Vitenskapelige forhandlinger 2012 by WebPress

Vitenskapelige forhandlinger De Norske Kirurgiske Foreninger

88. HĂ¸stmĂ¸tet i Norsk Kirurgisk Forening 22.-26. oktober 2012 RedaktĂ¸r: Lars Vasli

VERDENS FØRSTE FULLINTEGRERTE BIPOLAR- OG ULTRALYDINSTRUMENT Rask kutting og pålitelig 7 mm vevforsegling fra et enkelt kirurgisk instrument. Fordelene med både avansert bipolar- og ultralydenergi for full fleksibilitet: · Pålitelig 7 mm vevforsegling · Minimal termisk spredning · Hurtigst i klassen for kutting · Redusert dugg · Presis disseksjon · Redusert behov for bytte av instrumenter For mer informasjon vennligst se www.olympus.no. Kontakt oss på 23 00 50 50 eller sjur.noeland@olympus.no.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 22. – 26. OKTOBER 2012 Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for bryst og endokrinkirurgi Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi

Norsk karkirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening

Årets Høstmøte er det 88. Høstmøtet i regi av Norsk Kirurgisk Forening. Høstmøtet arrangeres i år som de siste 20 årene på Holmenkollen Park Hotell hvor hver fagmedisinsk forening har sine egne seksjoner med frie foredrag og symposier. Mandag og tirsdag starter vi med Nordisk Traume seminar i samarbeid med Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk Ortopedisk Forening. Her får du høre et stort knippe av internasjonalt kjente foredragsholdere samt unike erfaringer fra 22.juli 2011. NKF fokuserer i år på ”Fremtidens spesialistutdanning” i et viktig symposium på Onsdag formiddag. Her kommer de fra Helsedirektoratet, Legeforeningen og Universitetet for å debattere dette viktige temaet for fremtidens kirurger. Den vitenskapelige aktiviteten i det kirurgiske fagmiljøet er fortsatt høy og stabil. Resultatet er en ”solid” utgave av «Vitenskapelige Forhandlinger». 218 Abstrakt er i år akseptert og presenteres som ”frie foredrag” i relevante faglige seksjoner. I tillegg arrangeres det flere faglige symposium med inviterte foredragsholdere. Boka inneholder program for hele Høstmøteuken, med alle innsendte abstrakt. Abstraktene er i det vesentlige trykket slik de er innkommet. Alle abstrakt er vurdert og ordnet i rekkefølge av de respektive spesialforeninger. All informasjon om årets Høstmøte finner du på Høstmøte linken www.kirurgen.no og www.legeforeningen.no/nkf. Her finner du fullstendig program, med alle abstrakt som presenteres under møtet. De fleste utstillerne er samlet i eget lokale, Valhall, fra onsdag 24/10. Benytt anledningen til å besøke våre utstillere, og gjøre deg kjent med nye produkter som blir presentert! Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger. Norsk Kirurgisk Forening sin generalforsamling avholdes torsdag 25. oktober kl. 17.00. Malthestipendiene og stipendiene til Gundersens legat vil bli delt ut under NKF sin generalforsamling. Vi takker annonsører, utstillere og foredragsholdere. Vel møtt til Høstmøtet. Lars R. Vasli Redaktør, teknisk ansvarlig

MORE CONFIDENCE MORE CONTROL

www.solestainfo.com

A simple and quick injection technique for the treatment of faecal incontinence. For a dramatic reduction in faecal incontinence episodes and a measured impact on the quality of life. For more information please call Oceana Therapeutics Ltd: Ireland: +353 1 2930153 Email. international@oceanathera.com

References: 1. Graf W, Mellgren A, Matzel KE, et al; for NASHA Dx Study Group. Efficacy of dextranomer in stabilised hyaluronic acid for treatment of faecal incontinence: a randomised, sham-controlled trial. Lancet. 2011;377(9770):997-1003. 2. Schwandner O, Brunner M, Dietl O. Quality of life and functional results of submucosal injection therapy using dextranomer hyaluronic acid for fecal incontinence [published online ahead of print January 28, 2011]. Surg Innov. doi:10.1177/1553350610392243. 3. Dodi G, Jongen J, de la Portilla F, Raval M, Altomare DF, Lehur PA. An open-label, noncomparative, multicenter study to evaluate efficacy and safety of NASHA/Dx gel as a bulking agent for the treatment of fecal incontinence [published online ahead of print December 27, 2010]. Gastroenterol Res Pract. 2010;2010:467136. 4. Danielson J, Karlbom U, Sonesson A-C,Wester T, Graf W. Submucosal injection of stabilized nonanimal hyaluronic acid with dextranomer: a new treatment option for fecal incontinence. Dis Colon Rectum. 2009;52(6):1101-1106.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

INNHOLD Forord Innhold Programoversikt Universitetskurs Møter og symposium Årsmøter, generalforsamlinger Til møteledere og foredragsholdere Utstillinger Frie foredrag Plastikkirurgi Urologi Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Mamma- og endokrin kirurgi Traumatologi Maxillofascial kirurgi Abstrakt Forfatterregister

Program side 1 3 5 - 12 13 - 16 17 - 48 49 - 62 63 - 68 69 - 72 73 75 78 86 97 100 103 107 109 111

77 85 96 99 101 106 108

Abstrakt nr.

1 26 71 133 159 170 199 211

25 70 132 158 178 198 210 218

Norge AS

Medistim Norge AS Telefon 23 03 52 50 Faks 23 03 52 51 E-post norge@medistim.com

www.medistim.no

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

PROGRAMOVERSIKT

Zoladex «AstraZeneca» GnRH-agonist.

ATC-nr.: L02A E03

T IMPLANTAT: Hver engangssprøyte inneh.: Goserelin. acet. aeqv. goserelin. 10,8 mg, lactid./glycolid.

Indikasjoner: Prostatacancer i avansert stadium hvor kirurgisk kastrasjon er uønsket eller ikke kan gjennomføres. Symptomatisk behandling av endometriose. Dosering: Menn: Ett 10,8 mg implantat s.c. i fremre abdominalvegg hver 3. måned. Kvinner: Ett 10,8 mg implantat s.c. i fremre abdominalvegg hver 12. uke. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Barn: Ikke indisert for bruk til barn. Administrering: Før injeksjon bør en kontrollere at selve implantatet kan sees i sprøytens «vindu». For korrekt bruk, se pakningsvedlegget. Kontraindikasjoner: Kjent alvorlig overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Graviditet og amming. Forsiktighetsregler: Ikke indisert for bruk til barn da sikkerhet og effekt er ukjent. Pasienter med kjent depresjon og hypertensjon skal overvåkes nøye. Humørsvingninger, inkl. depresjon, er rapportert. Menn: Bruk hos pasienter spesielt utsatt for å utvikle ureterobstruksjon eller paraplegi bør vurderes nøye, og pasientene følges nøye opp den første behandlingsmåneden. Ved oppstart av GnRH-analog bør bruk av et antiandrogen (f.eks. cyproteronacetat 300 mg daglig i 3 dager før og 3 uker etter behandlingsstart) vurderes, da dette forebygger mulige skader av initial økning i serumtestosteron. Oppstår paraplegi eller nedsatt nyrefunksjonen som følge av ureterobstruksjon, bør spesifikk behandling av disse komplikasjoner igangsettes. Bruk av GnRH-agonister kan forårsake reduksjon av benmasse. Samtidig bruk av bisfosfonater kan minske reduksjonen av benmasse hos menn. Spesiell forsiktighet er nødvendig i forhold til pasienter med ytterligere risikofaktorer for osteoporose (f.eks. ved kronisk alkoholmisbruk, hos røykere, pasienter på langtidsbehandling med antikonvulsiva eller kortikosteroider, familiær osteoporose). En reduksjon i glukosetoleransen er sett hos menn som får GnRH-agonister. Dette kan vise seg som diabetes eller som redusert glykemisk kontroll hos diabetikere. Det bør derfor overveies å overvåke blodsukkeret. Kvinner: Hos kvinner er Zoladex 10,8 mg kun indisert til bruk ved endometriose. For bruk hos kvinner ved andre tilstander, henvises det til preparatomtale for Zoladex 3,6 mg. Bruk av GnRH-agonister kan forårsake reduksjon av benmasse på ca. 1% pr. måned i en 6 måneders behandlingsperiode. For hver 10% reduksjon av benmasse øker risikoen for brudd med ca. 2-3 ganger. Noe remineralisering kan forventes etter endt terapi hos en stor del av pasientene. For goserelin 10,8 mg er det ingen erfaring med hormonell tilleggsmedikasjon. Det foreligger ikke dokumentasjon for bruk til pasienter med etablert osteoporose eller pasienter med risikofaktorer for osteoporose (f.eks. ved kronisk alkoholmisbruk, hos røykere, ved langtidsbehandling med legemidler som reduserer benmassen, f.eks. antikonvulsiva og kortikosteroider, familiær osteoporose, dårlig ernæring, f.eks. anoreksi). Da reduksjon i benmassen antakelig er mer skadelig for disse pasientene, bør behandling med goserelin vurderes og bare igangsettes dersom fordelene med behandlingen oppveier risikoen. Ytterligere tiltak bør vurderes for å forhindre tap av benmasse. Bortfallsblødning: I starten av goserelinbehandlingen kan enkelte kvinner få vaginalblødninger av varierende varighet og intensitet. Vaginalblødning oppstår vanligvis den første måneden etter oppstart. Slike blødninger skyldes sannsynligvis østrogenbortfall og forventes å stanse spontant. Dersom blødningen fortsetter, må årsaken undersøkes.Tiden fra avsluttet terapi til menstruasjonen returnerer kan bli forlenget hos enkelte pasienter (gjennomsnittlig varighet av sekundær amenoré etter avsluttet behandling med goserelin 10,8 mg er 7-8 måneder).Ved behov for rask menstruasjonsstart anbefales i stedet bruk av goserelin 3,8 mg. Bruk av goserelin kan forårsake en forhøyet tonus i livmorhalsen og forsiktighet bør utvises ved dilatasjon av denne. Kliniske effektdata mangler for behandling av endometriose i >6 måneder. Fertile kvinner skal bruke ikke-hormonelle prevensjonsmetoder i hele behandlingsperioden med goserelin, og helt til menstruasjonen er tilbake etter avsluttet behandling. Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Skal ikke brukes ved graviditet fordi bruk av GnRH-agonister er forbundet med en teoretisk risiko for abort og fosterskader. Fertile kvinner bør undersøkes nøye før behandling iverksettes for å utelukke graviditet. Ikke-hormonell antikonsepsjon bør brukes inntil menstruasjonen kommer tilbake. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke klar lagt om barn som ammes kan skades. Skal ikke brukes under amming. Bivirkninger: Svært vanlige (1/10): Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Hyperhidrose. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Vulvovaginal tørrhet, endring i bryststørrelse. Psykiske: Nedsatt libido. Øvrige: Kvinner: Reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. rødhet, smerte, hevelse, blodutredning). Vanlige (1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Endret blodtrykk. Menn: Hjertesvikt, myokardinfarkt. Hud: Utslett. Kvinner: Alopesi. Kjønnsorganer/bryst: Menn: Gynekomasti. Muskel-skjelettsystemet: Kvinner: Artralgi. Menn: Skjelettsmerter1. Nevrologiske: Parestesi. Kvinner: Hodepine. Menn: Trykk på ryggmargsnerven. Psykiske: Kvinner: Humørsvingninger, inkl. depresjon. Stoffskifte/ernæring: Menn: Nedsatt glukosetoleranse. Undersøkelser: Tap av benmasse, vektøkning. Menn: Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. rødhet, smerte, hevelse, blodutredning). Mindre vanlige (1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner mot legemidler. Kjønnsorganer/bryst: Menn: Ømhet i brystene. Muskel-skjelettsystemet: Menn: Artralgi. Nyre/urinveier: Menn Ureterobstruksjon. Stoffskifte/ernæring: Kvinner: Hyperkalsemi. Sjeldne (1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/ bryst: Ovariecyster. Svært sjeldne ( <1/10 000): Endokrine: Blødning i hypofysen. Svulster/cyster: Tumor i hypofysen. Psykiske: Psykose. Ukjent frekvens: Hud: Menn: Alopesi. Psykiske: Menn: Humørsvinginger, inkl. depresjon. Kjønnsorganer/bryst: Bortfallsblødning. Svulster/cyster: Degenerasjon av uterine fibromyomer hos kvinner som har dette. Etter markedsføring: Det er rapportert om endring i antall blodlegemer, forstyrret leverfunksjon, lungeemboli og interstitiell lungebetennelse. Det er rapportert tilfeller av hyperkalsemi hos kvinner som er behandlet for endometriose. Dersom symptomer på hyperkalsemi oppstår (f.eks. tørste) må pasienten undersøkes for eventuelt å utelukke hyperkalsemi. I sjeldne tilfelle kan behandling med GnRH-agonister føre til menopause. Hos noen kvinner vil menstruasjonen ikke komme tilbake etter avsluttet behandling. 1 I begynnelsen av behandlingen kan pasienter med prostatacancer oppleve økte forbigående skjelettsmerter som håndteres utifra symptombildet. Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring med overdosering hos mennesker. Dyreforsøk tyder på at høyere doser ikke har noen annen effekt enn den tilsiktede terapeutiske effekt på konsentrasjonene av kjønnshormoner og på kjønnsorganer. Ev. utslag av overdosering behandles symptomatisk. Se Giftinformasjonens anbefalinger Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger: L02A E side 87 d i Felleskatalogen 2012. Egenskaper: Klassifisering: Dekapeptid-analog til GnRH fra hypothalamus. Virkningsmekanisme: Hemming av sekresjon av det luteiniserende hormon (LH) etterfulgt av fall i serumtestosteron hos menn og serumøstradiol hos kvinner. Ved behandlingsstart fører stimulering av sekresjon av LH fra hypofysen til en midlertidig økning av serumtestosteron hos menn og serumøstradiol hos kvinner. Ca. 21 dager etter første depotinjeksjon reduseres testosteronkonsentrasjonene til et nivå av samme størrelsesorden som ved kirurgisk kastrasjon og forblir lave når behandlingen gjentas hver 3. måned. Om det i spesielle tilfeller ikke blir gitt gjentatt dosering etter 3 måneder, opprettholdes kastrasjonsnivåene av testosteron likevel i opptil 16 uker hos de fleste pasientene. Hos kvinner vil serumøstradiol være undertrykt rundt 4 uker etter den første depotinjeksjonen og vil forbli supprimert til slutten av behandlingsperioden. Hos kvinner som allerede er supprimert ved bruk av en GnRH-analog, vil suppresjonen opprettholdes ved terapiendring til Zoladex 10,8 mg. Suppresjonen ledsages av symptomlindring av endometriose. De fleste pasienter oppnår amenoré. Absorpsjon: Fullstendig. Ingen holdepunkter for akkumulering ved tilførsel hver 3. måned, men fremdeles biologisk aktive konsentrasjoner etter ca. 3 måneder. Proteinbinding: Bindes i liten grad. Halveringstid: Ved normal nyrefunksjon 2-4 timer; øker ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, men plasmaclearance fortsatt tilstrekkelig til at dosejustering ikke er nødvendig. Utskillelse: Hovedsakelig i urin. Opprettholdelse av høy plasmaclearance ved nedsatt nyrefunksjon tyder på et ikke-renalt bidrag, sannsynligvis fra lever. Ingen endring i farmakokinetikk hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Pakninger og priser: 1 stk.1 (ferdigfylt sprøyte) kr 3047,60. Refusjon: 1L02A E03_1. Goserelin - Implantat 10,8 mg Refusjonsberettiget bruk: . Prostatacancer i avansert stadium hvor kirurgisk kastrasjon er uønsket eller ikke kan gjennomføres. Symptomatisk behandling av endometriose. Refusjonskode: . ICPC

Vilkår nr

ICD

Vilkår nr

X99

Endometriose

C61

Ondartet svulst i blærehalskjertel 9

Y77

Ondartet svulst prostata

N80

Endometriose

Vilkår: (9) . Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin. Sist endret: 22.02.2012

A111026T1343-57308-NOR-00

.16992N

Effektiv behandling Effektiv behandling Effektiv behandling Effektiv behandling i imer 20 år imer merenn enn 20 år enn 20 år

i mer enn 20 år

Zoladex reduserer Stestosteronnivået effektivt ieffektivt løpet avi tre uker Zoladex reduserer Stestosteronnivået løpet av1 tre uker1

Zoladex reduserer Stestosteronnivået effektivt i løpet av tre uker1 Zoladex reduserer Stestosteronnivået effektivt i løpet av tre uker1

Moral P, Dijkman GA, Debruyne et al. Urology 1996;48:894–900. 1. Fernandez del MoralFMJ P, Dijkman GA, Debruyne FMJ et al. Urology 1996;48:894–900.

AstraZeneca AS, PostboksAstraZeneca 6050 Etterstad, 0601 Oslo. Tlf. +47 21 00 0601 64 00.Oslo. astrazeneca.no AS, Postboks 6050 Etterstad, Tlf. +47 21 00 64 00. astra

09:30 10:00

Kaffe

Traume-symposium

09:30

10:00

10:30 11:30 12:00

11:30

12:00

18:00

17:30

17:00

16:30

16:00

Kaffe

Traume-symposium

15:00

15:30

Kaffe

14:30

14:00

AUDI-B

17:00

16:30

16:00

15:30

Kaffe

Kar - kurs

15:00

14:30

Kar - kurs

Lunch

Kar - kurs

Kaffe

Kar - kurs

NOBEL

Kaffe

Symposium: Traume-symposium Thoracolap. Forum Lap.surgery of Stomac

Lunch

Traume-symposium Symposium: Thoracolap. Forum Lap.Rectal Surgery

Traume - Frie foredrag

SAGA AB

Tirsdag 23. oktober 2012

14:00

13:30

13:00

13:30

12:30

13:00

Traume-symposium

12:30

Lunch

11:00

10:30

09:00

08:00 08:30

Traume-symposium

08:00

kl.

08:30

SAGA AB

kl.

Mandag 22. oktober 2012

Symposium: Overvektskirurgi

Gastro ff - Nedre

15:00

NFGK - GF

17:00

Generell kir. Traumatologi

18:00

Mamma- og endokrinkirurgi

Mamma/ Endokrin ff

Kaffe

16:30

17:30

Kaffe

Mamma/ Endokrin ff

16:00

15:30

Kaffe

Gjesteforelesning Endokrin kirurgi i Nor.

14:30

Kaffe

14:00

Gastro ff - Nedre

13:30

13:00

12:30

Lunsj

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

NUF-JUBILEUMS Symposium

Kaffe

NUF-50 år JUBILEUMSymposium Kvalitetsregistere

Lunsj

Urologi ff- Div + barn

12:00

11:30

Urologi ff - Blære BHP

AUDI B

Kaffe

Gastro -ff - barn

Symposium: Fremtidens Spesialist utdanning

SAGA B

11:00

Kaffe

10:30

Gastro - ff Adipositas

SAGA A

10:00

09:30

09:00

08:30

08:00

kl.

Gastroenterologi

KARKIR. DEBATT Retningslinjer innen Karkirurgi

Kaffe

Kar ff

Lunch

Kar ff

Kaffe

NORKAR GF

NOBEL

Onsdag 24. oktober 2012

Urologi

BERGMANN

Plastikkirurgi

VAAGE

Gastro - ff Div.+Øvre

10:00

Gastro - ff - Øvre

14:30

18:00

17:30

17:00 NKF-GF

NIU GF

16:30

16:00

NUF GF

Lunsj

NTKF-GF

Kaffe

Thorax Symposium Transcatheter Barnekirurgi: Surgery Symposium: Mr.Kiely

Lunsj

Kaffe

Kaffe Kar GF

Thorax Symposium Transcatheter Surgery

BERGMANN

Kar ff

NOBEL

Urologi symposium NUF’s anbefalinger Lunsj for allmennleger

Kaffe

Urologi ff - Ca. prostata

AUDI-B

Kaffe

Plastikkir. GF

Lunsj

Plastikkir. ff

Kaffe

Plastikkir. ff

SAGA C

Torsdag 25. oktober 2012

Mamma/Endokrin Årsmøte

Kaffe

Mamma/ Endokrin ff

Lunsj

Symposium: Breast cancer surgery

Kaffe

Mamma/ Endokrin ff

SAGA B

15:30

15:00

Kaffe

Gastro - ff - Øvre

14:00

13:30

13:00

12:30

12:00

11:30

11:00

10:30

Lunsj

Kaffe

09:30

09:00

Gastro - ff Div.+Øvre

SAGA A

08:30

08:00

kl.

Generell kir. Traumatologi

Mamma- og endokrinkirurgi

17:00

16:30

16:00

15:30

Gastroenterologi

Prisutdeling

15:00

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Kaffe

14:30

14:00

Urologi ff Tekniske asp.

13:30

13:00

12:30

Lunsj

Urologi ff - Ca. prostata

12:00

11:30

Urologi ff Ca. renis

Kaffe

Urologi ff Ca. prostata

AUDI-B

Kaffe

Symposium Fremtiden i Norsk Plastikkirurgi

SAGA C

Fredag 26. oktober 2012

11:00

10:30

10:00 Kaffe

Gastro Symp

09:00

09:30

Kaffe

SAGA A

08:30

08:00

kl.

Urologi

Prisutdeling

Kaffe

Thorax GF

Lunsj

Thorax ff

Kaffe

Thorax ff

NOBEL

Plastikkirurgi

It’s time for

superior

sealing.

AD 167A

Introducing the all new ENSEAL® G2 Tissue Sealers

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

UNIVERSITETSKURS

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi - arteria femoralis superficialis (AFS) - karkirurgens utfordring Møterom: Nobel, Holmenkollen Park Hotell, Kursnr.: O-26044

Godkjenninger: Karkirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t. Målgruppe: Leger i utdanning samt etterutdanning av spesialister . Læringsmål: Deltakeren skal ha lært og kjenne til utredning, behandling og oppfølging av symptomgivende aterosklerose i AFS. . Innhold: Kurset baseres på forelesninger med gode visuelle demonstrasjoner. Diskusjon i form av forberedte og spontane spørsmål/kommentarer og paneldebatt. Kurskomite: Lars Erik Staxrud (kursleder), Jon Otto Sundhagen, Kirsten Krohg-Sørensen, Tor Flørenes og Jørgen J. Jørgensen . Kurssted: Rica Holmenkollen Park Hotell, OSLO Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd Oslo, Seksjon for utdanning, Medisinsk fagavdeling, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO. Påmelding E-post: kurs.oslo@legeforeningen.no Påmeldingsfrist: 01. october 2012 Antall kurstimer: 7 Kurspris Leger: 1900 Kurspris Ikke leger: 3800 Andre opplysninger: Kurset holdes i forbindelse med Norsk kirurgisk forenings Høstmøte. Lunsj og evt rom på hotellet bestilles på nettsidene til Høstmøtet når de kommer opp. http://www.legeforeningen.no/kirurgen

Tirsdag 23. october 2012

08.30 Åpning av kurset ved kursleder

v/Lars Erik Staxrud, Karavdelingen,OUS, Generelle betraktninger 08.40 Hva er spesielt med AFS versus andre karavsnitt? (elongering, strekk, rotasjon m.m.) v/Torunn Sætre, Karavdelingen,OUS 09.00 Ensartet eller ulik praksis i Norge. Resultat av en rundspørring.

v/Terje Hasselgård, Molde sykehus, Helse Møre og Romsdal HF 09.20 Fremstilling av AFS - ulike metoder (MRA, CTA, angiografi, farge-dupleks) v/Ole Grøtta, Avdeling for radiologi og nukleær medisin (ARN), OUS 10.00 Spørsmål/kommentarer 10.20 Kaffe pause

Karkirurgiske prosedyrer - min mening om:

10.40 Trombendarterektomi inkludert kombinert med stent (Moll teknikk)

v/ Tonje Berglund, Karkirigisk avdeling, Akershus Universitetssykehus 11.00 Bypass operasjoner (grafttype, reversert, in-situ etc.)

v/Gustav Pedersen, Karkirurgisk avdeling, Haukeland US, Helse Bergen HF 11.20 Spørsmål/kommentarer - diskusjon 11.30 Lunsj

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Vaskulære intervensjoner (kateterbaserte teknikker) - min mening om: 12.30 Perkutan transluminal angioplastikk (PTA). Stent (når, hvilke etc.)

v/Staal Hatlinghus, Radiologisk avdeling, St. Olavs Hospital, Helse Midt-N 12.55 Subintimal PTA v/Tor Flørenes, Karavdelingen, OUS 13.15 Aterektomier, laser etc. v/Dag Bay, ARN, OUS 13.35 Spørsmål/kommentarer 13.45 Kaffe pause

Diverse - min mening om:

14.05 Platehemmere. Antikoagulasjon (når, hvilke etc.?)

v/Egil Andersen, Karkirurgisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, HSØ 14.30 Oppfølgingsregime v/Carl-Erik Slagsvold, Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium, OUS 14.50 Potensielle forskningsområder v/Jørgen J. Jørgensen, Karavdelingen, OUS 15.10 Spørsmål/kommentarer – diskusjon Generell diskusjon

15.20 Aktuelle anbefalinger. Kasuistikker.

15.50 Avslutning ved kursleder v/Lars Erik Staxrud 16.00 Slutt

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi

Møterom: OUS - Rikshospitalet, Thoraxkir. avdeling, Kursnr.: O-27220

D1.4047

Godkjenninger: Thoraxkirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 8t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 8t. Målgruppe: Leger under utdanning i thoraxkirurgi. Kan også være av interesse for leger under videre- og etterutdanning i karkirurgi, hjertesykdommer, anestesiologi og lungesykdommer. Læringsmål: Prinsipper for diagnostikk og behandling av utvalgte hjerte- og lungesykdommer. Preoperativ risikovurdering, peri- og postoperativ behandling. Kurskomite: Odd Geiran (kursleder), Egil Seem, Arnt Fiane, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Kurssted: OUS - Rikshospitalet, Thoraxkirurgisk avdeling, D1.4047. Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd Oslo, Seksjon for utdanning, Medisinsk fagavdeling, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO. Påmelding E-post: kurs.oslo@legeforeningen.no Antall deltakere: 20 Antall kurstimer: 8 Kurslitteratur: Anbefalt litteratur: Sabiston & Spencer: Surgery of the chest, Kirklin & Baratt-Boydes: Cardiac Surgery. Kurspris Leger: 1900

Onsdag 24. october 2012 08.15 08.30 09.25 09.45 10.30

Kursleder Introduksjon og registrering. Johannes Bjørnstad: Retningslinjer for koronar revaskularisering . Syntaxstudien. Runar Lundblad. Kirurgisk behandling av postinfarktkomplikasjoner. Bjørn Bendz: Nye platehemmere og antikoagulasjonsmidler. Pause

Traumatologi

10.45 Johan Pilgram-Larsen: Initial vurdering av den multitraumatiserte pasient. 11.30 Johan Pilgram-Larsen: Kirurgiske utfordringer ved thoraxskader. 12.15 Lunsj

Lungekirurgi 12.45 13.15 13.45 14.15

Petter Giæver: Respirasjonsfysiologi og operabilitet. Trond-Erik Strand: TNM systemet. Steinar Solberg: VATS. Pause

Nyttig å kunne

14.30 Jarle Vaage: Hvorledes tolke en vitenskapelig artikkel. Åpen aortakirurgi 15.00 Jan Fredrik Bugge: Anestesi og organpreservasjon. 15.30 Odd Geiran: Aortabuekirurgi. 16.00 Kursleder: Avslutning 16.15 Slutt

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

MØTER OG SYMPOSIUM

NR S-1

S-1

S-1 S-1 S-2 S-3 S-4 S-5 S-6 S-7 S-8 S-9

S-10 S-11 S-12 S-13 S-14 S-15

Dag

Møterom

Møter og symposium

Nordic Trauma del 1. Nordic Trauma del 3. Man. 13:00 Saga A Nordic Trauma - Free papers Tir. 08:00 Saga A Nordic Trauma del 6. Tir. 10:00 Saga A Laparoscopic rectal surgery Tir. 10:00 Audi-B Laparoscopic surgery on stomach and oesophagus Tir. 12:30 Audi-B Fremtidens spesialistutdanning og etterutdanning/resert. Ons 08:30 Saga B Overvektskirurgi i en fast track behandlingsmodell …. Ons 12:00 Saga B Endokrin kirurgi i Norge - fortid og fremtid Ons 14:00 Saga B Kvalitetsregistre og kvalitetsparametere i Urologi Ons 14:00 Audi-B Retningslinjer innen karkirurgi Ons 14:30 Nobel Breast cancer surgery Tor. 09:30 Saga B Presentasjon av veiledere for almenleger Tor. 11:00 Audi-B Internt barnekirurgisk møte 2012 Tor. 08:15 St.rom 7-8 Guest lecturer: Mr Kiely - Barnekirurgiske temaer Tor. 13:00 Bergmann Tor. 08:00 Bergmann/Nobel Transcatheter Cardiovascular Surgery Gastro symposium Fre. 09:00 Saga A Fremtiden i Norsk Plastikkirurgi Fre. 09:00 Saga C

Man. 08:00

Saga A

Side 18 19 20 21 23 26 27 29 31 33 35 37 39 40 41 43 45 47

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NORDIC TRAUMA Monday October 22 07.30 – 08.00 Registration

Session 1

The 22nd July 2011 – what did we learn?

08:00–08:10 Intro 08:10–08:30 Learning for better emergency preparedness? 08:30–08:50 22nd July 2011 – consequences for a trauma centre – learning for the future 08:50–09:10 22nd July 2011 – has it had impact on the pre hospital services? 09:10–09:30 22nd July 2011 – how can we be better prepared for psychological first aid and support? 09:30–09:50 The value of external evaluation and the Swedish perspective. 09:50–10:00 Discussion 10:00–10:30 Coffee

Session 2

Tina Gaarder Bjørn Inge Larsen Anders Holtan Anders Nakstad Marit Bjartveit Louis Riddez

Disaster preparedness and MCIs

10:30–10:50 22nd July 2011 – consequences for trauma system implementation 10:50–11:10 Education and training in disaster medicine 11:10–11:30 How did an MCI affect hospital preparedness? 11:30–11:50 An academic trauma center’s response in Haiti 11:50–12:00 Discussion 12:00–13:00 Lunch

TBA Sten Lennquist Tarek Razek Rajan Gupta

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NORDIC TRAUMA Monday October 22

Session 3

Controversies and critical injuries turned into understandable common sense

13:00–13:20 Exanguinating pelvic injuries – a practical approach Madsen 13:20–13:40 The mangled extremity – what is salvageable and how? 13:40–14:00 Wash-out and use of dressings in high energy injuries, the treatment of choice? 14:00–14:30 Case discussion 14:30–15:00 Coffee

Session 4

More common sense II…?

15:00–15:20 15:20–15:40 15:40–16:00 16:00–16:20 16:20–16:50

Hybrid OR approach by trauma surgeons Neck injuries for dummies Challenging thoracic injuries – a practical approach Extracorporeal lung support for rescue therapy in trauma Coffee

Session 5

More common sense III…?

16:50–17:10 The surgical soul – pancreatic and duodenal injuries made easy 17:10–17:30 KISS – contemporary management of spleen and liver injuries 17:30–17:50 The open abdomen – have we really solved the problem? 17:50–18:20 Case discussion

Jan Erik David Zonies Petter Iversen

John Holcomb Rajan Gupta J. Pillgram–Larsen David Zonies

Tarek Razek Pål Aksel Næss Scott D’Amours

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NORDIC TRAUMA Tuesday October 23 08.00 – 10.00 Free papers (Norwegian) Moderator: Tina Gaarder 12 presentations (se abstract no.199-210) 199 200 201 202

203 204 205 206

207 208 209 210

ANALYSE AV KATASTROFE HÅNDTERINGEN PÅ RINGERIKE SYKEHUS 22/7 2011 Waage S, Waage S, Poole J C, Thorgersen E B TRIAGE VED TRAUMEALARM I ET MIDDELS STORT SYKEHUS I NORD-NORGE. HVOR OFTE ER PASIENTEN ALVORLIG SKADD? Hopland A, Passas E, Stordahl H, Waage-Nielsen E SÅREDE BEHANDLET VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I MAIMANEH FRA VÅREN 2008 TIL HØSTEN 2012 Rolandsen BÅ, Bjerkan G, Iversen P, Johnsen M, Medby C, Pillgram-Larsen J PREHOSPITALE NØDINTERVENSJONER UTFØRT FORUT FOR INNLEGGELSE PÅ PASIENTER VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I MAIMANEH, AFGHANISTAN 2008-2012 Rolandsen BÅ, Iversen P, Bjerkan G, Medby C, Johnsen M, Pillgram-Larsen J PASIENTER BEHANDLET FOR ABDOMINALSKADER VED OUS ULLEVÅL I EN 8-ÅRS PERIODE. Groven S, Gaarder C, Eken T, Skaga NO, Næss PA MASSESKADER VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I AFGHANISTAN Medby C, Bjerkan G, Rolandsen BÅ, Iversen P, Pillgram-Larsen J EFFEKT AV Å FLYTTE TRAUMELAPAROTOMIENE FRA AKUTTMOTTAK TIL DEDIKERT OPERASJONSSTUE. Groven S, Næss PA, Skaga NO, Gaarder C BEVART MILTFUNKSJON ETTER ANGIOEMBOLISERING AV MILTSKADE HOS BARN Skattum J, Løkke RJV, Titze TL, Bechensteen AG, Aaberge IS, Osnes LT, Heier HE, Gaarder C, Næss PA ANGIOEMBOLISERING AV HØYGRADIGE MILTSKADER – ERFARINGER ETTER 8 ÅR Skattum J, Eken T, Næss PA, Gaarder C ANGIOEMBOLISERING AV MILTSKADE HOS BARN – 8 ÅRS ERFARINGSRAPPORT Skattum J, Gaarder C, Næss PA VANSKLIG LUFTVÄG FÖR KIRURGISKA TEAM I KRIGETS AFGHANISTAN. NORSKA FORSVARETS ERFARENHETER. Bystedt A, Pernar M, Rolandsen BÅ PENETRERENDE HJERTESKADER I OSLO OG OMEGN: EN TIÅRS OVERSIKT Kaljusto ML, Pillgram-Larsen J, Skaga NO, Tønnessen T

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NORDIC TRAUMA Tuesday October 23

Session 6 Massive bleeding I 10:00-10:20 10:20-10:40 10:40-11:00 11:00-11:20 11:20-11:30 11:30-12:00 12:00–13:00

Current concepts of haemostatic resuscitation DCR today – a surgeon’s perspective Trauma-induced coagulopathy - an update Modelling Acute Traumatic Coagulopathy Discussion Case discussion Lunch

Session 7

Massive bleeding II

13:00-13:20 13:20-13:40

Antithrombotics in trauma – a pragmatic approach Don’t waste time on conventional coagulation tests - use TEG 13:40-14:00 When to start and stop massive transfusion 14:00-14:20 How to get surgical control of massive bleeding 14:20-14:30 Discussion 14:30-15:00 Case discussion 15:00-15:30 Coffee

Session 8

15:30-15:50 15:50:16:10 16:10-17.00 17.00-17.30

In summary...?

Cause of death in Trauma. Who is truly salvageable External evaluations – waste of time and money? Complexity and Cognition In The Wild: Arguing for new paradigms in order to understand and improve patient safety How does all this fit into a trauma system - closing remarks

Pär Johansson John Holcomb Sisse Ostrowski Mitch Cohen

Pär Johansson John Holcomb Jakob Stensballe Scott D’Amours

Mitch Cohen Ari Leppaniemi Johan Bergstrøm Tina Gaarder

Discover Your 3D Vision

DOK 45/10/11/A-NO

KARL STORZ 3D System

KARL STORZ GmbH & Co. KG, MittelstraĂ&#x;e 8, D-78532 Tuttlingen/Germany, Phone: +49 (0)7461 708-0, Fax: +49 (0)7461 708-105, E-Mail: info@karlstorz.de KARL STORZ ENDOSKOPI NORGE AS, Rolf Olsensvei 28, 2007 Kjeller, Norway, Phone: +47 6380 5600, Fax: +47 6380 6601, post@karlstorz.no www.karlstorz.com

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 23. oktober 2012 kl. 10.00 â&#x20AC;&#x201C; 11.30 Audi - B

Laparoscopic rectal surgery

Kl 10:00

Wellcome

Professor BjĂ¸rn Edwin

Kl 10:05

Laparoscopic rectal surgery

Professor Joel Leroy

Kl. 10:35

Scientific support for laparoscopic rectal surgery.

Professor Eva Haglind

Kl. 11:30

Lunsj

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Covidien Norway 23

∆

TARGINIQ «mundipharma» Analgetikum ved sterke smerter. DEPOTTABLETTER 5 mg/2,5 mg, 10 mg/5 mg, 20 mg/10 mg og 40 mg/20 mg: Hver tablett inneh.: Oksykodonhydroklorid tilsv. oksykodon 4,5 mg, resp. 9 mg, 18 mg og 36 mg, naloksonhydrokloriddihydrat tilsv. nalokson 2,25 mg, resp. 4,5 mg, 9 mg og 18 mg, laktosemonohydrat 71,8 mg, resp. 64,3 mg, 54,5 mg og 109 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg/2,5 mg: Briljantblått FCF (E 133), titandioksid (E 171). 10 mg/5 mg: Titandioksid (E 171). 20 mg/10 mg og 40 mg/20 mg: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Sterke smerter som kun kan behandles tilfredsstillende med opioide analgetika. Opioidantagonisten nalokson er tilsatt for å forhindre opioidindusert obstipasjon ved å blokkere oksykodons virkning på opioidreseptorer lokalt i tarmen. Dosering: Tilpasses smerteintensitet og pasientens følsomhet. Voksne: Den analgetiske effekten er ekvivalent med depotformuleringer av oksykodon. Vanlig startdose ved første gangs bruk av opioider er 10 mg/5 mg hver 12. time. Pasienter som allerede får opioider kan starte med en høyere dose, avhengig av tidligere erfaring med opioider. 5 mg/2,5 mg er tiltenkt dosetitrering ved oppstart av opioidbehandling og individuell dosejustering. Maks. døgndose er 80 mg/40 mg oksykodonhydroklorid/ naloksonhydroklorid. Ved behov for høyere doser bør det i tillegg gis oksykodondepot til samme tidspunkter. Maks. døgndose er 400 mg oksykodondepot. Naloksons gunstige effekt på tarmfunksjonen kan da reduseres. Etter full seponering med påfølgende bytte til et annet opioid, kan forverring av tarmfunksjon forventes. Preparatet er ikke tiltenkt behandling av gjennombruddssmerter. Behov for analgetika med umiddelbar frisetting som akuttmedisin mot gjennombruddssmerter, kan derfor oppstå. En enkeltdose akuttmedisin bør tilsvare en sjettedel av den ekvivalente døgndosen av oksykodonhydroklorid. Behov for akuttmedisin >2 ganger daglig er vanligvis en indikasjon på at dosen bør økes. Doseøkning bør foretas hver eller annenhver dag, med 5 mg/2,5 mg, eller ved behov 10 mg/5 mg oksykodonhydroklorid/naloksonhydroklorid 2 ganger daglig, til en stabil dose nås. Målet er dosering hver 12. time som kan opprettholde adekvat analgesi, med bruk av så lite akuttmedisin som mulig. Hos enkelte pasienter kan asymmetrisk dosering tilpasset smertemønsteret være gunstig. Skal ikke brukes lengre enn absolutt nødvendig. Behov for langtids smertebehandling krever grundig og regelmessig revurdering. Når pasienten ikke lenger har behov for opioidbehandling anbefales det at dosen nedtrappes gradvis. Barn og ungdom <18 år: Preparatet anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Administrering: Kan tas med eller uten mat med tilstrekkelig væske. Tablettene skal svelges hele og ikke deles, tygges eller knuses, da dette medfører raskere frisetting av virkestoffene og absorpsjon av en potensielt dødelig oksykodondose. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene, enhver situasjon hvor opioider er kontraindisert, alvorlig respirasjonsdepresjon med hypoksi og/eller hyperkapni, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, alvorlig bronkialastma, ikke-opioidindusert paralytisk ileus, moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Ikke egnet til behandling av abstinenssymptomer. Ved parenteralt, intranasalt eller oralt misbruk hos individer som er avhengige av opioidagonister, som heroin, morfin eller metadon, forventes uttalte abstinenssymptomer, pga. av naloksons opioidreseptorantagonistegenskaper. Ethvert misbruk hos stoffmisbrukere frarådes på det sterkeste. Det foreligger ingen klinisk erfaring hos pasienter med kreft relatert til peritoneal karsinomatose eller med subokklusivt syndrom ved fremskredne stadier av gastrointestinal kreft og bekkenkreft. Bruk i denne pasientgruppen er derfor ikke anbefalt. Største risiko ved opioider er respirasjonsdepresjon. Det bør utvises forsiktighet hos eldre eller svake pasienter, ved opioidindusert paralytisk ileus, alvorlig nedsatt lungefunksjon, myksødem, hypotyreose, Addisons sykdom (binyrebarkinsuffisiens), toksisk psykose, gallestein, prostatahypertrofi, alkoholisme, delirium tremens, pankreatitt, hypotensjon, hypertensjon, underliggende hjerte- eller karsykdom, hodeskader (pga. fare for økt intrakranielt trykk), epileptisk sykdom/disposisjon for kramper, ved bruk av MAO-hemmere og ved lett nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Grundig medisinsk overvåking er spesielt nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Diaré kan anses som en mulig bivirkning av nalokson. Etter langtidsbehandling med høye opioiddoser kan overgang til Targiniq innledningsvis utløse abstinenssymptomer som kan kreve spesifikk oppfølging. Ved langtidsbruk kan det utvikles toleranse som krever høyere doser for å opprettholde ønsket analgetisk effekt. Kronisk bruk kan medføre fysisk avhengighet. Det er fare for utvikling av psykologisk avhengighet overfor opioidanalgetika. Bør brukes med spesiell forsiktighet hos pasienter med alkohol- og legemiddelmisbruk i anamnesen. Oksykodon har en misbruksprofil tilsvarende andre sterke opioidagonister. Abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering. Anbefales ikke til preoperativ bruk eller de første 12-24 timer postoperativt. Avhengig av kirurgitype og -omfang, anestesiprosedyre, annen samtidig medisinering og pasientens tilstand, er nøyaktig tid for oppstart av postoperativ behandling avhengig av en grundig individuell nytte-risikovurdering. Den tomme depottablettmatriksen kan sees i avføringen. Kan gi positive resultater i dopingkontroller. Bruk som dopingmiddel kan medføre helsefare. Kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner, spesielt ved behandlingsstart, etter doseøkning eller bytte av legemiddel og i kombinasjon med andre CNS-hemmende midler. Interaksjoner: Substanser med CNS-hemmende effekt (f.eks. alkohol, andre opioider, sedativa, hypnotika, antidepressiver, sovemedisiner, fentiaziner, antipsykotika, antihistaminer og antiemetika) kan gi økt CNShemmende effekt (f.eks. respirasjonsdepresjon). Klinisk relevante endringer i INR kan forekomme ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia.

ATC-nr.: N02AA55 Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Oksykodon og nalokson passerer placenta. Langtidsbruk av oksykodon under graviditet kan gi abstinenssymptomer hos nyfødte. Gitt under fødsel kan oksykodon utløse respirasjonshemming hos nyfødte. Skal kun brukes under graviditet hvis nytte oppveier mulig risiko for barnet. Overgang i morsmelk: Oksykodon går over, nalokson ukjent. Amming bør avbrytes under behandling. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, forstoppelse, diaré, munntørrhet, dyspepsi, oppkast, kvalme, flatulens. Hjerte/ kar: Blodtrykksfall. Hud: Kløe, hudreaksjoner, svetting. Lever/galle: Økte leverenzymer. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt/tap av appetitt. Øre: Vertigo. Øvrige: Abstinenssyndrom, kulde- og varmefølelse, frysninger, astenitilstander. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppblåsthet, oppstøt. Hjerte/kar: Angina pectoris ved koronarsykdom i anamnesen, palpitasjoner, blodtrykksøkning. Immunsystemet: Overfølsomhet. Kjønnsorganer/ bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Galleveiskolikk. Luftveier: Dyspné, rhinoré, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, muskelrykninger, myalgi. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi, søvnighet, taleforstyrrelser, tremor. Nyre/urinveier: Akutt vannlatingsbehov. Psykiske: Unormal tankegang, angst, forvirring, depresjon, euforisk humør, hallusinasjoner, søvnløshet, nervøsitet. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Brystsmerter, sykdomsfølelse, smerter, perifert ødem, vekttap, ulykkesskader. Sjeldne (≥1/10000 til <1/1000): Gastrointestinale: Tannsykdom. Hjerte/kar: Takykardi. Luftveier: Gjesping. Nevrologiske: Kramper (spesielt ved epileptisk sykdom eller disposisjon for kramper), sedasjon, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Mareritt. Øvrige: Vektøkning. Svært sjeldne (<1/10000), ukjent: Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Bivirkninger av oksykodonhydroklorid alene: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Hikke. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Endret stemningsleie og personlighetsforandring, nedsatt aktivitet, psykomotorisk hyperaktivitet, uro. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munnsår, stomatitt. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Luftveier: Dysfoni. Nevrologiske: Svekket konsentrasjon, migrene, dysgeusi, hypertoni, ufrivillige muskelsammentrekninger, hypoestesi, koordinasjonsforstyrrelser. Psykiske: Persepsjonsforstyrrelser (f.eks. derealisasjon), nedsatt libido. Øre: Nedsatt hørsel. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Melena, tannkjøttsblødning, dysfagi. Hud: Tørr hud. Infeksiøse: Herpes simplex. Kjønnsorganer/ bryst: Amenoré. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, økt appetitt. Øvrige: Tørste. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Ileus. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, bronkialspasmer, undertrykket hosterefleks. Psykiske: Legemiddelavhengighet. Øye: Miose. Øvrige: Legemiddeltoleranse, spasmer i glatt muskulatur. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Oksykodon kan gi miose, respirasjonsdepresjon, søvnighet til apati, slapphet i skjelettmuskulatur, bradykardi, hypotensjon, i alvorligere tilfeller koma, ikke-kardiogent lungeødem og sirkulasjonssvikt, ev. med et fatalt utfall. Behandling: Opioidantagonister (f.eks. naloksonhydroklorid 0,4-2 mg i.v.) med 2-3 minutters mellomrom, etter behov, ev. infusjon med 2 mg naloksonhydroklorid i 500 ml 0,9% natriumklorid eller 5% dekstrose (0,004 mg/ml nalokson) med en hastighet tilpasset tidligere bolusdoser og pasientens respons. Ventrikkeltømming kan vurderes. Støttetiltak (kunstig åndedrett, oksygen, karkontraherende midler og væskeinfusjoner) ved behov, for å håndtere sirkulatorisk sjokk. Hjertestans eller arytmier kan kreve hjertemassasje eller defibrillering. Se Giftinformasjonens anbefalinger for oksykodon N02A A05 side d. Egenskaper: Klassifisering: Naturlig opiumsalkaloid kombinert med middel mot forgiftning (opioidreseptor-antagonist). Virkningsmekanisme: Oksykodon og nalokson har affinitet til opioide kappa-, my- og deltareseptorer i hjerne, ryggmarg og perifere organer (f.eks. tarm). Opioidreseptoragonisten oksykodon gir smertelindring ved binding til endogene opioidreseptorer i CNS. Nalokson er en ren antagonist som virker på alle typer opioidreseptorer. Grunnet uttalt first passmetabolisme etter oral administrering er en klinisk relevant systemisk effekt av nalokson lite sannsynlig. Ved lokal kompetitiv antagonisme av den opioidreseptormedierte oksykodoneffekten i tarm reduserer nalokson opioid-induserte tarmfunksjonsforstyrrelser. Absorpsjon: Biotilgjengelighet 87%, nalokson <3%. Proteinbinding: Ca. 45%. Fordeling: Distribueres i hele kroppen. Metabolisme: I tarm og lever. Utskillelse: I urin og feces. Pakninger og priser: 5 mg/2,5 mg: 28 stk. (endose) 130,90. 98 stk. (endose) 341,80. 10 mg/5 mg: 28 stk. (endose) 221,80. 98 stk. (endose) 636,10. 20 mg/10 mg: 28 stk. (endose) 401,00. 98 stk. (endose) 1.224,70. 40 mg/20 mg: 28 stk. (endose) 754,50. 98 stk. (endose) 2.401,90. Refusjonsberettiget bruk: Palliativ behandling i livets sluttfase. Refusjonskode: 90 (ICPC og ICD) Vilkår 136: Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. Vilkår 194: Refusjon ytes kun til pasienter som først har benyttet langtidsvirkende opioid med tilstrekkelige mengder av forebyggende laksantia, og som fortsatt har opioidindusert forstoppelse. Sist endret: 12.01.2012 Referanse: 1. Simpson et al. Curr Med Res Opin 2008;24(12):3503-3512

V1 24.09.2012 THAU

EFFEKTIV MOT STERKE SMERTER1

motvirker opioidindusert obstipasjon1 www.targiniq.no Mundipharma AS • Vollsveien 13c • 1366 Lysaker • Telefon: 67 51 89 00 Telefaks: 67 51 89 01 • www.mundipharma.no

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 23. oktober 2012 kl. 12.30 â&#x20AC;&#x201C; 14.00 Audi - B

Laparoscopic surgery on stomach and oesophagus

Kl. 12:30

Techinal aspects of anastomosis and dissection in laparoscopic/thoracoscopic surgery on the stomach and oesophagus Professor Cardiere:

Kl 13:15

Discussion

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Covidien Norway 26

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NKF Symposium Onsdag 24. oktober 2012 kl.08.30 – 12.00 Saga-B

Fremtidens spesialistutdanning og etterutdanning/resertifisering Møteledere: Olaug Villanger og Brynjulf Ystgaard

Styret i Norsk kirurgisk forening (NKF) arrangere et interessant symposium om fremtidenes spesialistutdanning av leger. HOD har gitt Helsedirektoratet (HD) i oppdrag å gjennomgå spesialiststruktur og innhold i spesialistutdanningen. HD har overtatt godkjenning av legespesialister. Vi har fått tak i foredragsholdere fra de viktigste aktører i helse-Norge: HD, Universitetet, Legeforeningen og Fagmedisinsk miljø. Del 2 av symposiet vil omtale etterutdanning og resertifisering. Alle leger har plikt til å holde seg faglig oppdatert, men i Norge er det bare allmennlegene som har formalisert resertifisering. Bør det innføres også for andre legespesialister? Hvordan er det i andre europeiske land?

Fremtidens spesialistutdanning - utfordringer sett fra de sentrale aktørers øyne

0830 Introduksjon ved Leder NKF Olaug Villanger 0835 Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Hans Petter Aarseth 0855 President i Legeforeningen Hege Gjessing 0915 Dekan/prodekan Universitet 0935 Hvilken rolle skal kirurgene selv ha i evaluering av kirurgutdanningen? President Nordisk kir forening,Tom Glomsaker, SUS 0950 Teknologi og kunnskapsutviklingen utfordrer spesialiststrukturen. Seniorrådgiver/ leder Intervensjonssenteret, OUS prof. Erik Fosse 1005 Pause 1015-1050 Paneldebatt

Etterutdanning/evt resertifisering

1050 Utredning av legespesialisters etterutdanning. Overlege og leder Legeforeningens arbeidsgruppe Morten Selle, DS 1110 Etterutdanning- et område fylt med dilemmaer. Seksjonsleder og leder FaMe Rolf Kirschner. OUS 1130-1200 Paneldebatt

Norsk kirurgisk forening 27

A-ST12025

Aesculap® EinsteinVision®

3D laparoscopy - look and feel the difference! 3D Full HD visualization for most laparoscopic procedures in general surgery, urology and gynaecology: For high resolution, contrast, sharpness and detail enhancement Spatial visualization enables particularly good hand-eye coordination Precise image guidance together with a vibration-free view of the operating area can help surgeons to maintain a high level of concentration Targeted grasping and precise dissection of delicate structures Exact positioning of needles can support easier intracorporeal suturing Doctors in training have the potential to shorten their learning curve

B. Braun Medical AS I Kjernåsveien 13B I 3142 Vestskogen I Norway Tel. + 47 33 35 18 00 I Faks + 47 85 23 30 75 I www.bbraun.no Aesculap – a B. Braun company

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 24. oktober 2012 kl. 12.00 â&#x20AC;&#x201C; 13.30 Saga - B Overvektskirurgi i en fast track behandlingsmodell ved et privat sykehus 12:00

Hvordan optimalisere kirurgiske prosesser? Hedin Jacobsen

12.30

Lekkasjer etter gastrisk bypass ved et hĂ¸yvolumsenter. Hedin Jacobsen

12:50

Interne hernieringer etter gastrisk bypass. Forebygging og behandling. Ebrahim Aghajani

1310 - 1330: Diskusjon

Norsk forening for for bariatrisk kirurgi 29

N ye

Uracyst

– 2% løsning kondroitinsulfat 400mg

Smertefull Blære Syndrom/Interstitiell Cystitt (PBS/IC) er en kronisk inflammasjon i blæreveggen av ukjent årsak. Uracyst® er et sterilt kondroitinsulfat for effektiv behandling av PBS/IC via urinkateter. Uracyst® har i tillegg dokumentert effekt ved: – Strålingsindusert cystitt – Kjemisk indusert cystitt – Overaktiv blære som ikke svarer på konvensjonell terapi – Pasienter som lider av kroniske urinveisinfeksjoner

Pakninger 4 x 20 ml Varenummer 451459 Distributør Vitaflo Scandinavia AB NUF På forespørsel sendes produktark og pasientveiledning. N ye Uracyst ®

400mg t 400m - 2% løsning kondroitinsulfa

Pasientve

iledning

6 instillasjoner, ”47 % respondere etter 60 % etter 10 instillasjoner”

and safety to evaluate the efficacy clinical practice study of interstitial cystitis” Ref: “ A real-life multicenter sulphate for the treatment intravesical chondroitin BJUI J. Curtis Nickel et. al. 2008

Ref. study: J. Curtis Nickel et. al. 2008 BJUI

”85 % av pasientene og legene vurderte effekten som moderat, god eller utmerket, og behandlingen ble godt tolerert”

er en kronisk Interstitiell Cystitt (PBS/IC) er et sterilt Smertefull Blære Syndrom/ av ukjent årsak. Uracyst urinkateter inflammasjon inflammasjon i blæreveggen PBS/IC via urinkateter. ektiv behandling av effektiv eff kondroitinsulfat for ved: ekt ved: effekt dokumentert eff Uracyst har i tillegg  Strålingsindusert cystitt  Kjemisk indusert cystitt ensjonell terapi vensjonell v konv kon ikke svarer på konvensjonell  Overaktiv blære som er veisinfeksjoner veisinfeksjoner urinveisinfeksjon urinv av kroniske urin  Pasienter som lider

”96 % av pasientene opplevde noen form av forbedring”

Uracyst®

Ref. study: Prof. Jørgen Nordling (Studie av 223 pasienter)

er tilstrekkelig ”400 mg pr. instillasjon for å nå maksimal effekt”

Bladder by Intravesical Function to Acid Damage TJOU Ref.: “Restoring Barrier Paul J. Hauser et. al. 2009 Chondroitin Sulphate”

Informa sjon om behand Interstit ling av iell Cys titt / Pain ful Blad Syndro der me (IC/ PBS) med Uracyst ®

avhengig av opp med månedlig instillasjoner behandling, og følges symptomlindringen. en av glykosaminosurt mucopolysakkarid, Pakninger Kondroitinsulfat er et 2%. 1 ml. Uracyst inneholder er oppbygget av et disakarid Steril natrium kondroitinsulfatløsning en sulfatgruppe glykanene (GAGs). Kondroitinsulfat og galaktosamin med 4 hetteglass a 20ml i forpakning. iB (1-4`) bestående av glukuronsyre 20 mg natriumkondroitinsulfat. disakarid enhet er polymisert i B(1-3`) posisjon. Denne A. O-sulfaring ved ved C-4 er kondroitinsulfat posisjon. O-sulfaring over ate i blæren er dekket C. Den luminale overfl C-6 er kondroitinsulfat (GAGs) som gir en beskyttende med et lag av glykosaminoglykaner ladede polyanioniske barriere i blæren. Kraftig beskytet og ugjennomtrengelig danner til vannmolekyler og molekyler av GAGs bindes Dette laget forhindrer urinen og blæreveggen. tende vannlag mellom å feste seg. Skade carciogener og ioner barrieren bakterier, mikrokrystaller, i svekkelse i den beskyttende en viktig er på GAG laget kan resultere av blæreveggen. Kondroitinsulfat manglende det og forårsake irritasjon GAG og kan gjenoppbygge komponent i blærens

Produktinformasjon

GAG lag i blæreveggen.

laget i blæren, til glykosaminoglykan (GAG) For gjenoppbygging av epitel. eller GAG svekket blære pasienter med skadet

Indikasjon

Bivirkninger

Noen pasienter i samband med katerisering. Ubehag kan forkomme middel. til kateterets smørende opplever ubehaget knyttet

Dosering

For optimalt resultat, at den er tømt for urin. 20 ml settes i blæren etter så lenge som mulig, ut og holdes i blæren månedlig må Uracyst ikke blandes behandling i 4-6 uker, deretter 6 ukers etter minst 30 min. Gjenta ukentlig est pasienter har effekt ef fl De flest til symptomene er borte.

Pakninger 4 x 20 ml

renummer Varenummer 451459

Distributør NUF Vitaflo Scandinavia AB Ved bestilling infono@vitaflo.net send mail til: infono@vitaflo.net

o.net www.vitaflo.net www.vitafl

Vitaflo Scandinavia AB NUF Postboks 107, 1325 Lysaker Tel: +47 67 11 25 45 E-post: infono@vitaflo.net www.vitaflo.se

”Uracyst® - den mest effektive behandlingen for PBS/IC!” Ref. study: Treatment of Interstitial Cystitis with Chondroitin Sulphate for patients already treated with Hyaluronic Acid; IPFDS May 2010 Palermo, Italy A. Scarpa°, L. Pelino°, M. Marturano°, R. Paparella°, P. Paparella°.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ENDOKRIN SYMPOSIUM Onsdag 24. oktober 2012 kl. 14.00 - 15.00 Saga - B

Professor Jan Erik Varhaug, Haukeland Universitetssykehus Endokrin kirurgi i Norge - fortid og fremtid SpĂ¸rsmĂĽl og diskusjon

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi 31

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NUF 50 år JUBILEUMSSYMPOSIUM Onsdag 24. oktober 2012 kl. 14.00 - 17.30 Audi – B Kvalitetsregistre og kvalitetsparametere i Urologi – erfaringer, organisering og definisjoner Program: Status for nasjonalt kvalitetsregisterarbeid Metodiske utfordringer i kvalitetsregistrering Erfaringer fra norske urologiske kvalitetsregistre og det svenske blærekreftregisteret Fremtidens kvalitetsregistre i Urologi – organisering og eierskap til data Hvilke felles kvalitetsparametere bør vi registrere - Diskusjon Innledere vil blant annet være; Hege Gjessing, president, Den norske legeforening, Professor Per Uno Malmström, Akademiska Sjukhuset, Uppsala. Sverige I tillegg er flere andre foredragsholdere under avklaring.

Norsk Urologisk Forening Skagerak blærekreftgruppe 33

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NORSK KARKIRURGISK FORENING FORENINGSDEBATTEN Onsdag 24. oktober 2012 kl. 14.30 - 16.30 NOBEL RETNINGSLINJER INNEN KARKIRURGI Det er utarbeidet flere internasjonale omfattende retningslinjer som omhandler karkirurgiske fagområder (f.eks. ESVS, ESC, ACCPs retningslinjer for antitrombotisk behandling (AT9)). Hvordan skal man som karkirurg og hvordan skal man som fagmedisinsk forening forholde seg til disse? Skal NKKF utarbeide egne retningslinjer? • "Råd og anbefalinger til fagfolk? Lettere sagt enn gjort! Om kunnskapsbasert praksis, faglige retningslinjer og forbedringsarbeid." - Per Olav Vandvik, dr med, forsker - Kunnskapssenteret / Sykehuset Innlandet • Retningslinjer for antitrombotisk behandling ved perifer karsykdom. Fra internasjonale guidelines til norske retningslinjer - eksempler. - Torunn Sætre, overlege dr med • Helsedirektoratet

Norsk karkirurgisk forening 35

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

MAMMA SYMPOSIUM Torsdag 25. oktober 2012 kl. 09.30 - 11.30 Saga - B Guest lecturer: Dr Tari Ann King, MSKCC, New York How to manage the axilla in breast cancer surgery? Strategies to incorporate new data and current experience from MSKCC Translational research in breast cancer. The Challenges of Lobular Carcinoma in Situ â&#x20AC;&#x201C; from bench to bedside Questions and discussion

Symposiet arrangeres med stĂ¸tte fra

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi 37

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

NUF JUBILEUMSSYMPOSIUM Torsdag 25. oktober 2012 kl. 11.00 - 13.00 Audi - B

NUF`s anbefalinger for allmennleger

Program: Gjennomgang av foreningens kliniske anbefalinger i Urologi for allmennleger

Norsk Urologisk Forening 39

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

BARNEKIRURGI Torsdag 25. oktober 2012 kl. 08.15 â&#x20AC;&#x201C; 09.45 Styrerom 7 â&#x20AC;&#x201C; 8 Internt barnekirurgisk mĂ¸te 2012 Temaer: Ny utdanningsstruktur for generell kirurgi Ny operasjons- og ferdighetsliste for LIS i barnekirurgi Behov for eksamen av LIS i barnekirurgi ? Kasuistikker* Fagnytt fra Oslo & Trondheim innen barnekirurgi* (*Innlegg meldes til: hans.skari@yahoo.no)

Norsk Barnekirurgiske forening 40

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

BARNEKIRURGI SYMPOSIUM Torsdag 25. oktober 2012 kl. 13.00 - 15.30 Bergmann Guest lecturer: Mr. Kiely Great Ormond Street Hospital, London

Temaer:

Ă¸sofagus atresi fundoplikasjon kirurgisk behandling av NEC Symposiet er interaktivt og det oppfordres til diskusjon etter hver forelesning.

Norsk Barnekirurgiske forening 41

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 25. oktober 2012 kl. 08.00 – 11.30, Bergmann kl. 12.30 – 15.00, Nobel

Cardiothoracic symposium: Transcatheter Cardiovascular Surgery R. Haaverstad, Bergen: Welcome and introduction: Current consensus and guidelines in transcatheter based aortic and heart valve treatment. T. Myrmel, Tromsø: Stentgrafting of aortic dissection – which lesson have we learned from clinical practice and the IRAD? E. Laxdal, Bergen: Aortic stentgrafting in mycotic aneurysms. H. Jacob, Essen Frozen elephant trunk. Indication, technique and results. M. J. Mack, Dallas The future and education in cardiothoracic surgery G. Dahle, Oslo Access design in TAVI. M. J. Mack, Dallas TAVI – what have we learned from the Partner trial? Future considerations. Limitation of the TAVI technology. PVL after TAVI. A. Jønsson, Stockholm Current status and future of transcatheter mitral valve intervention. M. J. Mack, Dallas

Norsk thoraxkirurgisk forening 43

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 26. oktober 2012 kl. 09.00 â&#x20AC;&#x201C; 13.00 Saga A Gastro

Norsk Forening for Gastroenterologisk kirurgi 45

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 26. oktober 2012 kl. 09.00 – 13.00 Saga C Fremtiden i Norsk Plastikkirurgi Møteleder: Thomas Sjøberg, Leder NKPF Etablering av Ansiktstransplantasjon i Norden? Dr. Daniel Nowinski, Akademiska sjukhuset, Uppsala Telemedisinske muligheter i plastikkirurgi Dr. Thomas Schopf, Telemedisinsk senter, Tromsø Brystimplantatregister - hvordan få det til? Dr. Lisbet Rosenkrantz Hølmich, Herlev Hospital NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING 47

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER

NR GF-1

GF-2

Dag

Ons. 17:00

GF-3

Ons. 08:30

GF-5

Tor. 14:00

GF-7

Tor. 10:00

GF-4 GF-6 GF-8 GF-9

Tor

14:30

Tor. 14:00 Tor. 10:30 Tor. 10:00

GF-10 Tor. 15:00 GF-11 Tor. 17:00

Møterom

Årsmøte / Generalforsamling

NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. St.rom 7-8 NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) Nobel NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. Saga B NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Saga C NORSK UROLOGISK FORENING Audi-B NORSK KARKIRURGISK FORENING Nobel St.rom 5-6 NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIR. St.rom 7-8 NORSK BARNEKIRURGISK FORENING NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Nobel NORSK KIRURGISK FORENING Saga A Saga A

Side 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE I NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI Onsdag 24. oktober 2012 Kl. 17.00 SAGA A Saksliste:

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Onsdag 24. oktober 2012 kl 17.00 – 19.00 Styrerom 7-8 Saksliste: 1. Valg av referent. 2. Faglige foredrag: • Øyehuleprobleamtikk Malene Grip (45-60 min) • Søvapnoe CPAP/VPAP evt bivirkninger Harriet Akre • Skandinaviske studien, Båtskalle. Bernt Due-Tønnessen • Taleresonans Pamela Åsten • Senteret for sjeldne diagnoser- prosjektet Lajla Schulz 3. Valg: Hele styret er på valg: Leder, Nestleder, styremedlem x 2, vara x 2. (Styret de siste to årene Leder: Bernt J. Due-Tønnessen Nestleder: Per Skjelbred Styremedlem: Hans Erik Høgevold Styremedlem: Ketil Heimdal Vara: Kristin Eidal Vara: Asbjørg Stray-Pedersen) 4. Eventuelt

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORKAR Onsdag 24. oktober 2012 kl 08.30 â&#x20AC;&#x201C; 09.30 Nobel Innkalling: Ansvarlig karkirurg fra hver deltagende avdeling. Fra Gruppe -I- sykehus, i karkirurgi, mĂ¸ter 1deltager i tillegg. Saksliste:

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI Torsdag 25. oktober 2012 kl 14.30 Saga B Saksliste: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Åpning av årsmøtet Valg av ordstyrer og referent Godkjenning av innkalling og dagsorden Årsberetning fra styret Gjennomgang av regnskap Beretning fra spesialitetskomiteen Saker av interesse for medlemmene: • Spesialiteten Bryst og endokrinkirurgi; fra grenspesialitet til hovedspesialitet? • Primære rekonstruksjoner innen brystkirurgi; hvordan fungerer dette rundt om i landet? 8. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2012 9. Utdeling av stipender 2012 10. Evt

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2012 kl 14.00 – 16.00 SAGA C

Dagsorden: 1. 2. 3. 4. 5.

Valg av ordstyrer og referent Godkjennelse av innkalling og dagsorden Gjennomgang av årsberetning v/ leder Thomas Sjøberg Gjennomgang av regnskap v/ kasserer Hans Christian Sylvester-Jensen Saker fra styret a) Forslag fra styret i Nordisk plastikkirurgisk forening at alle godkjente spesialister i de nasjonale foreningene også får medlemskap i Nordisk forening, mot en mindre årsavgift (ca. 5 Euro). Dette er allerede vedtatt av GF 2010.

6. 7.

Fastsettelse av medlemskontingent. Valg av valgkomité (2 repr. velges av GF på forslag fra utgående valgkomité, 1 repr. utpekes av styret) Rapport fra kvalitetsutvalget v/ leder Erling Bjordal Rapport fra avdelingene Rapport fra Norsk forening for estetisk plastikkirurgi v/ leder Helge Roald Rapport fra Spesialitetskomiteen v/ leder Erling Bjordal Rapport fra Utdanningskomiteen v/ Bjørn Erik Rosenberg Rapport fra IPRAS/ESPRAS v/ Morten Kveim Rapport fra EBOPRAS/UEMS v/ Bjordal Rapport fra ISAPS v/ Frode Amland Rapport fra EQUAM v/ Hans Petter Gullestad Rapport fra EURAPS v/ Kjartan Arctander Rapport fra arbeidet med å etablere et nasjonalt implantatregister v/ Christian Busch Eventuelt

8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19.

Middag kl. 20.30 for Norsk Plastikkirurgisk forening på Bølgen&Moi, Tjuvholmen. Påmelding til Elisabeth Sætnan; esaetnan@hotmail.com

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK UROLOGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2012 kl. 14.00 â&#x20AC;&#x201C; 15.30 Audi B Til medlemmene i NUF. Generalforsamling i Norsk Urologisk Forening og Norsk Institutt for Urologi Saksliste er tilgjengelig fra foreningens hjemmeside f.o.m 30.09.2012 Med vennlig hilsen Styret

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTET I NORSK KARKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2012 kl. 10.00 – 11.30. Nobel Saksliste: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

10. 11. 12. 13. 14.

Godkjenning av innkalling Valg av møteleder Valg av referent Årsberetning NKKF Regnskap, budsjett og vintermøte Medlemskontingent Vintermøte 2013 NORKAR Spesialitetskomiteen a. Årsberetning b. Attesteringsskjema, operasjonsliste og målbeskrivelse for utdanning / spesialitetsgodkjenning. Rapport fra Kvalitetsutvalget Rapport fra Kode/DRG utvalget Rapport fra internasjonale foreninger Valg på andre representanter Saker fremlagt av medlemmene og styret a. Valg av ny revisor b. Opprettelse av Karkirurgisk forskningsutvalg c. Godtgjørelse for leder og sekretær

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI Torsdag 25. oktober 2012 kl 10.30-12.00 Styrerom 5-6 Saksliste:

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2012 kl 10.00 – 11.15 Styrerom 7 -8

SAKSLISTE 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Åpning av møtet, valg av møteleder og referent Godkjennelse av referat fra forrige generalforsamling Årsberetning fra styret Søknad om medlemskap i NBKF Orientering om retningslinjer for NBKFs stipendium Regnskap og budsjett a. Regnskap for 2011 b. Regnskapsrapport pr. 30.09.2011 c. Revidert budsjett for 2012 d. Budsjett for 2013 7. Rapport fra Spesialitetskomiteen i barnekirurgi 8. Rapport fra UEMS og EUPSA møtene i Roma juni 2012 9. Orientering om ”Grunnkurs i barnekirurgi i Oslo” (06.12.2012) 10.Eventuelt

Barnekirurgisk lunsj torsdag 25.10.

NBKF inviterer til felles Barnekirurgisk lunsj kl. 11.30-12.45 med eget bord med Mr. Ed Kiely som invitert gjest og foredragsholder. Påmelding til lunsj sendes til hans.skari@yahoo.no NBKF dekkes lunsj-billetten for medlemmer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE I NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Torsdag 25. oktober 2012 kl 15.00 – 16.30 Nobel Saksliste: 1. Velkomst; valg av møteleder og referent 2. Årsberetning NTKF (Se hjemmesiden: www.legeforeningen.no/thorax 3. Økonomi 4. Rapport fra Kvalitetsutvalget - Hjertekirurgiregisteret - Thoraxkirurgiregisteret 5. Rapport fra Spesialistkomiteen 6. Web-siden: www.legeforeningen.no/thorax 7. Høringsuttalelser 8. Valg (supplering) 9. Vårmøtet 2013 10.Evt. Merk: Årsberetningen publiseres på web-siden til NTKF www.legeforeningen.no/thorax forut for årsmøtet. Forslag under Evt. bes mottatt styret NTKF ved leder min. 14 dager før årsmøtet

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK KIRURGISK FORENING

Sakliste

Torsdag 25. oktober kl 17.00 Saga hall A

Sak 1

Åpning av møtet

Sak 2

Valg av møteleder, godkjenning av innkallingen

Sak 3

Årsberetning fra styret

Sak 4

Rapport fra Spesialitetskomiteen i generell kirurgi

Sak 5

Rapport fra Norsk Thoraco-laparoscopiforening (NTLF)

Sak 6

Rapport fra Traumeutvalget i NKF

Sak 7

Rapport fra Nordisk kirurgisk forening

Sak 8

Rapport fra de fagmedisinske foreningene

Sak 9

Prisutdeling Kirurgen

Sak 10

Jubileumsbok på internett

Sak 11

Saker forelagt av styret 11.1 Honorar til styret 11.2 Honorar til redaktør/redaksjonsmedlemmer i Kirurgen 11.3 Fastsettelse av godtgjørelse til styret og medarbeidere i Kirurgen på forhånd med indeksregulering 11.4 Forslag til nye æresmedlemmer

Sak 12

Valg av spesialitetskomite

Sak 13

Regnskap 2011

Sak 14

Budsjett / Prognose 2012, Budsjett 2013

Sak 15

Årsmøtet 2013

Sak 16

Evt.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

NB !

Vitenskapelige forhandlinger

VIKTIG NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTELEDERE OG FOREDRAGSHOLDERE

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2012. Til møteledere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;

Møteledere: 1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter. Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt. 2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og projektor betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid. 3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen. 4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon. 5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. 2. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Oslo september 2012. NKF – styre

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2012. Til foredragsholdere. For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende; Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har maks 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon. PC For Høstmøtet 2012 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i etasjen over Saga-hall. Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres, på CD eller med ”memory stick”. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene.

Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn. Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på Høstmøte siden på www.legeforeningen.no/nkf . Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på CD eller mail i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjonen sendes da per post til: Norsk kirurgisk forening, ved teknisk sekretariat, Postboks 17 Kjelsås, N-0411 Oslo. Presentasjoner som er < 50 MB sendes over mail til teknisk sekretariat sin mail adresse: kirurg@slettenco.no Større filer med video og mye bilder må fortsatt leveres direkte i teknisk sekretariat minst 5 timer før foredraget skal holdes. Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: lars@vasli.no eller på tlf: 90 69 63 52. Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon. Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder. Oslo september 2012 NKF – styre

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes ikke i hotellet.

(Nærmeste minibank ved Skimuset, oppe ved hoppbakken)

NB. Ta med kontanter til lunsj. • Parkering mot betaling: • Parkering ved VM-huset • Hotellgarasjen.

• Ankomst / Avreise :

• Taxi fra Gardermoen til hotellet ca. pris : • Oslo Taxi : kr. 740,• Flytog til Oslo S, T-bane til Holmenkollen stasjon.

• LUNSJ BILLETTER KR. 200,-

Billettene selges i NKF’s sekretariat. MERK: Kun kontant betaling. (Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2012 Fagområde

Pris – stipend

Merk

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. pris

Beste foredrag

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. pris

Beste video

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. pris

Beste nykommer

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. pris

Beste eksperiment. studie

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste eksperiment. foredrag

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste kliniske foredrag

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste foredrag fra miljø utenfor universitetssykehus

Plastikkirurgi

PULS-prisen

Mest interessante problem. og kvalitet på abstrakt

Plastikkirurgi

NPKF-pris

Beste vitenskapelige presentasjon

Urologi

Wolf-prisen

Beste foredrag (endourologi)

Urologi

NUF-prisen

Beste foredrag (unntatt endourologi)

Urologi

NIU’s rekrutteringspris

Beste foredrag fra en LIS/turnuslege/etc

Karkirurgi

B.Braun Medical

Beste foredrag

Karkirurgi

NKKF-pris

Beste LIS

Thoraxkirurgi

MediStim-prisen

Beste foredrag

Mamma /Endokrin

Astra Zeneca

Beste foredrag mamma ca.

Mamma /Endokrin

Novartis

Beste foredrag mamma ca.

Mamma /Endokrin

Nycomed

Beste foredrag endokrinkir.

Barnekirurgi

NBKF-stipendium

Beste foredrag barnekirurgi

Traumatologi

Norsk Luftambulanses Forskningspris

Beste traume forskning presentert

Dr. Alexander Malthe’s Legat

NKF (tidl. Oslo kir.for.)

Til fremme av kirurgiske forskningsprosjekter utført av unge leger

Kirurgens 1. og 2. pris

Kirurgen / NKF

De 2 beste artikler i Kirurgen siste år

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE HØSTMØTET 2012 Utstillere 22-23 oktober – Nordisk Traume Symposium: ved Saga Hall STAND 18,0 19,0 20,0 21,0

FIRMANAVN MASTER SURGERY SYSTEMS UPVISER AS VINGMED A/S CSL BEHRING AS

STAND FIRMANAVN 22,0 BAXTER AS 23,0 FRESENIUS KABI NORGE AS 24,0 FORSVARETS SANITET

Utstillere 24-26 oktober – Kirurgisk Høstmøte: STAND 24,0 34,0 51,1 51,2 52,0 53,0 54,1 54,2 55,0 56,1 56,2 57,0 58,1 58,2 61,0 62,1 62,2 63,1 63,2 64,1 64,2 64,3 65,1 65,2 65,3

FIRMANAVN FORSVARETS SANITET ST. OLAVS HOSPITAL, N.SENT ASTRA ZENECA A/S MASTER SURGERY SYSTEMS JOHNSON OG JOHNSON COVIDIEN NORGE AS VINGMED A/S FERRING LEGEMIDLER AS B.BRAUN MEDICAL A/S BOSTON SCIENTIFIC NORGE ORION PHARMA MEDISTIM KIR-OP A/S ADCARE AS PERIMED AB KARL STORZ ENDOSKOPI DICO AS POSICOM AS INTUITIVE SURGICAL LIFECELL BARD NORWAY AS ELI LILLY NORGE AS ABBOTT NORGE AS MEDISCAN AS CONVATEC NORWAY AS COOK NORGE AS

STAND 66,0 67,1 67,2 68,1 68,2 71,0 72,0 73,0 74,1 74,2 75,0 76,0 81,0 82,1 83,1 83,2 84,0 85,1 85,2 86,1 86,2

FIRMANAVN OLYMPUS NORGE AS UPVISER AS ASTELLAS PHARMA SANOFI-AVENTIS SMITH & NEPHEW A/S COVIDIEN NORGE AS JOHNSON OG JOHNSON B.BRAUN MEDICAL A/S CSL BEHRING AS ANDERSEN MEDICAL NORGE DIDR.MEHN-ANDERSEN A/S MEDIPLAST INNOVA NYCOMED PHARMA EXAMVISION NORGE AS OCEANA THERAPEUTICS JACOMEDIC AS OLYMPUS NORGE AS BAXTER AS MEDAC GMBH PULS AS PHOTOCURE

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 1

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 2

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG NrNrstart slutt Antall Dag KL 1 12 12 Tor. 08:00 13 25 13 Tor. 10:30 26 32 7 Ons. 10:00 33 37 5 Ons. 11:40 38 46 9 Tor. 09:00 47 52 6 Fre. 08:30 53 58 6 Fre. 10:00 59 64 6 Fre. 11:30 65 70 6 Fre. 13:30 71 78 8 Ons. 08:30 79 83 5 Ons. 10:30 84 95 12 Ons. 12:30 96 105 10 Ons. 15:00 106 111 6 Tor. 08:30 112 120 9 Tor. 10:00 121 129 9 Tor. 12:30 130 132 3 Tor. 14:30 133 141 9 Ons. 10:00 142 150 9 Ons. 12:30 151 158 8 Tor. 08:00 159 164 6 Fre. 08:30 165 173 9 Fre. 10:00 174 178 5 Fre. 12:30 179 183 5 Ons. 15:00 184 188 5 Ons. 16:30 189 192 4 Tor. 08:00 193 198 6 Tor. 12:30 199 210 12 Tir. 08:00 211 218 8 Tor. 08:30

Møterom Saga C Saga C Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Saga A Saga A Saga A Saga A Saga A Saga A Saga A Saga A Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Saga B Saga B Saga B Saga B Saga A Styrer. 5-6

FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA Plastikkirurgi Plastikkirurgi Urologi – Blæresykdommer / BPH Urologi – Tre spes. presentasjoner / Barneurologi Urologi – Ca. Pr. – primærbehandling/ postpros. Urologi – Ca. Pr. – residivdiagnostikk og behandling Urologi – Ca. Renis – behand., diag. og oppfølging Urologi – Ca. Pr. – diag., vaksinebeh., biokjemiske Urologi – Tekniske aspekter ved urologisk kirurgi Gastroenterologi – Adipositas Gastroenterologi – Barnekirurgi Gastroenterologi – Nedre Gastroenterologi – Nedre Gastroenterologi – Diverse / Øvre Gastroenterologi – Diverse / Øvre Gastroenterologi – Øvre Gastroenterologi – Øvre Karkirurgi Karkirurgi Karkirurgi Thoraxkirurgi 1. Thoraxkirurgi 2. Thoraxkirurgi 3. Mamma / endokrin kirurgi - 1 Mamma / endokrin kirurgi - 2 Mamma / endokrin kirurgi - 3 Mamma / endokrin kirurgi - 4 Traumatologi – Multitraume 1 Maxillofacial kirurgi

Side 75 76 78 79 80 82 83 84 85 86 87 88 90 92 93 94 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 109

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi

22-26 oktober 2012

Plastikkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga C Møteleder: E. Bjordal og T. Sjøberg 1

HANDLINGSPLAN FOR NORSK MELANOMGRUPPE Svendsen HL

UTGÅR

KIRURGISK BEHANDLING AV PARRY ROMBERG SYNDROM Hermann R, Høgevold HE

HYPOSPADI KORREKSJON I 2. LEVEÅR Husnes KV, Vindenes HB, Korvald C

INNDELING, NOMENKLATUR OG BEHANDLING AV VASKULŒRE MALFORMASJONER OG HEMANGIOMER IDAG. Weiss I, Meyer T, Oliver N, Tindholdt TT, Berg TM, Andersen R, Høgevold HE

FROSTSKADE; EN KASUISTIKK Skuladottir H, Heisterkamt H

BRANNSKADER HOS BARN I PERIODEN 2003-2012 Mørk IT, Utvoll J

AQUACEL AG – NØKKELEN TIL REDUSERT SMERTE OG REISETID FOR BORN MED OVERFLATISKE BRANNSKADAR? Almeland S. K.

FULL FACE TRANSPLANTATION - A CASE SERIES Westvik TS, Malin EW, Pribaz JJ, Pomahac B

ESTETISK ANSIKTSANALYSE TVEDT B

IDENTISKE SKADEMØNSTER HOS 4 PERSONER SOM BLE RAMMET I SAMMEN ANGREP AV EN ISBJØRN de Weerd l, Sjøberg T

FJERNING AV KRÅKEBOLLEPIGGER VED HJELP AV BIOPSISTANSE Sjøberg TK, De Weerd L Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 25. oktober Kl. 10.30 – 12.40 Sted: Saga C Møteleder: E. Bjordal og T. Sjøberg 13

TRANSPLANTASJON AV AUTOLOGT FETT SOM BEHANDLING AV FISTLER I PERINEOGENITALOMRÅDET de Weerd l, Norderval S, Weum S

AUTOLOG FETTRANSPLANTASJON - FORENKLET METODE Gunnarsson GL

EKSPERIMENTELL FETTVEVSTRANSPLANTASJON PÅ MUS: STUDIER AV GRAFTOVERLEVELSE MED MIKRO CT OG HISTOLOGI Vigen RA, Begic A, Moskaug JØ

FILLET LAPP TIL DEKNING AV FEM DEKUBITALSÅR: SJELDEN INDIKASJON MED DRAMATISK EFFEKT. KASUISTIKK OG LITTERATUROVERSIKT Høimyr H, Rossi P, Gunnarsson G

REKONSTRUKSJON ETTER MUTILERENDE KIRURGI VED ALVORLIG INFEKSJON, EN KASUISTIKK Chiu K, Fazlagic E

BEHANDLING AV AKSILLÆR HYPERHIDROSE MED FETTSUGNINGSTEKNIKK ELLER SUBDERMAL CURETTAGE – EVALUERING MED SUBJEKTIVE OG NYE OBJEKTIVE METODER Tønseth KA, Pham K, Tvedt B, Helsing P, Grimnes S, Krogstad AL, Tronstad C

”SALVAGE PROCEDURE” MED ACELLULÆR DERMIS VED BLOTTLAGT BRYSTIMPLANTAT Vigen RA, Begic A

PRIMÆR BRYSTREKONSTRUSJON MED PROTESE OG ACELLULERT DERMAL MATRIKS (ADM) - ERFARINGER FRA 2 CENTRE MED OVER 50 BRYST Gunnarsson GL, Thomsen JB

SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKTION VED ANVENDELSE AF EN THORACODORSAL ARTERIE PERFORANT LAP, EN ACELLULÆR DERMAL MATRIX OG EN BLIVENDE PROTESE Thomsen JB, Bille C, Wamberg P, Jakobsen E, Arffmann S

Vitenskapelige forhandlinger

HAR HØSTING AV ARTERIA MAMARIA INTERNA I FORBINDELSE MED BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP EFFEKT PÅ HUDENS BLODSIRKULASJONEN PÅ BUKVEGGEN? Nergård S, Mercer JB, de Weerd L

PIP- SKANDALEN- BAKGRUND, FAKTA OCH HUR MEDIEBEVAKNINGEN PÅVERKADE PATIENTERNA Cederqvist B

PIP-SKANDALEN: UTMANINGEN FOR EN ENSKILD KLINIK MED 3 PASIENTKASUS Cederqvist B

HOLDNINGER I BEFOLKNINGEN TIL PLASTIKKIRURGI OG KOSMETISKE INNGREP Korvald C, Tvedt BJ

Plastikkirurgi

22-26 oktober 2012

Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj Kl. 14.00 NPKF Generalforsamling Med pris utdeling: NPKF sin pris for beste vitenskapleig presentasjon Dette er en pris finansiert av plastikkirurgisk forening på kr 15 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholderen som fremlegger den beste vitenskaplige presentasjonen basert på følgende kriterier:

Presentasjonen skal ha en klar vitenskaplig fremstilling (formål, materiale/metode, resultater, evt. diskusjon og konklusjon). Presentasjoner som ikke oppfyller dette kriteriet skal ikke vurderes i forhold til denne prisen. Presentasjonen skal vurderes ihht følgende punkter: Kvalitet på abstrakt, Aktuell og relevant problemstilling, Materiale og metode, Resultater, eventuell diskusjon og konklusjon, Presentasjon og fremføring

PULS prisen – til den mest interessante plastikkirurgiske problemstilling. Denne prisen er finansiert av PULS og er på 15 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholder som fremlegger mest interessante plastikkirurgiske problemstilling (forskningsprosjekt, kasuistikk, metodepresentasjon eller annen nyvinning/aktuell sak). Tildelingen er basert på følgende kriterier: Presentasjonen belyser en viktige eller interessant plastikkirurgisk problemstilling. Presentasjonen skal vurderes ift følgende punkter: Kvalitet på abstrakt. Aktuell problemstilling og/eller nyhetsverdi, Presentasjon og fremføring

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Blæresykdommer / BPH Onsdag 24. oktober Kl. 10.00 – 11.10 Sted: Audi B Møteleder: Stein Øverby og Rolf Wahlquist 26

PRIMÆRT MUKOSALT MALIGNT MELANOM I URETRA HOS MENNEN KASUISTIKK. Vigrestad LCL, Halvorsen D, Angelsen A

HEMMING AV DNA SKADERESPONSEN ØKER EFFEKTEN AV MITOMYCIN-C I EN ROTTEBLÆREKREFTMODELL Arum C-J, Gederaas O, Bachke S, Otterlei M

KERATINISERENDE PLATEEPITEL METAPLASI I BLÆREN Beiske MJ, Sand TE

POSTOPERATIV LIGGETID ETTER CYSTECTOMI VED SYKEHUSET I VESTFOLD 1987-2012 Skaaaheim Haug E, Löffeler S, Urnes T, Skogstad Sebakk K, Øverby SE

URACHUS CYSTE OG URACHUS CANCER Hunderi LA, Ulvik NM

GLOBALISERING AV KVALITETSREGISTER I TRONDHEIM PÅ OPERATIV BEHANDLING AV PROSTATA OBSTRUKSJON Mathisen T, Romundstad P, Blindheim A, Arum C-J

TUNA-BEHANDLING AV BPH- ET 10-ÅRS MATERIALE Tronsen, T, Edna TH Kl. 11.10 – 11.40 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Tre spesialutvalgte presentasjoner / Barneurologi

TRE ROBOTASSISTERTE RADIKALE PROSTATEKTOMIER PR DAG INNENFOR NORMAL ARBEIDSTID. Kjøbli E, Halvorsen D L, Angelsen A

LYMFEKJERTELTOILETTE (PLND) VED RADIKALE PROSTATEKTOMIER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2010 – 2012 Nygård Y, Rawal R, Ebner G, Ulvik Ø, Halvorsen OJ, Gravdal K, Haukaas SA, Beisland C

OPERASJONER FOR RETINERT TESTIKKEL I TELEMARK 2001-2010 Nilsson R, Omland H

PYELOPLASTIKKER PÅ BARN – ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 2001-2011 Halland A, Almås B, Beisland C, Gjengstø P

URETHRAPOLYPP HOS BARN Urdal A, Aksnes G, Skari H, Suther LKR, Emblem R

Urologi

Onsdag 24. oktober Kl. 11.40 – 13.00 Sted: Audi B Møteleder: Magne Dimmen og Peder Gjengstø

Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj Kl. 14.00 – 17.30 Jubileumssymposium NUF

Kl. 19.00 – 24.00 NUF - Høstmøteaften

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. Prostata – primærbehandling/postprostatektomi inkontinens Torsdag 25. oktober Kl. 09.00 – 10.30 Sted: Audi B Møteleder: Alexander Schultz og Trygve Talseth 38

RESULTATER FRA DE FØRSTE 102 ROBOTASSISTERTE LAPAROSKOPISKE PROSTATEKTOMIENE VED UNIVERSITETSSYKEHUSET I STAVANGER Meling GI, Bernhardsen B, Espeland H, Tasdemir I

RADIKALE PROSTATEKTOMIER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2010 – 2012 Nygård Y, Rawal R, Ebner G, Ulvik Ø, Halvorsen OJ, Gravdal K, Haukaas SA, Beisland C

LÆRINGSKURVEN FOR RALP HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2010 – 2012 Rawal R, Nygård Y, Ebner G, Ulvik Ø, Halvorsen OJ, Gravdal K, Haukaas SA, Beisland C

SIW YEARS EXPERIENCE WITH ROBOT-ASSISTED RADICAL PROSTATECTOMY OF CLINICAL HIGH-RISK PATIENTS Brennhovd B, axcrona K, Giercksky K-E, Fosså S.D., Dahl A. A.

