel kvinne som 3 år tidligere hadde gjennomgått stråling for cervixcancer. Utredning med billeddiagnostikk og endoskopi viste komplett fibrotisk ureter fra UP-overgang til blære. Pas ble grundig vurdert i plenum og operert med interponering av en 18 cm ureter-erstatning konstruert av detubulert tynntarm. Det postoperative forløpet var ukomplisert, men hun hadde initialt urinveisinfeksjon og problem med å seponere nefrostomi. Hun er observert i 1 år, er tilbake i utdanning og urografi og renografi viser tilfredsstillende forhold. Diskusjon Behandling av ureterstriktur er avhengig av strikturens nivå, lengde, grad av hydronefrose og peristaltikk i gjenværende ureter, lokale forhold i bekken og urinblære. Komplikasjoner kan forekomme både peri- og postoperative og er metodeavhengige. De-tubulert tynntarm gir en neo-ureter med riktigere dimensjon enn tynntarm direkte implantert. Kasus bør diskuteres i plenum først og pasienten bør være informert om mulige resultater og komplikasjoner.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 178
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
49
RETROSPEKTIV ANALYSE AV MINI-PCNL MATERIALE DE SISTE 3 ½ ÅR Tahir A.R, Øverby S, Karlsen T, Aune E, Haug E.S Urologisk Seksjon, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Innledning PCNL er veletablert som metode for behandling av store og komplekse nyrekonkrementer. Arbeids-kanalen ved PCNL har typisk en diameter på 24-30 Fr. noe som bidrar til metodens effektivitet, men er også noe av metodens utfordring ift. blødningskomplikasjoner. Mindre instrumenter ble først laget for bruk på barn, men har særlig de senere år fått en større plass også hos voksne. Mini-PCNL er en samlebetegnelse for systemer med endoscoper og arbeidshylser med liten diameter (ofte definert som < 20 eller 22 Fr). Bruk hos voksne er særlig motivert av at mindre nephrostomikanaler synes å gi signifikant mindre blødninger og transfusjonsbehov. Mini-PCNL er også godt egnet for sanering av mindre konkrementer som ikke er tilgjengelig retrograd, kanskje særlig i medialt beliggende nedre calyces og calyxdivertikler. Metoden er også blitt et alternativ til RIRS for middels store steiner. Materiale og metode Vi har hatt utstyr for Mini-PCNL tilgjengelig ved SiV siden januar 2014. UMP (Ultra-MiniPCNL, LUT, Tyskland) med arbeidshylser på 10/11 og 12/13 Fr. og senere MIP M(Minimal Invasive PCNL, Karl Storz, Tyskland) med arbeidshylse på 15/16 Fr, dels også MIP S med arbeidshylse på 11/12 Fr. Punksjon gjøres under gjennomlysning av urolog. Leie varierer i perioden, men i dag er Valdivia-modifisert ryggleie standard. Pasientene reiser oftest hjem første eller, for pasienter med lang reisevei, andre postoperative dag. Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av alle pasienter som er operert med PCNL siden jan.2014 tom. juli 2017. Vi har særlig sett på liggetid og forekomst av komplikasjoner og sammenlignet med konvensjonell PCNL i perioden. Vi ønsket også å se om forlenget liggetid er en god surrogatmarkør for komplikasjoner.
Diskusjon Vi har brukt Mini-PCNL siden 2014 og er fornøyd med erfaringene. Metoden fungerer godt, komplikasjonsraten er lav og prosedyren er et godt supplement til konvensjonell PCNL og RIRS ved større steinsentra. Lang liggetid som surrogatmarkør for postoperative komplikasjoner gir, som forventet, et noe høyt estimat, men ser ut til å fange opp så godt som alle komplikasjoner og er godt egnet for sammenligning av pasientgrupper.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 179
Abstrakt
Resultater I perioden har vi gjort 290 PCNL-prosedyrer, 74 av disse er Mini-PCNL (35 UMP og 39 MIP). Andelen Mini-PCNL har vært økende gjennom perioden. Gjennomsnittlig postoperativ liggetid for mini-PCNL var 1,5 døgn, for konvensjonell PCNL 2,0 døgn. 7 pasienter (8%) hadde liggetid på 3 døgn eller mer etter mini-PCNL, tilsvarende for konvensjonell PCNL var 51 pas. (23,6%). Av de 7 Mini-PCNL pasientene med lang liggetid hadde to (2,7%) direkte postoperative komplikasjoner (infeksjon), to hadde problemer knyttet til dren/stent mens de siste tre hadde lang liggetid av grunner uten sammenheng med prosedyren.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
50
LEIE VED PCNL – EN RETROSPEKTIV ANALYSE AV PCNL-MATERIALE DE SISTE 3 ½ ÅR Tahir A.R, Øverby S, Karlsen T, Aune E, Haug, E.S. Urologisk Seksjon, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Innledning PCNL er standardmetode for å sanere store nyresteiner. Hylsediameter på standard PCNL varier mellom 24-30Fr. Punksjon av nyrens samlesystem gjøres enten av radiolog eller urolog. Standard PCNL ble først gjort i mageleie i 1976 av Fenstrøm og Johansen. PCNL ryggleie ble innført av Gabriel Jose Valdivia i Spania i 1987. Mageleie har vært og er fremdeles vanligst, men ryggleie og modisert ryggleie har en del fordeler og er blitt mer utbredt de senere år med betydelige geografiske forskjeller. Materiale og metode Tradisjonelt har PCNL vært gjennomført i mageleie også hos oss. Inngrepet utføres i én seanse og punksjonen gjøres under gjennomlysning og av urolog. Siden oktober 2015 har vi valgt Valdavia-modifisert ryggleie som standard. Valg av leie er imidlertid individuelt og gjøres av operatør. Pasienter fra nærområdet reiser oftest hjem på ettermiddagen første postoperative dag etter antegrad pyelografi og fjerning av nephrodren, mens pasienter med lang reisevei oftest blir en natt til. Vi har gjort en retrospektive gjennomgang av pasienter som har vært operert Med PCNL fra jan.2014 tom. juli 2017. Selv om det kan være ulike grunner til lengre liggetid vil pasienter med postoperative komplikasjoner nesten alltid få forlenget liggetid. Vi har derfor brukt liggetid over tre døgn som en surrogatmarkør for postoperative komplikasjoner. Vi har så gått gjennom disse oppholdene mtp. komplikasjoner. Resultater I perioden 2014 til juli 2017 har vi gjort 290 PCNL-prosedyrer, hvorav 216 med standard PCNL og 74 med Mini-PCNL (15/16Fr eller mindre). 113 pasienter er operert i mageleie mens 177 er operert i ryggleie. Andelen pasienter operert i ryggleie har økt dramatisk i perioden - til 90% i 2016 og 91% i 2017. Gjennomsnittlig total liggetid er omtrent lik - 2,5 dager for pasienter operert i mageleie og 2,2 dager for ryggleie. 26 av pasientene operert i mageleie (23%) har liggetid 3 døgn eller mer mens 24 av pasientene operert i ryggleie (13%) har liggetid 3 døgn eller mer. Vi har brukt Clavien gradering for å se på komplikasjoner. Steinfrihet er definert som enten ingen reststein eller steinfargmenter<3mm oftest vurdert med rtg. pyelografi. Diskusjon PCNL i ryggleie har flere fordeler - ikke minst anestesimessig og hos pasienter med lungesykdom, hjertesvikt eller adipositas. Vi har nå modifisert ryggleie som standard. Selv om det gjøres en vurdering av leie for hver enkelt pasient og vi fremdeles gjør enkelte prosedyrer i mageleie så tyder en høy og stabil andel i ryggleie (90%) på at metoden er god. Vi har ikke sett noen økning i liggetid etter omleggingen. Erfaringene med Mini-PCNL vil bli diskutert i annen seanse.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 180
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
51
18F-FLUCICLOVINE PET/MRI MAY HELP THE DETECTION AND CHARACTERIZATION OF HIGH-RISK PROSTATE CANCER Elschot M1, Selnæs KM1,2, Sandsmark E1, Krüger-Stokke B1,3, Størkersen Ø4, Giskeødegård GF1,2, Moestue SA5, Tessem MB1, Bertilsson H6,7, Bathen TF1,2 1 Dept. Circulation and Medical Imaging, NTNU, Trondheim, Norway; 2St. Olavs Hospital, Trondheim, Norway; 3Dept. Radiology, St. Olavs Hospital; 4Dept. Pathology, St. Olavs Hospital; 5Dept. Laboratory Medicine, Children’s and Women’s Health, NTNU; 6Dept. Urology, St. Olavs Hospital; 7Dept. Cancer Research and Molecular Medicine, NTNU
Abstrakt
Objective The objective of this study was to investigate if quantitative imaging features derived from combined 18F-Fluciclovine PET/multiparametric MRI show potential for detection and characterization of primary prostate cancer. Methods Twenty-eight (28) patients diagnosed with high-risk prostate cancer underwent simultaneous 18F-Fluciclovine PET/MRI before radical prostatectomy with extended lymph node dissection. Volumes-of-interest (VOIs) of prostate tumors, benign prostatic hyperplasia (BPH) nodules, prostatitis, and healthy tissue were delineated on T2-weighted images using histology as a reference. Tumor VOIs were marked as high-grade (≥ Gleason Grade group 3) or not. MRI and PET features were extracted on the voxel and VOI-level. Partial leastsquared discriminant analysis (PLS-DA) with double leave-one-patient-out cross validation was performed to classify tumor from benign tissue (BPH, prostatitis, healthy tissue) and high-grade tumor from other tissue (low-grade tumor, benign tissue). The performances of PET, MRI, and combined PET/MRI features were compared using the area under the receiver operating characteristic curve (AUC). Results Voxel and VOI features were extracted from 40 tumor (26 high-grade), 36 BPH, 6 prostatitis, and 37 healthy tissue VOIs. Combined PET/MRI performed better than MRI and PET alone for classification of tumor vs benign tissue (voxel: AUC 87%, 81%, and 83%; VOI: AUC 96%, 93%, and 93%, respectively) and high-grade tumor vs other tissue (voxel: AUC 85%, 79%, and 81%; VOI: AUC 93%, 93%, and 91%, respectively). T2-weighted MRI, diffusionweighted MRI and PET features were found to be most important for classification. The resulting tumor probability maps predicted by the PLS-DA model could be a useful tool to support PET and MR image interpretation (Figure 1). Conclusion Combined 18F-Fluciclovine PET/multiparametric MRI could help the detection and characterization of primary prostate cancer in the high-risk cohort.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 181
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017 18
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
52
F-FLUCICLOVINE PET/MR VED TILBAKEFALL AV PROSTATAKREFT
Selnæs KM1, Elschot M1, Krüger-Stokke B2, Johansen H2, Steen PA2, Langørgen S2, Aksnessæther BY3, Indrebø G3, Sjøbakk TAE1, Tessem M-B1, Moestue S1, Knobel H2, Tandstad T2, Bertilsson H2, Solberg A2, Bathen TF1 1
Institutt for Sirkkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 2St. Olavs Hospital 3Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF
Bakgrunn og formål Om lag en tredjedel av prostatakreftpasienter får biokjemisk tilbakefall etter radikal behandling[1; 2]. Det er viktig å skille mellom lokalt tilbakefall og fjernmetastaser på et tidlig tidspunkt, for å tilby pasientene individuelt tilpasset behandling. PET og MR er to avbildningsmodaliteter som komplementerer hverandre ved at de samlet gir anatomisk, funksjonell og molekylær informasjon. Formålet med denne studien er å vurdere nytten av kombinert PET/MR i utredning av biokjemisk tilbakefall. Hypotesen er at kombinert PET/MR kan bidra til å forbedre deteksjon av tilbakefall av prostatakreft sammenlignet med MR alene. Metode Pasienter (n=79) med biokjemisk tilbakefall etter primærbehandling for prostatakreft (prostatektomi(n=67), stråleterapi (n=12)), ble undersøkt med 18F-Fluciclovine PET/MR ved St. Olavs hospital. MR og kombinert PET/MR ble vurdert på en skala fra 1-3 (1: fravær av sykdom, 2: mulig/usikker sykdom, 3: sikker sykdom) av radiologer og nukleærmedisiner. Deteksjonsraten til kombinert PET/MR avbildning ble sammenlignet med MR alene. Videre ble pasienter delt inn i grupper basert på PSA nivå og deteksjonsrater sammenlignet mellom disse gruppene. Resultat: I 53% av pasientene var det ingen mistenkelige funn. I de resterende pasientene (n=37) var det til sammen 52 mistenkelige lesjoner (1-4 lesjoner pr pasient) i lymfeknuter, prostata/-losje og skjelett. Deteksjonsrate for PET/MR var større enn for MR alene (hhv 29 og 23%) når kun lesjoner scoret som «sikker sykdom» (score 3) ble regnet som positive. Dersom også «mulig sykdom» (score 2) ble regnet som positive lesjoner, var det ingen signifikant forskjell (deteksjonsraten hhv 43 og 41% for MR og PET/MR). Pasienter med PSA ≥ 1ng/ml hadde høyere deteksjonsrate enn pasienter med lavere PSA (Tabell 1).
Diskusjon/konklusjon: Denne studien viser at man ved kombinert 18F-Fluciclovine PET/MR avbildning kan detektere lesjoner suspekte for tilbakefall i pasienter med et vidt spenn av PSA verdier. Deteksjonsraten for sikre funn var høyere for kombinert PET/MR enn for MR alene. Deteksjonsraten for 18F-Flucoclovine PET/MR er på samme nivå som tidligere rapportert for 18 F-Flucoclovine PET/CT [3] og 11C-Choline PET-CT [4], men noe lavere enn for 68GaPSMA PET/CT [5]. Referanser: 1:Freedland et al (2003),Urology 61:736-741; 2: Zumsteg ZS, et al (2015),Eur Urol 67:1009-1016; 3: Nanni C et al (2014), Clin Genitourin Cancer 12:106-110; 4: Krause BJ et al (2008), Eur J Nucl Med Mol Imaging 35:18-23; 5: Afshar-Oromieh A et al (2014) , Eur J Nucl Med Mol Imaging 41:11-20
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 182
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
53
S3M – MR STUDIEN FASE 1, PRELIMINÆRE RESULTATER Bakgrunn Bedre diagnostikk for prostatakreft er nødvendig for å redusere overdiagnostikk og antall diagnostiske prosedyrer med godartede funn uten å redusere sensitivitet for klinisk signifikant kreft. Studier om risikobestemmelse ved bruk av nye blodbaserte tester eller magnetisk resonans imaging (MRI) og målrettede prostata biopsier (TBx) er lovende, men studier som kombinerer slike strategier mangler. Formålet med studien var å studere nytten ved å kombinere den blodbaserte testen Stockholm 3 (S3M) og TBx for oppdagelse av prostatakreft. Materiale og metode 515 menn i alderen 45-74 med klinisk indikasjon for prostatakreft diagnostikk (prostata biopsi eller prebiopsi MR), ble inkludert i en prospektiv, parret multisenter studie. Alle menn gjennomgikk blodprøver for S3M-analyse og MR prostata med 1,5 Tesla maskin uten kontrast. Det ble deretter gjort målrettede biopsier av lesjoner PI-RADS v.2 ≥ 3 lesjoner ved hjelp av MR-fusion systemer (Biojet®, Koelis® og Artemis®) og videre systematiske prostata biopsier. Gleason Score ≥7 (ISUP≥2) ble definert som klinisk signifikant kreft (csPCa). Forholdet mellom nødvendige biopsier og påvist prostatakreft ble sammenlignet mellom diagnostiske strategier. Resultat Median PSA var 6,4 ng / ml (IQR 4.4), gjennomsnittlig alder var 57,6 år (SD 9,1)., 235 (45%) menn hadde mindre enn 10% risiko for Gleason score ≥7 kreft ut fra S3M testen. Målrettede og systematiske biopsier oppdaget henholdsvis 125 og 112 csPCa (RR 1,12; 95% CI: 1,011,25). Ved bare å utføre målrettede biopsier hos menn med > 10% risiko for csPCa fra S3M, kunne man ha redusert antall biopsi prosedyrer til 55 % (95 % CI 50-60) sammenlignet med å utføre systematiske biopsier hos alle menn og samtidig redusere deteksjonen av Gleason 6 med 49% (95% CI: 37-62). , uten endret sensitivitet for csPCa-deteksjon (RR 1.04; 95% CI 0.94-1.16).
Abstrakt
Konklusjon I dagens kliniske praksis kan bruk av risikostratifisering med S3M-testen i kombinasjon med MR og målrettede biopsier redusere prostatabiopsier og antall detekterte GL6 kreft uten å redusere følsomheten for å oppdage prostatakreft > Gleason score 7.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 183
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
54
METABOLSKE FINGERAVTRYKK AV PROSTATAKREFTVEV PREDIKERER RESIDIVERENDE SYKDOM ETTER RADIKALPROSTATEKTOMI Braadland, PR1,2, Giskeødegård, G3, Sandsmark, E3, Bertilsson, H4,5, Euceda, LR3, Hansen, AF3, Guldvik, IJ1, Selnæs, K3, Grytli, HH1, Katz, B6, Svindland, A2,6, Bathen, TF3, Eri, LM2,7, Nygård, S8, Berge, V7, Taskén, KA1,2, Tessem, MB3 1. Avd. for Tumorbiologi, Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus, 0424 Oslo, Norge. 2. Institutt for Klinisk Medisin, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, 0313 Oslo, Norge. 3. Insitutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, Fakultet for Medisin og Helsevitenskap, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, 7491 Trondheim, Norge. 4. St. Olavs Hospital, Trondheim Universitetssykehus, 7030 Trondheim, Norge 5. Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin, Medisinsk Fakultet, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, 7491 Trondheim, Norge. 6. Avd. for Patologi, Oslo Universitetssykehus, 0424 Oslo, Norge. 7. Avd. for Urologi, Oslo Universitetssykehus, 0424 Oslo, Norge. 8. Bioinformatics Core Facility, Institutt for Medisinsk Informatikk, Oslo Universitetssykehus, 0424 Oslo, Norge.
Introduksjon og målsetning Biomarkører som kan identifisere prostatakreft med høy risiko for tilbakefall vil forbedre persontilpasset behandling. Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (MRS) ble benyttet til å måle nivået av metabolitter i prostatakreftvev for å identifisere prediktive biomarkører for residiv etter radikalprostatektomi med kurativ intensjon. Material og metoder En ex vivo retrospektiv studie på ferskfrossent vev fra 110 radikalprostatektomipreparater ble gjennomført der vi analyserte metabolittnivåer ved bruk av "high-resolution magic angle spinning" kjernemagnetisk resonansspektroskopi (HR-MAS MRS). På tidspunkt for innhenting av kliniske og patologiske data hadde 50 pasienter fått påvist residiv. Pasientene ble operert med radikalprostatektomi fra 2002 til 2010, og prøvene ble hentet fra tre uavhengige kohorter fra Oslo Universitetssykehus og St. Olavs Hospital. Resultater Lave nivåer av metabolitten spermin og høye nivåer av metabolittratioen totalkolin+kreatin/spermin i tumorvev ble funnet å være assosiert med raskere utvikling av residiverende kreft i univariate Cox-modelleringer (hhv. hasardratio (HR) = 0.63 [0.5-0.8] P < 0.001, og HR = 1.55 [1.23-1.96], P < 0.001). Etter justerting for kjente risikofaktorer for residiv (Gleason grade group, ekstrakapsulær vekst og seminalvesikkelinvasjon) i multivariate modeller, forble både spermin og total-kolin+kreatin/spermin statistisk signifikant assosierte med residiverende prostatakreft (hhv. HR = 0.72 [0.55-0.94] P = 0.016, og HR = 1.37 [1.081.91] P = 0.014). Ved å legge til spermin eller total-kolin+kreatin/spermin til eksisterende, klinisk anvendte prediktive modeller, økte presisjonen for å predikere residiverende prostatakreft. Lave citratnivåer og høye total-kolin+kreatin/citrat nivåer ble også funnet å være assosiert med residiv, men var ikke signifikante i multivariate analyser. Konklusjon Både spermin, kreatin og total-kolin kan detekteres preoperativt i prostatakjertelen in vivo ved bruk av MRS imaging (MRSI). Dataene peker på et potensiale for klinisk translasjon og en klinisk nytteverdi av å bruke disse metabolittene og metabolittratioene som biomarkører som et tillegg til etablerte prediksjonsmodeller for residiv etter radikalprostatektomi. Samtidig, eller hver for seg, kan vevsspektroskopi (HR-MAS MRS) og MRSI hjelpe klinikere med å vurdere persontilpasset adjuvantbehandling og/eller hyppigere oppfølging av høyrisikopasienter.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 184
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
55
HVORDAN KAN VI BEDRE KLASSIFISERE PROSTATAKREFT FOR Å VITE HVEM SOM TRENGER RADIKAL BEHANDLING? Bertilsson H1, Tessem MB2, Bathen TF2, Drabløs F3, Rye M3,1 1 St Olavs hospital Urologisk avdeling, 2Fagenhet for MR, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 3Bioinformatikk og genregulering Institutt for kreftforskning og moleylærdiagnostikk, NTNU Introduksjon Siden 1998 har man brukt D’Amicos risikoklassifisering til å dele inn prostatakreft i lav-, intermediær- og høyrisikogrupper. Endring i vurdering av Gleason grad samt en tendens til høyere cT stadium ved bruk av MR, har ført til at flere menn nå blir klassifisert i intermediærgruppen. Disse pasientene faller derfor, ifølge nasjonale retningslinjer, ut av aktiv overvåkning (AO). Innen denne heterogene gruppen er det behov for å finne de som har en reell risiko for å dø av sin sykdom, og da spesielt de i Gleason grad gruppe 1 og 2. Per i dag eksisterer 3 gentester som er utviklet for og predikere risiko for prostatakreftspesifikk mortalitet og utvikling av metastaser. Med en ny kombinert risikoklassifisering kan i beste fall menn med lav risiko for å dø av sykdom unngå AO, mens de med høy risiko for progresjon få radikal behandling umiddelbart for best mulig funksjonelle resultater. Dette foredraget belyser problematikken med eksisterende gentester i klinisk praksis og grunnlag for fremtidig løsning på problemet. Materiale og metode De tre kommersielle prognostiske gentestene er Genomic Classifier (Decipher®), Genomic Prostate Score (Oncotype DX®) og Cell Cycle Progression (Polaris®). Prisen for disse testene varierer mellom 20000-30000NOK/test, noe som vanskeligjør bruk i et offentlig finansiert helsesystem. Det er også lite sannsynlig at det vil bli utført en head-to-head sammenligning mellom disse testene. Vår gruppe har brukt eksisterende publiserte gendata sammen med egne resultater med formål om å utvikle en genekspresjons-signatur for bruk i offentlig helsevesen for tidlig identifikasjon av aggressiv prostatakreft. Vi har hatt fokus på å identifisere tumorer med lav Gleason grad men som likevel har en aggressiv utvikling grunnet den genetiske uttrykksprofilen.
Konklusjon Med forskning på validering eller forbedring av gensignaturer kan kliniske og genomiske data i fremtiden integreres for å predikere sykdomsforløpet. En stor gruppe menn med lokalisert prostatakreft Gleason grad gruppe 1 og 2 kommer mest sannsynlig å leve med sin sykdom uten symptomer eller tap av leveår. Men noen progredierer raskt og har fordel av tidlig behandling med tanke på funksjonelle resultater postoperativt. Vi redoviser lovende data på en gensignaturtest som kan forbedre seleksjonen mellom disse to gruppene. Planer for videre validering av resultatene vil bli presentert.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 185
Abstrakt
Resultater Bioinformatisk analyse av 9 kohorter med genekspresjonsdata (totalt 1877 kreftprøver) viser at en gensignatur bestående av 100 gener gir bedre resultater enn eksisterende utvalg av gener fra nåværende kommersielle tester som predikerer indolent eller aggressiv prostatakreft. Resultatene er planlagt å valideres i en klinisk studie.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
56
PI-RADS SCORE 5 OG FORDELING AV PREOPERATIV-/POSTOPERATIV GLEASON SCORE, RESULTATER FRA DE 600 FØRSTE PASIENTENE OPERERT MED ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI (RALP) VED SIHF, HAMAR Christiansen O1, Gharib-Alhaug B1, Selnes A1, Waalen R2, Nachenius M3 1 Urologisk seksjon, Sykehuset Innlandet HF, Hamar 2 Avdeling for patologi, Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer 3 Avdeling for billeddiagnostikk, Sykehuset Innlandet HF, Hamar Bakgrunn Sykehuset Innlandet HF, Hamar, har siden mars 2014 hatt tilbud med RALP. Pasientene utredes rutinemessig med MR prostata (1,5 Tesla Phillips Achieva, deteksjonsprotokoll med varighet 25-30 minutter). Innen vårt foretak gjøres målrettede biopsier ved PI-RADS score 4 og PI-RADS score 5, perineale eller ordinære biopsier ved lavere PI-RADS score. Materiale Fra vår prospektive kvalitetssikringsdatabase (TECLA) er det gjort uttrekk av de 600 første pasientene operert med RALP. Det er sett på PI-RADS score 5 og korrelasjonen mellom dette og Gleason score, både preoperativt og postoperativt. Resultater Av totalt 600 pasienter hadde 299 PI-RADS score 5, av disse hadde 42 pasienter Gleason score 6 preoperativt (14%), 135 pasienter Gleason 7a (45 %), 62 pasienter Gleason 7b (21%) og 60 pasienter Gleason 8 eller høyere (20%). Etter vurdering av operasjonspreparatene ble 29 av 42 pasienter (69%) med preoperativ Gleason score 6 oppgradert til Gleason 7a og 7b. Samsvaret mellom preoperativ og postoperativ Gleason score var best i gruppen med 7a, der 27 av 135 pasienter (20%) enten ble oppgradert eller nedgradert. For gruppen med Gleason 7b ble Gleason score endret hos 34 pasienter (55%) og i gruppen med høy Gleason score hos 35 pasienter (58%). Konklusjon PI-RADS score 5 er høyst sannsynlig Gleason 7a eller 7b, selv om preoperativ Gleason er 6. PI-RADS score 5 betyr ikke nødvendigvis lite differensiert cancer.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 186
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
57
LYMFEGLANDELSTAGING VED/RALP Albedairi M.A, Angelsen G, Hals P, Intan Permata E urologisk seksjon/kirurgisk avdeling, Patologisk avdeling STHF, Bakgrunn Pasienter med høyrisiko prostatacancer, opereres med radikal prostatektomi med bilateral iliacal lymfeglandel staging. Antall undersøkte lymfeknuter varierer mye, fra få til mange, selv om vi utfører staging til standardiserte kriterier. Materiale og metode Vi har i perioden fom 01.01.15 tom 15.03.17 registrert alle pasienter operert med RALP+lymfeglandelstaging. Dette er en retrospektiv studie for å se på antall lymfeknuter tatt ut og undersøkt av patologene ved STHF. Vi har tatt kontakt med patologene ved STHF angående preparering av lymfeknutene, for å optimimalisere resultatene. Dette er high risk pasienter med Gleason score varierende fra 7A til 10, og/eller med høy PSA. Vi har også sett på korrelasjon mellom preoperativ og postoperativ Gleason score, samt korrelasjon mellom MR stadium og patologisk stadium. Resultat I perioden har vi operert totalt 235 pasienter med RALP, og gjort glandelstaging hos 82 av disse (35%). Det er påvist lymfeknutemetastaser hos 10 pasienter. Hos pasienter med Gleason score 7B ble det ikke påvist metastaser, men påvist hos 3 av 40 med Gleason score 8, 5 av 21 med Gleason score 9A, og hos 2 pasienter med henholdsvis Gleason 9B og Gleason 10.
Abstrakt
Konklusjon High risk pasienter med høy Gleason score og/eller høy PSA har betydelig risiko for metastaser. Samarbeid med patologene er viktig for å finne den beste metoden for deteksjon av lymfeknuter.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 187
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
58
HEMI-ABLATION OF THE PROSTATE BY HIGH-INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) IN PATIENTS WITH LOW- AND INTERMEDIATE-RISK PROSTATE CANCER (PCA): A SECOND FOLLOW-UP ANALYSIS Eduard Baco1, Erik Rud2, Ljiljana Vlatkovic3, Gro Boezelijn1, Anne Klara Sørbø1, Viktor Berge1, Heidi B. Eggesbø2 Department of Urology1, Radiology2 and Pathology3, Oslo University Hospital Objective To evaluate long-term oncological and functional outcome after hemi-HIFU treatment. Method This prospective study, approved by the regional ethics committee, included 35 consecutive patients treated with primary hemi-HIFU between April 2010 and October 2013. Inclusion criteria were unilateral PCa confirmed by magnetic resonance imaging (MRI) and prostate biopsy (PBx) with Gleason score ≤ 7 and PSA ≤ 15 ng/ml. Hemi-HIFU was performed under spinal or general anaesthesia with an Ablatherm® integrated imaging device. Patients with elevated PSA and suspicious MRI findings during follow-up underwent PBx. Skeletal MRI or scintigraphy was scheduled for cases with clinical suspicion of metastases. We assessed overall survival (OS), PCa-specific survival and need for secondary treatment as indicated by detection of clinically significant PCa on PBx. Urinary continence was graded by number of pads used per day. Severe erectile dysfunction (ED) was defined as inability to achieve a spontaneous erection. Results No patient was lost to follow-up. OS and PCa-specific survival was 94% and 100%, respectively. Median follow-up was 65 months (range 46–89). No patient developed metastases. Overall retreatment rate was 13/35 (37%): HIFU to the previously treated lobe (n=6), HIFU to the contralateral lobe (n=2), radical prostatectomy (RP) (n=4) and radiation treatment (n=1). In 2/4 (50%) patients treated with RP, salvage radiation treatment was indicated. Rate of grade 1 urinary incontinence was 3% (1/35) after HIFU. In patients treated by RP, urinary incontinence occurred in 3/4 (75%). Two patients needed ≥1 pad/day, and 1 received sphincter prosthesis. Severe ED occurred in 1/35 (3%) HIFU patients, and 3/4 (75%) RP patients. Conclusion Hemi-HIFU treatment, in primary or secondary setting, causes few adverse effects. Retreatment rate was significant, but secondary hemi-HIFU treatment was well tolerated. More homogenous energy delivery during HIFU treatment, perioperative MRI/real-time ultrasound image fusion, and intra-operative control of HIFU efficacy may reduce the rate of local cancer recurrence. A randomized controlled study for comparison of oncological and functional results of focal prostate ablation with HIFU and RP is needed.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 188
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
59
BEHANDLING AV URIN- INKONTINENS MED AMS 800 VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Roth I1, Gudbrandsdottir G1, Nygård Y1, Beisland C1,2, Hjelle KM1 Ur Avd, Kirurgisk Klinikk, HUS, 2Kirurgisk Institutt, Universitetet i Bergen
1
Bakgrunn Menn med stress inkontinens er behandlet kirurgisk ved HUS fra juni 2012. Vi har sett nærmere på de som er behandlet med AMS 800, for å evaluere resultater og komplikasjoner de fem første år etter oppstart av denne type implantatkirurgi. Material og metode I perioden 01.06.12 – 30.06.17 har 117 pasienter gjennomgått inkontinenskirurgi ved HUS. Vi inkluderte 56 (48 %) pasienter som fikk AMS 800 (ekskludert 61 pasienter operert med ATOMS). Alle ble operert via perineal snitt, i TIVA med antibiotika profylakse. Av disse hadde 52 (93 %) postprostatektomi inkontinens (PPI); 42 pasienter etter robotassistert prostatektomi (RALP) og ti etter retropubisk prostatektomi (RPP), hvorav PSA var <0,1µg/L hos 43 (83 %) ved AMS 800 operasjon. I tillegg hadde tre pasienter urininkontinens etter transurehral prostatareseksjon (TUR-P) og en som følge av eksisjon av intraspinal tumor. Strålebehandling er gitt til 14 (27 %) pasienter etter prostatektomi. Seks pasienter hadde gjennomgått tidligere inkontinenskirurgi, tre AMS og tre ATOMS. Utredning ble startet ved PPI om konservative tiltak ikke ga tilfredsstillende effekt etter ett år. Utredning bestod av drikke- og miksjonslister, bleieveietest over tre døgn, flow/resturin, cystometri og cystoskopi. Striktur ble påvist hos tre og ble incidert operativt. Observasjonstid er 2 år (1.7,0.8-2.8)##
Konklusjon Fem år etter oppstart av AMS 800 for mannlig urininkontinens ved HUS, er resultatene tilfredstillende både for lekkasje og komplikasjoner. # ##
Mean, Range Mean, Median og Inter Quartil Range
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 189
Abstrakt
Resultater Alder ved prostatektomi /TUR-P var 64 år (52-77)#, og ved innsatt AMS 800 68 år (54-79)#. Pasienten med nevrologisk bakgrunn var 18 år ved AMS 800. Tid fra prostatektomi/TUR-P var 4,8 år. Ved cystometri hadde 46 normale funn og ti lett overaktivitet. Preoperativ blærekapasitet ble målt til 335 ml (50-601)#. 53 pasienter hadde normal cystoskopi, hvorav tre hadde initialt behandlingskrevende striktur. Hos tre pasienter ble det ikke funnet informasjon om cystoskopi i journalen. Resturin målt før operasjon var 7 ml (1-90)#. Pasientene var i gjennomsnitt ASA 2, og operasjonstid var 64 min (42-88)#. Postoperativ liggetid ble ett døgn hos 49 pasienter (88%). Ingen hadde kateter ved utreise. Lekkasjemengde registrert før operasjon var 560 g (63-1190)#. Ved kontroll hadde 17 (30 %) pasienter ingen lekkasje, 31 (55 %) rapporterte kun dråpelekkasje. Av komplikasjoner har tre pasienter fjernet AMS 800 grunnet infeksjon. En ekstra mansjett er satt inn hos tre pasienter med vedvarende lekkasje. Ytterligere tre pasienter er søkt inn til reoperasjon på grunn av residiv urinlekkasje (komponentskift eller ekstra mansjett). Usurering i urethra er funnet hos en annen pasient, men han ønsker ikke å fjerne AMS 800.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
60
URINLEKKASJE 12 MÅNEDER ETTER ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK Nilsson R, Junker K, Angelsen G, Albedairi A, Hals P Urologisk seksjon, Sykehuset Telemark, Skien Bakgrunn Urinlekkasje er en fremtredende bivirkning etter radikal prostatektomi (RP). Prevalens og definisjon varierer mellom ulike studier. Kontinens 12 mnd. postoperativt er en vanlig kvalitetssikringsindikator. På Sykehuset Telemark har vi siden 2015 i en kvalitetssikringsstudie målt pasientrapporterte bivirkninger etter RP med Expanded Prostate Cancer Index Composite for Clinical Practice (EPIC-CP). Vi ønsker med denne presentasjon å rapportere våre resultater 12 mnd. postoperativt. Materiale og metode Pasienter som ble inkludert i kvalitetssikringsstudien fylte ut EPIC-CP preoperativt, samt 3 mnd. og 12 mnd. postoperativt. På spørsmål 3 svarer pasienten på hvor mange innlegg han bruker per døgn, og på spørsmål 4 på hvor stort problem med drypping eller lekkasje som oppleves. Problem med urinlekkasje (ULP) ble definert som rapportert moderat eller stort problem med drypping eller urinlekkasje. Kliniske data ble innhentet fra journal. Resultat og diskusjon Fra oktober 2015 til november 2016 ble totalt 105 av 110 inviterte pasienter (95%) inkludert. I august 2017 hadde 76 pasienter svart ved 12 mnd. postoperativ målepunkt. 67 av disse var preoperativt kontinente. Medianalderen var 67(44-77) år. 33 (49%) pasienter oppgav at de ikke brukte innlegg 12 mnd. postoperativt. 19(28%), 10(15%) og 5(7%) pasienter brukte ett, to resp. tre eller flere innlegg. 8 (12%) pasienter oppgav at de hadde et moderat problem med drypping eller lekkasje, og 1(1%) pasient oppgav et stort problem. I NUCG-VII-studien undersøkte man prospektivt 521 preoperativt kontinente pasienter som gjennomgått RP(1). 39% brukte ≥1 innlegg/døgn og 19% opplevde et moderat eller stort problem med drypping eller lekkasje 12 mnd. postoperativt. Våre pasienter var signifikant eldre, hadde oftere høyrisiko sykdom og hadde et mer avansert patologisk stadium enn NUCG-VII-pasientene (p<0,05). Konklusjon Det er få pasienter som har uttalt urinlekkasje eller ULP 12 mnd. etter RP i Telemark, men relativt mange som bruker ett innlegg per døgn.
1. Steinsvik EA, Axcrona K, Angelsen A, Beisland C, Dahl A, Eri LM, et al. Does a surgeon's annual radical prostatectomy volume predict the risk of positive surgical margins and urinary incontinence at one-year follow-up? Findings from a prospective national study. Scandinavian journal of urology. 2013;47(2):92-100.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 190
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
61
DEFINERING AV MINIMUMS KLARERING FOR ADEKVAT LYMFADENEKTOMI VED HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI FOR CANCER. EN POSTMORTEM STUDIE. Næsgaard JM1, Stimec BV2, Edwin B3,4, Bakka AO4,5, Andersen BT1, Ignjatovic D4,5 1) Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, 2) Anatomy Sector, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Faculty of Medicine, University of Geneva, Sveits, 3) Intervensjonssenteret, OUS–Rikshospitalet, 4) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 5) Gastrokirurgisk seksjon, Akershus universitetssykehus Bakgrunn Det har i lengere tid pågått en diskusjon om hvor ekstensiv lymfadenectomi det bør være ved høyresidig coloncancer. Den mediale grensen på mesenteriet er ennå ikke definert. I denne studien ønsker vi å finne minimums grenser for adekvat lymfadenectomi ved å bruke opprindelsen av a. ileocolica (ICA),), a. colica media (MCA) og eventuelt a.colica dxt (RCA) samt arteria- (SMA) og vena (SMV) mesenterica superior som referansepunkter. Metode Lymfekar og knuter samt blodårer i det sentrale mesenterisket ble dissekert ut i 16 kadaver. Cranial-caudal klarering ble definer som avstanden fra en individuell colisk arterie (ICA, RCA eller MCA) og det ytterste lymfekaret innen den lymfe-vaskulære bunten, målt cranielt og caudalt langs SMA. Lymfebaner som krysset SMV mellom de lymfe-vaskulære buntene ble talt og disse utgjorde den mediale klarering. Det ble lokalisert et vilkårlig vannskille mellom tynn- og tykktarms lymfe. Vi brukte immunhistokjemisk farging for å verifisere lymfe kar histologisk. Resultater Cranial-caudal klarering var: ved ICA 3.6±1.9 og 5.7±1.9; ved RCA 2.8±1.6 og 3.3±1.0; MCA 6.3±2.7 og 5.9±2.4 mm. Det ble funnet lymfe kar kryssende SMV i retning av SMA mellom lymfe-vaskulære bunter i alle kadavrene (anteriørt og posteriørt til SMV i 12, bare anteriørt i 4). Det var median 3,5 (1-7) lymfe kar anteriørt og 1,5 (0-5) posteriørt til SMV per kadaver.
Abstrakt
Konklusjon Høyre coliske lymfe-vaskulære bunter er volum av mesenterie vev som omgir de superiøre mesenteriske blodkar (ICA, RCA eller MCA) og bestemmer den cranial-caudale klarering. Lange lymfekar krysser SMV anteriørt og posteriørt på veg mot SMA mellom lymfevaskulære bunter. Disse lymfekarene utgjør den mediale klareringen som blir liggende langs venstre side av SMA. De lange lymfekarenes krysnings mønster med SMV (anteriørt/posteriørt) korrelerer ikke med ICA sitt krysningsmønster med SMV. Cranialcaudal klarering og medial klarering bestemmer hvor mye mesenterie vev som må fjernes og ikke avsetnings-nivået på blod kar (ICA, RCA, MCA) (f.eks. «high tie»).
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 191
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
62
10-ÅRS OPPFØLGING AV DOSE-ESKALERING MED HØY-DOSE-RATE BRAKYTERAPI I KOMBINASJON MED KONVENSJONELL STRÅLEBEHANDLING: EN SAMMENLIGNING MED KONVENSJONELL STRÅLEBEHANDLING ALENE Trude B. Wedde1, Milada C. Småstuen2, Sigmund Brabrand1, Sophie D. Fosså3, Stein Kaasa1, Gunnar Tafjord1, Kjell M. Russnes4, Taran P. Hellebust 5, Wolfgang Lilleby1 Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, PB 4950 Nydalen 0424 Oslo Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus 3 Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus 4 Avdeling for kreftbehandling, Akershus Universitetssykehus 5 Avdeling for medisinsk fysikk, Oslo Universitetssykehus 1 2
Bakgrunn Det er fremdeles usikkerhet knyttet til gevinsten av kombinasjonsbehandling med høy-doserate brakyterapi (HDR-BT) og utvendig strålebehandling (RT) for pasienter med høy-risiko prostatakreft. Få studier med lang oppfølgingstid og overlevelse er publisert. Formålet med vår studie er å undersøke 10-års prostata-kreft-spesifikk-mortalitet (PCSM) og total mortalitet (TM) hos pasienter behandlet med HDR-BT/RT sammenlignet med RT alene. Metode HDR-BT boost (10 Gy x 2) ble gitt med 2 ukers mellomrom etterfulgt av 50 Gy konvensjonell RT (2 Gy x 25) mot prostata og vesikler (alpha/beta ratio på 3, EQD2=102 Gy). HDR-BT gruppen (N:325) fikk androgen deprivasjonsbehandling i gjennomsnittlig 2 år. Den historiske kontrollgruppen (N:296) fikk livslang antiandrogen behandling med RT til prostata og vesikler til median dose 70 Gy (2 Gy x 35). For hver behandlingsgruppe ble PCSM og TM utregnet ved hjelp av ”competing-risk analyser” og Kaplan-Meier analyse, forskjellen ble testet med logrank testing. Cox regresjonsanalyse evaluerte tilgjengelig variabler registrert før behandlingsstart. Signifikans p<0.05. Resultater I begge gruppene var median alder 66 år. Median observasjon var 104 måneder for HDRBT/RT gruppen og 120 måneder for RT gruppen. Resultatene viste nesten 4 ganger lavere risiko for PCSM i HDR-BT/RT gruppen sammenlignet med kun RT (p<0.01). Risiko for TM var nesten 2 ganger lavere i HDR-BT/RT gruppen sammenlignet med RT gruppen (p=0.02). 10-års TM for HDR-BT/RT gruppen var 16% mot 23% i RT gruppen. Cox regresjonsanalysene viste at behandlingsmodalitet (HDR-BT/RT versus RT alene) var signifikant assosiert med både PCSM (HR=3.59, 95%CI 1.50-8.59) og TM (HR=1.63, 95%CI=1.08-2.44). Kun Gleason score var assosiert med PCSM ((HR=2.48, 95%CI 1.185.21). Pasienter med Gleason score 8-10 behandlet med konvensjonell RT hadde 2.5 ganger så høy risiko for PCSM sammenlignet med pasienter behandlet med HDR-BT/RT. Konklusjon For pasienter med høy-risiko prostata kreft var det signifikant reduksjon i risikoen for både PCSM og TM ved behandling med HDR-BT/RT sammenlignet med konvensjonell RT. Gleason score var sterkt assosiert med PCSM. Funnene er så sterk indiserende at de krever randomiserte studier.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 192
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
63
OVERLEVELSE OG DØDSÅRSAKER VED SEKVENSIELL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING MOT KASTRASJONSRESISTENT PROSTATAKREFT Berg, AS Onkologisk poliklinikk. Drammen sykehus. Vestre Viken HF. Postboks 800. 3004 Drammen Bakgrunn Utvikling av flere livsforlengende legemidler har de siste årene gitt grunnlag for sekvensiell medikamentell behandling mot kastrasjonsresistent prostatakreft. Samlet effekt på overlevelse i vanlig klinisk praksis er ukjent. Metode Retrospektiv journalbasert kvalitetsstudie. Pasienter ble inkludert hvis de hadde startet et av følgende medikamenter som førstelinje mot kastrasjonsresistent prostatakreft i perioden januar 2013 – november 2016 ved onkologisk poliklinikk i Drammen: Abirateron, enzalutamid, docetaxel, cabazitaxel eller radium 223. Overlevelsesdata er oppdatert primo september 2017.
Konklusjon I vanlig klinisk praksis kan man med moderne systembehandling forvente at halvparten av de som starter behandling mot kastrasjonsresistent prostatakreft lever i mer enn to år. En substansiell andel dør av andre årsaker enn kastrasjonsresistent prostatakreft.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 193
Abstrakt
Resultater 88 pasienter oppfylte inklusjonskriteriene. 80% hadde Gleason score > 7 og 42% hadde metastaser ved diagnosetidspunktet (sammenlignet med hhv 29% og 7% av alle som diagnostiseres med prostatakreft i Norge). 25 (28%) hadde fått kurativt rettet lokalbehandling. 4 hadde fått induksjonskjemoterapi med docetaxel i kastrasjonssensitiv fase og 1 hadde fått docetaxel adjuvant etter prostatektomi. Tid fra kastrasjon til start av et livsforlengende legemiddel mot kastrasjonsresistens (START) var median 34 mnd (range 5 – 232 mnd). Median alder ved START var 74,5 år (range 51 – 90 år). Median PSA ved START var 40 µg/L (range 1 – 616 µg/L). Ved START hadde 3 pasienter (3%) lokal progresjon uten metastaser, 14 (16%) lymfeknutemetastaser uten affeksjon av skjelett eller viscerale organer, 65 (74%) skjelettmetastaser med eller uten lymfeknutemetastaser og uten visceral affeksjon og 6 (7%) viscerale metastaser. Som første livsforlengende behandling i kastrasjonsresistent fase mottok 17 pasienter docetaxel (19%), 35 abirateron (40%) og 36 enzalutamid (41%). Estimert median overlevelse pr. 1. september 2017 er 24 mnd. 42 pasienter (48%) har dødd i oppfølgingsperioden. Blant de 42 døde hadde 30 (71%) mottatt sekvensiell behandling med flere enn ett av de 5 livsforlengende medikamentene nevnt over. Blant disse hadde 11 fått 2 medikamenter, 16 hadde fått 3, 2 hadde fått 4 og 1 hadde fått alle 5 medikamentene. 7 av 42 (17%) døde av andre årsaker uten at det samtidig var tegn til progredierende prostatakreft. Blant disse var dødsårsaken annen kreft hos 3, plutselig død hos 2, hjertesvikt hos 1 og pneumoni/senil demens hos 1. Prostatakreft ble vurdert som sikker bakenforliggende dødsårsak i 31 tilfeller (74%).
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
64
ØSOFAGITT OG METAPLASI HOS UNGDOM MED ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen A4, Møinichen U I4, Grzyb K1, Reims H1, Mørkrid L4, Bjørnland K4, IJsselstijn H2, Aabakken L3, Emblem R4 Avdeling for patologi, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus Barnekirurgisk avdeling, Erasmus MC-Sophia Children`s Hospital, Rotterdam, Nederland 3 Medisinsk gastroenterologisk laboratorium, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus 4 Barnekirurgisk seksjon og Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. 1 2
Mål Rapportert prevalens av øsofagitt og metaplasi hos pasienter med øsofagusatresi (ØA) varierer fra respektive 16 til 90%, og 5 til 36%. Forholdet mellom gastroøsofagal reflux (GØR), øsofagitt og metaplasi er lite studert. Målet med denne studien var å rapportere histologisk øsofagitt og metaplasi hos ungdom med ØA, samt vurdere forholdet mellom histologiske forandringer og kliniske symptomer. Metode Pasienter med ØA født 1996-2002 ble rekruttert til en oppfølgingsstudie. Pasientopplysninger ble hentet fra pasientjournaler. Kliniske faktorer som dysfagi og GØR ble registrert med standardiserte spørreskjema. 7 dager etter seponering av syrenøytraliserende medikamenter ble det gjort 24-timers pH-måling. I generell narkose ble alle undersøkt med gastroskopi, med makroskopisk vurdering av øsofagus samt endoskopisk høsting av kvadratiske slimhinnebiopsier ved 1- og 6-cm over z-linjen. Spearman`s R er benyttet for korrelasjonsanalyse. Resultater 50 pasienter ble undersøkt, median alder ved oppfølging var 16.5 år (range 13-20). 44 (88%) rapporterte dysfagi, 33 (66%) GØR symptomer og 14 (28%) pasienter hadde pH-verifisert patologisk GØR (pH-index >3.4%). 39 (78%) pasienter hadde histologisk øsofagitt og 9 (18%) metaplasi (8 gastrisk-/1 intestinal metaplasi). Funn av øsofagitt var signifikant korrelert til metaplasi (R=0.549, p<0.001), men hverken øsofagitt eller metaplasi var korrelert til dysfagi, pH-verifisert GØR eller GØR symptomer. Konklusjon Histologisk øsofagitt ble diagnostisert hos 39/50 (78%) ungdommer med ØA. Metaplasi ble diagnostisert hos 9 (18%), hvorav 8 (89%) hadde histologisk øsofagitt. Metaplasi var korrelert til forekomst av øsofagitt, men ikke til dysfagi eller GØR.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 194
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
65
SKOLIOSE OG FUNKSJONELL UTHOLDENHET HOS UNGDOM MED ØSOFAGUSATRESI Møinichen UI⁵, Mikkelsen A⁶, Holm I², Gunderson R³, Adobor RD², Mørkrid L⁴, IJsselstijn H¹, Emblem R⁶ ¹Erasmus MC-Sophia Children’s hospital, Rotterdam, Nederland ²Ortopedisk klinikk, Oslo universitetssykehus (OUS) ³Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS ⁴Klinikk for laboratoriemedisin, OUS ⁵ Barnemedisinsk avdeling, OUS ⁶Barnekirurgisk seksjon, OUS
Mål Pasienter med øsofagusatresi (ØA) kan utvikle skoliose. Det er rapportert om redusert utholdenhet for pasientgruppen, men undersøkelser av funksjonell utholdenhet, spesielt i relasjon til skoliose og medfødt hjertefeil, mangler hos ungdom med ØA. Målet med denne studien var å vurdere utbredelse av skoliose og funksjonell utholdenhet hos ungdom med øsofagusatresi. Metode 50 ungdommer (28 gutter, 56%) med ØA, født mellom 1996 and 2002, ble inkludert i studien. 47 (94%) pasienter ble operert med høyresidig thoracotomi. Skoliose ble undersøkt røntgenologisk med vurdering av Cobb’s vinkel. Kliniske data, inkludert medfødt hjertefeil, ble innhentet fra pasientenes journaler. Funksjonell utholdenhet ble undersøkt med 6 minutters gangtest (6MWT). Resultater 18 (37%) pasienter hadde skoliose (Cobb’s vinkel ≥ 10⁰). 8 /18 (44%) hadde skoliose med Cobb’s vinkel 10-20⁰, 7/18 (39%) 20-40⁰ and 3/18 (17%) > 40⁰. 6/18(33%) pasienter med skoliose hadde vertebrale anomalier (kongenitt skoliose), hvorav 2 pasienter hadde en skoliose > 40⁰. 12/18 (67%) hadde ervervet skoliose uten vertebrale anomalier. Av hele pasientpopulasjonen ble medfødt hjertefeil diagnostisert hos 15 (30%). 32 (64%) pasienter hadde redusert funksjonell utholdenhet sammenliknet med referansegruppen. Funksjonell utholdenhet var ikke korrelert til medfødt hjertefeil. Videre var hverken kongenitt eller ervervet skoliose signifikant korrelert til funksjonell utholdenhet.
Abstrakt
Konklusjon Forekomsten av skoliose hos ØA ungdommer var 37%. 64% hadde redusert funksjonell utholdenhet. Imidlertid, funksjonell utholdenhet var hverken korrelert til kongenitt skoliose, ervervet skoliose eller medfødt hjertefeil.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 195
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
66
VEKST OG ERNÆRINGSSTATUS HOS UNGDOM MED ØSOFAGUSATRESI Klingen, LL1, Birketvedt, K2, Mikkelsen, A2, Henriksen, C1, Helland, IB2, Emblem, R2. Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Barneavdeling for nevrofag og barnekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet 1 2
Bakgrunn Spisevansker er en av komplikasjonene som ofte sees hos barn med øsofagusatresi (ØA), spesielt de første leveårene. Det er også vist tendenser til redusert vekst hos barna, men hvordan ØA påvirker kosthold, ernæringsstatus og vekst på lengre sikt er lite undersøkt. Formålet med denne studien var å beskrive vekst og ernæringsstatus hos ungdom født med ØA. Metode Masteroppgaven var en del av en større oppfølgingsstudie. Utvalget bestod av 32 ungdommer mellom 13 og 20 år som var operert ved Oslo Universitetssykehus eller St. Olavs Hospital. Data ble hentet fra medisinsk journal. Veksten ble vurdert med kroppsmasseindeks (KMI/isoKMI), vekt-for-alder (VFA) og høyde-for-alder (HFA) ut fra norske vekstkurver. Zscore ble brukt som statistisk mål på hvor mange standardavvik deltakernes vekstdata lå over eller under populasjonsgjennomsnittet. Kostdata ble samlet inn ved 4-dagers kostregistrering, og inntaket av energi og næringsstoffer ble sammenliknet med norske referanseverdier og næringsstoffanbefalinger. Svelgeproblemer ble kartlagt med en modifisert utgave av spørreskjemaet EAT-10. Resultater 17 jenter og 15 gutter med median alder 17 år (range 13-20 år) ble undersøkt. Gjennomsnittlig z-score HFA var -0,92, hvilket er lavere enn forventet gjennomsnittsverdi hos normalpopulasjonen. 22 % av deltakerne hadde z-score HFA ≤ -2, hvilket kan karakteriseres som kortvoksthet (stunting). Z-score HFA var signifikant lavere hos de med medfødte tilleggslidelser sammenliknet med dem uten tilleggslidelser (-1,14 vs. -0,36, p=0,03). Ifølge KMI var 15 % av deltakerne undervektige (KMI/isoKMI ≤ 18,5 kg/m2), og 19 % var overvektige (KMI/isoKMI ≥ 25 kg/m2). Hele 74 % av ØA-ungdommene hadde et lavere energiinntak enn referanseverdiene for friske personer på samme alder. Næringstettheten var lavere enn anbefalt for alle andre mikronæringsstoffer enn vitamin E, tiamin og riboflavin. Inntaket av vitamin D var spesielt lavt. Modifisert EAT-10 viste at 72 % av ungdommene opplevde svelgeproblemer. Median total EAT-10-score var signifikant høyere (9 vs. 4, p=0,02) hos de stuntede deltakerne enn hos deltakere med normal HFA. Konklusjon Studien viste en høy andel av kortvoksthet (stunting) hos ungdom med ØA. Resultatene for KMI viste forekomst av både under- og overvekt. De som var stuntede hadde flere tilleggslidelser og større grad av svelgeproblemer enn de med normal høyde. Dette tyder på at redusert vekst er relatert til tilleggslidelsene og svelgeproblemene. Deltakerne hadde lavt energiinntak sammenliknet med referanseverdiene, og kostholdet var preget av lav næringstetthet. Da kostregistreringene reflekterer ungdommenes energiinntak nå, og vi ikke har data om energiinntaket i viktige vekstperioder i barndommen, kan vi ikke si noe sikkert om sammenhengen mellom energiinntak og vekstavvik.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 196
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
67
TORAKOSKOPISK LUKNING AV TRAKEOØSOFAGEAL FISTEL OG ØSOFAGOØSOFAGOSTOMI VED ØSOFAGUSATRESI MED TRAKEOØSOFAGEAL FISTEL HOS NYFØDTE – 3 KASUISTIKKER Ertresvåg K, Mikkelsen A, Bjørnland K Barnekirurgisk Seksjon, OUS – Rikshospitalet Bakgrunn Torakoskopisk lukning av trakeoøsofageal fistel og øsofagoøsofagostomi ved øsofagusatresi med trakeoøsofageal fistel (TØF) hos nyfødte ble første gang beskrevet i 2000. Tidlige rapporter viste høyere forekomst av anastomoselekkasje og striktur enn etter åpen operasjon, men nyere studier har vist sammenlignbare resultater. Fordelen ved torakoskopisk operasjon er først og fremst at man unngår morbiditet knyttet til en torakotomi. I tillegg gir tilgangen svært god visualisering av operasjonsfeltet og bedre kosmetisk resultat enn etter åpen operasjon. Ulempen ved torakoskopisk tilnærming er at inngrepet er teknisk utfordrende. Høye peroperative CO2 verdier har også blitt problematisert på grunn av mulig økt risiko for hjerneblødning. Materiale og Metode Retrospektiv gjennomgang av journaler til pasienter med TØF som er startet torakoskopisk.
