Vitenskapelige forhandlinger 2008

26-09-08

12:57

Side 1

Vitenskapelige forhandlinger 2008

www.borgerne.no

Omslag Høstmøte 2008:Omslag Høstmøte 2007

Vitenskapelige forhandlinger De Norske Kirurgiske Foreninger

84. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 20.-24. oktober 2008 Redaktør: Lars Vasli

Omslag Høstmøte 2008:Omslag Høstmøte 2007

26-09-08

12:57

Side 2

,) !"4 $,/".")&+ 7 += *"! "/(500"0 +=) <

,) !"4< #" 5/0"*; ( + &++" 9." "+ /&(."." ,$ "+()"." %2".! $ #,. !"$ /,* . "&!". & %")/"2"/"+"0 "+ +5" /-.:50"+ ". )&(" "+(") = !*& +&/0."." /,* !"+ #,..&$" ,./('"))"+ ". 0 & / **" :5" )&(( /,* &*-) +0 0"0 ". -= -) // $)&. "+ "/(500"+!" %5)/" 10,* 0&/( #."* ,$ !"((". +=)"+ ".#,. "%:2". !1

Din totalleverandør innen endoskopi

&((" "(5*." !"$ #,. /0&((/( !". *"! .&/&(, #,. ),!,2".#:.0" /5(!,**". /,* %"- 0&00 "))".

00". .1( ( + /-.:50"+ ( //"."/ "00".

2 +)&$" .10&+". &/&(,"+ #,. 0 +!." /0&((". /"$ -= !"+ +5" /-.:50"+ ". +"*)&$ )&(" )&0"+ /,* 0 !1 /")2 $':. !"0 "+ +5" ,) !"4< /-.:50"+ $&. "))"./

!"+ / **" "##"(0&2" "% +!)&+$ #,.

- /&"+0". *"! %,.*,+ 2%"+$&$ (."#0 /,* 2"! &+0.,!1(/',+"+ &

/0. "+" ,##/2"&"+ ,(/ &+!"."+ /), )# (/ 333 /0. 6"+" +,

ESG-100

Olympus Norge AS .MHOVnVYHLHQ 2VOR 7HOHIRQ ZZZ RO\PSXV QR

$7& QU / $ (

,03/$17$7 +YHU HQJDQJVVSU¡\WH LQQHK *RVHUHOLQ DFHW DHTY JRVHUHOLQ PJ ODFWLG JO\FROLG FRSRO\PHU DG PJ ,QGLNDVMRQHU 3URVWDWDFDQFHU L DYDQVHUW VWDGLXP KYRU NLUXUJLVN NDVWUDVMRQ HU X¡QVNHW HOOHU LNNH NDQ JMHQQRPI¡UHV 6\PSWRPDWLVN EHKDQGOLQJ DY HQGRPHWULRVH 'RVHULQJ PJ V F L IUHPUH DEGRPLQDOYHJJ KYHU PnQHG 'RVHMXVWHULQJ LNNH Q¡GYHQGLJ KRV SDVLHQWHU PHG QHGVDWW Q\UH HOOHU OHYHUIXQNVMRQ HOOHU KRV HOGUH )RUVLNWLJKHW YHG VWHUNW QHGVDWW Q\UH IXQNVMRQ )¡U LQMHNVMRQ E¡U HQ NRQWUROOHUH DW SUHSDUDWHW NDQ VHHV L VSU¡\WHQV ©YLQGXª RJ VWHPSOHW Pn VN\YHV KHOW LQQ I¡U VSU¡\WHQ WUHNNHV XW )RU NRUUHNW EUXN VH EUXNVDQYLVQLQJHQ L SDNQLQJHQ .RQWUDLQGLNDVMRQHU +\SHUVHQVLWLYLWHW YHG WLGOLJHUH EHKDQGOLQJ PHG SUHSDUDWHW *UDYLGLWHW $PPLQJ )RUVLNWLJKHWVUHJOHU 0HQQ %UXN DY SUHSDUDWHW KRV SDVLHQWHU VSHVLHOW XWVDWW IRU n XWYLNOH XUHWHUREVWUXN VMRQ HOOHU SDUDSOHJL E¡U YXUGHUHV Q¡\H GD IRUYHUUHOVH DY V\PSWRPHU NDQ IRUHNRPPH LQLWLDOW L EHKDQG OLQJHQ 2SSVWnU GHW SDUDSOHJL HOOHU QHGVHWWHV Q\UHIXQNVMRQHQ VRP I¡OJH DY XUHWHUREVWUXNVMRQ E¡U VSH VL¿NN EHKDQGOLQJ DY GLVVH NRPSOLNDVMRQHU LJDQJVHWWHV 'DWD W\GHU Sn DW VDPWLGLJ EUXN DY ELVIRVIRQDWHU NDQ PLQVNH UHGXNVMRQHQ DY EHQWHWWKHW KRV PHQQ .YLQQHU .DQ IRUnUVDNH UHGXNVMRQ L EHQWHWWKHWHQ +RV SDVLHQWHU VRP InU =RODGH[ PJ IRU EHKDQGOLQJ DY HQGRPHWULRVH KDU KRUPRQHOO WLOOHJJVPHGLNDVMRQ GDJOLJ GRVHULQJ DY ¡VWURJHQ RJ SURJHVWHURQ YLVW VHJ n NXQQH PLQVNH UHGXNVMRQHQ DY EHQWHWWKHW KRV NYLQQHU )RU =RODGH[ PJ HU GHW LQJHQ HUIDULQJ PHG KRUPRQHOO WLOOHJJVPHGLNDVMRQ 7LOJMHQJHOLJH GDWD W\GHU Sn DW QRH UHPLQHUDOLVHULQJ NDQ IRUYHQWHV HWWHU HQGW WHUDSL KRV HQ VWRU GHO DY SDVLHQWHQH %UXN DY JRVHUHOLQ NDQ IRUnUVDNH HQ IRUK¡\HW WRQXV L OLYPRUKDOVHQ RJ IRUVLNWLJKHW E¡U XWYLVHV YHG GLODWDVMRQ DY GHQQH 7LGHQ IUD DYVOXWWHW WHUDSL WLO PHQVWUXDVMRQHQ JMHQRSSWDV NDQ EOL IRUOHQJHW .OLQLVNH HIIHNWGDWD PDQJOHU IRU EHKDQGOLQJ DY HQGRPHWULRVH L PHU HQQ PnQHGHU *UDYLGLWHW $PPLQJ 6H .RQWUDLQGLNDVMRQHU 2YHUJDQJ L SODFHQWD 6LNNHUKHWHQ YHG EUXN XQGHUJUDYL GLWHW HU LNNH NODUODJW GD HUIDULQJ IUD PHQQHVNHU HU XWLOVWUHNNHOLJ '\UHVWXGLHU YLVHU UHSURGXNVMRQVWRNVLVNH HIIHNWHU VRP LQGLNHUHU HQ PXOLJ ULVLNR IRU KXPDQH IRVWHUVNDGHU 6NDO LNNH EUXNHV YHG JUDYLGLWHW )HUWLOH NYLQQHU E¡U XQGHUV¡NHV Q¡\H I¡U EHKDQGOLQJ LYHUNVHWWHV IRU n XWHOXNNH JUDYLGLWHW ,NNH KRUPRQHOO DQWLNRQVHSVMRQ E¡U DQYHQGHV LQQWLO PHQVWUXDVMRQHQ NRPPHU WLOEDNH 2YHUJDQJ L PRUVPHON 8NMHQW 'HW HU LNNH NODUODJW RP EDUQ VRP DPPHV NDQ VNDGHV 6NDO LNNH EUXNHV XQGHU DPPLQJ %LYLUNQLQJHU (QNHOWWLOIHOOHU DY K\SHUVHQVLWLYLWHWVUHDNVMRQHU L QRHQ WLOIHOOHU PHG DQDI\ODNVL HU UDSSRUW HUW +\SHUWHQVMRQ K\SRWHQVMRQ HU UDSSRUWHUW (QGULQJHQH HU YDQOLJYLV IRUELJnHQGH HQWHQ YHG IRUWVDWW EHKDQGOLQJ HOOHU VHSRQHULQJ , QRHQ VMHOGQH WLOIHOOHU KDU HQGULQJHQH Y UW EHKDQGOLQJVNUHYHQGH RJ I¡UW WLO VHSRQHULQJ DY SUHSDUDWHW +XGXWVOHWW RIWHVW PLOGW DYWDU RIWH XWHQ DW EHKDQGOLQJHQ DYVOXWWHV $UWUDOJL ,NNH VSHVL¿NNH SDUHVWHVLHU 6MHOGQH WLOIHOOHU DY SLWXLW U DSRSOHNVL 0HQQ *RVHUHOLQ ¡NHU VHUXPWHVWRV WHURQ LQLWLDOW 6NMHOHWWVPHUWHU RJ YDQQODWLQJVEHVY U NDQ ¡NH PLGOHUWLGLJ KRV QRHQ SDVLHQWHU (QNHOW WLOIHOOHU DY XUHWHUREVWUXNVMRQ RJ WU\NN Sn U\JJPDUJVQHUYHU PHG SDUDSOHJL RJ SDUDSDUHVH HU UDSSRUWHUW 6\PSWRPHU Sn DQGURJHQVXSSUHVMRQ +HWHWRNWHU RJ VYHWWLQJ QHGVDWW OLELGR RJ SRWHQV KHYHOVH RJ ¡P KHW L EU\VWHQH %UXN DY *Q5+ DJRQLVW NDQ I¡UH WLO UHGXNVMRQ DY EHQWHWWKHW .YLQQHU )DUPDNRORJLVNH YLUNQLQJHU +HWHWRNWHU VYHWWLQJ HQGUHW OLELGR +RGHSLQH VWHPQLQJVIRUDQGULQJHU LQNO GHSUHVMRQ W¡UUKHW L YDJLQD RJ HQGULQJHU L EU\VWHQHV VW¡UUHOVH HU UDSSRUWHUW VMHOGHQ 1RHQ NYLQQHU NDQ WLGOLJ L EH KDQGOLQJHQ In YDJLQDOEO¡GQLQJHU DY YDULHUHQGH PHQJGH RJ YDULJKHW %O¡GQLQJHQH VN\OGHV VDQQ

V\QOLJYLV UHGXVHUW ¡VWURJHQQLYn RJ VOXWWHU YDQOLJYLV VSRQWDQW 'HJHQHUHULQJ DY ¿EURP\RPHU %H KDQGOLQJ PHG *Q5+ DJRQLVW NDQ I¡UH WLO QDWXUOLJ PHQRSDXVH +RV QRHQ NYLQQHU YLO PHQVWUXDVMRQHQ LNNH NRPPH WLOEDNH HWWHU DYVOXWWHW EHKDQGOLQJ 'DQQHOVHU DY RYDULHF\VWHU 2YHUGRVHULQJ )RUJLIWQLQJ (Q KDU LQJHQ HUIDULQJ PHG RYHUGRVHULQJ KRV PHQQHVNHU (Y XWVODJ DY RYHUGRVHULQJ EHKDQGOHV V\PSWRPDWLVN (JHQVNDSHU .ODVVL¿VHULQJ 'HNDSHSWLG DQDORJ WLO *Q5+ IUD K\SRWKDODPXV IRUGHOW L HQ YHYVYHQQOLJ RJ RSSO¡VHOLJ PDWULNV VRP DYJLU GHW DNWLYH VWRII NRQWLQXHUOLJ 9LUNQLQJVPHNDQLVPH +HPPLQJ DY VHNUHVMRQ DY GHW OXWHLQLVHUHQGH KRUPRQ /+ HWWHUIXOJW DY IDOO L VHUXPWHVWRVWHURQ KRV PHQQ RJ VHUXP¡VWUDGLRO KRV NYLQQHU 9HG VWDUW DY EHKDQGOLQJ I¡UHU VWLPXOHULQJ DY VHNUHVMRQ DY GHW OXWHLQLVHUHQGH KRUPRQ /+ IUD K\SRI\VHQ WLO HQ PLGOHUWLGLJ ¡NQLQJ DY VHUXPWHVWRVWHURQ KRV PHQQ RJ VHUXP¡VWUDGLRO KRV NYLQQHU &D GDJHU HWWHU I¡UVWH GHSRWLQMHNVMRQ UHGXVHUHV WHVWRVWHURQNRQVHQWUDVMRQHQH WLO HW QLYn DY VDPPH VW¡U UHOVHVRUGHQ VRP YHG NLUXUJLVN NDVWUDVMRQ RJ IRUEOLU ODYH QnU EHKDQGOLQJHQ JMHQWDV KYHU PnQHG 2P GHW L VSHVLHOOH WLOIHOOHU LNNH EOLU JLWW JMHQWDWW GRVHULQJ HWWHU PnQHGHU RSSUHWWKROGHV NDVWUDVMRQVQLYnHQH DY WHVWRVWHURQ OLNHYHO L RSSWLO XNHU KRV GH ÀHVWH SDVLHQWHQH +RV NYLQQHU YLO VHUXP¡VWUDGLRO Y UH VXSSULPHUW UXQGW XNHU HWWHU GHQ I¡UVWH GHSRWLQMHNVMRQHQ RJ YLO IRUEOL VXSSULPHUW WLO VOXWWHQ DY EHKDQ GOLQJVSHULRGHQ +RV NYLQQHU VRP DOOHUHGH HU VXSSULPHUW YHG EUXN DY HQ *Q5+ DQDORJ YLO VXSSUHVMRQHQ RSSUHWWKROGHV YHG WHUDSLHQGULQJ WLO =RODGH[ PJ 6XSSUHVMRQHQ OHGVDJHV DY V\PSWRPOLQGULQJ DY HQGRPHWULRVH 'H ÀHVWH SDVLHQWHU RSSQnU DPHQRUp $EVRUSVMRQ )XOOVWHQGLJ ,QJHQ KROGHSXQNWHU IRU DNNXPXOHULQJ YHG WLOI¡UVHO KYHU PnQHG PHQ IUHPGHOHV ELRORJLVN DNWLYH NRQVHQWUDVMRQHU HWWHU FD PnQHGHU 3URWHLQELQGLQJ %LQGHV L OLWHQ JUDG +DOYHULQJVWLG 9HG QRUPDO Q\UHIXQNVMRQ WLPHU ¡NHU YHG VWHUNW QHGVDWW Q\UHIXQNVMRQ PHQ SODVPDFOHDUDQFH IRUWVDWW WLOVWUHNNHOLJ WLO DW GRVHMXVWHULQJ LNNH HU Q¡GYHQGLJ 8WVNLOOHOVH +RYHGVDNHOLJ L XULQ 2SSUHWWKROGHOVH DY K¡\ SODVPDFOHDUDQFH YHG QHGVDWW Q\UHIXQNVMRQ W\GHU Sn HW LNNH UHQDOW ELGUDJ VDQQV\QOLJYLV IUD OHYHU ,QJHQ HQGULQJ L IDUPDNRNLQHWLNN KRV SDVLHQWHU PHG QHGVDWW OHYHUIXQNVMRQ 3DNQLQJHU RJ SULVHU LPSODQWDW NU LPSODQWDWHU NU 5HIXVMRQ 6H 5HIXVMRQVOLVWHQ / $ ( ,PSODQWDW PJ 5HI &DLOORW HW DO $,'6 &'& DQG (3,1HW GDWD ZZZ MU R[ DF XN EDQGROLHU ERRWK QHHGOHVWLFN DQQXXXVD KWPO .DLVDU\ $9 HW DO &RPSDULVRQ RI /K5+ DQDORJXH =RODGH[ ZLWK RUFKLHFWRP\ LQ SDWLHQWV ZLWK PHWDVWDWLF SURVWDWH FDUFLQRPD %U - 8URO

9RJHO]DQJ HW DO *RVHUHOLQ YV RUFKLHFWRP\ LQ WKH WUHDWPHQW RI DGYDQFHG SURVWDWH FDQFHU ¿QDO UHVXOWV RI D UDQGRPL]HG WULDO 8URORJ\

)$ /NKO

=RODGH[ PJ ³$VWUD=HQHFD´ *Q5+ DJRQLVW & 7 D E 6H 9LONnU IRU UHIXVMRQ

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 20. – 24. OKTOBER 2008 Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for bryst og endokrinkirurgi Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi Norsk karkirurgisk forening

Norsk nevrokirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening

Årets Høstmøte er det 84. Høstmøtet i regi av Norsk Kirurgisk Forening.

Høstmøtet blir i år åpnet med et fellesmøte mellom Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi og den Nederlandske gastrokirurgiske foreningen. Møtet dekker hovedfeltene i gastrokirurgi med resultater og rutiner "how we do it" i Norge og Nederland. Vi håper dette vil medføre et bredt kontaktnett mellom kirurgene i de to landene og kanskje kan føre til felles forskningsprosjekter.

Den vitenskapelige aktiviteten i det kirurgiske fagmiljøet er fortsatt høy og stabil. Resultatet er en ”solid” utgave av «Vitenskapelige Forhandlinger». 271 Abstrakt er mottatt og presenteres som ”frie foredrag” i relevante faglige seksjoner. I tillegg arrangeres det flere faglige symposium med inviterte foredragsholdere. Boka inneholder program for hele Høstmøteuken, med alle innsendte abstrakt. Abstraktene er i det vesentlige trykket slik de er innkommet. Alle abstrakt er vurdert og ordnet i rekkefølge av de respektive spesialforeninger.

All informasjon om årets Høstmøte ligger på internett www.kirurgen.no og www.legeforeningen.no/nkf.

Her finner du fullstendig program, med alle abstrakt som presenteres under møtet.

De fleste utstillerne er samlet i eget lokale, Valhall. Benytt anledningen til å besøke våre utstillere, og gjøre deg kjent med nye produkter som blir presentert!

Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger.

Kirurgmiddagen avholdes i år i samarbeid med Malthes legat torsdag 23. oktober klokken 20.00. Malthestipendiene og stipendiene til Gundersens legat vil bli delt ut under middagen.

Billetter selges i sekretariatet fram til torsdag klokken 14.00. Middagen er et samarbeid mellom Norsk kirurgisk forening, spesialforeningene og Malthes legat. Vi regner med at middagen blir det samlende sosiale høydepunkt i Høstmøteuken.

Vi takker annonsører, utstillere og foredragsholdere.

Vel møtt til Høstmøtet.

Lars R. Vasli Redaktør, teknisk ansvarlig

1

NorskKirurgiskForening_2008.indd 1

26-09-08 09:08:46

R07694-1. Thau 09/08

&OLFM SBTL PH FGGFLUJW IFNPTUBTF

5BDIP4JM{ FS EFO FOFTUF LPNCJOBTKPOFO BW LPMMBHFO ÂCSJOPHFO PH USPNCJO TPN FS GFSEJH UJM CSVL

Se fellekatalogtekst og referanser side

NorskKirurgiskForening_2008.indd 2

26-09-08 09:08:46

R07694-1. Thau 09/08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

INNHOLD Forord Innhold Programoversikt Universitetskurs Møter og symposium Årsmøter, generalforsamlinger Til møteledere og foredragsholdere Utstillinger Frie foredrag Nevrokirurgi Plastikkirurgi Urologi Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Mamma- og endokrin kirurgi Traumatologi Maxillofascial kirurgi Abstrakt Forfatterregister

Program side 1 3 5 - 12 13 - 18 19 - 48 49 - 64 65 - 70 71 - 78 79 80 85 89 95 107 111 114 118 119 121

-

84 88 94 106 110 113 117

Abstrakt nr.

1 31 63 100 180 208 231 253 264

-

30 62 99 179 207 230 252 263 269

3

NorskKirurgiskForening_2008.indd 3

26-09-08 09:08:46

$

5BDIP4JM z/ZDPNFE 1IBSNB -PLBMU IFNPTUBUJLVN

5

.&%*4*/&35 47".1 )WFS DN JOOFI )VNBOU ÂCSJOPHFO NH IVNBOU USPNCJO *& FRVJOU LPMMBHFO IVNBOU BMCVNJO OBUSJVNLMPSJE OBUSJVNTJUSBU - BSHJOJOIZESPLMPSJE 'BSHFTUPGG 3JCPÃBWJO &

*OEJLBTKPOFS 5BDIP4JM FS JOEJTFSU TPN TU·UUFCFIBOEMJOH WFE LJSVSHJTLF JOOHSFQ GPS ¦ CFESF IFNPTUBTFO EFS TUBOEBSEUFLOJLLFS JLLF FS UJMTUSFLLFMJHF %PTFSJOH ,VO UJM MPLBMU CSVL 4LBM CBSF CSVLFT BW FSGBSOF LJSVSHFS %FU FS VUJMTUSFLLFMJH JOGPSNBTKPO PN CSVL UJM CBSO "OUBMM LPMMBHFOTWBNQFS TPN BOWFOEFT C·S BMMUJE W§SF J TBNTWBS NFE EFU VOEFSMJHHFOEF LMJOJTLF CFIPW SFMBUFSU UJM TU·SSFMTFO Q¦ T¦SÃBUFO PH N¦ WVSEFSFT JOEJWJEVFMU BW EFO CFIBOEMFOEF LJSVSH * LMJOJTLF TUVEJFS IBS WBMH BW EPTFSJOH WBOMJHWJT WBSJFSU NFMMPN TWBNQFS DN Y DN NFO CSVL BW PQQUJM FS SBQQPSUFSU 'PS NJOESF T¦SÃBUFS G FLT WFE NJOJNBM JOWBTJW LJSVSHJ BOCFGBMFT LPMMBHFOTWBNQFS BW NJOESF TU·SSFMTF DN Y DN FMMFS DN Y DN

,POUSBJOEJLBTKPOFS 0WFSG·MTPNIFU GPS WJSLFTUPGGFOF FMMFS GPS OPFO BW IKFMQFTUPGGFOF 'PSTJLUJHIFUTSFHMFS ,VO UJM MPLBM CSVL 4LBM JLLF CSVLFT JOUSBWBTLVM§SU %BUB GPS BOWFOEFMTF WFE OFVSPLJSVSHJ LBSLJSVSHJ FMMFS WFE HBTUSPJOUFTUJOBM BOBTUPNPTF GPSFMJHHFS JLLF "MMFSHJTLF IZQFSTFOTJUJWJUFUTSFBLTKPOFS LBO PQQTU¦ 5FHO Q¦ IZQFS TFOTJUJWJUFUTSFBLTKPOFS FS VUTMFUU HFOFSFMM VSUJDBSJB UFUUIFUTG·MFMTF J CSZTUFU UVOH QVTUFOIFU IZQPUFOTKPO PH BOBGZMBLTJ %FSTPN EJTTF TZNQUPNFS UFHO PQQTU¦S TLBM BENJOJTUSFSJOHFO BWCSZUFT VNJEEFMCBSU )WJT TKPLLUJMTUBOE JOOUSFS TLBM HKFMEFOEF QSPTFEZSF GPS TKPLLCFIBOEMJOH G·MHFT 5JMUBL GPS ¦ GPSFCZHHF JOGFLTKPOFS WFE CSVL BW MFHFNJEMFS GSFNTUJMU GSB IVNBOU CMPE FMMFS QMBTNB PNGBUUFS TFMFLTKPO BW CMPEHJWFSF TDSFFOJOH BW IWFS FOLFMU UBQQJOH PH QMBTNBQPPMFS GPS JOGFLTKPOT NBSL·SFS PH FGGFLUJW JOBLUJWFSJOH GKFSOJOH BW WJSVT TPN FO EFM BW QSPEVLTKPOT QSPTFTTFO 5JM USPTT GPS EFUUF LBO FO JLLF GVMMTUFOEJH VUFMVLLF NVMJHIFUFO GPS PWFSG·SJOH BW TNJUUTPNNF BHFOT %FUUF HKFMEFS PHT¦ WJSVT FMMFS QBUPHFOFS TPN IJUUJM FS VLKFOU 5JMUBLFOF BOTFT ¦ W§SF FGGFLUJWF NPU LBQQFLMFEEF WJSVT TPN )*7 )#7 PH )$7 PH NPU EFU JLLF LBQQFLMFEEF WJSVTFU )"7 5JMUBLFOF IBS CFHSFOTFU WFSEJ NPU JLLF LBQQFLMFEEF WJSVT TPN QBSWPWJSVT # *OGFLTKPO NFE QBSWPWJSVT # LBO W§SF BMWPSMJH GPS HSBWJEF LWJOOFS GPTUFSJOGFLTKPO PH GPS QFSTPOFS NFE JNNVOEFGFLU FMMFS ·LU FSZUSPQPJFTF G FLT IFNPMZUJTL BOFNJ "W IFOTZO UJM QBTJFOUFOF BOCFGBMFT EFU NFHFU JOOTUFOEJH ¦ KPVSOBMG·SF OBWO PH CBUDIOVNNFS IWFS HBOH QSFQBSBUFU CFOZUUFT *OUFSBLTKPOFS 1SFQBSBUFU LBO EFOBUVSFSFT WFE LPOUBLU NFE PQQM·TOJOHFS TPN JOOFIPMEFS BMLPIPM KPE FMMFS UVOHNFUBMMFS G FLT BOUJTFQUJTLF PQQM·TOJOHFS %FOOF UZQF TVCTUBOTFS TLBM GKFSOFT T¦ HPEU TPN NVMJH G·S CSVL BW QSFQBSBUFU (SBWJEJUFU "NNJOH 4JLLFSIFUFO WFE CSVL VOEFS HSBWJEJUFU FMMFS BNNJOH FS JLLF LMBSMBHU &LTQFSJNFOUFMMF EZSFTUVEJFS FS VUJMTUSFLLFMJHF UJM ¦ WVSEFSF SFQSPEVLTKPOT UPLTJTLF FGGFLUFS PH FMMFS FGGFLUFS Q¦ FNCSZP GPTUFSVUWJLMJOH TWBOHFSTLBQT GPSM·Q G·ETFM PH FMMFS QPTUOBUBM VUWJLMJOH 4LBM JLLF BENJOJTUSFSFT UJM HSBWJEF PH BNNFOEF LWJOOFS IWJT JLLF TUSFOHU O·EWFOEJH #JWJSLOJOHFS 4JSLVMBUPSJTLF -JWTUSVFOEF USPNCPFNCPMJTLF LPNQMJLBTKPOFS LBO GPSFLPNNF EFSTPN MFHFNJEEFMFU VUJMTJLUFU BENJOJTUSFSFT JOUSBWBTLVM§SU WSJHF 'FCFS LBO GPSFLPNNF )ZQFSTFOTJUJWJUFU FMMFS BMMFSHJTLF SFBLTKPOFS LBO PQQTU¦ J TKFMEOF UJMGFMMFS IPT QBTJFOUFS CFIBOEMFU NFE ÂCSJO * FOLFMUF UJMGFMMF IBS EJTTF SFBLTKPOFOF VUWJLMFU TFH UJM BMWPSMJH BOBGZMBLTJ 4MJLF SFBLTKPOFS LBO TQFTJFMU PCTFSWFSFT WFE HKFOUBUU CSVL BW MFHFNJEEFMFU FMMFS EFSTPN EFU BENJOJTUSFSFT UJM QBTJFOUFS NFE LKFOU IZQFSTFOTJUJWJUFU GPS OPFO BW JOOIPMETTUPGGFOF -BCPSBUPSJFWFSEJFS "OUJTUPGGFS NPU JOOIPMETTUPGGFS J ÂCSJOQSFQBSBUFS UJM T¦SMVLLJOH LBO GPSFLPNNF J TKFMEOF UJMGFMMFS &HFOTLBQFS ,MBTTJÂTFSJOH -PLBMU IFNPTUBUJLVN *OOFIPMEFS ÂCSJOPHFO PH USPNCJO TPN FU U·SLFU CFMFHH Q¦ PWFSÃBUFO BW FO LPMMBHFOTWBNQ %FO BLUJWF TJEFO FS GBSHFU HVM 7JSLOJOHTNFLBOJTNF 7FE LPOUBLU NFE GZTJPMPHJTLF W§TLFS G FLT CMPE MZNGF FMMFS GZTJPMPHJTL TBMUWBOO PQQM·TFT JOOIPMETTUPGGFOF J CFMFHHFU PH EJGGVOEFSFS EFMWJT JOO J T¦SPWFSÃBUFO %FUUF FUUFSG·MHFT BW ÂCSJOPHFO USPNCJO SFBLTKPOFO TPN JOJUJFSFS EFU TJTUF USJOOFU BW EFO GZTJPMPHJTLF CMPELPBHVMBTKPO TQSPTFTTFO 'JCSJOPHFO CMJS PNEBOOFU UJM ÂCSJONPOPNFSF TPN TQPOUBOU QPMZNFS JTFSFS UJM FU ÂCSJOLPBHFM PH TPN Q¦ EFOOF N¦UFO IPMEFS LPMMBHFOTWBNQFO GBTU UJM T¦SPWFSÃBUFO 'JCSJO CMJS EFSFUUFS LSZTTCVOEFU NFE FOEPHFO LPBHVMBTKPOTGBLUPS 9*** PH EBOOFS EFSWFE FU UFUU NFLBOJTL TUBCJMU OFUUWFSL NFE HPEF MJNFFHFO TLBQFS TPN CJESBS UJM ¦ MVLLF T¦SFU .FUBCPMJTNF 'JCSJOLPBHFMFU NFUBCPMJTFSFT Q¦ TBNNF N¦UF TPN FOEPHFOU ÂCSJO WFE ÂCSJOPMZTF PH GBHPDZUPTF ,PMMBHFO TWBNQFO EFHSBEFSFT WFE SFTPSQTKPO UJM WFW $B VLFS FUUFS BQQMJLBTKPO FS EFU LVO TN¦ SFTUFS UJMCBLF VUFO OPFO UFHO UJM MPLBM JSSJUBTKPO "OESF PQQMZTOJOHFS -FWFSFT GFSEJH UJM CSVL J TUFSJMF QBLOJOHFS 'PS JOTUSVLTKPOFS WFES·SFOEF CSVL PH I¦OEUFSJOH TF QBLOJOHTWFEMFHH 1BLOJOHFS PH QSJTFS Y DN TUL LS TUL LS Y DN TUL LS Y DN TUL LS

"5$ OS # # $

3FGFSBOTFS

$[FSOZ FU BM $PMMBHFO QBUDI DPBUFE XJUI GJCSJO HMVF DPNQPOFOUT + $BSEJPWBTD 4VSH 7PM /P

$BSCPO 35 &WBMVBUJPO PG CJPEFHSBEBCMF GMFFDF CPVOE TFBMJOH )JTUPSZ NBUFSJBM TDJFODF BOE DMJOJDBM BQQMJDBUJPO 5JTTVF FOHJOFFSJOH BOE CJP EFHSBEBCMF FRVJWBMFOUT 4DJFOUJGJD BOE DMJOJDBM BQQMJDBUJPOT &EJUFE CZ -FXBOESPXTLJ , 6 8JTF %- 5SBOUPMP %+ (SFTTFS +% :BT[FNTLJ .+ "MUPCFMMJ %& .BSDFM %FLLFS

NorskKirurgiskForening_2008.indd 4

26-09-08 09:08:46

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

PROGRAMOVERSIKT

5

NorskKirurgiskForening_2008.indd 5

26-09-08 09:08:46

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

6

NorskKirurgiskForening_2008.indd 6

26-09-08 09:08:46

NorskKirurgiskForening_2008.indd 7

26-09-08 09:08:47

Nevrokirurgi

AUDI B

Urologi

NOBEL

MANDAG 20 OKTOBER 2008

Plastikkirurg

DKFO-debatt

Dinner

AUDI-A

Servering

Gastroentrologi

SAGA C

Get together

Kaffe Training and planning

Liver surgery

Lunsj

Kaffe Pancreatitis

Upper GI surgery

Kaffe Undernutrition

SAGA AB

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30

Mamma/endokrin

BERGMANN

Generell kir.

Trumatologi

VAAGE

NorskKirurgiskForening_2008.indd 8

26-09-08 09:08:47

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30

Kaffe

Colonic surgery

Lunsj

Kaffe Diverticulitis

Rectal carcinoma

SAGA AB

SAGA C

Kaffe

Laparoscopic technique

Lunsj

Kaffe Akutt Pancreatitt

AUDI B

Kaffe Kar - kurs

Kar - kurs

Lunsj

Kaffe Kar - kurs

Kar - kurs

NOBEL

TIRSDAG 21 OKTOBER 2008

Utdannelse i laparoskopisk kir.

AUDI-A

BERGMANN

VAAGE

NorskKirurgiskForening_2008.indd 9

26-09-08 09:08:47

NGKF - GF

Kaffe Gastro - Nedre ff

Gastro - Nedre ff

Lunsj

Kaffe Gastro - Nedre ff

SAGA AB Gastro - Barn ff

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30

Gastroentrologi

SAGA C

Plastikkirurg

Nevrokirurgi

Urologi Aften

Craniofacialt selskap GF

Urologi ff

Lunsj

Kaffe Urologi ff

AUDI B

Urologi

Kaffe KARKIR. DEBATT

Kar ff

Lunsj

Kaffe Kar ff

NORKAR

NOBEL

ONSDAG 22 OKTOBER 2008

Traumatologi ff

AUDI-A

Mamma/endokrin

BERGMANN

Generell kir.

Trumatologi

VAAGE

NorskKirurgiskForening_2008.indd 10

26-09-08 09:08:47

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00

KIRURG MIDDAG

NKF-GF

Kaffe Gastro - Øvre ff

Gastro - Øvre ff

Lunsj

Kaffe Gastro - Øvre ff

SAGA AB Gastro - Øvre ff

KIRURG MIDDAG

Plastikkir. GF

Kaffe Plastikkir. ff

Plastikkir. ff

Lunsj

Kaffe Plastikkir. ff

Plastikkir. ff

SAGA C

KIRURG MIDDAG

Urologi GF

Lunsj

Kaffe Urologi symp

Urologi ff

AUDI B

KIRURG MIDDAG

Kaffe Thorax GF

Kar GF

Lunsj

Kar ff Kaffe Kar ff

NOBEL

TORSDAG 23 OKTOBER 2008

KIRURG MIDDAG

Kaffe Nevrokir. ff

Kaffe Nevrokir. ff

Nevrokir. GF

Lunsj

Kaffe Nevrokir. ff

AUDI-A

KIRURG MIDDAG

Endokrin GF

Kaffe Endokrin ff

Endokrin-symp.

Lunsj

Kaffe Endokrin ff

Endokrin ff

BERGMANN Endokrin-symp.

KIRURG MIDDAG

Maxillofac. GF

Lunsj Maxillofac.-FF

VAAGE

NorskKirurgiskForening_2008.indd 11

26-09-08 09:08:47

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Lunsj

Kaffe Gastro Symp

Lever metastaser

SAGA AB

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

kl.

08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13:00 13:30 14:00 14:30 15:00 15:30 16:00

AUDI-A

Gastroentrologi

Gastroentrologi

Kaffe Nevrokir.

Lunsj

Lunsj

Plastikkirurg

Plastikkirurgi

Nevrokir. Ff

Kaffe Nevrokir. Symp

Kaffe Plastikkir. Symp Lunsj

PRISER Lunsj

Nevrokirurgi

Nevrokirurgi

Kaffe Thorax ff

Kaffe Urologi ff

Urologi

Urologi

Thorax ff

Thorax ff

NOBEL

Urologi ff

AUDI B

FREDAG 24 OKTEBER 2008

Overvekt og sykelig fedme Nevrokir. Symp Plastikkir. rolle

SAGA C

Mamma/endokrin

Mamma/endokrin

BERGMANN

Generell kir.

Trumatologi

Generell kir.

Trumatologi

VAAGE

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

12

NorskKirurgiskForening_2008.indd 12

26-09-08 09:08:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

UNIVERSITETSKURS

13

NorskKirurgiskForening_2008.indd 13

26-09-08 09:08:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Kurs : O-23217

Karkirurgi -etikk, holdninger, læring og mestring 21.10.2008

Målgruppe: Leger under utdanning samt etterutdanning av spesialister Læringsmål: Deltakeren skal ha basiskunsskaper til å kunne ta beslutninger vedrørende alvorlig syke karkirurgiske pasienter, hvem som ikke bør tilbys behandling og når er nok nok.

Innhold: Kurset baseres på forelesninger med gode visuelle demonstrasjoner. Kasuistikker vil bli presentert og diskutert samt plenumsdiskusjoner.

Kurskomite: Lars Erik Staxrud (kursleder), Tor L. Flørenes, Jon Otto Sundhagen, Jørgen J. Jørgensen, Oslo Vaskulære Senter - Aker Universitetssykehus Tirsdag 21. oktober 2008 08.30 Åpning av kurset ved kursleder Lars Erik Staxrud, OVS. Etikk, generelle betraktninger 08.40 Medisinsk etikk. Lokale etiske komiteer. Legers erfaring med avslutning av livsforlengende behandling. Reidun Førde, Inst.for allmenn- og sek.for medisinsk etikk. UiO. 09.10 Eksempler på etiske utfordringer fra en lang karkirurgisk karriere. Andries J. Kroese.

09.35 Etiske utfordringer sett fra karkirurgens ståsted. Evidence based versus egen erfaring.

Terje Hasselgård, Molde sjukehus.

10.00 Plenumsdiskusjon 10.20 Pause 10.40 Pasientrettigheter - prioriteringer. Etiske utfordringer. Dorte Bundgaard, Sykehuset Østfold, Fredrikstad.

11.05 Helseøkonomiske synspunkter i prioriteringsdebatten. Ivar Sønbø Kristiansen, Institutt for helseøkonomi og helseledelse (HELED), UiO. Kliniske problemstillinger Obstruktive sykdommer 11.50 Hvorfor ulik indikasjon for behandling av claudicatio intermittens? Tor Flørenes, OVS 12.15 Primær amputasjon versus rekonstruktiv karkirurgi. Etiske overveininger. Kjell Magne Kiplesund, Stavanger universitetssykehus HF, Stavanger.

12.40 Plenumsdiskusjon. Kasuistikker.

13.00 Lunsj 13.50 Hvem skal behandle pasienter med cerebrovaskulære sykdommer? Hvem skal ikke tilbys operativ/endovaskulær behandling? Etikk, informasjonsstrategi. Kirsten KroghSørensen, Thorax-karkirurgisk avdeling, Rikshospitalet/Radiumhospitalet HF. 14.10 Plenumsdiskusjon. Kasuistikker.

14

NorskKirurgiskForening_2008.indd 14

26-09-08 09:08:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Lumbale aorta-aneurismer 14.20 Etiske overveielser ved screening for AAA. Steinar Solberg.

Rikshospitalet/Radiumhospitalet HF. 14.40 Hvordan informere og følge opp pasienter som får påvist AAA? Kriterier for ikke å anbefale elektivt inngrep. Etiske utfordringer. Jon Otto Sundhagen, OVS. 15.05 Kriterier for å operere pasient med høy operasjonsrisiko. Skal noen pasienter tilbys akuttoperasjon men ikke elektivt inngrep? Hvordan informere? Jarlis Wesche, Akershus universitetssykehus HF. 15.30 Plenumsdiskusjon, kasuistikker.

15.45 Hvordan vurdere den kritisk syke? Kriterier for å avslutte intensivbehandlingen hos pasient operert for AAA. Hvordan oppnå konsensus? Dagfinn Kollerøs, anestesiavdelingen, AUS. Lars Erik Staxrud/ Jørgen J. Jørgensen.

16.10 Plenumsdiskusjon, kasuistikker.

16.25 Avslutning v/kursleder 16.30 Slutt

15

NorskKirurgiskForening_2008.indd 15

26-09-08 09:08:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Kurs nr.:O-23180 Thoraxkirurgi 21.10 - 22.10.2008

Godkjenninger: Anestesiologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 10t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 10t. Karkirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 12t.

Thoraxkirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 12t. Hjertesykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 12t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 12t. Radiologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 12t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 12t. Øre-nese-halssykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 6t.

Målgruppe: Leger under utdanning i thoraxkirurgi. Kan også være av interesse for leger under videre- og etterutdanning i karkirurgi, hjertesykdommer, lungesykdommer og anestesiologi.

Læringsmål: Prinsipper for diagnostikk og behandling av medfødte hjertefeil hos barn og i voksen alder. Preoperativ risikovurdering og peri- og postoperativ behandling av hjerte- og lungesyke pasienter.

Kurskomite: Odd Geiran (kursleder), Egil Seem, Jan L Svennevig, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Kurssted: Rikshospitalet, OSLO Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo), Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO. Påmelding E-post: kurs.oslo@legeforeningen.no Påmeldingsfrist: 01. september 2008 Antall deltakere: 20 Antall kurstimer: 12 Kurslitteratur: Sabiston & Spencer: Surgery of the Chest Kirklin & Baratt-Boydes; Cardiac Surgery Kursavgift leger: 1800 Kursavgift ikke-leger: 3600 Tirsdag 21. oktober 2008 Medfødte hjertefeil 11.30 Introduksjon. Kursleder 11.45 Organisering av omsorgen for barn med medfødte hjertefeil i Norge. Erik Thaulow 12.00 Morfologi og nomenklatur. Helge Scott 12.40 Klinikk og non-invasiv diagnostikk. Erik Thaulow 13.20 Radiologiske metoder ved medfødte hjertefeil. Einar Hopp 13.50 Pause 14.10 Medisinsk behandling, hvilke plass har det? Petter Hagemo 14.40 Kateterbasert behandling. Indikasjon og begrensning. Per Bjørnstad 15.10 Lukkede hjertekirurgiske inngrep: shuntoperasjon, banding og lukning av ductus. Kjell Saatvedt 15.40 Lukkede hjertekirurgiske inngrep: shuntoperasjon, banding og lukning av ductus. Kjell Saatvedt

16

NorskKirurgiskForening_2008.indd 16

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

16.10 Pause 16.30 Septumdefekter hos barn og voksne. Egil Seem 17.00 Komplekse medfødte hjertefeil. Harald Lindberg 17.40 Medfødte feil hos barn og voksen (GUCH). Hvor lenge varer reparasjonene? Spesielle utfordringer. Risiko ved annen sykdom eller annen kirurgi. Jørgen Westby 18.20 Avslutning. Spørsmål fra første dag.

18.30 Slutt Onsdag 22. oktober 2008 Preoperativ vurdering, risiko og peri-operativ behandling 08.15 Hva trenger kirurgen? Non-invasiv diagnostikk - ekkokardiografi. Kai Andersen 09.00 Pulmonal hypertensjon. Når er høyresidig hjertekateterisering nødvendig? Arne Andreassen 09.30 Billeddiagnostiske metoder for evaluering av hjerte og sentrale kar hos voksne.

Hans Jørgen Smith 10.00 Den arteriosklerotiske pasient. Metoder for vurdering av precerebral og intrakraniell hemodynamikk. Risikovurdering. Angelika Sorteberg 10.30 Pause 10.50 Hjertesykdom og sykdom i pre-cerebrale kar eller aorta. Behandlingsstrategi.

Kirsten Krohg-Sørensen 11.20 Intra- og postoperativ ekkokradiografi. Problemsløsning. Jon Offstad 12.00 Overvåking av kretsløpet. Behandling av akutt kretsløskollaps. Jan Svennevig 12.30 Lunsj 13.15 Respirasjonsfysiologi for thoraxkirurger. Bjørn Johansen 14.00 Obstruktiv lungesykdom. Når foreligger økt risiko eller inoperabilitet?

Petter Giæver 14.30 Postoperativ analgesi- og sedasjon. Morten Dragsund 15.00 Respiratorbehandling. Indikasjoner og stategi for avvenning. Jan Fredrik Bugge 15.30 Pause 15.50 Abdominale komplikasjoner ved thoraxkirurgi. Runar Lundblad 16.30 Nyresvikt. Risikofaktorer, profylakse og behandling. Anders Hartmann 17.00 Eventuell kursprøve. Evaluering 18.00 Slutt

17

NorskKirurgiskForening_2008.indd 17

26-09-08 09:08:48

artell.no Foto: Morten Krogvold

Som brystkreftoperert vil risikoen for tilbakefall alltid vÌre tilstede.1 Derfor bør jeg bli behandlet som en risikopasient.

4771/09.2008

Preparatomtale side

FT]RWT 0P]^]bT] QahbcZaTUc^_TaTac

Ved ĂĽ gjenoppta utvidet adjuvant behandling 1-7 ĂĽr etter avsluttet tamoxifen-behandling, kan man redusere den relative risikoen for tilbakefall med 63 %.2*

www.novartis.no

â&#x20AC;&#x201C; reduserer risikoen for tilbakefall2,3

NorskKirurgiskForening_2008.indd 18

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

MĂ&#x2DC;TER OG SYMPOSIUM

NR S-1

Dag Man.

KL 19:15

Møterom Audi-A

S-2

Man.

08:30

Saga-AB

S-3

Tir.

09:00

Oslo Plaza

11:00

Audi-A

S-2 S-4 S-5 S-6

Tir.

08:30

Tir.

09:00

Tir.

14:00

Tir.

Saga-AB Audi-A Audi-A

S-7

Ons

14:30

S-9

Tor.

08:00

Bergmann

12:00

St.rom 5-6

09:00

Saga-C

S-8 S-10 S-11

S-12 S-13 S-14

Tor.

Tor. Tor.

Fre.

Fre. Fre.

10:30

12:30 08:30

09:00

Nobel

Audi-B

Bergmann Saga-AB Audi-A

Møter og symposium

DKFO: Hovedstadsprosessen Dutch + Norwegian Society for Gastro Intestinal Sur. Dutch + Norwegian Society for Gastro Intestinal Sur. Traumeseminar: Merk: Møtested Oslo Plaza Hotell Education in laparoscopic surgery. Certification?

Akutt pancreatitt Laparoscopic technique in colon and rectum surgery Diskusjonsmøte: Karkirurgisk spesialistutdannelse Uroradiologi Dataregister for thyroidea- og parathyroideasykdom Hot flashes and night awakning.

Barnekirurgisk symposium Multimodal treatment for colorectal liver metastases Overvekt og sykelig fedme Vilhelm Magnus Foredrag: Professor Madjid Samii

Sid e 21 23 26 28 31 32 33 35 37 38 39 41 43 45 47

19

NorskKirurgiskForening_2008.indd 19

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

20

NorskKirurgiskForening_2008.indd 20

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

FELLESMØTE DEN KIRURGISKE FORENING I OSLO & NORSK KIRURGISK FORENING Mandag 20. oktober 2008 kl. 19.15 – 21.00 Holmenkollen Park Hotell Rica Audi A Møtet innledes med sosialt samvær og enkel bevertning i foayen på hotellet fra klokken 18.00

Hovedstadsprosessen

Orientering ved Viseadministrerende direktør Mari Trommald, Helse Sør-Øst RHF og fagdirektørene ved Rikshospitalet/DNR og Ullevål universitetssykehus.

Plenumdiskusjon etter innledning.

21

NorskKirurgiskForening_2008.indd 21

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

22

NorskKirurgiskForening_2008.indd 22

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Dutch and Norwegian Society for Gastro Intestinal Surgery Mandag 20. oktober 2008 kl. 08.30 – 12.00 Saga AB 08.30 - 09.00 Registration and coffee 09.00 - 09.15 Welcome and introduction Prof. Ø. Irtun / Dr L.P.S. Stassen 09.15 – 10.00 UNDERNUTRITION IN SURGICAL PATIENTS Less focus of undernutrition among Norwegian surgeons. A questionnaire study.

Norwegian guidelines and plans for the future.

Prof. Ø. Irtun, University Hospital North-Norway, Tromsø Nutritional parameters in patients with acute intestinal failure.

Dr. Steven Olde Damink, University College London / Maastricht University Medical Center

10.00 - 11.30 UPPER GI SURGERY Neo adjuvant therapy in oesophageal carcinoma. A new multicenter Scandinavian protocol. Dr Gjermund Johnsen. St. Olavs Hospital, University of Trondheim Minimal invasive oesophageal surgery.

Dr. R. van Hillegersberg, University Medical Center Utrecht.

Neo- and adjuvant therapy for gastric cancer.

Prof. K.M.Tveit, Ullevål University Hospital, Oslo D1 or D2 surgery for gastric cancer.

Dr. B.A. Bonsing, Leiden University Medical center.

11.30 – 12.00 Coffee

23

NorskKirurgiskForening_2008.indd 23

26-09-08 09:08:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Dutch and Norwegian Society for Gastro Intestinal Surgery Mandag 20. oktober 2008 kl. 12.00 – 16.00 Saga AB 12.00 – 13.00 PANCREATITIS Pancreatitis – Propatria.

M. Besselink, University Medical Center Utrecht Treatment of pancreatitis in the Norway. Norwegian view.

To be assigned Surgery for chronic pancreatitis in the Netherlands.

Dr. O. Busch, Academic Medical Center, Amsterdam 13.00 - 14.00 Lunch 14.00 - 15.30 LIVER SURGERY ERAS and minimal invasive liver surgery.

Dr J. Stoot, Maastricht University Medical Center.

Liver first in colorectal metastases/M1 trial.

Dr K. Havenga, University Medical Center Groningen.

Surgical techniques minimizing blood loss Prof. A. Horn, University Hospital of Bergen Norwegian ideas Prof. A. Revhaug, University Hospital North-Norway, Tromsø 15.30 – 16.00 Coffee

24

NorskKirurgiskForening_2008.indd 24

26-09-08 09:08:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Dutch and Norwegian Society for Gastro Intestinal Surgery Mandag 20. oktober 2008 kl. 16.00 – 17.30 Saga AB 16.00 – 17.30 TRAINING AND MANPOWER PLANNING Surgical training and program – experience from Norway Dr. M. Tandberg-Eriksen, Ullevål University Hospital, Oslo Surgical training and program – experience from NL Dr. LPS Stassen, Reinier de Graaf Hospital, Delft Manpowerplanning in surgery Dr. T. Glomsaker. University Hospital of Stavanger Manpowerplanning in surgery Prof. I. Borel Rinkes, University Medical Center Utrecht

18.00 - 19.00 Get together and drinks

19.00 - 23.00 Dinner

25

NorskKirurgiskForening_2008.indd 25

26-09-08 09:08:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Dutch and Norwegian Society for Gastro Intestinal Surgery Tirsdag 21. oktober 2008 kl. 08.30 – 13.00 Saga AB 08.30 – 10.00 RECTAL CARCINOMA Relevant imaging.

Dr R. van Dam, Maastricht Universitair Medical Center Multidisciplinary approach.

Prof. B. Vonen, University Hospital North-Norway, Tromsø Advanced rectal carcinoma. Surgical aspects.

Dr J. de Wilt, Erasmus Medical Center / Daniel de Hoed Hospital, Rotterdam The Norwegian Rectum Cancer Project.

Prof. B. Vonen, University Hospital North-Norway, Tromsø 10.00 – 10.30 Coffee 10.30 – 11.15 DIVERTICULITIS Treatment diverticulitis: conservative vs aggressive inclusive primary anastomosis; differences Norway vs Netherlands.

Prof. A. Bakka, SiA University Hospital, Oslo Treatment of recurrent diverticulitis: conservative or surgery?

Dr E. Consten, Meander Medisch Centrum, Amersfoort.

11.15 –12.00 NOTES NOTES: lower or upper GI surgery?

Dr. M van Berge Henegouwen, Academic Medical Center, Amsterdam NOTES: how far from clinical practise? A Norwegian view.

To be assigned 12.00 – 13.00 Lunch

26

NorskKirurgiskForening_2008.indd 26

26-09-08 09:08:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Dutch and Norwegian Society for Gastro Intestinal Surgery Tirsdag 21. oktober 2008 kl. 13.00 â&#x20AC;&#x201C; 14.30 Saga AB

13.00- 14.15 COLONIC SURGERY Laparoscopic colonic surgery in the Netherlands.

Dr W. Meijerink , Free University Amsterdam.

Surgical strategies in colonic cancer.

Dr. A. Nesbakken, Aker University Hospital, Oslo.

Stents: bridge to surgery in obstructing carcinoma.

Dr Zwaving, Deventer Ziekenhuizen, Deventer.

14.15 Closure of the meeting 14.30 Departure to the Netherlands

Norsk Norsk Forening for Gastroenterologisk kirurgi (NFGK) 27

NorskKirurgiskForening_2008.indd 27

26-09-08 09:08:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

OBS!!! MØTESTED: OSLO PLAZA

Traumekonferanse

21. oktober 2008 kl. 09 - 18, Oslo Plaza TRAUMEKOMPETANSE – I NORGE OG I INTERNASJONAL TJENESTE Møteledere

K. Matre, T. Wisborg

09.00

Introduksjon

09.05

Initial traumatologi og krav til kompetanse overlege traume-enheten UUS / traumeutvalget NKF

Pål Aksel Næss,

09.20

Damage control orthopaedics – prioriteter professor ortopedisk senter, UUS

Jan Erik Madsen,

09.40

Ortopedens rolle i generell traumebehandling ved mindre sykehus i Norge ?

Gunnar Dagslott, overlege ortopedisk avd, Volda

10.00

Hva kreves i tillegg til ortopedisk spesialitet for å fungere som eneste kirurg i uteoppdrag ?

Roger Trana, overlege ortopedisk senter, UUS

10.20

Kaffe

10.50

Sivilt anestesiprosjekt under militær operasjon – utfordringer og betenkeligheter Knut Ole Sundnes, forsvarets overlege i anestesi / anestesiavd, SAB

11.10

Krav til traumekompetanse for anestesipersonell – prehospitalt og i sykehus, i Norge og utenfor ?

Kjetil Ness, overlege, anestesiavd, Moss

11.30

Kirurgi for Forsvaret – har vi nådd målet?

Pillgram-Larsen, forsvarets overlege i kirurgi / thoraxkir. avd, UUS

12.00

LUNCH

Johan

THE INTERNATIONAL PERSPECTIVE 13.00

Safe Surgery with limited resources Jorma Salmela,

14.00

Towards more efficient multi-national work on rescue and aid to disasters Eddy Rahardjo,

14.30

Coffee

28

NorskKirurgiskForening_2008.indd 28

26-09-08 09:08:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

OBS!!! MØTESTED: OSLO PLAZA

Traumekonferanse

21. oktober 2008 kl. 09 - 18, Oslo Plaza ”TRAUMESYSTEM FOR NORGE” Møteledere

STATUSRAPPORT

J. Mellin-Olsen, T. Gaarder

14.30

Hvordan oppnår vi adekvat traume-kompetanse hjemme og ute? overlege traumeenheten UUS / leder traumeutvalget NKF

14.45

”Traumesystem for Norge”- status

15.00

Får implementering av traumesystem konsekvenser for utdanning av anestesileger?

Torben Wisborg, overlege anestesiavd, Hammerfest

15.10

Hvordan sikre god kirurgisk traume-behandling i fremtidens sykehusstruktur ?

Tom Glomsaker, seksjonsoverlege kirurgisk avd, SUS / leder NKF

15.20

Fremtidens sykehusstruktur - konsekvenser for spesialist-utdanning og traumebehandling? Torunn Janbu, president, Den norske legeforening

15.30

Hvordan vil Helse Vest tilrettelegge for/ imøtekomme de krav som stilles til et traumesystem?

Helge Bryne, viseadm.dir., Helse Vest

15.40

Hvordan vil Helse Sørøst tilrettelegge for/ imøtekomme de krav som stilles til et traumesystem?

Mari Trommald, viseadm.dir., Helse Sørøst

15.50

Hvordan skal mindre sykehus opprettholde tilfredsstillende kvalitet i traumebehandlingen?

Colin Poole, overlege kirurgisk avd, Ringerike Sykehus

16.00

Paneldebatt med innledere

17.30

Local haemostatics

18.00 – 19.00

Tina Gaarder,

Olav Røise, div.dir., bevegelsesdiv., UUS

J&J, Baxter, Nycomed

TAPASBUFFET

29

NorskKirurgiskForening_2008.indd 29

26-09-08 09:08:49

Focus, Control, Speed

LigaSure Advance™ Instrument LigaSure™ Now Dissects!

COVIDIEN, COVIDIEN with logo, “positive results for life“ and ™ marked brands are trademarks of Covidien AG or its affiliate. © 2008 Covidien AG or its affiliate. All rigths reserved. V-VS-P-AdvancedI/GB - 05/2008

Ad in Kirurgen NO A4.indd 1

NorskKirurgiskForening_2008.indd 30

2008-09-08 10:06:01

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 21. oktober 2008 kl. 09.00 – 11.00 Audi-A Education in laparoscopic surgery.

Certification?

Moderators: Prof. Anthony Lacy, Barcelona Prof. Jørn Kjæve, Surgical Clinic, University Hospital of Tromsø Hrs. 09:00 – 09:20

From scalpel to simulator: a surgical journey Specialist registrar Ray Aggarwal/ Research fellow Sonal Arora, Imperial College, London, UK

Hrs. 09:25 – 09:35

Pre-training assessment. Training in box models Resident Anders Debes Moss Hospital

Hrs. 09:35 – 09:50

Simulators in surgical education Resident Fredrik Halvorsen Kristiansand Hospital

Hrs. 10:00 – 10:15

Education program in a general surgical department Consultant surgeon Ole-Christian Olsen Drammen Hospital

Hrs. 10:15 – 10:30

Certification at Trondheim University Hospital Professor Ronald Mårvik Trondheim University Hospital

Hrs. 10:30 – 10:40

Summing up and discussion. Professor Ronald Mårvik

Hrs. 10:40 – 11:00

Pause/Coffe break - fruit

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Covidien Norway 31

10:06:01

NorskKirurgiskForening_2008.indd 31

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 21. oktober 2008 kl. 11.00 – 12.30 Audi-A Akutt pancreatitt Felles symposium for Norsk Thoracolaparoskopiforum & NGF’s Interessegruppe for Pancreassykdommer Møteledere: Professor Trond Buanes Professor Roland Andersson Kl. 11.00:

Livstruende sykdom eller ”bagatell” Trond Buanes, Professor Ullevål universitetssykehus

Kl. 11.05:

Nye Skandinaviske retningslinjer for behandling av akutt pancreatitt Roland Andersson, professor i Kirurgi, Lund

Kl. 11.25:

Tidlig antibiotikabehandling – ikke indisert?

Arthur Revhaug, professor Universitetssykehuset i Nord Norge

Kl. 11.45

ERCP ved gallestensetiologi – hvor tidlig?

Truls Hauge, Seksjonsoverlege Ullevål universitetssykehus

Kl. 12.00:

Kirurgiens plass, Trond Buanes

Kl. 12.15:

Diskusjon

Kl. 12:30

Slutt

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Covidien Norway 32

NorskKirurgiskForening_2008.indd 32

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 21. oktober 2008 kl. 14.00 â&#x20AC;&#x201C; 15.00 Audi-A

GUEST LECTURE Moderator: Arne R. Rosseland President NTLF

Laparoscopic technique in colon and rectum surgery Professor Anthony Lacy, Barcelona

Norsk Thoraco-Laparoskopiforum Johnson & Johnson Covidien Norway 33

NorskKirurgiskForening_2008.indd 33

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

34

NorskKirurgiskForening_2008.indd 34

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

NORSK KARKIRURGISK FORENING FORENINGSDEBATTEN Onsdag 22. oktober 2008 kl. 14.30 - 16.00 NOBEL Medlemmer av Norsk Karkirurgisk Forening Inviteres herved til orientering og diskusjon/idedugnad ang책ende

Karkirurgisk spesialistutdannelse.

Fremtidig organisering av den generell kirurgiske kompetanse".

Styret NKKF

Norsk karkirurgisk forening 35

NorskKirurgiskForening_2008.indd 35

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

36

NorskKirurgiskForening_2008.indd 36

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 23. oktober 2008 kl. 10.30 – 12.30 AUDI-B

Uroradiologi Møteleder: Helge Sætren

Gjesteforeleser: Prof. Anders Magnusson Overlege Einar Brekken

Norsk urologisk forening Orion Pharma 37

NorskKirurgiskForening_2008.indd 37

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 23. oktober 2008 kl. 08.00 - 09.00 Bergmann Møteledere: Rolf Kåresen/Roar Guleng

0800-0840 Web-basert dataregister for registrering av diagnostikk og behandling av thyroidea- og parathyroideasykdom. Svenske erfaringer med drift.

Professorene Gøran K. Wallin/Anders Bergenfeltz, Karolinska sjukehuset 0840-0845 Erfaringer med registeret på Haukeland.

Seksjonsoverlege Turid Aas. 0845-0900 Diskusjon: Er dette noe vi ønsker å innføre ved norske sykehus

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi 38

NorskKirurgiskForening_2008.indd 38

26-09-08 09:08:50

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Torsdag 23. oktober 2008 kl. 12.30 - 13.30 Bergmann Møteledere: Ellen Schlichting

1230-1315 Hot flashes and night awakning. Etiology, diagnosis and treatment.

Medical Director Eugene Lipov, Lipov Institute, Chicago, USA:

1315-1330 Diskusjon

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi 39

NorskKirurgiskForening_2008.indd 39

26-09-08 09:08:50

NorskKirurgiskForening_2008.indd 40

26-09-08 09:08:51

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

BARNEKIRURGI Torsdag 23. oktober 2008 kl. 12.00 - 14.45 STYREROM 5&6 Barnekirurgisk symposium Innledning ved møteleder

Ole Schistad

En uvanlig komplikasjon ved urostomi Se abstrakt 270

(15 min)

Marthe Arctander

Kontinent urostomi hos barn

(30 min)

Sigvald Refsum

Erfaringer med kontinent stomi

(30 min)

Borger Loe

Prioritering av barnekirurgiske sykdommer

(15 min)

Emblem og Schistad

Hurtigtest for Norovirus Se abstrakt 271

(10 min)

Eilif Dahl

Når er stomi nødvendig for barn med ARM ?

(15 min)

Kristin Bjørnland

Carcinoid i appendix

(10 min)

Kjetil Ertresvåg

Colon duplicatur

(10 min)

Ole Schistad

Arteria mesenterica syndrom

(20 min)

Gunnar Aksnes

Kort pause med servering

15 min pause (m/servering) før Generalforsamlingen i NBKF (15.00-17.00) Komite for å bedømme barnekirurgiske abstracts i anledning utdeling av Norsk barnekirurgisk forenings stipendium: en overlege fra RH, St. Olavs Hospital og UUS Både abstrakts på voksen-sesjonene og på det barnekirurgiske symposiet skal bedømmes.

Norsk Barnekirurgiske forening 41

NorskKirurgiskForening_2008.indd 41

26-09-08 09:08:51

Zometa «Novartis»

Benresorpsjonshemmer.

ATC-nr.: M05B A08 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/5 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 0,8 mg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.

Indikasjoner: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, bestråling eller kirurgisk behandling av skjelettmetastaser, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Behandling av tumorindusert hyperkalsemi (TIH).

Dosering: Skal kun brukes av leger med erfaring i bruk av intravenøse bisfosfonater. Voksne og eldre: Anbefalt dose til forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet, er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet med 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som en i.v. infusjon over minst 15 minutter hver 3.-4. uke. Pasienten bør også få 500 mg oralt kalsiumtilskudd og 400 IE D-vitamin daglig. Anbefalt dose ved hyperkalsemi (albuminkorrigert serumkalsium f12 mg/dl eller 3 mmol/liter) er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som en enkel intravenøs infusjon over minst 15 minutter. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering av zoledronsyre. Nedsatt nyrefunksjon: TIH: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør preparatet kun brukes etter en nytte-/risikoevaluering. Unødvendig med dosejustering ved serumkreatinin <400 mol/liter eller <4,5 mg/dl. Forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Serumkreatinin og kreatininclearance (ClCr) bør bestemmes når behandling initieres hos pasienter med multippelt myelom eller metastatiske benlesjoner fra solide tumorer. ClCr beregnes ut fra serumkreatinin ved å bruke Cockcroft-Gault-formelen. Preparatet anbefales ikke til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, dvs. ClCr <30 ml/minutt. Følgende doser anbefales til pasienter med benmetastaser ved ClCr 30-60 ml/minutt: Kreatininclearance ved behandlingsstart (ml/minutt) >60 50-60 40-49 30-39

Anbefalt dose1)

Volum konsentrat

4 mg 3,5 mg 3,3 mg 3 mg

5 ml 4,4 ml 4,1 ml 3,8 ml

1) Doser er beregnet ut fra ønsket AUC på 0,66 mg × timer/liter (ClCr= 75 ml/minutt). De lavere dosene som er anbefalt for pasienter med nedsatt nyrefunksjon forventes å gi samme AUC som observert hos pasienter med kreatininclearance på 75 ml/minutt.