POSTOPERATIV LIGGETID ETTER RADIKAL PROSTATECTOMI VED SYKEHUSET I VESTFOLD 1988-2012 Haug ES, Löffeler S, Urnes TO, Sebakk KS, Nagelhus JG, Øverby SE

5-YEAR MORTALITY AFTER RADICAL PROSTATECTOMY (RP) OR HIGH-DOSE RADIOTHERAPY (RAD) IN PATIENTS WITH NONMETASTATIC PROSTATE CANCER (NMPCA): EXPERIENCE FROM THE NORWEGIAN PROSTATE CANCER REGISTRY (NOPCR) Fosså SD

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

OPPSTART MED BEHANDLING FOR POST PROSTATEKTOMI INKONTINENS (PPI) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Nygård Y, Hjelle KM, Beisland C

RESULTATER ETTER ADVANCE® SLYNGEPLASTIKK VED STRESSINKONTINENS HOS MENN Nilsen OJ, Schultz A, Talseth T Urologi

Kl. 10.30 – 11.00 Kaffe Kl. 11.00 – 13.00 Jubileumssymposium NUF Presentasjon av veiledere for almenleger

Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj Kl. 14.00 – 15.30 Generalforsamling NUF

Kl. 15.30 – 16.00 Kaffe Kl. 16.00 – 16.30 Generalforsamling NIU

Kl. 16.30 – 17.00 Kaffe Kl. 17.00 – 19.00 Generalforsamling NKF

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. Prostata – residivdiagnostikk og behandling Fredag 26. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi B Møteleder: Sven Løffler og Eskil Lundeby 47

DETECTION OF RADIORECURRENT PROSTATE CANCER USING DIFFUSION WEIGHTED IMAGING Rud E, Baco E, Klotz D, Lien D, Eggesbø H.B

LANGTIDS RESULTAT ETTER GJENNOMGÅTT HØYDOSE POSTPROSTATEKTOMI "SALVAGE" STRÅLE BEHANDLING Servoll E, Sæter T

HEMI SALVAGE HIFU IN PATIENTS WITH RADIORECURRENT PROSTATE CANCER Baco E, Cruzet S, Rud E, Rouviere O, Chapelon JY, Berge V, Gelet A

QUALITY OF LIFE AFTER REDO-HIFU FOR LOCALIZED PROSTATE CANCER Berge V, Ahmed HU, Dickinson L, McCartan N, Emberton M

METASTASEKTOMI VED SINGELMETASTASE HOS PASIENT MED KASTRASJONSRESISTENT CANCER PROSTATA Rawal R, Reisæter LAR, Nygård Y

ANDROGEN-DEPRIVASJONSBEHANDLING FOR VOLUM REDUKSJON, BEDRING AV LUTS SYMPTOMER OG LIVSKVALITET HOS PASIENTER MED PROSTATACANCER: DEGARELIX VS. GOSERELIN MED BIKALUTAMID Axcrona K, Aaltoma S, Martins da Silva C, Özen H, Damber J-E, Tanko LB, Colli E, Klarskov P Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. Renis – behandling, diagnostikk og oppfølging

JUXTAGLOMERULÆR TUMOR- EN SJELDEN MEN BEHANDLINGSBAR ÅRSAK TIL ARTERIELL HYPERTENSJON Aarsæther EJ, Müller S, Rosenlund AF, Patel HR, Nordgård A, Knutsen T

KROMOFOBT NYREKARSINOM OG CASTLEMANS SYKDOM - EN KASUISTIKK Hopland A, Hoem L, Steen R

UTVIKLING AV NYRECANCEROPERASJONER DE SISTE 10 ÅRENE, EN GJENNOMGANG AV OPERSJONSTEKNIKKER PÅ ST. OLAVS HOSPITAL Rian LLM

RADIOLOGISK vs. PATOLOGISK STØRRELSE AV NYRECELLEKARSINOMER I STADIUM I og II – BETYDNING FOR STADIUMSPESIFIKK OVERLEVELSE Gudbrandsdottir G, Reisæter LAR, Rørvik J, Hjelle KM, Bostad LH, Beisland C

LANGTIDSOPPFØLGING AV NYREKREFTPASIENTER VED SYKEHUSET LEVANGER Tronsen, T

EVALUERING AV OPPFØLGNINGSPROGRAMMET FOR NYREKREFT (RCC) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Beisland C, Hellebø RV, Enge K, Hjelle KM, Gudbrandsdottir G, Bostad LH

Urologi

Fredag 26. oktober Kl. 10.00 – 11.00 Sted: Audi B Møteleder: Valborg Bakke og Arvid v.d. Hagen

Kl. 11.00 – 11.30 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. Prostata – diagnostikk, vaksinebehandling, biokjemiske markører Fredag 26. oktober Kl. 11.30 – 12.30 Sted: Audi B Møteleder: Viktor Berge og Jarin Hjelle 59

SAMSVAR MELLOM PREOPERATIVT MR STADIUM OG PATOLOGISK STADIUM VED RADIKAL PROSTATEKTOMI Gundersen o.w.l, Sæter Reijnen Andersen Servoll Bie

DIAGNOSIS OF ANTERIOR PROSTATE CANCER USING MRI/TRUS SOFT IMAGE FUSION Baco E, Rud E, Svindland A, Eggesbø HB

ADJUVANT DENDRITISK CELLE (DC) BASERT BEHANDLING ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI VED HØY-RISK PROSTATACANCER Axcrona K, Dueland S, Lilleby W, Vlatkovic L, Axcrona U, Brennhovd B, Gaudernack G, Kvalheim G

CITRAT OG SPERMIN SOM MARKØRER FOR AGGRESSIV PROSTATAKREFT Bertilsson H, Giskeødegård G, Selnæs K, Wright A, Bathen T, Viset T, Halgunset J, Gribbested I, Tessem MB, Angelsen A,

ER DEN KLINISK MALIGNE PROSTATACANCER FENOTYPEN ET RESULTAT AV HØYT PROLIFERERENDE IMMUN-EVASIVE B7-H3 UTTRYKKENDE CELLER? Axcrona K, Liu Y, Vlatkovic L, Sæter T, Servoll E, Waaler G, Nesland JM, Giercksky K-E

DENDRITISKE OG LYMFOCYTTÆRE CELLER VED PROSTATA CANCER Sæter T, Liu Y, Vlatkovic L, Servoll E, Axcrona U, Giercksky KE, Nesland JM, Suo ZH, Axcrona K Kl. 12.30 – 13.30 Lunsj

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Tekniske aspekter ved urologisk kirurgi

EN ANNEN METODE FOR PRIMÆR URETHREKTOMI VED RADIKAL CYTEKTOMI Muheddin NM, Davami JD, Zasada WZ, Hem EH

ROBOTASSISTERT LUKKING AV VESIKOVAGINAL FISTEL. VIDEODEMONSTRASJON Brennhovd B, Axcrona K, Hoff J. R., Hovland J

FLOURESENS TEKNIKK VED ROBOT PARTIELL NEFRECTOMI (RPN) Hoff JR, Axcrona K, Brennhovd B

LAPAROSKOPISK KLIPSING AV URETERES BILATERALT KOMBINERT MED NEFROSTOMIER SOM BEHANDLING AV REKTOVESIKAL FISTEL HOS ONKOLOGISKE PASIENTER I PALLIATIV FASE Christiansen O

ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK LUKKING AV VESIKOREKTAL FISTEL. VIDEODEMONSTRASJON Brennhovd B, Axcrona K, Hoff J. R., Hovland J

ROBOT-ASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI MED “EN-BLOC” EKSISJON AV SÆDBLÆRER HOS PASIENTER MED LOKALAVANSERT HØY-RISK PROSTATA CANCER Axcrona K, Hovland J, Vlatkovic L, Axcrona U, Hole KH, Seierstad T, Brennhovd B

Urologi

Fredag 26. oktober Kl. 13.30 – 14.30 Sted: Audi B Møteleder: Yngve Nygård og Aage Andersen

Kl. 14.30 – 14.40 Kaffe Kl. 14.45 – 15.00 Prisutdeling og Avslutning Wolf-prisen - Til beste vitesnkapelige innlegg på Høstmøtet innen endoskopisk urologi. NUF-prisen - Til beste vitesnkapelige innlegg på Høstmøtet (unntatt endoskopisk urologi). NIU’s rekrutteringspris - Til beste vitesnkapelige innlegg på Høstmøtet fra en LIS, turnuslege, student, stipendiat eller lignende.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Adipositas Onsdag 24. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: T. Nestvold og T. Søvik 71

GASTRISK BYPASS ETTER TIDLIGERE BÅNDOPERASJON FOR SYKELIG FEDME Høgestøl IKH, Risstad HR, Schou CFS, Søvik TT, Kristinsson JK, Mala TM

DUODENAL-JEJUNAL BYPASS OG SLEEVE RESEKSJON SOM BEHANDLING FOR DIABETES MELLITUS: EN ROTTEMODELL. Grong E.G, Mårvik R.M, Thu O.K.T, Arbo I.B.A, Kulseng B.K, Kuhry E.K

KOSTENDRINGER ETTER GASTRISK BYPASS SAMMENLIKNET MED LIVSSTILSINTERVENSJON: EN KLINISK STUDIE Johnson LK, Andersen LF, Hofsø D, Aasheim ET, Holven KB, Sandbu R, Røislien J, Hjelmesæth J

SVANGERSKAPSUTFALL BLANT FEDMEOPERERTE Lehmann S, Våge V, Viste A

PREDIKTORAR FOR REMISJON AV TYPE 2 DIABETES OG HYPERTENSJON ETTER BPDDS Våge Villy, Nilsen Roy, Berstad Arnold, Behme Jan, Sletteskog Nils, Gåsdal Ronny, Laukeland Camilla, Mellgren Gunnar

HELSERELATERT LIVSKVALITET 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS Risstad H, Hira Aftab Aftab H, Torgeir Søvik Søvik TT, Tomm Bernklev Bernklev T, Stephen Hewitt Hewitt S, Jon Kristinsson Kristinsson J, Tom Mala Mala T

RESULTATER 5 ÅR ETTER GASTRIC BYPASS OPERASJON Sandvik J, Hareide GR

FEDMEKIRURGI PÅ UNGDOM I NORGE - 4XL-STUDIEN -TIDLIGE ERFARINGER Lekhal S, Sandbu R, Hjelmesæth J Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Barn

LANGTIDS-RESULTATER HOS BARN ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN NISSEN FUNDOPLIKASJON: EN RANDOMISERT STUDIE Knatten CK, Fyhn TJ, Schistad O, Edwin E, Aabakken L, Emblem R, Bjørnland K

STENOSE VED APPENDICOSTOMI Edenberg A, Lundar L, Stensrud K, Emblem R, Bjørnland K

TYNNTARMSATRESI OG HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Lundar L, Bjørnland K, Stensrud KJ, Mikkelsen A, Emblem R

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV REKTALATRESI - PRESENTASJON AV TO PASIENTER Mikkelsen A, Riis R, Lundin K, Bjørnland K, Emblem R

PERFORERT DUODENALT ULCUS HOS ET BARN MED ROTAVIRUS GASTROENTERITT Rushfeldt C, Stabell N

Gastroenterologi

Onsdag 24. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga A Møteleder: R. Riis og E. Kuhrij

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre Onsdag 24. oktober Kl. 12.30 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: R. Hellander og K. Skagemo 84

RESULTAT AV SEKUNDÆR SFINKTERPLASTIKK ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE Sahlin Y, Gjengstø T, Suhail A, Kjos A

RESULTATER ETTER ANAL SFINKTERPLASTIKK FOR PERIODEN 2001 - 2012 VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Storebråten G, Svensen R, Forsmo H, Pfeffer F, Erichsen C

ERFARING MED LIFT-OPERASJON FOR KOMPLISERT ANALFISTEL Folstad TF, Gjengstø TG, Suhail AS, Sahlin YS

TRANSPLANTASJON AV AUTOLOGT FETT SOM BEHANDLING AV FISTLER I PERINEOGENITALOMRÅDET de Weerd l, Norderval S, Weum S

BEKKENRESERVOAR-KIRURGI VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2000-2012 Sunde M, Færden A. E., Øresland T

TRANSCUTANEOUS IMPLANT EVACUATION SYSTEM Heggelund T, Helgeland M, Færden A, Øresland T

SKAL DET GJØRES MUKOSEKTOMI VED ANLEGGELSE AV BEKKENRESERVOAR FOR POLYPOSEPASIENTER? Wasmuth HH, Tranø G, Myrvold HE, Aabakken L, Bakka A

ER KOLONUTREDNING ETTER CT-VERIFISERT UKOMPLISERT AKUTT DIVERTIKULITT NØDVENDIG? Schultz JK, Yaqub S, Øresland T

IMMUNTOKSIN MOT EPCAM HEMMER PERITONEAL TUMORVEKST I EKSPERIMENTELLE MODELLER – BAKGRUNN FOR IMMUNOPECASTUDIEN Flatmark K, Guldvik IJ, Svensson H, Flørenes VA, Reed W, Giercksky KE, Fodstad Ø, Andersson Y

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE KREFTCELLER I BUKHULEN HOS PASIENTER MED LOKALAVANSERT REKTUMCANCER (LARC-EX) Solbakken AM, Kristensen AT, Hovig E, Lind GE, Lothe R, Guren MG, Giercksky KE, Larsen SG, Flatmark K

SYSTEM-BASED FACTORS IMPACTING INTRAOPERATIVE DECISIONMAKING IN RECTAL CANCER BY SURGEONS. AN INTERNATIONAL ASSESSMENT Augestad KM, Lindsetmo RO, Stulberg JJ, Reynolds H, Champagne B, Delaney CP

COMPARISON OF GENERAL PRACTITIONER VERSUS SURGEON ORGANISED FOLLOW-UP AFTER CURATIVE COLON CANCER RESECTION. A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL. Augestad KM, Norum J, Dehof S, Aspevik R, Ringberg U, Nestvold T, Skrøvseth SO, Lindsetmo RO Gastroenterologi

Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre Onsdag 24. oktober Kl. 15.00 – 16.40 Sted: Saga A Møteleder: Chr. Kroepelien og M. Gaard 96

KOMPLETTHET AV KREFTREGISTERETS RECTUMCANCERDATA PÅ HAUKELAND SYKEHUS 1997-2005 Sakkestad ST, Olsen B, Pfeffer F, Karliczek A

TARMFUNKSJON HOS PASIENTER ETTER D3 HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FORELØPIG RESULTATER. Dhindsa H, Spasojevic M, Nesgaard JM, Færden AE, Øresland T, Ignjatovic D

EVALUERING AV PERFUSJON I TARMVEGGEN OG ANASTOMOSER MED LASER INDUSERT FLOURESCENS VIDEOANGIOGRAFI AV ICG Chaudhry M, Bains R, Jacobsen M, Malalla D, Westby E, Stordahl A, Pettersen T, Isaksen KS, Rancinger P, Gondal G,

ANASTOMOSELEKKASJE I PASIENTER OPERERT FOR REKTUMCANCER PÅ HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS MELLOM 2006 OG 2011 Olsen B, Sakkestad S, Pfeffer F, Karliczek A

100

VURDERING AV ’ACCORDIAN SEVERITY GRADING SYSTEM’ AV KIRURGISKE KOMPLIKASJONER ETTER RECTUMKIRURGI PÅ DNR. Mariathasan AB, Larsen SG, Giercksky K-E

101

STANDARDISERT D3 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG COLON CANCER. VIDEO PRESENTASJON. Spasojevic M, Næsgaard JM, Færden AE, Bakka AO, Øresland T, Ignjatovic D

102

LAPAROSKOPISK RADIKAL RESEKSJON FOR COLON CANCER Gaupset R, Lindsethmo RO, Mortensen K, Norderval S

103

LAPAROSKOPISK HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI SOM STANDARDMETODE VED HØYRESIDIG COLONCANCER RESULTATER FRA DRAMMEN SYKEHUS Skagemo C, Bækkelund O, Olsen OC, Helander R

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

104

HVORLEDES BØR OVARIALMETASTASER VED COLORECTAL CANCER OG PSEUDOMYXOMA PERITONEI HÅNDTERES? Halle T, Haarklou J, Mariathasan AB, Solbakken A, Flatmark K, Sørensen O, Giercksky K-E, Larsen SG

105

FOREKOMST AV OVARIALMETASTASER VED PSEUDOMYXOMA PERITONEI OG PERITONEAL CARCINOMATOSE FRA COLORECTAL CANCER Haarklou J, Halle T, Mariathasan AB, Solbakken A, Flatmark K, Sørensen O, Giercksky K-E, Larsen SG Kl. 16.40 – 17.00 Kaffe

Gastroenterologi

Kl. 17.00 – 18.30 Generalforsamling i NFGK

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Diverse / Øvre Torsdag 25. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Saga A Møteleder: H-P Ness og M. Spasojevic 106

BEHANDLING AV KOMPLEKSE BUKVEGGSDEFEKTER OG GIANT HERNIA. ERFARINGER MED KOMPONENTSEPARASJONSTEKNIKK FRA DRAMMEN SYKEHUS. FADNES B.B, HELANDER R, OLSEN O.C

107

ENDOSKOPISK ASSISTERT KOMPONENTSEPARASJON, EN VIDEOPRESENTASJN AV TEKNIKK. FADNES B.B, HELANDER R, OLSEN O.C

108

BRUK AV MR FOR Å KARTLEGGE BUKVEGGEN ETTER OPERASJON FOR BROKK I FREMRE BUKVEGG MED NETTPLASTIKK - ÅPEN ELLER LAPAROSKOPISK TEKNIKK. Langbach OG LIGNENDE, Holmedal SH, Grandal OG, Røkke OR

109

ANALYSE AV LIVSKVALITETSFORANDRINGER ETTER OPERASJON FOR FREMRE BUKVEGGSBROKK MED NETTPLASTIKK - ÅPEN ELLER LAPAROSKOPISK TEKNIKK Langbach OL, Bukholm IB, Røkke OR

110

PSEUDORESIDIV: ET NYTT BEGREP I VENTRALHERNIE KIRURGI? Schjøth-Iversen l

111

VAC-BEHANDLING AV ÅPEN BUK OG TARMDEFEKT Rekstad LC, Wasmuth HH, Stornes T, Ystgaard B, Seternes A Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Diverse / Øvre

112

TRENINGSOPPSETT FOR LAPAROSKOPISK ULTRALYD Chmarra MK, Hofstad EF, Hansen R, Våpenstad C, Mårvik R, Ystgaard B, Langø T

113

RESEKSJON AV TUMOR I TYNNTARM MED D3- LYMFEKNUTEDISSEKSJON ETTER PREOPERATIV KARTLEGGING AV KAR MED Gersöne B, Stimec B, Røkke O, Ignjatovic D

114

EN-PORT APPENDEKTOMI. VÅRE FØRSTE ERFARINGER. Eftang LL, Larsen GA

115

EN-PORT KOLEKTOMI VED MEDIKAMENTELL INTRAKTABEL IBD KOLITT Larsen GA

116

PERFORERT DIVERTIKULITT I MIDTGUT Spasojevic M, Næsgaard JM, Ignjatovic D

117

PARAØSOFAGEALE HERNIER - PRESENTASJON AV OPERASJONSMETODE Kjellevold K, Trondsen E

118

TROMBOSERING AV V. PORTA OG V. MESENTERICA SUPERIOR ETTER SPLENEKTOMI Kjellevold K, Førland DT, Trondsen E

119

GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS-RADIUMHOSPITALET. ET TI-ÅRSMATERIALE. BESKRIVELSE AV KOHORTEN Hølmebakk T, Stoldt S, Bruland Ø, Sundby Hall K, Bjerkehagen B, Wiedswang AM

120

GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS-RADIUMHOSPITALET. ET TI-ÅRSMATERIALE. RESIDIV OG OVERLEVELSE Hølmebakk T, Stoldt S, Bruland Ø, Sundby Hall K, Bjerkehagen B, Wiedswang AM

Gastroenterologi

Torsdag 25. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Saga A Møteleder: L. Schjøth-Iversen og T. Moger

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Torsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga A Møteleder: Chr. Rushfeldt og Ø. Skrede 121

RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER (CRLM) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS. HVOR STOR ANDEL AV PASIENTER MED LEVERMETASTASER (BØR) TILBYS KIRURGI? Angelsen JH, Viste A, Hoem D, Eide GE, Horn A

122

RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER (CRLM): OVERLEVELSEN ER BEDRE VED PRIMÆRSVULST I RECTUM VS COLON Angelsen JH, Horn A, Hoem D, Eide GE, Viste A

123

SIRKULERENDE TUMORCELLER I BLOD VED COLORECTALE LEVERMETASTASER PREDIKERER REDUSERT OVERLEVELSE Seeberg LT, Hugenschmidt H, Renolen A, Johanssen IS, Bjørnbeth BA, Brudvik KW, Waage A, Borgen E, Naume B, Wiedswang G,

124

UTVIKLING OG PRELIMINÆR VALIDERING AV PANCREATIC CANCER DISEASE IMPACT SCORE (PACADI) Buanes T, Nordby T, Kvien TK, Heiberg T

125

126

OPPFØLGING ETTER KURATIV RESEKSJON FOR PANKREASKREFTASYMPTOMATISK RESIDIV ER ASSOSIERT MED SIGNIFIKANT BEDRET OVERLEVELSE Labori KJ, Nordby T, Hugenschmidt H, Fagerland MW, Ikdahl T, Buanes T

127

PROGNOSTISK BETYDNING AV LYMFEKNUTESTATUS OG RATIO AV METASTATISKE LYMFEKNUTER FOR ADENOCARCINOMER I PANKREAS, AMPULLE OG DISTALE GALLEGANG OPERERT MED WHIPPLES PROSEDYRE Pomianowska E, Westgaard A, Mathisen M, Clausen OPF, Gladhaug IP

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

128

PROGNOSTISK BETYDNING AV COX-2 EKSPRESJON I ADENOCARCINOMER I PANKREAS, AMPULLE OG DISTALE GALLEGANG OPERERT MED WHIPPLES PROSEDYRE Pomianowska E, Schjølberg AR, Clausen OPF, Gladhaug IP

129

PÅ VEI MOT NYE GRENSER I PANKREASKIRURGIEN - SINGLE-PORT DISTAL PANKREATEKTOMI Haugvik SP, Røsok BI, Waage A, Mathisen Ø, Edwin B

Gastroenterologi

Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Torsdag 25. oktober Kl. 14.30 – 15.00 Sted: Saga A Møteleder: G. Tranø og L. Bjerke 130

PANKREASRESEKSJON MED KARREKONSTRUKSJON HOS PASIENTER MED AVANSERTE NEVROENDOKRINE PANKREASSVULSTER Haugvik SP, Labori KJ, Waage A, Line PD, Gladhaug I, Mathisen Ø

131

RESEKSJONSSTATUS (R0/R1) VED PANCREASKIRURGI, KVALITETSINDIKATOR VED ALLE KARSINOMER Baekelandt B, Nordby T, Ikdal T, Bowitz Lothe IM, Ånonsen K, Hauge T, Edwin B, Labori KJ, Buanes T

132

PANKREASRESEKSJON MED KARREKONSTRUKSJON - ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Labori KJ, Waage A, Foss A, Fosby B, Buanes T, Røsok B, Villanger O, Bjørnbeth BA, Line PD, Mathisen Ø,

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi:

133

SCREENING FOR AAA HOS 65-ÅRIGE MENN I OSLO-EN OPPDATERING Jørgensen J, Flørenes T, Stranden E, Bay D, Rosales A, Bjerke C, KrohgSørensen K, Sundhagen JO

134

RØYKING OG OVERLEVELSE ETTER OPERASJON FOR AAA Altreuther M, Mattsson E

135

REGIONALE FORSKJELLER I INSIDENS, BEHANDLING OG RESULTAT HOS PASIENTER MED SYMPTOMATISK OG RUMPERT AAA Altreuther M, Brattheim BJ, Eikemo TA, Landmark AD, Faxvaag A

136

137

DIAMETER PÅ AORTAAENURISMER 5 ÅR ETTER EVAR ANVENDT I HENHOLD TIL DEFINERTE RETNINGSLINJER Unsgård R, Lange C, Hammer T, Mattsson E

138

139

ENDOVASKULÆR AORTAKIRURGI. SEKS ÅRS ERFARING. Mathisen SR, Zimmermann E, Markström U, Mattsson K, Rydningen HM, Årtun K

140

ERFARINGER MED DATABASE FOR REGISTRERING OG OPPFØLGING ETTER ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTAANEURISMER Uher P, Staxrud L E, Nyheim T, Grøtta O, Sandbæk G, Bay D, Strohe D, Jørgensen J J

141

STENTGRAFT I BEHANDLING AV INFRARENALE ABDOMINALE AORTAANEURISMER (AAA) - 100 ZENITH BIFURKATURGRAFT Staxrud L E, Uher P, Nyheim T, Grøtta O, Strohe D, Bay D, Slagsvold C E, Sandbæk G, Jørgensen J J Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Onsdag 24. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Nobel Møteleder: G. Pedersen og K. Krohg-Sørensen

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi: Onsdag 24. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Nobel Møteleder: T. Berglund og A. Røise 142

PERCUTAN LUKKING AV LYSKE PUNSKJONSHUL VED "ENDOVASCULAR ANEURYSM REPAIR" EVAR MED PERCLOSE PROGLIDE "SUTURE MEDIATED CLOSURE DEVICES" (SMCD). Mathisen SR, Zimmermann E, Markström U, Mattsson K, Rydningen HM, Årtun K

143

ÅPEN REOPERASJON ETTER STENGRAFTBEHANDLING AV ABDOMINALT AORTAANEURISME. Halvorsen H, Amundsen S, Pedersen G, Wirsching J, Jenssen G, Laxdal L

144

PRESENTASJON AV STUDIE: NLAST (NORWEGIAN LAPAROSCOPIC AORTIC SURGERY TRIAL) Krog AH, Kazmi SSH, Jørgensen JJ

145

HbA1c VERSUS ORAL GLUKOSETOLERANSE TEST SOM EN METODE FOR Å STILLE DIAGNOSEN DIABETES MELLITUS HOS KARKIRURGISKE PASIENTER Hjellestad ID, Astor MC, Nilsen RM, Søfteland E, Jonung T

146

RETROPERITONEALE TUMORES OG KARKIRURGI Amundsen SR, Øvrebø K

147

KIRURGISK OG ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV INTESTINAL ISCHEMI Krohg-Sørensen K, Lindberg BR, Lingaas PS, Hafsahl GJ

148

A.MESENTERICA SUPERIOR DISSEKSJON Chahal M

149

EN 34 ÅR GAMMEL KVINNE MED VONDT I HALSEN. Rabben T, Nedregaard B, Krohg-Sørensen K

150

HEPARIN-INDUSERT TROMBOCYTOPENI. EN KASUSTIKK Fasting K L, Oskarsson G V, Stavis P, Haga C E, Myhre K Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe Kl. 14.30 – 16.30 Forenings debatten RETNINGSLINJER INNEN KARKIRURGI

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi:

151

TRUNCUS COELIACUS KOMPRESJON SYNDROM- ET PARADIGMESKIFT Kazmi SSH, Jørgensen JJ

152

LAPAROSKOPISK AORTAKIRURGI – TEKNISK UTVIKLING Kazmi SSH, Sundhagen JO

153

STATUS PÅ DISTALE BY-PASS ANLAGT VED DRAMMEN SYKEHUS I PERIODEN 2006-2012 Nylenna ØN, Stavis PS, Haga CH, Myhre KM, Oskarsson VO

154

PTA OG TRENING – EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. PRELIMINÆRE RESULTATER ETTER 3 MND. Bø E, Hisdal J, Stranden E, Sætre T, Jørgensen JJ, Sandbæk G, Grøtta O, Bergland A

155

SELVRAPPORTERT- OG OBJEKTIVT MÅLT GANGDISTANSE HOS PASIENTER MED KLAUDIKASJON SELEKTERT FOR PTABEHANDLING. Hisdal J, Bø E, Stranden E, Sætre T, Jørgensen JJ, Sandbæk G, Grøtta O, Bergland A

156

KAN STENTBEHANDLING BERGE EN MISLYKKET PIER I DET FEMORO-POPLITEALE SEGMENTET ? Laxdal EH, Jenssen GL, Amundsen SR, Wirsching J, Braaten A, Jøssang D, Halvorsen H, Pederesen G

157

ENDOVENØS THERMAL ABLASJON MED DAMPTEKNIKK Pettersen EM, Osnes EK, Staxrud LE, Rosales A, Sundhagen O

158

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Torsdag 25. oktober Kl. 08.00 - 09.30 Sted: Nobel Møteleder: M. Altreuther og T. Hasselgård

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe Kl. 10.00 – 11.30 NKKF – Generalforsamling Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 1 Fredag 26. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Nobel Møteleder: Gry Dahle og Thomas Geisner 159

LEVOSIMENDAN BEDRER KONTRAKTILITET VED POST-INFARKT HJERTESVIKT Kolseth SM, Kolseth SM, Rolim N, Salvesen Ø, Nordhaug D, Høydal M, Wahba A

160

LVAD BEHANDLING – ET REDSKAP FOR TRANSLASJONSFORSKNING INNEN HJERTESVIKT Dahl CP, Askevold ET, Yndestad A, Hoel T, Gullestad L, Fiane AE

161

KLINISKE OG GENETISKE RISIKOFAKTORER FOR ØKT POSTOPERATIV VÆSKEBALANSE ETTER ÅPEN HJERTEKIRURGI Enger TB, Pleym H, Stenseth R, Wahba A, Videm V

162

ORGANUTTAK ØKER INFLAMMASJONEN HOS HJERNEDØDE ORGANDONORER Auråen H, Mollnes TE, Kongerud J, Bjørtuft Ø, Geiran O, Fiane AE, Holm AM

163

PREDIKSJON AV AKUTT NYRESKADE ETTER HJERTEKIRURGI: BETYDNINGEN AV ENDEPUNKT-DEFINISJON Berg KS, Wahba A, Stenseth R, Pleym H, Videm V, Karevold A

164

ECMO BEHANDLING VED AKUTT MYOKARDITT 1997-2012 Snartland S, Sørensen G, Hoel TN, Fiane AE Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

100

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 2

165

LUMICAN ØKER VED HJERTESVIKT HOS MUS OG MANN, OG VED INFLAMMASJON IN VITRO Engebretsen KVT, Lunde IG, Waehre A, Sjaastad I, Marstein H, Skrbic B, Dahl CP, Christensen G, Bjørnstad JL, Tønnessen T,

166

FJERN ISKEMISK PREKONDISJONERING VED KORONARKIRURGI – EFFEKTER PÅ MYOKARDIELL MITOKONDRIERESPIRASJON OG POSTOPERATIVT ATRIEFLIMMER Hordnes K, Høydal M, Rognmo Ø, Wisløff U, Nordhaug D, Karevold A, Winnerkvist A, Wahba A

167

PENETRERENDE HJERTESKADER I OSLO OG OMEGN: EN TIÅRS OVERSIKT Kaljusto ML, Pillgram-Larsen J, Skaga NO, Tønnessen T

168

STABILISERING AV FREMRE BRYSTVEGG MED STRATOSFIKSERINGSUTSTYR. EN KASUISTIKK Solber S, Sande E, Jørgensen LH

169

PASIENTRAPPORTERTE RESULTATER ETTER KORREKSJON AV TRAKTBRYST A.M. NUSS Nordhaug D, Svenningsson MED MER, Øksnes R, Gjeilo KH, Wahba A, Winnerkvist A, Haram PM, Karevold A

170

INNSETTING AV LABORATORIEFREMSTILT TRACHEA Solberg S, Foss AE, Sundset A, Jørgensen LH

171

VATS LOBEKTOMI VED OUS – ERFARINGER ETTER FØRSTE ÅR Aamodt H, Bjørnstad J L, Hagen O M, Woldbæk P R

172

FORMELL LUNGESEGMENTRESEKSJON VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Salminen PR, Vatnaland I, Aass T, Hjelmeland B, Ellensen V, Haaverstad R

173

KOMPLIKASJONER OG TIDLIG DØD ETTER OPERASJON FOR LUNGEKREFT I ÅR 2000 OG 2010 Rostad H, Nordby-Bøe T, Norstein J

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Fredag 26. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Nobel Møteleder: Peter Majak og Kristian Bartnes

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

101

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi 3 Fredag 26. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Nobel Møteleder: Dag Ole Nordhaug og Mari-Liis Kaljusto 174

TAVI - (TRANSKATETER AORTAKLAFF IMPLANTASJON). TILGANG DIREKTE VIA AORTA ASCENDENS Dahle G, Rein KA

175

ALVORLIG AORTAINSUFFISIENS ETTER IMPELLA® 5.0 - EN KASUISTIKK Aass T, Andersen KS, Kvitting P, Tuseth V, Øksnes A, Hauge B, Langørgen J, Haaverstad R

176

KIRURGISKE KOMPLIKASJONER ETTER TRANSKATETER-BASERT KLAFFEINTERVENSJON Geisner T, Kvitting P, Tuseth V, Packer E, Kuiper K, Schelp CH, Steien E, Haaverstad R

177

MITRACLIP, ETT ÅRS ERFARING VED RIKSHOSPITALET Dahle G, Rein KA

178

HYBRID-BEHANDLING AV KOMPLEKS AORTASYKDOM MED ”FROZEN ELEPHANT TRUNK”-TEKNIKK Lindberg BL, Gasiavelis NG, Krohg-Sørensen KKS, Geiran OG Kl. 13.30 Kaffe

NTKF’s Medistimprisen 2012 Norsk Thoraxkirurgisk Forening gir ut vitenskapelig pris pålydende kr 15000 for beste foredrag under Frie foredrag ved Norsk Kirurgisk Forenings Høstmøte fredag 26. oktober 2012. Beløpet er gitt av firmaet Medistim KirOp som bl.a. lager og selger utstyr til intraoperativ blodstrømsmåling og ultralyd, samt selger et omfattende utvalg kirurgisk utstyr.

102

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi 1. Onsdag 24. oktober Kl. 15.00 – 16.00 Sted: Saga B Møteleder: Rolf Kåresen og Kristin Helseth 179

PROFYLAKTISK THYREOIDECTOMI HOS MUTASJONSBÆRERE I RET ONKOGENET (MEN2A) VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Opsahl EMO, Mæhle LM, Jørgensen LHJ, Jetlund OJ, Grøholt KG, Sigstad ES, Bjøro T

180

PROGASTRIN-RELEASING PEPTIDE (PROGRP) OG MEDULLÆRT THYROIDEACARCINOM (MTC) Sandven I, Sparby Nordlund M, Sigstad E, Grøholdt K, Håskjold OI, Fretheim M, Opsahl EM, Jørgensen L, Paulsen TH, Bjøro T,

181

MINI-INVASIV OPERASON FOR PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME. EN RETROSPEKTIV GJENNOMGANG Reitsma LC, Guldvog I

182

BINYREKIRURGI VED ST.OLAVS HOSPITAL 1990-2011 Fjøsne HE, Helset K, Østhus P, Engstrøm M, Bjørgaas MR, Mårvik R

183

KCNJ5 MUTASJONSSTATUS VED ALDOSTERON PRODUSERENDE BINYRETUMORES PÅ VESTLANDET Brauckhoff M, Glomnes N, Strømsøy S, Knappskog S, Heie A, Akslen L, Grytaas JE, Varhaug JE, Arnesen T

Mamma- og endokrinkirurgi

Kl. 16.00 – 16.30 Kaffe

103

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi 2. Onsdag 24. oktober Kl. 16.30 – 17.30 Sted: Saga B Møteleder: Ivar Guldvog og Margit Riis 184

MOLEKYLÆRE SUBTYPER OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT Engstrøm MJ, Opdahl S, Vatten L, Hagen AI, Haugen AO, Bofin AM

185

ETNISKE FORSKJELLER I CANCER SPESIFIKK OVERLEVELSE HOS BRYSTKREFT PASIENTER I NORGE? Latif F, Damgård K, Kjæstad E, Gravdehaug B, Hegna T, Bukholm I.R.K

186

LAKTAT OG GLYSIN – MULIGE METABOLSKE MARKØRER FOR BRYSTKREFTPROGNOSE, ANALYSERT MED MR SPEKTROSKOPI (MRS). Fjøsne HE, Giskeødegård GF, Lundgren S, Sitter B, Postma G, Buydens LMC, Gribbestad IS, Bathen TF

187

KVALITESINDIKATORER FOR BEHANDLING AV BRYSTKREFT FRA NORSK BRYST CANCER REGISTER 2012 Hartmann-Johnsen OJ, Schlichting E, Kåresen R, Nygård JF

188

LITTERATURGJENNOMGANG AV KVALITESINDIKATORER FOR BRUK INNEN BEHANDLING AV BRYSTKREFT Hartmann-Johnsen OJ, Schlichting E, Kåresen R, Nygård JF Kl. 19.30 – Foreningsmiddag

104

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi 3. Torsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 09.00 Sted: Saga B Møteleder: Petter Østhus og Lene Johansen 189

IMPLIKASJON AV PRE-OPERATIV MR MAMMOGRAFI FOR PASIENTER SOM ER SELEKTERT TIL BRYSTBEVARENDE KIRURGI PGA BRYSTKREFT. Rabben T, Rodegerdts E, Bachmann H, Funder V

190

PREOPERATIV STAGING AV BRYSTKREFT MED MR MAMMAE VED ALERIS KREFTSENTER Ulimoen GR, Kullmann G, Picker W, Willoch F

191

VAKUUMBIOPSI I UTREDNINGEN AV LESJONER I MAMMAE Brandt B, Sandhaug M, Guleng R J, Fritzman B

192

DIAGNOSTISKE MERKEBIOPSIER VED BRYST- OG ENDOKRINKIRURGISK SEKSJON OUS ULLEVÅL 2010-2011 Karsrud I, Krager M, Lømo J, Skaane P, Schlichting E Kl. 09.00 – 09.30 Kaffe Kl. 09.30 – 11.30 Symposium Brystkirurgi

Mamma- og endokrinkirurgi

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

105

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi 4. Torsdag 25. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga B Møteleder: Helle Skjerven og Yngve Nordbø 193

ET TO ÅRS MATERIALE MED BRYSTKREFTOPERASJONER OG TI ÅRS Steffensen L, Helset K, Østhus P

194

PRIMÆR BRYSTREKONSTRUSJON MED PROTESE OG ACELLULERT DERMAL MATRIKS (ADM) - ERFARINGER FRA 2 CENTRE MED OVER 50 BRYST Gunnarsson GL, Guldvog I, Thomsen JB

195

196

SALTVANNSMETODEN. LANGTIDSOPPFØLGING OVER 10 ÅR. INNFLYTELSE PÅ RESIDIVRATE Guldvog I, Fjære HT, Podhorny N

197

SALTVANNSMETODEN VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON. EFFEKT PÅ RERESEKSJONS RATE Lauzike A, Fjære HT, Reitsma LC, Guldvog I

198

FØRSTE NORDISKE ERFARING MED CELCITE DRAINAPORT FOR AMBULANT BEHANDLING AV RESIDIVERENDE PLEURAVÆSKE Reier-Nilsen F, Wesche J Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe Kl. 14.30 – 16.30 Årsmøte NFBEK Kl. 17.00 – Generalforsamling NKF

106

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi - Multitraume

199

ANALYSE AV KATASTROFE HÅNDTERINGEN PÅ RINGERIKE SYKEHUS 22/7 2011 Waage S, Waage S, Poole J C, Thorgersen E B

200

TRIAGE VED TRAUMEALARM I ET MIDDELS STORT SYKEHUS I NORD-NORGE. HVOR OFTE ER PASIENTEN ALVORLIG SKADD? Hopland A, Passas E, Stordahl H, Waage-Nielsen E

201

SÅREDE BEHANDLET VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I MAIMANEH FRA VÅREN 2008 TIL HØSTEN 2012 Rolandsen BÅ, Bjerkan G, Iversen P, Johnsen M, Medby C, Pillgram-Larsen J

202

203

PASIENTER BEHANDLET FOR ABDOMINALSKADER VED OUS ULLEVÅL I EN 8-ÅRS PERIODE. Groven S, Gaarder C, Eken T, Skaga NO, Næss PA

204

MASSESKADER VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I AFGHANISTAN Medby C, Bjerkan G, Rolandsen BÅ, Iversen P, Pillgram-Larsen J

205

EFFEKT AV Å FLYTTE TRAUMELAPAROTOMIENE FRA AKUTTMOTTAK TIL DEDIKERT OPERASJONSSTUE. Groven S, Næss PA, Skaga NO, Gaarder C

206

BEVART MILTFUNKSJON ETTER ANGIOEMBOLISERING AV MILTSKADE HOS BARN Skattum J, Løkke RJV, Titze TL, Bechensteen AG, Aaberge IS, Osnes LT, Heier HE, Gaarder C, Næss PA

207

ANGIOEMBOLISERING AV HØYGRADIGE MILTSKADER – ERFARINGER ETTER 8 ÅR Skattum J, Eken T, Næss PA, Gaarder C

208

ANGIOEMBOLISERING AV MILTSKADE HOS BARN – 8 ÅRS ERFARINGSRAPPORT Skattum J, Gaarder C, Næss PA

Generell kir. Traumatologi

Tirsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: Tina Gaarder

107

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

209

VANSKLIG LUFTVÄG FÖR KIRURGISKA TEAM I KRIGETS AFGHANISTAN. NORSKA FORSVARETS ERFARENHETER. Bystedt A, Pernar M, Rolandsen BÅ

210

PENETRERENDE HJERTESKADER I OSLO OG OMEGN: EN TIÅRS OVERSIKT Kaljusto ML, Pillgram-Larsen J, Skaga NO, Tønnessen T Kl.10.00 – Nordic trauma fortsette….

108

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Maxillofacial kirurgi

211

NYTT ANSIKT - SAMME JENTA Kristoffersen M, Kristoffersen S, Risheim H

212

SAMMENLIGNING AV TO OPERASJONSMETODER FOR UNDERBITT Hågensli N, Stenvik A, Espeland L

213

EN RETROSPEKTIV STUDIE AV KJEVELEDDSREKONSTRUKSJON MED COSTOCHONDRALE GRAFT Mjøen E, Moen O

214

REAKTIV ARTRITT I KJEVELEDD Røraas H.H., Fossland N.P.W., Ziegler C.M.

215

BEHANDLING AV ORBITAFRAKTURER-EN RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE Galteland P, Skjelbred P

216

INJESERBAR PERMANENT BLØTVEVS-FILLER I ANSIKT. KASUSTIKK MED SENKOMPLIKASJON OG BEHANDLING AV DENNE. Risheim H

217

CONE-BEAM CT FOR EKSAKT LOKALISERING AV RETINERTE OG OVERTALLIGE TENNER I SAMMENLIGNING MED KONVENSJONELL RØNTGEN Ziegler CM, Klimowicz TR

218

FJERNING AV FREMMEDLEGEME I MAXILLARSINUS VED BRUK AV ENDOSKOPISK TEKNIKK Fossland NPW, Ziegler C.M, Røraas H.H

Generell kir. Traumatologi

Torsdag 25. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Styrerom 5-6 Møteleder: Haakon Røraas og Bjørn Hansen

109

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

110

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt

111

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

112

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

VAKTPOSTLYMFEKNUTEBIOPSI VED MALIGNT MELANOM MED BAKGRUNN I «NASJONALT HANDLINGSPROGRAM MED RETNINGSLINJER FOR DIAGNOSTIKK, BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV MALIGNE MELANOMER» GODKJENT 17.11.2011 Svendsen, HL, Plastikkirurgisk avdeling. Haukeland Universitetssykehus Medlem av Norsk Melanomgruppe Det er ca. 1400 nye tilfeller av malignt melanom (MM) per år i Norge. For MM er det for øyeblikket kirurgi som er den mest effektive behandlingsformen og den eneste som er potensielt kurativ. Når sykdommen oppdages tidlig er det gode muligheter for å bli helbredet. Nytt i handlingsplanen fra 2011 er at en gruppe av pasienter med MM kan bli tilbudt vaktpostlymfeknutebiopsi (på engelsk sentinel node biopsy; SNB) i tillegg til utvidet eksisjon. SNB skal i starten kun utføres på Universitetssykehusene. SNB har vært brukt i mange år i utlandet og er en diagnostisk prosedyre som er den beste prognostiske undersøkelsen av sykdommen. Hvis man finner metastaser i vaktpostlymfeknuten gjøres glandeltoalett. Man kan da øke det sykdoms frie intervallet og forhåpentligvis kurere noen av dem som allerede på diagnosetidspunktet har spredning. Effekten på overlevelse er omdiskutert. Dette blir en kort gjennomgang av prosedyren og hvorfor den innføres, fra et av medlemmene i Norsk Melanomgruppe.

22-26 oktober 2012

TRUKKET

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KIRURGISK BEHANDLING AV PARRY ROMBERG SYNDROM Hermann R, Høgevold HE Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi og Craniofacial team, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Parry Romberg syndrom (Hemifacial atrofi, Lokalisert lineær sklerodermi) er karakterisert ved langsomt progredierende vekstforstyrrelse/atrofi av vev i en ansiktshalvdel. Hud, fett, muskel, bein, tenner, CNS og brusk kan være affisert. Problemer med tale og spising kan forekomme, men endret utseende og ansiktsasymmetri er oftest hovedproblemet. Hos 95% av pasientene oppstår sykdommen unilateral, men bilateral atrofi er også beskrevet. Insidens angis til 1: 700.000. Forholdet menn til kvinner er 1,5-3:1. Sykdomsdebut er gjennomsnittlig i ni års alder og tidlig sykdomsdebut medfører ofte mer alvorlig tilstand, ofte pga. større vekstforstyrrelse og bendeformitet. Tilstanden debuterer med sakte atrofi av subcutant fett i kinn og hake region. I hodebunn kan alopecia areata være et tidlig tegn. Progresjon av vevsatrofi kan vare fra 2-10 år, -etter dette er det vanligvis liten utvikling av sykdommen. Etiologi til syndromet er ukjent. Det finnes ingen målrettet behandling som stopper sykdomsprogresjonen. Kirurgisk behandling sikter mot å erstatte vevsdefekten. Materiale og metode Vi følger opp 16 pasienter (8 menn, 8 kvinner) med gjennomsnittsalder på 26 år (10-51 år) med Parry Romberg syndrom i Craniofacialt team. Seks pasienter har affeksjon på hø side, ni pasienter på venstre side og en pasient har bilateral sykdom. Fem pasienter har problemer med tannstatus idet de har korte tannrøtter påvist ved OPG. Resultater Ni pasienter er operert hos oss for sin Parry Romberg syndrom i perioden 1991 til 2012 med forskjellige inngrep. Seks pasienter har fått transplantert fett en gang eller flere ganger. En pasient er operert med fri deepitelialisert ALT lapp med godt resultat. En annen pasient er operert med fri latissimus dorsi lapp som dessverre atrofierte og pasienten ble senere operert med fri skapula lapp. To pasienter er behandlet med ortognatisk kirurgi. To pasienter har fått utført korreksjon for sin enophtalmus. Ni pasienter er søkt inn til videre rekonstruksjon. Vi presenterer resultater av utvalgte pasienter. Konklusjon Parry Romberg syndrom er en sykdom med progredierende vevsatrofi i en ansiktshalvdel. Årsaken er ukjent. Når sykdommen har kommet i en rolig fase kan man forsøke å erstatte volumdefisit i ansiktet. Fett tx er den mest brukte teknikken. Man må gjøre pasientene oppmerksom på at flere seanser kan være nødvendig. Ortognatisk kirurgi, andre osteotomier, bentransplantasjon og implantater kan være nyttig ved markert affeksjon av benete strukturer. Ved større defekter i ansiktet er frie lapper den beste teknikken for å gjenskape ansiktssymmetri.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HYPOSPADI KORREKSJON I 2. LEVEÅR Husnes KV, Vindenes HB og Korvald C Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus, Bakgrunn: Både protokoll og operasjonsteknikk for hypospadi ble lagt om ved vår avdeling i 2005. Vi har presentert resultater fra dette fra dette ved tidligere høstmøter (2006-2007). Vi ønsker å følge opp dette ytterligere. Materiale: Til motsetning fra tidligere, der kun gutter operert med Snodgrass′ metode ble evaluert, tar vi nå med alle primæropererte uansett metode. Frekvens av spesielt komplikasjoner som fistel, sårruptur og stenose blir vurdert som primære endepunkt. Resultat/Konklusjon: Endelige resultat og dermed også konklusjoner var ikke ferdige innen abstraktfristen. Dette blir presentert ved forhandlingene.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

INNDELING, NOMENKLATUR OG BEHANDLING AV VASKULŒRE MALFORMASJONER OG HEMANGIOMER IDAG. Weiss I, Meyer T, Oliver N, Tindholdt TT, Berg TM, Andersen R, Høgevold HE. Plastikkirugisk avdeling, Radiologisk avdeling, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO

Der finnes fortsatt idag misforståelser hos mange leger i Norge når det gjelder klassifisering og behandlingsalternativer for pasienter med vaskulære tumorer og malformasjoner . Denne presentatsjonen vil vise klassifisering og nomenklatur som idag benyttes internasjonalt, samt gi en oppdatering av de aktuelle behandlingsprinsipper for disse lidelser og en kort oversikt over antallet pasienter og deres behandling i Norge idag. I 1992 ble en internasjonal arbeidsgruppe (ISSVA) dannet for å klassifisere og etablere felles nomenklatur for vaskulœre anomalier. Man skjelner mellem vaskulœre tumorer (bl a hemangiomer) og vaskulœre malformasjoner (venøse malformasjoner, arterio- venøse malformasjoner, lymfatiske malformasjoner). Morfologi og klinisk presentasjonen er vanligvis vesentlig forskjellig for en vaskulœr tumor og en vaskulœr malformasjon. Dette betyr også at behandlingen er forskellig. Innføringen av betablokkeren propranolol som ledd i behandlingen av hemangiomer har bedret tilbudet for disse pasientene. Nå er behandlingen for hemangiomer, så fremt indisert, oftest oral betablokker (propranolol) med eller uten efterfølgende laser og/ eller kirurgi. Vaskulœre malformasjoner behandles oftest av intervensjonsradiologer med skleroterapi og/ eller embolisering alene eller i kombinasjon med efterfølgende kirurgi. Plastikkirurgisk avdeling ved Rikshopitalet har idag landsfunksjon for behandlingen av denne pasientgruppen i Norge. I alt behandles litt over 200 pasienter per år. For optimal behandling av denne pasientgruppen kreves det et omfattende tverrfagligt samarbeide mellom intervensjonsradiologer og klinikere innen flere spesialiteter. Vi ønsker å gi en oppdateret beskrivelse av diagnostikk og behandlingen av denne pasientgruppen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FROSTSKADE; EN KASUISTIKK. Skuladottir H, Heisterkamp H. Branskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus. Bakgrunn: Ved hypotermi der kroppstemperaturen synker under 30 °C er dødeligheten stor. Majoriteten av frostskader som behandles ved kirurgiske avdelinger i Norge begrenses som regel til distale deler av ekstremitetene og ansikt. Store frostskader med affeksjon av proksimale deler av ekstremiteter og trunkus er sjeldne. Det er få tilfeller beskrevet i litteraturen og behandlingen er i liten grad evidensbasert. Kasus: En 57 år gammel kvinne ble funnet utenfor sitt eget hjem etter å ha sovnet i alkoholpåvirket tilstand. Hun hadde ligget utendørs i 8 timer i -20°C. Hun ble brakt til lokal skadestue og varmet med tepper. Ved ankomst var hun sirkulatorisk og respiratorisk stabil med kroppstemperatur på 26 °C. Hun ble raskt transportert til et regionalt sykehus der en fant dype frostskader på alle ekstremiteter, trunkus og ansikt. Estimert 45 % TBSA. Hun var klinisk stabil med kroppstemperatur på 32 °C. Det ble besluttet å ikke utføre ekstrakorporell oppvarming. Konvensjonell angiografi avdekket manglende sirkulasjon i MCP ledds nivå venstre hånd og distalt for malleol nivå høyre fot. Det ble utført TPA. Pasienten fallerte, ble sirkulatorisk ustabil og utviklet dialysekrevende nyresvikt. Hun hadde store sårflater som var svært resurskrevende å pleie. Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus ble kontaktet og pasienten ble overflyttet 3. dag i forløpet. Ved ankomst var hun intubert og sirkulatorisk ustabil. Hun hadde dype frostskader på begge underekstremiteter, hender, truncus og ansikt. Hun ble økende septisk og det var oppvekst Enterococcus faecalis og multiresistent Acinetobacter baumanii i blodkultur. Kirurgisk revisjon av nekrotiske partier ble utført 2 uker etter innleggelse. Dette førte ikke til infeksjonskontroll. CT abdomen avdekket tarmiskemi og perforasjon. Hun ble laparotomert og store tarmsegment ble fjernet grunnet iskemi og nekrose. MR og EEG viste økende tegn til cerebral patologi. Etter samråd mellom behandlere og pårørende opphørte aktiv behandling 4 uker etter innleggelse, med døden til følge. Konklusjon: Behandling av store frostskader er en tverrfaglig utfordring som bør håndteres av spesialiserte intensivenheter.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

BRANNSKADER HOS BARN I PERIODEN 2003-2012 Mørk IT, Utvoll J Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS Rikshospitalet og Ullevål Bakgrunn: Ullevål Universitetssykehus og senere OUS Ullevål har hatt og har hovedansvaret for brannskadde barn i Oslo regionen. Vi har over lang tid behandlet omtrent femti barn i året og har god kompetanse innen området. Materiale og metode: Alle under 18 år registrert med brannskade i akuttmottaket ved Ullevål universitetssykehus/OUS Ullevål og vurdert av plastikkirurg i perioden 01.01.2003 til 21.08.2009 har blitt registrert retrospektivt i vårt kvalitetsregister. I tiden 22.08.2009 til 01.07.2012 har disse pasientene blitt registrert prospektivt i samme register. I denne siste perioden er det gjort nøyaktige registreringer av en rekke forskjellige faktorer. Blant annet er skadeårsak, skadetidspunkt, skadested og ansvarlig omsorgsperson på skadetidspunktet registrert. Resultater: Samlet i perioden har vi vurdert 465 barn. Av disse var 195 (41,2%) jenter og 270 (58,1%) gutter. Ett hundre og nittitre barn (41,5%) hadde ikke-vestlig bakgrunn. Nitten (4%) av pasientene ble overflyttet til Brannskadeenheten ved Haukeland Universitetssykehus på grunn av totalt skadeomfang eller andre spesielle indikasjoner. Dermed har vi selv behandlet 96 % av pasientene. Barnas gjennomsnittlige alder var 3 år (range 0,02-18) og andel skadet kroppsareal var gjennomsnittlig 6,2 % TBSA (total body surface area). Den vanligste skadeårsaken skyldtes skolding, som var ansvarlig for 81,7 % av skadene. Før ankomst på sykehuset hadde 68,4% av barna fått adekvat førstehjelp med nedkjøling av skaden. Konklusjon: Det er de minste barna som pådrar seg flest brannskader. Skadene skyldes som oftest skolding med varmt vann, kaffe eller te. Det er et behov for informasjon om hvordan man kan unngå brannskader hos barn og det er rom for forbedring i bruken av riktig førstehjelp når skaden først har skjedd. Konservativ behandling fører til målet hos ¾ av pasientene. Vi ser en vedvarende tendens til at barn med ikke-vestlig bakgrunn er mer utsatt for brannskader enn barn fra vestlige land.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

AQUACEL AG – NØKKELEN TIL REDUSERT SMERTE OG REISETID FOR BORN MED OVERFLATISKE BRANNSKADAR? Almeland S.K.1 1 Ortopedi- og Plastikkirurgisk avdeling, UNN Tromsø, 9038 Tromsø Målsetnad Spreidd busetnad og lange reiseavstandar er ei velkjend problemstilling. Spesielt for små born er lang reiseveg ei utfordring. Det set krav til nøye vurdering av behandlingsmetode opp mot behov for kontroll og oppfølging. I konservativ brannskadebehandling er smertefulle sårskift ei anna utfordring. Aquacel Ag er rapportert å kunne begrense smertefulle sårskift gjennom moglegheit for å late bandasjen ligge intakt mot sårflata inntil tilheling. Dette skaper rom for reduksjon i antal sårskift og polikliniske kontrollar medan ein samstundes gjev optimal behandling. Metode 5 påfølgande born i alderen 1-4 år med delhudskadar frå 1-4 % TBSA primærbehandla med Aquacel Ag, med intensjon om å late bandasjen verte verande utan sårskift inntil full tilheling. Bandasjen vart applisert ved fyrste konsultasjon, dag 0-2 etter skade. Kontroll med inspeksjon av bandasjen utført ved poliklinikk etter ei veke. Avsluttande kontroll etter vel 2 veker (14-17 dagar). Resultat Alle fem pasientar oppnådde full tilheling innanfor konsultasjonsintervallet på 14-17 dagar. Ingen krov bandasjeskifte ved kontroll etter 1 veke. Bandasjane let seg enkelt fjerne frå den tilhela sårflata ved avsluttande kontroll. Konklusjon Poliklinisk behandling med Aquacel Ag for overflatiske brannskadar hjå born, er så langt lovande. Dersom trenden held fram, ser denne metoden ut til å kunne avgrense antal sårskift borna må gjennom i tillegg til avgrensing av antal reiser til polikliniske kontrollar. Fleire studiar er naudsynt for å gje sikre konklusjonar, spesielt med tanke på fastsetting av trygge kontrollintervall.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FULL FACE TRANSPLANTATION â&#x20AC;&#x201C; A CASE SERIES Westvik TS, Malin EW, Pribaz JJ, Pomahac B Division of Plastic Surgery Brigham and Womenâ&#x20AC;&#x2122;s Hospital Boston, MA, USA

/ Plastikkirurgisk avdeling / Sykehuset i Telemark / 3710 Skien

Since the first face transplant in 2005, the world has now seen 19 performed. Initially it was thought that full face transplants involving the upper part of the face would need preserved superficial temporal artery system to supply the transplant. In our series of 3 full face transplants performed during 2011, we present our results based on facial artery supply alone. We present in brief our operative approach from donor to recipient, and the results and complications during the first year after transplantation. Our series include 3 patients with different trauma who underwent extensive life saving and reconstructive procedures. Having exhausted all traditional measures, they were still left with disfiguring facial features and were evaluated and accepted for full face transplants. 2 of the patients experienced episodes of acute rejections, but at 6 months all facial allografts were surviving, facial appearance and function were improving and glucocorticoids were successfully withdrawn in all patients. We present human composite full facial allograft transplantation as a method to restore facial appearance and function in those patients were conventional reconstructive measures have failed to do so. Despite some immediate postoperative complications and short follow up, we have provide further support to the continued work in composite human allotransplantation.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ESTETISK ANSIKTSANALYSE Tvedt B Akademikliniken Oslo, Sognsveien 70A, 0855 OSLO Annonser som tilbyr estetiske ansiktsforbedringer kommer i dag hovedsakelig fra hudpleiesalonger. Plastikkirurger har ikke anledning til å vise «før og etter bilder» av sine resultater og estetiske verdier. Samtidig følges det knapt noen restriksjoner for markedsføring når det gjelder «non-invasive» behandlinger. Dette har gitt utslag i både manipulasjon av «før og etter bilder» - og oversalg synes å være normalen. For å få pasientene til å oppsøke plastikkirurger med estetisk ansiktskirurgi som interessefelt har jeg laget en systematisk ansiktsanalyse som vil kvalitetssikre optimal prioritering av behandlingene. Analysen inneholder og fokuser på å diagnostisere alle aspekter som er viktige for å konstruere attraktivitet. For å stille en slik diagnose må vi ha kunnskap om estetiske idealer, aldringsprosessen, og kunnskap om persepsjonspsykologi. I tillegg vil perspektivet ligge på kulturelle og emosjonelle aspekter. Ansiktsanalysen tilbys som en isolert konsultasjonstime og behandlingspaletten består av kombinasjoner av hudbehandlinger, botox, filler og kirurgi i større eller mindre omfang. Pasienten får råd angående prioriteringer av behandlingen der man forsøker å harmonisere forholdene mellom pasientens behov, risikovillighet og økonomi. Foredraget gir en oversikt over ansiktsanalysens innhold og argumenter for hvorfor en slik systematisering er viktig for å tilby seriøs og god kvalitet i behandlingen av ansiktsestetikk.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

IDENTISKE SKADEMØNSTER HOS 4 PERSONER SOM BLE RAMMET I SAMMEN ANGREP AV EN ISBJØRN De Weerd L, Sjøberg S Avdeling for ortopedi og plastikkirurgi, UNN Tromsø Personskader eller ikke mindre dødelig hendelser er svært selden ved sammenstøt mellom mensesker og isbjørn. Grunnen er stort sett avsidesliggende og øde territorium til isbjørnen samt sin tilsvarende natur. Dem unngår hovedsakelig kontakt med mennesker og viser mer nysgjerrig enn agressive atferd. For et år siden ble en turistgruppe av 5 personer angrep av kun en isbjørn. Fire ble skadet og en omkom. Alle de fire som har overlevd viste identiske skademønster. Disse kan karakteriseres som typisk for angrep av isbjørn. Vi rapporterer om disse skadene som de overlevde hadde presentert.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FJERNING AV KRÅKEBOLLEPIGGER VED HJELP AV BIOPSISTANSE Sjøberg TK, De Weerd L Plastikk og Håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge Sykehusvn 1, 9038 Tromsø Bakgrunn: Penetrasjon av kråkebollepigger og andre skjøre fremmedlegemer i huden på ekstremiteter er rimelig vanlig som følge av fritidsaktiviteter i saltvann eller i relasjon til yrkesaktivitet. Ofte fører slike skader til lokale plager med smerter og hevelse og i noen tilfeller inflammasjon og bakteriell infeksjon. Ved forsøk til fjerning med tradisjonell teknikk har fremmedmaterialet en tendens til å brytes opp i smådeler på bakgrunn av dess skjøre karakter. Det er derfor utviklet forskjellige, mer eller mindre avanserte, teknikker for å sikre adekvat fjerning eller destruksjon av slike fremmedlegemer. Vi presenterer en ny teknikk der vi ved hjelp av en sirkulær biopsistanse fjerner overfladiske kråkebollepigger i lokalanestesi. Den omkringliggende ”kraven” av hud forhindrer at piggene fragmenteres og sikrer derved adekvat fjerning. De resulterende små huddefektene tilheler sekundært og har ikke gitt noen problemer i ettertid. Slike biopsistanser finnes lett tilgjengelig på de fleste sykehus og legekontor og prosedyren er ukomplisert og raskt gjennomførbar.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TRANSPLANTASJON AV AUTOLOGT FETT SOM BEHANDLING AV FISTLER I PERINEOGENITALOMRÅDET de Weerd L1, Norderval S2, Weum S3 1 Avdeling for ortopedi og plastikkirurgi, 2Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi, 3 Radiologisk avdeling,UNN, Tromsø Introduksjon Fistler i det perineogenitale området er sosialt invalidiserende. Det er utfordrende når etablerte behandlinger av komplekse fistler ikke lykkes. Vi har begynt å behandle slike fistler med transplantasjon av autologt fett. Metode Autologt fett høstes manuelt fra abdomen og sentrifugeres i to minutter. Fistelen identifiseres med sonde og fistelen skrapes ren med skarp skje på innsiden. Etter skylling med hydrogenperoksid settes et kateter gjennom fistelgangen for å markere gangens forløp. Fett settes først omkring fistelgangen, deretter spaltes gangen på tvers med fasciotom. Fistelåpningen i huden excideres og deretter lukkes fistelåpningen med suturer. Inngrepet gjennomføres under antibiotikaprofylakse. Seks uker senere gjentas samme prosedyre. Resultater To pasienter med fistler etter prostatektomi og tre pasienter med rectovaginalfistler, to etter fødsel og en med Crohns sykdom som ikke lot seg lukke med tradisjonell teknikk, fikk sine komplekse fistler lukket med transplantasjon av autologt fett i to omganger. Alle pasientene hadde vært operert flere ganger tidligere for å forsøke å lukke fistlene. Det var ingen postoperative infeksjoner og behandlingen ble gjennomført dagkirurgisk. Det ble gjort både pre- og postoperativ MR. De postoperative bildene viste at fistelgangene ikke lenger var til stede og at det var vitalt fettvev i operasjonsområdet. Konklusjon Transplantasjon av autologt fettvev kan være en ny behandlingsmetode for komplekse fistler i perineogenitalområdet der etablerte metoder ikke har ført til målet.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

AUTOLOG FETTRANSPLANTASJON - FORENKLET METODE HVA ER EVIDENSEN FOR DEN BESTE METODEN? Gunnarsson GL Plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark Fettransplantasjon anvendes stadig oftere i plastikkirurgi til korreksjon av bløtdels defekter eller augmentasjon. Publikasjoner varierer med hensyn til graft overlevelse eller alt fra 2090% resorbtion men uforutsigbare resultater har tidligere vært orsak til ad fettransplantasjoner har ikke vært praktisert mer inntil nå.1 Fett som filler er ikke nytt i literaturen som inneholder 120 år gammel rapport av autotransplant av et lipom til brystforstørrelse2. Mange har i etterkant forsøkt sig med transplantasjoner av fett med forskellige resultater. Hva utgjør om transplantasjon av fett blir vel lykket eller ej? Fettransplantasjon forenklet sammenstår av 3 stadier. 1. Høst av fett 2. processering av fett 3. infiltrasjon/transplantasjon av fett. Av disse foreligger evidense som peker på ad skridt 1 og 3 er de viktigste. Fleste studier peker på at processering av fettet er bedre des mindre man hånterer det. Høst av fett må være så skånsomt som mulig for ikke ad skade vitale celler i graften. Høst med trykk over 1ATM er veldig traumatisk og slik graft inneholder bare 10% viable fettceller, markant mindre en skånsommere metoder, men hva er optimal trykk? Hvilken rolle spiller fettceller, preadipocyter og adipose derived stam celler ASC spiller i transplantasjonsprocessen og hvilken betydning har de på transplantasjon til forskellige indikasjoner? Flere forskere leter nå etter x-faktoren som kan gi sikre og forutsigtbare resultater og vi får håbe den finns. Industrialisering overtar ofte sund fornuft og tilbud av allslags utstyr og midler har aldrig vært bedre tilgjengeligt en nå. Stamcelleforskning og leite etter den ultimative filler eller reparasjonsmiddel fortsetter men inntil resultatene blir kunngjort må vi forholde oss til foreliggende fakta og passe på ikke ad løbe løbsk i forsøk etter Gudenes nektar. Enkelt metode og utstyr som alle har tilgjengelig presenteres og klinisk evidense gjennomgås. 1.Gonzalez AM, Lobocki C, Kelly CP, Jackson IT. An alternative method for harvest and processing fat grafts: An in vitro study of cell viability and survival. Plast Reconstr Surg. 2007;120:285–294. 2. Neuber GA. Verhandlungen der Deutschen Gesellschaft für Chirurgie 1893;1:66.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

EKSPERIMENTELL FETTVEVSTRANSPLANTASJON PÅ MUS: STUDIER AV GRAFTOVERLEVELSE MED MIKRO CT OG HISTOLOGI Vigen RA, Begic A, Moskaug JØ Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, Skien Nasjonalt Senter for Stamcelleforskning, Oslo Forbedring av teknikk og metode har vært avgjørende for godt resultat ved fettvevstransplantasjon. Man har fortsatt problemer med å predikere graftoverlevelse pga en varierende grad av resorbsjon, samt at transplantasjon av større volum ofte fører til en varierende grad av fettvevsnekroser. De ulike teknikkene som praktiseres krever derfor erfaring for å lykkes. Metodene varierer, baseres på klinisk skjønn og empiri, og er lite evidensbaserte pga manglende muligheter for kvantifisering av graftoverlevelse og histologi hos menneske, samt at mange faktorer innvirker på resultatet. Nyere forskning viser at både pre-ekspansjon og stamcelle-berikelse kan forbedre graftoverlevelsen. Vi mener effekt og sikkerhet av stamcelle berikelse først bør studeres eksperimentelt før det settes igang på mennesker. Vi laget derfor en dyremodell for å studere effekten av ulike grader av stamcelle-berikelse ved fettvevstransplantasjon. Mus er benyttet av hensyn til transgene dyremodeller og mulighet for bioluminiscens merking av transplantert fett og fettstamceller. Det er isolert og dyrket stamceller for å senere evaluere effekten av disse. En metode presenteres for å nøyaktig kvantifisere graftoverlevelse ved med bioluminiscens in vivo imaging teknikk, og resultatene vil senere bli publisert. Resultater presenteres fra flere pilotstudier ved konvensjonell fettvevstransplantasjon på mus som er fulgt opp med mikro CT og histologi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FILLET LAPP TIL DEKNING AV FEM DEKUBITALSÅR: SJELDEN INDIKASJON MED DRAMATISK EFFEKT. KASUISTIKK OG LITTERATUROVERSIKT Høimyr H1, Rossi P2, Gunnarsson G1 1.Plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark, 2. Ortopedkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark, 3710 Skien Bakgrunn: Trykksår forekommer hyppig på norske sykehus til tross for ivrig forebyggende behandling og pleie. Paraplegikere og pasienter med nedsatt sensibilitet er spesielt utsatte for residiverende og behandlingsresistente sår, og pasienter med nedsatt allmenntilstand danner de verste sårene. Dårlig ernæring har negativ effekt på sårtilheling, og ved tilstrekkelig store sår kan proteinlekkasjen være betydelig med tilsvarende hypoalbuminemi og malnutrition til følge. Væskende sår må dekkes for å forhindre at sårvæsken nedbryter pasientens omgivende intakte hud med forverring av tilstanden med større og flere sår til følge. Multiple større grad IV-V dekubitale sår er en rekonstruktiv utfordring, da mulighetene for dekning med klassiske lokale lapper ofte er uttømt. Osteomyelitt er endestadiet av grad IV- V dekubital sår og krever radikale tiltak. Kasuistikk: 61 år gammel paraplegiker med omfattende dekubital sår svarende til os sacrum, tuber ischii bilateralt og åben trochanter fraktur kombinert med osteomyelitt. Arr svt tidligere TFL lapp. Det ble gjort extensiv nekrketomi med eksartikulasjon i hofte og defektene ble rekonstruert med en muskulokutan fillet lapp av bløtdelene. Kasuistikken presenteres illustrativt sammen med relevant litteraturoversikt.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

REKONSTRUKSJON ETTER MUTILERENDE KIRURGI VED ALVORLIG INFEKSJON, EN KASUISTIKK Chiu K, Fazlagic E Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, 3710 Skien Alvorlige infeksjoner kan medføre behov for omfattende og livreddende kirurgiske inngrep. Slike inngrep kan være mutilerende og gi store rekonstruktive utfordringer i det videre forløpet. Vi presenterer et kasus som overlevde en livstruende infeksjon som komplikasjon etter en artroskopisk behandling. Den kirurgiske behandlingen resulterte i en høy femuramputasjon med blottlagt femurstump og stor huddefekt. Gjennom flere inngrep og tverrfaglig samarbeid kom man i mål med rekonstruksjon av en amputasjonsstump som tillater bruk av protese. Vi ønsker å vise hvordan rekonstruktive utfordringer i noen tilfeller kan løses med godt resultat ved hjelp av relativt enkle teknikker.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

BEHANDLING AV AKSILLÆR HYPERHIDROSE MED FETTSUGNINGSTEKNIKK ELLER SUBDERMAL CURETTAGE – EVALUERING MED SUBJEKTIVE OG NYE OBJEKTIVE METODER Tønseth KA1, Pham K1, Tvedt B1, Helsing P2, Grimnes S3,4, Krogstad AL2, Tronstad C3 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS. 2Hudavdelingen, OUS. 3Medisinsk teknisk avdeling, OUS. 4Institutt for fysikk, UiO.

Bakgrunn: Primær, fokal hyperhidrose er en plagsom tilstand med økt svetteproduksjon fra håndflaten, fotsålen og/eller aksillen. I løpet av de siste årene har minimale invasive teknikker blitt førstevalg ved kirurgisk behandling. Formålet med denne undersøkelsen var å sammenlikne fettsugningsteknikk med subdermal curretage evaluert med subjektive og nye objektive metoder. Metode: 17 pasienter med aksillær hyperhidrose ble randomisert til å få behandling med fettsugningsteknikk i den ene aksillen og curretage på den andre siden. Eksaminering ble utført preoperativt og etter 3, 6 og 12 måneder hvor man undersøkte visual analogue scale (VAS) svette score, VAS livskvalitet, dermatologisk livskvalitetsindeks (DQLI), gravimetrisk måling av trekkpapir absorbsjon og hudledningsmåling (skin conductance, SC). SC ble målt under stresstest med akustisk, mental og fysisk belastning. Resultater: Signifikant reduksjon i svette ble påvist inntil 12 måneder for begge prosedyrer med VAS score, gravimetri, og SC. Sammenlikning av de to prosedyrene viste at behandling med fettsugningsteknikk var mer effektiv enn curettage. Det var signifikant korrelasjon mellom alle subjektive og objektive målemetoder med unntak av VAS livskvalitet som ikke viste bedring etter behandlingen. SC hadde sterkere korrelasjon til de subjektive målingene sammenliknet med gravimetrisk måling, og viste mer signifikant effekt av behandlingen. Konklusjon: Behandling med fettsugningsteknikk viste bedre resultater enn curretage. SC målinger kombinert med stresstest virker å være mer nøyaktig enn konservativ gravimetrimåling ved evaluering av behandlingen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

”SALVAGE PROCEDURE” MED ACELLULÆR DERMIS VED BLOTTLAGT BRYSTIMPLANTAT Vigen RA, Begic A Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, Skien Acellulær dermis fra gris er et relativt nytt produkt som kan benyttes i primære og sekundære brystrekonstruksjoner for å støtte implantat, definere brystfold, spare bruk av muskel, samt forsterke svakt vev. Vi presenterer her en kasuistikk hvor det ble benyttet i brystkirurgisk revisjon, og aktuell litteratur på området gjennomgås. Pasienten er en 44 år gammel kvinne som for 2 år siden pga BRCA1 positivitet og heriditær belastning gjennomgikk bilateral profylaktisk subcutan mastectomi og fikk primær rekonstruksjon med ekspanderprotese. Det postoperative forløpet ble komplisert med blødning og påfølgende hudnekrose på undersiden av areola på høyre side, og det åpnet seg et ca. 3 cm stort sår med kommunikasjon ned til protesen. Det ble lagt dren i sårhulen for skylling med antibiotika samt sekundær lukning, men det tilkom pussdannelse og man måtte fjerne protesen. Hun ble reoperert våren 2011 med sekundær rekonstruksjon av høyre bryst med innleggelse av ekspanderprotese. Det tilkom igjen postoperativ infeksjon og etter flere måneder et nytt sår som gav sårruptur med truende ekstrusjon av implantat. Høsten 2011 ble hun tilslutt operert med revisjon, kapsulotomi og sekundærsutur av sårruptur med innlegging av acellulær dermis. Det postoperative forløpet har hos denne pasienten vært ukomplisert.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PRIMÆR BRYSTREKONSTRUSJON MED PROTESE OG ACELLULERT DERMAL MATRIKS (ADM) - ERFARINGER FRA 2 CENTRE MED OVER 50 BRYST Gunnarsson GL1, Thomsen JB2 1 Plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark, 2 Plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Lillebelt Vejle/Odense Universitetshospital DK. Bakgrunn Siden hudbevarende mastektomy ble vedtatt i 1990 tallet har man i økt grad anvendt primær rekonstruksjon av brystet i samme seanse som mastektomien utføres.1 Ved anvendelse av hudbevarende mastektomy har man ikke behov for ekspansjon av huden men blodforsyningen kan ikke belastes av en stor protese hvorfor man har hiddtil valgt 2 stadie expander/implant rekonstruksjon. Plasering og dække av ekspanderen kan være vanskelig. Man ser ofte plagsomme senfølger, som: 1) kapseldannelse, 2) asymmetri, 3) dårlig definert submammarifure og 4) lateraliseret bryst. Disse gener kan sannsynligvis mindske ved anvendelse af ADM. Nyavstatt Skandinavisk Plastikkirurgisk selskapsmøte i Helsinki viste ad helt op til 20-30% av brystopererte pasineter blir rekonstruert primært ved hjælp av protese og antallet øker. Materiale og metode Vi viser mellomtidige erfaringer av 40 pasienter. Vi har anvent metoden i over ett år med lovende resultater. Ved anvendelse af ADM har man mulighed for at placere protesen i den ønskede lokalisation og protesen er dækket af henholdvis m. pektoralis og ADM (Strattice(R)). ADM placeres og sutureres på en sådan måde at brystets laterale contour og submammary fure gjenskabes. En blivende brystprothese kan anvendes primært og man kan derved unngå ekspansjon av brystet. Discussion I Norge anbefales rekonstruksjon med eget vev i de tilfelle, hvor der gives adjuverende Strålebehandling. Imidlertid er der stadig flere studier, som viser ad kombinationen avbrystprothese og ADM i mange tilfeller kan anvendes hos patienter, der skal have postoperativ strålebehandling. Hva er evidensen? Hva er andres erfaringer og hva er vejen fremover her i landet? Vi anbefaler bruk av metoden og oprettelse af en database for prospektiv analyse av langtids effekt av ADM i brystrekonstruksjoner. Referencer: 1. Toth BA Forley BG, Calabria R et al. Retrospective study of the skin sparing mastectomy in breast reconstruction. Plast Reconstr Surg 1999;104(1):77-84

2. Draber LB, Disa, JJ Do acellular Dermal Matices Change the Rationale for Immediate Versus Delayed Breast Reconstruction? Clin Plast surg 2012;39 (2):116

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKTION VED ANVENDELSE AF EN THORACODORSAL ARTERIE PERFORANT LAP, EN ACELLULÆR DERMAL MATRIX OG EN BLIVENDE PROTESE Thomsen JB1, Bille C1, Wamberg P2, Jakobsen E3, Arffmann S1. Plastikkirurgisk afdeling, Sygehus Lillebælt/Odense Universitetshospital 2 Kirurgisk afdeling, Brystkirurgisk sektion, Sygehus Lillebælt, Vejle 3 Onkologisk afdeling, Sygehus Lillebælt, Vejle E-mail: jbth@dadlnet.dk 1

Formål: At præsentere vores tidlige erfaring med anvendelse af en thoracodorsal arterie perforant lap (TAP-lap) til sekundær bryst rekonstruktion Materiale og metode: Vi har det sidste år foretaget sekundære bryst rekonstruktioner med en kombination af en TAP lap, en acellular dermal matrix (ADM) og en blivende protese. Vi anvender farve Doppler-ultralydsskanning til præoperativ identifikation af perforanterne hos alle patienter. Hos de første patienter blev TAP-lappen rejst som en ren perforant lap, i de seneste tilfælde har vi bevaret en lille manchet af muskel omkring perforanten for at beskytte karrene mod torkvering og træk, samt i den hensigt at bevare et sufficient venøs tilbageløb. Selve brystet er i alle tilfælde blevet rekonstrueret ved kombineret anvenelse af en TAP-lap, en ADM (Strattice, Lifecell) og en silikone protese (Mentor). Vi har ingen tilhørsforhold til disse firmaer. Resultater: Vi præsenterer vores tidlige erfaring med anvendelse af en TAP-lap kombineret med en ADM, og en blivende protese til sekundær brystrekonstruktion. Vi har til dato foretaget 17 sekundære brystrekonstruktioner med denne teknik. I 16 tilfælde har rekonstruktionen været en succes og i et tilfælde er rekonstruktionen mislykkedes. Konklusion: Man kan foretage sekundær brystrekonstruktion med en TAP-lap, en ADM og en blivende protese.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HAR HØSTING AV ARTERIA MAMARIA INTERNA I FORBINDELSE MED BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP EFFEKT PÅ HUDENS BLODSIRKULASJONEN PÅ BUKVEGGEN? Nergård S1 , Mercer JB2,3, de Weerd L1 Avdeling for ortopedi og plastikkirurgi, UNN 2 Radiologisk avdeling, UNN 3 Kardiovaskulær forskningsgruppe, Institutt for medisinsk biologi, UIT 1

Introduksjon: Brystrekonstruksjon ved bruk av Deep Inferior Epigastric Perforator (DIEP) lapp etter bryst kreft operasjoner er blitt veldig populært. Mammaria interna karene blir ofte brukt til å forsyne blod til DIEP lappen etter at den er flyttet fra bukveggen til thoraxveggen. Etter at man har høstet DIEP lappen blir donostedet lukket som ved en bukplastikk. Per i dag vet man lite om bruk av arteria mammaria interna har en effekt på hudens blodsirkulasjonen på bukveggen. Metode Studien inkluderer 12 pasienter som fikk brystet rekonstruert med en DIEP lapp. Hudens blodsirkulasjon på bukveggen er kartlagt før operasjon, ved operasjonslutt, og på dag 1, 3, og 5 etter operasjonen. Kartleggingen av blodsirkulasjonen gjøres ved bruk av dynamisk infrarød termografi (DIRT). Det infrarød kameraet registrerer grad av oppvarming og mønsteret som dannes. Analyser av utbredelse og mønster ved gjennoppvarming gir indirekte informasjon om blodsirkulasjonen i huden og underliggende subkutant fettvev. Resultater: På slutten av operasjonen så man at grad av gjenoppvarming av huden på bukveggen var mindre på den siden hvor arteria mammaria interna var brukt sammenliknet med den kontralaterale siden hvor arteria mammaria interna er inntakt. Hudområde over symfysen hadde og nedsatt blodsirkulasjon. Gjennom de neste dagene så man at områdene som hadde nedsatt blodsirkulasjon, gradvis ble bedre sirkulert via nærliggende vaskulære territorier. Konklusjon Postoperativt var det en forbigående nedsatt blodsirkulasjon i huden på bukveggen på den siden hvor arteria mammaria interna ble brukt til å rekonstruere et bryst med DIEP lapp og i hudområde over symfysen. Nærliggende vaskulære territorier ekspanderer gjennom de neste dagene til områder hvor det var nedsatt blodsirkulasjon.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PIP- SKANDALEN- BAKGRUND, FAKTA OCH HUR MEDIEBEVAKNINGEN PÅVERKADE PATIENTERNA Cederqvist B Clinic Strömstad, 452 37 Strömstad 2010 uppdagades att den franska tillverkaren av bröstproteser, Poly Implant Prothese (PIP), hade använt icke godkänt silikon vid produktionen. Proteserna blev förbjudna i mars 2010 och det gjordes toxikologiska studier och gentester som inte kunde påvisa skadliga effekter. I slutet av 2011 startade en mediestorm i Frankrike som spred sig över världen efter att en fransk patientorganisation gick ut med uppgifter att en fransk kvinna med PIP- implantat dött i bröstcancer. Detta medförde en stor aktivitet bland världens ansvariga sjukvårdsmyndigheter med ytterligare undersökningar av implantatens innehåll samt olika rekommendationer till klinikerna och patienterna. I Norge har PIP- implantat använts i liten utsträckning och medierapporteringen varit begränsad. I Sverige har ca 8000 PIP- implantat opererats in vid 12 kliniker. Således blev denna sak mycket större i Sverige. Det förs nu diskussioner om man skall införa ett nationellt protesregister i Sverige. Föredraget ger bakgrund och beskrivning av händelseförloppet fram till dags dato i denna medicinska skandal hos den tredje största protestillverkaren i världen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

BESKRIVNING AV DEN STORA UTMANING EN ENSKILD KLINIK STÄLLS INFÖR NÄR EN HÄNDELSE SOM PIP- SKANDALEN INTRÄFFAR SAMT REDOGÖRELSE FÖR 3 PATIENTKASUS Cederqvist B Clinic Strömstad, 452 37 Strömstad Klinikk Arendal, 4839 Arendal Bröstimplantat från den franska protestillverkaren Poly Implant Prothese (PIP) blev indragna av myndigheterna från marknaden 2010 då det framkommit att implantaten innehöll en icke godkänd silikongel. Föredraget belyser de organisatoriska problem som de enskilda klinikerna ställdes inför då detta blev känt i medierna och då myndigheterna kom med rekommendationer angående uppföljning av patienterna. Föredraget beskriver också olika handlingsalternativ i en sådan speciell situation som detta, samt statistik från två olika kliniker. 3 patientkasus presenteras.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HOLDNINGER I BEFOLKNINGEN TIL PLASTIKKIRURGI OG KOSMETISKE INNGREP Korvald C og Tvedt BJ Akademikliniken Oslo A/S Bakgrunn: Akademikliniken Oslo gjennomførte i 2012 en skandinavisk spørreundersøkelse om holdninger, og erfaring med, plastikkirurgi og kosmetiske inngrep («light behandling»). Materiale og metode: Undersøkelsen ble utført web-basert av analysebyrået YouGov i februar 2012 der 1000 respondenter (kvinner og menn) i Norge, Sverige og Danmark ga svar på den aktuelle problemstillingen. YouGov vedlikeholder et stort panel av personer som aktivt og selv har valgt å delta i undersøkelser på hhv 26000, 54000 og 53000 i Norge, Sverige og Danmark, noe som sikrer reproduserbarhet og målretting av undersøkelser. Funn: Nær 2/3 av norske kvinner er tilfredse med eget utseende når de ser seg i speilet, men rundt 3/4 kunne likevel tenke seg endre på det. Vektendring, slapp hud og bryst synes å være det viktigste. Yngre mennesker er mer misfornøyde enn eldre. Usikkerhet og frykt for feilbehandling, langtidsvirkninger, resultat og kvalitet på tjenesten er begrensende faktorer for folk mot å oppsøke plastikkirurgisk tilbud. Vi har data som indikerer en endring i befolkningen over tid, men reelle tall er ikke klare. To av tre som ikke har utført behandling oppgir nettsteder som viktigste kilde til informasjon (ikke aviser eller blogger). Konklusjon: På tross av relativt høy tilfredshet blant norske kvinner med eget utseende, vurderer en høy andel kosmetiske eller plastikkirurgiske inngrep. Tendensen kan synes økende over tid samtidig med en økende aksept for slike inngrep i befolkningen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PRIMÆRT MUKOSALT MALIGNT MELANOM I URETRA HOS MENN- EN KASUISTIKK Vigrestad LCL, Halvorsen D, Angelsen A Urologisk avdeling, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Bakgrunn: Primære mukosale maligne melanomer hos menn er en meget sjelden tilstand, og assosiert med dårlig prognose. De utgjør mindre enn 1% av alle melanomer og 4 % av uretrale karsinomer. Avgjørende for utfallet er tidlig diagnostikk og kirurgisk behandling. Siden den kliniske presentasjonen av mukosalt malignt melanom er lik de mer vanlige uroteliale karsinomer, polypper og karunkler, er diagnosen ofte forsinket. Hensikt: Bevisstgjøre diagnosen, slik at forsinket diagnostikk kan unngås, og dermed bedre overlevelsen. Kasuistikk: 61 år gammel mann, tidligere frisk. Kontakt med egen lege sommeren 2011 pga. episoder med makroskopisk hematuri. Henvist til urol.pol for utredning av hematuri og polyppaktig lesjon i meatus uretra. Cystoskopi i juli 2011 viste en polyppøs forandring rett innenfor meatus uretra baktil, litt blålig på farge, ellers normal cystoskopi. CT urinveier viste en 19 mm delvis forkalket lesjon subkapsulært i høyre leverlapp, usikker betydning. Stor prostata, men homogen og velavgrenset. Ingen tegn til patologiske lymfeknuter og ellers normal CT. Ved dagkirurgisk inngrep i september 2011 så man den polyppøse forandringen i meatus, som ble fragmentert ved forsøk på biopsering. Lesjonen minte om et koagel, men med mer solide forandringer i bunnen. Biopsiene sendt CITO. Histopatologi viste dels plateepitelkledte vevsbiter (uretralslimhinne) med malignt melanom. Ikke påvist in-situ forandringer i overliggende plateepitelkledd slimhinne. Pga polypoid vekst og lokalisasjon i distale uretra, ga dette mistanke om et primært malignt melanom. Primo oktober utført CT Thorax/Abdomen/Bekken, hvor det påvises en lett forstørret lymfeknute i venstre lungehilus på 12mm, ellers normale funn. Ingen funn ved inspeksjon av hud. Behandling: Litteraturen anbefaler hel eller partiell amputasjon av penis, samt vaktpostdiagnostikk. Viktigheten av glandeltoalett i lyske og bekken er omdiskutert. Isotop ble satt innleggelsesdagen nær tumor. Lymfoscintigrafibildene viste oppladning i venstre lyske. Operert primo november med partiell penisamputasjon samt eksisjon av lymfeknute (vaktpost) i venstre lyske. Tilsyn av hudlege, tatt biopsier av hudlesjoner fra rygg og høyre overarm, som var benigne. Fjernet kateter 1 uke postop., uproblematisk vannlating. Histologi av operasjonspreparat viste malignt melanom av superfisiell spredningstype med infiltrerende vekst. Største tumortykkelse 1,3mm. Frie reseksjonsrender, men påvist karinfiltrasjon. En lymfeknute uten påvist metastase. Oppfølging: Følges ved urologisk avdeling og hudavdelingen, hver 3 mnd i 3 år, deretter hver 6 mnd i 2 år. Kontrollene ved uropol. inneholder UL/CT av lymfeknutestasjoner samt uretracystoskopi. Foreløpig residivfri.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HEMMING AV DNA SKADERESPONSEN ØKER EFFEKTEN AV MITOMYCIN-C I EN ROTTEBLÆREKREFTMODELL Arum, C-J. 1, 2, Gederaas, O.2, Bachke, S.2, Otterlei, M.2, 3 St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Kirurgisk avd. 2 Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, IKM, NTNU 3 APIM Therapeutics AS, Trondheim 1

Bakgrunn: Det har kommet få nye medikamenter for behandling av non-muscle-invasive bladder cancer (NMIBC) siden introduksjonen av Mitomycin-C (MMC) og BCG på seksti- og syttitallet. EAU retningslinjene anbefaler post-TURB intravesikal-instillasjonsbehandling med MMC for NMIBC. MMC er en potent DNA interkjede-kryssbinder (ICL) som påfører cellene i urinblæreslimhinnen store og vanskelig reparerbare DNA-skader. Cellene vil forsøke å reparere disse skadene via flere ulike DNA reparasjonsmekanismer. Likevel vil noen kreftceller klare å reparere DNA-skaden, noe som gir oppvekst av nye tumorer. Ved IKM, NTNU har man utviklet et peptid (APIM) som inhiberer reguleringen av viktige proteiner involvert i DNA reparasjons-, cellesyklus- og apoptose kontroll. APIM hemmer dermed cellenes DNA-skaderespons, og fører til at kreftcellene, som fra før har en dårligere regulert skaderespons, blir hypersensitive mot ulike typer cellegifter. APIM-peptidet kan dermed øke det terapeutiske vinduet til cellegiften. Formål: Hensikten med denne studien er å undersøke om APIM-peptidet har effekt på intravesikal bleomycin og MMC behandling i en rotteblærkreftmodell. Materialer og metoder: I en ortotopisk rotteblærekreftmodell, med 6 dyr i hver gruppe, har vi målt effekten av bleomycin (1 mg/ml) ± APIM (30 µM) samt effekten av MMC(1 mg/ml) ± APIM (30 µM) gitt 14 dager etter kreftcelleimplantasjon (AY27 celler i Fisher rotter). Rottene ble avlivet 19 dager etter behandling og tumorstørrelser ble vurdert ute fra vekten på blærene. Resultater: Ingen signifikant effekt ble notert ved behandling med bare bleomycin eller APIM. Ved bleomycin + APIM, MMC alene og spesielt ved MMC + APIM ble der notert en signifikant reduksjon av blærevekten (p<0.0001 for kombinasjonen MMC + APIM). Konklusjon: I denne rotteblærekreftmodellen viser våre resultater at hemming av DNAskaderesponsen ved hjelp av APIM-peptidet øker effekten av MMC og bleomycin. Betydning: En potensiell effektivisering av MMC behandling med APIM bør utforskes videre med pilotstudier på mennesker.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KERATINISERENDE PLATEEPITEL METAPLASI I BLÆREN Beiske MJ, Sand TE Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Bakgrunn Vi har i løpet av et halvt år hatt to tilfeller med keratiniserende plateepitel metaplasi eller levkoplaki. En 72 år gammel mann som ble cystoskopert pga. LUTS. Vår andre pasient var en 39 år gammel kvinne med residiverende uvi. Keratiniserende plateepitel metaplasi (KPM) eller levkoplaki er, til forskjell fra ikke keratiniserende plateepitel metaplasi, et uvanlig funn ved blærebiopsi. Klinisk relevans er uklar, men enkelte studier finner sammenheng mellom slike celleforandringer og blærekreft. I følge International Consultation on the Diagnosis of Non-Invasive Urothelial Neoplasms i 2002, antas KMP å være en pre-neoplastisk tilstand. Vi ønsket å finne ut hvordan man bør forholde seg til et slikt funn. Metode Litteratur søk i Pubmed med søkeord ”keratinizing squamous metaplasia bladder” og” leukoplakia bladder” gav 88 treff . Artiklene er overveiende basert på erfaring og kasuistikker. Resultater Reece et al. har beskrevet spontan resolusjon av levkoplaki hos 5 av 44 pasienter. TUR-B med komplett reseksjon og koagulasjon av samtlige forandringer har, O’Flynn et al., vist å være kurativ behandling hos 10 pasienter med 3-5 års oppfølging. Khan et al. har vist at TUR-B kan være kurativ hos pasienter (n=4, oppfølging 8-35 år) med begrenset omfang (mindre enn 50% av blæren) gitt at reseksjon og koagulasjon er fullstendig. Bedring av kliniske symptomer samt makro- og mikroskopisk tilbakegang etter 6 mnds behandling med natrium pentosanpolysulphate har vært vist av Muller et al. (n=3). I arbeidet til Burkard et al. (n=103) gav doxycycline behandling symptomatisk lindring. Andre arbeider, som bl.a. Khan et al., beskriver også symptom bedring, men ingen vesentlig endring av levkoplaki utbredelse. Urin avledning har ingen hensikt da den ikke hindrer evt. malignitets utvikling (Roehrborn et al.). Khan et al. foreslår at cystectomi vurderes hos pasienter med: 1) utbredte forandringer (>50%), 2) forventet levetid > 10 år, 3) blærekontraktur med eller uten øvre urinveisobstruksjon 4) progresjon av forandringer med eller uten dysplasi. Begrensede forandringer har bedre prognose med mulighet for helbredelse. Utbredte forandringer har høyere risiko for malignt transformasjon, blærekontraktur og øvre urinveisobstruksjon (Ahmad et al.) Konklusjon Ved vår avdeling gjør vi årlig cystoskopi med multiple biopsier samt årlig CT urografi for å oppdage øvre urinveiskomplikasjoner. Dette er i tråd med anbefaling fra bl.a. Khan et al. og Ahmad et al.