Diskusjon Hos selekterte pasienter kan torakoskopisk operasjon for TØF være et godt alternativ til åpen operasjon. Vår erfaring med tre pasienter har vært god, men operasjonen krever spesialkompetanse. Vi gjør rutinemessig fremstilling av øvre øsofagusende preoperativt for å vurdere lengde. Ved stabil pasient uten annen alvorlig komorbitet og vekt over 2 kilo, kan torakoskopisk tilnærming være et godt alternativ. Hvis avstanden mellom de to øsofagusendene ikke er veldig lang, kan anastomosen syes toraskopisk.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 197
Abstrakt
Resultater Siden januar 2017 har vi operert 3 nyfødte med TØF med torakoskopisk tilgang. 2 av operasjonene ble fullført torakoskopisk, mens en ble konvertert til åpen operasjon grunnet lang avstand mellom øvre og nedre ende av øsofagus. For operasjonene som ble fullført torakoskopisk, var operasjonstid henholdsvis 140 og 120 minutter. Det var ingen peroperative komplikasjoner. Vena azygos ble delt hos begge pasientene, og anastomosen ble sydd med avbrudte 5-0 suturer. Den ene pasienten fikk en symptomgivende pneumotoraks femte postoperative dag som ble behandlet ukomplisert med toraksdren. Liggetid var 10 og 23 dager. Begge ble utskrevet fullernærte per os, og ingen har foreløpig hatt symptomer på trang anastomose. Ved kontroll etter henholdsvis 8 og 6 måneder opplever ingen spisebesvær, de følger persentilkurvene for lengde og vekt og har ingen signifikant gastroøsofageal refluks. Hos pasienten som ble konvertert til åpen operasjon, ble all disseksjon av øvre ende og suturligatur av fistelen, gjennomført torakoskopisk. Spesielt disseksjonen av øvre øsofagusende var hensiktsmessig å gjennomføre torakoskopisk. Visualiseringen er svært god og disseksjon i kranial retning er enklere enn ved åpen tilgang.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
68
ET 15- ÅRSMATERIALE PÅ MEDFØDT DIAFRAGMAHERNIE FRA ST. OLAVS HOSPITAL Kiserud TG, Drivenes Ø, Haugen SE, Sæter T Barnekir seksjon, St. Olavs Hospital Introduksjon Tidlig påvist medfødt diafragmahernie (CDH) er en alvorlig tilstand med høy dødelighet og sykelighet. Vi ønsket å kartlegge resultatene for tidlig og sent oppdagede barn med CDH på St. Olavs hospital, med henblikk på komplikasjoner og overlevelse. Materiale og metode Alle pasienter med diagnosekode Q79.0/1 (CDH / Andre medfødte misdannelser i mellomgulv) ble hentet fra vårt PAS-system, Op.plan (programmet for operasjonsplanlegging og -registrering) og seksjonenes egen registrering. Valgte periode er de siste 15 år (01.09.2002-01.09.2017). Elektronisk pasientjournal ble gjennomgått. Resultater Vi identifiserte 50 pasienter med CDH behandlet ved St.Olavs hospital. Av disse var 37 pasienter prenatalt påvist eller diagnostisert innen første døgn (høyrisikogruppe), og de resterende 13 ble påvist etter 1. leveuke (lavrisikogruppe). I høyrisikogruppen døde 7 nyfødte uten å komme til operasjon eller Extra Corporal Membran Oksygenering (ECMO). Deres gjennomsnittlige alder ble 1,1 dag. Gjennomsnittlig gestasjonsalder for disse 7 var 38-6 uker og gjennomsnittlig fødselsvekt (n=6) var 2956 g. Denne gruppen hadde en svært uttalt grad av pulmonal hypoplasi og lot seg ikke stabilisere. Ett barn ble på grunn av hjertefeil sendt til Rikshospitalet (RH) for operasjon (lever), 1 ble sendt til RH for ECMO (døde), 1 sendt til Belgia for Fetal Endoskopisk Trakeal Okklusjon og operert der (lever). De gjenværende 27 i høyrisikogruppen ble operert etter at de var cardiopulmonært stabilisert. Lukning ble utført etter gjennomsnittlig 5 dager, median 3 dager, variasjon 1-33 dager.ææ Komplikasjoner innen 30 dager i høyrisikogruppen (n=27) ble klassifisert i henhold til Clavien-Dindo. To pasienter hadde grad 1, seks pasienter grad 2 og 2 pasienter grad 3 komplikasjon. Én pasient fikk residiv og ble reoperert ved 9 måneders alder på St.Olavs hospital. Mortalitet for de opererte pasientene i høyrisikogruppen var 1/27, denne døde ved 93 dagers alder. De øvrige 26 pasientene er i live i dag. Av de senere oppdagede overlevde alle (13/13). Konklusjon Materialet fra de siste 15 år viser god overlevelse ved kirurgi for CDH ved St.Olavs hospital.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 198
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
69
HVORDAN HAR BARNA DET 30 DAGER ETTER NISSEN FUNDOPLIKASJON? Fyhn T.J.1,2, Knatten C.K.3, Edwin B.4,5,1, Schistad O.2, Emblem R.1,2, Bjørnland K.1,2 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo 3 Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo 4 Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo 5 Senter for hepato-pancreato-biliær kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo 1
2
Mål Det eksisterer lite kunnskap om hvordan barn har det i den umiddelbare postoperative perioden etter fundoplikasjon. For å kunne gi bedre preoperativ informasjon til pasienter og pårørende undersøkte vi foreldre-rapportert trivsel, endringer i gastrointestinale symptomer, smerte og ernæring hos barna fire uker postoperativt. Metode 81/101 pasienter operert med Nissen fundoplikasjon i perioden 2005-2013 ble inkludert. Barnas foreldre ble kontaktet per telefon fire uker etter fundoplikasjonen, og et semistrukturert intervju ble utført av en medisinstudent. Studien er godkjent av etisk komite. Resultater Median alder var 4,9 år (range: 0,2 – 15,2). 44 % var multifunksjonshemmede. 49 ble operert med laparoskopi og 32 med laparotomi. 52 % hadde en gastrostomi på oppfølgningstidspunktet. Det var ingen forskjell i resultater mellom pasienter operert med laparoskopisk eller åpen fundoplikasjon. Fire uker etter operasjonen rapporterte 72 % at barnet var i bedre velbefinnende enn før operasjonen, og 33 % hadde bedre søvn. Dysfagi ble rapport hos 32 %, kvalme hos 16 %, og 41 % hadde brekninger. Tidlig metthetsfølelse ble observert hos 28 %. 36 % hadde vektnedgang sammenlignet med preoperativt, hvorav 86 % var barn uten multifunksjonshemming og gastrostomi. Blant barna uten multifunksjonshemming, var 66 % tilbake i normal aktivitet. 28 % av de opererte barna var plaget av magesmerter, og 15 % brukte fortsatt paracetamol og/eller NSAIDs. Det var signifikant flere barn uten multifunksjonshemming som hadde bedre søvn (44 % vs. 19 %, p<0.05) og vekttap (56 % vs. 11 %, p<0.05), mens flere med multifunksjonshemming var plaget med brekninger (56 % vs. 29 %, p<0.05).
Abstrakt
Konklusjon ¾ av barna ble vurdert til å ha det bedre etter fundoplikasjon allerede en måned etter operasjonen, men plagsomme symptomer var relativt vanlig. Dette er viktig å få frem når man skal informere barn og pårørende preoperativt.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 199
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
70
TEMPORÆR BUKVEGGSLUKKING VED PLANLAGT ABDOMINALKIRURGI I FLERE SEANSER HOS BARN Ohnesorge S1, Schistad O1, Skari H1, Gaarder C2, Næss PA1,2, 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for traumatologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Oslo Bakgrunn Midlertidig bukveggslukking med suturfri vakuumteknikk ble utviklet i 1990-årene og har særlig blitt benyttet ved traumekirurgiske problemstillinger. Metoden ble innført som standardmetode ved vårt sykehus i 2002 etter laparotomi hos alle traumepasienter der man planlegger nytt inngrep i løpet av de nærmeste dager og hvis det foreligger risiko for utvikling av abdominalt kompartmentsyndrom. Metoden er i økende grad tatt i bruk hos voksne pasienter med ikke-traumeindusert bukproblematikk og kan også være indisert hos barn. Følgende kasuistikk belyser dette. Kasuistikk Tidligere frisk 10 år gammel jente med tre dagers sykehistorie fikk utført laparoskopisk appendektomi for perforert appendisitt med puss i alle fire kvadranter. Postoperativt antibiotikabehandlet. Vedvarende høye infeksjonsprøver og smerter postoperativt medførte CT abdomen 6. dag postoperativt hvor man påviste abscessuspekte forandringer i bekkenet og parakolisk venstre side. Det ble foretatt relaparoskopi med peritoneal lavage og drensinnleggelse. Pas. ble forbigående bedre med fall i infeksjonsprøvene, men etter seponering av antibiotika fikk hun på ny feber, magesmerter og økte infeksjonsprøver. CT tatt 13. p.o. dag viste en stor abscess i bekkenet. Pasienten ble overflyttet til OUS Ullevål. Ved innkomst var pasienten septisk preget, og ved sårinspeksjon tømte det seg store mengder puss fra navlesnittet. Hun ble laparotomert med funn av uttalte adheranser mellom ileuspregete tynntarmsslynger fastloddet i bekkenet. All tarm ble fridissekert, en stor abscess i bekkenet evakuert og 20 cm tynntarm ble resesert med endene satt av blindt, tynntarmen fremsto generelt ødematøs med multiple serosaskader. Det ble anlagt midlertidig bukveggslukking med vakuumteknikk, da primær anastomose ble oppfattet å være for risikabelt, fordi viabilitet av tarm var vanskelig å avgjøre. Postoperativ fysiologisk korreksjon i intensivavdelingen. Hun ble reoperert påfølgende dag med reseksjon av 60 cm tynntarm med ende-til-ende anastomose 30 cm fra ileocøkalovergangen og bukveggen ble lukket. Det videre postoperative forløpet var ukomplisert. Diskusjon Temporær bukveggslukking har vært lite brukt på barn bortsett fra ved sjeldne medfødte bukveggsdefekter i nyfødtperioden hvor fremmedmateriale har blitt suturert til fasciekanten. Hos de fleste barn som gjennomgår laparotomi, kan det foretas primær lukking av bukveggen, men dersom peroperative funn tilsier ny laparotomi innen kort tid, anbefales temporær bukveggslukking med suturfri vakuumteknikk for å redusere forekomsten av alvorlige komplikasjoner og redusere omfanget av tarmreseksjon, som hos denne pasienten.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 200
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
71
RESULTATER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV PYLORUSSTENOSE Mørk K, Skari H, Schistad O, Næss PA Barnekirurgisk seksjon, Gastro- og barnekirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Pylorusstenose er en av de vanligste årsakene til kirurgiske behandling hos spebarn. Tilstanden kjennetegnes ved melkelignende sprutbrekninger etter måltid. Det er oftest primærhelsetjenesten som gjør den første vurderingen av pasienter med symptomer på pylorusstenose. Ultralyd er foretrukket modalitet i preoperativ utredning av spebarn hvor man mistenker diagnosen. Behandlingen består av preoperativ væskebehandling, operasjon med pyloromyotomi og gradvis økende enteral ernæring. Hensikten med studien var å undersøke diagnostikk og resultater etter kirurgisk behandling av pylorusstenose på OUS Ullevål. Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av pasienter behandlet for pylorusstenose i perioden 2004-2016 på OUS Ullevål. Postoperative komplikasjoner ble klassifisert etter Clavien-Dindo klassifikasjonen. Resultater Vi identifiserte 142 pasienter, 125 gutter og 17 jenter. Det var 21 som hadde en førstegrads slektning med pylorusstenose. Sensitivitet ved ultralydundersøkelse var 96%. Pyloromyotomi var kurativ hos alle pasientene. Det ble i alt påvist 12 peroperative og 12 postoperative komplikasjoner hos 22 pasienter (15%). Det var 4 alvorlige postoperative komplikasjoner (grad 3b og grad 4a) og ingen medførte varig sekvele. To pasienter fikk slimhinneperforasjon under utførelse av myotomien, begge tilfelle ble diagnostisert og suturert peroperativt. Syv pasienter pådro seg postoperativ sårinfeksjon. Alle pasienter var i live mars 2017.
Abstrakt
Konklusjon Pylorusstenose forekom 7 ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter. Pyloromyotomi var kurativ hos alle pasientene, og det var få alvorlige komplikasjoner til behandlingen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 201
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
72
INTESTINAL MALROTASJON HOS BARN Engebretsen AH, Aksnes G, Emblem R Oslo Universitetssykehus, Barnekirurgisk avdeling Bakgrunn Avvik fra embryologisk normal intestinal rotasjon utgjør et bredt spekter av tilstander som kan variere fra asymptomatiske, mer kroniske motilitetsforstyrrelser og til den farligste formen av malrotasjon, midttarmsvolvulus. Det er viktig å diagnostisere og operere symptomatiske rotasjonstilstander. Vi beskriver her vårt materiale. Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av journalen til alle barn som ble operert for malrotasjon ved Oslo universitetssykehus (OUS) i perioden fra 01.05.10 til 01.09.17. Resultater Det er utført 60 operasjoner for malrotasjon i perioden. Av disse var 53 (88%) barn og hos 19 av disse ble malrotasjonen behandlet en passant i forbindelse med annet hovedinngrep. 34/53 barn ble operert for symptomatisk malrotasjon. Åtte av de 34 pasientene (24%) (median alder 5 år [10mnd – 16 år]) hadde symptomer av median varighet på 5 år [10mnd – 10 år] i form av intermitterende kolikkpregede magesmerter (8), oppkast i perioder (7) og melena (1). De resterende 26 (76%) med symptomatisk malrotasjon (median alder 10 dager [1 dag – 7mnd]) hadde akutt sykehistorie initialt med gallefarget oppkast hos alle og utvikling av økende smerter, irritabilitet, utspilt buk og peritonitt. Median symptomvarighet i denne gruppen var to dager [1 dag – 3 uker]. Hos alle de 8 barna med lang sykehistorie var røntgen ØVD diagnostisk og to hadde i tillegg gjort CT med postitivt funn. Blant de 26 med akutt sykehistorie hadde 10/16 (63%) diagnostisk røntgen ØVD og 8/12 (67%) diagnostisk UL/UL doppler med «whirl pool sign», mens det i fire tilfeller (15%) ble besluttet å operere på grunn av kliniske funn, uten diagnostisk røntgen. Peroperativt ble det bemerket betydelig med glandler i krøset hos flere av pasientene med lang sykehistorie. Fem av pasientene i denne gruppen ble reinnlagt med ileus/subileus, hvorav tre ble operert med adheranseløsning og én reoperert for volvulus. Blant pasientene med akutt sykehistorie var det bemerket betydelig torkvering [180-720 grader] hos majoriteten av barna, men kun utført reseksjon av iskemisk tarm hos to pasienter (8%). Én pasient i denne gruppen ble konservativt behandlet for subileus postoperativt. Median liggetid før utskrivelse til lokalsykehus var syv dager i gruppen med lang sykehistorie [3 dager – 1,5mnd], og fem dager i gruppen med akutt forløp [2 dager – 18 dager]. Konklusjon Røntgen ØVD er gullstandard for diagnostikk av malrotasjon. I vårt materiale var også UL og UL doppler svært nyttig i diagnostikken. Hos nyfødte med gallefarget oppkast må malrotasjon og volvulus alltid mistenkes.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 202
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
73
NYFØDTSTOMIER Hoel AT, Baumann S, Bjørnland K Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Introduksjon Anleggelse av stomi hos nyfødte er en vanlig vaktprosedyre innen barnekirurgi. Målet med studien er å beskrive indikasjoner for og utfall av nyfødtstomier i et tertiærsenter. Metode Retrospektiv kohortestudie med journalgjennomgang for nyfødte (<44 gestasjonsuker) som fikk stomi i årene 2012 til 2016. Kvalitetsstudien er godkjent av personvernombudet ved Oslo universitetssykehus. Resultater 100 pasienter fikk totalt 108 stomier, 62 (62%) var gutter. 6 pasienter fikk ny(e) stomi(er) i nyfødtperioden grunnet stomiproblemer. Ved første stomi var median vekt 2,7 (0,4-4,3) kg og median alder 3 (0-74) dager. Median gestasjonsalder ved fødsel var 36 (23-42) uker. Stomiene ble lukket etter median 20 (2-113) uker. Indikasjoner for primærstomi var anorektal malformasjon (34%), tarmperforasjon (22%), nekrotiserende enterokolitt (14%), Hirschsprungs sykdom (10%), tynntarmsatresi (2%) og andre årsaker (18%). Toløpet, delt stomi, var vanligst (68%). Endestomi ble anlagt hos 22% og bøylestomi hos 10%. Halvparten (52%) fikk ileostomi, 39% sigmoideostomi, 7% jejunostomi, 1% transversostomi og 1% annen kolostomi. Overleger la 76% av stomiene. Infeksjon rundt selve stomien var notert hos 9%, mens 12% hadde sårinfeksjon i hovedsnittet. Om stomien lå i separat åpning (7%) eller i hovedsnittet (15%) påvirket ikke infeksjonsfrekvens (P=0.27). Det var heller ingen forskjell i frekvens av sårinfeksjon om LIS (4,2%) eller overlege (15%) hadde operert (P=0.17). 42% av barna opplevde sår hud rundt stomien. Stomiplassering i hovedsnitt eller separat åpning påvirket ikke om det ble sår hud rundt stomien (begge 42%). Halvparten av de nyfødte hadde bandasjeringsproblemer. 38% hadde små/moderate problemer, mens 12% hadde alvorlige bandasjeproblemer som trengte gjentatt oppfølging fra stomisykepleier. Stomiprolaps oppsto hos 9%. Av stomiene som prolaberte var 6 toløpede ileostomier, 1 endesigmoideostomi, 1 toløpet jejunostomi og 1 bøyleileostomi.
Konklusjon Nyfødte med stomi får ofte stomirelaterte problemer, og tilgang til stomisykepleiere er svært viktig.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 203
Abstrakt
6 pasienter fikk anlagt ny(e) stomi(er) grunnet stomiproblem. Årsakene var 1 ombyttede løp, 1 tynntarmsperforasjon oralt for stomi, 4 mekanisk ileus oralt for stomien og 1 iskemisk tarm.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
74
DYRKING AV ENTERISKE NERVESTAMCELLER FRA PASIENTER MED HIRSCHSPRUNGS SYKDOM – OPTIMALISERING AV METODE Jarøy E.,(1,2,3) Emblem, R.,(1) Klungland A.,(2,3) Ougland R.(1,2)
1.Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, OUS HF Rikshospitalet, 0424 Oslo. 2 Institutt for medisinsk mikrobiologi, Seksjon for molekylær biologi, OUS HF, Rikshospitalet,0027 Oslo. 3.Medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet Oslo, 0317 Oslo.
Bakgrunn Hirschsprungs sykdom en enterisk nevropati med en prevalens på 1.37/10 000 i Europa, og 1.15 i Norge (2011-2015). Sykdommen kjennetegnes av manglende ganglieceller i den distale delen av tarmen. Indre anal sphinkter er alltid affisert, og så strekker sykdommen seg i variabel lengde i proksimal retning.. Hirschsprungs sykdom oppstår på grunn av en ufullstendig vandring av enteriske nevralrørsderiverte celler, som dermed mislykkes i å kolonisere hele tarmens lengde. Det er en sterk mistanke om at epigenetisk regulering spiller en betydelig rolle i utviklingen av det enteriske nervesystemet. Vår hypotese er at avvik i epigenetiske reguleringsveier medvirker i utviklingen av Hirschsprungs sykdom. Det primære målet vårt er å optimalisere en metode for dyrking av nervestamceller fra colon - da som grunnlag for videre studier av epigenetiske reguleringsveier. Metode Vi søker å etablere og optimalisere en metode for å dyrke frem ENSPC`s i form av nevrosfærer (”stamcelle/nervecelle-skyer”) fra vevsprøver som er hentet fra pasienter med Hirschsprungs sykdom. Vevsprøvene/tarmbiopsiene høstes på operasjonsstuen og fraktes til laboratoriet hvor tarmveggen dissekeres til kun det myenteriske plexus, omgitt av de sirkulære og longitudinelle muskellagene, gjenstår. Deretter klippes biopsien i biter, og enzymer blir tilsatt for å tygge opp bitene til enkeltceller. Disse cellene sås ut i skåler og dyrkes i en inkubator. Metoden utvikles gjennom å variere enkelte deler av kultiveringsprosessen – slik som frakt, disseksjon, enzymer, medier, petriskåler, celleantall/skål, samt diverse stell annenhver dag. Innen 9 dager dannes nevrosfærer, som karakteriseres kvalitativt og kvantitativt ved bruk av immunfluorecens og q-pcr. De videre eksperimentene våre vil basere seg på disse stamcellene. Da skal vi studere epigenetiske mekanismer som regulerer gen-ekspresjon, slik som DNA metyleringsgrad og histonmodifikasjoner. Med dette håper vi å få en bedre forståelse av de underliggende molekylære mekanismene som bidrar i patogenesen til Hirschsprungs sykdom. Langtidsmålet vårt er å bidra til utviklingen av en ny terapi for tilstanden – nemlig autolog transplantasjon av stamceller fra det enteriske nervesystem (ENSPC`s).
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 204
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
75
AVFORINGSPROBLEMER ETTER OPERASJON FOR HIRSCHSPRUNG SYKDOM BEDRES IKKE MED TIDEN Valeberg Fosby M1, Stensrud KJ1, Emblem R1,2, Bjørnland K1,2 1 Barnekirurgisk seksjon, Oslo universitetssykehus 2 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Bakgrunn Transanal gjennomtrekningsoperasjon er en veletablert metode for behandling av Hirschsprung sykdom (HS). Mange pasienter får et godt funksjonelt resultat etter operasjon, men flere har problemer med obstipasjon og avføringsinkontinens i varierende grad. Noen studier har indikert at eldre barn/ungdommer har mindre slike problemer enn de yngre, men longitudinelle studier mangler. Vårt mål er i en longitudinell studie å sammenlikne tarmfunksjon hos Hirschsprungpasienter med flere års mellomrom for å teste hypotesen om at tarmproblemer bedres med alderen. . Metode Pasienter operert med transanal gjennomtrekningsoperasjon for HS ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i perioden 1998-2007 gjennomgikk i 2008/2009 et standardisert intervju om tarmfunksjon. Intervjuet ble gjentatt med de samme pasientene over telefon i 2017. Demografiske data og informasjon vedrørende perioperative forhold ble hentet ved retrospektiv gjennomgang av elektronisk pasientjournal Avføringsinkontinens og obstipasjon ble klassifisert i henhold til Krickenbeck kriteriene. Resultater Det foreligger sammenlignbare data fra 31 pasienter. Alder ved operasjon var median 89 dager (11-4035 dager), mens median alder ved oppfølgingstidspunkt var hhv 8,2 år (3,4 -16,6 år) og 16,2 år (10,3-25 år). 16/31 pasienter rapporterte avføringsinkontinens i 2017, hvorav 10 har lekkasje daglig. Tilsvarende tall for 2012 var hhv 13/31 og 11 pasienter. Obstipasjon ble rapportert av 4/31 pasienter ved første, og 7/31 ved andre oppfølgingstidspunkt.
Abstrakt
Konklusjon Vi fant ingen reduksjon i tarmtømmingsproblemer etter 8 år hos pasienter som har gjennomgått transanal gjennomtrekningsoperasjon for HS. Pasientene kan ha behov for videre oppfølging i voksenlivet, og en god overgang til oppfølging hos gastrokirurg må sikres.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 205
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
76
ERFARINGER MED CHIMNEYVAC FOR ENTERO-ATMOSFÆRISKE FISTLER Arne Seternes1,3, Lars Cato Rekstad1, Knut M.Augestad2,4, Ola Røkke2,5, Hans H.Wasmuth1. 1 Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital, 2 Gastrokirurgisk avdeling, AHUS, 3 NTNU Nordlandssykehuset Bodø, 5 UiO
4
Bakgrunn Entero-atmosfæriske fistel (EAF) er en alvorlig komplikasjon hos en pasient med åpen buk (OA). Flere metoder er utviklet for å behandle tarmlekkasjen når tidlig deviasjon av tarm med stomi ikke er mulig. Hensikt Målet med denne studien er å presentere tidlige erfaringer med ChimneyVAC som er en nyutviklet metode for behandling av EAF. Teknikken består av en skorstein laget av hvit svamp (KCI) som plasseres direkte over tarmlekkasjestedet, resterende del av tarm dekkes med en beskyttende plastfilm, et nett med utsparing til skorsteinen sys til rektusfascien og strammes for å hindre retraksjon av fascien. Over nettet, og rundt skorsteinen plasseres svart svamp(KCI). Det hele dekkes med selvklebende drape og det koples til et negativt trykk på 25-75mmHg. Koblingen til vakuumpumpa plasseres direkte over skorsteinen. På denne måten dreneres både fistelen og bukhulen, og metoden ser ut til å forebygge lekkasje av tarminnhold til bukhulen. Vakuumbandasjen skiftes fullstendig hver andre til tredje dag. Målet med behandlingen er å etablere en kontrollert enterokutan fistel. Materiale og metode Retrospektiv studie av pasienter behandlet med åpen buk og ChimneyVAC ved to universitetssykehus i perioden 2012-17. Tretten konsekutive pasienter er inkludert, åtte menn, median alder 51 år (22-73). Årsaken til OA var komplikasjoner oppstått til operasjoner for arrbrokk (n=3), aortadisseksjon og aortaaneurisme (n=3), ileus (n=3), pankreatitt(n=2), multitraume (n=1) og selvskading (n=1). En av pasient ble behandlet for abdominalt kompartmentsyndrom. Behandling med åpen buk ble initiert median to dager (0-45) etter initial kirurgi. Elleve pasienter hadde I utgangspunktet en fistel med høy produksjon. Resultater Elleve pasienter overlevde, to pasienter døde som følge av multiorgansvikt etter henholdsvis 55 og 98 dager med OA. Pasientene var innlagt median 74 dager (10-212). Antall vakskifter til etablert enterokutan fistel var median ni (4-13). Ni av ti pasienter som overlevde fikk etablert en kontrollert enterokutan fistel. Hos en pasient måtte behandlingen avbrytes pga problem med okklusjon av vakuumpumpa grunnet tilstopping av tykt tarminnhold. Konklusjon ChimneyVAC ser ut til å være en godt egnet metode for behandling av enteroatmosfæriske fistler ved åpen buk behandling, med akseptable resultat for overlevelse, etablering av en kontrollert enterokutan fistel og lukking av åpen buk.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 206
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
77
AKUTT APPENDICITT MED UVENTET FORLØP. EN KASUISTIKK. Kleve G, Kjellevold K , Pomianowska E Gastrokirurgisk avdeling, Vestre Viken, Asker og Bærum sykehus Bakgrunn Akutt appendisitt utgjør mer enn 20% av henvisningene til kirurgiske avdelinger. Differensialdiagnostikk er klinisk utfordrende da mer sjeldne tilstander kan ha liknende kliniske bilde. Alvorlige komplikasjoner til appendektomi opptrer sjelden. Ved uventet forløp etter appendektomi bør diagnosen revurderes. Metode Vi presenterer en pasient med komplisert forløp og uventet endelig diagnose etter akutt appendektomi. Kasuistikk 17 år gammel, tidligere frisk kvinne innlagt med 3 dagers sykehistorie på smerter i hø fossa iliaca. Hun var febril og hadde økte infeksjonsprøver. Klinisk mistanke om akutt appendicitt ble støttet av ultralyd resultat. Hun ble operert laparoskopisk med funn av flegmonøs appendix og utskrevet samme dag. Reinnleggelse 1: (1 dag etter primær operasjon) Infeksjonstegn og magesmerter. CT abdomen viste betydelige reaktive forandringer i bekkenet med abscessutvikling og veggfortykket terminale ileum. Ikke påvist tarmskade ved relaparoskopi. Anlagt dren. Klinisk forverring 3. postoperative dag. Ny CT abdomen viste 2 små abscesser ikke tilgjengelige for perkutan drenasje. Antibiotikabehandlet. Utskrevet 7. postoperative dag. Reinnleggelse 2: (15 dag etter primær operasjon) Infeksjonstegn og magesmerter. Syv cm abscess i hø fossa påvist ved ultralyd. Laparoskopi konvertert til laparotomi. Drenert abscess ved veggfortykket terminale ileum. Forandringene ble tolket som sekundære til infeksjon. Ikke funnet indikasjon for tarmreseksjon. Utskrevet 8. postoperative dag.
Konklusjon Komplisert postoperativt forløp etter ukomplisert appendektomi kan skyldes feil primær diagnose og histologisvar bør etterlyses. Nøyaktig anamnese kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Sykehistorie med behandlingstrengende jernmangelanemi aktualiserer økt differensialdiagnostisk oppmerksomhet hos pasient med akutt tarmsykdom.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 207
Abstrakt
Reinnleggelse 3: (26 dag etter primær operasjon) Infeksjonstegn. Histologiresultat fra appendektomi mottatt 3 uker postoperativt ga mistanken om Crohns sykdom. Mistanken ble knyttet opp til pasientens sykehistorie hvor man avdekket at hun tidligere var behandlet for en jernmangelanemi. Pasienten ble koloskopert med funn av betydelige inflammasjonsforandringer i valvula Bauhini og stenose i terminale ileum. Laparotomert akutt 3 dager senere pga sepsis utvikling. Det ble gjort ileocøkal reseksjon og anlagt bøyle ileostomi. Postoperativt ble det startet biologisk behandling pga persisterende inflammatoriske forandringer. Pasienten er nå i god form og tilbake i vanlig aktiviet. Stomi tilbakelagt etter 9 mndr.
13.10.17 02:42
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
78
REDUKSJON AV ANTIBIOTIKABRUK PÅ GASTROKIRURGISK SENGEPOST: INFEKSJONSMEDISINAR OG TAVLEMØTER FOR RIKTIGARE OG MINDRE ANTIBIOTIKAFORESKRIVING Christiansen MH, Desserud KF, Kleppe LKS, Nedrebø BSO Gastrokirurgisk avdeling, Kvinneklinikken, Infeksjonsmedisinsk avdeling, SUS Bakgrunn Seksjon for nedre gastrokirurgi ville betre antibiotikabruken som ledd i den lokale og nasjonale satsinga på redusert antibiotikabruk. Metode Infeksjonmedisinar deltok på tavlemøter to gonger per veke. Tavlemøtet er ein del av den daglege rutinen og blir leda av ein av tre definerte kirurgar. Møtet går gjennom alle pasientar med antibiotikabruk daglig, også de dagene infeksjonsmedisiner ikke er tilstede, revurderer, seponerer eller eventuelt skifter antibiotika. Sjukepleier registrerte på de møtene infeksjonsmedisinerdeltok i, antall pasientar innlagt, antall pasientar på antibiotika (intravenøs og peroralt), samt antall skifter til smalspektra eller peroralt antibiotika, eventuelt seponering. Resultat I perioden 11.10.16-07.08.17 har det blitt fyllt ut skjema for 37 tavlemøter. Til saman 884 pasientar har vore registrerte. • 254 pasientar (28,5%) fekk antibiotika. o 181 pasientar (20,4%) hadde intravenøs antibiotikabehandling o 71 pasientar (8,1%) hadde peroral behandling • Det er registrert endring til smalspektra antibiotika, peroral antibiotika eller seponering hjå 83 (32,6%) av pasientane o 35 pasientar (13,8%) blei skifta frå intravenøs til peroral behandling o 27 pasientar (10,6%) blei skifta til smalspektra intravenøs behandling o 21 pasientar (8,3%) fekk seponert antibiotika Bestillinga av breispektra antibiotika, sank med 30% òg før global mangel på tazocin oppstod1.Liggetida for pasientar har vore fallende i perioden, men uten økning i reinnleggelsestall. Konklusjon Infeksjonsmedisinar på tavlemøtet, samt daglig fokus på antibiotikabruk, bidrar til riktigare og dels lågare antibiotikabruk.
1
Før eksplosjonen på produksjonsstad som reduserte tilgongen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 208
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
79
UMBILICAL TAPP - EN VIDEOPRESENTASJON Dhindsa H, Kjellevold K Gastrokirurgisk avdeling, Vestre Viken, Asker og Bærum sykehus Bakgrunn Operasjon for primært umbilicalhernie er et vanlig inngrep ved de fleste gastrokirurgiske avdelinger. Vanlig praksis er åpen suturplastikk ved brokkport < 2 cm, og åpen eller laparoskopisk nettplastikk ved brokkport > 2cm. Suturplastikk gir større risiko for residiv enn nettplastikk. Ved åpen nettplastikk kan optimal nettstørrelse og posisjonering av nettet være utfordrende, spesielt hos overvektige pasienter. Laparoskopisk nettplastikk kan gi langvarige postoperative smerter, sannsynligvis forårsaket av forankringen av nettet til bukveggen. Hypotese Laparoskopisk preperitoneal anleggelse av selvheftende nett (TAPP) hvor det ikke er behov for ytterligere fiksering, og hvor det ikke er noen eksponering av fremmed materiale intraabdominalt, gir et bedre postoperativt resultat enn tradisjonelle metoder. Metode Vi har inkludert 8 pasienter i en pilot studie hvor vi gjør laparoskopisk preperitoneal lukking av brokkport og anleggelse av selvheftende nett. Operasjonene er dokumentert på video og redigert for presentasjon av teknikk. Smerter første postoperative dag ble vurdert med VAS (visuell analoge score). Resultater I tiden 15.12.16 til 26.04.16 har vi operert 8 pasienter hvorav 7 menn. Gjennomsnittlig alder er 59 år og BMI 31. Pasientene angir gjennomsnittlig VAS på 2,8 på første postoperative dag.
Abstrakt
Konklusjon Foreløpig resultat viser at pasientene har lite postoperative smerter og får et pent kosmetisk resultat. Det er for tidlig å si noe om residiv frekvens.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 209
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
80
PERIOPERATIVE RESULTATER OG FOREKOMST AV KRONISK SMERTE ETTER LAPAROSKOPISK LYSKEBROKKOPERASJON. Løken M O, Lambrecht J R Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet Gjøvik Bakgrunn Lyskebrokk er en svært vanlig kirurgisk problemstilling, og på verdensbasis opereres årlig over 20 millioner pasienter for lyskebrokk. Livstidsrisiko for utvikling av lyskebrokk er angitt å ligge mellom 27-43% hos menn og 3-6% hos kvinner. Definitiv behandling for tilstanden er kirurgi. Det er gjennom årenes løp utviklet utallige metoder for behandling av lyskebrokk. Fra tidlig 90-tall ble laparoskopisk behandling et alternativ, og de fleste retningslinjer anbefaler nå enten fremre tilgang i form av Lichtenstein eller bakre tilgang i form av TEP eller TAPP. På tross av mange forsøk på å finne den optimale operasjonsmetode vil fortsatt 5-10 % ha behov for reoperasjon pga residiv og 10-12% vil ha kroniske smerter som affiserer daglig aktivitet. Ved kirurgisk avdeling på Gjøvik startet man med laparoskopisk operasjon for lyskebrokk i 2005, i all hovedsak med TEP (total ekstraperitoneal plastikk). Siden starten i 2005 og fram til 01.09.17 har man operert 1793 lyskebrokk med TEP-prosedyre. Antall operert med Lichtenstein i samme periode var 600. Fra april 2015 startet man med prospektiv registrering av inngrep i egen kvalitetsdatabase. Vi presenterer tall fra perioden 01.10.15 til 30.09.16. Tallene viser forekomst av intraoperative hendelser og 30- dagers komplikasjoner, samt oppfølging på 0,5 til 1,5 år med hensyn til kronisk smerte. Metode Vi har gått igjennom alle TEP-prosedyrer utført og registrert i kvalitetsdatabasen fra 01.10-15 til 30.09.16. Man identifiserte 183 pasienter og registrerte forekomst av intraoperative hendelser og 30 dagers komplikasjoner. Disse pasientene er alle forsøkt kontaktet per telefon i løpet av våren 2017, for innhenting av informasjon om kronisk smerte etter operasjon. Resultat Man lyktes i å få kontakt med 150 (82 %) av de identifiserte pasientene. Av disse oppgav 16 % at de hadde smerter utover 3 måneder postoperativt. Det var imidlertid kun 6 % som oppgav å ha smerte som begrenset daglig aktivitet. Median antall dager med smerter postoperativt var 7 dager. Ingen oppgav å ha hatt postoperativ, overflatisk sårinfeksjon, mens 20,7 % hadde opplevd postoperativ hevelse i lysken.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 210
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
81
ANATOMISK REKONSTRUKSJON AV LATERALE BUKVEGGSBROKK: ET TVERRFAGLIG SAMMARBEID MELLOM PLASTIKK - OG GASTROKIRURG Chaudhry M1, Kjæve J2, 3, de Weerd L1, 3 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, UNN Tromsø 2 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, UNN Tromsø 3 Institutt for klinisk medisin, Norges Arktiske Universitet - UiT, Tromsø Introduksjon Forekomst av laterale bukveggsdefekter er ikke beskrevet i litteraturen, men estimert insidens er som ved et arrbrokk etter abdominalkirurgi (5 - 23 %). De har vanligvis en iatrogen årsak og er en sjelden gang medfødt (< 1 %). Operativ behandling av laterale flankebrokk kan være en utfordring. Flere bruker samme operasjonsteknikk som ved mediale ventral brokk og resultatene har vært varierende med høy residivrate. Laterale bukvegg har en kompleks muskulofascial dynamisk som har en vesentlig betydning for respirasjonsfunksjon og kroppsstilling. Vi ønsket å gjenopprette denne funksjonen ved å gjennomføre en anatomisk rekonstruksjon av bukveggen. Vår erfaring presenteres. Metode Tre pasienter i perioden 2011 til 2013 ble operert for flankebrokk grunnet smerter, og alle rekonstruksjonene ble utført i et tverrfaglig samarbeid mellom en plastikk- og gastrokirurg. Brokksekken ble åpent fripreparert og eksidert. Deretter ble hvert muskellag individuelt separert og suturert mot sin egen arrkant, uten å benytte syntetisk nett. Rekonstruksjonene ble forsterket med deepitaliserte hudlapper og temporær immobilisert med vakuum-assistert sårlukking. Resultat Komponent separasjon av den laterale bukveggen med multilag rekonstruksjon presenteres. Pasientgruppen hadde følgende gjennomsnittsverdier; alder 44 år, BMI > 30, defektstørrelse > 100 cm2 og ASA klassifikasjon II. To pasienter ble utskrevet etter 5,5 dager og fikk ingen tilbakefall av flankebrokk. En pasient fikk postoperativ infeksjon, med sårruptur og et langt intensiv opphold med flere reoperasjoner for VAC-skifte. Vår metode sammenlignes og evalueres med tidligere publikasjoner.
Abstrakt
Konklusjon Flankebrokk krever muligens en annerledes operativ tilnærming enn ved ventralbrokk. Vi mener at korrekt anatomisk rekonstruksjon av hvert muskellag er viktig for å gjenopprette den laterale bukveggens flerfunksjonalitet. Vårt materiale for lite til å trekke konklusjoner og videre klinisk forskning eller multisenterstudier er nødvendig for å fastslå om denne metoden har noen fordeler fremfor andre operasjonsteknikker. Basert på vår erfaring, er operasjonen best gjennomførbar med tverrfaglig kompetanse.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 211
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
82
KIRURGISK BEHANDLING VED KRONISK PANKREATITT Waage A* Yaqub S* Labori KJ* Kleive D* Paulsen V**Aabakken L** Hauge T** * Seksjon for lever-og pankreaskirurgi. Avdeling for Gastrokirurgi, Rikshospitalet OUS **Gastromedisinsk avdeling OUS Bakgrunn Kronisk pankreatitt (KP) kan gi forkalkninger og fibrose i pankreas-parenchymet, konkrementer og strikturer i pankreasgangen, pseudocyster og påvirkning av naboorganer. Dette kan sekundært gi invalidiserende og ofte opiatkrevende smerter. Gradvis destruksjon av parenkymet kan føre til både endokrin og eksokrin svikt. Det foreligger overbevisende dokumentasjon i litteraturen at kirurgisk behandling hos selekterte pasienter kan gi reduksjon av smerter og økt livskvalitet. Til tross for dette har denne pasientgruppen fått lite oppmerksomhet i det norske kirurgiske miljøet. I 2016 ble det etablert egne tverrfaglige møte for pasienter med KP. Pasienter med KP har etter bred diskusjon her blitt selektert til kirurgi. Metode Operasjonsteknikk er valgt ut fra morfologiske pankreasforandringer (CT/MR) hvor duodenumsparende pankreashodereseksjon (Freys prosedyre) er gullstandard, unntaksvis annen reseksjonsteknikk (Whipple/Bern) eller kun avlastning av gangen (PartingtonRochelle). Pasientene registres prospektivt (Skandinavisk/Baltisk database) med fokus på smerteopplevelse, livskvalitet, opiatbruk og gjennomgått behandling preoperativt .Alle pasienter kontrolleres postoperativt ved egen poliklinikk. Resultat. Fra januar 2016 til september 2017 er 10 pasienter operert på indikasjonen KP (5 Frey, 2 Partington-Rochelle, 1 Bern, 1 Whipple og 1 total pankreatoduodenektomi med autolog øycelletransplantasjon ). Tre pasienter hadde fått utført >20 ERCP prosedyrer før kirurgi. Seks pasienter brukte preoperativt opiater, men ingen over en lengre periode enn 3 år. En pasient er reoperert pga blødning, ingen andre alvorlige komplikasjoner er registrert (Clavien grad III eller høyere). Median oppfølging er 10 måneder (1-19) Fem pasienter angir total symptomfrihet etter operasjonen, tre pasienter har opplevd betydelig bedring av smerter, men bruker fortsatt lettere analgetika. To pasienter har ikke hatt bedring av smertene etter operasjonen og bruker opiater. Konklusjon Kirurgisk behandling ved KP bør vurderes hos selekterte pasienter som alternativ til hyppige endoskopiske prosedyrer og/eller manglende effekt av konservativ behandling. Langvarig opiatbruk før kirurgi gir lavere suksessrate hva gjelder smertefrihet hvilket bør påvirke henvisningsrutinene for vurdering mhp operasjon. KP pasienter bør vurderes i tverrfaglige team.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 212
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
83
TOTAL PANKREATEKTOMI KOMBINERT MED AUTOLOG ØYCELLETRANSPLANTASJON VED KRONISK PANKREATITT (TP-AIT) Waage A,* Scholz H*** Fasting K**, Hagness M**, Labori KJ * Horneland R** Line PD** *Seksjon for lever-og pankreaskirurgi. Avdeling for gastrokirurgi, Rikshospitalet OUS **Avdeling for transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet OUS *** Øycellelaboratoriet, avdeling for celleterapi, Radiumhospitalet Bakgrunn: Total pankreatektomi (TP) kan være indisert hos selekterte pasienter med kronisk pankreatitt (KP) og opiatkrevende smerter. Dersom det foreligger uttalte, generelle KP forandringer i hele pankreasparenkymet, ofte i kombinasjon med «small duct disease» uten dilatasjon av pankreasgangen, er endoskopiske eller begrensede kirurgiske drenasje/reseksjonsprosedyrer ikke aktuelle behandlingsalternativ. En subgruppe pasienter med genetisk betinget KP (SPINK1,PRSS1,CFTR) har i tillegg en betydelig økt livstidsrisiko for utvikling av pankreascancer og hos disse relativt unge pasientene kan tilstedeværelsen av denne mutasjonen være en tilleggsindikasjon for TP. Ved TP kombinert med autolog øycelletransplantasjon (TP-AIT), kan pasienten oppnå egenproduksjon av insulin og derav bedret metabolsk kontroll, økt livskvalitet og et mer forutsigbart liv. TP-AIT ved KP er en etablert behandling ved sentrale HPB-sentra internasjonalt og en rekke publikasjoner dokumenterer en signifikant økning i livskvalitet, reduksjon av smerter og endogen insulinproduksjon etter TP-AIT. Metode: Etter diskusjon på tverrfaglig pankreatitt møte og poliklinisk konsultasjon, drøftes potensielle kandidater i et dedikert TP-AIT møte (gastrokirurg, transplantasjonskirurg, endokrinolog, anestesiliege, smertelege og øycellelab-ansvarlig) før endelig indikasjonsstilling. Pasientene registreres prospektivt i en database hvor bla variabler som smerteangivelse, analgetikabruk og livskvalitet registreres. Total pankreatoduodenektomi utføres med splenektomi. Arterierforsyning til og venøs drenasje fra pankreas deles ved avslutning av prosedyren. Organet perfunderes og kjøles direkete på bakbord. Pankreas sendes fra operasjonsstuen til øycelle-laboratoriet ved Radiumhospitalet hvor de endokrine celler ekstraheres fra pankreas og deretter transplanteres tilbake til pasientens lever via vena porta. Økt antikoagulasjon og stabilt blodsukker etter transplantasjon er en forutsetning for vellykket endokrinologisk resultat. Postoperativt registreres C-peptid som parameter for endokrin insulinproduksjon.
Konklusjon: Total pankreatektomi kan vurderes hos selekterte pasienter med kronisk pankreatitt hvor mindre omfattende kirurgiske eller endoskopiske prosedyrer av anatomiske grunner ikke er aktuelt. Autolog øycelletransplantasjon kan gi pasienten insulinproduksjon og kan hindre eller eleminere pasientens risiko for utvikling av alvorlig diabetes og bør derfor tilbys samtidig. TP-AIT er nå en etablert behandling på Rikshospitalet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 213
Abstrakt
Resultat: Etter introduksjon av TP-AIT i august 2017 har en pasient fått denne behandlingen, en 25-årig mann med SPINK1 mutasjon, diffus pancreas-parenchymaffeksjon med forkalkning og konkrementer og opiatavhengige aksentuerende smerter. Den kirurgiske prosedyren og øycelle-transplantasjonen var uten komplikasjoner og blodsukkeret postoperativt stabilt. C-peptid nivået viste tilfredsstillende verdier postoperativt. Resultat vedrørende analgetika- og insulinbehov postoperativt redegjøres for under presentasjonen. Ytterligere 2 pasienter planlegges behandlet med TP-AIT og resultatet hos disse vil også bli redegjort for.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
84
PANKREATODUODENEKTOMI MED SAMTIDIG RESEKSJON AV VENA MESENTERICA SUPERIOR/VENA PORTA – ET 10 ÅRS MATERIALE Kleive D1,2, Sahakyan M2,3, Berstad AE4, Verbeke CS2,5, Gladhaug IP1,2, Edwin B2,3, Fosby B6, Line PD2,6 og Labori KJ1. Seksjon for lever og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro og barnekirurgi, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO 3 Intervensjonssenteret, Rikshospitalet 4 Avdeling for radiologi, OUS 5 Avdeling for patologi, OUS 6 Avdeling for transplantasjonsmedisin, OUS 1 2
Bakgrunn Pankreatoduodenektomi med samtidig reseksjon og rekonstruksjon av vena mesenterica superior og vena porta har blitt et rutineinngrep ved mistanke om tumorinnvekst i venen. Formålet med denne studien var å evaluere resultatene for pankreatoduodenektomi med venereseksjon (PDVR) opp mot resultatene for standard pankreatoduodenektomi (PD), samt å se på eventuell utvikling i seleksjon og resultater for PDVR over tre tidsperioder (2006-2011, 2012-2013, 2014-2015). Metode Retrospektiv gjennomgang av samtlige pasienter som fikk utført pankreatoduodenektomi med og uten venereseksjon ved OUS i perioden januar 2006 til desember 2015. Resultater 784 pasienter fikk utført pankreatoduodenektomi hvorav 127 (16.2 %) med samtidig venereseksjon. Venereseksjon resulterte i lengre operasjonstid (median 422 versus 312 min, p=0.001) og større blodtap (median 700 versus 500 ml, p=0.004). Andelen pasienter med alvorlige komplikasjoner (≥ Clavien grad 3) var signifikant høyere for pasienter som fikk utført PDVR sammenlignet med PD (37% versus 26.3%, p=0.014). Det var ingen forskjell i Complication Comprehensive Index (=”overall burden of complications”) mellom PDVR og PD (8.7 versus 8.7, p=0.175). For pasienter med pankreas duktalt adenokarsinom (PDAC) (n=286) var det ingen forskjell i median overlevelse mellom PDVR (n=78) og PD (n=208) (21.1 mnd versus 17.1 mnd, p=0.062). For PDVR var det en reduksjon i operasjonstid og liggetid fra første til siste tidsperiode. Til tross for en initial forbedring fra første til andre tidsperiode i forekomst av alvorlig komplikasjoner hos pasienter som fikk utført PDVR, var det ingen forskjell mellom første og siste tidperiode. . Konklusjon Pankreatoduodenektomi med samtidig venereseksjon var forbundet med lengre operasjontid, mer peroperativ blødning og høyere forekomst av alvorlige komplikasjoner sammenlignet med standard pankreatoduodenektomi. Overlevelse for pasienter med PDAC er lik for pasienter etter PDVR og PD.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 214
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
85
TEKNISKE ASPEKTER VED PANCREATODUODENECTOMI (WHIPPLES RESEKSJON) HOS PASIENTER OPERERT MED ROUX-EN-Y GASTRISK BYPASS Yaqub S1, Waage A1, Mala T2, Søvik TT2, Labori KJ1 Seksjon for lever og pancreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus 2 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, og Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus 1
Fedme er en kjent risikofaktor for utvikling av kreft og det angis at for hver 5kg/m2 økning i kroppsmasse indeks (KMI) så øker kreftrisikoen med anslagsvis 10%. Pasienter med KMI >30kg/m2 har ca 20-50% høyere risiko for pancreaskreft enn de med normal KMI. Årlig opereres omkring 3000 pasienter i Norge for sykelig overvekt. I tillegg opereres et ukjent antall pasienter i utlandet. Laparoskopisk Roux-en-Y gastrisk bypass (RYGB) er den vanligste formen for fedmekirurgi. Pancreatoduodenectomi utføres ved både benigne, premaligne og maligne tilstander i distale ductus choledochus, ampulla Vateri, duodenum og caput pancreatis. Med det økende antallet pasienter som har gjennomgått RYGB, forventes det at HPB kirurger vil møte pasienter som er operert med RYGB og som trenger pancreatoduodenectomi.
Abstrakt
Vi vil presentere våre erfaringer med pasienter som har fått utført pancreatoduodenectomi etter RYGB ved Oslo universitetssykehus og gjennomgå tekniske utfordringer relatert til prosedyren samt presentere muligheter for rekonstruksjon etter reseksjon.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 215
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
86
RUPTUR AV GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST). RESIDIVFRI OVERLEVELSE ETTER RESEKSJON AV GIST I VENTRIKKEL I ET POPULASJONSBASERT MATERIALE Hølmebakk T, Hompland I, Bjerkehagen B, Stoldt S, Bruland Ø, Sundby Hall K, Boye K. Sarkomgruppen, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. Bakgrunn Tumorruptur regnes for en prognostisk risikofaktor i gastrointestinale stromale tumores (GIST) i likhet med høy mitoseindeks og stor tumor. Ruptur er i seg selv en indikasjon for adjuvant imatinib-behandling. Begrepet ‘ruptur’ er imidlertid ikke entydig definert, og i flere studier har ruptur ikke vist seg å være en uavhengig risikofaktor. Sarkomgruppen har tidligere foreslått en presis definisjon, og i denne studien ble definisjonen anvendt på et stort ventrikkel-GIST-materiale. Metode Pasienter operert for ikke-metastatisk GIST i ventrikkel f.o.m. 2000 t.o.m. 2015 ble sporet opp i Sarkomgruppens database, og data ble retrospektivt registrert. Definisjonen av tumorruptur innbefattet tumorfraktur/tumorsøl, stykkevis reseksjon, insisjonsbiopsi, blodig ascites, gastrointestinal perforasjon og mikroskopisk tumorinfiltrasjon i naboorgan. Nålebiopsi, peritoneal tumorinfiltrasjon, overfladisk rift i peritoneum og R1-reseksjon ble regnet som overflatedefekter, ikke ruptur. Resultater Databasen inneholdt 242 aktuelle pasienter. I samme tidsrom ble 255 tilsvarende pasienter meldt til Kreftregisteret fra helseregion Sør-Øst. Ruptur ble avdekket hos 22 (9 %), overflatedefekt hos 81 (34 %). Fem-års residivfri overlevelse (RFS) etter ruptur var 37 %, etter overflatedefekt 91 % og med intakt tumor 96 % (P<0,001). Hos høyrisikopasienter (>5 mitoser/50 HPF og/eller >10 cm og/eller ruptur) var RFS 37 % med ruptur mot 77 % uten ruptur (HR 3,56; 95 % CI 1,57-8,08; P=0,001). I multivariatanalyse var ruptur og mitoseindeks assosiert med residiv, men ikke tumorstørrelse. 13 pasienter med ruptur fikk adjuvant imatinib. Av disse hadde 11 tilbakefall. Konklusjon Tumorruptur definert etter disse kriteriene er en uavhengig risikofaktor for residiv av GIST. Pasienter med ruptur får residiv på tross av adjuvant behandling, og forlenget profylakse, eventuelt livslang behandling må vurderes. Uten ruptur er prognosen god selv i høyrisikogruppen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 216
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
87
GENOTYPE OG RISIKO FOR RUPTUR AV GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) Boye K, Berner J-M, Hompland I, Bruland Ø, Stoldt S, Sundby Hall K, Bjerkehagen B, Hølmebakk T. Sarkomgruppen, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. Bakgrunn Risikoen for residiv er høy etter ruptur av GIST i ventrikkel og tynntarm. Hensikten med studien var å undersøke om tumor-genotype kunne settes i forbindelse med ruptur. Metode Sarkomgruppens definisjon av tumorruptur ble lagt til grunn. Pasienter operert for ikkemetastatisk GIST i ventrikkel eller tynntarm siden januar 2000 ble sporet opp i Sarkomgruppens database, og data ble retrospektivt registrert. Tumor-genotype ble analysert med Sanger-sekvensering. Resultater Tilsammen 209 pasienter med tilgjengelige mutasjonsanalyser ble identifisert. Tumorruptur forelå hos 37 (18 %). Hos 155 pasienter med KIT ekson 11-mutasjoner ble det observert en øket risiko for ruptur med delesjon (29 %) sammenlignet med substitusjon (10 %) eller duplikasjon (11 %, P=0,014). Risikoen var spesielt høy – 37 % - ved delesjoner som innbefattet kodon 557 og 558 (del557/558), mens den kun var 14 % ved andre ekson 11mutasjoner (P=0,002). Denne sammenhengen gjaldt bare for GIST i ventrikkel, der 35 % med del557/558 hadde ruptur mot 8 % med andre ekson 11-mutasjoner (P=0,001). I multivariatanalyse kunne del557/558 og tumorstørrelse settes i forbindelse med ruptur, men ikke mitoseindeks.
Abstrakt
Konklusjon GIST i ventrikkel med KIT ekson 11-delesjoner som innbefatter kodon 557 og 558 har øket risiko for ruptur. Denne risikofaktoren kan avdekkes i den preoperative utredningen og bør has in mente når neoadjuvant imatinib-behandling vurderes.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 217
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
88
LEVERRESEKSJONER FOR KOLOREKTALE LEVERMETASTASER I MIDT-NORGE 2001-2016. Har endring i operativt volum og kirurgisk strategi hatt betydning for langtidsoverlevelse? Per Even Storli, Gjermund Johnsen, Ingebjørg Juel, Ronald Mårvik, Lars Cato Rekstad, Per Einar Uggen, Brynjulf Ystgaard, Jon Erik Grønbech, Erling A. Bringeland. Seksjon for gastroenterologisk kirurgi (Øvre). Kirurgisk Klinikk. St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Bakgrunn/mål Hensikten med studien er å vurdere endring i antall operasjoner og kirurgisk strategi for behandling av levermetastaser ved kolorektal cancer over en 16 års periode, og om dette har hatt innflytelse på langtids overlevelse for disse pasientene. Materiale og metode Totalt ble det gjort 435 inngrep for kolorektale levermetastaser på 352 pasienter. I tillegg ble 21 pasienter med gjennomgått kolorektal cancer operert på mistanke om levermetastaser uten at dette ble påvist ved endelig histologi (18 benigne, 3 annen malignitet). Disse pasienter er ikke med i de videre beregninger. For analyse formål ble studieperioden delt i tre. 2001- 2005 2006- 2010 2011-2016 Antall operasjoner 83 121 231 Antall operasjoner 76/6/1 101/18/2 175/45/11 (1/2/3) Portveneemboliserte 0 (0 %) 4 (3 %) 21 (9%) Type reseksjoner Formell 50 (60%) 34 (28 %) 49 (21 %) Ikke formell 32 (39 %) 87 (72 %) 181 (78 %) Perioperativ mortalitet 7 (8,4 %) 1 (0,8 %) 2 (0,9 %) Langtidsoverlevelse** N = 76 N= 101 N= 108 5 år 43,4 % 41,6 % 57,4 % Median 47 mnd 47 mnd Ikke nådd *To pasienter laparotomert uten reseksjon er utelatt for oversikts skyld * *Periode 1 vs. periode 3, p=0.048 og periode 2 vs. periode 3, p=0.034, log-rank test. Overlevelse er regnet fra første leverreseksjon, og er for første og andre periode observert overlevelse. For tredje periode er overlevelse estimert ved Kaplan Meier metode, og analyse er eksklusive 2015 og 2016 kohortene, slik at minimum observasjonstid er 2 år og 3 mndr. Median overlevelse er likevel ikke nådd, og estimatet for langtidsoverlevelse for siste periode er derfor usikkert. Konklusjon Antall reseksjoner er nær tredoblet i løpet av denne 16 årsperioden. Det har vært en klar dreining mot volumsparende leverkirurgi. Insidensøkningen for kolorektal cancer i MidtNorge i samme periode er 20 %, og kan ikke forklare økningen i levermetastasekirurgi. Til tross for mer aggressiv kirurgisk holdning ved å tilby langt flere pasienter med kolorektale levermetastaser leverreseksjon, er langtidsoverlevelse på samme nivå i de to første tidsperioder, og kan synes noe høyere i den siste tidsperiode enn i de to foregående.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 218
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
89
LAPAROSKOPISKE PARENCHYMA-BEVARENDE LEVERRESEKSJONER FOR KOLOREKTALE METASTASER Barkhatov L1,2,5, Aghayan DL1,5, Pelanis E1, Fretland ÅA1,3,5, Kazaryan AM1,4, Sahakyan MA1,5, Røsok BI3, Bjørnbeth BA3, Elle OJ1, Edwin B1,3,5 Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, OUS, 0372 Oslo Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus, 5021 Bergen 3 Seksjon for HPB-kirurgi, Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0372 Oslo 4 Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog 5 Institutt for klinisk medisin, UiO, 0315 Oslo
1
2
Bakgrunn Laparoskopiske leverreseksjoner for kolorektale levermetastaser (KLM) er en metode som raskt øker i bruk ved spesialiserte sykehus. Selv om parenchyma-bevaring er blitt en viktig trend i multimodal behandling av KLM, er dens viktighet fortsatt ikke fullstendig stadfested. Målet med dette studiet er å analysere korttids- og langtidsutfall. Materiale og metode 1010 laparoskopiske leverreseksjoner ble gjennomført ved Oslo universitetssykehus i tidsrommet fra august 1998 til september 2017. 296 pasienter som er blitt operert med parenchyma-bevarende leverreseksjoner for primær KLM i tidsrommet fra august 1998 til mars 2016, ble inkludert i studiet. Parenchyma-bevarende reseksjoner ble definert som ikkeanatomiske reseksjoner av mindre enn tre leversegmenter. Preoperative og onkologiske resultater ble analysert. Resultater Mer enn 1 reseksjon ble utført i 92 av tilfellene. Det ble totalt resesert 448 metastaser i 296 inngrep. Konverteringsrate var 1.7% (n=5). Median operasjonstid var 134 min, median blødning – 200 ml, median sykehusopphold – 3 dager. Ingen av pasientene døde i løpet av 90dagers postoperativ periode. Komplikasjonsrate var 14.5% (av disse hadde 3.4% av pasientene alvorlige komplikasjoner med Accordion grad 4 og 5). 189 pasienter (64%) hadde residiv etter operasjon. 146 pasienter (49%) hadde residiv til lever, og 85 av disse ble reoperert (69 pasienter fikk gjennomført redo reseksjon, 14 – ablasjoner og 2 – lever transplantasjon). 5-års overlevelse var 48%, med median overlevelse på 56 måneder.