Det opptrukne volum av konsentratet må fortynnes videre i 100 ml steril natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. Serumkreatinin bør måles før hver dose, og behandlingen holdes tilbake hvis nyrefunksjonen forverres. Behandlingen bør kun gjenopptas når serumkreatinin igjen er innenfor en økning på 10% av verdien ved behandlingsstart, og da med samme dose som før behandlingen ble avbrutt. Preparatet bør ikke brukes til barn.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for zoledronsyre, andre bisfosfonater eller noen av hjelpestoffene. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler: Før administrering må pasientene vurderes for å sikre at de er tilstrekkelig hydrert. Overhydrering bør unngås hos pasienter med risiko for hjertesvikt. Etter behandlingsstart bør hyperkalsemirelaterte metabolske parametre, som serumnivåene av kalsium, fosfat og magnesium, følges nøye. Hvis hypokalsemi, hypofosfatemi eller hypomagnesemi oppstår, kan det være nødvendig med tilleggsbehandling i en kort periode. Pasienter med ubehandlet hyperkalsemi har som regel en viss grad av nedsatt nyrefunksjon. Nøye oppfølging av nyrefunksjonen bør derfor vurderes. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke kjent og preparatet bør derfor ikke brukes til barn. Hos pasienter med TIH med tydelig forverring av nyrefunksjonen bør det vurderes nøye hvorvidt den potensielle fordelen med behandling oppveier mulig risiko. For å avgjøre om pasienter med benmetastaser skal behandles for å forebygge skjelettrelaterte hendelser, bør det tas i betraktning at behandlingseffekten inntrer etter 2-3 måneder. Behandling med bisfosfonater er forbundet med tilfeller av nedsatt nyrefunksjon. Faktorer som kan øke risikoen for forverring av nyrefunksjonen inkluderer dehydrering, allerede nedsatt nyrefunksjon, gjentatte behandlinger med Zometa og andre bisfosfonater, samt bruk av andre nefrotoksiske legemidler. Selv om risikoen reduseres ved å administrere zoledronsyre over 15 minutter, kan forverring av nyrefunksjonen fortsatt forekomme. Forverring av nyrefunksjonen, inkl. utvikling til nyresvikt og behov for dialyse er rapportert etter oppstart, eller etter en enkeltdose. Økning i serumkreatinin kan også forekomme hos noen pasienter ved kronisk administrering av zoledronsyre med anbefalte doser til forebygging av skjelettrelaterte hendelser, men mindre hyppig. Lavere doser anbefales ved initiering av behandling hos pasienter med benmetastaser med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Pga. potensiell innvirkning av zoledronsyre på nyrefunksjonen, mangel på kliniske sikkerhetsdata hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (serumkreatinin f400 mol/liter eller f4,5 mg/dl hos pasienter med TIH, serumkreatinin f265 mol/liter eller f3,0 mg/dl hos pasienter med kreft og benmetastaser), og kun begrensede farmakokinetiske data hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (kreatininclearance <30 ml/minutt), anbefales ikke bruk hos denne pasientgruppen.

Det er begrensede kliniske data hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Tilfeller av osteonekrose i kjeven er rapportert, hovedsakelig hos kreftpasienter. Mange av disse pasientene ble samtidig behandlet med kjemoterapi og kortikosteroider. De fleste tilfellene er rapportert i forbindelse med tannbehandling f.eks. tanntrekking. Mange av pasientene viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt. Ved samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, kortikosteroider, dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes og nødvendig forebyggende tannbehandling vurderes før behandling med bisfosfonater. Invasiv tannbehandling bør om mulig unngås hos slike pasienter under behandling med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater. Selv om årsakssammenheng ikke er vist, bør tannkirurgiske inngrep unngås da tilhelingen etter inngrepet kan forlenges. Hos pasienter der tannbehandling er nødvendig foreligger det ingen data som antyder at seponering av bisfosfonatet reduserer risikoen for osteonekrose i kjeven. Hver pasient bør håndteres ut fra en individuell nytte-/risikoevaluering på grunnlag av den kliniske vurderingen til behandlende lege. Det er i sjeldne tilfeller rapportert om alvorlige, og i enkelte tilfeller funksjonsnedsettende smerter i ben, ledd og/eller muskulatur hos pasienter som bruker bisfosfonater.

Interaksjoner: Forsiktighet bør utvises når bisfosfonater gis sammen med aminoglykosider, da legemidlene kan ha additiv effekt som resulterer i et lavere serumkalsiumnivå i lengre perioder enn nødvendig. Forsiktighet bør også utvises ved bruk sammen med andre potensielt nefrotoksiske legemidler. Hos pasienter med multiple myelomer kan risikoen for svekket nyrefunksjon øke når intravenøse bisfosfonater brukes i kombinasjon med talidomid.

Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner.

Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Blod: Anemi. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, anoreksi. Muskel-skjelettsystemet: Bensmerte, myalgi, artralgi, generell smerte. Sentralnervesystemet: Hodepine. Syn: Konjunktivitt. Urogenitale: Nedsatt nyrefunksjon. Øvrige: Feber, influensalignende syndrom (inkl. tretthet, frysninger, sykdomsfølelse og rødme), hypofosfatemi, økt kreatinin og urinsyre i blod, hypokalsemi. Mindre hyppige: Blod: Trombocytopeni, leukopeni.

Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, abdominale smerter, dyspepsi, stomatitt, munntørrhet. Hud: Kløe, utslett (inkl. erytematøst og makuløst utslett), økt svetting. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper.

Psykiske: Angst, søvnforstyrrelser. Sentralnervesystemet: Svimmelhet, parestesi, smaksforstyrrelser, hypoestesi, hyperestesi, tremor. Sirkulatoriske: Hypertensjon, hypotensjon. Syn: Tåkesyn. Urogenitale: Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri. Øvrige: Brystsmerter, hypomagnesemi, hypokalemi, hypersensitivitetsreaksjoner, asteni, perifert ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon), vektøkning. Sjeldne (<1/1000): Blod: Pancytopeni. Psykiske: Forvirring. Sirkulatoriske: Bradykardi. Syn: Uveitt, episkleritt. Øvrige: Angioneurotisk ødem, hyperkalemi, hypernatremi. Det er rapportert tilfeller av osteonekrose, primært i kjeven (se Forsiktighetsregler).

Mange av disse pasientene viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt. Kreftdiagnose, annen behandling (f.eks. kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider), andre alvorlige sykdomstilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon, underliggende sykdom i munnhulen) er veldokumenterte risikofaktorer for utvikling av osteonekrose i kjeven. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert hypotensjon som har ført til synkope eller sirkulatorisk kollaps, hovedsakelig hos pasienter med underliggende risikofaktorer, atrieflimmer, somnolens og bronkokonstriksjon.

Overdosering/Forgiftning: Pasienter som har fått høyere doser enn anbefalt, bør overvåkes nøye fordi nedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt) og unormaliteter i serumelektrolytter (inkl. kalsium, fosfat og magnesium) er observert.

Hvis hypokalsemi oppstår, bør infusjon av kalsiumglukonat gis når det er klinisk indisert.

Egenskaper: Klassifisering: Bisfosfonat med spesifikk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastisk benresorpsjon.

Virkningsmekanisme: Ukjent. Proteinbinding: Ca. 56%. Halveringstid: Rask bifasisk eliminasjon med halveringstider på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjonsfase med en terminal halveringstid på 146 timer. Ingen akkumulering av zoledronsyre i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag. Utskillelse: Via nyrene. Total clearance fra kroppen er ca. 5 liter/time uavhengig av dose.

Pakninger og priser: 5 ml 2988,80.

Sist endret: 04.01.2008 (SPC 19.10.2007)

Novartis Norge AS - Postboks 237 Økern - 0510 Oslo Tlf. 23 05 20 00 - Faks: 23 05 20 01 - www.novartis.no - Id-kode: 4380/02.2008

NorskKirurgiskForening_2008.indd 42

26-09-08 09:08:51

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 24. oktober 2008 kl. 08.30 – 13.00 Saga AB

Multimodal treatment for colorectal liver metastases.

08.30 – 09.15 Prof Graeme Poston Md, Phd: • Multimodal treatment of patients with colorectal liver metastases.

09.30 – 09.55 Dueland : • What should be the role for chemotherapy.

10.00-10.30: • Discussion 10.30-11.00: • Break 11.00 – 11.30 Bjørn Edwin: • Laparoscopic approach to liver resection, prospect.

11.30-11.50 Anders Drolsum: • Experience and benefit of peroperativ ultrasound with contrast.

11.50- 12.30 How can we make them operable?

• Øystein Mathisen: Two stage procedure, embolisation. (20 min) • B. A. Bjørnbeth: Down staging, neoadjuvant treatment, surgical problems? (20 min)

12.30-13.00: • Which hospitals should perform treatment of liver metastases?

• Introduction from Graeme Poston, the British experience.

• Discussion

Norsk Forening for Gastroenterologisk kirurgi 43

NorskKirurgiskForening_2008.indd 43

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

44

NorskKirurgiskForening_2008.indd 44

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 24. oktober 2008 kl. 09.00 – 12.15 Saga C OVERVEKT OG SYKELIG FEDME

- Plastikkirurgens rolle i behandlingen etter betydelig vektreduksjon Møteleder:

Sverre Harbo, Aker Universitetssykehus

09.00 – 09.05

Åpning

09.05 – 09.10

Introduksjon

Bjørn M. Hokland, leder, Norsk plastikkirurgisk forening

Sverre O. Harbo, overlege, Aker universitetssykehus

Multidisiplinær behandling av sykelig overvekt

09.10 – 09.40

Jon Kristinsson, leder Overvektssenteret, Aker universitetssykehus

Behandling av følgetilstander etter betydelig vektreduksjon Status og utfordringer i offentlig sykehus.

09.40 – 09.50

Erling Bjordal, avdelingsoverlege, Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

Kroppsmodellerende inngrep ved en privatklinikk

09.50 – 10.00

Helge E. Roald, overlege, Collusseumklinikken, Oslo

10.00 – 10.30

Pause

10.30 – 11.30

The Massive Weight Loss Patient – Epidemiology, indications and principles of surgical treatment

David Ross, M.D, Guy`s and St. Thomas Hospital and Kings College Hospital, London, UK.

Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten – Hvordan sikre gode og likeverdige behandlingstilbud.

11.30– 11-45

Jan Sigurd Røtnes, avdelingsdirektør, Avdeling kvalitet og prioritering, Helsedirektoratet

Paneldiskusjon

11.45 – 12.15

Bjordal, Hokland, Kristinsson, Roald, Ross, Røtnes

Norsk Plastikkirurgisk Forening 45

NorskKirurgiskForening_2008.indd 45

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

46

NorskKirurgiskForening_2008.indd 46

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 24. oktober 2008 kl. 09.00 - 12.00 Audi-A Møteleder: T. Müller og IA Langmoen

Vilhelm Magnus foredrag: Professor Madjid Samii Hannover, Tyskland

“Surgery of the posterior fossa in a historical perspective” Kl. 10.30 – 11.00

Kaffe

Kl. 11.00 – 12.00 Symposium – Nevrokirurgi

Kl.12.00 – 12.20

Kaffe

Norsk Nevrokirurgisk Forening 47

NorskKirurgiskForening_2008.indd 47

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

48

NorskKirurgiskForening_2008.indd 48

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER NR 1

Dag

KL

Møterom

Ons.

16:30

Saga AB

Ons.

08:30

Nobel

Tor.

16:30

2

Ons.

4

Tor.

3 5 6 7 8 9

10 11

12

Tor. Tor.

Tor. Tor. Tor.

Tor.

Tor.

16:00

Audi-B

17:00

Saga AB

13:00

Audi-A

13:30

12:00 15:00

Saga C Audi-B Nobel Nobel

15:30

Bergmann

15:00

St.rom 5-6

14:30

Vaage

Årsmøte / Generalforsamling

NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) NORSK KIRURGISK FORENING NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING NORSK NEVROKIRURGISK FORENING NORSK UROLOGISK FORENING NORSK KARKIRURGISK FORENING NORSK THORAXKIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI NORSK BARNEKIRURGISK FORENING

Sid e 51 52 53 55 56 57 58 59 60 61 62 63

49

NorskKirurgiskForening_2008.indd 49

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

50

NorskKirurgiskForening_2008.indd 50

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI Onsdag 22. oktober 2008 Kl. 16.30 – 18.30 SAGA AB

51

NorskKirurgiskForening_2008.indd 51

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Onsdag 22. oktober 2008 kl 16.00 AUDI B Saksliste: 1. Valg av referent.

2. Fagelige foredrag : dr. Meling : Le Fort / Monobloc (10 min) dr. Eidal: Medfødte øyelokksmisdannelser (15 min) dr. Krohn-Hansen: Medfødt ptose (15 min) Logoped Åsten: Treacher Collins prosjektet (10 min) 3. Generalforsamling med valg 4. Eventuelt

52

NorskKirurgiskForening_2008.indd 52

26-09-08 09:08:52

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORKAR Onsdag 22. oktober 2008, kl 08.30 – 10.00 Nobel Innkalling: Ansvarlig karkirurg fra hver deltagende avdeling.

Fra Gruppe -I- sykehus i karkirurgi møter 1 deltager i tillegg.

Saksliste: 1. Valg av møteleder 2. Valg av referent 3. Årsrapport 4. Medlemsstatus 5. Regnskap 6. Neste års budsjett 7. Lover/regler for NORKAR 8. Fastsettelse av medlemsavgift 9. Pris for markedsoversikt 10. Valg av styremedlemmer 11. Saker forelagt av medlemmer 12. Eventuelt

53

NorskKirurgiskForening_2008.indd 53

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

54

NorskKirurgiskForening_2008.indd 54

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK KIRURGISK FORENING Torsdag 23. oktober kl 17.00 Saga hall AB Sakliste

55

NorskKirurgiskForening_2008.indd 55

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Torsdag 23. oktober 2008 kl 16.30 – 17.30 SAGA C Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden.

2. Valg av ordstyrer og referent.

3. Årsberetning ved leder Bjørn M. Hokland / informasjon fra styret.

4. Regnskap ved kasserer Hans Christian Sylvester-Jensen.

5. Fastsette medlemskontingent.

6. Valg av valgkomité.

7. Orientering om kvalitetsutvalget v/ Christian Busch.

8. Orientering fra offentlige sykehusavdelinger og private sykehus / klinikker.

9. Orientering fra Norsk forening for estetisk plastikkirurgi v/ leder Frode Amland.

10. Rapport fra spesialitetskomitéen v/ leder Hallvard Vindenes.

11. Rapport om forslag til nye retningslinjer for ”rettighetspasienter” v/ Sverre Harbo.

12. Orientering fra EBOPRAS / EURAPS / ESPRAS, UEMS og EQUAM. 13. Orientering om IPRAS og ISAPS. 14. Utdeling av PULS - reisestipend for beste foredrag.

15. Eventuelt.

Kl.20.00 Middag

56

NorskKirurgiskForening_2008.indd 56

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK NEVROKIRURGISK FORENING Torsdag 23. oktober 2008 kl. 13.00 – 14.30 Audi-A Saksliste: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

Valg av møteleder og referent Godkjenning av innkalling og dagsorden Behandling av årsberetning fra styret Behandling og godkjenning av regnskapet Rapport fra spesialistkomiteen Rapport fra EANS Training Committee Rapport fra Scandinavian Neurotrauma Committee Rapport fra Scandinavian Course in Neurosurgery (”Beitokurset”) 9. Behandling av innkomne saker a. Krav til operasjonslister for kandidater som søker godkjenning som spesialist 10.

Eventuelt

57

NorskKirurgiskForening_2008.indd 57

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK UROLOGISK FORENING og Norsk Institutt for Urologi

Torsdag 23. oktober 2008 kl. 13.30 – 15.30 Audi B Saksliste 1. Åpning av møtet 2. Godkjenning av innkalling. Valg av møteleder og referent 3. Årsberetning fra styret 4. Orientering fra spesialitetskomiteen 5. Regnskap 6. Budsjett 7. Den europeiske urologiuken 8. Saker fremmet av medlemmene 9. Eventuelle rapporter fra samarbeidsgrupper 10.

Utdeling av priser og stipend 11.

Vintermøte 12.

Eventuelt

Kl.20.00 Middag

58

NorskKirurgiskForening_2008.indd 58

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK KARKIRURGISK FORENING Torsdag 23. oktober 2008 kl. 12.00 â&#x20AC;&#x201C; 14.30.

Nobel Saker:

Kl.20.00 Middag

59

NorskKirurgiskForening_2008.indd 59

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE I NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Torsdag 23. oktober 2008 kl 15.00 – 17.00 Nobel Saksliste

Kl.20.00 Middag

60

NorskKirurgiskForening_2008.indd 60

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI Torsdag 23. oktober 2008 kl 15.30-16.30 Bergmann Saksliste:

1. Godkjenning av forrige års referat (blir sendt ut til medlemmer og assosierte) 2. Godkjenning av dagsorden 3. Årsberetning fra styret inkludert regnskap(blir sendt ut til medlemmer og assosiert) 4. Rapport fra Spesialistkomiteen i mamma- og para/thyreoideakirurgi 5. Utdeling av to reisestipend 6. Utdeling av priser for beste foredrag innen brystkreft og endokrinkirurgi 7. Eventuelt

Kl.20.00 Middag

61

NorskKirurgiskForening_2008.indd 61

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI Torsdag 23. oktober 2008 kl 14.30-16.00 Vaage

Saksliste:

Kl.20.00 Middag

62

NorskKirurgiskForening_2008.indd 62

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING I NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Torsdag 23. oktober 2008, kl 15.00 – 17.00 Styrerom 5+6 Først avholdes Barnekirurgisk symposium Kaffe / lettere servering

kl. 12.00-14.45 kl. 14.45-15.00

SAKSLISTE 1. Åpning av møtet, valg av møteleder og referent 2. Godkjennelse av referat fra forrige generalforsamling 3. Årsberetning fra styret 4. Regnskapsrapport 2007/2008 5. Søknad om medlemskap i foreningen 6. Saker fra styret: a) b) c) d)

Forslag om endring av vedtektene for NBKF Vedtektene for Norsk barnekirurgisk forenings stipendium Forslag om medlemskap i WOFAPS Forslag til retningslinjer for bruk av midler overført fra Nordisk Barnekirurgisk forening

7. Andre innkomne saker 8. Budsjett 2009

9. Rapport fra Spesialitetskomitéen i barnekirurgi 10. Rapport fra Kvalitetsutvalget 11. Rapport fra UEMS og EUPSA møtene i Istanbul 12. Nytt fra NBKF: a) b) c) d)

www.barnekirurgi.no Nye regnskapsregler og krav om ekstern revisor Refusjon av utgifter til medlemskap i barnekirurgiske foreninger Oslo-prosessen

13. Eventuelt

Kl.20.00 Middag 63

NorskKirurgiskForening_2008.indd 63

26-09-08 09:08:53

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

64

NorskKirurgiskForening_2008.indd 64

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

NB !

Vitenskapelige forhandlinger

VIKTIG

NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTELEDERE OG FOREDRAGSHOLDERE

65

NorskKirurgiskForening_2008.indd 65

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2008.

Til møteledere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;

Møteledere: 1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter.

Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt.

2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og videokanon betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid.

3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen.

4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon.

5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes.

2. Møteleder har ansvar for å holde tiden.

Oslo september 2008.

NKF – styre

66

NorskKirurgiskForening_2008.indd 66

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2008.

Til foredragsholdere.

For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende; Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon.

PC For Høstmøtet 2008 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i etasjen over Saga-hall.

Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres, på CD eller med ”memory stick”. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene.

Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn.

Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på vår hjemmeside www.legeforeningen.no/nkf . Dette for at navnet skal være entydig, og at

vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på CD i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter.

Presentasjonen sendes da til: Norsk kirurgisk forening, ved teknisk sekretariat, Postboks 17 Kjelsås, N-0411 Oslo. Presentasjonene kan ikke sendes over mail. Vi har erfart at sekretariatets mail system ikke har kapasitet til å motta foredragene.

Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: lars@vasli.no eller på tlf: 90 69 63 52.

Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon.

Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes.

Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder.

Oslo september 2008.

NKF – styre

67

NorskKirurgiskForening_2008.indd 67

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes ikke i hotellet.

(Nærmeste minibank ved Skimuset, oppe ved hoppbakken)

NB. Ta med kontanter til lunsj og middagsbilletter.

• Parkering:

• Gratis parkering ved VM-huset • Hotellgarasjen, kr.20.-/time, kr.150,-/døgn.

• Ankomst / Avreise :

• Taxi fra Gardermoen til hotellet ca. pris : • Oslo Taxi : kr. 660,• Flytog til Oslo S, T-bane til Holmenkollen stasjon.

• LUNSJ BILLETTER KR. 150,-

Billettene selges i NKF’s sekretariat.

MERK: Kun kontant betaling.

(Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• KIRURG MIDDAGEN TORSDAG KL.20.00 BILLETTER KR. 350,-

Billettene selges i NKF’s sekretariat frem til kl. 14.00 torsdag mot kontant betaling. VI SER HELST AT BILLETTENE KJØPES TIDLIGERE I UKEN. (Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.

68

NorskKirurgiskForening_2008.indd 68

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2008 Fagområde Mini invasiv kirurgi Mini invasiv kirurgi Gastrokirurgi

Pris - stipend Thoracolaparoskopiforums pris innenfor miniinvasiv kirurgi Thoracolaparoskopiforums pris innenfor miniinvasiv kirurgi NFGK,s pris

Merk Beste foredrag Beste video

Maxillofacial - kirurgi Nevrokirurgi

Foreningen’s pris

Beste foredrag (klinisk) Norsk forening for maxillofacialkirurgi Beste foredrag

Plastikkirurgi

Reisestipend

PULS AS

Urologi

Wolf-prisen

Urologi

Bard-prisen

Karkirurgi

B.Braun Medical

Beste foredrag (endourologi) Beste foredrag (urologisk arbeid) Beste foredrag

Thoraxkirurgi

MediStim-prisen

Beste foredrag

Mamma /Endokrin

Astra Zeneca

Mamma /Endokrin

Novartis

Mamma /Endokrin

Nycomed

Beste foredrag mamma ca Beste foredrag mamma ca Beste foredrag endokrinkirurgi Beste traume forskning presentert

Traumatologi

Stipend

Norsk Luftambulanses Forskningspris

69

NorskKirurgiskForening_2008.indd 69

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

70

NorskKirurgiskForening_2008.indd 70

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE

71

NorskKirurgiskForening_2008.indd 71

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

72

NorskKirurgiskForening_2008.indd 72

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE HØSTMØTET 2008

STAND 18 19 29 51 51 52 53 54,1 54,2 54,3 55 56,1 56,2 56,3 57 58 62,1 62,2 62,3 63,1 63,2 63,3 64,1 64,2 64,3 65,1 65,2 65,3 65,4

FIRMANAVN PULS as RUHS AS FORSVARETS SANITET D-BOX AS NYCOMED PHARMA JOHNSON OG JOHNSON COVIDIEN NORGE AS INNOVA MEDICAL ASTRA ZENECA A/S ASTRA ZENECA A/S B.BRAUN MEDICAL A/S ENDOMED A/S UNOMEDICAL AS MSD NORGE A/S MEDI STIM / KIR-OP A/S NOVARTIS NORGE AS BAYER SCHERING PHARMA PFIZER AS DICO MED AS PHOTOCURE COLOPLAST NORGE A/S B&K Medical Norge BARD NORWAY AS FERRING LEGEMIDLER AS EDWARDS LIFESCIENCE MEDICALL NORGE ADCARE AS SIMSURGERY AS JOYMED AS

STAND 66 67,1 67,2 68 71,1 71,2 72 73 74,1 74,2 75,1 75,2 76,1 76,2 81,1 82 83,1 83,2 84,1 84,2 85,1 85,2 86,1 86,2 91 92

FIRMANAVN OLYMPUS NORGE AS STRYKER, NORGE ORION PHARMA SANOFI-AVENTIS MEDTRONIC NORGE AS COOK SWEDEN AB JOHNSON OG JOHNSON MEDINOR AS W.L.GORE BOSTON SCIENTIFIC DIDR.MEHN-ANDERSEN A/S BENOR MEDICAL AS ASTELLAS PHARMA MEDAC SCAN-MED AS ROCHE NORGE A/S ABBOTT NORGE AS MICROMED AS PULS as ELI LILLY A/S BAXTER AS MERCK SERONO VINGMED A/S INTER-MEDICAL A/S TRANSMEDICA AS KUNNSKAPSSENTERET

73

NorskKirurgiskForening_2008.indd 73

26-09-08 09:08:54

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 1

74

NorskKirurgiskForening_2008.indd 74

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 2

75

NorskKirurgiskForening_2008.indd 75

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

SAGAHALL

76

NorskKirurgiskForening_2008.indd 76

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

77

NorskKirurgiskForening_2008.indd 77

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

78

NorskKirurgiskForening_2008.indd 78

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG

Nrstart 1 7 16 23 31 40 46 55 63 75 81 87 93 100 109 121 127 139 147 159 168 180 187 196 200 208 214 223 231 237 244 253 264 270

Nrslutt 6 15 22 30 39 45 54 62 74 80 86 92 99 108 120 126 138 146 158 167 179 186 195 199 207 213 222 230 236 243 252 263 269 271

Antall 6 9 7 8 9 6 9 8 12 6 6 6 7 9 12 6 12 8 12 9 12 7 9 4 8 6 9 8 6 7 9 11 6 2

Dag Tor. Tor. Tor. Fre. Tor. Tor. Tor. Tor. Ons. Ons. Tor. Fre. Fre. Ons. Ons. Ons. Ons. Tor. Tor. Tor. Tor. Ons. Ons. Tor. Tor. Fre. Fre. Fre. Tor. Tor. Tor. Ons. Tor. Tor.

KL 11:00 15:00 17:00 12:30 08:30 10:30 12:30 14:30 10:30 13:30 09:00 09:00 10:30 08:00 10:00 13:00 14:30 08:00 10:00 13:00 15:00 10:30 12:30 08:30 09:40 09:00 10:30 13:00 09:00 10:30 14:00 09:00 13:30 12:00

Møterom Audi-A Audi-A Audi-A Audi-A Saga C Saga C Saga C Saga C Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Audi-B Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Saga AB Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Nobel Bergmann Bergmann Bergmann Audi-A Vaage Styrer.5-6

FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA

Nevrokirurgi Nevrokirurgi Nevrokirurgi Nevrokirurgi Plastikkirurgi Plastikkirurgi Plastikkirurgi Plastikkirurgi Urologi – Prostatacancer / Blærecanser Urologi – Diverse urologi Urologi – Biopsier / Endoskopi Urologi – Barneurologi / Diverse Urologi – Cancer / Laparoskopi Gastroenterologi – Barn Gastroenterologi – Nedre kolorektal kreft Gastroenterologi – Nedre –komplik.

Gastroenterologi – Nedre Basal, IBD Gastroenterologi – Øvre Adipositas Gastroenterologi – Øvre- galle, ventr......

Gastroenterologi – Øvre - diverse Gastroenterologi – Øvre / pankreas/lever Karkirurgi - 1 Karkirurgi - 2 Karkirurgi - 3 Karkirurgi - 4 Thoraxkirurgi 1.

Thoraxkirurgi 2.

Thoraxkirurgi 3.

Mamma / endokrin kirurgi – 1 Mamma / endokrin kirurgi – 2 Mamma / endokrin kirurgi – 3 Traumatologi – Multitraume Maxillo facial Barnekir - Internt møte

Side 80 81 82 83 85 86 87 88 89 91 92 93 94 95 96 98 99 101 102 104 105 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 118 119 41

79

NorskKirurgiskForening_2008.indd 79

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 11.00 – 12.00 Sted: Audi-A Møteleder: R. Mahesparan og T. Müller 1

INTRAKRANIALE ANEURYSMER – ER DET FORSKJELLER MELLOM RUMPERTE OG IKKE-RUMPERTE ANEURYSMER NÅR DET GJELDER ANATOMISK LOKALISASJON? Aarhus M, Helland CA, Wester K

2

RISIKOFAKTORER FOR SUBARAKNOIDALBLØDNING – EN POPULASJONSBASERT KOHORTSTUDIE (HUNT-STUDIEN) Sandvei MS, Müller TB, Romundstad P, Vatten L, Vik A

3

FRA ØYELOKKET TIL ACOM Ekseth KE, Rønning PR, Dahlberg D

4

BEHANDLING AV FRONTOETHMOIDAL ENCEPHALOCELE: MONOBLOKK OG FACIAL BIPARTITION OSTEOTOMI König M, Due-Tønnessen B, Osnes T, Meling T

5

KIRURGISK BEHANDLING VED BENET DEFEKT I ØVRE BUEGANG Kloster R, Myrvold E, Elverland H, Bajic R

6

BRUK AV FRI MYOPERITONEALLAPP VED STOR DEFEKT I SKALLEBASIS ETTER EKSTIRPASJON AV ESTHESIONEUROBLASTOM Kloster R, De Weerd L, Stenklev N, Smeland E

12.00 – 13.00 Lunsj 13.00 – 14.30 Årsmøte Norsk Nevrokirurgisk Forening 14.30 – 15.00 Kaffe

80

NorskKirurgiskForening_2008.indd 80

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Audi-A Møteleder: R. Kloster og PK Eide 7

TOLKNING AV TIDLIG POSTOPERATIV MR ETTER LUMBAL PROLAPSKIRURGI Solheim O, Moholdt V, Kvistad KA, Nygaard OP

8

ULTRALYD VED SPINALKIRURGI – TEKNOLOGIUTVIKLING Solheim O, Selbekk T, Tangen GA, Solberg OV, Kolstad F, Unsgård G, Nygaard OP

9

PERFORATORLAPP BRUKT TIL LUKNING AV KOMPLEKSE MIDTLINJEDEFEKTER ETTER RYGGKIRURGI Isaksen JG, Solberg T, de Weerd L, Weum S

10

NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR RYGGKIRURGI – GJENNOMGANG AV RAPPORTFUNKSJON Sørlie A, Solberg T, Skau PA, Nygaard ØP, Brox JI, Hellum C, Ingebrigtsen T

11

SPINALE EPENDYMOMER Halvorsen C, Helseth E, Kolstad K, Hald J, Krossnes B, Johannessen T, Lote K, Skaar S, Lied B,

12

MAPN (MICROSCOPIC ASSISTED PERCUTANEOUS NUCLEOTOMY) Nygaard ØP, Solheim O, Muller T

13

BEHANDLING AV CERVICAL RADIKULOPATI MED FREMRE DISKEKTOMI OG INNSETTING AV SKIVEPROTESE ELLER BUR (CAGE). Kliniske, billedmessige og biomekaniske aspekter. En nasjonal randomisert multisenter studie.

Bliksås A, Sundseth J, Kolstad F, Anker Zwart J, Lied B, Myrseth E, MunchEllingsen J, Kvistad KA, Andresen H, Nygaard ØP

14

DANNELSE AV LUMBALT PSEVDOMENINGOCELE MED HERNIERING AV NERVERØTTER OG RADICULOPTHI ETTER EKSPLANTASJON AV LUMBOPERITONEAL SHUNT Dahlberg D, Mohammadi J, Gjertsen Ø

15

CERVICAL DISKEKTOMI MED FUSJON: FUSJON MED PEEK(POLYETHERETHERKETONE) BUR VERSUS FUSJON MED AUTOLOGT BEINGRAFT HOS PASIENTER MED ETT NIVÅ CERVICAL SKIVEDEGENERASJON Lied B, Helseth E 16.30 – 17.00 Kaffe

81

NorskKirurgiskForening_2008.indd 81

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 17.00 – 18.10 Sted: Audi-A Møteleder: B. Lied og JT Ramm-Pettersen 16

RESEKSJON AV HØYGRADIGE GLIOMER I ELOKVENTE OMRÅDER VEILEDET AV BOLD fMRI, DTI OG INTRAOPERATIV 3D ULTRALYD. Gulati S, Berntsen EM, Solheim O, Unsgård G

17

REPETERTE TUMORRESEKSJONER HOS BARN MED EPENDYMOM – NYTTER DET? Lundar T, Egge A, Due-Tønnessen BJ

18

BARN OPERERT FOR CNS SVULST I FØRSTE LEVEÅR – ET 10 ÅRS MATERIALE. Due-Tønnessen BJ, Egge A, Lundar T

19

KIRURGISK BEHANDLING AV CNS-SVULSTER HOS BARN – ET 10 ÅRS MATERIALE. Egge A, Due-Tønnessen BJ, Lundar T

20

INTRAKRANIALE SVULSTER HOS PASIENTER >70 ÅR Rogne S, Konglund A, Meling TR, Scheie D, Helseth E

21

PROSPEKTIV STUDIE AV STRÅLEKNIVSBEHANDLING ELLER KIRURGI VED VESTIBULARISSCHWANNOM Lund-Johansen M, Myrseth E, Pedersen PH, Finnkirk M, Møller P

22

CELLER MED STAMCELLEKARAKTERISTIKA I HJERNEVULSTAR Vik-Mo EO, Ølstørn H, Varghese M, Sandberg C, Murrell W, Langmoen IA

20.00

MIDDAG

82

NorskKirurgiskForening_2008.indd 82

26-09-08 09:08:55

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Fredag 24. oktober Kl. 09.00 – 12.00 Sted: Audi-A Møteleder: T. Müller og IA Langmoen Vilhelm Magnus forelesning: Professor Madjid Samii, Hannover, Tyskland

“Surgery of the posterior fossa in a historical perspective”

Kl. 10.30 – 11.00

Kaffe

Kl. 11.00 – 12.00 Symposium fortsetter – Nevrokirurgi

Kl.12.00 – 12.30

Kaffe

83

NorskKirurgiskForening_2008.indd 83

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Nevrokirurgi Fredag 24. oktober Kl. 12.30 – 14.40 Sted: Audi-A Møteleder: JT Ramm-Pettersen og R. Mahesparan 23

STRÅLEKNIVENS UTVIKLING OG HISTORIE Ganz JC

24

VESTIBULARIS-SCHWANNOMER – MIKROMATRISEBASERT STUDIE AV GENEKSPRESJON OG BIOLOGISKE SIGNALVEIER Aarhus M, Bruland O, Knappskog PM, Lund-Johansen M

25

DISKREPANS MELLOM FOREKOMST AV KLINISK OG GENETISK VHL SYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED TILSYNELATENDE ISOLERT CNS HEMANGIOBLASTOM. Rønning PA, Heimdal K, Hald J, Scheie D, Andresen PA, Helseth E

26

ER S100B NYTTIG SOM BIOKJEMISK MARKØR PÅ HJERNESKADE VED HODETRAUMER I IDRETT? - EN METAANALYSE Straume-Næsheim TM, McCrory P, Bahr R 13.10 – 14.00 Lunsj

27

MOLEKYLÆRBIOLOGISK PROFILERING AV TEMPORALE, ARAKNOIDALE CYSTER – UNDERSØKELSE AV MEKANISMER FOR VÆSKETRANSPORT Helland CA, Aarhus M, Amiry-Moghaddam M, Lund-Johansen M, Knappskog P, Bruland O, Wester K

28

HØYOPPLØSELIG INTRASELLÆR ULTRALYD VED TRANSSFENOIDAL HYPOFYSEKIRURGI – TIDLIGE ERFARINGER Solheim O, Selbekk T, Løvstakken L, Tangen GA, Solberg OV, Johansen TF, Cappelen J, Unsgård G

29

ENDOSKOPISK HYPOFYSEKIRURGI VED HURTIG PROGREDIERENDE SYNSTAP Josefsen R, Reinlie S, Dahlberg D

30

PITUICYTOM – EN RARITET ELLER UNDERDIAGNOSTISERING? Ivanovic J, Berg-Johnsen J, Ramm-Pettersen J

84

NorskKirurgiskForening_2008.indd 84

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Saga C Møteleder: E. Bjordal og K Skolleborg 31

PLASTIKKIRURGI ETTER BARIATRISK KIRURGI Harbo S, Kristinsson J

32

BRANNSKADER HOS BARN I ALDEREN 0-15 ÅR INNLAGT ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 1. JAN 2003 TIL 27. AUG 2008 Mørk IT, Askenberg C, Utvoll J, Hokland BM

33

FOREKOMST OG BEHANDLING KADEAVSNITTET, PLASTIKKIRURGISK AVDELING, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 1990-1999 Vindenes H. A, Smenes J. K

34

TRANSDIFFERENSIERING AV HUMANE FIBROBLASTER SOM METODE FOR DANNELSE AV BRUSK- OG BENLIKNENDE VEV. Ness C, Lahi P, Pettersson S, Johnson H, Kratz G, Junker J

35

8-YEARS EXPERIENCE WITH BREAST RECONSTRUCTION WITH DIEPFLAP: RESULTS AND PATIENTS SATISFACTION Sneistrup C., Fazlagic E., Chiu K., Begic A.

36

BRYSTREKONSTRUKSJON MED AUTOLOGT VEV HOS ELDRE KVINNER Mesic H, Bains R, Askenberg C

37

S-GAP VED BRYSTREKONSTRUKSJON- FORELØPIGE RESULTATER VED 5 PASIENTER Mesic H, Askenberg C, Brøndmo B, Bains R

38

BRYSTREKONSTRUKSJON MED SIEA-LAPP Vindenes HB, Tønseth KA, Haga M, Knudsen CW, Tindholdt TT

39

MIKROSIRKULATORISK EVALUERING AV DIEAP LAPPENS PERFUSJONSSONER MED LASER DOPPLER PERFUSION IMAGING VED BRYSTREKONSTRUKSJON Tindholdt TT, Saidian S, Tønseth KA

10.00 – 10.30 Kaffe

85

NorskKirurgiskForening_2008.indd 85

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga C Møteleder: E. Bjordal og K Skolleborg 40

COSTA -BEVARENDE TILGANG TIL MAMMARIA INTERNA KARENE VED DIEP Sneve KS, Mesic H, Beusang-Linder M

41

PROFYLAKTISK MASTECTOMI OG DIREKTE REKONSTRUKSJON Stuedal C, Hokland BM, Bruheim M

42

”REDUKSJONSAUGMENTASJON” OG LØFT AV INFRAMAMMARFUREN SOM MULIG METODE TIL BEDRING AV BRYSTFORMEN VED HØYT PLASSERTE AREOLA/MAMILLEKOMPLEX ETTER REDUKSJONSPLASTIKK – EN KASUISTIKK. Diab L

43

ALVEOLAR BONE GRAFTING IN THE MIXED DENTITION Matzen M, Semb G, Rønning E, Åbyholm F

44

AUTOLOGOUS FAT-TRANSPLANT FOR THE TREATMENT OF VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY Filip C, Matzen M, Aukner R, Kjøll L, Åbyholm F, Aagenæs I, Tønseth K

45

MAGNETIC RESONANCE IMAGING FOR EVALUATION OF AUTOLOGOUS FAT-TRANSPLANT IN THE TREATMENT OF VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY Filip C, Matzen M, Aukner R, Kjøll L, Åbyholm F, Aagenæs I, Tønseth K

11.30 – 12.30 Lunsj

86

NorskKirurgiskForening_2008.indd 86

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga C Møteleder: E. Bjordal og K Skolleborg 46

ANALYSE AV TALEEGENSKAPER HOS PASIENTER MED 22Q11 DELESJON/VELOCARDIOFACIALT SYNDROM FØR OG ETTER TALEFORBEDRENDE KIRURGI Filip C, Matzen M, Aukner R, Moe M, Abrahamsen T, Åbyhom F, Tønseth K

47

BEHANDLING AV MAKROTI Orhagen M.C., Seland H.

48

HÅNDTERING AV KOMPLIKASJONER VED FULLSTENDIG ØREREKONSTRUKSJON Steinbach F F, Saidan S, Tvedt B

49

ERFARINGER VED ENDRINGER I OPERASJONSPROTOKOLL FOR HYPOSPADI – 3 ÅR ETTER Korvald C

50

MINI INAVSIV LATERAL KINDLIFT MED KOMBINERAD LATERAL TINNINGSLIFT I SAMBAND MED NEDRE ÖGONLOCKSPLASTIK Shahidi B

51

UNILATERAL TRANSORAL SUBPERIOSTAL MELLOMANSIKTSLØFTING SOM METODE TIL Å SKAPE BEDRE ANSIKTSSYMMETRI ETTER CROSS-FACIELL NERVETRANSPLANTASJON OG FRI MUSKELTRASFERERING – EN KASUISTIKK. Diab L

52

STILKEDE LAPPER BASERT PÅ ARTERIA TEMPORALIS SUPERFICIALIS I ANSIKTSREKONSTRUKSJON ..OG BRUK AV ”FATTIGMANNS-IGLER” – EN KASUSTIKK. Ausen K, Pavlovic I

53

DEEPITELIALISERT ANTEROLATERAL THIGH-LAPP TIL REKONSTRUKSJON AV VOLUMDEFEKT I ANSIKT Vindenes HB, Høgevold HE, Tønseth KA, Bjark TH, Zatterstrøm U, Tvedt B, Korvald C, Tindholdt TT

54

DEKNING AV FULLHUDSDEFEKT PÅ FINGER MED ADIPOFASCIAL INTRINSIC TURNOVERLAPP. Berg E, Begic A 14.00 – 14.30 Kaffe

87

NorskKirurgiskForening_2008.indd 87

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 14.30 – 16.00 Sted: Saga C Møteleder: E. Bjordal og K Skolleborg 55

ET STORT ABDOMINALT INTERCOSTALT BROKK I EN PASIENT MED EHLER- DANLOS SYNDROM, EN UTFORDRING. Gurgia L, De Weerd L, Kjæve J

56

EN EKSTRAPERITONEAL TILNÆRMING FOR LUKNING AV EN ENTEROCUTAN FISTEL VED Å BRUKE EN STILKET MUSKELLAPP OG VACUUM ASSISTED CLOSURE SYSTEM. Nergård S, de Weerd L, Kjæve J

57

DEKNING AV BLØTDELSDEFEKT VED ØVRE TRAM LAPP (FLAG FLAP) Sjøberg T, de Weerd L

58

SENSIBEL PERFORATORLAPP TIL LUKNING AV KOMPLEKSE MIDTLINJEDEFEKTER ETTER RYGGKIRURGI de Weerd L, Weum S

59

POSTERIOR GLUTEAL THIGH LAPP, EN GOD LAPP TIL REKONSTRUKSJON I ANOGENITAL OMRÅDET. de Weerd L, Sjøberg T, Vonen B, Kjæve J

60

SAKRALT TRYKKSÅR VAC BEHANDLET - RENT SÅR MED FRISKT GRANULASJONSVEV KLART TIL LAPPEPLASTIKK? EN KASUISTIKK. Husnes KV, De Weerd L

61

INTRAMUSKULÆR RUMPEFORSTØRRING MED IMPLANTATER - VÅR ERFARING SÅ LANGT Fiabema T, Strand D, Gullingsrud G, Henriksen L, Fjeld M, Mauland S, Andersen H, Skogly B

62

KIRURGISK BEHANDLING AV PASIENTER MED MALIGNT MELANOM VED PLASTIKKIRURGISK AVDELING, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS. Schneider MR 16.00 – 16.30 Kaffe 16:30 Generalforsamling i Norsk Plastikkirurgisk Forening 20.00 Middag

88

NorskKirurgiskForening_2008.indd 88

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Prostatacancer / Blærecanser Onsdag 22. oktober Kl. 10.30 – 12.30 Sted: Audi B Møteleder: L.A. Hunderi og L.E.Grønning 63

CONTROL OF CANCER PROSTATE BY SALVAGE HIGH INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) TREATMENT Berge V, Baco E, Karlsen SJ

64

HIGH INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) TREATMENT AS PRIMARY TREATMENT OF LOCALIZED PROSTATE CANCER Berge V, Baco E, Karlsen SJ

65

"SALVAGE" HIGH INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) FOR LOKALT RESIDIV AV PROSTATA KREFT ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI. EN KASUISTIKK Baco E, Berge V, Karlsen SJ

66

TAXOTERE-, ZOMETA- OG PALLIATIV STRÅLEBEHANDLING HOS PASIENTER MED HORMONREFRAKTÆR CaP VED AHUS. EN RETROSPEKTIV DATASTUDIE Hetland K, Meling GI

67

UTVIKLING AV ROBOTKIRURGI INNEN UROLOGI VED RADIUMHOSPITALET Brennhovd B., Axcrona K., Dimmen M., Kvan E., Giercksky KE

68

HÅNDTERING AV POTENSIELT LOKALAVANSERT PROSTATACANCER - UTVIKLING AV OPERASJONSMETODE MED ROBOT ASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI MED SÅKALT ”EN BLOC” RESEKSJON AV VESIKLENE. Axcrona K, Brennhovd B, Dimmen M, Hole KH, Vlatkovic L, Giercksky KE

69

ROBOTASSISTERT PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK Olsen B, Hals P, Omland H

70

KONTINENS OG POTENS ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI – HVA KAN UROTERAPEUTEN BIDRA MED? ERFARING ETTER LÆRINGS-OG MESTRINGSKURS OG NYTT TILBUD TIL VÅRE PASIENTER. Fredriksen A, Eri LM

71

BEKKENBUNNSTRENING UNDER VEILEDNING AV FYSIOTERAPEUT REDUSERER INSIDENS AV URINLEKKASJE ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI. Angelsen A, Overgård M, Lydersen S, Mørkved S

89

NorskKirurgiskForening_2008.indd 89

26-09-08 09:08:56

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

72

MULTIPARAMETRISK 3T MR UNDERSØKELSE MED EKSTERN SPOLE FOR DETEKSJON AV PROSTATACANCER: KORRELASJON MED HISTOPATOLOGI Angelsen A, Selnæs K, Tessem MB, Schweder GKJ, Goa PE, Viset T, Heerschap A, Gribbestad IS

73

HVA PÅVIRKER RNA-KVALITETEN I FERSKFROSSET PROSTATAVEV ETTER ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI? Bertilsson H, Angelsen A, Viset T, Anderssen E, Halgunset J

74

INVASIV BLÆRECANCER OG RADIKAL CYSTEKTOMI. VENTETID, STAGING OG OVERLEVELSE Pettersen EH, Hem E

12.30 – 13.30 Lunsj

90

NorskKirurgiskForening_2008.indd 90

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Diverse urologi Onsdag 22. oktober Kl. 13.30 – 14.30 Sted: Audi B Møteleder: K. Axcrona og O. Christiansen 75

URETHRAPLASTIKK VED RIKSHOSPITALET 1999 – 2007 Talseth T, Schultz A

76

TRANSURETHRAL VAPORISERING AV PROSTATA I SALTVANN (TUV-IS), PRESENTASJON AV FORELØPIGE RESULTATER SIDEN OPPSTART I MARS 2008 VED LOKALSYKEHUSET I MOSJØEN Müller C , Aronsen DA

77

BEHANDLING AV DETRUSOR HYPERREFLEKSI MED BOTOX. 8 ÅRS ERFARING FRA ST. OLAVS HOSPITAL. Halvorsen D, Høye I, Egey A, Arum CJ

78

INFLAMMATORISK RESPONS AV URIVEISKATETRE Hoem L, Mollnes TE

79

PASIENTER MED GJENTATT URINVEISINFEKSJONER VED AHUS. FORSTUDIE FOR PLANLEGGING AV PROBIOTIKAINTERVENSJONSSTUDIE Normann T, Meling GI

80

BLÆRESTEN I NORGE Lindekleiv HM, Due J

14.30 Kaffe

18.00 Urologiaften på Rokokkosalen – Grand hotell

91

NorskKirurgiskForening_2008.indd 91

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Biopsier / Endoskopi Torsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Audi B Møteleder: S. Øverby og S. Molven 81

PROSTATABIOPSI I NORGE. KARTLEGGING AV NORSKE UROLOGERS BIOPSIVANER Grønning LE, Hem E, Haukaas S, Kvåle R

82

PROSTATABIOPSIER OG SMERTEOPPLEVELSE MED OG UTEN LOKALANESTESI Bru T, Narula R, Øgreid P, Bernhardsen B, Tasdemir I

83

ANESTESI VED PROSTATABIOPSI Zare R

84

TRANSPERINEALE BIOPSIER AV PROSTATA HOS PASIENTER MED FORHØYET PSA OG TIDLIGERE NEGATIVE BIOPSIER. Dimmen M, Brennhovd B, Axcrona K

85

FLEKSIBEL ENDOSCOPI OG STENBEHANDLING I ØVRE URINVEIER. ET 3 ÅRS MATERIALE FRA OUU. Tahir A.R., Karlsen T.A., Jahnsen J.U.

86

ENDOSCOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS PASIENTER MED HEMOFILI A Jahnsen JU, Tahir AR, Baco E, Thorsen B 10.00 – 10.30 Kaffe 10.30 – 12.30 Symposium: Uroradiologi 12.30 – 13.30 Lunsj 13.30 – 15.30 Årsmøte Norsk Urologisk Forening 17.00 – 18.30 Generalforsamling Norsk Kirurgisk Forening 20.00 -

Middag

92

NorskKirurgiskForening_2008.indd 92

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Barneurologi / Diverse Fredag 24. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Audi B Møteleder: H. Skari og M. Dimmen 87

DYSPLASTISK NYRE MED EKTOPISK MUNNENDE URETER SOM ÅRSAK TIL URININKONTINENS HOS PIKER Ertresvåg K, Lundar L, Sæther Hagen T, Emblem R, Aksnes G

88

HEMINEFRECTOMIER HOS BARN Hagen TS, Lundar L, Edwin B, Ertresvåg K, Aksnes G, Emblem R

89

KONTINENT UROSTOMI MED LUKKET BLÆREHALS HOS BARN OPERERT FOR BLÆREEKSTROFI OG EPISPADI Refsum S

90

KAN VI OPPNÅ KONTINENS MED BLÆREHALSPLASTIKK PÅ BARN OPERERT FOR BLÆREEKSTROFI OG EPISPADI ?

Refsum S

91

FOURNIERS GANGREN HOS 44 ÅR GAMMEL TIDLIGERE FRISK MANN Buhagen S, Arstad Ch

92

MINIMAL INVASIV NYRE-TRANSPLANTASJON (MIKT) – En 7-9 cm incisjon er tilstrekkelig Øyen OØ, Pfeffer PP 10.00 – 10.30 Kaffe

93

NorskKirurgiskForening_2008.indd 93

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Cancer / Laparoskopi Fredag 24. oktober Kl. 10.30 – 12.00 Sted: Audi B Møteleder: E. Aune og E. Kvan 93

VERTSIMMUNRESPONS TIL UROTELIALKREFTCELLEINVASJON: DNA MIKROARRAY OG PATHWAY ANALYSE AV ORTOTOPISK ROTTEBLÆREKREFTMODELL Arum C, Andersen E, Tømmerås K, Zhao C, Chen D

94

19 ÅR GAMMEL GUTT MED AKUTTE ABDOMINALSMERTER, en kasuistikk Løseth O, Wold T, Mjåland O

95

UNILATERAL OG BILATERAL NYRERESEKSJON (NEPHRONSPARENDE KIRURGI) VED UROLOGISK SEKSJON VED RIKSHOSPITALET 2000-2008 Löffeler S, Talseth T, Schultz A, Hedlund H

96

LAPAROSKOPISK NEFROURETEREKTOMI MED LIGASUREFORSEGLING AV BLÆREVEGGEN. Hovland J, van der Hagen A

97

RESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK NEFREKTOMI OG LAPAROSKOPISK NEFROURETEREKTOMI VED SYKEHUSET INNLANDET HF, HAMAR Christiansen O, Selnes A, Medby PC

98

GEVINSTER VED INNFØRING AV RISIKOSTRATIFISERT OG DELVIS FASTLEGEBASERT KONTROLLPROGRAM FOR PASIENTER MED KIRURGISK RADIKALBEHANDLET NYRECELLEKREFT (RCC).

Beisland C

99

OBSERVASJON ER ET ALTERNATIV TIL RADIKALBEHANDLING VED PÅVISNING AV EKSPANSIVE PROSESSER I NYRENE HOS ELDRE OG HOS PASIENTER MED STOR KOMORBIDITET Beisland C, Hjelle KM, Reisæter LAR, Bostad L 11.50 Prisutdeling 12.00 Lunsj

94

NorskKirurgiskForening_2008.indd 94

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Barn Onsdag 22. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Saga AB Møteleder: Morten Vigen og Harald Langeggen 100

POSTOPERATIVT VENTRALHERNIE ETTER GASTROSCHISEOPERASJON Skari H, Arctander M, Monclair T, Dahl E, Kloster-Jensen K, Emblem R

101

LAPAROSCOPISK BEHANDLING AV MORGAGNI HERNIE Riis R, Bjørnland K, Stensrud K, Skari H

102

SENT DIAGNOSTISERT MORBUS HIRSCHSPRUNG - TRE KASUISTIKKER Stensrud K, Emblem R, Bjørnland K

103

DUODENAL DUPLIKATUR OG DOBBEL GALLEBLÆRE, TO SJELDNE ÅRSAKER TIL RESIDIVERENDE MAGESMERTER HOS BARN. Aksnes G, Langeggen H, Bjørnbeth BA, Schistad o

104

KIRURGISK BEHANDLING AV MILTCYSTER HOS BARN Arctander M, Edwin B, Monclair T, Geisler J, Emblem R

105

VENTRIKKELTØMMING HOS BARN MED GASTROØSOFAGEAL REFLUKS Knatten C, Åvitsland TL, Emblem R, Fjeld JB, Bjørnland K

106

COLOSTOMI HOS NYFØDTE MED ANORECTAL MALFORMASJON Arctander M, Emblem R, Bjørnland K

107

DISTAL ATRESI AV URETHRA HOS EN ELLERS FRISK GUTT Korvald C

108

SKIFTE AV NY PEG-SONDE HOS BARN UTEN NARKOSE Skari H, Sletbakk R, Dahl E, Aabakken L, Arctander M, Trones Ermesjø M, Emblem R 09.30 – 10.00 Kaffe

95

NorskKirurgiskForening_2008.indd 95

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre kolorektal kreft Onsdag 22. oktober Kl. 10.00 – 12.00 Sted: Saga AB Møteleder: Marit Hansen og Ole Christian Olsen 109

LAPAROSKOPISK COLONRESEKSJON. ERFARINGER FRA FØRSTE PERIODE MED CANCERKIRURGI. Moger T, Umbrazas J

110

ERFARINGER ETTER INNFØRING AV LAPAROSKOPI SOM STANDARDMETODE VED COLORECTALKIRURGI VED SYKEHUSET BUSKERUD Bækkelund O., Groven S., Olsen O.C., Botnen H.G., Helander R., Gleditsch D., Jacobsen U.

111

OPPSTART AV LAPAROSKOPISK COLONKIRURGI VED SYKEHUSET INNLANDET, GASTRKIRURGISK SEKSJON, HAMAR. Tranø G, Heggelund T, Karsrud I, Nydal R, Sahlin Y, Graadal Ø, Nilsen BH

112

LAPAROSKOPISK SIGMOIDEUMRESEKSJON VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS- ET RETROSPEKTIVT MATERIALE Bringedal K, Eilertsen L, Norum L

113

PROSPEKTIV REGISTRERING OG ENDRET PROSEDYRE VED KIRURGI FOR COLON CANCER HAR IKKE MEDFØRT REDUSERT DØDELIGHET.MULIGHET FOR FORBEDRING MÅ EVALUERES VIDERE. Furnes B, Storli K, Iversen K, Grung C, Søndenaa K

114

UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV COLON CANCER I HELSE MIDT-NORGE Gaard M, Edna TH, Jullumstrø E, Kuhry E, Klemetzen K, Isaksen KS, Sandvik J, Hjorthaug J, Brattli O, Tysvær A

115

ANTALL PÅVISTE LYMFEKNUTER I PREPARATET ETTER KIRURGI FOR COLON CANCER KAN PÅVIRKES AV FLERE FAKTORER MEN SYNES IKKE Å ENDRE ANDELEN AV DUKES C VESENTLIG Storli K, Iversen K, Furnes B, Leh S, Bru T, Nesvik I, Gudlaugsson E, Bukholm I, Søndenaa K,

116

CANCER RECTI-KIRURGI I HAUGESUND Mohn AC, Hansen PEH, Ott M

117

EVALUERING AV REKTUM TUMORES MED INTRA-REKTAL SONOELASTOGRAFI. En gjennomførbarhets studie.

Waage J, Havre R, Ødegaard S, Baatrup G

96

NorskKirurgiskForening_2008.indd 96

26-09-08 09:08:57

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

118

CRM SOM PROGNOSTISK FAKTOR VED CANCER RECTI - EN NASJONAL PROSPEKTIV STUDIE PÅ PASIENTER BEHANDLET MED ELLER UTEN RADIOKJEMOTERAPI Bernstein TE, Endreseth BH, Romundstad PR, Wibe A

119

UTVIDET TME (ETME) ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING FOR LOKALAVANSERT RECTUM CANCER. Larsen SG, Hole KH, Grøholt KK, Dueland S, Giercksky K-E

120

MR VEILEDET FOKUSERT PATOLOGIGRANSKNING FOR BEDRE STAGING ETTER MULTIMODAL BEHANDLING AV T4A RECTUMCANCER. Hole KH, Larsen SG, Grøholt KK, Giercksky K-E 12.00 – 13.00 Lunsj

97

NorskKirurgiskForening_2008.indd 97

26-09-08 09:08:58

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre anastomose - komplikasjoner og diverse Onsdag 22. oktober Kl. 13.00 – 14.00 Sted: Saga AB Møteleder: Ylva Sahlin og Astrid Rydning 121

THE SURGEONS’ PREDICTIVE ACCURACY FOR ANASTOMOTIC LEAKAGE IN GASTROINTESTINAL ANASTOMOSES Karliczek A, Harlaar NJ, Zeebregts CJ, Wiggers T, Baas PC, van Dam GM

122

INTRAOPERATIVE ISCHEMIA OF COLON ANASTOMOSES AS DETECTED WITH VISIBLE LIGHT SPECTROSCOPY CAUSES REDUCES ANASTOMOTIC STRENGTH Karliczek A, Benaron DA, Zeebregts CJ, Wiggers T, van Dam GM

123

TRANSRECTAL VACUUMASSISTERT ABSCESSDRENASJE, NYTT ANVENDELSESOMRÅDE FOR ET KJENT PRINSIPP – EN PRESENTASJON AV METODEN Buhagen S, de Lange Th, Løvvik K

124

TRANSRECTAL VACUUMASSISTERT ABSCESSDRENASJE – ANVENDELSE OG ERFARING Løvvik K, Buhagen S, de Lange Th

125

MIKROMETASTASER I BENMARG VED COLORECTAL CANCER – PRELIMINÆR RAPPORTERING AV OPPFØLGINGSDATA Flatmark K, Johannessen HO, Bukholm I, Rosales R, Hårklau L, Jakobsen H, Fodstad Ø

126

HYPERPLASTISK POLYPOSIS COLI ( HPC) En kasuistikk Dicko A, Erichsen C

14.00 – 14.30 Kaffe

98

NorskKirurgiskForening_2008.indd 98

26-09-08 09:08:58

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre Basal, IBD med mer Onsdag 22. oktober Kl. 14.30 – 16.30 Sted: Saga AB Møteleder: Egil Johnsen og Gerd Tranø 127

SAMMENHENG MELLOM NIVÅ AV CYCLIN A I PRIMÆRTUMOR AV CANCER RECTI OG SENERE FOREKOMST AV LOKALT RESIDIV Aamodt R, Bondi J, Norheim Andersen S, Bukholm G, Bukholm IRK

128

CYKLIN A GENAMPLIFIKASJON I TUMORCELLER I COLON- OG MAMMACANCER Sørby L.Aa., Jonsdottir K., Godøy J.K., Jacobsen M.B., Bukholm I.R.K.

129

KLINISKE KARAKTERISTIKA OG TP53 SUPPRESSOR GEN MUTASJONER HOS COLON CANCER PASIENTER MED PERITONEAL CARCINOMATOSE Sjo OH, Berg M, Merok MA, Lothe RA, Nesbakken A

130

DYREMODELLER FOR PSEUDOMYXOMA PERITONEI – ETABLERING OG ANVENDELSE Flatmark K, Reed W, Christian A, Davidson B, Larsen S, Sørensen O, Fodstad Ø, Giercksky KE

131

KORT- OG LANGTIDSRESULTATER ETTER RESEKSJONSREKTOPEKSI FOR INTERNT RECTUMPROPLAPS Kjellevold K, Johnson E, Johannesson H-O, Droslum A, Wiedswang G, Tandberg Eriksen M, Carlsen E

132

BEHANDLINGSREFRAKTÆR FULLMINANT COLITT. Kornmo TS, Ruud TE

133

DET HAVARERTE BEKKENRESERVOAR. KAN KONTINENT ILEOSTOMI (KOCK-RESERVOAR) VÆRE EN LØSNING Wasmuth HH, Tranø G, Endreseth BH, Wibe A, Rydning A, Myrvold HE

134

LAPAROSKOPISK COLOPROCTECTOMI MED KONSTRUKSJON AV ILEUMPOUCH ANAL ANASTOMOSE (IPAA) ETTER LEVERTRANSPLANTASJON,- EN VIDEOKASUISTIKK. Røsok BI, Villanger O, Rosseland AR, Haugen T, Mathisen Ø, Edwin B

135

LAPAROSKOPISK VS. ÅPEN PROCTOCOLECTOMI MED ANLEGGELSE AV ILEOANALT BEKKENRESERVOAR PÅ RIKSHOSPITALET I PERIODEN 2000-2008.

Røsok BI, Villanger O, Rosseland AR, Sahlin Y, Gladhaug IP, Mathisen Ø, Edwin B

136

ERFARINGER MED LAPAROSKOPISK TOTALCOLECTOMI OG PROCTECTOMI PÅ RIKSHOSPITALET I PERIODEN 2003-2008.

99

NorskKirurgiskForening_2008.indd 99

26-09-08 09:08:58

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Villanger O, Røsok BI, Rosseland AR, Mathisen Ø, Edwin B 137

RESULTATER ETTER SAKRAL NERVESTIMULERING Rydning A, Endreseth BH, Wibe A

138

TUMORKIRURGI I ANOGENITAL OMRÅDET OG FORDEL AV SAMARBEID MELLOM GASTROKIRURG OG PLASTIKKIRURG. de Weerd l, Sjøberg T, Vonen B, Kjæve J

16.30 – 18.30 Generalforsamling i Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi

100

NorskKirurgiskForening_2008.indd 100

26-09-08 09:08:58

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre Adipositas Torsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Saga AB Møteleder: Torunn Nestvold og Jorunn Sandvik 139

LAPAROSKOPISK GASTRISK BYPASS VS. LAPAROSKOPISK DUODENAL SWITCH FOR SUPER-OBESE PASIENTER – EN RANDOMISERT STUDIE Søvik TT, Taha O, Aasheim ET, Engström M, Kristinsson J, Björkman S, Schou CF, Lönroth H, Mala T, Olbers T

140

LAPARASKOPISK GASTRIC BYPASS FOR SYKELIG OVERVEKT. DE FØRSTE 127 PASIENTER OPERERT VED SYKEHUSET ASKER & BÆRUM HF Wexels JC, Rosales R, Vikan A

141

ERFARINGER MED KIRURGI FOR SYKELIG OVERVEKT VED HAUGESUND SYKEHUS Hovde Hansen PE, Ott MA, McTiernan C, Huanca M, Mohn AC

142

HVILKE PASIENTER MED SYKELIG OVERVEKT BLIR OPERERT? Jakobsen GS, Hjelmesæth J, Sandbu R

143

KORTTIDSKOMPLIKASJONER ETTER LAPAROSKOPISK GASTRIC BYPASS OPERASJON FOR ALVORLIG OVERVEKT VED EN PRIVAT KLINIKK Jacobsen H, Nergaard BJ, Trondsen E, Gislason H

144

LAPAROSKOPISK GASTRISK BYPASS. REOPERASJONER INNEN 30 DAGER Solheim BM, Søvik * TT, Schou * CF, Kristinsson * J, Mala * T, Sandbu R

145

WERNICKES ENCEFALOPATI ETTER FEDMEKIRURGI Aasheim ET

146

BIOTILGJENGELIGHETEN AV ATORVASTATIN PÅVIRKES SIGNIFIKANT ETTER GASTRISK BYPASS OPERASJON Jakobsen GS, Stormark K, Skottheim IB*, Hjelmesæth J, Christiansen HC*, Åsberg A*, Sandbu R

09.30 – 10.00 Kaffe

101

NorskKirurgiskForening_2008.indd 101

26-09-08 09:08:58

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre- galle, ventrikkel, øsofagus med mer.

Torsdag 23. oktober Kl. 10.00 – 12.00 Sted: Saga AB Møteleder: Kristoffer Lassen og Hanne Skoglund 147

DAGKIRURGISKE CHOLECYSTEKTOMIER VED ÅLESUND SJUKEHUS Sandvik J, Ruiken R, Hareide G

148

KOMBINERTE GALLEGANGS- OG KARSKADER ETTER LAPAROSKOPISK CHOLECYSTEKTOMI VED RIKSHOSPITALET 19912007.

Røsok BI, Gladhaug IP, Rosseland AR, Edwin B, Rønning G, Line PD, Bentdal Ø, Sholtz T, Foss A, Mathisen Ø

149

LAPAROSKOPISK HÅNDTERING AV CHOLEDOCHUSKONKREMENTER -EN GYLDEN SJANSE TIL Å BLI FERDIG PÅ OPERASJONSBORDET ?