22-26 oktober 2012

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

POSTOPERATIV LIGGETID ETTER CYSTECTOMI VED SYKEHUSET I VESTFOLD 1987-2012 Haug ES, Löffeler S, Urnes T, Sebakk K, Øverby SE Urologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF Inneledning Sykehuset i Vestfold har utført åpen cystectomi siden før 1987. Antallet opererte pasienter har vært jevnt økende og fra juli 2011 har man også operert pasienter fra Buskerud fylke. I perioden er det gjort endringer av operasjonsteknikk, indikasjon og perioperativt opplegg med blant annet innføring av ERAS (Enhanced Recovery After Surgery). Vi ønsket å studere endring i postoperativ liggetid etter cystectomi over hele perioden, og se på ulike faktorers innvirkning på postoperativ liggetid. Material og metode Pasientene fra perioden 1987-06.2012 ble identifisert via av avdelingens kvalitetsregister og periodisert etter antall i 5- og 2-årsperioder. Det er totalt operert 259 pasienter med økning fra 41 pasienter i første 5-års periode (19871992) til 50 pasienter siste 18 måneder (2011-06.2012). Andelen kvinner har vært 25% med variasjon 8-50%. Avledning med ortotop neoblære har vært økende til 32% siste periode (2011-06.2012). Median alder har vært 69 år over hele perioden, med variasjon 65-73 år. Resultater Tidsrom Antall Postoperatib liggetid (range) Mean Median

1987-92 41 (3-51)dager 18 dager 15 dager

2011-06.12 50 (3-88)dager 13 dager 8 dager

I perioden 2009-06.2012 (91 pasienter) har median postoperativ liggetid for avledning med ortotop neoblære vært 8 dager og Bricker-avledning 11 dager, med median alder for ortotop neoblære 63,5 og Bricker 71,5 år. Vi fant i denne perioden ingen entydige forskjeller i postoperativ liggetid relatert til kjønn, utført lymfeknutedisseksjon, neoadjuvant cytostatika eller pT-stadium. Konklusjoner Mellom tidsperiodene 1987-1992 og 2011-06.2012 har median postoperativ liggetid blitt halvert, mens mean postoperativ liggetid kun er redusert med 27%. Kortere postoperativ liggetid ved ortotop neoblære enn ved Brickeravledning er sannsynligvis resultat av seleksjon av yngre pasienter.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

URACHUS CYSTE OG URACHUS CANCER Hunderi LA , *Ulvik NM Kirurgisk avdeling, Vestre Viken HF, Ringerike Sykehus, * 5042 Sandviken, Bergen Vi presenterer en kasuistikk som kan være lærerik for flere: En 28 år gammel mann hadde i 4 år hatt residiverende UVI, dysuri og episoder med makroskopisk hematuri da han kom til videre undersøkelse. Ved cystoscopi fantes en frembukning øverst ventralt i blæren. Denne ble resesert transurethralt og var cystisk med slimet innhold. I bunnen av cysten fantes en gang som fortsatte i dypet av blæreveggen. Det ble tatt biopsier fra gangen. Histologi viste blæreslimhinne med lett kronisk betennelse og cylinderepitel forenlig med urachuscyste. Ingen malignitetstegn. Ukomplisert postoperativt forløp. Ved kontroll etter 6 mndr. var cystoscopi normal med en lett frembukning på reseksjonsstedet. Pasienten hadde ikke hatt symptomer siden operasjonen. Det fantes urachusvev tilbake, men da pasienten var symptomfri var det ikke aktuelt med større kirurgi for å fjerne restvevet. Ved nye symptomer skulle han henvises på nytt. Dette er i tråd med litteraturen om behandling av symptomgivende urachusvev på den da tiden pasienten ble operert: Bare ved nye symptomer var radikal fjerning av urachusvevet anbefalt av de fleste forfattere. Fire år senere, høsten 2008, fikk pasienten igjen makroskopisk hematuri og ble undersøkt ved annet sykehus der cystoscopi nå avslørte en nekrotisk tumor i blæretaket ventralt. Biopsi viste adenocarcinom. Det ble gjort cystectomi. Under operasjonen ble det dessverre påvist peritoneal carcinomatose. Behandlingsforsøk med cellegift ga liten effekt og pasienten døde i forløpet.. Urachuscancer er meget sjelden. De fleste publikasjoner beskriver bare enkelttilfeller eller få casus. Behandlingsanbefalinger gis derfor på usikkert grunnlag. En rapport fra Mayoklinikken i 2006 omfatter en serie samlet inn over 53 år og omfattet 130 voksne pasienter med persisterende urachusvev hvorav 70 hadde urachuscancer. De viktigste risikofaktorer for kreft hos disse var forekomst av makroskopisk hematuri og alder over 55 år. Prognosen ved urachuscancer er dårlig bl. a. fordi diagnosen stilles sent. Det anbefales derfor nå at godartet urachusvev skal fjernes radikalt. Vi kan alle før eller senere møte pasienter med godartet urachusvev selv om tilstanden er sjelden. Denne kasuistikken kan være en god påminning om at radikal fjerning av alt godartet urachusvev i dag ansees å være det riktige.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

GLOBALISERING AV KVALITETSREGISTER I TRONDHEIM PÅ OPERATIV BEHANDLING AV PROSTATA OBSTRUKSJON Mathisen T. 1, Romundstad, P. 3, Blindheim, A.1, Arum C-J 1, 2, St. Olavs Hospital, Universitets sykehuset i Trondheim, Kirurgisk avd. 2 Institutt for Kreftforskning og Molekylærbiologi, NTNU 2 Institutt for Institutt for Samfunnsmedisin og Epidemiologi, NTNU 1

Bakgrunn: Registrering av behandlings indikasjoner, komplikasjoner og resultater kan teoretisk bidra til bedre behandling av hvilken som helst sykdom. I Norge er der i alt 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre og der er foreslått 14 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre i 2012. Operativ behandling av obstruerende prostata er den hyppigste operasjon utført på norske menn. Der eksister ikke nasjonalt kvalitetsregister for denne behandling. Der er utviklet flere behandlingsmetoder for disse pasienter med forskjellig kostnad, indikasjoner, bivirkninger og resultater. Formål: Hensikten med denne studie er å etablere et multisenter kvalitetsregister for operativ behandling av obstruerende prostata. Materialer og metoder: I regi av The Endourological Society er der etablert et Clinical Research Office of the Endourological Society (CROES) med hensikt å organisere et globalt nettverk av urologiske senter som driver med klinisk forskning. St. Olavs Hospital har inkludert 135 pasienter (alle som er behandlet operativt og transurethralt fra sept. 2010 til sept. 2011). Internasjonalt har 16 nasjoner inkludert i alt 1066 pasienter. Der er registrert 336 variabler per pasient, inklusiv komplikasjonsklassifikasjon ad modem Clavien. Alle pasienter er kontrollert 3, 6 og 12 måneder etter behandling. Denne registrering ble på forhånd godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk REK midt. Resultater: 135 pasienter fra St. Olavs/OSS ble inkludert i databasen. Gjennomsnitt alder:70år se-0,8; BMI:26,3 se-0,8; TRULS(ml):54,6 se-2,4; Operasjonstid(min):63 se-2,3; Reseksjons vekt(g): 27 se-2,8; Innl.tid(døgn): 1.1. Forbedring fra pre-operativt til 12 mnd. var for PSA 6,4 se-0,8 til 3,1 se-0,5; Qmax(ml/s) 7,9 se-0,5 til 19,9 se-1,2; Resturin(ml) 116 se-18 til 17 se-4,8; IPSS 23 se-0,6 til 6,0 se-0,7 og QoL 4,2 til 0,3. (p<0.0001 for alle variabler). Diskusjon: Globalisert nettbasert kvalitetsregister er nå tilgjengelig for alle urologiske sentre i Norge. Med disse systemer dokumenter man sine resultater og har muligheter for å sammenlignes med resten av verden. Slik register kan belyse fundamental forskjeller i behandlings indikasjoner imellom institusjoner. Man får enten bekrefte kvaliteten på sin behandling eller får relative solid begrunnelse for å endre sine rutiner. Store pasient-materialer oppnås på kortere tid og kan dermed tidligere gi svar på om behandlinger har bivirkninger, spesielt sjeldne bivirkninger. Man kan konstatere effekten av nye behandlinger når inklusjon blir randomisert. Betydning: Dette er absolutt et alternativ når nasjonalt kvalitetsregister ikke eksister. Å kunne sammenligne indikasjoner, komplikasjoner og resultater med senter over hele verden har mer «slagkraft» enn både lokale og eventuell nasjonale register. Potentielt kan dette føre til bedre klinisk praksis i Norge.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TUNA-BEHANDLING VED BPH- ET 10-ÅRS MATERIALE Tronsen T. Og Edna T-H Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger og Enhet for klinisk forskning, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Vi tok i bruk TUNA, en mini-invasiv behandling ved BPH, i 1999 ved sykehuset Levanger, og behandlet 54 pasienter over en 2-års periode. Data er blitt gjort opp etter 5 og 10 år, og presenteres. Materiale og metode: 54 pasienter ble behandlet fra 1999 til 2001, og pre-operativt og etter 1 år ble det målt urinflow, resturin, prostatavolum og IPSS/QOLS. Etter 5 år var 21 operert med TUR-P ( 39 %), og 4 var døde. De resterende 28 ble innkalt til kontroll, og 25 møtte. Nå i 2012 ble det kontrollert journalopplysninger på de resterende 28 pasientene, og av disse hadde ytterligere 10 fått re-operasjon, mens 4 var døde, og 5 hadde utviklet cancer prostata. 6 brukte medikamentell behandling. Resultater : Median flowverdier før, etter 12 mndr, og etter 5 år var hhv 9,1, 11,2 og 9,7 ml/s, og resturin varierte i samme tidsperiode fra 100 til 50 til 35 ml. IPSS ble registrert til hhv 21, 8 og 15, og QOLS fra 4 til 1 og til 2. Bare IPSS og QOLS viste signifikant forskjell etter 5 år. Etter 5 år var det utført 21 re-operasjoner, og i 2012 var antallet totalt 31 av 54 –dvs 58%. Konklusjon: Etter 1 ¨år viste flow og IPSS-verdier klar bedring, mens etter 5 år var det allerede 39% som var re-operert, og signifikant bedring kun på symptomene. Etter totalt 10 år ser man en fortsatt negativ utvikling, med nærmere 2/3 re-operert av den opprinnelige gruppen, og en stor del av de gjenlevende står nå på medikamentell behandling for BPH. TUNA som mini-invasiv behandling har ikke svart til forventningene som alternativ til TURP, noe som andre langtidsstudier med et visst pasientvolum også viser.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TRE ROBOTASSISTERTE RADIKALE PROSTATEKTOMIER (RARP) PR DAG INNENFOR NORMAL ARBEIDSTID. Kjøbli E ,Halvorsen D L, Angelsen A Avd. for urologisk kirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim Bakgrunn: Urologisk avdeling St. Olavs hospital innførte bruken av DaVinci operasjonsrobot for behandling av prostatakreft i mai 2010. Økende antall pasienter med diagnosen prostatakreft som ønsket operativ behandling fra høsten 2011, medførte lengre ventelister. Grunnet begrenset tilgang på DaVinci roboten, var det behov for effektivisering. Metode: Våren 2012 stabiliserte operasjonstiden seg på et nivå som kunne gjøre det mulig å operere tre pasienter innen vanlig arbeidstid (0745- 1530) pr dag. Det ble gjort effektivisering med nøye planlegging av arbeidsdagen for operasjonssykepleierne, støttepersonale og anestesi (på eget initiativ!!). Dette ble gjennomført uten egen prosjektgruppe. Materiale: 30 pasienter ble operert i perioden april –juni 2012. 29 pasienter fikk utført robotassistert radikal prostatektomi. En operasjon ble avbrutt grunnet ventilasjonsproblemer. Gjennomsnittsalder: 63. Preoperativt MR basert T-stadium: 2a n=7 , 2b n=3 , 2c n=14, 3a n=4 og 3b n=2. Mean s-PSA 8,0µg/l (4-18) og mean prostatavolum(TRUS) : 39,8 cm3 (20-66) Resultat: Ingen av de involverte arbeidet overtid de 10 arbeidsdagene. Konsolltid 56,9min (42-96), Blødning 187 ml(50-600) og liggetid 1,9dager (1-5). To pasienter med positive marginer på hhv, 1 og <0,1 mm. pT-stadium: 2a n=4, 2c n=20, 3a n=4 og 3b n=1. Nervesparende prosedyre ble utført hos 16 av 29 pasienter. Ekstrakostnad: bemanning på preoperativ enhet med en anestesisykepleier for forberedelse av de to siste pasientene. Konklusjon: Foreløpige resultater forsvarer å fortsette å utføre 3 RARP pr dag.

22-26 oktober 2012

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

LYMFEKJERTELTOILETTE (PLND) VED RADIKALE PROSTATEKTOMIER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2010 – 2012 Nygård Y1, Rawal R1 , Ebner G1* , Ulvik Ø1,3 , Halvorsen OJ2 , Gravdal K2 , Haukaas SA1,3 , Beisland C1,3 Avdeling for 1urologi og 2patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen 3 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen * Nåværende adresse: Vestre Viken, Drammen Introduksjon og formål: Robotassistert laparoscopisk radikal prostatektomi (RALP) ble innført som metode for radikal prostatektomi (RP) ved vårt sykehus i mai 2009. Fra 2010 har RALP vært standardmetode. Lymfekjerteltoilette (PLND) har vært utført i hele studieperioden. Indikasjonen for PLND var i begynnelsen av perioden avhengig av risiko for glandelmetastaser iht nomogrammer (MSKCC – online). Ved risiko over 7%, ble PLND utført. I den senere del av perioden har vi i stedet for dette innført en risikostratifisering som tar utgangspunkt i DÀmicos risikogrupper, men hvor vi deler dÀmicos intermediære risikogruppe i henholdsvis intermediær–høy (IH) og intermediær-lav(IL). Vi utfører nå PLND på dÀmicos høyrisikogruppe samt intermediær-høy gruppen. Vi utfører nå PLND etter Studers publiserte templat1. Materiale og metode: I perioden1/1/2010 til 15/5/2012 ble 288 pasienter operert med radikal prostatektomi, hvorav 286 med RALP. Gjennomsnittalderen var 62,9±0,3 år (median 63,6 år, range: 43-74). Alle data vedrørende LND og kjertelmetastasestatus er hentet fra vår RP – database. SPSS er benyttet for statistisk analyse av resultatene. Resultater: Preoperativ risikostratifisering etter dÀmicos kriterier viste at antallet pasienter i henholdsvis lav, intermediær og høy risikogruppe var 65 (23%), 170 (59%) og 52 (18%). IH gruppen utgjorde 67 pasienter og IL gruppen 103. PLND er utført hos totalt 112 pasienter (39%), hvor av 104 fikk gjort utvidet PLND. Glandelmetastaser ble påvist hos 13 pasienter. Antall PLND utført i hver gruppe, og resultatet av PLND er angitt i tabell 1. Konklusjon: På bakgrunn av dette materialet mener vi overnevnte inndeling er nyttig og praktisk for å avgjøre om PLND skal utføres. Tabell 1. DÀmico klasse Low risk Intermediate risk High risk

HUS- klasse Low risk Interm.-Low Intermed.- High High risk

Ant. Pas. (%) 65 (23) 103 (36) 67 (23) 52 (18)

Ant. PLND (%) 1 (2) 14 (14) 49 (73) 48 (92)

1. Thurairaja R, Studer UE, Burkhard FC, The Oncologist 2009.

Ant. m N+ (%) 0 (0) 0 (0) 4 (8) 9 (19)

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

OPERASJONER FOR RETINERT TESTIKEL I TELEMARK 2001-2010 Nilsson R (1,2), Omland H (1) 1. Urologisk enhet, Sykehuset Telemark 2. Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, OUS, Radiumhospitalet Bakgrunn: Prevalensen for ikke descendert testikkel er ca. 1% ved ett års alder. Anbefalt behandling er operasjon før 12-18 mnd alder og et vellykket resultat er oppnådd når man ved oppfølging har en palpabel, ikke atrofisk testikkel i scrotum(1,2). I Telemark opereres ca. 25 gutter med tilstanden årlig. Standard inngrep er funikulolyse og fiksering av testis i scrotum gjennom et lyskesnitt (3). Aktuelle gjennomgang er en del av vårt kvalitetssikringsarbeid. Metode: Prosjektet ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Det ble utført søk i vårt journalsystem for perioden 2001-2010. Samtlige operasjonsbeskrivelser og poliklinikknotat før og etter operasjonene ble gjennomgått og forskjellige variabler ble ført inn i en database. Mann-Whitney´s U-test og Fischer´s exakt test ble utført for å se på forskjeller mellom grupper. Resultater: Det blev utført 234 operasjoner kodet som KFH00, 205 var primære inngrep med funikulolyse og orchiopexi. For 176 av disse foreligger postoperative notater; 143 (81,3%) hadde vellykket resultat, fire (2,0%) fikk atrofi og 29 (16,5%) hadde mislykket plassering av testis. Av disse ble 26 reoperert, 20 vellykket, tre mislykket og på tre har vi ikke oppfølging. Totalt fikk 163 (94,2%) av 173 pasienter operert med orchiopexi og som vi har oppfølging på, til slutt et vellykket resultat. Median og middelalder ved primæroperasjon var 3,79 respektive 5,08 ± 3,52 år. Fire prosent, 14% og 40% blev operert før de var ett, to respektive tre år gamle. Tendensen var at de som ble operert mot slutten av tidsperioden var yngre. Fem spesialister i urologi var ansvarige for 84,6% av inngrepene og 10,3% av inngrepene blev utført uten spesialist tilstede. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i successratio mellom spesialister og ikke-spesialister. Diskusjon: Det er vanskelig å finne sammenlignbare materialer når det gjelder operasjonsresultater. De fleste publikasjoner omfatter selekterte pasientserier. I en metaanalyse rapporteres en successratio for primær inguinal orchiopexi på 86,4% som er noe høyere enn vår successratio etter primæroperasjon (4). Det er imidlertid sannsynlig at et flertall av de pasienter vi mangler oppfølging på, er vellykket behandlet. Alder ved operasjon er klart høyere enn anbefalt, men ser ut å gå ned mot slutten av perioden. Også andre har rapportert at orchiopexi utføres senere enn anbefalt(5). 1. Tekgül S et al. Guidelines on Paediatric Urology. European Association of Urology 2012. 2. Ritzen EM. Nordic consensus on treatment of undescended testes. Acta Paediatr. 2007;96(5):638-43. 3. Johansen TEB. Technique of orchiopexy. Scand J Urol Nephrol. 1987;21(4):255-60 4. Docimo S. The results of surgical therapy for cryptorchidism: A literature review and analysis. J Urol. 1995; 154:1148-1152. 5. McCabe JE et al. Orchidopexy for undescended testis in England: is it evidence based? J Pediatr Surg. 2008; 43(2):353-7

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PYELOPLASTIKKER PÅ BARN – ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 2001-2011 Halland A1 , Almås B1, Beisland C1,2, Gjengstø P1 Avdeling for 1urologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen 2 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen Bakgrunn: Ved HUS har urologisk avdeling ansvar for kirurgisk behandling av barn med ureteropelvin overgangsstenose. Vi har retrospektivt gjennomgått pasientene som ble operert i 10 årsperioden fra juni 2001 – mai 2011. Materiale og metode: I den aktuelle perioden ble det gjort 22 pyeloplastikker på barn mellom 1 og 15 år gamle. 21 av 22 operasjoner er gjort med åpen teknikk, 1 er gjort med konvensjonell laparoskopi. Indikasjonene for inngrepet har vært smerter, infeksjon, redusert funksjon eller en kombinasjon av disse. Alle pasientene hadde gjort utredning med UL som påviste hydronefrose og renografi som påviste obstruksjon. I 20 tilfeller ble det gjort deling av nyrebekken-ureterovergang a.m. Hynes-Anderson. I ett tilfelle Y-V plastikk og i ett tilfelle aksidentell deling av kar og adheranseløsning. Behovet for postoperativ avlastning med JJ-stent eller PP-kateter ble avgjort peroperativt. Pasientene blir fulgt opp med kontroll etter 3 måneder og 1 år med diureserenografi, hvor nyrefunksjon, symptomer og eventuelle komplikasjoner registreres. Resultater: Gjennomsnittlig operasjonstid for åpen operasjon var 129 min (median: 132 min, range: 40-189 min), det laparoskopiske inngrepet tok 236 minutter. Postoperativ innleggelse 4,3 dg (median: 4 dg, range: 1-12 dg). Hos 15/22 pasienter var et kryssende kar årsak til overgangsstenosen. Hos 8/22 (36%) ble det lagt peroperativ avlastning (JJ-stent: 3, PP-kateter: 5). 14 av 22 (64%) ble ikke primært avlastet. Fem av disse (36%) fikk innlagt PP-kateter postoperativt pga hydronefrose, infeksjon eller urinlekkasje på sårdren. Ni pasienter (41%) ble ikke avlastet, og unngikk en ekstra prosedyre i anestesi for fjerning av drenasjekateter. Ved tre måneders kontroll var 18 pasienter symptomfri, tre hadde betydelig bedring av sine symptomer og en hadde fortsatt betydelige symptomer. Det var ingen sårinfeksjoner, hernier eller sårsmerter bedømt 1 år postoperativt. Tre av 22 pasienter har senere fått utført blokking av anastomosen. Ingen har trengt åpen reoperasjon. Pasienten som ble operert laparoskopisk hadde tilnærmet totalt tap av nyrefunksjon på det opererte nyret ved postoperativ kontroll. Det er usikkert om tapet oppstod i ventetid på operasjonen, postoperativt eller begge deler. Konklusjon: Åpen pyeloplastikk på barn er en velprøvd teknikk som fungerer tilfredstillende. Teknikken kan optimaliseres ved crisscross teknikk gjennom bukveggen, testing av anastomosen og redusert bruk av drenasje. Peroperativ intercostal blokkade og ingen epidural kan gi god postop smertelindring og redusert liggetid. På bakgrunn av våre resultater planlegger vi p.t. ikke overgang til laparoscopiske prosedyrer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

URETHRAPOLYPP HOS BARN. Urdal A1, Aksnes G1, Skari H1, Suther LKR2, Refsum S1, Emblem R1 1 Barnekirurgisk seksjon, Oslo Universitetssykehus 2 Barneradiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn: Solitære polypper i urethra er en sjelden årsak til hematuri og obstruktive urinveissymptomer hos gutter. De aller fleste har sitt utspring i blærehals eller ved veromontanum. De er histologisk benigne og består av fibrøst vev kledd med urothel. Materiale og metode: Vi presenterer fem pasienter med polypp i proksimale urethra som har vært behandlet ved Barnekirurgisk avdeling Rikshospitalet og Ullevål mellom 1970 og 2012. Resultat: Alle pasientene er gutter i alderen 1.5 til 5 år. Presenterende symptomer er intermitterende eller akutt urinretensjon. I ett av tilfellene også hematuri. To av pasientene ble primært avlastet med kateter; en transurethralt og en suprapubisk. De resterende hadde intermitterende retensjonsepisoder og trengte ikke kateter preoperativt. Tilstanden ble mistenkt ved MUCG hos fire og ved ultralyd hos en. I to av tilfellene ble det gjort MR bekken for å utelukke tegn til innvekst i blære/prostata med tanke på differensialdiagnosen rhabdomyosarcom. Diagnosen ble verifisert ved cystoskopi hos alle. Polyppene var i alle tilfellene karakteristisk pedunkulerte med basis ved øvre del av colliculus. Dette i motsetning til rhabdomyosarcom i prostata hvor tumor typisk har en bred basis(Botryoid type). Polyppene ble resisert via åpen cystotomi i 4 tilfeller og med transurethral reseksjon samt ekstraksjon via suprapubisk trokar i 1 pasient. Alle polyppene var histologisk benigne fibroepiteliale polypper. Obsevasjonstid postoperativt er fra 6 mnd til 4 år og har vært upåfallende med god vannlating hos alle pasientene. Konklusjon: Akutt eller intermitterende urinretensjon hos barn er sjeldent og bør føre til utredning. Urethrapolypp kan være årsak til obstruksjon. Denne tilstanden mistenkes som oftest ved MUCG eller ultralyd og bekreftes ved cystoskopi. Polypper med stilket basis i bakre urethra kan behandles med ekstripasjon via cystotomi eller med transurethral reseksjon.

22-26 oktober 2012

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

RESULTATER FRA DE FØRSTE 102 ROBOTASSISTERTE LAPAROSKOPISKE PROSTATEKTOMIENE VED UNIVERSITETSSYKEHUSET I STAVANGER Meling GI, Bernhardsen B, Espeland H, Tasdemir I Kirurgisk avdeling, Urologisk seksjon, Stavanger Universitetssjukehus Bakgrunn: En kvalitetsdatabase ble etablert ved SUS fra oppstart av robotassistert kirurgi ved SUS, mars 2010, for å kvalitetssikre resultatene våre. Per 1.9.12 har vi operert 172 pasienter med RALP. Her presenteres nøkkeldata vedrørende onkologiske resultater, inkontinens og erektil dysfunksjon (ED). Tidligere norske studier har rapportert om sammenheng mellom nevrotisisme i personligheten og større grad av behandlingsassosiert erektil dysfunksjon. Mål: a) Presentere data fra våre første databaseregisterte RALP pasienter b) Presentere pasientrapporterte tidligere stress-relaterte tilstander/sykdommer og postoperative data resultat mht. kontinens, ED og onkologisk resultat. Material og metode: a) For onkologiske resultater er alle pasienter registrert med pT2 og pT3 stadium plukket ut for vurdering av andel med ufrie kirurgiske marginer (n=102). b) For inkontinens og ED er alle som har fått registrert 6 måneders oppfølgingsdata analysert Resultater: Tab.1: Kir. margin ved pT2/pT3 svulst hos de første 102 pasientene operert med RALP Positiv kir. margin Negativ kir. margin Total pT2 9 (15.0%) 51 60** pT3 13 (43.3%) * 17 30 Total 21 (23.3%) 68 90 *11/13 hadde preoperativt stadium cT1 eller cT2 **12 hadde ikke reg. kir.margin Tab.2: Urinlekkasje (UCLA-PCI) og ED for pasienter med data ved 6 mnd. kontroll Score Urinlekkasje ED 0 Ingen lekkasje 59 (60.2%) Ingen ereksjon 66 (68%) 1 Dråpelekkasje 34 (34.7%) Bet.nedsatt er. 19 (19.6%) 2 Flere bind/dag 4 (4.1%) Noe nedsatt er. 9 (9.3%) 3 Ingen urin kontroll 1 (1,0%) God ereksjon 3 (3.1%) Total 98 97* * 33/102 (32.4%): ingen eller betydelig nedsatt ereksj. før RALP. Flere tall kommer v/present. Tab.3: Oppgitt tidligere stress-relatert tilstand(er) og inkontinens og ED etter RALP Magesår, depr., Urinlekkasje lite Urinlekkasje ED: samleie alkoholprobl., røyker (sc.0-1) hypp.(sc.2-3) umulig(sc.0-1)

ED: samleie mulig (sc.2-3)

Ja Nei Total

3 (27.3%) 8 11

19 (21,6%) 69 88

0 4 4

16 (20.2%) 63 79

Konklusjon: Vi har akseptabelt onkologisk resultat ved pT2 tumores, sammenlignbart med nasjonale og internasjonale rapporter. Ved pT3 tumores var tallene høyere enn forventet. Bidragende her kan være at 90% preop. var cT1/T2. Kontinensresultatene er gode da 60% er tørre (no pads) etter 6 måneder. Vi fant ikke sammenheng mellom oppgitte tidligere stressrelaterte sykdom eller tilstand og bivirkning etter RALP mht grad av ED og inkontinens.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

RADIKALE PROSTATEKTOMIER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2010 – 2012 Nygård Y1, Rawal R1 , Ebner G1* , Ulvik Ø1,3 , Halvorsen OJ2 , Gravdal K2 , Haukaas SA1,3 , Beisland C1,3 Avdeling for 1urologi og 2patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen 3 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen * Nåværende adresse: Vestre Viken, Drammen Introduksjon og formål: Robotassistert laparoscopisk radikal prostatektomi (RALP) ble innført som metode for radikal prostatektomi (RP) ved vårt sykehus i mai 2009. Det første halvåret ble det benyttet både tradisjonell åpen RP og RALP, mens den første robotkirurgen ble utdannet. Fra 2010 har RALP vært standardmetode, og vi presenterer avdelingens preliminære kirurgiske og onkologiske resultater. Materiale og metode: I perioden1/1/2010 til 15/5/2012 ble 288 pasienter operert med radikal prostatektomi, hvorav 286 med RALP. Gjennomsnittsalderen var 62,9±0,3 år (median 63,6 år, range: 43-74). Alle data vedrørende diagnostikk, stratifisering, utredning, kirurgi og onkologi er hentet fra vår RP – database. SPSS er benyttet for statistisk analyse av resultatene. Ufri kirurgisk margin (PSM) status er hentet fra histologi rapportene, og fokalt positiv margin er definert som samlet positiv rand <1 mm. Resultater: PSA ved primærbiopsi var 10±0,4 ng/ml i gjsn (median 8,3, range 0,9-42), Pasientene hadde tatt i gjsn 10,6±0,1 biopsier (median 10, range 3-30), hvor av i gjsn 4,0±0,1 inneholdt cancervev (median 4,0, range 1-12). Klinisk stadium var T1c, T2 og T3 hos henholdsvis 185, 95 og 8 pasienter. Gleason score på biopsiene var ≤6, 7a, 7b eller ≥8 hos henholdsvis 118, 114, 33 og 22 pasienter. Preoperativ risikostratifisering etter D`Amicos kriterier viste at antallet pasienter i henholdsvis lav, intermediær og høy risikogruppe var 65, 170 og 52. Patologisk stadium var pT2 hos 206 og pT3 hos 81. En pasient hadde en pT4 svulst. Gleason score etter RALP var ≤6, 7a, 7b eller ≥8 hos henholdsvis 65, 154, 53 og 15 pasienter. Positive kirurgiske marginer (PSM) ble påvist hos 22 av pT2 pasientene (10,7%). Av disse hadde 9 (4,4%) kun fokalt positive render. PSM raten for pT2 var 14,5% i 2010, 10,3% i 2011 og 7,6% i 2012. Hos pT3 pasientene var PSM raten 33% (27 pasienter), hvorav 10 pasienter (12,3%) kun hadde fokal PSM. Konklusjon: Vi har i studieperioden operert ca. 120 pasienter pr. år. Avdelingens resultater for PSM ansees å ligge innenfor gjeldende aksepterte nivåer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LÆRINGSKURVEN FOR RALP HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 2010 – 2012 Rawal R1 , Nygård Y1, Ebner G1* , Ulvik Ø1,3 , Halvorsen OJ2 , Gravdal K2 , Haukaas SA1,3 , Beisland C1,3 Avdeling for 1urologi og 2patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen 3 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen * Nåværende adresse: Vestre Viken, Drammen Introduksjon og formål: Robotassistert laparoscopisk radikal prostatektomi (RALP) ble innført som metode for radikal prostatektomi (RP) ved vårt sykehus i mai 2009. Fra 2010 har RALP vært standardmetode. Perioden har vært preget av opplæring av nye robotkirurger. Vi har ønsket å evaluere våre resultater med hensyn til operasjonstider, liggetid og komplikasjoner. Materiale og metode: I perioden1/1/2010 til 15/5/2012 ble 288 pasienter operert med radikal prostatektomi, hvorav 286 med RALP. To RRP ble ekskludert fra studien. Gjennomsnittalderen var 62,9±0,3 år (median 63,6 år, range: 43-74). Alle data operasjonstider, liggetider og komplikasjoner og mortalitet er hentet fra vår RP – database. Vi har også delt opp de ulike operatører i strata på 25 RALP, og evaluert liggetider, operasjonstider i relasjon til dette. SPSS er benyttet for statistisk analyse av resultatene. Resultater: Ingen pasienter er døde ila 30 dager, men en pasient døde på dag 33 p.o. av lungeemboli overveiende sannsynlig relatert til gjennomgått RALP. 250 pasienter (87%) hadde ingen komplikasjoner ila 30 dager. Syv pasienter (2,5%) trengte reoperasjon, 13 pasienter (4,5%) hadde andre alvorlige komplikasjoner, og 16 pasienter (5,6%) hadde mindre komplikasjoner. I hele perioden er gjennomsnittlig liggetid 2,3 dager (median 2, range: 1-23). Denne er fallende fra 2,6 i 2010 til 1,9 i 2012. Operasjonstiden for inngrep samlet har vært gjennomsnittlig 198 minutter (median 189, range 94-390). Gjennomsnittlig operasjonstid har gått ned fra 216 minutter i 2010 til 173 minutter 2012. Alle årene har hatt en tilnærmet lik distribusjon av andel med og uten PLND. Operasjonstiden gikk gradvis ned gjennom de ulike operasjonsperioder. Komplikasjonsraten var stabil på 5% nivå for både større og mindre komplikasjoner gjennom de ulike operasjonsperioder når det ikke ble gjort PLND. Ved samtidig PLND var andelen større komplikasjoner signifikant høyere i løpet av de første 50 operasjonene. Andelen PSM falt fra 10-15 % ved pT2 inntil 75 inngrep, til <5% etter 75 inngrep. Konklusjon: Operasjonstiden faller med antall inngrep. Liggetiden går ned med antall inngrep. Andelen alvorlige komplikasjoner ser ut til å være størst i begynnelsen av læringsperioden, spesialt om det utføres PLND. Andelen med PSM ser ut til å falle etter 75 gjennomførte RALP.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SIX YEARS EXPERIENCE WITH ROBOT-ASSISTED RADICAL PROSTATECTOMY OF CLINICAL HIGH-RISK PATIENTS AT A COMPREHENSIVE CANCER CENTER Brennhovd B. (1), Axcrona K. (1), Giercksky K-E.(2,3), FossĂĽ S. D. (3,4), Dahl A. A. (3,4) (1) Department of Urology, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo (2) Department of Surgery, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo (3) University of Oslo, Oslo (4) Department of Oncology, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo Clinical high-risk prostate cancer (PCa) patients are identified either by PSA >20 ng/l, Gleason grade 8-10, or clinical tumor categories â&#x2030;ĽcT2c, representing a significant risk of metastases and death from PCa. Radical prostatectomy (RP) has recently become an alternative due to favorable rates of metastatic progression and cancer specific survival. Increasingly RP is done as robot-assisted laparascopic surgery (RALP), but data on RALP experiences in high-risk PCA patients are lacking. In this study such experiences are compared to those gained with intermediate and low risk patients. At Oslo University Hospital, Radiumhospitalet from 2005 to 2011 RALPs were carried out on 374 high-risk, 475 intermediate and 227 low risk patients. The high-risk patients were significantly older and had a bigger mean prostate volume compared to the other groups. Complications within 30 days were observed in 7% of the high-risk patients, which was significantly higher than in the other groups. In the high-risk group 44% of the patients had nerve-sparing, compared to 76% in the intermediate and 90% in the low risk group. For the periods 2007/8 and 2009/10 36% of the high-risk group had positive surgical margins which was significantly higher than the other groups. Among high-risk patients 64% had lymph node dissection which was significant higher than in the other groups. In the last time period 2009/10 mean time of operations was 138 minutes (SD 30) in the high-risk group, which was significantly longer than in the other groups. Within two months post-operatively 15% of the high-risk group had PSA >0.2 ng/l, while this proportion was significantly lower in the other groups. No significant group differences were observed concerning bleeding volume, need for blood transfusion or reoperations. Although associated with more complications, RALP seems to be a valid treatment alternative for high-risk PCA patients.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

POSTOPERATIV LIGGETID ETTER RADIKAL PROSTATECTOMI VED SYKEHUSET I VESTFOLD 1988-2012 Haug ES, Löffeler S, Urnes T, Sebakk K, Nagelhus J, Øverby SE Urologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF Innledning Sykehuset i Vestfold har utført åpen radikal retropubisk prostatectomi (RRP) siden 1988, antallet opererte pasienter har vært jevnt økende, og det er tidligere lagt fram flere studier på materialet. Vi ønsket å studere endring i postoperativ liggetid etter RRP over hele perioden, og se på faktorer som øket liggetiden. Material og metode Pasientene fra perioden 1988-06.2012 ble identifisert via av avdelingens kvalitetsregister og periodisert etter antall i 5- og 2-årsperioder. Pasienter fra siste periode (2011-06.2012) med liggetid over 4 dg ble gjennomgått for identifisering av faktorer som øket liggetiden. Det er totalt operert 527 pasienter med RRP med økning fra 10 pasienter i første 5-års periode til 106 pasienter siste 18 måneder (2011-06.2012). Det har gjennom perioden vært endring i indikasjoner med variasjon i andel som har fått utført lymfeknutedisseksjon; 96% (1993-98), 23% (2003-04) og 78% (2011-12). Resultater Tidsrom Antall Postoperativ liggetid (range) Mean Median

1993-98 22 (4-20)dager 8 dager 7 dager

2011-06.12 106 (1-13)dager 3 dager 3 dager

Av 14 pasienter med > 4 dg postoperativ liggetid (median; 6 dg, range; 5-13 dg) hadde 8 stykker vedvarende produksjon på dren av blod/lymfe (5) og urin (3). Av de øvrige pasientene var 4 reoperert, 1 hadde nerveskade og 1 ble behandlet for postoperativ infeksjon. Konklusjoner Fra 1988 til 2012 har det skjedd en vesentlig fall i liggetid ved RRP som gjør at man er nær liggetid etter robotassistert laparoskopisk prostatectomi - RALP. Endringen kan tilskrives både endrede rutiner og reduserte sengeresurser, men også påvirkning av pasientenes forventning. Vedvarende produksjon på dren av lymfe og urin var årsak til forlenget liggetid hos de fleste av pasientene med >4 dg postoperativ liggetid.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FACTORS ASSOCIATED WITH GOOD SEXUAL OUTCOME AT FOLLOW-UP AFTER ROBOT-ASSISTED RADICAL PROSTATECTOMY (RALP) PERFORMED AT A COMPREHENSIVE CANCER CENTER (RADIUMHOSPITALET) B. Brennhovd B., Axcrona K., Giercksky K-E., Fosså S. D., Dahl A. A. Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Background Several factors are associated with good sexual outcome after RALP for prostate cancer In this mailed questionnaire study, more factors were examined than in previous studies. Material and methods Among 988 living patients treated with RALP between January 1, 2005 and August 31, 2010, 777 (79%) responded to a mailed follow-up questionnaire in March 2011. Adverse effects were covered by the EPIC-26, and independent of the use of erectile aids, the best sexual function scores were analyzed. In all 25 independent variables were tested. Results Median age at survey was 66.0 years (range 45.5-80.7) and median follow-up time 2.9 years (range 0.5 – 6.1). Erectile aids last 4 weeks was used by 289 (37%) of the patients. Findings on various aspects of good sexual outcome are shown in the table. Variables N (%) Ability to have an erection – fair/good/very good 199/769 (26) Quality of erection good enough for penetration 174/767 (23) Got erection when wished for ≥ 50% of the time 260/764 (34) Sexual function - fair/good/very good 227/767 (30) Sexual problems – small/very small/none 335/766 (44) In bivairate analyses performed nerve-sparing, lower pT stage, increased physical quality of life, good work ability and reduced level of depression were positively associated with all measures of good sexual outcome. Civil status, level of education and cancer relapse were not associated with good outcome. In multivariate analyses only reduced level of depression was associated with small sexual problems, while younger age at survey, nerve sparing and increased physical quality of life was significantly associated with good and erectile function. Conclusion This study confirmed previous finding that good sexual outcome after RALP is associated with younger age at survey and nerve-sparing preferably bilateral. The association with increased physical quality of life and reduced level of depression are new. A major limitation is the lack of data on sexual function pre-operatively.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

5-YEAR MORTALITY AFTER RADICAL PROSTATECTOMY (RP) OR HIGHDOSE RADIOTHERAPY (RAD) IN PATIENTS WITH NON-METASTATIC PROSTATE CANCER (nmPCa): EXPERIENCE FROM THE NORWEGIAN PROSTATE CANCER REGISTRY (NoPCR) Fosså SD, Division of Surgery and Cancer Medicine, National Research Center for Late Effects after Cancer Treatment, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet and Cancer Registry of Norway, Oslo Background: RP and RAD (≥70 Gy) are viewed as curative therapies in patients with nmPCa with a life expectancy of ≥10 years. On the background of “overtreatment” any life-prolonging effect of these therapies has recently been debated , at least for subgroups with low risk of progression . Objective: To explore the relation between 5 year PCa specific and overall survival (PCaM; OvM) after RP or RAD in Norwegian patients with nmPCa diagnosed in 2004/2005. Methods: Identification of the patients by the NoPCR. Eligible patients fulfilled all of the following criteria: Age ≤75 years; no known metastases; cT: ≤3; PSA ≥1 µg/l & PSA ≤100 µg/l; RP within 12 months and RAD within 18 months since diagnosis; biopsy Gleason score ≥5. Excluded were patients diagnosed at cysto-prostatectomy or autopsy .5-year PCaM and OvM were calculated by the Kaplan Meier procedure per December 31, 2010 with p-values ≤0.01 for statistical significance. Results: 912 RP and 1386 RAD patients were eligible for the study . There were 597 low risk, 759 intermediate and 942 high risk patients. 2008 men ( 89%) presented with performance status ( PF) 0, and 234with PF ≥ 1 . At diagnosis significantly more RAD than RP patients were aged ≥65 years, had high-risk tumors and PF ≥1. After an observation time of median 6 years (range 0-7), 158 men had died , 40 of them due to PCa. the Table shows the 5-year mortality rates and variables with significant impact on 5-year mortality in univariate analysis. Table : 5 - year PCa specific and Overall mortality (PCaM; OvM) in nmPCa diagnosed 2004/2005 and identified in the NoPCR 5- year PCaM 5-year OvM All 1.2% 4.5% RP vs RAD 1% vs 3% 3% vs 5% Low + Interm. vs High Risk 0.5% vs 2.4% 3.7% vs 5.8% Perf.status 0 vs ≥1 1% vs 2% 3.7 vs 10% PF and risk group categorization remained significant factors for PCaM in the Cox regression analysis, whereas treatment (RP vs RAD) and PF remained significant predictors of overall survival. Conclusion: After curative treatment for PCa the 5-year overall mortality exceeds PSM by a factor of almost 4 in all patients, this factor increasing to ~7 for low/intermediate risk patients (Relative factor for High-risk:2.4). The significant impact of PF on OM and PSM warrants increased awareness of the patient`s general health when curative treatment of PCa is discussed with the patient.

22-26 oktober 2012

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

OPPSTART MED BEHANDLING FOR POST PROSTATEKTOMI INKONTINENS (PPI) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Nygård, Y, Hjelle, K, Beisland, C Haukeland Universitetssykehus, Avdeling for Urologi, 5021 Bergen Bakgrunn: PPI behandling har inntil høsten 2011 vært utført ved Rikshospitalet(RH). Denne kirurgien er nå ikke lenger sentralisert til RH, men skal utføres i alle helseregioner. Vi har startet behandling for PPI ved vår avdeling, og presenterer preliminære resultater for denne behandlingen. Materiale: Tre pas har per i dag blitt behandlet for PPI ved vår avdeling. Alle hadde fått utført RALP i 2010. En hadde fått postop. strålebehandling. Urodynamisk undersøkelse viste ingen instabilitet. Metode: Alle tre er blitt behandlet med ATOMS (Adjustable Trans Obturator Male System). Dette er en metode der det plasseres en silikonpute over bulbære urethra. Tilgangen er ved perineal incisjon. Silikonputen fikseres med bånd som går gjennom foramen obturatorium(transobturatorisk) og som så igjen festes på silikonputen. I tillegg plasseres en port ved penisroten på venstre side dypt subcutant med egen incisjon. Silikonputen fylles med isotont saltvann via porten. På denne måten er det mulig å etterjustere effekten dersom det postop er persisterende lekkasje eller det tilkommer økende lekkasje etter inngrepet. Resultater: Alle tre ble operert samme dag. Operasjonstid 40 – 60 min. Ingen komplikasjoner til inngrepet. En pas hadde en del smerter i perineum av nevrogen art som var forsvunnet til 8 ukers kontrollen. Alle pasientene var svært fornøyde med inngrepet og resultatet. En pas var helt tørr og brukte ingen innlegg, en pas har 1 innlegg for sikkerhets skyld (lekkasje mengden ga ikke utslag på bleieveietest) mens en pas fortsatt lekker en del, det er planlagt etterjustering. Konklusjon: Oppstart av PPI behandling med bruk av ATOMS har ved vår avdeling vært ukomplisert og gir tilfredsstillende resultater både med tanke på lekkasje, pasienttilfredshet og komplikasjoner. Antall innlegg preop Lekkasje preop i gram. Dag 1 – dag 2 Innlegg postop Lekkasje postop i gram

Pasient 1 1-2 100 – 105 0 0

Pasient 2 6-8 232 – 243 1 0

Pasient 3 4-5 380 - 630 3 240

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

RESULTATER ETTER ADVANCE® SLYNGEPLASTIKK VED STRESSINKONTINENS HOS MENN Nilsen OJ, Schultz A, Talseth T Urologisk avdeling, Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi OUS, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO Innledning Siden mars 2009 har AdVance slyngeplastikk vært benyttet som et alternativ til sfincterprotese ved stressinkontinens etter radikal prostatektomi ved Rikshospitalet. Her fremlegges oppdaterte tall etter drøyt tre års erfaring med metoden. Materiale og metode Alle pasienter operert med AdVance slyngeplastikk er identifisert ved gjennomgang av elektronisk operasjonsprotokoll. Pasientene kommer rutinemessig til kontroll seks uker postoperativt. Videre oppfølging skjer etter behov. Data fra oppfølging er innhentet fra elektronisk journal. Pasienter operert etter 1. Mars 2012 er ikke med i materialet. Resultater Totalt er det gjort 76 inngrep på 71 pasienter fra mars 2009 til februar 2012. Gjennomsnittlig oppfølgingstid er 231 dager (19-890 dager). En pasient fikk en postoperativ lungeemboli. Øvrige komplikasjoner er mindre alvorlige og dreier seg om overfladiske sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og smerter i perineum og lysker. Preoperativ bleievekt er angitt ved 70 inngrep. Gjennomsnittlig bleievekt er 169 gram (12-585 gram). Postoperativ fikk 27 pasienter (36 %) innlagt kateter eller opplæring i selvkateterisering på grunn av uakseptabel resturin eller retensjon. Kateterbehandling er avsluttet hos alle disse pasientene ved kontroll. En pasient er reoperert med slyngeløsning på grunn av bestående obstruksjon og resturin. Ved kontroll angir 32 pasienter ingen lekkasje, mens 20 pasienter angir noe dråpelekkasje. Av de fem pasientene som er operert for andre gang, er fire tørre eller har dråpelekkasje og er fornøyde, mens en har fortsatt lekkasje og er ikke fornøyd. Ytterligere 10 pasienter er allerede operert eller søkt til ny operasjon med sfinkterprotese eller slynge. Konklusjon Resultatene er på nivå med det som er publisert for øvrig. En stor andel av pasientene fikk forbigående resturin eller retensjon postoperativt. Det har tilkommet få alvorlige komplikasjoner.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

DETECTION OF RADIORECURRENT PROSTATE CANCER USING DIFFUSION WEIGHTED IMAGING Rud E1, Baco E2, Diep L3, Klotz D4, Eggesbø H.B5 Oslo University Hospital, Aker, Department of Radiology and Nuclear Medicine1, Department of Urology2, Oslo University Hospital, Ullevål, Department of Biostatistics3, Oslo University Hospital, The Norwegian Radiumhospital, Department of Pathology4, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Department of Radiology and Nuclear Medicine5 Postboks 4959, Nydalen 0424 Oslo

Objective: To evaluate the detection rate of radiorecurrent prostate cancer when using diffusion weighted imaging (DWI) and targeted biopsies. Materials: 35 patients with biochemical recurrence after external beam radiation therapy (mean age at the time of biopsy, years from treatment and PSA at the time of biopsy: 69 years, 7 years and 3.8ng/ml). Methods: Magnetic resonance imaging (MRI) including axial T2w and DWI of the prostate gland, axial and coronal T1 of the pelvis. 11 patients underwent additional dynamic contrast enhanced (DCE) MRI. Transrectal targeted biopsies were obtained from MRI defined targets in all patients with a positive MRI using a soft image fusion system. The biopsies were the gold standard and classified as negative or positive. Random biopsies were obtained from MRI negative regions. Results: Positive MRI examinations were found in 33 out of 35 patients (94%), and 27 out of 35 (77%) had a positive biopsy (κ=0.30). The two patients with a negative MRI had a negative biopsy result. In 33 patients, 35 targets were identified, of which 27/35 (77%) were positive for cancer. Twenty-five patients underwent random biopsies: the two patients with negative MRI and 23 patients with positive MRI. Positive random biopsies were found in 4/25 (16%), all in patients with positive targeted biopsies. DCE MRI did not improve cancer detection rate. Conclusion: The rate of positive targeted biopsies was 77%. Performing random biopsies did not improve the cancer detection rate on a patient level.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LANGTIDS RESULTAT ETTER HØYDOSE POST-PROSTATEKTOMI ”SALVAGE” STRÅLE BEHANDLING. Servoll, E. og Sæter, T. Urol.seksjon, kir. avd. Sørlandet Sykehus, 4809 Arendal Formål: Å gjennomgå betydningen av ”salvage” høy-dose stråle behandling hos postprostatektomi pasienter med tanke på biokjemisk kontroll og metastastisk fri overlevelse, og påvise kliniske og patologiske prediktorer som bestemmer utfallet. Metode og materiale: I tidsrommet 1985-2011 har 76 fortløpende pasienter gjennomgått ”salvage” stråling etter gjennomgått åpen radikal prostatektomi. Alle pasientene ble behandlet med konformal stråling. Alle pasienter behandlet med dose ≥60 Gy, av disse mottok 68 (89%) dose = 70 Gy. Ingen pasienter mottok hormonsuppresjon samtidig med ”salvage” behandlingen. Kliniske og patologiske parametre ble gjennomgått med tanke på å påvise behandlings risiko faktorer. Resultater: To pasienter døde av ca. prost. Sytten pasienter (22%) fikk biokjemisk relaps etter gjennomgått ”salvage” behandling. Biokjemisk tilbakefall etter ”salvage” ble definert ved post-”salvage” PSA >0.2 ng/ml fulgt av et annet PSA nivå høyere enn det første og ved en kontinuerlig økning i PSA nivå etter behandling høyere enn PSA nivå forut for behandling, eller ved i gang setting av hormonsuppresjon eller annen strålebehandling. Prediktorer for biokjemisk tilbakefall var Gleason score ≥ 4+3=7 (p<0.05), seminal vesikkel invasjon (p<0.05) og PSA doblings tid < 6 mndr (p<0.05). Pre ”salvage” PSA nivå >1.0 ng/ml var ikke assosiert med høyere biokjemisk tilbakefall . Negative marginer i preparatet var heller ikke assosiert med større andel av biokjemisk tilbakefall. Konklusjon: ”Salvage” stråle behandling sikrer effektiv lang tids biokjemisk kontroll og metastase fri overlevelse hos en selektert gruppe pasienter som blir diagnostisert med PSA relaps etter gjennomgått åpen radikal prostatektomi. Bivirkninger av ”salvage” stråle behandling var beskjedne.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HEMI SALVAGE HIFU IN PATIENTS WITH RADIORECURRENT PROSTATE CANCER Baco E 1, Crouzet S 3, Rud E 2, Rouvière O 3, Chapelon JY4 , Berge V 1, Gelet A 3 Department of Urology1, Radiology2, Oslo University Hospital, Aker, Norway Department Urology and Transplantation3, Edouard Herriot Hospital, Lyon, France Lab. TAU Inserm, Unit 1032, Université de Lyon4, France Introduction One third of patients treated with external beam radiation therapy (EBRT) for localized prostate cancer experience local recurrence, based upon PSA and biopsy. Salvage treatment options include prostatectomy, cryoablation, and high intensity focused ultrasound (HIFU). Whole gland treatment in these patients offers acceptable cancer control, but carries a risk of severe urinary incontinence (grade II-III) and reduction of QoL. HIFU is the least invasive approach, and can be tailored with millimeter precision. The aim of this prospective study was to evaluate the effect of Hemi HIFU in patients with local recurrence after EBRT. Materials and Methods A two-center prospective study including 43 patients between 2009 and 2011. Inclusion criteria: positive MRI and biopsy in one lobe diagnosing unilateral cancer after EBRT (41 pts after EBRT, 2 pts after brachytherapy). Median age, pretreatment PSA and biopsy Gleason score was 69 years (51-78); 5,19 ng/mL(3,47-6,91 ) and 7(≤7:28, ≥8:10, ND 7) respectively. Mean follow-up time 12 months (3-36). HIFU treatment: Ablatherm® France. Validated questionnaires were used for functional outcomes. Results Mean PSA nadir: 0.77 (0.51-1.04); mean last PSA 1.88 (0.79- 2.97). Control biopsies in 12 pts with rising PSA: negatives: 9 (75%), positives: 3 (25%), treated lobe: 2, contralateral lobe :1 Oncological outcomes: Biochemical failure:10 pts, local recurrence:3 pts, metastasis:3 pts. Functional outcomes: mean before /after treatment: ICS score A: 0.51±0.27 / 2.30±0.59, ICS score B: 0.37±0.18 / 1.9±0,46 EORTC-C 30 QoL: 35.07±8.57 / 34.56±9.98; IPSS: 7.07±5.77 / 8.84±5.72; IIEF: 11.89±8.64 / 7.66±6,62. Conclusion Hemi salvage HIFU can be beneficial in pts with unilateral cancer in order to maintain continence and preserve QoL. It may offer comparable cancer control to whole gland treatment and postpone hormonal treatment. Further prospective clinical studies are needed to validate long-term cancer control.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

QUALITY OF LIFE AFTER REDO-HIFU FOR LOCALIZED PROSTATE CANCER *Berge V, **Ahmed HU, **Dickinson L, **McCartan N, **Emberton M *Department of Urology, Aker, Oslo University Hospital, Tronsheimsveien 235, 0514 **Division of Surgery and Interventional Science, University College London, 250 Euston Road. London NW1 2PG Introduction: HIFU may have a role in the treatment of localized prostate cancer. An attractive attribute is that HIFU treatment can be repeated (redo-HIFU). The aim of this study is to analyze the effect on urinary continence and sexual function after redo-HIFU. Patients and Method: A commercially-independent HIFU registry of all HIFU treatments was evaluated; 73 men (25.7%) had redo-HIFU after primary whole-gland HIFU for positive prostate biopsy and/or increasing PSA after primary HIFU. Men were mailed UCLA-PCI and IIEF-5 questionnaires before and after the redo-HIFU. Results: Mean follow-up was 23.7 months (Âą15.8 months). Information about urinary continence is available for 70/73 (96%) and 57/73 (78%) prior to and after redo-HIFU, respectively. Before redo-HIFU all men were pad-free and 77% were drip-free. After redoHIFU, 92% and 53% were pad-free and drip-free, respectively (p=0.03). For sexual function data was missing for 48 (66%) and 11 (25%) for before and after redoHIFU, respectively. After redo-HIFU 26 (44%) had erectile function (EF) sufficient for intercourse about half the time or better. Due to lack of sufficient baseline data for sexual function it is difficult to compare these numbers with pre redo-HIFU. Conclusion: With a mean follow-up of about two years, 8% of patients used daily pads after redo-HIFU. About half of patients with available data, had erectile function sufficient for intercourse after redo-HIFU.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

METASTASEKTOMI VED SINGELMETASTASE HOS PASIENT MED KASTRASJONSRESISTENT CANCER PROSTATA Rawal R1, Reisæter L2 , Nygård Y1 Avdeling for Urologi1 og Radiologi2, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen Kasuistikk: En da 59 år gammel mann fikk i slutten av 1996 påvist en cT2a tumor med middels høyt differensiert adenocarcinom i 3 av 3 målrettede biopsier. PSA var 24,8. Han ble i februar 1997 operert med RRP med bilateralt obturatoriatoilette. Endelig histologi viste en pT2c tumor Gleason 7a med frie marginer og reaktive forandringer i fjernede glandler. PSA var ikke målbart ved første kontroll. Allerede etter 1 år steg PSA til 16 og han ble satt på LHRH-agonist. PSA falt pånytt til <0,1. I august 2002 steg PSA till 0,2 og fortsatte å stige langsomt men holdt seg under 1 til juni 2007 da den steg til 2,7. I september var PSA 4 og i desember 7. S-testosteron var da <0,7. I april 2008 var han til en skjelettscintigrafi som var negativ. PSA steg til 16,5 og han ble satt på bicalutamid i tillegg. I august var PSA 19,4. Bicalutamid ble seponert og han ble henvist til kreftavdelingen med tanke på kjemoterapi. Der startet man opp med prednisolon 5 mg x 2 og bestilte en CT som viste multiple solide lesjoner i milt. Funnet ble bekreftet av MR. PSA falt fra 24 til 22 og man valgte å ikke biopsere milten. I februar 2009 steg PSA til 37. Prednisolon ble seponert og det ble tatt ultralydveiledede biopsier av milten som var helt upåfallende. Da pasienten var helt asymptomatisk avventet man med Taxotere. I september hadde PSA steget til 90. Ny skjelettscintigrafi var fortsatt negativ. CT i oktober 2009 viste en 3,5 cm stor glandel ved iliacabifurkaturen på høyre side. Retrospektivt så man en 1,1 x 2,0 cm stor glandel i dette området på CT fra oktober 2008. I november 2009 ble det tatt en MR av columna og bekken som ikke viste andre metastaser utover den aktuelle glandel. I januar 2010 ble pasienten operert med fjerning av metastasen og i samme seanse ble det også gjort ablatio testis. Den siste preoperative PSA fra oktober 2009 var 96,3. Ved første kontroll i mars 2010 var PSA ikke målbart. Ved kontroll i juni 2012 hadde pasienten det utmerket. Han var i full aktivitet og PSA var fortsatt ikke målbart. Diskusjon: Pasienten ble operert i en tid da begrenset glandeltoilette var standard. Etter all sannsynlighet fantes metastasen ved iliacabifurkaturen allerede ved primæroperasjon og sykdommen ble feilaktig klassifisert som pN0. Når det biokjemiske residivet kom ble salvagebehandlingen LHRH-agonist. I dag ville vi ha valgt strålebehandling i kombinasjon med 6 måneder bicalutamid. Etter 10 år med ADT ble metastasen kastrasjonsresistent men ingen ytterligere metastasering tilkom på tross av at PSA steg til nesten 100. Etter utvidet metastaseutredning uten andre funn ble pasienten operert og er uten tegn til residiv snaut 3 år senere. Av dette kan vi konkludere følgende: 1) Dagens standard med utvidet glandeltoilette ville sannsynligvis ha avdekket N+ sykdom ved primæroperasjon 2) Det er mulig at glandeltoilette ved metastatisk cancer prostata kan ha en terapeutisk effekt i enkelte tilfeller 3) Ved kastrasjonsresistens uten påviste skjelettmetastaser bør man overveie utvidet metastaseutredning før oppstart av kjemoterapi

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ANDROGEN-DEPRIVASJONSBEHANDLING FOR VOLUM REDUKSJON, BEDRING AV LUTS SYMPTOMER OG LIVSKVALITET HOS PASIENTER MED PROSTATACANCER: DEGARELIX VS. GOSERELIN MED BIKALUTAMID Karol Axcrona1, Sirpa Aaltomaa2, Carlos Martins da Silva3, Haluk Özen4, Jan-Erik Damber5, László B. Tankó6, Enrico Colli6 and Peter Klarskov7 1

Department of Urology, The Norwegian Radium Hospital, Oslo University Hospital, Oslo, Norway, 3 Department of Urology, Kuopio University Hospital, Kuopio, Finland, Department of Urology, Hospital S. 4 João, Porto, Portugal, Department of Urology, Hacettepe University Faculty of Medicine, Ankara, Turkey, 5 6 Department of Urology, Sahlgrenska Academy at University of Gothenburg, Göteborg, Sweden, Department 7 of Urology, Clinical R&D, Ferring Pharmaceuticals, Copenhagen S, og Department of Urology, Herlev University Hospital, Herlev, Denmark 2

Introduksjon: For å vurdere effekten av månedlig behandling med LH-RH antagonisten degarelix for total prostata volum (TPV) reduksjon, bedring av LUTS symptomer og bedring av livskvalitet hos pasienter med prostatacancer til sammenligning med goserelin som kontroll ble en multinasjonal studie gjennomført. Materiale og metode: Studien ble utført som en randomisert, parallell-arm, ”open-label”, multisenter studie inkluderende 182 PCa pasienter som ble behandlet med enten degarelix (240/80mg) eller goserelin (3.6 mg) i 12 uker. Som flare- beskyttelse ble pasienter også behandlet med bikalutamid (50mg) de første 28 dagene. Registrerte variabler inkluderte TPV målt ved transrektal ultralyd (primært endepunkt), S-testosteron, prostata-spesifikt antigen (PSA), International prostate symptom score (IPSS) og benign prostata hyperplasi impact index. Resultater: Til sammen 175 pasienter gjennomførte studien. Ved 12 uker var forandringen i TPV hos pasienter behandlet med degarelix vs goserelin lik og dermed var non-inferiority kriteriet oppfylt. Senkningen i IPSS var større hos pasienter behandlet med degarelix sammenlignet med goserelin og statistisk signifikant hos pasienter med en IPSS ≥13. Antall pasienter med en minskning av IPSS med mer enn 3 poeng var også høyere hos pasienter behandlet med degarelix. Begge behandlingene var sikre og godt tolerert. Konklusjon: Medisinsk kastrasjonsbehandling reduserer TPV og bedrer også LUTS symptomer hos PCa pasienter. TPV minskningen ved behandling med degarelix vs goserelin var lik. Dog oppviste pasienter behandlet med degarelix minskning i LUTS i større grad hos symptomatiske pasienter enn hos pasienter behandlet med goserelin. Forskjellig påvirkning av begge legemidler på GnRH reseptorer i urinblære og/eller prostata kunne være en forklaring på de forskjellige resultatene.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

JUXTAGLOMERULÆR TUMOR- EN SJELDEN MEN BEHANDLINGSBAR ÅRSAK TIL ARTERIELL HYPERTENSJON Aarsæther EJ1, Müller S2, Rosenlund AF1, Patel HR1, Nordgård A1, Knutsen T1 1 2

Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Urologisk Avdeling, Akershus Universitetssykehus, 1478 Lørenskog

Kasuistikk Vi presenterer sykehistorien til en 51 år gammel kvinne som er tidligere operert for en benign tumor i venstre mamma. Hun ble utredet for svimmelhet i 2005 med CT Caput og EEG uten patologiske funn. På ny utredet for lignende plager (slapphet og hodepine) i 2009 uten funn. Fra November 2010 redusert almentilstand og uttalt tørste. I romjulen innlagt på sykehus med kramper. Utredet med CT Caput og abdomen uten funn, påvist hypertensjon og hypokalemi og startet hypertensjonsbehandling. Nye anfall med sykehusinnleggelse i Januar 2010 og April 2010. Igjen påvist hypokalemi. Hormonell utredning viser forhøyet renin-aktivitet, normalt Aldosteron og negativt Kromogranin A som ga mistanke om primær hyperrenisme. Revurdering av CT abdomen fra desember 2010 viser en 5 mm kortikal tumor i ve nyre. MR bekrefter dette funnet. Selektiv venøs kateterisering fra begge nyrevener viste betydelig forhøyet renin-aktivitet fra venstre side. Pasienten ble operert med laparoskopisk nyrereseksjon. Ukomplisert per- og postoperativt forløp. Rask normalisering av kaliumverdier og renin-aktivitet. Pasienten seponerte alle antihypertensiva i ukene etter operasjonen og var 3 mnd postoperativt normotensiv uten blodtrykksbehandling. Hennes nevrologiske symptomer og påvirkning av almentilstanden hadde også forsvunnet helt. Diskusjon Juxtaglomerulære svulster også kalt Reninomer er svært sjelden med kun ca. 60 tilfeller beskrevet i verdenslitteraturen. Vi diskuterer utredning og utfordringer ved behandlingen og demonstrerer operasjonsvideo.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KROMOFOBT NYREKARSINOM OG CASTLEMANS SYKDOM - EN KASUISTIKK Hopland A*, Hoem L**, Steen R***. *LIS Urologisk Avdeling, Kir/Ort klinikk, NLSH Bodø, Prinsens Gate 164, 8005 Bodø. **Overlege Urologisk Avdeling, Kir/Ort klinikk, NLSH Bodø, Prinsens Gate 164, 8005 Bodø. ***Overlege Patologisk Avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, Prinsens Gate 164, 8005 Bodø. Bakgrunn: Både kromofobt nyrekarsinom og Castlemans sykdom er sjeldne tilstander. Kombinasjonen av kromofobt nyrekarsinom og unisentrisk Castlemans sykdom rundt den affiserte nyre er kun beskrevet en gang tidligere. Pasient, sykehistorie, utredning og behandling: Pasienten vår er en tidligere frisk 52 år gammel mann, bruker ingen medisiner, men har røykt 15 sigaretter daglig i 35 år. Det ble gjort CT abdomen på bakgrunn av venstresidige flankesmerter. Denne viste en venstresidig nyretumor på 12 x 10 cm. Pasienten ble nefrektomert, og peroperativt ble det funnet betydelig lymfeknutereaksjon perirenalt og inflammatorisk reaksjon i Gerotas fascie. Peropertivt mistanke om lymfeknutemetastaser. Postoperativt utviklet pasienten nyresvikt, distendert buk og sepsis. Relaparotomert 2 dager postoperativt med funn av ascites og kraftig inflammatorisk reaksjon i mesenteriet. Dyrkningssvar fra peritoneum viste oppvekst av betahemolytiske streptokokker gruppe C. Han ble inneliggende i totalt 30 dager på grunn av ytterligere komplikasjoner i form av multiple bukabscesser, pleuravæske og pleuraempyem. Han hadde behov for langtids antibiotikabehandling, og hadde en dårlig egen immunrespons på sine infeksjoner. Histologisvar viste kromofobt nyrekarsinom og hyperplastiske/reaktive lymfeknuter forenlig med Castlemans sykdom. Konklusjon: Castlemans sykdom er en sjelden lymfoproliferativ sykdom som hos vår pasient var unisentrisk. Castlemans sykdom karakteriseres av en økt utskillelse av Interleukin-6. Hans dårlige immunrespons, som gav ham et langt postoperativt forløp og peritonitt kan være sekundært til Interleukin-6 utskillelse og betennelsesreaksjon som kan stamme fra hans Castlemans sykdom. Vi foreslår også at det kan være en link mellom hans kromofobe nyrecancer, og Castlemans sykdom da hans kromofobe nyrecancer kan ha skilt ut Interleukin-6. Alternativt kan hans Castlemans sykdom ha gitt ham et nedsatt imunnforsvar som kan forklare at han har fått sitt kromofobe nyrekarsinom. Kombinasjonen av Castlemans sykdom og kromofobt nyrekarsinom er kun beskrevet en gang tidligere i litteraturen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

UTVIKLING AV NYRECANCEROPERASJONER DE SISTE 10 ÅRENE. EN GJENNOMGANG AV OPERASJONSTEKNIKKER PÅ ST. OLAVS HOSPITAL Rian L.L.M Urologisk avdeling St.Olavs Hospital, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim Introduksjon I dag er ca 50-70 % av nyrecancerne vi finner incidentalomer grunnet generell diagnostikk med u-lyd, CT og MR av andre grunner enn symptomer fra nyrecancer. Vi har i dag ikke noen god diagnostikk røntgenmessig for å skille de godartede oncocytomene fra nyrecellecarcinomene. Av Bosniac 3 cystene vet vi at 50 % er benigne, men vi kan ikke si hvilke. Med fedme og dårlig helse har vi økende problemer med metabolsk syndrom med diabetes og hjerte-kar sykdom som følge. I denne sammenheng vet vi i dag at det er viktig at vi prøver å bevare nyrefunksjon slik at pasientene unngår nyresvikt. Hvordan har dette endret nyrekirurgien? Henger vi med i utviklingen? Materiale Jeg har gått igjennom alle nyrecanceroperasjoner på St.Olavs Hospital fra 2002 til 2011. Resultat Som følge av økt røntgendiagnostikk opererer vi i dag 80 nyrecanceroperasjoner per år sammenlignet med 40 stk i 2002. Men vi ser at antall åpne nephrektomier holder seg konstant på ca 30 st/år I 2002 var 85 % av inngrepene radikal nephrektomi sammenlignet med 59 % i dag. 41 % opereres altså i dag med nyresparende kirurgi. Av alle T1a cancer, det vil si de under 4 cm, opererer vi i dag 72 % med nyresparende kirurgi. Dette kan sammenlignes med Mayo Klinikken i USA som opererer 80 % med nyresparende kirurgi. 1997/2003 begynte vi med laparoskopiske nephrektomier med stigende antall fram til 2007 med maks på 25/år. Som en konsekvens av at vi i 2006 begynte med laparoskopiske partielle reseksjoner og at vi ble mer fokusert på nyresparende kirurgi gikk antall laparoskopiske nephrektomier ned. Antall åpne partielle inngrep steg til 20/år fram til 2010 samt at vi gjorde ca 5 laparoskopisk partielle reseksjoner/ år. I 2010 opererte vi ca 25 laparoskopisk partielle reseksjoner, og i 2011 begynte vi med robotkirurgi. I dag synker antall åpne reseksjoner og de robotassisterte laparoskopiske reseksjonene øker. Konklusjon Vi opererer i dag ca dobbelt så mange nyrecancer / år som for 10 år siden. Den nyresparende kirurgien har blitt en betydelig del av vår nyrekirurgi. Vi kan ikke i antall men i prosentuelt opererte reseksjoner godt sammenligne oss med omverdenen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

RADIOLOGISK vs. PATOLOGISK STØRRELSE AV NYRECELLEKARSINOMER I STADIUM I og II – BETYDNING FOR STADIUMSPESIFIKK OVERLEVELSE Gudbrandsdottir G1, Reisæter LAR2, Rørvik J2,4, Hjelle KM1, Bostad LH3,5, Beisland C1,4 Avdeling for 1urologi, 2radiologi og 3patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen. 4Institutt for kirurgiske fag og 5Gades Institutt, Universitetet i Bergen Introduksjon: De fleste av dagens klassifiseringssystemer benytter seg av patologisk størrelse på tumor, bl.a versjonen TNM for RCC fra 2009. Det er kjent at svulster skrumper etter operasjonen både pga manglende perfusjon og fiksering. Det er imidlertid slik at noen (bl.a det svenske nyrekreftregisteret) benytter radiologisk størrelse i sin database. Vi ønsket å se om vi kunne påvise endring i prognostisering ved bruk av radiologisk kontra vanlig patologisk størrelsesangivelse. Materiale og metode: Studien er basert på 281 pasienter operert for RCC i UICC stadium I og II ved HUS i perioden 1997-2010. Disse er registrert i Nyrekreftdatabasen ved HUS. Det er gjennomført full journalgjennomgang for å oppdatere pasientdata pr mars 2012. Radiologisk største tumorstørrelse ble målt av to uroradiologer, mens patologisk størrelse ble hentet fra histologiremissen. Radiologisk størrelse er angitt som rT1-2, mens patologisk stadium er angitt som pT1-2. Det er benyttet Kaplan-Meiers metode for å anslå kreftspesifikke overlevelsesestimater (CSS). Resultater: Det foreligger en tydelig forskjell i skrumpning mellom klarcellete RCC (CCRCC) og ikke-klarcellete RCC (NCCRCC) (0,8 cm vs. 0,2 cm). For CCRCC i stadium rT1a, rT1b, rT2a og rT2b var skrumpningen hhv. 0,56 cm, 0,62 cm, 1,2 cm og 1,6 cm. For NCCRCC var tilsvarende 0, 0,2 cm 0,7 cm og 0,4 cm. Ved endring fra rTstadium til pT- stadium ser man at andelen i de lavere stadier øker. Andelen T1a var 142 (51%) og 105 (37%), T1b var 91 (32%) og 107 (38%), T2a var 33 (12%) og 42 (15%) og T2b var 15 (5%) og 27 (10%) for henholdsvis rT- og pT-stadium. Netto skiftet 21 pasienter (7,5%) fra stadium II til Stadium I. I forhold til overlevelse så steg 10 års CSS-estimat fra 89,7% til 93,6% ved bruk av radiologisk contra patologisk stadium I. Tilsvarende sank 10 års CSS-estimat for stadium II fra 79,6% til 75,5% ved bruk av radiologiske mål contra patologiske mål. Konklusjon: Denne studien tyder på at radiologisk størrelse istedenfor patologiske tumormål, gir en bedre separasjon av overlevelseskurvene for de ulike stadiene. Bedre separasjon gir bedre prognostisk informasjon. Dette gjelder spesielt for CCRCC gruppen. Det må tas klare forbehold ettersom studien er liten, og antallet RCC relaterte dødsfall i gruppene er få. Om resultatene kan verifiseres, foreligger klare fordeler for prognostisk bruk da radiologiske undersøkelser vil være tilgjengelig for regranskning uavhengig av tid etter operasjon.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LANGTIDSOPPFØLGING AV NYREKREFTPASIENTER VED SYKEHUSET LEVANGER. Tronsen,T Urologisk seksjon. Kirurgisk avdeling, sykehuset Levanger Bakgrunn: Vi ønsket å systematisere viktige data vedrørende pasienter som er registrert under diagnosen ca renis ved vårt sykehus, spesielt der det var utført radikal nefrektomi. Vi ville se på omfanget og kvaliteten av den kreftbehandling som ble gitt , spesielt sett i lys av økt sentralisering av kreftkirurgien, men også på endringer i tumorkarakteristika, adjuvant behandling osv. Materiale og metode: Vi tok utgangspunkt i tidligere innsamlet data fra 80-tallet der man så på bruk av blodprodukter, og langtidseffekter, hos ca renis-pasienter. Vi har videreført denne registrering i SPSS, og sitter nå på et materiale med vel 300 pasienter over en 40-års periode (1969-2012), der registrering er delt i 2 tidsperioder, hhv 1969-87, og 1987-2012. Vha journal har vi hentet ut data om cancer-spesifikk og total overlevelse, evt komplikasjoner eller recidiv, blodtap, histologi og TNM-klassifisering, og en rekke andre parametre. Resultater: Når over 2/3 av materialet er gjort opp (n:204) er kjønnsfordeling mann /kvinne hhv 52,5%/ 47,5%. Fra 1987 er andelen incidentalomer på 56% ( 44/77). Av de 69 først registrerte ble alle operert ved sykehuset Levanger. 30 av 69 utviklet recidiv, og 16/69 hadde nær eller fjernmetastaser på operasjontidspunktet. Cancer-spesifikk overlevelse var 2,27 år (34/69), og total overlevelse 4,25 år. Av de siste 135 registrerte utviklet 21 recidiv (21/135), og 28/135 hadde nær/fjernmetastaser på operasjontidspkt. Cancer-spesifikk overlevelse var 4,5 år hos de opererte (19/135), med spredning 0-25,4 år . Hos de inoperable var ca-spesifikk overlevelse 0,37 år (15/135), med spredning 0,02-1,45 år . Total overlevelse var 5,3 år (117/135), med spredning fra 0-26 år, men 6 år hvis bare de opererte tas med. (102/135). Konklusjon: Foreløpige data viser høy andel incidentalomer, og relativt færre recidiv , blant de registrerte siste 25 år. Omtrent like mange har nær og/eller fjernmetastaser på operasjontidspkt i de 2 gruppene. Ca. spesifikk overlevelse er doblet, mens total overlevelse har økt med vel 30%, noe som kan gjenspeile økende alder/ko-morbiditet hos de som opereres. Det tas forbehold om at resultatene kan endres noe ettersom flere data registreres, og endelig data-bearbeidelse er utført.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

EVALUERING AV OPPFØLGNINGSPROGRAMMET FOR NYREKREFT (RCC) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Hellebø RV3, Enge K3 , Hjelle KM1 , Gudbrandsdottir G1 , Bostad LH2,4 , Beisland C1,3 Avdeling for 1urologi og 2patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen 3 Institutt for kirurgiske fag og 4Gades Institutt, Universitetet i Bergen Introduksjon: Kontrollprogrammet for RCC ved HUS er tidligere presentert på høstmøtet1. Bakgrunnen for å ha et oppfølgingsprogram er å oppdage residiv så tidlig som mulig, for å kunne sette i gang behandling. Pasientene stratifiseres til lav-, intermediær- eller høyrisiko gruppe for residiv etter SSIGN kriteriene. Det er for de 3 ulike gruppene utarbeidet oppfølgingsalgoritmer som innebærer kontroller ved urologisk avdeling og hos fastlege. Vi ønsker med denne studien å undersøke om oppfølgingsprogrammet ved HUS har fungert adekvat, og om noe i stratifiserings- og oppfølgningsalgoritmene eventuelt bør endres. Materiale og metode: Studien er basert på 368 pasienter operert for RCC ved HUS i perioden 1997-2010. Disse er registrert i Nyrekreftdatabasen ved HUS. Det er gjennomført full journalgjennomgang for å oppdatere pasientdata pr 01.03.2012 i forhold til følgende parametre: i live/død, dødsdato, dødsårsak: nyrekreft/ annen kreft/ andre årsaker, dato for siste oppfølging uten progresjon av sykdom, residiv, dato for påvisning, histologisk metastase-verifikasjon og metastasens lokalisasjon. Resultater: Når det gjaldt hele studiepopulasjonen samlet, fant vi at residivfrihet etter 5 og 10 år for lavrisikogruppen er henholdsvis 97,2% og 92,3%. For intermediærgruppen er tallene 87,2% og 78,1%, mens for høyrisikogruppen er det 39,3% residivfrihet etter 5 år og 23,9% etter 10 år. Vi fant enkelte forskjeller i tid til residiv mellom klarcellet og ikke-klarcellet RCC, viktigst er at det er 100% residivfrihet både etter 5 år og etter 10 år for ikke-klarcellete RCC i lavrisikogruppen. I høyrisikogruppen av de klarcellete ser vi et ikke ubetydelig antall recidiver også etter 5 år. For pasienter med residiv fant vi at de vanligste lokalisasjoner er skjelett, lungemetastaser og lever. Konklusjon: Stratifiseringsalgoritmen fungerer godt, med resultater for recidiv som forventet. Noen grupper ser det ut til at man kan redusere intensiteten i kontrollene av. For høyrisikogruppen kan det diskuteres om lengden av et fast kontrollopplegg skal utvides og andre undersøkelser skal implementeres. 1. Beisland C. Gevinster ved innføring av risikostratifisert og delvis fastlegebasert kontrollprogram for pasienter med kirurgisk radikalbehandlet nyrecellekreft. I: Vasli L, red. Vitenskapelige forhandlinger 2008. Oslo: De norske kirurgiske foreninger, 2008: 98.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SAMSVAR MELLOM PREOPERATIVT MR STADIUM OG PATOLOGISK STADIUM VED RADIKAL PROSTATEKTOMI Gundersen O.W1, Reijnen J.S. 2, Andersen A.W1. Servoll E1 , Bie R.B3, Wold T1, Sæter T1. Avdeling for Kirurgi, seksjon for urologi, Sørlandet Sykehus1. Avdeling for Radiologi, Sørlandet Sykehus Kristiansand2. Avdeling for Patologi, Sørlandet Sykehus Kristiansand3. Bakgrunn: Bruk av MR som ledd i utredningen av cancer prostata er økende og resultatet av MR påvirker valg av behandling. Vi ønsket å kartlegge samsvar mellom preoperativt MR stadium og patologisk stadium hos pasienter som gjennomgikk åpen radikal retropubisk prostatektomi Material og metode: 251 pasienter gjennomgikk radikal prostatektomi fra 2008 og frem til 2012 ved Sørlandet Sykehus. Av disse fikk 102 utført preoperativ MR og ble innlemmet i studien. Vi sammenliknet preoperativt MR stadium med patologisk stadium i prostatektomi preparatene. Resultater: Median PSA var 9 ng/dl. Patologisk stadium fordelte seg slik; T2:74 (74 %), T3: 25 (24 %), T4:2 (2%). Gleason score fordelte seg som følger; Gleason 6:13 (13 %), Gleason 7a/7b:79 (78 %) og Gleason ≥8: 10(10 %). 11 (11 %) pasienter hadde ufrie marginer. Ved sammenligning av patologisvar med preoperativ MR hadde 55/65 (85 %) av pasientene med MR stadium T2 patologisk stadium T2. 10/65 (15 %) ble upstaget til patologisk stadium T3/T4. Videre hadde 16/34(47 %) av pasientene med MR stadium T3 patologisk stadium T3. 17/34 (50 %)ble downstaget til patologisk stadium T2. 1 pasient ble upstaget til T4. Med tanke på diagnostikk av lokalavansert sykdom (T3-T4) hadde preoperativ MR en sensitivitet på 0,63 og en spesifisitet på 0,76. Konklusjon: Funnene indikerer at hos pasienter som gjennomgår radikal prostatektomi kan preoperativ MR med stor grad av sikkerhet diagnostisere lokalisert sykdom(T2), mens diagnostikken av lokalavansert sykdom(T3) er mer usikker. Dog bemerkes det at studien er utført på en selektert populasjon der det er forventet en relativt lav forekomst av lokalavansert sykdom. Dette kan medføre en høyere andel pasienter som downstages fra radiologisk T3 til patologisk T2 enn man ville sett i en uselektert populasjon.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

DIAGNOSIS OF ANTERIOR PROSTATE CANCER USING MRI/TRUS REAL TIME SOFT IMAGE FUSION Eduard Baco1, Erik Rud2, Aud Svindland3 and Heidi B. Eggesb淡4 Dept. of Urology1 and Radiology2, Oslo University Hospital, Aker, Norway Dept. of Pathology3, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Norway Dept. of Radiology4, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Norway Background: Anterior prostate cancers (APC) are rarely palpable and difficult to sample when using traditional transrectal ultrasound (TRUS) biopsies. Accurate targeted biopsies can be performed when using magnetic resonance imaging (MRI) and 3D TRUS real time soft image fusion. The aim of the study was to evaluate the accuracy of MRI/TRUS guided biopsies in the detection of APC. Materials and methods: Between 2010 and 2012, 358 patients with elevated prostate specific antigen (PSA) underwent MRI/TRUS guided biopsies. 90/358 (25%) pts with MRI suspicious anterior cancer were included in the study. Biopsy patients groups were: initial biopsy 5 pts, 1st -10th re- biopsy 63 pts (mean previous negative biopsy procedures 2,6), re-biopsy due to active surveillance 19 pts, and PSA recurrence after radiotherapy 3 pts. Mean age, PSA and prostate volume were 65 years, 17.0 ng/ml and 42 ml. MRI: 1.5T Avanto (Siemens, Erlangen) and body array coil. Sequences: ax3D T2w, and DWI b2000 and b50/1000 were used for apparent diffusion coefficient (ADC). Ultrasound: 3D Accuvix V10 (Medison速, Korea), navigation system: Urostation (Koelis速, Grenoble, France). Minimum one biopsy was obtained from each MRI target using 18G Tru Core 速II (Angiothech, USA). One sample T- test was used for statistics. Results: 74/90 (82%) pts had positive targeted biopsies with Gleason score 6 (n=25), 7 (n=34), 8 (n=14) and 9 (n=1), and mean tumour volume 3.2 ml (95% CI 1.6-4.8). ADC values for positive targeted biopsies were 78 x10-5mm2/s (95% CI 74-82) and for negative targeted biopsies 97 x10-5 mm2/s (95% CI 90-104), p<0.001. The mean number of positive targeted biopsies pr. patient was 2.7, and the mean length of cancer pr. biopsy was 5.5 mm. Conclusion: MRI/TRUS real time fusion biopsy technique is accurate in diagnosing anterior prostate cancer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ADJUVANT DENDRITISK CELLE (DC) BASERT BEHANDLING ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI VED HØY-RISK PROSTATACANCER 1

K. Axcrona, 2S. Dueland, 2W. Lilleby, 3L. Vlatkovic, 3U. Axcrona, 1B. Brennhovd, 4G. Gaudernack, 2G. Kvalheim. 1 Avd for Urologi, 2Avd for Onkologi, 3Avd for Patologi, Radiumhospitalet, 4Avd for Immunologi, Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus. Introduksjon: Kurativ behandling av høy-risk prostatacancer (PCa) er utfordrende grunnet høy residivfrekvens. Nylig er en type vaksinebehandling for langt kommet PCa blitt godkjent av FDA. Det er til nå ikke kjent om vaksinebehandling kunne forhindre tilbakefall ved høy-risk PCa som er blitt behandlet med radikal prostatektomi (RP). Material og Metode: Fra 2000 til nå er et unikt konsept med GMP produsert ”in house” DC vaksine blitt utviklet ved DNR. DC blir transfektert med autolog (pasientens egen tumor) og hTERT samt survivin mRNA. Til sammen er mer enn 140 pasienter inkludert i forskjellige studier og flere enn 50% av pasientene har hatt spesifikke immunsvar som også har forlenget cancer spesifikk overlevelse. Hoved inklusjonskriteria i DC-005 protokollen er Gleason score 9 ved prostatabiopsier, >cT2b, eller Gleason score 8 ved mikrometastatisk sykdom i benmarg samt postoperativ PSA <0.2. Tumor RNA tas ut på operasjonsstua fra ferske RP preparater. Transfekterte DC brukes for vaksinebehandling i henhold til en standardisert protokoll med oppstart 3 mnd. postoperativt. Preoperativ PSA var 11.73 ng/ml (5.3.-29.9). Resultater: Hittil er 6 pasienter inkludert (4 med pT3a, 1 pT3b og en med pT2c) som er operert med RP og utvidet bekkenglandeltoilette. Ingen alvorlige adverse events i forbindelse med DC vaksinasjon har inntruffet. 1 av 6 pasienter har progrediert biokjemisk, de andre pasientene har fortsatt ikke målbare PSA verdier (observasjonstid 5-15 måneder). Til sammen vil 20 pasienter bli inkludert. Pasientene vil bli undersøkt med henblikk om de har utviklet cancerspesifikke immunrespons- og om denne vil påvirke cancer spesifikk overlevelse. Konklusjon: DC adjuvant PCa vaksinasjon av høy-risk PCa pasienter operert med RP virker å være en lovende behandling. Det har ikke inntruffet noen adverse events som følge vaksinasjonsbehandlingen.