Abstrakt
Konklusjon Parenchyma-bevarende leverreseksjon er en trygg prosedyre som kan gjennomføres ved en spesialisert senter, med lav mortalitet og morbiditet, og gode onkologiske resultater. Teknikken gjør gjentatte reseksjoner mulig, som kan muliggjøre en økning i overlevelse for pasienter med residiv av kolorektale levermetastaser.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 219
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
90
MR-VEILEDET HØYINTENSIV FOKUSERT ULTRALYDABLASJON AV LEVERPARENCHYM NÆR PORTAL OG LEVERVENER I EN GRISEMODELL (MRGHIFU) Barkhatov L1,2,7, Carling U3,7, Courivaud F1, Storås T1, Reims HM4, Dorenberg EJ3, Kazaryan AM1,6, Hol PK1,7, Edwin B1,5,7 Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, OUS, 0372 Oslo Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus, 5021 Bergen 3 Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Rikshospitalet, OUS, 0372 Oslo 4 Avdeling for patologi, Rikshospitalet, OUS, 0372 Oslo 5 Seksjon for HPB-kirurgi, Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0372 Oslo 6 Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog 7 Institutt for klinisk medisin, UiO, 0315 Oslo
1
2
Bakgrunn Høyintensiv fokusert ultralyd (HIFU) er en ikke-invasiv metode for termisk ablasjon av godartede og ondartede lesjoner av forskjellige lokalisasjoner. MR-veiledet HIFU (MRgHIFU) er fortsatt i en utviklingsfase når det gjelder behandling av leverlesjoner. Målet med dette studiet er å utføre HIFU ablasjon nær sentrale lever- og portalvener for å undersøke muligheten av å abladere levervev uten å skade nærliggende karvegg. Materiale og metode Syv norske landsvin med median vekt 21,5 kg ble brukt. Dyrene ble plassert på MRgHIFU bord i mageleie under narkose. En lesjon som består av 5-17 sonikeringsceller (med størrelse av 8 eller 4 mm), ble laget rundt en portal- eller levervene. To lesjoner ble laget for hvert gris. Temperaturmåling ble gjennomført av MR-maskin hver 4,2. sec under ablasjon og i 30 sec av kjøleperiode. Dyrene ble avlivet umiddelbart etter post-sonikering MR bilder og ultralyd med kontrast. Resultater 12 lesjoner er blitt laget rundt 6 levervener og 6 portal vener med median diameter 7 (5-12) mm. 153 ablasjoner ble gjennomført i 81 celler. Heat-sink effekt ble detektert i 59 av ablasjoner (39%), og ble oppdaget oftere i ablasjoner rettet mot levervener (p<0.01), med lengre nedkjølingstid (p<0.05). Samtidig innehold flere av de planlagte ablasjonene blodkar når ablasjonene ble gjennomført nær levervener, og det planlagte volumet ble mindre (p<0.01). Histopatologisk analyse viste blødning og nekrose av alle lesjonene. Median avstand til karvegg var 0,4 mm (0-2,7 mm). De viktigste forandringene i blodkarene var ødem rundt karvegg og forandringer i endotel og muskelceller. Det ble funnet løsrivning og blødning fra en av levervenene. Konklusjon MRgHIFU ablasjon av leverparenchym nær portal- og levervener er en gjennomførbar prosedyre i et eksperimentelt dyreforsøk. Ablasjoner gjennomføres uten karveggruptur, men okklusjon av karene kan oppstå.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 220
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
91
NAVIGATED RETROGRADE ENDOSCOPIC MYOTOMY (REM) FOR THE TREATMENT OF THERAPY RESISTANT ACHALASIA Pham KDC1,2, Havre RF1,3, Langø T5,6, Fagertun Hofstad E5, Tangen GA5, Mårvik R7, Gilja OH1,3, Hatlebakk JG1,3, Pham T4, Viste A2,4 Department of Medicine, Haukeland University Hospital Department of Clinical Medicine, University of Bergen National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Haukeland University Hospital 4 Department of Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen 5 Department of Medical Technology, SINTEF Technology and Society, Trondheim 6 Norwegian National Advisory Unit for Ultrasound and Image-Guided Therapy, St. Olavs Hospital 7 Norwegian National Advisory Unit on Advanced Laparoscopic Surgery, St. Olav Hospital 1 2 3
Background In achalasia, muscle spasm may involve the proximal esophagus. When the muscle spasm is located in the proximal esophagus, conventional Per Oral endoscopic Myotomy (POEM) may not be sufficient to relieve symptoms. In this paper, we describe Retrograde Endoscopic Myotomy (REM) as a novel approach to perform myotomy of the proximal esophagus, with the application of a navigation tool for anatomical guidance during REM. Our aim was to evaluate the feasibility and safety of REM, and usefulness of the navigation during REM. Method A 42-year-old male with type III achalasia who was treated with laparoscopic myotomy with fundoplication, multiple pneumatic balloon dilations, Botox injections and long anterior POEM of the middle and distal esophagus without symptomatic effect. Repeated high resolution manometry (HRM) revealed occluding contractions of high amplitude around and above the aortic arch. A probe based real time electromagnetic navigation platform was used to facilitate real-time anatomical orientation and to evaluate myotomy position and length during REM. Results The navigation system aided in identifying the major structures of the mediastinum, and position and length of the myotomy. 12 weeks after REM, the Eckardt score fell from seven at baseline seven to two. We also observed improvement with reduction of the pressure at the level of previous spasms in the proximal esophagus from 124 mm Hg to 8 mm Hg on HRM.
Abstrakt
Conclusion REM makes the proximal esophagus accessible for endoscopic myotomy. Potential indication for REM are motility disorders in the proximal esophagus and therapy failure after POEM.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 221
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
92
PER ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI FOR AKALASI I ET LAV-VOLUM SENTER: RESULTATER FRA EN OPPSTART FASE Rushfeldt CF1, Goll R2 1 Avd. for gastrointestinal kirurgi, Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø 2 Avd. for gastromedisin, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn Behandling av akalasi med per oral endoskopisk myotomi (POEM) ble publisert første gang i 2009 som et alternativ til Hellers myotomi, og har siden da økt raskt i popularitet fordi det er et mindre invasivt inngrep med få komplikasjoner og gode resultater. I Norge ble dette inngrepet først innført ved Haukeland sykehus i Bergen og noe senere ved Ullevål sykehus i Oslo. Til tross for en lav incidens i befolkningen, besluttet vi å starte opp med denne metoden ved UNN Tromsø i 2016 for å kunne tilby disse pasientene et helhetlig behandlingstilbud i sin egen landsdel. Metoder Totalt 11 pasienter ble i perioden juni 2016 til juni 2017 operert ved Dagkirurgisk enhet, UNN Tromsø. Pre-operativt ble pasientene utredet med HR-manometri, rtg.øsofagus, gastroskopi og Eckardt symptomscore. Etter 3 måneder gjennomgikk de ny symptomscore ved telefon intervju. Resultater I løpet av ett år etter oppstart opererte vi 7 kvinner og 4 menn, median alder 47 (23-77) år. Manometri var diagnostisk hos alle (5 type I, 6 type II akalasi) mens rtg. øsofagus var diagnostisk hos 9 av de 11. Median Eckardt symptomscore var 8 (7-12) pre-operativt. Median operasjonstid var 167 (137-219) minutter og median lengde på myotomien var 12 (10-16) cm. Fire fikk per-operativt drenert C02 gass fra buken. Samtlige presenterte subcutant emfysem på hals. Det tilkom ingen komplikasjoner. Median liggetid var 1 (1-17) dager. Ved kontroll 3 måneder post-operativt var median Eckardt score 0 (0-9). Tre pasienter anga lettgradig reflux av og til, to av disse brukte PPI ved behov. En fjerde pasient anga oppkast ved kroppsstillinger som medførte press mot buken. Én pasient, som peroperativt presenterte en stiv/uelastisk nedre øsofagus lukkemuskel, hadde ingen effekt av operasjonen p.g.a. submucosal fibrose. Etter 8 måneder med i.v. ernæring, en redo-POEM og en lang rekke stentinger og blokkinger uten kurativ effekt, ble hun til slutt operert med en endoskopisk intraluminal spalting av den fibrotiske ringen. Etter dette har hun vært i stand til å fullernære seg per-oralt med fast og flytende føde. Konklusjon Resultatene fra en oppstartfase med POEM operasjon for akalasi viser god effekt av inngrepet, ingen komplikasjoner og lite bivirkninger. Én pasient med akalasi og submucosal fibrose hadde ingen effekt av inngrepet og representerte en spesiell utfordring i vårt materiale.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 222
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
93
INTERN HERNIERING ETTER LGBP MED SPEILVENDT KONSTRUERT ROUXEN-Y: VIDEOKASUISTIKK Lars Eftang og Rafael Georg Breuer, Akershus universitetssykehus Jan Lambrecht, Gjøvik sykehus Vi presenterer en videokasuistikk fra følgende to inngrep: En i det vesentlige frisk, 65 år gammel kvinne, som i januar 2017 hadde gjennomgått laparoskopisk gastric bypass, ble i juni akutt innlagt ved Akershus universitetssykehus med sterke magesmerter. Det forelå et vekttap på 21 kg siden operasjonen, hennes BMI var nå 25. CT abdomen ga mistanke om intern herniering. Det ble gjort laparoskopisk reponering av et stort tynntarmsherniat gjennom åpenstående Peterson´s space, reponert i en mot klokken retning – motsatt av forventet. Man fant at det biliopankreatiske (BP) løpet inngikk til høyre i entero-enteroanastomosen, det forelå altså en speilvendt Roux-en-Y konstruksjon. Herniet ble reponert uten lukking av Peterson´s space på grunn av bekymringer rundt knekkdannelse ved det Treitzke ligament. Pasienten hadde et upåfallende postoperativt forløp. Ved gjennomgang av primæroperasjonsbeskrivelsen fikk man mistanke om at Roux-slyngen som anastomoseres mot ventrikkel-pouchen hadde blitt lagt med klokken, istedenfor mot, slik at BP-løpet ble liggende til høyre, istedenfor til venstre, for alimentærløpet. Dette gir en utfordring ved lukking av Peterson´s space, hvor BP-løpet vil bli liggende i veien for tradisjonell adapsjon av mesenteriet til alimentærløpet mot meso-transversum og hadde derfor ikke blitt utført ved primærinngrepet. Pasienten ble elektivt reoperert etter 2 uker ved Gjøvik sykehus, hvor man fant tilløp til reherniering gjennom Peterson´s space, i dét BP-løpet naturlig ønsker å ligge mot venstre i abdomen. Man mobiliserte Treitzke ligament og lukket Peterson´s space, samt enteropeksi mellom duodenojejunale fleksur og mesenteriet, og fikk slik forsikret at BP-løpet i sin helhet ble liggende til høyre for entero-enteroanastomosen, uten knekkdannelse.
Abstrakt
Pasienten ble utskrevet neste dag i velbefinnende. Hun er noe sliten, men har lite abdominale plager foruten sporadisk kvalme.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 223
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
94
INTERN HERNIERING GJENNOM WINSLOWS FORAMEN, EN VIDEOKASUISTIKK. Saatvedt O1) Piekuviene R 2) Lambrecht J1) 1.Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik-Lillehammer, Kirurgisk avdeling, kyrre grepps gt.11 2819 Gjøvik 2. Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik-Lillehammer, avdeling for bildediagnostikk, kyrre grepps gt.11 2819 Gjøvik Primære interne hernieringer er en sjelden årsak til tynntarmsobstruksjon (<1%). Herniering av tarm gjennom Winslows foramen utgjør 0,08% av alle primære brokk og 8% av interne hernieringer. Et Meckels divertikkel som hernierer gjennom Winslows foramen er kun beskrevet 2 ganger i litteraturen. En 80 år gammel mann ble innlagt ved Gjøvik sykehus med akutt innsettende øvre, postprandiale magesmerter. Røntgen viste at duodenum var komprimert av en gassfylt tynntarmsslynge. Laparoskopi avslørte mekanisk tynntarmsobstruksjon forårsaket av et Meckels divertikkel som sammen med et segment av ileum var inkarserert gjennom Winslows foramen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 224
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
95
BRUK AV FEDMEKIRURGISKE PROSEDYRER I NORGE 2004-2016 Jakobsen GS1,2, Bergh I1, Vikdal M1, Risstad H3 1 Direktoratet for e-helse, Avdeling helsefaglige kodeverk 2 Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 3 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Pasienter med alvorlig fedme (BMI ≥35 kg/m2 med fedmerelatert følgesykdom eller BMI≥40 kg/m2) har hatt rett til behandling i spesialisthelsetjenesten i Norge fra 2004. De vanligste kirurgiske metodene for behandling av alvorlig fedme har vært gastrisk bypass, duodenal switch og gastrisk sleeve. Det finnes få oversikter over bruk av de forskjellige operasjonsmetodene over tid. Metode Vi har hentet ut antall utførte fedmekirurgiske prosedyrer fra Norsk Pasientregister (NPR) i perioden 2004 til 2016. Gastrisk bypass har hatt spesifikke operasjonskoder siden prosedyrekodeverket for kirurgiske prosedyrer, NOMESCO Classification of Surgical Procedures (NCSP) ble tatt i bruk i 1999, mens duodenal switch fikk egne koder både for prosedyren og revisjon i 2006. Gastrisk sleeve har vært klassifisert som «Annet voluminnskrenkende inngrep» og fikk først egne prosedyrekoder fra 2016. Resultater Fra 2004 har det vært en gradvis økning opp mot totalt ca. 2000 fedmekirurgiske prosedyrer årlig i det offentlige helsevesenet i Norge. Gastrisk bypass var fram til 2010 den dominerende operasjonstypen Fra 2010 har det vært et tydelig skifte hvor andel gastriske bypass falt fra 85 % til 51 % og andelen «Annet voluminnskrenkende inngrep» (gastrisk sleeve) økte fra 19 % til 49 % av prosedyrene. Duodenal switch utgjorde 10 % av prosedyrene i 2007, men andelen ble falt etter det, og har ligget på under en prosent fra 2011 til 2016.
Abstrakt
Konklusjon Kodede data fra NPR er velegnet til å se på utvikling i bruk av operasjonsmetoder over tid. Norske kirurger og pasienter har raskt tatt i bruk gastrisk sleeve for behandling av alvorlig fedme, og i fjor ble halvparten av pasientene operert med denne metoden. For at prosedyrekodeverkene skal være relevante og kunne brukes til statistikk er vi avhengige av engasjerte fagmiljøer. Ønske om endringer i de helsefaglige kodeverkene kan sendes inn her: https://ehelse.no/onske-om-endringer-i-de-helsefaglige-kodeverkene
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 225
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
96
HYPERTENSJON, DIABETES OG DYSLIPIDEMI 5-10 ÅR ETTER KIRURGISK ELLER SPESIALISERT MEDISINSK BEHANDLING AV ALVORLIG FEDME Jakobsen GS 1, Småstuen MC 1, Sandbu R 1, Nordstrand N 1, Hofsø D 1, Hertel JK 1, Hjelmesæth J1,2 Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
1 2
Bakgrunn Få studier har sammenliknet langsiktig remisjon og forekomst av kardiometabolske fedmerelaterte følgesykdommer etter bariatrisk kirurgi eller spesialisert medisinsk fedmebehandling. Formål Å sammenlikne langsiktig remisjon og forekomst av hypertensjon, diabetes og dyslipidemi hos pasienter med alvorlig fedme som gjennomgikk enten bariatrisk kirurgi eller spesialisert medisinsk behandling ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold. Metode Pragmatisk komparativ kohortstudie med baseline-data for eksponering (behandling) fra november 2005 til juli 2010. Oppfølgingsdata for utfall (komorbiditeter) fra 2005 til desember 2015 fra Reseptregisteret (NorPD). Komorbiditeter ble definert som til stede hos pasienter som hadde hentet ut minst ett foreskrevet legemiddel for diabetes, hypertensjon eller dyslipidemi per år. Forskjell mellom gruppene over tid og ved gitte tidspunkter ble analysert med modeller for binær logistisk regresjon for repeterte målinger. Resultater Av 2109 konsekutive behandlingssøkende voksne med alvorlig fedme ble data fra 1995 (95 %) pasienter inkludert i analysene (114 pasienter ekskludert). Bariatrisk kirurgi ble valgt av 932 pasienter (92 % gastrisk bypass) og 1064 valgte spesialisert medisinsk behandling ved senteret og/eller et 1-årig behandlingsprogram ved en rehabiliteringsinstitusjon. Pasientene hadde en gjennomsnittlig (SD) alder og BMI på henholdsvis 43,2 (12,2) år og 44,2 (6,0) kg / m2 og 67 % var kvinner. Median (variasjonsbredde) oppfølgingstid var 7,4 (5,3-10,1) år. Kirurgisk behandlede pasienter hadde 4 til 11 ganger høyere odds for remisjon av sykdom sammenlignet med de medisinsk behandlede pasientene: hypertensjon OR (95 % CI) 5,7 (4,86,7), diabetes 10,6 (8,7-12,9) og dyslipidemi 3,7 (3,0 -4,4). Motsatt hadde de medisinske behandlede pasientene 3 til 20 ganger høyere odds for nyoppstått sykdom: hypertensjon 2,7 (2,1-3,5), diabetes 20,3 (11,3-36,2) og dyslipidemi 4,6 (3,6-5,9). Konklusjon og relevans Bariatrisk kirurgi var bedre enn spesialisert medisinsk fedmebehandling både med hensyn til langsiktig remisjon og forebygging av hypertensjon, diabetes og dyslipidemi. Disse funnene kan være til hjelp ved samvalg1 av behandling ved alvorlig fedme. https://helsenorge.no/samvalg
1
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 226
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
97
FEDMEKIRURGI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS AKER GJENNOM 10 ÅR Salte O1, Søvik TT1,2, Risstad H2, Skattum J1,2, Høgestøl I2 , Kristinsson J2, Mala T1,2 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Ullevål, postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 2 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus Aker, Postboks 4959 Nydalen 0424 Oslo 1
Bakgrunn Kirurgisk behandling for sykelig fedme har blitt utført ved Oslo universitetssykehus Aker siden 2004. Pasientene utredes tverrfaglig før og etter operasjon. Hensikten med denne studien var å beskrive erfaringer med fedmekirurgi gjennom 10 år med vekt på eventuelle endringer i pasientkarakteristika, kirurgiske metoder og komplikasjoner. Metoder Studien er en retrospektiv gjennomgang av prospektivt innsamlede data fra kvalitetsregisteret for perioden 2004-2014. Totalt ble det utført 2129 fedmekirurgiske inngrep. Perioperativ morbiditet og mortalitet er definert som komplikasjoner og dødsfall innen 30 dager etter operasjon. Resultater Pasientkarakteristika: Av de opererte var 69% kvinner, median (spredning) preoperativ kroppsmasseindeks (KMI) var 45 kg/m2 (26-92 kg/m2), median alder var 42 år (17-73 år) og 34% var røykere. Vanligste fedmerelaterte tilleggssykdommer var hypertensjon (37%), dyslipidemi (21%), dyspepsi (28%), depresjon (27%) og leddsmerter (65%). Komplikasjoner og mortalitet: 177 pasienter (8,3%) hadde komplikasjon innen 30 dager og 64 pasienter (3.2%) ble reoperert. Seks pasienter døde (0,28 %), hvorav anafylaksi under operasjon hos 2, anastomoselekkasje (2), hjertestans (1) og ukjent årsak (1, funnet livløs). Operasjonsmetoder: Gastrisk bypass ble utført hos (92%), gastrisk sleeve hos 6% og duodenal switch hos 2%. Konverteringsraten til laparotomi var på 0,2%.
Konklusjon Det har vært en endring i populasjonen som ble operert i 10-årsperioden i retning av lavere alder og KMI. Imidlertid har andelen pasienter med fedmerelaterte tilleggssykdommer økt. Komplikasjonsraten er redusert og er sammenlignbar med resultater fra andre høyvolumsentra. Andelen pasienter som tilbys gastrisk bypass og duodenal switch er redusert.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 227
Abstrakt
Endringer i populasjon og operasjonsmetode under observasjonsperioden: Det var i perioden en økning av andel menn operert, mens KMI og alder er redusert i perioden. Andelen pasienter med hypertensjon, leddsmerter, dyspepsi og depresjon har økt. Det har vært en utvikling mot større andel gastrisk sleeve og færre duodenal switch-operasjoner utover i studieperioden. Komplikasjons- og reoperasjonsrate er tilsvarende redusert.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
98
GASTROPEXI REDUSERER PREVALENS AV REFLUKS-SYMPTOM ETTER LAPAROSKOPISK VERTIKAL VENTRIKKELRESEKSJON FOR FEDME. Våge V (VV)1, Behme J (JB)2, Andersen JR (JRA) 1, 2. 1 2
Senter for helseforsking, Helse Førde Kirurgisk klinikk, Helse Førde
Introduksjon Laparoskopisk vertikal ventrikkelreseksjon (LVV) kan indusere og forverre gastro-oesofageal refluks, og ein bør søke etter å vidareutvikle metoden for å redusere refluks-raten. Metode I gruppe A (operert i tidsrommet mai 2007 - juni 2012) vart det utført LVV ved å resescere langs 32 Fr sonde frå pylorus til cardia. I gruppe B (operert i tidsrommet august 2012 - mars 2017) vart det i tillegg utført gastropexi ved å suturere det gastrokoliske ligament (inkludert gastroepiploika-arkaden) til stiftelinja. I gruppe B vart det også utført cruraplastikk (bakre og framre) hjå einskilde pasientar. Refluks vart evaluert ved om pasienten brukte protonpumpehemmar (PPI) eller ikkje. Resultat Preoperativt var gjennomsnittsalder 41.0 ± 11.7 år, 71.7% var kvinner, gjennomsnittleg KMI var 44.9 ± 6.2 og 23.2% røykte. Der var ingen forskjell mellom gruppene. Oppfølgingsrate etter to år var 85.6%. I gruppe A brukte 21 (9.7 %) av pasientane PPI preoperativt og etter to år brukte 66 (30.6 %) PPI. I gruppe B brukte 14 (14.1 %) av pasientane PPI før operasjonen og etter to år brukte 16 (16.2 %) PPI. Justert odds-ratio for postoperativ refluks i gruppe B samanlikna med gruppe A var 0.35 (95% CI, 0.14 to 0.72) p = 0.004. Vi fann ingen tilleggseffekt av cruraplastikk. Verken cruraplastikk eller gastropexi gav auka morbiditet. Konklusjon Gastropexi reduserer prevalens av refluks-symptom etter LVV. Korvidt om cruraplastikk gir ein tilleggseffekt eller ikkje bør utforskast.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 228
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
99
PEG VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND. INDIKASJONER, VARIGHET AV BEHANDLING, KOMPLIKASJONER OG OVERLEVELSE. Gladheim KT1. Hauss HJ1. Stallemo A2. 1 Gastrokirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand, PB 416, 4604 Kristiansand. 2 Gastromedisinsk avdeling, Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand, PB 416, 4604 Kristiansand. Introduksjon PEG har de siste tiårene vært den vanligste metoden for anleggelse av gastrostomi. Tidligere studier har vist sprikende tall vedrørende komplikasjoner og overlevelse. De fleste større studier er av eldre dato, og lite materiale er gjort opp i Norden. Materiale og metode Dette er en retrospektiv journalstudie der formålet var intern kvalitetssikring. Alle pasienter som fikk innlagt ny PEG ved SSK i perioden 01.01.12-01.01.17 ble inkludert, totalt 107 pasienter. Reinnleggelser i åpen kanal og bytte til knapp ble ekskludert. Alle PEGene er lagt inn med pull teknikk. Det ble samlet inn data om indikasjon, alder, kjønn, varighet av behandling, komplikasjoner innen 30dg og komplikasjoner over total observasjonstid (6mnd5år), samt overlevelse.
Konklusjon Pasientene ved SSK får PEG hovedsakelig for ernæring. Indikasjonene er omtrent de samme som beskrives andre steder. Vi hadde kun 1 majorkomplikasjon, noe som er mindre enn hva som tidligere er angitt i litteraturen. Etter 31 dager har vi få minorkomplikasjoner. Vi så også at det dukket opp betydelig flere minorkomplikasjoner med tiden. Dette er noe som er lite dokumentert tidligere, da de fleste studier har hatt kort observasjonstid. Ca ¼ av pasientene hadde ikke lenger PEG etter 3mnd og vi så at varighet av PEG-behandlingen varierer mellom de ulike pasientgruppene. 30 dagers overlevelse på 96,8% er høyere enn sammenlignbare studier. Nesten halvparten av pasientene lever fortsatt. Dette viser at selv om pasientene ofte er svært syke ved innleggelse, har mange potensiale til å leve lenge.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 229
Abstrakt
Resultat Den vanligste indikasjonen var dysfagi og ernæringsbehov (90,7%). Andre indikasjoner var dekompresjon ved malign ileus (4,7%), ernæringsbehov uten dysfagi (2,8%) og adm. av medikamenter (0,9%). Rec. aspirasjonspneumonier er nevnt som tilleggsindikasjon hos 7,5%. Nevrologisk avdeling og ØNH henviste flest (hhv 41,1% og 29,0%), men nesten alle avdelinger på sykehuset er representert. Vi har lagt PEG på pasienter fra 2 til 91år, men hovedtyngden lå mellom 50 og 70år med median alder 64år. Vi så at 26,2% av pasienten hadde seponert PEGen ved 3mnd. 25,2% av pasientene opplevde komplikasjoner, de fleste av disse var små og påvirket ikke almenntilstanden. Antall minorkomplikasjoner etter 31dg var 17 (15,9%) og totalt, etter opptil 5år, 34 (31,8%). Sårinfeksjon var den hyppigst forekomne komplikasjonen (12,2%). Vi har i perioden kun 1 (0,9%) majorkomplikasjon. Overlevelse etter 30 dager var 96,8% og pr. juni 2017 var fortsatt 47,7% i live.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
100
ENDOSKOPISK ULTRALYD-VEILEDET GASTROENTEROSTOMI (EUS-GE) VED MALIGN VENTRIKKEL UTLØPSOBSTRUKSJON Pham KDC1,3, Havre RF1, Hoem D2, Horn A2 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 1 2
Bakgrunn For pasienter med malign ventrikkelutløp obstruksjon, har behandlingen tradisjonelt vært avlastende sonde, enteral stentinnleggelse eller og kirurgisk gastroenterostomi. Fordelen med enteral stenting er at prosedyren er rimelig enkel, få komplikasjoner, men ulempen er at klinisk effekt er relativ kort. Kirurgisk gastroenterostomi kan gi lengre klinisk effekt, mens ulempene er potensielle alvorlige komplikasjoner, og i tillegg er mange pasienter er for skrøpelige for å tåle operasjon. Vi presenterer en ny minimalt-invasiv metode for å anlegge GE. Metode I løpet av perioden desember 2016-august 17, ble 4 pasienter med malign ventrikkelutløpshinder behandlet med EUS-GE. 3 pasienter ble behandlet med EUS-GE som primær behandling, mens 1 pasient sekundært etter at enteral stent i duodenum gikk tett pga. tumorinfiltrasjon. To pasienter hadde multiorgansvikt ved behandlingstidspunktet. EUS-GE gjøres i endoskopistue i narkose. En guidewire føres forbi stenosen og deretter et kateter for innsetting av vann og kontrast for å ekspandere tynntarmsslynger i proksimale jejunum. Under veiledning av endoskopisk ultralyd (EUS) og gjennomlysning, anlegges en selvekspanderende metallstent av type” lumen apposing metal stent” (LAMS), med diameter på 15 mm mellom ventrikkelen og et friskt tynntarmssegment. Etter anleggelse av LAMS, brukes så en dilatasjonsballong til å utvide åpningen til 15mm. Posisjon og funksjon kontrolleres med et gastroskop hvor det gjøres en enteroskopi via anastomosen. Resultat Prosedyretiden var 60-180 min. Første pasient hadde malign ascites, som var kompliserende, og medførte lengre prosedyretid, mens de andre var ukompliserte. Vi opplevde ingen perieller postoperative komplikasjoner. Pasientene kunne spise ca 4 timer etter prosedyren. Ingen hadde analgetikakrevende smerter etter prosedyren og smerte-VAS forble uendret. Tre av fire hadde klinisk effekt, uten behov for re-intervensjon i gjenværende levetid. Pasienten som ikke hadde klinisk effekt hadde en systemisk amyloidose som medførte stenose av duodenum, men affiserte også alle tarmsegmenter med fravær av motilitet. Konklusjon EUS-GE er etter vår erfaring og i litteraturen en sikker og effektiv metode til å behandle ventrikkelutløpshinder ved malign sykdom. Metoden er relativt lite invasiv og tolereres av selv alvorlig syke pasienter, med få komplikasjoner. Metoden bør likevel kun utføres ved sentre som har erfaring med avansert EUS.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 230
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
101
OPERATIV BEHANDLING AV PARAØSOFAGEALT HERNIE Bøhler M*, Kjellevold K**, Søvik T T*, Skattum J* *Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Ullevål **Gastrokirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken Bakgrunn Oslo universitetssykehus Ullevål har over flere år operert pasienter med paraøsofageale hernier (PØH). Fra begynnelsen av 2000-tallet har indikasjonene for operasjon vært symptomavhengige. Hensikten med en denne studien er å evaluere resultatene av operasjon for PØH. Materiale og metode Studien er en retrospektiv analyse av pasienter operert for PØH i perioden 2005-2013. Pasientene ble identifisert ved gjennomgang av operasjonsprotokoll. Demografiske data, komorbiditet, symptomer, utredning, operasjonsmetode, perioperative komplikasjoner, senkomplikasjoner og residiv ble registrert etter gjennomgang av journal. Resultater 60 pasienter gjennomgikk 61 operasjoner for PØH. 72 % var kvinner og 79 % var henvist fra utenfor vårt opptaksområde. Median alder var 61 (19-83) år. Alle hadde symptomatisk PØH og median symptomvarighet var to år. Smerter (69 %), dyspne (41 %) og dysfagi (44 %) var de vanligste plagene. To erfarne kirurger var hovedoperatør ved 58 av operasjonene. 55 operasjoner ble fullført laparoskopisk, to konvertert, og to ble utført primært åpent. 93 % av inngrepene var elektive. Hiatus nettplastikk ble utført ved 54 inngrep. Ved 56 av inngrepene ble det gjort Nissens fundoplikasjon. Komplikasjons- og mortalitetsraten innen 30 dager var henholdsvis 25 % og 1,7 %. Median liggetid var 6,5 (3-49) døgn. 43 av pasientene gjennomgikk postoperativ CT-undersøkelse, av disse hadde 15 (37 %) residiv. Median observasjon observasjonstid var 1 år, og 23 av 55 kontrollerte pasienter hadde ingen postoperative plager.
Abstrakt
Konklusjon Operasjon for paraøsofagalt hernie er assosiert med en betydelig postoperativ komplikasjonsrate, men kan være et nyttig inngrep dersom man kan påvise tilstrekkelig symptomer knyttet til herniet. Basert på resultatene planlegges oppfølgende livskvalitetsstudie.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 231
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
102
EN SJELDEN KOMPLIKASJON AV GALLESTENT. Lygre KB1, Horn A2 1 Haraldsplass Diakonale sykehus, Gastrokirurgisk seksjon 2 Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Avdeling for Gastro- og akuttkirurgi Innledning Rutinen ved Haukeland Universitetssykehus er å hente opp gallestenter som fjernes. I de tilfellene der dette ikke har vært mulig, har vi latt vi stenten passere uten ytterligere kontroller. Sykehistorien: Den aktuelle pasienten har en sykehistorie som strekker seg tilbake til 2014, hvor han debuterte med cholangitt, og var til flere ERCP grunnet konkrementer i ductus choledochus. Pasienten ble initialt behandlet med ERCP ved lokalsykehus av erfaren scopør, men ble henvist til regionssykehus pga restkonkrementer i choledochus etter flere prosedyrer. I forbindelse med ERCP og stentfjerning tilkom det tekniske vansker, som gjorde at stenten migrerte distalt i duodenum, og den ble ikke hentet ut gjennom scopet. Restkonkrementer ble fjernet, men uten å sanere galleveiene fullstendig, og det ble lagt ny stent. Pasienten gjennomgikk flere prosedyrer med påfølgende episoder med restkonkrementer, men ble i februar 15 oppfattet som steinfri i choledochus, og han gjennomgikk cholecystectomi (åpen grunnet uttalt kronisk cholecystitt) april 15. Residiv av choledochuskonkrement førte til nye episoder med ERCP ved lokalsykehus, og rehenvisning til regionssykehus. Etter flere prosedyrer mener en i feb 16 å ha sanert gallegangene. Ved kontroll i april 16 er pasienten smertefri og fornøyd med behandlingen. Pasienten ble innlagt sept 16 med akutte magesmerter hvor det viste seg at han hadde tarmperforasjon. Peroperativ ble det funnet to migrerte plaststenter, som hadde perforert colon sigmoideum i et avsnitt med flere divertikler. Han ble operert med sigmoidreseksjon og anleggelse av endecolostomi. Histologien viste divertikulitt med perforasjon. Stomien ble lagt tilbake i februar 17 med påfølgende anastomoseinsuffesiens, reoperasjon og ny stomi pga ischemi. Diskusjon: Det er gjort en gjennomgang av prosedyrebeskrivelsene, og det er kun en av de gjennomleste prosedyrebeskrivelsene som faktisk beskriver at stenten er fjernet ut av kroppen. Formuleringer som «trekkes ut», «fjernes» osv går igjen. Episoden er en påminning om å være spesifikk når vi beskriver det vi gjør. Migrasjon av choledochusstenter er kjent, men ikke spesielt vanlig. I litteraturen er det oppgitt 5-10 %, og det er angitt at det sjelden gir komplikasjoner. Pga retroperitoneal fiksasjon og nærhet til galletreet gir stentmigrasjon oftest komplikasjoner med perforasjon av duodenum. Perforasjon distalt for duodenum er meget uvanlig, men anatomiske abnormaliteter som divertikler, hernier osv kan favorisere stentperforasjon. I en BMJ case report fra 2015 refereres det til en nylig gjennomgang av litteraturen, som beskriver 11 kasus med colonperforasjon pga migrert plaststent. Det er altså meget uvanlig med colonperforasjon grunnet migrert/gjenværende plaststent i tarm, men konsekvensene kan altså være alvorlige slik vi har sett hos denne pasienten. Dette har ført til en gjennomgang av interne rutiner, og utarbeidelse av nye retningslinjer. Konklusjon Stenter som passerer til tynntarm bør følges med røntgen oversikt abdomen m.h.p passasje. Dersom denne stopper opp må operasjon eller endoskopisk uthenting overveies for å unngå komplikasjoner.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 232
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
103
RESULTATER ETTER PORTOENTEROSTOMI FOR GALLEGANGSATRESI Kristin Bjørnland Maren Hinna, Gunnar Aksnes, Kjetil Stensrud, Kjetil Ertresvåg, Pål-Da Line, Ingeger Aagenæs, Lars Aabakken, Ragnhild Emblem, Runar Almaas Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Avd gastro- og barnekirurgi Bakgrunn/Mål Ekstrahepatisk gallegangsatresi (GA) er en sjelden tilstand som ubehandlet medfører død innen få år. Kasai portoenterostomi (PE) kan gi langvarig overlevelse med nativ lever. Ved PE fjernes de ekstrahepatiske fibrotiske gallegangsrestene, og det anlegges hepaticojejunostomi. Hvis PE ikke medfører normalisering av leverfunksjon, er levertransplantasjon nødvendig. Betydning av pasientvolum for resultat etter PE er omdiskutert. I denne studien presenterer vi resultater fra pasienter behandlet for GA på Rikshospitalet (behandler ca 3 pasienter/år) i en 16 års periode. Metode Journalgjennomgang av pasienter behandlet for GA i aktuelle tidsrom. Resultater 45 barn (27 jenter) er behandlet, hvorav 42 (93%) er i live i dag. To pasienter ble levertransplantert uten forutgående PE pga fremskreden leversykdom. Median alder ved PE var 63 (4-145) dager. 23 barn (55%) fikk normalisert bilirubin etter PE, og 5-års nativ leveroverlevelse var 44%. Plasma konjugert bilirubin før PE var signifikant lavere hos de som normaliserte bilirubin postoperativt (P=0.009). Av de 22 barna som lever med nativ lever, er median alder 56 (4-194) mnd. Hos disse er plasma bilirubin median 5 (3-154) mol/l og trombocytter 275 x 109 (23-1474). Normalisering av bilirubin etter PE var en signifikant prediktor for nativ leveroverlevelse (OR 0.027; P=0.009). Tre barn døde 18, 26 og 51 mnd gamle. En døde med nativ lever av årsaker som ikke var relatert til GA og med normal leverfunksjon, mens to var levertransplantert.
Abstrakt
Konklusjon Resultater etter PE for GA er samsvarende med resultater fra referansesentre i Europa og USA. Kvalitetsstudien viser at også små sentre kan oppnå tilfredsstillende resultater.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 233
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
104
BEHANDLING AV AKUTT GALLESTENSSYKDOM PÅ OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL I 2015 Ohnesorge S, Søvik TT, Gaarder T, Glomsaker T, Skattum J Avdeling for gastro- og barnekirurgi Oslo universitetssykehus Ullevål, Oslo Bakgrunn Gallesten forekommer hyppig i befolkningen. Ved OUS-Ullevål behandles gallestenssykdom kirurgisk ved: akutt kolecystitt, residiv kolecystitt, manglende respons på konservativ behandling av akutt kolecystitt, hyppige stenanfall, gjennomgått biliær pankreatitt og migrerende gallesten. Behandling består i laparoskopisk kolecystektomi med peroperativ kolangiografi, med definerte indikasjoner for ERCP, PTC og ultralydveiledet transhepatisk galleblæredrenasje. Vi ønsket å evaluere akuttbehandlingen av gallestensrelatert sykdom på Ullevål. Materiale og metode Det ble gjennomført retrospektiv journalgjennomgang av pasienter innlagt i 2015 selektert ut fra diagnosekodene K80/K81/K85.1. Registrerte datapunkter inkluderte kjønn, alder, ASA klassifisering, sykdomsvarighet, evt tidligere gallestensrelatert innleggelse, behandlingsvalg og kliniske forløpsresultater. Antall er angitt som median. Dataene ble analysert i SPSS versjon 23. Studien er godkjent av personvernombudet. Resultater Totalt 180 pasienter ble innlagt og behandlet for akutt gallestensrelatert sykdom, hvorav 112 kvinner (62%). En fjerdedel hadde tidligere vært innlagt med stenrelatert sykdom. Årsakene til innleggelse var: smerteanfall 13%, akutt kolecystitt 34%, biliær pancreatitt 15%, choledochuskonkrement uten cholangitt 16%, cholangitt 12%, spontant avgått konkrement 8% og kronisk kolecystitt 2%. 40 av 46 aktuelle pasienter (per protokoll) ble akutt kolecystectomert, 4 takket nei til kirurgisk behandling. De opererte var yngre (45 år vs 69 år, p<0.001) men varigheten av kolecystitt (2 dager versus 5 dager) ikke signifikant kortere sammenliknet med pasientene i den konservativt behandlete gruppen (p=0.095). De konservativt behandlete var sykere enn de opererte vurdert ut fra ASA score (p=0.001), men liggetiden var kortere ved ikke-operativ behandling (6 versus 7 dager, p=0.04). 18 pasienter ble drensbehandlet, 13 av disse i aldersgruppen 70 år eller eldre. Komplikasjonsraten var 45% ved operasjon og 29% ved ikke-operativ behandling. Mortalitet ble kun registrert i gruppen konservativt behandlet, 1.4%. ERCP ble utført hos 91 pasienter. ERCP prosedyrene genererte 7 blødninger, 9 pancreatitter og 2 perforasjoner hvorav en ble operert og drenert laparoskopisk. Ved utreise ble 76 pasienter henvist oppfølging, 39 direkte til operasjonskø. I påvente av elektiv operasjon ble 23/39 pasienter (59%) innlagt med ny gallesteinsrelatert sykdomsepisode. Blant de 64 pasientene som ikke ble henvist til oppfølging ved utreise, inntraff 33 hendelser som medførte innleggelse og en pasient døde av gallestensrelatert sepsis. Diskusjon/Konklusjon Resultatene av både konservativ og kirurgisk behandling av gallestenssykdom på Ullevål i 2015 synes akseptable men forventet kortere liggetid ved akutt kolecystectomi ble ikke observert. Raten av reinnleggelser tyder på for lang ventetid i kø. Sannsynligvis bør flere tilbys kirurgisk sanering av stensykdom ettersom det var høy rate av reinnleggelser og et dødsfall i gruppen som ble utskrevet uten planlagt oppfølging.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 234
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
105
RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL OF EXTENDED PERIOPERATIVE COUNSELLING IN ENHANCED RECOVERY AFTER COLORECTAL SURGERY Forsmo HM1, Erichsen C1, Rasdal A1, Tvinnereim JM1, Körner H2, Pfeffer F1 1 2
Avdeling for gastro- og akutt kirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Stavanger Universitetssykehus
Background Enhanced recovery after surgery (ERAS) program reduce the length of hospital stay in patients who undergo elective colorectal resection, but the reasons for this reduction are not well understood. The aim of this randomized controlled trial was to assess the impact of extended perioperative counselling (repeated information and guidance by dedicated nurse). Methods Patients eligible for laparoscopic or open colorectal resection were randomized to extended counselling or standard counselling. Patients (n=164) were randomly assigned to ERAS plus extended counselling (n=80) or ERAS with standard counselling (n=84). The two groups were otherwise the same with respect to other ERAS criteria. The primary endpoint was total length of hospital stay. Discharge criteria were defined. Secondary endpoints were postoperative length of hospital stay, postoperative complications, readmission rate, and mortality. Results Total hospital stay was significantly shorter among patients randomized to ERAS plus extended counselling (median 5 [range 2–29] days vs. 7 [range 2–39] days, p<0.001). The two treatment groups differed in adherence to postoperative ERAS elements such as mobilization and total oral intake. The two treatment groups did not differ in overall, major, and minor morbidity; reoperation rate; readmission rate; and 30-day mortality.
Abstrakt
Conclusions Perioperative information and guidance was an important factor in ERAS care and was associated with a significantly shorter length of hospital stay. Our findings suggest that perioperative counselling enables patients to comply with postoperative ERAS elements and thereby reduces the length of hospital stay.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 235
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
106
ESCP (EUROPEAN SOCIETY OF COLOPROCTOLOGY) – EN VIKTIG ARENA FOR NORSKE KIRURGER Ole Helmer Sjo 1, Hartwig Kørner 2, Johannes Kurt Schultz 3 1 Oslo Universitets sykehus Ullevål, 2 Stavanger Univertistetssjukehus, 3 Akershus Universitetssykehus, mail to josc@ahus.no Om ESCP ESCP ble grunnlagt i 2005 når EACP (European Association for Coloproctology) og ECCP (European Council av Coloproctology) valgte å slå seg sammen. ESCP har blitt den ledende profesjonelle organisasjonen innen kolorektal kirurgi i Europa, og har nylig blitt akseptert som en full partner i den prestisjefylte globale Tripartite Meeting gruppen (arrangerer 3-årlige møter mellom foreninger fra USA, Australia/New Zealand og Europa). ESCP’s viktigste arrangement er den årlige vitenskapelige kongressen med stadig økende deltakertall. I år samlet kongressen 1645 deltakere i Berlin og kunne tilby et bredt vitenskapelig program. Av 916 innsendte abstrakt ble 63 akseptert som muntlig presentasjon og 688 som poster; dessuten ble 10 av 57 videoer samlet i en videosesjon. Alle bidrag publiseres som et supplement i foreningens tidsskrift Colorectal Disease. ERCP satser spesielt på utdanningskandidater og med egne arrangementer som fistler og parastomale brokk, samt et ultralyd-kurs. I tillegg arrangerer ESCP forskjellige regionale møter, masterclasses og en europeisk sertifisering av koloproktologer. Foreningen har flere komiteer med ansvar for bl.a. forskning, utdanning og utarbeidelse av guidelines. De siste tre årene har de årlige «snapshot» kohortstudiene i form av en Research Collaboration vært en stor suksess. I årets studie om venstresidige kolonreseksjoner og rektumreseksjoner deltok 335 sentra fra 49 land og 5641 pasienter ble inkludert. ESCP websiden gir medlemmene tilgang til en rekke faglige ressurser, bl.a. en helt ny kolorektal-kirurgisk tekstbok (https://www.escp.eu.com/). Neste kongress blir i Nice 26-28 September 2018. Norsk representasjon i ESCP Norge har en nasjonal representant i ESPC styret. Etter Hartwig Kørner (SUS, 2012-2014) og Ole Sjo (OUS Ullevål 2015-2017) har Johannes Schultz (AHUS) overtatt denne posisjonen i år. Per i dag finnes det imidlertid ingen norske representanter i noen av komiteene i ESCP. Til sammen 58 norske medlemskap er registrert i ESCP, men kun 19 er aktive. Det har vært bra deltagelse fra norske sykehus på de årlige kongressene. I år var det om lag 30 deltakere fra Norske sykehus. Av totalt 63 orale presentasjoner var 3 fra Norge, 2 av disse kollaborasjoner med andre skandinaviske land. I tillegg var 5 av 668 postere og 1 av 10 video presentasjoner fra Norge. Med tanke på antall bidrag er Norge på 20. plass, langt bak Sverige (7. pl. / 33 bidrag) og Danmark (8. pl. /31 bidrag). Konklusjon ESCP er det viktigste møtested for kolorektal kirurger i Europa. De årlige kongressene gir en glimrende anledning både til egen faglig oppdatering, til å knytte kontakter med kolleger fra Norge og andre land, og ikke minst til å bli med i aktuelle internasjonale studier. Sammenlignet med andre skandinaviske land er Norge foreløpig underrepresentert blant vitenskapelige bidrag på kongressene og med tanke på medlemstall og deltakelse i komiteer. Vi vil gjerne oppfordre alle norske fagmiljøer til å engasjere seg i ESCPs vitenskapelige aktivitet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 236
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
107
IKKE-KIRURGISK BEHANDLING AV ENDETARMSKREFT – «WATCH AND WAIT» ETTER RADIOKJEMOTERAPI Hans H. Wasmuth1, Gerd Tranø1, Trond Gjengstø1,Morten Svinsås1, Arne Sollie2 Gastrokirurgisk seksjon, St Olavs Hospital. 2Kirurgisk avdeling, Levanger sykehus
1
Introduksjon Vi vet at om lag 10 % av pasienter operert etter radiokjemoterapi (RCT)i Norge ikke har påvisbare maligne celler i preparatet. Operasjon kan derfor teoretisk være unødvendig. Identifisering av disse før operasjon er under klinisk avklaring der begrepet om klinisk komplett respons (cCR)står sentralt. cCR består av to negative og to positive tegn per rektoskopi: Fravær av tumor med av-flatning, og ingen ulcera, dernest: whitening (hvitt) tumorområde, og utvikling av teleangektasier. Hensikten med dette abstrakt er å legge frem noen erfaringer med cCR og ikke-kirurgisk behandling – Watch and Wait (W&W). Materiale To pasienter har på selvstendig grunnlag avstått fra operasjon (amputasjon) mot anbefaling etter at de fikk vite at det ikke lenger var tegn til svulst hverken ved MR, rektoskopi eller rektaleksplorasjon, hhv i 2008 og 2011. Fem andre pasienter hadde cCR 6-8 uker etter avsluttet RCT. Disse valgte, etter informert samtykke, å bli fulgt med en W&W-protokoll for om mulig å unngå rectumreseksjon (amputasjon). To ble også anbefalt W&W pga. meget høy operativ risiko. Alle pasienter ble gitt RCT etter norske retningslinjer: Indikasjon mrT3(T2)N0-2, med truende CRM og mrT4: med 2GyX25 og concomitant kjemoterapi. En pasient hadde nesten – near-cCR etter 8 uker. Primær diagnostisk mrT4bN1 ctM0. Resultater Pasientene som på eget grunnlag avslo operasjon, begge menn hhv 70 og 74 år, lever uten tegn til lokalt tilbakefall eller senere metastaser; 9 og 6 år etter avsluttet RCT. Fire pasienter med cCR var hhv 51, 54, 68, 69 år gamle. Disse har ikke hatt gjenvekst eller metastaser, hhv 9,18,26, 37 måneder etter endt RCT. En pasient (74 år) hadde inoperable levermetastaser og en stor symptomgivende distal rektumcancer, som »gikk i» cCR. Kort levetid, og uten operasjon. Pasienten med near-cCR ble på nytt evaluert etter 13 uker. Fremdeles var det ikke full cCR og pasienten ble derfor operert i uke 16. Histologi viste T2N1
Konklusjon Noen pasienter med adenocarcinom i rektum kan helbredes med RCT. Det er mulig å identifisere aktuelle pasienter ved at det oppnås cCR, og disse kan følges i en W&W protokoll. Hvor mange pasienter med endetarmskreft som kan unngå kirurgi er usikkert, men de finnes.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 237
Abstrakt
Endoskopibilder tatt i W&W protokoll vil vist i foredraget.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
108
BRUK AV FEDMEKIRURGISKE PROSEDYRER I NORGE 2004-2016 Jakobsen GS1,2, Bergh I1, Vikdal M1, Risstad H3 1 Direktoratet for e-helse, Avdeling helsefaglige kodeverk 2 Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 3 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Pasienter med alvorlig fedme (BMI ≥35 kg/m2 med fedmerelatert følgesykdom eller BMI≥40 kg/m2) har hatt rett til behandling i spesialisthelsetjenesten i Norge fra 2004. De vanligste kirurgiske metodene for behandling av alvorlig fedme har vært gastrisk bypass, duodenal switch og gastrisk sleeve. Det finnes få oversikter over bruk av de forskjellige operasjonsmetodene over tid. Metode Vi har hentet ut antall utførte fedmekirurgiske prosedyrer fra Norsk Pasientregister (NPR) i perioden 2004 til 2016. Gastrisk bypass har hatt spesifikke operasjonskoder siden prosedyrekodeverket for kirurgiske prosedyrer, NOMESCO Classification of Surgical Procedures (NCSP) ble tatt i bruk i 1999, mens duodenal switch fikk egne koder både for prosedyren og revisjon i 2006. Gastrisk sleeve har vært klassifisert som «Annet voluminnskrenkende inngrep» og fikk først egne prosedyrekoder fra 2016. Resultater Fra 2004 har det vært en gradvis økning opp mot totalt ca. 2000 fedmekirurgiske prosedyrer årlig i det offentlige helsevesenet i Norge. Gastrisk bypass var fram til 2010 den dominerende operasjonstypen Fra 2010 har det vært et tydelig skifte hvor andel gastriske bypass falt fra 85 % til 51 % og andelen «Annet voluminnskrenkende inngrep» (gastrisk sleeve) økte fra 19 % til 49 % av prosedyrene. Duodenal switch utgjorde 10 % av prosedyrene i 2007, men andelen ble falt etter det, og har ligget på under en prosent fra 2011 til 2016. Konklusjon Kodede data fra NPR er velegnet til å se på utvikling i bruk av operasjonsmetoder over tid. Norske kirurger og pasienter har raskt tatt i bruk gastrisk sleeve for behandling av alvorlig fedme, og i fjor ble halvparten av pasientene operert med denne metoden. For at prosedyrekodeverkene skal være relevante og kunne brukes til statistikk er vi avhengige av engasjerte fagmiljøer. Ønske om endringer i de helsefaglige kodeverkene kan sendes inn her: https://ehelse.no/onske-om-endringer-i-de-helsefaglige-kodeverkene
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 238
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
109
REKTUMRESEKSJONER VED GJØVIK SYKEHUS Frodahl AV, Lavik S, Lambrecht JR. Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Gjøvik sykehus. Bakgrunn Januar 2005 gjorde vi den første laparoskopiske rektumreseksjonen med benign etiologi, senere samme år den første med cancer recti. Materiale og metode Vi har retrospektivt gjennomgått alle rektumreseksjoner i perioden 01.jan 2004 til 15.aug 2017. Materialet er basert på elektronisk pasientjournal, og vi har bl.a. registrert demografiske data, operasjonsmetode, liggetid, komplikasjoner og histologi. Videre har vi sammenlignet laparoskopiske og åpne operasjoner. Resultater Totalt har vi operert 461 pasienter med rektumreseksjon. 26 pasienter (5,6 %) hadde benign etiologi, herav 10 inflammatorisk tarmsykdom, 10 infeksjonssykdom og 6 adenomer. 26 pasienter (5,6 %) hadde premalign tumor (UICC stadium 0). 364 (78,9 %) ble operert for invasiv cancer UICC stadium 1-3 og 41 (8,9 %) pasienter ble operert i UICC stadium 4. Fire pasienter hadde annen malign tumor. 288 pasienter (62,5 %) er operert laparoskopisk, hvorav 11 (3,8 %) ble konvertert. 13 pasienter (2,8 %; 10 åpne og 3 laparoskopiske) ble operert som øyeblikkelig hjelp. PME: 165 (35,8 %), TME: 184 (40,1 %), amputasjon: 111 (24 %) og 1 Perineal reseksjon. Det er signifikant flere i den åpne gruppen med endestomi (41 % vs 31 %, p=0,037), mens andel avlastende stomier er lik i gruppene. I den åpne gruppen er det signifikant flere komplikasjoner (37 % vs 26 %; p=0,008) og reinnleggelser (p=0,034), men ikke reoperasjoner (13 %). Datamaterialet viser heller ingen forskjell i anastomoselekkasjer med hhv. 8 (7,8 %) og 10 (5,0 %), åpen og laparoskopisk reseksjon, respektivt (p=0,340). Logistisk regresjonsanalyse viser en tredoblet risiko for lekkasje om anastomosen ikke er avlastet. Postoperativ liggetid er betydelig kortere hos laparoskopipasientene (median 5 vs. 10 dager; p<0,001).