Moger T, Valset T

150

EN 14-ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE AV PASIENTER MED GALLESTENSSYKDOM OBSERVERT I TO RANDOMISERTE, KONTROLLERTE STUDIER: SMERTEANFALL ELLER AKUTT CHOLECYSTITT Schmidt M, Vetrhus M, Norum LF, Søndenaa K

151

ABCB4 MUTASJONER HOS UNGE PASIENTER MED GALLESTEN Nakken E, Labori KJ, Rødningen O, Nakken S, Berge KE, Eiklid K, Ræder MG

152

RADIOFREKVENSABLASJON AV KOLOREKTALE LEVERMETASTASER – ERFARINGER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS 2000-2008 Labori KJ, Drolsum A, Noreng HJ, Ræder M, Bjørnbeth BA

153

ULCUS PERFORATURM – FLERE UTFORDRINGER FORTSATT Thorsen K, Søreide JA, Glomsaker T, Von Meer A

154

HELICOBACTER PYLORI INFECTION WITH ACTIVE OUTER MEMBRANE PHOSPHOLIPASE A (OMPLA) FACILITATES EXPRESSION OF il-8 IN GASTRIC MUCOSA CELLS Eftang L, Esbensen Y, Tannæs T, Bukholm I R K, Bukholm G

155

KIRURGISK BEHANDLING AV ØSOFAGUS CANCER VED DNR (19882007) Goscinski MA, Larsen SG, Stoldt S, Giercksky K-E

102

NorskKirurgiskForening_2008.indd 102

26-09-08 09:08:58

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

156

TRANSMEMBRANE SERINPROTEASER (SEPRASE, DPPIV OG uPA) I PRE-MALIGNE OG MALIGNE STADIER AV ØSOFAGUS CANCER Goscinski MA, Suo ZH, Nesland JM, Giercksky K-E

157

MIKROMETASTASER VED GASTROINTESTINAL CANCER Seeberg LT, Bjørnbeth BA, Buanes T, Borgen E, Naume B, Tasken K, Nesland JM, Wiedswang G

158

REINLEGGELSER INNEN 30 DAGER ETTER GASTROKIRURGISKE OPERASJONER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND Sundliseter E, Mjåland O

12.00 – 13.00 Lunsj

103

NorskKirurgiskForening_2008.indd 103

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre - diverse Torsdag 23. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Saga AB Møteleder: Sigrid Groven og Jorunn Skottum 159

HVOR GODT ANSLÅR VI GJENVÆRENDE LEVETID HOS PASIENTER MED UHELBREDELIG ABDOMINAL CANCER? Hølmebakk T, Solbakken AM, Mala T, Nesbakken A

160

PASIENTER MED UHELBREDELIG ABDOMINAL CANCER I EN GASTROKIRURGISK AVDELING Hølmebakk T, Solbakken AM, Mala T, Nesbakken A

161

LUKNING AV BUKVEGGSDEFEKTER MED FASCIECUTANE LAPPER Rushfeldt C, Sjøberg T, de Weerd L, Kjæve J

162

ÅPEN BUK KOMPLISERT MED FISTLER, BEHANDLET MED V.A.C. OG HUD TRANSPLANTAT -EN KASUISTIKK. Norum L-F, Husby A

163

VIL VIRTUAL REALITY TRENING, UAVHENGIG AV INSTRUKTØR, FORBEDRE LAPAROPISKE SUTURFERDIGHETER? Halvorsen FH, Fosse E, Mjåland O

164

KOMPLIKASJONER VED LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR VENTRALHERNIE Trondsen E

165

INTRA-ABDOMINAL HERNIERING. TO KASUISTIKKER Kornmo TS, Gerner T

166

PROSPEKTIV REGISTRERING AV LYSKEBROKK-OPERASJONER, ET 2ÅRS MATERIALE Myhre MF, Solbakken AM, Mousavi MJ, Nesbakken A, Sjo OH

167

LAPAROSKOPI VED MISTANKE OM AKUTT APPENDICITT VED SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM Buhagen S, Næss F

14.30 – 15.00 Kaffe

104

NorskKirurgiskForening_2008.indd 104

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre – pankreas og lever Torsdag 23. oktober Kl. 15.00 – 17.00 Sted: Saga AB Møteleder: Arthur Revhaug og Asgaut Viste 168

25 ÅR MED WHIPPLEOPERASJON VED RIKSHOSPITALET: SVULSTTYPER, HISTOPATOLOGISKE KARAKTERISTIKA OG OVERLEVELSE, SAMT BETYDNING AV Å STANDARDISERE HISTOPATOLOGISK VURDERING Westgaard A, Tafjord S, Bergan A, Bergan AB, Mathisen Ø, Clausen OPF, Gladhaug IP

169

UTREDNING OG BEHANDLING AV INTRADUCTALE PAPILLÆRE MUCINØSE NEOPLASMER (IPMN) I PANCREAS Solheim J, Ånonsen K, Hauge T, Trondsen E, Labori KJ, Nordby T, Bowitz Lothe IM, Buanes T

170

AVANSERTE NEVROENDOKRINE TUMOERS – DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Buanes T, Hauge T, Trondsen E, Labori KJ, Waage A, Bjrønbeth B, Line PD

171

IKKE-RESEKTABEL PANCREASCANCER - RESULTAT ETTER KIRURGISK EKSPLORASJON Waage A, Labori KJ, Trondsen E, Bjørnbeth BA, Buanes T

172

KAR-RESEKSJON VED WHIPPLES OPERASJON - INITIALE ERFARINGER Lien B, Edwin B, Foss A, Gladhaug IP, Rosseland AR, Røsok BI, Scholz T, Villanger O, Line PD, Mathisen Ø

173

ENDOSKOPISK LIMING AV KOMPLISERTE PANKREASFISTLER Labori KJ, Trondsen E, Buanes T, Hauge T

174

LAPAROSCOPIC LEFT LOBE LIVER RESECTION IN A PORCINE MODEL. A STUDY OF THE EFFICACY AND SAFETY OF DIFFERENT SURGICAL TECHNIQUES. Eiriksson K, Fors D, Rubertsson S, Arvidsson D

175

HIGH(16MMHG)VERSUS LOW(8MMHG) PRESSURE PNEUMOPERITONEUM IN LAPAROSCOPIC LIVER RESECTION: REDUCED BLEEDING BUT INCREASED RISK FOR GAS EMBOLISM Eiriksson K, Fors D, Kylander C, Rubertsson S, Arvidsson D

176

DUODENALTUMORES – KLINISK OG HISTOLOGISK HETEROGENISITET Nordby T, Groven S, Hauge T, Buanes T

105

NorskKirurgiskForening_2008.indd 105

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

177

BRUK AV KONTRASTFORSTERKET INTRAOPERATIV ULTRALYD VED LEVERRESEKSON. Seeberg LT, Labori KJ, Waage A, Trondsen E, Buanes T, Bjørnbeth BA, Drolsum A

178

LEVERABSESS ETTER RADIOFREKVENSABLASJON AV LEVERMETASTASE HOS PASIENT MED BILIOINTESTINAL ANASTOMOSE Carlsen HS, Brabrand K, Rønning G, Røsok BI, Edwin B, Mathisen Ø, Gladhaug IP

179

NORSK ERCP-REGISTER, ET KVALITETSREGISTER I GASTRONETT. EN STATUSRAPPORT Glomsaker T, Søreide K, Aabakken L, Søreide JA

17.00 – 18.30 Generalforsamling Norsk Kirurgisk Forening 20.00 -

Middag

106

NorskKirurgiskForening_2008.indd 106

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi - Aorta aneurismer Onsdag 22. oktober Kl. 10.30 – 11.40 Sted: Nobel Møteleder: Lars Erik Staxrud og Kristian Bartnes 180

13 ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME. Lange C, Hatlinghus S, Ødegård A, Aasland J, Myhre HO

181

NYTTEN AV KONTROLLRUTINER ETTER ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV AAA Lange C, Hatlinghus S, Ødegård A, Aasland J, Myhre HO

182

STENTGRAFT FOR AAA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS: ERFARINGER MED TO SYSTEMER SISTE ÅRET Pedersen G, Jenssen G, Daryapeyma A, Aune S, Amundsen SR, Braathen A, Wirsching J

183

TALENT STENTGRAFT I BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTA ANEURISMER. RESULTATER FRA AKER UNIVERSITETESSYKEHUS Staxrud LE, Nyheim T, Bay D, Sandbæk G, Uher P, Gjølberg T, Kollerøs D, Slagsvold CE, Jørgensen JJ,

184

”ENDOTENSION” ETTER BEHANDLING MED STENTGRAFT FOR AAA. HVA ER DET? Nyheim T, Staxrud LE, Bay D, Sandbæk G, Uher P, Gjølberg T, Slagsvold CE, Jørgensen JJ

185

ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) KIRURGI: VOLUM OG KVALITET Mathisen SR, Årtun K, Markström U, Brevik EA, Larzon T

186

KIRURGISK OG ENDOVASKULÆR BEHANDLING PÅ BUEKAR Krohg-Sørensen K, Geiran OR, Lingaas PS, Rein KA, Bakke SJ, Hafsahl G

11.40 – 12.30 Lunsj

107

NorskKirurgiskForening_2008.indd 107

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi - Aorta aneurismer Onsdag 22. oktober Kl. 12.30 – 13.20 Sted: Nobel Møteleder: Conrad Lange og Steinar Aune PASIENTER OPERERT FOR RUMPERT ABDOMINALT 187 AORTAANEURISME (rAAA) VED OVS. RISIKOFAKTORER FOR TIDLIG MORTALITET. Reiersen AT, Risum Ø, Jørgensen JJ 188

RISIKOFAKTORER FOR ABDOMILAT AORTAANEURYSME. EN 7 ÅRS PROSPEKTIV BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE. TROMSØUNDERSØKELSEN. Forsdahl SH, Singh K, Solberg S, Jacobsen B

189

HVORDAN ER RELASJONEN MELLOM VOLUM OG KVALITET FOR KAROTISKIRURGI OG BEHANDLING AV AORTAANEURISMER? Lindahl AK, Norderhaug IN, Thürmer H

190

SALMONELLAAORTITT MED SPONTAN RUPTUR AV NORMALDIMENSJONERT ABDOMINALAORTA. EN KASUISTIKK. Kjørstad KE

191

CHYLØS ASCITES VED ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) KIRURGI Mathisen SR

Karkirurgi - Perifer Karkirurgi Onsdag 22. oktober Kl. 13.20 – 14.00 Sted: Nobel Møteleder: Jarlis Wesche og Morten Vetrhus PENETRERENDE KARSKADER VED ET TRAUMESENTER 192 Kiil S, Olstad OA, Berg GG, Eken T, Pillgram-Larsen J 193

MYCOTISK ANEURISME I LEGGARTERIE Arvesen A., Flørenes T.

194

ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV PSEUDOANEURISME MED AVFISTEL I ARTERIA BRACHIALIS Grøtta O, Sundhagen O, Sandbæk G

195

BINYREBLØDNING ETTER TROMBOLYSE Steensrud T, Ording LS, Sørlie D 14.00 – 14.30 Kaffe 14.30 – 17.00 NKKF – Foreningsdebatt: ”Karkirurgisk spesialistutdan..”

108

NorskKirurgiskForening_2008.indd 108

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi - Perifer Karkirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 08.30 – 09.10 Sted: Nobel Møteleder: Jan Weber Laumann og Thomas Hayes 196

TRETTI ÅR MED AXILLOFEMORAL BYPASS VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Daryapeyma A, Aune S, Pedersen G

197

BEHANDLING AV INFISERT KARPROTESE I LYSKEN. TRANSPOSISJON AV MUSCULUS SARTORIUS + VAC BEHANDLING. EN KASUISTIKK Vasli S

198

FORVENTNINGER TIL BEHANDLINGSRESULTAT HOS PASIENTER MED CALUDICATIO INTERMITTENS (CI) RELATERT TIL UTDANNING Sundhagen JO, Risum Ø, Nylænde M, Iversen T, Jørgensen JJ

199

INFEKSJONER ETTER PERKUTAN ANGIOPLASTIKK – TO KASUISTIKKER Nybø TM, Vetrhus M

09.10 – 09.40 Kaffe

109

NorskKirurgiskForening_2008.indd 109

26-09-08 09:08:59

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi - Venekirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 09.40 – 10.20 Sted: Nobel Møteleder: Antonio Rosales og Mehdi Sahba 200

KRONISKE VENE OKKLUSJONER. UTREDNING, BEHANDLING OG RESULTATER Rosales A, Sandbæk G

201

VENØSE POPLITEALE ANEURISMER. HVA GJØR VI? Slagsvold C-E, Rosales A

202

LASER-BEHANDLING AV ÅREKNUTER Arvesen A., Rosales A., Jørgensen J.J.

203

ENDOVASKULÆR LASER-ABLASJON AV VENA SAPHENA MAGNA MED VARILASE® – TIDLIGE RESULTATER Pedersen G

Karkirurgi - Eksperimentelle studier Torsdag 23. oktober Kl. 10.20 – 11.00 Sted: Nobel Møteleder: Einar Stranden og Alireza Daryapeima 204

CD64-EKSPRESJON PÅ GRANULOCYTTER: EN DIAGNOSTISK MARKØR FOR POSTEROPATIV INFEKSJON Daryapeyma A, Pedersen G, Laxdal E, Corbascio M, Johannessen HB, Aune S, Jonung T

205

ASYMMETRI I HØYRE OG VENSTRE VENTRIKKELS SLAGVOLUM RESPONS TIL RASK REDUKJSON I PRELOAD Hisdal JH, Hodt A, Steine J, Stranden E

206

LIMB ISCHEMIA AFTER ILIAC LIGATION IN AGED MICE STIMULATES ANGIOGENESIS WITHOUT ARTERIOGENESIS Westvik TS, Fitzgerald TN, Muto A, Maloney SP, Pimiento JM, Fancher TT, Magri D, Westvik HH, Velazquez OC, Dardik A

207

3D-ULTRALYD VOLUM-MÅLINGER PÅ FANTOM: IN VITRO VALIDERING AV METODE TIL BRUK I DIAGNOSTIKK AV AAA Johnsen LR, Walde K, Pedersen G 11.00 – 12.00 Lunsj 12.00 – 14.30 Generalforsamling Norsk Karkirurgisk forening

110

NorskKirurgiskForening_2008.indd 110

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 24. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Nobel Møteleder: Steinar Solberg og Thomas Geisner 208

OVERLEVELSE ETTER ACB-OPERASJON ER BEDRE ENN BEREGNET VED EUROSCORE OG LIKE GOD SOM I DEN GENERELLE BEFOLKNINGEN. Engebretsen K, Friis C, Sandvik L, Tønnessen T

209

RØYKEVANER OG LIVSKVALITET ETTER HJERTEKIRURGI Wahba A, Gjeilo KH, Karevold A, Astudillo R, Winnerkvist A, Stenseth R

210

EN PROSPEKTIV UNDERSØKELSE AV KJØNNSFORSKJELLER I LIVSKVALITET FØR OG ETTER HJERTEKIRURGI Wahba A, Gjeilo KH, Klepstad P, Lydersen S, Karevold A, Astudillo R, Winnerkvist A, Stenseth R

211

UNILATERAL LUNGEVENESTENOSE OG LIVSTRUENDE PULMONALHYPERTENSJON Saatvedt K, Seem E, Birkeland S, Hoel T, Lindberg H

212

BRUK AV PULMONALARTERIENS VEGG SOM EN VIABEL, BICUSPID KLAFF (video) Lindberg HL, Jacobs JP, Birkeland S, Quintessenza JA

213

MINIMAL TILGANG VED ÅPEN HJERTEKIRURGI FOR MEDFØDTE HJERTEFEIL HOS BARN. Hoel TN, Saatvedt K, Birkeland S, Seem E, Lindberg H

10.00 – 10.30 Kaffe

111

NorskKirurgiskForening_2008.indd 111

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 24. oktober Kl. 10.30 – 12.00 Sted: Nobel Møteleder: Rune Haaverstad og Gry Dahle 214

LUKNING AV STERNOTOMI MED STÅLTRÅDER I 8-TALL ER BEDRE ENN SINGLE STÅLTRÅDER Almdahl SM, Halvorsen P, Rynning S, Veel T

215

OKKLUSJON AV A. RADIALIS- OG VENEGRAFT REPRESENTERER PRINSIPIELT FORSKJELLIGE PATOLOGISKE PROSESSER Bartnes K

216

CARBOMEDICS AORTAVENTIL, 20 ÅRS OPPFØLGING Svennevig JL, Fiane AE

217

MITRALKLAFFEPLASTIKK VED ST. OLAVS HOSPITAL 1996-2006 Karevold A, Støen Fisknes H, Thoresen Sletten E, Gunnes S, Stenseth R, Kirkeby-Garstad I, Tromsdal A, Haaverstad R

218

FREESTYLE® AORTAROT HOS PASIENTER UNDER 60 ÅR. Dahle G, Rein KA, Offstad J, Andersen K, Geiran O

219

AORTAVENTILTROMBOSE, KIRURGI ER AKTUELT OG DET ER ALDRI FOR SENT Seim BE, Pillgram-Larsen J

220

ONX VS.CM BILEAFLET VENTIL VED AORTAKLAFFESYKDOM. EN PROSPEKTIV RANDOMISERT STUDIE. OPPDATERING AV DATA Fiane AE, Andersen K, Offstad J, Svennevig JL

221

ENDOVASKULÆR BEHANDLING I THORACALE AORTA – 9 ÅRS MATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Aass T, Andersen KS, Amundsen S, Aune S, Pedersen G, Braaten A, Jenssen GL, Wirsching J, Haaverstad R,

222

HEPATITT C VIRUS SMITTE I EN THORAKSKIRURGISK AVDELING Dahl PE, Olsen C, Paulssen E, Busund R

12.00 – 13.00 Lunsj

112

NorskKirurgiskForening_2008.indd 112

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 24. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Nobel Møteleder: Kristian Bartnes og Dag Ole Nordhaug 223

SIGNIFICANTLY BETTER HEALTH STATUS FOLLOWING THIRD GENERATION LEFT VENTRICLE ASSIST DEVICE THERAPY Gasiavelis N, Fiane AE, Tsui S, El-Banayosy A, Obadia JF, Trochu JN

224

AVLASTNING AV DEN TRYKKOVERBELASTEDE VENSTRE VENTRIKKEL GIR RASK ENDRING AV GENEKSPRESJONEN TIL EKSTRACELLULÆR MATRIX PROTEINER Bjørnstad JL, Sjaastad I, Nygård S, Finsen AV, Hasic A, Christensen G, Tønnessen T

225

ANMODNING OM AVANSERT HJERTESVIKTBEHANDLING MED HJERTE ECMO/ VAD VED RIKSHOSPITALET. FORSLAG TIL ORGANISERING BELYST VED EN KASUISTIKK Fiane AE, Sørensen G, Karlsen H, Svennevig JL, Geiran OR, Gude E, Gullestad L, Andreassen A, Endresen K, Bendz B

226

PROFYLAKSE MED LEVOSIMENDAN HOS PASIENTER MED PREOPERATIVT SVEKKET VENSTRE VENTRIKKEL Nordhaug D, Moss Kolseth S, Stenseth R, Sellevold O, Karevold A, Astudillo R, Dedichen HH, Kirkeby-Garstad I, Wahba A,

227

PLASMANIVÅER AV SYNDECAN-1 UNDER CORONAR BYPASSKIRURGI MED OG UTEN HJERTE-LUNGE MASKIN. Hoel TN, Svennevig K, Thiara AS, Kolset SO, Castellheim A, Mollnes TE, Brosstad F, Fosse E, Svennevig JL ,

228

MINIBYPASS ECC: ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Lundemoen S, Kvalheim VL, Steien E, Storesund D, Mongstad A, Eliassen F, Haaverstad R

229

KAN KONKURRERENDE FLOW ADSKILLES FRA STENOSE I EN LIMA – LAD ANASTOMOSE MED TRANSIT-TID BLODSTRØMSMÅLING OG HØYFREKVENT ULTRALYD AVBILDNING? Nordgaard H, Nordhaug D, Kirkeby-Garstad I, Løvstakken L, Vitale N, Haaverstad R

230

ST. THOMAS GIR BEDRE KARDIOPROTEKSJON ENN HTK VED KARDIOPLEGISK INDUSERT ISCHEMI Aarsæther E, Stenberg TA, Jakobsen Ø, Busund R Kl.14.30 Utdeling av MediStim-prisen

113

NorskKirurgiskForening_2008.indd 113

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Bergmann Møteleder: Roar Guleng og Rolf Kåresen

Kl.08.00 – 09.00 Symposium: Bruk av registere i endokrinkirurgi 231

OPERASJONER FOR GRAVES HYPERTHYREOSE VED AKER UNIVERSITETSSYKEHUS 2006 – 2007 Myren K, Paulsen TH

232

FOLLIKULÆRE LESJONER/NEOPLASIER, OPERASJONSERFARING VED AKER UNIVERSITETSSYKEHUS. Paulsen TH, Myren K, Laurvik H

233

OPPFATNINGER HOS NORSKE ENDOKRINKIRURGER OG ENDOKRINOLOGER OM KIRURGISK BEHANDLING AV PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME Due J, Lindekleiv HM, Svartberg J, Varhaug JE

234

DIFFUS AUTOIMMUN THYREOTOXICOSE. EFFEKT PÅ ANTISTOFFER OG SYMPTOMER VED KIRURGISK BEHANDLING Guldvog I, Podhorny N, Fjære HT, Svindland O

235

GRAV OPHTALMOPATI HOS PASIENT MED GRAVES DISEASE OG LITEN THYREOIDEA-REST. EFFEKT AV TOTAL THYREOIDECTOMI Guldvog I, Podhorny N, Fjære HT

236

CA THYREOIDEAE I TELEMARK 1998-2007-FOKUS PÅ UVENTEDE TILFELLER Podhorny N, Søland T, Guldvog I

10.00 – 10.30 Kaffe

114

NorskKirurgiskForening_2008.indd 114

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 11.40 Sted: Bergmann Møteleder: Ivar Gulvog og Hans Fjøsne 237

INTRAVAGALT PARATHYREOIDEAADENOM, EN KASUISTIKK Wexels F, Guleng R J

238

PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME (PHPT) I GRAVIDITETEN. KASUISTIKK OG KORT LITTERATURGJENNOMGANG Breivik K, Stenehjem E

239

MEDULLÆR CANCER THYREOIDEA-ET 30 ÅRS MATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Nordbø Y, Aas T, Lindtjørn B, Akslen LA, Varhaug JE

240

MULTIPLE PARAVERTEBRALE PARAGANGLIOMER MED HYPERSEKRESJON AV NORADRENALIN Westerheim O, Wahlqvist R, Norheim I, Kåresen R

241

BEHANDLING AV BRYSTET VED PRIMÆRT OPERABEL CANCER MAMMA OG DCIS VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02- 01.05.08 Opsahl EMO, Olafsson SO, Westre B, Samset JH, Varhaug JE

242

BEHANDLING AV AXILLEN VED PRIMÆRT OPERABEL CANCER MAMMA OG DCIS VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02 TIL 01.05.08 Opsahl EMO, Olafsson SO, Westre BW, Michelsen KM, Samset JHS, Varhaug JEV

243

EN SAMMENLIGNING AV 4 GRUPPER OPERERT FOR CANCER MAMMA OG DCIS I ALDEREN 50 -70 ÅR VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02 TIL 01.05.08 Opsahl EMO, Olafsson SO, Westre BW, Samset JHS, Varhaug JEV

11.40 – 12.30 Lunsj

115

NorskKirurgiskForening_2008.indd 115

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Bergmann Møteleder: Ellen Schlichting

Symposium: Hot flashes and night awakning.

Medical Director Eugene Lipov, Lipov Institute, Chicago, USA

13.30 – 14.00 Kaffe Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 14.00 – 15.30 Sted: Bergmann Møteleder: Turid Aas og Jan Due 244

AKUPUNKTUR I BEHANDLING AV HETETOKTER HOS BRYSTPERERTE KVINNER. EN RANDOMISERT STUDIE VED SYKEHUSET I VESTFOLD-TØNSBERG Hervik J, Mjåland O

245

THE POLYCOMB GROUP OF PROTEINS (PcG) Riis MLH, Kristensen V, Vollan H, Bukholm IRK

246

MIKROMETASTASERING TIL AKSILLÆRE LYMFEKNUTER HOS BRYSTKREFTPASIENTER MED KJENT MIKROMETASTASESTATUS I BENMARG OG KJENT KLINISK FORLØP Park D, Kåresen R, Beraki E, Naume B, Sauer T

247

BRYSTBEVARENDE KIRURGI VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 1985-95; OPPFØLGING AV MATERIALE Vatne M, Opsahl EM, Aas T, Akslen LA, Eide J, Anker G, Varhaug JE

248

VAKUUMBIOPSI VED MISTANKE OM MALIGN LESJON I MAMMA. Fritzman B, Sandhaug M, Guleng R J

249

PROFYLAKTISK MASTEKTOMI HOS HØY-RISIKOKVINNER I NORGE Hagen AI, Isern AE, Bofin AM, Mæhle L, Apold J, Gullestad HP, Kleppe G, Schlichting E, Møller P,

250

KOSMETISK RESULTAT ETTER PARTIELL BRYSTREKONSTRUKSJON – HVOR VIKTIG ER TIMING?

116

NorskKirurgiskForening_2008.indd 116

26-09-08 09:09:00

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Begic A., Fazlagic E., Chiu K., Guldvog I. 251

KRONISK RESIDIVERENDE MASTITT MED FISTULERING, KIRURGISK BEHANDLING VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS. Paulsen T H

252

POSTOPERATIV DRENSBEHANDLING ETTER AKSILLETOILETTE VED CANCER MAMMA - ERFARINGER MED 1 DØGNS DRENSBEHANDLING POSTOPERATIVT. Moberg IO, Schou-Bredal I, Schlichting E

15.30 – 16.50 Årsmøte for Fagmedisinsk forening Bryst- og endokrinkirurgi 17.00 – 18.30 Generalforsamling i Norsk Kirurgisk forening

117

NorskKirurgiskForening_2008.indd 117

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi – Multitraume Onsdag 22. oktober Kl. 09.00 – 11.00 Sted: Audi A Møteleder: Sigrid Groven og Johan Pillgram-Larsen 253

INNTRYKK FRA NORWEGIAN DEPLOYABLE HOSPITAL I AFGHANISTAN 2006-2007 Nielsen H J, Rolandsen B-Å

254

NORWEGIAN DEPLOYABLE HOSPITAL I AFGHANISTAN 2006-2007 Rolandsen B-Å, Nielsen H J

255

NØDTHORAKOTOMI REDDER LIV VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Pahle AS, Pedersen BL, Skaga NO, Pillgram-Larsen J

256

STABILISERENDE BEHANDLING AV ALVORLIG SKADDE PASIENTER OVERFØRT FRA LOKAL- TIL UNIVERSITETSSYKEHUS Dehli T, Bågenholm A, Johnsen LH, Osbakk SA, Fredriksen K, Bartnes K

257

STUMPT LAVENERGI BUKTRAUME MED TRAUMATISK BUKVEGGSBROKK OG ASSOSIERT TARMSKADE; ILLUSTRERT VED EN KASUISTIKK Holmberg H, Moger T

258

ET SYKKELSTYRE TIL BESVÆR - RETROPERITONEALE SKADER HOS BARN ETTER SYKKELVELT Næss PA, Skattum J, Aksnes G, Bjørnbeth BA, Gaarder C

259

TRAUMATISK LUMBALT BUKVEGGSBROKK Skattum J, Næss P.A, Gaarder C

260

SEVERITY OF INJURY DOES NOT HAVE ANY IMPACT ON POSTTRAUMATIC STRESS SYMPTOMS IN SEVERELY INJURED PATIENTS Quale A.J., Schanke A-K., Frøslie K.F., Røise O.

261

POST-TRAUMATISKE STRESS SYMPTOMER TO ÅR ETTER ALVORLIG MULTITRAUME – EGENRAPPORTERTE FUNKSJONPROBLEMER Søberg HL, Røise O, Finset A

262

SKYLDES REDUSERT DØDELIGHET VED ALVORLIGE BLØDNINGER HOS TRAUMEPASIENTER ENDRET TRANSFUSJONSPRAKSIS? Gaarder C, Næss PA, Skaga NO, Heier HE, Pillgram-Larsen J TRAUMESENTERET - MER ENN TILGJENGELIGHET AV ALLE SPESIALITETER Gaarder C, Hestnes M, Pillgram-Larsen J, Næss PA, Skaga NO

263

118

NorskKirurgiskForening_2008.indd 118

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Maxillofacial kirurgi Torsdag 23. oktober Kl. 13.30 – 14.30 Sted: Vaage Møteleder: Anne Marie Ransve og Jan Mangersnes 264

DISTRAKSJON AV MELLOMANSIKTET - MONOBLOC VS. LEFORT III Meling TR, Høgevold HE, Due-Tønnessen BJ, Skjelbred P

265

NEKROTISERENDE FASCEITT ETTER TANNINFEKSJON MED TAP AV HALVE ANSIKTET. Skjelbred P, Moen O, Mesic H

266

KLINISK BRUK AV DIGITAL VOLUME TOMOGRAFI I MAXILLOFACIALE OMRÅDET Ziegler CM, Klimowicz T

267

SYNOVIAL CHONDROMATOSE I KJEVELEDD Moen O, Røraas H, Skjelbred P

268

NI ÅR GAMMEL JENTE MED BLÅTT ØYE Galteland P, Skjelbred P

269

KOMPLIKASJONER VED ORBITAGULVFRAKTURER Hågensli N

14.30 – 16.00 Årsmøte Norsk forening for maxillofacial kirurgi

119

NorskKirurgiskForening_2008.indd 119

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

120

NorskKirurgiskForening_2008.indd 120

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt

121

NorskKirurgiskForening_2008.indd 121

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

122

NorskKirurgiskForening_2008.indd 122

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

1

INTRAKRANIALE ANEURYSMER – ER DET FORSKJELLER MELLOM RUMPERTE OG IKKE-RUMPERTE ANEURYSMER NÅR DET GJELDER ANATOMISK LOKALISASJON? Aarhus M, Helland CA, Wester K Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, 5021 Bergen og Seksjon for nevrokirurgi, Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen Innledning: I klinikken har vi observert en mulig ulik ruptur-rate for intrakraniale aneurysmer med forskjellig anatomisk lokalisasjon. Målet med studien var derfor å undersøke den anatomiske fordelingen av rumperte og ikke-rumperte aneursmer i en definert populasjon i en gitt tidsperiode.

Materiale og metode: Vi undersøkte retrospektivt alle pasienter undersøkt og behandlet for intrakranialt aneurysme ved Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, i perioden 01.01.90 – 31.12.99.

Basert på Koivisto-kategoriene ble aneurysmene samlet i fire grupper: ACA, MCA, ICA, VBA. Statistiske beregninger ble foretatt med SPSS 14.0 og signifikansnivået satt til 0.05.

Resultater: Vi inkluderte 444 aneurymer i studien: 361 hos pasienter med subaraknoidalblødning (SAB), og 83 hos pasienter uten SAB (”tilfeldig påvist”). Totalt var det kvinneovervekt (55.6%, p=0.017), men blant SAB-pasientene var det ingen kjønnsforskjeller (p=0.27). Median alder var 50.9 år (19.6-86.6 år), og mennene var yngre enn kvinnene (48.2 vs 53.8 år, p<0.0001).

ACA-aneurysmer var overrepresentert i SAB-gruppen i forhold til ikke-SAB-gruppen (36.0% vs 9.6%, p<0.0001), mens MCA-aneurysmer var overrepresentert i den ikke-rumperte gruppen (51.8% vs 29.6%, p<0.0002). For SAB-pasientene var ACA-aneurysmer hyppigere blant menn (p<0.0001), og ICA hyppigere blant kvinner (p<0.0001). Videre var rumperte aneurysmer i bakre kretsløp hyppigere på venstre side (p<0.0001).

Konklusjon: Denne studien viser at det var signifikante forskjeller når det gjelder anatomisk fordeling av rumperte og ikke-rumperte aneurysmer. ACA-aneurysmer var mye hyppigere i SAB-gruppen, i motsetning til MCA-aneurysmer, som var hyppigst blant de tilfeldig påviste aneurysmene.

For aneurysmer i bakre kretsløp var aneurysmene hyppigst på venstre side. Resultatene antyder at det er spesielt viktig å tilby behandling til pasienter med tilfeldig påviste ACAaneurysmer.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 123

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

2

RISIKOFAKTORER FOR SUBARAKNOIDALBLØDNING – EN POPULASJONSBASERT KOHORTSTUDIE (HUNT-STUDIEN) Sandvei MS1, Müller TB2, Romundstad P3, Vatten L3, Vik A1,2 1

Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Medisinsk teknisk forskningssenter, 7489 Trondheim 2 Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs hospital, 7006 Trondheim 3 Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Medisinsk teknisk forskningssenter, 7489 Trondheim Bakgrunn Subaraknoidalblødning (SAB) utgjør 4-7 % av alle hjerneslag, men fordi blødningen oppstår tidlig i livet og har høy morbiditet og mortalitet, kan de samfunnsmessige konsekvensene sammenlignes med dem man kan få av hjerneinfarkt. Det har vært vanskelig å identifisere risikofaktorer for SAB på grunn av den lave insidensen. Hypertensjon og røyking er vist å øke risikoen, mens det er usikkerhet rundt alkoholinntak og serumkolesterol. Vårt mål var å påvise eventuelle sammenhenger mellom vanlige livsstilsfaktorer og risiko for å utvikle aneurismal SAB i en stor prospektiv befolkningsstudie.

Metoder Mellom 1984 og 1986 ble alle innbyggere i Nord-Trøndelag over 20 år invitert til å delta i HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Totalt 74.977 (88,1 %) deltok i studien som bestod av en klinisk undersøkelse inkludert standardiserte målinger av blodtrykk, høyde og vekt, samt spørreskjemaer. Vi identifiserte alle som etter deltakelsen fikk en aneurismal SAB (n=132). Vi beregnet insidensrater for SAB og brukte Cox regresjonsanalyser for å studere alders- og kjønnsjusterte hazard ratioer (HR) med 95 % konfidensintervaller (KI) relatert til blodtrykk, røyking og kroppsmasseindex (KMI).

Resultater Årlig insidens av aneurismal SAB var 9,94 per 100.000, med nesten dobbelt så høy insidens blant kvinner som menn (12,87 mot 6,75, p=0,001). Risikoen var vesentlig høyere blant tidligere (HR 2,40, 95% KI 1.23-4.65) og nåværende røykere (HR 5,75, 95% KI 3,31-9,98), sammenlignet med dem som aldri hadde røykt. Systolisk blodtrykk (sBT) var positivt assosiert med risiko (p for trend 0,001). Sammenlignet med referansenivået (sBT <120 mmHg), var risikoen over dobbelt så høy ved sBT mellom 130 og139 mmHg (HR 2,49, 95% KI 1,3-4,55), og for sBT *160 mmHg var risikoen mer enn tredoblet (HR 3,46, 95% KI 1,597,53). Det var like sterke positive assosiasjoner for diastolisk blodtrykk. Sammenlignet med normalvektige (KMI 18,5-24,9) var det lavere risiko assosiert med å være overvektig (KMI 25-29,9) (HR 0,64, 95% KI 0,43-0,96).

Konklusjon I denne prospektive befolkningsstudien var risikoen for SAB dobbelt så høy blant kvinner som menn, og betydelig høyere blant røykere enn ikke røykere. Blodtrykk var positivt assosiert med SAB, mens overvekt var assosiert med redusert risiko.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 124

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

3

FRA ØYELOKKET TIL ACOM Ekseth K, Rønning P, Dahlberg D Nevrokir avd Ullevål universitetssykehus Den pterionale craniotomi har vært den vanlige tilgang til fremre skallebasis.

Kjente komplikasjoner er atrofi av temporalismuskel og postoperative tyggesmerter. I tillegg sees en unødig blotting av hjerneområder som ikke ligger innenfor målområdet.

Nye bildeteknikker som MR og multi- slice CT har åpnet for skreddersydde tilganger med mindre postoperativ morbiditet.

Vi sammenligner behov for hjernespatler, arbeidsvinkler, kosmetisk resultat og tekniske utfordringer forbundet med tilgangene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 125

26-09-08 09:09:01

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

4

BEHANDLING AV FRONTOETHMOIDAL ENCEPHALOCELE: MONOBLOKK OG FACIAL BIPARTITION OSTEOTOMI M. Konig¹, B. Due-Tønnessen¹, T. Osnes² og T. Meling¹ ¹Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet HF ²Øre-, nese- og halsavdelingen, Rikshospitalet HF Frontoethmoidal encephalocele er en medfødt misdannelse i fremre skallegrop, karakterisert av en herniering av deler av det intrakraniale innhold. Celet kan inneholde hjernehinner og varierende mengde hjernevev gjennom en benet defekt.

Det har blitt klassifisert i tre typer: nasofrontal, nasoethmoidal og nasoorbital.

Frontoethmoidal encephalocele er sjelden tilstand i den vestlige verden, men vanligere i SørØst Asia.

Behandlingen er kirurgisk og er viktig for å unngå ruptur og lekkasje fra celet. Hensikten med den nevrokirurgiske behandlingen er å ekstirpere encephalocelet, sikre vanntett lukning av hinner, lukning av den indre skalledefekten og rekonstrukjon av panne og mellomansiktet med korreksjon av hypertelorisme.

Monoblokk og facial bipartition osteotomi er en avansert kirurgisk behandling av craniofacial dysostose syndromer, frontonasal dysplasi, medial cranio-orbital clefting og isolert hypertelorisme.

Vi presenterer en pike på 8 år som er født med frontoethmoidal encephalochele (median cleft syndrom). Resekjonen av hennes encephalocele ble utført ved annet sykehus kort tid etter fødsel. Pasienten ble henvist Craniofacial Team, Rikshospitalet Nevrokirurgisk avdeling, på grunn av vedvarende CSF lekkasje fra celet. Pasienten ble operert med facial bipartition osteotomi og lukning av celet med et fritt vaskularisert graft. Samtidig ble hypertelorismen korrigert (se fig.) og kraniedefektene rekonstruert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 126

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

5

KIRURGISK BEHANDLING VED BENET DEFEKT I ØVRE BUEGANG Kloster R1 Myrvold E2 Elverland H2 Bajic R3 1 2 3

Nevrokirurgisk avdeling UNN ØNH avdelingen UNN Radiologisk avdeling UNN

Innledning En benet defekt i øvre buegang kan fysiologisk virke som et 3. vindu i det indre øret, og dermed føre til ulike symptomer som blant annet otofoni (hører sin egen stemme/ekkofenomen) svimmelhet (ofte utløst av kraftig lyd), vertikal torsjonsnystagmus, ustøhet og cochleært hørselstap. For pasienten kan disse symptomene være svært plagsomme og forskjellige behandlinger har vært forsøkt med ulik effekt. Tilstanden er sjelden og ofte vanskelig å behandle. Ved hjelp av en kasuistikk vil vi beskrive symptomer, utredning og behandling.

Kasus En 50 år gammel kvinne med otofoni, svimmelhet og venstresidig hørselstap, gjennomgikk først paracentese før man så påviste en benet defekt i øvre buegang på aktuell side. Via kraniotomi og subtemporal tilgang, ble buegangen ”plugget” med benvoks og området dernest dekket med vevslim og benbiter. Ved 1 års kontroll var otofonien fraværende, mens pasienten fremdeles var plaget med noe svimmelhet og hadde lett redusert hørsel. Pasienten er imidlertid svært fornøyd ettersom hennes hovedproblem, otofonien forsvant etter inngrepet.

Diskusjon Dette er en sjelden tilstand som imidlertid kan medfører store problemer for den enkelte pasient. Utredningen krever CT undersøkelser med svært tynne snitt med spesialvinkling gjennom cochlea. Stemmer klinikk og røntgenfunn overens, vil kraniotomi med plugging og dekking av defekten kunne være et godt behandlingstilbud.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 127

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

6

BRUK AV FRI MYOPERITONEALLAPP VED STOR DEFEKT I SKALLEBASIS ETTER EKSTIRPASJON AV ESTHESIONEUROBLASTOM Kloster R1 De Weerd L2 Stenklev N3 Smeland E4 1

Nevrokirurgisk avdeling Plastikkirurgisk avdeling 3 Kreftavdelingen 4 ØNH avdelingen 2

Innledning Esthesioneuroblastom er en sjelden svulst der det vanlige utgangspunktet er nesekaviteten.

Kirurgisk behandling er en viktig del av den totale behandlingsstrategien og store defekter i skallebasis vil være en særdeles utfordring. I samarbeid med avdeling for plastikkirurgi har vi i økende grad tatt i bruk frie myoperitoneallapper i områder der senere vil bli utført strålebehandling.

Kasus En 40 gammel pasient med forskjellige øyesymptomer, tap av luktesans og følelse av nesetetthet fikk påvist et stort esthesioneuroblastom. Tumor affiserte flere sinuser og fremre skallegrop. De var innvekst i begge orbita og begge synsnerver var lateralt forskjøvet. Etter behandling med cytostatika skrumpet tumor noe i størrelse og all synlig tumor kunne så fjernes kirurgisk. Den store defekten i skallebasis, ble dekket med en fri myoperitoneallapp der arterier og vener ble anastomert til henholdsvis arterie og vena fascialis .

NorskKirurgiskForening_2008.indd 128

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

7

TOLKNING AV TIDLIG POSTOPERATIV MR ETTER LUMBAL PROLAPSKIRURGI Solheim O 1,2, Moholdt V 3, Kvistad KA 3, Nygaard ØP 1,2,4 1

Nevrokir.avd St.Olavs Hospital, Trondheim, 2Institutt for Nevromedisin, NTNU, Trondheim, Avdeling for billeddiagnostikk, St.Olavs Hospital, Trondheim, 4Nasjonalt senter for spinale lidelser, Trondheim 3

Bakgrunn: Pasienter med vedvarende eller residiverende symptomer i tidlig fase etter lumbal prolapsekstripasjon kan være en diagnostisk utfordring. Tidligere publikasjoner har konkludert med at billeddiagnostikk er verdiløst opp til 3 måneder etter slike inngrep.

Tidligere studier er imidlertid gjort med CT eller lavfelts-MR uten kontrast. Vi ønsker å gjøre en studie med moderne MR-teknologi for å vurdere tidlige postoperative bilder de første 3 månedene etter prolapsoperasjoner. Formålet er å studere den normale bildemessige utvikling etter en vellykket prolapsoperasjon for eventuelt å kunne skille restprolaps, residivprolaps og normale postoperative forandringer (inkl. såkalt ghost-prolaps/pseudo-prolaps ).

Metode: Pasientene inkluderes prospektivt etter samtykke. 3 Tesla MR med kontrast gjennomføres: Sagittal T1 og T2 , aksial T2 i opererte nivå. Sagittal T1 og aksial T1 etter kontrast, begge med fettundertrykking. Alle pasientene gjennomgår i alt 4 MR-undersøkelser: Preoperativt, 1.postoperative dag, etter 6 uker og etter 3 mnd. Alle pasientene inkluderes i Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi og scores med Oswestry Disability Index samt EQ5D før inngrepet og etter 3 mnd. Pasienter med radikulopati der det kliniske resultatet ikke ansees som vellykket etter 3 måneder ekskluderes. 10 pasienter har fullført protokollen så langt.

Resultat: Vi presenterer bilder og noen foreløpige resultater. Mange pasienter har såkalte ”ghost-prolaps” som dels utøver masseeffekt og gir rotdislokasjon på tidlige MR-bilder.

Ghost-prolaps lar seg imidlertid oftest greit skille fra restprolaps. Det er godt samsvar mellom tolkning av MR etter 6 uker og etter 3 mnd.

Konklusjon: Studien pågår. Data gjennomgått så lang tyder imidlertid på at man som regel kan skille mellom såkalte ”ghostprolaps” og rest- eller residivprolaps ved moderne MRundersøkelser tatt de første 3 månedene etter prolapskirurgi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 129

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

8

ULTRALYD VED SPINALKIRURGI – TEKNOLOGIUTVIKLING Solheim O 1,2, Selbekk T 3, Tangen GA 3, Solberg OV 3, Kolstad F 4, Unsgård G 1,2, Nygaard ØP 1,2,4 1 Nevrokir.avd St.Olavs Hospital, Trondheim, 2 Institutt for Nevromedisin, NTNU, Trondheim, 3 SINTEF Helse, Trondheim, 4 Nasjonalt senter for spinale lidelser, Trondheim

Bakgrunn: Spinalkirurgiske inngrep gjøres i dag stort sett uten annen bildeveiledning enn preoperative bilder og røntgengjennomlysning på operasjonsstua. Intraoperativ ultralyd kan ka nytteverdi ved for eksempel spinal svulstkirurgi, men bildekvalitet kan være begrensende.

Metode: Vi forsøker å utvikle ny, industriuavhengig ultralydteknologi med høyfrekvente lineære array prober for spinal 3D nevronavigasjon. Teknologien er umoden og under utvikling. Vi presenterer noen bilder og erfaringer med 12 Mhz lineær probe.

Resultat: Vi viser høyoppløselige ultralydbilder med oppløsning på ca 0,15 x 0,15 mm ved ca 4 cm dybde, noe som er klart bedre enn spinal MR der pikselstørrelsen i beste fall er omkring 1,0 x 1,0 mm. Den høye oppløsningen gjør at man kan se anatomiske detaljer som ikke kan ses på MR. Bedre oppløsning ved intraspinal ultralyd øker den potensielle nytteverdien.

Konklusjon: Vår metode er under utvikling. Billedkvaliteten er god. Vi tror at peroperativ ultralyd kan videreutvikles som hjelpemiddel ved spinalkirurgi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 130

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

9

PERFORATORLAPP BRUKT TIL LUKNING AV KOMPLEKSE MIDTLINJEDEFEKTER ETTER RYGGKIRURGI Isaksen J1, Solberg T1, de Weerd L2, Weum S3 1 Avdeling for nevrokirurgi 2 Avdeling for plastikkirurgi og håndkirurgi 3 Radiologisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

Midtlinjedefekter etter ryggkirurgi er et utfordrende problem, spesielt når det også er sårinfeksjon. Sårruptur kan resultere i blottlegging av vitale strukturer som ben og dura.

Dersom der har vært brukt osteosyntesemateriale kan også dette bli blottlagt. Med adekvat sårrevisjon, lokal sårbehandling og antibiotika kan man i en del tilfeller oppnå tilheling. Men i tilfeller der denne behandlingen ikke er tilstrekkelig, har det vært tradisjon for å bruke en muskellapp eller muskulocutan lapp til dekning av defekten. Disse lappene tilfører godt vaskularisert vev til det affiserte området. Bruk av en slik lapp kan imidlertid tilføre betydelig morbiditet på stedet der lappen er høstet fra. I tillegg er operasjonen er svært omfattende. De siste årenes utvikling innen plastikkirurgi har resultert i bruk av såkalte perforatorlapper.

Disse lappene består av hud og subcutis og eventuelt fascie, men fascien behøver ikke alltid inkluderes i lappen. Perforatorlapper er kjent for å ha pålitelig blodforsyning, og siden det ikke er noen muskel inkludert, er donormorbiditeten lav. Høsting av lappen krever mikrokirurgisk kompetanse. Vi presenterer hvordan et samarbeid mellom nevrokirurgisk og plastikkirurgisk avdeling ved UNN har resultert i utvikling av en ny perforatorlapp som egner seg for behandling av komplekse defekter etter cervicothoracal ryggkirurgi. Lappen har vist seg å være lett å høste og har god blodforsyning. Størrelsen på lappen har vært stor nok til å fylle sårhulen hos alle pasientene. Ved å inkludere en cutan nervegren har man også kunnet tilføre sensibilitet i det rekonstruerte området. Dersom det skulle oppstå recidiv, er det fortsatt mulig å bruke tradisjonelle muskellapper og muskulocutane lapper til å dekke defekten. Bruk av perforatorlappen blir illustrert med presentasjon av kasuistikker.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 131

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

10

NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR RYGGKIRURGI – GJENNOMGANG AV RAPPORTFUNKSJON Sørlie A 1-3, Solberg T 1-3, Skau PA 1,2, Nygaard ØP 2,4, Brox JI 2,5, Hellum C 2,6, Ingebrigtsen Tor 2,3 1

Helse Nord RHF, SKDE, 2 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi, Tromsø, 3 Nevrokirurgisk avd. UNN-HF, Tromsø, 4 Nasjonalt Senter for Spinale Lidelser, St. Olavs Hospital, Trondheim, 5 Ortopedisk avd., Rikshospitalet, Oslo, 6 Ortopedisk avd., Ullevål Universitetssykehus, Oslo Bakgrunn: Helse Nord og Senter for Klinisk Evaluering og Dokumentasjon (SKDE) har etablert Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR). Målsetningen er å få frem klinisk relevante data som kan brukes til kvalitetssikring lokalt og nasjonalt. Dette krever samordning av dataløsninger lokalt, datatrafikk nasjonalt samt tilpasning til et gammelt lovverk. En tilbakerapportering til den enkelte kliniske avdeling krever et omfattende statistisk verktøy for å kunne levere tilbake relevant data på en enkel måte.

Materiale og metode: Vi ønsker å beskrive grunnlaget for, og uviklingen av et system for tilbakerapportering til klinikere.

Resultater: Vi legger frem status for NKR, erfaringer som er gjort og skisserer hvilke løsninger vi har for tilbakerapportering av data til den enkelte avdeling.

Som eksempel på nytteverdien av rapportsystemet, vil det legges frem en del data fra registeret.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 132

26-09-08 09:09:02

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

11

SPINALE EPENDYMOMER Halvorsen C, Helseth E, Kolstad K, Hald J, Krossnes B, Johannessen T, Lote K, Skaar S, Lied B Nevrokirurgisk. Radiologisk. Patologisk. Kreftregisteret. Str책leenheten.

Rikshospitalet. Ullev책l. Kreftregisteret. DNR. Purpose: This analysis was primarily performed to evaluate the current state of health of patients previously treated for spinal ependymomas, and to correlate current state of health to preoperative morbidity, mode of treatment, extent of resection and histologic subtype.

Materials and Methods: The Norwegian oncology database was scanned to identify all patients with histologically confirmed spinal ependymomas in the time span 1987-2007. All eighty-seven patients were treated either with surgery alone, alternatively with surgery and adjuvant radiotherapy.

Results: Patients with ependymomas of the spine had a 5-year survival rate of 97% and a 10-year survival rate of 92%.

(Patients with myxopapillary ependymomas of the spine had a 5-year survival rate of 100% and a 10-year survival rate of 97%, as compared to a 5-year survival rate of 96% and 10-year survival rate of 88% for those patients with other histologic subtypes).

Conclusions: Patients with low-grade, myxopapillary ependymomas of the spine have high survival rates when treated with surgery alone. Irradiation as adjuvant therapy in the treatment of low-grade spinal ependymomas in cases where gross total resection is not possible, and, in the treatment of high-grade ependymomas will be discussed.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 133

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

12

MAPN (MICROSCOPIC ASSISTED PERCUTANEOUS NUCLEOTOMY) ET ALTERNATIV TIL MIKRODISKEKTOMI? Nygaard ØP 1,2,3 , Solheim O 1,2, Müller T 1 1 Nevrokir. avd St.Olavs Hospital, Trondheim, 2Institutt for Nevromedisin, NTNU, Trondheim, 3Nasjonalt senter for spinale lidelser

Bakgrunn: Mikrodiskektomi ved lumbalt skiveprolaps (mini-open disc ectomy) ble introdusert av Yasargil og Caspar i 1977 og nevrokirurgisk avdeling ved RiT i Trondheim startet med teknikken i 1984. Senere er mikrodiskektomi blitt standardteknikk ved alle nevrokirurgiske og en del ortopediske avdelinger i Norge. I løpet av de siste 10 år er det kommet en rekke teknikker på markedet som presenteres som et alternativ til mikrodiskektomi: perkutan diskektomi, perkutan laser diskektomi, arthroskopisk diskektomi, endoskopisk diskektomi. Vi har ved vår avdeling forsøkt flere av disse teknikkene, men har så langt ikke funnet et godt alternativ til ”state of the art” mikrodiskektomi. De endoskopiske teknikkene vi har forsøkt de siste årene (METRx og Endospine) representerer en ny visuell fremstilling av operasjonsfeltet som vi i utgangspunktet har lite erfaring med, og der vi mister dybdesynet. Læringskurven er også relativt slak. Med utviklingen av nye mikroskop med bedre lys og linser har vi sett etter alternativer der tilgangen til spinalkanalen kan minimaliseres, men der operasjonen utføres via mikroskopet. Vi har forsøkt forskjellige typer arbeidshylser og hakesystemer uten å finne en teknikk som representerer en vesentlig forbedring.

Metode: MAPN er et enkelt system med bruk av introduksjons-hylser som reduserer traumatiseringen av ryggmuskulaturen betydelig. Arbeidshylsen skrues inn gjennom muskulaturen og blir holdt på plass av gjengene. Den har en diameter på 11 – 14mm og er ikke festet i operasjonsbordet. Gjennom arbeidshylsen brukes vanlige mikrokirurgiske instrumenter med bajonett-håndtak.

Resultater: Vi har brukt denne teknikken fra våren 2008 og presenterer våre erfaringer. Alle pasienter registreres fortløpende i Nasjonalt ryggregister for ryggkirurgi. Teknikken ser ut til å egne seg godt for bruk ved frie prolaps og særlig på nivå L5/S1.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 134

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

13

BEHANDLING AV CERVIKAL RADIKULOPATI MED FREMRE DISKEKTOMI OG INNSETTING AV SKIVEPROTESE ELLER BUR (CAGE).

Kliniske, billedmessige og biomekaniske aspekter. En nasjonal randomisert multisenter studie.

Sundseth J., Bliksås A., Kolstad F., Lied B., Anker Zwart J., Myrseth E., Munch-Ellingsen J., Kvistad K.A., Andresen H., Nygaard Ø.P. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet HF, Oslo. Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus HF, Oslo. Nevrologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus HF, Oslo.

Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus HF, Bergen. Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital HF, Trondheim. Nasjonalt senter for spinale lidelser, St. Olavs Hospital HF, Trondheim. Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital HF, Trondheim.

Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø.

Bakgrunn: Cervikal radikulopati skyldes vanligvis prolaps og/eller spondylose. Den etablerte kirurgiske behandlingen av dette er per i dag fremre diskektomi og fiksasjon ved hjelp av bur (cage). Metoden forkortes ACDF, og gir en avstivning av det aktuelle skivenivå. Ca. 500 pasienter opereres i Norge per år med denne metoden. I de senere år har det kommet et alternativ, i form av cervikale skiveproteser. Disse har en leddet konstruksjon, i den hensikt å opprettholde bevegeligheten i det opererte skivenivå. Produsentene argumenterer for at dette motvirker ”adjacent level disease” – dvs. forekomst av patologi i tilstøtende skivenivåer. Den vitenskapelige dokumentasjon for dette er imidlertid hittil usikker. Innkjøpspris for skiveproteser er vesentlig høyere enn for cage, og implantasjon av protese er mer tidkrevende.

Hensikt: Vi vil sammenlikne resultatene av ACDF og skiveprotese, både når det gjelder klinisk effekt, helseøkonomiske kostnader, MR-funn og biomekaniske forhold.

Metoder: Prospektiv, randomisert, enkeltblindet multisenterstudie. Minimum 146 pasienter inkluderes. Sentrale inklusjonskriterier: Alder 25-60 år, C6- eller C7-radikulopati med korresponderende billedfunn, NDI > 30 poeng, manglende effekt av ikke-operativ behandling.

Protesen Discover® benyttes på alle studiestedene. Oppfølgingstidspunkter: 1. postop. dag, 6 uker, 3 mnd., 6 mnd., 1 år, 2 år og 5 år. Pasienten vet ikke hvilken operasjonsmetode som er utført. Alle data lagres i én felles database. Hvert studiested har egen forskningssekretær og ansvarlig lege.

Delprosjekter: 1) Klinisk effekt: Neck Disability Index (NDI – studiens hovedeffektmål), EQ5-D, SF-36, numerisk smerte nakke/arm, dysfagi-score, komplikasjoner, reoperasjonsrate.

2) Helseøkonomi: Pasienten fører helseøkonomisk dagbok. Alle utgifter til bl.a. sykehus, fastlege, fysioterapi, medikamenter og sykemelding registreres. Det utføres kost-effekt (costutility) analyser, der man sammenlikner de to operasjonsmetodenes effekt, sammenholdt mot kostnader. 3) Billeddiagnostikk: MR-kontroller iht. egen protokoll kartlegger forekomst av ”adjacent level disease”. Røntgen cervikalcolumna med funksjonsopptak analyseres med DCRA (Distortion Compensated Roentgen Analysis) for å kartlegge biomekaniske forhold.

Oppsummering: Man vil komme i gang med pasientinklusjon i løpet av september 2008.

Første artikkel forventes publisert i 2010. Studien vil få en avgjørende innvirkning på framtidig behandling av cervikal radikulopati i Norge, ikke minst fordi universitetssykehusene i både Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er involvert. Flere internasjonale studier med tanke på klinisk effekt er startet og til dels gjennomført, men ingen av disse har i nevneverdig grad sammenliknet kostnader og kost-effekt-analyser for ACDF vs. skiveprotese. Den grundige billeddiagnostiske oppfølgingen vil kunne bidra til å gi endelige svar rundt teoriene om skiveproteser og ”adjacent level disease”.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 135

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

14

DANNELSE AV LUMBALT PSEVDOMENINGOCELE MED HERNIERING AV NERVERØTTER OG RADICULOPATHI ETTER EKSPLANTASJON AV LUMBOPERITONEAL SHUNT. Dahlberg D.1, Mohammadi J.1 Gjertsen Ø.2 1 2

Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Nevroradiologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus

Radiculopathi grunnet lumbal kateter er en sjelden men kjent komplikasjon ved innnlegelse av lumboperitoneal shunt.

Ofte medfører dette reposisjonering og til og med eksplantasjon at det lumbale kateteret.

Vi beskriver et tilfelle med psevdomeningoceledannelse, herniering av nerverøtter og radiculopathi etter eksplantasjon av lumboperitoneal shunt.

Dette er oss bekjent ikke tidligere publisert .

NorskKirurgiskForening_2008.indd 136

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

15

CERVICAL DISKEKTOMI MED FUSJON: FUSJON MED PEEK(POLYETHERETHERKETONE) BUR VERSUS FUSJON MED AUTOLOGT BEINGRAFT HOS PASIENTER MED ETT NIVÅ CERVICAL SKIVEDEGENERASJON Lied B. , Helseth E. Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet Bakgrunn: Slitasje i nakken med eller uten prolaps kan hos mange pasienter føre til nakke og armsmerter samt hodepine. Dette fører til nedsatt arbeidsevne, sykefravær og i noen tilfeller uførhet. Cervical diskektomi med fusjon kan i noen tilfeller hjelpe disse pasientene. Vi har i denne studien sett på resultatene til 152 pasienter operert med fremre cervical diskektomi på ett nivå som er fusjonert med enten autologt beingraft fra høyre hoftekam ( Robinson Smith operasjon) eller med innsetting av et PEEK bur.

Materiale: Prospektiv studie med 181 pasienter som i løpet av en to års periode ble inkludert og operert for ett nivå cervical skivedegenerasjon på nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

Preoperative symptomer ( nakkesmerter, armsmerter og hodepine) ble registrert med en VAS skala. Vi registrerte også pasientenes arbeidsstatus. Seks måneder etter operasjonen ble registreringen av de samme dataene gjentatt ved poliklinikken. 152 pasienter (83,9%) hadde fullstendige data og dannet grunnlaget for dataanalysen. 54,6% av pasientene var menn, gjennomsnittsalder 47,1 år (29,2-82,8 år).

Gjennomsnittlig symptomvarighet før kirurgi 38,6 måneder(0-420 måneder).

100 av disse pasientene ble operert med autologt beingraft og 52 med PEEK bur.

Resultater: Gjennomsnittlig armsmerter målt med VAS skala ble redusert fra 7,5 preoperativt til 4,6 etter seks måneder (p<0,05). Pasientens alder, kjønn og varighet av symptomer hadde ingen innflytelse på dette resultatet. Nakkesmertene ble redusert fra 6,5 til 4,3 (p<0,05).

Heller ikke her var det noen korrelasjon med alder, kjønn eller varighet av symptomer.

Hos en gruppe pasienter med hovedsakelig nakkesmerter og i mindre grad arm smerter fant vi ingen statistisk signifikant reduksjon i nakkesmertene (p>0,05). I gjennomsnitt ble hodepinen til pasientene i materialet redusert fra 3.7 til 3.2 (p>0,05).

Det var ingen forskjell i resultatene mellom autologt beingraft og PEEK bur.

Ved symptomdebut var 79% av pasienten i arbeid, 9% var sykmeldte av andre grunner enn degenerativ nakke, 9% var uføretrygdet og 3% var studenter, hjemmeværende, arbeidsløse eller pensjonert. På operasjonstidspunktet hadde 64% vært sykmeldt en måned eller lengre, med gjennomsnittlig sykmelding 13 måneder (0-150 måneder). Seks måneder etter operasjonen var 49% tilbake i jobb, 27 % var fortsatt sykmeldte og 19% var nå uføretrygdet.

Konklusjon: Fremre operasjon for ett nivå nakkeslitasje med fusjon, enten med autologt beingraft eller PEEK bur har god effekt på utstrålende armsmerter og nakke smerter (kun hos pasienter hvor det samtidig foreligger betydelige armsmerter). Preoperativ symptomvarighet hadde ingen betydning for operativt resultat. Det var ingen forskjell i resultatene mellom autologt beingraft og PEEK bur.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 137

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

16

RESEKSJON AV HØYGRADIGE GLIOMER I ELOKVENTE OMRÅDER VEILEDET AV BOLD fMRI, DTI OG INTRAOPERATIV 3D ULTRALYD. Gulati S, Berntsen EM, Solheim O, Unsgård G. Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs hospital, 7006 Trondheim.

Formål: Målene for studien var 1) å kartlegge pasientenes pre- og postoperative funksjonsnivå 2) beregne graden av tumorreseksjon 3) evaluere den praktiske nytteverdien av BOLD fMRI og DTI. Materiale og metode: 25 pasienter med høygradige gliomer i elokvente områder ble inkludert i denne retrospektive studien. Pasientenes funksjonsnivå ble klassifisert ved hjelp av modifisert Rankin scale. Graden av tumorreseksjon ble kartlagt med pre- og postoperative MR-bilder.

Resultater: Gjennomsnittlig preoperativ modifisert Rankin scale score var 1,56 ± 0,77 og gjennomsnittlig postoperativ modifisert Rankin scale score var 1,08 ± 1,29. Det var en statistisk signifikant bedring i gjennomsnittlig modifisert Rankin scale score etter kirurgi.

Gjennomsnittlig gjenstående tumor ble beregnet til 16 ± 22 % av det opprinnelige tumorvolumet (median 8 %). BOLD fMRI og DTI ble utført på henholdsvis 23 og 18 pasienter. BOLD fMRI og DTI fasiliterte identifiseringen av sannsynlige funksjonelle områder i henholdsvis 91 % og 94 % av undersøkelsene.

Konklusjon: Vår erfaring er at kombinasjonen av BOLD fMRI, DTI og intraoperativ ultralyd legger forholdene til rette for maksimal tumorreseksjon uten å påføre pasientene nevrologiske utfall.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 138

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

17

REPETERTE TUMORRESEKSJONER HOS BARN MED EPENDYMOM – NYTTER DET? Lundar T, Egge A, Due-Tønnessen BJ. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

Ependymomer utgjør sammen med plexussvulster og pilocytiske astrocytomer hos barn typisk ”kirurgiske” svulster i betydning at krirgisk reseksjon kan gi et langvarig eller permanent godt resultat. Samtidig er epedymomer hos barn ofte langt mer aggressive enn hos voksne og har stor tendens til lokale residiver og hos enkelte også til disseminert sykdom.

Ependymomer er langt mindre strålefølsomme enn andre høymaligne svulster hos barn som PNET (medulloblastom) men strålebehandling anbefales ofte (hos barn over 3 år) sammen med cytostatika som tilleggsterapi på grunn av den alvorlige prognosen.

Ved recidiv vil ny tumorreseksjon kunne forsinke sykdomsutviklingen og i enkelte tilfeller gi langvarig gode resultater.

Vi presenterer to pasienter som har langvarig tumorfri overlevelse etter annen gangs tumoroperasjon for ependymom i bakre skallegrop. De er med stor sannsynlighet helbredet for sin sykdom.

To andre pasienter som er operert fem ganger for intrakranialt ependymom illustrerer sykdommen godt. En pike ble operert ni år gammel for anaplastisk ependymom parietalt i 1999, og er operert ytterligere 4 ganger for lokalt residiv og har fått gammakniv behandling mellom de to siste operasjonene. Hun er nå tumorfri (?).

En annen pike ble to år gammel operert for bakre skallegropsependymom i 2000, reoperet for lokalt recidiv to ganger. Strålebehandlet og gammaknivbehandlet for lokalt recidiv. Hun utviklet disseminert sykdom og er operert for to ulike supratentorielle manifestasjoner, men har en ganske god hjernefunksjon med glede av skolegang og svømming. Hun er altså ikke tumorfri, men er et eksempel på langvarig ”klinisk bra” resultat etter 8 års behandling uten tumorkontroll.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 139

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

18

BARN OPERERT FOR CNS SVULST I FØRSTE LEVEÅR – ET 10 ÅRS MATERIALE. Due-Tønnessen BJ, Egge A, Lundar T. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

I 10 års perioden fra 010198 er det utført 46 primære tumorreseksjoner hos barn i første leveår. 3 barn ble operert ytterligere en gang i første leveår, slik at det totale antall tumor reseksjoner på barn under 1 år er 49.

Svulsttypen fremgår av tabell 1. 10 av barna hadde høymaligne svulster; PNET 5, anaplastisk astrocytom 2, plexuscarcinom 2 og ependymom 1.

Den typiske barnesvulsten pilocytisk astrocytom utgjorde 10 svulster, men hele 7 av disse var synsbanegliomer. 5 barn hadde plexuspapillom og det var altså 7 barn med plexustumor (15 %).

Teratom/lipom var lokalisert i cerebrum 1, mesencephalon 1, thoracal endomedulær 1 og distal endomedulær 12.

Halvparten (50 %) av svulstene var lokalisert i storehjernen og bare 6 i bakre skallegrop (13 %). To svulster (4 %) satt i skallen og 15 spinalt (32 %).

Det er velkjent at prognosen for barn som får diagnostisert hjernesvulst i første leveår er mer alvorlig enn gjennomsnittet for barn med hjernesvulst. Dette gjelder spesielt barn med høymalign hjernesvulst.

I dette materialet er 7 barn døde, mens 39 barn (84 %) lever etter inntil 10 års observasjon. De fleste har god eller i alle fall brukbar hjernefunksjon.

Av de 5 barna med PNET i første leveår er 3 døde, mens to lever etter henholdsvis 5 og 7 års observasjon og begge er etterbehandlet med cytostatika, men ikke strålebehandlet.

Et barn med plexuscarcinom og et med bakre skallegropsependymom er døde av progredierende sykdom etter gjennomført kirurgi og cytostatika.