22-26 oktober 2012

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

CITRAT OG SPERMIN SOM MARKØRER FOR AGGRESSIV PROSTATAKREFT Forfattere: H. Bertilsson1, G. Giskeødegård 2 , K. Selnæs2, A. Wright3, T. Bathen2, T. Viset4, J. Halgunset4, I. Gribbestad2, MB Tessem 2 , A. Angelsen1 1 Urologisk avdeling (St. Olavs Hospital), 2Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk (NTNU),3Dep. of Radiology (Radboud univ. Nijmegen), 4Inst. for patologi og medisinsk genetikk (St.Olavs Hospital) Introduksjon: Metabolisme er definert som en kjemisk reaksjon som opprettholder liv. Ved kreft forandrer cellen sin metabolisme for å få overlevelsesgevinst ovenfor normale celler. Metabolitter brukes i økende grad i diagnostikken av prostatakreft ( MR spektroskopi eller PET scanning) og kan analyseres i urin. Denne studie ble designet for å finne ut om noen metabolitter i ferskt prostatavev fra pasienter som er operert med radikal prostatektomi kan gi informasjon om pasienten har en aggressiv eller indolent sykdom. Material og metode: Pasienter operert med radikal prostatektomi (n=48) ble inkludert. Totalt 154 prøver fra normalt vev (n=48) samt kreftprøver (n=106) med forskjellig Gleason score (GS) ble inkludert og histologisk verifisert ved frysesnitt fra hver prøve. Ex vivo high resolution magic angle spinning (HR-MAS) ble brukt for metabolsk analyse og multivariat analyse (PLS) samt kvantifisering av metabolittkonsentrasjon ble brukt for å finne statistiske forskjeller mellom indolent (GS ≤6) og aggressiv (GS ≥ 7) kreft. Resultater: Fra det metabolske spektret ble konsentrasjonen av 23 metabolitter analysert, hvorav 17 var signifikant forskjellig (p< 0,05) i kreft jamført med normalt vev. Den metabolske profilen korrelerte til Gleason grad (R2= 0,5) i PLS analyse. De to metabolittene spermin (p= 0.004) og citrat (p < 0,001) hadde signifikant lavere konsentrasjon i prøver med indolent jamført med aggressiv kreft (se tabell 1). Ingen av de analyserte metabolittene kunne skille GS 7 fra GS >8. Tabell 1: Konsentrasjoner av metabolittene er rapportert som mmol/kg. Spermin og citrat var de metabolitter som signifikant skiller indolent fra aggressiv kreft. P verdier er korrigert for multipel testing med Benjamin-Hochberg korreksjon og signifikansnivå er satt til 0,05. IQR (interquartil range) Metabolites

GS ≤ 6

GS 7,8,9

Low grade (n=29)

High grade (n=77)

Median (IQR)

p-value

6 vs 7

6 vs 8-9

7 vs 8-9

(p-value)

Spermine

1.96 (1.23-3.72)

1.05 (0.54-1.57)

0.004

0.11

0.02

0.77

Citrate

8.45 (7.20-14.82)

4.76 (2.95-7.78)

<0.001

0.01

0.005

0.77

Konklusjon: Basert på metabolsk profilering av prostatakreftprøver fra pasienter operert med radikal prostatektomi ble spermin og citrat funnet signifikant lavere i indolent versus aggressiv kreft.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ER DEN KLINISK MALIGNE PROSTATACANCER FENOTYPEN ET RESULTAT AV HØYT PROLIFERERENDE IMMUN-EVASIVE B7-H3 UTTRYKKENDE CELLER? Yishan Liu1,5, Ljiljana Vlatkovic2,5, Thorstein Sæter3, Einar Servoll3, Gudmund Waaler3, Jahn M Nesland2,5,6, Karl-Erik Giercksky4,5,6, og Karol Axcrona1,5 1

Avd for Urologi, 2Avd for Patologi, 3Kirurgisk Avd, Sørlandet sykehus, Arendal, 4Avd for Gastrokirurgi, 5Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus, 6Med. Fakultet, Universitet i Oslo Introduksjon: B7-H3 er et immunregulatorisk overflateprotein hørende til B7 familien som også uttrykkes av prostatacancerceller. Det er av interesse å undersøke om det er noen sammenheng mellom B7-H3 uttrykkende prostatacancerceller og proliferasjonsmarkøren Ki-67. Materiale og Metoder: Radikal prostatektomi preparater fra en kohort på 130 pasienter med en median klinisk follow-up på 8 år ble analysert. Immunhistokjemisk analyse av Tissue-micro-array blokker av B7-H3 og Ki-67 i forhold til klinisk-patologiske parametre ble utført. Resultater: Høyt uttrykk av B7-H3 var assosiert med patologisk stadie T3a og T3b, høy Gleason score og høy proliferativ aktivitet. Univariabel analyse viste at uttrykk av høye nivåer av B7-H3 var signifikant korrelert til biokjemisk residiv, og uttrykk av Ki-67. Ki-67 var assosiert med klinisk progresjon og tendens til PSA residiv i multivariat analyse. Konklusjon: Funnene viste at uttrykk av høye nivåer av B7-H3 korrelerer til uttrykk av høye nivåer av proliferasjonsmarkøren Ki-67, biokjemisk residiv og klinisk tilbakefall. Det virker som om uttrykk av den immun modulerende markøren B7-H3 er et komplement til høyt proliferende prostatakreftceller som utgjør en malign phenotype. Betydelsen av B7-H3 ved prostatakreft burde undersøkes nærmere med tanke på bruk av vaksinebehandling ved prostatakreft.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

DENDRITISKE OG LYMFOCYTTÆRE CELLER VED PROSTATA CANCER Thorstein Sæter4, Liu Y1, Vlatkovic L3, Servoll E4, Axcrona U3, Giercksky KE2,5, Nesland JM3,5, Suo ZH3,5, Axcrona K1 Avd. for Urologi1, Avd. for Gastrokirurgi2, Avd. for Patologi3, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus, Kirurgisk Avd., Sørlandet Sykehus HF, Arendal4 og Medisinsk Fakultet, Oslo Unviersitet5 Introduksjon: Immunologisk anti-tumor respons initieres ved at antigen presenterende celler som CD1a+ dendritiske celler presenterer tumor-antigen på MHC-molekyler til CD4+ og CD8+ lymfocytter. Men tumor kan unnslippe den immunologiske responsen ved blant annet å uttrykke immunmodulerende overflate proteiner som B7-H3. Material og Metode: RP preparater fra en cohort med 148 konsekutive pasienter og med en klinisk median oppfølgingstid på 8 år ble undersøkt immunhistokjemisk for CD1a+ celler, CD4+ og CD8+ lymfocytter og det immunregulerende proteinet B7-H3. Forholdet mellom immunhistokjemisk uttrykk og klinisk-patologiske data ble undersøkt med Spearmans rang korrelasjonskoeffisient. Forskjeller i biokjemisk progresjonsrate ble vurdert med KaplanMeier kurver og log-rank test. Resultater:. CD1a+ dendritiske celler og CD4+ og CD8+ lymfocytter ble påvist i prostatakreftvev og omliggende stroma. Prostatakreftceller uttrykte B7-H3. Antall CD1a+ celler var signifikant korrelert med antall CD8+ lymfocytter i tumor og stroma samt CD4+ lymfocytter i stroma. Uttrykk av B7-H3 var omvendt og statistisk signifikant korrelert med antall CD1a+ celler og intratumorale CD8+ celler. CD1a+ tall var signifikant og negativt korrelert med Gleason score og patologisk stadium, mens uttrykk av B7-H3 var signifikant positivt korrelert med disse to variablene. Det var en tendens til høyere biokjemisk progresjonsrate hos pasienter med lavt CD1a+ celletall sammenlignet med pasienter med høyt CD1a+ celletall, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Pasienter med sterkt uttrykk av B7-H3 hadde en statistisk signifikant høyere biokjemisk progresjonsrate enn pasienter med svakt uttrykk av B7-H3. Diskusjon: Funnene viser at høygradig og lokalavansert prostatakreft kan ha sterkt uttrykk av det immunregulerende proteinet B7-H3 og redusert antall antigenpresenterende dendritiske celler i tumor. Dette tyder på at høymaligne prostatakreftceller manipulerer immunsystemet og dermed kan unnslippe anti-tumor immunrespons.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

EN ANNEN METODE FOR PRIMÆR URETHREKTOMI VED RADIKAL CYSTEKTOMI Muheddin,N , Davami,J , Zasada,W , Hem,E Urologisk avdeling , Akershus Universitetssykehus , sykehusveien 25 ,1478 Lørenskog Recidivforekomst i urethra etter radikal cystectomi for muskelinvasiv blærecancer er mellom 4% og 18% ,spesielt når kutan urostomi anvendes . Det er beskrevet lavere urethralt recidiv med orthotopt blæresubstitutt enn med kutan avledning . Indikasjonen for urethrektomi, i følge de nasjonale retningslinjene, er når tumor er lokalisert til blærehals hos kvinner og til pars prostatica urethrae hos menn, spesielt hvis tumor infiltrerer i det subepiteliale prostatiske stroma. Evt. kan urethrektomi utføres i en senere seanse. Ved primær CIS (utbredt sykdom) anbefales urethrektomi . Tradisjonelt gjøres inngrepet transperinealt i benholdere etter gjennomført cystectomi . Det er beskrevet en annen metode ” prepubisk primær urethrectomi ” som synes å være best . Denne metoden ble først beskrevet i 2006, men det virker som den ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener Vi på urologisk avdeling på Ahus har kopiert og prøvd metoden så langt på 3 pasienter og er svært fornøyd med den . Dette pga : • Et sår mindre ( mindre postoperative smerter og infeksjonsrisiko ) •

Behøver ikke omleiring til lithotomiposisjon og dermed spart operasjonstid .

•

Vi har ikke registrert noen komplikasjoner på våre 3 pasienter , men det er beskrevet generelt mindre komplikasjoner ( både i alvorlighetsgrad og hyppighet ) enn vanlig transperineal urethrektomi .

•

Metoden er lett å lære

Konklusjon: Metoden anbefales når det skal gjøres primær urethrektomi ved radikal cystektomi .

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK LUKKING AV VESIKOVAGINAL FISTEL. VIDEODEMOSTRASJON. Brennhovd B., Axcrona K., Hoff J. R., Hovland J. Urologisk seksjon Radiumhospitalet og SØF Det finnes mange velprøvde operative teknikker med gode resultater for lukking av iatrogene vesikovaginale fistler. Robotassistert laparoskopisk tilgang gir god anatomisk oversikt, stor grad av instrumentbevegelighet og mulighet for å velge egnet vev som interponat. Stegene i en slik operasjon blir demonstrert. Pasient f.74 operert for Ca.cerv. me radikal abdominal hysterektomi og samtidig bekkenglandeltoilette i aug.2011. Utviklet raskt vesikovaginal fistel og cystoskopi viste at hele trigonum var borte og direkte kommunikasjon fra blære til vaginaltoppen. Operert i nov 2011 med robotassistert laparaskopisk lukking av defekten. Stegene i inngrepet blir demonstrert. 1. Adheranseløsning og frilegging av blære,vaginaltopp og ureteres 2. Åpning av blæren i sagittalplan i midtlinjen 3. Fripreparere vaginaltopp og blærevegg rundt fistelåpning 4. Opplegging av J stenter. 5. Lukking av vaginaltopp med V- loc sutur 6. Interponere fett fra sigmoidkrøset over vaginalvegg. 7. Lukking av blæren med fortløpende V-loc sutur. Pasienten har i ettertid fått adjuvant strålebehandling for cancersykdommen men ikke utviklet residiv.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FLOURESENS TEKNIKK VED ROBOT PARTIELL NEFRECTOMI (RPN) Hoff JR, Axcrona K, Brennhovd B Urologisk avd., Radiumhospitalet, OUS Bakgrunn: Våren 2012 fikk urologisk avdeling, DNR, tilgang på ny Da Vinci Si robot. Det ble også anskaffet skop med mulighet for flouresens teknikk. Vi hadde en kursdag i Strasbourg med innføring og bruk av flouresens teknikk. Videre dro vi på en studietur til dr.Mottri i Aalst, Belgia, for å obserevere bruk av teknikken ved robot partiell nefrectomi (RPN). Matriale og metode: Siden mai 2012 har vi brukt flouresens teknikk på alle RPN, totalt 14 pasienter. Stoffet man bruker heter ICG, Indocyaningrønt. ICG blandes ut med 10 ml sterilt NaCl. Stoffet injiseres intravenøst rett før nyrereseksjonen. Deretter flushes det med 10 ml sterilt NaCl. Skopet skrus over til floureserende lys. Effekten sees i nyrearterien i løpet av få sekunder. Arterien blir grønn i det floureserende lyset. Nyreparenchymet blir deretter gradvis flouresert i løpet av noen minutter og varer i ca 20 minutter. Resultat: Foreløpig har vi brukt flouresens i forbindelse med RPN for å bli kjent med teknikken og for å få erfaring. I de fleste tilfellene har flouresensopptaket i nyretumor vært senere enn i nyreparenchymet. I 3-4 tilfeller har vi kunnet utnytte dette til å se grensen mellom tumor og nyreparenchym.Vi har foreløpig ikke utført selektiv RPN, men har planer om dette. Diskusjon: Flouresens teknikk innen robot kirurgien er en helt ny metode som er under utprøving og utvikling på de ledende urologiske centra i verden. Foreløpig kan man se en nytteverdi ved selektiv RPN ved at man klamper aktuell arterie til tumor og ser at tumor ikke blir flouresert mens resten av nyre er vaskularisert under reseksjonen. På DNR har vi fått noe erfaring med stoffet, men vi har foreløpig hatt liten direkte nytte av teknikken på våre RPN. Vi planlegger videre bruk av flouresens ved selektiv RPN. Konklusjon: Flouresens teknikk innen urologisk robot kirurgi, spesielt innen RPN kan være et nytt og spennende supplement. Videre utprøving og erfaring med ICG vil vise om det har sin plass innen robot kirurgien. En video med flouresens på RPN vil bli vist.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LAPAROSKOPISK KLIPSING AV URETERES BILATERALT KOMBINERT MED NEFROSTOMIER SOM BEHANDLING AV REKTOVESIKAL FISTEL HOS ONKOLOGISKE PASIENTER I PALLIATIV FASE Christiansen O Urologisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar Det presenteres 2 pasientkasuistikker med onkologiske pasienter i palliativ fase. Pasientene har tidligere gjennomgått bekkenkirurgi og/eller strålebehandling og var plaget med invalidiserende inkontinens til tross for avlastning med nefrostomi. De ble operert med laparoskopisk bilateral klipsing og deling av ureteres. Pasient 1: Mann født i -43. Operert med lav fremre rektumreseksjon grunnet cancer recti i -07, stadium T2N0M0. Reoperert for ileus. Det ble påvist lokalt recidiv i -09, han fikk strålebehandling (2 Gy x 25), avsluttet september -09. Ut fra komorbiditet (cerebralt infarkt) vurdert som uegnet for bekkeneksentrasjon. I desember -09 påvist nytt lokalt recidiv som involverte blæreveggen. CT-verifiserte lungemetastaser mars -10.. Operert grunnet ileus med adheranseløsning og bøylesigmoideostomi 23.11.10. April -11 innlagt urologisk avdeling med nyresvikt og hydronefrose, anlagt høyresidig nefrostomi. Påvist innvekst og fistel fra rektum til blære ved cystoskopi 08.06.11. Oppstart med kjemoterapi juni -11. November – 11 konsultasjon hos urolog grunnet plagsom urinlekkasje fra endetarm. Innlagt nefrostomi på ikke-dilatert venstre nyre desember -11. Imidlertid vedvarende inkontinens og operert med laparoskopisk klipsing og deling av ureteres bilateralt 02.02.12. Pasient 2: Mann født i -51. Påvist cancer i rektosigmoidovergangen i -09. Stadium T4, metastaser til lunger, intraabdominale lymfeknuter og lever ved diagnose. Kjemoterapi med oppstart juni -09, utviklet under denne behandlingen fistel fra rektosigmoidovergangen til urinblære. Operert med avlastende bøylesigmoideostomi den 02.09.09. Oppstart palliativ strålebehandling oktober -09 (3 Gy x 10), i ettertid intermitterende kjemoterapi fram til nå. Tiltakende plager med recidiverende UVI og hyppig vannlating utover våren -10. Henvist OUS for vurdering av palliativ fistelkirurgi, vurdert som uegnet for dette. Innlagt høyresidig nefrostomi 19.11.10. Etter hvert progredierende og invalidiserende symptomer. Siv av urin fra endetarmen og 20-30 vannlatinger daglig. Operert med laparoskopisk klipsing og deling av ureteres bilateralt 14.06.12. Det ble anlagt venstresidig nefrostomi 1. postoperative dag. Konklusjon: Hos begge våre pasienter var ukontrollert lekkasje av urin invalidiserende og ble angitt som hovedplage. På grunn av tidligere strålebehandling og kirurgiske inngrep, kombinert med langtkommen cancersykdom, ble omfattende kirurgi ikke vurdert som aktuelt. Løsningen ble da et mindre omfattende inngrep med deling av ureteres og livslang behandling med nefrostomier. For begge våre pasienter innebar dette vesentlig bedring av livskvalitet og symptomlindring.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK LUKKING AV VESIKOREKTAL FISTEL. VIDEODEMONSTRASJON Brennhovd B., Axcrona K., Hoff J. R., Hovland J. Urologisk seksjon Radiumhospitalet og SØF Vesikorektal fistel etter RRP er en sjelden men fryktet komplikasjon. Det er beskrevet ulike operative teknikker for lukking av slike fistler, alle med betydelig residivfrekvens. Robotassistert laparoskopisk tilnærming gir god anatomisk oversikt og mulighet for å instrumentere i et trangt område. Tilgangen har også fordeler ved at man enkelt kan improvisere og velge et egnet vev til å interponere mellom organene. Vi vil vise en video som demonstrerer trinnene i en slik operasjon. Pasienten f.63 uten komorbiditet operert for Ca. prost med RRP Juni 10. Histologi viste pT2a, Gleason 3+4. Frie marginer og postoperativt PSA <0,2. Operasjonsbeskrivelsen anga et ”lite hull” i rektum som var sydd peroperativt. Postoperativt uviklet det seg raskt en vesikorektal fistel. Det ble anlagt avlastende bøyletransversostomi og henvist til RH. Operert åpent med perineal tilgang på RH oktober 2011. Utviklet raskt residiv og henvist DNR. Vellykket reoperert med robotassistert laparoskopisk tilgang februar 2012. Lagt tilbake kolostomi juni 2012. Stegene i robotassistert laparoskopisk operasjonen blir demonstrert. 1. Cyctoskopi med innleggelse av guidewire i fistelgang 2. Incidere blæren i sagittalplanet i midtlinjen fra blæretaket gjennom fistelområdet. 3. Fripreparere blærebunn og fremvegg av rektum slik at det blir en krage med friskt vev rundt fistelkanalen. 4. Lukke rektumvegg etter at nekrotisk vev er eksidert 5. Interponere vev mellom rektum og blære, i dette tilfellet venstre umbilikalligament. 6. Lukke blæren.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ROBOT-ASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI MED “EN-BLOC” EKSISJON AV SÆDBLÆRER HOS PASIENTER MED LOKALAVANSERT HØY-RISK PROSTATA CANCER K. Axcrona1,2, J. Hovland3, L. Vlatkovic4,2, U. Axcrona4,2, K.H. Hole5,2, T. Seierstad5,2, B. Brennhovd1 1 Avd for Urologi, 3Avd for Kirurgi, Fredrikstad, 4Avd. for Patologi, 5Avd for Radiologi, 2 Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet fungerer innen urologi som et tredjelinjes kreftsykehus og pasienter med mangfoldig medisinsk bakgrunn blir henvist. Strålebehandling er standardbehandling ved høy-risk/lokalavansert prostatacancer (PCa). En alt større andel pasienter har dog et ønske om radikal kirurgi, i tillegg forhindrer en rekke ko-morbiditeter pasientene fra å få strålebehandling. Dette har medført at vi har skreddersytt og utviklet et pasientløp med utredning og operativ behandling for å sikre best resultat med radikalrettet behandling. i. Preoperativ staging ved PCa med 1.5T(esla) magnetresonans imaging (MRI) uten endorektal coil er implementert. MRI funn guider kirurgen i preoperativ planlegging. ii. En operativ teknikk med ”en-bloc” excisjon av vesiklene i tillegg til utvidet bekkenglandeltoilette ved robot-assistert radikal prostatektomi hos pasienter med lokalavansert prostatakreft er utviklet ved Radiumhospitalet. En operasjonsvideo som demonstrerer ”en-bloc” excisjon av vesikler ved lokalavansert PCa vil bli demonstrert. Konklusjon: Spesialisert PCa behandling nødvendiggjør samarbeid i tverrfaglige team så som ved et ”comprehensive cancer center” hos et utvalg av pasienter med dedikerte spesialister som forutsetting for utvikling av behandlingsopsjoner og forskning på PCa.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

GASTRISK BYPASS ETTER TIDLIGERE BÅNDOPERASJON FOR SYKELIG FEDME Høgestøl I, Risstad H, Schou CF, Søvik T, Kristinsson J, Mala T Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus Aker Adresse Trondheimsveien 235 (Postboks 4959 - Nydalen 0424 Oslo) Bakgrunn: Ca. 3000 pasienter opereres årlig for sykelig fedme i Norge. Enkelte av disse er tidligere fedmeoperert. Vi ønsket å evaluere resultatene etter gastrisk bypass hos pasienter tidligere operert med gastrisk bånd. Metode: Retrospektiv analyse av prospektive data på alle pasienter planlagt for gastrisk bypass etter tidligere båndoperasjon i perioden 2004-2012 ved Oslo universitetssykehus. Resultater: Det ble operert 1543 pasienter for sykelig fedme i perioden hvorav 25 (1.6%) var tidligere båndoperert, alle med åpen tilgang. En av disse hadde også fått utført tarmshunt. 20 av pasientene (80%) var kvinner. Median alder var 50 år (spredning 41-58) og BMI 45 kg/m2 (spredning 24-61). Hovedindikasjonen for operasjon var overvekt for 24 av pasientene og uttalt kvalme for en pasient. Tilleggsindikasjoner var dysfagi (4), reflux (5) og kvalme/oppkast (2). 19 pasienter (76%) hadde en eller flere fedmerelaterte tilleggssykdommer: hypertensjon (14), diabetes (12), hyperlipidemi (8), CPAP behandlet søvnapne (6). 22 (88%) pasienter fikk utført gastrisk bypass hvorav 20 laparoskopisk. En pasient fikk utført laparoskopisk sleeve gastrektomi og to kun laparoskopisk aderanseløsning, alle tre på grunn av uttalte adheranser. Operasjonstiden var median 145 minutter (spredning 69 – 352). Komplikasjoner innen 30 dager oppstod hos åtte pasienter (32%) hvorav fem (20%) ble reoperert. Indikasjonene for reoperasjon var intraabdominal abcess (2), lekkasje fra gastroenteroanastomosen (2) og ileus (1). En pasient døde grunnet hjertestans. Senkomplikasjoner (>30 dager) oppstod hos to pasienter (8%): intern herniering (1) og ventrikkelstenose (1), Median observasjonstid for vektutvikling hos de 17 pasienter som hadde mer enn 11måneders oppfølging var 39 måneder (11-68 måneder). Median reduksjon av BMI og vekt var henholdsvis 13 kg/m2 (0-24 kg/m2) og 33 kg (0-70 kg). Blant de 23 pasientene som fikk utført ny fedmeoperasjon og som det foreligger oppfølgingsdata på oppgav tre av tre pasienter med dysfagi, to av tre med reflux og to av tre med kvalme/oppkast bedring etter operasjonen. Fire av syv pasienter med hypertensjon og fire av seks med diabetes hadde ikke lenger disse tilleggsykdommene etter kirurgi. Fire av seks pasienter hadde sluttet å bruke CPAP. Konklusjon: Fedmekirurgi etter tidligere båndoperasjon medførte høy forekomst av komplikasjoner, lang operasjonstid og i noen tilfeller endret kirurgisk strategi. De fleste pasientene opplevde imidlertid bedring av båndrelaterte plager.

22-26 oktober 2012

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

DUODENAL-JEJUNAL BYPASS OG SLEEVE RESEKSJON SOM BEHANDLING FOR DIABETES MELLITUS; EN ROTTEMODELL. Grong E1, Mårvik R 1,2,3, Thu OK1, Arbo I1, Kulseng B 1,2, Kuhry E 1,2,3 1 3

Norges teknisk–naturvitenskapelige universitet, NTNU, 2St. Olavs Hospital, Trondheim, Nasjonalt senter for avansert laparoskopisk kirurgi (NSALK)

Bakgrunn: Mange med sykelig overvekt utvikler også type 2 diabetes mellitus (T2DM). Ved bariatrisk kirurgi ses klare tegn til remisjon av T2DM, også før vekttapet forekommer. Mye tyder på at endringer i sekresjon av gastrointestinale hormoner ligger til grunn for denne remisjonen. Materiale og metode: 40 diabetiske Goto-Kakizaki rotter (GK) og 15 Wistar-rotter ble sammenlignet og evaluert preoperativt med glukose-belastning med aera under curve (AUC), fastende blodsukker samt serumprøver for måling av glukagon-liknende peptid 1 (GLP-1), insulin og gastrin før og etter et standardmåltid. Rottene ble randomisert til sleevereseksjon (SLR), duodenaljejunal bypass (DJB) eller shamoperasjon. Dyrene er fulgt, foreløpig i 10 uker, med ukentlig veiing og fastende blodsukker. Glukosebelastning og hormonanalyser etter standardmåltid er gjort hhv fire og seks uker etter kirurgi. Dyrene vil bli fulgt i 12 uker postoperativt med nok en glukosebelastningstest med måling av GLP-1 og insulin, samt måling av HbA1c, triglycerider og kolesterol. Foreløpige resultater: Åtte dyr døde som følge av narkosen eller peroperativ teknisk svikt, ni som følge av tidlig anastomoselekkasje med peritonitt og ileus i intervensjonsgruppene. Preoperativt var fastende blodsukker og AUC for glukosebelastningen klart høyere i GKrottene (9,6±2,3 mmol/L og 2276±272) enn i Wistar-rottene (6,8±1,5 mmol/L og 957±112) (P<0,001 for begge). Postoperativt viste både både SLR- og DJB-rotter en normal vektutvikling, men på et lavere nivå enn for Sham (som naturlig er). Tabellen angir verdier for diabetiske rotter: GK-rotter Fastende blodsukker (mmol/L) PRE

4 u POST

PRE

4u POST

SLR(n=10 )

9,5±2,7

6,1±1,0*

8,5±2,5*

2262±226

1918±215*

DJB(n=10 )

9,7±1,4

7,5±1,4*

8,7±2,0*

2288±192

1784±221*

Sham(n=8 )

9,7±3,0

2280±415

2288±185

10,1±1,8

6u POST

AUC ved glukosebelastning

11,6±2,2

Mean±SD. *P<0,05 vs. Sham. I Wistar-rottene var det ingen tilsvarende gruppeforskjeller hverken pre- eller postoperativt. Diskusjon: Både duodenaljejunal bypass og sleeve reseksjon av ventrikkelen reduserer glucosebelastningen (AUC) i en kronisk in vivo modell med diabetiske rotter. Modellen er også egnet til studier av gastrointestinale hormonendringer som følge av bariatrisk kirurgi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KOSTENDRINGER ETTER GASTRISK BYPASS SAMMENLIKNET MED LIVSSTILSINTERVENSJON: EN KLINISK STUDIE Johnson LK1,2, Andersen LF3, Hofsø D1, Aasheim ET4, Holven KB3, Sandbu R1, Røislien J1,5, Hjelmesæth J1. 1 Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO), Sykehuset i Vestfold HF, Boks 2168, 3103 Tønsberg 2 Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Avdeling for kvinneog barnehelse, Kvinneog barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo 3 Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo 4 Department of Public Health and Primary Care, University of Cambridge, Cambridge, United Kingdom 5 Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo Bakgrunn: Kunnskapen om matinntak og kostmønster etter bariatrisk kirurgi er begrenset. Vi har derfor sammenliknet endringer i kostmønster hos sykelig overvektige pasienter som har gjennomgått enten laparoskopisk gastrisk bypasskirurgi eller et omfattende livsstilsintervensjonsprogram. Metode: Denne ikke-randomiserte kontrollerte studien inkluderte 54 pasienter i livsstilsgruppen og 72 i kirurgigruppen. Kostinntak ble vurdert ved bruk av et validert matvarefrekvensskjema ved baseline og etter 1 års oppfølging. ANCOVA ble benyttet for å justere for forskjeller mellom behandlingsgruppene i kjønn, alder, baseline BMI og baselineverdi for den avhengige variabelen. Resultater: Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i inntak av næringsstoffer eller matvaregrupper ved baseline. Etter 1 års oppfølging hadde livsstilsgruppen signifikant høyere daglig inntak [gj.sn. (SD)] av frukt og grønnsaker [561 (198) gram vs. 441 (213) gram, P=0.002], fullkorn [63 (24) gram vs. 49 (16) gram, P<0.001] og fiber [28 (6) gram vs. 22 (6) gram, P<0.001] enn kirurgigruppen og en signifikant lavere prosentandel av totalt energiinntak fra mettet fett [12 (3) % vs.14 (3) %, P<0.001]. Begge grupper reduserte sitt inntak av rødt kjøtt signifikant. Inntak av fisk og grønnsaker gikk signifikant ned i kirurgigruppen og inntak av tilsatt sukker ble redusert signifikant i livsstilsgruppen. Pasientene i livsstilsgruppen forbedret sitt kostmønster sammenliknet med kirurgigruppen, ved å øke inntak av grønnsaker, fullkorn og fiber og å redusere prosentandel av totalt energiinntak fra mettet fett (ANCOVA, alle P<0.001). Konklusjon: Livsstilsintervensjon var assosiert med gunstigere 1-års kostendringer enn gastrisk bypasskirurgi hos sykelig overvektige pasienter. ClinicalTrials.gov-registrering: NCT00273104.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SVANGERSKAPSUTFALL BLANT FEDMEOPERERTE Lehmann S1 , Våge V 2, Viste A1 1

Kirurgisk klinikk, Avdeling for gastro og akutt kirurgi, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 2 Kirurgisk avdeling Helse Førde Bakgrunn. Overvekt reduserer fertilitet og øker risikoen for svangerskaps-komplikasjoner. Om lag halvparten av fedmeopererte er kvinner i fertil alder. Offentlig finansiert kirurgi tilbys ved kroppsmasseindeks (KMI) 40 eller mer (35 ved komorbiditet). Mange kvinner ønsker å få barn etter slike operasjoner, etter gjeldende anbefalinger rådes de til å vente 12-18 måneder med å bli gravide. Metode. Vi ønsket å undersøke svangerskapsutfall hos fedmeopererte kvinner før og etter operasjon. Vi koblet data fra Norsk pasientregister (NPR) og Medisinsk fødselsregister (MFR) etter å ha innhentet nødvendige tillatelser. Studiepopulasjonen består av kvinner mellom 18 og 44 år, selektert på grunnlag av ICD-10/NOMESCO diagnose- og prosedyrekoder operert i perioden 2008-2011, i alt 2420 pasienter. Eksposisjon var operasjonstidspunkt, før eller etter fødsel. Utfall var fødselsvekt, svangerskapslengde og sykelighet i svangerskapet (hypertensive lidelser, diabetes og astma). Sykelighet i svangerskapet ble vurdert for perioden 2007-2010 fordi 2011 ikke er ferdig kodet i MFR for disse variablene (542 pasienter). Data ble analysert ved hjelp av IBM SPSS Statistics 20 med beregning av gjennomsnitt for kontinuerlige variabler, krysstabulering av forekomst for kategoriske variabler og logistisk regresjon med korreksjon for paritet og alder. Signifikans ble testet ved Student T-test, ANOVA og chi-kvadrat (tohalet på et 0,05-nivå). Resultater Vi identifiserte 3440 fødsler i studiepopulasjonen, hvorav 136 etter operasjon. Mors gjennomsnittlige KMI ved svangerskapets begynnelse før operasjon var 41, etter operasjon 31 (p=0,002). Der var signifikant forskjell (p=0,000) i barnets gjennomnittlige fødselsvekt mellom gruppene; 3644 g før operasjon mot 3257 g etter operasjon. Gjennomsnittlig svangerskapslengde var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene; 274,3 dager før og 274,9 etter operasjon. Der var signifikant lavere forekomst av komorbiditet i svangerskapene etter operasjon (n=55) sammenliknet med før (n=487), også etter korreksjon for mors alder og paritet ved multippel regresjon. Astma OR= 0,237 (KI=0,056-0,999), hypertensive sykdommer OR=0,176 (KI=0.042-0,739), diabetes 0,275 (KI=0,083-0,907). Vi identifiserte 68 fødsler der mor ble gravid innen et år etter operasjonen (eller var gravid under prosedyren). Der var ikke signifikante forskjeller i fødselsvekt eller svangerskapslengde mellom de som ble gravide innen et år etter operasjon og de som ble gravide på et senere tidspunkt. Konklusjon. Vi fant redusert fødselsvekt samt redusert forekomst av astma, hypertensive lidelser og diabetes i svangerskap som ble gjennomgått etter fedmekirurgi. Der var ingen signifikant forskjell i fødselsvekt for barn der mødrene ble gravide før versus etter et år fra fedmeoperasjonen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PREDIKTORAR FOR REMISJON AV TYPE 2 DIABETES OG HYPERTENSJON ETTER BPDDS Våge V1, Nilsen RM2, Berstad A3, Behme J1, Sletteskog N1, Gåsdal R1, Laukeland C1, Mellgren G4. 1 Kirurgisk avdeling, Førde sentralsjukehus, Førde. 2Senter for klinisk forsking, Haukeland universitetssjukehus, Bergen. 3Unger Vetlesens institutt, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo. 4Hormonlaboratoriet, Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen Bakgrunn: Metabolsk kirurgi gir remisjon av type 2 diabetes (T2DM), hypertensjon og hyperlipidemi i varierande grad avhengig av forhold knytt til pasienten og type kirurgi. Målet med denne studien var å finne prediktorar for remisjon av T2DM og hypertensjon etter biliopankreatisk avleiing med duodenal omkobling (BPDDS). Materiale og metode: Åtti pasientar med T2DM vart følgt i to år eller meir etter BPDDS. Endringar i kroppsvekt, T2DM, blodtrykk og feittstoff i blodet blei målt. Remisjon for T2DM vart definert som fastande serum glukose < 7 mmol/l og HbA1C < 6.5 %, for hypertensjon som blodtrykk < 140/90 mm Hg og for hyperlipidemi som LDL < 2.6 mmol/l utan bruk av medisinar. Resultat: Ved operasjon var pasientane i gjennomsnitt 44 år og hadde ein kroppsmasseindeks (KMI) på 48. Dei hadde hatt diabetes i gjennomsnitt i fem år. Tretti-åtte pasientar brukte insulin, 48 blodtrykksmedisinar og 38 feitt-senkande medisin. Fem % av pasientane hadde tilrådd behandlingsnivå for HbA1C, blodtrykk og LDL. To år etter operasjonen var remisjonsraten for T2DM 94 %, for hypertensjon 54 % og for LDL 86 %. Preoperative prediktorar for ikkje-remisjon av T2DM var høgare KMI, insulinbruk og låg serum insulin C-peptid. Preoperative prediktorar for ikkje-remisjon av hypertensjon var høgare alder og bruk av fleire antihypertensiva. Postoperativt vekttap var viktig for begge. Konklusjon: BPDDS er ein effektiv operasjon for T2DM, hypertensjon og hyperlipidemi. Diabetes-år og pasienten sin alder er dei viktigaste preoperative prediktorane for remisjon av T2DM og hypertensjon etter BPDDS.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HELSERELATERT LIVSKVALITET FEM ÅR ETTER GASTRISK BYPASS Risstad H, Aftab H, Søvik TT, Bernklev T, Hewitt S, Kristinsson J, Mala T Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus Aker Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Helserelatert livskvalitet (HRQoL) er et viktig effektmål i evalueringen av fedmekirurgi. Dokumentasjonen av langtidsresultater etter gastrisk bypass er ikke tidligere publisert i en norsk populasjon. Metode Analyse av HRQoL fem år etter gastrisk bypass hos pasienter operert for sykelig fedme i perioden 2004 til 2006 ved Oslo Universitetssykehus Aker (n=201) og i en kontrollgruppe som ble vurdert for fedmekirurgi (n=288). HRQoL ble målt med Short Form-36 Health Survey (SF-36), versjon 2, og Obesity-related Problems scale (OP-scale). Resultater 177 av 201 pasienter (88%) fylte ut spørreskjema om HRQoL. En større andel i kontrollgruppen var i arbeid før operasjon (62% mot 53%, p=0,041), og alderen i kontrollgruppen var noe høyere ( 41,1 år mot 38,5 år, p=0,03). Det var ingen forskjell i kjønnsfordeling, sivilstatus, BMI eller fedmerelatert komorbiditet mellom de to gruppene før operasjon. HRQoL var signifikant bedre i alle dimensjonene av SF-36 og i OP-scale etter kirurgi sammenlignet med kontrollgruppen. Etter fem år var lønnet arbeid assosiert med bedre SF-36 score. God psykososial funksjon målt ved OP-scale var assosiert med deltagelse i arbeidslivet og vekttap. Det var ingen assosiasjon mellom HRQoL og alder, sivilstatus, preoperativ vekt eller fedmerelatert komorbiditet. Konklusjon Helserelatert livskvalitet målt ved SF-36 og psykososial funksjon målt ved OP-scale var bedre hos pasienter fem år etter gastrisk bypass sammenlignet med pasientene som ikke var operert. Deltagelse i arbeidslivet var assosiert med god HRQoL.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

RESULTATER 5 ÅR ETTER GASTRIC BYPASS OPERASJON Sandvik J, Hareide GR Kirurgisk avdeling Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal, 6026 ÅLESUND I perioden fra april 2004 til juni 2007 ble 137 pasienter primæroperert med laparoskopisk gastric bypass for sykelig overvekt ved Ålesund sjukehus. 1 pasient døde i det postoperative forløpet. De øvrige 136 pasientene har vært innkalt til regelmessige kontroller ved Kirurgisk poliklinikk/overvektspoliklinikken. 135 av de opererte bodde i Møre og Romsdal fylke på operasjonstidspunktet. 2 har flyttet utenlands og 7 har flyttet til andre deler av landet i oppfølgingsperioden. Noen pasienter har ikke ønsket kontroller ved overvektspoliklinikken og følges opp av fastlege. På operasjonstidspunktet var median BMI 45( 37-67 ), median alder 39 år ( 23-65 år). Det var 98 kvinner ( 72%) og 38 menn ( 28%). Av 136 pasienter har 116 ( 85%) møtt til 5 års kontroll pr 1.9.12. Resultater ved 5-årskontrollen: Median BMI er 33 (24-51) 31 pasienter (27%) har BMI ≤ 30, av disse har 3 pasienter (2,6%) BMI ≤ 25. 40 pasienter ( 34%) har BMI 31-35 45 pasienter (38%) har BMI > 35, av disse har 22 (19%) BMI ≥40 Hvis vi ser på prosentvis tap av overvekt (%EBMI-loss) i forhold til BMI 25, er median %EBMI-loss etter 5 år 58% ( -13-106%). 60% har %EBMI-loss over 50%. Hos samme gruppe var %EBMI-loss 73% etter 2 år. 4 (2,9%)var reoperert i det postoperative forløpet, det var en av disse som døde pga multiorgansvikt. 1 av disse er siden operert for adheranseileus. 3 pasienter ( 2,2%) er operert for intern herniering med rotasjon av tynntarm rundt enteroenteroanastomosen. 1 av disse er operert 3 ganger for samme tilstand. 1 ble operert for perforert ulcus ved annet sykehus og en stund etterpå operert for intern herniering, ut fra CT-bilder hadde han sannsynligvis herniering da han ble operert for ulcus. Ytterligere 3 pasienter er diagnostisert med perforert ulcus (fri luft ved gastroenteroanastomosen ved CT). En ble operert, de 2 andre hadde lite klinikk og ble behandlet med 0 per os, PPI og antibiotika med vellykket resultat. En pasient har fått påvist en betydelig osteoporose, en har blitt operert privat med forlenging av det alimentære løp pga ønske om ytterligere vektnedgang. 12 har gjennomgått et eller flere svangerskap etter operasjonen. 3 har blitt behandlet for brystkreft. Ca 40% har fått utført bukplastikk.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FEDMEKIRURGI PÅ UNGDOM I NORGE - 4XL-STUDIEN -TIDLIGE ERFARINGER Lekhal, S., Sandbu, R., Hjelmesæth, J. Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør-ØstSykehuset i Vestfold HF Boks 2168, 3103 Tønsberg Bakgrunn: Sykelig fedme hos barn og unge er assosiert med fedmerelaterte følgesykdommer både i ungdomsårene og i voksen alder (obstruktiv søvnapné, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjertehypertrofi, ikke-alkoholisk fettlever, samt redusert psykososial helse og livskvalitet). Konservativ behandling med fokus på endring av levevaner har gitt usikre kort- og langtidsresultater. Kirurgisk behandling er en effektiv behandlingsform ved sykelig fedme hos voksne men anbefales ikke som et standard behandlingstilbud for ungdom. Hovedhensikten med denne studien er å avklare om kirurgisk behandling gir større helsegevinst enn standard konservativ behandling hos ungdom mellom 13 og 18 år. Vi presenterer 1-årsdata fra de første 10 opererte ungdommene som er inkludert i 4XL-studien. Metode: Følgende inklusjonskriterier må være oppfylt; KMI ≥ 40 kg/m2 eller KMI ≥ 35 kg/m2 med minst én fedmerelatert komorbiditet, alder 13-18 år og Tanner stadium 4-5. Ungdommer som har gjennomført minst ett års tverrfaglig behandling, gis etter grundig informasjon og utvelgelse tilbud om intervensjon i form av kirurgisk behandling eller strukturert, intensiv konservativ behandling med minst to års oppfølging. Kirurgisk teknikk som benyttes er laparoskopisk gastrisk bypass. Begge gruppene følges i totalt 10 år etter intervensjonsstart. Endringsmålene fokuserer på helsegevinst (livskvalitet, fysisk og psykisk helse), sikkerhet (komplikasjoner) og effektivitet (reduksjon i overvekt). Studien vil totalt inkludere 50 pasienter som tilbys operasjon og 70 pasienter som tilbys intensiv konservativ behandling; totalt 120 deltakere. Resultater: Totalt har nå 10 ungdommer har gjennomgått laparoskopisk gastrisk bypass, henholdsvis 7 jenter og 3 gutter med aldersgjennomsnitt på 16,7, den yngste på 16 år. Gjennomsnittlig BMI ved baseline var 45,9 (±3,8) kg/m2 og etter ett år 30,3(±2,4) kg/m2 (p=0,002) med et gjennomsnittelig vekttap på 30 %. Fettprosent falt fra 51% (±6)til 35(±9) ett år etter gjennomført gastrisk bypass. Vi har til nå ikke erfart alvorlige postoperative komplikasjoner. Konklusjon: Preliminære funn fra de 10 første pasientene i 4-XL studien tyder på at laparoskopisk gastrisk bypass gjennomført på ungdom med alvorlig fedme gir tilsvarende vekttap og tap av fettprosent som hos voksne uten alvorlige komplikasjoner. Endelig resultater vil foreligge om noen år og studien vil inkludere de resterende 40 pasienter i løpet av 2-3 år.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

LANGTIDS-RESULTATER HOS BARN ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN NISSEN FUNDOPLIKASJON: EN RANDOMISERT STUDIE CK Knatten1,2, TJ Fyhn1,O Schistad3, B Edwin4, L Aabakken5, R Emblem1,2, K Bjørnland1,2 1 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 0316 Oslo. 2Avdeling for lever-, gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 0424 Oslo. 3 Avdeling for lever-, gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Ullevål, 0424 Oslo. 4Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 0424 Oslo. 5Gastroenterologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, 4011 Stavanger. Bakgrunn: Ingen randomiserte studier har sammenlignet langtidsresultater etter laparoskopisk (LNF) og åpen Nissen fundoplikasjon (ONF) hos barn. Målet med studien var å sammenligne residiv av gastroøsofageal refluks (GER) etter LNF og ONF. Metode: Pasienter akseptert for primær fundoplikasjon i perioden 2003-2009 ble inkludert i studien. Seks måneder postoperativt ble pasientene kalt inn til kontroll med klinisk undersøkelse og intervju, pH-måling og røntgen ØVD. Dersom GER-symptomer ble rapportert ved telefonintervju 12, 24 og 48 måneder postoperativt, ble ytterligere undersøkelser med pH-måling og røntgen ØVD utført. Foreldre ble dessuten oppfordret til å ta kontakt utenom planlagte intervjuer dersom barnet fikk symptomer som kunne skyldes GER. Tilbakefall av GER ble definert som behov for re-fundoplikasjon eller GER-symptomer kombinert med verifisert GER ved pH-måling, røntgen ØVD og/eller endoskopi. Resultater: 107 barn ble i perioden 2003-2009 operert med primær fundoplikasjon. Tyve pasienter ble ekskludert av ulike årsaker. De resterende 87 barna ble randomisert til LNF (n = 44) eller ONF (n = 43). Pasientene i de to gruppene var sammenlignbare med hensyn til alder, kjønn, høyde, vekt og komorbiditet. To barn (LNF: 1, ONF: 1) døde av sin underliggende sykdom før første postoperative kontroll. Median oppfølgingstid var 4.0 år (range 0.2 - 8.9). Ni pasienter ble re-fundoplikert (LNF: 7 vs ONF: 2, p = .16) median 1.7 år (range 0.3 - 5.3) postoperativt. Videre hadde tolv pasienter GER-symptomer og verifisert GER (LNF: 11, ONF: 1). Tilsammen var det 18/43 i LNF gruppen og 3/42 i ONF gruppen som fikk tilbakefall av GER (p < .001). I tillegg var det syv pasienter (LNF: 2, ONF: 5) som brukte protonpumpehemmere, til tross for at de ikke hadde noen typiske GER-symptomer og heller ikke hadde verifisert GER på pH måling (n = 5) eller røntgen ØVD (n = 7). Konklusjon: Tilbakefall av GER er signifikant hyppigere etter LNF enn etter ONF.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

STENOSE VED APPENDICOSTOMI Edenberg A, Lundar L, Stensrud K, Emblem R, Bjørnland K Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Bakgrunn Appendicostomi for antegrad tarmskylling er et hjelpemiddel for en utvalgt gruppe barn med avføringsinkontinens og/eller obstipasjon. Operasjonsteknikken er laparoskopi hvis det ikke er kontraindikasjoner. Stenose i appendicostomikanalen er hyppigste komplikasjon til inngrepet. I en tidligere gjennomgang av appendicostomier ved Rikshospitalet fant man stenose hos ca. 40%, samt økt incidens av reoperasjoner hos de hvor hudincisjon ble lagt med omvendt V-snitt. Derfor har man de siste årene hos de fleste lagt en enkel rett hudincisjon. Formålet med denne studien er å undersøke om stenose opptrer like hyppig nå som tidligere. Materiale/metode 107 pasienter fikk anlagt appendicostomi ved Barnekirurgisk seksjon ved Rikshospitalet i perioden september 2002 til april 2012. Stenose er definert som ” behandling med silikonpropp, permanent kateter over noen tid eller revisjon av appendicostomien”. Data er innhentet ved retrospektiv journalgjennomgang. Resultater 107 pasienter; 69 gutter og 38 jenter, med median alder 9 år og 2 måneder(4-17,2) på operasjonstidspunktet ble inkludert. Pasientenes grunndiagnose var myelomeningocele (45 pasienter), anorektal malformasjon (30) og Hirschsprungs sykdom (12), mens 20 pasienter falt i andre kategorier, i hovedsak obstipasjon uten påvist somatisk lidelse. Operasjonsindikasjonen var inkontinens (46 pasienter), obstipasjon (39) eller en kombinasjon av disse (22). Operasjonsteknikk: Stoma ble anlagt med rett incisjon i huden hos 51 pasienter, hos 50 med omvendt V incisjon, med sirkulær incisjon hos 2, mens 4 hadde andre varianter. Stenoser: 44 (41,1%) barn utviklet stenose; 23/51 ( 45,1 %) etter rett incisjon og 19/50 (38%) etter V incisjon. 2 av stenosene kom etter ”mercedes” incisjon. 26 pasienter brukte silikonpropp en stund, mens 14 hadde et kateter inneliggende en lengre periode. Kirurgisk revisjon av appendicostomien ble gjort hos i alt syv pasienter (seks operert med V incisjon). Tre av disse var på forhånd behandlet uten tilstrekkelig effekt med silikonpropp, mens tre ble operert fordi det tilkom perforasjon av appendicostomikanalen ved kateterisering. Konklusjon Hyppighet av stenose ved appendicostomi ser ut til å være uavhengig av om man legger rett eller V incisjon. Bruken av silikonpropp er blitt mer vanlig, og det er en sannsynlig forklaring på at man har reoperert færre for stenose de siste årene.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TYNNTARMSATRESI OG HIRSCHSPRUNGS SYKDOM Lundar L, Bjørnland K, Stensrud KJ, Mikkelsen A, Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Oslo universitetssykehus Mål Å rette søkelys mot samtidig forekomst av tynntarmsatresi og Hirschsprungs sykdom ved presentasjon av to kasuistikker. Metode Retrospektiv gjennomgang av pre- og postnatal pasientjournal. Resultater Kasus 1 – Gutt, gestasjonsalder 39 uker, fødselsvekt 4285 gram. Innlagt tre dager gammel med oppkast, utspilt abdomen og manglende mekoniumavgang. Røntgen oversikt abdomen viste dilatert tynntarm, og kontrastundersøkelse av tykktarm viste mikrocolon. Ved laparotomi ble det funnet ileumatresi, og det ble anlagt ileostomi. Stomien ble lukket med ende-til-ende anastomose to måneder senere. Han ble reoperert på grunn av subileus, og adheranser og anastomosestriktur ble oppfattet som årsak til obstruksjon. Først ved ti måneders alder fikk han diagnostisert total colon aganglioni. Han ble da operert med colectomi og ny ileostomi, og venter på endelig kirurgi for Hirschsprungs sykdom. Kasus 2 – Jente, gestasjonsalder 41 uker, fødselsvekt 3100 gram. Oligohydramnion sett ved prenatal ultralyd. Etter fødsel gallefarget oppkast og manglende mekoniumavgang. Røntgen kontrastundersøkelse viste tynntarmsobstruksjon. Hun ble operert fjerde levedøgn med funn av distal ileumatresi, og det ble lagt ileocoecal anastomose. Det ble samtidig tatt sugebiopsier fra rektum som viste aganglionose. Røntgen colon viste sannsynlig overgangssone ved venstre fleksur. Hun fikk ileostomi seks uker gammel, og pull-through operasjon er planlagt ved seks måneders alder. Konklusjon Hirschsprungs sykdom assosiert med tynntarmsatresi er svært sjelden, og det er få kasuistikker i internasjonal litteratur. Vår erfaring viser at Hirschsprungdiagnosen likevel bør vurderes hos spedbarn som opereres for tarmatresi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ENDOSKOPISK BEHANDLING AV REKTALATRESI – PRESENTASJON AV TO PASIENTER Mikkelsen A1, Riis R2, Lundin K3, Bjørnland K1,4, Emblem R1,4 Barnekirurgi, Klinikk for kirurgi- og nevrofag, OUS 2 Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF 3 Gastomedisin, Medisinsk klinikk, OUS 4 UiO 1

Bakgrunn: Rektalatresi er en sjelden form av ano-rektal malformasjon med normalt utviklet lukkemuskulatur. Vi ønsker å presentere to pasienter med ”høy” rektalatresi og imperforert membran. Mål: Kasuistikkpresentasjoner med endoskopisk behandling av rektalatresi. Metode: Retrospektiv journalgjennomgang. Tillatelse fra foreldre ble gitt. Kasuistikk 1: Gutt, fødselsvekt 3920 gram. Normal anus. Manglende mekoniumavgang, økende distensjon i buken fra andre levedøgn. Forsøk på røntgen colon ble gjort, denne viste diskontinuitet i rektum 4 centimeter proksimalt for anus, ultralyd i perineum viste en 15 mm tykk membran. En bøyle-sigmoideostomi ble anlagt. Da pasienten var 9 måneder gammel, med et gastroskop i fraførende stomiløp, ble membranen perforert med tykk nål nedenfra. En guidewire ble ført gjennom nålen og hentet ut med endoskopet. Ballongdilatasjon av incisjonen ble utført over guidewirenen. Kontrastundersøkelse bekreftet tilfredsstillende åpning, ingen kontrastlekkasje påvist, og sigmoideostomien ble lukket 2 dager senere. Ytterligere 4 dilatasjoner ble utført, undersøkelser påfølgende 5 måneder viste ikke tegn til striktur. Ved undersøkelse 10 måneder etter inngrepet, hadde pasienten daglige avføringer. Kasuistikk 2: Jente, fødselsvekt 3370 gram. Oppkast første levedøgn, økende bukomfang og manglende mekoniumavgang. Ultralyd i perineum og røntgen invertogram påviste en 17 mm tykk membran lokalisert 15 mm proksimalt for en normal anus. En bøyle-sigmoideostomi ble anlagt. Da pasienten var 4,5 måneder gammel fikk hun utført samme prosedyre som pasienten over. Hun gjennomgikk daglige dilatasjoner i 3 uker, før sigmoideostomien ble lukket. Etter 4 måneder var hun fortsatt avhengig av dilatasjoner hver andre uke. 9 måneder etter operasjonen har pasienten tilfredsstillende diameter i rektum, hun er uten behov for videre dilatasjon. Konklusjon: Endoskopisk incisjon med postoperative dilatasjoner er en behandlingsmetode ved rektalatresi. Fordelen ved valg av denne metoden ligger i bevaring av lukkemuskulaturen. Repeterende dilatasjoner kan være nødvendig.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PERFORERT DUODENALT ULCUS HOS ET BARN MED ROTAVIRUS GASTROENTERITT 1 1

Rushfeldt C. og 2Stabell N, Gastrokirurgisk avd. og 2Barneavd., Universitetsykehuset i Nord-Norge, 9037 Tromsø

Gastrointestinale perforasjoner er sjeldne hos barn og de fleste perforasjoner sees blant neonatale eller hos alvorlig syke, hospitaliserte barn. Risikoen for sekundære, stress induserte peptiske ulcerasjoner hos kritisk syke eller skadede pediatriske pasienter øker dersom pasienten behandles med steroider eller NSAIDs. Incidensen av peptisk ulcus sykdom øker med alderen og er i de fleste tilfeller assosiert med Helicobacter Pylori infeksjoner, men Helicobacter assosierte perforerte peptiske ulcera er sjeldne hos barn. Rotavirus er en vanlig årsak til akutt infeksiøs gastroenteritt i barndommen. Selv om Rotavirus infeksjon i de fleste tilfeller er en godartet og selv-begrensende sykdom, så antas den å være ansvarlig for mer enn en halv million årlige dødsfall blant barn på verdensbasis. Dødsfall som følge av Rotavirus infeksjoner er primært relatert til akutt, alvorlig dehydrering hos pasienter som ikke får tilstrekkelig behandling. Vi presenterer her for første gang en Rotavirus assosiert postpylor perforasjon hos et 9 måneder gammelt barn som ble vellykket operert med duodenorafi. På basis av et strukturert litteratursøk presenterer vi også en oversikt over tidligere rapporterte pediatriske tilfeller av perforerte peptiske ulcera assosiert med akutt diarre sykdom. .

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

RESULTAT AV SEKUNDÆR SFINKTERPLASTIKK VED OBSTETRISK SFINKTERSKADE Sahlin Y, Gjengstø T, Suhail A, Kjos A Kirurgisk avdeling, Hamar, Sykehuset Innlandet HF, Mellom 0,5 og 3 % av kvinner som føder vaginalt pådrar seg en sfinkterskade. En tredjedel av disse har vedvarende analinkontinens til tross for primær suturering etter fødsel. Anal inkontinens er en sosialt invalidiserende tilstand med betydelig nedsatt livskvalitet. Sekundær sfinkterplastikk er primærbehandling for obstetriske sfinkterskader. Imidlertid har behandlingen kommet i misskreditt da oppfattelsen av mange er at sfinkterplastikk ikke gir et godt nok resultat. Vi har derfor sett på våre funksjonelle resultater av sekundær sfinkterplastikk de siste 2,5 år. Materiale og metode: 64 kvinner i alderen 21- 68 år (mediam 40 år), ble operert i tidsrommet 1/1 2010 til 30/6 2012. 59 kvinner hadde bare sfinkterskade mens 5 hadde sfinkterskade og rektovaginal fistel. Alle ble undersøkt pre og postoperativt med anal ultralydundersøkelse og ble samtidlig scoret med St Marc’s inkontinens score. Operasjonsindikasjonen var analinkontinens og diskontinuitet i interne og externe sfinkter. Alle ble operert med separat suturering av interne og externe sfinkter . Ved rektovaginal fistel ble fistelen fjernet og defekten på analsiden og vaginalsiden lukket. Deretter ble sfinkterdefekten lukket ved separat sutur av de to sfinkterene. Resultater: 59 ( 92 %) anga at de ble symtomfrie eller bedre etter operasjon, mens 6 ( 8%) ikke merket noen bedring av operasjon med henblikk på kontinensen. Fem pasienter fikk et stramt arr i perineum og alle fem er reoperert med arrkorreksjon med vellykket resultat. St Marc score preoperativt var gjennomsnittlig11 (21-4) og postoperativt 3.5 (18-0). Konklusjon: Sekundær sfinkterplastikk gir oftest et godt postoperativt resultat, også når pasientene har rektovaginale fistler. Sfinkterplastikk bør derfor fremledes være førstevalg som behandlingsmetode ved påvist sfinkerruptur og nedsatt anal sfinkterfunksjon

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

RESULTATER ETTER ANAL SFINKTERPLASTIKK FOR PERIODEN 20012012 VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Storebråten G, Svensen R, Pfeffer F, Forsmo H, Erichsen C Avdeling for gastro- og akutt kirurgi, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: En hyppig årsak til anal inkontinens er obstetriske skader, ofte sfinkterskade. Symptomene kan debutere kort tid etter fødselskaden eller mange år senere. Det siste antas som uttrykk for generell svekkelse av bekkenbunnen med alder. Fremre overlappende sfinkterplastikk har vært ansett som standard behandling for denne pasientgruppen. Det er flere spørsmål knyttet til denne operasjonsmetoden: Har pasientens alder ved operasjonstidspunkt betydning for resultatet? Påvirker varighet av inkontinens før kirurgi resultatet? Avtar effekten av operasjon over tid? Vi ønsket å undersøke pasientene som ble operert med sfinkterplastikk ved Haukeland Universitetssjukehus i perioden 2001 til 2012. Metode: I perioden 2001-2012 ble det operert 37 pasienter med en fremre sfinkterplastikk ved Haukeland universitetssykehus. Alle pasientene hadde blitt fulgt opp med poliklinisk kontroll postoperativt. Pasientene ble nå intervjuet på telefon og Wexner inkontinensscore og føkal inkontinens livskvalitetsscore (FiQlS) ble fylt ut. Resultat: Av 37 pasienter ble 30 (81%) intervjuet per telefon. En pasient var død av andre årsaker. De siste 6 greide en ikke opprette kontakt med. Alle pasientene var kvinner med obstetrisk traume som årsak til sfinkterskade verifisert med ultralyd. Aldersfordeling 26-72 år. Median tid til telefonintervju var 4,5 år. Av de 30 pasientene hadde fortsatt 7 lekkasje av fast avføring mer enn 1 gang i måneden (Wexner 2 eller dårligere) som dårligste resultat. Tilsvarende hadde 8 lekkasje for løs avføring og 7 hadde lekkasje kun for luft. Av de 30 var 8 helt kontinente, men av disse rapporterte 5 om lett soiling. På spørsmål om de opplevde bedring etter plastikken (ja/nei) rapporterte 19 av 30 at de ble bedre. Median Wexner score i hele gruppen er 12. Det var 17 pasienter i aldersgruppen under 40 år og 13 i gruppen over 40 år. I gruppen under 40 år var median Wexner score 8,5, mens for de over 40 var median Wexner score 13. Så man på symptomvarighet over og under 5 år før sfinkterplastikk og dagens Wexner var det ingen forskjell på gruppene (begge median 12). De 14 pasientene som var observert under 5 år hadde en median Wexner på 11,5. De 16 som var observert 5 år og lenger hadde en median Wexner på 14. To pasienter hadde fått utført en ny sekundærplastikk, den ene med svært godt resultat. Den andre fikk til slutt en endecolostomi etter eget ønske. 3 pasienter hadde senere fått sakralnervestimulering. Konklusjon: Et flertall av pasientene hadde effekt av sfinkterplastikk, selv om de færreste ble helt symptomfrie. Sannsynligheten for behandlingseffekt synes større i den yngre aldersgruppen. Varighet av inkontinens før kirurgi synes ikke påvirke utfallet.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ERFARING MED LIFT-OPERASJON FOR KOMPLISERT ANALFISTEL Folstad T, Gjengstø T, Suhail A, Sahlin Y Kirurgisk avdeling, gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset Innlandet Hamar Bakgrunn: Ingen operasjonsmetode for kompliserte analfistler har gitt helt tilfredsstillende resultater, og valg av metode blir en avveiing mellom sannsynlighet for tilheling og risiko for inkontinens. I 2007 ble en ny metode, ”Ligation of Intersphincteric Fistula Tract” (LIFT) presentert av den thailandske legen A. Rojanasakul. Vi har forsøkt metoden og presenterer våre erfaringer fra 17 behandlede pasienter. Metode: Retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med LIFT fra 1. januar 2012 til 30. juni 2012. Man har registrert komplikasjoner, tilhelingsrate og inkontinens. Materiale: Alle pasienter operert med LIFT for komplisert analfistel i perioden 010112-300612 ble registrert. Tre overleger ved avdelingen stod for operasjonene. Poliklinisk oppfølging postoperativt samt eventuell telefonsamtale med de pasientene som hadde usikkert resultat ved den postoperative kontrollen. Resultater: Totalt 17 pasienter med 18 utførte operasjoner ble registrert i perioden. 13 menn, 4 kvinner. Median alder 50 år. Alle fistlene var kompliserte, dvs. med engasjement av mye av sfinktermuskulaturen eller vagina eller med forgrenede ganger. 7/18 fistler var ikke tidligere forsøkt operativt behandlet (vanlig seton-tråd ikke medregnet). 6/18 fistler var operert én gang tidligere, 3/18 var operert to ganger tidligere og 1/18 fire ganger tidligere. Median oppfølgingstid var 10 uker. Én pasient fikk komplikasjon i form av en abscess. Én pasient rapporterte om mulig forverring av inkontinensproblemer i etterkant. 6/18 pasienter fikk recidiv eller manglende tilheling etter operasjonen, de resterende tilhelet og holdt seg lukket i oppfølgingsperioden. Dette gir en tilhelingsrate på 67 %. Det var ingen signifikant forskjell i tilhelingsraten mellom de som tidligere var operert for sin fistel og de som ikke var det. Konklusjon: Vår oppfølgingstid er kort sammenliknet med enkelte andre studier på fistler, og resultatene må vurderes deretter. Tilhelingsraten er akseptabel sammenliknet med andre operasjonsmetoder for analfistler, og det var ingen sikkert rapportert inkontinens. Ved mislykket operasjon konverteres gjerne en transsfinkterisk fistel til en intersfinkterisk fistel som er lettere å behandle. Man kan også nokså enkelt gjøre advancement flap etter LIFT siden man ikke har operert i analkanalen ved LIFT-operasjonen. Vi mener derfor at LIFT kan være det primære valg av operasjonsmetode for kompliserte analfistler. Vi finner ikke i vårt materiale at tidligere fistelkirurgi gir dårligere resultat ved LIFT.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

BEKKENRESERVOAR-KIRURGI VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2000-2012. Sunde M, Færden A. E, Øresland T Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, 1478 Lørenskog. Introduksjon: Bekkenreservoar kirurgi har en beskrevet total postoperativ morbiditet på ca 60%, korttids komplikasjonsrate på ca 30% og langtids komplikasjonsrate på ca 50%1. Vi ønsket å vurdere alle som har vært operert med bekkenreservoar på Ahus siden år 2000 med tanke på operasjonsforløp. Samtidig ville vi gjøre en kvalitativ studie på pasientenes egen vurdering av reservoar-funksjon, livskvalitet og seksuell funksjon postoperativt. Pasienter og metode: Siden 2000 har 55 pasienter blitt operert med bekkenreservoar ved Ahus, operasjonsfrekvensen er økende de senere år. Vi har gått igjennom journalen til samtlige og sett på pre-/peri- og postoperative forhold. I tillegg har vi intervjuet pasientene om deres postoperative funksjon, livskvalitet og seksuell funksjon. Dette er gjort gjennom standardiserte skjemaer og telefonintervju. Resultater: Av de 55 pasientene fikk 23 reservoar i 2 seanser, 31 i 3 seanser. 23 fikk J reservoar, 31 et reservoar foldet etter prinsippene for den kontinente ileostomien (K reservoar). Anastomosen var håndsydd hos 4 pasienter. Alle fikk avlastene ileostomi. Etter reservoar-anleggelse fikk 34 (61,8%) en postoperativ komplikasjon. Fire måtte reopereres; 2 på grunn av adheranseileus, 2 på grunn av mistanke om peritonitt som viste seg å være feil. De resterende hadde mindre komplikasjoner; hovedsaklig dehydrering, subileus/ileus som løste seg spontant og pouchitt. Etter nedleggelse av iliostomi fikk 12 (21,8%) en postoperativ komplikasjon. Tre pasienter måtte reopereres grunnet tynntarmsperforasjon. De resterende komplikasjonene krevde ikke reoperasjon; den vanligste var subileus/ ileus hvorav alle løste seg på konservativ behandling. Senkomplikasjoner (> 30 dager etter operasjon) ble sett hos 14 (25,4%) etter reservoarkirurgi, og 19 (34,5%) etter stominedleggelse. De hyppigste skyldes dehydrering, subileus/ ileus, samt striktur i anastomosen som krevde blokking. Det ble gjort 5 reoperasjoner på 3 pasienter på grunn av ileus etter stominedleggelse. Ved 12% av reservoaroperasjonene hadde pasienten stått på immunsupprimerende behandling i løpet av de siste 3 månedene før operasjon. Alle opplevet komplikasjoner postoperativt, ingen måtte reopereres. Reoperasjonsraten hos de uten immunsupprimerende medisiner var 9,8% (4,9% hvis man ekskluderer de 2 hvor operasjonsindikasjon viste seg å være feil). Vi er foreløpig i innsamlingsfasen av de kvalitative dataene som omhandler postoperativ funksjon, livskvalitet og seksuell funksjon. Konklusjon: Bekkenreservoar-operasjoner er omfattende kirurgi, hvor hver pasient må regne med å gå igjennom komplikasjoner. Ved Ahus har man vært heldig og ikke hatt alvorlige bekkenkomplikasjoner i form av anastomoselekkasje eller dyp infeksjon i reservoaret. Alle de opererte har per i dag nedlagt sin ileostomi og har et fungerende reservoar.

Fazio vW, Church JM et al. Ileal pouch-anal anastomoses complication and function in 1005 patients. Ann Surg 1995 Aug;222(2)120-7.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TIES - TRANSCUTANEOUS IMPLANT EVACUATION SYSTEM Heggelund T, Helgeland M, Færden A, Øresland T Gastrokirurgisk avdeling, Ahus, Kontinent ileostomi har vist seg å gi bedre livskvalitet sammenlignet med vanlig stomi, imidlertid har den kontinente ileostomien en stor svakhet i det at pasienter med denne løsningen ofte må reopereres. Det pågår derfor et utviklingsprosjekt hvor man setter et titan implantat i bukveggen som tarmen vokser fast til. Ett lokk settes på implantatet og stomien blir således tett. For noen år siden startet en eksperimentell studie på ca 30 hunder hvor man implementerte titan implantatet og kunne konstatere god tilheling og fravær av infeksjonsproblem. Man fikk godkjenning til å sette i gang på mennesker. Det er til nå operert syv pasienter med innleggelse av titan ringen. fire pasienter ble operert med en første type av implantatet og tre med et videreutviklet titan implantat. De tre første ble operert på Karolinska Sjukhuset i Sverige, de resterende er operert på Ahus som har tatt over ansvaret for den kirurgiske delen. En pasient var tiltenkt et slikt inngrep, men peroperativt ble det besluttet å ikke legge inn titan implantatet pga risiko. Av de fire første har to implantatet intakt, mens to har fjernet implantatet. Det videreutviklede titan implantatet er operert inn på tre pasienter hvorav to implantater er fjernet. Det har ikke vært noen problemer med infeksjoner eller avstøtning av implantatet. Utfordringen er å få tarmen til å festes til implantatet slik at man ikke får lekkasje gjennom implantatets forsenkede del, som er en nettkonstruksjon. To av de frem til nå opererte pasientene bruker lokk, den ene kontinuerlig. Resultatene frem til nå er lite tilfredsstillende og det vurderes en omkonstruksjon av implantatet før studiet eventuelt fortsetter.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SKAL DET GJØRES MUKOSEKTOMI VED ANLEGGELSE AV BEKKENRESERVOAR FOR POLYPOSEPASIENTER? WASMUTH HH, TRANØ G, MYRVOLD HE 0, AABAKKEN L 1, BAKKA A 2. Gastrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetsykehuset i Trondheim. 0 Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. NTNU. 1 Gastroenterologisk avdeling OUS - Rikshospitalet 2 Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi, Akershus Universitetssykehus, UiO. Innledning: Familiær adenomatøs polypose (FAP) har 100% livstidsrisiko for kolorektal kreft. All kolorektal slimhinne risikerer adenomutvikling med mulig malign transformasjon. Når det anlegges bekkenreservoar (IPAA), og spesielt når anastomosen blir staplet blir det stående igjen en rektal ”cuff.” Hvorvidt dette utgjør en for stor risiko med hensyn til malignitet, er under diskusjon. Det er mulig å gjøre mukosal proktektomi og håndsydd anastomose og med det unngå en slik ”cuff” av rektalslimhinne Hensikten med denne studien var å anslå en risiko for adenomdannelse med og uten mukosektomi. Det skilles videre mellom adenomer i reservoaret (tynntarmslimhinne) og adenomer i anastomoseområdet. Material og metode: Data fra Norsk polyposeregister og Kreftregisteret. Polypose registeret omfatter 187 pasienter fra 111 familier - fra og med 1986. Det er registrert 61 pasienter med bekkenreservoar. Resultater: Det var 27 kvinner og 34 menn i alt. Gjennomsnittsalderen var 20 år (10-49) ved operasjon. Det var 39 pasienter operert med mukosektomi og 22 uten. Gjennomsnittlig observasjonstid var hhv 15 og 13 år (p=0,34) I observasjonstiden utviklet det seg hhv 8/39 og 6/22 adenomtilfeller i reservoaret for gruppene med og uten mukosektomi (p=0,57). Hos fire pasienter med mukosektomi (anastomose i ”anal transitional zone” – ATZ) oppstod det adenomer. For 14 pasienter med en rektal ”cuff” oppstod det adenomtilfeller i anastomoseområdet (p=0,0001). Estimert Kaplan Meier rate etter 15 år er hhv 17 % og 75 % (p=0,0001). I en rektal ”cuff” på over 4 cm utviklet det seg ett adenocarcinom etter 11 år – Dukes A. Operert med reseksjon og konvertering av reservoaret til Kock kontinent ileostomi. Det er ikke påvist residiv etter over 10 år. Konklusjon: FAP pasienter operert med IPAA kan utvikle adenomer i gjenstående (residual) rektumslimhinne og i reservoarets tynntarmslimhinne. Risiko for adenomdannelse i anastomoseområdet er signifikant større hos pasienter operert uten mukosektomi enn hos de operert med mukosektomi. Adenomdannelse i reservoaret er lik i begge gruppene. Resultatene indikerer at mukosektomi bør utføres hos polyposepasienter som opereres med bekkenreservoar. Selv om risiko for kreft er lav, vil de fleste pasientene over tid utvikle adenomer. Pasientene bør derfor kontrolleres regelmessig endoskopisk.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ER KOLONUTREDNING ETTER CT-VERIFISERT UKOMPLISERT AKUTT DIVERTIKULITT NØDVENDIG? Schultz JK*, Yaqub S**, Øresland T* *Gastrokirurgisk avdeling AHUS, 1478 Lørenskog **Gastrokirurgisk avdeling Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO BAKGRUNN: Akutt divertikulitt er en hyppig innleggelsesårsak i Norge. Den kliniske differensieringen fra andre tilstander, spesielt kolorektal cancer, kan være vanskelig. Kolonutredning noen uker etter gjennomgått akutt divertikulitt er derfor rutine. I løpet av de siste årene har abdominal CT blitt en standard undersøkelse for pasienter som innlegges med mistenkt akutt divertikulitt. Dette for å diagnostisere komplikasjoner relatert til divertikulitt og for å utelukke annen patologi, spesielt malignitet. Imidlertid kan det være vanskelig å skille en komplisert divertikulitt (med abscedering, perforasjon eller stenose) fra kolorektal cancer på CT abdomen. Det finnes samtidig holdepunkter for at faren for feildiagnostisering er meget lav ved ukomplisert akutt divertikulitt uten tegn til abscedering eller perforasjon på CT. Målet med denne studien var å evaluere hvor stor andel av pasientene innlagt med CT verifisert ukomplisert akutt divertikulitt som får diagnostisert kolorektal cancer innen 2 år. Studien er tenkt som et pilotprosjekt til en større registerstudie. MATERIALE OG METODER: ICD-10 koder er det eneste verktøyet en har for å identifisere pasienter retrospektivt fra journalsystemet. Studien baserer seg på en retrospektiv gjennomgang av journaler til pasienter som var innlagt AHUS i 2008 og 2009 med hovedeller bidiagnose K57.2 – K57.9 (ICD-10 kode for divertikkelsykdom i tykktarmen). Kodesettingen er dessverre unøyaktig og ICD-10 skiller ikke mellom divertikulose, divertikulitt og divertikkelblødning. Kliniske data, CT funn og oppfølgingsresultater ble registrert. Utskrivelsesdiagnosen ble hentet fra epikriseteksten. RESULTATER: 414 pasienter med hovedeller bidiagnosen K57.2 – 9 ble identifisert. Diagnosesettingen var ofte basert på asymptomatisk divertikulose eller antatt divertikkelblødning. 185 av 414 pasienter (45%) hadde utskrivelsesdiagnose akutt ukomplisert divertikulitt. 153 (83%) av dem ble undersøkt med CT. Av de som fikk utført CT i akutt utredningen, hadde 113 pasienter (74%) både klinikk og CT- funn forenlig med ukomplisert akutt divertikulitt, kun en av dem hørte ikke til vårt opptaksområde. Av 112 pasienter med CT verifisert ukomplisert akutt divertikulitt, fikk kun én diagnostisert kolorektal cancer i ettertid (0.9%). Denne pasienten var innlagt gjentatte ganger i løpet av et år med mistenkt divertikulitt og ble behandlet med antibiotika. Hun utviklet etter hvert obstruksjonssymptomer og vekttap. Det ble gjort to koloskopiforsøk før man oppdaget canceren ved operasjon. DISKUSJON: Rutinemessig kolonutredning (koloskopi eller CT colografi) av pasienter med enkelepisoder av CT verifisert ukomplisert akutt divertikulitt synes å være til lite nytte. Det er imidlertid behov for større studier før en kan vurdere å endre retningslinjene.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

IMMUNTOKSIN MOT EPCAM HEMMER PERITONEAL TUMORVEKST I EKSPERIMENTELLE MODELLER – BAKGRUNN FOR IMMUNOPECA-STUDIEN Flatmark K1, 2, Guldvik IJ1, Svensson H1, Flørenes VA3, Reed W4, Giercksky KE2, 5, Fodstad Ø1, 5, Andersson Y1 1

Tumorbiologisk Avdeling, 2Gastrokirurgisk Avdeling, 3Avdeling for Patologi, Radiumhospitalet, Kreft-, kirurgi-, og transplantasjonsklinikken, OUS; 4 Forskningsstøtteavdelingen, OUS; 5Universitetet i Oslo, Radiumhospitalet, OUS.