Konklusjon Siden 2009 har laparoskopi vært hovedmetoden (62 % i 2009). Siste 5 år har det gjennomsnittlig per år vært 1,8 åpne reseksjoner (4,7 %). Av de startet laparoskopisk har kun en operasjon blitt konvertert i denne perioden (0,5 %). En høy andel av inngrepene er gjort av LiS, og forekomsten av komplikasjoner er sammenlignbare med nasjonale tall.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 239
Abstrakt
Ved analyse av UICC stadium 1-3 pasienter har vi totalt 7 lokale residiv i hele perioden (1,9 %; 5 åpne og 2 laparoskopiske), 8 perforasjoner (2,2 %; 4 åpne og 4 laparoskopiske) og 6 R1reseksjoner (1,6 %; 5 åpne og 1 laparoskopisk). 10 pasienter (7 åpne og 3 laparoskopiske) fikk postoperativ strålebehandling. Det er ingen forskjell i andel med metakrone metastaser eller i mortalitet. I perioden er 47,1 % av inngrepene gjort med LiS som hovedoperatør.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
110
TATME VED GJØVIK SYKEHUS Frodahl AV, Lavik S, Lambrecht JR. Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Gjøvik sykehus. Bakgrunn Laparoskopisk og TransAnal Total Mesorectal Eksisjon (TATME) er en relativt ny metode for rektumreseksjon. Høsten 2014 tok vi i bruk denne metoden første gang. Materiale og metode Vi har retrospektivt gjennomgått de 24 TATME-prosedyrene utført ved vårt sykehus, operert i perioden oktober -14 til juni -17, hvorav 19 i 2016 og 2017. Resultater Seksten (67 %) er menn, mean alder 70 år. En pasient (4 %) ble konvertert til åpen kirurgi. Tyve pasienter (83 %) fikk anastomose og avlastende stomi, fire fikk planlagt endecolostomi (to intersphincterisk amputasjon og to Hartman). 11 pasienter (46 %) utviklet komplikasjoner, hvorav 4 pasienter ble reoperert (17 %, to pga tynntarmsskade, en trocarhernie og en adheranseileus) og 2 pasienter (8,3 %) fikk anastomosedehiscence (begge endospongebehandlet med god effekt). Median postoperativ liggetid er 4 dager (2-26) og 4 pasienter (17 %) ble reinnlagt. Median operasjonstid 251 minutter (158-466). En pasient hadde en premalign polypp, 11 pasienter Dukes A, 5 Dukes B, 5 Dukes C og to pasienter synkrone levermetastaser. Kun en pasient i UICC 1-3 fikk neoadjuvant behandling. Tumor lå mediant på 4 cm (0-7) over puborectalis (MR) og 7cm (5-10) ved rektoskopi. Median distal reseksjonsmargin er 20 mm (3-110), median Circumferent ReseksjonsMargin (CRM) 8,5 mm (2-25) og mediant antall lymfeknuter 16 (8-28). Vi har 100 % R0-reseksjoner, ingen tumor- eller tumornære perforasjoner og ingen pasienter hadde behov for adjuvant strålebehandling. Ingen lokale residiv. 2 pasienter er døde. En 88 år gammel dame døde 3.postoperative dag av hjertestans (nylig fått pacemaker) og en multimorbid mann med tynntarmsskade døde 2 måneder postoperativt av aortadisseksjon. Konklusjon Vi har foreløpig operert 24 pasienter med TATME. Resultatene er sammenlignbare med våre egne pasienter operert med «tradisjonell» laparoskopisk TME, men tallene for små og oppfølgingstiden for kort til å kunne trekke noen konklusjoner.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 240
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
111
DETEKSJON AV DYP INFEKSJON MED MIKRODIALYSE ETTER KIRURGI FOR LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Asvall J1,2, Larsen SG3, Tønnessen TI1,2, Haugaa H1, Flatmark K2,3,4, Thorgersen EB3 Anestesiavdelingen, Oslo Universitetssykehus, 2Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo, 3Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet, 4 Tumorbiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet 1
Bakgrunn Høy sykelighet, dårlig sårtilheling og forlenget liggetid er rapportert etter dype bekkeninfeksjoner etter onkologisk rektumkirurgi. Opp til 25 % av pasientene operert med abdominoperineal reseksjon (APR) etter neoadjuant (kjemo)radioterapi (RT) får denne komplikasjonen. Mikrodialyse måler forandringer i intermediærmetabolismen (glukose, laktat, pyruvat, og glyserol) og betennelsesmarkører (cytokiner og komplementfaktorer) lokalt i vev «real-time». Vi presenterer en studie hvor metoden tas i bruk for å monitorere dype infeksjoner hos pasienter operert med APR. Metode Pasienter med lokalavansert endetarmskreft operert med APR etter RT ved Radiumhospitalet blir fortløpende inkludert i studien. Det legges to mikrodialysekatetre i bekkenbunnen peroperativt. Postoperativt analyseres fortløpende intermediærmetabolitter, og senere betennelsesmarkører. Mikrodialyse og bruk ved dype bekkeninfeksjoner, blir gjennomgått. Pilotdata etter inklusjon av syv pasienter presenteres. Resultater og diskusjon Endringer som fører til iskemi, infeksjon eller rejeksjon ved transplantasjon, kan oppdages tidligere ved mikrodialyse enn ved standard systemisk monitorering (klinikk, blodprøver). Patofysiologien som disponerer for dyp bekkeninfeksjon er dårlig kartlagt. Monitorering med mikrodialyse kan bidra til forståelse av denne, metabolsk og inflammatorisk. To av syv pasienter i pilotstudien fikk dyp bekkeninfeksjon etter APR. Laktat og laktat/pyruvat-ratio i bekkenet hos pasientene med infeksjon steg til hhv. 5 og 10 ganger nivåene som ble målt hos pasienter som ikke fikk infeksjon. Verdiene holdt seg høye gjennom det postoperative forløpet.
Abstrakt
Konklusjon Dyp bekkeninfeksjon er en hyppig forekommende alvorlig komplikasjon etter onkologisk rektumkirurgi, assosiert med betydelig morbiditet. Postoperativ monitorering i bekkenet med mikrodialysekatetere kan gi kunnskap om metabolsk og inflammatorisk patofysiologi som kan føre til bedre behandling og raskere deteksjon av infeksjon.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 241
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
112
VRAM LAPP ØKER PERINEAL SÅRTILHELINGSRATE HOS PASIENTER MED BESTRÅLT LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Spasojevic M1, Goscinski M1, Thorgersen EB1, Mariathasan AB1, Solbakken AM1, Gullestad HP3, Ryder T3, Flatmark K1,3, S. G. Larsen1 1 Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi, Radiumhospitalet-OUS 2 Plastisk kirurgisk seksjon Rdiumhospitalet-OUS 3 Avdeling for tumorbiologim, Radiumhospitalet-OUS Bakgrunn Kjemoradioterapi (CRT) med etterfølgende abdominoperinal reseksjon (APR) for lokalavansert endetarmskreft er assosiert med økt kortvarig og langvarig perineal sårmorbiditet. Formål Undersøke om rekonstruksjon med vertikal rectus abdominis muskulocutan (VRAM) lapp etter APR hos pasienter med lokalavansert endetarmskreft reduserer forekomst av forsinket perineal sårtilheling sammenlignet med direkte perineal sårlukking (ikke-VRAM). Metoder: Pasienter med lokalavansert endetarmskreft operert med APR i perioden 2006-2015 ble identifisert i den institusjonelle kolorektalcancerdatabasen. Alle pasientene fikk preoperativ RT på ≥ 25 Gy. Risikofaktorer for perineal sårkomplikasjoner ble identifisert, og kort og langtidsresultat ble analysert. Resultater Sekstini pasienter i VRAM-gruppen og 260 pasienter i ikke-VRAM-gruppen var inkludert. Forsinket perineal sårtilheling etter tre måneder var signifikant høyere i ikke-VRAM-gruppen (31,5%) sammenlignet med VRAM-gruppen (10,4%),(p <0,01). Dermed oppnås med VRAMrekonstruksjon en absolutt risikoreduksjon for perineal sårtilheling på 21,1%, og ”number needed to treat (NNT)” var 5 pasienter for å forhindre 1 forsinket sårtilheling. Imidlertid krevde bare 10 pasienter (12,3%) med forsinket perineal sårtilheling i ikke-VRAM-gruppen sekundær kirurgisk rekonstruksjon (tre VRAM-lapp, tre gluteus maximus muskellapper og seks gracilis muskellapper). Det var ingen forskjell i forekomst av alvorlige komplikasjoner (Accordion ≥3) mellom ikke-VRAM-gruppen og VRAM-gruppen, henholdsvis 138 pasienter (53%) og 34 pasienter (49,3%), (p = 0,91).I ikke-VRAM-gruppen hadde 26,9% bekkenabsess, sammenlignet med 10,1% i VRAM-gruppen,(p <0,01). Sykehusopphold var betydelig lengre i VRAM-gruppen med en median på 19 dager sammenlignet med 12 dager i ikke-VRAMgruppen,(p <0,01). For de som opplevde tidlig perineal sårkomplikasjon var median sykehusopphold 14 (7-72) dager i ikke-VRAM-gruppen mot 24 (14-77) dager i VRAMgruppen (p <0,01). Signifikante risikofaktorer for perineal sårmorbiditet var ikke-VRAM (OR 3,94, 95% CI 1,72-9,00, (p = 0,02)), positive CRM (OR 3,64; 95% CI 1,91-6,93, (p <0,01)), bekkenabsess (OR 3.27; 95% CI 1,90-5,63, (p <0,01)) og 5x5Gy RT (OR 3,81; 95% CI 1,758,30, (p <0,01)). Konklusjoner VRAM-lapp rekonstruksjon av perineum er en trygg prosedyre som øker sårhelingsraten og har en beskyttende effekt mot bekkenabcess. Vi finner den særlig nyttig for å rekonstruere bakre vaginalvegg etter reseksjon i bestrålingsområde.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 242
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
113
ROBOTASSISTERT VERSUS LAPAROSKOPISK KIRURGI FOR KOLOREKTAL KREFT VED NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Skjærseth GH, Varghese M, Butt KA, Nestvold TK Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk-ortopedisk klinikk, Nordlandssykehuset Bodø, Postboks 1480, 8092 Bodø Bakgrunn og formål Det er omdiskutert hvilke fordeler robotassistert kolorektalkirurgi gir i forhold til konvensjonell laparoskopi. Nordlandssykehuset Bodø (NSLH Bodø) startet høsten 2016 å bruke DaVinci Xi® fra Intuitive Surgical® til robotassistert laparoskopisk kirurgi for kolorektal kreft. Vi sammenligner robotassistert og laparoskopisk kirurgi for kolorektal kreft og presenterer våre erfaringer. Materiale og metode Studien er en retrospektiv sammenligning av to grupper pasienter operert for kolorektal kreft ved NLSH Bodø i perioden 2016-2017. Gruppe 1 er alle pasienter operert med robotassistert laparoskopi fra oppstart høsten 2016 (n=43). Gruppe 2 er alle pasienter operert med laparoskopi i 2016 før introduksjonen av robot (n=45). Følgende variabler ble undersøkt: Operasjonstype, alder, ASA, operasjonstid, estimert blodtap, liggetid og antall lymfeknuter i preparatet. I tillegg er kostnader for engangsutstyr og kirurgens tilfredshet sammenlignet. Resultater Operasjonstype var forholdsvis likt fordelt mellom robot- og laparoskopigruppen, 32% vs 18% høyresidige hemikolektomier, 2% vs 9% venstresidige hemikolektomier, 26% vs 20% sigmoidreseksjoner, 35% vs 42% lav fremre rektumreseksjoner, 5% vs 2% rektumamputasjoner og 0% vs 7% subtotale kolektomier. Det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig alder (70 år), ASA (2), estimert blodtap (107 ml vs 140 ml), liggetid (6 døgn) og antall lymfeknuter i preparatet (16 vs 15). Derimot var operasjonstid signifikant lengere i robotgruppen enn laparoskopigruppen (222 min vs. 167 min, P<0.001). Der data var tilgjengelig (n=19) var dockingtid i gjennomsnitt 32 min. Engangsutstyr for en robotassistert sigmoidreseksjon ved NLSH Bodø er estimert å koste 23414 mot 16174 kr for laparoskopi. Kirurgens subjektive tilfredshet er bedre ved robotassistert kirurgi.
Abstrakt
Konklusjon Robotassistert laparoskopisk kirurgi for kolorektal kreft ved NLSH Bodø ser ut til å være likeverdig med konvensjonell laparoskopi for alle variabler undersøkt utenom operasjonstid som er signifikant lengere. Dette er som forventet da denne studien inkluderer de aller første pasientene operert for kolorektal kreft med robot ved NLSH Bodø og sammenligner de med laparoskopi gjort av kirurger med lang erfaring innen laparoskopi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 243
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
114
FØRSTE ERFARINGER MED “THE MESENTERIC NAVIGATOR” Luzon JA1,3, Løvlie L, Stimec BV2, Bakka AO1,3, Ignjatovic D1,3 Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, 1478 Lørenskog Faculty of Medicine, Anatomy Sector. University of Geneva, Switzerland. 3 Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet. Universitetet i Oslo 1 2
Bakgrunn 3D (tre- dimensjonale) bildeapplikasjoner spiller en stadig viktigere rolle innen kirurgi. Høyoppløselige multidetector computed tomography (MDCT) gjør det mulig å lage virtuelle anatomiske modeller i 3D-format. Imidlertid er det utfordrende å bruke virtuell 3Dinformasjon underveis i kirurgiske inngrep. Her presenteres en enkel, brukervennlig og rimelig plattform som integrerer bildeprosesserende algoritmer med en skreddersydd visualiseringsapplikasjon. Applikasjonen gjør det mulig å vise og regulere individuelle bilder av 3D-rekonstruerte mesenteriell vaskulatur sammen med påfølgende intraoperative bilder på et nettbrett. Materiale og Metod Virtuelle 3D-bilder rekonstrueres til STL-filer (Stereolithography) ved bruk av Osirix® og Mimics medical ® software som beskrevet i våre tidligere studier. Et Microsoft Surface nettbrett med Windows 10 operativsystem og touch-display ble brukt til å installere bildeapplikasjonen. Nettbrettets integrerte kamera ble også brukt til å ta bilder underveis. Den utviklede applikasjonen kalles «The Mesenteric Navigator» og ble implementert i Python (programmeringsspråk) som en desktop-applikasjon. Brukeren kan laste inn og vise et skjermbilde av den preoperative 3D-modellen på venstre side av skjermen og et peroperativt foto på høyre side av skjermen. Programmet lar kirurgen skalere, rotere og flytte på 3Dmodellen slik at den matcher orienteringen til pasienten på bildet. Dette oppnås ved at brukeren velger tre samsvarende punkter på både 3D-modellen og bildet av pasienten. Ved å bruke disse punktene (såkalte "landmark points") kan man regne på en geometrisk transformasjon som vil endre orienteringen på 3D-modellen slik at den samsvarer med bildet av pasienten. For å beregne transformasjonen benyttes biblioteket «scikit-image», som er et bildebehandlingsbibliotek med avanserte bildefiltre og transformasjonsfunksjoner. Kirurgen kan velge å vise eller ikke vise 3D-modellen over pasientbildet, og kan også justere graden av gjennomsiktiktighet når 3D-modellen legges over pasientbildet. For bildetaking stilles nettbrettes kamera inn på 90 graders vinkel på operasjonsbordet, og befinner seg ca. 40-50 cm unna pasientens abdomen, i parallell til laparotomi incisjon. Her blir det tatt et bilde mens kirurgen peker saksen mot det potensielle første incisjonspunktet. Resultater og Konklusjon Vi presenterer en video som viser våre første erfaringer med The Mesenteric Navigator. Det forklares hvordan en slik visualisering kan fungere som et hjelpeverktøy i kirurgi i fremtiden. Vi observerer noen utfordringer. I noen tilfeller var ikke overlappingen korrekt, og det ble også observert varierende grad av bildedeformasjoner og ukorrekt bildeskalering. Til tross for at det er behov for forbedringer i software, er det store muligheter for mer eksperimentering og utforsking av ulike løsninger for bildeanalyse innen kirurgi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 244
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
115
RETROMESENTERISKE FORLØP AV ARTERIA COLICA MEDIA. UTFORDRINGER OG FALLGRUVER I D3 HØYRE HEMICOLECTOMIER FOR KREFT Perinpasivam A1, Stimec BV2, Andersen BT3, Benz SR4, Fasel JF2, Augestad KM1, Bakka A1,5, Ignjatovic D1,5, Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, Lørenskog University of Geneva, Faculty of Medicine, Dept. of Cell Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, Geneva, Switzerland 3 Sykehuset I Vestfold, gastrokirurgisk avdeling, Tønsberg 4 Klinik für Allgemeine-Viszeral- und Kinderchirurgie, Kliniken Böblingen, Böblingen, Germany 5 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 1 2
Bakgrunn Arteria colica media (MCA) er av vesentlig betydning for tykktarmskirurgi, uansett kirurgisk tilgang (laparoskopi, robot eller åpen). Dette er bekreftet gjennom et høyt antall nylige publikasjoner i litteraturen. Til tross for denne omfattende litteraturen, er det et posteriort forløp til vena mesenterica superior (retromesenterisk MCA) som kun har blitt beskrevet en gang tidligere i litteraturen uten bildeframstilling. Metoder Reanalyse av 507 pasienter inkluderte i to prospektive studier angående laparoskopisk eller åpen høyre kolektomier for kreft mellom 2011 og 2017. Analysen inkluderte pre-operative CT angiografier som var analysert todimensjonalt og 3D volum rendering ved bruk av Osirix MD v. 8.5.2 64-bit bilde prosesserings app. I tilfeller med komplekse, tvetydige funn ble det også supplert med videre analyser med programmet Mimics Medical image processing software. Samtlige av tilfellene ble gjennomgått av omfattende bildeanalyser med mesenteriske åre kartlegging (road mapping), detaljerte morfometri og kirurgisk bekreftelse. Den kirurgiske fremgangsmåten dreier seg om å fjerne all mesenterisk vev som omringer mesenterika superior årene på nivå med opphavet av MCA til 1cm distalt for opphavet av arteria ileocoloca (ICA). Dette ble verifisert under åpenkirurgi og dokumentert med fotografi og ved laparoskopi med videoopptak.
Konlusjon Denne publikasjonen dokumenterer kirurgens behov til å ta stilling til individuell pasient anatomi for å kunne skreddersy operasjoner for den enkelte personen. Forsøk på å sikre kirurgisk tilgang til lymfeårer og knuter krever en slik tilnærming. Eksempelet som skildres her med et forløp av MCA posteriort til SMV gjennom en distanse på 20-40mm presenterer bare et tilfelle blant mange slike utfordringer en kirurg må ta stilling til. Dette fører til en betydelig bedring i kvaliteten av kirurgien.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 245
Abstrakt
Resultater En grundig analyse av de totalt 507 pasientene fant vi 4 tilfeller (0,79%) av retromesenterisk MCA bekreftet ved kirurgi. MCA-ICA avstand: 0,902-3,015cm. MCA kaliber ved basen: 0,261-0,321cm. MCA lengde til første forgrening 1,857-3,991cm. Aksessorisk MCA tilstede i kun et av tilfellene.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
116
ER DET SAMSVAR MELLOM N-STATUS PÅ PREOPERATIV CT OG I POSTOPERATIVT PATOLOGISVAR VED COLONCANCER VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND I 2015 OG 2016 Johnsen E1, Hauss HJ2, Sandsmark E3 1 Lege i spesialisering ved Sørlandet sykehus Kristiansand 2Seksjonsoverlege ved gastrokirurgisk avdeling Sørlandet sykehus Kristiansand 3Radiolog Sørlandet sykehus Kristiansand. Bakrunn Coloncancer stages vanligvis preoperativt med CT-undersøkelse av thorax og abdomen. I store metaanalyser(1,2) ligger sensitivitet og spesifisitet for påvisning av lokale lymfeknutemetastaser på CT på henholdsvis 70-78% og 68-78%. Ved å sammenlikne Nstatus i preoperativ CT-beskrivelse med patologisvaret postoperativt for pasienter operert for coloncancer ved SSK 2015 og 2016, ønsket vi å evaluere kvaliteten på preoperativ N-staging ved vårt sykehus. Metode Vi identifiserte retrospektivt 205 pasienter operert for coloncancer i 2015 og 2016 i vårt elektroniske journalsystem. Alle hadde gjennomført CT av abdomen preoperativt. 151 pasienter hadde en T3 eller T4-tumor histologisk. Vi opererte også 54 pasienter med lavere Tstadium i samme periode. CT-svaret på hver enkelt pasient ble sammenliknet med patologisvaret. Resultater Antall pasienter med histologisk N+ ved T3 og T4 tumor var 71 av 151, mens det ved lavere T-stadium kun var 4 av 54 som hadde histologisk positive lymfeknuter. Ved T3 og T4 tumor (n=151) var sensitivitet og spesifisitet på 70 og 70%. Dersom vi ikke inkluderte ø-hjelp ( n=117) fikk vi sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 80 og 68%. Om vi også inkluderte de lavere stadiene (n=205) fikk vi sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 71 og 75%. Ved lavere T-stadier alene var sensitivitet 75% og spesifistet 84%. PPV og NPV alle stadier sett under ett var henholdvis 62 og 82%. Dersom CT-svaret var N2 ved coloncancer var det PPV på 69%. Konklusjon CT har begrenset verdi for å predikere N-status ved coloncancer. Våre resultater ligger på sammen nivå som i metaanalysene. Referanser
1.Diagnostic precision of CT in local staging of coloncancers: a meta-analysis. Dighe S et. al. Clin Radiol sept 2010; 65:708-719 2.Diagnostic accuracy of CT for local staging of coloncancer; a systematic review and meta-analysis. Nerad E et. al. AJR 2016; 207:984-995
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 246
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
117
DEFINERING AV MINIMUMSKLARERING FOR ADEKVAT LYMFADENEKTOMI VED HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI FOR CANCER. EN POSTMORTEM STUDIE. Næsgaard JM1, Stimec BV2, Edwin B3,4, Bakka AO4,5, Andersen BT1, Ignjatovic D4,5 1) Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, 2) Anatomy Sector, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Faculty of Medicine, University of Geneva, Sveits, 3) Intervensjonssenteret, OUS–Rikshospitalet, 4) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 5) Avd. for gastroenterologisk kirurgi, Akershus universitetssykehus Bakgrunn Det har i lengre tid pågått en diskusjon om hvor ekstensiv lymfadenektomien bør være ved høyresidig coloncancer. Den mediale grensen på mesenteriet er ennå ikke definert. I denne studien ønsker vi å beskrive minimumsgrenser for adekvat lymfadenektomi ved å bruke opprinnelsen av a. ileocolica (ICA), a. colica media (MCA) og eventuelt a. colica dextra (RCA), samt arteria og vena mesenterica superior (SMA og SMV) som referansepunkter. Metode Lymfekar, lymfeknuterknuter og blodårer i det sentrale mesenteriet ble dissekert ut i 16 kadaver. Cranial-caudal klarering ble definert som avstanden fra en individuell colisk arterie (ICA, RCA eller MCA) og det ytterste lymfekaret innen den lymfo-vaskulære bunten, målt cranielt og caudalt langs SMA. Lymfebaner som krysset SMV mellom de lymfovaskulære buntene, ble talt, og disse utgjorde den mediale klarering. Det ble lokalisert et arbitrært vannskille mellom tynn- og tykktarmslymfe. Vi brukte immunhistokjemisk farging for å verifisere lymfekar histologisk. Resultater Cranial-caudal klarering var: ved ICA 3.6±1.9 og 5.7±1.9; ved RCA 2.8±1.6 og 3.3±1.0; MCA 6.3±2.7 og 5.9±2.4 mm. Det ble funnet lymfekar som krysset SMV i retning av SMA mellom lymfovaskulære bunter i alle kadaverene (anteriort og posteriort til SMV i 12, bare anteriort i 4). Det var median 3,5 (1-7) lymfekar anteriort og 1,5 (0-5) posteriort til SMV per kadaver.
Abstrakt
Konklusjon Høyresidige coliske lymfovaskulære bunter er volum av mesenterievev som omgir de superiore mesenteriske blodkar (ICA, RCA eller MCA) og bestemmer den cranial-caudale klarering. Lange lymfekar krysser SMV anteriort og posteriort på veg mot SMA mellom lymfo-vaskulære bunter. Disse lymfekarene utgjør den mediale klareringen som blir liggende langs venstre side av SMA. De lange lymfekarenes krysningsmønster med SMV (anteriort/posteriort) korrelerer ikke med ICA sitt krysningsmønster med SMV. Cranialcaudal klarering og medial klarering bestemmer hvor mye mesenterievev som må fjernes og ikke avsetningsnivået på blodkar (ICA, RCA, MCA) (f.eks. «high tie»).
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 247
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
118
D3 HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI SAMMENLIKNET MED KONVENSJONELL HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2012-2015.
Lygre K B1, Forsmo H M2, Dejan Ignjatovic3, Pfeffer F2 Haraldsplass Diakonale sykehus, Gastrokirurgisk seksjon, 2Haukeland Universitetssykehus, Avdeling for Gastro- og akuttkirurgi, 3Akershus Universitetssykehus, Avdeling for Gastrokirurgi 1
Introduksjon Operasjonsteknikk ved høyresidig cancer coli har fått økende oppmerksomhet. Høyre colon har større variasjoner i karanatomi, og lymfeknutedisseksjon er mer krevende enn ved venstresidig coloncancer. Siden 2012 har det pågått en multisenterstudie med fokus på radikal lymfeknutedisseksjon, sentral avsetting av kar og komplett mesocolisk eksisjon (CME) ved høyresidig cancer coli. Vi har sammenliknet en gruppe pasienter operert med D3 høyresidig colectomi (D3-gruppe) med pasienter med konvensjonell høyresidig colectomi (kontrollgruppe) ved seksjon for colorectalkirurgi ved Haukeland Universitetssykehus i tidsrommet januar 2012 til juni 2015. Metode Pasienter inkludert i D3-studien er prospektivt registrert. Kontrollgruppen operert med elektiv konvensjonell høyresidig colectomi i samme tidsrom er retrospektivt registrert. Pasienter over 85 år, pasienter med metastaser ved operasjonstidspunktet og pasienter hvor endelig histologi ikke påviste adenocarcinom, er ekskludert. Det er 3 overleger ved seksjonen som har vært hovedoperatør ved D3-operasjoner. Konvensjonell operasjon er utført av overleger ved colorectal seksjon som hovedoperatør eller assistent Elektiv D3/CME colectomi er sammenliknet med konvensjonell høyresidig colectomi med tanke på komorbiditet, operasjonstid, peroperativ blødning, postoperativ liggetid, per- og postoperative komplikasjoner, totalt antall lymfeknuter (lk), antall lymfeknutemetastaser. Resultat I tidsrommet ble det utført 173 elektive høyresidige colectomier for mistenkt primær cancer coli.60 pasienter ble ekskludert (16 pga alder > 85 år, 30 pga benign histologi og 24 pga metastaser ). Av 103 inkluderte pasienter ble 63 pasienter operert med D3 høyresidig colectomi og 40 pasienter med konvensjonell høyresidig colectomi (åpen 31, laparoscopisk 9). Gjennomsnittsalderen er 68,7 år i D3-gruppen og 71,0 år i kontrollgruppen. ASA score er signifikant høyere i kontrollgruppen sammenliknet med D3-gruppen: ASA 3/4 37 % vs. 13 % (p< 0,007). Operasjonstiden er lik i begge gruppene, hhv141 min i D3-gruppen og 139 min i kontrollgruppen. Intraoperativt blodtap er signifikant høyere i kontrollgruppen med 213 ml mot 112 ml i D3-gruppen (p< 0,05). Gjennomsnitt liggetid er høyere i kontrollgruppe (10,8 d vs. 7,2) uten signifikant forskjell (p= 0,159). Det er signifikant flere lymfeknuter fjernet i D3gruppen; 33,6 vs. 26,3 i kontrollgruppen (p= 0,001). Antall positive lymfeknuter er ikke økt (1,3 vs. 1,2). Komplikasjoner: D3 vs. kontroll: Pasienter med komplikasjoner; 31 % vs. 35 % (p= 0,90); reoperasjoner: 11 % vs. 12,5 % (p= 0,83); Anastomoselekkasje: 3,2 % vs. 7,5 % (p= 0,32). Konklusjon D3-operasjon er i høy grad standardisert, og ble utført av erfarne kirurger. Til tross for mer krevende teknikk er resultatene like gode eller bedre ved D3-operasjon. Alvorlige komplikasjoner er sjelden. Metoden gir signifikant økt antall lymfeknuter i det patologiske preparatet sammenliknet med konvensjonell operasjon. Betydning for onkologisk resultat er usikker. Overlevelse mellom gruppen er ikke undersøkt i studien. Standardisert operasjon med sentral karligatur og CME utført av spesialiserte kirurger bør være standardmetode ved høyresidig colectomi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 248
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
119
ET ENKELT TILTAK FOREBYGGER UTVIKLINGEN AV POST OPERATIV KYLØS ASCITES ETTER HØYRE HEMIKOLEKTOMI MED UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI Strømmen Tine Tveit 1 , Agustsdottir EES 1 , Ehsan A 1 , Elaiyarajah I 1 , Piroozmand M 1 , Svendsbø L 3 , Stimec BV 2 , Bakka A 1 , Røkke O, Ignjatovic D 1 1
Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, Lørenskog
University of Geneva, Faculty of Medicine, Dept. of Cell Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, Geneva, Switzerland
2
Bakgrunn Det er vist at kyløs ascites er en hyppig forekommende komplikasjon etter høyre hemikolektomi med utvidet D3 mesenterektomi. Insidensen er anslått å være over 1/3 av opererte pasienter. Kyløs lekkasje etter tarmkirurgi skiller seg vesentlig fra kyløs lekkasje etter andre typer kirurgi grunnet ulik anatomisk opprinnelse. Skillet mellom retroperitoneal kyløs lekkasje og de intestinale lekkasjene vi beskriver, er sentral, da kun intestinale lekkasjer påvirkes av kosthold. Ved kyløs lekkasje etter tarmkirurgi er fettfri kost eller TPN brukt som konservativ behandling. I uttalte tilfeller kreves kirurgisk behandling. Metode Det er foretatt en retrospektiv studie av prospektivt innsamlede data hos de første 233 pasientene med høyre hemikolektomi med utvidet D3 mesenterektomi utført ved Akershus Universitetssykehus (Safe Radical D3 Right Hemicolectomy for Cancer Through Preoperative Biphasic Multi-detector Computed Tomography (MDCT) Angiography, REK2010/3354). De første 122 inkluderte pasientene har ikke hatt kostrestriksjoner post operativt. I samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog er det laget en plan med fettfritt kost. 111 pasienter har inntatt fettfri kost i minst 3 dager etter kirurgi. Det er lagt dren i D3-området hos alle pasientene med kostrestriksjon, og hos 34 av pasientene uten kostrestriksjon. Drensprøver med måling av triglycerider, kolesterol og mononukleære leukocytter er utført og representerer bevis for kyløs ascites. Det er gjort en systematisk gjennomgang av drensprøveverdiener og drensproduksjon uthentet fra DIPS® og Panorama®. Ved triglyceridverdier over 1,3 mmol/l utover 3. post operative døgn samt påvist blakket eller melkehvit væske i drensposen, er det konkludert med kyløs ascites.
Konklusjon Det er vist at fettfri kost etter høyre hemikolektomi med utvidet D3 mesenterektomi gir betydelig reduksjon i forekomst av post operativ kyløs ascites. Dette reduserer morbiditet etter prosedyren.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 249
Abstrakt
Resultater I gruppen uten fettfri kost med innleggelse av abdominalt dren ble det påvist lymfelekkasje hos 13 av 34 pasienter (38 %). I gruppen med fettfri kost post operativt ble det registrert 4 kyløs ascites hos 116 pasienter (3,4 %). RRR er 34, 6 %
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
120
FOREKOMST AV POSTOPERATIV KYLØS ASCITES ETTER HØYRE HEMIKOLEKTOMI MED UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI Ehsan Ariba1, Strømmen TT1, Agustsdottir EES,1 Elaiyarajah I1, Bakka AO1, Stimec BV2, Røkke O1, Luzon J1, Ignjatovic D1 Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, Lørenskog2University of Geneva, Faculty of Medicine, Dept. of Cell Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, Geneva, Switzerland
1
Bakgrunn Kyløs ascites er en sjelden post operativ komplikasjon etter standard høyre hemikolektomi. Ved Akershus Universitetssykehus gjøres utvidet D3 mesenterektomi der alt fettvev fra D3området fjernes sammen med lymfeknutene. Dette er mulig ved hjelp av preoperativ 3D MDCT rekonstruksjon av karanatomi. Faren for skade av trunkus intestinalis per operativt øker sammenliknet med standard høyre hemikolektomi. Insidensen av kyløs ascites etter annen form for kirurgi, henholdsvis urologiske- og gynekologiske inngrep samt og pankreasog leverkirurgi er anslått i litteraturen å være mellom 0, 17 % og 20, 8 %. Kyløs ascites har både ugunstige medisinske- og økonomiske konsekvenser, og påvirker dermed både den enkelte pasient og samfunnet negativt. Målet med denne forskningen er å fastslå insidensen av kyløs ascites etter høyre hemikolektomi med utvidet D3 mesenterektomi. Metode Vi har utført en retrospektiv analyse av prospektivt samlede data fra totalt 233 inkluderte pasienter, som er de første pasientene operert med høyre hemikolektomi med utvidet D3 mesenterektomi ved Akershus universitetssykehus (Safe Radical D3 Right Hemicolectomy for Cancer Through Preoperative Biphasic Multi-detector Computed Tomography (MDCT) Angiography; REK2010/3354). Data er samlet inn fra gjennomgang av journalnotater og laboratorieverdier i DIPS®/Panorama®. Den undersøkte pasientgruppen er heterogen og består av 3 subgrupper. De første 88 pasientene er operert uten anleggelse av abdominalt dren. Gruppe 2 består av 23 pasientene som fikk innlagt abdominal dren uten at biokjemiske prøver av drenveske ble tatt. I tredje pasientgruppe (122) ble det rutinemessig målt kolesterol, triglycerider samt mononukleære leukocytter i drensvæske minst 3 dager post operativt. I gruppe 3 er det gjort intervensjon for å redusere insidensen av kyløs ascites. Det er konkludert med forekomst av kyløs ascites dersom det måles over 1, 3 mmol/l trigycerider i drensvæske utover 3. post operative døgn og dersom væsken er melkehvit eller blakket. Resultater I gruppe 1 fikk 3 av 88 pasienter påvist kyløs ascites etter reoperasjon (3,4 %). Mer interessant og reelt er tallet for påviste tilfeller av post operativ kyløs ascites hos pasientene med anlagt dren; gruppe 2 og 3. Her er det funnet 13 tilfeller hos totalt 34 pasienter (38, 2 %). Konklusjon Det er tydeliggjort at kyløs ascites er en hyppig post operativ komplikasjon ved høyre hemikolektomi med utvidet D3 mesenterektomi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 250
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
121
ANASTOMOSELEKKASJE ETTER LAPAROSKOPISK COLONRESEKSJON VED RINGERIKE SYKEHUS 2013-2017 Strønen E., Azanjac B. Kirurgisk avdeling, Ringerike sykehus, Vestre Viken HF, Pb 800, 3004 Drammen
Abstrakt
Anastomoselekkasje er en alvorlig komplikasjon til colonreseksjon med primær anastomose, og kan medføre betydelig morbiditet og økt mortalitet. Sammenlignet med tidligere år, noterte vi i 2014 en økning i andel pasienter med anastomoselekkasje etter colonreseksjon. Det ble i 2015 satt ned et tverrfaglig team som skulle vurdere hvorvidt økningen man så i 2014 var en tilfeldig variasjon, eller om det forelå faktorer som kunne forklare den økte forekomsten og om man kunne påvirke disse faktorene for å redusere forekomsten av anastomoselekkasje etter colonreseksjon. Teamet brukte data fra pasientjournal, infeksjonsregistreringssystemer og lokalt kvalitetsregister for kolonkirurgi. Ved Ringerike sykehus ble 313 pasienter operert med colonreseksjon med primær anastomose i perioden 01.01.2013-11.09.2017 (både elektive inngrep og øyeblikkelig hjelp). 71,9% av inngrepene ble utført laparoskopisk. Forekomsten av anastomoselekkasjer ved alle colonreseksjoner var i 2013 3,8%, i 2014 9,7%, i 2015 2,3%, i 2016 4,5% og inntil 11.09.2017 4,3%. For laparoskopiske inngrep isolert er tilsvarende tall hhv. 5,3%, 9,3%, 3,0%, 5,8%, 4,0%. Det absolutte antall pasienter med anastomoselekkasje i vårt materiale er lavt, og det er vanskelig å med statistisk sikkerhet påvise eventuelle faktorer som kan ha økt risikoen for anastomoselekkasje. Økningen i andel pasienter med anastomoselekkasje i 2014 kan skyldes tilfeldig variasjon. Vi fant at den eneste faktoren som var felles for flere pasienter, var hvilken kirurg som hadde operert. Dette kan peke på betydningen av kirurgens erfaring og teknikk for å redusere risiko for anastomoselekkasje etter colonreseksjon. Vi vil også presentere en video som illustrerer noen kirurgiske poenger som kan ha betydning for resultatet etter colonreseksjon.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 251
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
122
ENDOSKOPISK RESEKSJON AV AVANSERTE COLORECTALE ADENOMER HENVIST TIL KIRUGISK BEHANDLING: RESULTATER FRA ET PROSPEKTIVT 5-ÅRS MATERIALE Rushfeldt CF, Norderval S Avd. for gastrointestinal kirurgi, Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn Mens små og stilkede adenomer som regel fjernes under den diagnostiske coloskopien, har bredbasede og større adenomer i vår helseregion i stor grad blitt henvist til Gastrokirurgisk avd. ved UNN. De fleste av disse defineres som avanserte adenomer, d.v.s. adenomer >10 mm, adenomer med høygradig intraepitelial neoplasi eller adenomer med en villøs komponent, og er assosiert med en høyere risiko for cancer utvikling enn for ikke-avanserte adenomer. De seneste års utvikling av teknikker, utstyr samt spesialisering gjør det i dag mulig å fjerne de aller fleste avanserte adenomer i colon og rectum endoskopisk framfor ved colorectale reseksjoner. Metoder Samtlige endoskopiske reseksjoner av colorectale adenomer og andre ikke-maligne svulster henvist til Gastrokirurgisk avd. UNN Tromsø i perioden april 2012 til august 2017 er registrert prospektivt i en database. Resultater I løpet av perioden er det utført 260 endoskopiske reseksjoner på 228 pasienter (96 kvinner), median alder 69 (3-90) år. Hos 18 pasienter ble lesjonene fjernet i to til tre seanser og hos tre pasienter ble det utført mer enn tre ikke-kurative reseksjoner som ledd i kontrollopplegg. Lesjonene var lokalisert i rectum (104), rectosigmoidovergangen og sigmoid (64), descendens (13), transversum (7), ascendens (22), coecum (17) og i et ileoanlt reservoir (1). Median operasjonstid var 65 (16-279) min. Endoskopisk mucosal reseksjon (EMR) ble benyttet som operasjonsteknikk for 217 av prosedyrene, endoskopisk submucosal disseksjon (ESD) ved 8 og ved 35 prosedyrer ble begge prosedyrer benyttet. Inngrepene ble komplisert med to per-operative perforasjoner som ble lukket med klips, to per-operative blødninger som krevde tamponering av rectum, åtte forsinkede blødninger hvorav fem med transfusjonsbehov, to forsinkede perforasjoner behandlet kirurgisk og fem infeksjoner behandlet med antibiotika. Histologisk inneholdt preparatene fra 16 pasienter normal mucosa eller hyperplasi, 113 adenom med lavgradig intraepitelial neoplasi, 45 adenom med høygradig intraepitelial neoplasi, 38 adenocarcinom og 10 inneholdt andre diagnoser (lipom, NET, GIST, etc.). For 6 pasienter gikk preparatene tapt under prosedyren. Av de 38 med funn av adenocarcinom i preparatet, gikk 15 (39%) inn i et kontrollopplegg etter tverrfaglig vurdering med vekt på frie reseksjonsrender, metastaserisiko, alder og komorbiditet, én pasient gikk til TAMIS-reseksjon av tomten og 22 gjennomgikk colorectale reseksjoner. Konklusjon Avanserte adenomer og andre ikke invasive lesjoner kan fjernes endoskopisk fra hele colon og rectum med lav risiko for alvorlige komplikasjoner.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 252
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
123
LAPCONOR – ERFARING MED STANDARDISERT OPPLÆRING I LAPAROSKOPISK KIRURGI FOR KOLOREKTAL KREFT Sjo OH ¹ Gaupset R ², Lambrecht J ³, Olsen OC ⁴, Mjåland O ⁵, Bock G ⁶, Andersen BT ⁷, Jacobsen H ⁸, Moger T ⁹, Warberg E ¹⁰. ¹ Gastrokir avd OUS Ullevål, ² Gastrokir avd Ahus, ³ Gastrokir seksjon Sykehuset Innlandet Gjøvik ⁴ Gastrokir avd Vestre Viken Drammen, ⁵ Gastrokir seksjon, Sørlandet Sykhus Kristiansand, ⁶ Sykehuset Telemark Skien ⁷ Gastrokir avd Sykehuset i Vestfold Tønsberg ⁸ Diakonhjemmet Sykehus ⁹ Sykehuset Innlandet Lillehammer ¹⁰ Sykehuset Østfold Kalnes Bakgrunn Studier har vist at laparoskopisk reseksjon gir raskere postoperativ mobilisering og færre komplikasjoner med de samme onkologiske langtidsresultater som åpen kirurgi, både for tykk-og endetarmskreft. Mange sentra som har gått fra åpen til laparoskopisk kirurgi har registrert økt komplikasjonsfrekvens i læringsfasen, med økt forekomst av anastomoselekkasje, en komplikasjon med betydelig morbiditet og mortalitet. Lapconor er et prosjekt utgående fra HSØ for å bedre de kliniske resultatene gjennom strukturering og standardisering av både opplæring og utførelse av denne kirurgien. Tidligere har det vært lite fokus på overordnet struktur og standardisering i opplæringen av kirurger til laparoskopiske reseksjoner av kolon og rektum, og det finnes ingen nasjonale retningslinjer for denne utdanningen. God kvalitet på behandlingen er avhengig av kunnskap og ferdigheter hos de utøvende kirurger. Dette reflekteres av den utdanning og opplæringen som disse kirurgene gjennomgår. Metode Prosjektet har beskrevet og gjennomført en serie kurs for strukturering og standardisering av opplæringsteknikk i laparoskopisk kirurgi for kolorektal kreft. Kursene er utarbeidet i nært samarbeid med det engelske nasjonale utdanningsprogrammet for laparoskopisk kolorektal kirurgi, Lapco. Resultat Lapconor har gjennomført 9 Tren Treneren kurs (Lapconor TT kurs) med til sammen 54 deltakere fra alle landets helseregioner. Responsen fra deltakerne er positiv, og taler for at den pedagogiske metodikken som presenteres er av stor verdi.
Abstrakt
Konklusjon Strukturering og standardisering av den kirurgiske opplæringen bygd på moderne pedagogiske prinsipper ser ut til å ha et stort potensiale for fremtidens utdannelse av kirurger. Metodikken er generaliserbar og kan anvendes i all kirurgisk teknisk undervisning og trening. Behovet for undervisning i standardisert og strukturert opplæring som eget læringsmål i den kirurgiske grunnutdannelsen diskuteres.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 253
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
124
LAPCONOR – STANDARDISERING AV KIRURGISK TEKNIKK FOR KOLOREKTAL KREFT MED SIMULATORTRENING PÅ LIK Sjo OH ¹ Gaupset R ², Lambrecht J ³, Olsen OC ⁴, Mjåland O ⁵, Bock G ⁶, Andersen BT ⁷, Jacobsen H ⁸, Moger T ⁹, Warberg E ¹⁰. ¹ Gastrokir avd OUS Ullevål, ² Gastrokir avd Ahus, ³ Gastrokir seksjon Sykehuset Innlandet Gjøvik ⁴ Gastrokir avd Vestre Viken Drammen, ⁵ Gastrokir seksjon, Sørlandet Sykhus Kristiansand, ⁶ Sykehuset Telemark Skien ⁷ Gastrokir avd Sykehuset i Vestfold Tønsberg ⁸ Diakonhjemmet Sykehus ⁹ Sykehuset Innlandet Lillehammer ¹⁰ Sykehuset Østfold Kalnes Bakgrunn Studier har vist at laparoskopisk reseksjon gir raskere postoperativ mobilisering og færre komplikasjoner med de samme onkologiske langtidsresultater som åpen kirurgi, både for tykk-og endetarmskreft. Mange sentra som har gått fra åpen til laparoskopisk kirurgi har registrert økt komplikasjonsfrekvens i læringsfasen, med økt forekomst av anastomoselekkasje, en komplikasjon med betydelig morbiditet og mortalitet. Lapconor er et prosjekt utgående fra HSØ for å bedre de kliniske resultatene gjennom strukturering og standardisering av både opplæring og utførelse av denne kirurgien. Det foreligger et antatt behov for standardisering av de forskjellige laparoskopiske kolorektale inngrep for cancer i Helse SørØst. Dette kan best oppnås ved å strukturere og standardisere opplæringen i disse teknisk krevende prosedyrene, og gjennom retningslinjer for utførelse av de forskjellige prosedyrene bygget på evidens baserte onkologiske prinsipper. Metode Prosjektet har beskrevet forslag til retningslinjer for standardisering av de ulike aktuelle laparoskopiske prosedyrene. Fra 2017 tilbyr Lapconor introduksjonskurs i kirurgisk teknikk med simulatortrening på lik. Kurset går over 2 dager og har 16 deltakere. Det inneholder teoretisk gjennomgang av onkologiske prinsipper for behandling av kolorektal kreft, diskusjoner omkring anatomiske foukusområder og detaljert gjennomgang av de kirurgiske prosedyrene i tillegg til den praktiske treningen. Resultat Erfaringene etter 2 kurs er lovende. Simulatortrening på lik er gjennomførbart i denne skalaen, og kan gi verdifull treningseffekt uten medfølgende risiko for komplikasjoner som ved reelle treningsoperasjoner. Konklusjon Prosjektet presenteres med videre fremdriftsplan for standardisert opplæring av den enkelte kirurg og plan for videre standardisering av de forskjellige prosedyrene. Evaluering av den kliniske effekten av prosjektet på lang sikt og mulige forskningsprosjekter presenteres.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 254
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
125
HAR BEDRE KIRURGISK KVALITET POTENSIALE TIL Å ERSTATTE ADJUVANT KJEMOTERAPI FOR UTVALGTE DUKES C PASIENTER? Malik Y 1 , Schultz J 1 , Lyckander L. G 2, Ree A.H 3 , Lindstrøm J 4, Ignjatovic D 1 Avdelinger for Gastroenterologisk Kirurgi 1, Patologi 2, Onkologi 3 og Helsetjenesteforskning 4 Akershus Universitetssykehus, PB1000, 1478 Lørenskog Introduksjon: Nasjonalt handlingsprogram for tykktarmskreft anbefaler at pasienter < 75 år med påviste lymfeknute(LK)-metastaser (Stadium III/ Dukes C) tilbys adjuvant kjemoterapi. I praksis får alle Stadium III pasienter adjuvant kjemoterapi unntatt de med høy alder (>75 år) eller betydelig komorbiditet og de som ikke ønsker. Denne rutinen er først og fremst basert på studier som ble publisert på 80 og 90 tallet. Det er grunn til å tro at både kirurgi og histopatologisk vurdering av preparatet har blitt bedre siden den gang. I tillegg har man fått mer informasjon om histopatologiske risikofaktorer for residiv som blant annet veneinnvekst og LK-ratio. Hensikten med denne studien var å sammenligne residiv frekvens for pasienter med tykktarmskreft stadium III med og uten adjuvant kjemoterapi, i tillegg til å se hvordan de forskjellige risikofaktorene påvirker residiv frekvensen. Metodologi: Alle pasienter operert ved Akershus Universitetssykehus i perioden 31 desember 2005 til 31 desember 2015 for tykktarmskreft og med funn av lymfeknutemetastaser ble identifisert fra patologiavdelingens koderegister. Data ble registrert retrospektivt ved journalgjennomgang med tanke på kun å inkludere radikalt opererte pasienter med LKmetastaser. Eksklusjonskriterier var fjernmetastaser ved diagnosetidspunktet, perforert tumor, og død av postoperative komplikasjoner.
Konklusjon Resultatene fra denne retrospektive gjennomgangen må tolkes med stor forsiktighet men tyder på at tilstedeværelse av vene innvekst og høy LK-ratio i operasjonspreparatet er forbundet med dårligere prognose, mens mer omfattende lymfadenektomi med høy kvalitet av kirurgi har motsatt effekt. En prospektiv studie er nødvendig for å avklare om utvalgte pasienter med tykktarmkreft i Stadium III kan profitere av en ”wait and see” strategi sammenlignet med adjuvant kjemoterapi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 255
Abstrakt
Resultater: Av tilsammen 395 identifiserte pasienter ble 173 pasienter ekskludert (136 fjernmetastaser, 19 perforert tumor, 12 død av postoperative komplikasjoner, 3 ikke radikalt operert, 2 flyttet til en annen by rett etter operasjonen, 1 ikke gjort CT staging pga alder og komorbiditet). Av de resterende 222 pasientene fikk 149 (67%) pasienter adjuvant FLOX/FLV behandling, mens 73 (33%) eldre eller komorbide pasienter fikk ingen adjuvant kjemoterapi. I den adjuvante gruppen fikk 34 (23%) pasienter påvist residiv mot 27 (37%) pasienter i den ikkeadjuvante gruppen. Blant pasienter med veneinnvekst fikk 37% (19/51) residiv i adjuvante gruppen, mot 41% (7/17) i gruppen uten adjuvant kjemoterapi. Blant pasienter uten veneinnvekst ble residiv påvist hos 4% (1/26) i den adjuvante gruppen mot 20% (3/15) i gruppen uten adjuvant kjemoterapi. Totalt ble 75% (167/222) av pasientene operert med D2reseksjon, mens 25% (55/222) ble operert med D3-kirurgi (lymfadenektomi helt inn til AMS på høyre siden eller Aorta på venstre siden). I den adjuvante gruppen fikk 24% (24/111) av D2-opererte pasienter residiv, mot 18% (7/38) i D3-gruppen. I gruppen uten adjuvant kjemoterapi fikk 46 % (26/56) residiv i D2-gruppen, og 6% (1/16) i D3-gruppen. Effekten av andel positive lymfeknuter estimert med Cox regressjon viser vesentlig bedre overlevelse for pasienter med lav LK-ratio.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
126
VEKSTHASTIGHET AV LUNGEMETASTASER ETTER LEVERTRANSPLANTASJON FOR IKKE-RESEKTABLE COLORECTALE LEVERMETASTASER Grut H1,6, Solberg S3,6, Seierstad T1, Revheim ME1,6, Egge TS1, Larsen SG2, Line PD4,6, Dueland S5
Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, 2) Gastrokirurgisk avdeling, Thoraxkirurgisk avdeling, 4) Avdeling for transplantasjonsmedisin, 5) Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus, P.o.box 4950 Nydalen, 0424 Oslo 6) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 1) 3)
Bakgrunn: Den tidligere publiserte SECA-studen viste en betydelig forbedret 5-års overlevelse hos pasienter som ble behandlet med levertransplantasjon (LT) for ikke-resektable colorectale levermetastaser (CLM) (56%) sammenliknet med kjemoterapi (9%). Formålet med denne studien var å vurdere om immunsuppresjon aksellererte veksten av lungemetastaer hos pasienter som var behandlet med LT for ikke-resektable CLM. Metoder: CT thorax fra 11 SECA-pasienter som var behandlet med reseksjon av 18 lungemetastaser ble retrospektivt analysert. Tumor diameter, volum og CT-karakteristika ble registrert og tumor volum doblingstid (DT) beregnet. SECA-gruppen ble sammenliknet med 12 pasienter som var behandlet for lokalavansert rectumcancer og som senere var resesert for 26 lungemetastaser. Sykdomsfri overlevelse (SFO) og total overlevelse (TO) ble beregnet. Resultater: Median DT basert på tumor diameter og volum var henholdsvis 125 og 130 dager og 110 og 129 dager (p = 0.65 og 0.63) i SECA- og kontrollgruppen. Metastasene var fordelt i alle lungelapper og var hovedsakelig perifert beliggende. Median (spredning) SFO etter LT i SECA-gruppen og etter primær retumkirurgi i kontrollgruppen var henholsvis var 17 (6–42) og 18 (2–57) måneder (p = 0.53). I SECA-gruppen var estimert 5-års SFO 39% og TO 51% Konklusjon: Pasienter som er behandlet med LT for ikke-resektable CLM har god prognose etter reseksjon av lungemetastaser. DT ser ikke ut til å forverres på tross av immunsuppresjonen som ble brukt etter LT.
A: Tumor volum doblingstid (dager) basert på diameter og volum. B: Total overlevelse etter første lungereseksjon i SECA- og kontrollgruppen (p = 0.08).
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 256
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
127
FOREKOMST AV KOMPLIKASJONER VED GJENOPPRETTELSE AV NORMAL TARMKONTUNUITET ETTER AVLASTENDE STOMI VED ST. OLAVS HOSPITAL. Pedersen TM; Rydning A; Stornes T; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Fakultet for medisin og helse, Institutt for klinisk og molekylærmedisin, Postboks 8905 MTFS, 7491 Trondheim Bakgrunn Å gjenopprette normal tarmkontinuitet etter avlastende stomier er beheftet med komplikasjoner. Vi undersøkte forekomsten av komplikasjoner ved St. Olavs hospital og effektene på postoperativ liggetid. Vi har sett om BMI, alder, ASA-grad, preoperativ diagnose og deltakelse av kolorectalkirurg påvirker forekomst av komplikasjoner eller postoperativ liggetid. Blir stomier lagt ned til rett tid etter gjeldende anbefalinger? Vi har undersøkt alle stominedleggelser fra 2012 til og med 2015 ved St. Olavs hospital. Vi presenterer nedlegging av bøyleileostomier. Materiale og metode Det ble identifisert 98 pasienter over 16 år i Pasientadministrativt system (PAS) med operasjonskode JFG00 og JFG20, nedleggelse av bøyleileostomi i tidsrommet 2012 til 2015. Opplysninger fra elektronisk pasientjournal (EPJ) ble avidentifisert og registrert i SPSS. Etter journalgjennomgang ble 11 pasienter ekskludert. Totalt 47 parametere per pasient ble registrert fra preoperativt, peroperativt og postoperativt pasientforløp. Clavien-Dindo klassifisering av kirurgiske komplikasjoner er brukt til å klassifisere postoperative komplikasjoner.
Konklusjon Komplikasjoner til gjenopprettelse av normal tarmkontinuitet forekom hos 33,3% av pasientene. Forekomsten av anastomoselekkasje var 4,6%. Høy ASA-grad var eneste påviste risiko for postoperative komplikasjoner. Pasienter operert uten colorectalkirurg tilstede fikk oftere staplet anastomose enn pasienter operert med colorectalkirurg tilstede. Pasientene hadde sin avlastende bøyleileostomi lenger enn hva som er anbefalt fra litteraturen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 257
Abstrakt
Resultater Totalt 29 av 87 (33,3%) pasienter fikk komplikasjoner. Komplikasjoner økte liggetiden statistisk signifikant fra fire til ti dager, p<0,001. Fire (4,6%) pasienter fikk anastomoselekkasje. Seks (6,9%) pasienter ble reoperert innen 30 dager. Seks (6,9%) pasienter fikk anlagt ny stomi. (Fem fikk ny stomi ved reoperasjon, og en fikk ny stomi på senere tidspunkt). Totalt 11 av 20 (55%) pasienter med ASA-grad III og IV fikk komplikasjoner, mot 14 av 55 (25,5%) pasienter med ASA-grad I og II, p=0,016. Pasienter operert uten colorectalkirurg tilstede fikk staplet anastomose i syv (28,9%) tilfeller, mot fem (8,1%) tilfeller hvor colorectalkirurg var tilstede, p=0,034. Pasienter operert uten colorectalkirurg tilstede hadde en ikke-signifikant kortere postoperativ liggetid, henholdsvis fire mot fem døgn, p=0,073. Median tid fra anleggelse til nedleggelse av bøyleileostomi var 15 uker, range 7 til 73 uker.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
128
KOMPLIKASJONER ETTER KOLOREKTAL RESEKSJONS-KIRURGI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS -FØRSTE HALVÅR MED SYSTEMATISK REGISTRERING I NORGASTMonrad-Hansen P, Wik T, Nesbakken A, Skattum J, Batool I, Benhari N, Lassen K* Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus. *NoRGast registeret Bakgrunn På høstmøtet 2016 ble et toårs materiale med oversikt over komplikasjoner etter kolorektal reseksjonskirurgi presentert fra NoRGast-registeret. Data fra alle avdelinger som hadde registrert minst 30 inngrep i perioden ble inkludert. Vår avdeling hadde en høy reoperasjonsrate. Konklusjonen var basert på et utvalg som besto av mindre enn 10% av totalt utførte reseksjoner i perioden. Vi tror dette kan forklares av utvalgs-skjevhet. Dette ga insitament til en mer systematisk registrering i NoRGast. Metode – Materiale Alle pasienter som fikk utført reseksjon av øsofagus, ventrikkel, kolon og rektum i perioden desember 2016 til august 2017 ble fortløpende registrert i NoRGast. Registreringen ble foretatt av studiesykepleiere under supervisjon av to leger. Vi mener å ha inkludert alle aktuelle pasienter. I denne studien rapporterer vi kliniske resultater av kolorektale reseksjoner. I perioden er det utført 131 kolon- og 45 rektumreseksjoner. Resultater For henholdsvis kolon- og rektumreseksjoner var 30 dagers mortalitet 8% og 0%; reoperasjonsrate 14% og 11%; anastomoselekkasje 3% (av 69 med anastomose) og 8% (av 25 med anastomose) og komplikasjoner Accordion grad ≥3 var 41% og 24%. Disse tallene er ikke sortert på ø-hjelp og elektiv kirurgi, men dette vil bli analysert og presentert. Konklusjoner Vi mener at komplikasjonsfrekvensen ved kolorektal reseksjonskirurgi er akseptabel. Analysen støtter antagelsen om seleksjonsskjevhet i materialet presentert i fjor, sammenlignet med aktuelle periode. Nøyaktig registrering i NoRGast har gitt oss oversikt over egen operasjonsaktivitet og komplikasjonsprofil. Vi ønsker å fortsette registreringen og utvide inklusjonen for oversikt over total operasjonsaktivitet og resultater inkludert akuttkirurgiske inngrep.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 258
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
129
KAN BRUK AV COLONLEKKASJESKÅR PREDIKERE ANASTOMOSELEKKASJE? Finsnes K.D, Nedrebø B.S.O 6H, Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger. Bakgrunn Anastomoselekkasje er en fryktet og alvorlig komplikasjon assosiert med colorectal kirurgi som kan føre til økt morbiditet og mortalitet. For å kartlegge om man kan predikere anastomoselekkasje innen colorectal kirurgi har vi gjennomført en validering av en colonlekkasjeskår publisert i 2010 av Dekker et al. Metode Det er gjort en retrospektiv gjennomgang av 188 pasienter som har fått en anastomose (alder 27 til 91 år). Utvalget av pasienter er basert på NoRGast registrering etter samtykke. Inkludert er pasienter operert ved SUS for cancer coli i tidsperioden 01.01.16- 30.06.17, cancer recti og IBD fra 01.01.16-31.12.16. Pasientdata er hentet ut fra DIPS og SPSS er blitt brukt til statistiske analyser. Anastomoselekkasje er her definert som tarmdefekt resulterende i kommunikasjon mellom intra-og ekstralumen som krever reoperasjon (ofte kalt grad C). Resultat Av 188 pasienter ble 10 (5.3 %) reoperert grunnet anastomoselekkasje. Colon leakage score (CLS) var i denne studien fra 1-16. Hos pasienter uten anastomoselekkasje var gjennomsnittsskår 7.4, sammenlignet med gjennomsnittsskår med lekkasje 8.3 (ikke signifikant).