De to siste barna som er døde hadde sentralt beliggende juvenile astrocytomer, det ene barnet døde 2 dager etter operasjonen en måned gammel.

De to barna med anaplastiske astrocytomer lever begge. Observasjonstiden for den siste er meget kort, mens en gutt operert i 2002 og etterbehandlet med cytostatika lever godt, men er ikke tumorfri.

Alle de 5 barna operert for plexuspaillom og en av 2 med plexuscarcinom levert godt og er tumorfrie.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 140

26-09-08 09:09:03

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

19

KIRURGISK BEHANDLING AV CNS-SVULSTER HOS BARN – ET 10 ÅRS MATERIALE. Egge A, Due-Tønnessen BJ, Lundar T. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

Barnetumorkirurgi er en sentral aktivitet i vår avdeling. Fra 010198 er det utført 536 tumorreseksjoner hos barn under 18 år fordelt på 405 ulike individer.

Aldersfordelingen ved operasjon fremgår av tabell 1 og viser at svulster diagnostiseres og opereres i alle aldre hos barn og ungdom.

Tabell 2 viser svulstenes lokalisasjon. Halvparten av svulstene (50 %) var lokalisert i storehjernen (supratentorielt) og 28 % infratentorielt. 18 % av svulstene hadde spinal lokalisasjon, 4 % satt i skallen og 1 % var lokalisert til perifere nerver.

I tiårsperioden har det skjedd en økning i bruk av repetert turmorkirurgi. Således var det i 2007 66 tumorreseksjoner hos 59 ulike barn under 18 år. Fem barn ble operert 2 ganger og et barn ble operert 3 ganger dette året. 28 av disse 59 individene hadde blitt operert en eller flere ganger før 2007, slik at det var 31 førstegangs- tumoroperasjoner dette året.

Barn med CNS svulster tas hånd om i et barneonkologisk team som også omfatter barneonkologi, stråleterapi, nevroradiologi og de følges oppmed nevropsykologisk kartlegging og sosionom-tjeneste. Vi har barnenevroonkologiske møter hver annen uke hvor disse barna gjennomgås med de involverte deler av teamet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 141

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

20

INTRAKRANIALE SVULSTER HOS PASIENTER >70 ÅR 1

Rogne S, 1Konglund A, 1Meling TR, 2Scheie D, 1,3Helseth E Nevrokirurgisk avd. og 2Avdeling for patologi, Rikshospitalet, 0027 Oslo, 3 Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0047 Oslo 1

Bakgrunn: Forekomsten av intrakraniale svulster hos pasienter >70 år er økende. Det er derfor av interesse å undersøke overlevelse og funksjon i denne aldersgruppen etter kirurgisk behandling.

Metode: Retrospektiv studie av alle pasienter >70 år som ble primæroperert for intrakranial svulst i perioden 2003 – 2007 på Rikshospitalet. Følgende variabler ble hentet fra Rikshospitalets prospektivt innsamlede tumordatabase og pasientjournalene: Kjønn, alder, preoperativ ECOG funksjonsskåre (Eastern Cooperative Oncology Group), preoperative ASA komorbiditetsskåre, operasjonsdato, operasjonstype (reseksjon eller biopsi), histologi, postoperativ stråleterapi, postoperativ kjemoterapi, ECOG skåre 6 måneder postoperativt og morsdato/siste oppfølgingsdato. Statistiske analyser er gjort med SPSS V12.

Resultater: Studien omfatter 289 pasienter med medianalder 74,9 år (spredning 70 – 89 år).

Histologi viste meningeom hos 27%, høygradig gliom hos 30%, hjernemetastase hos 22%, hypofyseadenom hos 11% og annen histolgi hos 10%. Operativ mortalitet innen 30 d var 2.8%. Total overlevelse var ved 6-måneder, 1-år og 5-år henholdsvis 73%, 57% og 38%. Det var ingen signifikant sammenheng mellom overlevelse og alder ved operasjonstidspunkt.

Overlevelse viste en signifikant korrelasjon med histologisk hovedgruppe, preoperativ ECOG-skåre og operasjonstype. Ett-årsoverlevelse for meningeom-, høgradig gliom-, hjernemetastase- og hypofyseadenompasienter var henholdsvis 94%, 24%, 31% og 96%. Lav preoperativ ECOG-skåre (god funksjon) og reseksjon (framfor biopsi) var prognostisk gunstige faktorer. Pasienter som var i live 6 måneder etter operasjonen hadde en signifikant bedring av sin ECOG-skåre i forhold til preoperativ skåre. Bedret funksjon var mest uttalt for pasienter med meningeom eller hypofyseadenom.

Konklusjon: Alder i seg selv er ingen kontraindikasjon for svulstkirurgi på pasienter >70 år.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 142

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

21

PROSPEKTIV STUDIE AV STRÅLEKNIVSBEHANDLING ELLER KIRURGI VED VESTIBULARISSCHWANNOM Lund-Johansen M, Myrseth E, Pedersen PH, Finnkirk M, Møller P. Nevrokirurgisk og Øre-Nese-Hals (P.M) Avdeling, Haukeland Universitetssykehus Bergen.

Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen.

BAKGRUNN: Det er svært få sammenlignende studier av gammakniv (GK) og mikrokirurgi som behandlingsalternativer ved vestibularisschwannom (VS). Vi har gjort en åpen prospektiv ikke-randomisert studie der pasientene fikk velge behandling selv. I studieperioden fra 2001-2006 ble 350 pasienter undersøkt for VS ved Haukeland Universitetssykehus.

MATERIALE: 91 VS pasienter fylte inklusjonskriteriene, tumordiameter 20- 25mm i den cerebellopontine vinkel eller dokumentert voksende mindre svulst, og ble behandlet enten med GK (63) eller mikrokirurgi (28) etter en prospektiv protokoll. Primærendepunktene var hørsel etter Gardner-Robertsons skala og facialisnervefunksjon (etter House Brackmann) etter to år. Øvrige endepunkter var balanse målt på balanseplatform, VAS skår for tinnitus og vertigo, og arbeidsevne/sykmelding/uførhet. Pasientene besvarte også to livskvalitetsskjemaer (SF-36 og Glagow Benefit Inventory).

RESULTATER: Tre eldre GK-pasienter trakk seg fra kontroll, alle øvrige ble fulgt opp til år. Begge primærendepunktene var klart i favør av strålekniv (p<0.001). Redusert facialisfunksjon (HB grad 2 eller dårligere) ble funnet hos 13/28 opererte og 1/60 GK patienter. Ingen av de 28 opererte og 17/60 GK-pasienter hadde hørsel som var til nytte (dvs Gardner-Robertson grad A eller B) etter 2 år. Tinnitus og vertigo VAS skåre og balansefunksjon målt på platform endret seg ikke signifikant i noen av gruppene etter behandling. En GK-pasient fikk signifikant vekst av tumor etter behandling og ble operert.

Livskvalitet målt ved GBI var signifikant bedre ved GK enn kirurgi. For SF-36 ar det ingen forskjell, verken før/etter behandling eller mellom gruppene.

KONKLUSJON: Dette er den andre prospektive studien som viser bedre utkomme i form av lavere behandlingsrelatert morbiditet ved gammakniv enn ved kirurgi for pasienter med vestibularisschwannom. Fem retrospektive studier har gitt lignende resultater. Ingen studier har vist det motsatte.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 143

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22

CELLER MED STAMCELLEKARAKTERISTIKA I HJERNEVULSTAR Vik-Mo EO, Ølstørn H, Varghese M, Sandberg C, Murrell W, Langmoen IA Prognosen for pasientar med glioblastom har stort sett vore uendra deis siste 50 åra, og venta levetid er kun 12 månadar. For betre å kunne forstå biologien i utviklinga og veksten av gliom er det naudsynt med gode modellsystem.

Vi har dyrka celler frå hjernesvulstbiopsiar i vekstvilkår tilpassa ikkje-maligne stamceller frå hjerne. Cellene lar seg under desse vilkåra ekspandere, og veks i ein sfærisk tredimensjonal struktur. Etter dissosieringa av sfærar kan ein differenisere cellene frå ein meir umoden fenotype til celler som uttrykker meir av modne nevrale og astrocyttlikande markørar. Ved å samanlikne ferske og ekspanderte cellekulturar transplanterte til immundeficite mus, ser ein at evna til å danne invasive og ekspansive svulstar er bevart. Sfærane er sett saman av ein heterogen cellemasse. Fordi ein kan dissosiere desse sfærane, kan ein ved hjelp av flowcytometri undersøke kva celler som har størst evne til å danne nye sfærar.

Det er stor variasjon mellom biopsiar både når det gjeld veksthastigheit in vitro, differensieringsevne og fenotype ved transplatasjon. Denne heterogeniteten i biologi gjer seg også gjeldande i kva cellepopulasjonar som har evna til å danna nye tumorsfærar.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 144

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

23

STRÅLEKNIVENS UTVIKLING OG HISTORIE Jeremy C. Ganz Nevrokirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Stråleknivskonsept var en naturlig utvikling av Lars Leksells lidenskap for minimal trauma til hjernevev; en lidenskap som var følge av hans doktorarbeid med nobelpris vinneren Ragnar Granit. Han hadde satset på stereotaksi som den metoden best egnet for redusere operativ cerebral trauma; en minimal invasiv prosedyr. Strålekniven er konsekvensen av neste skritt til en ikke invasiv prosedyr. Ideen var først publisert i 1951. Den første virkelig strålekniven var tatt i bruk i oktober 1967. Maskinen var først funnet opp med henblikk på behandling av funksjonelle indikasjoner. En video viser hvordan behandlingen foregikk under den tidlige ‘beta’ fasen.

Bruken ble utvidet i første omgang til å omfatte Cushings sykdom, acusticus svulster og AVM. Dette var tidlig i 1970 årene og mikrokirurgi hadde knapt blitt tatt i bruk og for eksampel modern radioimmunoassay fantes ikke. Heller ikke kunne man følger acusticus nevrinomer med postoperative bilder. Etter en latent tid kom maskinen til Pittsburgh i USA og dette senteret frem for noen skrev et stort antall publikasjoner som belyst både bivirkninger så vel som fordeler og bidro til å etablere metoden internasjonalt.

Norge har vært i besittelse av en strålekniv siden 16de oktober 1988, etter arbeidet av Erik Olof Backlund, en av Leskells elever. Maskinen har behandlet flere tusand pasienter. En kort oversikt presenteres. Men en ny strålekniv skal installeres i slutten Oktober 2008, like etter dette møte. Denne maskinen er ikke en videre oppgradering av tidligere modeller. Den har en helt ny ‘design’ og utvider bruksområde og ikke minst øker trygghet og pasient behag. En kort referat om forandringer presenteres.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 145

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

24

VESTIBULARIS-SCHWANNOMER – MIKROMATRISEBASERT STUDIE AV GENEKSPRESJON OG BIOLOGISKE SIGNALVEIER 1,2

Aarhus M, 2Bruland O, 2Knappskog PM, 1Lund-Johansen M Nevrokirurgisk avdeling og 2Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen 1

Introduksjon Vi har foretatt en studie av genekspresjonen i vestibularis-schwannomer (VS) med det for øye å kartlegge differensielt uttrykte gener og hvilke signalveier disse tilhører.

Materiale og metode Ferskfrosset vev fra 25 VS (13 menn, 12 kvinner) og 3 perifere nerver (kontroll) ble analysert med mikromatriseplattformen ABI1700 fra Applied Biosystems. Kun pasienter med unilateralt, ikke-familiært VS ble inkludert. Differensielt uttrykte gener ble funnet med Significance Analysis of Microarrays (SAM) med følgende kriterier: false discovery rate (FDR) 0% og fold-change>5. Genene ble sortert og katalogisert i henhold til biologiske prosesser og signalveier med Ingenuity Pathway Analysis (IPA).

Resultater Pasientene Median alder var 54 år, median tumorvolum 8750 mm3, median oppfølgingstid to år og alle pasientene ble operert med suboccipital tilgang. Preoperativ gammaknivsbehandling var blitt gitt til tre pasienter. Ingen tumorrest forelå hos 22 (88%). Gjennomsnittlig rentoneaudiometri var 65.3 dB preoperativt; preoperativt var det kun syv som hadde 100% talediskriminasjon.

Samtlige pasienter mistet hørsel på affisert side ved inngrepet. Alvorlig facialisparese (HouseBrackmann grade >3) ble sett hos fire, hvorav én hadde paralyse preoperativt.

Genekspresjon og signalveier Det var 169 differensielt uttrykte gener; 145 ned- og 24 oppregulert i forhold til kontrollvev.

Følgende signalveier var signifikant overrepresentert: Hepatic fibrosis/Hepatic stellate cell activation (p=0.000095), Sonic Hedgehog Signalling (p=0.0019), Complement System (p=0.0027), Axonal Guidance Signalling (p=0.0034), Nitric Oxide Signalling in the Cardiovascular System (p=0.0035). I likhet med rapporter fra andre cancertyper var genene FGFR2, TGFB3, VCAM1, EDNRA, GLI1, PRKAR2B, GLI2, C6, C7, EPHA4, FZD, CAV1 nedregulert. Det var relativt liten forskjell mellom de ulike VS i genekspresjon, og det var ikke mulig å subgruppere svulstene ut fra global genekspresjon.

Konklusjon Studien viser at vi ved strenge kriterier har funnet gener som gir oss innsikt i hvilke signalveier som er endret i VS. Et flertall av de differensielt uttrykte genene var nedregulert.

Siden VS er en godartet neoplasi er det interessant at kjente cancer-assosierte gener ser ut til å være viktige i reguleringen av VS. Studien viser i tillegg at VS er relativt homogene svulster når det gjelder genekspresjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 146

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

25

DISKREPANS MELLOM FOREKOMST AV KLINISK OG GENETISK VHL SYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED TILSYNELATENDE ISOLERT CNS HEMANGIOBLASTOM. Rønning, PA, Nevrokirurgisk avd, UUS, 0407 OSLO Heimdal, K, Seksjon for medisinsk genetikk, RH, 0027 OSLO Hald, J, Nevroradiologisk seksjon, RH, 0027 OSLO Schreiner, T, Endokrinologisk seksjon, RH, 0027 OSLO Andresen, PA, Molekylær patologisk avd Gaustad, RH, 0027 OSLO Scheie, D, Nevropatologisk seksjon, RH, 0027 OSLO Helseth, E, Nevrokirurgisk avd, UUS, 0407 OSLO, Nevrokirurgisk avd, RH, 0027 OSLO Hemangioblastomer kan være assosiert med von-Hippel-Lindaus syndrom (VHL). I tidsperioden 2000-2007 ble det på Rikshospitalet registrert 35 pasienter med histologisk verifisert tilsynelatende isolert CNS hemangioblastom. En pasient testet positivt for VHL mutasjon, mens 8 pasienter tilfredsstilte de kliniske kriteriene for VHL syndrom. 7 av disse 8 pasientene oppfyller de kliniske kriteriene for VHL syndrom grunnet funn av nyrecyster.

Ingen av disse 7 pasientene har over en total oppfølging på 33 år utviklet nyrecellecarcinom.

Det foreligger ikke data om den naturlige historien til hemangioblastom pasienter med nyrecyster som tillater oss å trekke en klar konklusjon om nyrecyster bør være med i den kliniske definisjonen av VHL syndrom.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 147

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

26

ER S100B NYTTIG SOM BIOKJEMISK MARKØR PÅ HJERNESKADE VED HODETRAUMER I IDRETT? - EN METAANALYSE Straume-Næsheim TM1, McCrory P2, Bahr R3 1 Ortopedisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog og Senter for idrettsskadeforkning, Oslo, , 2Shoreham Victoria, Australia, 3Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn: Minimale eller lette hodetraumer har en høy forekomst i enkelte idretter.

Proteinet S100B er en svært sensitiv markør på akutt skade av nervevev etter et hodetraume, men den lave spesifisiteten til prøven byr på tolkningproblemer. Flere mindre studier har vist at serum S100B stiger ved hard fysisk aktivitet, men hvordan dette stiller seg i forhold til økningen man ser hos sykehushenviste pasienter med minimale og lette hodetraumer er ikke undersøkt.

Formål: Systematisk sammenligne S100B verdier hos hospitaliserte pasienter etter minimale og lette hodetraumer (MHT) med verdier etter fysisk aktivitet og idrett.

Metode: Et søk i Medline på begge tema ble utført. Sammenlignbare S100B verdier ble trukket ut fra 7 artikler som omhandlet akutte minimale til lette hodeskader (GCS > 13) og 4 artikler på fysisk aktivitet og idrett.

Resultater: Totalt 1910 pasienter med MHT inngikk i analysen. Av disse hadde 144 positivt funn på CT/MR (MHT CTpos). For 205 var CT/MR status ukjent (MHT CT?), mens 1562 hadde negativ CT/MR (MHT CTneg). Analysen for fysisk aktivitet talte 268 utøvere fra 4 ulike idretter, hovedsakelig fotball (72%), og 84% var menn.

Gjennomsnitt (SE i parentes) serum-S100B verdi for disse gruppene var hhv: 0,55 (0,066) ng/ml for MHT CTpos, 0,18 (0,0048) ng/ml for MHT CTneg, 0,21 (0,012) ng/ml for MHT CT? og 0,11 (0,0036) ng/ml for fysisk aktivitet.

Diskusjon: Modellforsøk har indikert at den maksimale verdien av S100B i serum uten skade på hjernevev er 0,34 ng/ml. Den eneste gruppen som oversteg denne verdien var pasienter med positive funn på CT/MR. Serum S100B stiger etter fysisk aktivitet til et nivå rundt den til nå mest brukte cut-off verdien for screening for mistenkt intracerebral skade. Samtidig er konsentrasjonene som er påvist hos sykehushenviste pasienter med MHT signifikant høyere. Og det ser også ut til at det er en signifikant forskjell innad i MHT-gruppen, hvor de med positivt funn på CT/MR har signifikant høyere verdier.

Betydning: Måling av S100B kan være med å utelukke intracerebral skade etter hodetraumer og samtidig fysisk aktivitet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 148

26-09-08 09:09:04

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

27

MOLEKYLÆRBIOLOGISK PROFILERING AV TEMPORALE, ARAKNOIDALE CYSTER – UNDERSØKELSE AV MEKANISMER FOR VÆSKETRANSPORT Helland CA (1), Aarhus M (1), Amiry-Moghaddam M (3), Lund-Johansen M (1), Knappskog P (2), Bruland O (2), Wester K (1) (1) Nevrokirurgisk avdeling og (2) Senter for klinisk molekylærmedisin og genetikk Haukeland Universitetssykehus, (3) Senter for Molekylærbiologi og nevrovitenskap, Universitetet i Oslo Bakgrunn Væsketransport over cystemembranen er postulert som en viktig mekanisme i utviklingen av araknoidale cyster (AC), uten at de bakenforliggende mekanismene er kartlagt. Grunnet likhet mellom cystevæske og CSF er det rimelig å anta at en tilsvarende mekanisme som ved CSF-produksjon er aktiv, dersom det foregår en slik transport. For å studere dette, har vi undersøkt genekspresjonsnivået for alle gener som koder for proteiner i CSF-produksjonen i plexus choroideus.

Metoder Cystevegg fra temporale, araknoidale cyster ble undersøkt med mikromatriseteknologi for alle gener som koder for proteiner som er med i CSF-produksjonen. Cystene ble sammenliknet med normal araknoidea. Videre ble noen cyster undersøkt med elektronmikroskopi med immungullmerking for akvaporin 4.

Resultater Majoriteten av genene vi undersøkte var ikke uttrykt verken i cyster eller i kontrollene.

5 gener var aktive i begge gruppene, og et gen var aktivt i cystene alene. Ingen akvaporiner var uttrykt i settet.

Konklusjon Det er ingen forskjell mellom cyster og normal araknoidea i genekspresjonsnivået for proteiner involvert i CSF-produksjon. Dersom væskesekresjon foregår i AC utover det som skjer i normal araknoidea, må andre mekanismer enn de undersøkte være involvert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 149

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

28

HØYOPPLØSELIG INTRASELLÆR ULTRALYD VED TRANSSFENOIDAL HYPOFYSEKIRURGI – TIDLIGE ERFARINGER Solheim O 1,2, Selbekk T 3, Løvstakken L 4, Tangen GA 3, Solberg OV 3, Johansen TF 4, Cappelen J 1, Unsgård G 1,2 1

Nevrokir.avd St.Olavs Hospital, Trondheim, 2Institutt for Nevromedisin, NTNU, Trondheim, SINTEF Helse, Trondheim, 4Institutt for Sirkulasjon og Billeddiagnostikk, NTNU, Trondheim.

3

Bakgrunn: Transsfenoidale inngrep gjøres i dag enten mikrokopisk, endoskopisk eller med kombinert teknikk. Resttumor etter kirurgi er imidlertid et hyppig problem (inntil 30-60% i ulike serier). Risiko for restsvulst øker med tumors størrelse og utbredelse og er særlig stor ved supra- eller parasellær utbredelse av tumormasser. Intraoperativ MR med eller uten nevronavigasjon benyttes ved enkelte sentra for å identifisere resttumormasser peroperativt.

Metode: Vi evaluerer og utvikler ny ultralydteknologi med lineært array (10-13 MHz) som får plass transsfenoidalt og som gir høyoppløselige ultralydbilder. Så langt har vi operert 7 pasienter assistert av en prototyp intrasellær ultralydprobe. Vi presenterer bilder og våre tidlige erfaringer.

Resultat: Vi viser høyoppløselige ultralydbilder med oppløsning 0,15 x 0,12mm ved 1 centimeters avstand fra proben, noe som er langt bedre enn cerebral MR der pikselstørrelsen er omkring 1,0 x 1,0 mm. Den høye oppløsningen gjør at man kan se anatomiske detaljer som ikke kan ses på MR. Intrasellær ultralyd kan brukes til å identifisere resttumormasser peroperativt.

Konklusjon: Vår metode er under utvikling. Billedkvaliteten så langt er meget god, og det er mulighet for ytterlig forbedring. Vi tror at intrasellær ultralyd har potensiale som hjelpemiddel ved transsfenoidal kirurgi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 150

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

29

ENDOSKOPISK HYPOFYSEKIRURGI VED HURTIG PROGREDIERENDE SYNSTAP Josefsen R. Reinlie S. Dahlberg D Ullevål Universitetssykehus, Nevrokirurgisk avdeling. 0407 Oslo Ragnar Nesbakken innførte transsphenoidal hypofysekirurgi i Norge i 1979 ved Nevrokirurgisk avdeling Ullevål.

Inngrepet ble gjort endoskopiassistert fra 2004. Fra mars 2007 ble teknikken endret til endoskopisk transsphenoidal.

Teknikken er implementert på pasienter med hurtig progredierende synstap og hypofysesvikt Vi presenterer våre erfaringer Samtlige pasienter opplevde normalisering av visus og synsfelt. Postoperativ MR viste reseksjonsgrad mellom 80 – 95% og god trykkavlastning av chiasma opticum.

Det var ingen alvorlige komplikasjoner ved disse inngrepene.

Pasientene mobiliseres hurtigere og liggetiden blir kortere.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 151

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

30

PITUICYTOM – EN RARITET ELLER UNDERDIAGNOSTISERING? Ivanovic J., Berg-Johnsen J., Ramm-Pettersen J. Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet Bakgrunn: Pituicytom er antatt å være en sjelden suprasellær tumor, som utgår enten fra neurohypofysen eller infundibulum. Pituicytom er et lavgradig gliom, klassifisert som WHO grad I og er histologisk forskjellig fra pilocytisk astrocytom. Symptomene ved pituicytom skyldes hypofysesvikt eller kompresjon av omkringliggende strukturer. Ekstirpasjon av tumor er ansett som helbredende behandling, mens subtotal reseksjon ofte er fulgt av residiv.

Kasus 1: Mann, 52 år, panhypopitt, homonym synsfeltsutfall. Preoperativ MR-caput viste en ca. 12 mm stor suprasellær tumor beliggende over hypofysen og som komprimerte chiasma opticum.

Operert med kraniotomi og ekstirpasjon av svulsten. Kontroll MR viste ingen resttumor.

Kasus 2: Mann, 63 år, med begynnende hypofysesvikt, hyponatremi, hypogonadisme og svikt i den thyrotrope aksen. MR-caput viste en ca. 13 mm stor tumor i relasjon til hypofysestilken.

Pasienten ble operert transsphenoidalt med reseksjon av svulsten. Kontroll MR viste en liten resttumor. Reoperert grunnet CSF lekkasje. Fortsatt hypofysefunksjon.

Diskusjon: Vi har valgt kraniotomi og ekstirpasjon av tumor når pasienten er panhypopitt og utvidet transsphenoidal tilgang når pasienten har hypofysefunksjon.

Et litteratursøk viser at det i verdenslitteraturen er publisert 39 artikler om pituicytom hvorav festeparten er kasuistikker. Det største materialet består av ni tilfeller fra to store medisinske sentre i USA i ti års periode, og denne regnes som gullstandard i diagnostiseringen.

I perioden 2000-2007 er det i det Norske Kreftregisterets database ikke registrert noen tilfeller av pituicytom. Ved vår avdeling er det blitt diagnostisert og operert to pasienter i løpet av kort tid. Senare har vi registrert yterliggere tre pasienter under utredning med lignende sykehistorie og MR funn.

Vi spør oss derfor om denne typen hypofysetumor virkelig er en raritet?

NorskKirurgiskForening_2008.indd 152

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

31

PLASTIKKIRURGI ETTER BARIATRISK KIRURGI Harbo S, Kristinsson J Kirurgisk klinikk, Aker Universitetssykehus Forekomsten av fedme og sykelig overvekt er økende blant barn og voksne i Norge. BMI > 40 eller BMI > 35 med tilleggssykdommer defineres som sykelig overvekt. Det er bred enighet om at pasient for behandling inne spesialisthelsetjenesten.

Livsstilsendring er fundamentet i all behandling av sykelig overvekt, enten det gjelder forebyggende tiltak, adferdsterapi, medikamentell- eller kirurgisk behandling. Målsetningen for behandlingen er bedre helse og reduksjon eller fravær av fedmerelatert sykdom.

Aker Universitetssykehus er et av flere regionale sentra som har etablert et stort og omfattende tilbud for pasientgruppen. Etter kirurgisk behandling er det stadig flere pasienter som etterspør et tilbud innen rekonstruktiv kirurgi.

Som ledd i totaltilbudet til pasientgruppen har opererte pasienter fått tilbud om konsultasjon hos plastikkirurg.

Problemstilling: Man ønsker å få et innblikk i hvilken etterspørsel det er etter plastikkirurgisk kompetanse blant pasienter som har gjennomgått bariatrisk kirurg på grunn av sykelig overvekt.

Metode: Alle pasienter som ble operert ved Aker Universitetssykehus før 1.6.2006 ble kontaktet med forespørsel om de allerede har gjennomført plastikkirurgisk operasjon(er) etter inngrepet, og om de ønsker en konsultasjon hos plastikkirurg.

Resultat: Av en populasjon på 158 pasienter ble 134 skjema returnert innen oppgitt frist. 35 pasienter hadde gjennomgått ett eller flere plastikkirurgiske inngrep, mens 99 var uoperert.

Totalt 117 ønsket konsultasjon hos plastikkirurg ved Aker Universitetssykehus, mens 17 takket mei til tilbudet. Av de som ønsker konsultasjon er 30 pasienter tidligere operert, mens 87 er uoperert.

Konklusjon: Det er en stor interesse for rekonstruktiv kirurgi i pasientgruppen. En grundigere kartlegging bør utføres for å fastslå omfanget av og graden av de ulike følgetilstander som kan oppstå etter betydelig vektreduksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 153

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

32

BRANNSKADER HOS BARN I ALDEREN 0-15 ÅR INNLAGT ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 1. JAN 2003 TIL 27. AUG 2008 Mørk IT, Askenberg C, Utvoll J, Hokland BM Plastikkir. avd, Ullevål universitetssykehus, 0407 OSLO Vi har gått gjennom journalene til 248 pasienter i alderen 0-15 år innlagt ved Ullevål Universitetssykehus med diagnosen brannskade i perioden 1. jan. 2003 til 27. aug. 2008.

Plastikkirurgisk avdeling har ansvar for pasienter med brannskader i Oslo - regionen, utenom de som har så omfattende skade at de må direkte til Haukeland Universitetssykehus.

Det var 153 gutter (62%) og 95 jenter (38%) med 1.-3. grad brannskade av hode/halsområdet, torso og ekstremiteter. Vi vil gjøre rede for om barna hadde vestlig eller ikke-vestlig bakgrunn, skademekanisme og prosent av total kroppsoverflate skadet.

Vi har også registrert hvor mange som måtte hudtransplanteres, hvor mange som ble behandlet konservativt, antall narkoser og liggedøgn.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 154

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

33

FOREKOMST OG BEHANDLING AV ELEKTRISKE BRANNSKADER VED BRANNSKADEAVSNITTET, PLASTIKKIRURGISK AVDELING, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 1990-1999 Vindenes, H. A og Smenes, J. K Plastikkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus Målsetting: Formålet med undersøkelsen var å kartlegge forekomst av elektriske brannskader som var så alvorlige at de ble henvist til en avdeling med landsfunksjon.

Metode: Undersøkelse ved hjelp av historiske data fra pasientjournaler.

Resultat: 41 pasienter, dvs. 6 % av alle innleggelser ved Brannskadeavsnittet, ble innlagt med elektriske skader i perioden og samtlige overlevde. Liggetiden varierte fra 0 til 79 døgn. Menn utgjorde 95 % av pasientene. Bare 10 % var under 15 år. Elektriske skader var hyppigere i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. 25 av ulykkene, dvs. 61 %, var relatert til arbeid. 76 % fikk strøm gjennom kroppen mens 24 % ble skadet via andre mekanismer, bla. lysbuer. 36 fikk skade i overekstremitetene, 24 i underekstremitetene, 22 på truncus og 14 ble skadet i ansikt/hode/hals-området. 1/3 del antas å ha vært bevisstløse i løpet av den første tiden etter ulykken.10 hadde brannskader som omfattet mindre enn 5 % av kroppsoverflaten, 21 hadde mellom 5 % og 20 % skade og 10 hadde mer enn 20 % skade. 11 trengte ikke operasjon, 19 trengte mellom 1 og 3, mens 11 trengte mer enn 3 operasjoner. 9 måtte amputere med til dels alvorlig invaliditet som følge. 13 fikk perifer sensorisk nerveskade, 9 fikk perifer motorisk nerveskade og 5 fikk skader i sentralnervesystemet.

Konklusjon: Norge ligger på nivå med andre industriland når det gjelder forekomst av elektriske brannskader ved en sentralisert brannskadeavdeling. Overlevelsen hos oss var i perioden 100 % som også er funnet hos tilsvarende land. Menn rammes hyppigst, og i mange av arbeidsulykkene er høyspenning medvirkende. Elektriske brannskader er alvorlige og krever ofte lange sykehusopphold og mye behandling. En ser også at selv om brannskaden tilheler, er det stor sjanse for andre alvorlige skader, som amputasjoner og nerveskader.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 155

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

34

TRANSDIFFERENSIERING AV HUMANE FIBROBLASTER SOM METODE FOR DANNELSE AV BRUSK- OG BENLIKNENDE VEV. Charlotte Ness1, Pehr Lahi2, Sofia Pettersson2, Hans Johnson1, Gunnar Kratz2, Johan Junker2 1 Kir.Klinikk, Plastikkirurgisk Avd.,Haukelands Universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Norge 2 Laboratoriet för Rekonstruktiv Plastik kirurgi, Plastik- och Handkirurgiska kliniken, kliniken för Klinisk och Experimentell Medicin, Universitetet i Linköping, Sverige Bein- og brusktransplantater er viktige elementer i rekonstruktiv kirurgi, men bruken av autologe transplantater og celleterapi begrenses i stor grad av mangelen på potensielle donorseter, og av komplikasjoner knyttet til prosedyrer for høsting. Alternative cellekilder er derfor av interesse. Mesenchymale stamceller fra beinmarg er et velkjent eksempel på celler med stort differensieringspotensial, men oppfyller ikke de krav som stilles til isolering, tilgjengelighet, dyrkning og lagring. I så tilfelle er den dermale fibroblast et interessant alternativ, da den imøtekommer disse kravene. Tidligere studier har vist at det er mulig å endre ferdig differensierte cellers fenotype ved hjelp av bestemte indukjsonsmedier, et fenomen kalt transdifferensiering. I denne studien har vi differensiert dermale fibroblaster dyrket på makroporøse gelatinkuler med platerikt plasma (PRP), til chondrogene og osteogene fenotyper. I tillegg undersøkte vi effekten av skjærstress på osteogen differensiering. Vevet ble analysert ved 4., 8. og 12. uke ved hjelp av rutinemessige innfargninger, immunohistokjemi og måling av enzymaktivitet. Vevet med chondrogent induksjonsmedium inneholdt sulfatert glykosaminoglykanrik ekstracellulær matrix, og var positivt for aggrecan. Vevet med osteogent induksjonsmedium inneholdt mineralisert ekstracellulær matrix, og var positivt for osteocalcin og osteonectin. I tillegg viste cellene en økt alkalisk fosfatase aktivitet. Økt osteogen differensiering ble observert når en la til skjærstress under dyrkningen. Funnene tyder på at primære humane fibroblaster dyrket i spesifikke induksjonsmedier kan brukes til å danne brusk- og benliknende vev in vitro.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 156

26-09-08 09:09:05

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

35

8-YEARS EXPERIENCE WITH BREAST RECONSTRUCTION WITH DIEP-FLAP: RESULTS AND PATIENTS SATISFACTION Sneistrup C, Fazlagic E, Chiu K, Begic A. Dept. of Plastic- and Reconstructive Surgery, Hospital of Telemark, Skien/Porsgrunn, Norway Background: DIEP-flap is the ultimate improvement of TRAM-flap in terms of cosmetic acceptable results, complications and patient satisfaction. During the past 15 years it has gained popularity worldwide, but it is still a matter of discussion due to technical complexity, long learning curve and time consumption. This investigation intends to analyse breast reconstructions with DIEP-flap in our Dept. from May 2000 to May 2008 with regards to complications and satisfaction with the result. Since October 2006 we preoperatively made a CT-angiogram to map the perforators which in theory should ease the flap dissection and improve the result.

Results are evaluated in a subgroup analysis.

Method and material: 193 flaps on 187 patients operated with DIEP in the period of May 2000 - Feb 2008. During this period 7 different plastic surgeons was successfully trained in the technique. The results and patient satisfaction were evaluated and will be presented. We used a modified Aldermanâ&#x20AC;&#x2122;s and comfort questionnaires.

Results: We have shown that it is possible to give less experienced microsurgeons a steep learning curve with good results. We also have strong indication that a preoperative CT scan as well as the surgeons experience can improve outcome in terms of patient satisfaction, a good cosmetic result and a reduction in complications.

Conclusion: DIEP flap breast reconstruction results in good cosmetic and long lasting results and is superior to TRAM flap. DIEP was established as the method of choice in secondary and primary breast reconstruction at our institution. The method is possible to learn for less experienced plastic microsurgeons and the result can be improved by including CT angiogram in the preoperative planning. In the case of bilateral breast reconstructions with DIEP, preoperative CT angiography is considered mandatory.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 157

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

36

BRYSTREKONSTRUKSJON MED AUTOLOGT VEV HOS ELDRE KVINNER Mesic H., Bains R., Askenberg C. Plastikk Kirurgisk Avdeling Ullevål Universitetssykehus, Oslo, Norge Bakgrunn og mål: Rekonstruksjon etter brystcancer blir stadig mer vanlig blant eldre kvinner.

Tradisjonelt sett har kvinner i aldersgruppen over 60 år kun blitt tilbudt rekonstruksjonsmetoder bestående av brystimplantat i en eller annen form. Dette da det ofte foreligger co-morbiditet i denne gruppen.

Det hersker en generell innstilling om at eldre pasienter har en lavere suksess rate, samt er mindre egnet til å tåle en lang og komplisert prosedyre som mikrokirurgi medfører.

Målet med denne studien var å vurdere pasientens alder som faktor ved Deep Inferior Epigastric Perforator Flap (DIEAP) operasjoner.

Metoder: Ved Plastikk og Kjevekirurgisk Avdeling UUS er DIEAP betraktet som førstevalg ved autolog rekonstruksjon etter brystcancer. I perioden fra oktober 2003 og april 2007 ble det utført 95 operasjoner med denne metoden. I denne gruppen utgjorde gruppen på over 60 år 15 pasienter. (15,78%) Resultater: Man fant ingen signifikant forskjell på de to gruppene med tanke på komplikasjoner som tap av lapp, fettvevs nekroser, blødninger, hematomer, partielle nekroser av lapp eller reoperasjoner.

Konklusjon: Etter forfatterens mening er pr i dag høy alder ikke en absolutt kontraindikasjon ved mikrovaskulære rekonstruksjoner med autologt vev hos brystkreftoperasjoner.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 158

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

37

S-GAP VED BRYSTREKONSTRUKSJON- FORELØPIGE RESULTATER VED 5 PASIENTER Mesic H., Askenberg C., Brøndmo B., Bains R. Plastikk kirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Brystkreftoperasjoner resulterer ofte i relativt mutilerende inngrep, og sequeler for pasienten postoperativt. Derfor har rekonstruktive prosedyrer en viktig plass i behandlingen av brystkreft, dette for å gjenopprette selvbilde og livskvalitet. Ved vår avdeling er abdominale perforatorlapper førstevalg dersom pasienten ønsker rekonstruksjon med autologt vev. Ved tilfeller der vev fra abdominalområdet ikke er tilgjengelig som donorvev, representerer glutealområdet et godt alternativ.

Pasienter og metoder: Ved Plastikk Kirurgisk Avdeling UUS ble det i perioden januar 2007 til april 2008 utført 5 operasjoner, der S-GAP rekonstruksjon ble benyttet. Disse fem ble evaluert retrospektivt.

Resultat: Gjennomsnittlig alder 43 år (28-58). Arteria/vena mamaria interna (IMA/IMV) var recipiente kar hos samtlige pasienter. Alle operasjoner var vellykkede (5/5). Ingen av pasientene var i behov av noen form for reoperasjon. En pasient fikk ett postoperativt serom på donorsted.

Diskusjon: S-GAP lapp representerer ett godt alternativ inne gruppen av autolog rekonstruksjon, der man ønsker lapper uten muskelkomponent. Spesielt er dette alternativet aktuelt ved manglende donormuligheter abdominalt (magre pasienter, arrproblematikk og ved bilaterale rekonstruksjoner.)

Denne presentasjonen er ment å belyse forfatternes initiale erfaringer, samt diskutere noen av de mest instruktive kasustikkene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 159

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

38

BRYSTREKONSTRUKSJON MED SIEA-LAPP Vindenes HB, Tønseth KA, Haga M, Knudsen CW, Tindholdt TT Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Innledning: Den overfladiske, nedre epigastriske arterien (superficial inferior epigastric artery (SIEA)) er en direkte kutan perforant som oftest utgår fra femoral arterien nedenfor inguinal ligamentet og fortsetter kranialt opp på abdomen. I nivå med inguinal ligamentet går arterien gjennom Scarpas fascie og ligger deretter subkutant. Sammenliknet med en lipokutan lapp basert på den dype, nedre epigastriske arterien, oppnår man samme volum, farge og form med SIEAlappen. I tillegg fridissekeres perforanten subkutant og man unngår derved skade på rectus fascie og muskulatur. Donormorbiditet i form av bukveggsbrokk, bulging og svekket bukmuskulatur kan herved også forhindres. Til tross for lappens fordeler, blir den lite brukt. I Taylor`s klassiske disseksjonsserie manglet SIEA i 35% av tilfellene. Vi presenterer et pasientkasus hvor SIEA ble brukt til å rekonstruere venstre bryst.

Material, metode og resultat: En 61 år gammel kvinne ble mastektomert i 1999 pga brystkreft og fikk samtidig foretatt axilleglandeltoilette samt postoperativ adjuvant strålebehandling. Det ble besluttet å utføre brystrekonstruksjon med eget vev fra abdomen. Peroperativt ble den overfladiske epigastriske arterien på høyre side funnet egnet som pedikkel med en lengde på 7 cm. Det ble foretatt mikrovaskulær anastomose ende til ende av pedikkelen til inframammarkarene. Iskemitid var 68 min. Mesteparten av lappens kontralaterale halvdel ble trimmet bort ved skulpturering av brystet. Det postoperative forløp var ukomplisert og pasienten ble utskrevet 4. postoperative dag.

Konklusjon: Dersom man identifiserer en velkalibrert SIEA med tilstrekkelig lengde, er en lipokutan abdominallapp basert på dette karet et godt alternativ ved brystrekonstruksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 160

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

39

MIKROSIRKULATORISK EVALUERING AV DIEAP LAPPENS PERFUSJONSSONER MED LASER DOPPLER PERFUSION IMAGING VED BRYSTREKONSTRUKSJON Tindholdt TT1,2, Saidian S1, Tønseth KA1 1 Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo 2 Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, 3710 Skien Innledning Scheflans inndeling av stilket tverrstilt rectus abdominis muskel/hudlapp (TRAM) i perfusjonssoner er basert på klinisk observasjon. Denne inndeling har vært generelt akseptert og har også vært brukt til å beskrive hvordan fri TRAM lapp og deep inferior epigastric artery perforator (DIEAP) lapp sirkuleres. Målet med dette studie var å foreta en kvantitativ evaluering av mikrosirkulasjonen i DIEAP lappens perfusjonssoner med laser Doppler perfusion imaging (LDPI).

Materiale og metode I alt 10 kvinner med gjennomsnittsalder 52,8 år (45,0-64,7 år) planlagt for unilateral brystrekonstruksjon med DIEAP lapp ble inkludert i studien. Tidsintervallet fra cancerkirurgi til rekonstruksjon var 3,1 år (0,5-11,8 år). Under den preoperative opptegning ble lappen inndelt i fire like store vertikale soner. Peroperativ ble sonene nummerert i henhold til Scheflans inndeling i perfusjonssoner. 10 minutter etter vellykket kopling av donor- med mottakerkar ble det foretatt en mikrosirkulatorisk evaluering av sonene med LDPI (PIM 3, Perimed AB, Järfälla, Sverige).

Resultater Gjennomsnittlig lappvekt var 641 g (400-1366 g). Åtte lapper var basert på en enkelt perforator (seks i mediale og to i laterale rekke). To lapper var basert på dobbelte perforatorer.

I begge tilfelle var det både en perforator i mediale og laterale rekke. Lappen ble koplet til inframammarkarrene ende til ende både på arterie- og venesiden. Gjennomsnittlige iskjemitid var 1,3 timer (0,9-1,7 timer). Gjennomsnittlig perfusjon (SD) for Scheflans perfusjonssoner: I = 44,2 (6,2); II = 35,1 (10,3); III = 39,9 (9,2); IV = 21,9 (10,0). Det var statistisk signifikant forskjell ved sammenlikning av I og II (p = 0,007), I og IV (p = 0,005), II og IV (p = 0,005) og III og IV (p = 0,005). Det var ingen forskjell mellom I og III (p = 0,386) og II og III (p = 0,139).

Konklusjon Med LDPI kan mikrosirkulasjonen kvantifiseres i DIEAP lappens forskjellige soner. Våre resultater viste at perfusjonen i sone IV var signifikant lavere sammenliknet med alle øvrige soner. Dette er i tråd med klinisk praksis der sone IV i regelen fjernes for å unngå partiell lappnekrose ved unilateral brystrekonstruksjon. I forhold til Scheflans perfusjonssoner skulle man forvente bedre perfusjon i sone II sammenliknet med sone III. Vi fant derimot en tendens til høyere verdier for sone III. Det var imidlertid to lapper der perfusjonen var bedre i sone II. På bakgrunn av denne studien konkluderer vi med at Scheflans modell ikke alltid gjenspeiler riktig perfusjonsfordeling. Vi foreslår en ny modell der begge nabosoner til sone I kan opptre som sone II.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 161

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

40

COSTA -BEVARENDE TILGANG TIL MAMMARIA INTERNA KARENE VED DIEP Sneve, K. S., Mesic H., Beusang-Linder M. Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Målet ved brystrekonstruksjon er å gjenoppbygge et estetisk pent bryst og samtidig oppnå lav morbiditet.

Mammaria interna karene er et optimalt valg ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon. Disse karene er best tilgjengelig i 2. eller 3. intercostalrom (ICR) der de også har adekvat diameter for mikrokirurgisk rekonstruksjon. For å få god tilgang til mammaria interna karene har det vært vanlig å fjerne 2-3 cm av den mediale delen av brusken til 3. eller 4. costa. Dette kan medføre deformitet i området og økte postoperative smerter.

Vi har introdusert en ny metode der vi får tilgang til karene ved ført å sprike oss gjennom pectoralis-muskulaturen og løse ut intercostal-muskulaturen. Deretter dissikeres karene fri fra oversiden av pleura parietalis. Dette gir oss tilstrekkelig rom til å utføre trygge mikrokirurgiske anastomoser. Metoden har vist seg å gi adekvat tilgang til mammaria interna karenen mellom 2. og 3. costa eller mellom 3. og 4. costa.

Ved å bevare den bruskete delen av costa tror vi at den postoperative smerten reduseres, samt at risikoen for thoraks deformiteter minsker.

Vi har brukt denne metoden på alle brystrekonstruksjoner med fri lapper fra 1. februar 2008.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 162

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

41

PROFYLAKTISK MASTECTOMI OG DIREKTE REKONSTRUKSJON Stuedal C, Hokland BM, Bruheim M Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Vårt materiale omfatter 40 kvinner som i perioden januar 2005 til september 2008 fikk utført profylaktisk mastectomi og direkte rekonstruksjon av et eller begge bryst. Indikasjon for profylaktisk mastectomi er som regel påvist BRCA genfeil som fører til sterkt økt risiko for brystkreft.

Direkte rekonstruksjon av denne pasientgruppen ble startet på Plastikkirurgisk avd. i 2005.

Genetisk utredete pasienter vurderes på fellespoliklinikk hvor mamma-og plastikkirurg sammen informerer, undersøker og planlegger inngrepet.

Tjuesju av 40 pasienter ble rekonstruert med proteser bilateralt. Fem kvinner ble primærrekonstruert med protese etter profylaktisk mastectomi på den ene siden, og sekundærrekonstruert med lapp (latissimus dorsi) og protese på den andre siden (p.g.a tidligere brystkreft behandlet med ablatio og stråling). Åtte kvinner ble rekonstruert med autologt vev.

Minst 5% av all brystkreft antas å være arvelig og skyldes oftest mutasjon i BRCA 1 og 2 genene. Genfeil gir ca. 80% risiko for utvikling av brystkreft i løpet av livet. Profylaktisk mastectomi forebygger over 90% av arvelig brystkreft og er anbefalt behandling ved BRCA genfeil og ved arvelig brystkreft uten kjent genmutasjon dersom kvinnen selv fremmer ønske om det.

Vi har gjort en journalgjennomgang der vi har sett på rekonstruksjonsmetode, hva som påvirker valget av metode, samt registrerte komplikasjoner.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 163

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

42

”REDUKSJONSAUGMENTASJON” OG LØFT AV INFRAMAMMARFUREN SOM MULIG METODE TIL BEDRING AV BRYSTFORMEN VED HØYT PLASSERTE AREOLA/MAMILLEKOMPLEX ETTER REDUKSJONSPLASTIKK – EN KASUISTIKK. Diab L Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, 3710 Skien.

Det er allment akseptert i plastikkirurgiske miljøer at den optimale plassering av brystvorten ved reduksjonsplastikk er presis foran inframammarfuren. Dessverre etterleves dette ikke alltid og et postoperativt resultat etter reduksjonsplastikk med for høyt plasserte areola/mamillekomplex er en vanskelig utfordring. Ved søkning i litteraturen er finner man ingen forslag til behandling.

Det presenteres en kasuistikk der man har fått bedring i brystformen etter reduksjonsaugmentasjon og løft av inframammarfuren hos en 25 år gammel kvinne som 4 år forinnen ble operert med reduksjonsplastikk med for høy plassering av brystvortene til følge.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 164

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

43

ALVEOLAR BONE GRAFTING IN THE MIXED DENTITION Matzen M, Semb G, Rønning E, Åbyholm F Department of Plastic Surgery, Rikshospitalet University Hospital, Oslo, Norway Introduction: Alveolar bone grafting introduced in Oslo in 1977 soon became routine treatment for patients with alveolar clefts. This procedure requires close collaboration between surgeons and orthodontists.

Materials & Methods: Number of patients: Till June 2005, 1117 patients (237 with bilateral clefts making the total number of 1354 grafted cleft sites). Of these the teeth in the cleft region were in the final position in 992 cleft sites and thus the interdental septum could be evaluated.

Bone grafting technique: The Oslo technique (based on the Boyne principle).

Timing: Mean age of grafting was 10.5 years (range 6.3 – 17.9 years).

Donor site: Iliac crest (autologeous cancellous bone).

Study: Prospective record collection.

Radiological evaluation: An external examiner scored the height of the interdental septum using the Bergland/Åbyholm scale: I (normal septum), II (75% of normal septum), III (less than 75% of normal septum) and IV (failures with no bony bridges across the cleft).

Results: 74.2% had a complete normal septum (type I), 21.6% had type II, 2.9% had type III and 1.2% failed. There was no difference in the results between patients with bilateral clefts compared with those with unilateral clefts. Patients grafted in the mixed dentition had better results than those grafted in the permanent dentition. A complete dental arch without prosthodontics could be achieved in 93% of the patients grafted in the mixed dentition.

Conclusion: Alveolar bone grafting according to the Oslo technique and subsequent orthodontic treatment gives good long-term results with full dental rehabilitation in 93% of the patients grafted in the mixed dentition.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 165

26-09-08 09:09:06

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

44

AUTOLOGOUS FAT-TRANSPLANT FOR THE TREATMENT OF VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY Charles Filip¹, Michael Matzen¹, Ragnhild Aukner², Lillian Kjøll², Frank Åbyholm¹, Ingegerd Aagenæs³, Kim Tønseth¹ ¹Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF ²Bredtvets kompetansesenter, Postboks 13 Kalbakken, 0901 Oslo ³Barneradiologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Objective: Velopharyngeal insufficiency (VPI) occurs when there is an inability of the velopharyngeal sphincter to sufficiently separate the nasal cavity from the oral cavity during speech. Borderline to mild VPI has until now mainly been treated with speech therapy, due to risk of side effects from speech corrective surgery, such as snoring, sleep apnoea and nasopharyngeal airway obstruction. The aim of this study was to evaluate speech outcome when using autologous fat-transplant for the treatment of borderline to mild VPI, on a long term basis.

Design: Prospective study of nine patients (ages 6 to 56 years) that underwent autologous fattransplant to the velum and posterior pharyngeal wall for treatment of borderline to mild VPI. VPI was diagnostically confirmed in all cases by perceptual evaluation, performed by experienced speech therapists, in conjunction with nasopharyngoscopy.

Patients: Six patients had undergone cleft palate repair at one year of age and subsequently developed borderline to mild VPI. One patient had developed VPI secondary to nasopharyngeal cancer that had been treated with surgery and radiotherapy. One patient had developed VPI secondary to combined tonsilloadenoidectomy. One patient had unknown aetiology of VPI. Interventions: Patients underwent autologous fat-transplant to the velum and posterior pharyngeal wall after fat was harvested from the periumbilical area or the medial part of the thigh, according to Coleman technique.

Main outcome measure: Speech assessments in conjunction with nasopharyngoscopy were performed pre- and one year postoperatively.

Results and conclusion: Mean total volume fat injected was 5.1 ml (3.8 to 6.4 ml) of which 2.4 ml (1.0 to 4.0 ml) was injected in the posterior pharyngeal wall and 2.8 ml (1.0 to 5.4 ml) was injected into the velum. Perceptual speech evaluations preoperatively and one year postoperatively will be presented.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 166

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

45

MAGNETIC RESONANCE IMAGING FOR EVALUATION OF AUTOLOGOUS FAT-TRANSPLANT IN THE TREATMENT OF VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY Charles Filip¹, Michael Matzen¹, Ragnhild Aukner², Lillian Kjøll², Frank Åbyholm¹, Ingegerd Aagenæs³, Kim Tønseth¹ ¹Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF ²Bredtvets kompetansesenter, Postboks 13 Kalbakken, 0901 Oslo ³Barneradiologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Objective: Magnetic resonance imaging (MRI) offers potential advantages over nasopharyngoscopy in being non-invasive and over video-fluoroscopy in avoiding radiation.

In addition it offers 3-dimensional measurements of velopharyngeal closure. We intended to use MRI for evaluation of autologous fat-transplant in the treatment of borderline to mild velopharyngeal insufficiency (VPI).

Design: Prospective study of nine patients (ages 6 to 56 years) that underwent autologous fat-transplant to the velum and posterior pharyngeal wall for treatment of borderline to mild VPI. VPI was diagnostically confirmed in all cases by perceptual evaluation, performed by experienced speech therapists, in conjunction with nasopharyngoscopy.

Patients: Six patients had undergone cleft palate repair at one year of age and subsequently developed borderline to mild VPI. One patient had developed VPI secondary to nasopharyngeal cancer that had been treated with surgery and radiotherapy. One patient had developed VPI secondary to combined tonsilloadenoidectomy. One patient had unknown aetiology of VPI. Interventions: Patients underwent autologous fat-transplant to the velum and posterior pharyngeal wall.

Main outcome measure: Pre- and one year postoperative MRIs were obtained during rest, and during phonation (/eee/ for maximal elevation of velum). Data measured were, the distance between the velum and posterior pharyngeal wall in sagittal plane; and the area between the velum and the pharynx, in axial plane parallel to the hard palate.

Results: Mean total volume fat injected was 5.1 ml (3.8 to 6.4 ml) of which 2.4 ml (1.0 to 4.0 ml) was injected in the posterior pharyngeal wall and 2.8 ml (1.0 to 5.4 ml) was injected into the velum.

When comparing pre- and one year postoperative MRI we found improved velopharyngeal closure. During phonation there was a significant reduction in the velopharyngeal distance from 3.7 to 1.4 mm (p=0.011) in the sagittal plane, and a significant reduction in the velopharyngeal area from 48.1 to 35.2 mm2 (p=0.038) in the axial plane.

Conclusions: This study shows that autologous fat-transplant is a long-lasting and efficient way of improving velopharyngeal closure, when evaluated by MRI.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 167

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

46

ANALYSE AV TALEEGENSKAPER HOS PASIENTER MED 22Q11 DELESJON/VELOCARDIOFACIALT SYNDROM FØR OG ETTER TALEFORBEDRENDE KIRURGI Charles Filip¹, Michael Matzen¹, Ragnhild Aukner², Marianne Moe², Tore G. Abrahamsen³, Frank Åbyhom¹, Kim Tønseth¹ ¹Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF ²Bredtvets kompetansesenter, Postboks 13 Kalbakken, 0901 Oslo ³Barneklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Innledning Symptomene ved 22q11 delesjon syndrom (DiGeorge/Velocardiofacialt/Shprintzen syndrom) er mange og med stor spredning i forhold til alvorlighetsgrad. Forekomsten av 22q11 delesjon syndrom har variert i studier mellom 1:2000 og 1:6000. Ganespalter har blitt rapportert med stor variasjon blant pasienter med 22q11 delesjon. Ca. 75 % av pasientene utvikler velofaryngeal insuffisiens (VPI), dvs. innkomplett lukning av velofarynx under tale. Dette manifesteres med bl.a. hypernasal tale. VPI kan forekomme uavhengig om det foreligger en ganespalte og kan være relatert til andre strukturelle eller neurologiske faktorer. Formålet med denne undersøkelsen var å sammenlikne talen før og etter taleforbedrende kirurgi hos pasienter med 22q11 delesjon syndrom.

Materiale og metode Perseptuell logopedisk vurdering av pre- og postoperative audio-opptak ble utført retrospektivt av alle diagnostiserte 22q11 delesjon syndrom pasienter, med eller uten ganespalte, som hadde gjenomgått taleforbedrende kirurgi. Analysen av alle audio-opptakene ble utført av 3 erfarne logopeder som var uavhengige og som ikke hadde kjennskap til om opptaket var pre- eller postoperativt.

Resultater og konklusjon Evaluering av tale pre- og postoperativt vil bli presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 168

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

47

BEHANDLING AV MAKROTI Orhagen, M.C.¹, Seland, H.¹ Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen Makroti er en sjelden tilstand der ett eller begge ører er påfallende store, ofte over 70 mm. I noen tilfeller kan dette innebære en betydelig psykisk belastning for pasienten. Vi ønsker å presentere en sikker og enkel metode for forminskning av ørets lengde og bredde. Ved riktig indikasjonshåndtering og riktig valg av operasjonsmetode kan kirurgisk behandling av makroti gi et tilfredsstillende resultat.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 169

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

48

HÅNDTERING AV KOMPLIKASJONER VED FULLSTENDIG ØREREKONSTRUKSJON Steinbach, F. F., Saidan S., Tvedt, B. Plastikkirurgisk Avdeling Rikshospitalet Oslo, 0027 Oslo Vi har vist at rekonstruksjon av mikrotiører med costochondralt bruskskjelett kan gi et svært tilfredsstillende kosmetisk resultat. Optimale forutsetninger er et ikke-operert utgangspunkt (ingen tidligere hud- eller brusktransplantat, ingen postoperative arr), en stor lobulus, god plassering og normalt hårfeste kombinert med et tydelig costochondralt bruskskjelett. Ørekonfigurasjon type 2 ad modum Firmin er gunstig da en liten tilgang sikrer den beste sirkulasjonen i huden.

Men hvordan håndtere ører som tidligere er operert? Hvilke vanskeligheter fører det med seg og hvordan håndtere komplikasjoner? Hvilke kontraindikasjoner for en autolog rekonstruksjon er meningsfulle og hvilke alternativer finnes?

Siden april 2004 har vi rekonstruert 62 mikrotiører med autologt, costochondralt bruskskjelett med operasjonsteknikken ad modum Firmin. Huddefekter mindre enn 2mm er ikke uvanlig og kan lukkes direkte. I tre (4.8%) tilfeller har vi sett omfattende hudnekroser eller tap av bruskskjelettet. Fire pasienter (6.5%) utviklet moderate hudnekroser med behov for dekking med lokale lapper. Alle pasienter med moderate eller store nekroser var tidligere operert. I ett tilfelle oppsto det keloid i operasjonsarret. Litteratursøk ga lite hjelp til håndtering av komplikasjoner.

Vi presenterer vår erfaring med komplikasjoner og håndtering av problemer knyttet til rekonstruksjon av mikrotiører. Det diskuteres kontraindikasjoner for autolog rekonstruksjon og vi viser at ørerekonstruksjon ved hjelp av epithese er et interessant alternativ.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 170

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

49

ERFARINGER VED ENDRINGER I OPERASJONSPROTOKOLL FOR HYPOSPADI – 3 ÅR ETTER Korvald, C. Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Bakgrunn: Tidlige erfaringer etter omlegging av hypospadibehandlingen ved vår avdeling ble presentert for 2 år siden (overgang fra to- til én-seanses prosedyre). Vi la den gang fram resultater som viste redusert antall inngrep per barn og forbedret kosmetisk resultat, men antallet komplikasjoner var fortsatt høyt.

Materiale og metode: Hypospadiopererte barn (n=144) i perioden 09/2005 – 08/2008 deles i to tidsekvivalente grupper på 18 måneder hver (1. og 2. periode). Kun pasienter operert av samme operatør (CK) presenteres. Hovedendepunkter er komplikasjonsrate med tanke på fistel, stenose og sårtilhelingsproblemer.

Resultater: Antallet fistler falt dramatisk fra 1. periode til 2. periode (fra 16,7 til 2,9 %).

Samtidig ser man en liten økning i antallet stenoser (4,2 til 7,2 %). Utvalgskarakteristika, operasjonsmetoder, samt kosmetiske resultat hos enkelte kasi presenteres i tillegg.

Konklusjon: Korreksjon av hypospadi har en lang slak læringskurve. Ved vår avdeling har vi samlet oppnådd betydelig forbedring av hypospadibehandlingen med tanke på redusert komplikasjonsrate, forbedret kosmetisk resultat og kortere hospitalisering.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 171

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

50

MINI INAVSIV LATERAL KINDLIFT MED KOMBINERAD LATERAL TINNINGSLIFT I SAMBAND MED NEDRE ÖGONLOCKSPLASTIK Shahidi B. Clinic Shahidi Åldringsprocessen i ansiktet kan involvera olika delar av subestetiska enheter i ansiktet i olika grader, dvs ena enheten påverkas mer än de andra vilket i sin tur skapar ett icke harmonisk ansiktsuttryck.

Periorbitala subestetiska enheten är, om inte det viktigaste, den avgörande enheten som återspeglar vårt ansiktsuttryck i sin helhet.

Periorbital rejunivation är en mycket viktig och mångfaciterad behandlingsprincip i estetisk ansiktskirurgi, vilket riktar sig mot olika upphovsgivande faktorer.Det finns olika kirurgiska tekniker för detta ändamål.

I samband med estetisk ansiktskirurgi, önskar vissa patienter mindre radikala förändringar.

Att återställa harmonin i ansiktsuttrycket utan att påverka allt för mycket ansiktsformerna kan vara en utmaning .

I den här artikeln beskrivs en kirurgisk teknik för modifering av den periorbitala uttrcykskomplexet för att återställa harmonin med resten av ansiktet och dess uttryck.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 172

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

51

UNILATERAL TRANSORAL SUBPERIOSTAL MELLOMANSIKTSLØFTING SOM METODE TIL Å SKAPE BEDRE ANSIKTSSYMMETRI ETTER CROSS-FACIELL NERVETRANSPLANTASJON OG FRI MUSKELTRASFERERING – EN KASUISTIKK. Diab L Colosseumklinikken Stavanger, Lagårdsveien 91, 4010 Stavanger

Å skape symmetri i ansiktet hos pasienter med facailisparese ved reanimering med crossfaciell nervetransplantasjon og fri neurvaskulær muskeltansferering er en vanskelig oppgave.

Resultatet avhenger så vel av operasjonsteknikk og kirurgens kvalifikasjoner som individuell helingsevne, vevskvalitet m.m.. En innlagt muskel kan være velfungerende uten at operasjonsresultatet er estetisk akseptabelt. I nesten alle tilfeller må pasienten akseptere større eller mindre grad av asymmetri i ansiktet.

Når muskelen er velfungerende, men symmetrien suboptimal forsøker man ofte å endre muskelens plassering. Det vanlige er at man løsner øvre del av muskelen og strammer denne oppad. Denne prosedyre er risikabel i forhold til muligheten for lesjon av den innlagte nerve. I enkelte tilfelle kan unilateral transoral subperiostal mellomansiktsløfting gi en bedring av symmetrien både med hensyn til kinnets form og overleppens plassering. Inngrepet er uten risiko for nerve- eller karlesjon idet disseksjonen forgår i dype sjikt. Det presenteres en kasuistikk der ovennevnte inngrep har gitt en påtagelig bedring i ansiktssymmetrien hos en 18 år gammel gutt som fire år forinnen ble operert med cross-faciell nervetransplantasjon og fri muskeltransferering.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 173

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

52

STILKEDE LAPPER BASERT PÅ ARTERIA TEMPORALIS SUPERFICIALIS I ANSIKTSREKONSTRUKSJON ..OG BRUK AV ”FATTIGMANNS-IGLER” – EN KASUSTIKK. Ausen, K. Pavlovic, I. Plastikkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Arteria temporalis superficialis forsyner vev parietalt og frontalt. Arterien starter preaurikulært og forsyner vev helt til midtlinjen. Stilkede lapper basert på denne arterien er svært anvendbare da de kan dekke defekter over stort sett hele ansikt og fremre deler av hodebunn, de kan bestå av hud, fascie, muskel og ben, og de kan være behårede.

Arterien er stabil i forløp og kaliber, mens venens anatomi er mye mer variabel. Mange lapper kan derfor måtte basere sin venøse drenasje på en bred stilk med venae concomitantes rundt arterien.

Vi beskriver et utvalg bruksområder for lapper basert på a. temporalis superficialis ut fra litteratursøk, og presenterer også en egen kasuistikk der vi bruker en temporoparietal tunnelert stilket lapp for rekonstruksjon av overleppe hos en 66 år gammel mann. Lappen fikk uttalt venøs stase postoperativt.

Vi beskriver bruk av ”fattigmannsigler” som en metode for å redde stasede lapper. Man lager overflatiske sår på den stasede lappen og vedlikeholder blødning i fem døgn ved bruk av kompresser fuktet i heparinløsning. I tillegg ble det installert lavmolekylært heparin i lappen.

Man opprettholder ved dette en venøs drenasje til nytt kapillærnettverk er etablert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 174

26-09-08 09:09:07

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

53

DEEPITELIALISERT ANTEROLATERAL THIGH-LAPP TIL REKONSTRUKSJON AV VOLUMDEFEKT I ANSIKT Vindenes HB1, Høgevold HE1, Tønseth KA1, Bjark TH1, Zätterstrøm U2, Tvedt B1, Korvald C1, Tindholdt TT1 1 Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo 2 ØNH, Rikshospitalet, 0027 Oslo Innledning Volumdefekter i ansiktet kan være medfødt eller ervervet. Ved rekonstruksjon av større bløtdelsdefekter i ansikt har man tidligere anvendt gracilis- eller scapula-lapp. Ulempen med gracilis er at den atrofierer og sluttresultatet blir derfor vanskelig å forutsi. Ved bruk av scapula-lappen må pasienten snues i løpet av operasjonen. Et alternativ til disse lappene er anterolateral thigh-lapp (ALT). Ved denne metoden unngår man disse problemstillingene.