Cytoreduktiv kirurgi og intraperitoneal kjemoterapi er et kurativt behandlingsalternativ ved peritoneal carcinomatose fra colorectal cancer, men resultatene etter slik behandling varierer, og det er behov for nye behandlingsalternativer. Immuntoksiner er interessante kandidater i denne sammenhengen på grunn av sin raske, spesifikke cytotoksiske effekt på kreftceller. I tillegg dreper immunotoksin kreftceller via særegne mekanismer sammenliknet med annen cellegift, slik at det er potensiale for synergi med andre medikamenter. MOC31PE immuntoksin binder seg til det tumorassosierte overflateantigenet EpCAM, og dette medikamentet har blitt administrert intravenøst til pasienter som ledd i tidlig klinisk utprøving uten alvorlige bivirkninger. Vi har studert effekten av å gi MOC31PE intraperitonealt alene og sammen med mitomycin C i dyremodeller for peritoneal carcinomatose. Vi fant at enkeltinjeksjoner av MOC31PE og mitomycin C var effektive i de undersøkte modellene, og at å kombinere de to kunne gi økt total effekt på tumorvekst. I tillegg ble svulstvev fra dyr og direkte fra pasienter behandlet med MOC31PE ex vivo. Vi fant da at klassiske mekanismer for immuntoksin-mediert død var aktive i våre modeller, så som hemming av proteinsyntese og induksjon av apoptose. Basert på blant annet disse resultatene planlegges nå ImmunoPeCa-studien, hvor pasienter som opereres med cytoreduktiv kirurgi og HIPEC for EpCAM-positiv peritoneal carcinomatose fra colorectal cancer vil få tilleggsbehandling intraperitonealt med MOC31PE immunotoksin.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FRIE KREFTCELLER I BUKHULEN HOS PASIENTER MED LOKALAVANSERT REKTUMCANCER (LARC-EX) Solbakken AM1, Kristensen AT2, Hovig E2, Lind GE3, Lothe R3, Guren MG4, Giercksky KE1, Larsen SG1, Flatmark K1, 2 1 Gastrokirurgisk Avdeling, Radiumhospitalet, 2Tumorbiologisk avdeling, Radiumhospitalet 3 Avdeling for Kreftforebygging, Radiumhospitalet, 4Avdeling for Kreftbehandling, Ullevål Sykehus, Kreft-, kirurgi-, og transplantasjonsklinikken, OUS. Ved Gastrokirurgisk avdeling Radiumhospitalet startes høsten 2012 en prospektiv studie for å undersøke forekomst av frie kreftceller i bukhulen hos pasienter som opereres for lokalavansert rektumcancer. Det redegjøres for denne studien. Bakgrunn Ved rektumcancer kan kreftceller ende opp i bukhulen, enten spontant før kirurgi, eller som resultat av kirurgi hvor svulsten manipuleres og lymfesystem og kar eksponeres. Slike celler kan gi opphav til lokalt residiv i bekkenet eller peritoneal carcinomatose. Mål Hensikten med studien er å undersøke forekomst av frie kreftceller i bukhulen hos pasienter med lokalavansert rektumcancer og relatere dette til sykdomsforløp. Metode Det vil bli tatt blodprøver og vevsprøver av svulsten. Under operasjonen vil det bli utført skylling av bukhulen med saltvann både før og etter reseksjon av svulsten, og skyllevannet vil bli samlet og analysert. Hvis det foreligger ascites vil dette også bli samlet for analyse. DNA vil bli isolert fra svulsten og fra celler i skyllevannet. For å detektere kreftceller vil det bli bruk et panel med metyleringsspesifikke epigenetiske markører som er validert i tidligere studier og har høy sensitivitet og spesifisitet for deteksjon av colorectale kreftceller. Vevsprøver fra svulsten vil bli sammenliknet med skyllevannsprøver. Skyllevannsprøver tatt før reseksjon av svulsten vil bli sammenlignet med prøver tatt etter reseksjon for å finne svar på når kreftceller frigjøres til bukhulen. Det vil bli opprettet en biobank for oppbevaring av innsamlet biologisk materiale. Ett hundre og seksti pasienter vil bli inkludert, og inklusjonen forventes å vare i 2 år. Endepunkter vil være residiv samt 5 års total- og sykdomsfri overlevelse.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SYSTEM-BASED FACTORS IMPACTING INTRAOPERATIVE DECISIONMAKING IN RECTAL CANCER BY SURGEONS. AN INTERNATIONAL ASSESSMENT Augestad, Knut M. MD 1, 2, 3, Lindsetmo, Rolv-Ole MD, MPH, PhD 2, 4, Stulberg, Jonah J. MD, MPH, PhD 1, Reynolds, Harry MD 1, Champagne, Brad MD 1, Senagore, Anthony J. MD, MS, MDA, PhD 5, Delaney, Conor P. MD, PhD 1, International Rectal Cancer Study Group (IRCSG) 6. 1

Division of Colorectal Surgery, University Hospitals Case Medical Center, Cleveland, Ohio, USA. 2 Department of Gastrointestinal Surgery, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway. 3 National Center of Telemedicine and Integrated Care, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway. 4 Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway. 5 USC Norris Cancer Hospital, Department of Surgery, University of Southern California, Los Angeles, California. 6 Members of the International Rectal Cancer Study Group. Aim: Sound surgical judgment is the goal of training and experience, however system-based factors may also color selection of options by a surgeon. We analyzed potential organizational characteristics for influence on rectal cancer decision-making by an experienced surgeon. Methods: 173 international centers treating rectal cancer were invited to participate in a survey assessment of key treatment options for patients undergoing curative rectal cancer surgery. The key organizational characteristics were analyzed by multivariate methods for association with intraoperative surgical decision-making. Results: The response rate was 71% (123 centers). Sphincter saving surgery was more likely to be performed at university hospitals (OR = 3,63, p = 0,01) and by high caseload surgeons (OR = 2,77 p = 0,05). Diverting stoma were placed more frequently in departments with clinical audits (OR = 3,06, p = 0,02), and diverting stoma with coloanal anastomoses was more likely at European centers (OR = 4,14, p = 0,004), One stage surgery less likely with assessment by multidisciplinary teams (OR = 0,24, p = 0,02). Multivariate analyses showed that university hospital, clinical audits, European centers, multidisciplinary teams, and high caseload significantly impacted surgical decision-making. Conclusions: Observed treatment variance by rectal cancer surgeons appears to be significantly impacted by organizational characteristics and complex team based decisionmaking. Therefore, system based factors may also need to be considered as a source of outcome variation which may impact quality metrics.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

COMPARISON OF GENERAL PRACTITIONER VERSUS SURGEON ORGANISED FOLLOW-UP AFTER CURATIVE COLON CANCER RESECTION. A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL. Augestad Knut Magne MD 1, 2, Norum Jan MD, PhD 3, Dehof Stefan MD 4, Aspevik Ranveig MD 4, Ringberg Unni MD 5, Nestvold Torunn MD 6, Skrøvseth Stein Olav PhD 1, Lindsetmo Rolv-Ole MD, MPH, PhD 2. 1 Norwegian National Center of Integrated Care and Telemedicine, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway. 2 Department of Gastrointestinal Surgery, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway. 3 Northern Norway Regional Health Authority trust, Bodø, Norway 4 Department of Surgery, Helgeland Hospital, Mo i Rana, Norway. 5 Nordbyen Primary Care Office, Tromsø, Norway. 6 Department of Surgery, Bodø Hospital, Bodø, Norway Background: Surveillance for potential postoperative cancer recurrence remains a challenge for health care and controversies exist regarding level of care. In a randomized controlled trial we compared quality of life (QoL), cost-effectiveness and serious clinical events (SCE) in a general practitioner (GP) organised colon cancer follow-up program (intervention) with surgeon hospital based follow-up (control). Methods: 584 colon cancer patients surgically treated with curative intention were assessed for eligibility. Eligible patients were randomly assigned to 24 months follow-up according to national guidelines for colon cancer, organised by GPs or surgeons. Primary outcome were QoL measured by EORTC-QLQC30 and EQ-5D and cost-effectiveness. SCE, false positive tests, recurrences and successful metastases surgeries were secondary outcomes. This study is registered in ClinicalTrials.gov identifier NCT00572143. Findings: 110 patients were randomised to intervention (n=55) or control (n=55), and followed-up by 78 GPs (954 months) and 70 surgeons (930 months), respectively. Compared to baseline, there was a significant improvement in postoperative QoL (p=0·003), but no differences between groups (mean difference 1, 3, 6, 9, 12, 15, 18, 21 and 24 months followup consultation): Global Health; ∆ – 2·23, p=0·20; index score; ∆ – 0·10, p=0·48, VAS scale; ∆ -1·1, p=0·44. There were 40 SCE (GP 20 vs. surgeon 20), but no differences in time to diagnosis (GP 35 days vs. surgeon 45 days, p=0·46), 14 recurrences were detected (GP 4 vs. surgeon 10). Despite higher resource among GPs (health-care contacts: GP 678 vs. surgeon 508), a GP organised follow-up program was associated with cost savings (£8233 vs. £9889, p<0·001). Interpretation: This trial suggests that GPs should organize follow-up after curative colon cancer resection. Patients can be enrolled in a primary care organised follow-up with no decline in QoL, no increase in serious clinical events and with cost savings.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KOMPLETTHET AV KREFTREGISTERETS RECTUMCANCERDATA PÅ HAUKELAND SYKEHUS 1997-2005 Sakkestad S T, Olsen B, Pfeffer F, Karliczek A Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Bakgrunn På norske sykehus har klinikere og patologer plikt til å melde inn nye tilfeller av kreft til Kreftregisteret, både ved sikker diagnose og ved mistanke om kreftsykdom. Korrekte og komplette data er viktig for at kvalitetsregistrene skal kunne gi en god oppfølging av kreftbehandlingen i Norge. Rectumcancerregisteret ble opprettet i 1993 og senere utvidet til å omfatte all colorectalcancer i 2007, og kvaliteten på registreringene anses å være høy. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke komplettheten av Kreftregisterets rectumcancerdata i tidsintervallet 1997-2005 på Haukeland sykehus Metoder Alle 482 pasienter diagnostisert med rectumcancer i årene 1997-2005 på Haukeland sykehus er inkludert i undersøkelsen. Materialet består av en database som dekker kliniske pasientdata, pre-operativ vurdering, kirurgisk og adjuvant behandling, post-operativt forløp, histologisk vurdering og eventuelt utvikling av residiv og/eller metastase. Manglende informasjon i databasen er blitt samlet inn ved bruk av sykehusets pasientjournaler. En feil eller mangel i databasen er definert som en variabel der den oppgitte informasjonen strider imot det som fremgår av pasientjournalen. Eventuelle feil og mangler i kreftregisterdataene er blitt registrert fortløpende hos hver pasient ved hjelp av en egen variabel i databasen Resultater Det ble registrert 158 feil eller mangler hos til sammen 121 pasienter i databasen. 95 pasienter hadde én feil, 18 pasienter hadde to feil, 5 pasienter hadde tre feil og 3 pasienter hadde fire feil oppført. Feilene fordelte seg over flere ulike variabler og kan plasseres i følgende hovedgrupper etter berørt område: Pre-operativ vurdering og behandling (24.7 %), kirurgisk behandling (43.7 %), histologisk vurdering (15.8 %) og utvikling av residiv og metastase (15.8 %). Antallet feil var mer enn doblet i den siste halvparten av tidsintervallet 1997-2005 sammenlignet med den første halvparten (hhv 108 og 50 feil) Konklusjon De fleste feil og mangler som ble funnet i rectumcancerdataene fra årene 19972005 må regnes som små da de har liten betydning for vurderingen av behandlingsforløpet, for eksempel mindre unøyaktigheter i numeriske variabler. Feil som angikk informasjon om den histologiske vurderingen av kreftsvulsten og eventuell utvikling av residiv og metastase må imidlertid sees på som mer alvorlig. En markant økning i antall feil ble registrert i den siste halvdelen av tidsintervallet

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

TARMFUNKSJON HOS PASIENTER ETTER D3 HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FORELØPIG RESULTATER. Dhindsa H1, Spasojevic M2, Nesgaard JM2, Færden AE1, Øresland T1, Ignjatovic D1,2 Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset i Akershus, Lørenskog1. Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg2. Bakgrunn Det foreligger ingen data i litteraturen som belyser effekten på tarmfunksjon etter infrapankreatisk lymfadenektomi langs mesenterielle kar, som gjøres ved en D3 høyresidig hemikolektomi. Målet med studien var å undersøke graden av funksjonsforstyrrelser i tarm hos disse pasientene. Metode Pasienter operert med D3 høyresidig hemikolektomi, ved AHUS og Sykehuset i Vestfold fra februar 2011, har besvart et skjema om pre -og postoperativ tarmfunksjon. Variablene var avføringshyppighet, konsistens, utsetting av avføring og eventuelle plager relatert til endret avføringsmønster. Pasientene operert ved AHUS er kontaktet telefonisk for innhenting av data. Flere pasienter har ikke gjennomført alle planlagte kontroller. Pasienter med atypisk reseksjon og anastomoselekkasje hvor tilbakelegging av stomi ikke er gjennomført er ekskludert. Deskriptiv statistikk er utført med SPSS v.19.0. Resultater 55 pasienter (23 menn) med median alder 68 år ( 48-89 år) er operert, 4 pasienter er ekskludert, hvorav 2 med atypiske reseksjoner og 2 med stomi. 51 pasienter er inkludert, hvorav 32 pas.(58%)har besvart spørreskjemaet. En pas. hadde Dukes A, 20 Dukes B og 11 Dukes C. Tjueseks pas. (81%) er operert med høyresidig hemikolektomi og 6 (19%) med utvidet høyresidig hemikolektomi. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 7 mnd. (1-16mnd.). Preoperativt hadde 12 pasienter (37%) 1 tømming/dag , 18 (56%) hadde 1-4/dag og 2 pasienter (6%) > 4/dag. I det postoperativ forløpet hadde 7 pas.(22%) 1 tømming/dag, 23 (72%) 1-4/dag og 2 (6%) > 4/dag. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i avføringsfrekvens pre -og postoperativt (p=0.23). Hos 20 pasienter (62%) var avføringen bløt, 10 (31%) hadde løs avføring og 2 (6%) hadde hard avføring. En pas. hadde enkelte nattlige tømminger. 17 pas (74%) kunne utsette defekasjon i 15 min, mens 6 pas. (26%) kunne ikke. Halvparten av disse 6 (50%) gjennomgikk cellegiftsbehandling, 4 av 6 (66%) hadde vanligvis løs avføring, mens 2 (34%) hadde bløt avføring, 2 av de 6 pas. (25%) fikk Imodium behandling. For 9 (28%) mangler det data relatert til utsetting av defekasjon. Tjueen pasienter (66%) rapporterer at deres avføringsvaner ikke gir dem plager. Syv pas. (22%) plages lite og 4 (12%) er mye plaget. Konklusjon Ut ifra foreløpig innhentet data foreligger det ingen statistisk signifikant forskjell i avføringsfrekvens pre -og postoperativt hos pasienter operert med D3 høyresidig hemikolektomi. Derimot kan det virke som utsetting av defekasjonstrang kan være en funksjonsforstyrrelse i det umiddelbare postoperative forløp.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

EVALUERING AV PERFUSJON I TARMVEGGEN OG ANASTOMOSER MED LASER INDUSERT FLOURESCENS VIDEOANGIOGRAFI AV ICG Chaudhry M, Bains R, Jacobsen M, Stordahl A, Pettersen T, Isaksen K, Westby E, Malalla D, Sanengen S, Rancinger P, Gondal G, Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold HF Introduksjon Visuell evaluering av sirkulasjon i tarmveggen og anastomosen er standard rutine ved tarmreseksjon, for å redusere risiko for anastomosesvikt. Vår studie beskriver kvantitative endringer i mikrosirkulasjon av tarmsegmentet og i anastomoseområdet før og etter reseksjon, for å evaluere om slike funn kan korreleres til forekomst av anastomosesvikt. Materiale og metode Mikrosirkulasjonen i kolon og i tarmanastomoser ble evaluert med dynamisk laser indusert fluorescens videoangiografi (LFA) av indocyanin grønt (ICG). Det flourescerende fargestoffet ICG forblir intravasalt ved å fullstendig binde seg til plasmaproteinene i blodet. Når plasmabundet ICG utsettes for TONS laserkilde avgir den ”Near Infrared” (NIR) fluorescenselys fra små intramurale og seromuskulære blodårer i tarmveggen. NIR lys ble konvertert til et visuell flourescense angiografi bilde av vevesperfusjon med et spesialkamera. Tilhørende programvare (IC-CALC) ble brukt til å utføre kvantitative analyser. Vi utførte to målinger med fluorescens videoangiografi peroperativt. Første måling ble utført på kolonsegmentet med cancer og omliggende normal tarm, både proksimalt og distalt for reseksjonslinjen. Neste måling ble utført 10 minutter etter at primæranastomosen ble anlagt. Kontroll gruppen bestod av pasientens egen tarm. Resultat: Resultatene fremlegges som ”gjennomsnittlig piksel intensitet (au) ± SD” som indikator på vevsperfusjon. LFA ble utført på 25 pasienter (n=25) som gjennomgikk elektiv kolon reseksjon med primæranastomose grunnet cancer coli. Begge målingene demonstrerte signifikant lavere perfusjon i rektum (36.9 ± 8.0 au og 44.8 ± 14.3 au) sammenlignet med proksimale tarmsegmenter som kolon descendens (46.7 ± 9.8 au og 53.2 ± 13.1 au, P = 0.02). Cancer vevet hadde varierende piksel intensitet (16.8 - 58.7 au fra høyresidige tumor og 34.961.6 au fra venstresidige svulster). Etter reseksjon av cancer økte perfusjonen med 15.9-21.7 % i omliggende tarmavsnitt for anastomosen (P = 0.008). Alle anastomoser hadde en sentral linje med redusert pikselintensitet i forhold til omliggende tarmsegmenter. Dette fenomenet kunne bemerkes ved både iliokoliske anastomoser (44.3 ± 10.5 au, P = 0.004) og ved kolorektale anastomoser (38.6 ± 12.3 au, P = 0.001). Selv om iliokoliske anastomoser hadde et høyere flourescense signal enn kolorektale anastomoser, var denne forskjellen ikke signifikant (P = 0.248). Ca halvparten (7/16) av anastomoser som ble forsterket i ekstra lag demonstrerte et mørkt område med redusert flouroscense (28.3 ± 5.1 au, P = 0.019) i tillegg til anastomoselinjen. Ingen fikk anastomoselekkasje. Konklusjon: Våre data viser svakere perfusjon i rektum enn av kolon og terminal ileum. Dette kan forklare lavere piksel intensitet i kolorektale anastomoser sammenlignet med iliokoliske anastomoser, og den generelle hyppige forekomst av anastomoselekkasje ved rektumanastomoser i forhold til iliokoliske anastomoser. LFA var mer sensitiv enn visuell vurdering til å påvise svikt i mikrosirkulasjon på serosanivå etter kirurgisk intervensjon. Dette syntes i midlertidig å ha begrenset klinisk betydning siden ingen av våre pasienter fikk anastomoselekkasje.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ANASTOMOSELEKKASJE I PASIENTER OPERERT FOR REKTUMCANCER PÅ HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS MELLOM 2006 OG 2011 Olsen B, Sakkestad S, Pfeffer F, Karliczek A Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen Bakgrunn Tall for anastomoselekkasje frekvens etter kirurgisk behandling av rektumcancer varierer i litteraturen. Formålet med denne studien var å bestemme anastomoselekkasje frekvensen, aktuelle risikofaktorer og postoperative komplikasjonstall blant pasienter operert for maligne svulster i rektum på Haukeland Universitetssykehus mellom 2006 og 2011. Dette vil danne grunnlaget for en prospektiv studie om anastomoselekkasje. Metode En retrospektiv analyse av pasientdata fra sykehusjournaler på Haukeland, supplert med registerdata fra Kreftregisteret, ble foretatt. Pasienter operert mellom 2006 og 2011 med lav fremre rektumreseksjoner og anastomoser 15 cm eller mindre fra analvergen ble inkludert. Anastomoselekkasje i denne studien ble definert som en tilstand diagnostisert ved endoskopi, radiologi, eller beskrevet i pasientens medisinske journal. Forandringer i anastomoselekkasje frekvensen over tid ble vurdert ved å beregne lekkasje frekvensen for hvert år i den 5-års perioden. Disse årlige frekvensene ble da sammenlignet med kjente risikofaktorer for å finne mulige årsaker til forandringene. Resultater 249 pasienter ble operert med en anastomose ≤ 15 cm fra analvergen mellom 2006 og 2011. Gjennomsnittlig anastomoselekkasje frekvens i hele observasjonsperioden var 10%. 68 % av pasientene med lekkasje fikk pre-operativ radioterapi sammenlignet med 49% av pasientene uten lekkasje. Seksti prosent av alle pasientene fikk en avlastende stomi og 69% av disse stomiene ble lukket etter primæroperasjonen. Tiden mellom primæroperasjonen og lukking var i gjennomsnitt 6 måneder (Standard Error = 0.36 mnd.). Urinveisinfeksjon (16 %) og sårinfeksjon (20%) var de to hyppigste postoperative komplikasjonene i pasientgruppen. Analysen viste også at pasienter med anastomoselekkasje hadde signifikant lavere anastomoser (Mean = 52 mm, SE = 4 mm) enn pasienter uten lekkasje (M = 64 mm, SE = 2 mm), p < 0.05. I tillegg ble 73% av pasientene med lekkasje re-operert for komplikasjoner sammenlignet med 21% av pasientene uten lekkasje. Pasientene med lekkasje lå også i gjennomsnitt 19 dager (SE = 6 dager) lengre på sykehus enn de uten lekkasje, en forskjell som var signifikant (p < 0.05). Anastomoselekkasje frekvensen varierte fra år til år i 5-årsperioden. Pasientgruppen diagnostisert i 2008 hadde den høyeste lekkasje frekvensen med 32%, sammenlignet med pasientgruppen diagnostisert i 2007 som hadde en lekkasje frekvens på 8%. Anastomosenivå er den viktigste faktoren som påvirker variasjonen. Konklusjon Lekkasje fra anastomoser ≤ 15 cm fra analvergen etter kirurgisk behandling av maligne svulster er fortsatt et betydelig problem. Lekkasje frekvensen var i gjennomsnitt 10% i perioden 20062011 på Haukeland. Prevalensen av lekkasje varierte betraktelig innenfor den undersøkte perioden. Studien viste at anastomosenivå var en statistisk signifikant risikofaktor for anastomoselekkasje og påvirket variasjonen i lekkasje frekvensen over tid.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

100

VURDERING AV ’ACCORDIAN SEVERITY GRADING SYSTEM’ AV KIRURGISKE KOMPLIKASJONER ETTER RECTUMKIRURGI PÅ DNR. Mariathasan AB, Larsen SG, Giercksky K-E Seksjon for kirurgisk onkologi, Radiumhospitalet, Gastrokirurgisk avd., OUS Innledning: Det finnes ulike måter å angi kirurgiske komplikasjoner. En hovedmåte er knyttet til rapportering av antall av ulike uønskede hendelser, en annen til gradering av alvorlighetsgrad på den mest alvorlige hendelsen hos den enkelte pasient. Faktorer som gjør det vanskelig å sammenlikne studier er f.eks: prospektiv versus retrospektiv registrering, tidsperiode for registrering av komplikasjoner og postoperativ død. T92 ble lansert i 1992 for å angi negative hendelser og gradere alvorlighet av komplikasjoner¹. Systemet var en forløper til modifiseringen i 2004 kjent som DindoClavien². Her er det en 5-delt skal fra mild til død. Et nyere, kalt Accordian Severety Grading System³ fra 2009 legger ikke vekt på om pasienten håndteres i en intensiv enhet, og stiller strenge krav til begrepet organsvikt. Postoperative komplikasjoner registreres i 28 dager, og død i 100 dager. Materiale: Vi har tidligere på høstmøtet lagt fram resultater fra behandling av 365 pasienter med rectum cancer operert på DNR 2002-9 der alle fikk neoadjuvant radiasjon eller kjemoradiasjon og der 40,5 % var mrT3 cancere, 58,4 % mrT4 og de resterende 1,1 % mrT2N+. Resultater: Vi har retrospektivt omgjort vår registrering av komplikasjoner fra hendelsesregistrering til Accordian, og styrker og svakheter ved de ulike måtene og karakterisere uønskede hendelser vil bli presentert og diskutert. Verdien av langtidsregistrering av postoperativ død fokuseres. Mens 30 dagers mortalitet i materialet er 0,8 % øker den til 2,7 % innen 100 dager. Konklusjon: I et materiale på behandling av avansert rectum cancer vil mange komplikasjoner som skyldes omfattende kirurgi etter neoadjuvant behandling ikke kunne fanges opp innenfor 4 uker postoperativt. Systemet klassifiserer heller ikke uønskede peroperative hendelser. Det er positivt at Accordian gir en vekting av komplikasjonstyngde. Den er et riktig skritt i retning av å få sammenliknbare resultater og lik presentasjonsform i litteratur. En eksakt klassifisering kan kun utføres om registreringen gjøres prospektiv under og etter sykehusoppholdet. ¹Clavien PA, Surgery 1992; ²Dindo D, Ann Surg 2004; ³Strasberg SM, Ann Surg 2009.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

101

STANDARDISERT D3 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG COLON CANCER. VIDEO PRESENTASJON. Spasojevic M1,Næsgaard JM1,Færden AE2,Bakka AO2, Øresland T2, Ignajtovic D1,2. Gastrokirurgisk avdeling,Sykehus i Vestfold, 3103 Tønsberg1 Avdeling for gastrokirurgi,Akershus universitetsykehus, 1478 Lørenskog2 Behov for å forbedre overlevelse spesielt ved Dukes C cancere i høyre colon har ført til popularisering av såkalt D3 eller CME reseksjon i de siste årene. Til tross for at både begrepene D3 og CME skulle representere standardisering av opeasjonsteknikk, gjør manglende definisjon av medial grense for høyre mesocolon at reseksjonsomfang kan variere. Denne videoen viser standardisert D3 reseksjon ved høyresidig colon cancer basert på forhånd definert medial grense av høyre mesocolon.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

102

LAPAROSKOPISK RADIKAL RESEKSJON FOR COLON CANCER Gaupset R, Lindsethmo RO, Mortensen K, Norderval S Gastrokirurgisk avd UNN, 9000 Tromsø Data fra det norske kolorektalregisteret viser at resultatene relatert til residiv, metastasering og overlevelse etter kirurgisk behandling for cancer i colon nå er dårligere enn tilsvarende resultater for kirurgi ved rectumcancer. En mulig forklaring på denne endringen er at rectumcancer de siste ti årene i økende grad har vært behandlet etter tverrfaglige vurderinger, detaljert protokoll for neoadjuvant behandling og nøyaktig, reproduserbar kirurgisk tilnærming med sentral kardisseksjon og total mesorectal eksisjon der man er svært nøye med å bevare sjiktene uskadd. Resultatene fra Erlangen sykehus synes å dokumentere at tilsvarende tilnærming bedrer resultatene også ved coloncancer. Fokus på nøyaktig utredning, tverrfaglig vurdering i selekterte tilfeller og nøyaktig kirurgi med sentral kardisseksjon og CME (complete mesocolic excision) kommer derfor nå også som et krav ved behandling av coloncancer. Imidlertid synes det å være en viss variasjon i tilnærmingen til sentral disseksjon særlig på høyresidige reseksjoner, men også til dels på venstresidige. Vi mener en D2+ disseksjon på høyre side og en D3 disseksjon på venstre side gir gode muligheter for liten variasjon i teknikk, og i resulterende preparat med CME, og vil vise video som demonstrerer vår tilnærming og vårt rasjonale for denne metodikken ved laparoskopisk radikaloperasjon for coloncancer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

103

LAPAROSKOPISK HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI SOM STANDARDMETODE VED HØYRESIDIG COLONCANCER - RESULTATER FRA DRAMMEN SYKEHUS Skagemo C, Bækkelund O, Olsen OC, Helander R Kirurgisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Bakgrunn: Gastrokirurgisk avdeling ved Drammen sykehus har utført laparoskopisk colorektalkirurgi siden slutten av 90-tallet. Laparoskopisk colorektalkirurgi ved cancer ble innført som standardmetode ved avdelingen fra 1.1.2008. Vi presenterer våre resultater for laparoskopisk høyresidig hemoicolectomi grunnet adenocarsinom i høyre colonhalvdel i perioden 1.1.2008-30.6.2012. Materiale: I perioden er pasientdata registrert retrospektivt via journalsystemet DIPS under NCSP kodene JFB 30 og JFB31. Totalt ble det utført 219 høyresidig hemicolectomier. 125 var elektive reseksjoner med kurativ intensjon og ble inkludert i denne undersøkelsen. Det var 76 kvinner og 45 menn, med en median alder på 73 år. Resultat: Totalt ble 121 pasienter (97 %) operert med laparoskopisk teknikk, 24 (20%) ble konvertert. 4 pasienter (3%) primært operert med åpen teknikk. Årsak til konvertering hovedsakelig pga. peroperativ erkjent lokalavansert tumor og i noen tilfeller pga. tekniske forhold. Total komplikasjonsrate var 7 %, anastomoselekkasje på 2 %. 28 % av inngrepene ble gjennomført av LIS. Når det gjelder onkologisk resultat er det foreløpig observert 3 pasienter med lokalt residiv og 25 pasienter med metastaser. Perioperativ mortalitet var på 4%. Samtlige reseksjoner var R0 reseksjoner og det var 1 peroperativ tumorperforasjon. I gjennomsnitt ble det funnet 22 lymfeknuter i det patologiske preparatet. 24% mottok adjuvant kjemoterapi. Konklusjon: Komplikasjonsrate totalt og anastomoselekkasjefrekvens er lavt. Observasjonstiden er for kort til å konkludere med onkologisk outcome, men foreløpig antall residiv og metastaser er lave. Metoden er trygg og godt implementert i opplærings øyemed.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

HVORLEDES BØR OVARIALMETASTASER VED COLORECTAL CANCER OG PSEUDOMYXOMA PERITONEI HÅNDTERES? Halle T¹², Haarklou J¹², Mariathasan AB¹, Solbakken A¹, Flatmark K¹², Sørensen O¹, Giercksky K-E¹², Larsen SG¹². ¹Seksjon for kirurgisk onkologi, DNR, Gastrokirurgisk avd., OUS. ²Universitetet i Oslo. Problemstillinger: Hvorledes bør gynekologer og gastrokirurger håndtere ovariale metastaser fra colorectal cancer? Skal det utføres profylaktisk ooforectomi ved colorectal kreftkirurgi? Er ovarialmetastaser et uttrykk for peritoneal carcinomatose, og bør det gis intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) i forbindelse med kirurgi for ovarialmetastaser? Hvordan er behandlingsstrategien ved ovarialmetastaser? Har systemisk kjemoterapi eller strålebehandling noen plass? Hvorledes er overlevelsen, og har ooforectomi også en palliativ verdi? Bakgrunn: Incidensen av ovarialmetastaser ved abdominal carcinomatose, og betydningen av disse på overlevelse etter cytoreduktiv kirurgi (CRS) og hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) er lite kjent. Vi vet at opp til 30 % av ovariale neoplasmer er metastiske, og de fleste kommer fra gastrointestinal traktus. Under behandling eller oppfølging etter colorectal cancer er incidensen av ovarialmetastaser opptil 7.5 %. Dersom en kvinne har sykehistorie på tidligere eller nåværende colorectal cancer, er sjansen for at en ny tumor i bekkenet er metastatisk beskrevet å være mer enn 50 %. Diskusjon: En vil forsøke å belyse noen av problemstillingene ved å diskutere funn fra litteratur med vekt på data fra studier. Dette vil i neste studentinnlegg bli satt i sammenheng med carcinomatose data fra den nasjonale behandlingskjeden på Radiumhospitalet.

104

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

FOREKOMST AV OVARIALMETASTASER VED PSEUDOMYXOMA PERITONEI OG PERITONEAL CARCINOMATOSE FRA COLORECTAL CANCER Haarklou J¹², Halle T¹², Mariathasan AB¹, Solbakken A¹, Flatmark K¹², Sørensen O¹, Giercksky K-E¹, Larsen SG¹². ¹Seksjon for kirurgisk onkologi, DNR, Gastrokirurgisk avd., OUS. ²Universitetet i Oslo. Bakgrunn: Få har vurdert betydningen av ovarialmetastaser ved pseudomyxoma peritonei (PMP) eller colorectal carcinomatose (PCA). Metode: Radiumhospitalet har nasjonalt behandlingsansvar for maksimal cytoreduktiv kirurgi (CRS) etterfulgt av hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) ved disse tilstander. Fra 1994 er det gitt tidlig postoperativ intraperitoneal cellegift (EPIC) etter kirurgien ved PMP, og fra 2003 har CRS-HIPEC blitt gitt. Abdominal carcinomatose har blitt behandlet i økende grad og nå behandler vi 40-50 pasienter årlig. Data legges prospektivt inn i vår MedInsight base. Resultater: 206 kvinner har vært laparotomert, 103 med PMP og 103 med PCA. Av de med PCA hadde 59.3 % ovarial metastasering, unilateralt hos 21,4 % og bilateralt hos 37,9 %. Tilsvarende tall ved PMP var 78,6 %, 19,4 % og 59,2 %. Ved PCA var median overlevelse etter eksplorativ laparotomi (n=10) 11 mnd., etter palliative prosedyrer (n=19) 17 mnd, og etter radikale reseksjoner (n=74) 45 mnd. Ved PMP var de tilsvarende tallene 10, 4 og 89 og median overlevelse 11og 25 mnd, mens vi ikke når ned til median overlevelse ved radikal behandling. 5-års overlevelse etter radiakale reseksjoner er 30.6 % ved PCA og 85 % ved PMP. Av 163 radikalt behandlede fikk 115 HIPEC som første intraabdominale kjemoterapi, 34 EPIC mens 14 ikke fikk intraabdominell kjemoterapi. Ovariene er særlig affisert dersom Peritoneal Cancer Index er >10. Ved ovarial metastasering er det en stor sammenheng mellom histopatologisk grad og invasivitet ved PMP (p<0.001). Det er også dårligere 5-års overlevelse i PMP om det foreligger infiltrerende vekst i ovariene (P<0.005). Konklusjon: Ovarial metastasering er forbundet med avansert sykdom og dårlig overlevelse. En høy forekomst av ovarial metastasering både ved PMP og PCA gjør at vi anbefaler bilateral ooforectomi ved disse sykdommene.

105

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

106

BEHANDLING AV KOMPLEKSE BUKVEGGSDEFEKTER OG GIANT HERNIA. ERFARINGER MED KOMPONENTSEPARASJONSTEKNIKK FRA DRAMMEN SYKEHUS. Fadnes B.B, Helander R, Olsen O.C Gastrokirurgisk seksjon, Drammen sykehus Vi har ved vårt sykehus manglet et tilfredsstillende tilbud til pasienter med store bukveggsdefekter og giant hernias. Vi tok fra høsten 2011 i bruk teknikken med komponentseparasjon for rekonstruksjon av større defekter. I løpet av perioden desember 2011 til mai 2012 opererte vi 3 pasienter ved hjelp av åpen komponentseparasjon. I juni 2012 opererte vi 2 pasienter med endoskopisk assistert komponentseparasjonsteknikk hvorav den første pasienten ble konvertert til åpen teknikk mens den andre ble vellykket operert med endoskopisk teknikk. Vi ønsker å presentere våre erfaringer fra 2011 - 2012 og vil gjennomgå indikasjoner, teknikk og komplikasjoner for både åpen og endoskopisk assistert. Vi vil belyse temaet med pasientkasuistikker.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

107

ENDOSKOPISK ASSISTERT KOMPONENTSEPARASJON, EN VIDEOPRESENTASJON AV TEKNIKK. Fadnes B.B, Helander R, Olsen O.C Gastrokirurgisk seksjon, Drammen sykehus I juni 2012 opererte vi ved gastrokirurgisk seksjon Drammen sykehus vår første endoskopisk assisterte komponentseparasjon. Vi i har laget en videopresentasjon for å kunne illustrere benyttede teknikk.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

BRUK AV MR FOR Å KARTLEGGE BUKVEGGEN ETTER OPERASJON FOR BROKK I FREMRE BUKVEGG MED NETTPLASTIKK – ÅPEN ELLER LAPAROSKOPISK TEKNIKK. Odd Langbach1, Stein H. Holmedal2, Ole J Grandal2, Ola Røkke1 1 Gastrokirurgisk avdeling og 2 Avdeling for billeddiagnostikk, Ahus Formål: • • • •

Studere omfanget av nettkontraksjon – implikasjoner. MR-funn av adheranser mellom tarm og bukvegg – klinisk korrelat? Forekomst av residivbrokk og nye brokk. Andre MR relaterte funn.

Material og metode: • Opererte fremre bukveggsbrokk jan 00 – okt 08 : 194 pasienter • Åpen eller laparoskopisk nettplastikk. • Klinisk ”recall” i tidsrommet 15.09.09 – 09.03.11 : 155 pasienter • MR buk i tidsrommet 29.04.09 – 07.01.12: 116 pasienter Resultater: • Tid mellom operasjon og ” recall”: Median 4,01 år SD 1,98 år. • Tid mellom operasjon og MR: Median 4,85 år SD 2,87 år • Preoperative nettareal og målbart postoperativ nettareal hos 64 pas. o Skrumping av nett: Median 44,28% SD 37 % p = .000 • Forekomst av residiv ved ”recall” vs MR-dato. • Øvrige resultater vil bli presentert og diskutert, herunder problemer og begrensninger ved MR – undersøkelsen Konklusjon: • MR er velegnet som verktøy til både preoperativ kartlegging av bukvegg og til oppfølging etter nettplastikk for brokk i fremre bukvegg. • Det kreves et tett samarbeid mellom radiograf og pasient for å få optimal undersøkelse og biledtydningen er vanskelig.

108

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

109

ANALYSE AV LIVSKVALITETSFORANDRINGER ETTER OPERASJON FOR FREMRE BUKVEGGSBROKK MED NETTPLASTIKK – ÅPEN ELLER LAPAROSKOPISK TEKNIKK. Odd Langbach1, Ida K. Bukholm2, Ola Røkke1 1 Gastrokirurgisk avdeling og 2 Avdeling for brysts og endokrinkirurgi, Ahus Formål: • Sammenlikne livskvalitet mellom to grupper av pasienter hvor den ene ikke er operert og den andre operert for fremre bukveggsbrokk med laparoskopisk eller åpen nettplastikk. Material og metode: Studiegruppen • Opererte brokk i fremre bukvegg: jan 00 – okt 08 : 194 pasienter • Åpen eller laparoskopisk nettplastikk. • Klinisk ”recall” i tidsrommet 15.09.09 – 09.03.11 : 155 pasienter • Ikke møtt 18 pasienter • Døde 21 pasienter Kontrollgruppen • Brokk i fremre bukvegg uten tidligere brokkplastikk: 111 pasienter •

Begge gruppene undersøkt klinisk og forelagt 4 typer spørreskjema:

SF 36 short form. Life orientation test (LOT) Activity assessment score. Livskvalitetsskjema for brokk. Resultater: • Resultater mellom gruppene vil bli presentert og diskutert. SF 36: Ingen forskjell mellom studiegruppe og kontroll mtp norske ”normalverdier” Dog signifikant forskjell i ”bodily pain ” mellom gruppene. p 0.004 Menn: Forskjell i ”bodily pain” mellom studiegruppen og kontrollgruppen. Kvinner: Forskjell i ”role limitation, physical” mellom studie- og kontrollgruppen. Life orientation test: Disposisjonell pessimisme virker forsterkende på selvrapportert smerte og selvrapportert avvik i fysisk funksjon. Tall vil bli presentert. Konklusjon: • Livskvalitetsmål er viktig og bør inngå som rutine i pre og postoperativ evaluering i forbindelse med kirurgi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

110

PSEUDORESIDIV: ET NYTT BEGREP I VENTRALHERNIE KIRURGI? Schjøth-Iversen L Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Pb 23 Vinderen,Oslo Bakgrunn: Ved Diakonhjemmet sykehus opereres det ca. 100 ventralhernier årlig, hvorav ca. 1/3 del laparoskopisk. Vi har siden 2006 en pågående prospektiv studie som viser en ny problemstilling dersom brokkdefekten ikke lukkes: fortsatt utbuling(pseudoresidiv). Enkelte pasienter er ikke fornøyd med operasjonen fordi de fortsatt har en utbuling tross reparasjon med nett. Diskusjon: Klinisk er det ikke alltid lett å skille et residiv fra et pseudoresidiv. CT vil kunne hjelpe men tolkning kan være vanskelig. Ved et nært samarbeid med radiolog og sammenlignet med ny laparoskopi vil man etterhvert kunne diagnostisere bedre. Skal pseudoresidiv behandles og i tilfelle hvordan?

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

VAC-BEHANDLING AV ÅPEN BUK OG TARMDEFEKT. Rekstad LC, Wasmuth HH, Stornes T, Ystgaard B, Seternes A* Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. *Karkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Introduksjon: Komplikasjoner som medfører åpen buk og i tillegg åpen tarm byr på betydelige utfordringer kirurgisk og pleiemessig. Disse pasientene legger beslag på store ressurser og ligger svært lenge i sykehus. Hensikt: V.A.C-behandling kan muliggjøre lukking av buken kombinert med en kontrollert stomi/fistel til midtlinjen i løpet av relativt kort tid. Kasus (2): En pasient med anastomoselekkasje i en ileocolisk anastomose og en pasient med tynntarmsfistel, begge med åpen buk. Vi bruker V.A.C. therapy (KCI, San Antonio Texas, USA) utviklet for behandling av åpen buk. Over tarmdefekten legger vi ”hvit svamp”. Denne kan ligge direkte på tarm. Svampen tilpasses som en skorstein/et rør slik at tarminnholdet ledes direkte ut til midtlinjen. Svampen må ligge minst 2-3 cm ut til siden for tarmdefekten, slik at den kleber seg fast til frisk vev. Dette for å unngå lekkasje til buken. I resten av buken legges det standard drenerende plastfilm. Det syes inn et prolene nett (Ethicon, Inc., Sommerville, New Jersey, USA) med fortløpende monofilament tråd til fasciekantene. Nettet spaltes og strammes forsiktig ved at det syes sammen igjen i midtlinjen. Over dette legges det ”svartsvamp”. Deretter selvklebende drape over det hele. Vakuum etableres via portabel pumpe. Koblingen til vakuumpumpen plasseres direkte over den tilpassede ”hvite svampen”, slik at tarminnholdet dreneres direkte ut til pumpen. Vi har benyttet konstant negativt trykk på 50 mmHg (25-75 mmHg). Bandasjemateriellet skiftes hver 2-3 dag eventuelt hyppigere (ved tap av vakuum eller tegn dårlig drenasje). Buken lukkes når fasciekantene kan adapteres uten tensjon og det er en kontrollert drenasje av tarminnholdet. Området over fistelen lukkes ikke. V.A.C-behandlingen av fistelen fortsetter slik at tarminnholdet dreneres ut i påvente av det skal dannes adheranser mellom bukorganer og bukvegg. Deretter konverterers V.A.C-behandlingen til en stomiløsning. Resultater: Ved denne behandlingen har vi klart å lukke buken i løpet av henholdsvis 2 og 3 uker og etablert en stomiløsning i løpet av 4 og 7 uker. Det må påregnes reoperasjon med nedleggelse av stomien. Konklusjon/erfaringer: 1. Det negative trykket forhindrer disseminasjon av tarminnhold og kontaminasjon av bukhule. 2. Undertrykket gjør at tarmen trekkes opp og gjør stomiadaptasjon mulig. 3. Det oppnås tidlig fascielukking og dermed reduseres risikoen for ventralhernie. 4. Kontinuitet i det behandlingsansvarlige kirurgteamet for den enkelte pasient er fordelaktig. 5. Tidlig involvering av stomisykepleier er vesentlig da stomien krever spesialtilpasset utstyr.

111

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

112

TRENINGSOPPSETT FOR LAPAROSKOPISK ULTRALYD Chmarra MK1, Hofstad EF2, Hansen R2,1, Våpenstad C2, Mårvik R3,4, Ystgaard B3, Langø T2 Inst. For Bildediagnostikk og Sirkulasjon, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trondheim, Norge 2 Avd. Medisinsk Teknologi, SINTEF, Trondheim, Norge 3 Kirurgisk Klinikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge 4 Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi, St. Olavs Hospital, Norge

Laparoskopisk ultralyd (LUS) har blant annet den fordelen at kirurgen kan ”se” i dybden bak overflaten av organer. Det gjør det mulig for kirurgen å dissekere sikrere ved at underliggende blodårer blir synlige, samt lettere å bestemme reseksjonsplan ved visualisering av tumor under operasjon. Til tross for disse fordelene blir LUS ofte ikke brukt på grunn av den ikke-intuitive styringen av LUS-probe og utfordrende tolking av LUS bildene. Dette kan skyldes at LUS ikke er en viktig del av kirurgers opplæring, i tillegg til en mangel på spesialiserte simulatorer for opplæring av ferdigheter innen LUS. Vi har utviklet et treningsoppsett (en simulator) for læring og vurdering av ferdigheter og kompetanse for avanserte intraoperative bildestyrte terapeutiske intervensjoner med hovedfokus på LUS. Oppsettet består av komponenter som gir realistisk kraftoverføring og haptisk tilbakemelding. Det består av en boks med ulike øvelser, sammen med konvensjonelt laparoskopisk utstyr inklusive LUS. Grunnen for å inkludere disse er det faktum at størrelsen eller retningen av anvendte krefter med en LUS-probe er av stor betydning ved bruk av ultralyd. For å støtte tolkning av LUS-bilder, integrerte vi et egenutviklet kirurgisk navigasjonssystem. Navigasjonssystemet består av en datamaskin med dedikert programvare og et system for posisjonssporing. Ved utførelse av LUS, registreres posisjon og orientering til ultralydbildet ved hjelp av en integrert elektromagnetisk posisjonssensor med dimensjon 0.8 x 9 mm. Dermed er det mulig å visualisere tilsvarende bilder av CT / MR avhengig av posisjon og orientering av LUS bildet. MR og CT bilder må registreres til fantom (for eksempel med markører eller kjente fysiske punkter) før navigering slik at systemet kjenner bildenes posisjon i forhold til posisjonssensor på LUS-probe. Vi har videre utviklet et nytt, multimodal fantom som representerer lever med blodårer og tumor for LUS, CT og MR. Fantomet benyttes i treningsoppsettet i en boks for å trene LUS ferdigheter og navigasjon. Posisjoneringssystemet brukes til å evaluere LUS ferdigheter hos brukerne. Analyseparametere som er brukt inkluderer tid, banelengde, dybdesyn, og bevegelsesglatthet. Så vidt vi vet, har det ikke blitt foreslått slike LUS treningsoppsett tidligere. Vi tror at det å inkludere et fantom med realistisk kraftoverføring og haptisk tilbakeføring, sammen med multimodale bilder og navigasjon vil gjøre det lettere å lære seg intraoperativ ultralyd, både for nybegynnere og erfarne kirurger. Det kan også tenkes å bidra til utbredelse av billestyrte prosedyrer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

113

RESEKSJON AV TUMOR I TYNNTARM MED D3- LYMFEKNUTE-DISSEKSJON ETTER PREOPERATIV KARTLEGGING AV KAR MED BIFASISK MDCT- ANGIOGRAFI Gersöne B1, Stimec B2, Røkke O1, Ignjatovic D1 1Gastrokirurgisk Avdeling AHUS; 2Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism University of Geneva, Sveits Innledning: Tynntarmstumorer er forholdsvis sjeldne, med en incidens på ca. 1/100.000 for både adenocarcinom, carcinoid og GIST. Behandlingen er reseksjon av det tumorbærende tynntarmssegmentet samt regionale lymfeknuter. Materiale og metode: Tynntarmstumorene forsynes av blod fra grener av a.mesenterica superior, embryologisk utviklet fra midgut. Vi vil demonstrere en anatomisk korrekt og teknisk sikker måte på D3 lymfeknutedisseksjon ved tynntarmstumorer gjennom bruk av preoperativ 3D rekonstruksjon av CT angiografi. Undersøkelsen gir muligheten for preoperativ nøyaktig identifikasjon av den tumorforsynende segmentarterien og dermed planlegging av trygg sentral avsetting av dette karet ved a.mesenterica superior. Samtidig preserverer man de karene som ikke forsyner det tumorbærende segmentet. Herved får vi adgang til en sentral- til- perifer krøs-reseksjon som vil inkludere en radikal lymfeknute-disseksjon (D3) av det aktuelle segmentet. Den onkologisk ønskelige radikaliteten oppnåes slik og risikoen for lokale residiv minskes. Kasuistikk/ Resultater: Presentasjon av en kasuistikk. 70 år gammel mann med preoperativt histologisk verifisert adenocarcinom i proximale jejunum, ca. 20cm analt for ligamentum Treitz. Preoperativt utført kartlegging av kar-anatomien med MDCT- angiografi. Pasienten ble operert med tynntarmssegmentreseksjon med sentral ligatur av tumorforsynende kar og D3 lymfeknutedisseksjon i henhold til og under peroperativ veiledning gjennom 3D CT-angiogrammet. Demonstrasjon av operasjonsvideo/ intraoperative bilder av kardisseksjon. Postoperativt forløp med reoperasjon for sårruptur 11 dager etter primeroperasjon. Ellers ukomplisert. Histologifunn viste middels differensiert adenocarcinom pT3N0. Største tumordiameter på 6cm. 12 tumorfrie lymfeknuter. Poliklinisk kontroll 3,5 uker postoperativt uten rapport om diare. Konklusjon: Operasjon for maligne tynntarmstumorer med guiding ved MDCT-angiografi gir muligheter for trygg D3-lymfeknutedisseksjon. Dette vil sikre et større antall lymfeknuter enn ved tradisjonell krirurgisk reseksjon. Vi planlegger å fortsette denne behandlingsmetoden for potensielt kurable maligne tynntarmstumores. Videre plan: Prospektiv registrering av pas. med maligne tynntarmstumorer som ansees som operabel; operativ behandling på den demonstrerte metoden med prospektiv datasamling for videre forskning

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

114

EN-PORT APPENDEKTOMI. VÅRE FØRSTE ERFARINGER. Eftang LL, Larsen GA Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog Introduksjon: Appendektomi er blant de vanligste inngrepene på en kirurgisk avdeling. Tre-port laparoskopisk appendektomi er i dag standard modalitet på mange norske sykehus. En-port laparoskopisk kirurgi er en videreføring av ideen om å redusere det kirurgiske traumet. Prosjektets mål var å undersøke om en-port appendektomi er en forsvarlig metode som kan etableres med en rimelig læringskurve. Metoden ble utprøvd av to kirurger med lang erfaring i laparoskopisk appendektomi. Material og metode: Fra mars 2010 til august 2012 ble 47 uselekterte pasienter med klinisk appendisitt operert med en-port appendektomi. 20 kvinner og 27 menn med gjennomsnittsalder 31 år (9-67 år) og BMI på 23 (18-29). Gjennomsnittlig sykehistorie var 1,4 døgn (7 timer-4 døgn). Hud- og fascie ble insidert 15-25 mm sentralt i navlen og en-port introdusert. 5 mm optikk og rette, standard laparoskopi-instrumenter ble brukt. Resultater: Alle operasjoner unntatt én ble fullført som en-port inngrep. Det var ingen peroperative komplikasjoner. Median operasjonstid hos operatør A (n=31) og B (n=16) var henholdsvis 42 og 47 min. Av de 47 pasientene hadde to pasienter histologisk frisk appendiks, fem hadde perforert appendisitt, og 40 hadde flegmonøs appendisitt. En operasjon ble konvertert til tre ports appendektomi på grunn av bukveggtykkelse. Gjennomsnittlig liggetid var 1,4 døgn (1-5 døgn). En pasient med histologisk frisk appendiks ble reoperert med tre-port teknikk og fenestrasjon av folikkelcyste på høyre ovar. Tre pasienter ble reinnlagt og konservativt behandlet. Diskusjon og konklusjon: Læringskurvene i en-port appendektomi hos begge kirurger er svært like. Teknikken synes sikker uten økt fare for per- eller postoperative komplikasjoner og oppfattes likeverdig med tre-port teknikk. Fordelen med teknikken er at pasienten kun får ett sår i navlen, som kan ha potensielle gevinster. Teknikken er en lav-terskel introduksjon til mer avansert en-port kirurgi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

115

EN-PORT KOLEKTOMI VED MEDIKAMENTELL INTRAKTABEL IBD KOLITT Larsen GA Gastrokirurgisk avd. AHUS, 1478 Lørenskog Introduksjon: Hos pasienter med medikamentell intraktabel IBD kolitt er kolektomi med anleggelse av ende-ileostomi nødvendig, og ofte livreddende. For å redusere det kirurgiske traumet samt adheranse dannelser utføres dette inngrepet i stadig større grad laparoskopisk. Etter utviklingen av en-port laparoskopi har man kunnet redusere det kirurgiske traumet ytterligere ved at hele inngrepet gjøres gjennom ileostomiåpningen. Material og metode: Fra oktober 2011 til juni 2012 ble 10 av til sammen 11 pasienter med medikamentell intraktabel IBD kolitt operert med en-port laparoskopisk kolektomi og endeileostomi. Ni pasienter hadde ulcerøs kolitt og en pasient hadde Crohn kolitt. Median alder var 31 år (17-68 år). Ileostomiåpning ble anlagt med vanlig teknikk på premarkert sted i høyre nedre kvadrant og OctotmPort ble introdusert her. Kolon ble delt med Endo GIAtm i nivå med promontoriet og deretter mobilisert med Ligasuretm retrograd til terminale ileum. Preparatet ble ekstrahert via ileostomiåpningen og endeileostomi anlagt. Stomien var eneste synlige tegn på det operative inngrepet. Resultater: Median operasjonstid var 168 min (102-260 min). Ingen inngrep ble konvertert til fler-port laparoskopi eller laparotomi. Ved ett inngrep var samlet blødning 850ml. For øvrig var det ingen peroperative komplikasjoner. Median liggetid var 5,5 døgn (3-15 døgn). To pasienter ble reinnlagt innen 30 dager, en pasient med sepsis utgående fra en venflon og en pasient med dehydrering og høy stomi produksjon. En pasient utviklet serom ved stomien som ble vellykket evakuert før utskrivelse. Pasienten med Mb Crohn utviklet en fistel distalt i stomien og fikk senere revidert sin stomi. Diskusjon: En-port laparoskopisk kolektomi via ileostomi åpningen synes å være gjennomførbart og trygt hos pasienter med medikamentell refraktær IBD kolitt.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

116

PERFORERT DIVERTIKULITT I MIDTGUT Spasojevic M1,Næsgaard JM1,Ignajtovic D1,2. Gastrokirurgisk avdeling,Sykehus i Vestfold, 3103 Tønsberg1 Avdeling for gastrokirurgi,Akershus universitetsykehus, 1478 Lørenskog2 Mål:Å studere utviklingen av medisinske prosedyrer samt samle data på pasienter med perforert divertikulitt i midtgut. Metode:Følgende kilder ble brukt: Medline og Google søkemotor ble brukt for casuistikker på en eller flere pasienter behandlet for perforert divertikulitt i midtgut (eksklusive Meckel`s divertikkel) publisert etter 1995. Inklusjonskriteriet var nok individuelle pasientdata i artikkelen.Det ble brukt både idexerte og ikke idexerte tidskrifter. Pasienter behandlet ved Sykehuset i Vestfold ble inkludert i denne gruppen. Det ble samlet data på symptomer, laberatorie- og radiologiske undersøkelser, behandlings modaliteter, kirurgisk tilgang, prosedyrer, komplikasjoner og behandlingsresultat.Norsk pasient register ble brukt til å finne pasienter operert for diverticulitt i midtgut fra 1999 til 2007. Alder, kjønn, kirurgisk tilgang kirurgisk prosedyre og antall pasienter per år ble registrert.Historiske kontroller ble funnet i en artikkel publisert i 1995 inneholdende relevante individuelle pasientdata. Resultater:Gruppe I: 106 pasienter (48 menn). Gjennomsnittlig alder 72,2 ±13,1 år .Alder og kjønn hadde ingen innflytelse på resultatet(p=0,06 og p=0,77 henholdsvis). Preoperativ vurdering var med røntgen oversikt abdomen hos 53,3 % eller CT hos 76,1 %. Riktig diagnose ble stillet hos 71,1 % med CT, 5,6 % uten (p=0,001). Før innleggelse hadde pasientene symptomer i median 3,6 dager (1-35) Lang varighet av symptomene var ikke assosiert med dårligere resultat (p=0,74). 86,8 % av pasientene ble operert, 92,4 % av disse med åpen operasjon hvor 90,1% fikk gjort tarmreseksjon. Det var komplikasjoner hos 19,2 % av pasientene og 16,3 % måtte reopereres. Avstanden fra Treitzke ligament til perforajonen var gj sn 41,7±28,1 cm. Under operasjonen ble det funnet lokal peritonitt hos 47,5 % og diffus peritonitt hos 22,8%. Peritonitt grad korrelerte med reoperasjons frekvens (r =0,43). Konservativt behandlede pasienter hadde lik hospitaliseringstid som opererte pasienter (10,6±8,3 dager versus 10,7±7,9 dager). Det var korrelasjon mellom alder og hospitaliseringstid (r =0,46). Det ble ikke funnet noe forskjell i resultatet mellom opererte og ikke opererte (p=0,81). Gruppe II: 113pasieneter (57 menn). Gj.sn. alder 67,6±16,4 år. Gj.sn. alder for menn var 61,3±16,2 år og 74,7±12,5 år for kvinner (p=0,001).Tarmreseksjon ble gjort hos 82,3% av pasientene.Gruppe III: 47 pasienter (21 menn). Pasientenes gj. sn. alder var 65,4±14,4 år. Gj.sn. alder for menn var61,5±17,3 år og 65,3±14,4 år for kvinner. Varighet av symptomer før innleggelse var 6,9 dager (1-180 dager). Ingen pasienter hadde preoperativ diagnose, 97,9 %av pasientene ble operert og 78,3 % hadde mutiple diverticler. Det ble gjort tarmreseksjon hos 67,4 % av pasientene og lukking med sutur hos 32,6 %. Mortaliteten var 23,4 %.Det var ingen forskjell i tiden pasienten hadde syk eller denne tidens betydning for overlevelse mellom gruppene I og III (p = 0,24 og p=0,19 henholdsvi). Det ble oftere gjort reseksjoner i gruppe I (p=0,01) og mortaliteten var høyere i gruppe III (p=0,002). Konklusjon:Hos pasienter med dekket perforasjon gir konservativ behandling tilfredsstillende resultat, laparoscopi med lavage og innleggelse av dren kan forsøkes og det kan fortsette med konservativ behandling.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

117

PARAØSOFAGEALE HERNIER – PRESENTASJON AV OPERASJONSMETODE Kjellevold K, Trondsen E Gastrokirurgisk avdeling, OUS, Ullevål Fra mai 2005 til august 2012 er 46 pasienter operert for paraøsofagealt hernie ved OUS Ullevål. Av disse har 40 pasienter blitt operert med fundoplikasjon og anleggelse av nett omkring hiatus. Erosjon av syntetisk nett gjennom øsofagus er en sjelden, men fryktet komplikasjon til dette inngrepet. Fra 2011 har vi derfor gått over til å bruke biologiske nett. 18 pasienter er operert med denne metoden. Vi presenterer video av vår operasjonsmåte og plan for oppfølging av disse pasientene da det i litteraturen er rapportert høy residivfrekvens etter operasjoner for paraøsofageale hernier.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

118

TROMBOSERING AV V. PORTA OG V. MESENTERICA SUPERIOR ETTER SPLENEKTOMI Kjellevold K, Førland DT, Trondsen E Gastrokirurgisk avd, OUS, Ullevål Fra august 2011 til august 2012 ble det utført 10 elektive splenektomier ved OUS, Ullevål. De ble hovedsaklig utført pga hematologisk sykdom. Trombosering av v. porta er en kjent men sannsynligvis underdiagnostisert komplikasjon til splenektomi. Den kan opptre flere uker etter kirurgi og føre til en livstruende tilstand med portal hypertensjon og tarmischemi. Vi presenterer en pasient som ble reinlagt pga magesmerter 5 uker etter elektiv laparoskopisk splenektomi for ITP. CT abdomen viste trombosering av v. porta og v. mesenterica superior. Ved laparatomi ble det påvist ischemi av hele tynntarmen. Man overveide reseksjon av hele tynntarmen og kontaktet også Sahlgrenska Sjukehus i Gøteborg mtp tynntarmstransplantasjon. Man avventet imidlertid situasjonen og valgte et forsøk på konservativ behandling med Actilyse og Heparin. Det tilkom en gradvis bedring av sirkulasjonen og buken ble lukket dag 11. Det videre forløpet var uten komplikasjoner og han ble utskrevet til hjemmet etter 26 dager. Vi presenterer resultat av litteratursøk på området og protokoll for oppfølging av splenektomerte pasienter.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

119

GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS – RADIUMHOSPITALET. ET TI-ÅRS-MATERIALE. BESKRIVELSE AV KOHORTEN Hølmebakk T1, Stoldt S1, Bruland Ø2, Sundby Hall K2, Bjerkehagen B3, Wiedswang AM4 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 2 Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 3 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 4 Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 1

Bakgrunn: GIST er en sjelden mesenkymal tumor som utgjør under 1 % av alle gastrointestinale tumores og omkring 5 % av alle sarkomer. Årlig insidens er omkring 10-15 pr. million. Tumors malignitetspotensiale avgjøres av lokalisasjon, tumorstørrelse og forekomst av mitoser. Helbredende behandling er radikal eksisjon. Adjuvant imatinib (tyrosin kinasehemmer) er i dag standardbehandling ved svulster med høy risiko for residiv. Neoadjuvant behandling kan være aktuelt ved lokalavanserte tumores. Ved disseminert sykdom gis tyrosin kinasehemmer. I Helse Sør-Øst er utredning, behandling og oppfølging av GIST sentralisert til Sarkomgruppen, OUS-Radiumhospitalet. Materiale og metode: Alle pasienter som behandles eller følges opp for GIST ved OUSRadiumhospitalet, registreres i Sarkomgruppens prospektive database*. Postoperativt kontrolleres pasientene i ti år. Foreliggende data er hentet fra databasen og representerer pasienter registrert med diagnose f.o.m. 2000 t.o.m. 2009. Resultater: I den aktuelle perioden ble 226 pasienter behandlet eller kontrollert, 87 i første halvpart av perioden, 139 i siste halvpart. 197 pasienter ble operert, 133 pasienter på Radiumhospitalet, 67 ved andre sykehus eller andre avdelinger i OUS, 30 i første halvpart av perioden, 37 i siste halvpart. 26 pasienter ble ikke operert. 29 pasienter hadde metastaser på operasjonstidspunktet. Opererte pasienter uten metastaser (171 pasienter) utgjør kohorten; 78 menn, 93 kvinner; median alder 65 (14-90) år. Tumorlokalisasjon: ventrikkel 102 (60 %), duodenum/tynntarm 47 (27 %), rectum 11 (6 %), andre lokalisasjoner 11 (6 %). Risikovurdering: meget lav 14 (8 %), lav 35 (20 %), intermediær 34 (20 %), høy 53 (31 %), manglende data 35 (20 %). Reseksjonsstatus: frie marginer 120 (70 %), ikke frie marginer 37 (22 %), margin ikke spesifisert/ikke vurderbar 14 (8 %). 25 pasienter (15 %) fikk adjuvant behandling, hvorav 19 i henhold til studieprotokoll. 3 pasienter fikk neoadjuvant behandling, 2 med tumores i rectum, 1 med bekkentumor utgående fra tynntarm. Konklusjon: Et økende antall pasienter med GIST henvises Sarkomgruppen-OUS, sannsynligvis som et uttrykk både for større oppmerksomhet om diagnosen og endret henvisningspraksis. Materialets sammensetning er i overensstemmelse med andre publiserte materialer. Adjuvant behandling ble gitt i henhold til studieprotokoll, deretter introdusert som standardbehandling for høyrisikopasienter. Meget få fikk neoadjuvant behandling. *I databasen brukes Fletchers risikoklassifisering, Fletcher et al. Hum Pathol 2002; 33: 45965.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

120

GASTROINTESTINAL STROMAL TUMOR (GIST) VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS – RADIUMHOSPITALET. ET TI-ÅRS-MATERIALE. RESIDIV OG OVERLEVELSE Hølmebakk T1, Stoldt S1, Bruland Ø2, Sundby Hall K2, Bjerkehagen B3, Wiedswang AM4 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 2 Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 3 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 4 Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus-Radiumhospitalet 1

Bakgrunn: I Helse Sør-Øst er utredning, behandling og oppfølging av GIST sentralisert til Sarkomgruppen, OUS-Radiumhospitalet. Våre resultater presenteres. Materiale og metode: Data er hentet fra Sarkomgruppens prospektive database. Fra og med 2000 t.o.m. 2009 ble 226 pasienter behandlet eller kontrollert. 171 av disse ble operert med kurativ intensjon og utgjør det foreliggende materialet. Adjuvant imatinib ble gitt innenfor studieprotokoll fra 2004-2008, deretter som standardbehandling ved høy risiko for residiv. 25 pasienter (15 %) fikk dette. Tyrosin kinasehemmer ble gitt ved residiv. Postoperativt kontrolleres pasientene i ti år. Residiv og overlevelse er beregnet med Kaplan-Meier-metoden, og sammenligning av kurver er utført med logrank-test. Estimert overlevelse er ikke aldersjustert. Resultater: Observasjonstid var median 78 (32-147) måneder. Totalt ble det registrert 42 pasienter med residiv (25 %): 26 (53 %) av disse hadde levermetastaser, 15 (31 %) hadde abdominale metastaser/lokoregionale residiv, 4 (8 %) hadde lungemetastaser, 3 (6 %) hadde bekkenresidiv og 1 hadde andre metastaser; 7 pasienter er registrert med residiv i flere lokalisasjoner. Estimert residivrate var henholdsvis 23 % og 28 % etter 5 og 10 år. Det var høysignifikante forskjeller i estimert residivrate ved sammenligning av tumorlokalisasjon (ventrikkel 15 % etter 10 år, rectum 71 %; P = 0,002), risikogruppe (meget lav risiko 0 % etter 10 år, høy risiko 49 %; P < 0,001) og reseksjonsstatus (fri margin 22 % etter 10 år, ikke fri margin 49 %; P = 0,009). Estimert overlevelse var henholdsvis 82 % og 65 % etter 5 og 10 år. Risikogruppe, men ikke tumorlokalisasjon og reseksjonsstatus, hadde statistisk signifikant innflytelse på overlevelse. Konklusjon: Resultatene er gode sammenlignet med andre publiserte materialer. Tverrfaglig behandling av spesialister med spesiell kunnskap om sarkomer antas å være av betydning. Henvisning av et stort antall pasienter har muliggjort et vesentlig norsk bidrag i viktige studier for pasienter med denne sjeldne cancerformen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

121

RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER (CRLM) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS. HVOR STOR ANDEL AV PASIENTER MED METASTASER (BØR) TILBYS KIRURGI? Angelsen, Jon-Helge1, 2; Viste, Asgaut1, 2 ; Hoem Dag1, Eide, Geir Egil3, 4; Horn, Arild1 1) Avdeling for Akutt- og Gastrokirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2) Institutt for kirurgiske fag, Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen 3) Kompetansesenter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 4) Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Haukeland Universitetssykehus har de siste 10-15 årene hatt en femdobling av pasienter som årlig tilbys kirurgi av colorectale levermetastaser (CRLM). I litteraturen angis at 15-25% av alle pas. med colorectal cancer har synkrone metastaser, mens om lag den samme andelen i forløpet vil utvikle metakrone metastaser. I denne studien har vi ønsket å se på hvor stor andel av pasienter med metastaser fra vårt opptaksområde som tilbys leverreseksjon. Metode: Data fra Kreftregisteret er innhentet for colorectal cancer i Sogn og Fjordane, Hordaland og Nordre Rogaland fra perioden 1998-2008. Dette utgjør en befolkning på ca 670 000, og består av foretakene Helse-Førde, Helse Bergen og Helse Fonna, som er opptaksområdet for HUS innen HPB-kirurgi. Dataene fra Kreftregisteret er sammenlignet med sykehusets egen database for kirurgisk behandling av CRLM. Resultater: I 10-års perioden ble det registrert 5671 nye tilfeller av colorectal cancer i opptaksområdet. Av disse var 3947 lokalisert i colon (70%) og 1724 (30%) i rectum. Insidensen har vært rimelig konstant gjennom perioden. Totalt ble det registrert 1164 pasienter med metastaser på diagnosetidspunktet (20%). I samme periode ble det utført kirurgi av CRLM på 208 pasienter ved HUS, hvorav 103 pasienter (50%) hadde synkrone metastaser (påvist innen 3 mnd). Dette betyr at ca 9 % av pasienter med metastaser ble tilbudt kirurgi for CRLM i perioden 19982008. I 2010 ble det derimot operert 52 pasienter for CRLM hvorav 42 fikk utført leverreseksjon for første gang. Dette utgjør ca 18 % av alle pasienter med antatt metastaser om vi legger dataene fra Kreftregisteret fra 1998-2008 til grunn. Det er stor variasjon ut fra lokalisasjon av primærtumor på hvor stor andel av pasientene med metastaser som tilbys leverkirurgi. Diskusjon: Dataene fra Kreftregisteret er mangelfulle da de verken inneholder opplysninger om lokalisasjon av metastasene eller metakron metastasering. Det er ikke et mål i seg selv at andelen pasienter som tilbys kirurgi skal øke videre, men må styres ut fra tilfredsstillende data for overlevelse og morbiditet. Vi tror det er avgjørende at pasienter med metastaserende colorectal cancer drøftes i multidisiplinære team for optimal behandling. Konklusjon: Ca 18% av pasienter med metastaser tilbys reseksjon av levermetastaser ved Haukeland Universitetssykehus.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

122

RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER (CRLM): OVERLEVELSEN ER BEDRE VED PRIMÆRSVULST I RECTUM VS COLON. Angelsen, Jon-Helge1, 2; Horn, Arild1, Hoem Dag1, Eide, Geir Egil3, 4, Viste, Asgaut1, 2 5) Avdeling for Akutt- og Gastrokirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 6) Institutt for kirurgiske fag, Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen 7) Kompetansesenter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 8) Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Cancer i colon og rectum anses som morfologisk identiske svulster. Ca 20% har metastaser ved diagnosetidspunktet (synkront), mens omtrent samme andel utvikler metastaser på et senere tidspunkt (metakront). Formålet med studien er å analysere om lokalisasjon av primærsvulst er av betydning for overlevelse hos pasienter som opereres for colorectale levermetastaser. Metode: Retrospektiv analyse av 201 pasienter operert for CRLM med kjent lokalisasjon av primærtumor ved Haukeland Universitetssykehus (1998-2008). I tillegg parallell analyse av data fra Kreftregisteret for colorectal cancer i opptaksområdet for HUS innen HPB-kirurgi (Helse Førde, Helse-Bergen og Helse Fonna) for perioden 1998-2008. Resultater: Primærtumor var lokalisert i colon hos 129 (64%) pasienter (gruppe 1) og i rectum hos 72 (36%) pasienter (gruppe 2). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppe 1 og 2 med hensyn til alder, TNM-stadium (primærsvulst), antall og størrelse av levermetastaser, DFI1 , ASA-score, R1-reseksjoner (lever), lungemetastaser, og antall pasienter med >1 leverreseksjon. Det var signifikant flere menn enn kvinner med primærtumor i rectum (p<0.01). 5- og 10-års total overlevelse var i gruppe 1 (colon) hhv 30% og 17% vs. gruppe 2 (rectum) hhv 50% og 30% (p=0.010, Log Rank test). Dette kunne også verifiseres i en Cox multivariatanalyse, der lokalisasjon av primærtumor i rectum var en signifikant prediktor for bedret overlevelse (p=0.007). 5-års sykdomsfri overlevelse var også bedre for rectum-gruppen (p=0.058). Diskusjon: Våre data gir ingen god forklaring på årsaker til ulik overlevelse mellom de to gruppene. Det er dog kjent at overlevelsen generelt har vært bedre for rectumcancer vs. coloncancer i Norge. Materialet er foreløpig ikke stort og flere studier er nødvendig for å bekrefte de nevnte funn. Ulik seleksjon av pasienter, betydningen av (neo) adjuvant radiokjemoterapi og bedret behandlingsalgoritme for rectumcancer foreslås som noen mulige årsaker. Konklusjon: Ved kirurgisk behandling av colorectale levermetastaser er det ved primærtumor i rectum bedre overlevelse enn ved primærtumor i colon. 1) DFI- Disease-free interval- tid fra reseksjon av primærtumor til påvisning av metastase.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

123

SIRKULERENDE TUMORCELLER I BLOD VED COLORECTALE LEVERMETASTASER PREDIKERER REDUSERT OVERLEVELSE Seeberg LT¹,4, Hugenschmidt H¹, Renolen A², Johanssen IS², Bjørnbeth BA¹, Labori KJ¹, Waage A¹, Borgen E², Naume B³, Brudvik KW¹,Wiedswang G¹. Gastrokirurgisk ¹-, patologisk ²- og onkologisk avdeling³, Oslo Universitetssykehus. Gastrokirurgisk avdeling, sykehuset i Vestfold4. Bakgrunn: Forbedret radiologisk diagnostikk, kombinert med utvikling av kirurgisk og onkologisk behandling har åpnet for avansert kirurgisk behandling av colorektale levermetastaser. Dette utgjør en stor pasientgruppe hvor kirurgi har kurativt siktemål. I denne studien vil vi undersøke forekomst av mikrometastaser i blod(CTC) og benmarg(DTC) hos disse pasientene mhp frekvens, utbredelse og potensiell klinisk prediktiv og prognostisk verdi. Metode: Pasienter med levermetastaser sekundært til colorectalcancer (CRC) henvist til OUS-Ullevål fra mai 2008 til desember 2011 og selektert til kirurgisk behandling, ble prospektivt inkludert i studien etter skriftlig, informert samtykke. Benmargsaspirasjon og blodprøve ble tatt umiddelbart preoperativt eller poliklinisk hos inoperable pasienter. 7.5 ml blod ble analysert for sirkulerende tumorceller –CTC med Cellsearch teknikk og 2 millioner mononukleære celler fra benmarg ble undersøkt for DTCmed immunocytokjemisk teknikk med monoclonalt antiepitelialt antistoff AE1AE3. Resultatene var ikke tilgjengelige for klinikerne. Pasientene ble fulgt ved egen poliklinikk eller lokalsykehus og oppfølgningsdata er innhentet ved journalgjennomgang. Resultater: 197 pasienter er inkludert i studien. 159 pasienter ble operert for colorectale levermetastaser. 71 kvinner og 88 menn , mean alder 65 år (range 32-89). 62% av pasientene hadde primær colon cancer, 38% rectum cancer. 50% av pasientene hadde synkrone levermetastaser. Median observasjonstid var 20 måneder. 97 av pasientene utviklet residiv under observasjonstiden. 62 pasienter forble sykdomsfrie. 70% av pasientene fikk neoadjuvant cytostatika behandling. CTC og DTC ble detektert hos henholdsvis 14.6% og 8.3% av pasientene. 2 års sykdomsfri overlevelse etter lever reseksjon var 8.8% hos pasienter med CTC, mens pasienter uten CTC hadde en 2 års sykdoms fri overlevelse på 36.8% (p=0.001). Tilstedeværelsen av DTC var ikke signifikant for 2 års overlevelse (40.5% og 35.2%, p=0.841). Konklusjon: CTC predikerer redusert overlevelse hos pasienter med resektable colorectale levermetastaser. DTC var ikke signifikant for overlevelse i vår studie.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

124

UTVIKLING OG PRELIMINÆR VALIDERING AV PANCREATIC CANCER DISEASE IMPACT SCORE (PACADI) Trond Buanes*#, Tom Nordby*#, Tore Kristian Kvien**# & Turid Heiberg* *Avdeling for HPB-kirurgi, divisjon for kreft, kirurgi og transplantasjon, Oslo universitetssykehus(OuS),**Avdeling for Rheumatologi, Diakonhjemmets sykehys**, #Medisinske Fakultet, universitetet i Oslo Pasientrapportert livskvalitet (helse) er viktig ved bedømmelsen av alle terapeutiske tiltak hos pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. De eksisterende ”måleverktøy” er dels svært omfattende, hvilket har vist seg problematisk i bruk (begrenset andel av pasientene orker utfyllingen). Dertil mangler viktig informasjon, da man ikke registerer den enkelte pasientents prioriteringer. Vårt formål er å utvikle et pasientderivert, sykdomsspesifikt registreringsskjema som er kort og tar hensyn til hvilke dimensjoner av livskvalitet (QoL) som påvrikes sterkest av sykdommen – eventuelt bedres ved behandling. Materiale/metode: Pasienter med histologisk verifisert adenocarcinom i bukspyttkjertel (PC, n = 41) ble spurt hvilke dimensjoner av QoL som sterkest påvirker deres helse. Svar ved baseline (diagnosetidspunkt), visit 2 (etter 4 uker) og visit 3 (etter 8 uker) ble registrert. Dimensjoner, rapportert hos mer enn 20% av pasientene ble valgt ut til PACADI-scoren (fig 1). Vekting av dimensjonene ble gjort hos en ny gruppe PC-pasienter (n = 80), som anga viktigheten av hver dimensjon på en numerisk skala (NRS) fra 1-10, og det vektede tallet inngår i beregningen av PACADI-scoren. Resultater: Figur 1:

70 60 50 40 30 20 10 0

Baseline Visit 2 Visit 3

Relativ viktighet ble angitt slik i vektingen: Smerte, 0,16, fatigue 0,16, angst/uro 0,15, fordøylesesproblemer 0,14, dårlig matlyst 0,13, munntørrhet 0,11, kløe 0,08, kvalme 0.07. Mean (SD) PACADI score hos de 80 PC pasientene var 3,26 (2,06) klart korrelert til ”generelt velbefinnende”, målt med ESAS (r = 0.69) og EQ 5D (r = 0.52). Konklusjon: PACADI-score er et nytt sykdomsspesifikt, pasientderivert måleredskap for QoL, som er vitenskapelig validert mot kjente verktøy, men som trenger ytterligere validering i en større pasientgruppe.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

125

FORBEDRET OVERLEVELSE OG LIVSKVALITET (QoL) ETTER R1 RESEKSJON SAMMENLIGNET MED PASIENTER SOM HAR LOKALVANSERT PANKREATISK ADENOCARCINOM UTEN KIRURGISK BEHANDLING Nordby T* & #, Ikdahl T¶, Lothe IMB†, Fagerland MW¤, Heiberg T*&!!, Hauge T‡ & #, Labori KJ*, Buanes T* & # *Avdeling for HPB kirurgi, Divisjon for Kreft, Kirurgi og Transplantasjon, †Avdeling for Patologisk Anatomi, ¤Enhet for Biostatistikk, Epidemiologi og Helseøkonomi, ‡Avdeling for Gastroenterologi, ¶Onkologisk avdeling, Oslo universitets Sykehus (OuS). !!Lovisenberg Diakonale Høyskole, Oslo. #Institutt for Klinisk Medisin, Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo. Reseksjon av pankreastumores er eneste opsjon for kurasjon, men allikevel har det i flere tiår vært en svært konservativ tilbakeholdenhet for kirurgi. Noe av begrunnelsen er den høye raten av R1 (mikroskopisk ufri reseksjonsrand) som ligger mellom 15 og 85%. Vi ønsket å teste den nihilistiske holdningen; R1 reseksjon er lik ingen reseksjon med overlevelse som primært utkomme. I tillegg ville vi undersøke på QoL fra baseline og longitudinelt som sekundært utkomme. Materiale og metode: Vi undersøkte en gruppe på 88 pasienter, 42 menn (47,7 %). Femtiseks ble diagnostisert med lokalavansert ikke resektabel pankreas tumor. Førtito (75%) av de inoperable fikk utført biopsi og 14 (25 %) ble diagnostisert med klinisk undersøkelse og radiologi. Trettito ble operert med R1 reseksjon og disse ble sammenlignet med de inoperable pasientene. Alle ble forespurt om å rapportere QoL status fra diagnosedato og longitudinelt. The Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) ble benyttet som instrument for QoL målingene. Resultater: To (6.2 %) hadde alvorlig post-operative komplikasjoner med pancreas lekkasje grad 2. Forsinket ventrikkeltømming var den hyppigste komplikasjonen, registrert hos 5 (15.6 %) pasienter. En pasient (3.1 %) ble behandlet for lunge emboli. Overlevelse var signifikant bedre i R1 gruppen (18.0 vs. 8.1 måneder, P <0.0001). Etter seks uker var QoL dimensjonen global helse redusert med 0.58 (95%CI: 0.19, 0.96) hos de inoperable og økt med 0.17 (95%CI: -0.66, 0.31) i R1 gruppen, en forskjell mellom gruppene (mean) på 0.75 (95%CI: 0.13, 1.37), p=0.018. Dimensjonene fatigue og andpustenhet ble forbedret i kirurgi gruppen, men ikke signifikant (p=0.060 og 0.058 respektivt). Det var ingen forskjeller mellom gruppene forøvrig gjeldende de 7 andre dimensjonene. Konklusjon: R1 pankreas reseksjon kan utføres sikkert med lav morbiditet og mortalitet. Overlevelse hos de opererte var signifikant lenger og QoL rapportene viste en positiv trend de første seks ukene i R1 gruppen. Reseksjon gir adekvat palliasjon hos pasienter med pancreas cancer og en mer aggressiv kirurgisk tilnærming hos pasienter med lokalavansert tumor kan forsvares selv om kun R1 reseksjon kan oppnås.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

126

OPPFØLGING ETTER KURATIV RESEKSJON FOR PANKREASKREFTASYMPTOMATISK RESIDIV ER ASSOSIERT MED SIGNIFIKANT BEDRET OVERLEVELSE Labori KJ1, Nordby T1,2, Hugenschmidt H1, Fagerland MW2, Ikdahl T3, Buanes T1 1 Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 2Avdeling for biostatistikk og epidemiologi og 3Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Det foreligger ingen konsensus for oppfølging etter kurativ reseksjon for pankreaskreft. National Comprehensive Cancer Network (NCCN) i USA anbefaler oppfølging hver 3.- 6. mnd. i 2 år og deretter 1 gang årlig med anamnese, klinisk undersøkelse, computertomografi (CT) av thorax/abdomen og CA 19-9. Norsk Gastrointestinal Cancergruppe anbefaler at pasientene vanligvis skal følges opp av fastlegen og sykehuset kan kontaktes ved behov. NGICG gir ingen spesifikk anbefaling av kontrollenes innhold. Formålet med studien var å analysere residiv og overlevelse hos pasienter med asymptomatisk og symptomatisk residiv etter kurativ reseksjon for duktalt adenokarsinom i pankreas. Pasient-, tumor- og behandlingsrelaterte faktorer som kunne predikere prognose etter påvist residiv ble også undersøkt. Metode: Retrospektiv studie av 164 pasienter som ble operert med R0/R1 reseksjon for duktalt adenokarsinom i pankreas i perioden 2000-2010. Pasientene er fulgt rutinemessig med anamnese, klinisk undersøkelse, rtg./CT thorax og CT abdomen hver 6. mnd. etter reseksjon. Symptomatiske pasienter hadde symptomer eller funn som var nye og var økende i omfang siden forrige kontroll. Asymptomatiske pasienter hadde ingen symptomer eller funn. Resultater: Av 164 pasienter ble Whipples operasjon utført hos 148 pasienter (90 %), distal pankreasreseksjon hos 10 (6 %) og total pankreatektomi hos 6 (4 %). Gjennomsnittsalder var 66 år (spredning, 34-84 år) og 72 (44 %) var kvinner. 144/164 (88 %) pasienter utviklet residiv (29 asymptomatisk, 115 symptomatisk). 77/115 (67 %) pasienter oppsøkte fastlege/sykehus pga symptomer/funn, mens 38/115 (33 %) pasienter anga symptomer/funn ved en rutinemessig kontroll. Hyppigste symptomer var magesmerter, fatigue/slapphet, ryggsmerter, vekttap, kvalme/dårlig matlyst og ikterus. Asymptomatiske pasienter hadde signifikant bedre total overlevelse (24.5 mnd. vs. 11 mnd., p < 0.0001), residivfri overlevelse (12 mnd. vs. 7 mnd., p = 0.036), og overlevelse fra påvist residiv (10 mnd. vs. 4 mnd., p < 0.0001). Første påviste residiv var lokoregionalt hos 47 (33 %) pasienter, fjernmetastase hos 58 (40 %) og kombinert lokoregionalt/fjernmetastase hos 39 (27 %). Det var ingen signifikante forskjeller i kliniske eller patologiske faktorer mellom de to gruppene utover at fjernmetastase som eneste påviste residiv var hyppigere hos asymptomatiske pasienter (62 % vs. 35 %; p=0.007). I en multivariat Cox regresjonsanalyse var symptomatisk residiv, sykdomsfri overlevelse < 12 mnd. og ingen gjennomgått adjuvant kjemoterapi uavhengige prognostiske faktorer for redusert overlevelse etter påvist residiv. 21/29 (72 %) asymptomatiske pasienter og 46/115 (37 %) symptomatiske pasienter startet onkologisk behandling ved påvist residiv, mens de øvrige fikk «best supportive care». Konklusjon: Pasienter med asymptomatisk residiv har signifikant bedret overlevelse etter kurativ reseksjon for duktalt adenokarsinom i pankreas. En stor andel asymptomatiske pasienter starter onkologisk behandling ved påvist residiv. I mangel på evidensbaserte retningslinjer anbefaler vi regelmessig kontroll med CT i henhold til NCCN sine retningslinjer. Det er likevel viktig å informere pasientene om at et systematisk kontrollopplegg med CT har klare begrensninger og at ingen kurativ behandling er tilgjengelig ved påvist residiv.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

127

PROGNOSTISK BETYDNING AV LYMFEKNUTESTATUS OG RATIO AV METASTATISKE LYMFEKNUTER FOR ADENOCARCINOMER I PANKREAS, AMPULLE OG DISTALE GALLEGANG OPERERT MED WHIPPLES PROSEDYRE. Pomianowska E1,2, Westgaard A1,3, Mathisen Ø2, Clausen OPF4, Gladhaug IP1,2 1

Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Seksjon for lever og pankreaskirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Avdeling for onkologi, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet

Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Bakgrunn: Adenocarcinomer i pankreashodet kan utgå fra ampullen (AC), distale choledochus (DBC) eller pankreas (PC). Dette er distinkte tumorentiteter med noe ulik biologi. Den prognostiske verdi av lymfeknuteengasjement kan derfor være ulik for de tre tumortypene. Vi har undersøkt om lymfeknuteratio (LNR, forholdet mellom metastatiske lymfeknuter og totalt antall fjernete lymfeknuter) er en bedre prognostisk faktor enn lymfeknutestatus i noen av de tre tumortypene. Pasienter og metoder: 179 pasienter med adenocarcinom i pankreas, ampulla Vateri og distale choledochus operert med Whipples prosedyre i perioden 1998-2009 ved Rikshospitalet ble inkludert i studien. Alle histopatologiske preparater ble revurdert. Standardisert histopatologisk undersøkelse inkluderte både prospektiv registrering og retrospektiv revurdering av tumors utgangspunkt. Sammenhengen mellom histopatologiske faktorer og LNR, lymfeknutestatus og antall av metastatiske lymfeknuter ble undersøkt. Univariat og multivariat overlevelsesanalyse ble utført. Resultater: 5-års overlevelse var 6 % i PC (n=72), 26 % i DBC (n=46) og 46 % i AC (n=61). Lymfeknuter var oftere tumorinfiltrert i PC (75 %) enn i AC (48 %) og DBC (57 %). I PC kunne ikke N-status skille mellom pasienter med god eller dårlig prognose (p=0.31). Derimot var forøket LNR i PC forbundet med kortere overlevelse. I multivariat analyse (etter justering for R-status, grad av differensiering og tumor diameter) var LNR en uavhengig prognostisk faktor for overlevelse (p=0.032; HR 1.87, 95 % CI 1.06-3.31). For AC og DBC viste både univariat og i multivariat analyse at N-status kunne skille mellom grupper med forskjellige overlevelse (N1 vs. N0; p<0.001). Derimot kunne verken antall av metastatiske lymfeknuter eller LNR forutsi overlevelse i AC og DBC. Konklusjon: Den prediktive verdi av lymfeknuteengasjement er avhengig av type adenocarcinom in pankreas. I AC og DBC skiller N-status tilstrekkelig mellom pasienter med god og dårlig prognose. I PC er LNR en bedre prognostisk faktor.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

128

PROGNOSTISK BETYDNING AV COX-2 EKSPRESJON I ADENOCARCINOMER I PANKREAS, AMPULLE OG DISTALE GALLEGANG OPERERT MED WHIPPLES PROSEDYRE Pomianowska E1,2, Schjølberg AR3 , Clausen OPF3, Gladhaug IP1,2 1

Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Seksjon for lever og pankreaskirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Bakgrunn: Ekspresjon av cyclooxygenase-2 (COX-2) er forbundet med dårlig prognose for flere typer cancer. Det er kjent at COX-2 kan være oppregulert i adenocarcinomer utgått fra pankreas (PC), distale choledochus (DBC) og ampullen (AC), men det er stor usikkerhet om dette har prognostisk betydning. I denne studien har vi undersøkt hvordan COX-2 utrykkes i de tre svulsttypene (PC, DBC og AC) og i hvilken grad dette har prognostisk betydning. Pasienter og metoder: 179 pasienter med adenocarcinom i pankreas, ampulla Vateri og distale choledochus operert med Whipples prosedyre i perioden 1998-2009 ved Rikshospitalet ble inkludert i studien. Alle histopatologiske preparater ble revurdert. Snitt fra blokker med tumor fra i alt 173 pasienter ble farget med immunohistokjemisk teknikk med antistoff mot COX-2 (Thermo Scientific, rabbit monoclonal, clone SP21). Immunpositivitet ble estimert basert på utbredelse av positiv farging i fem forskjellige synsfelt per tumor. Sammenhengen mellom histopatologiske faktorer og COX-2 ble undersøkt, og overlevelsesanalyser ble utført. Resultater: I gruppen av AC var 75 % av alle svulster positive for COX-2, mens i PC og DBC var 60 % av svulstene COX-2 positive. Pasienter med AC med positiv COX-2 hadde signifikant bedre overlevelse enn COX-2 negative (p=0.012). Ved DBC og PC kunne man se samme tendens, men uten at dette var signifikant (p=0.076 og p=0.377, henholdsvis). AC kan være av intestinal eller pankreatobiliær differensiering. I gruppen av intestinale AC var 82% av svulstene COX-2 positive, og disse hadde signifikant bedre overlevelse (p=0.003) enn COX-2 negative svulster. I pankreatobiliære AC hadde COX-2 ekspresjon ingen effekt på overlevelse (p=0.780). Konklusjon: COX-2 er hyppigere uttrykt i AC enn i DBC og PC. I AC er COX-2 ekspresjon assosiert med signifikant bedre overlevelse sammenlignet med COX-2 negative svulster.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

129

PÅ VEI MOT NYE GRENSER I PANKREASKIRURGIEN – SINGLE-PORT DISTAL PANKREATEKTOMI Haugvik SP1,2, Røsok BI1, Waage A1, Mathisen Ø1, Edwin B1,3 Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, 2Det Medisinske Fakultetet, Universitetet i Oslo, 3Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus

Mål: Målet med denne studien var å sammenligne single-port distal pankreatektomi (panSIL) med konvensjonell distal laparoskopisk pankreatektomi (panLAP) for å evaluere gjennomførbarhet og 30-dagers morbiditet. Bakgrunn: Laparoskopisk pankreaskirurgi etableres i økende grad ved spesialiserte kirurgiske avdelinger verden over. Det finnes bare få studier som sammenligner singleport med konvensjonell laparoskopisk pankreaskirurgi. Pasienter og Metoder: Pasienter som fikk gjennomført panSIL ble sammenlignet med pasienter som fikk gjennomført panLAP, basert på tilsvarende alder, kroppsmasseindeks (BMI) og American Society of Anesthesiologists (ASA) score over en definert periode. Pasienter som tidligere hadde gjennomgått pankreatitt eller pankreatisk/peripankreatisk kirurgi ble ekskludert fra studien. Gjennomførbarhet ble basert på tumorstørrelse og -lokalisasjon, operasjonstid, peroperativ blødning, reseksjonsmarginer og lengde på sykehusopphold. 30-dagers morbiditet ble definert etter det reviderte Accordion klassifikasjonssystemet og International Study Group on Pancreatic Fistula definisjonen. Resultater: Henholdsvis åtte og 16 pasienter som gjennomgikk panSIL og panLAP ble inkludert over en 19-måneders periode, uten signifikante gruppeforskjeller (alder, P=0,52; BMI, P=0,50; ASA score, P=0,94). Det var ingen signifikante forskjeller i tumorstørrelse (P=0,16), operasjonstid (P=0,81), peroperativ blødning (P=0,54), reseksjonsmarginer (P=0,48) og liggetid (P=0,85) mellom de to gruppene. Lesjoner i corpus pancreatis ble resersert i to panSIL- og ni panLAP-pasienter, mens synkron splenektomi ble gjennomført i tre panSIL- og i 11 panLAP-pasienter. Ingen pasienter ble konvertert til konvensjonell laparoskopi eller åpen kirurgi. Kirurgiske komplikasjoner oppsto i fire panSIL (én grad 1, én grad 2, to grad 3) og fem panLAP pasienter (én grad 2, to grad 3, to grad 4), hvorav to pasienter fra hver gruppe utviklet postoperativ pankreasfistel (grad B). Det var ingen signifikant forskjell i 30-dagers morbiditet mellom panSIL- og panLAP-pasientene (P=0,78). Konklusjon: Denne studien indikerer at panSIL og panLAP er sammenlignbare i henhold til gjennomførbarhet og 30-dagers morbiditet. Ytterligere erfaring er nødvendig for å definere hvilken rolle single-port distal pankreatektomi bør innta i den minimal-invasive pankreaskirurgien.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PANKREASRESEKSJON MED KARREKONSTRUKSJON HOS PASIENTER MED AVANSERTE NEVROENDOKRINE PANKREASSVULSTER Haugvik SP1,2, Labori KJ1, Waage A1, Line PD3, Gladhaug I1,2, Mathisen Ø1 Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, 2Det Medisinske Fakultetet, Universitetet i Oslo, 3Seksjon for transplantasjonskirurgi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus

Mål: Målet med studien var å evaluere gjennomførbarheten og utfallet av radikal pankreaskirurgi med karrekonstruksjon hos pasienter med nevroendokrin pankreassvulst (PNET) og karaffeksjon. Bakgrunn: PNET er sjeldne neoplasier med bedre prognose enn de fleste maligne pankreassvulster. Kirurgisk behandling av PNET med karaffeksjon er kontroversielt. Pasienter og Metoder: Retrospektiv analyse av alle pasienter som fikk gjennomført pankreasreseksjon med karrekonstruksjon for PNET med karaffeksjon mellom 2007 og 2012. Preoperative pasient- og tumorkarakteristika, kirurgiske prosedyrer og utfall ble evaluert. Resultater: Syv pasienter med lokalavansert PNET og karaffeksjon ble inkludert. Alle var menn med gjennomsnittsalder 59 år (spredning, 46-72) og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 25,5 kg/m2 (spredning, 21,9-32,9) på operasjonstidspunktet. Tre pasienter hadde hormonelt aktiv sykdom. Pankreaskirurgi inkluderte distal pankreatektomi (n=3), pylorus-bevarende Whipple’s operasjon (n=2) og total pankreatektomi (n=2). Karkirurgi inkluderte rekonstruksjon av v. porta/v. mesenterica superior (n=7), a. hepatica communis (n=2), a. hepatica sinistra (n=1) og a. gastrica sinistra (n=1). Fire pasienter hadde synkrone levermetastaser, hvorav én fikk gjennomført synkron leverreseksjon. Postoperative komplikasjoner oppsto hos fire pasienter (pneumoni, øvre GI-blødning, leverabscess, peripankreatisk pseudoaneurysme, subkutan sårinfeksjon). Det var ingen perioperativ mortalitet. Gjennomsnittlig liggetid var 25 dager. To pasienter er residivfrie og har blitt fulgt i 35 og 59 måneder. Én pasient hadde progressiv sykdom i lever under pågående ”salvage”behandling og døde 35 måneder etter kirurgi. Én pasient har progressiv sykdom i lever og peritoneum og får ”salvage”-behandling 15 måneder etter kirurgi, mens én pasient har progressiv leversykdom og får 1. linjes kjemoterapi 5 måneder etter kirurgi. To pasienter er nylig blitt operert og venter på første kontroll, hvorav én har synkrone levermetastaser. Konklusjon: Pankreasreseksjon med karrekonstruksjon hos pasienter med lokalavansert PNET er gjennomførbart med akseptabel morbiditet. Hos pasienter uten fjernmetastaser kan inngrepet være kurativt. Hos pasienter med levermetastaser oppnås lokal kontroll, men hos denne gruppen bør pankreaskirurgi kun utføres hos pasienter hvor det foreligger adekvat behandlingsplan av levermetastasene.