Abstrakt
Konklusjon I denne studien finner vi ikke at colonlekkasjeskåren CLS er et nyttig hjelpemiddel for å predikere anastomoselekkasje.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 259
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
130
KIRURGISK BEHANDLING AV EKSTERNT REKTUMPROLAPS - ET 19 ÅRS MATERIALE VED DRAMMEN SYKEHUS Wexels W A1, Gleditsch D1, Nesbakken A2 1) Kirurgisk avd, Vestre Viken HF, Drammen sykehus 2) Avd. for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Eksterne rektumprolaps ble ved Drammen sykehus i perioden 1998 til 2010 fortrinnsvis operert med laparoskopisk bakre suturrektopexi eller Delorme’s operasjon. Fra 2011 til 2017 var standard operasjonsmetode laparoskopisk ventral nettrektopexi eller Altemeier’s rektosigmoidektomi. Hensikten med studien var å evaluere langtidsresultater ved de ulike operasjonsmetoder. Metode En retrospektiv kvalitetsstudie med gjennomgang av pasientjournal for samtlige pasienter operert for eksternt rektumprolaps i perioden 1998 til januar 2017. Komplikasjoner iht. Clavien-Dindo klassifikasjon, observerte rater og 10-års estimerte rater for residiv iht KaplanMeier er beregnet for ulike operasjonsmetoder. Resultater 93 pasienter ble primæroperert i perioden; 77 kvinner (83%) og 16 menn (17%) med median alder 72 år (26-97). 73 ble operert med abdominal tilgang, der 49 ble operert med bakre suturrektopexi og 22 med laparoskopisk ventral nettrektopexi. 20 pasienter ble operert med perineal tilgang hvorav 15 med Delorme´s operasjon og to med Altemeier. 30 pasienter utviklet residiv etter primæroperasjon. I alt ble 46 residiver registrert, der 37 ble reoperert. 26 pasienter ble residivoperert en gang, 10 pasienter to ganger og en pasient ble residivoperert tre ganger. Totalt ble 130 inngrep gjennomført. Median observasjonstid for bakre suturrektopeksi var 84 måneder (1-231) og ventral nettrektopeksi 29 måneder (2-73). Observerte residivrater for primærinngrep med bakre suturrektopexi var 31%, ventral nettrektopexi 14%, Delorme 53% og Altemeier 100% (n=2). Median tid til residiv etter primæroperasjon med bakre suturrektopexi var 48 måneder og etter ventral nettrektopexi 3 måneder. 10-års estimerte residivrater iht Kaplan-Meier var for bakre suturrektopexi 32% og for ventral nettrektopexi 14% (ikke signifikant forskjellig). Konklusjon I vårt materiale har perineale inngrep svært høy forekomst av residiv. Residivraten for ventral nettrektopexi var ikke signifikant lavere enn for bakre suturrektopexi. Residiver etter ventral nettrektopexi oppstod tidlig.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 260
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
131
FUNKSJONELLE RESULTATER OG LIVSKVALITET ETTER LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR RECTALPROLAPS VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS Pinjo E, Refsum A, Brudvik KW Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Kirurgi hvor grad av vellykkethet baseres på funksjonelle resultater er krevende. Rectalprolaps er en tilstand hvor anatomisk og objektiv vurdering av operasjonens effekt ikke nødvendigvis korrelerer med pasientens oppfattelse av resultat. Vi ønsket å kartlegge funksjonelle resultater og livskvalitet etter laparoskopisk operasjon for rectalprolaps. Metode Prospektiv spørreskjemabasert oppfølging av samtlige pasienter operert laparoskopisk for rectalprolaps i perioden februar 2014 til april 2017. Standardiserte spørreskjemaer ble benyttet for å kartlegge inkontinens, forstoppelse og livskvalitet preoperativt og postoperativt (6 og 12 måneder). Det ble søkt om godkjenning til innsamling og rapportering av data.
Konklusjon Dette er en liten pasientserie som er best egnet for å vise trender og generere hypoteser for videre arbeid. De fleste pasientene rapporterer positiv effekt på inkontinens, forstoppelse og livskvalitet 6 mnd etter operasjon. Resultatene ser ut til å vedvare også 12 måneder etter operasjon. Eksterne prolapser med inkontinens og prolapser i topp rektum/anus med forstoppelse er de som kan forvente best resultater. Ca. 70% opplever bedre livskvalitet uavhengig av lokalisasjon av prolapset.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 261
Abstrakt
Resultater I studieperioden ble 48 pasienter operert. Av disse var 6 pasienter ikke i stand til å utfylle spørreskjemaer eller gi samtykke. De gjenværende 42 pasienten ble inkludert i studien og samtlige leverte preoperative skjema. Etter 6 mnd og etter 12 mnd leverte hhv 34 og 31 pasienter skjema. Alle ble operert med laparoskopisk ventral rectopexi og 2 ble konvertert til åpen kirurgi. Åtte menn ble operert og 34 kvinner. Gjennomsnittsalder var 67.3 år og median alder 70 år (range, 38-92 år). Prolapsene var lokalisert topp i rectum hos 3 pasienter, topp i anus hos 17 pasienter og eksterne hos 24 pasienter. Preoperativ coloskopi ble gjort hos 41 pasienter og defekografi hos 17 pasienter alle med prolaps lokalisert topp i rektum eller topp i anus. De 34 pasienten som både leverte preoperativt og 6 mnd postoperativt skjema ble benyttet for videre analyser. Gjennomsnitt inkontinens score var 10.2, 7.0 og 6.9 på tidspunktene preoperativt, etter 6 måneder og 12 måneder respektivt. Gjennomsnitt forstoppelse score var 10.8, 7.3 og 6.9 på tidspunktene preoperativt, etter 6 måneder og 12 måneder respektivt. Gjennomsnitt livskvalitets score var 103, 117 og 117 på tidspunktene preoperativt, etter 6 måneder og 12 måneder respektivt. Det var en trend mot at kirurgi hos de med høy alder var assosiert med bedre resultater for forstoppelse og livskvalitet, men alder så ikke ut til å ha betydning for resultatene for inkontinens. Eksterne prolapser var assosiert med god effekt av kirurgi på inkontinens, mens prolapser i topp rektum/anus var assosiert med god effekt av kirurgi på forstoppelse. Kjønn så ikke ut til å ha betydning.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
132
INTERNASJONAL VARIASJON I BEHANDLING AV AAA M Altreuther Norsk karkirurgisk register, NORKAR, er del av det internasjonale registersamarbeidet i VASCUNET og ICVR (International Consortium of Vascular Registries). ICVR og VASCUNET har publisert flere studier i senere tid, 1,2 som viser store forskjeller mellom landene, både i forhold til behandlingsgrenser og valg av metode ved behandling av abdominale aortaaneurismer. Forskjellene i behandlingsgrenser er spesielt oppsiktsvekkende, da de internasjonale retningslinjene er homogene. En av studiene2 viser tidstrender, som økende andel endovaskulær behandling, fallende perioperativ mortalitet totalt, men økende mortalitet for åpen operasjon isolert sett. De norske resultatene er gode, med en mortalitet som er signifikant lavere enn gjennomsnittet, både for åpen operasjon og for gruppen med AAA totalt. Forskjellene som studiene viser tydeliggjør behovet for å monitorere behandlingen av karkirurgiske pasienter og resultatene, både nasjonalt og internasjonalt. Referanser Beck A et al: Variations in Abdominal Aortic Aneurysm Care – A Report from the International Consortium of Vascular Registries; Circulation. 2016;134:1948–1958. DOI: 10.1161 Budtz-Lilly J et al: Assessment of International Outcomes of Intact Abdominal Aortic Aneurysm Repair over 9 Years; Eur J Vasc Endovasc Surg (2017) 54, 13-20
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 262
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
133
LANGTIDSOVERLEVELSE ETTER OPERATIV BEHANDLING FOR RAAA Reite A, Kvaløy J.T.1, Søreide K 2, Vetrhus M. Karkirurgisk seksjon, Universitetet i Stavanger1 og Gastrokirurgisk avdeling2, Stavanger Universitetssjukehus Introduksjon Mortalitet ved behandling for rumperte abdominale aorta aneurismer (rAAA) er høy(1). Undersøkelser viser at det er variasjon i 30/90 dagers mortalitet forbundet med behandling for rAAA mellom forskjellige institusjoner(2). Langtids overlevelse hos pasienter som overlever mer enn 30 dager etter operasjon for rAAA er lite undersøkt. Det er tidligere vist at det ikke er signifikant forskjell i langtids overlevelse for pasienter som er operert for rAAA og pasienter som er operert elektivt for AAA(3). Metode Singel senter retrospektiv studie som inkluderer pasienter fra opptaksområdet til Stavanger Universitets sykehus som ble operert for juxta- eller infrarenal rAAA i perioden januar 2000 til og med desember 2014. Sykehuset har et opptaksområde på rundt 360 000. Oppfølging er gjort ved hjelp av elektronisk data journal som er koblet opp mot folkeregisteret for registrering av dødsdato. Sist oppfølging av alle pasientene ble utført i januar 2017. Resultat 177 pasienter ble operert for juxta- eller infrarenalt rAAA i Stavanger over en 15 årsperiode (2000-2014). Pasienter som ble overført fra andre institusjoner ble ekskludert (n=21). Pasienter som døde innen 30 dager ble også ekskludert (n=70). Oppfølgingsdata mangler også for 2 pasienter som ikke er bosatt i landet. Totalt 84 pasienter ble inkludert i studien, 73 (86,9%) menn og 11 (13,1%) kvinner. Gjennomsnittsalder for menn som overlevde mer enn 30 dager var 72,9 år og for kvinner 80,2 år. Gjennomsnitts overlevelse for menn som overlevde mer enn 30 dager var 5,79 år og for kvinner 4,29 år. Forventet levealder hos pasienter som overlever mer enn 30 dager etter operasjon for rAAA er i hovedsak den samme som i den aldersjustert populasjonen.
1. 2. 3.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 263
Reite A, Soreide K, Ellingsen CL, Kvaloy JT, Vetrhus M. Epidemiology of ruptured abdominal aortic aneurysms in a well-defined Norwegian population with trends in incidence, intervention rate, and mortality. J Vasc Surg. 2015;61(5):1168-74. Brattheim BJ, Eikemo TA, Altreuther M, Landmark AD, Faxvaag A. Regional disparities in incidence, handling and outcomes of patients with symptomatic and ruptured abdominal aortic aneurysms in Norway. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2012;44(3):267-72. Englund R, Katib N. Long-term survival following open repair of ruptured abdominal aortic aneurysm. ANZ J Surg. 2016.
Abstrakt
Konklusjon Operasjon for rAAA har høy peri-operativ og postoperativ (30 dager) mortalitet. Pasienter som overlever dette har tilnærmet lik overlevelse som den aldersjustert populasjonen i vårt område.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
134
FENESTRERTE OG GRENEDE STENTGRAFT– STATUS VED RIKSHOSPITALET
Krohg-Sørensen K, Lingaas PS, Lindberg BR, Dorenberg E, Andersen R, Carling U Thoraxkirurgisk avdeling og Radiologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus
Vi presenterte vår initiale erfaring med 12 pasienter i 2015, og har nå gjort en oppdatering med kort og middel-lang oppfølging
Materiale: Februar 2009-juni 2017. 28 pasienter behandlet med fenestrerte og 9 med grenede eller kombinasjonsgraft, 28 pasienter etter mars 2014. Chimney-prosedyrer og scallops er ikke inkludert. Median alder 73 år (60-86), 6 kvinner. Metode: Prospektivt registrert i avdelingens virksomhetsdatabase. Mortalitet kontrollert mot Folkeregisteret pr. 05.09.2017. Alle graft ”custom-made” fra samme leverandør. En pasient med hybridprosedyre med laparotomi og bypass til a mesenterica superior. MAP 80100mmHg per- og postoperativt. ACT >250 peroperativt. Antegrad perfusjon av underekstremiteter via separate slanger fra hylse. Tilgang også fra arm ved grenede graft. Profylaktisk spinalvæskedrenasje ikke brukt rutinemessig. Dekkede stenter ble lagt i 119 fenestrasjoner og grener. Resultat: Indikasjoner: 13 native aneurismer, 14 pseudo/patch-aneurismer etter tidligere aortakirurgi, 10 sviktende EVAR/TEVAR. Komorbididtet: Lungesykdom 18, hjertesykdom 25, slag 9, dm 7. Ingen 30 dagers mortalitet. 2 pasienter med spinal ischemi, hvorav en med reversible symptomer etter drenasje. Ingen med nyoppstått behov for dialyse. 2 pasienter var 1 - 2 døgn på Intensiv avd. pga respirasjonssvikt/NIV. To pasienter fikk compartmentsyndrom, en ble fasciotomert og en ble amputert. I oppfølgingstiden er 4 pasienter døde etter 4-40 mnd. En pasient døde etter 4 mnd av KOLS, sepsis og hjertesvikt, og en pasient døde etter 19 mnd av hjertesvikt. To pasienter døde av ukjent årsak etter 29 og 40 mnd., - ved siste kontroll var det skrumpende aneurismer uten lekkasje. En dialysepasient med kronisk B-disseksjon fikk spinal ischemi, ble amputert og døde etter 9 mnd. En pasient har en mulig graftinfeksjon. Med oppfølgingstid 1- 948 dager (median 299) var 114 av 119 dekkede stenter åpne, 8 etter re intervensjon. Strålebelastning: DAP (Dose areal produkt): median 22018 cGy*cm2 (6101-98052). Gjennomlysningstid var median 87min (31-205), og endret seg ikke fra første til siste halvdel av pasientpopulasjonen. Diskusjon: Hos oss er åpen kirurgi standardbehandling ved pararenale og torakoabdominale aneurismer og endovaskulær behandling tilbys til pasienter som pga komorbiditet eller tekniske forhold ikke er egnet for åpen kirurgi. Til sammenligning gjorde vi 134 åpne torakoabdominale inngrep i perioden 2014-16. Pasientene hadde en eller flere risikofaktorer av typen KOLS, hjertesvikt, nyresvikt, adipositas, hesteskonyre, stomi, multiple laparotomier, slagsekvele. Ved kort og intermediær observasjonstid er resultatene likevel tilfredsstillende, og i samsvar med litteraturen. Det operative traume og rehabiliteringsfasen synes å bli tolerert greit av multimorbide pasienter. Det er spesielt oppmuntrende at stenter i aortas sidegrener synes å være robuste og ha god patency. Vi har reintervenert profylaktisk for å rette ut kinker på stenter i sidegrener, og gir dobbel platehemming. Stråledosen gir grunn til bekymring, men utvikling av navigasjonssystemer vil bidra til reduksjon. Stor variasjon i stråledose illustrerer varierende kompleksitet, men vi kan ikke se effekt av læringskurve på gjennomlysningstid etter 37 prosedyrer. Implantatkostnader er høye, og i perioder har ventetiden på produksjon vært flere måneder. Seleksjon av pasienter er krevende, da det trass i multimorbiditet bør være en rimelig forventet levetid for å forsvare ressursbruk for profylaktisk aortakirurgi. Langtidsresultat ved metoden er ennå ikke godt nok dokumentert til at den bør tilbys til pasienter med normal operasjonsrisiko.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 264
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
135
INFLAMMATORISK ABDOMINALT AORTAANEURISME HOS PASIENTER MED IMMUNOGLOBULIN G4-SYSTEMISK SYKDOM Varghese M, Skjærseth GH, Butt KA, Moland J. Kar-/thoraxkirurgisk seksjon, kirurgisk-ortopedisk klinikk, Nordlandssykehuset Bodø, Postboks 1480, 8092 Bodø Bakgrunn Immunoglobulin G4-systemisk sykdom (IgG4SS) er en sjelden fibro-inflammatorisk sykdom med dannelse av skleroserende lesjoner i retroperitoneum og abdominale organer. Inflammatorisk abdominal aortaaneurismer (IAAA) er en av de vanligste manifestasjonene av IgG4SS og det er i litteraturen rapportert at opp til 57% av alle IAAA er positive for IgG4. Til tross for dette, er det ingen konsensus om behandlingen av IgG4-IAAA og tilstanden er forholdsvis lite kjent i det karkirurgiske miljøet. Kasuistikk Vi presenterer 4 pasienter operert for IAAA. Av disse ble 1 ø-hjelps operert med endovaskulær teknikk og 3 ble operert elektivt med laparotomi. Samtlige operasjoner var ukompliserte. Noen måneder postoperativt tilkom det kliniske og biokjemiske tegn på systemisk inflammatorisk sykdom med vedvarende høye inflammasjonsprøver, ryggsmerter og pankreatitt. Utredning med CT-angiografi avdekket normale forhold omkring graft men nytilkomne inflammatoriske lesjoner i pankreas og retroperitoneum med hydronefrose. Det ble reist mistanke om IgG4SS. Diagnosen ble bekreftet 1) biokjemisk med forhøyet IgG4 i serum og 2) histologisk med funn av IgG4-positive plasmaceller i adventitia i aneurismeveggen. Pasientene ble henvist videre til reumatologisk avdeling for behandling med immunosuppresiva og videre oppfølging. Samtlige pasienter hadde rask klinisk bedring etter oppstart av behandling.
Abstrakt
Konklusjon IgG4SS har fått forholdsvis liten oppmerksomhet i karkirurgisk litteratur. For å stille diagnosen kreves differensialdiagnostikk oppmerksomhet. IAAA er en av de vanligste manifestasjonene av IgG4SS og diagnosen kan bekreftes med biopsi fra aneurismeveggen tatt peroperativt eller ved funn av forhøyet serum IgG4 nivå. Hurtig oppstart med immunosuppresiva gir rask symptomlindring og hindrer progresjon av sykdommen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 265
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
136
SCREENING FOR AORTAANEURISMER HOS 65-ÅR GAMLE MENN I OSLO. STATUS FOR PROSJEKTET. Rabben T*, Bay D**, Sundhagen JO*, Jørgensen JJ*, *** *Karavdelingen, **Radiologisk avdeling, ***Avd. for traumatologi, Oslo universitetssykehus, Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Rumpert aortaaneurisme er en akutt livstruende sykdom med høy morbiditet og mortalitet. Ruptur er sjeldent hos yngre og 84% av rupturene skjer etter 65-års alder. Abdominalt aortaaneurisme forekommer, ref. internasjonal litteratur, hos ca 4 % av 65-årige menn, og 4 ganger hyppigere hos menn enn kvinner. Flere land inkludert Sverige har innført nasjonal screening. I Oslo har 65-årige menn blitt tilbudt ultralyd av infrarenale aorta i et prosjekt i Karavdelingen på Aker siden mai 2011. Metode Dedikerte sykepleiere og radiografer er opplært til ultralydundersøkelse, og en forskningssekretær registrerer prospektivt data om aortadiameter, røykestatus, medikasjon, komorbiditet og andre variabler. Aorta måles fra yttervegg til yttervegg. Aortaaneurisme er definert som diameter ≥ 30 mm. Ved påvist aneurisme tilbys pasientene oppfølging (< 55 mm) eller operasjon (≥ 55 mm). Prosjektet er tidligere presentert på nasjonale møter. Resultater Per 21.06.17 er 9764 menn i Oslo blitt undersøkt. To hundre og sekstisyv menn har fått påvist aortaaneurisme, som gir en prevalens på 2,7% (267/9764). Fjorten er ekskludert pga måleusikkerhet med ultralyd. Aortaaneurismene fordeler seg som følger: 211 med aortadiameter 30-39 mm (79,0%), 36 med diameter 40-49 mm (13,5%), 4 med diameter 50-54 mm (1,5%), 6 med diameter 55-59 mm (2,2%), 3 med diameter 60-69 mm (1,1%), og 6 med diameter ≥ 70 mm (2,2%). Tabell med demografiske data: Variabel Røyker Tidligere røyker Hypertensjon Hjerteinfarkt Diabetes mellitus TIA Hjerneslag Familiær forekomst AAA Ankelarm indeks ≥ 0,9 Claudicatio intermittens Albyl-E Statiner
AAA, n = 267 n = 107 (40,1%) n = 154 (57,7%) n = 142 (53,2%) n = 54 (20,2%) n = 23 (8,6% ) n = 11 (4,1% ) n = 12 (4,5% ) n = 41 (15,4%) n = 222 (83,1%) n = 30 (11,2%) n = 106 (39,7%) n = 128 (47,9%)
Normal aorta, n = 9483 n = 1552 (16,4%) n = 4697 (49,5%) n = 3767 (39,7%) n = 824 (8,7% ) n = 1084 (11,4%) n = 287 (3% ) n = 260 (2,7% ) n = 711 (7,5% ) n = 8869 (93,5%) n = 620 (6,5% ) n = 2424 (25,6%) n = 3067 (32,3%)
Konklusjon Prevalensen i denne gruppen samsvarer med internasjonale data. Vi har gjennomgått journaler for studiedeltagere med aortadiameter ≥ 50 mm (n = 19), og vil gjennomgå status ved operasjonsmetode, komplikasjoner. Det er ingen mortalitet i gruppen av behandlede aneurismer påvist i screeningprosjektet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 266
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
137
FÅR CLAUDICANTER TILBUD OM ORGANISERT TRENING? Lange C Karkirurgisk avdeling, St Olavs hospital og Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin, 7006 Trondheim Mål/ Metode Det er godt dokumentert at trening er effektivt som behandling av claudicatio intermittens, spesielt organisert, veiledet trening. For å kartlegge om norske pasienter får/deltar i slik trening, ble et spørreskjema sendt til 18 sykehus. Resultat Åtte sykehus har svart innen fristen for innsendelse av abstrakt. Disse har et pasientgrunnlag på ca. 2 millioner innbyggere. Alle pasienter får anbefaling om gangtrening og røykestopp (stop smoking-start walking). Seks av åtte sykehus har ikke tilbud om organisert trening i regi av sykehuset, og det er ingen sykehus som oppgir at det finnes organisert trening i kommunene, men et sykehus angir at det oppfordres til bruk av frisklivssentraler. Det er ikke klart hvordan disse pasienter eventuelt følges opp. Sykehus som ikke har organisert trening har ikke planer om å iverksette dette, heller ikke er det planer i kommunene. Diskusjon Tallmaterialet er lite, men indikerer at kunnskap om at organisert trening er effektivt, ikke har gjennomslag i vår karkirurgiske hverdag. Har vi ikke tro på dette, eller er det bare på grunn av ytre forhold som lange reiseavstander, økonomi, manglende «ildsjeler» og lav prioritering i forhold til mer ressurssterke pasientgrupper?
Abstrakt
Konklusjon Til tross for at organisert trening er effektiv behandling av claudicatio intermittens, er det få sykehus og lokalsamfunn som har tilbud om dette.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 267
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
138
PTA OG TRENING – LANGTIDSOPPFØLGING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. Bø E 1, Slagsvold CE 1, Hisdal J 1 1 Karavdelingen, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus, Aker. Innledning Formålet med studien var å undersøke langtidsresultater av veiledet trening etter PTA på fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og perifer blodsirkulasjon hos pasienter med claudicatio intermittens. Metode Studien er en langtidsoppfølging av en randomisert, kontrollert studie som ble gjennomført ved Oslo universitetssykehus, Aker 2010-2013. Etter PTA-behandling ble pasientene randomisert til enten en intervensjonsgruppe som deltok i en treningsgruppe med instruktør i 12 uker, eller en kontrollgruppe som fulgte vanlig konservativt kontroll-opplegg. Alle pasientene fikk målt gangdistanse (6 minutters gangtest og gradert tredemølle-test) og helserelatert livskvalitet i tillegg til blodstrømsmålinger med ultralyd, ankel-arm-indeks (AAI) og pulsvolum-registrering (PVR) på legg etter tre, seks og 12 måneder (2010-2013), samt i 2017, i gjennomsnitt 6 år etter PTA. Resultater Totalt ble 50 pasienter inkludert i studien i 2010-2013. I løpet av de første 12 månedene ble seks pasienter re-behandlet med PTA. To pasienter trakk seg fra studien og en pasient døde før 12 måneders oppfølging. Ved langtidsoppfølging levde 34 (82 %) av pasientene som ikke var re-behandlet, trukket seg eller døde før 12 måneders kontrollen. Tjueseks (76 %) av disse samtykket til å delta i langtidsoppfølgingen som har foregått i august/september 2017. Tjue (76 %) av pasientene hadde siden 12 måneders kontrollen ikke blitt re-behandlet med PTA, TEA eller gjennomgått bypass-operasjon i aktuelt område. Tretten av disse var i primærstudien randomisert til intervensjonsgruppen og syv til kontrollgruppen. Nærmere analyser av langtidsoppfølgingen vil bli presentert under høstmøtet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 268
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
139
SYMPATISK AKTIVITET PÅVIRKER FLOW-MEDIERT DILATASJON (FMD) OG BØR KONTROLLERES FOR FØR VURDERING AV ENDOTELFUNKSJON Gundersen K 1,2, Nyborg C 1,2, Sundby HØ 1, Slagsvold CE1 og Hisdal J1 Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Karavdelingen, Oslo universitetssykehus HF, 2 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. 1
Innledning Endotel dysfunksjon er assosiert med økt risiko for hjerte- karsykdom og økt risiko for komplikasjoner etter kirurgi. Flere metoder benyttes for å undersøke endotelfunksjon, flowmediert dilatasjon (FMD) regnes i dag som gullstandard. Metoden er non-invasiv, trygg og godt egnet for klinisk bruk. To tidligere studier (1,2) har funnet redusert FMD-respons etter kirurgi med bruk av hjerte-lunge maskin. Dette har blitt tolket som redusert endotelfunksjon. I en nylig publisert studie påviste Dedichen et al. (2017) redusert reaktiv hyperemi og dermed også redusert FMD-respons dagen etter hjertekirurgi, sammenlignet med dagen før hjertekirurgi. Den reduserte FMD-responsen ble forklart med redusert shear-stress på grunn av redusert flow og ikke redusert endotelfunksjon. Hensikten med dette prosjektet var derfor å undersøke sammenhengen mellom sympatisk aktivitet, reaktiv hyperemi og FMD-respons hos friske forsøkspersoner. Metode Sytten friske frivillige forsøkspersoner (20-40 år) ble inkludert i studien som er godkjent av regional etisk komité. Tre FMD-protokoller ble gjennomført under ulike betingelser, i) normal protokoll i termonøytrale omgivelser, ii) fot i isvann 10s før til 90s etter deflasjon av cuff og iii) normal protokoll i termonøytrale omgivelser. Resultater Gjennomsnittlig FMD-respons var 9,7±3,5% og 9,1±2,7% ved vanlig FMD-protokoll. FMDresponsen ble redusert til 5,2±3,5% med fot i isvann. Den reduserte FMD-responsen var assosiert med redusert reaktiv hyperemi under eksponering til isvann. Gjennomsnittlig flow første 60 sekunder etter deflasjon ved normal FMD protokoll var henholdsvis 445±95mL og 467±125mL. Ved eksponering til isvann var gjennomsnittlig flow første 60 sekunder etter deflasjon 328±95. Konklusjon Resultatene fra denne studien viser at graden av sympatisk aktivitet og dermed graden av reaktiv hyperemi etter okklusjon ved FMD-testing, påvirker share stress og FMD-respons. Dette har sannsynligvis i flere studier blitt feiltolket som redusert endotelfunksjon. I fremtidige studer av endotelfunksjon ved bruk av FMD-metoden bør derfor grad av reaktiv hyperemi og flow måles og kontrolleres for. Morelos et al. 2001 Chello et al. 2005 Dedichen et al. 2017
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 269
Abstrakt
Referanser:
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
140
KARKIRURGISK BEHANDLING AV MESENTERIELL ISKEMI ETTER AKUTT DISSEKSJON I ARTERIA MESENTERICA SUPERIOR Ammar Khan, Pål-Dag Line Seksjon for Transplantasjonskirurgi, OUS - Rikshospitalet Bakgrunn Akutt intestinal iskemi etter disseksjon i arteria mesenterica superior (AMS) er en meget alvorlig tilstand der endovaskulær behandling oftest ikke er mulig, og omfattende tarmreseksjon vurderes som eneste alternativ. Vi har behandlet tre pasienter de siste årene som illustrerer ulike aspekter av denne tilstanden med hensyn på etiologi og kirurgisk håndtering. Kasuistikk En 63 år gammel tidligere frisk mann blir innlagt på lokalt sykehus med akutte smerter i epigastriet og utredning påviste et rumpert aneurisme i truncus cøliacus med retroperitonealt hematom. Pasienten overflyttes til en karkirurgisk avdeling og opereres samme dag med PTFE bypass fra a. iliaca ext til tr. coeliacus. Ti dager senere reinnlegges pasienten på lokalt sykehus med akutte postprandiale magesmerter og det ble påvist en langstrakt disseksjon med subtotal stenose som involverer hovedstammen og de første 4 hovedgrener på AMS. Dette medførte intestinal claudikasjon og vedvarende katabol pasient. Det ble utført en omfattende karrekonstruksjon i krøsroten med bruk av venegraft som bypass fra aorta til distalt for disseksjonen med separate anastomoser til samtlige hovedgrener og ligatur av AMS proksimalt. For å redusere iskemisk tynntarmsskade ble det brukt viseral preservasjon med perfusjonsvæske (IGL-1). Postoperativt tilfredsstillende resultat med postprandial symptomfrihet og gradvis vektoppgang. Genetisk utredning påviste Loeys-Dietz syndrom, en autosomal dominant bindevevssykdom med predisponisjon for aneurismer og disseksjon både i aorta og andre atypiske lokalisasjoner. Vi har videre operert ytterligere to mannlige pasienter (56 og 69 år) med henholdsvis akutt disseksjon og disseksjon perifert for mykotisk aneurisme på AMS med fiksering av intima og patchplastikk med autolog vene. Også disse pasientene ble utskrevet med bevart tarmfunksjon. Konklusjon Akutt disseksjon av arteria mesenterica superior med intestinal iskemi er en alvorlig og potensielt dødelig tilstand som i selekterte tilfeller kan behandles kirurgisk med godt resultat og bevart tarmintegritet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 270
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
141
GASTROSKOPIASSISTERT LASER DOPPLER FLOWMETRI OG HVITT LYS SPEKTROSKOPI I UTREDNING AV KRONISK INTESTINAL ISKEMI Berge ST1, Safi N 1,2, Medhus AW3, Sundhagen JO1, Hisdal, J4, Kazmi SSH1 1
Karkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Aker Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 4 Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium, Oslo Universitetssykehus HF, Aker 2 3
Presentasjon av studieprotokoll. Bakgrunn «The diagnosis is impossible, the prognosis hopeless and the treatment useless» sa A.J. Cokkins i 1926 om akutt intestinal iskemi (AII). AII har en mortalitet på 26-65% etter behandling og 52-73% av pasientene med trombotisk AII har hatt forutgående symptomer på kronisk intestinal iskemi KII (1-3). Studier av pasienter over 65 år har vist forekomst av stenose på ett eller flere intestinalkar hos 18%, med en økende forekomst med alder (4, 5). Med en aldrende befolkning stilles det stadig hyppigere spørsmål ved betydningen av disse stenosene. Ofte dreier det seg om tilfeldige funn på CT tatt i forbindelse med utredning av uspesifikke magesmerter. Det er behov for nye diagnostiske modaliteter for selektering av pasienter som vil ha nytte av revaskularisering. Målet med studien: Å finne en mer presis diagnostisk test for identifisering av pasienter som er kandidater for kirurgisk, endovaskulær eller annen behandling av KII. Dette gjøres i håp om å kunne redusere andelen pasienter innlagt med AII, en sykdom med signifikant høyere mortalitet. Materiale : Pasienter henvist til Oslo Universitetssykehus HF, Aker, og samarbeidene sykehus med spørsmål om KII, inkluderes i studien. Både pasienter med aterosklerotisk karsykdom og ekstern kompresjon undersøkes, men resultatene tolkes separat for de to sykdomsentitetene. Inklusjonsperiode juni 2016-des 2018. Metode : Pasientene går gjennom CT-angiografi og en poliklinisk vurdering, som er dagens gullstandard i utredning av kronisk intestinal iskemi. Alle får utført fargedupleksundersøkelse av en erfaren ultralydoperatør. Videre går pasientene gjennom gastroskopiassistert laser doppler flowmetri og hvitt lys spektroskopi for simultane målinger av blodstrøm (flow og velocity), oksygensaturasjon og hemoglobinmengde. Det tas også blodprøver av pasientene (som I-FABP og CABA), og pasientene blir bedt om å besvare SF-36 og EQ-5D. Undersøkelsene gjentas (med unntak av CT-angiografi) etter eventuell revaskularisering.
1. 2. 3. 4. 5.
Clair DG, Beach JM. Mesenteric Ischemia. N Engl J M ed. 2016;374(10):959-68. Cho J-S, Carr JA, Jacobsen G, Shepard AD, Nypaver TJ, Reddy DJ. Long-term outcome after mesenteric artery reconstruction: A 37-year experience. Journal of vascular surgery. 2002;35(3):453-60. Acosta S. Epidemiology of mesenteric vascular disease: clinical implicat ions. Seminars in vascular surgery. 2010;23(1):4-8. Hansen KJ, Wilson DB, Craven TE, Pearce JD, English WP, Edwards M S, et al. M esenteric artery disease in the elderly. Journal of vascular surgery. 2004;40(1):45-52. Roobottom CA, Dubbins PA. Significant disease of the celiac and superior mesenteric arteries in asymptomatic patients: predictive value of Doppler sonography. American Journal of Roentgenology. 1993;161(5):985-8.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 271
Abstrakt
Kontakt Vi inkluderer fremdeles pasienter i studien. Ved mistanke om KII kan pasienter henvises til Karkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Aker.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
142
BEHANDLINGSSPEKTERET AV MESENTERIAL ISCHEMI OVER ET ÅR PÅ RIKSHOSPITALET Lindberg BR, Krohg-Sørensen K, Dorenberg E, Andersen R, Carling U, Ragnarsson A, Lingaas PS Thoraxkirurgisk avdeling og Radiologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Mesenterial ischemi er en tilstand som kan forårsakes av forskjellige sykdommer. Behandlingen er derfor varierende, slik at det er behov for et team av leger som har volum og kompetanse innen sitt fagfelt. Vårt team består på Rikshospitalet av intervensjonsradiologer, karkiruger og thoraxkirurger med erfaring innen torakal- og torakoabdominal aorta og tilhørende mesenterialkar. Samarbeide med transplantasjonskirurger og gastrokirurger er også aktuelt. Vurdering og behandling kan i et slikt tverrfaglig miljø tilpasses den enkelte pasient. Materiale 34 pasienter er behandlet for mesenterial ischemi siste år. Det er 20 kvinner (58%) med gjennomsnittsalder 69 år. Av disse hadde 26 arteriosklerose som grunnlidelse. Seks pasienter hadde komplisert aortadisseksjon, to hadde isolert disseksjon i arteria mesenterica superior o g en hadde angiosarkom. Tolv pasienter ble behandlet akutt, fire prioritert og 18 innen to uker pga kronisk mesenterial angina med vekttap. Av de 34 pasientene er 27 behandlet endovaskulært og sju er operert åpent. Resultater Sju av pasientene med arteriosklerose hadde blitt behandlet endovaskulært tidligere. Det er blitt gjort reintervensjon på fem (14,7%) pasienter i løpet av året. Det ble utført tarmreseksjon hos fem pasienter, to før og tre etter revaskularisering. Total mortalitet er åtte (23,5%) pasienter, tidlig mortalitete er tre (9,8%). I tidlig mortalitetsgruppen, døde to som konsekvens av tarmischemi og multiorgansvikt, mens en sannsynligvis døde pga arytmi. En er død av angiosarkom og det er ukjent dødsårsak hos de resterende. Konklusjon Mesenterial ischemi er en alvorlig tilstand som potentielt er letal. Hos de fleste er tilstanden forårsaket av arteriosklerose. Selv om dette oftest kan behandles vellykket endovaskulært, har disse pasientene omfattende karsykdom med redusert forventet levetid. I gruppen som helhet, er det flere lidelser som kan være årsak til mesenterial ischemi. God behandling av denne tilstanden krever et tverrfaglig team for å kunne få en individualisert behandling.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 272
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
143
PRE- OG POSTOPERATIV MR CAPUT VED CAROTIS ENDARTEREKTOMI. Rabben T, Olstad OA, Sundhagen JO, Rosales A Karavdelingen Aker, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo I Karavdelingen Aker, Oslo universitetssykehus, har vi siden 2005 tilbudt pasienter som opereres for carotisstenose MR caput pre- og postoperativt, og vi har fortløpende inkludert data i en database. Målet med etablering av en database var evaluering av praksis med MR caput før og etter carotis endarterektomi, og å evaluere egne resultater. Av 308 pasienter som ble operert med carotis endarterektomi i perioden januar 2005 - juni 2016 var 62 asymptomatiske hvorav 23 alene og 32 med okklusjon av kontralaterale carotis interna. For 8 pasienter uten symptomer på cerebral embolisering var indikasjon for operasjon progredierende stenosering. Av 308 opererte pasienter hadde 246 relevante symptomer, dvs 80% av pasientene hadde symptomgivende carotisstenoser, og 284/308 pasienter hadde > 70 % stenose i aktuelle a. carotis interna. Materialet består av 119 kvinner og 189 menn. I Karavdelingen på Aker er standard operasjon carotis endarterektomi med plastikk med biologisk patch. Shunt brukes ved relevant fall i cerebral oxymetri evt kontralateral trang stenose/okklusjon, og er ikke obligatorisk. Pasient demografi presenteres i tabell: CEA
Røykere
n = 308
157/308
Koronarsykdom 86/308
Diabetes mellitus 43/308
Antihypertensiv medikasjon 157/308
Acetysalicylsyre 268/308
Dobbel platehemming 190/308
Abstrakt
Totalt 260 av 308 pasienter gjennomførte preoperativ MR caput, 131 var negative, og 129 pasienter hadde infarktforandringer på preoperativ MR caput. Klinisk var det 132 pasienter med gjennomgått TIA, 81 hadde hatt minor stroke, og 36 av pasientene hadde hatt hjerneslag med rehabiliteringspotensiale før seleksjon til kirurgi. Postoperativ MR caput ble gjennomført på 217 pasienter, hvorav 21 viste nytilkomne cerebrale infarkter etter kirurgi. Av disse 21 pasientene hadde 8 manifest hjerneslag (inkludert 2 med hjerneblødning) med nevrologiske utfall, og 1 (av de 8 ) pasient døde i forløpet etter hjerneslag. Totalt 13 pasienter hadde positiv postoperativ MR caput uten kliniske symptomer, dvs mikroinfarkter som tegn på per-/postoperativ embolisering, men uten relevant klinikk.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 273
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
144
KONTRASTFORSTERKET ULTRALYD DETEKTERER ENDOLEKKASJE ETTER EVAR Lydia Johnsen* 1, Jonny Hisdal2, 3, Torbjorn Jonung1, 4, Audun Ole Braaten5, Elin Hanna Laxdal6, Thomas Kjøsnes1, Gustav Pedersen1, 4 1
Haukeland Universitetssykehus, 2Oslo Universitetssykehus, Sirkulasjonsfysiologisk avdeling Klinisk Institutt, Universitetet i Oslo, 4Universitetet i Bergen, Klinisk Institutt 2 5 Haukeland Universitetssykehus, Radiologisk avdeling, 6Reykjavik University Hospital 3
Introduksjon Komplikasjonene etter endovaskulær behandling (EVAR) for abdominalt aortaaneurisme (AAA) er velkjente, og inkluderer graftmigrasjon, økning av størrelse på aneurismesekk og endolekkasje (EL). På grunn av dette krever EVAR livslang oppfølging med bildediagnostikk. Pr i dag er computer tomografi angiografi (CTA) gullstandard i denne oppfølgingen. Gjentatte CTA har vist å føre til økt forekomst av nyresvikt og mulig kreft hos denne pasientgruppen. Kontrastforsterket ultralyd (CEUS) medfører ingen slike negative konsekvenser, og har vist å kunne detektere EL. Målet med studien er å undersøke sensitivitet og spesifisitet av kontrastforsterket ultralyd i deteksjon av EL. Metode Prospektiv metodesammenligningsstudie. Biostatistiker gjorde styrkeberegning og 92 pasienter (79 menn, 13 kvinner) som skulle opereres med EVAR for AAA ble i perioden jan 2013 til mai 2016 fortløpende innrullert i studien. Skriftlig samtykke ble gitt. Studien er godkjent av regional etisk komitè (2011/1901 Rek Vest). Kontroller med CTA og CEUS ble gjort 1, 6, 12 og 24 mnd etter EVAR. CTA og CEUS ble utført samme dag; CTA ble tolket av en erfaren radiolog, og CEUS utført av to forskjellige ultralydteknikere. Undersøkerne var blindet for resultatet av motsatt undersøkelse. CTA ble utført som standard oppfølging etter EVAR. CEUS ble utført med GE Logiq E9 maskin og 2-4MHz kurvilineær probe. Programvare for CEUS med side-by side b-mode bilde og kontrastbilde ble brukt. Ultralydkontrastmiddelet som ble brukt var 2,4 mlSonoVue dispersjon som ble gitt som intravenøs bolus, etterfulgt av 5ml NaCl 9mg/ml. Tilstedeværelse av EL ble definert som en dikotom variabel, og CTA ble definert som gullstandard som CEUS ble testet opp mot. Statistisk analyse: Crosstab og kjikvadrattest (IBM, SPSS Statistics v24) ble utført. Resultat 236 parede undersøkelser ble utført. 47 EL ble detektert på CTA, og 41 på CEUS. Gjennomsnittlig sensitivitet på CEUS var 89 % og spesifisitet 100 %. Alle El som ikke ble oppdaget med CEUS var små type 2 lekkasjer, og det var rapportert dårlig innsyn ved ultralydundersøeklse på disse pasientene. Denne gruppen hadde en median BMI på 30,5. Oppfølging, måneder 1 6 12 24
Pasienter (n) 73 68 63 32
Endolekkasje på CEUS vs CTA 11/12 13/17 12/12 6/6
Sensitivitet (% )
Spesifisitet (% )
92 76 100 100
100 100 100 100
Konklusjon: Kontrastforsterket ultralyd viste god sensitivitet og spesifisitet i denne studien med henblikk på å detektere endolekkasje etter EVAR, og kan for dette formålet erstatte CTA i de fleste tilfeller.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 274
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
145
PEROPERATIV HORMONELL STRESSRESPONS VED LAPAROSKOPISK SAMMENLIGNET MED ÅPEN AORTOBIFEMORAL BYPASS Krog AH1,2, Thorsby PM1,3, Sahba M4, Pettersen EM5, Sandven I6, Jørgensen JJ1,2, Sundhagen JO 2, Kazmi SSH2 1 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo; 2Karavdelingen, Hjerte-, lungekarklinikken, Oslo universitetssykehus, Aker; 3Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus, Aker; 4Karkirurgisk avdeling, Sykehuset i Østfold, Kalnes; 5Karkirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus, Kristiansand; 6Oslo senter for biostatistikk and epidemiologi, Oslo universitetssykehus. Bakgrunn Mini- invasiv kirurgi kan redusere hormonell stressrespons. Avklemningstid og operasjonstid er kjent for å være lengre ved laparoskopisk aortobifemoral bypass sammenlignet med åpen, hvilket kan gi økt belastning. Hovedmålet med studien var å måle hormonell stressrespons peroperativt hos pasienter under laparoskopisk sammenlignet med åpen aortobifemoral bypass. Metode Dette var en delstudie i en randomisert kontrollert studie. Tretti pasienter med alvorlig aortoiliakal okklusiv sykdom ble randomisert til enten laparoskopisk eller åpen aortobifemoral bypass. Kirurgisk stressrespons ble kvantifisert ved per- og postoperativ måling av adrenokortikotropt hormon(ACTH), aldosteron, metanefrin og kortisol på åtte tidspunkter. Resultater Peroperativt var det en økning i alle stressmarkører i begge grupper. Analyse av kovarians viste økte nivåer av kortisol og ACTH i åpen gruppe ved 24 timer sammenlignet med baseline. Ved regresjonsanalyse fant vi at laparoskopi genererer lavere nivå av metanefrin og høyere nivå av aldosteron sammenlignet med åpen prosedyre.
Abstrakt
Konklusjon Pasienter behandlet med laparoskopisk aortobifemoral bypass har høyere nivåer av ACTH, aldosteron og kortisol under operasjonen, men oppnår tidligere postoperativ normalisering av stresshormoner sammenlignet med åpen kirurgi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 275
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
146
BEHANDLING AV VENØS INSUFFISIENS GJENNOM 10 ÅR VED LOVISENBERG SYKEHUS. EN ETTERUNDERSØKELSE AV 200 PASIENTER BEHANDLET MED DAMPABLASJON. Sætre T, Årtun K, Amlie E. Kirurgisk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Pb 4970 Nydalen 0440 Oslo. Tradisjonell varicekirurgi med stripping ble brukt ved sykehuset fram til 2012 (ca 400 operasjoner/år) da endovenøse teknikker ble innført. Metode Vi benytter 3 metoder for varmeablasjon. Damp og laser har vært brukt siden 2012, RF fra 2016 (n=108). I perioden 2012-2016 ble det gjort totalt 2684 variceoperasjoner, økende fra 200 behandlinger i 2012, til 1005 i 2016. Av disse var 1686 varmeablasjon på hovedstammer, hvorav 807 damp, 879 laser. Kjemisk ablasjon som skumsklerosering av residiv/neovaskularisering 769, Clarivein 16 (2016). Mikroflebektomi ble gjort som tilleggsprosedyre på de fleste. Lokal variceekstirpasjon/venereseksjon som eneste behandling ble gjort på 162 pasienter. Utvikling av kvalitetsregistre ved kirurgisk klinikk har pågått gjennom mange år. Dette innebærer bl.a. registrering av metoder, utstyrsbruk, komplikasjoner (etterundersøkelse og spørreskjema), langtidseffekt og pasienttilfredshet. Operatøren koder i egen modul for strukturert koding som sikrer at alle koder for vene(r), side og metode blir registrert. Detaljer om endovenøs behandling registreres i samme applikasjon og lagres i lokalt kvalitetsregister. Endovenøs dampablasjon har vært en mye brukt metode i Norge de siste 5 årene. Langtidsresultater er lite kjent. Som del av sykehusets strategi å kvalitetssikre behandlingen i store operasjonsgrupper, har vi valgt å etterundersøke 200 pasienter som ble behandlet med dampablasjon i 2013 og 2014. I alt 218 pasienter ble invitert til å delta i undersøkelsen, hvorav 189 er undersøkt klinisk og med duplex våren 2017. Primært endepunkt er obliterasjon/no flow i dampet område. Observasjonstid 36-48 mnd. Resultater Obliterasjon v.saphena magna (VSM): 143 av 144 (99,3%). Obliterasjon v.saphena parva (VSP): 43 av 45 (95,5%). Rekanalisering, segment >5cm: VSM 8, VSP 7. Recidivvaricer/restvaricer observert hos 59%. Ved selvrapportering 50%, hvorav ca 35% er oppfattet som nytilkomne varicer (reelt recidiv). Selvregistrering og pasienttilfredshet (VAS 0-10, fornøyd v skåre 8+). Reduksjon i fysiske plager: 82% fornøyd Kosmetisk resultat: 76% fornøyd Konklusjon Vi har gode erfaringer med overgang til endovenøs behandling av venøs insuffisiens. Våre registreringsverktøy muliggjør både prospektive og retrospektive undersøkelser av operativ virksomhet. Etterundersøkelse av 200 pasienter viser at dampablasjon er en effektiv og holdbar metode med høy grad av pasienttilfredshet. Etter 3-4 år er lukningsgraden 99% for VSM, 95% for VSP- hvilket er minst like godt som publiserte resultater for de andre varmeablasjonsmetodene.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 276
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
147
TRANSVAGINAL ULTRALYD I UTREDNING AV PELVIC CONGESTION SYNDROM Morken B, Slagsvold C-E, Sandbæk G, Rosales A. Sirkulasjonsfysiologisk avdeling, karkirurgisk avdeling og røntgenavdelingen ved OUS, Aker Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo
Abstrakt
Pelvic congestion syndrom (PCS) skyldes stuvning av bekkenvener forårsaket av blant annet v. ovarica insuffisiens. Typiske symptomer er tyngdefornemmelse og spreng i nedre del av bekkenet og/eller i underlivet, dyspaureni og hyppig vannlatning. I hovedsak rammer dette kvinner som har født barn. Symptomene kan være komplekse og «uspesifikke». Pasientene har ofte vært gjennom langvarig utredning innen flere spesialiteter uten funn av årsak. Enkelte har daglige, store funksjonelle plager. Pasienter med uttalte symptomer som skyldes insuffisiente bekken- eller underlivsvener kan ha nytte av endovaskulær behandling med coilembolisering eller sklerosering. MR-venografi har vært anvendt til å kartlegge dilaterte og varicøse vener i bekkenet og i underlivet. MR-venografi gir imidlertid ikke informasjon om venøs refluks (hemodynamikk). Transvaginal ultralyd (TVU) kombinert med Valsalvamanøver brukes for å framprovosere refluks i bekken- og underlivsvener som tegn på insuffisiens. Fra januar -16 har pasienter henvist med henblikk på PCS blitt utredet anamnestisk og med TVU ved OUS, Aker. Alle utredes gynekologisk for alternativ årsak før de henvises til videre utredning. Pasienter med funksjonelle plager hvor TVU avdekker venøs insuffisiens, henvises vanligvis til MR-venografi av bekkenet og underlivet før symptomer og funn diskuteres tverrfaglig og eventuell beslutning fattes. I enkelte tilfeller henvises pasienten direkte til katetervenografi. Etter behandlingen kontrolleres pasientene med ny TVU og symptomvurdering. Fra januar -16 og til september -17 har TVU blitt utført på 50 pasienter med klinikk forenlig med PCS. Sytten av disse pasientene er utredet både anamnestisk, med TVU og med MRvenografi. TVU og MR-venografi viser overenstemmelse i 16 av 17 undersøkelser. Seks pasienter har fått utført TVU og katetervenografi, som viser overenstemmelse i 5 av 6 undersøkelser. Tretten pasienter har gått gjennom til sammen 15 behandlinger med coilembolisering og/eller sklerosering. Seks av behandlingene resulterte i at pasienten fikk mindre symptomer på PCS, mens fem av behandlingene ga uendrede plager. Fire av pasientene har foreløpig ikke vært til kontroll. TVU kombinert med Valsalva manøver er en nyttig hemodynamisk metode i utredning og oppfølging av pasienter med PCS etter endovaskulær behandling. Korrelasjon mellom klinikk, avbildning og hemodynamikk bør dokumenteres ytterligere.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 277
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
148
KOSTNAD-NYTTE ANALYSE AV LAPAROSKOPISK MOT ÅPEN AORTOBIFEMORAL BYPASS Krog AH1,2, Sahba M3, Pettersen EM4, Wisløff T5,6, Sundhagen JO 2, Kazmi SSH2 1 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo; 2Karavdelingen, Hjerte-, lungekarklinikken, Oslo universitetssykehus, Aker; 3 Karkirurgisk avdeling, Sykehuset i Østfold, Kalnes; 4Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Sørlandet, Kristiansand; 5Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, 6 Folkehelseinstituttet Bakgrunn Mini- invasive kirurgiske teknikker som laparoskopisk kirurgi har ofte vist seg å redusere utgifter og øke pasientenes livskvalitet. Hovedmålet med studien var å måle kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og kostnader etter laparoskopisk sammenlignet med åpen aortobifemoral bypass. Metode Dette var en delstudie i en større randomisert, kontrollert prospektiv studie, Norwegian Laparoscopic Aortic Surgery Trial(NLAST). Femti pasienter med symptomatisk aortoiliakal okklusiv sykdom egnet for aortobifemoral bypass, ble randomisert til enten laparoskopisk(n=25) eller åpen kirurgi(n=25). Vi målte helse-relatert livskvalitet ved hjelp av EuroQol (EQ-5D-5L) på fire forskjellige tidspunkter og beregnet «area under the curve»(AUC) for begge grupper. Kostnadene ble kalkulert basert på priser for kirurgisk utstyr, vaskulær protese og sykehusopphold. Resultater Vi fant signifikant høyere økning i QALYs etter laparoskopisk versus åpen aortobifemoral bypassoperasjon, med en forskjell på 0,07 QALYs, (p = 0,001). Den totale kostnaden for kirurgi, utstyr og sykehusopphold etter laparoskopisk kirurgi (92 946 NOK), var mindre enn åpen kirurgi (161 182 NOK), (p = 0,001). Konklusjon Laparoskopisk aortobifemoral bypass er kostnadseffektivt sammenlignet med åpen operasjon.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 278
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
149
OVERSIKT OVER SAKER REGISTRERT VED NORSK PASIENTSKADEERSTATNING INNEN KARKIRURGI I PERIODEN 2010-2016 Ida RK Bukholm, fagsjef pasientsikkerhet, Norsk pasientskadeerstatning Bakgrunn Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottar skademeldinger fra personer som mener å ha enten selv eller deres pårørende fått sub-optimal behandling i kontakt med helsetjenesten. Årlig mottar NPE rundt 6000 meldinger. Alle meldinger blir vurdert av en saksbehandler og som regel en ekspert i fagfeltet hvor skades hevdes å ha blitt påført. Ut i fra opplysninger i journaldokumenter og skademeldingen, vurderes det om det foreligger svikt i behandling, diagnostisering eller oppfølging. For å ha krav på erstatning må pasientskaden skyldes svikt ved behandlingen, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. I tillegg må det være et økonomisk tap på minst 10 000 kroner. Før 2016 var beløpet 5000 kroner. Gjennomsnittlig medholds prosent er litt over 30%. Alle sakene registreres for mange parametere, blant andre fagspesialitet. Metode Vi har gjort søk i databasen vedrørende skademeldinger registrert under fagspesialistet «karkirurgi» i perioden 2010-2016. Resultater I denne perioden mottok NPE 242 saker. I 60 av sakene (24,8%) ble det erkjent erstatning, mens 182 fikk avslag. 83% av tilfellene ble det gitt medhold pga svikt i behandlingen, 3% pga infeksjon, 7% pga unntaksbestemmelser og 7% omgjøringer. De 3 største diagnosene var aterisklerose i ekstremiteter (17 kasus), variceoperasjoner (15 kasus) og abdominal aortaaneurysme uten ruptur (10 kasus).