ALT er en fasciekutan perforator lapp som kan anvendes stilket eller fri. Den ble først beskrevet i 1984. Lappen er som oftest basert på den descenderende gren av arteria circumflexa femoris lateralis som avgår fra arteria profunda femoris. Stilken er 8-12 cm lang.

Lappens utbredelse og tykkelse kan varieres etter behov. Donormorbiditet er minimal.

Vi presenterer tre pasienter hvor deepitelialisert ALT ble brukt til å rekonstruere volumdefekter i ansiktet.

Material, metode og resultater Pasient 1: En 21 år gammel mann med manglende volum svarende til venstre kinn og mandibel etter gjennomgått strålebehandling for rhabdomyosarkom i 3 års alderen.

Operasjonstid 10 timer, lappdesign 7 x 16 cm, vekt 96 g, iskemitid 180 min. Reoperert 3. postoperative dag pga mistenkt blødning. Utskrevet 7 dag.

Pasient 2: En 18 år gammel kvinne med manglende volum svarende til venstre kinn og mandibel etter gjennomgått strålebehandling for rhabdomyosarkom i 2 års alderen. 10 år gammel utviklet pasienten stråleindusert osteosarkom svarende til venstre side av mandibel og ble operert med hemimandibulektomi.

Operasjonstid 5,5 timer, lappdesign 8 x 15 cm, vekt 86 g, iskemitid 55 min. Utskrevet 7 dag.

Pasient 3: En 20 år gammel mann med manglende volum svarende til høyre kinn og angulus mandibulae etter reseksjon av høyre underkjeve pga osteogent sarkom. Primært ble pasienten rekonstruert med fibula og kjeveleddsprotese.

Operasjonstid 8,5 timer, lappdesign 7 x 14 cm, vekt 46 g, iskemitid 86 min. Reoperert 1. postoperative dag pga blødning. Utskrevet 6 dag.

Konklusjon Deepitelialisert ALT er velegnet til rekonstruksjon av volumdefekter i ansiktet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 175

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

54

DEKNING AV FULLHUDSDEFEKT PÅ FINGER MED ADIPOFASCIAL INTRINSIC TURNOVERLAPP Berg E. og Begic A. Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3700 Skien Innledning: Høyenergi håndtraumer medfører ofte bløtvevsdefekter i hånden.

Huddefekter distalt for metacarpofalangeal leddet er ofte vanskelige å behandle pga kompliserte anatomiske forhold, høye funksjonelle krav og begrensede muligheter for donorsteder på fingre. Overfladiske huddefekter kan dekkes med hudtransplantat. Mindre bløtvevsdefekter kan behandles med transposisjonlapper som ofte baserer seg på tilfeldig perfusjon. Mer komplekse defekter med kritisk eksponering av dypere vevsstrukturer, trenger dekning med stilket-, eventuelt fri lapp.

Materiale og metode (kasuspresentasjon): 49 år gammel anleggsarbeider. Under tunnelarbeidet med steinbor, fikk han rotasjonstraume mot høyre underarm. Pådro seg antebrachium fractur og 3. grads brannskade over proximale del av høyre håndflaten (thenaris og hypothenaris område). I tillegg foreligger kombinert mekanisk og termisk traume volart på lillefinger fra PIP nivå til fingertupp. Ulnare digitalnerve og karstilk er fullstendig blotlagt og forbrent fra PIP ledds nivå og distalt. Seneskjede er eksponert men intakt. Det foreligger en defekt med stor eksponering av dypere strukturer. I dette tilfellet valgte man vevsdekning i form av adipofascial intrinsic turnoverlapp lapp, hentet fra fingerens dorsal flate.

Resultat: Status ved 6 måneders kontroll. Bruker kompresjonshanske. Noe strekkedefisitt i 5.finger enda, men kan passivt tøyes bra ut, god fleksjon i fingeren. Han oppfatter selv at hånden har bra funksjonelt nivå med tilfredsstillende bøye- og strekkefunksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 176

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

55

ET STORT ABDOMINALT INTERCOSTALT BROKK I EN PASIENT MED EHLER- DANLOS SYNDROM, EN UTFORDRING. Gurgia L1, de Weerd L1, Kjæve J2 1

Avdeling for Plastikk- og Håndkirurgi Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø

2

Abdominalt intercostalt brokk er en sjelden tilstand. De fleste av disse pasientene har hatt et penetrerende eller stumpt thorakoabdominalt traume med omfattende costafrakturer. Vi presenterer en pasient med Ehler-Danlos syndrom som har utviklet et stort abdominalt intercostalt brokk i venstre flanke etter hoste. Ehler-Danlos syndrom er karakterisert ved følgende triade; hyperelastisitet i hud, hypermobile ledd og fragilt vev. Ehler-Danlos type IV, som vår pasient har, kjennetegnes ved en bestemt defekt i type III prokollagen og kan gi rupturer i arterier, tarm og uterus. Samarbeid mellom gastrokirurg og plastikkirurg resulterte i vellykket behandling av intercostalbrokket. Den brukte teknikken blir presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 177

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

56

EN EKSTRAPERITONEAL TILNÆRMING FOR LUKNING AV EN ENTEROCUTAN FISTEL VED Å BRUKE EN STILKET MUSKELLAPP OG VACUUM ASSISTED CLOSURE SYSTEM. Nergård, S1, de Weerd L1, Kjæve J2 1

Avdeling for Plastikk- og Håndkirurgi Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø

2

En enterocutan fistel (EKF) er definert som en unormal epitelialisert kommunikasjon mellom tarm og hud, dette er en fryktet komplikasjon etter abdominal kirurgi. Mortalitetsraten er høy og er rapportert å ligge mellom 15 % og 43 %. High-output fistler produserer mer enn 500 ml per dag og er assosiert med høy mortalitetsrate. Den initiale behandlingen av EKF består av total parenteral ernæring og kontroll av infeksjon. Dersom spontan lukning av fistelen ikke skjer innen 6-8 uker, er kirurgisk behandling ofte indisert. Anbefalt prosedyre er reseksjon av involvert tarmsegment og primær ende til ende anastomose. I en pasient som tidligere har hatt en omfattende tarmreseksjon, kan ytterligere tarmreseksjon være ugunstig. I tillegg kan det være vanskelig å gjennomføre en intraabdominal operasjon hos disse pasientene. Vi presenterer en metode for lukning av en vanskelig high-output EKF ved bruk av en stilket muskellapp og vacuum assisted closure system. Denne ekstraperitoneale tilnærmingen gjør at man kan lukke en EKF uten spenning med godt vaskularisert vev. Tidlig mobilisering og enteral ernæring er også fordelaktig.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 178

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

57

DEKNING AV BLØTDELSDEFEKT VED ØVRE TRAM LAPP (FLAG FLAP) Sjøberg T, de Weerd L Plastikk- og Håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge, 9038 Tromsø Nedre transvers rectus abdomins myocutan lapp (TRAM) er hyppig brukt ved rekonstruksjoner av bløtdelsdefekter på truncus og spesielt ved brystrekonstruksjoner.

Blodforsyningen baseres vanligvis på a. epigastrica inferior og comitantvener ved fri TRAMlapp eller a. epigastrica superior og dess comitant vener fra a. og v. mammaria interna ved stilket lapp. Hud/fett øyen ved nedre TRAM lapp høstes fra nedre del av abdomen inferiort for umbilicus. Øvre TRAM lappen benytter hud/fett overskudd i øvre del av abdomen og er mindre hyppig brukt, men er rapportert å ha sikrere blod-forsyning enn nedre TRAM lapp og lav postoperativ morbiditet på donorstedet.

Stilket øvre hemielliptisk hudlapp med blodforsyning fra a. epigastrica inferior, benevnt flap flap, ble første gang beskrevet av de la Plaza i 1984. Lappen kan brukes for dekning av bløtvevsdefekter i nedre del av truncus og underekstremiteter og kan roteres ubegrenset.

Høsting av øvre del av rectus abdominis muskelen medfører i tillegg liten risiko for hernia kaudalt for linea semicirkularis. Bruken av denne lappen illustreres ved presentasjon av en kasustikk med bløtvevsdefekt i proksimale venstre lår.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 179

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

58

SENSIBEL PERFORATORLAPP TIL LUKNING AV KOMPLEKSE MIDTLINJEDEFEKTER ETTER RYGGKIRURGI de Weerd L1, Weum S2 1 2

Avdeling for plastikkirurgi og håndkirurgi Radiologisk avdeling

Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Komplekse cervicothoracale midtlinjedefekter etter ryggkirurgi blir vanligvis behandlet med muskellapper og muskulocutane lapper. I det siste har det kommet et antall publikasjoner hvor komplekse sår er blitt vellykket behandlet med perforatorlapper. Vi bruker i dag sensible lumbalatererieperforatorlapper i behandlingen av sakrale trykksår. Denne erfaringen har inspirert oss til å utforske mulighetene til å bruke en sensibel perforatorlapp også til behandling av komplekse midtlinjedefekter i det cervicothoracale området av ryggen. Vi gjennomførte en anatomisk studie på kadaver. Basert på resultatene av studien har vi begynt å bruke en sensibel perforatorlapp til lukning av cervicothoracale defekter. Lappen er enkel å høste og godt vaskularisert. Den gir lite donormorbiditet og tilfører sensibilitet i det rekonstruerte området. Det viser seg at lappen kan tilføre nok volum til å fylle kaviteten etter sårrevisjon. Ved eventuelt residiv er det fortsatt mulig å bruke tradisjonelle muskellapper og muskulocutane lapper. Bruk av lappen blir illustrert med kliniske eksempler.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 180

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

59

POSTERIOR GLUTEAL THIGH LAPP, EN GOD LAPP TIL REKONSTRUKSJON I ANOGENITAL OMRÅDET. de Weerd L1, Sjøberg T1, Vonen B2, Kjæve J2 1 2

Avdeling for Plastikk- og Håndkirurgi Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi

Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Posterior gluteal thigh flap ble første gang beskrevet av Hurwitz i 1981 for behandling av defekter i anogenital området. Lappen er basert på den descenderende grenen av arteria glutea inferior som ligger ved siden av nervus cutaneus femoris posterior i den bakre midtlinjen.

Lappen kan høstes som en fasciocutan eller en musculocutan lapp. Inklusjon av hudnerven gjør den til en sensibel lapp. Bruk av posterior gluteal thigh lapp til lukning av ulike defekter i anogenital området vil bli presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 181

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

60

SAKRALT TRYKKSÅR VAC BEHANDLET - RENT SÅR MED FRISKT GRANULASJONSVEV KLART TIL LAPPEPLASTIKK? EN KASUISTIKK. Husnes KV, De Weerd L. Plastikk- og håndkirurgiskavdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Wound vacuum-assisted closure (VAC) kan brukes i behandling av trykksår. Mål for bruk av VAC er enten å oppnå primær tilheling eller å forbehandle sår før lappeplastikk. Vi presenterer en kasuistikk der VAC ble brukt på et sakralt trykksår før lukking med lokal lappeplastikk. Det postoperative forløp ble komplisert med lappenekrose og sepsis. Denne kasuistikken illustrerer utfordringer i behandlingen av trykksår. Ble VAC brukt på rett indikasjon og til rett tid?

NorskKirurgiskForening_2008.indd 182

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

61

INTRAMUSKULÆR RUMPEFORSTØRRING MED IMPLANTATER – VÅR ERFARING SÅ LANGT. Fiabema, T., Strand D., Gullingsrud G., Erstad I., Henriksen L., Fjeld M., Mauland S., Andersen H., Skogly, B. Clinique Pilestredet Park, Pilestredet Park 31, 0176 Oslo.

Bakgrunn: Rumpeforstørring er et annerkjent plastikkirurgisk inngrep med økende popularitet i Norge.

Operasjonen har lenge hatt et dårlig rykte grunnet relativt høye komplikasjonfrekvens basert hovedsakelig på gamle operasjonsmetoder (synlige postoperative arr og subcutan plassering av implantatene).

I dag med både bedre teknikk og implantater er denne komplikasjonsprofilen blitt vesentlig forbedret.

Vi presenterer vår erfaring med intramuskulær rumpeforstørring.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 183

26-09-08 09:09:08

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

62

KIRURGISK BEHANDLING AV PASIENTER MED MALIGNT MELANOM VED PLASTIKKIRURGISK AVDELING, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS. Schneider M. R. Plastikkirurgisk avdeling, Kreft- og kirurgi divisjonen, Ullevål universitetssykehus, 0407Oslo.

Et hundre og femtifire pasienter med malignt melanom ble i 2007 behandlet på Plastikkirurgisk avdeling, UUS. Pasientpopulasjonen representerte hovedsakelig stadium I III hvor den kirurgiske behandlingen består i primær og / eller utvidet eksisjon og lymfeglandeltoilette. Det ble ikke utført vaktpostlymfeknute-diagnostikk.

I foredraget vil vi presentere vårt materiale og diskutere behandlingsform og diagnostikk i lys av de siste internasjonale retningslinjene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 184

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

63

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

CONTROL OF CANCER PROSTATE BY SALVAGE HIGH INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) TREATMENT Berge V, Baco E, Karlsen SJ Oslo Urological University Clinic, Aker universityhospital, Oslo, Norway Objective: To evaluate the efficacy and safety of HIFU salvage therapy for patients with local relapse after external beam radiation therapy (EBRT).

Material and methods: Between October 2006 and April 2008, 36 patients with recurrence after EBRT were treated with salvage HIFU treatment. There is adequate followup of 23 of these patients. Mean age 66.5 ± 7.4 years. Mean PSA at diagnosis (pre-EBRT) was 23.3 ± 18.6 ng/ml.

Gleason score pre-EBRT: 3+3 3+4 Gleason score N 7 2

4+3

4+4

5+4

2

4

1

Unknown WHO 1 3

WHO 2

1

3

Clinical stage pre-EBRT: Clinical Tstage Number of patients

T1

T2

T3

Unknown

3

4

14

2

Seven patients underwent pelvic lymph node dissection (PLND) pre-EBRT and fourteen patients had adjuvant endocrine treatment during EBRT. Nadir PSA post-EBRT was 0.7 ± 0.7 ng/ml. Mean time between EBRT and HIFU was 76 ± 42 months. Mean prostate volume preHIFU was 20.0 ± 6.2 ml.

Mean PSA pre-HIFU was 4.9 ± 4.7 ng/ml.

Results: Mean follow-up 6 months (range 3 – 18 months). Mean post-HIFU PSA 0.9 ± 1,4 ng/ml. There were nine failures (39%) defined as PSA nadir > 0,5 ng/ml. There was one case of urethro-rectal fistulae which was treated conservatively with prolonged urinary bladder catheter. There were three patients on endocrine treatment pre-HIFU, all of whom are without endocrine treatment at the time of follow-up.

Conclusion: Our patient material so far is quite small and the follow-up periods are too short for significant conclusions. The relative high number of failure may be due to the fact that a great deal of our patientes was high risk patients when diagnosed (high PSA, high Gleason score and clinical T3 stage). However, in selected patients with good initial prognosis, HIFU seems to be a viable salvage treatment option with a curative intent with an acceptable morbidity.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 185

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

64

HIGH INTENSITY FOCUSED ULTRASSOUND (HIFU) TREATMENT AS PRIMARY TREATMENT OF LOCALIZED PROSTATE CANCER Berge V, Baco E, Karlsen SJ Oslo Urological University Clinic (OUU), Aker universityhospital 0514 Oslo, Norway Purpose: To evaluate the results of HIFU as primary treatment of prostate cancer.

Material and methods: Our patients consisted of men not suitable for standard curative treatments (radical surgery or radiation treatment) or patients not willing to undergo standard treatment. During June 2006 and December 2007 16 patients were treated, 13 of whom have adequate follow-up to date. Mean age 69.4 ± 6.7 years. Median PSA 7.5 ng/ml at diagnosis (range 1.5 – 546). Four patients had neoadjuvant endocrine treatment. Mean prostate volume was 22.8 ± 6.3 ml Gleason score Number of patients Clinical T-stage Number of patients

3+3 7

3+4 3 T1 6

4+3 1 T2 6

4+4 2 Unknown 1

Results: Mean follow-up 12 months (range 6 – 24 months). Mean PSA 1.8 ± 2.3 ng/ml.

So fare there has been two patients with PSA recurrence defined as PSA nadir + 2.0 ng/ml and two patients had a positive rebiopsy. One of these patients had re-treatment with HIFU and PSA is now stable. There were no urethra-rectal fistulas.

Conclusion: Our patient material so far is quite small and the follow-up periods are too short for significant conclusions. However, for selected patients primary HIFU may be curative with an acceptable morbidity.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 186

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

65

”SALVAGE” HIGH INTENSITY FOCUSED ULTRASOUND (HIFU) FOR LOKALT RESIDIV AV PROSTATA KREFT ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI. EN KASUISTIKK. Baco E, Berge V, Karlsen SJ Oslo Urologiske Universitetsklinikk (OUU) Aker universitetssykehus Oslo Radikal prostatektomi (RP) gir god cancer kontroll hos mange pasienter med organlokalisert prostata cancer. Flere observasjonsstudier over lang tid påviser imidlertid PSA residiv hos 30-40 % av pasienter behandlet med RP. Residivet er oftest lokalisert i den vesiko – urethrale anastomose og er vanskelig påvisbart med dagens bildediagnostiske teknikker.

Den vanligste behandlingen som tilbys pasientene med PSA residiv etter RP er ”salvage ” radiotherapi mot prostata sengen eller endokrin behandling. ”Salvage” HIFU er et behandligsalternativ hos pasienter hvor salvage bestråling ikke er indisert. Resultatene er best når det er mulig å visualisere tumorresidiv med transrektal ultralyd. HIFU lesjoner kan således fokuseres mot tumor og omgivende vev blir ikke skadet.

Vi har behandlet 1 pasient med HIFU for lokal residiv etter RP. Pasienten refuserte tilbud om strålebehandling. Tumor residiv volum var på ca 12 ml og lokalisert i den vesiko-urethrale anastomose og mellom blæren og rektum. Intraurethral vekst hindret kateterisering.

Histologisk var det verifisert adenocarcinom Gleason score 4+4=8. Pasienten var primært behandlet med Casodex, men det var notert progressiv PSA stigning til 3,1 ng/ml.

Fjernsprednig var ikke påvist.

Det ble utført HIFU med forutgående transurethral tumorreseksjon.

Postoperativ MR bekken viser fullstendig manglende kontrastopptak i tumor som er påført koagulasjnonsnekrose etter HIFU. Postoperativ forløp var ukomplisert. Kateteret ble fjernet 4. postoperativ dag og Casodex ble seponert. PSA steg så til 4,1, sannsynligvis p.g.a. fjernmetastaser. Behandling med Casodex er derfor gjennopptatt. Pas har urge inkontines grad 1.

Konklusjon: ”Salvage” HIFU kan være et behandligsalternativ for lokal residiv etter RP hos pasienter hvor salvage radiotherapi ikke er indisert. Pasienter bør behandles tidlig før event. fjernspredning finner sted.

Fordeler av HIFU er kort behandligstid, mulighet for transurethral reseksjon av tumor i samme operative seance, ingen blødning, raskt biokjemisk resultat og muligheter for rebehandling med HIFU eller ”savlage” bestråling.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 187

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

66

TAXOTERE-, ZOMETA- OG PALLIATIV STRÅLEBEHANDLING HOS PASIENTER MED HORMONREFRAKTÆR CaP VED AHUS. EN RETROSPEKTIV DATASTUDIE Hetland K*, Meling GI Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus,*Det Medisinske Fakultet, UIO Bakgrunn: Det har vært reist spørsmål om de pasienter som trenger det, får behandling med Taxotere, og andre palliative behandlingstiltak. Vi har derfor kartlagt bruken og effekten.

Materiale og metode: En retrospektiv databasert studie (DIPS) er gjort på alle pasienter i kontakt med sykehuset i løpet av 2006 med kombinasjonen av diagnosekode C61 (CaP) og en/flere metastasekoder (n=69). Av disse var 8 (12%) feilkodet (hadde annen cancer).

Sekstien pasienter ble funnet for året 2006. Journaldata ble registrert ut 2007. Av disse pasientene plukket vi ut de 48 pasientene som var i hormonrefraktær fase i denne tiden, definert som PSA stigning i to påfølgende blodprøver etter initialt fall på hormonbehandling.

Resultater: Gjennomsnitt til hormonrefraktær fase var 18 måneder (range 9-28 mnd).

Alle pasientene hadde skjelettmetastaser, og 22 (46%) hadde metastaser på diagnosetidspunkt.

I tillegg hadde 15 (31%) bløtdelsmetastaser. Andelen Gleason 8-10 i materialet var 26 (54%), og andelene T1 var 8 (17%), T2 13 (27%), T3 27 (56%) og T4 0.

Palliativ stålebehandling ble gitt til 31 (65%) av pasientene (5/9 i Taxotere gruppen, og 17/19 i Zometagruppen). Fire (8%) fikk palliativ stråling mot prostata, 7 (15%) fikk channeling TUR-P. Tretten (27%) fikk tilbud om Taxotere. Alle hadde symptomgivende sykdom. Tre fikk ikke behandling pga raskt progredierende sykdom, og én avslo behandlingen. Ni (19%) pasienter fikk Taxotere.

Ant.pas. (%) Alder (range) n = 48 v/ sykdomsdebut v/hormonrefraktær Taxoterebeh. (7 fikk også Zometa) 9 (19%) Kun Zometa 19 (40%) Annen pall.beh.

20 (41%)

63.1 (53-75) 69,0 (55-75) 67,3 (50-79)

67,6 (54-77) 72,3 (62-82) 71,8 (52-82)

I snitt gikk det 7 måneder (3-11mnd) mellom hormonrefraktær fase og oppstart av Taxotere.

Tre av 9 avsluttet raskt Taxoterebehandlingen pga neutropen feber.

Seks av 9 (33%) fikk 6-24 behandlinger, og behandlingen ble avsluttet pga biokjemisk og/eller klinisk sykdomsprogresjon i snitt 6 mnd (2-12mnd).

Bare 2/9 (22%) greide å gjennomføre med kur hver 3.uke, resten måtte få ukentlig kur.

Vi fant reduksjon i opiatforbruket hos 4/9 (44%) på Taxotere, og hos 14/19 (63%) på Zometa.

Konklusjon: Palliativ strålebehandling gis i stor utstrekning, og til nesten alle på Zometabehandling.

Taxotere tilbys circa ¼ av pasientene, og halvparten tåler behandlingen. Taxotere-pasientene tenderer til å være yngre enn de som får Zometa. Ahus synes å være aktive med hensyn til palliativ, resurskrevende behandling for CaP pasienter, men Taxotere gis sent i forløpet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 188

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

67

UTVIKLING AV ROBOTKIRURGI INNEN UROLOGI VED RADIUMHOSPITALET Brennhovd B., Axcrona K., Kvan E., Dimmen M. , Giercksky K.E. Kir.avd., Rikshospitalet – Radiumhospitalet Innledning: Radikal prostatektomi ble første gang utført med Da Vinci robotplattform i Des. – 04 ved Radiumhospitalet. Siden da har robotteknikk blitt tatt i bruk på et stadig bredere indikasjonsområde. Erfaringene blir presentert.

Materiale og metode: Prostatacancer: Ca. 700 operert med radikal prostatektomi. Utvikling fra lokaliserte tumores og pasienter uten komorbiditet til i dag hvor det opereres 1: Lokalavanserte cancere med utvidet iliacalt glandeltoilette. 2. Salvageprosedyrer etter tidligere operasjon og/eller strålebehandling. 3. Ingen kontraindikasjon hva gjelder tidligere TUR – P, iliakal glandelstageing, eller tidligere bukkirurgi.

Nyre: Økende antall nyrereseksjoner, også sentrale tumores. Nyrebekkenplastikk for overgangsstenose.

Urinblære: Cystoprostatektomi og iliakalt glandeltoilette hos menn. Cystektomi og fjernelse av genitalia interna hos kvinner. Fjernelse av blæredivertikkel.

Metastasekirurgi i bekkenet: Iliakale lymfeknutemetastaser ved mal. melanom, peniscancer.

Resultater: Lav komplikasjonsrate. Ingen konverteringer til åpen kirurgi. Onkologiske resultater sammenlignbare med åpen kirurgi..

Konklusjon: Robotteknikk har gjort det mulig å utvide operasjonsindikasjoner uten at dette har ført til økte komplikasjonsrater. Vi mener også å se de samme fordelene som er sett ved annen miniinvasiv kirurgi som kortere liggetid, raskere rekonvalesens og mindre postoperative smerter.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 189

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

68

HÅNDTERING AV POTENSIELT LOKALAVANSERT PROSTATACANCER UTVIKLING AV OPERASJONSMETODE MED ROBOT ASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI MED SÅKALT ”EN BLOC” RESEKSJON AV VESIKLENE. Karol Axcrona1, Brennhovd B1, Dimmen M1, Hole KH2, Vlatkovic L3, Giercksky K-E1 – Seksjon for kirurgisk onkologi1, Bilde og Intervensjonsklinikken2, Patologiklinikken3, Rikshospitalet HF Radiumhospitalet, 0310 Montebello, Oslo Introduksjon: Kirurgisk behandling av potensiell lokalavansert prostatacancer er kontroversiell. I noen tilfeller som ved ung alder og ved kontraindikasjon mot radikal strålebehandling finnes ingen annen vei å gå enn behandling med radikal prostatektomi.

Utredning og behandling: Ved presentasjon av fire kasuistikker vises forslag på mulig utredning. Preoperativ MR prostatae virker å gi et godt bilde av tumorutbredelse og være nyttig i operasjonsplanleggingen. En operasjonsmetode med ”en bloc” reseksjon av vesiculae seminales ved operasjon med radikal prostatektomi er utviklet ved robot assistert radikal prostatektomi.

Konklusjon: Kasuistikkene belyser betydningen av sentra som kan tilby høyspesialisert multimodal onkologisk behandling basert på bredt tverrfaglig samarbeid.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 190

26-09-08 09:09:09

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

69

ROBOTASSISTERT PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK Olsen B, Hals P og Omland H Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, PB 263 3901 Porsgrunn Sykehuset Telemark inngikk i 2007 en samarbeidsavtale med Riks-Radiumhospitalet som muliggjorde innkjøp og oppstart av DaVinci operasjonsrobot.

Vi presenterer resultatene fra de 100 første robotassisterte prostatektomiene ved vårt sykehus.

Når det gjelder bivirkningene urininkontinens og erektil dysfunksjon vil disse bli presentert senere når oppfølgingstiden er blitt tilstrekkelig lang.

Pasientene ble delt inn i lav – intermediær- og høy-risk grupper med hhv 39, 45 og 16 pasienter i hver. Gjennomsnittsalder var hhv 59, 64 og 65 år.

I lav-r gruppen var gjennomsnittlig PSA før behandlingen 6,2 ( 0,9-9,9). Ved første kontroll etter 6 uker var den ikke detekterbar for 35 av pasientene (97%). 3 pasienter var ikke evaluerbare. I intermediær-r gruppen var PSA 8,3 før behandlingen (2,5-17) og ikke detekterbar hos 38 (86%) og varierte mellom 0,4-3,2 hos 6 pasienter ( 1 ikke evaluerbar). 2 av de 6 pasientene hadde positive iliacale lymfe-glandler. I høy-r gruppa var 13 evaluerbare, 11 hadde 0 i PSA og 2 hadde hhv 0,3 og 7,7. Sistnevnte med lymfeknutemetastase.

Ufrie marginer var hhv 16% , 21% og 15% i de tre gruppene. Det var altså mange med ufrie render som ikke hadde detekterbar PSA. Operasjonstid ble sammenlignet for de første og siste 20 pasientene i denne gruppa på 100.

Tiden fra portplassering til robotstart sank fra 9,2 minutter til 6,9 minutter. Fra robotstart til prostata var fri sank tiden fra 98 min. (70-137) til 74 min. (57-119). Uten lymfeglandelstaging fra 89 min. (70-111) til 73 min. (57-108) og med glandelstaging fra 116 min. (97-137) til 89 min. (68-113). Anastomosetid sank fra 35 min. (21-62) til 27 min. (14-38) og total robottid fra 138 min. (101-181) til 109 min. (75-145).

Det ble også sett på postoperativ liggetid. Disse tallene er preget av at sengeavdelingen har god kapasitet og pasientene fikk i stor grad være til de ønsket å reise. For lav-r gruppen var liggetiden 3,3 dager (2-9), for intermediær-r 3,9 dager ( 2-14) og for høy-r gruppen 6,7 dager (2-32).

Av store komplikasjoner fantes kun en pasient med postoperativ fistel mellom rektum og urinvei.

Tre operasjoner ble ikke gjennomført, to av disse pga betydelige adheranser etter bekkenabscess og tidligere lymfeglandelstaging. Begge ble tilbudt strålebehandling. En pga perforasjon av tynntarm ved første trocharinnstikk ( tidl operert med lap. galle). Tarmen ble suturert og vellykket operert 3 uker senere.

Konklusjon: Oppstart av robotassistert prostatektomi lar seg betryggende gjennomføre på et mindre sykehus ved hjelp av tett samarbeid med regionssykehus.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 191

26-09-08 09:09:10

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

70

KONTINENS OG POTENS ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI – HVA KAN UROTERAPEUTEN BIDRA MED? ERFARING ETTER LÆRINGS-OG MESTRINGSKURS OG NYTT TILBUD TIL VÅRE PASIENTER. Fredriksen A. Eri LM. Oslo Urologiske Universitetsklinikk (OUU) , Aker Universitetssykehus HF, Oslo.

Bakgrunn: I lov om spesialisthelsetjenesten fra 1.januar 2001, står det at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets hovedoppgaver. Fra 2001 har OUU tilbudt og gjennomført kurs for menn med prostatakreft og deres pårørende. Dette er et samarbeid mellom sykepleiere, onkologiske sykepleiere, uroterapeuter og leger i OUU, lærings- og mestringssenteret og pasientorganisasjonene Norsk forening for personer med urologiske sykdommer (NOFUS), Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen (PROFO).

Evalueringer viste at deltagerne var veldig fornøyd med kursene, men mange hadde ønsket mer informasjon før operasjonen. Tilbakemeldingene førte til innføringen av preoperativ samtale hos uroterapeut. Nå er samtalen innarbeidet i den preoperative rutinen.

Materiale:Fra høsten 2004 til og med 20.august 2008 er det gjennomført 536 samtaler.

Målet er å gi pasienten kunnskap om hva han kan forvente etter operasjonen. Det kan bidra til å redusere angst og usikkerhet i forhold til problemer som kan oppstå. Han blir også kjent med uroterapeut som han kan ringe til ved behov og som han blir henvist til postoperativt hvis han må ha ytterligere opplæring, behandling og oppfølging for urininkontinens (UI) og erektil dysfunksjon (ED). Vi har sett på antall kursdeltagere og samtaler hos uroterapeut.

Resultater: Preoperativ samtale, postoperativ individuell opplæring, veiledning og kurs Ant. RP Antall UI Antall ED Ant. Tlf. + Antall kurs og Preopr. År samtaler OUU samtaler samtaler resepter antall deltagere 2001 ? ? ? ?

3 (20+15+ 7) 2002 30 ? ? ?

3 (14+17+16) 2003 65 ? ? ?

2 (13+16) 2004 28 115 3 17 5 2 (21+33) 2005 113 112 24 96 21 1 (avlyst +19) 2006 108 116 15 102 16 1 (avlyst +13) 2007 163 157 17 143 60 1 (10+ avlyst) 2008 124 121 6 61 46 ?

Totalt 536 716 65 419 148 214 deltagere Diskusjon: Til tross for at vi hele tiden har hatt tilbud om kurs, er det gradvis blitt mindre interresse og færre kurs er arrangert. Til gjengjeld er det sterk øknig i antall individuelle samtaler med uroterapeut. Noe av grunnen kan være at flere får dekket sitt behov for å få mer informasjon og treffe andre ved samlinger i PROFO og NOFUS, som arrangerer møter og har likemannsordning. Det er også et landsdekkende kurstilbud på Montebellosenteret.

Kurs og individuell opplæring og veiledning erstatter ikke hverandre. Mange pasienter føler ikke behov for kurs, i hvert fall ikke i den form det er blitt arrangert ved OUU. Flere sier de vil bli ferdig med sykdom og gå videre. Mennene bør imidlertid informeres om de tilbud som finnes.

Konklusjon: Antallet konsultasjoner for preoperativ samtale og postoperativ individuell opplæring og veiledning med uroterapeut har økt, og samtidig har behovet for kurs blitt redusert.

I foredraget presenteres innholdet i den preoperative samtalen og hvilket tilbud/anbefaling uroteraputen bidrar med i forhold til ettervirkningene UI og ED.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 192

26-09-08 09:09:10

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

71

BEKKENBUNNSTRENING UNDER VEILEDNING AV FYSIOTERAPEUT REDUSERER INSIDENS AV URINLEKKASJE ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI. EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Angelsen A1,3, Overgård M2, Lydersen S3, Mørkved S2,4 Avd for urologisk kirurgi1, Klinikk for kliniske serviceunksjoner2, St. Olavs Hospital.

Inst for kreftforskning og molekylær medisin3, Inst for samfunnsmedisin4, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Trondheim.

Bakgrunn Urin-inkontinens etter radikal prostatektomi er et vanlig problem som kan gi redusert livskvalitet.

Materiale Mellom september 2005 og desember 2007 ble alle menn med klinisk lokalisert prostatakreft som ble operert med åpen retropubisk radikal prostatektomi ved St. Olavs Hospital invitert til å delta i en randomisert kontrollert studie. 85 pasienter ble inkludert. 6 % av pasientene trakk i løpet av studien.

Intervensjon To intervensjonsgrupper, A og B. Begge gruppene fikk instruksjon i korrekt utførelse i bekkenbunns-kontraksjoner. Gruppe A fikk i tillegg tilbud om ukentlig treningsveiledning av fysioterapeut i 12 måneder postoperativt (po).

Effektmål Det primære effektmål var status av urin-kontinens (definert som IKKE bruk av bleier), og sekundære effektmål var pasient-rapporterte vannlatingsplager (UCLA-PSI-skjema) etter 6 uker, og 3, 6 og 12 måneder po.

Resultater 3 måneder po: Gruppe A 46 % versus gruppe B 43 % var kontinente, p=0,73. I gruppe A rapporterte 97 % ingen/lette vannlatingsplager mot 78 % i gruppe B, p=0,010.

6 måneder po: Klinisk relevant forskjell mellom gruppene vedr kontinens-status: Gruppe A 79 % mot 58 % i gruppe B, p=0,061.

12 måneder po: Klinisk og statistisk signifikant forskjell mellom gruppene vedr kontinens-status: Gruppe A 92 % kontinent mot 72 % i gruppe B, p=0,028.

Konklusjon Etter 3 måneder po var det ingen forskjell i kontinens-status mellom gruppe A og B. Ved 6 og 12 måneder po hadde pasienter (gruppe A) som fikk tilbud om bekkenbunnstrening veiledet av fysioterapeut, en signifikant bedre kontinens-status sammenlignet med pasienter som kun utførte egentrening (gruppe B).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 193

26-09-08 09:09:10

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

72

MULTIPARAMETRISK 3T MR UNDERSØKELSE MED EKSTERN SPOLE FOR DETEKSJON AV PROSTATACANCER: KORRELASJON MED HISTOPATOLOGI Angelsen A1,2, Selnæs K3, Tessem MB3, Schweder GKJ 4, Goa PE3,4, Viset T 5, Heerschap A6, Gribbestad IS3. 1Avd for urologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. 2Inst for kreftforskning og molekylær medisin, 3Inst for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. 4Klinikk for bildediagnostikk, 5Avd for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital. Trondheim 6 Dept of Radiology, University of Nijmegen, Nederland.

Bakgrunn: Anatomiske, metabolske og fysiologiske forhold ved prostatakreft kan kartlegges ved å anvende avansert MR-teknikk som MR-imaging (MRI), MR spektroskopi imaging (MRSI), diffusjons-vektet imaging (DWI), og dynamisk kontrast forsterket (DCE) imaging.

Ratio av metabolittene choline+creatine/citrat (cc/c) som bestemmes med MRSI endres ved prostatakreft.

Formål: Validere forskjellen i cc/c ratio i normalt og malignt prostatavev, og evaluere sensitiviteten for å detektere cancer med en multiparametrisk 3T MR undersøkelse med en noninvasiv EKSTERN spole.

Metode: 17 pasienter fikk utført multiparametrisk 3T MR (Siemens Trio system) undersøkelse 1-20 dager før åpen radikal prostatektomi (RP). Mean alder 61,7 (51,1-69,5) år, klinisk stadium T1c-T3b, mean s-PSA 9,1 (3,014,6) ng/ml, Gleason skår i biopsi 3+3 til 5+5. Kombinert informasjon fra T2-vektet MRI, ADC kart, DCE imaging og MRSI data ble analysert. Hos hver pasient ble inntil fem MRSI voxels (områder) fra cancersuspekte områder og inntil 5 voxels fra antatt normale områder i perifere sone valgt ut, og cc/c ratio ble kalkulert. I tillegg ble lokalisasjon av cancer, pTstadium og Gleason score vurdert i transversale snitt fra RP-preparat.

Histopatologi fra de utvalgte voxels ble registrert.

Resultat: Mean verdier av cc/c ratio for normalt og tumor voxels er vist i Tabell 1. Ratio cc/c er statistisk signifikant høyere i voxels vurdert av radiolog som cancer sml med voxels vurdert som normal, p<0,001. Denne forskjellen ble forsterket hvis man kun analyserte voxels som var histologisk verifisert som cancer. Ratio cc/c var significant høyere i cancer med Gleason skår 8 sml med Gleason skår 7. 20 av de 23 (17 pasienter) områder som radiolog etter den multiparametriske MR undersøkelsen klassifiserte som cancer samsvarte med den histopatologiske vurderingen.

Fem foci klassifisert som cancer av patolog ble ikke identifisert av radiolog.

Dette gir en sensitivitet på 80 % for å detektere cancer ved multiparametrisk MR Figur 1: Multiparametrisk MR ved prostatacancer: a)T2-vektet MRI, b)ADC kart og c) postkontrast DCE-MRI som viser radiologisk suspekt cancer. D)Spektrum fra cancer suspekt område. e) cancer marker av patolog Tabell 1: cc/c ratio (mean ±sd) for normal (norm) and cancer (ca) , n=number of MRSI voxels, Glsn=Gleason Radiologist defined Pathologist confirmed Norm (n=72) 0.576±0.179

ca (n=48) Norm (n=60) ca (n=46) Glsn7(n=29) 1.169±1.076 0.568±0.187 1.191±1.093 0.877±0.351

Glsn8 (n=10) Glsn9 (n=7) 2.281±1.971 0.933±0.151

Konklusjon: Våre preliminære data indikerer at multiparametrisk 3T MR med ekstern spole kan ha en praktisk klinisk nytteverdi i diagnostikk av prostatakreft. Ratio cc/c er statistisk signifikant høyere i cancervev sml med normalt vev i perifere sone av prostata. Sensitivitet for cancer deteksjon var 80 %.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 194

26-09-08 09:09:10

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

73

HVA PÅVIRKER RNA-KVALITETEN I FERSKFROSSET PROSTATAVEV ETTER ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI? 1,4

Bertilsson H; 1,3Angelsen A, 2Viset T, 3Anderssen E, 4Halgunset J. Kirurgisk klinikk, Urologisk avdeling St Olavs Hospital 2 Avdeling for patologi og medisinsk genetikk St Olavs Hospital 3Institutt for kreftforskning og molekylær medisin 4Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinne sykdommer NTNU Trondheim 1

Bakgrunn: Forskning rettet mot at finne molekylære mekanismer bak utvikling av prostata cancer bruker til stor del fersk frossent prostatavev for genetiske analyser.

RNA fra ulike cellepopulasjoner gir en glimt av cellens tilstand ved det tidspunkt da RNAet ble ekstrahert. RNA med høy kvalitet ligger til grunn for reproduserbare data for videre genetiske analyser (microarray/ PCR). RNA er et følsomt molekyl som raskt brytes ned av RNAser og inklusjon av degradert RNA kan påvirke tolkningen av statistiske analyser og studieresultater. Formålet med studien var at finne variabler som påvirker kvaliteten av RNA i prostata for å redusere risikoen for inklusjon av degradert RNA i videre laboratoriekrevende og kostbare genetiske forsøk.

Materiale og Metode: 39 konsekutivt utvalgte pasienter operert med åpen radikal prostatectomi i 2006 som hadde donert vev til den Regionale forskningsbiobanken i Midt-Norge, ble inkludert i studien. En 2mm transversell skive av prostatakjertelen ble skåret ut umiddelbart postoperativt og raskt frosset på flytende nitrogen og lagret i -80 °C. Kliniske variabler som operasjonstid, alder, preoperativ PSA, blødningsvolum og prostatavolum ble registrert. Multiple 5 x 2mm store sylindrer ble systematisk borret ut fra hver prostataskive og histologisk vevskomposisjon (stroma, benignt epitel, cancer, Gleason grad) og pT-stadium ble vurdert i 361 prøver. RNA ble utvunnet med automatisk ekstraksjonsmetode og RNA kvaliteten analysert ved hjelp av en Bioanalyser som gir hver prøve et RIN (RNA Integrity Number) tall fra 1-10 der 10 representerer helt intakt RNA. Resultater: Middelverdi på RIN av alle 361 sylindrer var 5.5 ±1.46 sd. 80 % av sylindrene bestod av stroma/benignt epitel, 12 % cancer/stroma og 8 % enbart stroma.

Vevsprøvens avstand til prostatakapselen og dennes vevskomposisjon var de variabler som påvirket RNA kvaliteten. Sylindrer >10mm fra prostatakapselen hadde høyere RIN score en de nærmere kapselen (p< 0,008). Prøver med >80 % stroma hadde lavere RIN score en de prøver med >50 % kjertelepitel eller cancer (p< 0,0004). I de sylindrer med høy RNA kvalitet (RIN >7) bestod 2 % av kun stroma og i gruppen sylindrer med lav RNA kvalitet (RIN <4) innholdt 27 % av sylindrene kun stroma. Kliniske variabler og Gleason grad påvirker ikke RNA- kvaliteten.

Konklusjon: Før at utvinne RNA med høyest mulig kvalitet bør prøven innhentes >10mm fra prostatakapselen og vi anbefaler at prøvens histologi vurderes i hver enkel prøve da stor mengde stroma senker RNA-kvaliteten

NorskKirurgiskForening_2008.indd 195

26-09-08 09:09:10

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

74

INVASIV BLÆRECANCER OG RADIKAL CYSTEKTOMI. VENTETID, STAGING OG OVERLEVELSE. Pettersen EH, Hem E Urologisk avdeling, AHUS Introduskjon: Ved vår urologiske avdeling har vi inntrykk av at vi har mange avanserte cancere blant de som gjennomgår radikal cystektomi (RC) og at det tar for lang tid fra definitiv TUR-B til operasjon. Internasjonalt er det anbefalt RC innen 90 d (ca 13 uker).

Ventetid > 13 uker er vist å medføre en signifikant økning i ekstravesical sykdom. Vi ønsket å se om vårt inntrykk stemmer og hvordan ventetiden frem til endelig operasjon er hos oss.

Materiale og metode: Det er gjort retrospektiv gjennomgang av journalen til alle pasienter som ble operert med RC ved AHUS i perioden 1/1-1999-20/12-2006 og kontrollert t.o.m.

8/2008. Vi opprettet en database i SPSS. Materialet er på totalt 61 pasienter fordelt på 8 år.

Median antall opererte pasienter i året er 8. I 2007 var det 12 pasienter og t.o.m. august 2008 er det gjort 11 RC. I materialet er det 13 kvinner og 48 menn. Gjennomsnittlig alder ved operasjon 68 år, median 70.

Resultater: I gruppen pasienter observert 5 år eller mer og i totalmaterialet var gjennomsnittlig ventetid mellom definitiv TUR-B og RC henholdsvis 6 og 6,8 uker. En pasient fikk gjort salvage cystektomi pga profus blødning etter radikal strålebehandling og er ekskludert. I gruppen pasienter operert før 8/2003 (gr. A) ble 22 pasienter cystektomert etter 1 TUR-B mens 11 fikk utført 2 eller flere. Blant de operert etter 8/2003 (gr. B) ble 15 cystektomert på grunnlag av første TUR-B mens 13 gjennomgikk ytterligere TUR-inngrep før RC. Antall TUR-B varierte fra 1-8 i begge grupper.

Når det gjelder T-gradering har vi konsentrert oss om endelig histologi da det retrospektivt er vanskelig å oppnå korrekt klinisk stadium. pT i cystektomipreparatene fordelte seg slik; ingen resttumor (pT0) 7, pTis 2, pTa 2, pT1 4, pT2 17, pT3 16, pT4 13. Fjorten pasienter hadde pN+ og 3 av disse var pT1 og pT2. Totalt hadde 32 av 61 pasienter T3/T4 eller T1/T2, N+ ved tidspunktet for RC. Fem (8,2 %) pasienter døde innen 30 dager, en ved suicid og en ved ukontrollert blødning etter salvage cystektomi. Ser man bort fra de to blir 30 dagers mortalitet 4,9 %.

Gjennomsnittlig observasjonstid er 39,5 mndr for hele materialet, mens de som fortsatt lever er observert gjennomsnittlig 77 mndr per 8/2008. I gruppe A er 5 års overlevelse 58% og ekskluderer man de som døde av andre sykdommer er 5 års overlevelsen 77 %. For hele materialet er tilsvarende tall 61 og 66 %.

Fem års overlevelse i forhold til pT-stadium ved RC fordelte seg slik; pT0 4/6 (to døde av annen sykdom), pTa 2/2, pT1 2/3, pT2 6/10, pT3 2/6, pT4 1/6 (2 døde perioperativt).

Konklusjon: Nesten halvparten av pasienter hadde T3/T4 eller T1/T2, N + ved operasjonstidspunktet og overlevelsen er lavere enn det som er rapportert i internasjonale studier. Vi ser at cancerspesifikk overlevelse blant pasientene operert de første 5 årene er betydelig høyere enn i totalmaterialet. Gruppe A har færre re-TUR-B, kortere ventetid mellom siste TUR-B og RC og lavere pT i cystektomipreparatet. Det er åpenbart at våre pasienter kommer for sent til operasjon. Vi tror at gjennomgang av eget materiale gjør oss mer bevisst på våre egne problemer slik at vi kan forbedre våre resultater i fremtiden. Vi planlegger konkrete tiltak for å forbedre rutinene i avdelingen og ser bl.a. for oss jevnlige tverrfaglige møter for å sikre diagnose, stadieinndeling og konsensus om behandlingsopplegg.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 196

26-09-08 09:09:10

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

75

URETHRAPLASTIKK VED RIKSHOSPITALET 1999 – 2007 Talseth T, Schultz A. Urologisk seksjon, kir. avd., Rikshospitalet.

Mens vi tidligere bare hadde gjort urethraplastikker mer sporadisk, startet vi i 1999 mer systematisk med operativ behandling av urethrastrikturer og urethrarupturer. Bakgrunnen var at den vanligste behandlingen med gjentatte urethrotomier og blokkinger hos mange ikke gir tilfredsstillende resultat, mens en vellykket urethraplastikk er pasientens mulighet til å slippe gjentatte behandlinger for resten av livet.

I disse årene har det vært en jevn økning i antallet urethraplastikker – fra 10 i 1999 til 60 i 2007. I 9 årsperioden 1999-2007 har vi utført 240 urethraplastikker hos 209 pasienter. 146 pasienter er operert for striktur og stenose i bakre urethra – derav er 21 pasienter behandlet for traumatisk urethraruptur. Det er gjort plastikk for striktur og stenose i distale urethra hos 63 pasienter – derav har 33 følgetilstander etter hypospadi.

Striktur i bakre urethra: Av de 125 pasientene ble det utført anastomose hos 48 og 74 pasienter ble behandlet med fritt transplantat. Det overveiende antall var patch med vev tatt fra munnslimhinne. Det ble utført tre inngrep med stilket lapp. 30 pasienter har hatt behov for ytterligere inngrep. Det er gjort 7 reoperasjoner og ytterligere to venter på reoperasjon for recidiv. En pasient har blitt operert for fistel. En pasient med striktur og blæredysfunksjon endte opp med perineostomi. Det er gjort postoperativ intern urethrotomi hos 17 pasienter, og ytterligere to pasienter har gjennomgått urethrablokking. Hos de fleste vil en enkelt postoperativ incisjon eller blokking være tilstrekkelig til et godt resultat.

Urethraruptur: 21 pasienter er operert for urethraruptur. 18 ble operert med ende-til-ende anastomose, en pasient fikk en lapplastikk og to pasienter fikk en slimhinnepatch. Tre av pasientene er reoperert på grunn av residiv-stenose. Fire av pasientene har gjennomgått intern urethrotomi, og en pasient anvender intermitterende selvdilatasjon.

Distale urethraplastikker hos pasienter som ikke hadde hatt hypospadi, ble utført hos 30 pasienter. 23 av disse ble behandlet med stilket lapp og 5 med slimhinnepatch. En pasient fikk anastomose, og en pasient gjennomgikk 2-seanser urethraplastikk. Fire pasienter er senere reoperert – to på grunn av residiv, en på grunn av fistel og en med et stort divertikkel. To pasienter har senere gjennomgått meatusplastikk, tre pasienter er blokket, og to har gjennomgått intern urethrotomi.

Følgetilstand etter hypospadi er ikke uvanlig selv om pasientene har gjennomgått fullverdig operasjon i barnealderen. Vi har operert 33 pasienter hvorav 21 er behandlet med stilket lapplastikk. En pasient fikk utført meatusplastikk, åtte pasienter hadde 2-seanser urethraplastikk, og tre pasienter hadde fritt slimhinnetransplantat. Seks av pasientene har gjennomgått ny operasjon – hvorav fem på grunn av fistel. Ytterligere tre pasienter har fistel som ikke er operert, og ytterligere tre pasienter har residiv av striktur uten at ny operasjon er planlagt. To pasienter hvor det er utført 1. seanse av planlagt 2-seansers plastikk, har ikke ønsket å få utført 2. seanse fordi de er fornøyd med uobstruert vannlating selv om urethra munner proksimalt på penis.

I denne perioden er to pasienter operert i London etter henvisning fra oss.

De fleste pasientene kommer fra Helse Øst og Helse Sør (og Helse Sør-Øst). En del pasienter er henvist fra Helse Vest og Helse Midt, mens det bare sporadisk er behandlet noen pasienter fra Helse Nord.

For å behandle urethrastrikturer med åpen kirurgi bør man ha kjennskap til og erfaring med en rekke forskjellige metoder fordi tilstanden må behandles individuelt avhengig av tidligere inngrep, graden av arrvev, strikturens lengde og andre forhold vedrørende pasient.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 197

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

76

TRANSURETHRAL VAPORISERING AV PROSTATA I SALTVANN (TUV-IS), PRESENTASJON AV FORELØPIGE RESULTATER SIDEN OPPSTART I MARS 2008 VED LOKALSYKEHUSET I MOSJØEN Müller, C. , Aronsen, DA Kirurgisk dagavdeling, Helgelandssykehuset avdeling Mosjøen, 8650 Mosjøen Nåværende arbeidssted; Urologisk avd., St. Olavs Hospital, 7000 Trondheim Innledning; Transurethral reseksjon av prostata (TUR-P) i saltvann som metode har vært under utvikling i ca 30 år. I utgangspunktet var tanken å unngå TUR-syndromet. Nå er vaporisering inkludert i systemet, og vi har dermed fått metoden TUV-IS. Tanken er å kombinere det beste fra TUR med laserbehandling. Vi har investert i den nye generasjonen utstyr, som er basert på bipolar teknologi.

Materiale og metode; Siden oppstart i mars 2008 har vi behandlet ca 20 pasienter. Alle har vært til preoperativ vurdering. Videre skal disse pasientene følges opp med kontroller etter 3, 6, 12, 18, 24 og 36 måneder, slik at vi har egne data for vurdering av effekt. Under kontrollene vil blant annet IPSS, prostatavolum, flow, resturin og PSA måles.

Resultater; For å få tall fra ca 20 pasienter, vil kalkuleringen finne sted i oktober d.å.

Resultater og konklusjon vil bli presentert under høstmøtet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 198

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

77

BEHANDLING AV DETRUSOR HYPERREFLEKSI MED BOTOX. 8 ÅRS ERFARING VED ST. OLAVS HOSPITAL Halvorsen D, Høye I, Egey A, Arum CJ Urologisk avdeling, kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital, Trondheim.

INTRODUKSJON: Injeksjon av Botulintoxin A i detrusormuskulatur som behandling av detrusor hyperrefleksi ble introdusert første gang i 1998 i Zürich. Behandlingen er nå i ferd med å bli etablert ved flere avdelinger i Norge, og ble introdusert ved St. Olavs Hospital i 2000. Vi presenterer våre erfaringer.

MATERIAL OG METODE: I alt 50 pasienter med urodynamisk verifiserte uhemmede kontraksjoner i blæren har fått injisert 300 I.E Botox i detrusormuskulaturen i perioden 20002008. Spinalskadde (16) og MSpasienter (16) utgjør de største gruppene.MMC (5). Andre (11) består av pasienter med myelitt, AV-malformasjoner med mer.

RESULTATER: To pasienter er blitt operert med anleggelse av Brickerblære, den ene pga fallerende håndfunksjon, den andre pga dårlig effekt av Botox. En pasient fikk gjort blæreaugmentasjon ved RH, men var misfornøyd etterpå, og har tatt opp Botoxbehandling igjen med god effekt. De resterende har overveiende vært svært fornøyd behandlingen.

Gjennomsnittlig blærekapasitet før Botox var 259 ml, etter behandling 469 ml. Videre har 18% av pasientene uhemmede kontraksjoner etter Botox, mot 91% før. Bivirkningene har vært få, med nedre UVI som den dominerende. En pasient (med MS) rapporterte om forbigående generell muskelsvakhet etter injeksjon, men var fullt restituert etter en uke.

Median tid mellom injeksjonene var 9 mnd (3-21 mnd), og det ingen tendens til svekkelse av effekten etter gjentatte injeksjoner. 1 pasient har fått 11 injeksjoner siden 2001.

KONKLUSJON: Botoxbehandling for detrusor hyperrefleksi er et enkelt og effektivt tiltak med få bivirkninger, som kan skåne pasienter for større kirurgi. Behandlingen kan gjentas flere ganger uten at det ser ut til å gå ut over effektiviteten.

Behandlingen har pr i dag ingen DRG takst i Norge, noe som bør vurderes, effektiviteten tatt i betraktning.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 199

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

78

INFLAMMATORISK RESPONS AV URINVEISKATETRE Hoem L¹, Mollnes TE² ¹Kirurgisk avd, ²Avd for Laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset i Bodø, 8092 Bodø Bakgrunn: Flere studier har vist inflammatorisk respons i fullblod i kontakt med urinveiskatetre som inneholder latex. Tilsvarende er vist ved fullblod i kontakt med PVC i slangeoverflater brukt i hjerte/lungemaskiner. Inflammatorisk respons med komplementaktivering og frigjøring av cytokiner er vist å gi kateterindusert urethral strikturutvikling.

Målsetting: I forbindelse med kateteranbud med store prisforskjeller, ønsket vi i denne pilotstudien å se på eventuelle forskjeller i inflammatorisk respons i fullblod i kontakt med kateteroverflater. Det dyreste kateteret var sju ganger dyrere enn det billigste.

Materiale: To typer latex-kateter med forskjellig overflatebehandling ble undersøkt. Den ene typen var belagt med polytetrafluorethylen (PTFE) og den andre med silicon.

Metode: Sekvenser av de to katetertypene ble vrengt utside inn, fylt og inkubert med humant blod fra tre friske givere i 2 timer ved 37ºC. Fem katetersekvenser fra hver type kateter ble brukt. Et testbatteri med måling av en rekke cytokiner og komplementaktiveringsprodukter ble brukt til å vurdere biokompatibiliteten.

Resultater: Det var signifikante og til dels store forskjeller i respons mellom de to katetrene for de proinflammatoriske cytokinene IL-6 og TNF-Į, for kjemokinene IL-8, MIP1Į og MIP1ȕ, og for det regulatoriske cytokin IL-1ra. I tillegg var det signifikant forskjell i grad av komplementaktivering målt med det terminale komplekset TCC. Samtlige resultater var lavere for PTFE-belagt kateter sammenlignet med siliconbelagt.

Konklusjon: Det er betydelig forskjell i biokompatibilitet målt med inflammatorisk respons i form av cytokiner og komplementaktivering mellom latexkatetre med forskjellig overflatebehandling. I denne studien kom det dyreste kateteret (PTFE) betydelig bedre ut enn det billigste (silicon).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 200

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

79

PASIENTER MED GJENTATT URINVEISINFEKSJONER VED AHUS. FORSTUDIE FOR PLANLEGGING AV PROBIOTIKA-INTERVENSJONSSTUDIE Normann T*, Meling GI Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus,*Det Medisinske Fakultet, UIO Bakgrunn: Residiverende urinveisinfeksjoner er et sykdomsbilde som for pasienten er plagsomt, kostnadskrevende for samfunnet og utfordrende både for primær- og spesialisthelsetjenesten.

Gjentatte antibiotika-behandlinger, mye plager og tid brukt til sykdom er sosialt innskrenkende for disse pasientene. Vi ønsker å sette i gang en intervensjonsstudie med melkesyrebakteriestilskudd til kvinner med gjentatte UVI uten kjent predisposisjon. Denne forstudien ble gjort for å vurdere pasienttilfanget, og for å evaluere pasientkarakteristika.

Material og metode: En database-basert studie gjort på alle pasienter i kontakt med sykehuset i 2006 og som i hoved- eller bidiagnose, inneliggende eller poliklinisk, hadde en UVI diagnose (N139, N300, N301, N302, N303, N304, N308, N309, N390, N398, N399).

547 pasienter ble funnet og alle journaler nøye gjennomgått for å se etter anamnestiske opplysninger om tidligere hyppig gjentatte urinveisinfeksjoner. Vi ville karakterisere pasientene uten kjent bakenforliggende årsak, og alle menn og de med kjent bakenforliggende sykdom (anatomiske anomalier, nyre- og/eller nyresteinssykdom) ble eksludert.

Resultater: Vi fant i materialet 66 kvinner i kontakt med Ahus i løpet av et år med anamnestisk residiverende UVI uten at det var funnet noen bakenforliggende årsak.De alle fleste av kvinnene (63/66) var registrert ved urologisk poliklinikk. De tre siste pasientene var blant de innliggende, og hadde fått nosokomial UVI i forbindelse med innleggelse av annen årsak.

Vel halvparten var premenopausale (36/63, 57%) og de fleste hadde andre sykdommer (41/51, 82%) i tillegg.

Ca. halvparten hadde pågående eller hadde stått på antibiotikaprofylakse (19/40, 48%).

Kvinnene var i hovedsak henvist til urologisk poliklinikk fra fastlege (44/56, 79%).

Rådene kvinnene hadde fått ved urologisk poliklinikk var profylakse med Furadantin, Hiprex, C-vitamin, Tranebærsaft, tømme blæren etter samleie, bruk av mild såpe, adekvat væskeinntak, østrogentilskudd. Andre råd var behandle etter resistensbestemmelse hos fastlegen, antibiotika på blåresept. En urolog anbefalte pas å holde seg varm på bena.

Konklusjoner: Denne studien bidrar til å kunne planlegge den større intervensjonsstudien mht hvor man finner pasientene, hyppigheten av tilstanden, grad av komorbiditet, og andelen som får langtidsprofylakse med antibiotika. Dette hjelper oss å lage et realistisk studiedesign, samt vurdere behovet for å lage studien multisentrisk.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 201

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

80

BLÆRESTEN I NORGE Haakon M. Lindekleiv1 og Jan Due1,2 1 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø og 2Avdeling for urologi og endokrin kirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge.

Bakgrunn: Data om behandlingen av blæresten er ikke rapportert fra industrialiserte land siden 1978. Vi ønsket å undersøke behandlingsfrekvensen for blæresten i Norge dag Metode. Data fra åtteårsperioden januar 1999 til desember 2006 på pasienter utskrevet med ICD-10 diagnosen for blæresten ble hentet fra Norsk Pasientregister. Dette ble sammenlignet med journaler til pasienter behandlet for blæresten ved Universitetssykehuset Nord-Norge i samme periode.

Resultater: 2787 utskrivelser var registrert. 93% av pasientene var menn, 7% kvinner. Tre pasienter var yngre enn 16 år. Antallet behandlinger økte med 34% fra 237 i 1999 til 325 i 2006. Det var hos 62% av de mannlige pasientene registrert diagnosekoder for prostatahyperplasi eller –cancer. Ved UNN ble 80 personer (76 menn og 4 kvinner) behandlet i samme periode.

Konklusjon: Denne studien bekrefter at blæresten i dagens Norge har høyest forekomst hos den eldre mannlige delen av befolkningen og er assosiert med sykdomsprosesser som forstyrrer avløpet fra blæren. Antallet pasienter øker, muligvis betinget i at flere menn når høy alder. Økningen kan også være en følge av økt medikamentell behandling av benign prostatahyperplasi, hvilket medfører at færre pasienter får kirurgisk behandling for blærehalsobstruksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 202

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

81

PROSTATABIOPSI I NORGE. KARTLEGGING AV NORSKE UROLOGERS BIOPSIVANER Grønning LE1, Hem E1, Haukaas S2, Kvåle R3 på vegne av NUCG/NPCC 1 Urologisk avdeling, AHUS, 1478 Lørenskog 2Institutt for kirurgiske fag, UiB, 5020 Bergen 3 Kreftregisteret, 0304 Oslo Formål: Kartlegge dagens biopsivaner for norske urologer Metode og materiale: Spørreskjema ble utarbeidet og sendt til urologiske spesialister og også til utdanningskandidater som er medlem i NUF, totalt 185 brev. Vi mottok 124 svar (67%) hvorav 110 foretar biopsier. Data ble behandlet med SPSS 15.0 Resultater: 94% foretar over 20 biopsier/år mens 12% utfører over 100 biopsier/år.

Som indikasjon for prostatabiopsi benytter 12% terskelverdi av PSA lik 2,5. PSA-terskel lik 4 brukes av 56%, mens 32% oppgir terskelverdi >4.

Aldersspesifikke referanseverdier benyttes (svar ofte/alltid/ja) av 74%, mens 26% svarer nei/sjelden.

På spørsmålet om PSA-velocity som basis for biopsi svarer 46% ofte/alltid/ja, mot 54% nei/sjelden. PSA-doblingstid kan oppfattes som uttrykk for det samme, men her er resultatet noe annerledes: 69% svarer ofte/alltid/ja, mot 31% nei/sjelden.

PSA-density er mindre vanlig i bruk, men 20% svarer ofte/alltid, mot 60% nei og 19% sjelden.

Suspekt palpasjonsfunn biopseres ofte/alltid av 71% uavhengig av PSA-verdi, mens 29 % svarer nei/sjelden.

Ultralydsfunn eventuelt supplert med fargedoppler eller kontrastmiddel er uavhengig indikasjon for biopsi hos 43%, mens 57% svarer nei.

Standardmetoden hos samtlige er transrektale ultralydveiledete biopsier.

Antallet biopsier pr gang (standard): 79% tar 8 eller 10 biopsier (hhv 41% og 38%). 6 biopsier er standard hos 10% mens 11% utfører 12 biopsier. Ingen gjør færre enn 6 eller flere enn 12 som standard. Ved negativ biopsi gjør 76% ny standardbiopsi (ofte/alltid/ja), mens 24% svarer nei/sjelden.

Dersom det foretas nye biopsier, utfører 44% 1 biopsirunde, 39% 2 runder og 17% 3 eller flere. Tillegg av overgangssonebiopsi gjøres av 57% ofte/alltid ved rebiopsi, mens ikke hos 43%.

TUR-biopsi brukes lite, 48% svarer nei og 48% sjelden.

Infiltrasjonsanestesi benyttes av 57%, gelanestesi 5%, ingen 38%.

Antibiotikaprofylakse brukes av samtlige og flest benytter kinolon (74%). Det gis minst 1 time før av 54%, samtidig av 47%. En ekstra dose gis etter 12 timer av 52 %, mens 23% gir ingen ytterligere dose. 25% gir 3 eller flere doser antibiotika.

Konklusjon: Blant norske urologer varierer biopsipraksis på en rekke punkter, som bruk av PSA-velocity, biopsi av overgangssone ved rebiopsi og anestesi. Dette gjelder til dels også terskelverdi av PSA og antallet re-biopsirunder. Det er en mer ensartet praksis når det gjelder antall biopsier og PSA-density.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 203

26-09-08 09:09:11

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

82

PROSTATABIOPSIER OG SMERTEOPPLEVELSE MED OG UTEN LOKALANESTESI Bru T, Narula R, Øgreid P, Bernhardsen B, Tasdemir I. Kirurgisk avdeling, Urologisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus, Postboks 8100, 4068 Stavanger.

Bakgrunn: Blant urologer er det divergerende syn på nødvendigheten av lokalanestesi ved prostatabiopsier. Slik har det også vært ved SUS. Materiale/metode: Fra 01.12.2004 til 31.12.2005 gjorde vi en fortløpende registrering av smerteopplevelsen til pasientene med hjelp av Visuell Analog Skala (VAS) fra 0-10. Registreringen ble administrert av sykepleier uten lege til stede.

Til sammen ble 334 pasienter inkludert. En av legene brukte konsekvent ikke lokalbedøvelse. De øvrige benyttet periprostatisk infiltrasjonsanestesi med 1 % Xylocain uten adrenalin. Anestesien ble satt ultralydveiledet via punksjonskanalen med Franzen`s biopsinål.

I gruppen uten lokalbedøvelse ble det tatt gjennomsnittlig 7,59 biopsier (median 8,00) og i gruppen med lokalbedøvelse ble det tatt gjennomsnittlig 7,01 biopsier (median 6,00).