130

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

131

RESEKSJONSSTATUS (R0/R1) VED PANCREASKIRURGI, KVALITETSINDIKATOR VED ALLE KARSINOMER Bart Baekelandt#, Tom Nordby*#, Tone Ikdal¤, Inger Marie Bowitz Lothe**, Kim Ånonsen***, Truls Hauge***, Bjørn Edwin¶, Knut Jørgen Labori* & Trond Buanes*# *Avdeling for HPB-kirurgi, divisjon for kreft, kirurgi og transplantasjon, ¤Onkologisk avdeling, **Avdeling for Patologi, ***Avdeling for Gastroenterologi, ¶Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus (OuS), #Medisinske Fakultet, universitetet i Oslo Et sett kvalitetsindikatorer for diagnostikk og behandling av pancreascancer er utviklet1, der reseksjonstatus er en nøkkelparameter for kirurgisk behandling. Formålet med indikatorene er å identifisere tiltak som kan bedre pasientenes utkomme. Materiale/metode: Hele kohorten av pasienter med svulst i pancreas eller periampullært er inkludert. Av 330 pasienter, registrert prospektivt fra oktober 2008-2010, ble 135 operert. 104 fikk fjernet en ondartet svulst. Resultater: Demografiske data, operasjonsmetode og reseksjonsstatus er vist i tabellen: Pankreas Karsinom Duodenal Cholangio Karsinom Endokrin i Papilla karsinom karsinom fra IPMN karsinom adenoVateri lesjon karsinom n = 55 n = 21 n=4 n= 6 n = 11 n=7 Kjønn 24/31 10/11 1/3 6/0 8/3 3 /4 (M/F) & alder 60(34-84) 60(43-80) 57(35-71) 57(38-71) 61(49-73) 64(51-79) Prosedyre PPPD 40 21 3 5 9 4 Klassisk 7 0 0 1 1 0 Whipple Total 3 0 0 0 1 0 pankreatekt Distal 5 0 0 0 0 3 reseksjon Bilroth II 0 0 1 0 0 0 Reseksjonsrand R0 23 20 4 6 7 4 R1 32 1 0 0 4 3 Diskusjon: I dette materialet valgte man å ressesere vena mesenterica superior (SMV)/portvenen (PV) hos bare 6 % av pasientene. Ufri reseksjonsrand forekom hyppig ved tre av tumorformene, endog hos en pasient med papilletumor. Dette reiser spørsmålet om den kirurgiske teknikken kan forbedres, eksempelvis ved mer liberal bruk av SMV/PV reseksjon. Konklusjon: Løpende kvalitetskontroll av pancreaskirurgien ved nøyaktig registrering av ufri reseksjonsrand (R1-rate) er viktig ved alle periampullære svulstformer. Litteratur 1. Bilimoria KY, Bentrem DJ, Lillemoe KD et al. Assessment of pancreatic cancer care in the United States based on formally developed quality indicators. J Natl Cancer Inst 2009; 101:848-859.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

132

PANKREASRESEKSJON MED KARREKONSTRUKSJON - ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Labori KJ1, Waage A1, Foss A2, Fosby B2, Buanes T1, Røsok B1, Edwin B1, Villanger O1, Bjørnbeth BA1, Gladhaug I1, Line PD2, Mathisen Ø1 1 Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi og 2Avdeling for transplantasjonsmedisin,Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Flere studier viser at pankreasreseksjon med reseksjon og rekonstruksjon av vena porta/vena mesenterica sup. ved pankreassvulster med karinnvekst gir like gode resultater (perioperativ mortalitet, morbiditet og overlevelse) som ved reseksjon av svulster uten karinnvekst. Antall pasienter som henvises og vurderes på OUS med tanke på inngrepet er økende. Målet med studien var å gjennomgå resultatene ved denne type kirurgi ved OUS. Materiale: Pasienter operert med pankreasreseksjon og samtidig karrekonstruksjon på Oslo universitetssykehus i perioden desember 2005 til juni 2012 er undersøkt retrospektivt mhp type karrekonstruksjon, komplikasjoner, histologi og overlevelse. Resultater: 61 pasienter er operert, hvorav 25 kvinner (41 %). Median alder var 63 år (spredning, 37-81). Whipples operasjon ble utført hos 49 pasienter, total pankreatoduodenektomi hos 8 og distal pankreasreseksjon hos 4. Det ble utført 59 portvenerekonstruksjoner og 10 arterierekonstruksjoner. Hos 8 pasienter ble det utført kombinert portvene- og arterierekonstruksjon. Portvenereseksjon ble utført med partiell reseksjon (laterale venevegg) hos 19 pasienter (direkte sutur 10, patch 9) eller komplett reseksjon av venesegment hos 40 pasienter (direkte ende-til-ende anastomose 22, allograft 14, Goretex 3, vena renalis 1). Arterierekonstruksjon ble utført på a. hepatica propria/communis/dxt./sin. (n=8) og a. mesenterica sup. (n=2). Perioperativ mortalitet (30 dager) var 3.3 % (2/61). Komplikasjoner (Clavien Dindo>III A) oppstod hos 20 pasienter (32.7 %). Reoperasjon ble utført hos 15 pasienter (24.6 %) pga blødning (n=5), portvenethrombose (n=4), arteriethrombose (n=1), lekkasje (pankreasanastomose n=2, galleanastomose n=1), utsatt anastomosering til 1. postoperativ dag pga tarmødem (n=1) og behov for aortohepatisk bypass (n=1). Histologisk undersøkelse viste duktalt adenokarsinom i pankreas (n=31), distalt kolangiokarsinom (n=13), ampullecancer (n=2), IPMN carcinom (n=1), mucinøst cystadenokarsinom (n=1), neuroendokrin tumor (n=7), pankreatitt (n=5) og serøst cystadenom (n=1). Pasienter operert for duktalt adenokarsinom i pankreas (n=31) har median oppfølgingstid på 10 måneder (12/31 (39 %) operert i perioden 2011-2012). 19/31 (61 %) pasienter er operert i perioden 2005-2010 og av disse har 13/19 (68 %) >1 års overlevelse, 8/19 (42 %) >2 års overlevelse og 5/19 (26 %) > 3 års overlevelse. Konklusjon: Pankreasreseksjon med portvenerekonstruksjon er gjennomførbart og en etablert behandling ved OUS. Inngrepet har akseptabel perioperativ mortalitet, men seleksjon av slike pasienter krever grundig preoperativ utredning og postoperativ oppfølging. Inngrepet gir mulighet for langtidsoverlevelse hos selekterte pasienter med maligne svulster i pankreas, ampulle eller distale choledochus.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

133

SCREENING FOR AAA HOS 65-ÅRIGE MENN I OSLO – EN OPPDATERING Jørgensen JJ*, Flørenes T*, Stranden E*, Bay D**, Rosales A*, Bjerke C*, Krohg-Sørensen K*, Sundhagen JO* *Oslo vaskulære senter (karavdelingen), HLK, **Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, KDI, Oslo universitetssykehus HF, Aker sykehus, Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo. Innledning. Det er solid dokumentasjon på at screening for AAA (diameter ≥30 mm) hos 65årige menn reduserer aneurismerelatert mortalitet. Et screeningprogram ble startet hos oss i mai 2011. Resultater og erfaringer per august 2011 ble presentert på kirurgisk høstmøte samme år. Denne presentasjonen er en oppdatering. Materiale og metoder. Den aktuelle populasjonen blir skriftlig tilbudt ultralyd-us av aorta. Samtidig får de tilsendt et spørreskjema med fokus på kardiovaskulære hendelser og risikofaktorer som de bringer med til konsultasjonen. Pasienter med AAA diameter <45 mm får beskjed om videre kontroller via fastlegen, de med diameter ≥45 mm blir kontrollert ved vårt sykehus. Resultater. Resultater per 23. august i år presenteres i tabellform og tekst. Data fra august 2011 er angitt i kursiv skrift. Antall undersøkte personer er 1645, 262 i 2011. Gjennomsnittlig oppmøte har vært 69 % (4688) mot 66 % (53-82) i 2011. Tabellen angir antall personer med gitt aortadiameter. Diam. ≥30 mm Prevalens AAA 56 (3,4 %) 8 (3,2 %)

Diam. <30 med mer

Diam. 30-44 mm

Diam. 45-54 mm

1582 (97 %) 254 (98 %)

48 (3 %) 4 (2 %)

7 (0,4 %) 1 (0,4 %)

Diam ≥55 med mer 1 (0,1 %) 1 (0,4 %)

Tidligere hjerteinfarkt: 9 % (2 %), TIA/slag: 3 % (3 %), Hypertoni: 40 % (40 %), Diabetes: 10 % (12 %), Statiner: 33 % (37 %), Marevan: 4 % (5 %), Albyl: 26 %, Plavix: 0,8 %, Aktiv røykere: 17 % (16 %), Tidligere røykere: 47 % (44 %), Ikke norsk etnisitet: 5,2 % (8 %). Diskusjon. Oppmøteprosent på 69 % er tilfredsstillende. Andre studier publiserer høyre deltakelse som kan skyldes utsending av purrebrev. Prevalensen av AAA var 3,4 %. Dette er noe høyere enn andres erfaringer. I et arbeidsmøte på Charing Cross i år ble det presentert prevalenser på 2-3 %. Med unntak av antall hjerteinfarkt er forekomsten av risikofaktorer stort sett uendret fra 2011 presentasjonen. Antall aktiv røykere på 17 % er i samsvar med andres observasjoner. For å kunne bearbeide epidemiologiske data for denne populasjonen er planen å fortsette nåværende design fram til mai 2013. I regi av ESVS er det etablert en arbeidsgruppe med fokus på AAA screening der vi er representert. Sentrale temaer som diskuteres i gruppen er: hvem skal tilbys screening (f.eks. eldre menn, kun personer med kardiovaksulære sykdommer, hva med kvinner, standardisere diametermålingen)? Andre aktuelle spørsmål kan være: Etiske betenkeligheter, personens betalingsvilje, helseøkonomi, etiologi (f.eks. blodprøver, genanalyser m.m.).

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

134

RØYKING OG OVERLEVELSE ETTER OPERASJON FOR AAA M. Altreuther1, E. Mattsson1,2 1 Karkirurgisk avdeling, Kirurgisk Klinikk, St Olavs Hospital 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Røyking er den sterkeste risikofaktoren for utvikling av et abdominalt aortaaneurysme (1) og øker vekstrate og rupturrisiko (1,2). Den andre VASCUNET rapporten I 2008 viste noe overraskende at mortalitet etter operasjon for AAA var lavere hos røykere enn ikke røykere (3). Rapporten er imidlertid basert på poolede data fra mange registre, definisjonen for å være røyker varierer betydelig, og resultatene var ikke kontrollert for alder. Vi har identifisert 4358 pasienter i NORKAR, som ble operert for AAA I årene 1999-2002 og 2008-2010. 3455 pasienter ble operert for intakt aneurysme, og 903 pasienter ble operert for RAAA. Vi beregnet 30 dagers mortalitet for røykere og for ikke røykere og korrigerte for alder ved å dele pasientene i to grupper, en for pasienter under 80 år og en for pasienter over 80 år. Vi brukte χ2-test for 2x2 tavle for å teste for signifikante forskjeller mellom gruppene. Gjennomsnittsalder for ikke-røykere var 73,5 år, for røykere var den 69,6 år. Pasienter med intakt aneurysme hadde 30 dagers mortalitet på 2,1 % (43/2037) for ikke-røykere og 2,3 % (33/1418) for røykere. Hos pasienter med RAAA var 30 dagers mortalitet 30 % (204/679) for ikke røykere og 24,6 % (55/224) for røykere. χ2-test viste ingen signifikant forskjell, men en trend mot bedre overlevelse etter operasjon for RAAA hos røykere med en p-verdi av 0,08. Etter inndeling i aldersgrupper forsvinner denne trenden, man får derimot en trend mot bedre overlevelse hos ikke røykere under 80 år med intakt aneurysme. Mortalitet Mortalitet Klinikk Aldersgruppe P (χ2-test) ikke-røykere røykere Intakt AAA Alder < 80 år 1,5 % (24/1606) 2,1 % (28/1312) 0,07 Alder ≥ 80 år 4,4 % (19/431) 4,7 % (5/106) 1 RAAA Alder < 80 år 25 % (120/480) 21,5 % (41/191) 0,24 Alder ≥ 80 år 42,2 % (84/199) 42,4 % (14/33) 1 Tabell 1: Mortalitet etter operasjon for AAA og RAAA avhengig av alder og røykestatus Etter korreksjon for alder finner vi ingen signifikant forskjell i overlevelse etter operasjon for abdominalt aortaaneurysme mellom røykere og ikke røykere. Hovedårsak for tilsynelatende bedre overlevelse av røykere etter operasjon for AAA i Vascunet rapporten er trolig alderen. Referanser 1.) Sweeting MJ, Thompson SG, Brown LC, Powell JT; on behalf of the RESCAN collaborators: Meta-analysis of individual patient data to examine factors affecting growth and rupture of small abdominal aortic aneurysms; Br J Surg. 2012 May;99(5):655-665 2.) The UK Small Aneurysm Trial Participants: Smoking, lung function and the prognosis of abdominal aortic aneurysm; Eur J Vasc Endovasc Surg. 2000 Jun;19(6):636-42. 3.) Gibbons, C Kinsman R, Walton P and the VASCUNET committee: ESVS Second Vascular Surgery Database Report 2008

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

135

REGIONALE FORSKJELLER I INSIDENS, BEHANDLING OG RESULTAT HOS PASIENTER MED SYMPTOMATISK OG RUMPERT AAA M. Altreuther1, BJ Brattheim 2,3, TA Eikemo 4,5, AD Landmark 3,6, A Faxvaag 3 1 kirurgisk klinikk, karkirurgisk avdeling, St Olavs Hospital 2 Institutt for Radiografi, HiST, Trondheim 3 Norsk senter for elektronisk pasientjournal, medisinsk fakultet, NTNU 4 Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 5 Department of Public Health, University Medical Center Rotterdam, The Netherlands 6 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Rumpert abdominalt aortaaneurysme (RAAA) er en svært alvorlig tilstand som fremdeles har høy mortalitet til tross for nye behandlingsformer med endovaskulært stentgraft. Vi har undersøkt NPR-data på alle pasienter som ble innlagt i norske sykehus med diagnosen RAAA (ICD-10 kode I 71.3) og symptomatisk aneurysme (ICD-10 kode I 71.4 og ø-hjelp innleggelse) i perioden fra 01.01.2008 til 31.08.2010. Det ble funnet 711 pasienter med RAAA og 580 ø-hjelp innleggelser for ikke rumpert abdominalt aortaaneurysme. Av 711 pasienter i gruppen med RAAA ble 475 (67 %) operert. 323 av de opererte overlevde, hvilket gir en sykehusmortalitet på 32 % i den opererte gruppen. Samlet mortalitet for alle innlagte pasienter er 54 % (n=385). Insidens for personer over 50 år var 16,6 RAAA per 100 000 personår. Det var stor variasjon mellom fylkene med ytterpunktene 7,7 tilfeller per 100 000 personår i Hordaland og 26,8 tilfeller per 100 000 personår i Nord-Trøndelag. Andel opererte pasienter etter innleggelse for RAAA viste stor variasjon mellom regionene, med ytterpunktene 79 % i Helse Nord og 53 % i Helse Midt. Mortalitet etter kirurgi varierte mellom 20 % i Helse Nord og 36 % i Helse Sør-Øst. 566 pasienter ble innlagt i sykehus med karkirurgisk tilbud, av disse ble 400 operert (70,6 %). 145 pasienter ble innlagt i sykehus uten karkirurgisk tilbud. Av disse ble 87 flyttet til sykehus med karkirurgisk tilbud for operasjon. 75 (86 %)av disse ble operert med sykehusmortalitet på 24 %. Av 580 øyeblikkelig hjelp pasienter med ikke rumpert AAA ble 224 (39 %) operert under oppholdet, 356 (61 %) ble utskrevet uten operasjon. 49 av disse ble operert elektivt i løpet av studien, og 93 var til poliklinisk oppfølging. Vi har ikke tilstrekkelig data for en sikker konklusion i denne gruppen, men den er trolig heterogen med en større undergruppe med symptomatisk aneurysme som opereres og en annen gruppe hvor det under oppholdet viser seg at det ikke foreligger noe symptomatisk aneurysme. Hovedfunnet i studien er en overraskende stor variasjon i insidens av RAAA, som vi ikke har noe god forklaring for. Om man ønsker en endelig avklaring vil det trolig være nødvendig med omfattende screening. 1.) Brattheim BJ, Eikemo TA Altreuther M Landmark AD Faxvaag A: Regional Disparities in Incidence, Handling and Outcomes of Patients with Symptomatic and Ruptured Abdominal Aortic Aneurysms in Norway, European Journal of Vascular and Endovascular Surgery (2012), 44 (3) Sept 2012, 267-272

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

136

VENA FEMORALIS BRUKT SOM ARTERIE SUBSTITUTT VED OPERASJONER FOR MYCOTISKE AORTAANEURISMER, INFISERTE AORTAANEURISMER OG PROTESEINFEKSJONER ETTER AORTAKIRURGI. ET 4 ÅRS MATERIALE Årtun K, Mathisen SR, Markström U, Brevik E, Seljeskog S. Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet – HF – Hamar. Introduksjon: Vena femoralis har fra begynnelsen av 1990 tallet i noen grad vært benyttet som prostese materiale ved aortainfeksjonsproblemer, vesentlig infiserte Y-graft. Så vidt man vet, har metoden vært lite brukt i Norge. Metode: Materialet omfatter 7 pasienter operert siste 4 år. En 83 år gammel mann er operert for totalinfisert axillo-bifemoral bypass etter tidligere fjerning av infisert Y-graft og med rekonstruksjon fra aorta til begge lysker. De andre pasientene er født på 1940 tallet: 3 kvinner og 3 menn. Et tilfelle med infisert aorto-bifemoral bypass, et tilfelle med aortarørgraft, et tilfelle med infisert AAA og tre tilfeller med mycotisk aortaaneurismer. De 6 siste nevnte er operert med In-Situ rekonstruksjon. Flere av pasientene har vært svært medtatt, f.eks en under kjemoterapi for småcellet lunge cancer, en med sepsis og meningitt. Resultater: Det har ikke vært 30 dagers mortalitet eller sykehus mortalitet. En pasient er senere død av sin lunge cancer og en pasient av myelomatose. Alle infeksjoner er tilhelet. Det har ikke vært amputasjoner, og det har ikke vært graftinfeksjoner. To anastomose stenoser er stentet i forløpet, en proksimal og en distal. Konklusjon: Det dreier seg om til dels plundrete og tidskrevende operasjoner , men resulatene har vært gode omstendighentene tatt i betraktning.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

137

DIAMETER PÅ AORTAAENURISMER 5 ÅR ETTER EVAR ANVENDT I HENHOLD TIL DEFINERTE RETNINGSLINJER Unsgård R3, Lange C 1,3, Hammer T2, Mattsson E1,3 Kirurgisk klinikk1, Klinikk for bildediagnostikk2, St. Olavs Hospital, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet3, 7006 Trondheim Introduksjon/mål: Risikoen for ruptur av et abdominalt aortaaneurisme (AAA) øker med diameteren på aneurismet. Schanzer, A, et al (Circulation 2011) fant nylig en prevalens på økning av aneurismestørrelse på 41% 5 år etter EVAR. I samme studie så man at retningslinjene (Instructions for use (IFU)) for bruk av stentgraft i liten grad ble fulgt. Ved vårt sykehus har man fulgt IFU for EVAR. Målet med denne studien var å undersøke om å følge IFU førte til at andelen med økning på aneurismestørrelse ble annerledes. Materiale/metode: Retningslinjene brukt ved vårt sykehus er; proksimal aortahals lengde ≥15mm, diameter ≤30mm, og rett konfigurasjon. En av de inkluderte pasientene hadde anatomi som ikke møtte indikasjonene - denne pasienten hadde en aortahals lengde på 12 mm og en mulig aorto-duodenal fistel. I henhold til våre retningslinjer var 147 pasienter (129 menn og 18 kvinner) planlagt for behandling med EVAR i perioden 2002-2007. Av disse var 21 akutte. Gjennomsnittsalder ved operasjon var 74 år (intervall 55-87 år). Gjennomsnittsdiameter på aneurismet ved operasjon var 63,7 mm (intervall 40 mm – 105 mm). Ulike radiologer har målt størrelsene på anurismene med CT før EVAR, innen 6 måneder postoperativt og årlig etter dette. Vekst av aneurismet er her definert som en økning på 5 mm eller mer. Resultat: Hos en elektiv pasient var operasjonen ikke teknisk gjennomførbar på grunn av forhold i iliaca-karene. En akutt operasjon ble konvertert til åpen operasjon på grunn av tekniske problemer med stentgraftet. Totalt ble 145 stentgraft implantert; Cook Zenith (n=141), Gore Excluder (n=3), Vanguard (n=1). Av de 147 pasientene hadde 6,8 % en økning i diameter etter 5 år. Trettini pasienter døde i løpet av oppfølgingstiden, av disse var 16 blitt vurdert som ikke egnet for åpen kirurgi. Tjueen pasienter ble behandlet akutt med EVAR, 5 av disse hadde ruptur av aneurismet. En pasient døde under det initielle sykehusoppholdet. Ingen av de som døde hadde en økning i aneurismestørrelse. En overlevende pasient hadde økt diameter etter 5 år. 126 pasienter var planlagt for elektiv EVAR. To pasienter hadde ruptur av aneurismet i oppfølgingstiden (1.6%), en døde og en overlevde med en endovaskulær prosedyre. Fire av de som døde under oppfølgingstiden (n=33) hadde en økning i diameter ved siste oppfølging. Dødsårsakene, inkludert anurismeruptur, er hovedsaklig ukjent. Ni pasienter (7.1%) hadde en økning i aneurisme-diameter etter 5 år (95 % konfidensintervall 3,3-10,8 %). Av de 81 elektive pasientene som var til 5-årskontroll, hadde 11.1% en økning i diameter. to Us etter Økt diameter Intended Implanterte Døde under Lost etter 5 år to treat stentgraft oppfølgingstiden follow- up 5 år Akutte 21 20 6 1 13 1 Elektive 126 125 33 11 81 9 Akutte + 147 145 39 12 94 10 Elektive Konklusjon: Denne studien indikerer at å følge IFU for anvendelse av EVAR er viktig for å senke den langsiktige risikoen for økende diameter i behandlede aortoaaneurismer. Risikoen for AAA ruptur etter behandling vil likevel ikke være ekskludert.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

138

KUMULATIV STRÅLEBELASTNING HOS PASIENTER BEHANDLET MED STENTGRAFT: ER DET RIKTIG Å BEHANDLE YNGRE PASIENTER HVOR OPPFØLGNINGEN BLIR LENGRE? ØKER RISIKOEN FOR KREFT? Nyheim T, Staxrud L E, Sandbæk G*, Jørgensen J J. Karavdelingen, HLK, *Avdeling for radiologi og nukleær medisin, KDI, OUS, Aker. Behandling av infra-renale AAA med stentgraft utgjør ca. 60 % av elektive operasjoner ved OUS, Aker. Livslang oppfølgning av denne pasientgruppen har ført til at den kumulative strålebelastningen kan bli et problem, særlig hos yngre pasienter. Dette kan gi økt kreftrisiko. Metode: Vi har tatt utgangspunkt i en pasient, 65 år gammel og vurdert en oppfølgning på hhv. 5, 10 og 15 år. Pasienten får utført en pre-operativ CTA og kontrolleres etter 1, 12 måneder, deretter årlig med rtg. oversikt stentgraft (2 projeksjoner), CTA (3 faser) og UL. Dette er standard ved mange institusjoner. Noen pasienter får en hyppigere oppfølgning (lekkasjer, vekst av AAA, migrasjon) med kontroller opptil hvert halvår. Dette vil utgjøre en tilleggs-risiko som også må vurderes. For å kunne beregne den gjennomsnittlige stråledosen ved en CTA undersøkelse (64 bits maskin; tom-, arteriell- og venøs fase), og den gjennomsnittlige stråledosen ved en rtg. oversikt stentgraft, har vi sett på 50 fortløpende undersøkelser utført i perioden 2008-10. Den kumulative stråledosen og kreftrisikoen hos en pasient etter en pre-operativ CT og en standard oppfølgning på 5, 10 og 15 år er regnet ut ved hjelp av en formel, basert på resultatene fra The National Research Council og National Academy of Sciences (2006). Resultater: Gjennomsnittlig effektiv stråledose ved CTA var 8 mSv (spredning 3 – 14), ved rtg. oversikt stentgraft 2mSv. Kumulativ effektiv stråledose og kreftrisiko for standard oppfølgning og for en pasient med hyppigere kontroller er gitt i tabellen under. Kumulativ Kumulativ Kumulativ Kreftrisi Kreftrisi Kreftrisi strålebelast strålebelast strålebelast ko etter ko etter ko etter ning etter 5 ning etter 10 ning etter 15 5 år 10 år 15år år år år Standard 130 mSv 180 mSv 0,24 % 0,37 % 0,48 % oppfølgni 80 mSv ng Oppfølgn 240 mSv 340 mSv 0,43 % 0,69 % 0,91 % ing hvert 140 mSv halvår Den gjennomsnittlige effektive stråledose under en stentgraftprosedyre ble beregnet til 70 mSv per inngrep (Talent, n = 56). Denne gir et tillegg i kreftrisiko på 0,26 %. Behandling av yngre pasienter med standard oppfølgning på 15 år vil gi en estimert økning av kreftrisiko på 0,24 %, sammenlignet med 5 års oppfølgning. Sannsynligheten for å utvikle kreft over tid hos en ubehandlet 65 åring ligger rundt 15 % etter 5 år, 22 % etter 10 år og 29 % etter 15 år til sammenligning. Diskusjon: Pasienter med AAA er som oftest eldre med stor co-morbiditet og kort forventet levetid (30-40 % vil være døde etter 5 år). Den økte kreftrisikoen som følge av kort standard oppfølging etter stentgraft synes minimal. Hos yngre pasienter med opptil 10 til 15 års oppfølgning vil risikoen øke noe, men ligge under 0,5 %. Med hyppigere oppfølgning med halvårlige kontroller fordobles denne, men ligger fortsatt under 1 %. Det ser ut til at gjentatte CTA og rtg. undersøkelser ved stentgraftkontroll, selv etter 10 til 15 års oppfølgning , utgjør liten fare for kreftutvikling. Det er allikevel viktig å etterstrebe redusert bruk av CTA der dette kan unngås (UL, CT uten kontrast).

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

139

ENDOVASKULÆR AORTAKIRURGI. SEKS ÅRS ERFARING. Mathisen SR1, Zimmermann E2, Markstöm U1, Mattsson K2, Rydningen HM1, Årtun K1. Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet-HF-Hamar1. Intervensjons Radiologisk avdeling, Sykehuset Innlandet-HF-Hamar2. Introduksjon: Endovasculær intervensjoner utgjør en stadig større andel av behandlingstilbudet til karkirurgiske pasienter. Vi presenterer seks års erfaring med Endovascular Aortic Repair (EVAR) for Abdominale Aorta Aneurismer (AAA). Metode: Retrospektiv analyse av 165 konsekutive innkluderte AAA pasienter i fra mai 2006 til Juli 2012. 84 % (141/165) var menn med en gjennomsnitts alder på 74.3 år (56-94). For kvinner 76 år (58-90). AAA gjennomsnitts diameter var henholdvis 5.94 cm (2.5-11.0) for menn og 5.89 cm (2.5-7.4) for kvinner. ASA Score: II – 31, III – 130, IV – 4. Anestesi form: lokal: 6.7 % (11/165), regional: 2.4 % (4/165) og generell: 90.9% (150/165). Introducer størrelse F 12 – 22 ble benyttet. 62 % (103/165) av pasientene fikk en Gore Tex stentgraft (Excluder: 102, TAG: 1) og 38 % (62/165) fikk en Medtronic stentgraft (Endurant I eller II: 61, Tube: 1). Det ble brukt 22 cuffs (Gore Excluder PXA: 21, Palmaz stent: 1). Seks pasienter fikk en nyrestent. 31 pasienter med Aorto-Iliacale aneurismer fikk en eller begge Iliaca Interna embolisert med: Nester coiler, Amplatz plug eller Onyx injeksjon. Videre fikk 7 av disse pasientene i tillegg et branched Iliaca stentgraft: bifurkasjons protese: 2, ”Sandwich”: 5. Fasciasutur, Perclose Proglide percutansutur eller ”cut-down” ble anvendt til å lukke punksjonshulene. Resultater: Operasjonstid var gjennomsnittlig 114.7 minutter (45-318). Blødning: 278 ml (10 - 4000) og medianverdi på 150 ml. Postoperativ oppfølging: 69.7 % (115/165) av pasientene ble returnert til sengeposten etter seks timers observasjon, 26.7 % (44/165) lå ett døgn, 2.4 % (4/165) lå 2 døgn, 0.6 % (1/165) lå henholdsvis 3 og 4 døgn. Sykehus oppholdet var gjennomsnittlig 4.95 døgn (2-28). En pasient døde postoperativt som følge av ruptur av den proksimale aneurisme halsen. 30-dagers mortalitet var 1.2 % (2/165). Ett års mortalitet var 2.6% (3/116). En pasienten ble konvert til åpen operasjon fire måneder postoperativt pga. en primær spondylitt/diskitt. Lukking av punksjonshulene med fasciasutur viste en teknisk suksess rate på 99 %, 30 dagers suksess rate på 92.6 % i serien med de første 50 pasientene. I en senere serie har vi sett på 57 pasienter hvor vi benyttet Perclose Proglide perkutansutur: teknisk suksess rate på 89.5 % (102/114). 30-dagers suksess rate 84 % (96/114). Konklusjon: Vi har oppnåd en lav mortalitet og morbiditet igjennom ett meget bra interdisiplinær samarabeid. Det har ikke vært behov for akutt konvertering til en åpen operasjon. Oppfølgingen er ressurs krevende med UL/CT Angio og kirurgisk poliklinikk. For sykehuset har man oppnåd å få en positiv respons fra både pasienter og lokal befolkning. Våre resultater kan godt sammenlignes med andre sykehus på samme størrelse og volum. Det er forsvarlig for ett sykehus på vår størrelse å tilby EVAR.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

140

ERFARINGER MED DATABASE FOR REGISTRERING OG OPPFØLGING ETTER ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTAANEURISMER Uher P1, Staxrud LE2, Nyheim T2, Grøtta O1, Sandbæk G1, Bay D1, Strohe D1, Jørgensen JJ2. 1 Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, klinikk for diagnostikk og intervensjon, OUS, Aker, 2Karavdelingen, Hjerte- lunge- og karklinikken, OUS, Aker. Bakgrunn Databasen ble tatt i bruk for å kvalitetssikre våre resultater av endovaskulær aneurismebehandling (EVAR). Den vil være basis for videre evaluering og forskning. Materiale og metode Pasienter behandlet med EVAR er fra april 2007 prospektivt lagt inn i en FileMaker Pro database. Parametere som demografiske data, stentgrafttyper, operasjonsdata, komplikasjoner, reintervensjoner, pre- og postoperativ aneurismemorfologi og endringer i graftmorfologi, målt ved ulike modaliteter, ble registrert. Databasen er plassert på en server og er lett tilgjengelig fra PC-er ved våre ulike arbeidssteder i sykehuset. Resultater Per i dag er 173 pasienter lagt inn. Databasen gir oversikt over endringer i aneurismemorfologi over tid. Den gir mulighet til å analysere parametere som kan ha betydning for langtidsresultatene. Det er enkelt å evaluere resultater, komplikasjoner, og å ha en kontinuerlig kvalitetskontroll. Databasens funksjoner vil bli presentert. Resultater fra et pasientmateriale vil bli lagt frem i et etterfølgende foredrag.

Konklusjon En detaljert database med prospektive, innlastede data er nyttig i klinisk arbeid og i kvalitetsikring. Sammenlikning av modaliteter brukt ved kontrollene etter EVAR kan med stor sannsynlighet forbedre og forenkle oppfølgingen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

141

STENTGRAFT I BEHANDLING AV INFRARENALE ABDOMINALE AORTAANEURISMER (AAA) - 100 ZENITH BIFURKATURGRAFT Staxrud LE, Uher P*, Nyheim T, Grøtta O*, Strohe D*, Bay D*, Slagsvold CE, Sandbæk G*, Jørgensen JJ. Karavdelingen, HLK og *Avdeling for radiologi og nukleær medisin, KDI, OUS, Aker. Karavdelingen har 17 års erfaring med stentgraft for AAA. Syv protesetyper har vært benyttet, Zenith (Cook), Endurant (Medtronic) og Excluder (Gore) de siste fem årene. Materiale: Vi har evaluert de første 100 pasienter i vår FileMaker database operert med Zenith stentgraft, 98 Trifab/Flex bifurkatur graft, et graft med ”scallop”, et fenestrert. Data oppgitt som medianer med variasjon. Det var 90 menn, 10 kvinner, 75 (54-89) år, ASA ≥ 3: 64. AAA diameter 56 (34-100) mm, halsdiameter 24 (17-34) mm. De fleste pasienter ble operert i regional anestesi, perkutan tilgang hos 32. Primære resultater (<30 dager): Prosedyren fullført hos alle og 93 var uten lekkasje. Vi påviste type I hos en, type II hos seks. Peroperative komplikasjoner: En nyrearteriedisseksjon behandlet med stent, en perifer emboli operert. A. iliaca interna utilsiktet dekket ensidig hos tre. En pasient fikk paraparese og trash foot og ble senere femur amputert. Postoperative komplikasjoner: En pasient døde av aortaruptur. Hjerteinfakt hos en, hjertesvikt hos en, evakuert lyskehematom hos to, sårinfeksjon med revisjon hos fem. Resultater > 30 dager: Pasientene ble kontrollert med CT, rtg, oversikt og fargeduplex etter 1 mnd. og deretter årlig. Oppfølging (FU) 25 ( 1-61) mnd.17 pasienter døde etter 12 (1-43) mnd. Hos 11 ble det påvist skrumpning (≥ 5mm), tre uendret, en med økning (≥ 5 mm) av AAA ved siste kontroll. Det ble påvist lekkasjer hos 20/100 pasienter. Av fire type I-lekkasjer var en tilstede peroperativt. Den ble forsøkt behandlet med proksimal Palmaz-stent, senere Onyx og så konvertert. Av de tre sekundære er en vellykket behandlet med PTA, en pasient er inoperabel med ruptur og graftinfeksjon, en døde før behandling. Av 16 type II-lekkasjer ved første kontroll var tre tilstede peroperativt. Av åtte persisterende er AAA uendret hos syv, usikkert økende hos en pasient. To pasienter fikk graftinfeksjon, en ble vellykket operert med fjernelse av protese og axillobifemoral bypass, den andre er inoperabel med ruptur og behandles medikamentelt. Proksimal migrasjon (≥ 5mm) ble påvist hos 11 pasienter etter 22 (2-28) mnd. Lekkasje bare hos den inoperable med infeksjon og ruptur, mens AAA var uendret hos tre, skrumpet hos syv. Vi fant øket halsdiameter (≥5 mm) hos to av de 11. Det er utført ti vellykkede reintervensjoner: to er konvertert, en med nytt Y-graft pga. type I, en med axillobifemoral bypass pga. graftinfeksjon. En femorofemoral cross-over bypass etter flere trombolyseforsøk pga. okkludert graftben, en trombolyse pga. det samme, fem stentinnsettinger (type I-lekkasje, knekkdannelse i graftben) og en PTA pga. distal type I. Under FU har AAA skrumpet hos 72 pasienter, er uforandret hos 24, har økt hos fire: Den med type I som ble konvertert, den som døde før behandling, den med type II, den inoperable. Konklusjon: Behandling av AAA med stentgraft kan utføres med akseptabel perioperativ mortalitet og morbiditet. Resultatene er bedret og oppfølgingen forenklet ved bruk av dagens protesetyper sammenliknet med våre tidligere erfaringer. Antallet reintervensjoner er imidlertid fortsatt høyt og forutsetter et endovaskulært team med erfaring og kompetanse. Våre resultater synes å være i overensstemmelse med flere større internasjonale publikasjoner.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

142

PERCUTAN LUKKING AV LYSKE PUNKSJONSHUL VED ”ENDOVASCULAR ANEURYSM REPAIR” (EVAR) MED PERCLOSE PROGLIDE ”SUTURE MEDIATED CLOSURE DEVICE” (SMCD). Mathisen SR1, Zimmermann E2, Markstöm U1, Mattsson K2, Rydningen HM1, Årtun K1. Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet-HF-Hamar1. Intervensjons Radiologisk avdeling, Sykehuset Innlandet-HF-Hamar2. Introduksjon: Fasciasutur og ”Suture Mediated Closure Devices” (SMCD) er ett alternativ til åpen ”cut-down” med direkte sutur. Vi innleddet vårt EVAR program med å fortrinsvis benytte Fasciasutur for lukking av punksjonshulene i arteria femoralis communis etter EVAR. Det var nå ett ønske om å utføre en serie med Perclose Proglide (Abbott) Metode: En retrospective analyse av 57 pasienter (114 arteria femoralis communis punksjoner) i fra mai 2011 til juli 2012. 84 % (48/57) var menn med en gjennomsnittsalder på 77.8 år (60-94). 16 % (9/57) var kvinner med en gjennomsnittsalder på 75.9 år (58-86). Ved UL-veiledet punksjon av arteria femoralis commnis ble karveggen dilatert opp til en F9 introducer før to Perclose Proglide percutanesuturer ble plassert medialt og lateralt for en standard leder i hver lyske. To typer stentgraft ble benyttet: 32 % (18/57) Gore Excluder og 68 % (39/57) Medtronic Endurant I eller II. Introducer størrelsen varierte fra F12 til F 20. Når stentgraftet var ferdig plassert ble introduceren og dilatatoren plassert inn i arterien over en stiv-leder (Lunderqvist eller Medtronic Archer). Trådene til Perclose Proglide ble strammet alternativt medialt og lateralt samtidig som introducer og dilatatoren ble trukket ut inntil hemostase var oppnåd. På dette tidspunktet ble det vurdert om det skulle legges enda en Perclose Proglide percutansutur og eller en AngioSeal percutan lukkemekanisme. Hvis alt fungerte ble den stive lederen fjernet og knutnene låst og trådene klipt. Resultater: Fem lysker ble konverte til Fasciasutur pga for mye kalk i fremre arterie vegg vurdert ved preoperativt med CT Angio eller peroperativ UL-veiledet punksjon. En annen lyske fikk en ”cut-down” med sutur da Perclose Proglide plasserings mekanismen satt seg fast. Arteria Iliaca Externa ble så punktert og lukket med sutur etter stentgraftet var vellykket plassert. Fire punksjonshul ble lukket med kun AngioSeal pga. en liten diameter på introduceren til kontralaterale stentgraftben (F12). Således ble 10.5 % (12/114) lysker ekskludert. Teknisk suksess rate var 89.5 % (102/114). 30-dagers teknisk suksess rate var 84 % (96/114). Ved 30-dagers CT Angio oppfølging ble det registrert 8 pseudoaneurismer (Proglide: 6, Fascia sutur: 2). 6 måneders CT Angio kontroll viste kun 2 pseudoaneurismer (Proglide: 1, fasciasutur: 1). 30-dager mortalitet var 1.8% (1/57) da pasienten fikk ett hjerte infarkt og døde fire dager postoperativt. Konklusjon: Perclose Proglide er praktisk og trygt i bruk. God seleksjon ved vurdering preoperativt med CT Angio og peroperativt med UL-veiledet punksjon er påkrevet. Det er få komplikasjoner. Inføring og bruk krever enn hvis læringskurve og erfaring. Kalk i fremre del av arteria femoralis communis kan føre til malfunksjon da trådene ikke kobles. Ved behov kan man supplere med flere Perclose Proglide percutanesuturer og eller AngioSeal. Fasciasuturen har nok sin fortrinn når det er mye kalk i karveggen. Prisen ved bruk av Perclose Proglide percutanesuturer er nok høyre enn ved fasciasutur eller ”cut-down”. Fordeler ved bruk av en percutan teknikk er mindre incisjon i lysken og dermed fære infeksjoner. Resultatene er sammenlignbar med fasciasutur.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

143

ÅPEN REOPERASJON ETTER STENTGRAFT AV ABDOMINALT AORTAANEURISME. Halvorsen H*, Amundsen S*, Pedersen G,* Wirsching J**, Jensen G**, Laxdal E*. *Karkirurgisk avdeling Haukeland universitetssykehus, Bergen **Radiologisk avdeling Haukeland universitetssykehus, Bergen Innledning: Endovaskulær behandling (EVAR) av abdominalt aortaaneurisme (AAA) har utviklet seg fra å være eksperimentell behandling, til nå å være første valg ved mange karkirugiske sentre. Det har vært bekymring knyttet til langtisdreslutatene og 1. generasjon stentgraft har det vært mye problemer med. Det er beskrevet reintervensjonrater opp i 35% for endovaskulær behandling av AAA. De fleste reintervensjoner er endovaskulære , men det er vist konvertering til åpen operasjon i opp til 6% i større EVAR serier. Vi ønsket å kvalitetskontrollere vårt materiale mhp. stentgraftsvikt der vi måtte konvertere til åpen operasjon Materiale: Vi har gjennomgått alle endovaskulære prosedyrer for abdominalt aortaaneurisme (AAA) gjort ved Haukeland universitetssykehus for å finne incidens , årsak , og overlevelse for alle pasienter som måtte konverteres til åpen operasjon. Alle pasienter behandlet for abdominalt aortaaneurisme er fortløpende registrert i vår karbase . Totalt 397 pasienter er primær operert for AAA med stentgraft fra november 1995 t.o.m august 2012 . Journal til alle pasientene som er reoperert med åpen aortaoperasjon er studert, og de viktigste parametere vedrørende operasjon og oppfølgning er hentet ut. Resultat: 4,5 % (18/397) er operert åpent grunnet stentgraftsvikt. Årsak til åpen operasjon var : Type 1 lekkasje (6/18) 34% Type 2 lekkasje og økende diameter (4/18) 22% Ruptur (4/18) 22% Trombosering (2/18) 11% Glidning/ Havari (2/18) 11% Det var kun en som ble konvertert ØH i samme seanse som stentgraftimplantasjonen. De øvrige reoperasjonene, (17/18), er seine konverteringer, som ble utført mer enn1 år etter stentgraftimplantasjon. Det var 14 Vanguard/Stentor graft , 2 Medtronic Talent, og 2 Medtronic Endurant som ble fjernet. Ved de åpene operasjonene ble stengraftene fjernet og erstattet med rørgraft hos 13pasienter, og Y-graft hos 5. Tid fra primæroperasjon til konvertering var i gjennomsnitt 53 mnd. Median tid 48 mnd. ( range 0-204 mnd). Det er kun menn og snittalder ved konvertering var 74 år ( range 52-87år). Overlevelse etter åpen operasjon(konvertering): 30 dager mortalitet 6 % (1/18) 1.års overlevelse 94 % 5. års overlevelse 74 % Konklusjon: En ikke ubetydelig del av 1. generasjons stentgraft har sviktet og måttet konverteres til åpen operasjon. Til tross for dette er total overlevelse akseptabel og til dels bedre enn i liknende studier gjort andre steder i verden.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

144

PRESENTASJON AV STUDIE: NLAST (NORWEGIAN LAPAROSCOPIC AORTIC SURGERY TRIAL) Krog AH, Kazmi SSH, Jørgensen JJ Karavdelingen, Hjerte- lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Aker. Postboks 4959, 0424 Oslo Bakgrunn: Laparoskopisk aortakirurgi (LAS) for aortoiliakal okklusiv sykdom (AIOS) har blitt utført siden 1993(1). Det foreligger nå en rekke studier som har vist at LAS har morbiditet og mortalitet sammenlignbar med åpen kirurgi, samt potensiell gevinst i form av kortere liggetid, mindre smerter og raskere mobilisering(2-4). Til dags dato er foreløpig kun én komparativ prospektiv og én randomisert kontrollert studie blitt publisert(3, 5). Den randomiserte studien ble dessverre avsluttet tidlig da de fleste pasientene var spesifikt henvist for LAS og det derfor ikke var etisk riktig å randomisere disse(5). Ved Oslo universitetssykehus HF, har vi fullført en komparativ kohortstudie bestående av 80 pasienter behandlet med LAS og åpen kirurgi i perioden 2005-2011. Det er på tide med randomiserte studier innenfor dette fagfeltet, hvor laparoskopi blir sammenlignet med åpen kirurgi. Formål: Definere rollen til laparoskopisk kirurgi ved aortoiliakal okklusiv sykdom og kartlegge mulige fordeler sammenlignet med åpen aortakirurgi. Hypoteser: 1) LAS fører til bedre livskvalitet enn åpen kirurgi 2) LAS fører til mindre postoperativ inflammatorisk respons enn åpen kirurgi 3) LAS fører til mindre per- og post-operativ kirurgisk stress enn åpen kirurgi 4) LAS er mer kostnad-/nytte-effektivt enn åpen kirurgi Metode og materiale: Randomisert, ikke-blindet, prospektiv, multisenter studie, der man sammenligner laparoskopisk aortakirurgi for AIOS mot åpen kirurgi. Primære endepunkt i studien vil være livskvalitet. Dette fordi livskvalitet i stor grad er indikasjonen for behandling. Dette gir ved styrkeberegning for 80 % styrke og en mulig drop-out på 20 % behov for totalt 112 pasienter. Alle pasienter med klaudikasjon/kronisk kritisk iskemi og AIOS, TASC type D lesjoner (definert etter Transatlantic Intersociety Consensus TASC-II), som oppfyller inklusjonskriterier vil inkluderes. Referanser: 1. Dion et al. Surg Laparosc Endosc. 1993 Oct;3(5):425-9. 2. Cau et al. Journal of Vascular Surgery. 2008;48(6, Supplement):37S-44S. 3. Bruls et al. Acta Chir Belg. 2012 Jan;112(1):51-8. 4. Nio et al. European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. 2007;33(3):26371. 5. Tiek et al. European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. (0).

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

145

HbA1c VERSUS ORAL GLUKOSETOLERANSE TEST SOM EN METODE FOR Å STILLE DIAGNOSEN DIABETES MELLITUS HOS KARKIRURGISKE PASIENTER I. D. Hjellestada,*, M. C. Astora, R. M. Nilsenb, E. Søftelanda, T. Jonungc. a Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus b Senter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssykehus c Avdeling for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Diagnosen diabetes mellitus stilles ut fra enten fastende blodsukker nivå (sglukose ≥ 7 mmol/l) eller en peroral glukosetoleransestest (OGTT)(2t s-glukoseverdi ≥ 11.1 mmol/l). Det amerikanske diabetesforbundet (ADA) og den internasjonale ekspertkomiteen etterfulgt av WHO har inkludert HbA1c med grenseverdi ≥ 6.5 % som en metode for å stille diagnosen diabetes mellitus. Formålet med denne studien var å validere HbA1c versus OGTT som en metode for å stille diagnosen diabetes mellitus hos karkirurgiske pasienter. Materiale og metode: Studiepopulasjonen bestod av 345 pasienter innlagt ved karkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, grunnet behandlingstrengende perifer karsykdom. 67 pasienter hadde kjent diabetes mellitus. Peroral glukosetoleransetest og HbA1c nivåer ble analysert hos 275 pasienter. Resultatene fra glukosetoleransetesten ble kategorisert i henhold til WHO kriterier som: normal glukosemetabolisme, intermediær hyperglykemi eller diabetes mellitus. Resultater: 33 av de 275 pasientene som gjennomgikk peroral glukosetoleransetest fikk diagnosen diabetes mellitus, 90 ble diagnostisert med intermediær hyperglykemi og 152 hadde normal glukosemetabolisme (tabell 1). HbA1c med grenseverdi ≥ 6.5 % påviste diabetes mellitus med 46 % sensitivitet og 90 % spesifisitet sammenlignet med resultatene fra glukosetoleransetesten (fig.1). HbA1c kombinert med fastende blodsukker (≥7.0 mmol/l) økte sensitiviteten til 64 %. Den totale prevalensen av diabetes mellitus og intermediær hyperglykemi var høyere basert på HbA1c verdier sammenlignet med resultatene fra glukosetoleransetesten (fig.1 + fig.2). Konklusjon: Sammenlignet med den perorale glukosetoleransetesten hadde HbA1c med grenseverdi ≥ 6.5 % lav sensitivitet for å stille diagnosen diabetes mellitus hos karkirurgiske pasienter. Ut fra resultatene i denne studien er HbA1c ikke egnet som diagnostisk metode for å stille diagnosen diabetes mellitus hos karkirurgiske pasienter. Imidlertid kan den høye prevalensen av intermediær hyperglykemi ut fra HbA1c verdier indikere at HbA1c kan brukes som prediktor for makrovaskulær sykdom.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

146

RETROPERITONEALE TUMORES OG KARKIRURGI Amundsen SR. Øvrebø K. Karkirurgisk og gastrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Retroperitoneale tumores er en relativ sjelden tilstand. Som oftest dreier det seg om bløtvevssarkomer. Symptomene kommer seint i forløpet etter at tumor har blitt så stor at det gir kompresjonssymptomer. Det er angitt i litteraturen at tumores større en 5 cm har dårligere prognose(1). Når tumor øker i størrelse vil den før eller senere affisere de store kar. I en tysk studie (2) undergikk 17,7% av pasientene også karkirurgi under inngrepet. Vene var affisert i 64%, arterie og vene i 16% og arterie i 20% av tilfellene.Tumor kan også utgå fra en karstruktur (< 10%). Det viktigste for overlevelse er radikal kirurgi. Siden det ofte er yngre pasienter (gennomsnitt 50 år) bør man derfor ha karkirurgisk kompetanse i avdelingen som kan utføre rekonstruktiv karkirurgi. Ved rekonstruksjon av større vener (iliaca og vena cava) bør man bruke ringforsterket «heparin bonded» PTFE graft og på arteriesiden kan man velge mellom dacron eller PTFE graft. 2 års patency er i en studie angitt til 88% på arteriesiden og 93% på venesiden(2). Pre eller postoperativ bestråling gir bedret overlevelse. Kjemoterapi har ingen virkning. I litteraturen angis sykehusmortaliteten til å ligge mellom 4 og 8%.(2,3). Store tumores, agressiv vekst og affeksjon av de store kar har en negativ innvirkning på overlevelse. 2 og 5 års overlevelse er 90 og 66% ved radikal kirurgi. Prognosen er relativ dårlig der man ikke har frie reseksjonsrender. Ved kirurgisk avdeling har man et multidisiplinært team som tar seg av retroperitoneale tumores. Karkirurg involveres der man har affeksjon av de store kar. Det opereres årlig i gjennomsnitt 5 pasienter og karkirurg involveres i 1 til 2 av pasientene. Retroperitoneale tumores der de store kar er affisert bør sentraliseres. Vi vil presentere 2 kasuistikker der karkirurgisk rekonstruksjon har vært nødvendig.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

147

KIRURGISK OG ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV INTESTINAL ISCHEMI Krohg-Sørensen K, Lindberg BR, Lingaas PS, Hafsahl GJ Thoraxkirurgisk avdeling, Avdeling for radiologi, OUS Rikshospitalet Atherosklerose er vanligste årsak til intestinal ischemi. Mer uvanlige årsaker er disseksjon av aorta eller aortas greiner, vaskulitt og hypoperfusjon pga sjokk/sirkulasjonssvikt. Det kliniske bildet kan variere fra akutt abdomen til kronisk intestinal ischemi med måltidsrelaterte smerter og vekttap over kortere eller lengre tid. Rask forverring over dager/uker av kroniske plager er nokså vanlig. Behandling kan være åpen kirurgi eller endovaskulære inngrep, og hvis behov tarmreseksjon. Hvis pasienten vurderes egnet, velges endovaskulær behandling. Vi presenterer vår erfaring. Materiale og metode: I perioden januar 2010-august 2012 ble 25 pasienter behandlet for intestinal ischemi. Pasienter hvor inngrep på intestinalarterier er gjort i forbindelse med aortakirurgi, endovaskulær- eller hybridkirurgi, aneurismer oa er ekskludert. Resultat: Median alder 66 år (45-89), 12 kvinner. Tre pasienter er i denne perioden behandlet 2 ganger pga instent restenose, hos 2 konvertert til bypasskirurgi. Ytterligere 4 pasienter ble behandlet for recidiv etter inngrep gjort før 2010, - 3 instent restenoser, hvorav en konvertert til kirurgi, og en reoperasjon for infiserte graft. En pasient med Marfan syndrom og ischemi relatert til akutt aortadisseksjon ble behandlet 3 ganger. Symptomene var akutte ved 6 prosedyrer, subakutte ved 11 og kroniske ved 13. Det er gjort 17 endovaskulære prosedyrer, hvorav 3 på mer enn ett kar, og 13 åpen kirurgi. Seks fikk bypass/reimplantasjon av mer enn ett kar, og 6 fikk samtidig Y-graft. Seks pasienter trengte også tarmreseksjon eller cholecystectomi. En pasient døde 2 . po dag, - en 89 år gammel kvinne operert med embolectomi av a mesenterica superior og hemikolektomi. Øvrige pasienter er i live pr 01.09.2012. Median observasjonstid er 11 mnd. (2-33). Åtte pasienter har ikke vært til kontroll, seks av dem fordi de nylig er behandlet, og av 16 kontrollerte pasienter er alle symptomfrie bortsett fra en som har vedvarende diaré. En bypass er okkludert, og 2 stenter har stenose. Vurdering: Pasienter med intestinal ischemi har oftest langtkommet atherosklerose med sykdom i mange organsystemer, og er i tillegg underernærte og katabole med dårlig allmenntilstand. Akutt/subakutt intestinal ischemi har høy risiko for multiorgansvikt og død. Ved endovaskulær behandling må terskel for inspeksjon av tarm (laparotomi/skopi) være lav, da klinisk diagnose er vanskelig. Forsinket behandling av tarmnekrose forverrer prognosen betydelig. Behandlingsresultater er gode, og de fleste pasienter blir symptomfrie. Vi mener at endovaskulær behandling er første valg hvis forholdene er egnet for dette. Risiko for instent restenose øker ved osteale stenoser med kalk/plakk i aortaveggen. I denne situasjonen bør kirurgi vurderes. Bypass til intestinalarterier har høy patency.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

148

ARTERIA MESENTERICA SUPERIOR DISSEKSJON – KASUSTIKK OG GJENNOMGANG AV NÅVÆRENDE LITTERATUR Monica Chahal. Kirurgisk avdeling, Narvik Sykehus, Postboks 273, 8504 Narvik Objekt: Vår pasient ble innlagt med akutte brystsmerter, primært koronarsuspekte, men pga ddimer på 18,5 ble det gjort CT aorta og CT lumgeemboli protokoll. Overraskende nok viste utredningen arteria mesenterica superior disseksjon. En sjelden tilstand som første gang ble diagnostisert av dr Beuersfeld i 1947. Siden har det kun vært påvist i underkant 150 tilfeller i litteraturen. Den påvises både som ledd i utredning av akutte magesmerter, men også som et tilfeldig funn ved diagnostiske undersøkelser for andre tilstander. Vår pasient ble konservativt behandlet uten antikoagulantia og ble utskrevet i tilnærmet habituell tilstand. Pasienten ble telefonisk kontaktet 1 uke senere og var fortsatt i velbefinnende. Pasienten er satt opp til 6 måneders kontroll CT angiografi oktober 2012. Metode: Med utgangspunkt i vår kasustikk ble det gjort et retrospektivt studiet av nåværende litteratur over arteria mesenterica superior disseksjon. En har samlet materialet på både asymptomatiske, tilfeldige oppdaget tilfeller og symptomatiske tilfeller. Videre har en oppsummert symptomatologi, diagnostiske muligheter og kriterier samt mulige behandlingsalternativer og anbefalinger. Resultater: pasienten er ofte i en alder mellom 50-70, oftest menn, som presenterer med akutte magesmerter i epigastriet med/uten stråling til rygg, kvalme, oppkast, diare og frysninger. De kan ha tegn til tarmiskemi, pankreatitt osv med forhøyet laktat, amylase og anion gap acidose. De har ofte høyt blodtrykk ved innkomst. Sammen med atherosklerose og røyking, presenterer hypertensjon en medvirkende faktor, men årsaken er ikke alltid klar. Cystisk medial degenerasjon, bindevevs-sykdommer, graviditet, traumer, periarteriell inflammasjon ved for eksempel pankreatitt og cholecystitt kan være noen av årsakene. Disseksjonen ligger vanligvis 1,5-3 cm fra ostiet der a.mesenterica superior er spesielt utsatt pga overgangen fra dens fikserte retropankreatiske del til den mer mobile distale del. Den beste undersøkelsen er CT angiografi med fremstilling av falsk lumen som enten er trombosert eller åpen, med eller uten distalt inngang til sann lumen. Anbefalt førstelinjebehandling dersom det ikke foreligger mistanke om tarmiskemi eller ruptur, er konservativ med tarmhvile/ null po, iv væske (og/eller antikoagulasjon). Hvis vedvarende smerter eller forverring av smerter samt komplikasjoner er det indikasjon for åpen kirurgi med beh.muligheter som aortomesenterisk bypass/reimplantasjon av mesenterica superior på aorta, trombo-intimektomi med evt patch angioplasti, arteriotomi med trombektomi, endoaneurysmorrhafi, a.mesenterica superior-interposisjon med graft, høyre arteria epiploicaa.mesenterica superior bypass osv. Endovaskulær stenting er en stadig mer prøvd tilnærming og kan prioriteres over åpen kirurgi der denne kompetansen foreligger og disseksjonens anatomi er tilrettelagt. Stenter brukt i dette formål må være selv-ekspanderende metallstenter, som gjennomgår minimal forkortning, har en god fleksibilitet og ikke migrerer pga kontinuerlig mesenterisk bevegelse. Prognosen(når pasientene ble skrevet ut symptomfri) for både de som har vært konservativt behandlet og for de som er operativt/endovaskulært behandlet, estimert for 6 måneder og 1 år viser; tilbakegang av disseksjonen og tilnærmet ingen tilbakefall på de som ble konservativt behandlet, og hos begge grupper; symptomfrihet samt ingen komplikasjoner.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

149

EN 34 ÅR GAMMEL KVINNE MED VONDT I HALSEN. Rabben T.1, Nedregaard B.2, Krohg-Sørensen K.1 1 Thoraxkirurgisk avdeling 2 Radiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo En 34 årig kvinne som 15 år tidligere var tonsillektomert, og i den forbindelse hadde hatt lungeemboli i det postoperative forløp. Hun fikk nakkesleng i en bilulykke for 1012 år siden. Hun hadde preeklampsi i andre og siste svangerskap , ellers hadde hun vært frisk. Hun våknet 04.01.12 med nakkesmerter, senere smerter som strålte fra hals til kjeve. Etter hvert økende hodepine og feber, og lett CRP-stigning, økende bukning av ganeseil venstre side, og trismus. På venstre side av halsen, ved kjevevinkelen, hadde hun en palpasjonsøm, hard oppfylning. Man startet samme dag behandling med peroral penicillin på mistanke om tonsilitt. Hun ble innlagt ØNH-avd. ved Nordlandssykehuset i Bodø 08.01 med mistanke om peritonsillær abscess, og man forsøkte å aspirere flere ganger, uten å få ut puss. CT collum viste en stor ekspansjon i venstre arteria carotis interna. MR-angiografi, CT-angiografi og UL Doppler av halskar viste et antatt pseudoaneurisme fra venstre a. carotis interna, for det meste trombosert, samt okkludert ICA distalt for aneurismet, med refylning fra ACOM og PCOM. Pas. ble overflyttet til Rikshospitalet 25.01. Samme dag hadde hun en episode med uklart syn i høyre øyes laterale synsfelt. Hun ble satt på Albyl-E. MR caput viste ingen patologi, og det var ingen sterk mistanke om gjennomgått TIA. Man coilet proksimale inngang til aneurismet 30.01., ukomplisert prosedyre. Pas. ble behandlet med Ekvacillin til 07.02. Ved kontroll i april viste CT angio av pre- og intracerebrale kar komplett okklusjon av karet på nivå med inngangen til pseudoaneurysmet, og ingen residualflow. Det ekspansive segmentet var trombosert og hadde dessuten skrumpet betydelig, største AP-diameter var nå 14 mm kontra 30 mm før behandling. Normal fremstilling av aa. carotis communis og eksterna på venstre side, og a. carotis interna ble kontrastfylt i sifongnivå av kollateralforsyning til carotistoppen. Klinisk og nevroradiologisk vurdert som et tilfredsstillende resultat. Pas. har i forløpet etter behandlingen hatt intermitterende occipital hodepine, ingen svimmelhet eller synsforstyrrelser. Dette er vanskelig å forklare ut fra det aktuelle siden det ikke er endring i sirkulasjonen. Hun er henvist til hematologisk utredning pga tidligere gjennomgått lungeemboli, pre-eclampsi, og det akuelle. Etiologien er uklar. Det foreligger opplysninger om nakkesleng noen år tilbake, og et slikt traume kan gi disseksjon i arterien, noe som disponerer for aneurysmeutvikling. Mykotisk aneurisme pga peritonsillær abscess eller pga gjentatte punksjonsforsøk på halsen kan også være en mulighet.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

150

HEPARIN-INDUSERT TROMBOCYTOPENI. EN KASUSTIKK Fasting K, Oskarsson G V, Stavis P, Haga C E, Myhre K Vestre Viken HF, Drammen sykehus, karkirurgisk seksjon Bakgrunn; Heparin-indusert trombocytopeni er en kjent komplikasjon til heparin behandling. Det finnes to typer. Type I; en ikke-immunulogisk respons som kjennetegnes av kortvarig, liten og asymptomatisk reduksjon i trombocytter. Type II; en immunologisk reaksjon, som er sjelden, men mer alvorlig. Signifikant fall i trombocytter. Inntreffer 5-7 dager etter oppstart av heparin behandling. Ca 2 % av de som får ufraksjonert heparin er rapportert å få HIT II, insidensen er lavere ved LMWH. 30-75% av de med HIT II får trombose. Ca 20 % mortalitet. Kasustikk: 50 år gammel mann. Kokk. Storrøyker i mange år. Opphopning av hjerte kar sykdommer i familien. Selv frisk, men hatt claudicatiosymptomer etter 200 m gange over lengre tid. Innkommer med akutte smerter i hø legg. Kjølig og blek høyre fot. Utført angiografi som viste tilnærmet totalokkludert infrarenale aorta, iliaca communis og iliaca externa bilateralt med kraftige kolateraler. Deretter trombolyse av hø ben med vellykket resultat, og varm fot. Tilbake i sin habitualtilstand. Utskrevet etter 3 dager. Avtalt reinnleggelse etter to uker med implantasjon av Y-protese. Utskrevet med Fragmin 5000E x 2. 7 dager etter utskrivelse på nytt samme symptomer i hø ben, CT angio viser økende trombosering i aorta og fullstendig trombosering fra nyrearteriene og av hele kartreet i hø underekstremitet. Umiddelbart trombolyse behandling, manglende respons. Operert akutt med embolectomi og fasciotomi. Fortsatt kjølig fot og sparsomme pulssignaler fra fotarterier ved endt inngrep. På ny forverring av tilstand, fallende trombocytter og HIT mistenkes. Pas blir femuramputert, dårlig sirkulasjon under amputasjon og det gjøres anleggelse av aorto-bifemoral Y-protese og trombektomi. Ingen kalk i karene, bløte trombemasser. All heparin behandling avsluttes. Arixtra startet. Ukomplisert forløp etter dette. Det påvises antistoff mot heparin-PF4-komplekset.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

151

TRUNCUS COELIACUS KOMPRESJON SYNDROM- ET PARADIGMESKIFT Kazmi SSH, Jørgensen JJ Karavdelingen, Hjerte, lunge og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF. Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo Truncus coeliacus kompresjon syndrom ble kjent gjennom publikasjoner skrevet av Harjola i 1963 og Dunbar i 1965. (1, 2). Manglende kunnskap om patofysiologien har skapt tvil om selve eksistens av tilstanden. Alvorlige operative komplikasjoner og dårlig prognose ved endovaskulære prosedyrer har medført usikkerhet vedrørende behandling.(3, 4) Nyervervede fysiologiske tester har bidratt til bedret identifikasjon av pasienter med symptomgivende truncus coeliacus kompresjon syndrom. Sammen med laparaskopisk aortakirurgi, har interessen for tilstanden og dens behandling økt. (5) Vi presenterer en kasuistikk med laparoskopisk dekompresjon av truncus coeliacus. 1. Harjola PT. A Rare Obstruction of the Coeliac Artery. Report of a Case. Ann Chir Gynaecol Fenn. 1963;52:547-50. Epub 1963/01/01. 2. Dunbar JD, Molnar W, Beman FF, Marable SA. Compression of the celiac trunk and abdominal angina. Am J Roentgenol Radium Ther Nucl Med. 1965;95(3):731-44. Epub 1965/11/01. 3. Carey JP, Stemmer EA, Connolly JE. Median arcuate ligament syndrome. Experimental and clinical observations. Arch Surg. 1969;99(4):441-6. Epub 1969/10/01. 4. Snyder MA, Mahoney EB, Rob CG. Symptomatic celiac artery stenosis due to constriction by the neurofibrous tissue of the celiac ganglion. Surgery. 1967;61(3):372-6. Epub 1967/03/01. 5. Mensink PB, van Petersen AS, Geelkerken RH, Otte JA, Huisman AB, Kolkman JJ. Clinical significance of splanchnic artery stenosis. Br J Surg. 2006;93(11):1377-82. Epub 2006/10/06.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

152

LAPAROSKOPISK AORTAKIRURGI – TEKNISK UTVIKLING Kazmi SSH, Sundhagen JO Karavdelingen, Hjerte, lunge og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF. Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo Laparoskopisk kirurgi er kjennetegnet ved bruk av lange instrumenter og manglende taktil «feedback». I tillegg er todimensjonalt bilde og tap av dybdesyn er hovedårsaken til redusert ferdigheter hos nybegynnere.(1) Laparoskopisk aortakirurgi krever i tillegg til mestring av tidligere nevnte tekniske momenter, førstehånds kunnskap om anatomi og erfaring i fridisseksjon av venstre kolon, venstre nyre og samt av abdominal aorta. Laparoskopisk anastomosesying mellom graft og abdominal aorta, anses å være en krevende del av den laparoskopiske aortakirurgien. Med økende erfaring har teknikken blitt forenklet og i tillegg har instrumentutviklingen også bidratt vesentlig til forenkling av laparoskopisk aortakirurgi. daVinci roboten kan vise til kortere læringskurve av anastomosesying pga., inkorporering av tredimensjonalt synsfelt.(2) Høy pris og driftsutgifter er ulemper ved uttalt bruk av daVinci. Nylig har tredimensjonalt synsfelt med HD blitt en del av laparoskopien. Denne teknologien vil fjerne den viktigeste tekniske hinderet, nemlig dybdesyns problemet og gjøre laparoskopi og anastomosesying enda enklere. 1. Kazmi SS, Sundhagen JO, Florenes TL, Kroese AJ, Jorgensen JJ. [Laparoscopic aortic surgery]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(11):1518-20. Epub 2007/06/07. Laparoskopisk aortakirurgi. 2. Wisselink W, Cuesta MA, Gracia C, Rauwerda JA. Robot-assisted laparoscopic aortobifemoral bypass for aortoiliac occlusive disease: a report of two cases. J Vasc Surg. 2002;36(5):1079-82. Epub 2002/11/08.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

153

STATUS PÅ DISTALE BY-PASS ANLAGT VED DRAMMEN SYKEHUS I PERIODEN 2006-2012 Ø. Nylenna1, P. Stavis1, K. Myhre1, C. Haga1, G.V. Oskarsson1 Corresponding author e-mail: onylenna@gmail.com 1 Karkirurgisk avdeling Drammen sykehus, Vestre Viken HF, 3002 Drammen Bakgrunn: Karkirurgisk avdeling ved Drammen sykehus har over lengre tid anlagt distale by-pass. Indikasjonen for inngrepet har vært truende iskemi i underekstremiteten og forsøk på å redde benet. Vi ønsker å presentere resultatene på distale by-pass fra 2006 og frem til 2012. Dette er by-pass fra a.femoralis communis / superficialis til leggarterie. Materiale: For kartlegging så vi på følgende: antall inngrep; type conduit; patency for conduitene; grad av amputasjon på grunn av sviktende conduit; og om foreligger det en sammenheng mellom patency og type conduit. I perioden 2006-12 ble det utført 45 inngrep på 41 pasienter. NSCP koder PFH2n, n ε [1,6] Resultat: 13 kvinner og 28 menn. Hos kvinner var gjennomsnittsalderen 80 år med spenn fra 63 til 92 år. Hos menn var det hhv 76 år og spredning 64 til 85 år. 80% (33) pasienter var hjerte-kar-syke og stod på flere medikament. 29% (12) hadde diabetes mellitus. 44% (18) brukte marevan og 59% (24) røkte eller hadde røkt inntil nylig. 12% (5) av pasientene døde innen 30. postoperative dag. Inngrepene ble utført av totalt 6 karkirurger. Det ble anlagt 45distale by-pass, av disse var 64% (29) autolog vene, 24% (11) composite og 11% (5) graft (heparindekket dacron og ringforsterket PTFE). 22% (9) av pasientene måtte på vital indikasjon få utført amputasjon av enten legg eller femur på grunn av sviktende graft. 44% (8/18) av by-passene anlagt til a.fibularis endte med amputasjon. I den samme gruppen forlå det en overhyppighet av graftokklusjon som ble forsøkt rekanalisert med trobolyse, 22% (4/18). Diskusjon: I kjølvannet av dette har man diskutert hvorvidt man bør tilby distale by-pass i den grad det har blitt gjort. Pasienter som får utført dette inngrepet løper en betydelig risiko for ytterligere komplikasjoner pga dårlig allmenntilstand. Død, liggesår, pneumonier, hjerteinfarkt, lungeemboli er blant noen av komplikasjonene. Imobilisering i seg selv er en stor risikofaktor. Intensjon fra pasienten om mobilisering og bruk av benet er viktig for god patency. Spørsmålet som reiser seg er om man bør vurdere amputasjon i stedet for anleggelse av distal by-pass for å kunne bruke pasientens begrensede ressurser til mobilisering/opptrening med protese i stedet for distal by-passoperasjon. Dette vil kanskje kunne korte sykehusoppholdet, forhindre kompliserende faktorer som toxisitet pga nekroser. Ut i fra våre tall vil dette sannsynlig være mest aktuelt for de pasientene hvor man planlegger a.fibularis som mottaker og som samtidig er dårlig mobilisert. Her kreves større data og randomisering for å komme nærmere en anbefaling.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

154

PTA OG TRENING – EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. PRELIMINÆRE RESULTATER ETTER 3 MND. Bø E1,3, Hisdal J2, Stranden E2, Sætre T2, Jørgensen JJ2, Sandbæk G4, Grøtta O4 og Bergland A1 1 Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2Oslo vaskulære senter, 3 Fysioterapiavdelingen, 4Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF. Innledning: Hovedmålet med studien er å studere hvilken effekt regelmessig, instruktørledet trening har på varighet av PTA, fysisk funksjonsnivå, helserelatert livskvalitet, perifer blodsirkulasjon og kardiovaskulære hendelser hos pasienter som har gjennomgått PTA på grunn av perifer arteriell sirkulasjonssvikt. Metode: Studien er en randomisert, kontrollert studie ved Oslo universitetssykehus, Aker. Etter PTA behandling randomiseres pasientene til enten en intervensjongruppe som deltar i en treningsgruppe (gruppebasert trening med instruktør) eller en kontrollgruppe som følger vanlig konservativt opplegg. Pasientene kontrolleres før PTA (baseline), i tillegg til 3, 6 og 12 måneder etter behandlingen. Ved kontrollene undersøkes det PTA-behandlede området med farge duplex skanning. I tillegg testes gangdistanse (6 minutters gangtest og gradert tredemølle-test) og blodstrømsmålinger i aktuelle underekstremitet målt med ankel-armindeks og pulsvolum registrering på legg. Resultater: Totalt 50 pasienter er så langt inkludert i studien. Ved 3 mnd. kontroll var det åpent og fine forhold uten tegn til re-stenoser hos alle pasienter som har gjennomgått PTAbehandling over lyskebåndet, både i intervensjons- og kontrollgruppen. Hos pasienter behandlet under lyskebåndet var det ved 3 mnd. kontroll fine forhold uten tegn til re-stenose hos 73,3% av pasientene i intervensjonsgruppen mot 54,5% i kontrollgruppen. Funn på farge duplex samsvarer godt med ankel-arm-indeks og pasientens beskrivelse av klaudikasjonssymptomer. Pasienter behandlet over lyskebåndet har signifikant bedre gangdistanse på 6 minutters gangtest sammenliknet med pasienter behandlet under lyskebåndet (529 m mot 452 m, p<0.001). Konklusjon: Etter 3 mnd er det åpent og ingen tegn til re-stenoser hos alle pasienter som har fått PTA-behandling over lyskebåndet. Hos pasienter behandlet under lyskebåndet er det større andel re-stenoser i kontrollgruppen som ikke har deltatt i treningsgruppe, sammenliknet med intervensjonsgruppen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

155

SELVRAPPORTERT- OG OBJEKTIVT MÅLT GANGDISTANSE HOS PASIENTER MED KLAUDIKASJON SELEKTERT FOR PTA-BEHANDLING. Hisdal J2, Bø E1,3, Stranden E2, Sætre T2, Jørgensen JJ2, Sandbæk G4, Grøtta O4 og Bergland A1 1 Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2Oslo vaskulære senter, 3 Fysioterapiavdelingen, 4Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF Innledning: Antall pasienter som får tilbud om PTA behandling har økt i omfang de senere år, både som et alternativ til bypass-operasjon og også til konservativ behandling. Beslutningen om pasienter skal tilbys PTA behandling blir i dag ofte tatt på bakgrunn av pasient-anamnese der pasientens subjektive angivelse av gangdistanse og funksjonsnivå tilleggs stor vekt, i tillegg til objektive undersøkelser av ankel-arm-indeks og farge duplex/MR-angio. Det er i dag ingen gode objektive og spesifikke kriterier for PTA behandling hos pasienter med klaudikasjon. Metode: Som en del av et annet pågående studie ved Oslo vaskulære senter, har vi undersøkt tverrsnittsdata på 50 pasienter med intermitterende klaudikasjon selektert til PTA etter at konservativ behandling ikke har ført fram. Pasientene selektert for PTA behandling har blitt systematisk undersøkt med tester for blant annet gangdistanse (gradert tredemølle-test) og helserelatert livskvalitet målt ved SF-36 (generisk livskvalitet) og CLAU-S (sykdomsspesifikk livskvalitet) før behandling med PTA. I tillegg er opplysninger om pasientenes subjektive angivelse av gangdistanse innhentet fra journal. Resultater for gangdistanse (m) er oppgitt som median (IQR, range). Resultater: Smertefri gangdistanse målt på tredemølle var 102 meter (156, 36-534) og maksimal gangdistanse var 333 meter (346, 58-1174). Pasientenes subjektivt angitte gangdistanse var 100 meter (95, 10-500). Helserelatert livskvalitet målt ved SF-36 var hos pasientene signifikant nedsatt sammenliknet med normalbefolkningen justert for alder og kjønn. Pasienter som på tredemølletesten hadde en maksimal gangdistanse over 200 meter hadde signifikant bedre livskvalitet i domene fysisk funksjon, fysisk rolle og kroppslig smerte, sammenlignet med pasienter med en maksimal gangdistanse under 200 meter. Konklusjon: Pasienter selektert for PTA behandling har betydelig lengre maksimal gangdistanse en hva de selv oppgir ved legekonsultasjon. Pasientenes angitte gangdistanse samsvarer i stor grad med smertefri gangdistanse målt på tredemølle. Mer systematisk bruk av objektive gangtester og livskvalitetsinstrumenter eller en ytterligere standardisering av anamneseopplysninger vil kunne bidra til å gi et bedre grunnlag for vurdering av hvilke pasienter som bør tilbys PTA behandling.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

KAN STENTBEHANDLING BERGE EN MISLYKKET PIER I DET FEMOROPOPLITEALE SEGMENTET? Laxdal E 1,2, Jenssen GL 3, Amundsen S1, Wirsching J3, Braaten A3 , Jøssang D3, Halvorsen H1, Pedersen G1 1 Karkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 2 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, 3 Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Fra 01.01.2001 til 31.12.2011 ble det i utført 100 endovaskulære stentinnleggelser i det femoro-popliteale segmentet hos 92 pasienter ved Haukeland Universitetssykehus. Det var 30 kvinner og 62 menn. Gjennomsnittlig alder var 73 år (49 – 92 år). Indikasjonen var kritisk iskemi hos 44 %. Lesjonenes gjennomsnittlige lengde var 11.5 cm (median 10 cm) – spredning fra ½ til 35 cm. I 58% ekstremiteter forelå det okklusjon av det behandlede segment, resten var stenoser. Indikasjonen for stenting var suboptimalt resultat av endovaskulær utblokking alene. Det ble brukt «bare metal» selvekspanderende stenter uten cytostatika eller andre medikamenter. Pasienter behandlet med subintimal rekanalisering ble fortrinnsvis fulgt opp med ultralyd og ankel/tåtrykksmåling hver tredje måned. Etter intraluminal PTA var oppfølging sjeldnere og ultralyd utført ved klinisk mistanke om restenosering eller okklusjon. Resultater: Behandlingen ble betraktet som vellykket såfremt det var konstatert rask flow i det behandlede segment ved avslutning av prosedyren, noe som var tilfellet i 98 % av prosedyrene. Komplikasjoner ble registrert ved 11 prosedyrer. To pasienter døde innen 30 dager, hvorav den ene på grunn av blødningskomplikasjon knyttet til inngrepet. I tre tilfeller ble det konstatert trombosering av det behandlede segment i de første dagene etter prosedyren. Andre komplikasjoner var distal embolisering (fem pasienter) og hematom (én pasient). Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 13 måneder (0-130 måneder). Primær assistert patency var 72 % og 59 % etter 6 og 12 måneder for alle prosedyrer. Patency var signifikant dårligere for lesjoner behandlet med PIER (okklusjoner) sammenliknet med PTA: 62% mot 79% etter 6 måneder, 44% mot 74 % etter 12 måneder og 19% mot 51 etter 2 år (p=0.004 – Log Rank). I fire tilfeller med kritisk iskemi som okkluderte, ble det gjort bypass og i ett tilfelle TEA. Stentenes lengde var ikke av betydning for patency (p=0.6 ROC). Derimot var lesjonens lengde av betydning, - ROC analyse viste et signifikant skjæringspunkt ved 9,5 cm (p=0.006), noe som ble brukt til oppdeling i 2 grupper. Log Rank test viste signifikant dårligere patency for lesjoner > 9.5 cm sammenliknet med kortere lesjoner (p=0.01). Dårlig run-off (definert som én åpen leggarterie eller mindre) medførte også signifikant dårligere patency sammenliknet med ekstremiteter med bedre run-off (p=0.04). Ved behandling av kritisk iskemi var limb salvage rate 92% etter ett år og 74% etter 3 år. I alt 7 ekstremiteter ble amputert over ankelledsnivå i observasjonsperioden. Konklusjon: Med såpass dårlig patency ved stentbehandling av mislykket PIER kan nytten ved bruk av stenter diskuteres. Derimot er resultater etter stentbehandling ved suboptimal PTA i samme karsegment gode.