Abstrakt
Konklusjon NPE mottar rundt 40 saker i året innen faget karkirurgi. Medholdprosent innen dette faget er betydelige lavere enn gjennomsnittet, noe som kan skyldes vanskeligheter med å definere skaden relatert til behandling. Skaden som pasientene opplever innen dette fagfeltet, er i stor grad relatert til livskvalitet, ikke nødvendigvis til funksjonsevne eller prognose.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 279
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
150
EN ENKLERE METODE FOR STAGING AV BEVAR Halvorsen H1, Aas T2, Jenssen G3, Pedersen G1,4
Karkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Radiologisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus 4 Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen 1 2 3
Bakgrunn Endovaskulær behandling med grenede og fenestrerte stentgraft for TAAA er tidkrevende og innebærer risiko for spinal ischemi (SI). Dette kan reduseres ved å dele opp operasjonen i to seanser (staging) slik at aneurismesekken blir perfundert i intervallet mellom de to seansene, temporary aneurysm sac perfusion (TASP), og det utvikles kollateraler til ryggmargen. Det er beskrevet flere måter å dele opp operasjonen på. Ved Cleveland Clinic implanteres de thorakale, ugrenede komponentene i første del, og i del to, de grenede og abdominale stentgraftene. Staging kan og utføres ved stentgrafting av hele TAAA, inkludert bridging stentgrafts, men la en grein stå åpen etter del en. Metodene for staging som er beskrevet til nå innebærer reoperasjon i lyske eller a.axillaris, og de medfører svært ulik lengde på de to operasjonene. Vår ide var; dersom man kan beholde en grein åpen etter del en, hvorfor ikke alle? Ved å stage operasjonen på vår måte unngår man reoperasjon ved aksess, og reduserer operasjonstiden for hver del. Metoder 25 TAAA pasienter ble behandlet med enten t-branch eller custom-made device (CMD) fra Cook Medical, fra juni 2013 til april 2017. Etter å ha behandlet fem pasienter uten staging hvorav to fikk paraplegi grunnet SI, innførte vi TASP-konseptet. Tolv pasienter er ekskludert: De fem første, operert uten staging (n =5), CMD’s med kun fenestreringer (n = 5), og symptomatiske /rumperte(n = 2). Trinn 1: Åpen tilgang til lysker, setter opp de thorakale komponentene, t-branch, unibody og iliaca-delene uten å koble til visceralarteriene. A. brachialis kanyleres kun for perkutane prosedyrer. Pasientene sendes hjem i ca 6 uker med Fragmin. Trinn 2: Åpen tilgang til a. axillaris og kobler på “bridging stentgrafts” til viscerale målarterier. I lysken gjøres kun perkutan tilgang. Resultater: Tretten pasienter ble elektivt behandlet med vår måte å dele opp operasjonen: Crawford type
Stentgraft
Mean follow-up
Alder
AS A
Type I: n=3 Type II: n=8 Type III: n=2
t-branch : n=10 CMD: n= 3
16 måneder (2-33)
66 (60-80 )
3 (n = 10) 4 (n = 3)
Median tid mellom to seanser var 8 uker. Alle stentgraft-implantasjoner var vellykket implantert med unntak av en målarterie hos to pasienter. Det var ingen aksess komplikasjoner. To pasienter hadde reversibel SI, men ingen fikk permanent paraplegi. En nyrearterie gikk tett under oppfølgning. En pasient fikk spinalt hematom som komplikasjon til spinaldren og dette gav permanent nerveskade. 30 dagers mortalitet var 0. Ingen aneurismer rumperte i intervallet mellom operasjonene. Diskusjon Denne metoden for staging av bEVAR for TAAA gjør at man unngår reoperasjoner i lyske og arterier til overekstremitet. Operasjonstiden reduseres på minst en av delene og mulig redusert risiko for SI. Inndeling av operasjonen i to kortere prosedyrer gjør det og mindre slitsomt for operasjonsteamet. SI er en fryktet komplikasjon til behandling av TAAA, og staging kan være en av modalitetene for å redusere risikoen for paraplegi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 280
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
151
AUTOLOGT SPIRALGRAFT FOR POPLITEAANEURISME Pedersen G1,2, Gleditsch E1,2, Naterstad H1, Johannesdottir B1, Sørlie C 1, Gubberud E1 Karkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
1 2
Bakgrunn Ved operasjon for poplitealt aerterie aneurisme (PAA) gjøres eksklusjon og bypass med autolog vene eller kunststoffgraft. Endovaskulær behandling med stentgraft er også et alternativ. Autolog vene er best, men en del pasienter mangler egnet vene for bypass. Samtlige behandlingsalternativer har begrenset holdbarhet. Ved PAA foreligger det ofte relativt stor diameter på arterie kranialt og distalt for aneurisme, og det blir ofte mismatch ved bruk av venegraft. Konstruksjon av autologt spiral venegraft har vært brukt til rekonstruksjon ved infiserte aortagraft1, til AV-fistel2 og til arterielle og venøse rekonstruksjoner ved kompleks abdominal tumorkirurgi. Vi ønsket å lage et autologt graft som hadde samme diameter som arterie kranialt og distalt for PAA og se om dette kunne brukes i praksis. En pilotstudie ble derfor igangsatt. Materiale og metoder Fra oktober 2016 til august 2017 ble fem pasienter ble operert for stort PAA (n = 5) med bakre tilgang og implantasjon av autologt spiralvenegraft. Gjennomsnittlig aneurismestørrelse var 3.9 cm (3.2 – 4.9). Venemateriale (magna, aksessorisk magna og/eller parva) ble høstet fra samme underekstremitet og ble brukt til konstruksjon av spiralgraftet. Teknikken blir vist. Ultralyd og flowmåling ble brukt som kvalitetskontroll peroperativt. Pasientkarakteristika, komorbiditet, graft diameter, graft lengde og peroperative flowmålinger ble registrert. Pasientene følges med ultralyd samt ankel- og tåtrykksmåling ved en, seks og 12 måneder postoperativt og deretter årlig i fem år. Resultater En pasient fikk sårinfeksjon som ble behandlet med antibiotika per os, ellers var det var ingen komplikasjoner. To pasienter har vært til seks måneders kontroll og tre har en måneds kontroll foreløpig. Alle graft var åpne uten stenoser. Ingen hadde fall i ankel- eller tåtrykk ved kontroll. I ett tilfelle fikk graftet noe større diameter enn planlagt grunnet tekniske årsaker ved konstruksjonen. Det har ikke tilkommet graft-dilatasjon hos noen pasienter.
Referanse
1. 2.
van Zitteren et al. Spiral Vein Reconstruction of the Infected Abdominal Aorta Using the Greater Saphenous Vein: Preliminary Results of the Tilburg Experience. Eur J Vasc Endovasc Surg 2011, 41: 637-646 Johnston PC. The helix fistula. Journal of Vascular Surgery Cases 2016, Vol 2(1): 34-35
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 281
Abstrakt
Diskusjon Operasjon med bruk av autologt spiral-venegraft for PAA var gjennomførbart med gode korttids-resultater på fem pasienter hvorav ingen hadde egnet vene for konvensjonell bypass. Metoden kan også ha andre bruksområder. Det er behov for en større studie og lengre observasjonstid for å se om metoden har akseptabel holdbarhet over lang tid.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
152
ER PULSATILITET AV BETYDNING VED EKSTRAKORPORAL SIRKULASJON Kvernebo K1, Tran V1,2, Sunagawa G3, Vincent D4, Fukumachi K 3
1) Sirkulasjonslaboratoriet, Thoraxkirurgisk avdeling, OUS, 0450 Oslo; 2) Stiftelsen Norsk luftambulanse, 1448 Drøbak; 3) Dept. Biomedical engineering, Cleveland Clinic, Ohio, USA; 4) Design Mentor, Pelham New Hampshire, USA.
Innledning: Alle spesies på jorden med et sirkulasjonssystem har pulsatil flow (1). Ut fra et evolusjonsmessig perspektiv må man anta at pulsatil blodstrøm har vist seg å være mest effektivt.. Allikevel brukes i dag nesten utelukkende ikke pulsatile blodpumper, trolig på grunn av at ikke-pulsatile pumper har vært lettere å konstruere, og er driftssikre og kompakte. Mange vil også argumentere at ”ikke pulsatil flow er godt nok”. Firmaet Design Mentor har utviklet en kompakt pulsatil pumpe som gir en fysiologisk pulsbølge: ”VentriFlo true pulse pump”. Pumpen består av et ikke fleksibelt kammer med en fleksibel membran knyttet til en bevegelig elektromagnetisk motor (høyttaler teknologi), (http://www.ventriflo.com). Kammeret har en ”inflow” og en ”outflow” forbindelse med kuleventiler. Pilotstudie: Vi har testet mikrovaskulær oksygenleveranse ved bruk av en ikke-pulsatil blodpumpe (Rotaflow) og en pulsatile pumpen (VentriFlo) ved ekstrakorporal sirkulasjon hos gris. Mikrovaskulære målinger ble foretatt ved ”baseline”, og etter pumpetid på tre og seks timer, med vitalmikroskopi (”Computer Assisted Video Microscopy”, CAVM) og med mikrovaskulære oksygensaturasjonsmålinger (”Diffuse Reflectance Spectroscopy”, DRS) i henhold til protokollen for det norskutviklede ODIN (Oxygen Delivery Index) konseptet. Griseforsøkene ble utført ved Cleveland Clinic, mens dataanalyser ble foretatt i Oslo. Resultat: Figuren viser fordelingen av kapillære flowhastigheter (CFV) hos to pilotgriser, en på pulsatil og en på ikke-pulsatil pumpe. CFV er uttrykt i en skala 0 (ingen hastighet) til 5 (maksimal hastighet). Hos friske mennesker og gris finner man at > 90% av kapillærene har flow i kategori 3. Baselinedata viser at begge griser er moderat deregulerte (narkose). VentriFlo grisen normaliserer hastighetsmønsteret etter 6 timer, i motsetning til Rotaflow grisen.
Konklusjon: Pilotstudien indikerer at den pulsatil flow pumpen opprettholder fysiologiske regulering av kapillære flowhastigheter, i motsetning til den ikke-pulsatile pumpen. Vi gjennomfører nå en større forsøksserie.
Referanse:1: Moazami N et al: Does pulsatility matter in the era of continuous-flow blood pumps? J Heart and lung transplant. 2015, 34: 999-1004.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 282
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
153
MIKROVASKULÆRE MÅLINGER FOR OPTIMALISERING AV VA-ECMO BEHANDLING HOS VOKSNE Kvernebo K1, Tran V1,2, Sørensen G1; Fukumachi K3, D´Allesandro D4, Moazami N 3, Fiane A1 1) Thoraxkirurgisk avdeling, OUS, 0450 Oslo; 2) Stiftelsen Norsk luftambulanse, 1448 Drøbak; 3) Cleveland Clinic, Ohio, USA; 4) Massachusetts General Hospital, Massachusetts, USA.
Innledning VA ECMO hos voksne er svært ressurskrevende med gjennomsnittlig kostnad i Norge på over 1,5 mill. kroner (1). Dødeligheten er over 50% i de fleste materialer. Det er et stort dilemma at sentral-hemodynamiske parameter og standard blodprøver kan være innenfor referanseverdiene, selv om pasienten dør. Per i dag mangler vi gode prognostiske parametere. ODIN konseptet Sirkulasjonssvikt kan defineres som manglende evne hos sirkulasjonssystemet til å levere tilstrekkelig oksygen til å dekke metabolsk behov hos alle celler i kroppen (≈10 14 celler). Vi har utviklet et diagnostisk konsept (Oxygen Delivery Index - ODIN), som ved bruk av vitalmikroskopi (CAVM) og spektroskopi (DRS) bygget inn i et måleapparat (mLab), innhenter ikke-invasiv informasjon om mikrovaskulær funksjon i vevsvolum på rundt 0,1 mm3 . Datafilene analyseres sentralt (cLab) for å kvantifisere funksjonell kapillær densitet (FCD); kapillære flowhastigheter (CFV) og mikrovaskulær oksygen saturasjon (SmvO 2). Disse parameterne karakteriserer kapasiteten for oksygenleveranse i målevolumet og er derfor en biomarkør for sirkulasjonssvikt. proECMO studien: 50 ECMO pasienter og 30 kontroller rekruttert fra OUS, Cleveland Clinic og Massachusetts General Hospital, undersøkes med mLab i hud inne to døgn etter etablering av ECMO. Resultater av en publisert pilotstudie (2), og av interim analyse av 16 inklusjoner fra OUS viser at pasienter som overlever ECMO har FCD og SmvO 2 som er sammenlignbare med kontroller. De som dør på ECMO har enten svært lave verdier for FCD, CFV eller SmvO 2.
1. 2.
Mishra V et al.: Cost of extracorporeal membrane oxygenation. Eur J Cardio-thoracic Surgery 37 (2010) 339—342. Wester T, Awan ZA, Kvernebo TS, Salerud G, Kvernebo K. Skin microvascular morphology and hemodynamics during treatment with veno-arterial extracorporeal membrane oxygenation. Clin Hemorheol Microcirc. 2014;56(2):119-31
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 283
Abstrakt
Konklusjon Mikrovaskulære ODIN parametere synes å gi prognostisk informasjon hos pasienter som leggs på ECMO. Mikrovaskulære hastighet er dysregulert hos alle ECMO pasienter i studien, noe som muligens kan tilskrives at man benytter lineær flow-pumpe og ikke en pulsatil pumpe. Gjentatte ODIN målinger før og etter start av adjuvant behandling kan trolig brukes til optimalisering av behandlingsregimet. proECMO inklusjonene er planlagt sluttført i første kvartal 2018. Videre planlegges oppfølgingsstudier der vi blant annet vil utføre daglige målinger under og etter ECMO, i tillegg til å innhente ODIN data fra konjunktiva.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
154
ECMO VED MULTITRAUME-PASIENTER: TO KASUISTIKKER Geisner T1,2, Aass T2, Jørgensen GT2, Jagamos E2, Farstad M3, Dolven TL1,3, Nesheim K 2, Kristoffersen MH1,4, Ugelvik KS1,5, Haaverstad R2 1 Regionalt Traumesenter, Kirurgisk klinikk 2 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen 3 Thoraxkirurgisk seksjon, Kirurgisk serviceklinikk 4 Ortopedisk avdeling, Ortopedisk Klinikk 5 Gastrokirurgisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Bakgrunn Bruk av veno-venøs ekstrakorporal membranoksygenering (VV-ECMO) ved traumer er sjelden men anvendes tidvis ved ren respirasjonssvikt. Posttraumatisk sirkulasjonssvikt er også livstruende og forbundet med høy mortalitet og morbiditet. Bruk av veno-arteriell (VA) ECMO i denne sammenheng kan være livreddende, men erfaringen er begrenset og det foreligger få case-reports i litteraturen. Vi presenterer to kasuistikker behandlet med VAECMO etter traumer hvor dette var avgjørende for et vellykket resultat. Kasus 1 Suicidal mann (26 år) hoppet fra oljeplattform og landet i sjøen fra 80 meters høyde. HLR i ca. 100 minutter før han innkommer med asystoli og hypotermi (29 gr) og VA-ECMO etableres. CT-traumeprotokoll viste et lite subduralt hematom, lever- og milthematom, lungekontusjoner, subkutant emfysem i thorax og luft i mediastinum, samt stabile frakturer i columna (ISS 41). Vellykket avvikling av ECMO etter 3 døgn. Laparotomert neste dag pga. høyt buktrykk. Forsinket lukking av buk med resthernie, men for øvrig godt restituert. Kasus 2 Mann (72 år) med kjent koronarsykdom kjørte av veien med motorsykkel pga. akutt hjerteinfarkt. Innlagt akuttsykehus med traumefunksjon hvor det påvises STEMI pga okkludert stent i RCA, multiple sternum- og costafrakturer, tibiakondylfraktur samt pertrochantær femurfraktur (ISS 25). Pasienten ble intubert og behandlet med thoraxdren ved akuttsykehuset før mislykket høyresidig PCI. Overføres så til regionalt traumesenter hvor det gjøres nytt forsøk med PCI, men kollaberer på angiolab. VA-ECMO etableres med perifer kanylering før overflytting til operasjonsstue, hvor det gjøres aortokoronar venebypass til RCA på bankende hjerte og ECMO. Deretter gjøres lukket reposisjon og osteosyntese av femurfraktur. Vellykket weaning etter 4 døgn på ECMO. Tracheostomert etter ytterligere to døgn pga. respirasjonsproblem grunnet flail chest og trykkpneumothorax. Overflyttet til sykehus i hjemlandet 10 døgn etter skaden. Kommentar VA-ECMO gjenoppretter sirkulasjonen, og hos traumepasienter kan tapt blodvolum erstattes ved å gi giverblod på ECMO-kretsen. Bedret organperfusjon vil bidra til å normalisere pH og senke laktat, selv hos pasienter med blødningssjokk. ECMO-systemet gjør det enklere å kontrollere pasientens temperatur og totalt sett gir dette bedret koagulasjonsevne. Bruk av systemisk heparin må vurderes individuelt utfra skadeomfang og evt. pågående blødning. Videre illustrerer kasuistikk 2 hvordan pasienten tidlig kunne ferdigbehandles for både årsak til og følge av høyenergiskade, før vellykket avvikling av veno-arteriell ekstrakorporal membranoksygenering.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 284
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
155
KASUISTIKK: ”THROMBOEMBOLISM-IN-TRANSIT” VS Ellensen1, S Saeed2,3, T Geisner1 and R Haaverstad1,3 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavd., Haukeland Universitetssykehus Hjerteavd., Haukeland Universitetssykehus 3 Klinisk Institutt, Universitetet i Bergen 1 2
Bakgrunn Vi presenterer en sjelden, men alvorlig komplikasjon av dyp venøs tromboembolisme (DVT). En 36 år gammel kvinne ble innlagt etter å ha hatt dyspnø, hoste og brystsmerter i 5 dager. Hun var overvektig, hadde hypotyreose og brukte p-piller. Forut for symptomdebut hadde hun gjennomgått nasal kirurgi med påfølgende inaktivitet og hadde, rett i forkant av innleggelsen, gjennomført en lang flytur. Funn Ved klinisk undersøkelse var pasienten preget, hadde uttalt pustebesvær, SaO2=92 %, takykardi (f=143) og hypertensjon med BT=166/113 mmHg. Forøvrig var det normale forhold. EKG bekreftet sinus takykardi, S-bølge i avledning I og II og Q-bølge i III, tydende på høyre belastning. Blodgass var forenlig med lungeemboli, D-dimer var >4.00 mg/L, mens hyper-koagulabilitets tester var negative. CT påviste sentrale, bilaterale lungeembolier (LE) som strakk seg ut til segmentnivå. Transthoracal ekkokardiografi (TTE) viste tegn på akutt pulmonal hypertensjon og en lang, mobil struktur i både høyre og venstre atrium. Dette ble bekreftet på transøsofageal ekkokardiografi (TØE) og funnene tolket som en trombe gjennom et persistent foramen ovale (PFO) – ofte omtalt som ”Thromboembolism–in-transit”. Behandling Pasienten ble grundig diskutert i tverrfaglig hjerte-team. På grunn av den overhengende faren for systemisk embolisering og muligheten for kirurgisk ekstraksjon av LE konkluderte man med kirurgi som beste behandlingsalternativ. Hun ble vellykket operert via sternotomi med bicaval kanylering og snaring. For å sikre at hele den transseptale tromben ble fjernet, inciderte og utvidet vi PFO. Dette ga full visuell kontroll og tilgang til den 3 cm lange delen av tromben i venstre atrium. LE ble fjernet ved åpning av truncus pulmonalis.
Abstrakt
Konklusjon ”Thromboembolism–in-transit” oppstår vanligvis i forbindelse med DVT med LE. Dette kan gi akutt pulmonal hypertensjon som kan bidra til ytterligere migrasjon av tromben gjennom det atriale septum til den systemiske sirkulasjonen. Optimal behandling må iverksettes snarest da mortaliteten ved denne tilstanden er høyest det første døgnet. Akutt hjertekirurgi med trombektomi og reseksjon av lungeemboli kan være livreddende ved slike situasjoner.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 285
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
156
HJERTEKIRURGI I ADDIS ABEBA – RESULTATER FRA TO OPPLÆRINGSOPPHOLD Vegard Skalstad Ellensen1, Håvard Dalen2, Stig Hammersborg3, Marit Farstad3, Egil Steien3, Rune Haaverstad1. Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavd., Haukeland Universitetssykehus Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital. 3 Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus 1 2
Bakgrunn Revmatisk hjertesykdom har de siste 25 år har vært i kraftig tilbakegang på verdensbasis, men med liten eller ingen endring i de fattigste regionene med endemisk sykdom 1. Etiopia, med sine 100 millioner innbyggere, tilhører sistnevnte kategori med en angitt prevalens hos skolebarn på 4,6 per 1000 og en gjennomsnittlig alder ved død på 25,9 år hos de affiserte 2. Landet har per i dag intet hjertekirurgisk tilbud. Her presenteres de kirurgiske resultatene fra to opplæringsopphold i Addis Abeba 2016-2017 hvor revmatisk hjertesykdom utgjorde majoriteten. Materiale og resultater Totalt 22 pasienter med en gjennomsnittlig alder på 32 ±12 år ble operert. Femten av disse var kvinner. Ejeksjonsfraksjonen (EF) var bevart hos alle, men TAPSE redusert hos 7 og systolisk pulmonalarterie trykk (SPAP) forhøyet hos 20 med et gjennomsnitt på 54 ± 18 mmHg. Primærindikasjonen var revmatisk mitralsykdom hos 13, aortasykdom hos 3, atrieseptum defekt hos 4 og annet hos 2. Ti pasienter hadde kombinert inngrep med 3 delprosedyrer, 4 pasienter med 2. Gjennomsnittlig tid på hjerte-lunge maskin og tangtid var hhv. 114 ± 49 og 75 ± 34 min. Alle pasienter hadde et tilfredsstillende postoperativt resultat vurdert med ekko. To pasienter døde (9 %) og 8 (36 %) fikk lettere komplikasjoner. Konklusjon Dette materialet viser at selv kompleks hjertekirurgi er gjennomførbar under logistisk krevende forhold i Etiopia. Resultatene er gode gitt omstendighetene. For å lære opp de lokale personellgrupper kreves kontinuerlig tilstedeværelse og langsiktighet. 1. 2.
Watkins DA, Johnson CO, Colquhoun SM, et al. Global, Regional, and National Burden of Rheumatic Heart Disease, 1990–2015. N Engl J Med. 2017;377(8):713-722. doi:10.1056/NEJMoa1603693. Günther G, Asmera J, Parry E. Death from rheumatic heart disease in rural Ethiopia. The Lancet. 2006;367(9508):391. doi:10.1016/S0140-6736(06)68128-2.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 286
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
157
EVALUERING AV PHASE OF CARE MORTALITY ANALYSIS OG FAILURE TO RESCUE I EN NORSK THORAXKIRURGISK KLINIKK Smenes BT1, Pettersen Ø 1,2, Stenseth R1, Karlsen Ø2, Wahba A1,2 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Postboks 8905, 7491 Trondheim 2 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital, Olav Kyrres gt. 17, 7006 Trondheim Bakgrunn Rapportering av resultater etter kirurgi har lenge vært praktisert innenfor det thoraxkirurgiske miljøet. Pasienter som henvises til hjertekirurgiske inngrep er preget av stadig økende alder og mer komplekse helsetilstander, og det har vært en søken etter å optimalisere metodene for å rapportere kvalitetsdata slik at man kan opprettholde og eventuelt også forbedrede resultatene etter slik kirurgi. To verktøy for å studere og kategorisere mortalitet, Phase of Care Mortality Analysis (POCMA) og Failure to Rescue (FTR) har blitt introdusert, men foreløpig ikke testet i skandinaviske klinikker. Vi ønsket å undersøke hvorvidt disse verktøyene kunne brukes i et norsk materiale og samtidig lære mer om hvorfor pasienter dør etter hjertekirurgi i vår klinikk. Metoder En gruppe bestående av en 5.års medisinstudent, en overlege i anestesi, en lege i spesialisering i thoraxkirurgi og en overlege i thoraxkirurgi analyserte dødsfall innen 30 dager etter hjertekirurgi ved Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital i perioden februar 2012oktober 2015 i tråd med POCMA-metodologien. Vi brukte klinikkens interne register for å identifisere aktuelle pasienter, og benyttet all dokumentert og journalført informasjon fra hvert pasientforløp i våre analyser av dødsårsaker. Videre forsøkte vi å avgjøre hvorvidt hvert dødsfall var kirurgavhengig, FTR eller et resultat av multifaktoriell etiologi. Det ble også gjort en vurdering på om hvert enkelt dødsfall var mulig å unngå, og det ble utført styrkeberegning av hver avgjørelse, basert på hvor sikker vi var på at vi hadde identifisert den korrekte dødsårsaken (høy, medium, lav). Resultater Vi identifiserte 51 dødsfall etter totalt 2037 operasjoner i studieperioden, hvilket gir en ujustert mortalitet på 2.5%. 9 dødsfall ble klassifisert som kirurgavhengige, 3 som FTR og 39 som multifaktorielle. 26% av dødsfallene ble vurdert å være mulige å unngå. Vi vurderte å ha identifisert den korrekte dødsårsaken med høy grad av sikkerhet i 78% av tilfellene.
Abstrakt
Konklusjon POCMA- og FTR-analyser kan etter vår mening bli utført dersom pasientforløpene er veldokumenterte. Opererende kirurg er i de fleste tilfeller ikke ansvarlig for operativ mortalitet, veldig få dør av FTR, og de fleste dødsfall kan tilskrives en multifaktoriell etiologi.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 287
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
158
BILDEDIAGNOSTIKK VED UROSEPSIS Thorsen,B. / Letting,T. (urologisk seksjon/ bildediagnostisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes, Grålum) Bakgrunn Urosepsis utgjør 25% av all sepsis og er en alvorlig tilstand. Symptomene kan være diffuse. Litteraturen er enig om at anatomisk eller funksjonell avvik i urinveiene er en kjent kompliserende faktor og en hyppig årsak til urosepsis. Det er enighet om at tidlig diagnostikk og behandling, inklusive avlastning av eventuell obstruksjon er avgjørende for prognosen. Likevel er det svært få artikler som omhandler bildediagnostikk ved urosepsis/komplisert UVI. Det savnes retningslinjer som omhandler hvilken modalitet som bør brukes og hos hvilke pasienter. Metode Vi presenterer en kasuistikk som belyser en vanlig urologisk problemstilling. Resultater Det presenteres funn i litteratur om bildediagnostikk ved urosepsis. Vi viser til våre erfaringer fra Sykehuset Østfold basert på en retrospektiv journalgjennomgang av 100 pasienter som var innlagt med UVI/urosepsis i januar/februar 2017 ved SØK. Man så spesielt på bruk av UL og CT samt forskjeller i funn mellom modalitetene. Konklusjon Vår konklusjon er at man i større grad enn i dag bør bruke primært CT i utredning av pasienter med mistenkt urosepsis.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 288
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
159
STABILISERING AV THORAXVEGG ETTER STUMPT TRAUME Dedichen HH1,2, Geisner T 1,2, Ellensen VS1, Hjelmeland B1, Haaverstad R1 Thoraxkirurgisk seksjon , Hjerteavdelingen, Regionalt traumesenter, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus
1 2
Bakgrunn Stumpe thoraxtraumer forekommer hyppig, både alene og i kombinasjon med andre skader. Store skader med dislokerte costafrakturer medfører langvarige smerter hos mange, men har også betydelig mortalitet pga. respirasjonssvikt og påfølgende komplikasjoner. Operativ stabilisering av thorax etter traume har vært forsøkt i mange år med usikre resultater. Nytt utstyr har aktualisert metoden, både på symptomatisk indikasjon og som behandling/forebygging av respirasjonssvikt. Materiale I perioden januar 2015 til september 2017 ble seks pasienter operert for rupturert/ustabil thoraxvegg på Haukeland universitetssykehus med ulike fikserings-systemer. Én pasient ble operert i 2015, én i 2016 og fire i 2017. Resultater Alde dager fra r skade til (år) operasjo n 48 8 45 22 75 7 76 8 44 69
17 4
hovedindikasjon
antall frakture r
antall fiksert
osteosyntese -materiale
komplikasjo n
PO liggeti d
lungeskade respirasjon respirasjon respirasjon lungeherni e smerter respirasjon
4 18 6 4
1 3 3 4
Stratos Stratos Stratos RibFix
sårinfeksjon
3 42 6 75
6 10 + sternum
3 2+ sternu m
RibFix RibFix Sternalock
løse plater -
16
Abstrakt
Diskusjon Operativ rekonstruksjon og stabilisering av rupturert og ustabil thoraxvegg er nødvendig hos enkelte pasienter med thoraxtraumer. Indikasjon, timing og operativ metode må tilpasses den enkelte pasient. God oppfølging av respirasjon, smertebehandling og assosierte skader er viktig. Tidlige resulater er lovende.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 289
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
160
PNEUMONEKTOMI OG KOMPLIKASJONER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2006-16 Grenager O*, Eltvik L, Eggum R Avdeling for Kar- og Thoraxkirurgi, Akershus Universitetssykehus (Ahus) *Nåværende arbeidssted Sykehuset Østfold I perioden 2006-16 ble det ved Ahus utført 621 operasjoner for cancer pulm. 65 (10,5 %) av disse var pneumonektomier (primære og kompletterende). Andelen pneumonektomier er forholdsvis høy og vi ønsket å se på omfanget av komplikasjoner og utfallet for disse. Alle inngrep er registrert i Norsk Thoraxkirurgisk Register. Totalt var det registrert 27 (41,5 %) komplikasjoner. Blødning 3, cardiovascular 5, dyp infeksjon 8, lunge (pneumoni) 8, sepsis 1, hjerneinfarkt 1 og recurrens skade 1. 3 pasienter (4,6 %) døde innen 30 dager/samme sykehusopphold. En døde av hjerneinfarkt, en døde under kompletterende pneumonektomi pga fistel mellom bronkus/lungevene (luftemboli?) etter tidligere lobektomi og en døde av pneumoni/respirasjonssvikt. Det var 7 reoperasjoner (10,8 %). Årsak til reoperasjon var blødning 2, dyp infeksjon 3 og bronkopleural fistel 2. Det var ingen mortalitet blant de som ble reoperert. Postoperativ liggetid (0-42 dager) var median 9 dager. Diskusjon Andelen pneumonektomier kan synes høy. Det er i samme periode gjort 15 lobektomier med sleeve- eller carinareseksjon og hvor vi således har unngått pneumonektomi. Forklaringen på en høy andel pneumonektomier kan være at avanserte tumores er forsøkt radikaloperert. Det er i perioden gjort 10 inngrep med kun eksplorasjon. Mortalitet i vårt materiale synes å ligge innenfor det man kan forvente. Andelen med komplikasjoner etter pneumonektomi er som forventet høy. Bruk av antibiotika utover profylakse er hos oss registrert som infeksjon. Til tross for mange registrerte komplikasjoner er ikke liggetiden spesielt lang. Dette tyder på at komplikasjonene har latt seg behandle og har vært av moderat grad. Konklusjon Vi mener totalt utfall med 4,6 % mortalitet og 10,8 % reoperasjoner er akseptabelt for et risikofylt inngrep som pneumonektomi for cancer pulm. Vi forsøker å unngå å gjøre pneumonektomi, og mener pneumonektomi er gjort på god indikasjon ved vår avdeling. Referanser
Interact Cardiovasc Thoracic Surgery 2015 Mar (03):316-21 Pricopi C et al: Postoperative morbidity and mortality after pneumonectomy: A 30 year experience of 2064 consecutive patients J Thor & Cardiovasc Surg2012 Jan vol 143: 55-63 Kim AW et al: An analysis, systematic review and metaanalysis of the perioperative mortality after neoadjuvant therapy and pneumonectomi for non-small cell lung cancer. ESTS Textbook of Thoracic Surgery 2014-15
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 290
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
161
INFEKSJONER ETTER LUNGEINNGREP FOR CANCER PULM VED AKERSHUS UNIVERSITETSYKEHUS 2006-16 Grenager O*, Eltvik L, Eggum R Avdeling for Kar- og Thoraxkirurgi, Akershus Universitetssykehus (Ahus) Nåværende arbeidssted Sykehuset Østfold I perioden 2006-2016 ble det ved Ahus gjort 621 operasjoner med fjernelse av cancer pulm. Alle operasjoner er registrert i Norsk Thoraxkirurgisk register. Vi ønsket å undersøke to forhold: 1) Har vi forskjeller i infeksjonsfrekvens avhengig av om tilgangen er thoracoscopisk eller ved thoracotomi? 2) Har bytte fra «Zinacef» som infeksjonsprofylakse før 2013 til bruk av «Keflin» etter 2013 hatt noen betydning når det gjelder infeksjoner? Totalt var det registrert 150 (24,2 %) infeksjonskomplikasjoner som «lunge» (106), «sepsis» (3) eller «dyp infeksjon» (41) i registeret. Vi har registrert komplikasjon «lunge» ved pneumonier eller antibiotikabruk utover profylakse. I perioden 2006-16 var det 309 thoracotomier hvorav 89 med infeksjon, og 236 thoracoscopier hvorav 41 med infeksjon. Det var 76 inngrep der thoracoscopi var konvertert til thoracotomi og av disse var det 20 med infeksjoner. Med Chi-Square kalkulator er det signifikant (p = 0,019) mindre infeksjoner ved thoracoscopi enn med thoracotomi. Det er ellers ikke signifikante forskjeller i infeksjonsfrekvens når det konverteres til thoracotomi. Det finnes ingen signifikante forskjeller i infeksjonsfrekvens mellom perioden 2009-2012 (39 inngrep med infeksjon av totalt 223) der Zinacef ble brukt til profylakse, og i perioden 20132016 (65 inngrep med infeksjon av totalt 271) der «Keflin» ble brukt som profylakse. Diskusjon Vi er nøye med registreringen av infeksjoner og registrerer antibiotikabruk ut over profylakse som komplikasjon. Dette gir høye infeksjonstall uten at det nødvendigvis er påvist (radiologisk) infeksjon i form av pneumoni. Vi finner hos oss at pasienter operert thoracoscopisk har mindre infeksjonskomplikasjoner enn de som er operert med thoracotomi. Mindre komplikasjoner hos thoracoscoperte pasienter er vanligvis forklart med at disse har mindre smerter postoperativt, kortere drenstid og lar seg lettere mobilisere.
Referanser
Interact Cardiovasc Thor Surg 2013 Mar; 16(3):244-249.Cao, C et al: VATS versus open thoracotomy for non small cell lung cancer: A meta-analysis of propensity score-matched patients The J of Thoracic and Cardiovasc Surg 2009, July; Vol 138, Issue 1, 11-18. Flores et al: Lobectomy by VATS versus thoracotomy for lung cancer ESTS Textbook of Thoracic Surgery 2014-15
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 291
Abstrakt
Konklusjon I vårt materiale finner vi at risikoen for infeksjonskomplikasjon er signifikant (p = 0,019) mindre ved thoracoscopisk tilgang enn ved thoracotomi. Vi finner ingen signifikant endring i infeksjonskomplikasjoner etter overgang til «Keflin» som profylakse og vil fortsette med dette medikamentet.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
162
KREFTREGISTERETS NYE KVALITETSREGISTER FOR LUNGEKREFT. RELEVANS FOR THORAXKIRURGI Solberg S1, Fjellbirkeland L2, Strand T-E3, Møller B3. Thoraxkirurgisk avdeling1, Lungeavdelingen2, Rikshospitalet og Kreftregisteret3 Kreftregisteret har samlet data om kreftpasienter i Norge siden 1952. Et viktig fundament for en nær komplett registrering av alle kreftpasienter har vært at landets avdelinger for patologi rutinemessig har sendt kopi til Kreftregisteret av alle cytologi-, biopsiog preparatsvar hvor diagnosen har vært kreft. Som for alle solide svulster ble i mange år kortfattede tilleggsopplysninger om pasienter med lungekreft meldt på et standardisert skjema. Faglige behov og politiske ønsker om mer omfattende og spesifikke data og rapporter har meldt seg og en mangel har vært at ett skjema ikke kunne omfatte nødvendige og tilstrekkelige opplysninger for hver enkelt kreftsykdom. Utvikling av elektronisk meldeskjema og Norsk helsenett har gjort det mulig å melde inn opplysninger om kreftpasienter elektronisk i en egen meldingsportal (KREMT) direkte til Kreftregisteret. I dag eksisterer ni slike nasjonale kvalitetsregistre for ulike spesifikke kreftformer. Kvalitetsregisteret for lungekreft ble satt i drift i 2013. Kvalitetsregisteret publiserer årlig rapport som presenterer omfattende data om diagnostikk, behandling og kvalitet. Fra 2017 kan avdelinger se og laste ned oversikter over egne pasienter som er meldt, hvilke som burde vært meldt samt se statistikk for egne pasienter og sammenligne data for egen avdeling med landsgjennomsnitt. Det utarbeides årlig en rapport fra registeret og klinikere og forskere kan be om uttrekk av detaljerte data etter vilkårene i Kreftregisterforskiften.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 292
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
163
OPERATIV BEHANDLING AV INFEKSIØS MITRALKLAFFEENDOKARDITT VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 1996-2015 Persson R1, Jordal S2, Ellensen VS1, Urheim S3, Kvalheim V1, Salminen PR1, Lundemoen S1, Kvitting P1, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, 2Infeksjonsmedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling, 3Kardiologisk seksjon, Hjerteavdelingen; Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn Kartlegge utfall og vurdere risikofaktorer ved operativ behandling av infeksiøs mitralklaffeendokarditt ved Haukeland Universitessykehus i en 20-års periode. Materiale og metode: Alle pasienter operert for infeksiøs mitralendokarditt i perioden 1996-2015 ble inkludert. Datainnsamlingen foregikk retrospektivt med et utvalg av pre-, per- og postoperative variabler. Data ble analysert ved bruk av deskriptiv og sammenliknende statistikk. Resultater Totalt 60 pasienter ble operert for infeksiøs mitralklaffeendokarditt i perioden, hhv. ni pasienter det første tiåret (1996-2005) og 51 det andre tiåret (2006-2015). Det var 17 kvinner (28%). Gjennomsnittlig alder var 58±16 år (variasjon 20-80 år). 12 pasienter (20%) hadde kjent intravenøst rusmiddelbruk. 10 (17%) hadde ventilprotese og 4 (7%) var tidligere behandlet for endokarditt. Viridans streptokokker (n= 21; 35%) og gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) (n=20; 33%) var hyppigste agens, fulgt av enterokokker (n=9; 15%) og non-viridans streptokokker (n= 5; 8%). 42 pasienter (70%) ble operert innen 30 dager etter innleggelse. 34 (57%) ble operert med bioprotese, 13 (22%) med mekanisk protese og 13 (22%) med mitralplastikk. 23 pasienter (38%) ble samtidig operert for aortaklaffeendokarditt og en for trikuspidalklaffeendokarditt. Vanligste tilleggsprosedyrer var CABG (n=6; 10%), aorta ascendens kirurgi (n=3; 5%) og aortarot kirurgi (n=3; 5%). 30-dagers mortalitet totalt var 18% og det var høyest tidlig mortalitet hos kvinner (p=0.016). Preoperativ komorbiditet, bakteriologisk agens, redo-kirurgi og embolisering var ikke assosiert med økt dødelighet. Estimert kumulativ overlevelse var 78% etter 1 år, 57% etter 5 år og 48% etter 10 år.
Abstrakt
Konklusjon Antall pasienter operert for mitralklaffeendokarditt økte betydelig i løpet av 20-års perioden 1996-2015. 2/3 av mitralklaffeendokarditter skyldes streptokokker i viridansgruppen og gule stafylokokker. Kvinner hadde signifikant økt 30-dagers mortalitet. Omkring 50% av de opererte lever etter 10 år.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 293
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
164
TAVI VED ST. OLAVS HOSPITAL: ERFARINGER FRA DE 150 FØRSTE PASIENTENE. Grue JF1, Hegbom K 2, Bjørnstad K2, Winnerkvist AM3, Wahba A1,3, Holte E1,2. 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helse, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU, pb. 8905, 7491 Trondheim 2 Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital, pb. 3260 Sluppen, 7006 Trondheim 3 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital, pb. 3260 Sluppen, 7006 Trondheim Alvorlig, symptomatisk aortastenose er vanlig hos eldre, og prognosen er dårlig uten operativ behandling. Transkateter-aortaventilimplantasjon (TAVI) kan tilbys pasienter som er inoperable med åpen hjertekirurgi. TAVI er blitt gjort ved St. Olavs hospital siden 2009. I denne studien presenteres erfaringer og resultater etter de 150 første TAVI-inngrepene. Det er kartlagt og sammenlignet aspekter fra utredning, valg av klaffetype og tilgang for avlevering av klaffen, komplikasjoner, ekkokardiografisk oppfølging og overlevelse. Tallene er basert på opplysninger i pasientjournal og Dødsårsaksregisteret. Samsvaret mellom målinger av aortaannulus med transøsofageal ekkokardiografi og computed tomography var godt. Det var mindre paravalvulær lekkasje og behov for permanent pacemaker med ballongekspanderte enn selvekspanderende klaffer. Alvorlige komplikasjoner var relativt sjeldne. Det var stort sett lik forekomst av komplikasjoner hos pasienter behandlet med transapikal og transfemoral tilgang. Klaffefunksjonen var god etter inngrepet og holdt seg stabil i en observasjonsperiode på ca. ett år. Det tilkom bedring i ejeksjonsfraksjon, men ikke i langakseforkortning av venstre ventrikkel. Overlevelsen var høy (figur 1). Resultatene er godt sammenlignbare med tall fra internasjonale studier/registre. TAVI-programmet har vært vellykket.
Figur 1. Overlevelse etter TAVI ved St. Olavs hospital. 30-dagersoverlevelse og 3-årsoverlevelse var henholdsvis 99% og 75%. N=150.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 294
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
165
THE TRUTH ABOUT ALTERNATIVE FACTS FOR SIZING FOR VALVE-IN-RING (SANNHETEN OM ALTERNATIVE FAKTA FOR TILMÅLING FOR KLAFF-I-RING) Dahle G og Rein KA Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS, Oslo Bakgrunn Mitral insuffisiens er den nest hyppigste klaffesykdommen. Behandling er kirurgi fortrinnsvis med reparasjon. Residiv forekommer og 1-4 % av pasientene er i behov av re-intervensjon. «Valve-in-ring» , VIR, er et alternativ. Spørsmålet reiser seg da om hvilke annuloplastikk ringer som er egnet for VIR og hvordan man kan size fra en oval ring til en sirkulær klaff. Mismatch kan føre til paravalvulær lekkasje, PVL, eller embolisering. Materiale og metode De ulike størrelsene av Carbomedics (CM) sizere ble målt med caliper Vinne Bapats app ble konsultert for å finne arealene på de ulike størrelsene for fire annuloplasikk ringer. De ulike størrelsene av Memo 3D og Physioring ble testet på CM sizerne. Sapien XT klaff ble teste i ulike størrelser i ulike størrelser for de to annuloplastikk ringene, resultat dokumentert og eventuell deformering og gap mellom ring og klaff ble notert. Resultater Tabellarisk oversikt over målinger for annuloplastikk ringene. Test av Sapien XT i ulike Physioringer vil vises i foredraget. Given Size (mm) 24
Area Physio 1 274
Area Memo 3D 230
Area CG Medtronic 269
Area Simulus 281
26 28 30 32 34 36
325 380 440 504 572 645
278 328 378 439 498 567
315 364 417 475 536 601
329 381 436 497 561 630
Målinger av Carbomedics Sizer Given size CM sizer (mm) 19 21 23 25 27 29
Measured Diameter (mm) 20 22 24.2 25.9 27.1 29.9
Abstrakt
Konklusjon Den oppgitte størrelsen for en CM sizer er ikke den samme som den man måler. Den samme gitte størrelse for en annuloplasti ring har ikke det samme arealet for ulike ringtyper. Oppgitt størrelse for en kateterklaff korresponderer ikke med den oppgitte størrelsen for en annuloplastikk ring. Dette har betydning for sizing for VIR.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 295
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
166
SAMTIDIG IMPLANTASJON AV KATETERKLAFF I MAC OG SUTURLØS KLAFF I AORTA POSISJON Dahle G1, Offstad J2, Skeie B3 ,Lundblad R1 1 Thoraxkirurgisk avdeling, 2Kardiologisk avdeling, 3Akuttklinikken, Rikshospitalet, OUS Bakgrunn Mitralstenose med utbredt forkalkning av mitralannulus og bakre myokard (MAC, mitral annular calcification) er en kronisk degenerativ prosess. Ved konvesjonell MVR er det fare for myokardruptur, og operasjonen er assosiert med høy mobiditet og mortalitet. Kateterklaff behandling av MAC er en alternativ behandling for denne tilstanden, evt med en hybrid tilgang. Det viktige er å unngå LVOT obstruksjon Pasient En 55 år gammel kvinne, nyretransplantert med SLE og Leiden mutasjon, bronkiolitt, steroide preget, ble henvist med symptomatisk aorta- og mitralstenose. Gradienter på hhv 57mmHg og 9mmHg, EF 50% og normale koronarkar. Metode Properativ CT rekonstruksjon ble utført for evaluering av klaffestørrelse og vurdering av en eventuelle LVOT obstruksjon. Operasjon ble utført med sternotomi og kardiopulmonal bypass. Mitralklaff eksponert og 6 pledgeterte suturer plassert i mitra l annulus, fremre segl fjernet og impantasjon av en ballongekspanderbar Sapien klaff utført. Dekalsifisering av aorta annulus ble gjort og implantasjon av suturløs Perceval. Myektomi utført for å hindre LVOT obstruksjon. Resultat Velfungerende aorta- og mitralklaff med gradienter på hhv 9,5 og 4,5mmHg, minimal PVL, ingen LVOT obstruksjon. Pasienten hadde stabil hemodynamikk og ble ekstubert samme kveld. Grunnet langvarig steroidbruk var sternum uttalt osteoporotisk og skjørt. Det tilkom skjæring av 4 av 6 ståltråder, ikke infeksjon. Ståltrådene ble fjernet, deretter VAC behandling, og til slutt lukking med pectoralis lambå. Konklusjon MAC er en alvorlig tilstand med høy kirurgisk mortalitet. Kateterbehandling av mitralklaffen, evt med åpen tilgang, er en alternativ strategi. En unngår da omfattende dekalsifisering av bakre annulus og myokard. LVOT obstruksjon er en fryktet komplikasjon, og fjerning av fremre mitralsegl samt myektomi kan være nødvendig. CT rekonstruksjon er nødvendig for planlegging av prosedyre.
CT rekonstruksjon for planlegging
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 296
CT rekonstruksjon etter operasjon
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
167
TAVI HOS PASIENTER MED AORTAINSUFFISIENS, NATIV OG REDO Dahle G, Offstad J, Aaberge L, Eek C, Hervold A, Beitnes JO, Helle-Valle T, Rein KA
Pt
Age years
Gender
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
87 27 33 68 68 43 69 64 59 55 67 67
F F F M M F M M M F F M
13 14 15
68 83 32
M F M
Valve FS HG HG FS FS HG FS A-diss A-diss native native native
FS/HC O’Brien Rastelli
Size mm
Time years
Access
Implant
23 25 23 29 25 23 29 Hemashield 28 Hemashield 28 NA NA NA
14 6 11 10 12 8 10 14d 14 NA NA NA
TF TA TA TA TA TA TF TA TA TA TA TA
CV ENG ENG S3* S3 SYM S3* ENG SYM JENA JENA JENA
27/31 25 NA
8 10 7
TAtr TA TA
S-XT ENG S3
Size mm 26 26 23 29 26 M 29 26 L 23 27 27
26/29 26 26
Grad mmHg
PVL
9 28 15 4 16 15 10 10 5 NA 7 10
0 0 0 0 0 0 2-3 0 0 0 0 0
6/3 NA 30
0 0 0
Abstrakt
Bakgrunn Aortainsuffisiens opptrer hos yngre pasienter enn aortastenose. Noen pasienter er tidligere operert med plastikk, homograft eller xenograft. Disse tenderer til å degenerere med kalkdannelse i ”kroppen” og lekkasje i klaffeseilene. Utfordringene er hvor mye man må oversize, manglende anatomiske landemerker/kalk for feste og dermed større fare for embolisering. I tillegg til angiografi kan ekko veiledning være nyttig. Metode Nøye planlegging av prosedyrene er utført ved CT rekonstruksjon. Alle unntatt en prosedyre er utførti genrell anestesi, alle med fluoroskopi/angiografi og transøsofagus ekko veiledning. Transpikal tilgang er benyttet hos 13 av 15 pasienter. Spesialdesigna kateterklaffer med ”armer”, ”feelers” og stabiliserende buer, alle selvekspanderende, er benyttet hos 11 av 15 pasienter. Der hvor det er benyttet ballongekspanderbar klaff var det nødvendig med to klaffer. Materiale og resultater Femten pasienter, syv kvinner, gjennomsnittsalder 59 (27-87) år er behandlet. Tre fikk klaff i nativ aortaklaff, seks i xenograft, tre i homograft, to i A-disseksjon og en ekstra anatomisk i Rastelli kanal. Impantasjon var vellykket hos 93%. Ved oppfølging (1-5 år) hadde 87% PVL < grad 0,5. Ingen fikk koronarobstruksjon eller emboliserte. En pasient døde før 30 dager og total overlevelse i oppfølgingsperioden var 73%. En pasient ble operert åpent etter 3,5 år. Ingen måtte ha ny pacemaker. Konklusjon TAVI i aortainsuffisiens er en utfordring både i nativ klaff og som redo prosedyre. Det kan være en ”bail out” i situasjoner med degenererte homo-og xeno graft, evt for å utsette konvensjonell redo kirurgi/transplantasjon, og også der det blir aortainsuffisiens etter operasjon med suprakoronart graft i A-disseksjon. Implantasjonen kan være utfordrende med manglende kalsium for feste og landemerke.
FS Freestyle, HG homograft, TF transfemoral, TA transapikal, CV CoreValve, ENG engager, S3 Sapien 3, S-XT Sapient XT, Sym Symetis, PVL paravalvular lekkasje gradert 0-3
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 297
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
168
HUDBESPARENDE MASTEKTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTASJON AV EKSPANDER ELLER PERMANENT PROTESE VED DRAMMEN SYKEHUS 2009-2015, EN GJENNOMGANG AV RESULTATER Sauve T-R, Skjerven HK, Stubberud K Kirurgisk avd, Mamma- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus Vestre Viken HF, 3004 Drammen Bakgrunn Siden 2009 har selekterte pasienter med infiltrerende mammacancer og/eller DCIS ved vår avdeling fått tilbud om hudbesparende mastektomi og primær rekonstruksjon som et alternativ til ablatio og eventuell sekundær rekonstruksjon. I løpet av perioden har gruppen pasienter som får tilbud om rekonstruksjon blitt utvidet til også å omfatte kvinner som skal ha adjuvant strålebehandling. I tillegg har operasjonsprosedyrene endret seg, i oppstartfasen opererte man hovedsakelig i to trinn ; først implatasjon av ekspanderprotese, deretter bytte til permanent protese, nå opereres flertallet av pasientene i en seanse og får direkte rekonstruksjon med permanent protese. Vi ønsker å gjennomgå våre resultater, med spesiell vekt på langtidsresultater og eventuelle komplikasjoner hos de av våre pasienter har blitt bestrålt. Metode Alle pasienter operert med terapeutisk subcutan mastektomi og primær rekonstruksjon 20092015 ved Drammen sykehus inngår. Indikasjon, alder ved operasjonstidspunkt, prosedyre, adjuvans inkludert eventuell bestråling, komplikasjoner, recidiv, kosmetisk resultat og eventuelle korrigerende inngrep vil bli registrert og presentert.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 298
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
169
SUBCUTAN MASTECTOMI MED PRIMÆR REKONSTRUKSJON OG STRÅLEBEHANDLING. En retrospektiv studie av pasienter operert i 2014 ved OUS. Ripsrud I1, Schou-Bredal I2,3, Reinertsen KV4, L’orange I3, Tønseth KA5, Korvald C 5, Schlichting E3. 1 Universitetet i Oslo, med.fak., 2Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, 3Avdeling for kreftbehandling, seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, 4 Avdeling for kreftbehandling, 5 Avdeling for plastikk – og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus. Fra 2012 har vi ved Oslo universitetssykehus rutinemessig tilbudt subcutan mastektomi med primær rekonstruksjon med protese til pasienter som må fjerne brystet for cancer mammae eller ductalt carcinoma in situ (DCIS). I 2014 ble inngrepet utført hos 32% av alle som måtte fjerne brystet. Komplikasjoner relatert til dette inngrepet de to første postoperative årene er gjennomgått basert på legeopplysninger i journal. Kontraindikasjoner for inngrepet var røyking (6 uker før operasjon). Relative kontraindikasjoner var diabetes, BMI>30, alder> 70 år, alvorlig hjerte- og lungesykdom. Alle pasienter fikk perioperativ antibiotikabehandling. Resultatene innbefatter 77 pasienter, men totalt 89 bryst (12 pasienter hadde bilateral rekonstruksjon). 11 pasienter var neoadjuvant behandlet. Ekspanderprotese ble brukt i 70 og primær permanent protese 19 av tilfellene. Gjennomsnittlig BMI var 23,4 (18-31). Tretten pasienter var tidligere røykere. Aksilledisseksjon ble utført samtidig ved 33 av inngrepene. Areolakomplekset ble bevart ved 12 inngrep. Strattice® ble benyttet ved 20 inngrep. Tolv pasienter ble reoperert for komplikasjoner innen 30 dager postoperativt (altså før evt. strålebehandling). Årsaker til reoperasjon var; hematom (n= 11) og hudnekrose (n = 1). Antibiotika (utover perioperativt administrert) ble gitt peroralt til fire og intravenøst til en pasient. Postoperative komplikasjoner etter 30 dager oppsto i 20 rekonstruerte bryst med ekspanderprotese. Komplikasjonene var kapselkontraktur (n = 12), for øvrig 1-3 tilfelle av endret posisjon, perforasjon, lekkasje, hematom og infeksjon.
Konklusjon Primær rekonstruksjon med protese blir tilbudt alle pasienter som må fjerne brystet pga kreftsykdom. Halvparten av disse pasientene har behov for postoperativ strålebehandling. Vi finner at strålebehandling gir signifikant flere postoperative komplikasjoner, hvorav kapselkontraktur forekommer hyppigst. Hos pasienter der vi preoperativt vet at strålebehandling vil bli nødvendig, må indikasjon for primær rekonstruksjon med protese vurderes nøye i samråd med pasienten.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 299
Abstrakt
Strålebehandling ble gitt mot 40 primært rekonstruerte bryst, hvorav komplikasjoner ble registrert hos 21. Majoriteten (n = 16) av disse var kapselkontraktur. Syv ble anbefalt operert på nytt p.g.a. stråleskade og dårlig kosmetisk resultat (fire skiftet protese, to ble rekonstruert med eget vev, en orket ikke ny operasjon med eget vev) og tre fikk lipofilling. Det var 18 bryst som fikk rubor og/eller sårhet av strålebehandlingen, men ingen hadde behov for pause i strålebehandlingen. Bryst som hadde fått strålebehandling (n = 40), hadde signifikant flere komplikasjoner enn der strålebehandling ikke var gitt, 21 vs 10, p = .002.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
170
KASUISTIKK: ANAPLASTISK STORCELLET LYMFOM OG MAMMA PROTESER Bekken ES, Podhorny N Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen Kasuistikk: En 48 år gammel kvinne gamle ble henvist grunnet 1 cm oppfylning oppad lateralt venstre bryst. 13 år tidligere hadde hun fått subpectorale silikon brystimplantater. Hun hadde hatt nedsatt almentilstand minst 6 mnd, vektnedgang 10 kg siste året, nattesvette 3 mnd. Utredning viste to lesjoner i venstre bryst og multiple forstørrede (til 5 x 3 cm) lymfeknuter i venstre axille, cyt av lesjoner venstre bryst og fra axillen gav mistanke om Hodgkins lymfom. CT viste forstørrede lymfeknuter supraclaviculært bilat, i venstre axille og mediastinum, ikke under diafragma. Lymfeknute fra venstre axille: T-celle lymfom best forenlig med anaplastisk storcellet lymfom, ALK neg, CD30++, massive klonale kromosom avvik. Hun ble behandlet med 6 CHOP-14 kurer (bedring etter første kur), deretter BEA-kur med autolog stamcellestøtte og reinfusjon av høstede stamceller. CT 2 mnd etter avsluttet behandling viste remisjon. 2 mnd senere ble hun henvist med spreng i venstre bryst. Mammografi, UL og klinisk us viste ingen sykdom i selve mammae, men ekkorik væske omkring begge proteser, mest venstre. Tegn til intrakapsulær ruptur, men ikke silikon lekkasje. Aspirat av serom venstre viste ingen malignitet; grovnål av fortykket m. pectoralis viste Anaplastisk storcellet T-celle lymfom, ALK neg; cytologi av forstørret lymfeknute i axillen viste maligne celler. Hun ble henvist sentralt. Implantatene ble fjernet. Videre utredning viste residiv av samme lymfom, i tillegg pleuravæske, pleurafortykkelse, gjennomvekst av thoraxvegg. Hun fikk ulike behandlinger, uten bedring. Dessverre døde hun 18 mnd etter første henvendelse, 9 mnd etter residivet. ALCL må skilles fra primært lymfom i brystet, som starter i lymfoid vev periduktalt/ perilobulært, utgjør 0,04-0,5 % av maligniteter i bryst og 2 % av alle ekstranodale nonHodgins lymfomer, og har B-celler som utgangspkt i 90 % av tilfellene. Debutalder 57 år. ALCL er non-Hodginsk lymfom, som uttrykker overflate proteinet CD30, der én type uttrykker anaplastisk lymfom kinase proteinet (ALK), og en mer aggressiv type er ALK neg. Første beskrivelse av ALCL ved brystimplantater kom 1997, men den er også funnet hos kvinner uten brystimplantater, og hos menn, i alder 55-60 år. Bryst Implantat Assosiert (BIA) ALCL er assosiert med strukturerte proteser og autoimmune sykdommer. Patogenesen er ikke helt forstått. Incidens angis bl.a. som 0,5-3/million kvinner med implantater, median alder 46 år (34 – 59 år), median tid til sykdom 9 år (1 - 32 år). BIO-ALCL opptrer vanligst som in situ sykdom, sent vedvarende serom. De mistolkes ofte som et benignt serom forårsaket av subklinisk infeksjon. Den infiltrerende varianten kan presenteres som serom eller masse med kapseldannelse, tumor kan vokse gjennom kapsel og gi palpabel masse i brystet. I noen tilfeller finner man kun forstørrede lymfeknuter. ALCL må mistenkes ved persisterende serom, rubor, hevelse, smerter, kløe eller masse nær implantatet. Diagnostisk vil cytologi av seromet gi napp hos 79%. UL, MR, CT, PET og biopsier er viktig. Til forskjell fra andre lymfomer, kan BIA-ALCL ofte kureres ved kirurgi alene – protese og kapsel fjernes med negative marginer. Motsatt protese fjernes. Evt ektrakapsulær masse må fjernes fritt. Kjemoterapi alene gir recidiv hos > 50 %. Alle tilbakefall har kommet innen 3 år. Avslutning: Vi har ønsket å sette lys på en svært sjelden komplikasjon etter protese kirurgi, der patogenesen fortatt er usikker. For brystkreft behandlet ved rekonstruksjon med protese, er risikoen for residiv betraktelig større enn risikoen for BIO-ALCL.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 300
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
171
BETYDNING AV BASALMARKØRER FOR PROGNOSE VED LUMINAL BRYSTKREFT Engstrøm MJ1, 2, Valla M1, Bofin AM3
1 2 3
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM), NTNU, 7030 Trondheim Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, 7030 Trondheim Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM), NTNU, 7030 Trondheim
Introduksjon Brystkreft kan klassifiseres i molekylære subtyper basert på genekspresjonsmønstre, og det har bidratt vesentlig til økt forståelse for svulstenes heterogeniteten og prognose. Klassifisering i molekylære subtyper ved hjelp av immunhistokjemi (IHC) og in situ hybridisering (ISH) reflekterer i stor grad subtyper basert på genekspresjonsanalyser. Hormonreseptor positive svulster klassifiseres som luminale, og hormonreseptor negative som non- luminale. De non-luminale kan klassifiseres i HER2 og trippel-negative (TN), og TN kan videre deles opp i basal fenotype og ikke-basale fenotype ved hjelp av basalmarkører. Basalmarkører har blitt grundig studert i TN brystkreft, men prognostisk betydning av basale markører i luminal brystkreft er ikke avklart. Vi vet at vi både overbehandler og underbehandler enkelte med brystkreft, og derfor er det behov for ytterligere klassifisering. Hensikt Målet med denne studien var å undersøke uttrykket og prognostisk betydning av basale markører (CK5, CK14 og EGFR) i luminal brystkreft. Metode Studien omfatter vev fra 1423 brystkreftsvulster som tidligere er klassifisert i molekylær subtyper ved hjelp av IHC og ISH. Vi undersøkte uttrykk av CK5, CK14 og EGFR ved hjelp av immunhistokjemi, og definerte alle svulstene som uttrykker minst en av CK5, CK14 eller EGFR, som basalmarkør positive. Kumulativ insidens og Cox er brukt i overlevelsesanalysene. Resultat Totalt var 470 tilfeller (33,0%) basalmarkør positive. En høyere andel av de basalmarkør positive svulstene var histopatologisk grad 3 sammenlignet med basalmarkør negative. I de tilfellene der svulstene var hormonreseptorpositive og HER2-negative, fant vi bedre prognose for basalmarkør positiv brystkreft sammenlignet med basalmarkør negativ.