Resultat: Gjennomsnittlig VAS-verdi for alle pasientene var 2,31. For pasienter som ikke fikk bedøvelse, var gjennomsnittlig VAS-verdi 3,00 (median 2,00). De som fikk lokalbedøvelse hadde en gjennomsnittlig VAS-verdi 1,91 (median 1,00). Forskjellen ble funnet signifikant forskjellig på et 5 % nivå (p-verdi = 0,009) ved bruk av en Mann-Whitney U-test.

Man måtte ikke avbryte prosedyren på noen av pasientene. Fire Pasienter fikk urinveisinfeksjon etter biopitakingen. Av disse trengte 3 pasienter innleggelse i sykehus.

Konklusjon: Lokalanestesi ved transrektale prostatabiopsier er lett å administrere. Ubehagene ved prosedyren er som regel tolerable. Vår undersøkelse viser at lokalanestesi transrektalt via biopsikanalen gir signifikant mindre smerter hos pasientene sammenliknet med ingen bedøvelse. Lokalanestesi ved protatabiopsi taking er derfor standard ved Urologisk seksjon, SUS.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 204

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

83

ANESTESI VED PROSTATABIOPSI Zare.R, Sykehuset Buskerud Innledning: Intern studie for adekvat anestesi ved prostatabiopsi. Prostatabiopsi gir en del smerter per prosedyre og post prosedyre. Har alder noen betydning for smerteopplevelse?

Infeksjon frekvens?

Metode:196 pasienter i 3 grupper G1 (57), mean alder 67,25: Kontroll gruppe, fikk ingen anestesi. G2 (69), mean alder 69,3: Fikk 1g Paracet en time før biopsi og xylocain gel 20 ml rektal 10 minutter før biopsi.Paracet 1g x3 et døgn post prosedyre. G3(70), mean alder 68,3: Fikk Xylocain injeksjon 10 ml periprostatisk . Alle pasienter fikk Ciproxin 500mg en time før og 2 tabletter post prosedyre. Vas skala for smerteopplevelse.

Resultat Gruppe 1:Smerter per prosedyre: Minimum 0,maximum 9. Mean Smerter 3,46. Smerte post prosedyre: minimum 0, maximum 8. Mean Smerter 1,6. Mean antall dager med Smerter post prosedyre 1,5 dager. Økende smerter med synkende alder.

Gruppe2:Smerter per prosedyre: Minimum 0,maximum10. Mean Smerter 3,42. Smerter post prosedyre: Minimum 0 maximum 10. Mean Smerter 1,3. Mean antall dager med Smerter post prosedyre1,2 dager. Økende smerter med synkende alder.

Gruppe 3 :Smerter per prosedyre: Minimum 0,maximum 7. Mean Smerter 2,27. Smerter post prosedyre: Minimum 0 maximum 10. Mean Smerter 1,5. Mean antall dager med Smerter post prosedyre 1,5 dager. Økende smerter med synkende alder.

Median sm.per.pros.

Forhold sm.per-sm.post Sm. i forhold til alder

Infeksjon: Totalt= 4,1 G1+G2=2,9 % G3=8,6 Konklusjon: Tidkrevende prosedyre G2. Ingen signifikant forskjell mellom G1,G2 av smerteopplevelse per prosedyre. Noen Lavere smerteopplevelse i G2 post prosedyre(Paracet) men ikke signifikant. Signifikant lavere smerteopplevelse per prosedyre i G3 i forhold til G1,G2. Mer smerteopplevelse hos yngre pasienter i alle grupper. Økende smerter per prosedyre gir økende smerter post. Ingen signifikant forskjell på antall dager med smerter post prosedyre. Mer infeksjon i G3 i forhold til G1+G2, mulig pga infiltrasjon av xylokain.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 205

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

84

TRANSPERINEALE BIOPSIER AV PROSTATA HOS PASIENTER MED FORHØYET PSA OG TIDLIGERE NEGATIVE BIOPSIER. Dimmen M., Brennhovd B., Axcrona K. Seksjon for onkologisk kirurgi, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, 0310 Oslo.

Innledning: Bruken av PSA som opportunistisk screeningundersøkelse for prostatakreft har blitt utbredt, og har ført til stigende incidens. Tradisjonell ultralydveiledet sekstantbiopsi er vist å gi opptil 30% falskt negativt resultat. Modifisering av biopsiteknikken ved å ta biopsiene lenger lateralt og øke antall biopsikjerner har vist økt deteksjonsrate, men fortsatt er det mange tilfeller som ikke fanges opp. Rebiopsering hos pasienter med negativt resultat har i flere studier vist fallende deteksjon av malignitet for hver påfølgende biopsirunde. Likevel står urologen ofte ovenfor pasienter med vedvarende mistanke om malignitet til tross for flere serier med biopsier uten funn av malignitet. Flere studier har vist at man hos mange av disse pasientene påviser cancer i den fremre delen av kjertelen og i apex, regioner som vanligvis er vanskelig å biopsere ved tradisjonelle transrektale biopsier.

Materiale/Metode: Vi har utredet 51 pasienter med transperineale ultralydveiledede biopsier i perioden juli 2007 - august 2008. Indikasjonsstillingen har vært PSA residiv etter cryobehandling eller strålebehandling hos 9 pasienter, som ledd i active surveillance hos 2 og mistanke om prostatacancer hos pasienter med en eller flere tidligere biopsiserier (1 til 7) uten funn av malignitet hos 40. Vi påviste prostatacancer hos 26 pasienter.

Vi har sett stor nytte i å henvise pasientene til MR prostata før transperineal biopsitagning.

Biopsiene tas på operasjonsstue med pasienten i lithotomileie, i generell anestesi eller dyp sedasjon og uten antibiotikaprofylakse. Antall biopsikjerner har variert, men typisk 20-30 kjerner fordelt på 6 regioner og eventuelt målrettet mot MR-funn i tillegg. Vi har ikke registrert noen alvorlige komplikasjoner til biopsiene. En pasient som måneden før biopsitagningen hadde hatt akutt urinretensjon, fikk profylaktisk lagt inn Foleykateter som ble fjernet etter 2 dager med spontan vannlatning. En pasient ble lagt inn med bakteremi.

Konklusjon: Vår erfaring er at transperineale biopsier av prostata i stor grad klarer å ta representative biopsier ved målrettet biospering av funn på MR, og påviste signifikat sykdom hos ca 50% av pasienter som ikke har fått påvist cancer ved transrektale biopsier. Teknikken krever noe mer ressurser, men er ikke forbundet med større ubehag eller komplikasjoner for pasientene enn transrektale biopsier. Teknikken kan også benyttes ved utredning av pasienter som tidligere har gjennomgått rektumamputasjon med lukking av analåpningen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 206

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

85

FLEKSIBEL ENDOSCOPI OG STENBEHANDLING I ØVRE URINVEIER. ET 3 ÅRS MATERIALE FRA OUU. Tahir, A.R.; Karlsen, T. A. ; Jahnsen, J.U. Oslo Urologiske Universitetsklinikk, Aker Universitetssykehus.

Fleksibel endoscopi, retro- eller antegrad, brukes til stenbehandling i øvre ureter og nyrebekken på OUU. Metoden brukes på konkrementer i øvre ureter eller ikke-rtgtette konkrementer, ESWL-refraktære rtg-tette stener <15-20 mm og som supplement til PCNL med rigid nefroscop. Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av pasienter behandlet med flexibelt ureteroscop i perioden 2005 – 2007. Vi presenterer våre resultater vurdert ut fra indikasjon, antall stener, størrelse, operasjonstid, bruk av J-J stent, komplikasjoner og stenfrihet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 207

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

86

ENDOSCOPISK BEHANDLING AV UROLITHIASIS HOS PASIENTER MED HEMOFILI A. Jahnsen, J. U., Tahir, A, R., Baco, E., Thorsen, B., Oslo Urologiske Universitetsklinikk, Aker US HF. Trondheimsveien 235, 0514 Oslo.

Kolleger ved Hematologisk avdeling, Rikshospitalet.

Urolithiasis hos blødere er en sjelden tilstand. Det foreligger få publikasjoner om behandling av denne tilstanden og færre om bruk av endoscopisk teknikk.

Vi redegjør for 4 blødere med urolithiasis hvorav 3 gjennomgikk 1-3 seanser med flexibel URS etter faktorsubstitusjon på hematologisk avd. Rikshospitalet. Det oppsto ingen alvorlige komplikasjoner, spesielt ingen blødninger.

Vi konkluderer med at behandling av disse pasientene kan skje trygt dersom faktormangel er kompensert, pasientene godt forberedt og operatør fortrolig med bruk av flexible endoscop. Tett samarbeid og god kommunikasjon mellom spesialitetene er en forutsetning for vellykket resultat.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 208

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

87

DYSPLASTISK NYRE MED EKTOPISK MUNNENDE URETER SOM ÅRSAK TIL URININKONTINENS HOS PIKER Ertresvåg K, Lundar L*, Sæther Hagen T*, Emblem R*, Aksnes G Barnekirurgisk avdeling, UUS, * Barnekirurgisk seksjon, RR Bakgrunn: De fleste barn med inkontinens har ikke en kirurgisk korrigerbar tilstand som årsak til problemet. Hos piker kan en ektopisk munnede ureter være årsak til kontinuerlig urinlekkasje. Oftest kommer en slik ureter fra det øvre anlegget i et dobbelt nyreanlegg, hvor ureter fra det nedre anlegget munner i blæren, men en sjelden gang kan den komme fra en dysplastisk nyre uten dobbeltanlegg. Diagnosen kan da være vanskelig og derfor stilles sent.

Vi har i løpet av de siste 9 årene operert 2 piker (10 og 16 år), hvor årsaken til kontinuerlig urinlekkasje var en ektopisk munnende ureter fra en dysplastisk nyre.

Kasuistikker Begge pasienter var ellers friske og hadde typisk sykehistorie for ektopisk munnende ureter med ”dribbling incontinence” og ellers normale miksjoner. Den yngste hadde hatt en UVI, den eldste aldri. Den yngste hadde gjennomgått ekstensiv utredning gjennom flere år for sitt problem, og man fant bare at hun hadde en ”singel” venstre nyre. En dysplastisk høyre nyre ble mistenkt preoperativt, og ved laparoskopi identifiserte man en ureter på høyre side og fulgte den opp til en dysplastisk nyre som ble fjernet.

Den eldste fikk ved MR-urografi påvist en dysplastisk høyre og en normal venstre nyre ved utredning for inkontinens da hun var 7 år gammel. Den dysplastiske nyren ble ikke satt i sammenheng med hennes inkontinens før hun var 15 år. I den mellomliggende tiden hadde hun ”prøvd alt” for å bli kvitt lekkasjen. Ved CT og MR-urografi og renografi ble det da påvist en funksjonsløs dysplastisk nyre. Hun ble så operert med laparoskopisk fjernelse av den nyren og tilhørende ureter.

Begge pasienter ble umiddelbart kvitt sin inkontinens etter at den dysplastiske nyren ble fjernet.

Konklusjon: Urinlekkasje hos piker og kvinner kan skyldes en ektopisk munnende ureter fra en dysplastisk nyre uten påvisbar funksjon, hos en pasient med en fungerende nyre.

Sykehistorien vil da være typisk for ektopisk munnende ureter. En slik dysplastisk nyre kan være vanskelig å påvise ved billeddiagnostikk, men ureter fra nyren vil finnes ved laparoskopi. Fjernelse av den dysplastiske nyren vil gjøre slike pasienter kontinente.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 209

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

88

HEMINEFRECTOMIER HOS BARN Hagen TS ¹, Lundar L ¹, Edwin B ², Ertresvåg K ³, Aksnes G ³, Emblem R ¹ ¹Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet HF, 0027 Oslo ²Gastrokirurgisk seksjon, Kir. klinikk / Intervensjonssenteret, Rikshospitalet HF, 0027 Oslo ³Barnekirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus HF, 0450 Oslo Hovedindikasjonen for nefrectomier og heminefrectomier hos barn, er å fjerne ikke fungerende nyre. Heminefrectomier har vært ansett assosiert til flere komplikasjoner enn nefrectomier, og vi og andre har derfor vært tilbakeholdende med å bruke laparoscopi til partielle nefrectomier. Imidlertid er malignitet sammenlignet med en voksen populasjon, sjelden indikasjon for partiell nefrectomi hos barn, og laparoscopisk metode skulle derfor som oftest ligge til rette både for hemi- og nefrectomi. Vi presenterer barna som har gjennomgått heminefrektomi i siste 8 års periode på Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet.

Operasjoner: I perioden januar 2000 – juni 2008 ble det utført 118 nefrektomier (55) / nefroureterektomier (63) hos barn i alderen 0-15 år. Av disse ble 16 utført som laparoskopisk nefrektomi (5) eller laparoscopisk nefroureterectomi (11).

56 barn fikk i samme periode utført heminefrektomi, hvorav 1 ble gjort laparoscopisk.

Indikasjoner: Av 56 heminefrectomier hadde: 22 ektopisk munnende ureter (18 jenter hvorav 8 hadde erkjent urininkontinens preoperativt), 17 ureterocele og 26 vesicoureteral reflux. Flere av pasientene hadde en kombinasjon av disse diagnosene.

Komplikasjoner: 4/56 etter heminefrektomi: 3 infeksiøse og 1 urinom.

Til sammenlikning var det 15/118 etter nefrektomi/nefroureterektomi: 2/16 ved laparoscopi og 13/102 ved åpen kirurgi: de fleste infeksiøse.

Konklusjon: Heminefrectomi er en reltivt hyppig utført prosedyre i barnekirurgien med få komplikasjoner og god nytte. Laparoscopi er vel etablert som fremgangsmåte ved nefrectomier. Det synes nå å være grunnlag for å starte og gjøre heminefrectomier laparoscopisk.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 210

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

89

KONTINENT UROSTOMI MED LUKKET BLÆREHALS HOS BARN OPERERT FOR BLÆREEKSTROFI OG EPISPADI Refsum S Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet, 0027 Oslo Blæreekstrofi er en av de mest sjeldne medfødte misdannelsene, med en insidens på 1:30.000 levende fødte (2 per år i Norge). På Rikshospitalet fikk nesten alle før 1997 pose-urostomi (cutan uretero-sigmoidostomi) som barn og eventuelt som voksen kontinent urostomi med tarmblære som urinreservoir. Siden 1997 har 12 pasienter med blæreekstrofi og epispadi fått kontinent urostomi med lukket blærehals (LBH) i barnealderen.

Materiale: 12 barn (8 piker) har fått lukket blærehalsen i perioden 1997 – 2007.

Alder ved operasjon: 6 - 13 år (median 10,5 år).

Diagnoser: Sekvele etter blæreekstrofi 5 (3 piker), kloakkekstrofi 2 piker, epispadi 5 (3 piker). To gutter var tidligere operert med blærehalsplastikk.

Prosedyrer: Appendico-vesicostomi a.m. Mitrofanoff 10, ileo-vesicostomi a.m. Monti 2.

Tilleggsprosedyrer: Blæreforstørrelse med ileum 4, reimplantasjon av ureteres 4. (Fire var tidligere reimplantert, og 4 trengte ikke reimplantasjon). Konstruksjon av vagina 1.

Forløp: Selve inngrepet var ukomplisert hos alle.

Observasjonstid: 1 – 11 år (median 7 år).

Reoperasjoner: 5 pasienter. To piker fikk ”urethra-fistel” som måtte reopereres etter henholdsvis 6 måneder og 6 år. Den første fikk også fibrose av Mitrofanoff-kanalen etter ½ år og er reoperert 3 ganger med Monti-kanal. En pike er operert for blæresten og samtidig plastikk på stoma etter 8½ år. En pike er operert for stoma-stenose. En gutt som er operert for stomastenose, har hatt kateteriseringsproblemer og fikk perforasjon av Mitrofanoff-kanal som tilhelet med inneliggende kateter.

Resultater: Alle er kontinente. Ingen har lekkasje fra stomien. Alle har uforandret og tilnærmet normal nyrefunksjon. Ti har tilfredstillende blærekapasitet, og ingen har foreløpig måttet forstørre blæren. En hadde forbigående dilatasjon av øvre urinveier og stigende kreatinin og fallende GFR. To har hatt enkelte urinveisinfeksjoner uten feber.

Konklusjon: Tolv pasienter med total urinlekkasje har blitt helt kontinente ved lukning av blærehalsen, med bruk av urinblæren som reservoir og appendix (Mitrofanoff) eller tynntarm (Monti) som kateteriserings-kanal. Blæreforstørrelse har ikke vært nødvendig ved epispadi uten blæreekstrofi og når det ikke var gjort blærehalsplastikk. Det har vært reoperasjoner hos 5 pasienter, men 7 har ikke hatt noen komplikasjoner. Selv om problemer med Mitrofanoffeller Monti-kanalen kan være årsak til skuffelse og bekymring for pasient, pårørende og lege, er alle er godt fornøyde, og flere sier de har ”fått et nytt liv".

NorskKirurgiskForening_2008.indd 211

26-09-08 09:09:12

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

90

KAN VI OPPNÅ KONTINENS MED BLÆREHALSPLASTIKK PÅ BARN OPERERT FOR BLÆREEKSTROFI OG EPISPADI ?

Refsum S Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet, 0027 Oslo Før 1997 fikk nesten alle barn som var født med blæreekstrofi pose-urostomi (cutan ureterosigmoidostomi) på Rikshospitalet. Siden 1997 har vi gjort blærehalsplastikk (BHP) på i alt 20 barn som var helt inkontinente for urin etter tidligere operasjoner for blæreekstrofi og epispadi. På 6 barn er det gjort BHP 2 ganger, så i alt er det gjort 26 BHP i perioden 1997 2008.

Materiale: 20 pasienter (4 piker). Diagnoser: Blæreekstrofi 14 (3 piker), epispadi 6 (1 pike).

Alder ved 1.gangs BHP:1½ - 9 år (median 4 år). Prosedyre:BHP a.m.Young-Dees-Leadbetter.

Tilleggsprosedyrer: Reimplantasjon av ureteres a.m. Cohen bilat. 17, appendico-vesicostomi a.m. Mitrofanoff 14, ileo-vesicostomi a.m.Monti 2, blæreforstørrelse 2 (1 med ileum, 1 med colon), samtidig epispadioperasjon 6 (1 pike), bilat. bekkenosteotomi 2 (1 pike).

Resultater ikke reopererte 8 barn: Observasjonstid 3 måneder - 10 år (median 2 år).

Kontinent dag og natt 5 (1 pike), hvorav 3 tisser tilfredsstillende, 1 pike gjør RIK via urethra og 1 gutt (operert 09 06 08) som fortsatt har Foley kateter i Mitrofanoff-kanalen, har hatt urinveisinfeksjon. Litt lekkasje (tørr 3-4 timer): Gutt 9 år. Mye lekkasje: Gutt 6 år (operert 14.06.07). For ung til å vurdere: Gutt 3 år, har fortsatt suprapubisk Malecot kateter.

Reoperasjon 12 barn: 2.gangs BHP: 6 barn, ved alder 8 - 11 år (median 10,5 år), og samtidig ileo-cysto-plastikk: 4. Kun blæreforstørrelse (uten ny BHP): 4, hos 1 gutt samtidig Deflux injeksjon i blærehalsen. Lukning av blærehalsen 2, begge uten blæreforstørrelse.

Alle operasjonene har vært ukompliserte.

Resultater etter reoperasjon: Observasjonstid 1 måned - 3 år (median 5 måneder).

De to som har fått lukket blærehalsen er ekskludert fra resultatvurderingen. Kontinent (dag + natt): 7 barn (1 pike). Litt lekkasje/ tisser litt via urethra: 3 (to bruker bind, 1 pike kun nattbleie). RIK via Mitrofanoff (7) eller Monti (2) og RIK via urethra (1 gutt siden -03).

Fortsatt Foley kateter i Mitrofanoff: Gutt 9 år (2.BHP 27.11.07), kontinent, men redd for RIK. Samlede resultater og konklusjon: Alle har normal og uforandret nyrefunksjon, og det har vært lite problemer med urinveisinfeksjoner. Ingen har lekkasje fra Mitrofanoff- eller Montikanal. En har stomastenose. Av 18 barn som var helt inkontinente for urin, er 12 blitt kontinente med BHP, 5 uten reoperasjon (1 etter Defluxinjeksjon i blærehalsen) og 7 (av 10) etter reoperasjon. Tre av de 5 som er kontinente uten reoperasjon tisser tilfredsstillende. Alle som er kontinente etter reoperasjon må tømme blæren ved RIK. Veien frem til kontinens har vært lengre, og det har vært flere problemer og reoperasjoner etter blærehalsplastikk enn ved primær lukning av blærehalsen. Fordelen er at det er to løp inn i blæren hvis det oppstår problemer.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 212

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

91

FOURNIERS GANGREN HOS 44 ÅR GAMMEL TIDLIGERE FRISK MANN Buhagen S, Arstad C Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Asker og Bærum HF, PB83, 1309 Rud Kasuistikk: En 44 år gammel tidligere frisk mann innkom med to døgns anamnese med tiltagende scrotal hevelse, smerter, febrilia og allmensymptomer. Debut kort tid etter deltagelse i terrengsykkelritt på 80-90 km. Akutt forverring om morgenen innleggelsesdagen.

Ved innkomsten var pasienten hemodynamisk ustabil, med sløret sensorium og uttalt subjektiv sykdomsfølelse. BT 60/30, P 90, Temp. 38.7. Scrotum var generelt ødematøs med nekrotiske demarkeringer i huden. Uttalt palpasjonsøm.. Situasjonen ble oppfattet som septisk sjokktilstand med utgangspunkt i dyp, nekrotiserende scrotal hudinfeksjon. Det ble umiddelbart gitt bredspektrede antibiotika i sepsisdoser, og pasienten ble straks ført til operasjonsstuen. Ved incisjon av scrotum er hud og subcutis nekrotisk, med henfall og vaskulær thrombosering, og det tømmer seg rikelig tyntflytende nekrotisk væske. Straks etter start av operasjonen får pasienten hjertestans og resusciteres med hjertekompresjon. Det gjøres omfattende debridement av alt nekrotisk og makroskopisk truet vev. 80-90% av scrotum eksideres. Penil hud og subcutis spaltes ventralt i hele sin lengde. Scrotalinnholdet vurderes truet på venstre side, men fjernes ikke primært. Det tas en rekke bakteriologiske prøver og vevsprøver til direkte mikroskopi Etter ett døgn anbringes høyre og venstre testikkel i subcutane ”lommer” medialt på lårene. Mikrobiologisk er det oppvekst av Streptokokker gruppe A. I de følgende døgn utføres sårskift og ytterligere kirurgisk revisjon med 6-8 timers intervaller, i alt 15 anestesikrevende prosedyrer. Testes ble bevart intakt.

Pasienten ble respiratorbehandlet i 5 døgn og krevde inotropi. Han utviklet dialysekrevende nyresvikt og ARDS, men kunne flyttes ut fra intensivavdelingen etter 10 døgn. Han ble overflyttet plastikkirurgisk avd. Rikshospitalet for rekonstruksjon 14 dager etter primæroperasjon, med kosmetisk vellykket resultat. Ved siste polikliniske kontroll 61 dager etter primær operasjon var han i velbefinnende, med planlagt full friskmelding 116 dager etter primær operasjon. Hele forløpet er fotodokumentert.

Kommentar: Fourniers gangren defineres som en akutt, og raskt progredierende nekrotiserende bløtdelsinfeksjon i perineum, genitalia externa eller bukveggen. Tilstanden er sjelden og hører inn under bildet nekrotiserende fasciitt. Ofte isoleres eller en anaerob blandingsflora. Diabetes mellitus, alkoholmisbruk og andre immunsupprimerende tilstander regnes som risikofaktorer. Den eksakte incidensen er ukjent. I tidsrommet 1989 – 1998 ble det i USA rapportert om ca. 100 tilfeller årlig. I litteraturen angis mortalitet fra 3 – 67 %.

Viktigste behandling er tidlig og agressiv kirurgi, med hyppige og repeterende sårrevisjoner, i kombinasjon med bredspektrede antibiotika.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 213

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

92

MINIMAL INVASIV NYRE-TRANSPLANTASJON (MIKT) – EN 7-9 CM INCISJON ER TILSTREKKELIG Øyen O, Pfeffer P. Kirurgisk avd., Tx-seksjonen, Rikshospitalet Universitetsklinikk, Oslo Bakgrunn: Innenfor de fleste felter innen kirurgi har det i løpet av de senere år blitt presentert ’Minimal-invasive teknikker’; med dokumenterte fordeler vedrørende postop. smerte, rekonvalesens, sykmelding og kosmetiske aspekter.

Innen transplantasjonskirurgi (Tx) har ‘Laparoskopisk living donor nefrectomi’, som krever et 6-9 cm langt snitt for høsting av nyren, nådd stor anerkjennelse. Men mhp selve transplantasjonen (’organ-innsetting’), ble det først i nov. 2006 beskrevet en ’Minimal invasiv metode’ - til tross for at de potensielle fordelene med ’Minimal Invasiv Kirurgi’ burde være enda større hos immunsupprimerte pasienter.

Materiale/Metode: Fra 2005 har man ved Rikshospitalet utviklet en ’minimal invasiv metode’ for nyre-Tx; med en 7-9 cm lang incisjon sentrert på iliaca-karene. Den omhyggelig preparerte nyren plasseres i en tilpasset subperitoneal lomme lateralt for hudsnittet, og alle tre anastomoser sys med nyren i denne posisjon. Reimplantasjon av ureter utføres med minimal blæredisseksjon; extravesicalt.

[Video demonstrerer teknikk/utvikling] Konklusjoner: • I erfarne hender kan også nyre-Tx (’organ-innsetting’) bli gjennomført med minimal invasiv teknikk – via en incisjon på samme størrelse som ved ’Laparoskopisk living donor nefrectomi’.

• Dokumenterte fordeler mhp postop. smerte, rekonvalesens, sykmelding og kosmetikk vil også forventes å gjelde på Tx-feltet.

• I den immunsupprimerte populasjonen, med betydelig forsinket sårtilheling, synes ’minimal invasiv teknikk’ å være spesielt rasjonelt.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 214

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

93

VERTSIMMUNRESPONS TIL UROTELIALKREFTCELLEINVASJON: DNA MIKROARRAY OG PATHWAY ANALYSE AV ORTOTOPISK ROTTEBLÆREKREFTMODELL Arum C., Anderssen E., Tømmerås K., Zhao C., Chen D. Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim; Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, 7006 Trondheim.

INTRODUKSJON: Vertsimmunresponssystemet spiller en meget viktig rolle i blærekrefttumorogenese, spesiel i respons til kreftcelleinvasjon. I en ortotopisk syngenetisk rotteblærekreftmodell har vi med DNA mikroarray analyse funnet flere typer vertsimmunresponsreaksjoner.

MATERIALER OG METODER: Rotteblærekreftcellelinie (AY-27) ble inokulert intravesikalt i syngenetiske Fischerrotter. Etter 14 dager ble hver enkelt hele rotteblære analysert med histologi og DNA-mikroarray (Affymetrix GeneChip) med et nyutviklet bioinformatikkprogram fra Kyoto Encyclopedia of Genes and Genomes (KEGG).

RESULTATER: Kreftcelleinvasjon ble registrert i form av Ta og karsinoma in situ etter 7 dager, T1 etter 14 dager og T3 etter 28 dager. Mer enn 4,000 gener var differensiellt uttrykt og 20 KEGG pathways var aktivt involvert i rotteblærekreftmodellen ved 14 dager (tumor stadier T1). Blærekreftpathway var aktivert, og vertsimmunrespons til kreftcelleinvasjon inkludert antigen processing and presentation pathway, T-celle receptor signalling pathway, natural-killer cell mediated cytotoxicity, Toll-like receptor signalling pathway, og B cell receptor signalling pathway var også involvert. Celleadheransemolekyler for immun systemet var oppregulert, og celleadheransemolekyler for nervesystemet var nedregulert.

KONKLUSJON: Blærekreftinvasjon er assosiert med både “cancer immunosurveillance og cancer immunoediting”, i en ortotopisk rotte blærkreftmodell.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 215

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

94

19 ÅR GAMMEL GUTT MED AKUTTE ABDOMINALSMERTER, en kasuistikk Løseth O*, Wold T**, Mjåland O*** *Kirurgisk avdeling, *&**Urologisk og ***Gastrokirurgisk seksjon, SSHF Kristiansand, 4604 Kristiansand Bakgrunn: Eksplorativ laparascopi brukt i utredning og behandling ved akutt abdomen. Det kan avdekke overraskende tilstander, slik som i dette tilfellet.

Kasuistikk: Pasienten var operert ved annet sykehus som treåring grunnet ikke-descendert testikkel ve. side. Iflg fastlege funnet aplastisk anlegg. Nylig søkt til vår avdeling for testikkelprotese. Han har Mb. Bechterew, HLA B- 27 postiv, og bruker Voltaren i perioder. Han har i perioder hatt sterke abdominalsmerter. Sist for ca 1 år siden, men ikke hospitalisert. Mye nyrestein i slekten, og man antok det kunne dreie seg om dette.

Han innkommer med 12 timers sykehistorie med kraftige abdominalsmerter, uten infeksjonsparametre og innlegges kirurgisk avdeling med tentativ diagnose akutt appendicitt.

Han ble observert i gastrokirurgisk avdeling, hvor klinikken økte, men fortsatt afebril, ingen stigning i infeksjonsparametre, urinstix neg. Det fremkom klare tegn på smertevandring, pas hadde generell sykdomsfølelse, og det var uttalt trykk og slippømhet over Mc.Burney.

Man eksplorerte pasienten laparascopisk og gjorde et overraskende og sjeldent funn.

Presentasjonen viser et redigert utdrag fra laparascopien, fotos og en kort gjennomgang av tilgjengelig litteratur omkring dette sjeldne funnet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 216

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

95

UNILATERAL OG BILATERAL NYRERESEKSJON (NEPHRONSPARENDE KIRURGI) VED UROLOGISK SEKSJON VED RIKSHOSPITALET 2000-2008 Löffeler S., Talseth T., Schultz A., Hedlund H. Klinikk Kirurgi, Urologisk Seksjon, Rikshospitalet Ifølge europeiske retningslinjer er absolutte indikasjoner for nephronsparende kirurgi en anatomisk eller funksjonell single-nyre eller bilateral nyrecancer. Som relative indikasjoner betraktes en fungerende kontralateral nyre som er rammet av en sykdomstilstand som potentielt kan redusere nyrefunksjonen og arvelige former for RCC med høy risiko for affeksjon av den kontralaterale nyren. Ved lokalisert, unilateral RCC og fungerende kontralateral nyre betraktes indikasjonen for nephronsparende kirurgi som elektiv.

Nephronsparende kirurgi anbefales for tumores <4cm og har langtids-overlevelses-rater som kan sammenlignes med radikal nephrektomi. Hos selekterte pasienter kan tumorer opp til 7cm reseseres med sammenlignbare onkologiske resultater.

Ved urologisk avdeling ved Rikshospitalet ble det i årene 2000 til 2008 gjennomført 30 nyrereseksjoner pga mistenkt RCC. Histologi viste benigne forandringer i 7 (23%) av tilfellene. Oppfølgingstid av de overlevende pasientene med RCC er gjennomsnittlig 30 måneder (3-67, median 29,5). 4 pasienter er døde (17,4%), hvorav 1 av metastasert RCC (4,3%) og 3 av andre årsaker. 1 pasient har utviklet lokalresidiv. 8 pasienter hadde bilateral RCC, hvorav 4 ble behandlet med unilateral radikal nephrektomi, 1 ble fulgt konservativt og 3 pasienter ble operert med bilateral nephronsparende kirurgi. Gjennomsnittlig tumordiameter av de reseserte svulstene er 3,1cm (0,8-6,2cm).

Nyrereseksjon gir onkologiske resultater på lik linje med radikal nephrektomi for tumores < 4cm. Nyrefunkjonen postoperativt er ikke målbart påvirket etter unilateral og bilateral nyrereseksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 217

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

96

LAPAROSKOPISK NEFROURETEREKTOMI MED LIGASURE-FORSEGLING AV BLÆREVEGGEN. Hovland J. van der Hagen A. Urologisk Seksjon, Kirurgisk Avd. Sykehuset Østfold Fredrikstad, 1603 Fr.Stad

Urotelialt carcinom i øvre urinveier er en relativt sjeldent forekommende lidelse, og står for omkring 5% av alle uroteliale cancere, og omkring 5 % av alle carcinomer i nyrene. Urotelial cancer i øvre urinveier er 3 ganger så hyppig i nyrebekkenet som i ureter. Åpen radikal nefroureterektomi med eksisjon av ostiet har vært gullstandard ved operativ behandling av urotelialcancer i øvre urinveier. Den første laparoskopiske nefroureterektomi ble beskrevet i 1991, og etter hvert som urologisk laparoskopi har utviklet seg, anses dette nå som en etablert teknikk. Det diskuteres imidlertid både ved åpen og laparoskopisk tilgang hvordan man ut fra onkologiske hensyn skal løse problemet med distale ureter.

Ved SØF har vi siden januar 2006 behandlet 7 pasienter for urotelial cancer i øvre urinveier med laparoskopisk nefroureterektomi. De første 4 med en kombinert laparoskopisk/transurethral prosedyre (“pluck teknikk”). Denne metoden innebærer en omleiring av pasienten. De siste 3 pasienter har blitt operert med en ren laparoskopisk teknikk uten omleiring der distale ureter og ostiet med en blærecuff løses ut med samtidig forsegling ved at det benyttes LigaSure 10 mm Atlas™.

Metoden, som første gang ble presentert av Tsivian et al oktober 2006, innebærer at det utføres en laparoskopisk nefrektomi der ureter sikres tidlig for så å fridissekeres distalt til blæreveggen som teltes opp og avsettes med LigaSure 10 mm Atlas™.

Teknikken har i vårt lille materiale vist seg sikker og reproduserbar og har flere klare fordeler: Forseglingsteknikken innbærer liten risiko for tumor-spill ved utløsning av blærecuffen, hele inngrepet kan utføres laparoskopisk uten peroperativ omleiring og kateteret kan seponeres tidlig da det ikke utføres en cystotomi og forseglingen har vist seg patent.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 218

26-09-08 09:09:13

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

97

RESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK NEFREKTOMI OG LAPAROSKOPISK NEFROURETEREKTOMI VED SYKEHUSET INNLANDET HF, HAMAR Christiansen O, Selnes A, Medby PC I en periode over 8 måneder (fra 15.11.07 til 15.08.08) er det operert 25 pasienter med laparoskopisk nefrektomi (gruppe 1) og 5 pasienter med laparoskopisk nefroureterektomi (gruppe 2) ved vårt sykehus.

Resultater: Pasientene i gruppe 1 fordelte seg på 12 kvinner og 13 menn, median alder 65 år (41-85).

Gjennomsittlig operasjonstid var 159 minutter (69-241). Differansen mellom preoperativ hemoglobin og postoperativ hemoglobin var i gjennomsnittlig 2,0. Median antall døgn i sykehus var 5 (3-18).

11 pasienter ble operert med høyresidig nefrektomi, 14 med venstresidig. 4 av pasientene hadde tidligere vært laparotomert. Histologisk hadde 2 pasienter benigne cyster, 4 pasienter onkocytom og 18 pasienter klarcellet nyrecellecarcinom. 3 av de sistnevnte hadde metastaser ved operasjonstidspunktet. 1 pasient ble operert grunnet overgangsstenose og histologien var benign.

Gjennomsnittlig tumorstørrelse var 5,5 cm (2,7 – 12). 1 operasjon ble peroperativt konvertert til åpen nefrektomi. 4 pasienter fikk komplikasjoner: 1 pasient fikk transfusjonskrevende blødning, 1 pasient fikk tynntarmskade (erkjent peroperativt), 1 pasient fikk hjerteinfarkt 2. postoperative dag og 1 pasient ble reoperert samme dag som primæroperasjon grunnet blødning.

Pasientene i gruppe 2 var 1 kvinne og 4 menn, median alder 73 år (66-77). Gjennomsnittlig operasjonstid var 168 minutter (141-171). Differansen mellom preoperativ og postoperativ hemoglobin var 2,1. Median antall døgn i sykehus var 6 (6-9). Alle pasientene ble operert med venstresidig nefroureterektomi. 1 pasient var tidligere laparotomert. Histologisk var alle urotelialcancer, høygradig maligne. Gjennomsnittlig tumorstørrelse var 4,1 cm. Ingen komplikasjoner er registrert i denne gruppen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 219

26-09-08 09:09:14

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

98

GEVINSTER VED INNFØRING AV RISIKOSTRATIFISERT OG DELVIS FASTLEGEBASERT KONTROLLPROGRAM FOR PASIENTER MED KIRURGISK RADIKALBEHANDLET NYRECELLEKREFT (RCC).

Beisland C1,2 1 Urologisk seksjon, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus, 2Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, N-5021 Bergen.

Mål: Primært å tilby pasienter som er kirurgisk radikalbehandlet for nyrecellekreft (RCC) et godt kontrollprogram basert på sannsynlig risiko for residiv av sykdommen. Sekundært er målet å redusere antallet kontroller ved en presset urologisk poliklinikk, uten at universitetsklinikkens muligheter til å gjøre oppfølgningsstudier med hensyn til komplikasjoner, residiv og overlevelse reduseres.

Materiale og metode: Fra 1. juni 2007 innførte avdelingen et nytt kontrollprogram for kirurgisk radikalbehandlete pasienter med RCC. Programmet risikostratifiserer pasientene i 3 grupper i henhold til Leibovich-Score. Dette skjer når pasienten kommer til kontroll 6 uker postoperativt. Ved denne kontrollen blir histologisvaret vurdert, og etter gitte kriterier plasseres pasienten i lav, intermediær eller høy risikogruppe. Pasienten tildeles et kort med opplysninger om kommende kontroller.

De skal foregå hver 6 måned, dels ved urologisk poliklinikk og dels hos fastlegen.

Lavrisikogruppen kontrolleres urologisk poliklinikk 3 av 10 ganger ila 5 år, mens høyrisikogruppen kontrolleres ved urologisk poliklinikk 7 av 10 ganger ila 5 år.

Programmet kan sees på internett1. Fastlegen får et brev om hver pasient, med ovenstående link, og informasjon om når den første fastlegekontrollen skal finne sted. Vårt gamle kontrollprogram var kontroll hver 6 måned i 5 år ved urologisk poliklinikk, uansett stadium.

I denne lille studien har vi sett på alle 85 kirurgisk radikalopererte pasienter i perioden 010106 – 300608. 59 pasienter (69,4 %) er behandlet med nefrektomi, mens 26 pasienter (30,6 %) er behandlet med parenchymsparende kirurgi. Vi har kalkulert antall kontroller ila de kommende 5 år ved både gammelt og nytt kontrollprogram, samt korrigert for forventete recidiv før 5 år for å se etter potensielle gevinster.

Resultater: 48 pasienter (56,5 %) havnet i lavrisikogruppen, 27 pasienter (31,8 %) i intermediær og 10 pasienter (11,8 %) ble klassifisert som høyrisiko. I utgangspunktet sparer man i snitt 83 kontroller pr år og det totale antallet kontroller ila 5 år for denne gruppen reduseres med 48,9 % med det risikostratifiserte programmet. Dersom man korrigerer for pasienter som får recidiv av sykdommen, og dermed går ut av kontrollprogrammet sparer man 69 kontroller pr år og det totale antallet kontroller ila 5 år for denne gruppen reduseres med 49,2 %.

Vi har bare mottatt et fåtall (2) klager fra fastlegene, og vår erfaring er at pasientene umiddelbart aksepterer dette programmet.

Konklusjon: Vi har etablert et system som fungerer i en travel hverdag. Pasientene får etter vår mening en bedre og mer individuell oppfølgning enn tidligere. Vi frigjør et betydelig antall timer på poliklinikken. Ved å ha en avsluttende kontroll etter 5 år for alle, beholder vi muligheten til enkelt å fremskaffe opplysninger om våre 5 års resultater. Ulempene er etter vår mening få.

1. http://www.helsebergen.no/avd/kirurgiskklinikk/diagnose/primaert_radikalbehandlet_nyrekreft.htm

NorskKirurgiskForening_2008.indd 220

26-09-08 09:09:14

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

99

OBSERVASJON ER ET ALTERNATIV TIL RADIKALBEHANDLING VED PÅVISNING AV EKSPANSIVE PROSESSER I NYRENE HOS ELDRE OG HOS PASIENTER MED STOR KOMORBIDITET Beisland C1,4, Hjelle KM1, Reisæter LAR2, Bostad L3,5 1 Urologisk seksjon, Kirurgisk Klinikk, 2Radiologisk avdeling, 3Avdeling for Patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen, 4Institutt for kirurgiske fag, 5Gades Institutt, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn og Mål: Ekspansive prosesser som diagnostiseres hos gamle og syke pasienter representerer en betydelig utfordring med hensyn til valg av behandling.

Målet med studien er å evaluere de kliniske resultater etter observasjon av svulster i denne pasientgruppen, samt å finne ut hvor raskt svulster vokser og eventuelt progredierer.

Materiale og metode: Journalene til alle 63 pasientene som primært ble observert etter diagnostisering av en ekspansiv prosess i nyre i årene 2002-2007, ble gjennomgått retrospektivt og analysert. Gjennomsnittsalderen for alle pasienter var 76,6 år, og 59 % var menn. De ekspansive prosessene var i gjennomsnitt 4,3 cm ved diagnose. 30 % av pasientene var i ECOG-klasse 2 og 3. 78 % var i ASA-klasse 3, og pasientene hadde i gjennomsnitt 2,8 andre ledsagende diagnoser.

Resultater: 5 års total (OS) og RCC spesifikk (CSS) overlevelse var henholdsvis 42.8 % og 93.3 %. For prosesser 4.0 cm, var 5 års CSS 100 %. Ni pasienter fikk utsatt radikalbehandling, og ingen av disse har senere fått progresjon av sykdommen.

Hos 18 pasienter har man fått histologisk diagnose, og 83 % av disse hadde RCC. Den årlige tilveksthastigheten var < 1 cm hos 85.4 % av pasientene. Blant prosesser 4.0 cm i diameter vokste 1/27 (3.7 %) fortere enn 1 cm/ år.

Konklusjon: Bruk av observasjon hos denne gruppen av pasienter ser ut å gi akseptable resultater med hensyn til total overlevelse og RCC spesifikk overlevelse etter 5 år.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 221

26-09-08 09:09:14

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

100

POSTOPERATIVT VENTRALHERNIE ETTER GASTROSCHISE-OPERASJON Skari H, Arctander M, Monclair T, Dahl E, Kloster-Jensen K og Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet Bakgrunn: Behandlingen av gastroschise er sentralisert i Norge. Primær lukning av bukveggsdefekten tilstrebes, og dette kan gjøres med eller uten bevarelse av navlesnorsresten.

Hvis defekten er stor og vanskelig å lukke, benyttes baglukning. Vi har sammenlignet forekomst av ventralhernie ved de ulike operasjonsmetodene.

Materiale og metoder: 53 barn (24 piker) som i perioden 01.01.2000-31.07.2008 ble behandlet for gastroschise ved Rikshospitalet. Data ble innhentet fra Nyfødtkirurgi-registeret og ved retrospektiv journalgjennomgang. En gutt ble ekskludert fra materialet – det ble prenatalt diagnostisert gastroschise, men ved fødselen forelå tarmatresi uten bukveggsdefekt (”closed gastroschise”).

Resultater: 46 av 53 barn fikk diagnosen prenatalt. 46 av 53 defektene ble lukket primært, hvorav en måtte åpnes igjen; dermed ble 8 lukket med Silo. 98% (52/53) ble utskrevet i live fra Rikshospitalet. Det ble diagnostisert ventralhernie hos 15% (8/53).

I gruppen hvor navlen var bevart forekom ventralhernie hos 18% (8/45), mens vi i gruppen med excisjon av navlen ikke påviste ventralhernie (0/8), forskjellen var ikke statistisk signifikant, p=0,33 (Fisher’s exact test). Ventralhernie oppstod hos 25% (2/8) etter baglukning og hos 13% (6/45) etter primær lukning. I gruppen med fjernelse av navlen har noen av barna blitt henvist til rekonstruksjon ved plastikkirurg.

Konklusjoner: Overlevelsen etter gastroschise operasjon var 98%. Postoperativt ventralhernie forekom hos 15% av barna. Vi fant ingen statistisk signifikant forskjell i forekomst av ventralhernie i gruppen med bevart navle sammenlignet med gruppen hvor navlen ble fjernet (8/45 vs. 0/8, p=0,33).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 222

26-09-08 09:09:14

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

101

LAPAROSCOPISK BEHANDLING AV MORGAGNI HERNIE Riis R, Bjørnland K, Stensrud K, Skari H Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk Rikshospitalet Det siste året har vi ved vår avdeling operert to pasienter laparoscopisk for Morgagni hernie.

Under presenteres de to kasuistikkene.

Pasient 1: Gutt født til termin, fødselsvekt 2900gram. Downs syndrom og hypothyreose. Gutten hadde anfall med hyppige skriketokter og utspilt abdomen. Ved to ukers alder ble det foretatt røntgen undersøkelser av abdomen uten patologiske funn. Røntgen Thorax ved to måneders alder viste tarmslynger beliggende fortil i thoraxcaviteten.

Pasient 2: Tre år gammel gutt med Downs syndrom. I forbindelse med en tosillektomi pådro han seg en pneumoni. Røntgen thorax påviste da som et bifunn et Morgagni hernie Kirurgisk teknikk: Laparoscopi ble valgt i begge tilfeller. Hos den ene pasienten befant deler av lever og oment seg i brokksekken. Hos den andre inneholdt brokksekken flere tynntarmsslynger.

I begge tilfellene lot innholdet i brokksekken seg lett reponere til abdominalhulen.

Brokksekken ble ekstirpert og defekten lukket med avbrudte extracorporale suturer hos begge pasientene.

Begge pasientene ble ekstubert ved operasjonsslutt, men ble reintubert samme dag. Pasient 2 utviklet en høyresidig pneumoni.

Begge pasientene ble så ekstubert tredje dag og utskrevet en uke etter operasjonen.

(Video presentasjon av operasjon til pas 2) Konklusjon: Operativ behandling av Morgagnihernie kan utføres laparoscopisk. De anatomiske strukturene lar seg fint visualisere. Lukkingen av defekten kan gjøres på flere måter, men den transabdominal løsningen er enkel og gir lite postoperative plager.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 223

26-09-08 09:09:14

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

102

SENT DIAGNOSTISERT MORBUS HIRSCHSPRUNG – TRE KASUISTIKKER Stensrud KJ, Emblem R, Bjørnland K Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet, 0027 Oslo Bakgrunn: I Norge fødes ca 15 barn med Mb Hirschsprung (MH) hvert år. De fleste blir diagnostisert og behandlet i nyfødtperioden. Typisk for barn som diagnostiseres senere er at colon proksimalt for det aganglionære segmentet er svært dilatert, noe som gjør anastomosering mot analkanalen mer problematisk. I løpet av de siste 10 årene har tre barn i skolealder blitt operert med transanal gjennomtrekning for MH, og disse store barna er operert på samme måte som spedbarn. I litteraturen rapporteres større komplikasjonsfrekvens etter Hirschsprung kirurgi hos store barn (1,2). Med bakgrunn i tre kasuistikker diskuteres mulige årsaker til dette.

Pasient 1: 9 år gammel gutt med uttalt obstipasjon siden spedbarnsalder (uker mellom hver avføring). Overgangssonen var på colon sigmoideum. Han ble behandlet for en postoperativ infeksjon med ukjent utgangspunkt. De første 8 ukene p.o. hadde han løs avføring med daglige lekkasjer og behov for truseinnlegg. Lekkasjeproblemene medførte forbigående depresjon. Avføringsmønsteret var normalisert etter 5 mnd.

Pasient 2: 11 år gammel jente som har slitt med obstipasjon siden 3 måneders alder. Hun hadde flere sykehusinnleggelser for tarmtømning til tross for bruk av renset parafin og regelmessig oljeklyster. Overgangssonen var på rectosigmoidovergangen. Sammen med det aganglionære segment ble det fjernet 15 cm dilatert colon. Det var ingen postoperative komplikasjoner, og avføringsmønsteret var normalisert 2 uker p.o.

Pasient 3: 9 år gammel gutt med obstipasjon siden 5 måneders alder (inntil 2 mnd mellom hver avføring). Rtg colon viste uttalt dilatasjon av venstre colon (11cm). Han ble tømt med daglig Movicol og ukentlig oljeklyster i 6 måneder før operasjonen. Sammen med det aganglionære segment på 7 cm ble det fjernet 10 cm dilatert tarm. Fridisseksjonen av rectum var uvanlig vanskelig. Pasienten utviklet anastomoselekkasje og abscess postoperativt. Det ble anlagt avlastende ileostomi som han fortsatt har.

Kommentarer: Transanal gjennomtrekningsoperasjon (+/- laparotomi/skopi) ble innført i 1998, og pas 3 er første pasient som har hatt anastomoselekkase. Selv om dette er kasuistikker, passer våre erfaringer med annen litteratur. Avføringslekkasje er vanlig de første ukene etter transanal gjennomtrekning. Hos større barn oppleves dette problematisk. Større barn må derfor være godt forberedt og få god oppfølging postoperativt. Ved svært dilatert proksimal colon bør preoperativ eller peroperativ anleggelse av avlastende stomi vurderes.

Transanal mobilisering av rectum og colon kan være vanskeligere og dermed mer traumatiserende hos større barn enn hos spedbarn. Laparoskopisk assistert transanal gjennomtrekningsoperasjon kan derfor være aktuelt.

Referanser 1. A. Pratap et al., J. Pediatr. Surg. 42, 1869 (2007).

2. G. Podevin et al., Eur. J. Pediatr. Surg. 16, 104 (2006).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 224

26-09-08 09:09:14

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

103

DUODENAL DUPLIKATUR OG DOBBEL GALLEBLÆRE, TO SJELDNE ÅRSAKER TIL RESIDIVERENDE MAGESMERTER HOS BARN. Aksnes G, Langeggen H, Bjørnebeth BA*, Schistad O Barnekirurgisk avdeling, *Gastrokirurgisk avdeling, UUS Bakgrunn: Residiverende magesmerter hos barn kan ha en lang rekke ulike årsaker, de fleste behandles ikke kirurgisk. Vi opererte i oktober 2007 en gutt med dobbelt galleblære anlegg og en med en duodenal duplikatur og et Meckels divertikkel, hvor disse medfødte anomaliene gav langvarige og residiverende plager med magesmerter før diagnosen ble stillet.

Kasuistikker: Begge gutter var 7 år gamle da de ble operert.

Den ene pasienten var innlagt barneavdelingen UUS da han var ett år gammel med oppkast, diarre og feber. Han hadde så fra tre års alder residiverende kraftige abdominalsmerter omtrent en gang i måneden og foreldrene observerte gjentatte ganger friskt blod i avføringen, uten at dette ble utredet. Han ble så 7 år gammel innlagt UUS grunnet akutte abdominalsmerter. På klinisk mistanke om appendisitt gjorde man da laparoskopi, og fant en blek appendiks og et stort Meckels divertikkel. Svar på blodprøver peroperativt viste forhøyete leverfunksjonsprøver og pankreas amylase forenelig med pankreatitt, og operasjonen ble avsluttet. Senere utredning påviste en cystisk struktur medialt mot duodenalveggen tett inntil pankreas og choledochus’ distale forløp, tolket som mest sannsynlig å være en duodenal duplikatur. Han hadde ytterligere en episode med pankreatitt før han ble operert med fenestrasjon av cysten til duodenum og ekstirpasjon av Meckels divertikkel. Histologi viste duodenal duplikatur og Meckels divertikkel med ektopisk ventrikkelslimhinne. Han har senere vært frisk med normale ultralydfunn og blodprøver.

Den andre pasienten hadde gjennom flere år hatt residiverende magesmerter, og var ekstensivt utredet på barneavdelingen UUS i løpet av de siste 3 ½ årene. Man mente at pasienten hadde melkeallergi men fant ingen sikker forklaring på guttens plager før man ved MRCP og UL da han var 7 år gammel påviste en patologisk cystisk dannelse i nærheten av galleblæren, tolket som en mulig variant av choledochuscyste. Gutten hadde forhøyete infeksjonsparametere og leverfunksjonsprøver i forbindelse med senere smerteanfall. Ved operasjonen fant vi betydelige inflammasjonsforandringer omkring infundibulum av galleblæren og ned mot choledochus. Det viste seg å foreligge en dobbelt anlagt galleblære, og vi satte av begge cysticus ned mot infiltratet omkring choledochus og fjernet begge galleblæreanlegg. Galleblæren som munnet mest distalt hadde trang cysticus og hvitlig innhold under trykk. Histologi konfirmerte den peroperative diagnosen. Pasienten har senere vært frisk og helt kvitt sine tidligere plager.

Konklusjon: Medfødte anomalier i øvre GI tractus kan gi residiverende magesmerter hos barn. Utredning med tanke på slike anomalier bør derfor gjøres hos barn med residiverende magesmerter, og kirurgisk behandling kan da være kurativ.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 225

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

104

KIRURGISK BEHANDLING AV MILTCYSTER HOS BARN Arctander M¹, Edwin B², Monclair T¹, Geisler J³ og Emblem R¹. ¹Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet HF ²Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og Intervensjonssenteret Rikshospitalet HF ³Barneradiologisk seksjon, BIK, Rikshospitalet HF Bakgrunn Miltcyster hos barn er sjeldne. Cystene deles inn i kongenitale/epiteliale og pseudocyster etter histologisk svar, der pseudocyster er den antatt vanligste formen. I litteraturen anbefales ulike behandlingsmetoder som aspirasjon, fenestrasjon, marsupialisasjon samt hemi- og total splenektomi.

Materiale og Metode To pasienter operert for miltcyster ved Barnekirurgisk seksjon Rikshospitalet i perioden 2001-2008 presenteres. Begge pasientene hadde multilokulære cyster, negativ echinococcserologi og ble preoperativt vaksinert mot pneumokokker og meningokokker.

Operasjonsindikasjonen var hos begge pasientene størrelsesøkning av cystene, samt abdominalsmerter.

Resultat Pasient 1: 14 år gammel pike utredet grunnet palpabel tumor i øvre venstre abdominalhalvdel og abdominalsmerter. Ultralyd og CT abdomen viste multilokulær miltcyste målende 8 x 11 cm i nedre miltpol. Ultralyd abdomen fire år tidligere beskrevet med normale funn. Miltcysten ble i sin helhet fjernet ved laparoskopisk miltreseksjon med kamera i umbilicus, to 5 mm porter plassert henholdsvis høyt i epigastriet og i venstre flanke. Miltvevet ble delt med AutoSonix® og preparatet fjernet med Endo-catch®. Per- og postoperativt ukomplisert forløp. Histologi viste epitelial cyste. Postoperativ kontroll med ultralyd etter 3 måneder uten tegn til nye cyster.

Pasient 2: 10 år gammel gutt utredet grunnet magesmerter. Ultralyd abdomen påviste multilokulær miltcyste målende 5,5 x 5 cm sentralt i milthilus. Størrelsesøkning av cysten etter 6 mnd. Operert med laparotomi og reseksjon av cysten og halve milten. Miltvevet ble delt med LigaSure®. Reseksjonsflaten ble argonkoagulert og dekket med Tacosil®. En del av cysteveggen ble stående igjen og det ble der gjort omentopexi. Per- og postoperativt ukomplisert forløp. Histologi viste epitelial cyste. Ultralydskontroll 6.postoperative dag viste godt sirkulert miltrest.

Konklusjon Miltcyster er en sjelden tilstand, men med potensielle komplikasjoner som cysteruptur med blødning og infeksjon. I litteraturen er operativ behandling anbefalt dersom cysten gir symptomer eller er større enn 5 cm. Det bør etterstrebes miltbevarende kirurgisk ekstirpasjon av cysten i sin helhet. Våre to pasienter gjennomgikk kirurgisk behandling med miltreseksjon med godt resultat.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 226

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

105

VENTRIKKELTØMMING HOS BARN MED GASTROØSOFAGEAL REFLUKS Knatten C1, Åvitsland TL1, Emblem R2,1, Fjeld JG3, Bjørnland K2 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 1, Kirurgisk Klinikk2 og Nukleærmedisinsk avdeling3, Rikshospitalet, 0027 Oslo Bakgrunn Multifunksjonshemmede barn har høyere residivfrekvens etter antireflukskirurgi enn ellers friske barn. Studier har vist at mange av disse barna har forsinket ventrikkeltømming, og residiv av gastroøsofageal refluks (GØR) etter fundoplikasjon har vært assosiert til sen ventrikkeltømming. Enkelte sentre utfører derfor pyloroplastikk samtidig med fundoplikasjon hvis det er påvist forsinket ventrikkeltømming. Vi ønsket å etablere en metode for å undersøke ventrikkeltømning hos barn og sammenligne ventrikkeltømming hos friske barn og hos barn med GØR. Pasienter og metode 53 pasienter med GØR og 19 friske barn gjennomførte scintigrafi undersøkelsen. GØR ble definert som pH>4 i mer enn 4 % av tiden eller ved kliniske symptomer som stadig gulp og oppkast. Etter en natts faste ble barna gitt H-melk (277 kJ, 3,2g protein, 4,6g karbohydrater and 3,9g fett/100 ml) merket med 10.0 MBq 99TcDTPA. Barn > fire år ble gitt 200ml, mens yngre barn fikk 200 ml og ble bedt om å drikke så mye de klarte. Scintigrafibilder ble tatt hvert 90. sek i 90 min. Etter 60 min ble prosentandelen som var tømt fra ventrikkelen registrert (GE60). Tømning er oppgitt i gjennomsnitt med standarddeviasjon. Forsinket ventrikkeltømning er definert som gjennomsnittlig tømming hos friske barn minus to standardavvik.

Deltakelse i studien var frivillig, og studien er godkjent av Regional Etisk Komité.

Resultater Median alder var 4,4 år (0,1-15,4) i pasientgruppen og 5,9 år (2,5-10,0) i kontrollgruppen.

GØR var påvist ved pH-måling hos 46/53, og 31/53 barn var multifunksjonshemmet. Barn < 4 år drakk 85 ml melk (20-200) mot 100 ml (15-200) hos barn > 4 år.

GE60 var 64,7 ± 11,4 i kontrollgruppen og 61,9 ± 16,3 hos barna med GØR. Vi fant ikke at multifunksjonshemmede barn med GØR hadde forsinket tømming av melk (GE60 63,2 ± 15,8). Det var ingen signifikant forskjell mellom ulike aldersgrupper.

Det var 8 pasienter som hadde forsinket tømning (GE60<42). Median alder var 3,2 år (1,211,3), og 4/8 var multifunksjonshemmet. Disse barna skilte seg ikke ut fra de øvrige vedrørende diagnoser, resultat av pH-måling eller mengde inntatt melk.

Konklusjon: Vi fant ingen signifikant forskjell i ventrikkeltømmingshastighet av et flytende kalorisk måltid hos barn med GØR og friske barn. Det ble heller ikke funnet at multifunksjonshemmede barn hadde forsinket ventrikkeltømming av melk.

Det er problematisk å få barn > 4 år med GØR til å drikke et standardisert volum på 200 ml.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 227

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

106

COLOSTOMI HOS NYFØDTE MED ANORECTAL MALFORMASJON Arctander M, Emblem R, Bjørnland K Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet, 0027 OSLO Bakgrunn Nyfødte med anorectale malformasjoner (ARM) som har fistel til urinveiene, ingen fistel eller en komplisert misdannelse trenger avlastende colostomi i løpet av et par døgn etter fødsel. I litteraturen rapporteres varierende komplikasjonsfrekvens hos denne pasientgruppen (2874%). Bruken av colostomi spesielt hos jenter med vestibulær fistel, er også varierende.

Mål Vi har registrert komplikasjonsfrekvens og type colostomi hos nyfødte med ARM som har fått colostomi.

Materiale og metode 27 nyfødte fikk colostomi i perioden 01.01.2000 – 01.07.2008. Disse ble identifisert ved hjelp av Rikshospitalets operasjonsprotokoll. Et barn ble ekskludert grunnet tidlig død pga andre alvorlige misdannelser. Data ble innhentet ved retrospektiv journalgjennomgang.

Resultater 26 barn (4 jenter, 23 gutter) med median fødselsvekt 2940g (1240-4205) fikk anlagt colostomi da de var median 2 døgn gamle (1-34). 24 pasienter fikk anlagt to-løpet stomi hvor colon ble delt, begge løp plassert i samme abdominalincisjon og fraførende løp sydd som en fistel flush med huden. Bøyle-colostomi ble anlagt hos 2.

Hos 22 pasienter er det utført rekonstruksjon av analstedet, og stomien er lukket hos 21 etter gjennomsnittlig 251 dager (150-563). Totalt 11 pasienter (42%) opplevde stomirelaterte komplikasjoner, og 2 måtte reopereres (sårruptur hos et barn og forbytting av tilførende og fraførende stomi hos et annet barn). Komplikasjonene bestod for øvrig av ; sårruptur hos 2 pasienter (1 ble reoperert), stomiprolaps hos 1 pasient, postoperativ sepsis hos 3 pasienter, store problemer med stomilekkasje hos 5 pasienter, sårinfeksjon hos 3 pasienter, og 2 pasienter hadde ”overflow” mellom de to stomiene (1 av disse fikk urinveisinfeksjon).

Konklusjon Nesten halvparten (42%) av nyfødte med ARM som får anlagt colostomi, har stomirelaterte komplikasjoner. Disse er imidlertid bare hos 8% så alvorlige at reoperasjon er nødvendig.

Den relative høye forekomsten av komplikasjoner til colostomi bør tas med i vurderingen av om det skal anlegges avlastende colostomi før rekonstruksjon av analstedet hos nyfødte.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 228

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

107

DISTAL ATRESI AV URETHRA HOS EN ELLERS FRISK GUTT Korvald, C. Plastikkirurgisk avdeling Rikshospitalet 0027 Oslo Medfødt urethrocutan fistel er en sjelden medfødt misdannelse, der man i litteraturen har omkring 40 rapporterte tilfeller. Uretral atresi/agenesi er også en relativt sjelden tilstand som er forbundet med dødfødsel eller alvorlig neonatal morbiditet, om ikke urindrenasje ordnes intrauterint.

En 14 måneder gammel gutt ble undersøkt poliklinisk, etter henvisning for ”misdannelse i preputiet med fenestrering på undersiden”. Han ble oppfattet som normalt utviklet, og hadde ingen tidligere historie på sykdom. Han hadde fimose og en stor uretrocutan åpning på undersiden av penis. Tilstanden ble oppfattet som medfødt uretrocutan fistel, mest sannsynlig som følge av urethral divertikkel. Operert desember 2007.

Peroerativt fant man en midtpenil uretral munning og ingen urethra distalt denne. I tillegg fimose og normalt utviklet glans penis. Ultralyd viste normale urinveier for øvrig. Tilstanden ble rekonstruert med vaskularisert vev.

Kombinasjonen av distal uretral agenesi, ventral penil uretramunning og for øvrig normalt utviklet frisk pasient er ikke tidligere beskrevet. Kasus, sammen med per- og postoperativt forløp presenteres.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 229

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

108

SKIFTE AV NY PEG-SONDE HOS BARN UTEN NARKOSE Skari H1, Sletbakk R1, Dahl E1, Aabakken L2, Arctander M1, Trones Ermesjø M1 og Emblem R1 1. Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og 2. Gastrolab., Medisinsk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / UiO Bakgrunn: Fra jan. 2007 har vi benyttet en ny PEG sonde, Corflo®-Max PEG (Viasys Healthcare Med Systems). Sonden foreligger i 12 Fr. og 16 Fr. for barn. Sonden har en komprimerbar indre stopplate som i teorien skal kunne fjernes uten narkose. Det foreligger lite litteratur vedrørende bruk av denne sonden på barn. Våre første erfaringer med 19 pasienter ble presentert på Kirurgisk høstmøte 2007 (abstrakt 115). Vi ønsker å sammenligne våre erfaringer fra periode 1 (n=19) med periode 2 (n=16).

Materiale og metoder: Etter Høstmøtet 2007 (periode 2) har vi utarbeidet en detaljert prosedyre for skifting av PEG sonden og involvert et spesialisert team hver gang. I periode 2 har vi fortrinnsvis benyttet 16 Fr. PEG. Sonden har en indre stopplate som inneholder komprimerbart skum, og denne holdes ekspandert ved at endestykket lukker en intramural luftkanal på sonden. Ved fjernelse av sonden kommer barnet fastende. Barnet får premedisinering med midazolam og paracetamol/kodein. Gastrostomien påsmøres EMLAkrem. Sondens ytre stoppeanordninger fjernes og sonden klippes over ca 4-5 cm fra huden.

Sonden fattes med Kocher på motsatt side av den intramurale luftekanalen. Det settes på plaster som markerer hudnivået på kanalen. Kanalen smøres med soyaolje. Med venstre hånd holdes mottrykk mot abdomen og med høyre hånd trekkes sonden ut. Smerter relatert til sondeskifte ble registrert på VAS-skala av foreldre, sykepleier og lege. Kanalens lengde måles med linjal (avstanden fra stopplaten til plasteret). Knapp eller ballongsonde innsettes.

Når barnet har roet seg, gies vann pr sonde under nøye observasjon. Dersom barnet er ubesværet, gies et måltid under nøye observasjon før barnet får reise hjem.