156

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

157

ENDOVENØS THERMAL ABLASJON MED DAMPTEKNIKK Pettersen EM, Osnes EK, Staxrud LE, Rosales A, Sundhagen O. Variceklinikken, Karavdelingen, Hjerte- lunge og karklinikken, OUS – Aker. De senere år har det vært en betydelig utvikling av endovenøse teknikker, som for eksempel laser- og radiofrekvensablasjon, i behandling av åreknuter. Internasjonale kliniske retningslinjer1 anbefaler endovenøse, thermale ablasjonsteknikker som førstevalg. Milleret har introdusert overopphetet damp som behandlingsmodalitet2, 3. Variceklinikken ved Karavdelingen, OUS-Aker tok i bruk teknikken i februar 2012. Vi presenterer en prospektiv kvalitetetstudie av pasienter behandlet poliklinisk med dampablasjon av åreknuter. Metode: 46 pasienter (48 ben) ble inkludert i en 6 ukers periode, våren 2012. Syv hadde recidiv-varicer. Preoperativ median C(EAP) 2,8 (1- 6). Pasientene ble behandlet med dampteknikk, hvor man gjennom et tynt kateter leverer pulset overopphetet damp endovenøst4. Det ble gjort flebektomier med heklenålsteknikk eller sklerosering av lokale varikøse lesjoner.Vi registrerte perioperative- og 3 måneders kontroll-data. Resultater: Det ble registrert fire peroperative komplikasjoner; tre hudbrannskader og en blødning. Det ble registrert fire tilfeller av utstyrsvikt. Median peroperativ VAS-smertescore 2,5 (0-9). Ett behandlet venesegement var ikke sikkert primært obliterert. Vi har foreløpig kontrollert 34 pasienter (36 ben), 1,6 til 3,0 måneder etter behandling. De rapporterte 7,5 (VAS 0-10) bedring i symptomer, og 7,6 tilfredshet med det kosmetiske resultatet. C(EAP) etter behandling ble bedømt til gjennomsnitt 1,7. Plager som smerter, ekkymoser og tromboflebitter er hyppige (respektive 24, 22 og 15 pasienter), disse plagene oppleves som milde. Totalt 4 pasienter fikk hudbrannskade tilsvarende innstikksted, dette er en i tillegg til de tre peroperativ påviste. To pasienter rapporterte plager som ble tolket som nerveskader, to fikk et større hematom. En pasient ble behandlet for en postoperativ DVT. De fleste pasientene var borte fra arbeid kun behandlingsdagen (median 1 dag (1-60)). Ultralydkontroll avdekket en delvis rekanalisering, øvrige behandlede vener var obliterert. 12 pasienter ønsket tilleggsbehandling, oftest sklerosering, av restvaricer. Konklusjon: Våre resultater viser at dampablasjon er en sikker og effektiv metode for endovenøs thermal ablasjon av varicer. Pasientene er fornøyde, og har betydelig symptom- og kosmetisk bedring. Brannskader i huden tilsvarende innstikksted er den hyppigste forekomne komplikasjonen (4/32), det er få alvorlige komplikasjoner. Det er vanlig at man etter behandlingen opplever misfarging, smerter og tromboflebittepisoder. Referanser: 1. Gloviczki P et al. The care of patients with vaicose veins and associated chronic venous diseases: Clinical practice guidelines of the Society for Vascular Surgery and the American Venous Forum. J Vasc Surg 2011;vol 53 num 16S: 2S-48S 2. Bos R et al. Proof-of-principle study of steam ablation as novel thermal therapy for saphenous varicose veins. J Vasc Surg 2011;53:181-6. 3. Milleret R. Obliteration of Varicose Veins with Superheated Steam. Phlebolymphology. 2011;19(4):174-181. 4. Pedersen G. Dampbehandling av varicer, abstrakt 152, Vitenskapelige Forhandlinger, Kirurgisk høstmøte 2011.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

158

LANGTIDSRESULTAT ETTER SUPPLERENDE KATETERBASERT TROMBOLYSE VERSUS STANDARD BEHANDLING FOR AKUTT ILIOFEMORAL DYP VENØS TROMBOSE: EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. Slagsvold CE1, Enden T2, Haig Y2, Kløw NE2, Sandset PM3. Sirkulasjonsfysiologisk seksjon1, avd. for radiologi og nukleær medisin2, avd. for blodsykdommer 3, Oslo universitetssykehus. Konvensjonell antikoagulasjon ved dyp venøs trombose (DVT) forhindrer trombeprogresjon og residiv. Bruk av kompresjonsstrømper er vist å halvere risiko for posttrombotisk syndrom (PTS). Allikevel utvikler mange pasienter PTS. Formålet med denne studien var å vurdere hvorvidt supplerende behandling med kateterbasert trombolyse (KBT) reduserte forekomsten av PTS. Pasientene (18-75 år) i dette studiet med førstegangs ileofemoral DVT ble inkludert innen 21 dager etter symptomdebut og randomisert enten til konvensjonell behandling eller supplerende KBT. To primære behandlingsmål ble definert: forekomsten av PTS etter 24 måneder som vurdert ved Villalta skåring og ileofemoral venøs rekanalisering etter 6 måneder. To hundre og ni pasienter ble randomisert til hver behandlingsgruppe (108 kontroller, 101 KBT). Etter 24 måneder var 189 pasienter (90% - 99 kontroller, 90 KBT) tilgjengelig for undersøkelse. Femtifem pasienter (55.6%) i kontrollgruppen og 37 (41.1%) pasienter behandlet med KBT hadde utviklet PTS. Dette korresponderer til en statistisk signifikant absolutt risikoreduksjon på 14.4% i behandlingsgruppen. Det ble påvist venøs ileofemoral rekanalisering etter 6 måneder hos 58 (65.9%) pasienter behandlet med KBT versus hos 45 (47.4%) i kontrollgruppen. Tyve pasienter hadde blødningskomplikasjoner relaterte til KBT oppstod hvorav 3 alvorlige. Det konkluderes med at supplerende KBT bør vurderes hos pasienter med ileofemoral DVT uten kjent blødningsrisiko.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

159

LEVOSIMENDAN BEDRER KONTRAKTILITET VED POST-INFARKT HJERTESVIKT Solveig Moss Kolseth1, Natale Pinheiro Lage Rolim1, Øyvind Salvesen1, Dag Ole Nordhaug1,2, Morten Høydal1, Alexander Wahba1,2 1 ISB, NTNU, Trondheim 2 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olav’s Hospital, Trondheim Bakgrunn: Levosimendan er et inotropt behandlingsalternativ ved akutt de novo og dekompensert hjertesvikt. Det er få studier av levosimendan som presenterer in vivo indekser for inotropi og som beskriver mekanismen for dette. Vårt mål var å studere medikamentets påvirkning både på hjertefunksjon in vivo og funksjonen til isolerte kardiomyocytter in vitro ved hjertesvikt. Metoder: Rotter med post-infarkt hjertesvikt (HF) (LAD-ligering) (n=13) og tilsvarende sham-opererte dyr (SHAM) (n=11) ble randomiserte til infusjon av levosimendan (LEV) (2.4 µg/kg/min) eller placebo (PL) over 40 min. Transthoracal ekkokardiografi (TTE), registrering av trykk og volum ved et intraventrikulært kateter i venstre ventrikkel og et trykk-kateter i a.carotis ga in vivo endepunkt før (B) og etter infusjon (40 min). Deretter ble kardiomyocytter isolerte fra myokard for å studere hjertecellekontraksjon, relaksasjon og kalsium-håndtering in vitro ved epi-fluorescence mikroskopi. Resultat: Gjennomsnittlig endediastolisk trykk (EDP) var betydelig høyere i HF-gruppen sammenlignet med SHAM (36±8 vs. 10±2 mmHg, p<0.001). Fraksjonell forkortning (FS) målt ved TTE (14±4 vs. 53±9 %, p<0.001) og Mw, en inotrop indeks utregnet fra intraventrikulære trykkvolum data etter preload-alterasjoner (51±15 vs. 102±17 mmHg, p<0.001) var tilsvarende redusert. In vivo infusjon av levosimendan i HF-gruppen reduserte EDP (HF LEV: B:36±11; 40min:21±10 vs. HF PL: B:36±7; 40min:36±9 mmHg, p<0.001) og middelarterietrykket (HF LEV: B:116±10; 40min:96±12 vs. HF PL: B:100±6; 40min:107±8 mmHg, p<0.001) og forbedret FS (HF LEV: B:17±4; 40min:28±1 vs. HF PL: B: 12±3; 40min:14±5 %, p<0.001) og Mw (HF LEV: B:50±13, 40min:75±25 vs. HF PL: B:52±17, 40min:56±14 mmHg, p<0.05) sammenlignet med placebo. In vitro tilførsel av levosimendan til isolerte kardiomyocytter fra HF-gruppen forbedret hjertecellekontraksjonen (HF vehicle: 3.1±1.5 % vs. HF LEV: 7.6±2.5 %, p<0.001). Ratioen mellom hjertecellekontraksjon og kalsium-amplitude indikerte at mekanismen for inotropi var økt grad av kalsiumsensitivisering (HF vehicle: 9.6±4.8 ratio vs. HF LEV 30.5±12.9 ratio, p<0.0001) Videre ga levosimendan en signifikant forbedret diastolisk relaksasjonsevne i HFkardiomyocyttene (HF vehicle: 0.08±0.008 ms. vs. HF LEV: 0.05±0.009 ms, p<0.0001). Konklusjon: Levosimendan gir økt kontraktilitet in vivo og in vitro hos rotter med HF sannsynligvis ved kalsiumsensitivisering som hovedmekanisme. Levosimendan gir samtidig et vesentlig fall i blodtrykk og i EDP i venstre ventrikkel som kan gi perfusjonsendringer med klinisk signifikans.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

160

LVAD BEHANDLING – ET REDSKAP FOR TRANSLASJONSFORSKNING INNEN HJERTESVIKT Dahl CP2,3, Askevold ET2,3, Yndestad A3, Hoel T1, Gullestad L2, Fiane AE1. 1 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet, 0027 Oslo 2 Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet, 0027 Oslo 3 Institutt for Indremedisinsk Forskning, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet, 0027 Oslo Bakgrunn: Left ventricular assist device (LVAD) er en metode for å avlaste hjertets venstre ventrikkel ved fulminant hjertesvikt og samtidig gi optimal systemisk sirkulasjonsstøtte. Det innopereres ca 5-10 interne LVAD pr år i Norge. Implantasjon av LVAD er assosiert med reversert remodellering av hjertemuskulaturen. Metode: Ved bruk av RT-PCR kan hjertemuskelvev fra venstre ventrikkel høstet ved implantasjon av LVAD analyseres og sammenliknes med vev høstet fra samme hjerte ved eksplantasjon i forbindelse med påfølgende hjertetransplantasjon. Vi har analysert vev ved implantasjon av LVAD samt ved eksplantasjon av samme hjerte fra 18 sviktende hjerter. Funn: Flere proinflammatoriske cytokiner relatert til remodelleringsprosesser i hjertet er analysert i dette vevet. Analyse av CCL21, CXCR5 og sFRP3 har vist et signifikant fallende nivå etter mekanisk avlastende behandling med LVAD. Også ved analyse av den kjente hjertesviktmarkøren pro-BNP registreres tilsvarende mønster med fallende nivå etter LVAD behandling Konklusjon: Dette materialet er et verdifullt supplement til eksperimentelle studier innen hjertesvikt, og et viktig bidrag til nærmere å forstå remodelleringsprosessen ved klinisk hjertesvikt.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

161

KLINISKE OG GENETISKE RISIKOFAKTORER FOR ØKT POSTOPERATIV VÆSKEBALANSE ETTER ÅPEN HJERTEKIRURGI Enger TB1, Pleym H5, Stenseth R2,4, Wahba A2,3, Videm V1,5 1

Institutter for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer og 2Sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU, 7489 Trondheim, 3Klinikk for thoraxkirurgi, Avdelinger for 4thoraxanestesi og intensivmedisin, og 5immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. Bakgrunn: Åpen hjertekirurgi og den påfølgende postoperative systemiske inflammasjonsresponsen fører til endotelskade og mikrovaskulær lekkasje. Noen pasienter utvikler et kapillær-lekkasje-syndrom som fører til økt postoperativ væskeakkumulering. De inter-individuelle forskjellene i den postoperative inflammasjonsreaksjonen etter åpen hjertekirurgi kan ha sammenheng med en preoperativ immunologisk profil som eskalerer immunsystemets reaksjon på hjerte-lunge-maskinen. Den endrede immunprofilen preoperativt kan skyldes kliniske forhold som er relatert til en basal proinflammatorisk aktivitet og/eller en genetisk predisposisjon til en sterkere inflammasjonsrespons. Vi har undersøkt forholdet mellom 31 enkel-nukleotid polymorfismer (SNPs) relatert til inflammatoriske og hemodynamiske signalveier, relevante kliniske variabler, preoperative plasmakonsentrasjoner av biomarkører for inflammasjon og risikoen for et postoperativt væskeoverskudd etter åpen hjertekirurgi. Pasienter og metode: Preoperativ, intraoperativ og postoperativ informasjon, så vel som preoperative blodprøver, har blitt prospektivt samlet for 1026 pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi i Trondheim i 2008-2010. Grenseverdien for postoperativt væskeoverskudd ble satt til 90-percentilen i studiepopulasjonens postoperative væskebalanse per kilogram kroppsvekt. Alle pasientene ble genotypet for 31 SNPs, valgt på det grunnlag at de er (1) beskrevet som en funksjonell SNP i mediatorer sentrale i inflammatoriske eller vaskulære responser, (2) tidligere blitt assosiert med komplikasjoner etter hjertekirurgi eller (3) identifisert i genome-vide assosiasjonsstudier i relasjon til postoperative komplikasjoner etter hjertekirurgi. Preoperative plasmakonsentrasjoner av neopterin, laktoferrin og C-reaktivt protein ble målt ved enzymbundet immunosorbent assay. Logistisk regresjonsanalyse ble utført for å evaluere assosiasjonen mellom genetiske polymorfismer og postoperativt væskeoverskudd, for å identifisere kliniske prediktorer for postoperativt væskeoverskudd, og for å justere den genetiske modellen for kliniske prediktorer og inflammatoriske biomarkører. Resultater og konklusjoner: Alder, intraoperativ transfusjon av erytrocytter og tid på hjertelunge-maskinen ble identifisert som viktige prediktorer for postoperativt væskeoverskudd etter åpen hjertekirurgi. En genetisk risiko-score som omfattet alle 31 SNPs fremsto som en uavhengig prediktor av postoperativt væskeoverskudd (p<0.001). Informasjon om preoperative plasmakonsentrasjoner av biomarkører for inflammasjon økte ikke vår evne til å forutsi økt postoperativ væskebalanse.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

162

ORGANUTTAK ØKER INFLAMMASJONEN HOS HJERNEDØDE ORGANDONORER Henrik Auråen1, Tom E. Mollnes2 Øystein Bjørtuft1, Odd Geiran3, Johny Kongerud1, Arnt E Fiane3, Are M. Holm1 1 Lungeavdelingen, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet 2 Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet 3 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Bakgrunn: Organer som transplanteres kommer i hovedsak fra hjernedøde organdonorer. Hjernedød fører til en betydelig systemisk inflammasjon. En rekke tilstander som i ytterste konsekvens leder til hjernedød, slik som subaraknoidalblødning eller traumatisk hjerneskade, fører til cytokinproduksjon i hjerneparenchymceller. Når hjernens funksjon gradvis oppheves, vil manglende homeostase føre til hemodynamisk instabilitet. Dette kan igjen føre til trykkoverbelastning av endotelceller eller, i motsatt fall, organischemi som følge av underperfusjon av organer. Begge deler vil føre til cytokinutslipp som leder til systemisk inflammasjon. Flere studier har vist at systemisk inflammasjon fører til redusert organkvalitet og øker immunogenisiteten til det transplanterte organet. Samtidig er det også kjent at omfattende kirurgi gir økning i flere inflammasjonsmarkører. Det er derimot ikke klart hvorvidt inflammasjonen assosiert med hjernedød kamuflerer inflammasjonen som skapes under organuttaket. Vår hypotese er at et multiorganuttak forsterker den allerede kraftige systemiske inflammasjonen som sees etter hjernedød. Metode: Plasmaprøver fra lungedonorer (n=34) tatt rett før uttak (T0), to timer etter operasjonens start (T1), etter fullført fripreparering av abdominalorganer (T2) og etter fripreparering av thoraxorganer (T3) (fig. 1) ble analysert for 27 cytokiner og terminal complement complex (TCC). Resultater: Før uttak (T0) var nivåer av G-CSF, IFN-γ, IL-1ra, IL-4, IL-6, IL-7, IL-8, IL-10, IP-10, MCP-1, MIP-1β, PDGF, RANTES og TNF-α hos lungedonorer signifikant høyere enn hos normale forsøkspersoner (n=14). Under uttaket økte sekresjonen av G-CSF, IL1-ra, IL-6, IL-8, IL-10, IP-10, MCP-1, MIP-1β og TCC signifikant. Konklusjon: Til tross for kraftig økning av inflammatoriske mediatorer som følge av hjernedød, ser vi at sekresjonen av flere markører øker ytterligere under organuttaket. Siden tidligere studier har vist at inflammasjon fører til redusert organfunksjon hos resipienten, bør fremtidige studier vurdere om inflammasjonen under uttak påvirker organresipienten og om det isåfall kan reduseres ved hjelp av anti-inflammatoriske midler eller endret uttaksteknikk.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

PREDIKSJON AV AKUTT NYRESKADE ETTER HJERTEKIRURGI: BETYDNINGEN AV ENDEPUNKT-DEFINISJON Berg KS1, Wahba A2,3, Stenseth R2,4, Pleym H5, Videm V1,5, Karevold A3. Institutter for 1Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer og 2Sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU, 7489 Trondheim, 3Klinikk for thoraxkirurgi, Avdelinger for 4Thoraxanestesi og intensivmedisin, og 5Immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. Bakgrunn: Risikoskårer er nyttige verktøy i kvalitetssikringen av hjertekirurgisk behandling, og i beslutningsprosessen for valg av behandling for ulike pasientgrupper. Flere modeller for prediksjon av akutt nyreskade etter hjertekirurgi er publisert, og ulike definisjoner av endepunkt har vært brukt. Vårt mål var å utvikle en modell som kunne predikere akutt nyreskade nøyaktig, og undersøke om endring av endepunktdefinisjonen ville endre modellen. Et annet mål var å undersøke om tillegg av intraoperative variabler kunne bedre modellens evne til risikoprediksjon. Metoder: Alle pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital fra 2000-2007 ble inkludert (n = 5029). Vi ekskluderte pasienter i preoperativ dialyse (n = 9) og pasienter som manglet opplysninger om preoperativ serum kreatinin (n = 42). En logistisk regresjonsmodell ble tilpasset med preoperative risikofaktorer som var antatt å være viktige for prediksjon av akutt nyreskade, basert på klinisk skjønn og forskningspublikasjoner. Denne modellen ble redusert ved hjelp av limited backwards stepdown, og bootstrapping ble anvendt for å oppnå robuste koeffisient-estimater. Modellen ble internt validert, og både kalibrering og diskriminasjon ble undersøkt. Endepunktene som ble brukt var postoperativ økning i serum kreatinin på: 1) ≥ 50 % eller ≥ 26,3 µmol/L, eller et nytt behov for dialyse, 2) ≥ 50 %, 3) ≥ 26.3 µmol/L og 4) ≥ 25 %. Til slutt ble intraoperative variabler lagt til den reduserte preoperative modellen med endepunkt 1), og vi anvendte de samme metodene for utvikling og validering. Resultater: Den endelige modellen bestod av elleve preoperative risikofaktorer for akutt nyreskade: alder, kroppsmasseindeks, lipidsenkende behandling, perifer karsykdom, kronisk hjertesvikt, hemoglobin, serum-kreatinin, tidligere hjerteoperert, akutt operasjon, og operasjonstype. Arealet under receiver operating characteristickurven var 0,819 (0,801 – 0,837), og p-verdi fra Hosmer-Lemeshow-testen var 0,17. Det var lite forskjell på modellene med endepunkt 1)-3). Endepunkt 4) inneholdt de samme variablene som endepunkt 1), men odds ratio og koeffisient-estimater endret seg en del, særlig for alder og kroppsmasseindeks. Viktige intraoperative variabler var tid på hjerte-lunge-maskin, og behov for inotropi og transfusjon av erytrocytter, men den intraoperative modellen hadde ikke signifikant bedre prediksjonsevne enn den preoperative (p = 0,22). Konklusjon: Den preoperative modellen hadde god evne til prediksjon av risiko for postoperativ akutt nyreskade. Større endringer i endepunkt-definisjon førte til endringer i odds ratio og koeffisient-estimater, men ikke i hvilke variabler som ble signifikante. Mindre endringer hadde lite betydning for modellen.

163

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

164

ECMO – BEHANDLING VED AKUTT MYOKARDITT 1997-2012 Snartland S, Sørensen G, Hoel TN, Fiane AE Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet , Oslo Universitetssykehus, Oslo Bakgrunn: Akutt hjertesvikt hos yngre pasienter uten kjent hjertesykdom bør lede mistanken mot myokarditt. Pasienter med alvorlig myokarditt med hjertesvikt og/eller arrytmier har dårlig prognose, og spesielt er utsiktene dårlig ved kjempecellemyokarditt. Materiale: Fire pasienter i vårt materiale fikk påvist kjempecellemyokarditt, og tre pasienter lymfocytær myokarditt ved biopsi. Alle pasientene ble akutt behandlet med veno-arteriell ECMO. Pasientkarakteristika og behandling vil bli presentert. Resultater: To pasienter døde tidlig etter innleggelse av ECMO, mens en pasient døde 11 måneder etter avsluttet ECMO-behandling. En pasient fikk først ECMO behandling, og har nå intern BIVAD i påvente av hjertetransplantasjon. En pasient er fullt restituert etter langvarig behandling med intern LVAD etter ECMO behandling. To pasienter er restituert direkte etter ECMO behandling uten ytterligere mekanisk sirkulasjonsstøtte Konklusjon: Akutt myokarditt hos yngre pasienter kan gi alvorlig hjertesvikt med behov for ECMO behandling. Vissheten om dyster prognose ved akutt alvorlig myokarditt bør medføre en lav terskel for tidlig understøttende mekanisk sirkulasjonsstøtte.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

165

LUMICAN ØKER VED HJERTESVIKT HOS MUS OG MANN, OG VED INFLAMMASJON IN VITRO Engebretsen KVT1,2,3, Lunde IG2,3, Waehre A2,3, Strand ME2,3, Sjaastad I2,3, Marstein H1,2,3, Skrbic B1,2,3, Dahl CP4, Christensen G2,3, Bjørnstad JL1,2,3, Tønnessen T1,2,3 1

Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus,Ullevål Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning, Oslo Universitetssykehus, Ullevål 3 KG Jebsen Cardiac Research Center og Center for Heart Failure Research, Universitetet i Oslo 4 Indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 2

Inflammasjon og forandringer i ekstracellulær matriks (ECM) er sentralt ved utvikling av hjertesvikt (HF). Lumican er et lite, ECM-lokalisert proteoglykan som er kjent for å regulere kollagenorganisering og er assosiert med inflammatoriske lidelser. Lumican i hjertet er lite studert. Vår hypotese var at lumican regulerer forandringer i ECM og inflammasjon ved utvikling av hjertesvikt. Vi har undersøkt proteinnivåer av lumican i pasienter med hjertesvikt, i en eksperimentell musemodell som etterligner trykkoverbelastning ved aortastenose samt regulering og effekter av lumican i cellekultur av fibroblaster fra rottehjerter. Etter 4 uker med banding av aorta ascendens ble mus med trykkgradient >50mmHg delt i ikke-HF (n=12) og HF (n=12) (definert som lungevekt/tibialengde ≥20mg/mm). Sham opererte dyr ble brukt som kontroll. Western blot viste en tydelig økning av lumican protein i venstre ventrikkel (VV) hos mus med HF (4.5±0.6) sammenlignet med ikke-HF (2.1±0.4, p=0.001) og sham (1.0±0.1, p<0.001). Tilsvarende viste VV biopsier tatt fra med pasienter med hjertesvikt i forbindelse med implantasjon av LVAD økt proteinnivå av lumican (2.2±0.45, n=6), sammenlignet med donorhjerter (1.0±0.04, n=4). Stimulering av neonatale hjertefibroblaster i cellekultur med syklisk mekanisk strekk (som en in vitro modell for dilatasjon av hjertet) og de pro-inflammatoriske cytokinene IL-1β, IL-18, IL-6 og lipopolysakkarid (positiv kontroll) økte genekspresjonen av lumican ~2-3.5 ganger (p<0.05). Stimulering av hjertefibroblaster med lumican økte uttrykket av kollagen 1, kollagen kryssbindingsenzymet LOX, kollagen degraderingsenzymene MMP2 og MMP9 og TGF-β ~1.7-2.5 ganger. Økningen av kollagen1, MMP9 og TGF-β ble redusert ved kostimulering med en inhibitor av den pro-inflammatoriske transkripsjonsfaktoren NFĸB (SM7368) som tyder på at lumican kan indusere forandringer i ECM via inflammatoriske signalveier. Lumican var økt ved både eksperimentell og klinisk hjertesvikt, samt ved celleforsøk. Vi tror at lumican kan bidra til utvikling av hjertesvikt ved å indusere økt inflammasjon og remodellering i ECM. Vi planlegger å undersøke dette videre ved å indusere trykkoverbelastning av VV på genmodifiserte mus som mangler lumican.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

166

FJERN ISKEMISK PREKONDISJONERING VED KORONARKIRURGI – EFFEKTER PÅ MYOKARDIELL MITOKONDRIERESPIRASJON OG POSTOPERATIVT ATRIEFLIMMER Hordnes K1,2, Høydal M2, Rognmo Ø2, Wisløff U2, Nordhaug D1,2, Karevold A1, Winnerkvist A1, Wahba A1,2 1 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital HF, 2KG Jebsen Center of Exercise in Medicine, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim Bakgrunn Fjern iskemisk prekondisjonering før koronarkirurgi er en rask, prisgunstig og enkel metode for å beskytte myokard. Virkningsmekanismene på cellenivå er i stor grad ukjente og de kliniske effektene omdiskuterte. Materiale og metode 60 pasienter henvist for førstegangs koronarkirurgi ved Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital ble inkludert i studien etter skriftlig og muntlig samtykke (n=60). 30 pasienter ble randomisert til å gjennomgå fjern iskemisk prekondisjonering i forkant av operasjonen, og 30 pasienter ble randomisert til kontrollgruppe. Pasienter i begge grupper fikk plassert en blodtrykksmansjett på overarmen like før operasjon. I pasientgruppen som gjennomgikk prekondisjonering ble det indusert iskemi i armen ved hjelp av blodtrykksmansjetten i 5 min x 3, med 5 min intervall. I kontrollgruppen forble blodtrykksmansjetten uoppblåst. Pasient, personal som gjennomførte labarbeid og analyser, samt kirurg var blindet for randomiseringen. Myokardbiopsier ble høstet fra høyre atrie ved kannulering og dekannulering, og fra venstre ventrikkel før og etter kardial iskemi indusert ved bruk av aortatang. Mitokondriefunksjon ble målt in situ i permeabilisert myokard, og maksimal mitokondriefunksjon ble målt med glutamat og malat som substrat ved tilsetning av kreatine og adenosine difosfat (ADP). Hjerterytme ble overvåket postoperativt ved hjelp av telemetri. Resultater Det var ikke signifikante forskjeller i pasientkarakteristika inkludert bypasstid, tidsintervall med aortatang og antall graft mellom de to gruppene. Det var ingen 30-dagers mortalitet. I kontrollgruppen ble maksimal mitokondrierespirasjon signifikant redusert etter avklemming med aortatang, mens den var bevart i gruppen som gjennomgikk prekondisjonering. Insidens av de novo postoperativ atrieflimmer var signifikant lavere i prekondisjoneringsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen (14% vs. 46%, p=0,007). Konklusjon Denne kliniske studien indikerer at fjern iskemisk prekondisjonering kan bidra til å bevare mitokondrierespirasjon og å redusere forekomst av postoperativt atrieflimmer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

167

PENETRERENDE HJERTESKADER I OSLO OG OMEGN: EN TI ÅRS OVERSIKT Kaljusto ML 1,2, Pillgram-Larsen J 1, Skaga NO 3, Tønnessen T 1,2 1 Thoraxkirurgisk avdeling, OUS Ullevål, 2 Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo, 3 Avdeling for anestesiologi, OUS Ullevål Bakgrunn: Penetrerende hjerteskader har høy mortalitet. Mortaliteten synes å være påvirket av ulik våpenbruk i forskjellige verdenshjørner. Forekomst og utfall etter penetrerende hjerteskade i Norden og i Europa er lite studert. Vi har sett på resultatet for pasienter behandlet ved traumesenteret på Ullevål de siste 10 år. Metode: Det er en retrospektiv studie med inklusjon av pasienter fra 01.01.2001 til 31.12.2010. Data er hentet fra Traumeregisteret OUS Ullevål og fra pasientjournalene. Penetrerende hjerteskade er definert som skade av alle anatomiske strukturer innenfor perikard, samt i selve perikard. Demografiske data, skademekanisme, anatomiske skader, fysiologisk status ved innleggelse, intervensjoner, tidsforløp og utfall 30 dager etter skaden ble registrert. Resultat: Trettien pasienter hadde penetrerende hjerteskade, 5 kvinner og 26 menn i alderen fra 17 – 64 år (median 28). Fjorten pasienter overlevde (45%). Det var 22 voldsskader (71%), 6 selvpåførte skader (19%) og 3 med ukjent skademekanisme (10%). Fire av 8 pasienter med skuddskader (50%) overlevde og 10 av 23 (44%) med stikkskader. Median (kvartiler) for følgende verdier var: Injury Severity Score (ISS) 25 (21 – 35), Revised Trauma Score (RTS) 0 (0 – 6,9), GCS 3 (3 – 13). Skade i venstre ventrikkel var hyppigste skade, fulgt av høyre ventrikkel og høyre atrium. Anatomisk eksakt skadelokalisasjon var ukjent for 7 pasienter som ble konservativt behandlet. Tretten pasienter viste livstegn ved innleggelsen. Alle overlevde. Atten pasienter ankom til akuttmottaket uten tegn til sirkulasjon (jmf. median RTS) og fikk utført nødthoracotomi. Åtte av dem var uten livstegn på skadestedet og overlevde ikke. Ti pasienter hadde vist livstegn og bare 1 overlevde. Denne pasienten hadde kort transporttid til akuttmottaket (9 min). Ytterligere 2 pasienter i hele materialet ble operert ved et senere tidspunkt samme døgn, 1 pasient ble operert for sentamponade ved neste opphold (> 1 uke). Seks pasienter ble intubert før ankomst, bare 1 overlevde (multiple stikk, 1 cm pericardvæske, konservativt behandlet). Én pasient trengte operasjon med bruk av hjerte-lunge-maskin og med vellykket resultat. Diskusjon: Tre pasienter var skadet ved hagle på langt hold, luftvåpen og pistol. De ble konservativt behandlet. Hvis de ekskluderes synker overlevelsen til 20% for skuddskader. Pahle et al. har i en tidligere studie av nødthoracotomier ved Ullevål (J Trauma. 2010;68:599.) påpekt at tidsforløp og evaluering av livstegn er vanskelig å klarlegge i en akuttsituasjon. Pågående initialbehandling må iverksettes, tvilen må komme pasienten til gode. Vi påpeker imidlertid at det var 100 % mortalitet hos pasienter uten livstegn på skadested (median transporttid 25 min, range 10 – 42). Konklusjon: ”Load and go” til OUS Ullevål, iverksatt av den første nødetat på skadestedet, skal praktiseres for pasienter med livstegn og penetrerende skade i thorax i Oslo-området. Kortest mulig tid fra skade til nødkirurgi er det viktigste tiltaket for å redde liv i denne pasientgruppen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

168

STABILISERING AV FREMRE BRYSTVEGG MED STRATOS-FIKSERINGSUTSTYR EN KASUISTIKK Solberg S, Sande E, Jørgensen LH Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS. Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Vi presenterer en kasuistikk og beskriver fiksering av fremre brystvegg hos en pasient hvor hele sternum var gått i oppløsning og fjernet på grunn av osteoporose i tillegg til gjennomgått mediastinitt etter koronarkirurgi. Pasienten var født som hannkjønn i 1947. Han hadde coronarsykdom med uttalt angina pectoris samt osteoporose. Det ble utført coronar bypass i mai 2005. I november samme år gjennomgikk pasienten kirurgisk og medikamentelt kjønnsskifte til kvinne. Denne behandlingen akselererte sannsynligvis osteoporoseutviklingen. Sternumløsning ble diagnostisert i mai 2006. Reoperasjon med sternumfiksering ad modum Robicsek ble foretatt i august 2006. I september 2009 ble ståltrådene og bensekvestre fjernet, med påfølgende langvarig antibiotikabehandling. Etter hvert ble fremre mediastinum oppfattet som infeksjonsfri. Så å si alt benvev i sternum var borte. Pasienten hadde mye smerter og ubehag og kunne ikke ligge i sideleie fordi costaendene fra hver side av thorax beveget seg over og under hverandre. I august 2011 fikk pasienten fiksert fremre brystvegg ved hjelp av 4 Stratos titanspiler festet til costaendene med titanklammere. Metallet ble dekket med en lapp garvet kalveperikard. Postoperativt var det en god del smerter og noe pleuravæske. Utskrivelsen fant sted ellevte postoperative dag. Nå, et år senere, er smertene og ubehaget i brystveggen borte, fremre brystvegg stabil, pusten lettere og sideleie uproblematisk. Det er stor grad av pasienttilfredshet. Vi konkluderer med at titanspiler festet med klammere rundt costae er en aktuell metode for fiksering av ustabilitet i brystveggen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

169

PASIENTRAPPORTERTE RESULTATER ETTER KORREKSJON AV TRAKTBRYST A.M. NUSS Nordhaug D1,2, Svenningsson MM2, Øksnes R2, Gjeilo KH1,2,3, Wahba A1,2, Winnerkvist A1, Haram, PM1,2, Karevold A1. 1 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim 2 NTNU, Trondheim 3 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim Bakgrunn: Indikasjonen for korreksjon av traktbryst er i de fleste tilfeller utelukkende kosmetisk. Det er derfor viktig å kartlegge pasientenes tilfredshet med det kosmetiske resultatet, smerter og livskvalitet etter slik kirurgi. De siste ti årene har Nuss-operasjonen vært standard metode for å korrigere traktbryst ved St. Olavs Hospital. Vi ønsket å kartlegge disse pasientenes livskvalitet og tilfredshet etter operasjonen. Metode og pasienter: I perioden 2003 - 2010 ble 44 pasienter operert a.m. Nuss. Alle disse fikk tilsendt et studiespesifikt spørreskjema for å kartlegge livskvalitet og skjemaet ”Brief Pain Inventory” for å kartlegge smerter etter inngrepet. Spørreskjemaene ble besvart av 27 pasienter (61 %) som dannet grunnlaget for denne retrospektive studien. Median tid fra operasjon til besvarelse var 3 år. Resultater: Sytten pasienter (63 %) anga ganske mye eller veldig mye smerter initialt etter operasjonen, mens to pasienter (7 %) rapporterte plagsomme smerter ut over 6 måneder etter inngrepet. På spørsmål omkring sosialt liv opplevde 23 pasienter (85 %) moderat eller mye hemming før inngrepet. Etter operasjonen anga 4 pasienter (15 %) moderat hemming av sitt sosiale liv. Dette er en signifikant forbedring. Samtlige pasienter rapporterte et bedret sosialt liv etter inngrepet. Median selvbilde blant pasientene var 4 [1-9] før inngrepet og 8 [3-10] etter inngrepet. Også dette er en signifikant forbedring. Fjorten pasienter (52 %) rapporterte bedring av fysisk kapasitet etter inngrepet. Fire pasienter (15 %) angir og hemmes ganske eller veldig mye av arr. Atten pasienter (67 %) er totalt sett godt eller svært godt fornøyd med resultatet etter operasjonen. Bare en pasient (4 %) ville ikke ha gjennomgått inngrepet igjen. Konklusjon: Traktbrystkorreksjon a.m. Nuss hjelper i de fleste tilfellene pasientene godt, med bedring av egenrapportert sosial funksjon og selvbilde som resultat. Mange av pasientene opplever forbedret fysisk kapasitet. Det finnes imidlertid fortsatt utfordringer med hensyn til smerteproblematikk og arr.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

170

INNSETTING AV LABORATORIEFREMSTILT TRACHEA Solberg S, Foss AE, Sundset A, Jørgensen LH Thoraxkirurgisk avdeling, Transplantasjonskirurgisk avdeling, Lungeavdelingen, Rikshospitalet, OUS, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Tross mange forsøk har det inntil nylig ikke vært tilgang til brukbare implantater som erstatning for trachea. Det er nå utviklet en metode hvor rammeverket (scaffold) til trachea fremstilles syntetisk og pasientens egne monocytter / stamceller kan etablere seg i rammeverket. Dr. Paolo Macchiarini i Stockholm har vært og er den sentrale drivkraften i denne utviklingen. Her beskriver den femte operasjonen som er gjort, og denne var på Karolinska universitets-sjukehuset primo august i år. Rammeverket til trachea, eventuell med carina og to hovedbronchi lages etter mål. Materialet er polyurethan. Fra pasientens benmarg isoleres stamceller som via en suspensjon etablerer seg i rammeverket mens dette bades i suspensjonen. Den pasienten vi overvar operasjonen til er en 21 år gammel kvinne fra Midtøsten som under en operasjon i hjemlandet for 1 år siden ble hun påført en intubasjonsskade i trachea med påfølgende luftlekkasje. Reoperasjon og sutur av skaden. Etter en tid ny luftlekkasje som ble stentbehandlet. Etter fjerning av stenten fikk hun økende problemer, blant annet ischemisk trachealnekrose, pleuraempyem, høyresidig pneumonektomi, stor trachealdefekt og til slutt koblet til veno-venøs ECMO. Tube i ve hovedbronchus. Desperat situasjon. Det ble gjort median sternotomi. Dissekerte ned mellom aorta ascendens og vena cava superior. Åpnet trachea og venstre hovedbronchus. Trakk tuben opp. Identifiserte inntakt trachea ved cricoid-brusken og nede i venstre hovedbronchus. La et kateter med O2 ned i ve hovedbronchus og tok CO2 ut via ECMO. Protesen ble klippet til passende lengde (ca 8 cm.). Kraniale anastomose ble sydd først. Kontinuerlig PDS 4-0 på bakvegg og Vicryl 4-0 enkeltstående suturer i bruskdelen. Samme suturer i anastomosen mot ve. hovedbronchus. Oment ble mobilisert og pakket rundt protesen. Det ble anlagt tracheostomi i membrana cricothyreoidea. Daglig bronchoskopi med børstecytologi postoperativt. Selv om langtidsresultater ikke finnes, ser denne metoden lovende ut og kan sannsynligvis bli til hjelp for et begrenset antall pasienter som har store plager. Etablering av dette i Norge samt rekruttering av aktuelle pasienter blir diskutert. Fersk oversiktsartikkel: Bandylak S et al. Stem cells 2. Engeneered whole organs and complex tissues. Lancet. 2012 vol 379, March 10, 943-952

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

171

VATS LOBEKTOMI VED OUS – ERFARINGER ETTER FØRSTE ÅR Aamodt H, Bjørnstad J, Hagen OM, Woldbæk P Thoraxkirurgisk Avdeling, OUS-Ullevål Kirkeveien 166, 0424 Oslo I april 2011 innførte Thoraxkirurgisk avdeling, OUS-Ullevål video assistert thorakoskopisk kirurgi (VATS) som et alternativ til thoracotomi ved lobektomi for lungekreft. Pasienter med tumordiameter <6cm, normale mediastinale glandler på CT/PET-CT og ikke-hilusnær tumor er kandidater for VATS lobektomi ved vår avdeling. Vi har registrert kliniske parametre som drenstid, liggetid, og konverteringsrate. Ut i fra cTNM, tumors plassering og lymfeknutestatus, har vi selektert pasienter som ble operert via thoracotomi, som kunne ha vært tilbudt VATS dersom logistikken hadde tillatt det. Disse er sammenlignet med VATS gruppen. Tjuetre pasienter ble operert med VATS lobectomi i perioden. Seks ble konvertert (pga. dårlig definert lappespalte, blødning, arytmi). Gjennomsnittlig alder i VATS gruppen var 67.8 år med en kvinneandel på 78%, mot 68.5 år og 47% i thoracotomigruppen. Hos pasientene som fikk fullført VATS lobektomi var gjennomsittlig drenstid 1,7 døgn mot 5.2 døgn for åpen gruppe (P= 0.0047). VATS pasientene var inneliggende i gjennomsnittlig 3,6 døgn og 56% av pasientene ble utskrevet direkte til hjemmet (og ikke via lokalsykehus). For thoracotomipasientene var tilsvarende tall hhv. 8,6 døgn og 43.5%. Vi presenterer i foredraget erfaringer med vår valgte VATS metode og resultater 18 mnd etter innføring av VATS lobektomi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

172

FORMELL LUNGESEGMENTRESEKSJON VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Salminen P-R, Vatnaland I, Aass T, Hjelmeland B, Ellensen V, Haaverstad R, Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen

Hensikt: Undersøkelse av pasienter som har fått utført lungebesparende inngrep i form av anatomisk segmentreseksjon ved Haukeland Universitetssykehus.

Materiale: Data er innhentet fra operasjonsdatabasen ORBIT og fra pasientjournaler. Totalt ble 35 pasienter operert med formell reseksjon av en eller to lungesegment ved HUS i perioden januar 2007 – august 2012.

Resultater: Indikasjoner for segmentreseksjon var primær lungecancer (13/35), carcinoid tumor (5/35), lungemetastaser (9/35) og cancer-residiv etter tidligere lungekirurgi (2/35). Tre (3/35) pasienter fikk utført segmentreseksjon som del av utvidet lobektomi av annen lungelapp, mens de resterende (3/35) pasienter ble operert for infeksjon eller andre benigne tilstander. Anatomisk segmentreseksjon med lymfeknutedisseksjon ble valgt som kirurgisk behandlingsstrategi hos pasientene med primær lungecancer på bakgrunn av redusert lungefunksjon samt tidlig stadium. De tretten pasientene med antatt primær lungecancer hadde gjennomsnittlig alder 68±7 (SD) år med gjennomsnittlig FEV1 på 1,45±0,33 liter. Alle hadde klinisk stadium IA, cT1N0M0 og tumor diameter var 21±6 mm. Hos en pasient ble histopatologi revidert til benign diagnose, mens en pasient hadde ny primær lungecancer. Operasjonstid var 107±40 minutter. Median postoperativ drenstid var 2 (1-9) dager. Det forekom ingen dødsfall innen 30 dager postoperativt. Tre av disse tretten pasienter er døde, men av andre grunner enn lungecancer. Oppfølgingstiden er kort da de fleste av pasientene med primær lungecancer ble operert i løpet av siste år.

Konklusjon: Lobektomi er standard kirurgisk lungereseksjon for lungecancer. Hos pasienter med T1-tumor og nedsatt lungefunksjon kan anatomisk segmentreseksjon gi bedre mulighet for kirurgisk behandling uten postoperativ lungesvikt. I vårt materiale var operasjonstiden noe lengre enn det man vanligvis har med lobektomier, men drenstid er sammenlignbar. Foreløpig er materialet for lite og oppfølgingstiden for kort til å vurdere om risikoen for residiv er øket.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

173

KOMPLIKASJONER OG TIDLIG DØD ETTER OPERASJON FOR LUNGEKREFT I ÅR 2000 OG 2010 Rostad H, Nordby-Bøe T, Norstein J Kreftregisteret Bakgrunn: I år 2000 ble lungekreft operert ved 25 sykehus i Norge, i 2010 var antallet åtte. Vi var interessert i om dette bl.a. hadde betydning for resultatene. Vi har sett på kirurgiske komplikasjoner i de to periodene og også tidlig død (< seks måneder etter operasjonen) hos pasienter uten komplikasjoner relatert til det kirurgiske inngrep. Metode: I første periode ble lungekreft diagnostisert hos 2085 pasienter, 349 ble operert. I siste periode var tallene henholdsvis 2829 og 461. I år 2000 ble det utført 88 pneumonektomier, (25%), i 2010 37, (8.4%). Det var spesielt stor forskjell i eldre aldersgrupper. I første periode ble pneumonektomi utført hos 34 pasienter over 70 år, i siste hos bare åtte. Resultater: I år 2000 var det åtte fatale blødninger hvorav fire skjedde på bordet, en ved universitetssykehus, to ved sentralsykehus og en ved fylkessykehus. To pasienter med postoperativ blødning ble reoperert uten at man greide å redde dem. I 2010 var det to fatale postoperative blødninger. Ved I alt sju tilfeller oppsto blødningen ved pneumonektomi og tre ved bilobektomi. Alle de 10 pasientene med kirurgiske blødninger, både per- og postoperativt i de to periodene, døde. I år 2000 var det tre bronkopleurale fistler etter pneumonektomi, alle døde tre til ni måneder etter operasjonen, i 2010 en fistel etter overlappsektomi, død etter fire måneder. I år 2000 døde 15 pasienter uansett årsak innen 30 dager etter operasjonen, (4.3%) og ytterligere seks etter 60 dager, (6.0%). I 2010 var tallene henholdsvis 6 (1.1%) og null. Av andre pasienter som døde innen seks måneder etter operasjonen (N=19) var de vanligste dødsårsakene pneumoni (5), hjerteinfarkt (4) og cerebralt insult (3). Konklusjon: Det var betydelig flere blødningskomplikasjoner i år 2000 enn i 2010. En viktig årsak var det høyere antall pneumonektomier i år 2000 enn i 2010. Selv om de kirurgiske komplikasjonene i denne studien også skjedde ved store sykehusavdelinger er det overveiende sannsynlig at sentraliseringern av kirurgien ved lungekreft i de senere år har vært gunstig for denne gruppen pasienter.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

174

TAVI - (TRANSKATETER AORTA KLAFF IMPLANTASJON) TILGANG DIREKTE VIA AORTA ASCENDENS. Dahle G og Rein KA Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS. Bakgrunn Transkateter aorta klaff implantasjon (TAVI) har vært benyttet i ti år for behandling av høyrisiko pasienter med aortastenose. Disse pasientene er karsyke, noe som kan vanskeliggjøre tilgang via femoralkar. Alternative tilganger har inntil nylig vært enten via hjerteapeks eller via subklavia. En ny metode er direkte i aorta ascendens (TAVI-DA) via ministernotomi eller mini thorakotomi. Man unngår hele den lange veien retrograd gjennom karsystemet, og det er bedre styringsmulighet på leveringssystemet. Materiale Vi har utført TAVI-DA hos 10 pasienter. Ni av dem var menn med gjennomsnittsalder 79 år. Alle pasientene hadde enten perifer arteriosklerose eller abdominalt aortaaneurysme. Syv pasienter var tidligere hjerteoperert, to hadde tidligere implantert pacemaker. Gjennomsnitt logistisk EurosSCORE 1 var 40 og gjennomsnitt EF 43 %. Middel trykkgradient over klaffen var 49mmHg og klaffeareal var 0,7 cm². Metode Syv prosedyrer ble utført med CoreValve og tre med Edwards Sapien. Aortas leie og relasjon til sternum avgjorde tilgangen enten via sternotomi eller thoracotomi. Prosedyrene ble utført med ekko og gjennomlysning under generell anestesi i hybrid operasjonsstue og med hjerte-lungemaskin i beredskap. Resultat Alle prosedyrene var vellykket teknisk og ingen pasienter døde innen 30 dager, langtidsoverlevelse 90 %. Fem prosedyrer var via mini sternotomi og fem via høyresidig thoracotomi. Åtte pasienter kunne ekstuberes på operasjonsbordet. Liggetid i intensivavdelingen var ett døgn for alle unntatt en pasient som lå to døgn. Gjennomsnittsblødning var 336 ml. De største klaffestørrelsene ble benyttet. En pasient fikk thoraxdren grunnet hemothorax. Ingen pasienter fikk slag, tre pasienter fikk ny pacemaker. Konklusjon TAVI-DA er en sikker og gjennomførbar metode for å implantere transkateterklaffer. Man har god styring på leveringssystemet og slipper å gå gjennom aortabuen. Tilgangen med kanylering av aorta ascendens er godt kjent for thoraxkirurger. Metoden lar seg benytte både for CoreValve og Edwards Sapien transkateter klaffer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

175

ALVORLIG AORTAINSUFFISIENS ETTER IMPELLA® 5.0 - EN KASUISTIKK Aass T1, Andersen KS1, Kvitting P1, Tuseth V2, Øksnes A2 , Hauge B3, Langørgen J4 , Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, ,2 Seksjon for invasiv kardiologi, 4 Seksjon for Medisinsk intensiv- og overvåkning, Hjerteavdelingen 3 Thoraxanestesi seksjon, Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Bakgrunn: Impella® er en miniatyr LVAD (Left Ventricular Assist Device) som føres retrograd fra a. femoralis til venstre ventrikkel. Hjertet avlastes ved at blod pumpes av en mikro-axial pumpe med inflow i venstre ventrikkel og outflow i aorta ascendens. Impella® 2.5 kan gi 2,5 L/min og legges inn percutant, mens Impella® 5.0 kan gi inntil 5,0 L/min og legges inn via kirurgisk tilgang i lysken. LVAD kan anvendes hos kritisk syke pasienter som kardiell sirkulasjonsstøtte, enten i påvente av hjertetransplantasjon eller som ”bridge to recovery”. Haukeland universitetssykehus (HUS) har anvendt Impella® siden 2008 med hovedindikasjon kardiogent sjokk på bakgrunn av akutt transmuralt infarkt eller myokarditt. Vi presenterer en sjelden komplikasjon til miniatyr LVAD hvor det ble valgt en ukonvensjonell behandling. Kasuistikk: En 36 år gammel tidligere frisk kvinne, ble innlagt lokalsykehuset med STEMI fremre vegg og EF 10-20%. Koronar angiografi viste trombotisk okklusjon av venstre hovedstamme. Behandlet med trombeaspirasjon og implantasjon av medikamentavgivende stent (DES). Pga. kardiogent sjokk og behov av IABP vurdert for hjertetransplantasjon eller ECMO/LVAD, men pasienten var ikke transportabel. Etter 10 dager overflyttet til HUS hvor det ble påvist ikke fullstendig ekspandert DES og osteale trombemasser i hovedstammen. Videre fibrinolytisk behandling, aspirasjon, ny stent og innlagt Impella® 5.0. Ekko viste EF 25-30% og funksjonell MI grad III. Impella® ble fjernet etter 7 dager pga febrilia, infeksjon i lyske samt pumpens tendens til dislosering fra venstre ventrikkel til aorta ascendens. Ekko viste tilkommet AI grad IV. TØE viste tricuspid aortaklaff med rift i venstre koronare cusp. Pga sirkulatorisk ustabililitet ble det utført TAVI (CoreValve® 29mm) med ECMO i beredskap. Prosedyren var vellykket, men forløpet var komplisert og langvarig med respirasjonssvikt, infeksjoner, melena, leversvikt og residiverende episoder med lungeødem. Trakeostomi ble fjernet 40 dager etter sykdomsdebut. Før overflytting til lokalsykehuset viste ekkokardiografi infarktsekvele, EF 35 % og MI grad II. Velfungerende biologisk aortaklaffeprotese med maks/middel gradient 8/5 mmHg og sentral AI grad I. Konklusjon: Aortainsuffisiens forårsaket av Impella® er en sjelden, men svært alvorlig komplikasjon. Selv ved korrekt innleggelse og kontinuerlig monitorering av plassering ved hjelp av trykksensorer kan pumpen dislosere. TAVI er en ukonvensjonell behandling hos yngre pasienter og det er også svært uvanlig med iatrogen AI. Langtidsresultat ved TAVI er usikkert og det er stor risiko for tidlig degenerasjon hos yngre. I dette tilfellet ga TAVI et vellykket tidlig og livreddende resultat hos en ung pasient med alvorlig hjertesvikt, iskemisk mitralinsuffisiens og akutt utvikling av iatrogen AI.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

176

KIRURGISKE KOMPLIKASJONER ETTER TRANSKATETER-BASERT KLAFFEINTERVENSJON Geisner T 1, Kvitting P 1, Tuseth V 2, Packer E 2, Kuiper K 2, Schelp CH 3, Steien E 4, Haaverstad R 1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, 2 Seksjon for invasiv kardiologi, Hjerteavdelingen 3 Karkirurgisk Seksjon, Kirurgisk Klinikk, 4 Thoraxanestesi, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Bakgrunn: Transkateter aortaklaffimplantasjon (TAVI) og mitralintervensjon er nå etablert behandling hos symptomatiske pasienter med høy risiko ved åpen kirurgi. Siden 4/2010 har vi implantert Medtronic CoreValve® og siden 3/2012 Abbott Mitraclip® hos hhv. 89 (44 k, gj.sn. 79,7 år (min 36, max 91 år) og 10 (3 k, median 77 år, min 62, max 84 år) pasienter. Virksomheten er organisert som «Heartteam». TAVI er utført transfemoralt, via venstre a. subclavia og transaortalt. Kirurgiske komplikasjoner: Det er registrert seks kirurgiske komplikasjoner ved TAVI (6,7 %) og èn etter Mitraclip (10 %). Ved en transfemoral TAVI oppsto thorakal aortaperforasjon og pasienten døde intraoperativt, mens alle andre overlevde etter kirurgisk intervensjon. Øvrige komplikasjoner var okklusjon av lyskearterie (2), disseksjon av a. subclavia (2) og trykkpneumothorax (1). Hjerte-lungemaskin var nødvendig hos en Mitraclip-pasient som måtte opereres akutt pga. økt mitralinsuffisiens. Tre kasustikker presenteres nærmere: Kasus 1: 80 årig kvinne med transfemoral implantasjon av CoreValve 29 fikk okklusjon av a. femoralis dxt. etter lukning med Prostar®. Ved eksplorasjon av arterien forelå disseksjon i en svært forkalket a. femoralis communis. Det ble gjort trombendarterektomi i a. femoralis communis, profunda og superficialis. Upåfallende forhold ved 1 års kontroll. Kasus 2: 79 årig kvinne gjennomgikk transaortal implantasjon av CoreValve 29 med partiell sternotomi. Like etter prosedyren utviklet hun sirkulasjonssjokk og respirasjonssvikt. Såret ble åpnet på kat. lab. for å avlaste en eventuell hjertetamponade, men blødningen var sparsom. Derimot forelå trykkpneumothorax og thoraxdren ble innlagt bilateralt. Senere ble det utført full sternotomi og resternotomi pga. vedvarende luftlekkasje og blødning. Utskrevet i velbefinnende til lokalsykehuset etter 12 dager. Kasus 3: 81 årig mann med Baretts øsofagus, ulcus pepticum og colon divertikulose. Tidligere CABG-operert med åpne graft og tette native kar, kalk i aorta ascendens og bue, moderat nyresvikt (kreatinin 170), alvorlig hjertesvikt (EF 25 %), kronisk atrieflimmer og tidligere lungeemboli. Behandlet med Mitraclip® pga. MI grad 3-4. Festet på bakre seil løsnet og med klipsen kun festet i fremre seil oppsto økt MI. Ved akutt redokirurgi ble det utført implantasjon av biologisk mitralklaffeprotese og innlegging av IABP. Postoperativ permanent pacemaker pga AV-blokk. Godt mobilisert ved utskrivning og i velbefinnende ved poliklinisk kontroll to måneder senere. Konklusjon: Alvorlige komplikasjoner etter kateterbasert klaffeintervensjon skjer hos en liten andel av pasientene, men kan oppstå plutselig, er oftest relatert til tilgang og krever adekvat og rask endovaskulær behandling eller åpen kirurgi. Behov for ekstrakorporeal sirkulasjon er sjelden.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

177

MITRACLIP, ETT ÅRS ERFARING VED RIKSHOSPITALET Dahle G og Rein KA Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS Bakgrunn Perkutan ”edge-to-edge” mitralklaff reparasjon ved bruk av MitraClip er et nytt behandlingsalternativ for mitralinsuffisiens. Metoden bygger på prof. Alfieris kirurgiske metode som ble introdusert på begynnelsen av 1990 tallet. En sutur settes mellom fremre og bakre mitralsegl og danner et såkalt ”double orifice”. Metode Prosedyrene utføres på hybrid operasjonsstue i generell anestesi med veiledning av 2D og 3D ekko og røntgen gjennomlysning. Det er et team av thoraxkirurg, ekkokardiolog, intervensjonsradiolog og anestesilege som utførere prosedyren. Vi har hjerte-lungemaskin med perfusjonist i beredskap. Pasientene kontrolleres ved thoraxkirurgisk avdeling etter 3,6,12 måneder og senere årlig. Materiale Fra november 2011 har vi brukt MitraClip systemet ved 13 prosedyrer hos 12 pasienter med gjennomsnittsalder 70 år. Det var 10 menn, pasienten var i NYHA klasse 3-4. Alle hadde mitralinsuffisiens (MI) grad fire og ble behandlet for hjertesvikt. Fire pasienter hadde atrieflimmer, fire pasienter hadde pacemaker hvorav tre var med CRT-D funksjon. Ti pasienter hadde funksjonell MI, to hadde en blanding av funksjonell- og degenerativ MI. Ejeksjonsfraksjon (EF) var 31 (range 15-50) Logistisk EuoroSCORE 1 var 19 (mean). Syv pasienter hadde tidligere gjennomgått hjertekirurgi. Resultat Alle unntatt første prosedyre var vellykket. Det er satt inn gjennomsnittlig 1,5 MitraClip pr pasient. Prosedyretid var 125 minutter (range 49–258). Alle pasienter ble ekstubert på operasjonsbordet. Pasientene overnattet i intensivavdelingen. MI ble redusert fra grad 3,5 til 1,5. Ingen hadde gradient over 5 mmHg. Alle pasientene viste klinisk bedring og redusert lekkasje ved 3 måneders kontroll. Pasientene lå i thoraxkirurgisk avdeling gjennomsnittlig 5 døgn. Syv ble utskrevet til hjemmet og resten til lokalsykehus. Ved 6 måneders kontroll var to pasienter igjen i NYHA klasse tre og hadde MI grad 3-4 slik at de er satt opp til ny prosedyre. Ingen pasienter er døde. En pasient har senere fått utført perkutan atrieflimmer ablasjon og en pasient fikk implantert ICD. Konklusjon MitraClip er et trygt og effektivt behandlingsalternativ til utvalgte pasienter, fortrinnsvis med funksjonell mitralinsuffisiens. Dette er pasienter med alvorlig hjertesvikt. Flere av dem krever i tillegg elektrofysiologisk oppfølging og behandling, før eller etter prosedyren. Pasientene krever lite resurser under oppholdet i sykehuset og de fleste skrives ut til hjemmet.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

178

HYBRID-BEHANDLING AV KOMPLEKS AORTASYKDOM MED ”FROZEN ELEPHANT TRUNK”-TEKNIKK Lindberg B, Gasiavelis N, Krohg-Sørensen K, Geiran O Thoraxkirurgisk avdeling og Karavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Behandling av utbredt aortasykdom som involverer aorta ascendens, aortabue og aorta descendens innebærer høy risiko for komplikasjoner, men er stadig under utvikling. Som et alternativ til ”elephant-trunk” teknikken utviklet i 1983, som på tross av forenklingen består av 2 åpne operasjoner, er det utviklet en hybrid teknikk hvor åpen kirurgi kombineres med endovaskulær behandling (TEVAR). Et graft hvor en konvensjonell dacronrørprotese er forbundet med et ”stentgraft”, er et videre skritt i utviklingen. Det primære mål med slike proteser er å ferdigbehandle pasienten i én seanse, ofte omtalt som ”frozen elephant trunk” teknikk. Ved RH bruker vi E-VITA Open graft fra Jotec. Ved TKA behandles pasientene i ekstrakorporeal sirkulasjon og dyp eller moderat hypotermi med selektiv cerebral perfusjon, samt krystalloid kardioplegi. Det gis barbiturater, steroider og mannitol før sirkulatorisk arrest. Alle pasienter behandlet med denne metoden er registrert og vi presenterer nå en retrospektiv undersøkelse for å vurdere om intensjonen om én seanse og en reduksjon av samlet risiko er oppnådd.. Materiale: I perioden november 2009- juni 2012 er 26 pasienter (12 menn, alder 28-79 år) behandlet. 3 var tidligere operert i hjerte eller proksimale aorta, 5 hadde tidligere distal aortakirurgi. Resultater: Operasjonstid var 220 (135-369) min, perfusjonstid 122 (84-201) min., kardial ischemitid 61 (41-138) min og hypoterm cerebral perfusjonstid var 42 (24-89) min. 4 ble reoperert for blødning.Tid på respirator var 1 (3-384) timer, tid i intensiv avd,32 (16-384) timer og primært sykehusopphold 6 (3-24) dager. 9 pasienter døde, 8 fikk cerebrovaskulære hendelser, ingen fikk spinal ischemi, 3 fikk nyresvikt og 16 fikk andre komplikasjoner. 9 pasienter fikk ingen komplikasjoner. 16 var ferdigbehandlet etter én seanse. Det var ingen som ble operert åpent i seanse to, men hos 10 var det indikasjon og lå til rette for TEVAR. Vurdering: Denne pasientgruppen har en lav forventet levetid ubehandlet, nesten 50% er døde innen 1 år og 80% etter 5 år i følge Perko and colleagues, 1995. Målet med frozen elephant trunk-teknikken, er å minske risiko for komplikasjoner og død. I vårt materiale noterer vi oss at ingen av pasientene fikk spinal ischemi i motsetning til resultater ved ”to-seanse”- åpen kirurgi. Derimot er det en uventet høy andel som har fått cerebrale komplikasjoner. De samme erfaringene er sett ved andre sentra. For å minske risiko ved inngrepet, må både tekniske detaljer og pasientseleksjon vurderes.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

179

PROFYLAKTISK THYREOIDECTOMI HOS MUTASJONSBÆRERE I RET ONKOGENET (MEN2A) VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS. Opsahl EM1,Mæhle L2, Jørgensen LH3, Jetlund O4, Grøholt K5, Sigstad E5, Bjøro T6 Bryst-og endokrinkirurgisk seksjon, DNR, 2 Avd. for medisinsk genetikk, DNR, 3 Thoraxkirurgisk avd, Rikshospitalet /DNR, 4ØNH avd. Rikshospitalet, 5Avd. for patologi, DNR, 6Avd. for medisinsk biokjemi, DNR. Oslo Universitetssykehus (alle) 1

Bakgrunn: Incidens av medullær thyreoideacancer (MTC) i Norge er 5-20 per år. Dette utgjør 5-10 % av cancer thyreoidea. Av disse er 25 % av familiær type og består av Multippel Endokrin Neoplasi 2A (MEN 2A), MEN 2B og non MEN MTC (FMTC). MEN 2 er forårsaket av mutasjon i RET genet i kromosom 10, exon 8, 10,11,13,14,15 og 16 (1). De aller fleste utvikler MTC og aldersrelatert risiko er assosiert med type RET mutasjon. Mutasjon i codon 634 har høyest risiko (ATA klasse C). Pheocromocytom utvikles hos 50 % og primær hyperparathyreoidisme hos 10-30 % av de med MEN 2A (1,2). Materiale: Pasienter med MEN 2A operert med profylaktisk thyreoidectomi ved Radiumhospitalet - Rikshospitalet fra 1997-medio 2012. Preoperativ calcitonin, type RET mutasjon, alder ved operasjon og postoperativ histologi er sammenlignet med kjente data for optimalt operasjonstidspunkt (1-3). Pasienter operert pga familieanamnese og forhøyet preoperativ calcitonin før mulighet for genetisk testing (1994) og pasienter der gentesting ble utført på grunn av påvist MTC er ekskludert. Resultat: Materialet omfatter 12 pasienter fra 5 familier med RET mutasjon i exonene 10,11,13 og 14, og codonene 620, 634,781 og 804. Forhøyet basal calcitonin preoperativt (≥3,1 pmol/l (referanse område <3,1 pmol/l hos voksen)) forekom hos 8 pasienter. Median alder ved operasjonstidspunkt var 6,5 år (range 4-19 år), alle total thyreoidectomert og hos 5 med sentralt lymfeknutetoalett. Histologisk undersøkelse viste normal thyreoidea hos 2, Ccellehyperplasi (CCH) hos 9, MTC in situ hos 2 og MTC hos 4. En hadde lymfeknutemetastase og fikk senere residiv i lymfeknute. To hadde mutasjon i codon 634 (høyest risiko), begge med forhøyet preoperativ basal calcitonin. De ble operert henholdsvis 6 år (MTC in situ og N0), og 13 år (MTC og N1) gamle. Av de 4 med normal basal calcitonin (operert 4, 5, 5 og 16 år gamle) hadde 3 mutasjon i codon 620 (ATA klasse B) og 1 i codon 781 (ikke klassifisert). Histologisk hadde 1 CCH og MTC in situ, 1 normal histologi, 1 CCH og 1 CCH og MTC. Hos de 2 med normal histologi (mutasjon i henholdsvis codon 804 og 620 (ATA klasse A og B)) hadde 1 forhøyet basal calcitonin, og operasjon ble utført ved 9 og 5 år. To av 12 fikk vedvarende hypoparathyreoidisme. En har fått påvist stemmebåndsparese, men laryngoscopi er ikke utført rutinemessig. Konklusjon: Det er viktig å måle calcitonin og genteste tidlig hos barn i familier med kjent mutasjon i RET genet. Preoperativ calcitonin og type mutasjon er retningsgivende for operasjonstidspunkt, men uavhengig av klassifikasjon kan patologi oppstå tidlig. Dagens anbefalinger er operasjon før / ved 5 års-alder hos barn med MEN2A (1), eller før ved forhøyet calcitonin. Våre data samsvarer med det man finner ellers i litteraturen. Referanser: 1. Wohllk N, Schweizer H, Erlic Z et al. Multiple endocrine neoplasia type 2. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab. 2010 Jun; 24(3) 371-87 2. Brauckhoff M, Varhaug J.E. Multippel Endokrin Neoplasi type 2 (MEN2): kirurgiske aspekter. Kirurgen nr 4, 2011. 3. Schreinemakers J.M.J, Vriens M.R, Valk G. D et al. Factors Predicting Outcome of Total Thyroidectomy in Young Patients with Multiple Endocrine Neoplasia Type 2A Nationwide Long-Term Follow-up Study. World J Surg (2010) 34:852-860

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

180

PROGASTRIN-RELEASING PEPTIDE (proGRP) OG MEDULLÆRT THYROIDEACARCINOM (MTC) Sandven I1, Sparby Nordlund M1, Sigstad E2, Grøholt K2, Håskjold OI3, Fretheim M3, Opsahl EM4, Jørgensen L5, Paulsen TH4, Paus E1, Bjøro T1 1 Avd. for medisinsk biokjemi,2Avd. for patologi, 3Avd. for radiologi, 4Bryst- og Endokrinkirurgisk seksjon, 5Thoraxkirurgisk avd., Oslo Universitetssykehus (alle) Mål med studien: Evaluere den diagnostiske nytten av proGRP målinger i serum og FNAC– skyllevæske hos pasienter med spørsmål om medullært thyroideacarcinom. Bakgrunn: Medullært thyroideacarcinom (MTC) oppstår i de parafollikulære cellene i thyroideakjertelen og utgjør bare 5-8 % av thyroideacarcinomene. Det har en noe dårligere prognose enn differensiert thyroideacarcinom (DTC) og prognosen korrelerer med sykdomsstadiet. Kirurgi er eneste behandling. Ultralydveiledet finnålsaspirasjonscytologi (FNAC) har en høy diagnostisk sensitivitet og spesifisitet ved papillært thyroideacarcinom, men sensitiviteten er ikke så høy ved MTC. Studier har vist en sensitivitet på kun 60%(1;2) ved ren morfologisk vurdering. Tilleggsundersøkelse med immuncytokjemi (farging for calcitonin) øker sensitviteten, men er ressurskrevende. Serumcalcitonin (s-Ct) er den mest brukte tumormarkøren for MTC og er det mest følsomme diagnoseverktøyet man har ved MTC. Calcitonin er imidlertid ustabilt ved måling i serum, og krever spesifikke preanalytiske forholdsregler. ProGRP produseres i neuroendokrine (NE) celler og er brukt som tumormarkør for småcellet lungecarcinom. ProGRP kan være forhøyet ved andre tumores med neuroendokrin differensiering, og vi ønsket med denne studien å undersøke hvorvidt ProGRP kunne være en nyttig tumormarkør ved MTC. Materiale og metode: Fra august 2009 til oktober 2011 ble s-proGRP og s-Ct målt hos 207 pasienter med MTC. ProGRP ble målt i FNAC skyllevæske fra både primære MTC- lesjoner (n= 9) og ved spørsmål om lymfeknutemetastaser (LK) (n=39). Pasienter med andre thyroideatumores (n=151) fungerte som kontrollgruppe. Resultater og diskusjon: S-proGRP korrelerte med s-Ct hos 83 % av pasientene med MTC, noe som også er funnet i tidligere studier(3;4). Vi har målt FNAC-proGRP i 39 LK fra pasienter med kjent MTC og i 38 av disse bekreftet FNAC-proGRP cytologien, og økte den diagnostiske sensitiviteten. Preliminære data viser at også FNAC-proGRP fra primærtumor kan gi nyttig tilleggsinformasjon når cytologien er usikker. Referanser: 1. Boi F et al. Calcitonin measurement in wash-out fluid from fine needle aspiration of neck masses in patients with primary and metastatic medullary thyroid carcinoma. J Clin Endocrinol Metab 2007 Jun;92(6):2115-8. 2. Bugalho MJ et al. Preoperative diagnosis of medullary thyroid carcinoma: fine needle aspiration cytology as compared with serum calcitonin measurement. J Surg Oncol 2005 Jul 1;91(1):56-60. 3. Ide A et al. Elevation of serum pro-gastrin-releasing peptide in patients with medullary thyroid carcinoma and small cell lung carcinoma. Thyroid 2001 Nov;11(11):1055-61. 4. Inaji et al. Demonstration and diagnostic significance of pro-gastrin-releasing peptide in medullary thyroid carcinoma. Oncology 2000 Aug;59(2):122-5.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

MINI-INVASIV OPERASON FOR PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME. EN RETROSPEKTIV GJENNOMGANG Reitsma, LC, Guldvog, I. Kirugisk avdeling Sykehuset Telemark Bakgrunn: Full eksplorasjon av parathyreoidea har tidligere vært standardmetode for operasjon av primær hyperparathyreoidisme. Pre-operativ parathyreoideascintigrafi og ultralyd har gjort det mulig for en selektert pasientgruppe å bli operert med minimal invasiv teknikk. Ved vårt sykehus har vi operert totalt 74 pasienter for primær hyperparathyreoidisme, 48 pasienter med mini-invasiv teknikk, 10 dagkirurgisk. Vi ønsker en gjennomgang av denne pasientgruppen med tanke på tilfredsstillende postoperative kalsium verdier, histologi og komplikasjons/recidivrate. Materiale: Alle pasienter operert med mini-invasiv teknikk for primær hyperparathyreoidisme i tidsperioden 01.11.2010-30.06.2012 ved Sykehuset Telemark er inkludert. Metode: Retrospektiv journalgjennomgang. Resultater: I tidsperioden 01.11.2010 - 30.06.2012 er 48 av totalt 74 pasienter med primær hyperparathyreoidisme blitt operert med minimal invasiv teknikk. 26 pasienter er operert med tradisjonell tilgang. Hos 5 av 48 pasienter var det tvilsomt samsvar mellom ultralyd og scintigrafi, 2 av disse 5 pasientene er reoperert på grunn av pånytt stigende serum kalsium. Alle opererte har vært komplikasjonfrie for hematom og infeksjon, 1 pasient synes å ha unilateral forbigående recurrens parese. Serumkalsiumverdier direkte postoperativt var hos samtlige 48 opererte pasienter innenfor normalområdet. Av 26 pasienter foreligger det serum kalsium verdier > 6 uker postoperativ hvorav 2 pasienter har hypercalcemi og 1 hypocalcemi. Konklusjon: På bakgrunn av våre erfaringer oppfatter vi at minimal invasiv kirurgi er en hensiktsmessig operasjon for de pasientene som har primær hyperparathyreoidisme med samsvar mellom ultralyd og scintigrafi. Pasienter med usikkert samsvar mellom ultralyd og scintigrafi, cranialt eller bilateral beliggende adenomer selekteres til tradisjonell operasjon med peroperativ PTH måling.

181

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

182

BINYREKIRURGI VED ST.OLAVS HOSPITAL 1990-2011 1,2

Fjøsne HE, 1Helset K, 1Østhus P, 1Engstrøm M, 1Müller C, 3Bjørgaas MR, 1,2Mårvik R. Kirurgisk klinikk og 3Medisinsk klinikk St Olavs Hospital og 2Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, NTNU, Trondheim.

Bakgrunn Binyreoperasjoner er sentralisert til St. Olavs Hospital fra Helse Midt-Norge. Dette er delvis betinget i endret operasjonsteknikk i denne 20-års periode. Vi har ønsket å se på resultater og komplikasjoner. Metode og materiale Retrospektiv journalgjennomgang med vekt på diagnosefordeling, type inngrep og komplikasjoner. Cirka 210 pasienter behandlet i regi av Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi ved St. Olavs Hospital. Resultater Pasientene som ble operert hadde feokromocytom 18 %, Conn 13 %, og Cushing 2,5 %. Primær binyrecancer utgjorde 11 %, og 15 % hadde metastaser til binyrer. De resterende 40 % hadde adenom/ incidentalom. De første 10-årene, fra 1990 til 2000 ble alle pasientene operert åpent, enten med paralumbal tilgang eller med laparotomi. Laparoskopisk operasjonsmetode startet i 2000. I løpet av dette siste tiåret har laparoskopi overtatt i stadig større grad. Av 90 laparoskopisk opererte pasienter måtte 6 konverteres til åpen metode. Tre pasienter døde postoperativt: En ung pasient med feokromocytom av ukjent årsak i løpet av første postoperative døgn. En pasient med svær tumor og cavatrombe døde etter halvannet døgn, pga massiv tumorembolisering, sjokk og hypoxi. En eldre mann som viste seg å ha utbredt lymfom, døde etter 14 dager. Postoperative komplikasjoner har vært flere. Ved åpen kirurgi registrerte vi hernie, cavablødning og pankreasskade. Ved laparoskopisk tilgang hadde vi tarmperforasjon, pankreasskade og portblødning. Begge grupper hadde tilfeller av pneumoni. Konklusjon Binyrekirurgien har gjennomgått en stor forandring med tanke på operasjonsteknikk. Feokromocytomer kan være problematiske. Indikasjonsstilling ved svære svulster kan være vanskelig. Forsiktighet spesielt ved anleggelse av første port ved laparoskopi. Husk pankreashalen ved operasjon på venstre side.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

183

KCNJ5 MUTASJONSSTATUS VED ALDOSTERON PRODUSERENDE BINYRETUMORES PÅ VESTLANDET Michael Brauckhoff1,2, Nina Glomnes2, Siri Strømsøy3, Stian Knappskog4, Anette Heie1, Lars A. Akslen5, Marianne Grytaas6, Jan Erik Varhaug1,2, Thomas Arnesen1,7 1

Kirurgisk klinikk, HUS; 2Institutt for kirurgiske fag, UiB; 3Institutt for biomedisin, UiB; Institutt for indremedisin, UiB; 5Gades Institutt, UiB; 6Medisinsk avdeling, HUS; 7 Molekylærbiologisk institutt, UiB 4

Bakgrunn og studiemål: Mutasjoner i KCNJ5 genet som årsak for primær hyperaldosteronisme (PA) på grunn av adenom eller unilateral hyperplasi ble oppdaget i 2011. Målet med studien var å undersøke forekomst av mutasjoner i norske pasienter. Pasienter og metode: Vev fra tumor og normalvev av 23 pasienter med PA som ble operert med total adrenalektomi siden 2009 på HUS ble analysert med genomisk DNA isolering og sekvensering av KCNJ5 genet. Klinisk presentasjon og forløp etter kirurgi hos pasienter med vs. uten KCNJ5 mutasjon i tumorvevet ble sammenlignet. Resultat: Somatiske KCNJ5 mutasjoner (p.G151R og p.L168R) ble funnet hos 7 (30%) pasienter. Ved fokusering på kun adenomer (n=15) som årsak for PA var forekomsten enda høyere (40%). Pasienter med KCNJ5 mutasjonene var signifikant yngre og hadde mildere hypertoni (lavere blodtrykk, færre antihypertensiva) enn pasientene uten mutasjon. Etter operasjonen ble det dessuten funnet at signifikant flere av disse pasientene hadde normalisering av blodtrykket. Konklusjon: KCNJ5 mutasjon som årsak for PA med ensidig aldosteron produksjon forekommer hos ca. en tredjedel av norske pasienter. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres både angående den prognostiske og prediktive betydningen av KCNJ5 mutasjonen og årsaken for PA hos pasientene uten KCNJ5 mutasjoner.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

184

MOLEKYLÆRE SUBTYPER OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT. Engstrøm MJ, Opdahl S, Vatten L, Hagen AI, Haugen OA, Bofin AM Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, 7000 Trondheim

NTNU/

Mål: Hovedmålsetningen med denne studien var å klassifisere brystkrefttilfeller fra et historisk materiale i molekylære subtyper, og å studere forskjeller i overlevelse for de ulike subtypene. Materiale og metode: Av 21 662 kvinner fra Nord-Trøndelag som deltok i en screeningundersøkelse for brystkreft fra 1956 til 1959, fikk 1226 brystkreft i perioden 1961 til 2008. Parafininnstøpt vev fra 945 av tilfellene var tilgjengelige ved avdeling for patologi ved St. Olavs Hospital. De 919 tilfellene som var invasiv brystkreft, og som var nærmere klassifiserbar, ble inkludert i studien. De parafin-innstøpte blokkene ble brukt til å lage Tissue Micro Array (TMA). Det er gjort tradisjonell gradering og typing, og ved hjelp av immunhistokjemi og in situ hybridisering har vi klassifisert i molekylære subtyper. Data fra kohorten vår er lenket opp mot Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Studien er godkjent av etisk komité. Resultater: Prosentvis fordeling av subtypene var: Luminal A 47%, luminal Ba 7%, luminal Bb 27%, HER2 7%, basal fenotype (BP) 7% og 5 negativ fenotype (5NP) 5%. I luminal A var det høyeste antall med grad 1 og 2. Bare HER2 og BP hadde høyere andel grad 3 enn grad 2, og det var ingen grad 1 i HER2-subtypen. BP hadde bedre prognose enn forventet, mens 5NP og HER2 hadde dårligst prognose. Konklusjon: Fordelingen av molekylære subtyper i denne kohorten er sammenlignbar med fordelingen i andre studier. I løpet av de første 10 årene etter diagnose, er det dårligst overlevelse for HER2-subtypen. For luminal A og luminal Bb avtar overlevelsen lineært. Det er lang oppfølgingstid i dette materialet, men etter 20 år er det få tilfeller i noen av subtypene, og det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Referanser: 1. Perou CM et al Molecular portraits of human breast tumours. Nature. 2000 Aug 17;406 (6797):747-52. 2. Blows FM et al Subtyping of breast cancer by immunohistochemistry to investigate a relationship between subtype and short and long term survival: a collaborative analysis of data for 10,159 cases from 12 studies PLoS Med. 2010 May 25;7(5):e1000279. 3. Tamimi RM et al Traditional breast cancer risk factors in relation to molecular subtypes of breast cancer. Breast Cancer Res Treat (2012) 131:159–167. 4.Opdahl S, Vatten LJ, Romundstad PR, Haugen OA, Bofin AM. Risk factor profile and survival according to breast cancer histopathological type and grade. Manuscript submitted.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

185

ETNISKE FORSKJELLER I CANCER SPESIFIKK OVERLEVELSE HOS BRYSTKREFT PASIENTER I NORGE? Fahim Latif1,2, Kathrine Damgård3, Erik Kjæstad1, Berit Gravdehaug1, Tone Hegna1, Ida R.K.Bukholm 1,2 1 :Avdeling for bryst og endokrin kirurgi: Akershus Universitetssykehus 2 :Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, universitetet i Oslo. 3 :Kunnskapssenteret Bakgrunn: Flere Internasjonale studier har de senere årene vist en klar forskjell på overlevelse etter cancer diagnostikk mellom forskjellige etniske minoriteter og majoriteten i Populasjonen. Det er vist at enkelte minoriteter blant populasjonen i et land har økt risiko for å få brystkreft diagnose i en lavere alder ,de har en mer aggresiv form for brystkreft med større tumorstørrelse og grad, flere lymfeknutemetastaser og samtidig større risiko for å ha hormonreseptor negativ tumor som er assosiert med en mer aggressiv form for brystkreft. Det er derimot Ingen studier utført i Norge eller Skandinavia som har sett på etniske forskjeller i cancer spesifikk overlevelse hos brystkreft pasienter i Norge eller i de andre Skandinaviske land. Innvandrere er en voksende gruppe i Norge og utgjør opp mot 11,4 % av befolkningen i landet. Pakistanere, Somaliere og Sri Lankere utgjør blant de største innvandrerergruppene fra Asia og Afrika i Norge og majoriteten av disse bor i Oslo/Akershus. Målet med vårt studie er å finne ut av om det finnes noen klare etniske forskjeller i Cancer spesifikk overlevelse hos brystkreft pasienter i Norge, og dersom dette er tilfellet vil vi finne ut av hvilke faktorer som bidrar til disse forskjellene. Materialer og metoder: Ved Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenester (Kunnskapssenteret), finnes det informasjon om innleggelse i alle somatiske sykehus i hele Norge i perioden 2002-2009. SSB har koblet diagnose data mot etnisitetsnøkkel. Det ble identifisert 67 kvinner med brystkreft med opprinnelse fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Det er utført journal gjennomgang for alle disse pasientene, samtidig med kontrollene, som var kvinner med norsk etnisk bakgrunn operert samme dag ved samme sykehus Resultater og konklusjoner: Studiet avslører store forskjeller i både overlevelse, stadium ved diagnose tidspunktet og behandlings prosedyrer mellom etnisk norske og ikke etnisk norske kvinner. Statistisk høyere residiv, kreft relatert dødelighet, høyere andel axille toalett og høyere andel ablatio. Resultatene vil bli presentert og diskutert

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

186

LAKTAT OG GLYSIN – MULIGE METABOLSKE MARKØRER FOR BRYSTKREFTPROGNOSE, ANALYSERT MED MR SPEKTROSKOPI (MRS). Fjøsne HE1, Giskeødegård GF2, Lundgren S3, Sitter B2, Postma G4, Buydens LMC4, Gribbestad IS2, Bathen TF2. 1 Avd. for bryst- og endokrin kirurgi og 3Kreftavdelingen, St Olavs Hospital. 1,3Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin og 2Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU Trondheim. 4Institute for Molecules and Materials, Radboud University Nijmegen, Nederland. Bakgrunn Prognose for brystkreftpasienter kan vurderes ut fra klinikk, inkl. bildediagnostikk og morfologisk undersøkelses av svulstvev. Genetisk signatur/ mikromatrise undersøkelser har og vist aktuelle og viktige subklassifikasjoner. For å skreddersy behandling er det ønskelig med mest mulig informasjon om prognose, som i sin tur er førende for behandling. Tidligere studier har vist at metabolsk profil bestemt med MRS er relatert til prognostiske faktorer ved brystkreft (lymfeknutespredning, grad og hormonreceptor status). 1,2,3 Hensikten med studien var å evaluere om MR-detekterte metabolske profiler i brystkreftvev kan være en ekstra faktor for å vurdere prognose. Prediksjon av 5-års overlevelse med metabolsk profil er sammenlignet med ”standard” kliniske parametrer.4 Materiale og metode Pas. populasjonen utgjør 98 primæropererte pasienter (IDC) operert fra 1999 til 2006 med kjent 5 års status. 26 pasienter døde innen 5 år. Vevsprøver ble tatt peroperativt og analysert med High Resolution Magic Angle Spinning (HR MAS) MRS. Spektra ble analysert med prinsipalkomponent analyse (PCA), og pasientene ble delt i to prognostiske grupper basert på cut-off verdi. For å undersøke videre forskjeller i de metabolske profilene, ble ”partial least squares discriminant analysis” (PLS-DA) brukt for klassifisering av 5-års brystkreft overlevelse. Denne matematiske modellen, PLS-DA, ble utført både med bruk av MR genererte metabolske profiler og med bruk av kliniske parameter som input, og 30 % av prøvene ble holdt adskilt som et uavhengig valideringsutvalg. Resultater I totalmaterialet var det ikke mulig sikkert å skille pasientene i to grupper basert på 5-års overlevelse. For ER positive pasienter (72 pas., derav 12 døde) viste PCA klar forskjell i HR MAS spekter for overlevende og brystkreftdøde, og forskjellen i overlevelsesrate for de definerte prognostiske gruppene var statistisk signifikant (log rank, p = 0,024). Høyere nivå av glysin og laktat var assosiert med dårligere overlevelse, og foreslås som biomarkør for brystkreftprognose. Ved PLS-DA ble pasientene klassifisert som 5-års overlever eller ikkeoverlever med 72 % korrekt klassifikasjon av valideringsutvalget basert på metabolsk profil. PLS-DA prediksjons av 5-års overlevelse med bruk av metabolsk profil ga bedre og mer robust prediksjon enn ved bruk av tradisjonelle kliniske parametere (rec. status, lymfekn. status, alder, gradering og tumor størrelse). Diskusjon/ konklusjon Den metabolske tilstanden til en tumor gir informasjon ang. brystkreftprognose ut over det som fremkommer ved bruk av kliniske parametrer. Metabolittene glysin og laktat er mulige prognostiske biomarkører. MR ”metabolomics” kan være et tilleggsverktøy for å bestemme prognose og behandlingsstrategi for brystkreftpasienter, selv om dette materialet lite. Referanser Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2006, abstr. 366. Giskeødegård et al, 2010. J Proteome Res, 9(2): 972-979 Sitter et al, 2006. NMR Biomed, 19(1): 30-40 Giskeødegård et al, 2011. NMR Biomed, (DOI: 10.1002/nbm.2798).