Abstrakt
Konklusjon Denne studien trekker i retning av at basale markører kan gi prognostisk informasjon også for svulster som klassifiseres som luminale. Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner fordi svulstene er fra pasienter over et langt tidsrom og med ulik behandling, men funnene er interessante som utgangspunkt for videre forskning.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 301
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
172
RESIDIV ETTER BRYSTBEVARENDE KIRURGI VED SYKEHUSET INNLANDETHAMAR I PERIODEN 2003-2014 Bjørnstad M, Busund S, Dahl K H, Rasmussen L I, Tonvang G Sykehuset Innlandet HF, Hamar kirurgisk avdeling Bakgrunn Brystbevarende kirurgi som ledd i behandling av brystkreft har de siste tiårene i økende grad blitt en del av moderne brystkreftbehandling og for pasienter med tidlig brystkreft er brystbevarende kirurgi ofte førstevalg fremfor mastektomi. Andelen pasienter som får lokalt residiv etter brystbevarende kirurgi varierer i litteraturen, men det antydes omlag 2-10 % 10 års risiko for å utvikle lokalt residiv. Ved Sykehuset Innlandet Hamar har bryst- og endokrinkirurgisk seksjon de siste årene operert om lag 250-300 pasienter med brystkreft per år. Tidligere var mammakirurgien i Innlandet lokalisert to steder, men den operative virksomheten ble samlet til Hamar i 2009. Vi ønsket å se på pasientene som er operert med brystbevarende kirurgi ved vår seksjon i perioden fra mammografiscreeningprogrammet ble innført i 2003, frem til og med 2014. Dette primært for å kartlegge residiv i opererte bryst, men også for å registrere regionale lymfeknuteresidiv, ny cancer i kontralaterale bryst og fjernmetastaser. Materiale og metode Prosjektet ble gjennomført som en retrospektiv studie for å kvalitetssikre at vår seksjon har resultater for brystbevarende kirurgi som er i samsvar med nasjonal og internasjonal litteratur. Materialet består av 1166 pasienter og opplysninger er hentet fra histologisvar og journalgjennomgang. Resultater Pasientmaterialet hadde en gjennomsnittlig alder på 60,7 år. Det ble påvist kun DCIS (ductalt carcinoma in situ) hos 129 pasienter, mens 1037 pasienter hadde infiltrerende cancer. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var ca. 80 måneder. I løpet av oppfølgingsperioden utviklet 31 pasienter residiv i opererte bryst, 38 pasienter fikk cancer i kontralaterale bryst,17 pasienter lokoregionale lymfeknuteresidiv og 61 pasienter utviklet fjernmetastaser. 130 pasienter døde i løpet av oppfølgingstiden, 44 av disse døde av brystkreftrelatert sykdom. Endelige resultater vil bli lagt frem på kirurgisk høstmøte.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 302
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
173
KIRURGISK BEHANDLING AV STORE, BENIGNE TUMORES I BRYST L’orange IC, Andersen IA, Schlichting E Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Fibroadenomer i bryst er oftest forekommende hos tenåringsjenter og unge kvinner. Store fibroadenomer over 5 cm, forekommer oftest hos yngre kvinner. Kliniske og sonografiske funn forenlig med fibroadenom må bekreftes preoperativt med grovnålsbiopsi, da mistanke om phyllodestumor vil føre til en annen tilnærming til behandlingen. Histologi kan bekrefte fibroadenom, juvenilt fibroadenom eller PASH tumor. Store fibroadenomer hos yngre kvinner gir som oftest en tydelig asymmetri av brystene, og i noen tilfeller vil dette være svært uttalt. Asymmetrien gjenspeiles av at fibroadenomene ligger som ekstra volum i brystet, i tillegg til det normale brystvevet. Materiale og metode Kasuistikk: En 31 år gammel kvinne var henvist til Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi for behandling av tre store fibroepiteliale lesjoner i høyre bryst. Lesjonene målte 10 cm, 7,6 cm og 5 cm, beliggende i hhv. øvre laterale-, øvre mediale- og nedre mediale kvadrant av brystet. Biopsi av alle tre viste fibroepiteliale lesjoner, biopsi av den største kunne ikke utelukke benign phyllodestumor. Ekstirpasjon av alle tre lesjoner ble planlagt ved samme inngrep. Operativ plan ble lagt basert på tidligere erfaring fra vår seksjon som viste at man kan oppnå et godt kosmetisk resultat med symmetri, ved enkel ekstirpasjon av store fibroadenomer, uten mer omfattende tiltak som f.eks. flytting av AMK, eksisjon av hud, modellering av mammakjertelen, eller proteserekonstruksjon. Alle tre lesjoner ble fjernet via periareolær incisjon. Huden viste umiddelbart tegn til å trekke seg noe sammen etter vo lumreduksjonen. Resultater Ved postoperativ kontroll fremstod pasienten med symmetriske bryst, med god kontur av det høyre brystet og god plassering av AMK. Sparsomme arrforandringer da det kun var brukt en periareolær incisjon. Det var noe tegn til resthematom i huden, og huden var ikke overflødig.
Abstrakt
Konklusjon Store benigne lesjoner i bryst hos unge kvinner kan fjernes ved enkel eksisjon via periareolær incisjon eller incisjon i inframammærfolden. Erfaring ved vår seksjon, og rapporter fra litteraturen, støtter at operasjon for disse typer benigne brysttilstander kan gjøres med enkel ekstirpasjon. Bakgrunnen for at det blir godt kosmetiske resultat er antagelig på grunn av disse svulstenes karakter som ekstra volum i tillegg til den normale mammakjertelen, og denne ville sekundært fylle ut sitt naturlige volum, når svulst eller svulster blir fjernet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 303
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
174
30 ÅR GAMMEL IKKE ETNISK NORSK KVINNE MED LOKALAVANSERT MAMMA CANCER- KASUISTIKK Ida RK Bukholm, fagsjef pasientsikkerhet, Norsk pasientskadeerstatning Pasient 38 år gammel kvinne , opprinnelig fra Filipinene, bodd i Norge 10 år. Gift med norsk mann, ingen barn. Klinisk oppdaget tumor, måler 10x12 cm. Biopsi fra tumor viser infiltrerende ductal carcinom, sannsynlig grad 2, Er positiv, Her-2 negativt. Ki-67 50%. Metastaseutredning viser ingen spredning. Indikasjon for neoadju i form av 4 x FEC100vant behandling ved et universitetssykehus. Ved andre kur, betydelig response på tumor. Flere kontakter med lokalsykehuset pga feber. Hvite målt til 0.8. Ingen behandling ble gitt. Ved 3. kur, økt kvalme, redusert matlyst og dårligere almenntilstand, OK hematologiske prøver. 3. kur ble gitt, uten at andre prøver enn hematologiske prøver er ferdige. I etterkant ser man at pas har betydelig stigning i leverprøver. Pasienten blir tilringt og forteller at hun har vært innlagt ved lokalsykehuset og behandlet for trombe i venstre overextremitet. Fortsetter å bli dårligere, ikterisk og får fulminant leversvikt. Skulle til vurdering ift lever transplantasjon, men dør på intensiv avdelingen Problemer Man vet ut i fra litteraturen at cellegift kan rekativere hepatiit smitte. Pasienten er fra Fillipene, hvor mange har denne smitten. ASCO anbefaler testing av risikogrupper Behandlingen gis ved et sykehus, og når komplikasjonene til behandlingen kommer, blir pasienten behandlet ved lokalsykehus… Retningslinjer differensiert nok?
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 304
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
175
BRYSTKREFT I PALESTINA Hegna, Tone Aarholt Bryst-endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus, Vestre Viken Bakgrunn I Palestina har man de vanlige u-landsutfordringene som følger med begrensede ressurser. Dette gjelder alt fra utstyr på operasjonsstua, diagnostikk (mindre tilgang på avanserte analyser som i dag er basis for internasjonale retningslinjer) samt redusert tilgang på medisiner. I tillegg har de spesielle utfordringer etter mange år i konflikt med Israel. Kontroll av palestinernes bevegelse påvirker pasientflyten fra Vestbredden og Gaza inn til ØstJerusalem hvor spesialistsykehusene og stråleenheten ligger. Lange prosesser med søknad om å få tillatelse til å passere et sjekkpunkt gir forsinket diagnostikk og behandling. I de Palestinske områdene opererer man med en 5 års overlevelse på 30-40 %. I Norge nærmer vi oss en 5 års overlevelse på 90 %. Materiale Jeg har under et opphold i Øst-Jerusalem våren 2017 sett nærmere på hvordan palestinske kolleger forholder seg til internasjonale retningslinjer innenfor brystkreft både når det gjelder diagnostikk og behandling. Retningslinjer for behandling baserer seg på mer e ller mindre avanserte og kostbare analyser av tumorvev (Reseptoranalyser, Her 2, Ki 67 etc)samt mer eller mindre omfattende billeddiagnostikk. Jeg så nærmere på hvilke analyser sykehusene i Øst-Jerusalem har tilgang på. Hvordan påvirker analysetilgangen behandlingsvalg? Hvordan jobber sykehusene for å få gjennomført behandlingen i møte med det redusert mobilitet av pasienter? Og til slutt; i hvilken grad påvirker disse forholdene prognosen?
Abstrakt
Konklusjon De fleste sykehusene har ikke tilgang på analysene som vi i den vestlige verden legger til grunn for behandling etter internasjonale retningslinjer. Det er generelt svært varierende preoperativt diagnostikk. Pasientene diagnostiseres på et avansert stadium. Et flertall av pasientene får utført ablatio og axilledisseksjon både fordi sykdommen er avansert når de kommer til behandling, men også fordi det er vanskelig å få pasientene tilbake til eventuell rereseksjon eller strålebehandling. Det er også ustabil tilgang på medisiner. Alle disse faktorene er med på å påvirke den dårlige prognosen for brystkreftpasientene i Palestina
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 305
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
176
RETROSPEKTIV GJENNOMGANG AV PASIENTER ≥75 ÅR MED PÅVIST BRYSTKREFT VED DRAMMEN SYKEHUS I PERIODEN 2011-2013 Alex A, Skjerven HK. Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen Innledning Gruppen eldre pasienter utgjør en ikke ubetydelig andel av brystkreftpasienter. Flere har betydelig komorbiditet og mange pasienter ønsker selv minst mulig invasiv behandling, som gjør at etablerte retningslinjer ofte må avvikes. Det har vært ønskelig å finne ut mer om følgende: 1. Hvilken cancer type var mest utbredt i denne pasientgruppen. 2. Tumorstørrelse. 3. Hormonreseptor status og HER2 status. 4. Hva slags type operativ behandling ble utført; BCT, ablatio, SN, AD. 5. Hvor mange fikk hormonbehandling som eneste behandling og videre forløp av disse pasientene. 6. Hvor mange pasienter per 04.09.17 som er registrert død og hva dødsårsaken var. Materiale og metode Man har gjennomgått alle pasientjournaler i DIPS. All data ble initialt registrert i Excel og deretter ført over til SPSS for uthenting av statiske analyser. Resultater Resultatene vil bli presentert på høstmøtet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 306
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
177
KVALITETSSIKRINGSREGISTER FOR PASIENTER OPERERT MED ENDOKRINKIRURGISK PROSEDYRE VED DRAMMEN SYKEHUS 2016Lindfors C,Skjerven HK, Podhorny N, Hegna T, Sauve TR Bakgrunn Vi ønsket å se på resultater ved hals kirurgi ved sykdom i skjoldbruskkjertel eller biskjoldbruskkjertelen ved vår avdelning. Bryst og Endokrin Kirurgisk Seksjon Drammen Sykehus utfører mesteparten av disse inngrepene i Vestre Viken og som ledd i å etterstrebe økt sikkerhet og minst mulig komplikasjoner for våre pasienter ønsket vi å etablere et kvalitetsregister. Vi ønsket å ha en fortløpende kontroll av våre resultater ved å registrere forekomsten av komplikasjoner og identifisere forhold som er av betydning for operasjonsresultatet. Videre ønsket vi å sammenligne egne resultater med andre behandlingssteder. For å oppnå dette vil vi registrere opplysninger knyttet til den kirurgiske behandlingen i et elektronisk register. Registret er søkt og innvilget REK godkjenning Metode Vi vil etter samtykke fra operasjonspasientene, innhente opplysninger fra journal og overføre det til et eget elektronisk register (database). De opplysningene som blir overført registeret er personalia samt journalopplysninger fra preoperativ utredning. Vi registrerer operasjonsindikasjon, kirurgisk prosedyre, sikkerhetstiltak gjort før ,under og etter operasjon.Videre ønsker vi å sammenligne preoperativ cytologi med endelig histologi.
Abstrakt
Vi ønsker ut fra informasjon i registeret å se på langtidsresultatene og eventuelle komplikasjoner knyttet til den aktuelle behandlingen. Resultatene fra første års registrering vil bli fremlagt i presentasjon.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 307
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
178
CORDARONE-INDUSERT THYREOTOKSIKOSE OG THYROIDEKTOMI; EN KASUS PRESENTASJON David Rabib Bryst- og Endokrin kirurgisk avd. Sørlandet sykehus HF Postboks 416 Lundsveien, 4604 Kristiansand S. Introduksjon Cordarone er en ekstremt effektiv antiarrytmisk medisin pga. sin effekt på depolarisasjon- og repolarisasjonsfasen av myokard. Dessverre er Cordarone assosiert med en rekke alvorlige bivirkninger bl.a. på thyroideafunksjon i opptil 10% av pasienter (både hypo- og hyperthyroidisme). Dette er primært pga. høy Iod innhold og direkte toksisk effekt på thyroidea gland (deskruktiv thyroiditt). Etter metabolisme i lever frigjøres ca 3 g inorganisk Iod per 100 mg Cordarone (anbefalt daglig Iod inntak 0,3 mg!). I tillegg reduserer Cordarone T3-metabolismen. Dette kan føre til en ukontrollert thyreotoksikose som er resistent til medisinsk behandling. Pga. lang halveringsdose av medisin (100 dager) kan toksiske bivirkninger vise seg opptil ett år etter seponering av medisinen. Derfor blir pasienter kontrollert med tyroidea funksjons test (T4, TSH) under behandling og lenge (opptil 1 år) etter seponering av Cordarone. Etter å ha påvist thyreotoksikose bør man vurdere å seponere Cordarone (omdiskutert!) og starte med en antithyroidea behandling (PTU eller Methimazol) og en Glukokortikoid (Prednisolon i 3 mnd.). Radioaktiv Iod (RAI) beh. er ikke et optimal alternativ p.g.a. dårlig RAI-opptak av thyroidea gland som allerede er oversaturert av Iod. Ved manglende effekt av medikament behandling eller tilbakefall av thyreotoksikose er kirurgi (thyroidektomi) regnet som en rask og effektiv behandling etter å ha vurdert pasientens kirurgisk comorbiditet og risikofaktorer. Kasus presentasjon Pasienten er en dame født -65 som ble innlagt 12. okt. med ny oppstått AF og hjertesvikt. Hun hadde ikke effekt av andre antiarrhytmiske medikasjoner eller elektrokonvertering, og ble dermed satt på Cordarone fra 13. sept. Dette ble seponert 14. mai. p.g.a. vedvarende plager, ikke respondering til radioablasjon og planlagt ICD-inplantasjon. Regelmessig kontroll av blodprøver viste thyreotoksikose hvor hun ble satt på Prednisolon/PTU først 15. juni. P.g.a. vedvarende thyreotoksokose og hjertesviktforverring ble hun operert med thyreodektomi. Bildet nedenfor viser et klassisk mønster av sykdomsforløpet (Cordarone-indusert thyreotoksikose).
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 308
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
179
UNIK KASUISTISK RAPPORT AV TRAUMATISK THYREOIDEABLØDNING OG POSTOPERATIV PÅVIST FOLLIKULÆR THYREOIDEA CANCER (FTC) HOS EN 17 ÅR GAMMEL JENTE; 1ÅRS OPPFØLGNING David Rabib Bryst- og endokrinkirurgisk avd. ved Sørlandet sykehus HF, Postboks 416 Lundsveien, 4604 Kristiansand S. Introduksjon Isolert traumatisk thyreoideablødning etter stump trauma mot hals er sjeldent. Det finnes få rapporter om sporadiske tilfeller hvor alle er blitt haste operert for kontroll av luftveier, blødning og evakuering av hematom/affiserte thyroidealappen. FTC hos barn er et sjeldent funn, og kombinasjon av traumatisk thyreoideablødning og postoperativ påvist FTC har gjort kasusen som en unik sak.
Diskusjon Ca. 10% av thyroidea cancer tilfeller hos voksne pasienter er FTC med peak insidens i 40-50 års alderen. Dette er veldig sjeldent hos unge folk. Kombinasjon av påvist FTC etter en posttraumatisk thyroidektomi som i seg selv er sjeldent, har gjort saken til en unik studiekasuistikk. Det mangler klinisk erfaring og behandlingsplan i litteratur. Pasienten er under oppfølgning.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 309
Abstrakt
Presentasjon av kasus En 17 år gammel jente ble vurdert poliklinisk i mai 2016 for en forholdsvis hurtigvoksende tumor i venstre side av halsen som ga henne trykkplager. Ultralyd undersøkelse hadde vist en 48x32x62 mm. stor solitær solid knute i venstre thyreoidealapp uten malignintetsmistanke. FNAC viste noe variasjon i kjerneform/ størrelse og ble vurdert som follikulær lesjon av usikker betydning, Bethesda kategori 3. Det ble planlagt hemithyroidektomi. En uke før planlagt operasjon fikk hun en stump trauma mot halsen og det pådro seg hevelse i hals, dysfagi og økende pustebesvær. CT collum viste et stort hematom hovedsakelig på venstre side av halsen som klemte trachea og devierte den mot høyre side. Pasienten ble intubert og operert med evakuering av hematom og fragmenterte venstre thyroidealapp. Histopathologisk undersøkelse av fjernet preparat ga mistanke om FTC av minimal invasiv type med største diameter 18 mm. med mulig gjennombrudd av tumorkapsel og karinfiltrasjon. Materialet ble sendt til regranskning ved thyroideagruppen DNR og saken ble diskutert med OUS. Man beslutter at dette dreier seg om follikulær neoplasi samt lumfocytær thyroiditt. I de fleste snitter sees løsrevne biter av tumor som kunne være påsmøring, og det var vanskelig å påvise kapselgjennombrudd eller karinfiltrasjon. Det ble da anbefalt kontroll med ultralyd og blodprøver. Pasienten har i løpet av det siste året vært på to ultralyd undersøkelser av hals uten holdepunkter for malignitet eller åpenbar pathologi. Hun er klinisk euthyroide og har normale blodprøver.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
180
CALCITONIN-SCREENING AV PASIENTER MED KNUTESTRUMA Brauckhoff, K (1), Søfteland, E (2), Aas, T (1), Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi (1), Hormonlaboratoriet (2), Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn Preoperativ måling av serum Calcitonin (CTn) er anbefalt hos pasienter som er planlagt for thyreoideakirurgi, men er mer kontroversiell hos pasienter uten familiær anamnese for medullær thyroidea carcinom (MTC) og uten operasjonsindikasjon. Vi ønsket å se på funn fra en to-års-periode med CTn-screening hos alle pasienter henvist til Haukeland Universitetssykehus for utredning av knutestruma. Materiale og metode Dette er en retrospektiv studie som omfatter 1450 pasienter som ble henvist til vår klinikk til videre utredning av knutestruma i perioden 2015-16. Alle pasienter ble undersøkt klinisk og med ultralyd, og alle hadde i tillegg til vanlige utredningsprøver også tatt blodprøve for calcitoninbestemmelse. Resultater 43 (3.1%) pasienter hadde forhøyet, patologisk CTn. Ved 28 (65%) av disse med mean CTn på 15.1 (5.5-105(min-max)) pg/ml ble CTn kontrollert innen 3 måneder. I kontroll- gruppen viste alle pasienter normale CTn verdier og en operasjon var ikke indisert. Tre pasienter av de 43 (7%) ble operert med diagnostisk hemithyreoidectomi. Hos to var CTn normalisert etter operasjonen og histologien bekreftet benign knute uten C-cell-hyperplasi (CCH). Hos en pasient ble det i tillegg til en benign knute påvist CCH. CTn hos denne pasienten var halvert. 12 pasienter (28%) ble operert pga. markant patologisk CTn eller patologisk stimulert CTn. Hos 5 pasienter med preoperativ CTn mellom 11 og 26 pg/ml ble det beskrevet CCH histologisk. MTC ble funnet hos 7 pasienter med preoperativ CTn mellom 31 og 3062 pg/ml. Konklusjon Prevalensen av MTC diagnostisert ved CTn screening hos 1450 ikke-selekterte pasienter henvist for struma/tumor thyreoideae, var i en 24 måneders periode 0.5%. Kirurgi kunne gjennomføres primært adekvat, men definitive helbredelsen vil kun konstateres i en lengre follow-up.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 310
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
181
PAPILLÆRT THYREOIDEACARCINOM I PASIENT MED TOKSISK ADENOM Kjøsen M1, Westerheim O 1, Dahll LK 2, Kotanska-Grøholt K 3 1 Avdelig for kreftbehandling, Seksjon for Bryst- og endokrin kirurgi, 2Avdeling for medisinsk biokjemi, Hormonlaboratoriet, 3Avdeling for patologi DNR, Oslo Universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo
Bakgrunn Hyperfungerende knuter i glandula thyreoidea er sjelden maligne. I følge ATA er det ikke nødvendig å cytologisk verifisere slike knuter. Vi presenterer her en kasuistikk som viser at dette ikke alltid stemmer. Kasuistikk En tidligere vesentlig frisk, 29 år gammel mann ble utredet sommeren 2014 hos sin fastlege grunnet symptomer på hyperthyreose med blant annet kraftig vekktap. Biokjemi bekreftet dette med supprimert TSH og forhøyet FT4, anti-TPO og TRAS var normale. Videre utredning ved endokrinolog viste et hyperfungerende område i venstre thyreoidealapp med suppresjon av øvrig kjertelvev, som samsvarte med en solitær knute ved ultralyd. Underveis i utredningen stabiliserte stoffskiftet seg noe og pasienten opplevde færre symptomer. Han ønsket ikke behandling og det ble avtalt kontroll. I løpet av det neste året hadde pasienten intermitterende symptomer på hyperthyreose, og dette korresponderte med det biokjemiske bildet. Kontroll med scintigrafi viste nå et mer diffust opptak i hele thyreoidea. Ultralyd var uendret med funn av en velavgrenset, solitær knute i venstre lapp. Det ble gjort cytologi som beskrev follikulær lesjon, Bethesda gruppe 3. Kontroller hos endokrinolog ble etter dette avsluttet. Han kom tilbake til kontroll hos kirurg 8 måneder senere for ny ultralydsvurdering. Igjen var det biokjemiske bildet forenlig med latent hyperthyeose, med nesten totalt supprimert TSH. Ultralyd viste at lesjonen var uendret i størrelse, men med noe ujevnt avgrensete kanter. Fornyet cytologi viste cellebilde suspekt på papillært thyreoideacarcinom, Bethesda gruppe 5. Pasienten ble operert med venstresidig hemithyreoidectomi og sentral glandeldisseksjon. Endelig histologi viste papillært thyreoideacarcinom og metastase til en lymfeknute.
Abstrakt
Konklusjon Malignitet i hyperfungerende thyreoideaknuter er svært sjelden. Vi mener at ultralydsfunn bør tillegges vekt også ved aktive knuter, og at det ved suspekte karakteristika bør gjøres cytologi for å utelukke malignitet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 311
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
182
ULTRALYD OG CYTOLOGI I UTREDNING AV THYROIDEATUMORES OG SAMSVAR MED ENDELIG HISTOLOGI. Skovholt M, Helset K Introduksjon Ved St. Olavs Hospital har bryst/ endokrinkirurgene gradvis overtatt all ultralyddiagnostikk og ultralydveiledet cytologi av knuter i thyroidea siden 2006. Ved ultralydundersøkelsen har vi ved hjelp av kjente ultralydkriterier forsøkt å dele inn knutene i kolloide, follikulære, usikre, suspekte eller sikkert maligne knuter. Cytologi brukes tradisjonelt mer enn ultralydbeskrivelsen i beslutningen om pasienten bør opereres eller ikke. En god ultralydvurdering kan imidlertid gi verdifull informasjon og hjelpe til i beslutningen om operasjon, særlig ved usikker cytologiprøve. Målsetning ved denne studien er å se på alle thyroideaknuter som ble operert ved bryst/endokrin kirurgisk avdeling fra 2008 til 2014. Vi vil sammenligne preoperativ ultralyddiagnose med endelig histologi. Vi vil også presentere korrelasjonen mellom preoperativ cytologi og endelig histologi og se på hvordan ultralyd og cytologi kan utfylle hverandre i jakten på riktig diagnose.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 312
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
183
CANCER THYROIDEA VED ST.OLAVS HOSPITAL FRA 2001 TIL 2005. RISIKOFAKTORER FOR RESIDIV OG DØD. Cancer thyroidea ved St. Olavs Hospital fra 2001 til 2005. Risikofaktorer for residiv og død. Helset K, Hagen AI, Engstrøm MJ Introduksjon: American Thyroid Association (ATA) deler pasienter med cancer thyroidea inn i 3 risikogrupper basert på histologi på operasjonstidspunktet. Gruppe 1 skal ha intrathyroidal tumor og mindre enn 5 lymfeknutemetastaser. Gruppe 2 har for eksempel gjennomvekst av thyroideakapsel og/eller mer enn 5 lymfeknutemetastaser, mens gruppe 3 har høyest residivrisiko, og kjennetegnes blant annet ved makroskopisk restvev og/eller gjennomvekst ut i muskulatur og/eller lymfeknutemetastaser over 3 cm eller fjernmetastaser . Målsetning med denne studien var å undersøke risiko for residiv og død hos pasienter behandlet for cancer thyroidea ved St. Olavs hospital i perioden 2001 til 2005. Videre ønsket vi å undersøke hvilken nytte vi har av å bruke ATAs risikogrupper ved vurdering av prognose. Resultater. I perioden ble 57 pasienter primæroperert for papillær, follikulær eller medullær thyreoideacancer. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 13,7 år. 78 % av pasientene ble henvist på grunn av kul på halsen, kun 7 % var tilfeldig oppdaget. 33 % av pasientene hadde lymfeknutemetastaser sentralt på operasjonstidspunktet. I tillegg hadde 31 % metastaser i laterale halsfelt. Ved inndeling etter ATAs risikogrupper, fant vi i dette materialet at 20 pasienter tilhørte gruppe 3. 8 av disse døde av thyreoideacancer i oppfølgingstiden. Vi plasserte 18 pasienter i ATA gruppe 2, og 1 av disse døde av thyreoideacancer. De resterende 18 pasientene ble plassert i ATA gruppe 1. Ingen i denne gruppen døde av sin cancer. Totalt døde 15,8 % av thyroideacancer i oppfølgingstiden.
Abstrakt
Konklusjon: ATAs risikogrupper er robuste i å forutsi hvilke pasienter som er mest utsatt for residiv og død. Gjennomgangen viser at det i denne perioden var få tilfeldig oppdagede cancere . Mange hadde utbredt sykdom på diagnosetidspunktet. Cancerspesifikk dødelighet er høy (15,8 %) med tanke på at materialet ikke inneholder anaplastisk thyroideacancer.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 313
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
184
DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV CANCER THYROIDEA I ENDRING SISTE 15 ÅR Helset K Bryst/endokrin kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital Introduksjon Vi opplever en stor økende incidens av thyroideacancer i mange land. Fra ca. 2008 ser vi denne økningen også i Norge, fra ca. 250 cancere pr år til ca 350 i 2015. Økt bruk av ultralyd, CT og MR for andre lidelser avdekker oftere knuter i thyroidea. Dette er gjerne små papillære carsinomer. Man tror at dette er årsaken til økningen i incidensen og at vi dermed overdiagnostiserer og overbehandler cancere som ikke er farlige. Materiale Vi vil ved journalgjennomgang registrere henvisningsgrunn for cancerne vi opererte ved St. Olavs Hospital mellom 2001 og 2005 og sammenligne disse med cancerne vi opererte i 2015 og 2016. Vi vil også bruke ATAs «risk stratification system» for å sammenligne cancerens alvorlighetsgrad på diagnosetidspunktet i de 2 gruppene. Vi vil også sammenligne valg av operasjonsmetode og radiojodbehandling. Med dette ønsker vi å sannsynliggjøre om incidensøkningen skyldes overdiagnostikk av thyreoideacancer eller representerer en reell økning av canceren.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 314
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
185
PREDIKTORER FOR PERMANENT HYPOPARATHYREOIDISME ETTER TOTAL THYREOIDEKTOMI Tomassen I.H, Brun V.H. UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø Avdeling for urologi, plastikk- og endokrinkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9019 Tromsø Bakgrunn Midlertidig hypoparathyreoidisme (HoPT) etter total thyreoidektomi er vanlig (opptil 50%), men i noen tilfeller blir svikten i parathyreoideafunksjonen varig. Det er stort sprik i rapportert insidens av permanent HoPT etter kirurgi (0-12,1 %), og det er viktig å identifisere de faktorer som kan forhindre komplikasjonen. Formålet ved denne studien var å identifisere tidlige risikofaktorer for utvikling av permanent HoPT som postoperativ komplikasjon til total tyreoidektomi. Materiale og metode Vi har undersøkt risiko for HoPT for totalt thyreoidektomerte retrospektivt ved egen avdeling og sett på risikofaktorer for HoPT minst ett år etter operasjonen. Vi søkte opp pasienter med prosedyrekode BAA60 (total thyreoidektomi) fra vårt journalsystem i perioden 2006-2010. Det ga 145 pasienter fordelt på diagnosene cancer thyreoidea (47), thyreotoxikose (50) og struma (48). Vi så på mulige risikofaktorer for HoPT slik som autotransplantasjon, parathyreoideakjertler beskrevet i histologi, samtidig glandeldisseksjon, kjønn, alder og liggedøgn. I tillegg vurderte vi verdien av kalsiummåling på ulike tidspunkt de første tre postoperative døgn som prediktor for permanent HoPT. PTH-måling var ikke rutinemessig brukt i denne perioden og kunne ikke tas med i analysene. Permanent HoPT ble vurdert ut fra journalopplysninger minst 1 år etter operasjonen og definert som enten 1) HoPT som diagnose i journalen, 2) lave kalsiummålinger med samtidig lave PTH-målinger eller 3) opplysning i journalen om bruk av kalsium-tilskudd eller aktivt vitamin D-tilskudd, uten annen opplysning om årsak til dette ut fra journalen (vi fant 1 tilfeller der beinskjørhet forklarte bruk av kalsium).
Konklusjon Den relativt høye forekomsten av permanent HoPT i materialet synliggjør behovet for kvalitetsregister for denne typen kirurgi. Total kalsium er en lett tilgjengelig prøve som kan gi relativt god prediksjon av hvilke pasienter som trenger ekstra oppfølgning etter totalt thyreoidektomi, selv om vi ikke kan utelukke at andre prediktorer som f.eks. PTH er enda bedre.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 315
Abstrakt
Resultater For 91 % av pasientene hadde vi nok opplysninger i journalen til å vurdere endepunktet HoPT pålitelig. Hele 13% av pasientene utviklet HoPT, med høyest forekomst i thyreotoxikosegruppen (16%). Regresjonsanalyser viste at kalsium-måling fra og med kl. 23.59 operasjonsdagen til og med kl. 1300 andre postoperative dag, samt antall paratyreoideakjertler identifisert i histologi og antall liggedøgn ga signifikant prediksjon for HoPT. Kalsiumanalysene viste at en terskelverdi på 2,0 mmol/L (total kalsium) kl. 0730 første postoperative dag ga mest informasjon (ROC-analyse) om hvem som senere ville utvikle permanent HoPT (positiv prediktiv verdi 33%, negativ prediktiv verdi på 96% (p < 0,001)).
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
186
KIRURGI VED PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME - ET FEMÅRS MATERIALE FRA HUS. Nordbø Y. (1), Biermann M. (2), Akslen L.A. (3), Sagen J. (3), Thordarson H. (5), Brauckhoff K. (1), Aas T (1) Avdeling for Bryst og Endokrinkirurgi (1), Senter for Nukleærmedisin (2), Avdeling for patologi, Gades institutt (3), Hormonlaboratoriet (4), Medisinsk avdeling (5), Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Innledning Primær HPT er en vanlig problemstilling ved endokrinkirurgiske avdelinger. Når pasienter trenger behandling, er kirurgi det eneste kurative alternativet. Operasjonsindikasjonene har endret seg de senere år, idet flere pasienter tilbys kirurgi etter dagens retningslinjer. Vi ønsket å se på vårt pasientmateriale fra perioden 2011-15 med tanke på utvelgelse av pasienter, preoperativ utredning og operasjonsresultater. Materiale og metode I femårsperioden 2011-15 ble det utført 503 inngrep for primær HPT ved Haukeland Universitetssykehus. Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av pasientjournalene. Pasientene er for det meste utredet ved Medisinsk avdeling. Det har vært rutine å gjøre preoperativ lokalisering i form av ultralyd og MIBI scintigrafi, evt også SPECT CT i samme seanse. Bentetthetsundersøkelse er gjort hos de fleste pasienter. Per-operativ PTH analyser er standard prosedyre. Resultater I denne pasientgruppen var medianverdiene pre-operativ for ionisert serum calcium 1.45 mmol/l og for PTH 13.4 pmol. Post-operativt var verdiene henholdsvis 1.23 mmol/l og 1.5 pmol/l. 85 % av pasientene hadde pre-operative ultralydfunn som stemte med operasjonsfunn, tilsvarende korrelasjon for scintigrafi var 74 % og for SPECT CT 60 %. I 89 % av tilfellene fant man samsvar mellom en eller flere av lokaliseringsstudiene og operasjonsfunn. 60 % av pasientene hadde nedsatt bentetthet; 35 % klassifisert som osteoporose og 25 % osteopeni. 17 % hadde sykehistorie med urolithiasis. Hos 88 % påviste en under operasjonen adenom (en-kjertelsykdom), mens 12 % hadde multiglandulær hyperplasi. Median vekt for adenom 604 mg. I 7 % av tilfellene ble det gjort samtidig thyreoideainngrep, vanligvis hemithyreoidectomi. 8 % av inngrepene var reoperasjoner hos pasienter operert ved vårt eller andre sykehus. Postoperativt hadde 12 pasienter (2,5 %) fortsatt hypercalcemi og relativt forhøyet PTH, evt manglende eller utilstrekkelig fall i PTH verdier per-operativt. Konklusjon Materialet viser at utredningen av disse pasientene er god og muliggjør en målrettet kirurgi hos svært mange. Vi har ut fra de data som finnes i journalene grunn til å tro at de fleste er helbredet etter kirurgi, men det bør gjøres en systematisk oppfølging av postoperative serum calcium, fordi de fleste er fulgt opp hos fastlege eller ved henvisende avdelinger.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 316
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
187
KASUISTIKK: PASIENT MED FAMILIÆR HYPOKALSURISK HYPERKALSEMI Heie A¹ , Houge G², Aas T¹ ¹Kirurgisk klinikk, Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus ²Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus En 53 år gammel mann ble henvist fra endokrinolog med høye kalsium-verdier og diagnosen pHPT med ønske om snarlig kirurgisk behandling. Albuminkorrigert kalsium var 3,10 og PTH 8,9. U-kalsium/kreatinin-ratio <0,0026. På mistanke om FHH bestilte endokrinolog sekvensering av CaSR-genet og da gentesten kom tilbake normal konkluderte man med at det forelå pHPT. Vi mente at det var atypisk klinikk med lite kliniske symptomer/funn, lite forhøyet PTH i forhold til kalsiumnivåene og spesielt svært lav urin-kalsium. Etter tverrfaglig diskusjon ble det besluttet å kontrollere urin-kalsium og henvise til Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin. Kontroll av kalsium i urin viste samme resultat. Det er beskrevet former for dominant FHH med genfeil i andre gener enn CaSR-genet, FHH type 2 og FHH type 3 som er svært sjeldne. Det ble hos denne pasienten påvist missensmutasjon Arg15Leu i AP2S1-genet, heterozygot (c44G>T). Dette er en kjent patogen mutasjon som gir FHH type 3. FHH type 3 gir typisk høyere s-kalsium og s-magnesium, lavere u-kalsium og hyppigere symptomer på hyperkalsemi, inklusive osteopoerose. Parathyroidea-kirurgi gir ikke bedring eller helbredelse. Det er rapporter i litteraturen at behandling med Cinacalcet kan gi reduksjon i s-kalsium hos disse pasientene. Referanser
Abstrakt
1 Nesbit MA et al. Mutations in AP2S1 cause familial hypocalciuric hypercalcemia type 3, Nat Genet 2013 Jan:45(1):93-97 2 Nesbit MA et al. Cinacalcet for symptomatic hypercalcemia caused by AP2S1 mutations, N Engl J Med 2016; 374;1396-1398
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 317
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
188
INTRATHYROIDEAL PARATHYROID (IT-PT) ADENOMA; EN KASUISTISK RAPPORT David Rabib Bryst- og Endokrin kirurgisk avd. Sørlandet sykehus HF Postboks 416 Lundsveien, 4604 Kristiansand S. Introduksjon De hyppigste årsaker for mislykket halsdisseksjon for Primær hyperparathyroidisme (PHPT) er ektopiske gland og multinodulær sykdom. Man finner flere retro- og prospektive studier i databaser som har konkludert forskjellige incidenter for ektopisk PT adenomer, fra 1.4% opptil 10%. Noen av de minst vanlige stedene å treffe en ektopisk PT adenom er intrathyroidea hvor kun ca. 10% av alle ektopiske tilfeller er nevnt. Man hører ofte at man bør lete etter en "savnet" PT adenom i thyroidea. Et blindt thyroidea explorasjon i håp om å finne en savnet PT adenom øker kun risiko for å skade recurrent nerven og blødning. En omfattende retrospektiv studie av 11163 pasienter i et PT spesialistsenter har funnet ut at insidensen av iT-PT adenom er mindre enn 1%. Anvendelse av multimodalitet paraklinisk undersøkelser, både non- invasive (UL, PT Scintigrfi, CT scan og MRI) og invasive teknikker (høyt selektivt venous kateterisasjon, selektiv angiografi og aspirasjon av suspekt nodul for PTH måling) og etablering av spesialistsentre for dette formålet øker sjansen for presis preoperativ lokalisering av ektopiske adenomer og vellykede inngrep. Presentasjon av kasus Pasienten er en dame født 1962 som ifm utredning for HT og svimmelhet fikk påvist hyperkalsemi. Videre utredning med thyroideascintigrafi med 99mTc-pertektenat, Parathyroideascintigrafi med 99m-Tc Sestamibi, supplert med SPECT/lavdose CT og ultralyd us. ga mistanke om at det foreligger en 9 mm stor intrathyroideal vaskularisert velavgrenset lesjon caudalt i høyre thyroidealapp. Ultralyd veiledet aspirasjon av suspekt lesjon og PTH målingen bekreftet at det dreide seg om en intrathyroideal PT-adenom. Den 31.05.2017 ble pasienten operert med fjerning av av caudale del av hø. Thyroidelapp. Peroperativ frysesnitt av preparat (og senere histopathologisk svar) og fallende PTH bekreftet et vellykket inngrep. Pasienten har vært på 3 mnd. kontroll og s-PTH og s-Kalsium har normalisert seg. Konklusjon Anvendelse av multimodalitet bildediagnostiske undersøkelser, både non-invasive og invasive (i vårt tilfelle aspirasjon av suspekt intrathyroideal lesjon og PTH-måling av aspirat), er nødvendig for preoperativ avklaring av en suspekt intrathyroideal lesjon. Dette er for å unngå en blind explorasjon av thyroidea som øker risikoen for komplikasjoner (blødning, skade til recurrent laryngeal nerve og hypokalsemi).
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 318
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
189
UTFORDRINGER VED MASSIV TRANSFUSJON – EN KASUISTIKK Kolstadbråten KM1, Næss PA1, Baksaas-Aasen K 1,2,Flaaten N 1, Gaarder C 1 1 Avdeling for traumatologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Oslo 2 Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Oslo. Bakgrunn Ved livstruende blødning etter skade vil rask aktivering av massiv blødningsprotokoll med transfusjoner være en viktig del av behandlingen til man har oppnådd blødningskontroll. Balansert transfusjon med røde blodceller (RBC), plasma og trombocytter i en 1:1:1 ratio tilstrebes. Ut over logistiske utfordringer med å fremskaffe blodproduktene raskt nok, vil optimal tilførsel av enkelte blodkomponenter være en utfordring som vist i denne kasuistikken, fordi blodprøveanalyser tar tid. Kasuistikk En 40 år gammel mann ble intubert på skadested etter utforkjøring med bil og ankommer traumesenteret en time senere i blødningssjokk og med temperatur 33.4 C. Thoraxdren innlegges på høyre side hvor det var nedsatt respirasjonslyd. Bekkenslynge anlegges når man påviser omfattende bekkenskade. FAST er positiv. Arteriell blodgass: pH 7.0, pCO2 7.7 kPa, pO 2 49 kPa, HCO3 14 mmol/L, BE -17, Hb 12.8 g/dL, Laktat 15 mmol/L. Som ledd i Damage Control Resuscitation (DCR) ble pasienten raskt tatt til traumeoperasjonsstuen med pakking av buk og bekken under pågående massiv transfusjon i 1:1:1 ratio. I løpet av 6 timer transfunderes pasienten med 63 enheter RBC, 66 enheter plasma (Octaplasma®) og 12 enheter (fra fem givere) trombocyttkonsentrat. Hb varierer mellom 10.4 og 12.7 g/dL, trombocytter mellom 148 og 220 x 109/L og INR mellom 1.3 og 1.1 Fibrinogen var 1.2 g/L ved ankomst, men prøvesvaret foreligger først etter transfusjon av 16 enheter RBC. Etter tilførsel av fibrinogenkonsentrat (Riastap® 4g) økte fibrinogen til 2.3 g/L. Tromboelastografi (TEG) ble utført som ledd i pågående studie (iTACTIC), ved ankomst og under transfusjonsperioden og påviste en tilsvarende fibrinogenmangel.
Konklusjon Transfusjonsratio på 1:1:1 gir en balansert erstatning av tapt blodvolum og kan vedlikeholde, men ikke forventes å normalisere koagulasjon. Massive blødninger medfører ofte en hypofibrinogenemi som må erstattes. Bruk av tromboelastografi kan beskrive behandlingstrengende avvik fra normal koagulasjon tidligere enn konvensjonelle blodprøver. DCR avhenger av godt samarbeid og kommunikasjon i behandlingsteamet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 319
Abstrakt
Diskusjon Resuscitering av pasienter med livstruende blødning på grunn av store skader er svært ressurskrevende. Det krever en omfattende logistisk kontroll med store krav til blodbank, laboratoriepersonale og behandlerteam. Denne pasienten fikk blodprodukter i 1:1:1 ratio inntil man oppnådde blødningskontroll, 1 g Cyklokapron® i bolus og 1 g som infusjon over 8 timer, supplert med fibrinogen og CaCl i henhold til prøvesvar. Både Hb- og trombocyttverdier holdt seg tilfredsstillende under den pågående massive transfusjonsperioden. Fibrinogenkonsentrasjonen var lav allerede ved innkomst og ble ikke påvirket av transfusjon i 1:1:1 ratio. Først etter at pasienten ble tilført 4 g fibrinogenkonsentrat ble fibrinogennivået normalisert. Da prøvesvarene på konvensjonelle blodprøver ikke foreligger før omtrent 45 minutter etter prøvetaking, er det vanskelig å detaljstyre en massiv transfusjon etter disse. Tromboelastografi kan forventes å gi svar på kortere tid dersom apparatet er nær pasienten slik at analysen kan påbegynnes umiddelbart.
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
190
HVOR GOD ER PRESISJONEN PÅ TRAUMEKRITERIENE? Vinjevoll OP 1, Uleberg O 2,3, Cole E 4 1
Kirurgisk klinikk, St. Olav`s Hospital, 7006 Trondheim Klinikk for akutt og mottaksmedisin, 7006 Trondheim 3 Avdeling for forskning og utvikling, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Drøbak 4 Centre for Trauma Sciences, The Blizard Institute, Bart’s and the London School of Medicine and Dentistry, Queen Mary, University of London 2
Korresponderende forfatter: ole-petter.vinjevoll@stolav.no Innledning Traumekriterier skal bistå prehospitalt personell i å identifisere traume pasienter som krever umiddelbare livreddende tiltak. I 2014 ble en ny protokoll for traumeteamaktivering (TTA) implementert i Midt-Norge. Målet med denne undersøkelsen var å evaluere presisjonen til denne protokollen. Materiale og metoder Multisenter observasjons-studie med retrospektiv analyse av prospektivt samlede data. Alle pasienter mottatt av traumeteam ved syv sykehus i Midt-Norge i perioden 01.01.15 - 31.12.15 ble inkludert. Sensitivitet, positiv prediktiv verdi (PPV) og overtriage (1-PPV) av TTA kriterier ble beregnet. Resultater Totalt 1141 pasienter ble inkludert, hvorav 998 hadde et definert TTA kriterium og gjennomgikk videre analyse. Median alder var 35 år (IQR 20-58), og menn utgjorde 67 %. Stumpe traumer utgjorde 96 % av alle skader, hvor transport relaterte ulykker (62 %) og fall (22 %) var hyppigste skadeårsaker. Median Injury Severity Score (ISS) var 4 (IQR 1-9) og tretti dagers dødelighet var 1,5 %. Tolv prosent var alvorlig skadd (ISS > 15). Fordeling av TTA kriterier i grupper var: fysiologi 20 %, anatomi 21 %, skademekanikk 53 % og spesielle hensyn 6 %. Vurdering av alle kriteriene viste en sensitivitet på 96 %, PPV på 13 % og en tilhørende overtriage på 87 %. Skademekanikk kriterier viste en sensitivitet på 12 %, PPV på 3 % og overtriage på 97 %. Konklusjon Presisjonen til vår TTA protokoll er lav i forhold til å identifisere alvorlig skade, men viser økt presisjon hos traumer som er aktivert på kriterier med fysiologi og anatomi. De fleste skademekanikk kriteriene har lav sensitivitet og positiv prediktiv verdi, og kan resultere i betydelig overtriage hvis de blir brukt som eneste krav for TTA. Dette kan ha betydning i evaluering av nye nasjonale TTA kriterier.1-3 Referanser 1.
2. 3.
van Rein EAJ, Houwert RM, Gunning AC, Lichtveld R, Leenen LPH, van Heijl M. Accuracy of prehospital triage protocols in selecting major trauma patients: a systematic review. Journal of Trauma and Acute Care Surgery. 9000;Publish Ahead of Print. Newgard CD, Rudser K, Hedges JR, et al. A Critical Assessment of the Out-of-Hospital Trauma Triage Guidelines for Physiologic Abnormality. The Journal of Trauma: Injury, Infection, and Critical Care. 2010;68(2):452-462. Uleberg O, Vinjevoll OP, Eriksson U, Aadahl P, Skogvoll E. Overtriage in trauma what are the causes? Acta Anaesthesiol Scand. 2007;51(9):1178-1183.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 320
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
191
BEHANDLING AV MILTSKADER I NORGE: EN RETROSPEKTIV STUDIE Trond Dehli1, 2, Jorunn Skattum3, Bjørn Christensen4, Ole-Petter Vinjevoll5 , Bent-Åge Rolandsen6, Christine Gaarder3, Pål Aksel Næss3, 7, Torben Wisborg2, 8 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø, Helsefakultetet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø 3Avdeling for traumatologi, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Oslo, 4Akuttmedisinsk klinikk, Haukeland universitetssykehus, Bergen, 5Kirurgisk avdeling, St. Olavs hospital, Trondheim 6Karkirurgisk avdeling, St. Olavs hospital, Trondheim, 7Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, 8Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Oslo, 1 2
Bakgrunn Ikke-operativ behandling av miltskader er i dag førstevalg som behandling hos hemodynamisk stabile pasienter. Målet med studien er å beskrive insidens og initial behandling av pasienter med miltskader i Norge. Metode Alle norske sykehus som behandler skadde pasienter, ble invitert til å delta i studien. Studieperioden var 1.januar – 31.desember 2013. Sykehusene leverte anonyme data på alle pasienter som ble primærinnlagt med miltskade. Resultater Tre av fire traumesentre og 26 av 33 akuttsykehus leverte data på tilsammen 151 pasienter. Dette indikerer en insidens på 4 miltskader pr 100 000 innbyggere/år, og median 4 innleggelser av pasienter med miltskade per sykehus/år. 128 (85 %) pasienter ble behandlet ikke-operativt inkludert 20 pasienter hvor det ble utført angiografi med eller uten embolisering av miltarterien. 23 (15 %) pasienter ble laparotomert med splenectomi eller miltbevarende kirurgi. 18 pasienter ble kodet med komplikasjoner i epikrisen, hvorav 6 pasienter fikk en invasiv prosedyre som følge av komplikasjonen. Tabellen viser fordeling av behandlingstype i totalmaterialet og basert på miltskadegrad (OIS 1: minimal skade – OIS 5: knust milt, avrivning i hilus, total devaskularisering):
Observasjon alene, n (%) Angiografi med/uten embolisering, n (%) Splenectomi/miltbevarende kirurgi, n/n (%)
OIS 1&2
OIS 3
OIS 4&5
151
50
53
47
108 (72)
47 (94)
38 (72)
22 (47)
20 (13)
2 (4)
7 (13)
11 (23)
20/3 (15)
0/1(2)
7/1 (15)
13/1 (30)
Konklusjon Flertallet av pasienter med miltskade blir behandlet ikke-operativt. Til tross for et lavt antall pasienter per sykehus, indikerer funnene tilfredsstillende resultater på nasjonalt nivå.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 321
Abstrakt
Pasienter, n
Alle pasienter
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
192
UTFORDRINGER VED INNFØRING AV NYE RETNINGSLINJER FOR STABILISERING AV CERVICAL COLUMNA Kleve G, Pomianowska E, Kjellevold K Gastrokirurgisk avdeling, Vestre Viken, Asker og Bærum sykehus Bakgrunn I 2016 kom det nye retningslinjer for stabilisering av columna ved traumer med bakgrunn i behov for praktiske og klinisk anvendbare retningslinjer da man så at det var store geografiske og lokale praksisforskjeller. Prinsippet om ikke å påføre ytterligere skade og risiko/gevinstvurdering sto sentralt i etableringen av retningslinjene. Vi ønsket å se i hvilken grad de nye retningslinjene ble fulgt ved traumemottak ved vårt sykehus siden implementeringen 01.01.17. Metode Vi har gått gjennom ambulansejournaler, traumekurver og journalnotater i DIPS på alle traumepasienter som ble tatt imot ved Bærum sykehus i perioden 01.01.17-31.08.17. Vi har kun sett på stabilisering av cervikalcolumna med bruk av nakkekrage da de aller fleste traumer ankommer sykehus i ambulanse på backboard. Resultater Det var totalt 67 traumer fordelt på 41 menn og 26 kvinner. Median alder var 41,5 år (3-89). Ingen av traumepasientene ble definert som kritisk skadet. 34 pasienter hadde nakkekrage og 33 pasienter hadde det ikke ved innleggelse. Ved gjennomgang av journalene hadde 27 av de 34 pasientene som ankom med nakkekrage indikasjon for stabilisering av columna ut fra kriteriet om spinalsuspekt skade i kombinasjon med en eller flere tilleggsfaktorer. Av pasientene som ankom uten nakkekrage burde 12 av 33 hatt krage i henhold til retningslinjene. I tillegg så vi at hos 5 pasienter ble ikke nakkekragen seponert intrahospitalt til tross for manglende indikasjon for stabilisering. Konklusjon Prehospitalt personale og traumeteam må ha større kunnskap om og bevissthet rundt de nye retningslinjene for å sikre adekvat bruk av stabiliseringstiltak av columna og supplerende billeddiagnostikk, hovedsakelig CT. Vår anbefaling er å i større grad stole på den kliniske vurdering samt aktivt å bruke retningslinjene. Vi har gjennomgått rutiner i traumemottak ved vårt sykehus og satt i gang flere tiltak for å optimalisere behandlingen, slik at den er i tråd med retningslinjene.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 322
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
193
NORSKE ERFARINGER MED TRANSFUSJON AV FULLBLOD I IRAK Svanevik M, Bjerkan G, Rolandsen BÅ, Johnsen M, Kalstad AM, Kiil S, Glent JC, Rydinge J, Dedichen HH, Moen S, Medby C, Waage C, Vangberg G, Lillegård T, Strandenes G. Bakgrunn Fullblodstransfusjon var standard behandling ved traumatisk blødning både sivilt og militært inntil komponentterapien overtok på 70-80 tallet. Anvendelse av komponentterapi med erytrocyttkonsentrat, ferskfrosset plasma og blodplater i forholdet 1:1:1(rekonstituert fullblod) og minimal anvendelse av krystalloider er i dag ansett som «best practise» ved både sivile og militære traumesentre. Militært har fullblod i hovedsak vært anvendt som ferskt tappet fullblod på stedet (sk vandrende blodbank) fordi blodplater ikke har vært tilgjengelig eller ved behov for transfusjon utover blodlagerets kapasitet. Sommeren 2017 deployerte en kirurgisk enhet fra Forsvarets Sanitet, med støtte fra andre avdelinger i Forsvaret, til Anbar provins vest i Irak. Den norske blodforsyningen ble ivaretatt av Blodbanken ved Haukeland som leverte ufiltrert kaldlagret lavtiter gruppe 0 fullblod i CPDA løsning. Resultater Under den tre måneder lange deployeringen ble totalt 24 traumepasienter med hovedsakelig penetrerende skader sammen med et amerikansk kirurgisk team fra US Air Force. Totalt ble det transfundert 48 enheter fullblod i tillegg til komponentterapi. Vi presenterer erfaringer med bruk av komponenter og fullblod i en deployert setting, med fokus på utfordringer knyttet til logistikk og intakt kuldekjede. Vi presenterer pasientgrunnlaget for behandling og gjennomgår bruk av blodprodukter. Både komponentterapi, ufiltrert lagret fullblod i CPDA løsning og fersk fullb lod ble brukt under resuscitering av traumepasienter. Det vil også bli gjennomgått enkeltcaser der bruk av fullblod kan ha bidratt gunstig i pasientbehandlingen.