Resultater: I periode 1 observerte vi alvorlige komplikasjoner hos 2/19 i forbindelse med sondeskiftet. Til sammenligning fant vi ingen (0/16) alvorlige komplikasjoner i periode 2. I begge perioder fant vi at skifte av 12 Fr. sonden var betydelig vanskeligere enn skifte av 16 Fr. sonden – dvs. at subjektiv kraft for sondefjernelse var større. Dette antas å ha en mekanisk forklaring. Flere av barna har alvorlige tilleggslidelser som representerer økt risiko for narkose og foreldrene var godt fornøyde med at barnet kunne slippe narkose i forbindelse med sondeskiftet.

Konklusjoner: Vi observerte ingen (0/16) alvorlige komplikasjoner relatert til sondeskifte i periode 2 sammenlignet med alvorlige komplikasjoner hos 2 av 19 barn i periode 1.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 230

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

109

LAPAROSKOPISK COLONRESEKSJON. ERFARINGER FRA FØRSTE PERIODE MED CANCERKIRURGI. Moger T, Umbrazas J Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 LILLEHAMMER Vårt sykehus har i lang tid utført laparoskopisk colonreseksjon på benign indikasjon og stomifremlegginger. Fra høsten 2007 startet også vi med laparoskopisk cancerkirurgi, i likhet med etter hvert mange sykehus i Norge. Alle nydiagnostiserte pasienter blir utredet med CT og drøftet i ukentlig multidisiplinært GI cancer møte med radiolog, onkolog, patolog og ved behov gastroenterolog.

MATERIALE: Alle laparoskopiske colonreseksjoner blir prospektivt registrert i en enkel database. 26 pasienter registrert fra oktober 07 til august 08.

RESULTATER: 13 menn og 13 kvinner, alder 73,3 år(50-93). 21 operert for cancer, 2 for stor polypp og 3 for divertikulittsekvele. 17 fikk utført høyre sidig hemicolektomi og 9 sigmoideum- reseksjon. Ingen trengte konvertering. Operasjonstid gj.snitt 167 min(78-264).

Postoperativ liggetid varierte fra 2-11 døgn, gjennomsnittlig 4,7(median 4 døgn). 2 pasienter fikk moderat komplikasjon, 1 hjerteinfarkt og 1 overflatisk sårinfeksjon som krevde revisjon.

2 hadde postoperativ tarmparalyse og trengte hhv 8 og 9 dagers liggetid.

Hos pasientene med cancer ble det fjernet gjennomsnittlig 19 lymfeknuter(spredning 11-35) og alle var mikroskopisk radikalt operert lokoregionalt(5 erkjente fjernmetastaser).

KONKLUSJON: Laparoskopisk colonreseksjon har blitt implementert i vårt sykehus med en akseptabel komplikasjonsrate. De onkologiske korttidsresultatene er gode, med et adekvat lymfeknutetall. Vi bruker ”no-touch” og medial tilgang først, og det tilstrebes D3 disseksjon.

Operasjonstiden gjenspeiler til en viss grad kompleksiteten av og læringskurven på inngrepet, men også pasientgruppen der flere hadde til dels betydelige adheranser etter tidligere kirurgi(6 pas). Vi ser at pasientene er mye raskere i gang, spesielt de eldste. Men vi har mer å hente i den perioperative håndteringen for å fremme rask rekonvalesens, slik at pasientene får fullt utbytte av laparoskopisk prosedyre.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 231

26-09-08 09:09:15

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

110

ERFARINGER ETTER INNFØRING AV LAPAROSKOPI SOM STANDARDMETODE VED COLORECTALKIRURGI VED SYKEHUSET BUSKERUD Bækkelund O., Groven S., Olsen O.C., Botnen H.G., Helander R., Gleditsch D., Jacobsen U. Kirurgisk avdeling, Sykehuset Buskerud, 3004 Drammen

Bakgrunn: Sykehuset Buskerud var et av deltagende sentra i en randomisert studie som sammenlignet åpen mot laparoskopisk colorectalkirurgi ved cancer. Studien som startet i 2003 ble avsluttet i desember 2007 og i denne perioden ble det etablert standardprosedyrer for laparoskopiske inngrep og alle 5 avdelingens overleger tilegnet seg basiskompetanse innen laparoskopisk colorectalkirurgi. Litteraturen viser at laparoskopi er likeverdig åpen kirurgi mht. onkologiske prinsipper og langtidsresultater. Vi besluttet å innføre laparoskopisk teknikk som standardmetode for alle colorectale inngrep med oppstart fra 1.1.08. Vi presenterer våre resultater og erfaringer fra den første perioden.

Materiale: I perioden 1.1.08 til 31.8.08 ble 82 pasienter operert med elektiv laparoskopisk coloractalkirurgi (resekjsonskirurgi 68, prolapskirurgi 3 og stomiinngrep 11) som utgjør en andel på 84% av alle elektive colorectale inngrep. 66% ble operert for maligne og 34% for benigne tilstander. Det var 49 kvinner og 33 menn med en median alder på 71 år. Resultatene er basert på en retrospektiv journalgjennomgang.

Resultater: 16 inngrep (19%) ble konvertert, ved maligne tilstander lå frekvensen noe høyere med 26% mot 7% ved benigne tilstander. Hovedårsak til konvertering var avansert cancersykdom og tekniske forhold i 81% av tilfellene, mens det var utilsiktete peroperative hendelser hos 3 pasienter. Det tilkom 18% per- eller postoperative komplikasjoner, fordelt på 7% alvorlige og 11% mindre alvorlige, mortalitet var 2%. Median operasjonstid var 152 min og median liggetid 5 dager. Peroperativ endoskopi for lokalisering av tumor ble utført i 13% av inngrepene. Samtlige cancerinngrep i kurativ hensikt var R0 reseksjoner med gjennomsnittlig 18 eksiderte lymfeknuter i preparatet.

Konklusjon: Laparoskopisk colorectalkirurgi er teknisk krevende. Stort operasjonsvolum i avdelingen og jevnlig operativ aktivitet for hver enkelt anbefales for at denne metoden kan anvendes som standardmetode. Våre resultater er akseptable når det gjelder komplikasjonsrisiko og onkologisk preparat. Ved avansert cancersykdom kan anatomiske forhold være vanskelig å tyde og vi anbefaler derfor tidlig konvertering for å redusere risiko for utilsiktete lesjoner.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 232

26-09-08 09:09:16

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

111

OPPSTART AV LAPAROSKOPISK COLONKIRURGI VED SYKEHUSETINNLANDET, GASTROKIURGISK SEKSJON, HAMAR Tranø G, Heggelund T, Karsrud I, Nydal R, Sahlin Y, Graadal Ø, Nilsen B. Gastrokirurgisk seksjon. Sykehuset Innlandet HF. Hamar.

Bakgrunn: Etter oppstart av laparoskopisk colorectalkirurgi var det aktuelt å evaluere resultatene for de første 5 måneder. To overleger med erfaring fra annen lap. colonkirurgi og annen laparoskopi var ansvarlig for innføringen. Hamar sykehus har ca 130 nydiagnostiserte colorectalcancer (CRC)-pasienter pr år.

Material/metode: I alt ble 53 pasienter operert i perioden november-07-april-08 for CRC. 44 ble operert med kurativ intensjon, 9 hadde lokalavansert eller metastaserende sykdom.

35 ble operert med åpen teknikk: 10 h.sidig hemi, 2 v.sidig hemi, 4 sigmoideumreseksjoner, 9 rectumreseksjoner, 1 subtotal colectomi, 5 Hartmanns prosedyre og 4 palliative by-pass.

Laparoskopisk ble det gjort 16 h.sidig hemicolectomier og to rectumreseksjoner, en RectumHartmann inkludert. To overleger opererte eller assisterte alle laparoskopiene, i alt 4 operatører.

Vi anså følgende tilstander som kontraindikasjoner: T4 CRC. Lave og strålte ca recti.

Carsinomatose/avansert intraabdominell sykdom, ø.hj.situasjoner og anestesimessige kontraindikasjoner. Totalt 18 pasienter.

Andre faktorer som ”hindret” laparoskopisk tilgang: opplæring for assitentleger i åpen kirurgi, ikke tilgjengelig kompetanse eller manglende kapasitet. Disse utgjorde i alt 17 pasienter.

Resultater: Operasjonstiden for laparoskopisk kirurgi var 219 min i gjennomsnitt (102-330), mens for åpen kirurgi var den i gjennomsnitt 123 min (32-280).

Postoperativ liggetid var for laparoskopisk kirurgi 9.0 dager og for åpen kirurgi 9.2 dager 15 av 18 laparoskopisk opererte oppnådde R0-status, ingen R1, hos 3 manglet informasjon.

For åpen kirurgi oppnådde 23 av 35 R0-status, to R1, og resten var palliative. I laparoskopisk gruppe hadde 12 preparater >3mm fri rand og 2 <3mm. I åpne gruppe var det hhv 19 og 4. I preparatene var det blant de laparoskopisk opererte 12 pasienter med over 12 lymfeknuter, tre < 3 og for 3 pasienter manglet informasjonen. For åpen kirurgi var det hhv 14>12 lkn og 10<12 lkn.

En pasient i hver gruppe utviklet anastomosesvikt/bekkenabcecc, og to i hver gruppe fikk sårinfeksjon. En fikk sårruptur i laparoskopisk gruppe, to i åpen. To pasienter døde i postoperativ fase, begge operert laparoskopisk. En døde av hjerteinfarkt 2.po dag, og en i massiv øvre GI blødning 4.dag (obdusert, konkludert med stressulcus). Begge var ASA gruppe 3.

Konklusjon: Laparoskopisk CRC-kirurgi kan gjennomføres ved sykehusavdelinger av denne størrelse og kompetanse. De onkologiske prinsipper synes ivaretatt. Operasjonstiden er lang i startfasen, og foreløpig(vår-08) lengre enn ved åpen kirurgi. Liggetiden er lik.

Pasienter må selekteres, og vi valgte å begynne med høyresidige hemikolektomier.

Tilgangen kan implementeres i vanlig drift og med hensyn til utdanning av kirurger.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 233

26-09-08 09:09:16

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

112

LAPAROSKOPISK SIGMOIDEUMRESEKSJON VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS- ET RETROSPEKTIVT MATERIALE Bringedal K, Eilertsen L, Norum L Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo Bakgrunn Laparoskopisk colonkirurgi ble introdusert ved Diakonhjemmet Sykehus i 2002 og blir brukt i økende grad Alle seks overleger ved avdelingen behersker metodene. Vi har størst materiale knyttet til laparoskopisk sigmoideumreseksjon og ønsker å presentere resultater fra vår implementeringsperiode.

Metode Dette er en retrospektiv analyse der alle laparoskopiske simoideumreseksjoner fom 2002 tom 2007 er inkludert. Alle pasientjournaler er gjennomgått. Registrering og databehandling er utført i Microsoft Access.

Materiale I perioden er det utført totalt 236 sigmoideumreseksjoner hvorav 119 med laparoskopisk teknikk. Det var en overvekt av kvinner 77 vs 42 menn. Median alder: 64år. 4 var operert som øhj. 16 av 119 hadde malign sykdom. Ved 82% av inngrepene var både operatør og assistent overlege.

Resultater Vi hadde 13 konverteringer til åpen kirurgi 6 pga utilfredstillende forhold og 7 pga andre peropr komplikasjoner.

Median operasjonstid: 125 min Peroperative komplikasjoner: 14/ 119, medregnet 13 konverteringer.

Postoperative komplikasjoner <30 d: 8/ 119 Reoperasjoner: 7/ 119 Median liggetid: 4 dager Mortalitet: 0 Kommentar Våre data gjenspeiler innledende erfaringer.

For bedre å sikre kvalitet på våre rutiner har vi fra 2008 startet prospektiv registrering av all colorektalkirurgi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 234

26-09-08 09:09:16

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

113

PROSPEKTIV REGISTRERING OG ENDRET PROSEDYRE VED KIRURGI FOR COLON CANCER HAR IKKE MEDFØRT REDUSERT DØDELIGHET. MULIGHET FOR FORBEDRING MÅ EVALUERES VIDERE. Furnes B1, Storli K1, Iversen K1, Grung C3, Søndenaa K1,2 1 Kirurgisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, 5009 Bergen 2 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen 3 Avdeling for anestesi, Haraldsplass Diakonale Sykehus, 5009 Bergen Introduksjon Radikal kirurgi ved colon cancer er rapportert å bety bedret overlevelse. Halvdelen av pasientene er over 70 år. Dette betinger kirurgi med et minimum av komplikasjoner dersom et optimalt onkologisk resultat skal oppnås etter behandlingen. I praksis har den ”enkle” colon kirurgien flere og mer livstruende komplikasjoner ennandre store abdominal inngrep. Således har mortaliteten siden 2000 vært over 5% ved flere norske sykehus uten tegn til bedring.

Internasjonalt er denne 3% eller lavere. Vi har undersøkt våre resultater nøyere etter at vi startet prospektiv registrering og innførte radikal åpen og laparoskopisk kirurgi.

Metode Fra 2007 er 114 fortløpende pasienter, 55 kvinner (48%) og 59 menn, median alder 77 år, operert for colon cancer ved vår avdeling. Alle komplikasjoner ble registrert prospektivt og klassifisert i henhold til en skala fra 0 til 5 etter alvorlighetsgrad og ulempe for pasienten. Alle pasientene som hadde grad 3 (reoperasjon), grad 4 (med eller uten reoperasjonog intensiv opphold) eller grad 5 (mors) er analysert spesifikt. Noen detaljer ved prosedyren er forsøkt forbedret samtidig som vi har registrert variabler som BMI, røyking, comorbiditet og ASA skår.

Resultater I 2000 hadde vi en sykehus-mortalitet på 4.3% (3/70) hos reseserte pasienter. Fra 2007 er denne 6.1% (7/114). Gruppen med alvorlige komplikasjoner, grad 3 og 4, utgjorde henholdsvis 11.8% (13 pasienter) og 2.6% (3 pasienter). Fire hadde sårruptur, syv anastomoseinsuffisiens, som medførte død hos en, mens i alt 4 av 16 som hadde grad 3 eller 4 komplikasjon døde. De andre tre dødsfallene skyldtes ikke-kirurgiske problemer. De døde (3 kvinner, 4 menn) hadde median alder 84 år, spredning 77-88.

Konklusjoner Vår kirugiske prosedyre er forsøkt gjort ensartet, men samtidig mer radikal og pasientene i den siste tidsperiodener eldre. Tilfeldig eller som en konsekvens, så er vår dødelighet i 2007 høyere enn i 2000, noe som også synes å være en tendens ved andre nasjonale avdelinger. Det bør være et siktemål å komme på et internasjonalt nivå, men veien å gå for å redusere alvorlige komplikasjoner og dødelighet, kan trenge grundig evaluering.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 235

26-09-08 09:09:16

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

114

UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING AV COLON CANCER I HELSE MIDT-NORGE Gaard M1,8, Edna TH2, Jullumstrø E2, Kuhry E3, Klemetzen K4, Isaksen KS5, Sandvik J6, Hjorthaug J6, Brattli O7, Tysvær A1 Kreftregisteret1, Sykehuset Levanger2, Sykehuset Namsos3, Molde Sjukehus4, Kristiansund Sjukehus5, Ålesund Sjukehus6, Volda Sjukehus7, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU8 Bakgrunn: Denne studien gir en beskrivelse av status for utredning, behandling og etterkontroll av colon cancer ved 6 sykehus i Helse Midt-Norge. Den gir viktige bakgrunnstall før fokus ble satt på denne pasientgruppen i 2007 da Colorektalcancerregisteret (CCR) inkluderte coloncancer i det nasjonale registeret.

Materiale: Studien er en retrospektiv kohorte-studie av samtlige pasienter som ble behandlet for colon cancer ved sykehusene Levanger, Namsos, Ålesund, Molde, Kristiansund og Volda i perioden 1993 til og med 2004. Totalt er 2328 pasienter inkludert i studien. Denne presentasjonen gir en oversikt over utredningsmetoder, operasjonsmetoder, utdanningsnivå på kirurgen, komplikasjoner til kirurgi, residiv og metastaser i oppfølgingen. Opplysningene er hentet fra pasientjournaler og koblet med Kreftregisterets database.

Resultater: Av de 2328 pasientene som fikk diagnosen colon cancer, ble 91% operert. 74% av pasientene ble operert elektivt og 16% som øyeblikkelig hjelp. Presentasjonsmetode varierte en del mellom sykehusene. Diagnosen ble stilt ved coloskopi hos 67%, røntgen colon hos 31%. Omtrent halvparten av pasientene hadde tatt preoperativ biopsi og CEA. Metastaser forelå hos 20% av pasientene ved operasjonstidpunktet og dette er i samsvar med studier fra andre land. Metastaselokalisasjon var lever (14.2%), lunger (2.5%) og andre fjernmetastaser (4%) . Operasjonen ble utført med nokså lik fordeling mellom spesialist i gastroenterologisk kirurgi, spesialist i generell kirurgi og utdanningskandidat som hovedoperatør. Totalt tilkom komplikasjoner hos 20% av pasientene og 7% ble reoperert. De fleste pasientene gikk inn i et postoperativt kontrollopplegg (82%), oftest på sykehusets poliklinikk (66%) og noen hos primærlege (6%) og ved annet sykehus (1.3%). Sykehusene følger i store trekk NGICG’s nasjonale anbefalinger, og foreløpige tall viser at i oppfølgingsperioden ble 23% av pasientene diagnostisert med metastaser, 5% med residiv og 4% både med residiv og metastaser.

Konklusjon: Dataene viser samleresultater fra 6 sykehus i Helse Midt-Norge og gir ny kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med coloncancer i denne helseregionen. Det er for tidlig i analysen å trekke konklusjoner om det foreligger vesentlige forskjeller mellom de enkelte sykehusene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 236

26-09-08 09:09:16

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

115

ANTALL PÅVISTE LYMFEKNUTER I PREPARATET ETTER KIRURGI FOR COLON CANCER KAN PÅVIRKES AV FLERE FAKTORER MEN SYNES IKKE Å ENDRE ANDELEN AV DUDES C VESENTLIG Storli K1, Iversen K1, Furnes B1, Leh S3, Bru T4, Nesvik I4, Gudlaugsson E5, Bukholm I6, Norheim-Andersen S7, Søndenaa K1,2 1 Kirurgisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, 5009 Bergen 2 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen 3 Avdeling for patologi, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen 4 Kirurgisk avdeling og 5Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus, 4068 Stavanger 6 Kirurgisk avdeling og 7Avdeling for patologi, Universitetssykehuset i Akershus, 1478 Lørenskog Introduksjon Radikal kirurgi ved colon cancer er rapportert å bety bedret overlevelse. Antall lymfeknuter i preparatet er et indirekte mål for slik radikalitet. Det er videre antydet at minimum 12 påviste lymfeknuter er nødvendig for å sikre et optimalt onkologisk resultat etter den kirurgiske behandlingen. Vi har undersøkt antall lymfeknuter i preparatene etter at vi har lagt om den kirurgiske prosedyren samtidig som patologene er blitt gjort oppmerksom på vårt ønske om maksimal uttelling ved den patologisk-anatomiske undersøkelsen.

Metode Fra 2007 er 100 fortløpende pasienter, 47 kvinner og 53 menn, snittalder 77 år, operert for colon cancer ved vår avdeling. Materiale fra Ahus og SUS i 2007 og fra alle tre avdelinger i 2000, er sammenliknet for om mulig å trekke praktiske slutninger av undersøkelsen. I 2007 har Ahus brukt en spesialvæske til å påvise lymfeknuter mens SUS har beholdt sin standard metode uendret.

Resultater I 2000 hadde HDS, SUS og Ahus, henholdsvis 36%, 55% og 20% andel pasienter med 12 lymfeknuter i preparatene. Samtidig var fordelingen av stadium Dukes C henholdsvis 39%, 44% og 41%. I 2007 var andelene med 12 lymfeknuter 88%, 50% og 89%, Det ble påvist Dukes C hos 34%, 33% og 44%. Laparoskopiske operasjoner ved HDS utgjorde 21% og ved SUS 35% i 2007 mens Ahus brukte åpen kirurgi hos alle.

Konklusjoner Både spesialundersøkelse av preparatet med lymfeknute spesifikk væske, mer radikal kirurgi og forbedret samarbeid mellom kirurg og patolog førte til økning av antall lymfeknuter mens uendret prosedyre for patologisk-anatomisk undersøkelse ved ett av sykehusene også holdt antall påviste lymfeknuter på samme nivå. Ingen av sykehusene har en markert større andel av Dukes C. Det er for tidlig å si om disse funnene kan bety endret sykdoms prognose, men dersom videre oppfølging gir slike indikasjoner, vil avdelingene måtte diskutere å endre praksis.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 237

26-09-08 09:09:16

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

116

CANCER RECTI KIRURGI I HAUGESUND Mohn AC, Hansen PEH, Ott M, Seksjon for gastroent. kirurgi og urologi, Haugesund Sjukehus Bakgrunn: Haugesund sjukehus innførte Healds metode innen cancer recti kirurgi i 1993.

Samtidig ble sykehuset med i Rectumcancerregisteret. Til tross for dette, viste de første resultatene som kom i 2001 at den lokale recidivfrekvensen ikke var redusert og 5-års overlevelsen var under 50%. Dette krevde en rekke endringer i utredning, logistikk og teknikk.

Metode: Det ble investert i supplerende utstyr og rettet fokus på teknikken. Utredningen ble oppdatert fra finger og rectoscopi-vurdering til først CT-utredning (2001) senere MR (2003) preoperativt. Samtidig ble pasientene som hadde fått radio-og/eller-kjemoterapi tilbakeført til Haugesund for operasjon. Antall kirurger som drev med rectumkirurgi ble redusert til kun spesialister i gastroenterologisk kirurgi og evt B-gren kandidaten. Det skulle være minst to av disse tilstede på ethvert inngrep. I 2006 ble det innført sirkulær rectumamputasjon.

Resultater: 1993-1998 var den lokale recidivfrekvensen 31,4% (landsgjennomsnittet var 15,6%), mens 5-års overlevelsen 47,7% (landsgjennomsnittet var 60,1%). 1998-2002 hadde den lokale recidivfrekvensen falt til 11,2% (landsgjennomsnittet var 13,4%) og 5-års overlevelsen var 69,7% (landsgjennomsnittet var 64,3%). 2002-2004 var den lokale recidivfrekvensen 6% (landsgjennomsnittet var 9%). Siden 2005 har det ikke forekommet lokale recidiv.

Konklusjon: Fokus på teknikk og logistikk kan bedre resultatene inne cancer recti kirurgi til akseptable nivåer.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 238

26-09-08 09:09:17

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

117

EVALUERING AV REKTUM TUMORES MED INTRA-REKTAL SONOELASTOGRAFI EN GJENNOMFØRBARHETS STUDIE Waage, J. , Gastrokirurgisk avdeling, Kirurgisk institutt, Helse Bergen HF Havre, R. , Institutt for indremedisin, Helse Bergen HF Ødegaard, S. , Nasjonalt kompetansesenter for gastrointestinal UL, Institutt for indremedisin, Helse Bergen HF Baatrup, G. , Gastrokirurgisk avdeling, Kirurgisk institutt, Helse Bergen HF Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen.

Innledning: Sonoelastografi er en ny dynamisk ultralydteknikk som vurderer vevets relative hardhet.

Metoden har allerede vist seg klinisk nyttig i forbindelse ved vurdering av svulsters malignitetsgrad i bryst og prostata. En ny 360° rektal probe er nå kommersielt tilgjengelig og vi har ønsket å se om vi kan skille benigne og maligne rektumsvulster.

Metode: Valg av innstillinger for skannings-parameterene baserte seg på en metodestudie gjennomført på fantomer. Vi inkluderte deretter 10 pasienter med store, sessile adenomer som ble innlagt for transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM) og 10 pasienter med mellomstore rectum cancere, innlagt for rektum reseksjon uten preoperativ strålebehandling. Pasientene ble undersøkt med B-mode ultralyd og sonoelastografi. Tre målinger av strain ratio mellom lesjonen og tilliggende normal rektum vegg ble tatt og vurdering av benign/malign lesjon ble notert. Funnene ble sammenlignet med den histologiske stadieinndelingen av reseksjons preparatet.

Resultater: Vi fant ikke overlappende strain-ratio målinger når vi sammenlignet benigne og maligne lesjoner. Mean strain ratio for maligne lesjoner var på 17.3, mens benigne hadde en mean strain ratio på 0.42. Alle adenomer hadde strain ratio < 1 og alle cancere hadde ratio < 1.

Diskusjon: Sonoelastografi synes å kunne skille mellom benigne adenomer og klinisk opplagt cancer.

Resultatene gir grunnlag for å undersøke videre om teknikken kan finne mindre maligne foci i større, tilsynelatende benigne, svulster.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 239

26-09-08 09:09:17

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

118

CRM SOM PROGNOSTISK FAKTOR VED CANCER RECTI – EN NASJONAL PROSPEKTIV STUDIE PÅ PASIENTER BEHANDLET MED ELLER UTEN RADIOKJEMOTERAPI Bernstein TE, Endreseth BH, Romundstad P, Wibe A, på vegne av NGICG Colorektal Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Bakgrunn Kunnskap om de prognostiske faktorer ved cancer recti er avgjørende for valg av rett behandling. Denne studien evaluerer kjente tumorkarakteristika og deres innvirkning på prognosen for pasienter med cancer recti behandlet med eller uten preoperativ radiokjemoterapi.

Metode I det nasjonale Colorectalcancerregisteret identifiserte man alle 6447 pasienter med cancer recti operert med stor reseksjon i kurativ hensikt (R0 eller R1) i perioden 1993 – 2004.

Studiekohorten består av alle 3333 pasienter operert med TME teknikk og med kjent CRMstatus. Av disse ble 2891 pasienter (87 %) behandlet med kirurgi alene, mens 305 pasienter (9 %) fikk neoadjuvant og 137 pasienter (4 %) fikk adjuvant radiokjemoterapi.

Resultater For pasienter behandlet med kirurgi alene var andelen av lokalt residiv ved CRM målt til 0, 1, 2 og 3 mm, henholdsvis 45 %, 15 %, 18 % og 11 %. For pasienter med CRM på 0 - 2 mm utviklet 24 % ( 95 % KI 19 – 29 %) lokalt residiv etter fem år, sammenliknet med 9 % (95 % KI 8 -10 %) hos dem med CRM > 2 mm. Blant pasienter med CRM på 0 - 2 mm utviklet 44 % (95 % KI 39 – 50 %) fjernmetastaser, og 5-års overlevelsen var 45 % ( 95 % KI 39 – 50 %), sammenliknet med henholdsvis 22 % (95 % KI 20 – 24 %) og 67 % (95 % KI 65 – 69 %)for dem med større CRM .

For pasienter behandlet med kirurgi alene og med en CRM på 0 -2 mm, var risikoen for utvikling av lokalt residiv dobblet ( Hazard ratio (HR) = 2.0 (95 % KI 1.4 – 2.9 %)) relativt til pasienter med en CRM over 2. Risikoen for utvikling av metastaser økte med en faktor (HR) på 1.8 ( 95 % KI 1.4 – 2.2 %), mens mortaliteten økte med en faktor (HR) på 1.7 ( 95 % KI 1.5 – 2.1 %).

I gruppen som fikk neoadjuvant radiokjemoterapi, økte risikoen for utvikling av lokalt residiv med med en faktor (HR) på 4.3 (95 % KI 0.9 – 20.5 %) hos pasienter med en CRM på 0 – 2 mm. Risikoen for utvikling av metastaser økte med en faktor (HR) på 1.9 (95 % KI 1.0 – 3.7 %), mens mortaltetsrisikoen økte med en faktor på 2.0 (95 % KI 1.1 – 3.6%).

N- status hadde også signifikant prognostisk betydning og N-2 økte risikoen for utvikling av lokalt residiv med en faktor (HR) på 5.1( 95 % KI 1.6 – 16.5 %). Risikoen for utvikling av fjernmetastaser økte med en faktor (HR) på 5.9 (95 % KI 2.9 – 12.1 %) og mortaliteten med en faktor (HR) på 5.8 (95 % KI 3.0 – 11.4) Konklusjon CRM har en klar prognostisk verdi for lokalt residiv, fjernmetastaser og overlevelse for ubestrålte pasienter. Tilsvarende resultater ble funnet for preoperativt bestrålte pasienter, men med noe større usikkerhet på grunn av færre pasienter. Lymfeknutemetastaser som ikke ”smeltes ned” av preoperativ radiokjemoterapi tyder på dårlig prognose.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 240

26-09-08 09:09:17

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

119

UTVIDET TME (ETME) ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING FOR LOKALAVANSERT RECTUM CANCER. Larsen SG12, Hole KH3, Grøholt KK4, Dueland S5, Giercksky K-E12 1 Seksjon for kirurgisk onkologi, Kirurgisk Klinikk, Radiumhospitalelet, RR-HF. 3 Røntgenavd.,.4Patologisk-Anatomisk avd., 5Onkologisk avd, DNR. 2 Universitetet i Oslo.

Total mesorectal eksisjon (TME) er standardbehandlingen for rectumcancer. Ved lokalavansert cancer, og særlig der svulsten vokser gjennom den mesorectale fascie og inn i tilstøtende organer eller strukturer, er neoadjuvant behandling nødvendig. Denne behandlingen gir en downstaging av tumor og MR viser ofte tumorskrumpning og i tillegg en fibrotisk reaksjon der tumor har vært. Vi er kjent med at noen kolleger begrenser den etterfølgende kirurgien til TME, når stråleresponsen ved disse T4 svulstene synes god.

Vi har valgt å utføre utvidete inngrep utenfor TME planet ved T4 cancer for å prøve å oppnå frie marginer til tumor – ETME. Hos 92 fortløpende MR stagede T4 cancere (operert 2002–7) ble det utført ETME hos 95 %. Multiorgan reseksjoner, oftest utført en bloc, ble utført hos 71 %, operative inngrep på bekkenveggen hos 58 % mens andelen av rectumamputasjon var 55 %. Kirurgien ble planlagt mer etter den første MR undersøkelsen enn den etter neoadjuvant terapi.

Ved MR-veiledet fokusert granskning av preparatet ble tumorceller ofte funnet i fibrosen og i mucinsjøer utenfor den mesorectale fascie. Dette kan forklare seint forekommende residiver observert i enkelte materialer. Våre tall viser at et nært samarbeid mellom MR radiolog og patolog er nødvendig for å finne de rette histologisnitt for god og riktig staging.

Konklusjon: MR kan ikke påvise om tumorceller er tilstede i en fibrose eller ikke. Hvis målet for behandlingen er kurasjon og R0-reseksjon må kirurgien utføres ut i fra MR før behandling. MR undersøkelsen etter neoadjuvant behandling sier en del om respons, og evt. progresjon, men bør ikke brukes til å planlegge det kommende inngrepet. En metode for MR-veiledet fokusert granskning av risikoområder i det histopatologiske preparatet er utviklet.

Ref: Larsen S.G., Wiig J.N., Emblemsvaag HL, Groholt KK, Hole KH, Bentsen A, et al.

Extended TME in Locally Advanced rectal Cancer (T4a) and the clinical role of MRI evaluated neo-adjuvant downstaging. Dis Colon Rectum. In press 2008.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 241

26-09-08 09:09:17

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

120

MR VEILEDET FOKUSERT PATOLOGIGRANSKNING FOR BEDRE STAGING ETTER MULTIMODAL BEHANDLING AV T4A RECTUMCANCER. Hole KH1, Larsen SG23, Grøholt KK4, Giercksky K-E23 1 Røntgenavd., Radiumhospitalelet, RR-HF. 2Seksjon for kirurgisk onkologi, Kirurgisk Klinikk. 3Universitetet i Oslo. 4Patologisk-Anatomisk avd., DNR. 92 MR diagnostiserte T4a-pasienter ble operert ved DNR 2002-7 med utvidet TME. Etter neoadjuvant behandling ble tumorvev, særlig i randsonene, erstattet av fibrose mens mucinøst tumorvev ble liggende igjen som acellulære slimsjøer.

Selv ved god behandlingsrespons (TRG 2) fantes fortsatt ofte små øyer av tumorvev i fibrose og mucin. Mange pasienter hadde øyer av gjenværende tumorvev utenfor den mesorectale fascie og var således fortsatt i stadium ypT4a.

Det var diskrepans i T-stadium mellom MR etter neoadjuvant behandling og histopatologi hos 51 pasienter til tross for omfattende evalueringer av henholdsvis radiolog og patolog.

En ny felles gransking ved mr-radiolog, patolog og kirurg viste at gjenværende tumorvev som regel ikke kunne identifiseres med mr-teknikk da tumorøyene var mindre enn hva som er teknisk mulig å identifisere med mr. Patologen på sin side hadde problemer med å orientere preparatet og med å kartlegge tumorutbredelsen i store svulster. Mye fokus har vært tidligere vært lagt i å karakterisere den mesorectale fasien og måle den sirkulære reseksjonsmarginen (crm). Mange histologiske snitt er nødvendig, men uoversiktlige svulster etter neoadjuvant terapi og multiorgan reseksjoner gjør preparatene vanskelig å vurdere. Ved mr veiledet fokusert gransking av preparatene viste det seg lettere for patologen å evaluere de riktige områder av svulstene og små tumorfoci kunne lettere påvises. Disse var ofte beliggende inne i det fibrotiske vev der tumor opprinnelig infiltrerte, og ville således ikke blitt recesert dersom ikke en etme var utført. I tillegg er definisjonen av ypt4 i en del tilfeller vanskelig da den mesorectale fascie kan mangle ved at den er destruert av tumor.

Funn ved den MR veiledete fokuserte granskningen blir belyst gjennom MRbilder, makro- og mikrosnitt fra noen av våre pasienter.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 242

26-09-08 09:09:17

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

121

THE SURGEONS’ PREDICTIVE ACCURACY FOR ANASTOMOTIC LEAKAGE IN GASTROINTESTINAL ANASTOMOSES A. Karliczek, M.D.1,2, N.J. Harlaar, M.D.1,3, C.J. Zeebregts, M.D. Ph.D.1, T. Wiggers, M.D. Ph.D. FRCS1 , P.C. Baas, M.D. Ph.D.2, G.M. van Dam, M.D. Ph.D.1,3 1 Department of Surgery, University Medical Center Groningen, Groningen, the Netherlands 2 Department of Surgery, Martini Hospital Groningen, Groningen, the Netherlands 3 Biooptical Imaging Center Groningen (BICG), University of Groningen, the Netherlands Background: The consequences of anastomotic leakage in gastrointestinal surgery can be reduced by a diverting stoma or drainage of the peri-anastomotic area. The surgeons’ clinical judgement is of major importance in this decision. We evaluated the surgeons’ predictive accuracy for anastomotic leakage.

Methods: In 247 patients undergoing gastrointestinal resection with anastomosis in two large teaching hospitals in Groningen (the Netherlands) the surgeon predicted the risk for anastomotic leakage on a visual analogue scale. This was compared to occurrence of anastomotic leakage.

Results: 34 (13.8%) patients showed anastomotic leakage. The surgeons’ predicted leakage rate was 7.8% (sensitivity 47%, specificity 85%). Anastomotic leakage >15 cm of the anal verge was related to longer operation time and increased tumour stage. Leakage 15 cm related to splenic flexure mobilisation, vasoactive drugs and preoperative irradiation.

Conclusion: The surgeons’ clinical risk-assessment has low predictive value. The low apriori risk of anastomotic leakage resulted in a low post-test odds (48%) of correct prediction of anastomotic leakage.

Figure 1 Receiver operator characteristics curve of probability estimation of anastomotic leakage by the surgeon for all anastomoses.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 243

26-09-08 09:09:17

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

122

INTRAOPERATIVE ISCHEMIA OF COLON ANASTOMOSES AS DETECTED WITH VISIBLE LIGHT SPECTROSCOPY CAUSES REDUCES ANASTOMOTIC STRENGTH A. Karliczek M.D.1, D.A. Benaron M.D.2, C.J. Zeebregts M.D. Ph.D.1, T. Wiggers

M.D. Ph.D. FRCS1, G.M. van Dam M.D. Ph.D.1,3.

1 2 3

Department of Surgery, University Medical Center Groningen, Groningen, The Netherlands Stanford University School of Medicine, Palo Alto, CA, USA BioOptical Imaging Center Groningen (BICG), University of Groningen, The Netherlands

Conflict of Interests statement: D.A. Benaron M.D. is affiliated with Spectros Corporation, Palo Alto, CA (CEO)

Abstract Background: To explore new methods for intraoperative evaluation of tissue oxygenation, we evaluated the use of visible light spectroscopy (VLS) as a predictor of anastomotic strength in an experimental model with ischemic murine colon anastomoses.

Methods: Male rats (n=32) were divided into two groups (ischemia and non-ischemia). In the ischemia-group the arteries of the distal colon were ligated until tissue oxygen saturation (StO2) dropped below 55%. A segment of the proximal part of the colon was resected until a well perfused area was reached and an anastomosis was performed. In the non-ischemia group, resection of a segment of descending colon and a colon anastomosis was performed.

The animals were sacrificed on the third or seventh postoperative day. The anastomosis was tested for bursting pressure and breaking strength.

Results: After ligation of the relevant mesenteric arteries StO2 of the distal part of the colon decreased (54.6% sd 6.4% vs 71.2% sd 7.4%, p 0.05). On the third and seventh postoperative day StO2 had normalised. Adhesion score in the ischemia group was higher compared to the non-ischemia group (1.6 vs 0.4, p 0.05). There were no differences in bursting pressure between both groups. Breaking strength was lower in the ischemia group on the third postoperative day (169.8 sd 44.2 vs 212.6 sd 41.2, p 0.05).

Conclusion: Ischemia can intraoperatively accurately be detected by VLS. Partially ischemic anastomoses showed more adhesions and diminished breaking strength in the early phase of healing, whereas bursting pressure was not affected. Low StO2 of a distal colon anastomosis appeared to be a risk factor for anastomotic dehiscence at day 3 and beyond.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 244

26-09-08 09:09:18

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

123

TRANSRECTAL VACUUMASSISTERT ABSCESSDRENASJE, NYTT ANVENDELSESOMRÅDE FOR ET KJENT PRINSIPP – EN PRESENTASJON AV METODEN Buhagen S, de Lange Th*, Løvvik K Kirurgisk og medisinsk* avdeling, Sykehuset Asker og Bærum, Pb83, 1309 Rud Bakgrunn Anastomoselekkasje oppstår hos 10 – 13% etter rectumreseksjon (LAR) for cancer. Dette er en alvorlig komplikasjon beheftet med mortalitet og betydelig morbiditet. Mange av pasientene som rammes mister sin anastomose og ender opp med en permanent stomi. Vi presenterer en metode som kan gjøre behandlingen av anastomoselekkasje med abscessutvikling enklere og bedre.

Behandlingsprinsipp VAC-terapi er et anerkjent prinsipp for sårbehandling. Et negativt trykk skapes over sårflaten ved hjelp av en svampbandasje som forbindes med en pumpe. Sårvæske og debris evakueres effektivt fra såret og undertrykket fremmer økt vaskularisering og dannelsen av friske granulasjoner. Metoden gir redusert sårbehandlingstid og ved sårkomplikasjoner med mediastinitt etter sternumsplitt har en sett en markert reduksjon av morbiditet og nærmest eliminering av mortalitet.

Metoden Transrectal vacuumassistert abscessdrenasje er en videreutvikling av sårbehandling med vacuumdrenasje (VAC-terapi), designet for behandling av perirectale abscesser oppstått som følge av anastomoseinsufficiens. Den flateformede svampbandasjen er erstattet av en sylinderisk svamp (Endosponge®) som appliseres i abscesshulen transrectalt ved hjelp av et fleksibelt scop og et enkelt engangsinstrumentarium. Svampen kobles til en vacuumflaske via en relativt tynn plastslange. Flasken har en ventil som sikrer at et konstant, ønsket undertrykk virker på svampen helt til flaskens vacuumkapasitet er oppbrukt. Svampen skiftes hver 2 – 3 dag til hulen er tilhelet. Prosedyren kan utføres ambulant uten anestesi.

Konklusjon Metoden er enkel å lære og den medfører lite ubehag for pasientene. Multisenterstudie for validering pågår. Vi tror denne metoden etter hvert vil få en sentral plass i behandling av abscesser ved anastomoseinsufficiens etter rectumkirurgi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 245

26-09-08 09:09:18

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

124

TRANSRECTAL VACUUMASSISTERT ABSCESSDRENASJE – ANVENDELSE OG ERFARING Løvvik K, Buhagen S, de Lange Th* Kirurgisk og medisinsk* avdeling, Sykehuset Asker og Bærum, Pb83, 1309 Rud Bakgrunn Transrectal vacuumassistert abscessdrenasje (TRVD) er en videreutvikling av VAC-terapi (sårbehandling med vacuumdrenasje), spesielt designet for behandling av av perirectale abscesser oppstått som følge av anastomoseinsufficiens etter LAR. Metoden ble utviklet ved Hvidovre Hospital i København. Et samarbeid med industrien har ført til at en sylindrisk spesialsvamp tilkoblet dren, vacuumflaske og et enkelt engangsinstrumentarium for innføring nå er kommersielt tilgjengelig (Endosponge®).

Erfaringer - internasjonalt Ved Hvidovre Hospital ble TRVD anvendt i behandling av perirectal abscess ved anastomoseinsufficiens. Erfaringene etter behandling av de første 4 pasientene var svært positive. TRVD-behandingsvarighet var gj.sn. 13 dager, ingen komplikasjoner. Median tilhelingstid 51 dager (43 – 195) i TRVD-gruppen mot 336 dager (52 – 1434) i en gruppe av 10 historiske kontroller. (Nagell et Holte. Int J Colorectal Dis 2006 Oct: 21(7):657-60).

Senere er flere pasienter behandlet med godt resultat som i pilotstudien. (Personlig meddelelse) Parallelt med pionerarbeidet på Hvidovre pågikk også i Munchen improviserte forsøk på å tilpasse VAC-terapiprinsippet til abscess- og sårdrenasje i bekkenet etter anastomoseinsufficiens. Her ble metoden forsøkt anvendt på langt videre indikasjoner.

Erfaringene som er publisert herfra synes også svært lovende, men er vanskeligere å bedømme fordi behandlede pasienter utgjør en mer inhomogen gruppe. (Weidenhagen et al.

Surg Endosc 2007 Dec 20) Fra Münster rapporteres om 5 pasienter behandlet med TRVD. Gj.sn. behandlingstid 27 dager, ingen komplikasjoner. Tilhelingstid 45 dager mot 101 dager i en gruppe av 5 historiske kontroller. (Mees et al. Dis Colon Rectum 2008 Jan 15) Erfaring ved Sykehuset Asker og Bærum Vi har forsøkt TRVD ved perirectal abscess som følge av anastomoseinsufficiens etter LAR og også ved bekkenabscess etter Hartmansprosedyre med anleggelse av endesigmoideostomi og lukking av rectumstumpen (pga anastomoseinsuff. etter LAR). Vår erfaring presenteres casuistisk.

Konklusjon TRVD virker svært lovende. Våre egne erfaringer styrker dette inntrykket. Det er imidlertid påkrevet med randomiserte kontrollerte studier. Gruppen i København har derfor tatt initiativ til en slik multisenterstudie.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 246

26-09-08 09:09:18

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

125

MIKROMETASTASER I BENMARG VED COLORECTAL CANCER – PRELIMINÆR RAPPORTERING AV OPPFØLGINGSDATA Flatmark K1, Johannessen HO2, Bukholm I3, Rosales R4, Hårklau L5, Jakobsen H6 og Fodstad Ø1 på vegne av studiegruppen ”Mikrometastaser i benmarg ved colorectal cancer”.

1

Tumorbiologisk Avdeling, Det Norske Radiumhospital, (Rikshospitalet), Montebello, 0310 Oslo, Kirurgiske Avdelinger ved 2Ullevål Universitetssykehus, 3Akershus Universitetssykehus, 4Bærum Sykehus, 5Aker Universitetssykehus og 6Diakonhjemmet Sykehus.

Til tross for lokal radikal operativ behandling dør en stor andel av pasienter med colorectal cancer av metastaser fra sin kreftsykdom. Forklaringsmodellen er at det må finnes makroskopisk ikke erkjennbare tumorceller tilbake etter inngrepet, mikrometastaser. Med sensitive metoder kan man hos mange pasienter påvise tumorceller i benmarg, selv om denne pasientgruppen sjelden utvikler skjelettmetastaser. Disse cellenes metastatiske potensiale og betydning for videre sykdomsforløp er ikke endelig avklaret, og hovedmålsetningen for prosjektet var å kartlegge forekomsten av mikrometastaser i benmarg hos pasienter med colorectal cancer og relatere den til sykdomsforløp.

Fra september 1998 til juli 2000 ble 316 pasienter inkludert i prosjektet ”Mikrometastaser i benmarg ved colorectal cancer” fra fem sykehus i Osloregionen: Ullevål Universitetssykehus (93), Akershus Universitetssykehus (69), Bærum Sykehus (54), Aker Universitetssykehus (52) og Diakonhjemmet Sykehus (48). Benmarg ble aspirert fra crista iliaca anterior bilateralt før oppstart av kirurgi for mistenkt colorectal cancer og umiddelbart sendt til Tumorbiologisk Avdeling for videre analyser. Mononucleære celler ble isolert ved gradientsentrifugering og forekomsten av kreftceller i benmarg undersøkt med immunologiske metoder. Resultater gjort opp i 2002 viste at kreftceller var til stede i 17 % av benmargsprøvene, detektert med immunomagnetiske kuler koblet til det epitelspesifikke antistoffet MOC31, og forekomsten økte med klinisk stadium på operasjonstidspunktet, Dukes A – C (Flatmark K, et al, Am J Pathol, 2002). Overlevelsesdata er nå tilgjengelige, og på møtet vil preliminære analyser bli presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 247

26-09-08 09:09:18

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

126

HYPERPLASTISK POLYPOSIS COLI ( HPC) En kasuistikk Dicko A , Erichsen C. Kirurgisk Klinikk, Gastrokirurgisk seksjon , Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen Innledning: Hyperplastiske polypper har alltid vært betraktet som benigne lesjoner og stort sett lokalisert i distale colon og rectum uten risiko for malignitetsutvikling ( forekommer hos 85% av befolkningen over 65 års alder ) .

Hyperplastisk polyposis coli ble først beskrevet i 1980 av Williams et al som et endoskopisk funn av mutiple hyperplastiske polypper som kan skape diagnostisk forveksling med FAP (Familiar adenomatous polyposis ) . Det ble da definert som en sjelden tilstand som oppstår hovedsakelig hos unge menn uten fare for malignitetsrisiko. Senere har flere publikasjoner vist at HPC er morfologisk og genetisk assosiert med MSI-H cancer (microsatellite instability high ). Flere definisjoner av Hyperplastisk polyposis coli er blitt foreslått og har til felles at multiple hyperplastiske polypper forekommer i hele colon og spesielt proksimalt for sigmoideum (Jass og Burt).

Kasuistikk: 21år gammel mann som ble operert for akutt appendicitt hvor det ble utført partiell coecumreseksjon pga fortykket vegg ved basen. Det histologiske svaret var: Appendix med betydelig fibrose og subakutt betennelse og hyperplastiske polypper i coecum. Pasienten ble tilkalt til colonoskopi som viste multiple polypper med endoskopisk utseende likt en blanding av hyperplastiske polypper og adenomer. Biopsiene viste hyperplastiske polypper men ingen holdepunkt for malignitet.

Utfra endoskopisk funn ble det reist spørsmål om FAP. Pasienten fikk detaljert informasjon om funnene og forklart de terapeutiske muligheter samt tilbudt klinisk oppfølging med årlige colonoskopi og biopsier. Han ble også etter grundig opptak av familjeanamnese henvist til molekulærbiologisk utredning. Han ønsket imidlertid å få profylaktisk proctocolectomi og bekkenreservoar som engangsprosedyre for å slippe oppfølging med årlige kolonoskopier.

Coloproctectomi med bekkenreservoar ble derfor utført. Histologisk us av colonpreparatet konkluderte med : Total kolektomi - Preparat med lite tubulært adenom med lavgradig dysplasi og multiple hyperplastiske polypper.

Publikasjoner: En studie av Barbara A (Am J Surg Pathol 2001) viste at 7 av 12 pasienter med HPC hadde utviklet cancer. En prospektiv studie av Hyman NH (Dis Colon Rectum 2004) viste at 7 av 13 (53%) fikk coloncancer under studieperioden.

Det finnes dessuten flere patologiske studier og ulike genetiske studier som konkluderer med høy forekomst av colorectal cancer, særlig høyresidig coloncancer hos pasienter med HPC .

Konklusjon : Hyperplastiske polypper er vanlige og oppfattes generelt som benigne . Hyperplastisk polypose er derimot et eget sykdomsbilde som er sjelden men funnet å være assosiert med en signifikant risiko for colorectal cancer. Disse hyperplastiske polyppene er spredt langs hele colon men hovedsakelig på høyre side . Vi anbefaler på basis av litteraturgjennomgang at disse pasienter settes opp til et oppfølgingsregime med årlige colonoskopier og biopsier og får tilbud om profylaktisk coloproctectomi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 248

26-09-08 09:09:18

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

127

SAMMENHENG MELLOM NIVÅ AV CYCLIN A I PRIMÆRTUMOR AV CANCER RECTI OG SENERE FOREKOMST AV LOKALT RESIDIV Aamodt, R1, Bondi, J2, Norheim Andersen, S3, Bukholm, G4, Bukholm, IRK2.

1) Kirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ahus, Universitetet i Oslo, Pb. 75, 1474 Nordbyhagen. 2) Kirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog.

Patologisk-Anatomisk avdeling, Akershus universitetssykehus. 4) EpiGen-instituttet, Universitetet i Oslo.

3)

Bakgrunn: Cycliner styrer cellesyklus. Det er sammenheng mellom patologisk nivå av cycliner og utvikling av cancer. Vi ønsket å undersøke om det var sammenheng mellom nivået av cycliner i primærtumor av cancer recti og senere forekomst av lokalt residiv. I tillegg ønsket vi å sammenligne genamplifikasjon og proteinekspresjon av cycliner samt se på evt. forskjeller mellom rectum og colon.

Materiale og metode: Nivået av cycliner i cancerceller fra cancer recti ble undersøkt med immunhistokjemisk metode og real-time PCR. Vi undersøkte svulster fra pasienter operert for cancer recti i tidsrommet 1992 – 2000. Laboratoriefunnene ble så sammenholdt med kliniske opplysninger om de samme pasientene. Vi kontrollerte for kjønn, Dukes’ stadium, differensieringsgrad og pasientens alder. 215 pasienter var med i den endelige analysen av dette. Vi sammenlignet også med tilsvarende resultater tidligere funnet for coloncancere operert i samme periode Resultater: Høyere cyclin A i primærtumor ga signifikant mindre forekomst av lokalt residiv ved cancer recti. Det var signifikante forskjeller mellom rectum og colon mtp. ekspresjon av cyclinene. For de fleste av dem var ekspresjonen høyest i rectum. Det var signifikant sammenheng mellom amplifikasjon og ekspresjon av cyclinene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 249

26-09-08 09:09:18

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

128

CYKLIN A GENAMPLIFIKASJON I TUMORCELLER I COLON- OG MAMMACANCER Sørby, L.Aa. 1,4, Jonsdottir, K. 4, Godøy, J.K. 3,6, Jacobsen, M.B. 2, Bukholm, I.R.K4,5 Medisinsk service1, Kvalitets- og forskningsavdelingen2, Avdeling for Patologi3, Sykehuset Østfold HF. EpiGen/ Forskningssenteret4, Kirurgisk avdeling5, Patologisk anatomisk avdeling6, Akershus Universitetssykehus HF. Bakgrunn Cykliner styrer cellecyklus og har en sentral rolle i tumorigenesen. Det er gjort flere studier på ulike cancertyper, deriblant colon- og mammacancer, hvor betydningen av disse proteinene er blitt relatert til prognose. De fleste studier har undersøkt ”totaltumor”, som består av forskjellige celletyper, inkludert tumorceller og stromale celletyper. Det er først og fremst egenskaper ved tumorceller som har prognostisk betydning. Blant cyklinene er cyklin A av spesiell betydning da dette proteinet påvirker to stadier i cellesyklus; syntese-fase (S fase) og mitose. Økt ekspresjon av cyclin A har vist seg å ha prognostisk verdi både hos colon- og mammacancer pasienter. Økt proteinekspresjon kan skyldes genamplifikasjon, men kan også være et resultat av posttranskripsjons- og posttranslasjonsmekanismer. Det kan være av betydning å vite hvilken mekanisme som står bak økt proteinekspresjon av cyklin A i colonog mammacancer. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke genamplifikasjon av cyklin A i homogene populasjoner av tumorceller for å finne ut om det gir mer prognostisk informasjon enn når hele tumor undersøkes. Genamplifikasjonen ble så relatert til proteinekspresjonen i tumoren.

Materiale og metode Studien inkluderer formalinfiksert, parafininnstøpt tumor- og normalvev fra 22 colon- og 9 mammacancer pasienter fra Akershus Universitetssykehus HF. Begge pasientgruppene hadde overuttrykk av cyklin A i deres cancervev. Vevssnitt ble kuttet for så å bli farget med hematoksylin. Homogene populasjoner av tumorceller ble isolert ved hjelp av laser mikrodisseksjon (LCM). DNA ble isolert fra tumorcellene samt fra det heterogene tumorvevet og det tilgrensende normale vevet fra hver pasient. Genamplifikasjon av cyklin A i tumorceller, tumorvev og normalvev ble så undersøkt ved bruk av kvantitativ real-time polymerase kjedereaksjon (real-time qPCR). Amplifikasjonen ble beregnet ved bruk av 2-¨¨Ct metoden. Real-time qPCR er blitt optimalisert slik at det ble benyttet DNA fra ca 1000 tumorceller fra hver pasient.

Resultater Hos coloncancer pasienter viser foreløpige resultater at det ikke er noen forskjell mellom genamplifikasjon i tumorceller, tumorvev og normalvev. Resultatene fra mammacancer pasientene er nå under bearbeiding, men vil bli presentert og diskutert under Kirurgisk høstmøte.

Konklusjon Preliminære resultater i denne studien viser at analyser av genamplifikasjon av cyklin A i tumorceller, ikke gir høyere korrelasjon mellom genamplifikasjonsnivå og proteinekspresjonsnivå enn analyser av heterogen tumor hos coloncancer pasienter.

Resultatene kan indikere at overekspresjon av cyklin A skyldes andre mekanismer enn genamplifikasjon. Analyser av cyklin A genamplifikasjon i tumorceller gir dermed ingen prognostisk tilleggsinformasjon hos coloncancer pasienter. Resultatene fra mammacancer pasientene kan derimot vise seg å være annerledes.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 250

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

129

KLINISKE KARAKTERISTIKA OG TP53 SUPPRESSOR GEN MUTASJONER HOS COLON CANCER PASIENTER MED PERITONEAL CARCINOMATOSE Sjo OH, Berg M*, Merok MA, Lothe RA*, Nesbakken A Gastrokirurgisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF *Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet – Rikshospitalet HF Hensikt: Evaluering av kliniske og patologiske karakteristika, samt påvisning av mutasjoner i TP53 tumor-suppressor genet hos colon cancer pasienter med peritoneal carcinomatose (PC).

Metode: Alle pasienter med colon cancer innlagt i perioden 1993-2006 (n=1124), ble registrert prospektivt. Hos 57 pasienter med PC som fikk fjernet tumor ble formalinfikserte vevsprøver innstøpt i parafin tatt ut for isolering av DNA. Exon 5-8 ble analysert ved hjelp av PCR (polymerase chain reactions) og sekvensering for mutasjoner i TP53. Mutasjonsstatus i en historisk, konsekutiv serie med 148 colon cancer pasienter uten PC ble brukt for sammenligning.

Resultater: Ved innleggelse fikk 94/1124 (8.3%) pasienter påvist PC. Elleve prosent var kvinner og 7 % var menn (p=0.046). Median alder hos PC pasientene var 69 år, hos dem uten PC 73 år (p= 0.002). Incidensen av PC ved svulst i høyre og venstre colon var henholdsvis 11% and 6.5% (p=0.03). Tredve prosent av PC pasientene hadde levermetastaser i motsetning til 11% hos dem uten PC (p<0.001). Pasienter med PC hadde også mer avansert T og N stadier samt lavere differensieringsgrad enn pasientene uten PC. Ved sammenligning av 57 PC pasienter med 148 pasienter uten PC var TP53 mutert hos henholdsvis 57% og 41% (p= 0.04). Denne økte mutasjonsraten ble bare påvist i svulster lokalisert i høyre colon. TP53 mutasjonsraten var 69% hos menn, og 52% hos kvinner (ns).

Konklusjon: Peritoneal carcinomatose er hyppigere ved svulster i høyre colon og hos kvinner. PC pasienter er yngre og har mer avansert T og N stadier enn pasienter uten PC. TP53 mutasjon er hyppigere hos pasienter med PC enn hos dem uten PC.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 251

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

130

DYREMODELLER FOR PSEUDOMYXOMA PERITONEI – ETABLERING OG ANVENDELSE Flatmark K1, 2, Reed W3, Christian A2, Davidson B4, Larsen S1, Sørensen O1, Fodstad Ø2, Giercksky KE1.

1 4

Avdeling for Onkologisk Kirurgi, 2Tumorbiologisk Avdeling, 3Forskningsstøtteavdelingen, Avdeling for Patologi, Det Norske Radiumhospital, (Rikshospitalet), Montebello, 0310 Oslo.

Pseudomyxoma peritonei (PMP) er en tilstand karakterisert ved utbredt akkumulasjon av mucinøst tumorvev i peritonealhulen. Mucinøse cystadenomer eller cystadenocarcinomer i appendix antas å være det vanligste utgangspunktet for PMP, men fenomenet kan også sees ved peritoneal disseminasjon av mucinøse colorectale svulster. Klassisk PMP metastaserer ikke, men kan vokse på alle peritonealkledte overflater. PMP er en sjelden tilstand med incidens på ca 2/million/år, men tilstanden kan sees på som en modellsykdom for isolert intraperitoneal tumoraffeksjon, et funn som er relativt vanlig ved avansert ovarialcancer og som karakteriserer en subgruppe av pasienter med peritoneal carcinomatose fra colorectal cancer.

Behandlingen av PMP (og annen isolert peritoneal carcinomatose) baserer seg på forestillingen om peritoneum som et isolert kompartment og omfatter ekstensiv cytoreduktiv kirurgi (peritonectomi) og hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC). Rasjonalet for kirurgi ved PMP er åpenbart, siden tilstanden ubehandlet fører til ekstensiv opphopning av tumormasser i bukhulen, kompresjonssymptomer og død. Derimot er nytten av HIPEC mer kontroversiell, siden valg av cytostatikum samt tilleggseffekten av hypertermi i hovedsak er basert på teoretiske antakelser og empiri. Kontrollerte sammenliknende kliniske studier er vanskelige å gjennomføre fordi tilstanden er ekstremt sjelden, mens det prekliniske grunnlaget for HIPEC mangler fordi man ikke har hatt gode in vitro og in vivo modellsystemer for PMP. Ved implantasjon av humant tumorvev fra pasienter med PMP i bukhulen på immundefekte mus og rotter har det lykkes å etablere fem dyremodeller for denne sjeldne tilstanden. Gjennom passasjene i dyr har xenograftene bevart initiale morfologiske karakteristika og immunhistokjemiske ekspresjonsmønster samt, enda viktigere, bevart evnen til å vokse isolert i peritonealhulen. I foredraget vil resultater fra arbeidet med karakterisering av modellene bli kort presentert, samt de første forsøkene hvor modellene brukes til vurdering av følsomheten for forskjellige typer cytostatika.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 252

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

131

KORT- OG LANGTIDSRESULTATER ETTER RESEKSJONSREKTOPEKSI FOR INTERNT RECTUMPROPLAPS Kjellevold K, Johnson E, Johannesson H-O, Droslum A*, Wiedswang G, Tandberg Eriksen M, Carlsen E Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo *Radiologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Hensikten var å undersøke kort- og langtidsresultater av sutur rektopeksi og sigmoideumreseksjon (reseksjonsrektopeksi) for internt rectumprolaps når det gjelder obstipasjon og analinkontinens.

Metode: I tiden 1999 til 2005 fikk 27 pasienter (25 kvinner) med median alder 49 år (29-73) utført reseksjonsrektopeksi ved åpen (n=16) eller laparoskopisk (n=11) teknikk for internt rectumprolaps. Studien er hovedsakelig gjort prospektivt ved bruk av validerte skåre for inkontinens- og obstipasjon (KESS skåre). To pasienter er døde, en pasient fikk stomi, resterende 27 pasienter ble fulgt opp i hele perioden.

Resultat: Postoperativt etter median tid 11(spredning 2-37) og 84 (62-109) måneder sank median obstipasjonsskåre signifikant fra 15 (1-31) – 7(0-22) – 5(0-20 ). Andelen obstiperte ble redusert fra 22 – 7 – 4 personer. Mislykket forsøk på tømming, følelsen av ufullstendig tømming, abdominalsmerter,oppblåsthet i bukhulen, tid på toalettet ved forsøk på avføring og vansker ved avføring pga smerter gikk ned ved begge evalueringer. Avføringeskonsistens og bruk av laxantia var redusert kun ved korttids-evalueringen. Tarmskylling/bruk av fingre ved avføring var uendret. Inkontinens skåre hos 4 pasienter ble redusert fra 15.7(6.9-24.5) til 9.2(2.7-15.7) og 9.2 (1.0-19.5). 21 og 20 pasienter anga bedring etter henholdsvis kort- og langtids evaluering.

Konklusjon: Bedring i obstipasjon og inkontinens etter kort observasjonstid vedvarte også minst 5 år etter reseksjonsrektopeksi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 253

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

132

BEHANDLINGSREFRAKTÆR FULLMINANT COLITT. Kornmo TS, Ruud TE Kirurgisk avdeling, Sykehuset Asker og Bærum HF, Postboks 83, 1309 Rud. Introduksjon: Behandlingsrefraktær fullminant colitt leder ofte til kirurgisk intervensjon.

Oftest foreligger inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og pasientene har før kirurgi fått steroider og immun-supresjon. Ved annen etiologi kan sykdomsforløpet forverres ved slik terapi.

Pasient kasuistikk: 62 år gammel mann, diabetes type II, tidligere hjerteinfarkt og ACBoperert. Aldri tidligere hatt symptomer på inflammatorisk tarmsykdom. Henvist pga rektale blødninger siste måned. Noe vektreduksjon og nattesvette. Ved rectoskopi ble det påvist uttalte inflammatoriske forandringer i rectum, bekreftet med biopsier. Det ble så gjort coloskopi som viste inflammatoriske forandringer i colon descendens i tillegg av rectum, nye biopsier ble tatt. Pasienten hadde nå opp mot 40 tømninger daglig, sterkt redusert almenntilstand og tenesmer, behandling med steroider var uten effekt. Det ble startet immunsuppresiva for mistanke om IBD, men det var fortsatt uendrete hyppige tømninger og elektrolyttforstyrrelser. Ytterligere vekttap (10kg) og vedvarende høy CRP førte til henvisning til gastrokirurg. Ny coloskopi preoperativt viste sannsynlig Mb. Crohn med betydelig aktivitet, mest i venstre colon og i rectum. Pasienten ble operert på vital indikasjon med subtotal colectomi og ileostomi for behandlingsrefraktær fullminant colitt. Samme dag postoperativt ringer patologen med antydning om at dette kan være cytomegalo-infeksjon (CMV). Det taes nye prøver: HIV og CMV-antistoff. Postoperativt protrahert og langvarig komplisert forløp. Det ble startet med antiviral behandling (valgancyclovir) i samråd med infeksjonsmedisiner. Pasienten hadde ved utskrivelse til rekonvalesenthjem noe trang og ødematøs stomi som antagelig kan legges tilbake på et senere tidspunkt.

Vurdering: Ved innleggelse av pasienter med mistanke om inflammatorisk tarmsykdom med akutt alvorlig terapiresistent colitt, bør muligheten for at CMV infeksjon eller annen infeksiøs etiologi vurderes som årsak eller som en kompliserende faktor. CMV infeksjon bør også vurderes i tilfeller der pasienten er immun-supprimert og har en behandlingsrefraktær colitt.

I flere materialer angis en frekvens av CMV-colitt på ca. 30 % av pasienter med refraktær alvorlig colitt.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 254

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

133

DET HAVARERTE BEKKENRESERVOAR. KAN KONTINENT ILEOSTOMI (KOCK-RESERVOAR) VÆRE EN LØSNING? Wasmuth HH1, Tranø G2, Endreseth BH1,3, Wibe A 1,3, Rydning A1,3, Myrvold HE3.

1 Gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim. 2Kirurgisk avdeling, Innlandet sykehus HF, Hamar. 3Institutt for Kreft Forskning og Molekylær Medisin, NTNU, Trondheim

Bakgrunn Mellom 5 % og 15 % av pasienter med bekkenreservoar (IAA) får dette fjernet eller ekskludert. Grunnen er først og fremst komplikasjoner relatert til anastomosen.

Pasientene ender vanligvis opp med en konvensjonell ileostomi. Kontinent ileostomi gir gode funksjonelle resultater, men er beheftet med en høy forventet rate reoperasjoner (50 %) for å bevare kontinens. Formålet med denne studien var å undersøke resultatene etter konvertering til Kontinent Ileostomi (KI).

Materiale I perioden 1984 til 2007 ble i alt 317 pasienter operert med IAA. Av disse havarerte 25 (7,8 %) reservoar. Syv av disse fikk konstruert KI. Fire andre pasienter med havarert bekkenreservoar fra andre sykehus er blitt operert med konvertering til KI. Materialet består av elleve pasienter med KI etter 29 havarert bekkenreservoar.