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

187

KVALITESINDIKATORER FOR BEHANDLING AV BRYSTKREFT FRA NORSK BRYST CANCER REGISTER 2012 Hartmann-Johnsen OJ, Schlichting E, Kåresen R, Nygård JF Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Kreftregisteret Introduksjon: For å vurdere kvaliteten av behandlingen som er gitt til pasienter med brystkreft er det viktig med et nasjonalt register. Siden 2007 har Kreftregisteret i samarbeid med Norsk bryst cancer gruppe (NBCG) utviklet et kvalitetsregister for denne pasientgruppen, Norsk bryst cancer register (NBCR). Vi ønsker å presentere et utvalg av kvalitetsindikatorer for behandling av brystkreft i Norge. Metode: Rapporteringen gjøres direkte via Norsk helsenett i Kreftregisterets MeldeTjeneste, KREMT. NBCR samler inn data om diagnose, behandling og oppfølging på pasienter med premalign eller malign lidelse i bryst. Vi har valgt ut kvalitetsindikatorer basert på litteratursøk, anbefaling fra EUSOMA (European Society of breast cancer specialists) og type meldeskjema som er sendt inn. Resultat: Av 19 sykehus som behandler brystkreft i Norge får NBCR per august 2012 inn skjema fra 9 av sykehusene. Meldingene er i hovedsak innen utredning, kirurgi og kontroll. Vi har liten oppfølgingstid på kontrollskjemaene og har derfor valgt kvalitetsindikatorer som kan trekkes ut fra diagnose- og kirurgiskjemaene og som er i tråd med anbefalinger fra EUSOMA. Ventetid: Median tid fra utredning til operasjon var 32 kalenderdager (23 virkedager). Spredning i kalenderdager mellom forskjellige sykehus var 17 til 44,5 dager. Dato pasient var meddelt kreftdiagnose til operasjon var median 15 kalenderdager (11 arbeidsdager). Spredning mellom sykehus i kalenderdager fra meddelt diagnosetidspunkt var fra 13 til 23.5 dager. Flere kvalitetsindikatorer vil foreligge under presentasjon på høstmøtet. Diskusjon Antall meldeskjema som er sendt inn til NBCR varierer fra sykehus til sykehus.Skjemaene som er sendt inn er foreløpig ikke kvalitetssikret med resultat fra patologiske undersøkelser. NBCR vil gi mulighet for å sammenligne kvalitetsindikatorer mellom sykehus og følge utviklingen av for eksempel nye operasjonsmetoder i Norge.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

188

LITTERATURGJENNOMGANG AV KVALITETSINDIKATORER FOR BRUK INNEN BEHANDLING AV BRYSTKREFT Hartmann-Johnsen OJ, Schlichting E, Kåresen R, Nygård JF Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon,OUS, Ullevål , Kreftregisteret Introduksjon: Det er ønskelig å gi en oversikt over aktuelle studier som omhandler kvalitetsindikatorer innen behandlingen av brystkreft. NBCR har begynt å motta data og vil i løpet av høsten definere kvalitetsindikatorer til bruk i en årsrapport. Metode: Søk i PubMed 30.03.12 med følgende søkeord: kvalitetsindikatorer, brystkreft. Resultat: Det ble funnet 5 relevante studier innen temaet kvalitetsindikatorer for brystkreft. Tre av studiene beskriver prosessen rundt seleksjonen av kvalitetsindikatorer (studie 1-3), mens to studier evaluerer virkningen på innføringen av kvalitetsindikatorer (studie 4-5). Studie 1. EUSOMA (European society of breast cancer spesialists) valgte ut en arbeidsgruppe på 24 spesialister fra flere spesialiteter som behandler brystkreft. Disse gikk gjennom relevant litteratur og definerte 17 hovedkvalitetsindikatorer, men med flere undergrupper, totalt 31. I NBCR slik det er i dag får vi 21 av 31 indikatorer hvis skjemaene fylles ut. Med mindre justeringer av skjema vil dette kunne økes til 24. Studie 2. Det ble valgt ut 32 kvalitetsindikatorer etter et litteratursøk som identifiserte 276 kvalitetsindikatorer, i tillegg til 47 fra nasjonale retningslinjer. 12 av de selekterte kvalitetsindikatorene kunne trekkes ut fra kreftregisteret i Belgia. Registeret hadde registrert 50 039 kvinner med brystkreft mellom 2001 og 2006. Studie 3. Her sammenlignet man forskjellige brystenheter i Belgia ut i fra pasientvolum. Det ble brukt 11 kvalitetsindikatorer fra studie 2. 25 178 kvinner behandlet på 111 sykehus mellom 2004 og 2006 ble selektert. Sentrene ble delt inn i veldig lavt volum (under 50 nye brystkreftpasienter årlig), lavt volum (55-99), medium (100-149) og høyt volum (≥ 150). 5 års overlevelsen for hele gruppen var 80,2 %, mens 5 års overlevelsen var 74,9% for veldig lavt volum og 83,9% for høyt volum av brystkreftpasienter. Studie 4.Studium fra Taiwan med 10 kvalitetsindikatorer hvor en fant signifikant bedre overlevelse og bedre 5 års sykdomsfri overlevelse der alle 10 indikatorene ble oppfylt. Her var det krav om at anbefalt behandling skulle være gitt hvis indikatoren skulle være oppfylt. 5 års sykdomsfri overlevelse hvor alle 10 indikatorene var oppfylt for stadium I var 93%. Hvis ikke alle 10 indikatorer var oppfylt var 5 års sykdomsfri overlevelse 87%. Studie 5. Her ble det utført en studie på et sykehus i Atlanta hvor man i hovedsak behandlet afrikanske kvinner for brystkreft. Før innføring av kvalitetsindikatorer fikk 75,8% strålebehandling av de som etter retningslinjene skulle ha strålebehandling. Etter innføring av kvalitetsindikatorer fikk 95,8% strålebehandling. Vurdering: Bruk av kvalitetsindikatorer vil sikre at brystkreftpasienter i Norge får den samme behandlingen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

EFFEKT AV PRE-OPERATIV MR MAMMOGRAFI TIL PASIENTER SOM ER SELEKTERT TIL BRYSTBEVARENDE KIRURGI PGA BRYSTKREFT. Rabben T1,3, Rodegerdts E2, Bachmann H2, Funder V1. Brystdiagnostisk senter, 1 Kirurgisk avdeling og 2 Radiologisk avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, 8092 Bodø 3 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo (nåværende adresse) Målet med studien var å evaluere effekten av MR mammografi på primær kirurgisk behandling av pasienter selektert til brystbevarende kirurgi basert på konvensjonelle modaliteter. Brystdiagnostisk senter i Bodø har ansvar for brystdiagnostikk og behandling i Nordland fylke med en populasjon på 237000. Standard diagnostikk inkluderer konvensjonell mammografi, ultralyd med biopsi eller cytologi, og klinisk undersøkelse. Alle pasienter som selekteres til brystbevarende kirurgi får tilbud om pre-operativ MR mammografi. Fra januar 2009 til og med desember 2010 inkluderte vi fortløpende 145 cansere hos 143 kvinner (to med bilateral canser) i alderen 35-75 år. Pasientene var selektert til brystbevarende kirurgi basert på anbefalingene fra Norsk Bryst Canser Gruppe (NBCG). Dvs tumor ≤ 4 cm, eller akseptabel tumor:bryst ratio, og alder > 35 år. Ved multifokale lesjoner, definert som mer enn én tumor med > 1 cm avstand, eller stor tumor > 4 cm, eller stor tumor:bryst ratio, eller ved utbredt ductal carcinoma in situ (DCIS), eller ved kjent genetisk disposisjon for brystkreft, anbefales mastektomi. Pasienter som selv ønsket mastektomi, eller som ikke fikk MR pga tekniske problemer, ble ekskludert fra studien. To erfarne mammaradiologer tolket MR bildene, og 3 erfarne mammaradiologer tolket mammografier og gjorde ultralydundersøkelsene. Alle tilleggsfunn som ble gjort på MR ble undersøkt med ultralydveiledet biopsi, og det forelå histologisk diagnose før funnet fikk betydning for operativ metode. Vi ekskluderte 28 pasienter fra studien; 10 pasienter valgte selv mastektomi, 13 pasienter ble ekskludert pga tekniske problemer med MR-maskinen, og 5 ble ekskludert av andre årsaker. Av de 117 pasientene som ble inkludert, ble 96 behandlet med brystbevarende kirurgi, og 21 ble mastektomert. Pre-operativ MR mammografi medførte endret primær kirurgisk behandling hos 16 pasienter; 11 pga multifokalitet, og 5 pga påvisning av en større tumor. Yttterligere 5 pasienter fikk sekundær mastektomi pga histopatologiske funn i lumpektomiresektatet, dvs ufrie render, eller multifokalitet. Hos én pasient påviste man på MR mammografi canser i kontralaterale bryst, og hos én pasient resulterte MRfunn i neoadjuvant kjemoterapi. Multifokalitet diagnostisert på pre-operativ MR ble bekreftet ved histopatologisk undersøkelse av brystresektatet hos 10 av 11 pasienter. Hos den pasient som fikk neoadjuvant kjemoterapi, var resektatet uten tegn til maligne celler. I denne prospektive studien ga pre-operativ MR mammografi tilleggsinformasjon som endret den primære kirurgiske behandling hos 16/117 eller 13,7% av pasientene som var selektert til brystbevarende kirurgi basert på konvensjonell diagnostikk.

1,3 2 2 1

189

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

190

PREOPERATIV STAGING AV BRYSTKREFT MED MR MAMMAE VED ALERIS KREFTSENTER. Ulimoen GR, Kullmann G, Picker W, Willoch F. Aleris Kreftsenter, Frederik Stangs gt 11-13, 0264 Oslo Bakgrunn: Preoperativ staging av brystkreft med MR har fått stadig større utbredelse internasjonalt, men benyttes fortsatt i relativt begrenset omfang i Norge. Det er vist at MR er den bildediagnostiske undersøkelse som har høyest sensitivitet for påvisning av brystkreft, og utviklingen senere år viser også relativt høy spesifisitet. MR er beste bildediagnostiske metode for å måle tumorstørrelse og for å påvise ytterligere maligne foci i ipsilateralt og kontralateralt bryst. Flere studier har vist at funn ved preoperativ MR mammae har behandlingsmessig konsekvens hos 20-30% av pasientene. Materiale: Aleris Kreftsenter har siden mars 2012 utført klinisk mammografi og MR mammae. Pasienter med nyoppdaget brystkreft har fått tilbud om preoperativ MR mammae i henhold til internasjonale guidelines. I perioden frem til august 2012 er 25 slike undersøkelser utført. Resultater: Resultater av undersøkelsene er gjennomgått retrospektivt, med tanke på MRfunn og konsekvensene av disse. Preliminær gjennomgang tyder på høy forekomst av funn med betydning for valg av behandling. Dette gjelder særlig funn av multifokalitet, men også lokal innvekst og større tumorutbredelse enn tidligere påvist. Resultater og kasuistikker vil bli presentert.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

191

VAKUUMBIOPSI I UTREDNINGEN AV LESJONER I MAMMAE. Brandt B1, Sandhaug M2, Guleng R J1, Fritzman B1 Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, 1603 Fredrikstad 2 Radiologisk avdeling, Sykehuset Østfold, 1603 Fredrikstad 1

Bakgrunn: I Sykehuset Østfold har vakuumbiopsier blitt benyttet i utredningen av lesjoner i mammae siden juli 2004, hovedsakelig som supplement til grovnålsbiopsi. Helt siden oppstarten er pasientene som har gjennomført vakuumbiopsi registrert og senere ført inn i en database. Tall for perioden 04.07.04-22.05.12 vil bli presentert, med resultater for indikasjon, histologi samt bruk av åpne biopsier. Materiale og metode: 179 pasienter fikk utført vakuumbiopsi i registreringsperioden. Hos 142 av pasientene ble det utført grovnålsbiopsi før vakuumbiopsi. 37 pasienter fikk utført vakuumbiopsi direkte. Ved biopsitakingen benyttes et håndholdt instrument (Vacora®, Bard) med 10 G biopsinål, og metoden gir biopsier som er cirka 6 ganger større enn grovnålsbiopsi. Resultater: Indikasjon: Indikasjon for vakuumbiopsi etter grovnålsbiopsi delte seg i tre hovedgrupper: 1) Usikker histologi: 50 pasienter. 2) Manglende kalk i preparat/ikke representativ prøve: 43 pasienter 3) Benign histologi i grovnålsbiopsi, men radiologisk suspekt lesjon: 37 pasienter. I tillegg kommer 37 tilfeller som gikk direkte til vakuumbiopsi med indikasjon mikrokalk og 12 tilfeller med positiv grovnålsbiopsi der det av ulike årsaker var nødvendig med ytterligere prøvetaking. Histologi: Vakuumbiopsiene viste benign histologi hos 92 pasienter (52 %), infiltrerende carcinom hos 33 (18,4 %), DCIS hos 32 (17,9 %), LCIS hos 3 (1,7 %) og i 18 tilfeller (10 %) var vakuumbiopsien ikke representativ/usikker. I alt ble 93 pasienter operert. Det var samsvar mellom vakuumbiopsi og endelig histologi i 85 tilfeller (91 %). Ved benign vakuumbiopsi ble det i 4 tilfeller avdekket DCIS i endelig histologi. Hos 3 av disse ble åpen biopsi utført fordi lesjonen var radiologisk suspekt, hos 1 ble reseksjon utført grunnet funn av papillom i vakuumbiopsi. Ved DCIS i vakuumbiopsi ble det funnet 3 tilfeller av infiltrerende duktalt carcinom ved endelig histologi. 1 pasient med LCIS i vakuumbiopsi ble operert med merkebiopsi fordi lesjonen var radiologisk suspekt. Endelig histologi viste DCIS. Åpen biopsi: Der det på forhånd var utført grovnålsbiopsi avklarte vakuumbiopsien diagnosen i 127 tilfeller (89,4 %). Av det totale antallet vakuumbiopsier (179) avklarte vakuumbiopsien diagnosen i 160 tilfeller (89,3 %).27 pasienter ble operert med åpen biopsi. 18 av disse hadde usikker vakuumbiopsi, 9 pasienter hadde benign vakuumbiopsi. Konklusjon: Våre funn bekrefter vakuumbiopsiens viktige plass i utredningslogistikken ved lesjoner i mammae. Ved inkonklusiv grovnålsbiopsi var den diagnostiske treffsikkerheten nær 90 %. I denne gruppen ble behovet for åpen biopsi redusert fra 142 til 15. Referanser: 1.Salem C et al. Accuracy of stereotactic vacuum-assisted breast biopsy with a 10-gauge hand-held system. The Breast 2009;18:178-182. 2. Rovera F et al. Breast cancer diagnosis: The role of stereotactic vacuum-assisted aspiration biopsy. International Journal of Surgery 2008;6:104-108.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

192

DIAGNOSTISKE MERKEBIOPSIER VED BRYST- OG ENDOKRINKIRURGISK SEKSJON OUS ULLEVÅL 2010-2011 Karsrud I 1, Krager M 2, Lømo J 3 , Skaane P 2 , Schlichting E 1 1 Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon OUS Ullevål, 2 Brystdiagnostisk senter OUS 3 Ullevål, Patologisk-anatomisk avd. OUS Ullevål Bakgrunn Diagnostisk merkebiopsi av en ikke-palpabel brystlesjon utføres i tilfeller hvor radiologisk utredning og prøvetaking med cytologi/grovnålsbiopsi/vacuumbiopsi ikke har kunnet gi konklusiv diagnose. I mange tilfeller må pasienten tilbake til ytterligere kirurgi etter merkebiopsi, dersom endelig histologi er cancer/DCIS. Andre diagnostiske merkebiopsier konkluderer med benignt resultat. Unødig bruk av diagnostiske merkebiopsier har betydning med tanke på økt risiko for komplikasjoner, økt fysisk og psykisk belastning for pasienten og eventuelt forsinkelse av behandlingsforløpet. I tillegg har det samfunnsøkonomiske konsekvenser. I de senere år har andelen diagnostiske merkebiopsier gjort ved store sentra for brystkreftbehandling gått ned. Dette er særlig et resultat av innføring av bedret preoperativ diagnostikk. I følge kvalitetsmanualen for mammografiscreeningprogrammet skal > 90 % av cancerdiagnosene verifiseres før kirurgi enten cytologisk eller ved grovnålsbiopsi/vacuumbiopsi. Man skal også bestrebe å minimalisere ”unødvendige” åpne prosedyrer. Formål Formålet med vår studie er å vurdere andelen av diagnostiske merkebiopsier i vår pasientpopulasjon i en gitt tidsperiode. Vi ønsker å vurdere om vi kan endre våre rutiner for trippeldiagnostikk for å bedre den preoperative diagnostikk og dermed redusere behovet for diagnostisk merkebiopsi. Materiale/Metode Vi har retrospektivt gjennomgått journaler, røntgenbilder og patologidata til alle pasienter som ble operert med diagnostisk merkebiopsi i perioden 01.01.2010 – 31.12.2011 Resultater I studieperioden utførte vi 130 diagnostiske merkebiopsier på 127 pasienter. Dette utgjorde 18 % av alle inngrep i perioden. 78 av pasientene var undersøkt i det offentlige screeningprogrammet, mens 14 var henvist via privat screening. Median alder var 59 år. Cytologisk prøvetaking var utført ved 73 av de diagnostiske merkebiopsiene - grovnålsbiopsi i 36 av tilfellene og vacuum-biopsier i 7 av tilfellene. Ved 13 tilfeller var det ikke gjort prøvetaking før diagnostisk merkebiopsi. 23 cancere og 14 carcinoma in situ ble diagnostisert via merkebiopsi. Det betyr at 5 % av alle nyoppdagede Cancer/DCIS-diagnoser i perioden ble diagnostisert ved merkebiopsi. 91 av de diagnostiske merkebiopsiene (70%) endte opp med benign histologi. Øvrige resultater vil bli presentert i sin helhet på Kirurgisk høstmøte. Konklusjon Våre resultater viser at vi har en akseptabel andel av cancere som diagnostiseres ved merkebiopsi. Vi mener imidlertid at vi har en for høy andel av diagnostiske merkebiopsier der endelig histologi er benign. Trippeldiagnostikk med økt bruk av grovnålsbiopsier og vacuumbiopsier kan trolig bidra til at færre pasienter behøver å gjennomgå diagnostisk merkebiopsi.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

ET TO ÅRS MATERIALE MED BRYSTKREFTOPERASJONER OG TI ÅRS OBSERVASJON. Steffensen L, Helset K, Østhus P Bryst- og Endokrinkirurgisk avd. St. Olavs Hospital År 2000 og 2001 ble det gjort ca 250 primære operasjoner for brystkreft. Data for disse ble hentet ut av pasientjournal. Materialet representerer en pre-screening populasjon i vår region. Det presenteres deskriptive data som beskriver populasjon, operasjonsmetoder, komplikasjoner, lokoregionale residiv og fjernmetastaser.

193

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

194

PRIMÆR BRYSTREKONSTRUSJON MED PROTESE OG ACELLULERT DERMAL MATRIKS (ADM) - ERFARINGER FRA 2 CENTRE MED OVER 50 BRYST Gunnarsson GL1,Guldvog I2 Thomsen JB3 1 Plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark, 2 Mammaendokrinkirurgisk avdeling Sykehuset Telemark, 3Plastikkirurgisk avdeling Sykehuset Lillebelt Vejle/Odense Universitetshospital DK. Bakgrunn Siden hudbevarende mastektomy ble vedtatt i 1990 tallet har man i økt grad anvendt primær rekonstruksjon av brystet i samme seanse som mastektomien utføres.1 Ved anvendelse av hudbevarende mastektomy har man ikke behov for ekspansjon av huden men blodforsyningen kan ikke belastes av en stor protese hvorfor man har hiddtil valgt 2 stadie expander/implant rekonstruksjon. Plasering og dække av ekspanderen kan være vanskelig. Man ser ofte plagsomme senfølger, som: 1) kapseldannelse, 2) asymmetri, 3) dårlig definert submammarifure og 4) lateraliseret bryst. Disse gener kan sannsynligvis mindske ved anvendelse af ADM. Nyavstatt Skandinavisk Plastikkirurgisk selskapsmøte i Helsinki viste ad helt op til 20-30% av brystopererte pasineter blir rekonstruert primært ved hjælp av protese og antallet øker. Materiale og metode Vi viser mellomtidige erfaringer av 40 pasienter. Vi har anvent metoden i over ett år med lovende resultater. Ved anvendelse af ADM har man mulighed for at placere protesen i den ønskede lokalisation og protesen er dækket af henholdvis m. pektoralis og ADM (Strattice(R)). ADM placeres og sutureres på en sådan måde at brystets laterale contour og submammary fure gjenskabes. En blivende brystprothese kan anvendes primært og man kan derved unngå ekspansjon av brystet. Discussion I Norge anbefales rekonstruksjon med eget vev i de tilfelle, hvor der gives adjuverende Strålebehandling. Imidlertid er der stadig flere studier, som viser ad kombinationen avbrystprothese og ADM i mange tilfeller kan anvendes hos patienter, der skal have postoperativ strålebehandling. Hva er evidensen? Hva er andres erfaringer og hva er vejen fremover her i landet? Vi anbefaler bruk av metoden og oprettelse af en database for prospektiv analyse av langtids effekt av ADM i brystrekonstruksjoner. Referencer: 1. Toth BA Forley BG, Calabria R et al. Retrospective study of the skin sparing mastectomy in breast reconstruction. Plast Reconstr Surg 1999;104(1):77-84 2. Draber LB, Disa, JJ Do acellular Dermal Matices Change the Rationale for Immediate Versus Delayed Breast Reconstruction? Clin Plast surg 2012;39 (2):116

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

195

ER MARGIN MARKER OG CORRECT CLIPS EN BEDRE OG TRYGGERE METODE ENN KONVENSJONELL TRÅDMARKERING FOR Å VUREDERE RESEKSJONSRENDER VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON ELLER MERKEBIOPSI? Ohnesorge S¹, Schlichting E¹, Myrvold A K², Garred Ø², Skaane P³ 1 Klinikk for kirurgi, Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi OUS Ullevål sykehus 2 Avdeling for patologi OUS Ullevål sykehus 3 Brystdiagnostisk senter OUS Ullevål sykehus Bakgrunn: Hvert år opereres ca. 500 pasienter på OUS på grunn av brystkreft. 50% blir operert med brystbevarende kirurgi. 15-20% må reopereres på grunn av knappe marginer eller ufri rand. I et stort antall av tilfellene er ingen resttumor påvisbar i preparatet. Det kan skyldes blant annet desorientering av preparatet. I dag pleier operatøren å sette merkesuturer for å hjelpe med orienteringen av preparatet. Både patolog og radiolog bruker trådmarkering som orienteringshjelp. Kliniske studier har undersøkt en ny metode med formål å redusere antall rereseksjoner ved bruk av peroperativ tusjmarkering i steden for trådmarkering (Breast specimen Orientation Molina et al.; Ann Sur Oncol (2009) 16: 285-288; The effect of intraoperative specimen inking on lumpectomy re-excision rates Singh et al.; World Journal of Surgical Oncology 2010, 8:4). Disse studiene viste at i 30% av preparatene har patologen antatt en annen orientering enn kirurg. Noen steder i USA er denne metoden rutinemessig i bruk og er anbefalt av American Society of Breast Diseases. Vi har prøvet ut et tusjsystem som heter Margin Marker, produsert av Vector Surgical. Dette er en metode hvor operatøren selv markerer preparatet peroperativt med 6 definerte tusjfarger. I tillegg har vi undersøkt nytteverdien av et system som heter Correct Clips, som skal hjelpe radiologen med nøyaktig orientering ved preparatfotografering. Systemet inneholder seks røntgentette plastikklips. Klipsene festes på preparatet og indikerer ventralt, medialt, lateralt, kaudalt, kranialt og dorsalt. Metode: 50 pasienter, som ble operert på Ullevål sykehus med BCT eller merkebiopsi i tidsrommet 01. april tom 12. juni 2012, ble inkludert i en retrospektiv analyse. Preparatene ble markert ved bruk av tradisjonellt trådmarkering. Kontrollgruppen sammenliknes med 50 pasienter som ble operert med brystbevarende operasjon eller merkebiopsi, hvor markeringen er basert på bruk av Margin Marker og Correct Clips. Gruppene sammenliknes bl.a. i forhold til antall rereseksjoner og antall av reresektatene som inneholder resttumor. Resultater: Kontrollgruppen består av 50 pasienter, hvorav 15 ble operert med merkebiopsi og 35 med BCT. 10 fikk anbefalt rereseksjon pga knapp eller ufri rand, dette ble utført hos 9 pasienter, hvorav 4 pasienter ble operert med ablatio. Histopatologisk fant man resttumor hos bare 1 av 9 pasienter. Antall rereseksjoner i kontrollgruppen er 20%. Observasjonsgruppen består av 50 pasienter, hvor markeringen er basert på bruk av Margin Marker og Correct Clips. Vi har så langt inkludert 10 pasienter. Foreløpig tilbakemelding fra Avdeling for patologi er overraskende god. Nærmere opplysninger vil bli presentert på kirurgisk høstmøte.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

SALTVANNSMETODEN. LANGTIDSOPPFØLGING OVER 10 ÅR. INNFLYTELSE PÅ RESIDIVRATE Guldvog I, Fjære HT, Podhorny N Kir avd Sykehuset Telemark Bakgrunn: Brystbevarende inngrep er blitt standardinngrepet ved ca mammae. Det skal begrunnes hvis ablatio planlegges utført, og hvis det synes nødvendig, skal muligheten for primær rekonstruksjon tilstrebes. Vi innførte ”Saltvannsmetoden” 01.10.2001 og har siden brukt den konsekvent ved alle brystbevarende inngrep. Metoden har medført en ekstra høy andel bevarte bryst og et sterkt redusert antall mastectomier med behov for rekonstruksjon. Den siste utviklingen innen teknikker for sekundær rekonstruksjon har gjort metoden ytterligere aktuell, fordi fettvevstransplantasjon er en enkel metode for optimalt kosmetisk resultat, der ”Saltvannsmetoden” har vært brukt i 1. seanse. Hvilken innflytelse ville såpass omfattende fjernelser og såpass store svulster i utgangspunktet ha på residivraten? Vi har nå gjennomgått resultatene hos alle med >10 års oppfølging. Metode: Studien er en systematisk retrospektiv gjennomgang av alle pasienter operert brystbevarende i tidsrommet 01.10.2001 – 01.10.2002. Alle pasienter er fulgt opp på vår poliklinikk årlig, unntatt en mindre prosentandel fra andre fylker, som er kontaktet per telefon. Resultater: Brystbevarende inngrep med saltvann i 1 seanse ble utført hos 98 pasienter, i 2 seanser, altså rereseksjon, hos 12. Mastectomi i 1 seanse ble utført hos 34, mens 16 pasienter måtte gjennomgå ablatio etter forsøk på brystbevarende inngrep. Totalt ble altså 160 pasienter primæroperert. Invasiv cancer var tilfellet hos 148, mens 12 var rene DCIS kasus. Rereseksjon og ablatio måtte altså utføres hos 28/160 (17,5%) for å oppnå tilstrekkelig frie render over henholdsvis 2 og 5mm. I alt 6 pasienter utviklet over 10-11 år ny cancer i brystet. Fire pasienter var rene lokale tilbakefall, idet to hadde fjernspredning på forhånd og 7 hadde bare fjernspredning. En pasient utviklet stråleindusert angiosarcom i brystet. Konklusjon: Residivraten ved bruk av ”Saltvannsmetoden” er lav, metoden synes trygg i bestrebelsene på å øke antall brystbevarende inngrep med tilsvarende redusert behov for ressurskrevende rekonstruktive inngrep.

196

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

197

SALTVANNSMETODEN VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON. EFFEKT PÅ RERESEKSJONS RATE Lauzike A, Fjære HT, Reitsma LC, Guldvog I Kirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark Bakgrunn: De siste årene har etablert brystbevarende operasjon som standardmetode ved ca mammae. Den 01.10.2001 introduserte vi ved Sykehuset Telemark ”Saltvannsmetoden” for å kunne øke andelen pasienter som kunne bevare brystet, bevare normal sensibilitet i brystet, kanskje redusere antall rereseksjoner og minske residivraten på grunn av rausere fjernelser rundt tumor og eventuelt sekundært rekonstrueres med mindre ressurskrevende prosedyrer. Rereseksjoner vil alltid representere et tilbakeslag kosmetisk og bør optimalt reduseres til et minimum. Materiale og metode: I denne retrospektive analysen ble det inkludert pasienter som i årene 2008-2011 år, var utredet for ca.mamma. I denne perioden ble det operert 507 pasienter med nyoppdaget brystkreft. Brystbevarende operasjon ble utført hos 353 (69,6%) pasienter, mastectomi hos 154 (30,4%) pasienter. Analysen har inkludert kriterier som: alder, tumors størrelse (< 2cm, >2cm), kreft typer, grad ( I, II, III ), multifocalitet og hormonreseptor status. Ved snaue render (mindre enn 2mm) ble det utført rereseksjon. Resultater: I denne 4-års perioden med 353 brystbevarende operasjoner ble det utført 25 rereseksjoner og 21 mastectomier på grunn av snaue render. Dette utgjør 13,0% av alle utførte brystbevarende operasjoner. Konklusjon: Brystbevarende operasjoner med ”Saltvannsmetoden” gir god mulighet å fjerne mer brystvev som gir gode frie marginer. Samtidig kan denne metoden hjelpe til å bevare et godt kosmetisk resultat.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

198

FØRSTE NORDISKE ERFARING MED CELSITE DRAINAPORT FOR AMBULANT BEHANDLING AV RESIDIVERENDE PLEURAVÆSKE Reier-Nilsen F, Wesche J. Kar/thorax kirurgi, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn Ved langtkommen kreftsykdom er pleuravæske en vanlig komplikasjon. Symptomer består av dyspnoe, hoste og/eller brystsmerter. Dette gir ofte økt morbiditet og redusert livskvalitet. Behandlingsmodaliteter hos symptomatiske pasienter har i hovedsak bestått av repeterende thorakocenteser, instillering av pleurodesefremmende substanser og pleuroperitoneal shunt. Gjentatte pleuratappinger er assosiert med risiko for iatrogene komplikasjoner i form av pneumothorax, blødning, lokulamentdannelse som vanskeliggjør ytterligere tapping samt empyem. Billeddiagnostisk senter ved Ahus utførte 1392 thorakocenteser i 2011. Derfor har vi som første sykehus i Norden tatt i bruk en ny metode for enkelt å kunne utføre gjentatte pleuratappinger. Til dette brukes en drenasjeport som er CE godkjent og hvor lovende resultater er publisert (1). Materiale I perioden feb. 2011 til aug 2012 fikk 8 pasienter (5 kvinner, 3 menn) med symptomatisk residiverende pleuraeffusjon anlagt pleuraport på bakgrunn av ca. mammae (5), ca. pulm (1), ca. prostatae (1) og malignt melanom (1). Metode Celsite Drainaport T203J-1 (BBraun) koblet til et 15F silikonkateter med fenestrert kateterende ble benyttet. Porten ble anlagt subkutant under costalbuen, kateteret tunnelert og kateterenden plassert intrapleuralt i 3-5 intercostalrom i midtre aksillærlinje ved Seldinger teknikk. Heparinlås anlagt i port etter tapping. Kontroll poliklinisk. Resultater 7 av 8 pasienter opplevde god symptomlindring og rapporterte betydelig økt livskvalitet. Totalt 32 tappeprosedyrer ble utført over 1103 portdøgn og totalt 32173 ml pleuravæske ble evakuert. 3 pasienter utviklet spontan pleurodese. En pasient fikk pneumothorax og ble vellykket behandlet med True-Close dren. En pasient utviklet portvridning, ble vellykket reponert i lokalanestesi, hvilket medførte fremtidig fiksering av port. Det tilkom ingen infeksjoner eller okklusjoner. Konklusjon Hos pasienter med hyppige pleuratappinger (> 2/mnd) og forventet levetid over 3 mnd, bør pleuraport vurderes som første behandlingsalternativ. Vår erfaring er at behandlingen er trygg og effektiv. Hovedmålet er at tappingen utføres i hjemmet, administrert av palliativt team/spesialsykepleiere i kommunene. Denne metoden vil kunne redusere pasientlidelse vesentlig, øke livskvalitet og ikke minst unngå hospitalisering. 1. Kriegel I, Daniel C, Falcou MC, Marcou A, de Bosschère L, Benarab S, Livartowski A, Estève M : Use of a subcutaneous implantable pleural port in the management of recurrent malignant pleurisy: five-year experience based on 168 subcutaneous implantable pleural ports. J Palliat Med. 2011 Jul;14(7):829-34. Epub 2011 May 25.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

199

ANALYSE AV KATASTROFE HÅNDTERINGEN PÅ RINGERIKE SYKEHUS 22/7 2011 Waage S, Poole C, Thorgersen E B* Kirurgisk avdeling, Ringerike Sykehus 3511 Hønefoss. * Nå Bærum Sykehus Bakgrunn: Terrorhandlingene 22. juli 2011 med skytingen på AUFs sommerleir på Utøya, sammen med en bilbombe detonasjon utenfor regjeringskvartalet, skapte den største masseskade situasjonen i Norge siden andre verdenskrig. Utøya ligger 40 kilometer fra Oslo, og 15 kilometer fra Ringerike sykehus. Ringerike sykehus, et lite lokal sykehus, tok imot over halvparten av de skadde fra Utøya. Vi har sett på årsakene til hvordan sykehuset vellykket klarte å håndtere en slik katastrofe situasjon, samt muligheter for forbedring Metode: Studien ble utført som en retrospektiv observasjonsstudie, og data hentet fra sykehusets data journal system. Data ble så analysert med fokus på triage, pasient flyt og håndtering samt skader. Studien er meldt til og godkjent av Personvernombudet. Resultater: 69 personer ble drept og 60 skadd etter skytingen på Utøya. Ringerike sykehus mottok og triagerte 35 av disse pasientene. 18 ble innlagt, 17 håndtert poliklinisk. I den mest hektiske perioden innkom 20 pasienter på 51 minutter. 13 av disse fylte sykehuset kriterier for utløsing av traumealarm, fem var kritisk skadd med ISS > 15. Det ble utført 10 akutte CT undersøkelser og to FAST samt 24 konvensjonelle rtg us. Det første døgnet ble det utført 10 kirurgiske inngrep i tillegg til fire thorax dren innleggelser. Ingen pasienter døde. Konklusjon: En godt utarbeidet katastrofeplan, samt langvarig traume interesse og traume trening ved sykehuset var hovedårsakene til Ringerike sykehus vellykkede håndteringen av denne katastrofen. Det foreligger forbedringspotensiale spesielt i reserveløsninger for kommunikasjon da denne brøt sammen, samt organisering og (gjennomføring) av røntgen undersøkelser dersom målet er å øke antall FAST og vanlige røntgen undersøkelser i mottak Obligatorisk utsendelse av leger fra sykehus til ulykkesstedet som inngikk i katastrofeplanen tappet sykehuset unødig for resurser.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

200

TRIAGE VED TRAUMEALARM I ET MIDDELS STORT SYKEHUS I NORDNORGE. HVOR OFTE ER PASIENTEN ALVORLIG SKADD? Hopland A*, Passas E**, Stordahl H***, Waage-Nielsen E**** * LIS Urologisk Avdeling, Kir/Ort klinikk, NLSH Bodø, Prinsens Gate 164, 8005 Bodø. ** Student ved profesjonsstudiet i Medisin, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. *** Overlege Akuttmedisinsk Avdeling, Klinikkoverlege Prehospital Klinikk, Nordlandssykehuset Bodø, Prinsens Gate 164, 8005 Bodø **** Overlege og Professor, Akuttmedisinsk Avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, Prinsens Gate 164, 8005 Bodø. Bakgrunn: Vi ønsket å undersøke hvor ofte pasienter som utløser traumealarm ved vårt sykehus var alvorlig skadd. Alvorlig skade hadde en injury severity score (ISS) >15. Vi ønsket også en oversikt over hvor lang tid det tok fra skaden skjedde til transporten startet og til pasienten ankom sykehuset. Metoder: Forr ISS skåring og tidsberegning brukte vi data fra AMIS, ambulansejournal og pasientjournal til alle pasienter som utløste traumealarm ved NLSH Bodø fra innføringen av traumealarmsystemet i Juni 2008 til og med 31. Desember 2011. Resultater: Av 421 traumealarmpasienter hadde 36 ISS>15. Overtriage var dermed 91,5% (385 pasienter). Median tid fra skadetidspunkt til ankomst akuttmottak var 1 time og 23 minutter. Median tid fra skade til start av transport var 30 minutter. Konklusjoner: En overtriage på 91.5% er så vidt vi vet den høyeste som er rapportert. Det tar lang tid fra skaden skjer til pasienten ankommer sykehuset. Traumealarmkriteriene må snevres inn. Kliniske opplysninger fra den lange transporttiden bør også benyttes.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

201

SÅREDE BEHANDLET VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I MAIMANEH FRA VÅREN 2008 TIL HØSTEN 2012 Rolandsen BÅ, Bjerkan G, Iversen P, Johnsen M, Medby C, Pillgram-Larsen J. Forsvarets Sanitet, 2053 Sessvollmoen Bakgrunn: Norge har bidratt med et feltsykehus i Maimaneh i det nordlige Afghanistan siden 2006. Her presentes en demografisk beskrivelse av pasientene som ble mottatt av traumeteam i perioden mai 2008 til oktober 2012. Våre tall blir sammenliknet med publiserte tall fra feltsykehus i sørlige provinser i Afghanistan. Materiale og metode: Alle pasientene som utløste traumemottak ved det norske feltsykehuset ble identifisert. Pasienter som var døde ved innleggelse eller var skadet mer enn 24 timer før innleggelse ble ekskludert. Pasientene ble registrert som tilhørende en av følgende grupper: Afghanske sikkerhetsstyrker, ISAF, sivile, samt opprørere. Skademekanisme, blodforbruk og måned og år for innleggelse ble registrert. Injury Severity Score (ISS) ble beregnet. Resultat: Det ble behandlet 446 pasienter hvorav 230 var afghanske sikkerhetsstyrker, 104 var ISAF soldater, 97 var afghanske sivile og 19 var opprørere. Det var 438 menn og 8 kvinner. Syvogtyvepasienter var barn under 18 år og 19 av barna var under 12 år. Skademekanismene var henholdsvis: skudd 30 %, improviserte bomber (IED) 31 %, andre eksplosjoner 16 % og trafikkulykker/fall 22 %. Antall skadde pasienter økte fra 18 i 2008 til 173 i 2011. I 2012 er det frem til første august behandlet 60 traumepasienter. Hovedsakelig fant man ingen sesongvariasjon i antall pasienter, unntatt vinteren 2011 hvor det er behandlet færre enn foregående sommer. Median ISS var 5 (1-75). Det ble totalt transfundert 424 enheter SAG, 371 enheter plasma og 46,5 enheter fullblod. Diskusjon: Det er fra 2008 til 2011 observert økning i antall skadede i hele Afghanistan. Vår pasientfordeling var annerledes enn det som rapporteres det sørlige Afghanistan: Ved det britiske feltsykehuset i Helmand var ratio afghanske pasienter vs ISAF pasienter 1:1, mens ved vårt sykehus var forholdet 3:1. Dette kan forklares med at ISAF-soldater blir hyppigere skadet sammenliknet med afghanerne i sør, men det er også mulig at pasientseleksjonen, dvs hvilke pasienter som blir tilbudt behandling, ved dette feltsykehuset er annerledes. Det er dokumentert mer intens krigføring med hyppigere angrep fra opprørere i sommersesongen, også kalt ”Fighting Season”. Ved vårt sykehus gav ikke dette seg utslag i flere eller mer alvorlige skader på soldater om sommeren sammenliknet med tall fra vinterhalvåret. I sør skjedde det en endring i skademekanismen mellom 2007 og 2008 med en økning av sårede årsaket av eksplosjoner fra 59,5 til 73,6 %. Hos oss er det ikke samme entydige endringen hvor 47 % av pasientene er skadet av ulike former for eksplosjoner. Konklusjon: Det ble observert en 10 ganger økning i antall pasienter pr år fra 2008 til 2011. Skademekanismen er stridsrelatert hos 4 av 5 pasienter og de fleste pasientene var afghanske soldater. Hovedsakelig hadde pasientene moderate skader, men sykehuset ble jevnt eksponert for pasienter med svært alvorlige skader. Blodforbruket ved sykehuset tilsvarer grovt regnet en enhet erytrocytter per pasient.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

202

PREHOSPITALE NØDINTERVENSJONER UTFØRT FORUT FOR INNLEGGELSE PÅ PASIENTER VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I MAIMANEH, AFGHANISTAN 2008-2012 Rolandsen BÅ, Iversen P, Bjerkan G, Johnsen M, Medby C, Pillgram-Larsen J. Forsvarets Sanitet, 2058 Sessvollmoen Bakgrunn: Prehospital anleggelse av tourniquet ved ekstremitetsblødninger, tracheotomi ved ufri luftveg eller nåldekompresjon ved trykkpneumothorax er nødintervensjoner som er rapportert å gi bedre overlevelse ved stridsskader. Vi presenterer omfanget av utførte prehospitale nødintervensjoner hos behandlede traumepasienter ved det norske feltsykehuset, Afghanistan i perioden mai 2008 til september 2012. Vi ønsket også å se om pasienter som mottok prehospital nødintervensjon var alvorligere skadd enn øvrig traumepopulasjon ved sykehuset og om utført prosedyre var i henhold til korrekt medisinsk indikasjon. Materiale og metode: Alle pasientene som utløste traumemottak ved det norske sykehuset ble identifisert. Pasienter som ble erklært døde ved ankomst eller som var skadet mer enn 24 timer før innleggelse ble ekskludert. Det ble registret prehospital bruk av tracheotomier, thoracal nåletrykkavlastning og tourniquet. Skademekanisme og indikasjon for nødintervensjon ble registrert og Injury Severity Score (ISS) ble beregnet. Resultat: Av 446 traumepasientene registrert i perioden fikk 59 pasienter (13%) utført prehospitale nødintervensjoner. 6 pasienter ble tracheotomert, 15 pasienter ble nåledekomprimert og 42 pasienter fikk tourniquet på i alt 59 ekstremiteter. En pasient fikk utført alle tre intervensjonene. Median ISS for alle traumepasientene var 5 (1-75), mens median ISS for pasientene som fikk utført nødtracheotomi, nåledekompresjon og anleggelse av tourniquet var henholdsvis 25.5, 19 og 10. Registrering av indikasjon for utførte prosedyre er mangelfull grunnet dokumentasjonssvikt, således også i tilfeller der prosedyrer burde vært utført. Det foreligger et dokumentert tilfelle av trykkpneumothorax som fikk hjertestans under evakuering uten trykkavlastning. Diskusjon: Blødning, trykkpneumothorax og ufrie luftveier er hovedårsakene til dødsfall hos stridsskadde pasienter som potensielt kunne ha vært forhindret ved tidlig og riktig behandling. Vi har undersøkt forekomsten av bruk av de prehospitale nødintervensjoner som er antatt å kunne redusere mortaliteten ved alvorlig stridsskade. Nødintervensjonene var brukt på pasienter som hadde mer alvorlige skader enn gjennomsnittet av traumepasientene. Dette kan tyde på at prehospitale behandlere har vært i stand til å selektere blant traumepasientene. Våre data kan ikke verifisere medisinsk indikasjon for utførte eller ikke-utførte prosedyrer. Konklusjon: I en større traumepopulasjon behandlet ved det norske sykehuset i Afghanistan fikk 13 % av pasientene utført prehospital nødintervensjon med enten tourniquet på ekstremitet, nåldekompresjon av thorax eller tracheotomi. De som mottok denne behandlingen var mer alvorlig skadd enn de øvrige traumepasientene. Et militært traumeregister er nødvendig for kvalitetssikring av denne type prosedyrer.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

203

PASIENTER BEHANDLET FOR ABDOMINALSKADER VED OUS ULLEVÅL I EN 8-ÅRS PERIODE. Groven S¹, Gaarder C², Eken T³, Skaga NO³, Næss PA² ¹Avdeling for Traumatologi, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål og Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus ²Avdeling for Traumatologi, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål ³Anestesiavdelingen, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål Bakgrunn: Vi har tidligere vist at en økning i overlevelse for den totale traumepopulasjonen samsvarer tidsmessig med opprettelse av Traumeenheten i 2005. Bukskadebehandlingen er blitt stadig mer standardisert og ikke-operativ over de siste ti årene med de største endringene gjennomført tidlig i samme periode. Hensikten med denne studien var å undersøke pasienter med bukskader spesielt med tanke på andel laparotomerte, oversette skader, svikt i ikkeoperativ behandling og overlevelse, samt den abdominalkirurgiske erfaring hver enkelt teamleder kan tilegne seg med dette volumet. Metode: Traumeregisterdata for alle pasienter med bukskade med AIS >1 fra perioden 20022009 ble undersøkt. Basert på tidligere påvist tidspunkt for endret/økt overlevelse ble periode 1 definert som 2002-2004, og periode 2 som 2005-2009. Resultater: Totalt 955 pasienter ble identifisert gjennom Traumeregisteret OUS. Vi fant en jevn økning i antall innlagte pasienter med bukskader, mens antall laparotomerte pasienter var uendret, slik at hver teamleder gjennomsnittlig deltok i 8 traumelaparotomier per år. Variable Life Adjusted Display (VLAD) viste stabil behandlingskvalitet gjennom hele perioden med til sammen 56 vunne liv sammenlignet med referansemodellen. Vi fant en tendens til reduksjon av antall ikke-terapeutiske laparotomier, oversette skader og svikt i ikke-operativ behandling i periode 2. Konklusjon: For å unngå reduksjon i behandlingskvalitet er dedikerte ressurser, robuste rutiner samt kontinuerlig fokus på kvalitetssikring og utdanning nødvendig.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

204

MASSESKADER VED DET NORSKE FELTSYKEHUSET I AFGHANISTAN Medby C, Bjerkan G, Rolandsen BÅ, Iversen P, Pillgram-Larsen J. Forsvarets Sanitet, 2058 Sessvollmoen Bakgrunn: Det norske militære feltsykehuset i Maimaneh, Afghanistan (MERO 2) har siden våren 2010 vært medisinsk bemannet for rutinemessig å kunne behandle to alvorlig sårede pasienter samtidig. Konseptet er livreddende hemostatisk kirurgi før videre evakuering innen ett døgn. Sykehuset har i perioden 2008-2012 jevnlig tatt i mot tre til 10 krigsskadde pasienter samtidig eller innenfor et kort tidsrom. Eksplosjons- og skuddskader utgjør henholdsvis 47 % og 30 % av skademekanismene. Regelmessig samtidig mottak av flere enn tre sårede har gjort det nødvendig med gode rutiner for triage. Masseskader generert av eksplosjoner og skudd er hovedsakelig et militært fenomen, men terrorangrepet 22. juli 2011 har vist at også det sivile helsevesenet må være forberedt på et slikt scenario. Materiale og metode: Feltsykehusets loggbok ble gjennomgått, episoder med mer enn to sårede ble registrert. Antall sårede i hver hendelse ble anført og alvorlig sårede (ISS > 15) ble identifisert ved hjelp av pasientjournalene. Skademekanisme ble fastslått. Resultat: MERO 2 har siden 2010 hatt 30 hendelser med mer enn to sårede samtidig. 140 pasienter har blitt behandlet under slike masseskader. Ni døde. Fem av disse var livløse ved ankomst. I gjennomsnitt ble 5 pasienter behandlet ved hver hendelse (range 3 – 10). Av disse var i snitt 1 (range 0 – 4) alvorlig skadet. Improviserte bomber (IEDer) forårsaket flest masseskader (13/30), men hendelsene med flest sårede var forårsaket av selvmordsbombere. Diskusjon: Det finnes en rekke verktøy for triage. De fleste medfører tidkrevende innhenting av fysiologiske parametre. Vi har gode erfaringer med bruk av Field Triage Score (FTS). FTS er et enkelt verktøy basert på den motoriske komponenten av Glascow Coma Scale og radialispuls. Scoringen tar fem sekunder pr pasient, og gir en score fra 0 til 2. FTS predikerer både mortalitet og behov for umiddelbar kirurgi. MERO 2 er unikt i norsk sammenheng, ved at det jevnlig mottar langt flere pasienter enn hva som er forhåndsdefinert kapasitet. Ved slike hendelser deles traumeteamene inn i mindre predefinerte team, med varierende kirurgisk kompetanse. Pasienten triageres til et adekvat traumeteam, eller til et venteområde. Pasienter som ankommer uten livstegn vil i en masseskadesituasjon bli erklært død. Under andre omstendigheter ville resuscitiv thoracotomi blitt vurdert. Triage er en dynamisk prosess, hvor prioriteten endres avhengig av pasientenes fysiologi. Prosessen gjentas til alle pasientene er behandlet.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

205

EFFEKT AV Å FLYTTE TRAUMELAPAROTOMIENE FRA AKUTTMOTTAK TIL DEDIKERT OPERASJONSSTUE. Groven S¹, Næss PA², Skaga NO³, Gaarder C² ¹Avdeling for Traumatologi, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål og Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus ²Avdeling for Traumatologi, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål ³Anestesiavdelingen, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus Ullevål Bakgrunn: Traumerommet i mottaket på OUS Ullevål er utstyrt slik at nødkirurgiske prosedyrer kan gjennomføres. Forholdene er imidlertid suboptimale for større kirurgiske inngrep, og siden 2006 har pasienter som trenger umiddelbar laparotomi i økende grad blitt flyttet til en dedikert operasjonsstue. Vi ønsket å tallfeste reduksjonen i antall laparotomier utført på traumerommet, se på effekt på antall hensiktsløse og ikke-terapeutiske laparotomier, tid fra innleggelse til laparotomistart og å se på om en slik endring kunne gjennomføres uten økt dødelighet. Metode: Vi identifiserte alle hemodynamisk ustabile traumepasienter som ble laparotomert i perioden 2002–2009, og data fra Traumeregisteret OUS ble gjennomgått retrospektivt. Basert på tidligere vist tidspunkt for endring i behandlingskvalitet ble periode 1 definert som 20022004, og periode 2 som 2005-2009. Resultater: Totalt 192 pasienter ble inkludert, 74 fra periode 1 og 118 fra periode 2. Vi fant 31% reduksjon av laparotomier utført i mottak og 51% reduksjon av hensiktsløse laparotomier i periode 2. Alle hensiktsløse laparotomier ble gjennomført på traumerommet. Når disse ble ekskludert var median tid til laparotomi uendret fra periode 1 til periode 2, henholdsvis 25 og 27 minutter. Andel ikke-terapeutiske laparotomier var den samme. Dødelighet justert i henhold til TRISS avdekket en tendens mot reduksjon i dødelighet fra periode 1 til 2. Konklusjon: Hemodynamisk ustabile traumepasienter i behov av umiddelbar laparotomi kan flyttes fra traumerommet til en dedikert operasjonsstue uten økning i tid til laparotomi eller dødelighet, og med redusert antall hensiktsløse laparotomier.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

206

BEVART MILTFUNKSJON ETTER ANGIOEMBOLISERING AV MILTSKADE HOS BARN Skattum J1, Løkke RJV1, Titze TL1, Bechensteen AG1, Aaberge IS2, Osnes LT1, Heier HE, 1 Gaarder C1 og Næss PA1. Oslo universitetssykehus1, Norsk Folkehelse Institutt2. Bakgrunn: Faren for livstruende postsplenektomi infeksjon (overwhelming post splenectomy infection, OPSI) har medført at miltkonserverende kirurgi og senere ikke-operativ behandling (nonoperative management, NOM) har erstattet splenektomi som behandling av miltskade hos hemodynamisk stabile barn og voksne. Angioembolisering (AE) benyttes jevnlig hos barn med miltskade i vår institusjon, ved tegn til reblødning eller pseudoaneurysme. En casecontrol studie ble gjennomført for å teste hypotesen om miltfunksjonen er bevart etter gjennomgått AE hos barn som er mest utsatt for OPSI. Metode: Pasienter < 17 år innlagt med miltskade og behandlet med AE i Oslo universitetssykehus ble identifisert via institusjonens traume- og diagnosekode-register. Av 22 barn som gjenomgikk AE i perioden 010802 tom 310710, lot 11 seg inkludere i studien. Friske kjønns- og aldersmatchede kontroller ble rekruttert. Anamnese på interkurente sykdommer og eventuelle innleggelser ble registrert. Generell hematologisk status, kvantifisering av totale immunglobuliner (Ig) type A, M og G samt mikroskopisk telling av Howell-Jolly bodies i blodutstryk ble utført. Pneumokokk spesifikke Ig M og Ig G ble kvantifisert ved ELISA test.. Lymfocyttfenotyper inklusive Memory B celler ble målt ved flowcytometri. Milt-størrelse, -sirkulasjon og -parenchym ble vurdert ved ultralydundersøkelse. Sammenlikningen av pasienter og kontroller ble utført statistisk ved Wilcoxon Signed Rank Sum Test. Signifikans nivået ble satt til 0.05. Resultater: Foruten pneumokokkserotype18C spesifikt IgM, ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom pasienter og kontroller. Konklusjon: Miltfunksjonen synes bevart etter AE-behandling av miltskade hos barn. Pneumokokkvaksinering og antibiotika behandling for å forebygge OPSI er sannsynligvis unødvendig og anbefales ikke rutinemessig.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

207

ANGIOEMBOLISERING AV HØYGRADIGE MILTSKADER – ERFARINGER ETTER 8 ÅR Skattum J1, Naess PA1, Eken T2 og Gaarder C1. Avdeling for Traumatologi1, Anestesiavdelingen2 Oslo Universitetssykehus – Ullevål Bakgrunn: Hvordan angioembolisering (AE) skal brukes i behandlingen av pasienter med miltskade er fortsatt omdiskutert. AE ble implementert i behandlingsprotokollen for miltskader ved Oslo Universitetssykehus - Ullevål (OUS-U) i 2002. En retrospektiv studie ble utført for å evaluere resultatene av miltskadebehandlingen generelt og nytten av AE ved høygradig skade spesielt. Metode: Alle pasienter 17 år eller eldre med miltskade registrert i Traumeregisteret OUS i perioden 1. august 2002 tom 31.juli 2010 ble inkludert i studien. Pasientjournaler, CT-bilder og traumeregister-data ble gjennomgått. I perioden 2002 – 2008 ble AE utført hos hemodynamisk stabile pasienter med OIS skadegrad 3 – 5, kontrastekstravasering (EV) eller pseudoaneurysme (PSA) sett på CT. Gjennomgang av data indikerte manglende nytte av AE for OIS skadegrad 3 uten EV eller PSA og behandlingsprotokollen ble endret tilsvarende. Fra oktober 2008 har AE blitt gjennomført hos pasienter med OIS grad 4 og 5 miltskade, EV eller PSA. Resultater: Av totalt 296 pasienter med gjennomsnittlig OIS skadegrad 3, ble 70 % forsøkt behandlet ikke-operativt (NOM; nonoperative management) med 96 % vellykket behandlingsresultat. Tilsvarende ble 64 av 91 (70 %) pasienter med OIS skadegrad 4 og 5 behandlet konservativt med 95 % vellykket resultat. Ved sammenlikning av OIS grad 3 pasientene behandlet før (n=81) og etter (n=35) protokollendringen fant vi sammenlignbar ankomstfysiologi og total skadegrad (ISS). De to periodene var like med hensyn til andel NOM, NOM-svikt, reblødnings- og annen komplikasjonsfrekvens, samt mortalitet til tross for AE-reduksjon fra 52 % til 29 % for denne gruppen. Konklusjon: Obligatorisk bruk av AE ved OIS grad 4 og 5 miltskader medførte 95 % suksess rate for de 70 % hvor ikke-operativ behandlingsstrategi ble valgt. AE synes ikke indisert ved OIS miltskade grad 3.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

208

ANGIOEMBOLISERING AV MILTSKADE HOS BARN – 8 ÅRS ERFARINGSRAPPORT Skattum J, Gaarder C og Næss PA. Avdeling for Traumatologi, Oslo Universitetssykehus–Ullevål. Bakgrunn: De aller fleste stumpe miltskader hos barn behandles ikke-operativt med om lag 90 % vellykket behandlingsresultat. I 2002 ble angioembolisering (AE) tatt i bruk for å øke andelen ikke-operativt behandlede (NOM; nonoperative management) barn og voksne med miltskader. Vi ønsket å gjennomgå behandlingsresultatene for miltskadde barn innlagt ved Oslo Universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) i perioden 010802 – 310712. Metode: Pasienter under 17 år innlagt med miltskade ble identifisert via Traume- og diagnose kode-registeret. Opplysninger fra journaler, røntgenbilder og Traumeregisteret ble gjennomgått. Resultater: Av 72 barn under 17 år innlagt med miltskade i nevnte periode, ble 66 (92 %) initialt forsøkt behandlet ikke-operativt med 98 % vellykket behandlingsresultat. Alle de seks operativt behandlete var hemodynamisk ustabile og ble splenectomert. Alvorlig miltskade (OIS grad 3-5) forelå hos 67 av 72 pasienter. I alt 22 pasienter ble behandlet med AE. Indikasjonene for AE var; forsinket blødning (n=8), pseudoaneurysmer (n=2), kontrastekstravasering (EV)(n=2), høygradig skade (n=8) og blødningsprofylaktisk grunnet annen samtidig skade/sykdom og blødningstendens (n=2). I gruppen barn 14 år eller yngre, korrelerte EV på innkomst-CT med senblødning og behov for intervensjon (p<0.001). To AEprosedyre relaterte komplikasjoner forløp uten behov for behandlingstiltak. Konklusjon: Etter at AE ble tatt i bruk i behandlingen av miltskader på OUS-U, gjennomgikk 22 av 66 NOM barn denne behandlingen. Ikke-operativ behandling var vellykket i 98 % av tilfellene og 90 % av miltene ble preservert.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

209

VANSKLIG LUFTVÄG FÖR KIRURGISKA TEAM I KRIGETS AFGHANISTAN. NORSKA FORSVARETS ERFARENHETER. Bystedt A, Pernar M, Rolandsen BÅ Forsvarets sanitet, 2058 Sessvollmoen Bakgrund Sedan 2001 har Norge deltagit med styrkor i den NATO-ledda operationen i Afghanistan. Norge har ett fältsjukhus i Faryab-provinsen med huvudansvar för skadade ISAF soldater och soldater från koalitionsstyrkorna. Fältsjukhuset är en Role 2 installation där man utför Damage Control Resuscitation/Surgery innan evakuering vidare till ett Role 3 sjukhus i operationsområdet i norra Afghanistan. Norge har tillsammans med allierade bidragit med kirurgiska team under norsk medicinsk ledning. Från våren 2010 har den krigskirurgiska aktiviteten ökat. Detta har medfört ökat fokus på den reella krigskirurgiska kompetensen som de kirurgiska teamen måste ha före deployering. Material och metod Journalhandlingar från alla traumapatienter som har tagits emot vid den norska kirurgiska enheten i Maimanah under perioden 1 april 2008 – 1 aug 2012 gicks igenom retrospektivt. Skademekanism, anatomisk region för skada, eventuell vansklig luftväg med påföljande behov av nödkirurgiska ingrepp i form av kirurgisk luftväg blev registrerade. Resultat 446 patienter omhändertogs av de olika traumateamen på 52 månader. 9 (2 %) av dessa krävde nödkirurgiska ingrepp i form av cricothyroidotomi eller tracheostomi, på grund av vansklig luftväg. Av dessa utfördes 6 prehospitalt och 3 intrahospitalt. De vanligaste skademekanismerna var explosions- samt penetrerande skador i hals- och huvudregionen. Diskussion En ofri luftväg är ett livshotande tillstånd som kräver omedelbar åtgärd. Även om vår genomgång visar att det under denna 52-månaders period endast var 2 % av traumapatienterna som hade behov av en kirurgisk luftväg, så måste sådana akuta livräddande tekniker behärskas av sjukvårdspersonal i fält. I vårt material utfördes 2/3 av ingreppen av sjukvårdare i fält/på skadeplats och 1/3 av kirurg på akutrum. Konklusion Teamträning men också individuell träning av krigskirurgisk kompetens är nödvändig före deployering. Medicinsk personal som deployeras till krigsområden måste erhålla träning i att kunna utföra kirurgisk luftväg både på skadeplats och på akutrum. Förutom det praktiska utförandet, bör kommunikation och samspel mellan team medlemmarna övas.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

210

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

211

NYTT ANSIKT – SAMME JENTA M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien Etter over to år med forberedende tannregulering og mange overveielser var den vanskelige dagen kommet: Nå måtte Sarah bestemme seg. Kjeve-operasjon eller ikke? Er det nødvendig? Blir det vellykket? Kan jeg klare meg like godt med kraftig underbitt? Risikerer jeg alvorlige, livsvarige komplikasjoner? Vil jeg være meg selv med det "nye" ansiktet? Hva med de mange ukene uten mulighet til å spise normalt? Spørsmålene var mange og viktige for 20 år gamle Sarah. Enkelte fagpersoner mente hun kunne utvikle alvorlige plager på grunn av de feilstilte kjevene. Andre hevdet hun kunne klare seg hele livet uten problemer. Og utseendet hennes var jo uansett ikke noe å klage på. Men bare to av jekslene traff skikkelig når Sarah tygde… Alle nødvendige undersøkelser og samtaler var foretatt. Risikograden var nøye vurdert. Prognosen fra kirurgene på Ullevål var klar: Alt lå til rette for et vellykket resultat. Likevel hadde Sarah kvaler. Det samme hadde vi som er hennes foreldre.. I det åpne vinduet i sykehus-hotellets 8. etasje så vi Sarah stå alene og kikke etter oss da vi ruslet ned alléen. Hun lot tårene komme nå. Den vanskelige beslutningen var tatt. Tidlig neste morgen ville Sarah være første pasient på operasjonsstua. Under full narkose skulle begge kjevene skjæres løs og settes riktig på plass med metallplater. Det omfattende inngrepet ville ta 4-6 timer. Hvordan ville dette gå? "Nytt ansikt - samme jenta!" er et bilde-foredrag holdt av pappa Morten og pasienten selv, Sarah. Vi tror at både fagpersonell og andre som vurderer en slik operasjon vil ha nytte av å se og høre Sarahs historie.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

212

SAMMENLIGNING AV TO OPERASJONSMETODER FOR UNDERBITT Hågensli N Kjevekirurgisk avdeling, OUS Ullevål, Postboks 4956 Nydalen, 0424 OSLO Stenvik A Kjeveortopedisk avdeling, Det Odontologiske fakultet UIO, Postboks 1142 Blindern, 0317 OSLO Espeland L Kjeveortopedisk avdeling, Det Odontologiske fakultet UIO, Postboks 1142 Blindern, 0317 OSLO Målsetning: Sammenligne ekstraoral vertikal ramus osteotomi (EVSO) med bilateral sagittal split osteotomi (BSSO). Vurdere kliniske faktorer, postoperative resultater og langtids stabilitet. Materialer og metode: Alle 130 pasientene som ble undersøkt hadde underbitt. EVSO som eneste prosedyre ble utført på 65 pasienter. Disse pasientene ble sammenlignet med 65 pasienter som fikk utført BSSO som eneste prosedyre. Laterale kefalometrier ble brukt til å vurdere stabilitet ved fire kontroller i løpet av 3 år. Spørreskjema, journalnotater og kliniske kontroller ble brukt for vurdering av kliniske faktorer. Resultater: Det var ingen klinisk signifikant forskjell på gruppene etter 3 års oppfølgning med tanke på stabilitet. Pasientene i EVSO gruppen hadde et retromandibulært arr på i gjennomsnitt 2,5 cm lengde og 1 mm bredde. Av pasientene i BSSO gruppen hadde 50,8 % normal eller tilnærmet normal følelse i underleppen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

213

EN RETROSPEKTIV STUDIE AV KJEVELEDDSREKONSTRUKSJON MED COSTOCHONDRALE GRAFT Mjøen E, Moen O Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus – Ullevål, Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo En retrospektiv studie av 17 costochondrale graft(14 pasienter) ble utført for å si noe om hva som karakteriserer pasientgruppen og hvordan det går over tid med de rekonstruerte kjeveleddene. Oppfølgingstid var fra ett til ti år, og for hver pasient ble det innhentet subjektive og objektive data. Vi presenterer våre resultater og erfaringer med metoden.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

214

REAKTIV ARTRITT I KJEVELEDD Røraas H.H, Fossland N.P.W, Ziegler C.M Kjeve og ansiktskirurgisks avdeling St. Olavs Hospital 7006 Trondheim Begrepet reaktiv artritt er en samlebetegnelse på en gruppe av septiske artropatier med assosiasjon til HLA-B27. En lang rekke agens kan assosieres med reaktiv atritt, de vanligste er patogene tarmbakterier og urogenitale mikrober. Vi vil presentere en kasuistikk med reaktiv artritt i høyre kjeveledd etter en mykoplasmapneumoni.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

215

BEHANDLING AV ORBITAFRAKTURER-EN RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE Galteland P, Skjelbred P Avdeling for Kjevekirurgi og sykehusodontologi Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Diplopi eller redusert øyebevegelighet er de vanligste indikasjonene for kirurgisk behandling av orbitafrakturer. Hovedmålet er å rekonstruere orbitas volum for å unngå stillingsendring av bulbus. Dette kan være vanskelig, og enkelte pasienter blir plaget med vedvarende diplopi. Hypoestesi av nervus infraorbitalis er også et vanlig sekvele ved orbitafrakturer. Materiale og metode Studien er en retrospektiv undersøkelse av alle orbitafrakturer (N 56) som ble operert ved Kjevekirurgisk avdeling, Ullevål, i 2010. En rekke parametre, bl.a. skademekanisme, kirurgisk tilgang, rekonstruksjonsmateriale, vedvarende (>1,5 år) diplopi og sensibilitetsforstyrrelse i nervus infraorbitalis blir inkludert og analysert. Resultater

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

216

INJESERBAR PERMANENT BLØTVEVS-FILLER I ANSIKT. KASUSTIKK MED SENKOMPLIKASJON OG BEHANDLING AV DENNE. H.Risheim Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien I løpet av de siste 10-15 år har korreksjon av aldersrelaterte forandringer i ansiktet med ulike bløtvevs-fillere blitt en standard prosedyre. Injeksjonsbehandling for volumaugmentasjon og korreksjon av rynker i ansiktet er et ikke kirurgisk behandlingsalternativ som mange ønsker. Fillere basert på hyaluronsyre er mest brukt, men har begrenset varighet. Som et alternativ tilbys injiserbare fillere som har en lenger/varig effekt, bl.a. AquamidR/polyakrylamid hydrogel. Polyakrylamid hydrogel brytes ikke ned i vevet, og sannsynligvis induserer dette dannelse av en kapsel rundt implantatet. Fornyet injeksjon, eller operativt inngrep i et behandlet område vil da kunne bryte kapsel-implantat barrieren og indusere inflammasjon eller introdusere mikroorganismer som gir opphav til infeksjon. Pasient-kasustikk med til dels alvorlig inflammatorisk senreaksjon etter multiple polyakrylamid hydrogel injeksjoner for augmentasjon av kinn på kosmetisk indikasjon presenteres, samt behandling og forløp av dette. Generelt anbefales ikke bruk av permanente injiserbare fillere i ansiktsregionen.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

217

CONE-BEAM CT FOR EKSAKT LOKALISERING AV RETINERTE OG OVERTALLIGE TENNER I SAMMENLIGNING MED KONVENSJONELL RØNTGEN Ziegler CM, Klimowicz TR NTNU / Avd. for Kjeve-og Ansiktskirurgi St.Olav Universitetssykehus, Olav Kyrres gate 17, 7006 Trondheim Bakgrunn og formål: Et økende antall ulike typer kommersielle cone-beam computertomografer (CBCT) er tilgjengelig for 3D avbildning innen tannhelse og maxilla-facial radiologi. Når det gjelder kirurgi av retinerte eller overtallige tenner kommer man ofte i kontakt med betydelige anatomiske strukturer, for eksempel nerver, tilstøtende tenner, røtter eller bihuler. Det er derfor viktig å velge en riktig og presis kirurgisk tilnærming for å unngå iatrogene skader av grunnleggende anatomiske strukturer i nabolaget. CBCT, også kalt digital volum tomografi (DVT), kan visualisere retinerte og overtallige tenner på alle standardplan, samt multiseksjonal 3-dimensjonale (3D) fremstilling. CBCT-enheter har vist seg å være svært gunstig i vurderingen av små beinete lesjoner og maxillofaciale skader. Imidlertid er det fortsatt nødvendig å fastslå effektiviteten angående vurderingen av retinerte tenner i forhold til konvensjonelle radiologiske metoder som intraorale røntgenbilder og panorama røntgen. Materialer og metoder: I en periode på 2 år ble et totalt antall av 61 pasienter preoperativt undersøkt med CBCT. I de fleste tilfeller hadde pasientene vært henvist for fjerning av retinerte tenner eller overtallige elementer i frontpartiet til maxillar regionen. Av alle pasienter fants i tillegg allerede konvensjonelle intraorale røntgenbilder og / eller panorama røntgen. Ingen hadde noen akutte infeksjoner eller odontogene abscesser. En sammenligning mellom preoperative konvensjonelle og CBCT bildene, de resulterende radiologiske diagnosene og de intraoperative funnene som "gullstandard" ble dokumentert og vurdert. Resultater: I motsetning til konvensjonelle preoperative røntgenbilder ga CBCT en sikkert og detaljert avbildning av viktige anatomiske strukturer og objekter av interesse. Overensstemmelsen mellom preoperative radiologiske og intraoperative funnene var svært nøyaktig. Det oppstå ingen diagnostiske problemer i forhold til anatomisk lokalisering. Konklusjon: CBCT gir sann og presis anatomisk informasjon med høy forutsigbarhet uten artefakter eller distorsjoner og er overlegen konvensjonell radiografi. Dette gjør operasjoner mer tidseffektivt og reduserer kostnader og kirurgiske komplikasjoner. Strålebelastninger som er enda høyere enn hos konvensjonell røntgen, men tydelig mindre enn ved konvensjonelle CT`s, er dermed forsvarlig. Stikkord: Oral radiologi, digital volum tomografi, cone beam computertomografi, retinerte og overtallige tenner,

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

218

FJERNING AV FREMMEDLEGEME I MAXILLARSINUS VED BRUK AV ENDOSKOPISK TEKNIKK Fossland N.P.W, Ziegler C.M, Røraas H.H Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling St. Olavs Hospital 7006 Trondheim I noen tilfeller vil det ved fjerning av rotrester eller rotfyllingsmatriale som ligger i maxillarsinus være gunstig å bruke intranasal endoskopisk teknikk, kalt FESS; Funksjonell Endoskopisk Sinus Surgery. Vi presenterer en kasuistikk som illustrerer dette.

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

FORFATTERREGISTER

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Aftab H Ahmed HU Akslen L Aksnes G Almeland S. K. Alm책s B Altreuther M Amundsen S Andersen AW Andersen KS Andersen LF Andersen R Andersson Y Angelsen A Angelsen JH Arbo IBA Arffmann S Arum CJ Askevold ET Aspevik R Astor MC Augestad KM Aur책en H Axcrona K Axcrona U Bachke S Bachmann H Baco E Baekelandt B Bains R Bakka A Bathen T Bay D Bechensteen AG Begic A Behme Jan Beiske MJ Beisland C Berg KS Berg TM Berge V Bergland A Bernhardsen B Bernklev T Berstad A Bertilsson H Bie RB

76 50 183 37 8 36 134, 135 143, 146, 156 59 175 73 5 92 26, 33, 62 121, 122 72 21 27, 31 160 95 145 94, 95 162 41, 43, 52, 61, 63, 66, 67, 69, 70, 61, 64, 70 27 189 47, 49, 60 131 98 90, 101 62, 186 133, 140, 141 206 15, 19 75 28 34, 36, 39, 40, 45, 56, 58 163 5 49, 50 154, 155 38 76 75 62 59 3

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Bille C Bjerkan G Bjerke C Bjerkehagen B Bjørgaas MR Bjørnbeth BA Bjørnland K Bjørnstad JL Bjøro T Bjørtuft Ø Blindheim A Bofin AM Borgen E Bostad LH Bowitz Lothe IM Brandt B Brattheim BJ Brauckhoff M Brennhovd B Brevik E Brudvik KW Bruland Ø Braaten A Buanes T Bukholm IB Bukholm IRK Buydens LMC Bystedt A Bækkelund O Bø E Cederqvist B Chahal M Champagne B Chapelon JY Chaudhry M Chiu K Chmarra MK Christensen G Christiansen O Clausen OPF Colli E Cruzet S Dahl CP Dahl AA Dahle G Damber JE Damgård K Davami JD

21 201, 202, 204 133 119, 120 182 123, 132 79, 80, 81, 82 171 179, 180 162 31 184 123 56, 58 131 191 135 183 41, 43, 61, 66, 67, 69, 70 136 123 119, 120 156 124, 125, 126, 132 109 185 186 209 103 154, 155 23, 24 148 94 49 98 17 112 165 68 127, 128 52 49 160, 165 41, 43 174, 177 52 185 65 4

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

de Weerd l Dehof S Delaney CP Dhindsa H Dickinson L Dueland S Ebner G Edenberg A Edna TH Edwin B Eftang LL Eggesbø HB Eide GE Eikemo TA Eken T Ellensen V Emberton M Emblem R Enden T Enge K Engebretsen KVT Enger TB Engstrøm M Erichsen C Espeland H Espeland L Fadnes BB Fagerland MW Fasting KL Faxvaag A Fazlagic E Fiane AE Fjære HT Fjøsne HE Flatmark K Flørenes T Flørenes VA Fodstad Ø Folstad TF Forsmo H Fosby B Foss A Fossland NPW Fosså SD Fretheim M Fritzman B Funder V Fyhn TJ

11, 12, 13, 22, 87 95 94 97 50 61 34, 39, 40 80 32 79, 129, 131 114 47, 60 121, 122 135 203, 207 172 50 37, 79, 80, 81, 82 158 58 165 161 182, 184 85 38 212 106, 107 125, 126 150 135 17 160, 162, 164 196, 197 182, 186 92, 104, 105 133 92 92 86 85 132 132, 170 214, 218 41, 43, 44 180 191 189 79 5

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Færden A Førland DT Galteland P Garred Ø Gasiavelis NG Gaudernack G Gaupset R Gederaas O Geiran O Geisner T Gelet A Gersöne B Giercksky KE Giskeødegård G Gjeilo KH Gjengstø P Gjengstø T Gladhaug IP Glomnes N Gondal G Grandal OG Gravdal K Gravdehaug B Gribbested I Grimnes S Grong E.G Groven S Grytaas JE Grøholt KG Grøtta O Gudbrandsdottir G Guldvik IJ Guldvog I Guleng R J Gullestad L Gundersen OWL Gunnarsson GL Guren MG Gaarder C Gåsdal R Hafsahl GJ Haga CE Haga CH Hagen AI Hagen OM Haig Y Halgunset J Halland A

88, 89, 97, 101 118 215 195 178 61 102 27 162, 178 176 49 113 41, 43, 63, 64, 92, 93, 100, 104, 105, 62, 186 169 36 84, 86 127, 128, 130 183 98 108 34, 39, 40 185 62, 186 18 72 203, 205 183 179, 180 140, 141, 154, 155 56, 58 92 181, 194, 196, 197 191 160 59 14, 16, 20, 194 93 203, 205, 206, 207, 208 75 147 150 153 184 171 158 62 36 6

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Halle T Halvorsen D Halvorsen H Halvorsen OJ Hammer T Hansen R Haram PM Hareide GR Hartmann-Johnsen OJ Haug ES Hauge B Hauge T Haugen AO Haugvik SP Haukaas SA Heggelund T Hegna T Heiberg T Heie A Heier HE Heisterkamt H Helander R Helgeland M Hellebø RV Helset K Helsing P Hem EH Hermann R Hewitt S Hisdal J Hjelle KM Hjellestad ID Hjelmeland B Hjelmesæth J Hoel T Hoem D Hoem L Hoff JR Hofstad EF Hofsø D Hole KH Holm AM Holmedal SH Holven KB Hopland A Hordnes K Horn A Hovig E

104, 105 26, 33 143, 156 34, 39, 40 137 112 169 77 187, 188 42 175 125, 131 184 129, 130 34, 39, 40 89 185 124, 125 183 206 6 103, 106, 107 89 58 182, 193 18 65 3 76 154, 155 45, 56, 58 145 172 73, 78 160, 164 121, 122 54 66, 67, 69 112 73 70 162 108 73 54, 200 166 121, 122 93 7

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Hovland J Hugenschmidt H Hunderi LA Husnes KV Høgestøl IKH Høgevold HE Høimyr H Hølmebakk T Høydal M Hågensli N Haarklou J Håskjold OI Haaverstad R Ignjatovic D Ikdahl T Isaksen KS Iversen P Jacobsen M Jakobsen E Jenssen G Jetlund OJ Johanssen IS Johnsen M Johnson LK Jonung T Jørgensen JJ Jørgensen L Jørgensen LH Jørgensen LHJ Jøssang D Kaljusto ML Karevold A Karliczek A Karsrud I Kazmi SSH Kjellevold K Kjos A Kjæstad E Kjøbli E Klarskov P Klimowicz TR Klotz D Kløw NE Knappskog S Knatten CK Knutsen T Kolseth SM Kongerud J

66, 69, 70 123, 126 30 4 71 3, 5 16 119, 120 159, 166 212 104, 105 180 172, 175, 176 97, 101, 113, 116 125, 126, 131 98 201, 202, 204 98 21 143, 156 179 123 201, 202 73 145 133, 138, 140, 144, 151, 154, 155 180 168, 170 179 156 167, 210 163, 166, 169 96, 99 192 144, 151, 152 117, 118 84 185 33 52 217 47 158 183 79 53 159 162 8

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Korvald C Krager M Kristensen AT Kristinsson J Kristinsson JK Kristoffersen M Kristoffersen S Krog AH Krogstad AL Krohg-Sørensen K Kuhry EK Kuiper K Kullmann G Kulseng BK Kvalheim G Kvien TK Kvitting P Kåresen R Labori KJ Landmark AD Langbach OL Lange C Langø T Langørgen J Larsen GA Larsen SG Latif F Laukeland C Lauzike A Laxdal EH Laxdal L Lehmann S Lekhal S Lien D Lilleby W Lind GE Lindberg BL Lindberg BR Lindsetmo RO Line PD Lingaas PS Liu Y Lothe IMB Lothe R Lundar L Lunde IG Lundgren S Lundin K

4, 25 192 93 76 71 211 211 144 18 133, 147, 149, 178 72 176 190 72 61 124 175, 176 187, 188 125, 126, 130, 131, 132 135 108, 109 137 112 175 114, 115 93, 100, 104, 105 185 75 197 156 143 74 78 47 61 93 178 147 94, 95, 102 130 147 63, 64 125 93 80, 81 165 186 82 9

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Löffeler S Løkke RJV Lømo J Mala T Mala TM Malalla D Malin EW Mariathasan AB Markström U Marstein H Martins da Silva C Mathisen M Mathisen SR Mathisen T Mathisen Ø Mattsson E Mattsson K McCartan N Medby C Meling GI Mellgren G Mercer JB Meyer T Mikkelsen A Mjøen E Moen O Mollnes TE Mortensen K Moskaug JØ Muheddin NM Myhre K Müller S Myrvold AK Myrvold HE Mæhle LM Mørk IT Mårvik R Nagelhus JG Nedregaard B Nergård S Nesgaard JM Nesland JM Nestvold T Nilsen OJ Nilsen R Nilsen RM Nilsson R Nordby T

29, 42 206 192 76 71 98 9 100, 104, 105 136, 139, 142 165 52 127 136, 139, 142 31 129, 130, 132 134, 137 139, 142 50 201, 202, 204 38 75 22 5 81, 82 213 213 162 102 15 65 150, 153 53 195 90 179 7 72, 112, 182 42 149 22 97 63, 64 95 46 75 145 35 124, 125, 126, 131 10

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Nordby-Bøe T Norderval S Nordgård A Nordhaug D Norstein J Norum J Nygård JF Nygård Y Nygård JF Nyheim T Nylenna ØN Næsgaard JM Næss PA Ohnesorge S Oliver N Olsen B Olsen OC Omland H Opdahl S Opsahl EM Oskarsson GV Osnes EK Osnes LT Otterlei M Packer E Passas E Patel HR Pedersen G Pernar M Pettersen EM Pettersen T Pfeffer F Pham K Picker W Pillgram-Larsen J Pleym H Podhorny N Pomahac B Pomianowska E Poole J C Postma G Pribaz JJ Rabben T Rawal R Reed W Reier-Nilsen F Reijnen JS Rein KA

173 13, 87, 102 53 159, 166, 169 173 95 188 34, 39, 40, 45, 51 187 138, 140, 141 153 101, 116 203, 205, 207, 208 195 5 96, 99 103, 106, 107 35 184 179, 180 150, 153 157 206 27 176 200 53 143, 156 209 157 98 85, 96, 99 18 190 167, 201, 202, 204, 210 161, 163 196 9 127, 128 199 186 9 149, 189 34, 39, 40, 51 92 198 59 174, 177 11

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Reisæter LAR Reitsma LC Rekstad LC Renolen A Reynolds H Rian LLM Riis R Ringberg U Risheim H Risstad HR Rodegerdts E Rognmo Ø Rolandsen BÅ Rolim N Romundstad P Rosales A Rosenlund AF Rossi P Rostad H Rouviere O Rud E Rushfeldt C Rydningen HM Røislien J Røkke OR Rørvik J Røraas HH Røsok BI Sahlin Y Sakkestad ST Salminen PR Salvesen Ø Sand TE Sandbu R Sandbæk G Sande E Sandhaug M Sandset PM Sandven I Sandvik J Schelp CH Schistad O Schjølberg AR Schjøth-Iversen l Schlichting E Schou CFS Schultz A Schultz JK

51, 56 181, 197 111 123 94 55 82 95 211, 216 71, 76 189 166 201, 202, 204, 209 159 31 133, 157 53 16 173 49 47, 49, 60 83 139, 142 73 108, 109, 113 56 214, 218 129, 132 84, 86 96, 99 172 159 28 73, 78 138, 140, 141, 154, 155 168 191 158 180 77 176 79 128 110 187, 188, 192, 195 71 46 91 12

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Sebakk KS Seeberg LT Seierstad T Seljeskog S Selnæs K Servoll E Seternes A Sigstad ES Sitter B Sjøberg T Sjaastad I Skaga NO Skagemo C Skari H Skattum J Skjelbred P Skogstad Sebakk K Skrbic B Skrøvseth SO Skuladottir H Skaaaheim Haug E Skaane P Slagsvold CE Sletteskog N Snartland S Solbakken AM Solberg S Sparby Nordlund M Spasojevic M Stabell N Stavis P Staxrud L E Steen R Steffensen L Steien E Stenseth R Stensrud K Stenvik A Stimec B Stoldt S Stordahl A Stordahl H Storebråten G Stornes T Stranden E Strohe D Strømsøy S Stulberg JJ

42 123 70 136 62 48, 59, 63, 64 111 179, 180 186 11, 12 165 167, 203, 205, 210 103 37 206, 207, 208 215 29 165 95 6 29 192, 195 141, 158 75 164 93, 104, 105 168, 170 180 97, 101, 116 83 150, 153 138, 140, 141, 157 54 193 176 161, 163 80, 81 212 113 119, 120 98 200 85 111 133, 154, 155 140, 141 183 94 13

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Suhail A Sundby Hall K Sunde M Sundhagen JO Sundset A Suo ZH Suther LKR Svendsen HL Svenningsson M.M. Svensen R Svensson H Svindland A Sæter T Søfteland E Sørensen G Sørensen O Søvik T Søvik TT Talseth T Tanko LB Tasdemir I Thomsen JB Thorgersen EB Thu OKT Tindholdt TT Titze TL Tranø G Trondsen E Tronsen, T Tronstad C Tuseth V Tvedt B Tønnessen T Tønseth KA Uher P Ulimoen GR Ulvik NM Ulvik Ø Unsgård R Urdal A Urnes T Utvoll J Varhaug JE Vatnaland I Vatten L Videm V Vigen RA Vigrestad LCL

84, 86 119, 120 88 133, 152, 157 170 64 37 1 169 85 92 60 48, 59, 63, 64, 154, 155 145 164 104, 105 76 71 46 52 38 20, 21, 194 199 72 5 206 90 117, 118 32, 57 18 175, 176 10, 18, 25 165, 167, 210 18 140, 141 190 30 34, 39, 40 137 37 29, 42 7 183 172 184 161, 163 15, 19 26 14

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Villanger O Vindenes HB Viset T Viste A Vlatkovic L Våge V Våpenstad C Waehre A Wahba A Wamberg P Wasmuth HH Weiss I Wesche J Westby E Westgaard A Westvik TS Weum S Wiedswang AM Willoch F Winnerkvist A Wirsching J Wisløff U Woldbæk PR Wright A Waage S Waage-Nielsen E Waaler G Yaqub S Yndestad A Ystgaard B Zasada WZ Ziegler CM Zimmermann E Øksnes A Øresland T Østhus P Øverby SE Øvrebø K Özen H Aabakken L Aaberge IS Aaltoma S Aamodt H Ånonsen K Aarsæther EJ Årtun K Aasheim ET Aass T

132 4 62 74, 121, 122 61, 63, 64, 70 74, 75 112 165 159, 161, 163, 166, 169 21 90, 111 5 198 98 127 9 13, 87 119, 120, 123 190 166, 169 143, 156 166 171 62, 123, 129, 130, 132 199 200 63 91 160 111, 112 65 214, 217, 218 139, 142 175, 169 88, 89, 91, 97, 101 182, 193 29, 42 146 52 79, 90 206 52 171 131 53 136, 139, 142 73 172, 175 15

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Almeland S. K. Altreuther M Amundsen SR Angelsen JH Arum C-J Augestad KM Auråen H Axcrona K Baco E Baekelandt B Beiske MJ Beisland C Berg KS Berge V Bertilsson H Brandt B Brauckhoff M Brennhovd B Buanes T Bystedt A Bø E Cederqvist B Chahal M Chaudhry M Chiu K Chmarra MK Christiansen O Dahl CP Dahle G de Weerd l Dhindsa H Edenberg A Eftang LL Engebretsen KVT Enger TB Engstrøm MJ Fadnes BB Fasting K L Fjøsne HE Flatmark K Folstad TF Fossland NPW Fosså SD Galteland P Gaupset R Geisner T Gersöne B

8 134, 135 146 121, 122 27 94, 95 162 52, 61, 63, 70 49, 60 131 28 58 163 50 62 191 183 41, 43, 66, 69 124 209 154 23, 24 148 98 17 112 68 160 174, 177 11, 13, 87 97 80 114 165 161 184 106, 107 150 182, 186 92 86 218 44 215 102 176 113

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Grong E.G Groven S Gudbrandsdottir G Guldvog I Gundersen o.w.l Gunnarsson GL Halland A Halle T Halvorsen H Hartmann-Johnsen OJ Haug ES Haugvik SP Heggelund T Hermann R Hisdal J Hjellestad ID Hoff JR Hopland A Hordnes K Hunderi LA Husnes KV Høgestøl IKH Høimyr H Hølmebakk T Hågensli N Haarklou J Johnson LK Jørgensen J Kaljusto ML Karsrud I Kazmi SSH Kjellevold K Kjøbli E Knatten CK Kolseth SM Korvald C Kristoffersen M Krog AH Krohg-Sørensen K Labori KJ Langbach O.L. Larsen GA Latif F Lauzike A Laxdal EH Lehmann S Lekhal S Lindberg BL

72 203, 205 56 196 59 14, 20, 194 36 104 143 187, 188 42 129, 130 89 3 155 145 67 54, 200 166 30 4 71 16 119, 120 212 105 73 133 167, 210 192 151, 152 117, 118 33 79 159 25 211 144 147 126, 132 108, 109 115 185 197 156 74 78 178 20

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Lundar L Mariathasan AB Mathisen SR Mathisen T Medby C Meling GI Mikkelsen A Mjøen E Muheddin NM Mørk IT Nergård S Nilsen OJ Nilsson R Nordby T Nordhaug D Nygård Y Nyheim T Nylenna ØN Ohnesorge S Olsen B Opsahl EMO Pettersen EM Pomianowska E Rabben T Rawal R Reier-Nilsen F Reitsma LC Rekstad LC Rian LLM Risheim H Risstad H Rolandsen BÅ Rostad H Rud E Rushfeldt C Røraas H.H. Sahlin Y Sakkestad ST Salminen PR Sandven I Sandvik J Schjøth-Iversen l Schultz JK Seeberg LT Servoll E Sjøberg TK Skagemo C Skattum J

81 100 139, 142 31 204 38 82 213 65 7 22 46 35 125 169 34, 39, 45 138 153 195 99 179 157 127, 128 149, 189 40, 51 198 181 111 55 216 76 201, 202 173 47 83 214 84 96 172 180 77 110 91 123 48 12 103 206, 207, 208 21

22-26 oktober 2012

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr:

Skuladottir H Skaaaheim Haug E Slagsvold CE Snartland S Solbakken AM Solberg S Spasojevic M Staxrud L E Steffensen L Storebråten G Sunde M Svendsen HL Sæter T Thomsen JB Tronsen, T Tvedt B Tønseth KA Uher P Ulimoen GR Unsgård R Urdal A Vigen RA Vigrestad LCL Våge Villy Wasmuth HH Weiss I Westvik TS Waage S Ziegler CM Aamodt H Aarsæther EJ Årtun K Aass T

6 29 158 164 93 168, 170 101, 116 141 193 85 88 1 64 21 32, 57 10 18 140 190 137 37 15, 19 26 75 90 5 9 199 217 171 53 136 175

Velkommen til vår utstilling for å se våre siste nyheter!

Endo GIA™ Radial Reload with Tri-Staple™ Technology

Endo GIA™ Radial Reload with Tri-Staple™ Technology COMING SOON!

V-Loc™ PBT non absorbable Wound Closure Device

Parietex™ Optimized Composite (PCOX) Mesh

COVIDIEN, COVIDIEN with logo, Covidien logo and “positive results for life” are internationally registered trademarks of Covidien AG. Other brands are trademarks of a Covidien company. © 2011 Covidien. - Kirurgen nr 3 - 2012

Sonicision™ Cordless Ultrasonic Device