Abstrakt
Konklusjon Anvendelse av kaldlagret lavtiter gruppe 0 fullblod ved deployering er gjennomførbart og trygt. Fordeler med fullblod er enklere resusciteringslogistikk, bevart blodplatefunksjon og bedret blodbanklogistikk, spesielt ved masseskade. Fullblod vil være førstevalg for deployerte kirurgiske enheter i Forsvaret.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 323
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
194
DØDELIGHET BLANT DE ELDSTE TRAUMEPASIENTENE Andersen K 1, Giil-Jensen V1 , Geisner T1 1 Traumesenteret, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 BERGEN Innledning Befolkningen i Norge er i endring når det gjelder alder og aktivitetsnivå; det blir flere eldre, og de er mer fysisk aktive enn før. De eldste traumepasientene har også økt risiko for dødelighet pga. komorbiditet eller antikoagulantia. Vi ønsket å undersøke om en større andel av eldre traumepasienter omkommer av skadene enn hva den gjennomsnittlige traumepasienten gjør. Populasjonen er delt inn i henholdsvis > 54 år, som er målepunkt for TRISS når det gjelder vurdering av forventet overlevelse, samt > 63 år. Metode Retrospektiv gjennomgang av alle pasienter registrert i traumeregisteret ved Haukeland universitetssjukehus for perioden 2009 – 2014. Inklusjonskriterier i traumeregisteret for nevnte periode var 1) Utløst traumealarm uavhengig av ISS, 2) ISS over 15. Det er benyttet 30 dagers overlevelse som målepunkt for omkomne. Resultat Det er inkludert 2229 pasienter som samsvarte med kriteriene i registeret. ISS varierte fra 075 med en median på ISS 5. 472 var > 54 år og 277 > 63 år. For gruppen > 54 år, varierte ISS fra 1-50 med median fortsatt på ISS 5. Det var 450 pasienter med en ISS >15. Av disse var 141 > 54 og 97 > 63 år. Dødelighet for hele populasjonen var på 4 % (90 av 2229). For gruppen > 55 år var dødeligheten på 7,45 % (35 av 472) mens for gruppen > 63 år var dødeligheten på 10,1 % (28 av 277). Hvis en ser på gruppen 0 – 63 år er dødeligheten på 3,16 % (62 av 1952). Tilsvarende er dødeligheten for gruppen 0-54 år 3,13 (55 av 1757). Isolert for gruppen 55-63 år er det en dødelighet på 7,69 % (7 av 91). De eldre (> 54 år) utgjør bare 21,2 % av traumepopulasjonen ved HUS, men står for 38,9 % av dødsfallene etter traumer. Konklusjon Dette viser at det er økt dødelighet for eldre traumepasienter. Man må kunne anta at komorbiditet som hjerte- og lungesykdom gjør at de tåler blødningssjokk dårligere, samt at høyere bruk av antikoagulantia vil øke risikoen for blødningssjokk. Årsaksforholdene bør studeres nærmere, for å avdekke eventuelle kvalitetsforbedringsområder.
Prosent dødelighet pr alder 12
10
8 6
Prosent dødelighet pr alder
4 2 0
0-54
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 324
55-63år
>63
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
195
TRAUMATISKE NYRESKADER VED HAUKELAND 01.01.1999 TIL 31.07.2017. Bye C 1, Markhus CE2, Ugelvik KS3, Beisland C 1,4, Hjelle KM1 Ur. Avd, Kir klinikk, HUS. 2 Rad. avd. HUS. 3 Traumesenteret. 4 Klinisk Inst. UiB
1
Mål: Å undersøke hvordan nyreskader ble behandlet ved HUS i denne perioden.
Resultat: Skademekanismen var fall hos 70 pasienter (33%), trafikkulykke 66 (31%), vold 19 (9%), idrettsskader 24 (11%), spark/fall fra hest ni (4%), klemskade fire (2%) og skade ved lek 18 (9%). Bildeundersøkelser ble gjort hos 199 pasienter. Hos 26 (13 %) ble det bare gjort ultralyd, mens 154 (77 %) fikk CT alene eller i tillegg til ultralyd (FAST eller UL nyrer). De øvrige 19 (10 %) fikk kun angiografi (en pasient), kun røntgen urografi (seks), CT & CT angiografi (fire) eller ultralyd & røntgen urografi (åtte). Fire av de 11 uten bilder var sirkulatorisk ustabile og ble operert akutt. Ved gradering etter AAST hadde 84 pasienter (40%) grad 1, 32 (15%) grad 2, 34 (16%) grad 3, 42 (20%) grad 4 og 10 (5%) grad 5. Hos åtte pasienter med sykehistorie, klinikk og urinfunn forenlig med nyreskade ble det ikke gjort radiologisk undersøkelse og skaden kunne derfor ikke klassifiseres. Det var kjent nyrepatologi hos 22 (11%) pasienter (16 nyrecyster, tre hydronefrose, en nyresvikt, en nyretransplantert og en nyrestein). Skaden var på venstre side hos 120 (57%) pasienter, høyre side 79 (38%), bilateralt hos fire (2%) og syv (3%) kunne ikke plasseres ut fra bildediagnostikk, sykehistorie eller klinisk undersøkelse. Makroskopisk hematuri ble dokumentert hos 113 (54%) og mikroskopisk hematuri hos 54 (26%). Man fant ingen hematuri hos syv (3%) pasienter og hos 36 (17%) er det ingen opplysninger om urinfunn i journalen. Kun fire (2%) ble behandlet med akutt nefrektomi, inklusive en som fikk polreseksjon etter en uke pga vedvarende blødning. Intervensjon var nødvendig hos 24; 13 kun blodtransfusjon, tre PP-kateter, en JJ-stent, tre blæreskylling (totalt 19 grad 4 og en grad 1) og fire embolisering (grad 1, 3, 4 og 5). Akutt laparotomi ble utført hos 14 sirkulatorisk ustabile pasienter med fri væske i buken (FAST), inklusive de tre som fikk akutt nefrektomi. Det var ingen behov for primær intervensjon hos 173 (82 %) pasienter. Tre multitraumatiserte pasienter døde innen en mnd; en med nyreskade grad 5 og to med grad 1. To har gjennomgått nyrekirurgi og en embolisering som sekundær intervensjon. pr alder
Konklusjon: Ved nyretraumer er observasjon og tilbakeholdenhet med invasive prosedyrer tilstrekkelig hos det store flertallet av pasienter. Åpen kirurgisk eksplorasjon er sjeldent nødvendig.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 325
Abstrakt
Materiale og metode: Retrospektiv gjennomgang av pasienter innlagt med traumatisk nyreskade ved HUS over 18,5 år. Det ble gjort søk på diagnosekoder i elektronisk pasientjournal og lokalt traumeregister. Alle CT-bilder av nyreskader som var beskrevet som grad 2-5 ble regransket av radiolog for verifisering / korrigering av graderingen etter American Association for the Surgery of Trauma (AAST), Kidney Injury Scale. Det var 274 pasienter som var registrert med nyreskade og 210 av disse ble inkludert. Totalt 64 pasienter ble ekskludert pga 32 dobbelregistreringer, fire annen kontaktårsak / manglende kontakt, 11 uten traume, 13 uten nyreskade og tre med tilfeldig påvist tumor i øvre urinveger. Årlig insidens var 11,4 pasienter (range 5-19). Alder ved skadetidspunkt var gjennomsnittlig 32,4 år (median 26, range 4 - 90). Det var 156 (74 %) menn. Hos 208 (99 %) var skaden stump og hos to(1%) penetrerende (knivstikk).Hele 103(49%) hadde tilleggsskader i hode, bryst, mage og/eller bekken. Hoveddiagnosen var nyreskade hos 139 (66%).
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
196
Undertriage hos traumepasienter ved Haukeland Universitetssykehus i 2013 Nordgarden T1, Ugelvik KS2, Odland P1, Guttormsen AB 3,4 1 Legestudent, Universitetet i Bergen 2 Regionalt Traumesenter, Kirurgisk klinikk Haukeland Universitetssykehus 3 Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus 4 Professor, Universitetet i Bergen Mål: Kartlegge grad av undertriage ved Haukeland Universitetssykehus i 2013 og vurdere om “CDC Field Triage”, som skissert i Nasjonal Traumeplan 2015, kunne redusert raten av undertriage i vår traume-populasjon. Materiale og metode: Retrospektiv studie av 30 444 pasienter innlagt ved Haukeland Universitetssykehus i 2013 med S- og T ICD 10 koder i epikrise. Vi ekskluderte pasienter innlagt på avdelinger ansett som uaktuelle, pasienter med Injury Severity Score (ISS) < 9 og pasienter som fikk traumeteam. Gjenværende 2578 elektroniske pasientjournaler ble gjennomgått manuelt. Pasienter med Injury Severity Score ≥ 15, innlagt mindre enn 24 timer etter skadetidspunkt og uten tilgang til traumeteam ble inkludert. Vi innhentet informasjon om vitale parametre, anatomisk skadeomfang og skademekanisme i elektronisk pasientjournal og lokalt traumeregister for alle hardt skadde (ISS ≥ 15) i 2013, og undersøkte om de ville fylt kriterier for traumealarm i henhold til CDC Field Triage. Resultat: Av 30 444 pasienter fikk 369 traumemottak og 95 var hardt skadet. Ti av disse pasientene fikk ikke traumemottak. Dette gir en undertriage i 2013 på 10 %. Gjennomsnittlig ISS var 19 (95 % KI 15,7-22,3). Ni av ti undertriagerte pasienter var menn, median alder 54. Fem pasienter var 60 år eller eldre. Skademekanismen for samtlige var fall fra lav høyde (under fire meter). Tre pasienter var utsatt for multitraume, resten hadde skader i én kroppsregion. Hode- og nakkeskader utgjorde 2/3 av skadene og 42 % av alle skadekoder var traumatiske hjerneskader. Syv av ti pasienter ble innlagt ved nevrokirurgisk avdeling (2 på kirurgisk avdeling og 1 thorax-kirurgisk), seks av disse hadde Glasgow Coma Scale (GCS) Score ≤ 13. To pasienter døde, alder 79 og 86, begge med ISS 26 og høy komorbiditet. Vi anvendte «CDC Field Triage», som anbefalt i Nasjonal Traumeplan 2015 på alle hardt skadde traumepasienter (ISS ≥ 15 og mottatt innen 24t) i 2013. Hensikten var å vurdere triageringsystemets evne til å identifisere alvorlig skade (sensitivitet). Kriteriene identifiserte 90 av totalt 95 hardt skadde pasienter (sensitivitet 94,7 %). Hos 65 (68,4 %) pasienter ble det identifisert avvik i vitale parametre som sitt høyest rangerte kriterium, 21 (22,1 %) basert på anatomisk skade og 4 (4,2 %) ble identifisert ut i fra skademekanisme alene. Ved å anvende «CDC Field Triage» på 2013-materialet kunne undertriage vært redusert fra 10,5 til 4,2 %, da seks av ti pasienter hadde GCS ≤ 13, som ifølge kriteriene skal utløse alarm. Ingen undertriagerte ville blitt identifisert ut i fra anatomisk skade eller skademekanisme alene. Konklusjon: Undertriage ved HUS var i 2013 10%. Fall fra lav høyde var skademekanisme hos alle undertriagerte pasienter og isolerte hode-/nakkeskader dominerte. Ved å følge CDC Field Triage ville andelen av undertriagerte pasienter blitt redusert til < 5 % og i samsvar med anbefalinger i nasjonal traumeplan. CDC Field Triage kriteriene har i vår traume-populasjon en sensitivitet på 94,7%
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 326
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
197
BRUK AV KRITERIER FOR AKTIVERING AV TRAUMETEAM VED OUS ULLEVÅL Aasarmoen PC, Kolstadbråten KM, Moe SH, Fricke L, Jørgensen JJ, Næss PA, Gaarder C. Avdeling for Traumatologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Prehospitale triagekriterier blir brukt for å identifisere potensielt alvorlig skadde pasienter som skal tas imot av traumeteam. Oslo universitetssykehus Ullevål (OUSU) innførte to nivåer av traumeteam, lite team (LT) og stort team (ST) i 2012 for å oppnå en mer effektiv bruk av ressurser. OUSU tar imot nærmere 2000 traumepasienter i året. Koordinator i akuttmottaket skal fylle ut meldeskjema basert på prehospital melding og utløse traumealarm i henhold til definerte fysiologiske og anatomiske kriterier eller skademekanikk og spesielle pasientkarakteristika. Treff i fysiologiske eller anatomiske kriterier medfører aktivering av ST. Dersom disse ikke er oppfylt, men hvor det foreligger stor energi i traumet eller det foreligger spesielle forhold hos aktuelle pasient, vil LT aktiveres. Metode Opplysninger på meldeskjema brukt for aktivering av traumeteam første halvår 2017 ble sammenholdt med demografiske data, AIS og ISS fra Aktivitetsregisteret, Avdeling for traumatologi. Resultater Totalt ble 904 innleggelser inkludert. Det var 496 (55 %) primærinnleggelser, mens 401 (45%) var overflyttinger og 7 pasienter hadde ukjent status. 606 (67 %) av pasientene ble tatt imot av LT og 298 (33 %) av ST. Funn av fysiologiske kriterier var beskrevet hos 253 (28 %) pasienter, mens anatomiske kriterier var oppført som årsak til teamaktivering hos 203 (22 %) pasienter. Skademekanisme var benyttet hos 144 (22%) pasienter. Spesielle hensyn som eneste kriterium, fant man hos 96 (11%) pasienter. Hos 174 (19%) av pasientene tatt imot med traumeteam var det ikke angitt kriterium. 18 (2 %) pasienter manglet meldeskjema. Man fant at avkryssing var benyttet i skjemaet hos 315 (35 %) av pasientene, mens det i majoriteten av skjemaene 589 (65 %) kun er brukt tekst.
Abstrakt
Diskusjon Avkrysningspunktene i meldeskjemaet brukes bare i vel en tredel av tilfellene, mens det i en femdel av skjemaene ikke er dokumentert årsak for aktivering av traumeteamet. Tiltak for å bedre utfylling av skjemaene må iverksettes før nærmere analyse av korrekt bruk av kriterier kan gjennomføres.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 327
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
198
ECMO VED MULTITRAUME-PASIENTER: TO KASUISTIKKER Geisner T1,2, Aass T2, Jørgensen GT2, Jagamos E2, Farstad M3, Dolven TL1,3, Nesheim K 2, Kristoffersen MH1,4, Ugelvik KS1,5, Haaverstad R2 1 Regionalt Traumesenter, Kirurgisk klinikk 2 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen 3 Thoraxkirurgisk seksjon, Kirurgisk serviceklinikk 4 Ortopedisk avdeling, Ortopedisk Klinikk 5 Gastrokirurgisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Bakgrunn Bruk av veno-venøs ekstrakorporal membranoksygenering (VV-ECMO) ved traumer er sjelden men anvendes tidvis ved ren respirasjonssvikt. Posttraumatisk sirkulasjonssvikt er også livstruende og forbundet med høy mortalitet og morbiditet. Bruk av veno-arteriell (VA) ECMO i denne sammenheng kan være livreddende, men erfaringen er begrenset og det foreligger få case-reports i litteraturen. Vi presenterer to kasuistikker behandlet med VAECMO etter traumer hvor dette var avgjørende for et vellykket resultat. Kasus 1 Suicidal mann (26 år) hoppet fra oljeplattform og landet i sjøen fra 80 meters høyde. HLR i ca. 100 minutter før han innkommer med asystoli og hypotermi (29 gr) og VA-ECMO etableres. CT-traumeprotokoll viste et lite subduralt hematom, lever- og milthematom, lungekontusjoner, subkutant emfysem i thorax og luft i mediastinum, samt stabile frakturer i columna (ISS 41). Vellykket avvikling av ECMO etter 3 døgn. Laparotomert neste dag pga. høyt buktrykk. Forsinket lukking av buk med resthernie, men for øvrig godt restituert. Kasus 2 Mann (72 år) med kjent koronarsykdom kjørte av veien med motorsykkel pga. akutt hjerteinfarkt. Innlagt akuttsykehus med traumefunksjon hvor det påvises STEMI pga okkludert stent i RCA, multiple sternum- og costafrakturer, tibiakondylfraktur samt pertrochantær femurfraktur (ISS 25). Pasienten ble intubert og behandlet med thoraxdren ved akuttsykehuset før mislykket høyresidig PCI. Overføres så til regionalt traumesenter hvor det gjøres nytt forsøk med PCI, men kollaberer på angiolab. VA-ECMO etableres med perifer kanylering før overflytting til operasjonsstue, hvor det gjøres aortokoronar venebypass til RCA på bankende hjerte og ECMO. Deretter gjøres lukket reposisjon og osteosyntese av femurfraktur. Vellykket weaning etter 4 døgn på ECMO. Tracheostomert etter ytterligere to døgn pga. respirasjonsproblem grunnet flail chest og trykkpneumothorax. Overflyttet til sykehus i hjemlandet 10 døgn etter skaden. Kommentar VA-ECMO gjenoppretter sirkulasjonen, og hos traumepasienter kan tapt blodvolum erstattes ved å gi giverblod på ECMO-kretsen. Bedret organperfusjon vil bidra til å normalisere pH og senke laktat, selv hos pasienter med blødningssjokk. ECMO-systemet gjør det enklere å kontrollere pasientens temperatur og totalt sett gir dette bedret koagulasjonsevne. Bruk av systemisk heparin må vurderes individuelt utfra skadeomfang og evt. pågående blødning. Videre illustrerer kasuistikk 2 hvordan pasienten tidlig kunne ferdigbehandles for både årsak til og følge av høyenergiskade, før vellykket avvikling av veno-arteriell ekstrakorporal membranoksygenering.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 328
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Abstrakt nr:
Vitenskapelige forhandlinger
199
STABILISERING AV THORAXVEGG ETTER STUMPT TRAUME Dedichen HH1,2, Geisner T 1,2, Ellensen VS1, Hjelmeland B1, Haaverstad R1 Thoraxkirurgisk seksjon , Hjerteavdelingen, Regionalt traumesenter, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus
1 2
Bakgrunn Stumpe thoraxtraumer forekommer hyppig, både alene og i kombinasjon med andre skader. Store skader med dislokerte costafrakturer medfører langvarige smerter hos mange, men har også betydelig mortalitet pga. respirasjonssvikt og påfølgende komplikasjoner. Operativ stabilisering av thorax etter traume har vært forsøkt i mange år med usikre resultater. Nytt utstyr har aktualisert metoden, både på symptomatisk indikasjon og som behandling/forebygging av respirasjonssvikt. Materiale I perioden januar 2015 til september 2017 ble seks pasienter operert for rupturert/ustabil thoraxvegg på Haukeland universitetssykehus med ulike fikserings-systemer. Én pasient ble operert i 2015, én i 2016 og fire i 2017. Resultater Alde dager fra r skade til (år) operasjo n 48 8 45 22 75 7 76 8 44 69
17 4
hovedindikasjon
antall frakture r
antall fiksert
osteosyntese -materiale
komplikasjo n
PO liggeti d
lungeskade respirasjon respirasjon respirasjon lungeherni e smerter respirasjon
4 18 6 4
1 3 3 4
Stratos Stratos Stratos RibFix
sårinfeksjon
3 42 6 75
6 10 + sternum
3 2+ sternu m
RibFix RibFix Sternalock
løse plater -
16
Abstrakt
Diskusjon Operativ rekonstruksjon og stabilisering av rupturert og ustabil thoraxvegg er nødvendig hos enkelte pasienter med thoraxtraumer. Indikasjon, timing og operativ metode må tilpasses den enkelte pasient. God oppfølging av respirasjon, smertebehandling og assosierte skader er viktig. Tidlige resulater er lovende.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 329
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
200
LAVERE MORTALITET, FÆRRE LAPAROTOMIER OG EMBOLISERINGER VED LEVERSKADE VED OUS ULLEVÅL - 70 % AV OIS GRAD 4&5 SKADENE BEHANDLES IKKE-OPERATIVT Gaski IA1,2, Skattum J1, Brooks A3, Koyama T1, Eken T4, Næss PA1, Gaarder C.1 Avdeling for Traumatologi, 2Avdeling for Gastro- og barnekirurgi Universitetssykehus Ullevål (OUS-U), 3Department of Hepatobiliary and Pancreatic Surgery, Queen's Medical Centre, Nottingham, University Hospitals NHS Trust, 4 Avdeling for Anestesiologi, OUS-U 1
Bakgrunn Ikke-operativ behandling (NOM) er i dag akseptert som standard behandling for hemodynamisk stabile pasienter med leverskader, men den optimale behandlingen av Organ Injury Scale (OIS) grad 4 og 5 skader er fortsatt omdiskutert. Litteraturen angir fortsatt høy dødelighet hos de som kreevr operasjon. I 2008 endret vi behandlingsprotokollen for leverskader fra angiografi ved alle grad 3-5 skader til kun ved klinisk mistanke om blødning. I samme tidsperiode innførte vi Damage Control Resuscitation (DCR) med en oppdatert massiv blødningsprotokoll. Målet med studien var å undersøke hvordan endringene i behandling av leverskader har påvirket resultatene. Metode Retrospektiv studie hvor samtlige voksne pasienter med leverskade innlagt ved OUS-U i perioden 2002-2014 ble inkludert. Periodene før (P1) og etter 1. august (P2) 2008 ble sammenliknet for hele studiepopulasjonen, og undergruppen pasienter med OIS grad 4 og 5. Resultater 583 pasienter ble inkludert (P1: 237, P2: 346). Median ISS var 29. Den totale kohorten og subgruppen med OIS grad 4 og 5 skader var sammenlignbare. For hele studiepopulasjonen ble andel laparotomier, angiografier og angioemboliseringer (AE) redusert fra P1 til P2; henholdsvis fra 35% til 24%, 31% til 9 %, og 11% til 5%. Andel mislykket NOM var 1% i begge perioder. 30 dagers mortalitet og blødningsrelaterte dødsfall ble redusert fra henholdsvis 14% til 7% og 8% til 3%. En multippel logistisk regresjonsmodell identifiserte alder, Base Deficit (BD), Injury Severity Score (ISS) og laparotomi som uavhengige prediktorer for 30 dagers mortalitet. Odds Ratio (OR) for død var, etter justering for kovariater, 5,38 hos laparotomerte og 0,45 for innleggelse i periode 2. For pasienter med OIS 4 og 5 skader [n=149 (26%), median ISS 34], fant man reduksjon i andel angiografier og AE, henholdsvis fra 68% til 22% og 30% til 12%. Andel NOM for grad 4 og 5 skader var 70%, med 98% vellykket NOM og 2% mortalitet. Pasientene med behov for laparotomi (30%) hadde median BD på 9,1, ISS på 43, og mortaliteten var vedvarende høy (P1 52%; P2 40%) til tross for mer balansert transfusjonsstrategi og en sterk trend mot færre leverrelaterte dødsfall i P2 (33% mot 12%; p 0.08). Konklusjon Endringene i resusciterings- og behandlingsprotokollene var assosiert med redusert andel laparotomier, angiografier og AE, i tillegg til redusert total og blødningsrelatert mortalitet. NOM er trygt hos 70% av pasientene med OIS grad 4 og 5 leverskader, med lav andel mislykket NOM og mortalitet. De 30% kritisk syke som krever laparotomi har fortsatt høy dødelighet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 330
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
201
SYKKELSKADER MED FOKUS PÅ ANSIKTSSKADER Galteland P1, Næss I2, Skaga N O3, Eken T2,3, Helseth E2,4, Ramm-Pettersen J4 1 Kjeve-ansiktskirurgisk avdeling, HHA, Ullevål, OUS, 2 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 3 Avdeling for anestesiologi, OUS, 4 Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål, OUS
Innledning Sykling er en effektiv transportmåte som er miljøvennlig og kan gi en positiv helseeffekt. Ulempen er imidlertid at man sitter ubeskyttet og er sårbar ved ulykker. Hovedmålet med denne studien er å studere ansiktsskadene hos syklister. Materiale og metode Oslo Universitetssykehus-Ullevål (OUS-U), er landets største traumesykehus og dekker en populasjon på ca. 2,9 millioner mennesker. OUS-U har et eget traumeregister som inkluderer alle pasienter som blir lagt inn på sykehus via traumeteamet. Denne studien av ansiktsskader ved sykkelulykker baserer seg på data fra Traumeregisteret ved OUS-U i perioden 2005-2014. Totalt antall sykkelskader som ble innlagt via traumemottaket i perioden 2005-2014 var 1191. Skadene er klassifisert etter abbreviated severity scale (AIS) og injury severity score (ISS). Resultater Gjennomsnittsalder var 39 år (spredning 3-94 år), og 73% var menn. 31 pasienter døde etter 30 dager. Det var signifikant økning av sykkelskader fra 79 pasienter i 2005 til 159 pasienter i 2014. Sykkelskadene var som ventet signifikant hyppigere perioden mai til september enn i oktober til april. Skadepanorama var som følger: Hode 67% (n=799), ansikt (inkludert øye og øre) 26% (n=311), thorax 23% (n=275), columna 14% (n=170), abdomen/pelvis 11% (n=126), ekstremiteter 27% (n=325) og hud/underhud 91% (n=1078). Blant ansiktsskadene var det hyppigst fraktur i mellomansiktet og 50 % (n=156) hadde brudd i kinn- og overkjeveben, mens 17% (n= 52) hadde brudd i underkjeven. 83 % (n=260) av alle pasienter med ansiktsskader hadde også hodeskade. I gruppen med de alvorligste ansiktsskadene (AIS=3) hadde 97% (n=37) også hodeskade med AIS over 1. 15% (n=179) hadde brudd på skallebasis 419 pasienter var alvorlig skadet (ISS> 15) og blant disse var det 382 pasienter med to eller flere skader (inklusjon av pasienter med AIS>1). 34% (n=129) av disse multitraumatiserte pasientene hadde ansiktsskader.
Abstrakt
Konklusjon Det har vært en økning i sykkelskader de siste 10 årene. 34 % av de multitraumatiserte med ISS>15 hadde også ansiktsskade. Studien viser også at alvorlige ansiktsskader er assosiert med hodeskade.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 331
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
202
EAGLE SYNDROM Nils Petter Fossland Avdeling for Kjeve og ansiktskirurgi St. Olavs hospital Trondheim Eagle syndrom er en sjelden og vanskelig klinisk tilstand som presenterer seg med mange forskjellige symptomer. Disse inkluderer vanligvis smerter i den anterolaterale andel av halsen. Symptomene er forbundet med en unormalt stor styloid prosess. Syndromet ble først beskrevet av en ØNH lege, Watt Weems Eagle fra USA i 1937. Herfra navnet Eagle syndrom. Det er beskrevet to former, klassisk og vaskulær. Jeg presenterer en oversikt over syndromet og vår erfaring med kirurgisk behandling av klassisk Eagle syndrom.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 332
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
203
ORBITA SCHWANNOM Moen O 1, Eidal K 2 Kjeve- ansiktskirurgisk avdeling1 Øyeavdelingen2 Oslo Universitetssykehus Schwannom er en relativt sjelden tumor i orbita. I typiske tilfeller er det en solitær benign spolformet glatt tumor. De fleste er lokalisert extraconalt oppad lateralt i orbita, men andre lokalisasjoner forekommer og det kan forekomme multiple schwannomer. Tumor dannes fra de myelinproduserende schwannske celler. I orbita gjelder dette grener av hjernenervene IIIVII men hyppigst er første trigeminusgren som passer med den hyppigste lokalisasjonen. Som regel er en sensorisk nervegren angrepet. Schwannomer har fire ulike histologiske typer. Tumor kan transformere malignt men meget sjelden. I orbita er schwannom i mange tilfeller det eneste patologiske funnet men utredningen må sikte på å utrede om det er andre manifestasjoner. Det er en viss assosiasjon til nevrofibromatose type to (NF2). Det kan være aktuelt å gjennomføre genetisk utredning for å kunne avsløre om det foreligger genfeil i NF2 genet eller gener forbundet med schwannomatose. Schwannom i orbita forekommer hos barn men som regel er det voksne i alderen 20- 60 år. Det er ingen sikker forskjell i kjønnsfordeling. CT og MR er standard utredning. Behandlingen er kirurgisk ekstirpasjon. Eksakt lokalisasjon og utbredelse bestemmer den kirurgiske tilgang og muligheten for total fjernelse.
Abstrakt
To av våre casus presenteres.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 333
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
204
OKULO-AURIKULO-VERTEBROGENT SPEKTRUM- EN KASUISTIKK MED MANGE UTFORDRINGER Galteland P Kjeve-ansiktkirurgisk avdeling, HHA, Ullevål, Oslo Universitetssykehus Okulo-aurikulo-vertebrogent spektrum er en medfødt tilstand med misdannelse i ansiktet uten kjent årsak som også blir omtalt som Goldenhar eller hemifacial mikrosomi. Tilstanden kjennetegnes av forandringer i øye (okulo), øre (aurikulo) og columna (vertebrogent). Tilstanden er oftest ensidig, og den ene ansiktshalvdelen er underutviklet. Tilstanden varierer i alvorlighetsgrad der de med mild affeksjon krever lite eller ingen behandling, mens de alvorligste tilfellene krever ofte omfattende behandling i et multidisiplinært team. Man presenterer et kasus med alvorlig affeksjon som har blitt operert flere ganger fra han var under ett år gammel. Han har blitt operert både i kjeve, øye og øre med varierende resultat og mange komplikasjoner. Kasuistikken har som mål å vise de utfordringer og vanskeligheter som kan oppstå i den kirurgiske behandlingen av denne pasientgruppen.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 334
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
205
BROWN TUMOR I KJEVEN. CASE REPORT OG OVERSIKT Nils Petter Fossland, Attila Nagy Avdeling for Kjeve og ansiktskirurgi St. Olavs hospital Trondheim
Abstrakt
Brown tumors er sjeldne, fokale kjempecelle lesjoner som oppstår som en direkte påvirkning fra parathyroidhormon (PTH) på beinvev hos enkelte pasienter med hyperparathyroidisme. De vises som veldefinerte osteolytiske lesjoner i skjelettet. De forekommer oftest i ribbeina, krageben, bekkenet og i mandibelen. De viser seg oftest som solitære lesjoner. Lesjonene kan utvikles sekundært til både primær og sekundær hyperparathyroidisme, og insidensen er ca 4,5% hos pasienter med primær hyperparathyroidisme (PHP) og 1,5 til 1,7% av de med sekundær sykdom. Jeg presenterer en oversikt over hyperparatyroidisme og en case report med en pasient som ble diagnostisert med Brown tumor hos oss.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 335
13.10.17 02:43
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
206
FRONTALSINUS MUCOCELE Huse LP Moen O Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål Pb. 4950 Nydalen 0424 Oslo Sinus frontalis mucoceler er benigne slimcyster som av ulike årsaker utspringer fra slimhinneepitelet i pannebihulen. Det vil bli gitt en kort oversikt over tilstanden og presentert tre kasus fra vår avdeling for å belyse temaet.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 336
13.10.17 02:44
23-27 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
207
ZYGOMA IMPLANTAT - MULIG ALTERNATIV TIL BENTRANSPLANTASJON. Nagy A Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
Abstrakt
Zygoma implantat er en velkjent og evidence-basert løsning med høy suksess rate. Forskjellige indikasjoner er rehabilitering av manglende alveolarkam etter tumor reseksjon eller traume, alvorlig overkjeve atrofi, mislykket tidligere implantat operasjon eller ben transplantasjon. Det kreves maxillofacial kirurgisk erfaring og erfaren protetikk spesialist. Teknikken og indikasjoner diskuteres i detalj.
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 337
13.10.17 02:44
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 338
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
1
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 339
Forfatterregister
FORFATTERREGISTER
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
2
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 340
13.10.17 02:44
NAVN
Aabakken Lars Aaberge Lars Aagenæs Ingeger Aas Kirsti Aas Turid Aasarmoen Per Christian Aass Terje Adobor Raphael D Aghayan Davit L. Agustsdottir Elin Akslen Lars Andreas Aksnes Gunnar Aksnessæther Bjørg Albedairi Mohammed Ali Alex Alvin Almaas Runar Almeland Stian Kreken Altreuther Martin Aly Markus Amlie Einar Andersen Aage Andersen Bjarte Tidemann Andersen Ingrid Alm Andersen Kurt Andersen Rune Andersen John Roger Angelsen Geir Arctander Kjartan Asvall Jørund Audolfsson Thorir Augestad Knut M Aune Elisabeth Axcrona Karol Axcrona Ulrika Azanjac Branislav Baco Eduard Bakka Arne Baksaas-Aasen Kjersti Barkhatov Leonid Bathen Tone Batool Irshi Baumann Suzann Bay Dag Begic Anadi Behme Jan Beisland Christian Beitnes Jan Otto Bekken Einar Seglem
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
64, 82, 103 167 103 61 180, 186, 187 197 154, 198 65 89 119, 120 186 31, 32, 33, 72, 103 52 57, 60 176 103 4, 15, 16, 22, 28, 29 132 53 146 38 115, 117, 123, 124 173 194 134, 142 98 57, 60 8, 10 111 10 76, 115 49, 50 61 61 121 35, 58 114, 115, 117, 119, 120 189 89, 90 51, 52, 55 128 73 35, 136 2 98 43, 47, 59, 195 167 170
3
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 341
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN
Benhari Nihad Benz Stefan R Berentzen Åshild Berg Arne Stenrud Berg Jais Oliver Berg Thomas Bergan P Berge Simen Tveten Berge Viktor Bergesen Anne Kvåle Bergh Irmelin Berner Jeanne-Marie Bernklev Tomm Berntsen Astrid Schjelderup Berstad Audun Elnæs Bertilsson Helena Biermann Martin Birketvedt Kjersti Bjark Therese Halvorsen Bjerkan Geir Bjerkehagen Bodil Bjerklund Johansen Truls Erik Bjærke Hilde Bjørnbeth Bjørn Atle Bjørnland Kristin Bjørnstad Knut Bjørnstad Maren Bock Gunter Boezelijn Gro Bofin Anna Mary Borkhus Tore Boye Kjetil Braadland Peder R. Braaten Audun Ole Brabrand Sigmund Bratland Åse Brauckhoff Katrin Brekke Ragnvald Ljones Brennhovd Bjørn Breuer Rafael Georg Brevig Trine Bringeland Erling A. Brooks Adam Brudvik Kristoffer Bruland Øyvind Brun Vegard Heimly Bugge Hilde Bukholm Ida RK Busund Sondre
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
128 115 10 63 28 5, 20, 21, 23, 24 12 141 54, 58, 61 46 95 87 40 8 84 51, 52, 54, 55 186 66 8 193 86, 87 35 20, 21, 23, 24 89 64, 67, 69, 73, 75, 103 164 172 123, 124 58 171 22 86, 87 54 144 62 10 180, 186 13, 14, 15, 16 45 93 10 88 200 131 86, 87 185 25 149, 174 172 4
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 342
13.10.17 02:44
NAVN
Butt Khayam Ashraf Bye Charlotte Bø Elisabeth Bøhler Martin Carling Ulrik Carlson Petter Cederqvist Bo Chaudhry Muiz A. Christensen Bjørn Christiansen Marit Halonen Christiansen Ola Cole Elaine Courivaud Frédéric D´Allesandro David Dahl Karine Haug Dahle Gry Dahll Louise Koren Dalen Håvard Dammen Rikard De Weerd Louis Dedichen Hans Henrik Dehli Trond Dejan Ignjatovic Desserud Kari Festøy Dhindsa Harpreet Dolven Thomas L Dorenberg Eric J. Drabløs Finn Drivenes Øystein Dueland Svein Edna Tom-Harald Edwin Bjørn Eek Christian Eftang Lars Egge Tor Eggesbø Heidi B. Eggum Rune Ehsan Ariba Eidal Kristin Eken Torsten Elaiyarajah Ilackiya Elle Ole Jakob Ellensen Vegard Skalstad Elschot Mattijs Eltvik Leif Emblem Ragnhild Emblemsvåg Hanne Line Engebretsen Anders Hauge Engstrøm Monica Jernberg
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
113, 135 47, 195 138 101 90, 134, 142 53 27 6, 81 191 78 56 190 90 153 172 165, 166, 167 181 156 26 3, 6, 81 159, 199 191 125 78 79 154, 198 90, 134, 142 55 68 126 44 69, 84, 89, 90, 117 167 93 126 58 160, 161 119, 120 203 200, 201 119, 120 89 155, 156, 159, 163, 199 51, 52 160, 161 31, 32, 33, 64, 65, 66, 69, 72, 74, 75, 75, 108 72 171, 183 5
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 343
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN
Eri Lars M. Erichsen Christian Ertresvåg Kjetil Fagertun Hofstad Erlend Farstad Marit Fasel Jean HD Fasting Kristine Fazlagic Elvedin Feragen Kristin Fiane A Filip Charles Finsnes Kristin D. Fjellbirkeland Lars Flatmark Kjersti Flåten Nina Forsmo Håvard Mjørud Fosby Bjarte Fossland Nils Petter Fosså Sophie Fretland Åsmund A. Fricke Lillian Frodahl Alexander Valentin Fuglesteg Inger Karin Fukamachi Kiotaka Furholt Kristin Fyhn Thomas Johan Gaarder Christine Galteland Pål Gaski Iver Anders Gaupset Robin Geisner Thomas Gharib-Alhaug Bita Giil-Jensen Vigdis Gilja Odd Helge Giskeødegård Guro Gjengedal S Gjengstø Trond Gladhaug Ivar P Gladheim Kristin Tangstad Gleditsch Dagfinn Gleditsch E Glent John Christian Glomsaker Tom Goll Rasmus Goscinski Marius Gradek Aasland Gyri Grenager Odd Grue Jahn Frederik Grut Harald
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
54 105 67, 103 91 154, 156, 198 115 83 7 17 153 17 129 158, 162 108, 111, 112 189 105, 118 84 202, 205 61, 62 89 197 109, 110 9 152, 153 18 69 70, 104, 189, 191, 197, 200 201, 204 200 123, 124 154, 155, 159, 194, 198, 199 56 194 91 51, 54 12 107 84 99 130 151 193 104 92 112 18 160, 161 164 126 6
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 344
13.10.17 02:44
NAVN
Grzyb Krzysztof Grønbech Jon Erik Grønberg Henrik Grøtta Ole Gubberud E Gudbrandsdottir Gigja Gullestad Hans-Petter Gundersen Kristian Magnus Gunderson Ragnhild Gunnarsson Gudjon Leifur Haaverstad Rune Haga Bjørn Tore Hagen Anne Irene Hagen Thijs Hagen Trine Sæther Hagness Morten Hals Petter Halvorsen H Hammarlund Carl Hammersborg Stig Hansen Bo T Hansson Emma Hatlebakk Jan Gunnar Haug Erik Skaaheim Haugaa Håkon Hauge Truls Haugen Martin Haugen Stein Erik Hauss Hans Joachim Havemann Ingemar Havre Roald Hegbom Knut Hegna Tone Aarholt Heiberg Sundby Øyvind Heie Anette Helland Ingrid Hellebust Taran Helle-Valle Thomas Helset Kristin Helseth Eirik Henriksen Christine Hertel Jens Kristoffer Hervold Anders Hide Øydis HInna Maren Hisdal Jonny Hjelle Karin Margrethe Hjelmeland Bjarte Hjelmesæth Jøran
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
64 88 53 35 151 59 112 139 65 1, 26, 30 154, 155, 156, 159, 163, 198, 199 15 183 35 31 83 57, 60 150 38 156 45 28, 29 91 40, 48, 49, 50 111 82 2 68 99, 116 30 91, 100 164 175, 177 139 187 66 62 167 182, 183, 184 201 66 96 167 17 103 138, 139, 141, 144 43, 47, 59, 195 159, 199 96 7
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 345
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN
Hoel Anders Telle Hoel Tom Nilsen Hoem Dag Hofsø Dag Hol Per Kristian Holm Inger Holte Espen Hompland Ivar Horn Arild Horneland Rune Houge Gunnar Huse Lars Peder Høgestøl Ingvild Kristine Høgevold Hans Erik Hølmebakk Toto Ignjatovic Dejan IJsselstijn Hanneke Impieri Davide Intan Permata Elisa Diana Jacobsen Hedin Jacobsen Inga Norunn Jagamos Endre Jakobsen Gunn Signe Jan Strøm Jarøy Emilie Jenssen G Johannesdottir B Johannesen Tom Børge Johansen Håkon Johnsen Espen Johnsen Gjermund Johnsen Lydia Johnsen Morten Johnson Ida Jonung Torbjørn Jordal Stina Juel Ingebjørg Julsrud Lars Junker Kjersti Jæderling Fredrik Erik Jørgensen Geir Torvik Jørgensen Jørgen Joakim Jørgensen Jørgen Junkichi Jørgensen Lars Jørgensen MJ Kaasa Stein Kalstad Ante Karlsen Toralf Karlsen Øystein
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
73 158 100 96 90 65 164 86, 87 100, 102 83 187 206 97 17, 19 86, 87 114, 115, 117, 118, 119, 120 64, 65 17 57 123, 124 36, 37 154, 198 95, 96 53 74 150 151 43 52 116 88 144 193 38 144 163 88 108 60 53 154, 198 197 145 158 12 62 193 49, 50 157 8
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 346
13.10.17 02:44
NAVN
Kazaryan Airazat M. Kazmi Syed Sajid Hussain Khan Ammar Kiil Steinar Kiserud Thorleif G. Kjellevold Kristin Kjæve Jørn K. Kjøbli Eirik Kjøsen Marianne Kjøsnes Thomas Kleive Dyre Klepp Lars Kåre Selland Kleve Guro Klingen Louise Klungland Arne Kløw Nils Einar Knatten Charlotte Kristensen Kolstadbråten Knut Magne Korner Hartwig Korvald Christian Kotanska-Grøholt Krystyna Koumouridis Antonius Koyama Tomohide Kreken Almeland Stian Kristiansen Martina Kristinsson Jon Kristoffersen Målfrid Holen Krog Anne Helene Krohg-Sørensen Kirsten Kronfeldt Kai Krüger-Stokke Brage Kubon Christer Kvalheim Venny Kvaløy Jan Terje Kvernebo Knut Kvitting Peder Kvåle Rune Kørner Hartwig Labori Knut Jørgen Lambrecht Jan Roland Lange Conrad Langeggen Harald Langø Thomas Langørgen Sverre Larsen Signe Melsen Larsen Stein Gunnar Lassen Kristoffer Lavik Sigmund Laxdal Elin Hanna
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
89, 90 141, 145, 148 140 193 68 77, 79, 101, 192 6, 81 42 181 144 82, 84 78 77, 192 66 74 35 69 189, 197 105 158, 169 181 13, 14, 15 200 13 5 97 154, 198 145, 148 134, 142 37 51, 52 13 163 133 152, 153 163 61 106 82, 83, 84, 85 80, 93, 94, 109, 110, 123, 124 137 31 91 52 41 108, 111, 112, 126 128 109, 110 144 9
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 347
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN
Leivestad Torbjørn Letting Tord Lie A Kathrine Lie Mons Lilleby Wolfgang Lindberg Beate Rikken Lindford Andrew Lindfors Carina Lindstrøm Jonas Line Pål-Dag Lingaas Per Snorre L'orange Inger Christine Lundar Live Lundblad Runar Lundemoen Steinar Luzon Javier Lyckander Lars Gustav Lygre Kristin Bentung Løken Mari Overn Løseth Ole Løvlie Lars Mala Tom Malik Yasir Mariathasan Anthony B. Markhus Carl Erik Medby Christian Medhus Asle Wilhelm Mikkelsen Audun Mjåland Odd Moazami Nader Moe Synnøve Hvidevold Moen Oddvar Moen Siv Moestue Siver Moger Thomas Moland Jarl Monrad-Hansen Peter Morken Brit Myklebust Tor-Åge Møinichen Unn Inger Møller Bjørn Mørk IT Mørk Kaja Mørkrid Lars Mårvik Ronald Nachenius Malena Nagy Attila Namek Sara Naterstad H
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
34 39 45 34 62 134, 142 16, 28 177 125 83, 84, 103, 126, 140 134, 142 169, 173 32, 33 166 163 114, 120 125 102, 118 80 38 114 85, 97 125 112 47, 195 193 141 64, 65, 66, 67 123, 124 153 197 203, 206 193 51 123, 124 135 128 147 61 64, 65 61, 162 12 71 32, 33, 64, 65 88, 91 56 205, 207 34 151 10
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 348
13.10.17 02:44
NAVN
Nedrebø Bjørn Steinar Olden Nesbakken Arild Nesheim Knut Nestvold Torunn Kristin Nilsson Rasmus Nordbø Yngve Norderval Stig Nordgarden Terje Nordstrand Njord Nordstrøm Tobias Normann Cathrine O. Nyborg Christoffer Nygård Mari Nygård Ståle Nygård Yngve Næsgaard Jens Marius Næss Ingar Næss Pål Aksel Offstad Jon Ohnesorge Susanne Olsen Ole Christian Olstad Olav Anders Orumaa Madleen Otterlei Madsen Henriette Ougland Rune Paulsen Vemund Pedersen Gustav Pedersen Tobias Martens Pelanis Egidijus Perinpasivam Arunthan Persson Robert Pettersen Erik Mulder Pettersen Øystein Pfeffer Frank Pham Khanh Do-Cong Pham Thanh Tien Picker Wolfgang Piekuviene Ruta Pinjo Emir Piroozmand Muhammad Podhorny Nina Pomianowska Ewa Rabben Toril Rabib David Ragnarsson Asgrimur Ramm-Pettersen Jon Rasdal Anne Rasdal Kim-Vidar Rasmussen Louise Irdal
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
78, 129 128, 130 154, 198 113 60 186 122 196 96 53 40 139 45 54 59 117 201 70, 71, 189, 191, 197, 200 166, 167 70, 104 123, 124 143 45 7 74 82 144, 150, 151 127 89 115 163 145, 148 157 105, 118 91, 100 91 53 94 131 119 170, 177 77, 192 136, 143 178, 179, 188 142 201 105 15 172 11
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 349
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN
Ree Anne Hansen Refsum Arne Reigstad Hallvard Reims Henrik Rein Kjell Arne Reinertsen Kristin Reisæter Lars Reitan Martin Reite Andreas Reitsma Laurens Rekstad Lars Cato Revheim Mona-Elisabeth Rian Liselotte Riise Rolf Ripsrud Ine Risstad Hilde Rolandsen Bent-Åge Rosales Antonio Roth Ingunn Rud Erik Rushfeldt Christian F Russnes Kjell Magne Ryder Truls Rydning Astrid Rye Morten Røkke Ola Røsok Bård Ingvald Røvang Kari Saatvedt Ola Saeed Sahrai Safi Natkai Sagen Jørn Sagstad Sølvi Ann Sahakyan Mushegh Sahba Mehdi Salminen Pirjo-Ritta Salte Odd Bjørn Kjeldaas Sandbu Rune Sandbæk Gunnar Sandsmark Elin Sandsmark Elise Sandven Irene Sauve Tone-Regine Schistad Ole Schlichting Ellen Scholz Hanne Schou Martin Schou-Bredal Inger Schultz Johannes
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
125 131 18 64, 90 165, 167 169 43 44 133 1 76, 88 126 42 8 169 95, 97 191, 193 136, 143, 147 59 58 92, 122 62 112 127 55 76, 119, 120 89 32 94 155 141 186 4 84, 89 145, 148 163 97 96 147 116 51, 54 145 168, 177 69, 70, 71 169, 173 83 12, 19 169 106, 125 12
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 350
13.10.17 02:44
NAVN
Seierstad Therese Selnes Anders Selnæs Kirsten Margrete Seternes Arne Sjo Ole Helmer Sjøberg Thomas Skaaheim Haug Adolfson Skaga Nils Oddvar Skari Hans Skattum Jorunn Skeie Bjørn Skjelbred Per Skjerven Helle Kristine Skjærseth Gaute Havik Skovholt Mie Skuladottir Hildur Slagsvold Carl Erik Smenes Benedikte Therese Småstuen Milada Cvancarova Solbakken Arne M. Solberg Arne Solberg Steinar Sollie Arne Spasojevic Milan Stallemo Asbjørn Stave Guro Steen Per Arvid Steien Egil Stenseth Roar Stensrud Kjetil Juul Stimec Bojan V. Stoldt Stephan Storli Per Even Stornes Tore Storås Tryggve Strand Trond-Eirik Strandenes Eivind Strandenes Geir Strømmen Tine Strønen Erlend Stubberud Kjetil Stuedal Christina Størkersen Øystein Sunagawa Gengo Sundby Hall Kirsten Sundhagen Henriette Pisani Sundhagen Jon Otto Svanevik Marius Svendsbø Liv
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
126 56 51, 52 76 106, 123, 124 3 53 201 70, 71 97, 101, 104, 128, 191, 200 158, 166 8 168, 175, 176, 177 113, 135 182 4, 22 138, 139, 147 157 62, 96 108, 112 52 126, 158, 162 107 112 99 11 52 156 157 75, 103 114, 115, 117, 119, 120 86, 87 88 127 90 162 15, 22 193 119, 120 121 168 19 51 152 86, 87 29 136, 141, 143, 145, 148 193 119 13
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 351
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN
Svindland Aud Svinsås Morten Sæter Thorstein Sæther Torstein Sætnan Elisabeth Sætre Torunn Søfteland Eirik Sørbø Anne Klara Søreide Kjetil Sørensen Gro Sørensen Kristian Sørlie C Søvik Torgeir Tafjord Gunnar Tahir Abdul Rashid Tangen Geir A Taskén Kristin A. Tessem May-Britt Thomsen Jorn Thomsen Jørn Bo Thordarson Hrafnkell Thorgersen Ebbe Billmann Thorsby Per Medbøe Thorsen Barbara Tindholdt Tyge Tomassen Ingvild Halle Tonvang Gunnar Topstad Thom Tran Van Tranø Gerd Tvinnereim Jon Meyer Tønnessen Tor Inge Tønseth Kim Alexander Ugelvik Kristina Stølen Uggen Per Einar Uleberg Oddvar Urdal Andreas Urheim Stig Vada Karsten Valeberg Fosby Marianne Valla Marit Valtonen Jussi Varghese Mercy Verbeke Caroline S Vetrhus Morten Vikdal Marie Vincent Doug Vindenes Hallvard Vindenes Harald
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
54 107 68 38 2, 9, 10 146 180 58 133 153 2, 9, 10 151 85, 97, 101, 104 62 48, 49, 50 91 54 51, 54, 55 1 26 186 111, 112 145 39 25 185 172 30 152, 153 107 105 111 5, 17, 169 47, 154, 195, 196, 198 88 190 31 163 44 75 171 16 113, 135 84 133 95 152 18 19 14
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 352
13.10.17 02:44
NAVN
Vinjevoll Ole-Pertter Viste Asgaut Vlatkovic Ljiljana Våge Villy Waage Anne Waalen Rune Wahba Alexander Wahlqvist Rolf Warberg Eivind Wasmuth Hans H. Wedde Trude Wester Torjus Westerheim Ola Wexels Wilhelm Andreas Wik Tom Winnerkvist Anders Mårvik Wisborg Torben Wisløff Torbjørn Yaqub Scheraz Ystgaard Brynjulf Øglænd Øyvind Øgreid Dagfinn Øverby Stein Årtun Ketil
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr.
190, 191 91 58 98 82, 83, 85 56 157, 164 41 123, 124 76, 107 62 11 181 130 128 164 191 148 82, 85 88 16 37 48, 49, 50 146
15
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 353
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
16
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 354
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
17
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 355
Forfatterregister
FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
Vitenskapelige forhandlinger
18
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 356
13.10.17 02:44
NAVN Aas Kirsti Aasarmoen Per Christian Albedairi Mohammed Ali Alex Alvin Almeland Stian Kreken Altreuther Martin Andersen Kurt Asvall Jørund Baco Eduard Barkhatov Leonid Beisland Christian Bekken Einar Seglem Berentzen Åshild Berg Arne Stenrud Berg Thomas Berge Simen Tveten Bergesen Anne Kvåle Berntsen Astrid Schjelderup Bertilsson Helena Bjærke Hilde Bjørnland Kristin Bjørnstad Maren Boye Kjetil Braadland Peder R. Brauckhoff Katrin Bukholm Ida RK Bye Charlotte Bø Elisabeth Bøhler Martin Cederqvist Bo Chaudhry Muiz A. Christiansen Marit Halonen Christiansen Ola Dahle Gry Dammen Rikard Dedichen Hans Henrik Dehli Trond Dhindsa Harpreet Eftang Lars Ehsan Ariba Ellensen Vegard Skalstad Elschot Mattijs Engebretsen Anders Hauge Engstrøm Monica Jernberg Ertresvåg Kjetil Finsnes Kristin D. Forsmo Håvard Mjørud Fossland Nils Petter
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr. 61 197 57 176 28 132 194 111 58 89, 90 43 170 10 63 23, 24 141 46 8 55 20, 21 103 172 87 54 180 149, 174 47, 195 138 101 27 6, 81 78 56 165, 166, 167 26 159, 199 191 79 93 120 155, 156 51 72 171 67 129 105 202, 205
19
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 357
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN Frodahl Alexander Valentin Fuglesteg Inger Karin Fyhn Thomas Johan Galteland Pål Geisner Thomas Gladheim Kristin Tangstad Grenager Odd Grue Jahn Frederik Grut Harald Gundersen Kristian Magnus Gunnarsson Gudjon Hagen Thijs Halvorsen H Haugen Martin Havemann Ingemar Hegna Tona Aarholt Heie Anette Helset Kristin Hoel Anders Telle Huse Lars Peder Hølmebakk Toto Impieri Davide Iver Anders Gaski Jacobsen Inga Norunn Jakobsen Gunn Signe Jarøy Emilie Johnsen Espen Johnsen Lydia Johnson Ida Khan Ammar Kiserud Thorleif G. Kjøsen Marianne Kleive Dyre Kleve Guro Klingen Louise Kolstadbråten Knut Magne Koumouridis Antonios Kristiansen Martina Krog Anne Helene Krohg-Sørensen Kirsten Kubon Christer Kvernebo Knut Lange Conrad Larsen Signe Melsen Lindberg Beate Rikken Lindfors Carina L'orange Inger Christine Lundar Live Luzon Javier
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr. 109, 110 9 69 201, 204 154, 198 99 160, 161 164 126 139 1 35 150 2 30 175 187 183, 184 73 206 86 17 200 36, 37 95, 96 74 116 144 38 140 68 181 84 77, 192 66 189 14 5 145, 148 134 13 152, 153 137 41 142 177 173 33 114
20
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 358
13.10.17 02:44
NAVN Lygre Kristin Bentung Løken Mari Overn Malik Yasir Mikkelsen Audun Moen Oddvar Monrad-Hansen Peter Morken Brit Møinichen Unn Inger Mørk Kaja Nagy Attila Namek Sara Nilsson Rasmus Nordbø Yngve Nordgarden Terje Normann Cathrine O. Næsgaard Jens Marius Ohnesorge Susanne Orumaa Madleen Otterlei Madsen Henriette Pedersen Gustav Pedersen Tobias Martens Perinpasivam Arunthan Persson Robert Pham Khanh Do-Cong Picker Wolfgang Pinjo Emir Rabben Toril Rabib David Rasdal Kim-Vidar Reitan Martin Reite Andreas Rian Liselotte Ripsrud Ine Roth Ingunn Rushfeldt Christian F Røvang Kari Saatvedt Ola Salte Odd Bjørn Kjeldaas Sauve Tone-Regine Schou Martin Selnæs Kirsten Margrete Seternes Arne Sjo Ole Helmer Sjøberg Thomas Skjærseth Gaute Havik Skovholt Mie Skuladottir Hildur Smenes Benedikte Therese Solbakken Arne M.
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr. 102, 118 80 125 64 203 128 147 65 71 207 34 60 186 196 40 117 70, 104 45 7 151 127 115 163 91, 100 53 131 136, 143 178, 179, 188 15 44 133 42 169 59 92, 122 32 94 97 168 12, 19 52 76 106, 123, 124 3 113 182 4, 22 157 108
21
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 359
Forfatterregister
23-28 oktober 2017
13.10.17 02:44
23-28 oktober 2017
NAVN Solberg Steinar Spasojevic Milan Storli Per Even Strømmen Tine Strønen Erlend Sundhagen Henriette Pisani Svanevik Marius Sætre Torunn Tahir Abdul Rashid Thorsen Barbara Tindholdt Tyge Tomassen Ingvild Halle Urdal Andreas Valeberg Fosby Marianne Varghese Mercy Vindenes Hallvard Vinjevoll Ole-Pertter Våge Villy Waage Anne Wasmuth Hans H Wedde Trude Wester Torjus Wexels Wilhelm Andreas Yaqub Sheraz Øglænd Øyvind
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr. 158, 162 112 88 119 121 29 193 146 48, 49, 50 39 25 185 31 75 135 18 190 98 82, 83 107 62 11 130 85 16
22
Høstmøtet-2017-Innmat.indd 360
13.10.17 02:44
www.WebPress.no