Resultater Havari av bekkenreservoarer (n=29) skyldtes fistler (13), inkontinens (6), strikturer (3), anastomose-separasjon (1), pouchitis (3), hyppige tømninger >15 (1), cancer in situ og cancer recti Dukes A i rektumslimhinne distalt (2). Pasientene operert med konvertering til KI (n=11) hadde følgende IAA komplikasjoner: fistler (6), inkontinens (3), strikturer (1) og Dukes A carcinom i gjenværende rektumslimhinne (1).

Fjorten pasienter av 25 havarerte bekkenreservoar var ikke aktuelle for KI grunnet: utsjaltingsprosedyre (2), Mb Crohn (2), suspekt Crohn (2), pouchitt (4), psykiatriske lidelse (2), alvorlige skleroserende cholangitt (1) og alvorlig pyoderma gangrenosum (1). Elleve pasienter av 25 (44 %) var egnet for KI. Disse ble informert og forespurt; hvorav syv takket ja til tilbudet. To av de andre hadde allerede bestemt seg for konvensjonell ileostomi før informasjon om KI ble tilbudt.

Gjennomsnittlig observasjonstid for KI var 7,7 år (1 -17år). To pasienter fikk KI fjernet grunnet fistulering.(18 %). En hadde fire reoperasjoner før fjernelse, den andre ingen. To andre pasienter har til sammen hatt tre reoperasjoner, syv ingen. Åtte pasienter har 3-5 tømninger daglig og en pasient med senere påvist Mb Crohn har noe lekkasje.

Konklusjon Mer enn halvparten av pasienter med havarert bekkenreservoar kan være kandidater for KI. Av disse kan mer enn 60 % takke ja til tilbudet uten å løpe større risiko enn andre med KI når det gjelder reoperasjoner og ny fjernelse. Pasienter med velfungerende KI har god kontroll på avføringen og har færre toalettbesøk enn det IAA pasienter vanligvis har.

Aktuelle pasienter bør få informasjon og tilbud om KI. Informasjonen må være grundig og bygge på forventet realistisk resultat.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 255

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

134

LAPAROSKOPISK COLOPROCTECTOMI MED KONSTRUKSJON AV ILEUMPOUCH ANAL ANASTOMOSE (IPAA) ETTER LEVERTRANSPLANTASJON,- EN VIDEOKASUISTIKK. Bård I. Røsok1), Olaug Villanger1), Arne R. Rosseland1), Thorleif Haugen3), Øystein Mathisen1) og Bjørn Edwin1,2).

1) Kirurgisk Klinikk I og 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet. 3) Kirugisk avdeling Ringerike sykehus, Hønefoss.

Primær scleroserende cholangitt PSC er en kronisk kolestatisk sykdom i det hebatobiliære tre og medfører progredierende fibrotiserende inflammasjon i galleveiene. Dette gir galleveisstrikturer som igjen forårsaker destruksjon av leverparenchym med levercirrhose som sluttresultat. Den definitive behandling av PCS er levertransplantasjon og PSC er den hyppigste årsaken til levertransplantasjon i Norge.

Majoriteten (75-90%) av pasienter med PSC har ledsagende ulcerøs colitt (UC). Den kirurgiske behandling av UC medfører ofte proctocolectomi med eller uten konstruksjon av bekkenreservoar i form av Ileumpouch-anal anastomose (IPAA). Å finne det best egnede tidspunkt for kirurgisk behandling av UC hos pasienter med PSC er vanskelig fordi PSC utvikler seg svært forskjellig hos de enkelte pasienter samtidig som immunosuppresjonen etter Lever-Tx påvirker det kliniske forløpet av UC. Hos denne pasientgruppen må man derfor nøye vurdere progresjon av leversykdommen, effekten av immunosuppresjon, risiko for cancerutvikling opp mot den perioperative risiko som er økt hos denne pasientgruppen. Studier har imidlertid vist at IPAA kan være et akseptabelt alternativ også hos levertransplanterte. Ved søk i PubMed er det rapportert en laparoskopisk assistert colectomi etterfulgt av åpen proctectomi og reservoarkostruksjon.

Vi viser i denne presentasjon en video av verdens sannsynligvis første totalt laparoskopiske coloproctectomi med konstruksjon av IPAA i èn seanse hos en tidligere levertransplantert pasient. Det ble benyttet i alt 4 stk 12mm troakarer hvorav en troakarport i høyre fossa senere ble anvendt til plassering av avlastende bøyle-ileostomi. Den suprapubiske inisjonen ble forlenget til 5 cm og gjennom dette snittet ble preparatet ekstrahert og reservoaret konstruert før det ble reintrodusert og anastomosert distalt.

Effektiv operasjonstid var 400min og totalt blodtap <50ml. Det postoperative forløpet var ukomplisert og pasienten var fullt mobilisert 4. PO dag. På grunn av stomiopplæring ble den totale tid på sykehus 8 dager.

Bøyleileostomien ble ukomplisert lagt tilbake etter 6 uker. Histologisk undersøkelse viste 2 omfattende betennelse med krypteabscesser og DALM-lesjoner hvorav det ble funnet utvikling av adenocarcinom i èn.

Vi konkluderer med at coloproctectomi med konstruksjon av IPAA er et godt alternativ hos levertransplanterte med behandlingsrefraktær UC og at denne behandlingen kan utføres med laparoskopisk teknikk.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 256

26-09-08 09:09:19

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

135

LAPAROSKOPISK VS. ÅPEN PROCTOCOLECTOMI MED ANLEGGELSE AV ILEOANALT BEKKENRESERVOAR PÅ RIKSHOSPITALET I PERIODEN 20002008.

Bård I. Røsok1), Olaug Villanger1), Arne R. Rosseland1), Ylva Sahlin3), Ivar Gladhaug1), Øystein Mathisen1) og Bjørn Edwin1,2).

1) Kirurgisk klinikk I, 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet. 3) Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet Hamar.

Koloproktektomi er et kurativt kirurgisk inngrep ved flere former for kolorektal sykdom. De vanligste indikasjoner for prosedyren er medikamentelt behandlingsrefraktær kolitt, hvorav den hyppigste forekommende er ulcerøs kolitt, i tillegg til forskjellige former for maligne og premaligne lidelser, inklusive arvelige tilstander som familiær adenomatøs polypose (FAP) og human non-polypøs coloncancer (HNPCC).

Ved adekvat sphincterfunksjon kan man i forbindelse med koloproktektomien også etablere et funksjonelt bekken reservoar i form av en ileumpouch-anal anastomose (IPAA) I perioden juli 2000-august 2008 ble det på Rikshospitalet utført 32 elektive koloproktektomier med samtidig konstruksjon av IPAA. Fra 2005 har samtlige inngrep vært utført laparoskopisk og man har i denne perioden utført 8 prosedyrer. Pasienter som er operert med akutt åpen kolektomi og senere laparoskopisk proktektomi og IPAA utgjør en stor gruppe pasienter men er ikke tatt med i denne undersøkelsen. Seks av de laparoskopiske inngrep er utført i èn-seanse mens to er utført gjennom to separate prosedyrer (elektiv laparoskopisk kolektomi med anleggelse av ileostomi etterfulgt av laparoskopisk proktectomi med anleggelse av IPAA. Det ble regelmessig anlagt avlastende bøyle-ilerostomi som ble lagt tilbake om lag 6 uker etter konstruksjon av reservoaret. Operasjonsteknikk ved laparoskopisk koloproktektomi og IPAA vil gjennomgås.

Av de laparoskopisk opererte hadde fire pasienter FAP, mens de øvrige hadde ulcerøs kolitt.

To pasienter operert med laparoskopisk teknikk måte reopereres på grunn av komplikasjoner.

En pasient operert i to seanser fikk ileus etter anleggelse av IPAA på grunn av torkvering av distale ileum omkring den avlastende stomien og ble operert med laparoskopisk detorkvering av tarm. En pasient som ikke hadde fått anlagt avlastende bøyleileostomi hadde lekkasje fra reservoaret og ble reoperert med en mini-laparotomi med drenasje og anleggelse av avlastende bøylestomi. For øvrig tilkom ingen alvorlige komplikasjoner i den laparoskopisk opererte gruppen.

Som forventet var det lengre operasjonstid i den laparoskopisk opererte gruppen men pasientene var raskere mobilisert enn åpent opererte. Liggetiden i sykehus for de laparoskopisk opererte pasienter var kort men ble forlenget av hensyn til stomiooplæring. I presentasjonen fremlegges en retrospektiv analyse av de perioperative data for de åpent vs. laparoskopisk opererte pasientgruppene.

Konklusjon: Ved elektiv koloproktektomi og anleggelse av IPAA er laparoskopisk teknikk et godt og pasientvennlig alternativ til åpen kiurgi. Inngrepet krever minst to efarne laparoskopiske operatører og for øvrig et godt trenet laparoskopisk team.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 257

26-09-08 09:09:20

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

136

ERFARINGER MED LAPAROSKOPISK TOTALCOLECTOMI OG PROCTECTOMI PÅ RIKSHOSPITALET I PERIODEN 2003-2008.

Olaug Villanger1), Bård I. Røsok1), Arne R. Rosseland1), Øystein Mathisen1) og Bjørn Edwin1,2).

1) Kirurgisk klinikk, 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet.

Bakgrunn:.De fleste totalcolectomier og rektumreseksjoner blir fortsatt utført med åpen teknikk. Imidlertid er laparoskopisk teknikk spesielt godt egnet til å komme tilstrekkelig ned på og få god oversikt over bekkenbunnen. De vanligste indikasjoner for prosedyrene er medikamentelt behandlingsrefraktær kolitt, hvorav den hyppigste forekommende er ulcerøs kolitt, i tillegg til forskjellige former for maligne og premaligne lidelser, inklusive arvelige tilstander og obstipasjon. Vi presenterer i et annet abstrakt vårt materiale (8 pasienter) med laparoskopiske proktocolektomi med anleggelse av bekkenreservoar. Fortsatt er det få miljøer i Norge som utfører totalcolectomi og proctectomi med minimalt invasiv teknikk, og vi erfarer en økende etterspørsel. Vi vil legge frem vår erfaring fra siste 5 års periode hvor de fleste av denne type inngrep er utført med laparoskopisk teknikk.

Materiale: I perioden oktober 2003-august 2008 ble det på Rikshospitalet foruten de laparoskopiske bekkenreservoar (8 prosedyrer) utført 18 elektive laparoskopiske prosedyrer, hvorav to prosedyrer på barn. Det ble utført 11 totalcolectomier med diagnose ulcerøs colitt (5), Mb. Crohn (1), HNPCC (1), Ulcerøs colitt og PSC (1), Ulcerøs colitt og DALM (1). Mb Hirschprung (1), obstipasjon (1). Fire pasienter fikk utført ileorektal anastomose (IRA) og seks pasienter fikk stomi. Materialet omfatter også 7 proctectomier, med diagnose ulcerøs colitt (2), Mb. Crohn (3), sphincterskade (1), Mb. Hirschprung (1).

Pasienter som er operert med akutt åpen kolektomi og senere laparoskopisk proktektomi og IPAA utgjør en større gruppe pasienter men er ikke tatt med i denne undersøkelsen.

Resultater: Operasjonsteknikk ved laparoskopisk totalcolectomi og proktektomi vil bli gjennomgått. Colonreseksjonen ble gjennomført som en omentsparende prosedyre med bruk av fire 5-12mm Versa-Step® porter. Arteria ileocolica ble delt relativt distalt, mens de øvrige colica-karene ble delt relativt sentralt. Rektumdisseksjonen ble utført som en TME prosedyre.

I presentasjonen fremlegges en retrospektiv analyse av de perioperative data. Data angående operasjonstid, per- og postoperative komplikasjoner, liggetid, behov for postoperativ analgesi, mobilisering, tid til oral føde vil bli presentert Som forventet var det lengre operasjonstid enn sammenlignet med data fra åpen kirurgi, men de laparoskopisk opererte pasientene er raskere mobilisert enn åpent opererte. Liggetiden i sykehus var kort men ble forlenget av hensyn til stomiooplæring til de aktuelle.

Konklusjon: Totalcolectomi og proctectomi utført med laparoskopisk, minimalt invasiv teknikk har de samme fordeler som minimalt invasiv kirurgi for øvrig. Våre erfaringer tilsier at laparoskopisk teknikk et godt og pasientvennlig alternativ til åpen kirurgi. Inngrepet krever et godt trenet laparoskopisk team.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 258

26-09-08 09:09:20

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

137

RESULTATER ETTER SAKRAL NERVESTIMULERING Rydning A, Endreseth BH, Wibe A. Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Bakgrunn Sakral nervestimulering er en terapiform som er blitt tatt i bruk ved urininkontinens av urge type, obstipasjon, alvorlig analinkontinens og mot tarmproblemer ved enkelte nevrologiske sykdommer. Vi har erfaring med denne metoden i snart 3 år.

Metode Pasienter som har lekkasje av avføring minst en gang pr uke eller invalidiserende obstipasjon og som har intakt sfinkter testes med en elektrode koblet til en ekstern pacemaker (PNE-test).

Dersom en standardisert dagbok viser 50 % forbedring av forholdene under testen, får pasienten tilbud om en permanent pacemaker som legges subkutant på nates. Prosedyren gjøres nå i lokalbedøvelse, mageleie og røntgen gjennomlysning.

Materiale Vi har testet 34 pasienter (29 kvinner og 5 menn), alder 23-70 år, median 49 år. Indikasjonene for test var: Inkontinens etter forløsningsskade 23, inkontinens etter skade eller kirurgi 6, obstipasjon 4, tarmplager ved MS 1.

Resultater Av de 23 pasientene med forløsningsskade har 15 blitt implantert med permanent pacemaker, to har stomi, tre hadde ikke effekt og er avvist og tre venter på pacemaker. En av pasientene med pacemaker har for tiden ikke effekt av denne.

Av de seks pasientene med inkontinens etter kirurgi eller skader har fem fått implantert permanent pacemaker. En pasient med daglig inkontinens etter preoperativ radiokjemoterapi og operasjon for cancer rekti er blitt helt kontinent. En annen har redusert lekkasjen fra daglig til en til to ganger pr måned. To pasienter med inkontinens etter mindre kirurgi er så mye bedre at de fungerer i jobb. En pasient som er implantert etter en skade har en helt marginalt bedret funksjon og en pasient med inkomplet tverrsnittslesjon er avvist etter test fordi det ikke var effekt.

Av de fire pasientene med obstipasjon hadde to ingen effekt og avsluttet testen nesten umiddelbart, en har gått inn i en bedre fase etter en periode med appendicostomi og en er implanter hun har også en appendikostomi. Pasienten med MS har noe bedring i tarmfunksjonen etter implantasjon av pacemaker.

Konklusjon Dette er et tilbud som kan hjelpe noen av pasientene med anal inkontinens eller alvorlig obstipasjon. En positiv PNE test utelukker ikke skuffende effekt av permanent pacemaker.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 259

26-09-08 09:09:20

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

138

TUMORKIRURGI I ANOGENITAL OMRÅDET OG FORDEL AV SAMARBEID MELLOM GASTROKIRURG OG PLASTIKKIRURG. de Weerd L1, Sjøberg T1, Vonen B2, Kjæve J2 1 2

Avdeling for Plastikk- og Håndkirurgi Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi

Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Den kirurgisk behandlingen av pasienter med tumor i anogenital området kan resultere i store vevsdefekter. Lukning av disse defektene krever ofte plastikkirurgisk kompetanse. De siste årene har det vært et intensivert samarbeid mellom Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi og Plastikkkirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge når det gjelder behandling av denne pasientkategorien. Her presenteres et antall kasuistikker som viser hvordan pasienter med tumor i anogenital området har hatt nytte av samarbeidet mellom de to spesialitetene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 260

26-09-08 09:09:20

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

139

LAPAROSKOPISK GASTRISK BYPASS VS. LAPAROSKOPISK DUODENAL SWITCH FOR SUPER-OBESE PASIENTER – EN RANDOMISERT STUDIE Søvik TT, Taha O*, Aasheim ET†, Engström M*, Kristinsson J, Björkman S*, Schou CF, Lönroth H*, Mala T, Olbers T* Gastroenterologisk kirurgisk avdeling (†Endokrinologisk senter), Aker universitetssykehus HF, Trondheimsveien 235, 0514 Oslo *Sahlgrenska Universitetssjukhuset, 41345 Gøteborg, Sverige Bakgrunn: Laparoskopisk Roux-en-Y gastrisk bypass (LRYGB) og laparoskopisk biliopankreatisk avledning med duodenal switch (LDS) benyttes i behandlingen av superobese pasienter [body mass index (BMI) >50 kg/m 2]. Metodene er ikke tidligere evaluert i en randomisert undersøkelse.

Pasienter og metode: LRYGB og LDS ble sammenlignet i en to-senter randomisert studie.

60 super-obese pasienter ble inkludert (LRYGB n=31 og LDS n=29). Det var ingen signifikante forskjeller i kjønnsfordeling eller gjennomsnittlig alder og BMI mellom gruppene. 30-dagers resultater rapporteres, samt 1-års oppfølgingsdata for 55/60 pasienter (92%).

Resultater: Gjennomsnittlig operasjonstid (minutter) var 91±33 for LRYGB og 206±47 for LDS (p<0.001). En LDS ble konvertert til åpen kirurgi. Komplikasjoner oppsto hos 4 pasienter (13%) etter LRYGB og hos 7 (24%) etter LDS (p=0.33). To pasienter hadde lekkasje fra gastrojejunostomien etter LRYGB, og 2 lekkasje fra duodenalstumpen etter LDS. Reoperasjon ble utført hos 2 pasienter etter LRYGB og 1 pasient etter LDS (p=1.0), alle pga. lekkasje. Gjennomsnittlig liggetid (dager) var 3±2 etter LRYGB og 6±8 etter LDS (p<0.001).

Fire pasienter (13%) ble reinnlagt etter LRYGB og 4 (14%) etter LDS innen 30 dager postoperativt (p=1.0). Gjennomsnittlig BMI (kg/m2) ved 1 års kontroll var 32.3±3.3 etter LDS og 38.7±4.0 etter LRYGB (p<0.001).

Konklusjon: LRYGB og LDS kan utføres med sammenlignbar perioperativ morbiditet hos super-obese pasienter. LDS fører til et signifikant større vekttap enn LRYGB det første året postoperativt.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 261

26-09-08 09:09:20

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

140

LAPARASKOPISK GASTRIC BYPASS FOR SYKELIG OVERVEKT. RESULTATER FRA DE FØRSTE 127 OPERASJONER VED SYKEHUSET ASKER & BÆRUM HF Wexels JC, Rosales R, Vikan A. Kirurgisk avdeling, Sykehuset Asker & Bærum HF Bakgrunn: I april 2006 startet vi med operativ behandling av sykelig overvekt som det 3 senter i Helse-Sør-Øst.

Materiale: Fra april 2006 til juni 2008 har vi operert 127 pasienter for sykelig overvekt. Det er 106 kvinner er 21 menn, median alder 38 år (yngste 19 - eldste 59).

Alle pasienter har gjennomført et 40 timers startkurs eller tilsvarende før operasjon.

Operasjonsmetode: Alle pasienter er gastroskopert preoperativt. Laparaskopisk tilgang med Visiport og 3 12 mm porter. Nathan’s leverhake, 150 cm long-limb, ventrikkelrest 25ml. Anastomosene sys med maskin samt med 2-0 PDS og filt på endene. Ingen lukning av krøsslitser, ingen fasciesutur i portåpningene. Omentet deles kun unntaksvis. Alle pasienter er påbegynt laparaskopisk. Tre pasienter ble konvertert til åpen operasjon.

Resultater: Mortalitet 0, behov for blodtransfusjon 7 (5,5%), splenektomi 2, pneumoni 2, dyp venetrombose 1, lungeemboli 0, troacar hernier 0. 8 pasienter (6,3 %) ble reoperert. Postoperativ liggetid median 2 dager (max 92 - min 2). Årsaker til reoperasjoner: Reoperasjonstidspunkt var median 30 timer (max 72t – min 6t) etter primæroperasjonen. Pasient nr 8 ble laparaskopisk reopert for lekkasje øvre anastomose og senere reoperert åpent med plastikk på anastomosen. Pasient nr 10 fikk lekkasje fra øvre anastomose og flere åpne reoperasjoner med langvarig intensivbehandling. Pasient nr 35 laparaskopisk lukning av lekkasje fra stifterekken på utsjaltet ventrikkel. Pasient nr 55 laparaskopisk sutur av iatrogen tynntarmsperforasjon.

Pasient nr 72 suturinnsuffisiens av distale anastomose med laparaskopisk omlegging av anastomosen. Pasient nr 76 laparaskopi og minilaparatomi for anleggelse av ny distal anastomose pga striktur. Pasient nr 96 laparaskopisk hemostase pga arteriell blødning fra utsjaltet ventrikkel. Pasient nr 99 laparaskopi pga blødning, som imidlertid hadde stoppet.

Liggetid ved reoperasjon: Median 7 døgn (max 92 – min 4). 6 av de 8 reopererte pasienter ble utskrevet innen 6 dager etter reoperasjonen.

Ettårsresultater: 43 pasienter er fulgt mer enn ett år. Vektreduksjon 44 kg på ett år, fra gj.snittlig 134 kg til 90 kg. BMI median 46 (maks 59-min34) ved operasjon til 30 (maks 43-min26) etter ett år. Alle pasientene har hatt tilfredsstillende vektnedgang.

Senere kirurgi: Pas nr 4 er operert for intern herniering 2 år senere (hadde hatt intermitterende abdominalsmerter siste 4 mnd). Pasient nr 18 operert ved annet sykehus for sannsynlig perforasjon ved distale anastomose 2 mnd etter primæroperasjon.

Konklusjon: Kirurgisk behandling av sykelig overvekt er nå et etablert tilbud ved vårt sykehus. De fleste reoperasjoner er gjort på klinisk mistanke og 7 av de 8 reoperasjoner var nødvendige. Tett oppfølging postoperativt er viktig for å kunne oppdage og håndtere komplikasjoner tidlig.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 262

26-09-08 09:09:20

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

141

ERFARINGER MED KIRURGI FOR SYKELIG OVERVEKT VED HAUGESUND SYKEHUS Hovde Hansen PE#, Ott MA#,McTiernan C§, Huanca M§, Mohn AC# #Gastrokirurgisk seksjon, Haugesund Sykehus § Anestsiavdelingen, Haugesund Sykehus Bakgrunn:Ved Haugesund sykehus har vi siden April 2007 drevet kirurgisk overvektsbehandling.

Vi har i det vesentlige hatt samme flyt for pasientbehandlingen siden oppstart selv om enkelte detaljer er endret underveis.

Metode: Alle søknader vurderes på et standard henvisnings-skjema som skal innholde all informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om pasienten er egnet, om han oppfyller kriteriene for behandlingsgaranti og garantifrist.

Pasientene inkalles i puljer til felles informasjonsmøte, der de får informasjon av kirurg, sykepleier i overvektsteamet, psykiater og ernæringsfysiolog.

Alle pasienter får vurderingstime hos psykiater. De som klassifiseres som spiseforstyrrelse, inngår i en randomisert studie.

Minst 1 mnd før operasjon inkalles pasientene til vurdering på fedmepoliklinikken. Her vurderes de av kirurg, sykepleier i overvektsteamet, ernæringsfysiolog og anestesilege. De som trenger det henvises til supplerende undersøkelse hos annen spesialist (eks. kardiolog eller lungelege) De gjennomgår også rutinemessig gastroskopi.

Pasientene settes på 3 ukers preoperativ diett; pulverkur eller lavkalori diett.

Vi bruker standard laparoskopisk gastric bypass teknikk med antekolisk long limb.

Pasientene skrives rutinemessig ut 3 postoperative dag. Pasientene ringes opp for telefonkontroll ca 1 uke etter utskrivelse.

Kontoller ved fedmepoliklikken gjøres etter 3 mnd, 6 mnd, 1 år, 2 år og 5 år.

Alle pasienter blir fortløpende registeret i en prospekiv database.

Resultater: Våre erfaringer så langt har vært gode både med tanke på resultater, pasientflyt og holdninger i systemet til en ny pasientgruppe.

Siden april 2007, er 90 pasienter operert. BMI er 45,6 (Range 35,7 - 59,0), liggetid 3 dager (Range 3d - 15d), 14 pasienter var ASA 3, resten ASA 2, 10 pasienter brukte CPAP for søvnapnoe.

Operasjonstid 1time 40min (Range 1h - 5h). Generelt sett har operasjonstiden gradvis gått ned.

5 pasienter er reoperert innen 2 uker; 2 blanke relaparaskopier, 1 abcess i bukveggen, 1 tynntarmsperforasjon og 1 lekkasje fra øvre anastomose.

Vi har 4 intraoperative tarmperforasjoner og 1 leverblødning (lever rift) Vi har 2 konverteringer til åpen operasjon; 1 pga problemer med entero-entero anastomose og 1 pga massiv gasslekkasje.

Tidlige komplikasjoner: 3 sårinfeksjoner, 3 pneumonier, 1 postoperativt hjerteinfarkt, 3 med transfusjonstrengende blødning fra stapler rekke, 1 tynntarmsperforasjon og 1 lekkasje fra øvre anastomose. (13% tidlige komplikasjoner) Senkomplikasjoner; 2 med ulcus i puoch/anastomose, 4 angir forværrede psykiske plager etter operasjon, 1 pasient hadde en alvorlig depressiv episode og trengte hjelp fra psykiater.

1 pasient ble innlagt 3 mnd postoperativt på annet sykehus med intern herniering under entero-entero anastomosen med et alvorlig forløp.

Gjennomsnittlig BMI tap etter 3 mnd er 9,7 og etter 6 mnd 15 Konklusjon: Så langt anser vi å ha tilfredstillende resultater under innkjøringen av ny virksomhet med relativt få komplikasjoner.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 263

26-09-08 09:09:21

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

142

HVILKE PASIENTER MED SYKELIG OVERVEKT BLIR OPERERT? Jakobsen GS, Hjelmesæth J, Sandbu R Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF, Tønsberg, Pb2168 3103 Tønsberg Bakgrunn Kriteriet for henvisning til Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) er BMI 35 kg/m2 og komorbiditet, eller BMI 40. Alle pasienter blir utredet av et tverrfaglig team før de eventuelt henvises videre til kirurg. De fleste som henvises til kirurg blir tilbudt operasjon. Vi ønsket å undersøke hva som kjennetegner pasienter som blir operert sammenliknet med de som får annen behandling.

Materiale og metode En prospektiv database med grunndata fra første konsultasjon på alle pasienter som er undersøkt i SSOs tverrfaglige poliklinikk ble opprettet 28.november 2005. De første 511 pasientene som ble registrert i databasen er inkludert i denne analysen. Av disse er 203 (40%) operert eller satt opp til operasjon i løpet av 2008. Vi sammenliknet alder, kjønn, vekt, forekomst av komorbiditet, tidligere fedmekirurgi, andel med BMI >50 og debutalder av fedme i de to gruppene. Kjikvadrat-test eller t-test ble brukt som statistiske analysemetoder.

Resultater Gruppen som ble operert var karakterisert ved høyere vekt (gj.sn. 9 kg, 95% KI 5-13 kg), større andel med BMI > 50 (22% vs 13%, p=0.007), tidligere debut av overvekt (39% vs 29% før 12 års alder, p=0.020), lavere andel > 60 år (4% vs 10 %, p=0.008), sammenlignet med gruppen som fikk annen behandling. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i kjønnsfordeling, forekomst av komorbiditet eller tidligere fedmekirurgi.

Konklusjon Gruppen med pasienter som blir operert er tyngre enn de som får konservativ behandling, men forekomsten av komorbiditet er overraskende lik. Fremtidig forskning bør fokusere på optimale kriterier for valg av behandlingsmetode relatert til helsegevinst for den enkelte pasient.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 264

26-09-08 09:09:21

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

143

KORTTIDSKOMPLIKASJONER ETTER LAPAROSKOPISK GASTRIC BYPASS OPERASJON FOR ALVORLIG OVERVEKT VED EN PRIVAT KLINIKK Jacobsen H, Nergaard BJ, Trondsen E, Gislason H Overvektsklinikken, Aleris Helse, Oslo Laparoskopisk gastric bypass gir godt og varig vekttap samt har gunstig effekt på flere fedmerelaterte lidelser.

For å tilby operasjonen som et behandlingsalternativ for alvorlig overvekt og dess følgesykdommer, er det viktig å holde komplikasjoner og mortalitet på et lavt nivå. Dette krever nøye kvalitetssikring med komplikasjonsregistrering.

Vi presenterer våre erfaringer med korttidskomplikasjoner (30 dagers morbiditet) ved de første 700 laparoskopiske gastric bypass utført på en privat klinikk.

For å redusere komplikasjonsrisikoen har vi tilpasset en fast-track model, med fokus på minimal invasiv teknikk, erfarne kirurger, korte operasjons- og anestesitider, forenklet anestesimodell og hurtig mobilisering. Pasientene følges også tett postoperativt for å avdekke og behandle evt komplikasjoner tidlig.

Pasientene kontrolleres 1 uke, 3 måneder og 1 år etter operasjon og har åpen tilgang til telefonisk henvendelse ved evt komplikasjoner. Alle komplikasjoner registrert.

Resultat: Anastomoselekkasje 3 0,4 % Blødning (signifikant) 1 0,1 % Pneumoni 2 0,3 % Alvorlig infeksjon 1 0,1 % Ileus/stenose 3 0,4 % Akutt relaparoskopi ble utført på 4 Sårinfeksjon(flegmone) 1 0,1 % pasienter (0,5 %). Det ble funnet Øsofago-Pharyngeal perforasjon 1 0,1 % anastomoselekkasje hos 3 og Totalt 12 1,7 % portblødning hos 1 pasient. Ingen pasient har hatt behov for blodtransfusjon. Ingen bruk av behandling på intensivavdeling. Ingen mortalitet i vårt materiale.

Konklusjon Med tilpasning av fast track-modell med fokus på minimal invasiv teknikk, optimalisert kirurgi og anestesi, samt tett postoperativ oppfølging kan vi redusere forekomsten og begrense konsekvensene av komplikasjoner etter laparoskopisk gastric bypass til et akseptabelt og lavt nivå.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 265

26-09-08 09:09:21

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

144

LAPAROSKOPISK GASTRISK BYPASS. REOPERASJONER INNEN 30 DAGER Solheim BM, Søvik TT*, Schou CF*, Kristinsson J*, Mala T*, Sandbu R Senter for sykelig overvekt Helse Sør/Øst, Gastrokirurgisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF (SiV), 3110 Tønsberg *Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Aker universitetssykehus HF, Trondheimsveien 235, 0514 Oslo Bakgrunn Pasienter med sykelig overvekt har ofte alvorlig komorbiditet og økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep. Laparoskopisk Roux-en-Y gastrisk bypass (LRYGB) er en teknisk krevende prosedyre. Vi undersøkte forekomsten av, og indikasjonen for, reoperasjoner innen 30 dager etter primær LRYGB. Utdanning av nye operatører er gjennomført under hele registreringsperioden.

Materiale og metode Alle pasienter som fikk utført primær LRYGB mellom juni 2004 og juni 2008 ble registrert, totalt 757 pasienter. Data ble hentet fra en prospektiv database etablert i 2006 (Aker) og ved retrospektiv journalgjennomgang (Aker og SiV).

Resultat Reoperasjon innen 30 dager ble utført hos 23 (3%) av 757 pasienter. Indikasjonene var anastomoselekkasje (8), blødning (6), tarmperforasjon (4), ileus (3), portbrokk (1) og trang gastroenteroanastomose (1).

Totalt 22 pasienter ble reoperert laparoskopisk. Hos en pasient med portblødning gjorde man laparotomi. For 5 av 23 av pasienter var det nødvendig med flere reoperasjoner hvorav 4 til slutt ble laparotomert. Median postoperativ liggetid for reopererte etter LRYGB var 12 (4– 77) dager.

Ved mistanke om postoperativ komplikasjon har vi som praksis å gjøre diagnostisk laparoskopi framfor røntgenologisk utredning eller observasjon.

Det ble gjennomført 5 relaparoskopier pga mistanke om postoperativ komplikasjon. Disse var alle uten patologiske funn. Median liggetid for disse pasientene var 7(3-9) dager.

Konklusjon Forekomsten av reoperasjon innen 30 dager etter primær LRYGB er lav. De fleste reoperasjoner kan håndteres laparoskopisk. Tidlig diagnose og behandling er viktig. Det er mulig å drive opplæring av nye kirurger uten å få høy komplikasjonsfrekvens.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 266

26-09-08 09:09:21

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

145

WERNICKES ENCEFALOPATI ETTER FEDMEKIRURGI Aasheim ET Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus Bakgrunn: Alvorlig mangel på tiamin (vitamin B-1) kan føre til Wernickes encefalopati, en mulig komplikasjon av bariatrisk kirurgi som krever rask behandling. Her oppsummeres kliniske trekk ved rapporterte tilfeller av denne komplikasjonen.

Metode: Litteratursøk ble gjort i Medline og abstrakt-samlinger. Inklusjonskrav var Wernickes encefalopati etter bariatrisk kirurgi, diagnostisert ved to eller flere av: endret mental status, øyebevegelsesforstyrrelser, cerebellar dysfunksjon og ernæringsrisiko.

Resultater: Totalt ble 84 tilfeller av Wernickes encefalopati etter bariatrisk kirurgi inkludert.

Gastrisk bypass eller et rent restriktivt bariatrisk inngrep var utført hos 80 pasienter (95%).

Komplikasjonen oppsto innen 6 måneder postoperativt hos 79 pasienter (94%). Hyppig og vedvarende oppkast beskrevet av 76 pasienter (90%) og hadde vart median 21 dager ved innleggelse. En annen risikofaktor var intravenøs glukosetilførsel uten tiamin (18%). MRundersøkelse av hjernen hadde en sensitivitet på 47% for å påvise tegn forenlig med Wernickes encefalopati, mens CT-undersøkelse hadde sensitivitet på 0%. Nevrologiske senskader var beskrevet hos 49%, hyppigst var gangvansker og nedsatt hukommelse.

Forekomsten av Wernickes encefalopati ble estimert til 1 tilfelle etter 500 bariatriske inngrep.

Konklusjon: Antall rapporterte tilfeller av Wernickes encefalopati etter fedmekirurgi er høyere enn tidligere beskrevet, og kan tilsvare 1-2 tilfeller årlig i Norge. For å forebygge denne komplikasjonen bør tiamin gis til alle pasienter som reinnlegges etter fedmekirurgi, og til alle som har uttalt og langvarig oppkast.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 267

26-09-08 09:09:21

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

146

BIOTILGJENGELIGHETEN AV ATORVASTATIN PÅVIRKES SIGNIFIKANT ETTER GASTRISK BYPASS OPERASJON Jakobsen GS, Stormark K, Skottheim IB*, Hjelmesæth J, Christiansen HC*, Åsberg A*, Sandbu R Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF, Tønsberg, Pb 2168 3103 Tønsberg *Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo Bakgrunn Bariatrisk kirurgi påvirker pasientens næringsopptak, men også opptaket av vitaminer, mineraler og legemidler. Det er lite undersøkt hvordan bariatrisk kirurgi påvirker metabolisme og serumkonsentrasjonen av legemidler. I vår studie har vi valgt atorvastatin som probesubstans da vi har god kjennskap til normal metabolisme og gode analysemetoder for denne substansen. Dessuten har mange overvektige hyperkolesterolemi og medisineres med statiner.

Metode I denne studien undersøkte vi virkningen av laparoskopisk gastrisk bypass (LGBP) på farmakokinetikken av HMG-CoA reduktase inhibitoren atorvastatin. Tolv pasienter, 8 kvinner og 4 menn, som preoperativt var behandlet med atorvastatin (20-80 mg/dag) og var planlagt for LGBP operasjon, ble inkludert. Studien var godkjent av SLV og REK og pasientene ga skriftlig samtykke. Gjennomsnittlig (range) alder og BMI var hhv 52 (26-63) år og 43 (38-47) kg/m2. Åtte timers steady-state farmakokinetiske undersøkelser ble utført dagen før planlagt operasjon og gjentatt median 5 (3-6) uker etter operasjon.

Resultat Pasienter behandlet med atorvastatin 40-80 mg/dag og som hadde høy systemisk eksponering av atorvastatin før kirurgi (lav basal first-pass metabolisme), viste en 48 % reduksjon (95 % CI: 44 til 53 %) i ”areal under plasmakonsentrasjon versus tidskurven”(AUC) for atorvastatin etter kirurgisk intervensjon (P<0.05). Pasienter med lav systemisk eksposisjon før operasjon (høy basal first-pass metabolisme), viste derimot en økning i AUC på 18 % (95 % CI: -4- til 46 %) etter operasjon. Pasienter med lav peroral dosering (20 mg/dag) viste også en økning i AUC (44 %, CI: -4 til 102 %) etter operasjon.

Konklusjon Studien indikerer at både legemiddeldosering og pasientens individuelle egenskaper påvirker biotilgjengeligheten for atorvastatin etter LGBP operasjon. Dette kan ha kliniske følger for hvordan man kan optimalisere doseringen av atorvastatin hos overvektsopererte.

Sannsynligvis kan resultatene ekstrapoleres til medikamenter som metaboliseres av de samme enzymsystemene (CYP3A4/3A5).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 268

26-09-08 09:09:21

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

147

DAGKIRURGISKE CHOLECYSTEKTOMIER VED ÅLESUND SJUKEHUS Sandvik J, Ruiken R, Hareide G Kirurgisk avdeling, Ålesund sjukehus, Helse Sunnmøre HF, 6026 Ålesund Bakgrunn Flere sjukehus gjennomfører dagkirurgiske cholecystektomier i Norge. Ålesund sjukehus begynte i mars 2008 å gjennomføre cholecystektomier ved dagkirurgen. Vi ønsket å se på de første resultatene.

Materiale Alle pasienter som blir operert på dagkirurgen blir fortløpende registrert. Alle pasienter blir oppringt dagen etter operasjonen, og spurt hvordan det står til. I sommer 2008 gjennomførte vi en retrospektiv journalgjennomgang.

Resultater 16 pasienter med median alder 39 (17-56) ble operert laparoskopisk.

Median operasjonstid 44 min (30-95 min).

Ingen konvertering til åpen kirurgi, ingen intra- eller postoperative komplikasjoner. 14 pasienter var veldig fornøyd og hadde det bra dagen etter operasjonen.

En pasient blir innlagt som Ø.-help dagen før planlagt operasjon og ble utskreven dagen etter operasjon.

Alle andre pasienter reiste hjem operasjonsdagen.

En pasient ble reinnlagt pga. smerter. Utskreven etter en natt.

Konklusjon Erfaringer viser at pasientene er fornøyd med tilbud om dagkirurgiske galleoperasjoner, og at det er trygt å gjennomføre. Ålesund sjukehus vil opprettholde dette tilbud.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 269

26-09-08 09:09:22

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

148

KOMBINERTE GALLEGANGS- OG KARSKADER ETTER LAPAROSKOPISK CHOLECYSTEKTOMI VED RIKSHOSPITALET 1991-2007.

Bård I. Røsok 1), Ivar Gladhaug1), Arne R. Rosseland1), Bjørn Edwin1), Geir Rønning1), Pål Dag Line1), Øystein Bentdal1), Tim Scholtz1), Aksel Foss1) og Øystein Mathisen1) 1) Kirurgisk klinikk I, Rikshospitalet, 0027 Oslo.

En kjent komplikasjon etter laparoskopisk cholecystektomi er skader på de ekstrahepatiske galleganger. Om lag 25% av disse er lesjoner sees i kombinasjon med skader av vaskulære strukturer i leverhilus.

Rikshospitalet er en tredjelinje behandlingsinstitusjon for denne type skader. I perioden november 1991-november 2007 ble det henvist 71 pasienter med aksidentelle skader av ekstrahepatiske galleganger eller vaskulære hilus-strukturer. Det ble registrert 19 arterieskader hvorav 17 skader av høye leverarterie, en lesjon på venstre leverarterie og en kombinert skade av arteria hepatica propria og vena porta.

Fire pasienter ble henvist med senkomplikasjoner i form av bla. strikturdannelse mens de øvrige ble henvist i løpet av den første postoperative måneden. Hos pasienter med kombinerte gallegangs- og karskader hadde 2 pasienter laterale gallelekkasjer og en pasient hadde isolert skade på høyre leverarterie uten gallegangsskade. De øvrige pasienter hadde transeksjonsskader av type E1-E4 i følge Strasbergs skadeklassifikasjon.

Ved høye transeksjonsskader ble det utføt HJRY (n=14) mens 3 pasienter fikk uført forskjellige drenasjeprosedyrer. En pasient med omfattende hiluseksenterasjon der både felles leverarterie, portvene og de ekstrahepatiske galleganger var resessert, ble levertransplantert akutt.

De senere år har vi i tillegg til den rekonstruktive gallegangskirurgien forsøkt å rekonstruere det ekstrahepatiske arterietreet der dette har vært mulig og dersom pasienten er henvist kort tid etter skade. Tre pasienter fikk derfor utført primær rekonstruksjon av høyre leverarterie mens en pasient fikk utført partiell arteriesutur primært på grunn av akutt blødning og senere reoperert med rekonstruksjon am. HJRY. Historiske data vil fremlegges med fokus på korttids og langtidseffekter av rekonstruktiv kirurgi med og uten kar-rekonstruksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 270

26-09-08 09:09:22

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

149

LAPAROSKOPISK HÅNDTERING AV CHOLEDOCHUSKONKREMENTER -EN GYLDEN SJANSE TIL Å BLI FERDIG PÅ OPERASJONSBORDET ?

Moger T, Valset T Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 LILLEHAMMER Det er i flere studier godt dokumentert at laparoskopisk håndtering av choledochuskonkrementer(CK), enten transcystisk (LTC) eller direkte med choledocholitotomi (LCD) er likeverdig med ERCP både når det gjelder suksess og komplikasjoner. Metoden er så vidt vites lite i bruk i Norge. Påviste konkrementer blir oftest håndtert med ERCP preoperativt. Funn av CK intraoperativt blir søkt løst med spyling via cholangiografikateteret, og ofte løst med postoperativ ERCP. ERCP er ofte en ubehagelig og tidkrevende prosedyre. I lys av dette og kurserfaringer ønsket vi å skifte strategi for enkelte, selekterte pasienter.

Vi presenterer her våre tidlige erfaringer med laparoskopisk håndtering av choledochuskonkrementer.

MATERIALE: I perioden november 07 til juni 08 opererte vi 8 pasienter, 3 med LCD og 5 med LTC. METODE: Pasientene er prospektivt registrert og alle perioperative data samt tilgjengelige postoperative kontroller er registrert, RESULTATER: 4 kvinner og 4 menn, alder 43-86 år. De tre pasientene med LCD hadde alle erkjent CK. To hadde vært til forsøk på terapeutisk ERCP, der en fikk stent men ingen fikk sanert stein. Alle ble vellykket behandlet, en uten avlastning av choledochus, de to andre med hhv ivaretakelse av stent fra tidligere ERCP og med T-dren. Gjennomsnittlig operasjonstid 200 minutter. Ingen komplikasjoner Hos to av de fem med LTC var choledochuskonkrement ikke kjent på forhånd. Begge løst med blokking av cysticus og cholangioskopi samt ekstraksjon med basket/dytting med skopet.

Hos de tre andre med kjent konkrement, ble cysticus blokket og stein sanert definitivt hos to.

Den tredje hadde en stor stein på 13 mm som vi oppfattet som oppdelt og ekstrahert på den avsluttende cholangiografien. Det var ikke korrekt, han måtte behandles med stent og siden steinekstraksjon med ERCP. Gjennomsnittlig operasjonstid 214 min.

Totalt ble 7 av 8 pasienter vellykket behandlet med laparoskopisk prosedyre. Ingen gallelekkasjer registrert, ingen konvertert. Hos pasienten som ikke ble sanert var årsaken kombinasjon av feil prosedyre (LTC ved stor stein) og vanskelige operasjonstekniske forhold sentralt. 4 pasienter hadde symptomer på cholangitt, postoperativ liggetid median 3,5 døgn.

KONKLUSJON: Inngrepet er komplisert, tidkrevende og krever tilgang på mye utstyr. Vi mener metoden har sin plass hos oss. Imidlertid er det essensielt med grundig preoperativ kartlegging og planlegging. Det er behov for å systematisere prosedyren ytterligere.

Cholangioskopet er helt nødvendig, og har ofte vært forløsende.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 271

26-09-08 09:09:22

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

150

EN 14-ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE AV PASIENTER MED GALLESTENSSYKDOM OBSERVERT I TO RANDOMISERTE, KONTROLLERTE STUDIER: SMERTEANFALL ELLER AKUTT CHOLECYSTITT Schmidt M1, Vetrhus M2, Norum LF3, Søndenaa K1,4 1 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, 2 Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, 4068 Stavanger 3 Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, 0319 Oslo, 4 Kirurgisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, 5009 Bergen Introduksjon Vi har undersøkt risikoen for å utvikle nye episoder av symptomatisk gallestens sykdom (GSD) etter observasjon hos pasienter i to randomiserte, prospektive kliniske studier på gallestens relaterte smerteanfall (GS-gruppe) eller akutt cholecystitt (AC-gruppe).

Metode Rundt 1993 ble 201 pasienter, 148 kvinner (70,4%) og 53 menn, snittalder 52 år, med gallestener påvist ved ultralyd og smerteanfall (GS-gruppe, n=137, snittalder 49 år) eller akutt cholecystitt (AC-gruppe, n=64, snittalder 55 år), randomisert til operativ behandling (A) eller symptomatisk observasjon (B). Fjorten år senere, i 2007, ble en komplett oppfølging gjennomført.

Resultater I GS-gruppen var 12% (12 kvinner, 5 menn) døde, mot 28 % (7 kvinner, 11 menn) i ACgruppen. Totalt hadde 42% (43/102) av de randomisert til observasjon (B-gruppene) gjennomgått cholecystectomi. I GS-B-gruppen utgjorde dette 46% av pasientene (32/69) og i AC-B-gruppen 33% (11/33). I A-gruppene hadde 87% (86/99) gjennomgått cholecystectomi.

I GS-A-gruppen var dette 87% (59/68), og det samme (27/31) i AC-A-gruppen. Dermed hadde totalt 64% (129/201) av pasientene fått fjernet galleblæren i løpet av oppfølgingsperioden.

Episoder med GSD oppstod i oppfølgingsperioden hos 24% (11 pasienter) av de ikke-opererte pasientene i GS-gruppen, og hos 8% (2) av de ikke-opererte i AC-gruppen.

Episoder med rene smerteanfall oppstod hos henholdsvis 15% (20/137) i GS-grupen og 13% (8/64) i AC-gruppen; AC hos 1% (1/137) og 9% (6/64); CBD-sten hos 1% (1/134) og 6% (4/64); akutt pankreatitt hos 2% (2/137) og 2% (1/64). Etter operasjonen hadde 7% (9/137) av pasientene i GS-gruppen og 16% av pasientene (6/64) i AC-gruppen hatt abdominale smerteanfall.

Konklusjoner Mortalitet forårsaket direkte av GSD ble ikke observert, men mortaliteten var markert forskjellig i de to studiene. Insidensen av GSD i observasjonsperioden var noe forskjellig mellom GS-gruppen og AC-gruppen, men kan ha vært alders- og eller kjønnsavhengig. Flere viktige faktorer for langtidsutfallet bør tas med i betraktningen når cholecystectomi for symptomatiske pasienter skal vurderes.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 272

26-09-08 09:09:22

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

151

ABCB4 MUTASJONER HOS UNGE PASIENTER MED GALLESTEN Nakken E1,2, Labori KJ2, Rødningen O3, Nakken S4, Berge KE5, Eiklid K3, Ræder MG1,2 1 Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning, 2Gastrokirurgisk avdeling og 3Avdeling for Medisinsk Genetikk, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo, 4Centre for Molecular Biology and Neuroscience & Institutt for Medisinsk Mikrobiologi og 5Avdeling for Medisinsk Genetikk, Rikshospitalet, 0027 Oslo

Bakgrunn: Mutasjoner i genet som koder for ABCB4 (ATP-binding cassette, subfamily B, member 4) transportøren i hepatocyttene kan føre til redusert nivå av fosfatidylkolin i galle.

Endret galle-sammensetning kan bidra til gallesten på grunn av nedsatt løselighet av kolesterol i gallen. Målet med denne studien var å fastslå type og frekvens av mutasjoner i ABCB4 genet hos kolecystektomerte pasienter < 40 år.

Pasienter og metode: 104 pasienter (gj.snitt 30.6 år, range 12-39) ble inkludert og fikk ABCB4 genet sekvensert. Frekvensen av missense mutasjoner funnet i pasientmaterialet ble undersøkt hos 95 friske kontroller. De potensielt funksjonelle implikasjonene av ABCB4 missense mutasjoner ble testet med etablerte data analyse verktøy.

Resultater: En pasient var heterozygot for en frameshift mutasjon (c.1399_1400ins10/p.Y467F fsX25). En annen pasient var heterozygot for en nonsense mutasjon (c.3136C>T/p.R1046X). Disse 2 mutasjonene anses som ødeleggende for ABCB4 proteinets funksjon. I tillegg ble det funnet 6 missense mutasjoner, 3 av disse var kun til stede i pasientmaterialet.

Konklusjon: I vår studie hadde < 2 % av unge gallestenpasienter heterozygote mutasjoner som anses ødeleggende for ABCB4 proteinets funksjon. Den funksjonelle betydningen av flere missense mutasjoner kan ikke fastslås med sikkerhet.

ABCB4 mutasjoner er en sjelden årsak til gallestensykdom.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 273

26-09-08 09:09:22

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

152

RADIOFREKVENSABLASJON AV KOLOREKTALE LEVERMETASTASER – ERFARINGER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS 2000-2008 Labori KJ, Drolsum A, Noreng HJ, Ræder M, Bjørnbeth BA Gastrokirurgisk avd., Sentralradiologisk avd., Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Ved radiofrekvensablasjon (RFA) utføres termisk destruksjon av vev. Metoden er rapportert benyttet mot maligne leversvulster siden 1992.

Materiale og metode. Prospektiv studie av 37 pasienter med ikke-resektable, kolorektale levermetastaser < 3,5 cm i diameter uten ekstrahepatisk spredning som ble behandlet med RFA i perioden november 2000-juli 2008. En pasient med solitær metastase med diameter 4,5 cm ble inkludert. Ablasjonene ble utført med RadioTherapeutics RF 2000 generator system (Boston Scientific Corporation, USA).

Resultater. Trettisyv pasienter (20 menn,17 kvinner) med median alder 69 år ble behandlet med RFA. Det ble utført 51 ablasjoner ved 41 inngrep (32 åpne, 9 perkutane). To prosedyrer ble utført CT veiledet og 39 prosedyrer ble utført ultralydveiledet. Median tumordiameter var 1.5 cm. Syv pasienter fikk under inngrepet utført RFA av mer enn en levermetastase (en pasient fire ablasjoner, en pasient tre ablasjoner, fem pasienter to ablasjoner). Tid fra reseksjon av primærtumor (cancer coli n=22, cancer rekti n=15) til RFA var median 15 mnd. (spredning 2-80 mnd.). RFA ble valgt som behandling på grunn av høy alder/komorbiditet (n=11), tidligere leverkirurgi med liten leverrest (n=6) og svulst i leverresten ved kombinert leverreseksjon (n=19). En pasient med initialt syv metastaser fordelt på begge lapper hadde frapperende effekt av neoadjuvant behandling, og en gjenværende radiologisk påvisbar metastase ble behandlet med perkutan RFA. Tjuefire pasienter (65 %) fikk utført kombinert leverreseksjon. Elleve pasienter var tidligere leverresesert og ytterligere syv pasienter hadde fått neoadjuvant kjemoterapi. Tjuesyv pasienter (73 %) utviklet residiv (median oppfølging 21 måneder). Tid fra RFA til residiv ble påvist var median 7 mnd. (spredning 1-36). Seks pasienter (16 %) utviklet lokalt residiv. Risikofaktorer som er kjent fra litteraturen å være assosiert med lokalt residiv ble påvist hos alle de seks pasientene: subkapsulær lokalisasjon av svulsten hos tre pasienter, svulstdiameter > 3 cm/subkapsulær lokalisasjon av svulsten hos en pasient og nær relasjon av svulsten til høyre portvenegren hos to pasienter. Fire pasienter med residiv fikk utført reablasjon: tre pasienter av lokalt residiv i ablasjonstomten og en pasient av ny levermetastase. Femten pasienter døde med median overlevelse 17 måneder. To pasienter lever 4 ½ år etter og en pasient 6 år etter RFA, hvorav to er sykdomsfrie.

Konklusjon. Pasientgruppen er selektert med høy risiko for residiv. Langtidsoverlevelse er mulig hos utvalgte pasienter. Pasientene må vurderes av et multidisiplinært team.

Høykompetent radiologisk ekspertise er spesielt viktig i den preoperative vurderingen og i gjennomføring av behandlingen. RFA kan benyttes mot svulst i leverresten ved kombinert leverreseksjon. Høy lokal residivfrekvens tilsier nøye postoperativ oppfølging for å diagnostisere lokale residiv og vurdere reablasjon eller annen onkologisk behandling.

Leverreseksjon er gullstandard i behandlingen av pasienter med resektable kolorektale levermetastaser.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 274

26-09-08 09:09:22

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

153

ULCUS PERFORATURM – FLERE UTFORDRINGER FORTSATT Thorsen K , Søreide JA, Glomsaker T, *von Meer A. Kirurgisk avd., *Radiologisk avd., Stavanger Universitetssjukehus, Stavanger .

Bakgrunn: Selv om enkelte komplikasjoner til ulkus-sykdom er noe redusert de siste par tiår, opplever fortsatt inntil 10% av disse pasientene en akutt blødningsepisode, og 1% får perforasjon. Mortaliteten relatert til slike komplikasjoner er fortsatt høy(10%), og gjerne enda høyere for subgrupper. Denne retrospektive gjennomgangen fokuserer på enkelte kliniske relevante faktorer knyttet til pasienter med peptisk ulcus perforatum.

Resultater: I tidsperioden 2003-2007 ble 70 pasienter ( 42 kvinner[60%] og 28 menn[40%]) behandlet for ulcus perforatum ved vårt sykehus, hvorav 67(96%) var innlagt i kir.avd. Dette tilsvarer en årlig innsidens på 5/100 000. Median alder var 75(29–100) år hos kvinner, og 64(31–90) år hos menn (p=0,061). Høy komorbiditet hos mange bidro til at 78% var i ASA 3 og 20% i ASA 4 kategori. 25% brukte salisylater, 35% NSAIDs, og 6% av pasientene sto på systemisk steroid behandling. Over halvparten av pasientene var røykere.

To av tre pasienter hadde mistanke om generell peritonitt ved første kliniske us., og det var ingen signifikant kjønnsforskjell. Rtg.oversikt abd. ble utført hos 46% av pasientene, og 70% av disse fikk påvist ”fri luft”. CT abdomen ble gjort hos 60% av pasientene, og 98% av de undersøkte hadde ”fri luft”.

De fleste perforasjoner var lokalisert til ventrikkelens pre-pylore del(45%), duodenum(28%), eller til selve pylorus(11%), og de resterende 16% hadde enten en mer proksimal lokalisasjon i ventrikkelen, eller så var lokalisasjonen noe mer usikker . Gastro- eller duodenorafi ble utført hos 65 pasienter, og hos 88% av disse ble det utført tegmentatio. Dette ble gjennomført laparoskopisk hos 17(26%) av de 65 pasientene, men var intensjonen hos ytterligere 7 pasienter som imidlertid ble konvertert til laparotomi. Tre pas. fikk utført duodenotomi ( pga samtidig blødning), og henholdsvis én og to pasienter ble operert med Billroth I eller Billroth II reseksjoner – hvorav én pas. var operert for annen gang med pga akutt perforasjon.

30 dagers postopr. mortalitet var 10%, og assosiert med flere faktorer, ikke minst pasientens komorbiditet og en høy ASA kategori.

Konklusjon : Pasientene med perforert ulkus er ofte eldre, med høy komorbitet, som igjen spiller en rolle for utfallet av behandlingen. CT abdomen(lavdose) synes å ha en høyere diagnostisk treffsikkerhet enn vanlig rtg. oversikt abdomen. Umiddelbar operativ behandling vil for de aller fleste pasienter være viktig for forløpet, og inngrepet kan utføres laparoskopisk når denne kompetansen er tilgjengelig. Ventrikkel reseksjon er nesten aldri nødvendig, men må vurderes i spesielle tilfeller. Mortaliteten er fortsatt høy hos denne pasientgruppen, som representerer en rekke utfordringer — både pre-, per- og postoperativt.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 275

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

154

HELICOBACTER PYLORI INFECTION WITH ACTIVE OUTER MEMBRANE PHOSPHOLIPASE A (OMPLA) FACILITATES EXPRESSION OF il-8 IN GASTRIC MUCOSA CELLS Eftang L, Esbensen Y, Tannæs T, Bukholm I R K, Bukholm G. Oslo University, Oslo, Norway Epi-Gen Institute, Akershus University Hospital, Lørenskog, Norway Introduction The association between Helicobacter pylori infection and upper gastrointestinal disease is well established. Previous research has shown an association between OMPLA activity in H. pylori and risk of peptic ulcer. Laboratory experiments have established a link between a phase variation in the pldA-gene and OMPLA activity. The aim of this study was to investigate host cell IL-8 upregulation in response to infection with OMPLA active and inactive H. pylori variants.

Methods Genetic intrastrain variants of H. pylori with known OMPLA-active and inactive status were inoculated and added to previously grown gastric mucosal AGS cells and incubated for 0.5, 1, 3, 6 and 12 hours. Total RNA was prepared at each interval, then transcribed to cDNA. RTPCR analysis was employed to measure IL-8 and housekeeping genes �-actin and GADPH expression. RT-PCR Ct readings were quantified using the Comparative Ct-method.

Results and Discussion Infection with the OMPLA active variant gave a higher expression of IL-8 at 1 and 3 hours of incubation compared to the OMPLA inactive variant. The maximum expression of IL-8 was reached at 3 h for both variant. As IL-8 expression is an important marker for host cell response in Helicobacter infection, these results can give support to the role of OMPLA as a virulence factor in H. pylori infection.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 276

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

155

KIRURGISK BEHANDLING AV ØSOFAGUS CANCER VED DNR (1988-2007).

Goscinski MA12, Larsen SG1, Stoldt S1, Giercksky K-E12.

1 Seksjon for kirurgisk onkologi, Kirurgisk Klinikk, Radiumhospitalet, Rikshospitalet-HF. 2 Det medisinske fakultet, UiO, Oslo.

Bakgrunn: Årlig diagnostiseres nærmere 200 nye tilfeller av øsofagus cancer i Norge.

Median populasjonsbasert 5-års overlevelse for sykdommen er ca. 10 %. Kort spredningsvei fra primær tumor til lokale lymfeknuter, samt sein diagnose med behandlingsstart når sykdommens ofte er i avansert stadium bidrar til dårlig prognose.

Materiale og metoder: Vi har i perioden fra 1988-2007 behandlet 349 pasienter ved seksjon for onkologisk kirurgi, Radiumhospitalet. Behandlingen omfattet kirurgi i form av øsofagus reseksjon, laserbehandling, fotodynamisk behandling og stenting. Endokavitær strålebehandling utføres i samarbeid med onkologisk avdeling mens kjemoterapi og radioterapi (gitt neoadjuvant) ble utført i onkologisk avdeling. Øsofagus reseksjon ble utført hos 169 pasienter (transhiatal tilgang (78), transthoracal tilgang (88). Median alder var 62 år (38-82) og mer enn 80 % var menn.

Resultater: Fra første til andre 10-års periode har andelen av adenocarcinomer økt fra 38 % til 66 % av pasientene. Median overlevelse for alle opererte var 25 mnd. mot 12 mnd. for uopererte, med 5-års overlevelser på 16 % og 2 % (p<0.01). 141 pasienter (83 %) ble operert med mikroskopisk frie marginer. Her var median overlevelse 27 mnd måneder for 65 pasienter med N0M0 sykdom mot 16 mnd. for 71 pasienter med N1M0 sykdom. De tilsvarende 5-års overlevelser var 26 % og 4 % (p<0.01). Ingen med M1 sykdom overlevde 5 år. Mortaliteten innen 30 dager postoperativt var 4 %. 39 % fikk postoperative komplikasjoner (pneumoni, hjerte-lungesvikt, anastomoselekkasje, chylothorax, sårinfeksjoner) og reoperasjon var nødvendig hos 15 %.

Konklusjon: Kirurgisk behandling av øsofageuscancer gir best sjanse for kurasjon og bør vurderes dersom det ikke er påvist lymfeknutespredning og/ eller fjernmetastaser og dersom primærtumor også er lokalt resektabel hos pasient uten alvorlig comorbiditet. Andelen som ble resecert med N0M0 resultat utgjorde 18 % av totalmaterialet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 277

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

156

TRANSMEMBRANE SERINPROTEASER (SEPRASE, DPPIV OG uPA) I PREMALIGNE OG MALIGNE STADIER AV ØSOFAGUS CANCER Goscinski MA1, Suo ZH2, Nesland JM2, Giercksky K-E1 1 Kirurgisk Klinikk og 2Patologiklinikken, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, Det medisinske fakultet, UiO, Oslo.

Bakgrunn: Seprase, dipeptidyl peptidase IV (DPPIV) og urokinase-type plasminogen activator (uPA) har en stor betydning i degradering av ekstracellular matriks (ECM) og utviklingen av mange maligne svulster hos mennesker. Deres betydning i progresjon av øsofagus cancer er fortsatt ukjent. Vi har undersøkt sammenhengen mellom ekspresjon av disse tre ovennevnte proteiner i pre-invasive tilstander og i infiltrerende carcinomer og relatert til kliniske faktorer i både norske og kinesiske pasienter.

Materiale og metoder: Vevsmaterial ble samlet fra 250 norske pasienter med diagnose øsofagus cancer eller Barrett’s øsofagus/dysplasia, behandlet eller vurdert på Kirurgisk eller Onkologisk avdeling ved Det Norske Radiumhospital i perioden 1987-2002. Materialet bestod av 159 plateepitelcarcinomer, 69 adenocarcinomer og 22 Barrett’s øsofagus/dysplasia prøver. I tillegg undersøkte vi kinesisk vevsmaterial samlet fra pasienter med plateepitelcarcinom (144) og dysplasia forandringer i øsofagus (85), behandlet eller vurdert ved Anyang Tumor Hospital, Henan Province, Kina i perioden 2004 og 2005. Analysen av serinprotease ekspresjon i vårt materiale ble gjennomført ved hjelp av immunohistokjemi, Western blotting, real-time RT-PCR og enzymatic activity biochemical assay.

Resultater: Vi fant ekspresjon av seprase, DPPIV og uPA i både pre-maligne og maligne stadier av øsofageale carcinomer. Serine proteaser var uttrykt både i cancer og stroma celler.

Normalt øsofagus epitel hadde ingen eller minimal serine protease ekspresjon. Ekspresjonen av DPPIV var signifikant høyere i adenocarcinomer enn plateepitelcarcinomer, assosiert med fjernspredning i adenocarcinomer og med lengre levetid hos pasienter med plateepitelcarcinomer.

Konklusjon: Seprase, DPPIV og uPA ekspresjon i cancer og stroma celler i øsofageale adenocarcinomer og plateepitelcarcinomer, men også i dysplastisk vev, er assosiert med utvikling av øsofagus cancer. Per i dags dato finnes det ingen spesifikke biomarkører som er til hjelp ved utredning av pasienter med øsofagus cancer. Denne studien viser at ovennevnte serinproteaser kunne være nyttige prognostiske hjelpemidler ved øsofaguscancer diagnostikk i fremtiden.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 278

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

157

MIKROMETASTASER VED GASTROINTESTINAL CANCER Seeberg LT, Bjørnbeth BA, Buanes T, Borgen E^, Naume B*, Tasken K’,Nesland JM^, Wiedswang G. Gastrokirurgisk avdeling Ullevål Universitetssykehus, *Onkologisk avdeling Montebello Rikshospitalet, ^Avdeling for patologi Rikshospitalet, ’Bioteknologi senteret Universitet i Oslo Bakgrunn En stor del av pasientene som tilsynelatende opereres radikalt for epiteliale cancere (carcinomer) i gastrointestinal tractus utvikler recidiv av sin sykdom til tross for at det verken ved preoperativ utredning eller peroperativt er mistenkt spredning. Den tradisjonelle preoperative utredning påviser ”makro”metastaser. Ved spesial undersøkelser av blod og benmarg (immuncytokjemisk) kan man påvise mikrometastaser i form av enkeltstående eller grupper av tumor celler. Ved andre epiteliale kreftformer som brystkreft er det påvist at tilstedeværelsen av mikrometastaser er en uavhengig negativ prognostisk faktor.

Problemstilling I en prospektiv, eksplorativ studie ønsker vi å undersøke forekomst av mikrometastaser i blod og benmarg ved epitelial cancer i GI tractus. Påviste mikrometastaser vil bli nærmere karakterisert og sammenholdt med primærtumor. De mikrometastatiske cellene vil også bli undersøkt for overflatemarkører forenelig med stam celle egenskaper som mulitpotensialitet og evne til selv fornyelse. Samtidig vil pasientenes immunologiske profil bli kartlagt for å undersøke om det er immunologisk svikt som tillater primærtumor å lekke cancerceller uten at de oppdages og fjernes av immunforsvaret.

Metode Pas som henvises Ullevål med cancer pancreas eller metastaser til lever fra colorectal cancer vil bli inkludert i studien. Blod og benmarg tas peroperativt av de operable pasientene, poliklinisk av de inoperable. Prøvene analyseres for mikrometastaser med immunocytokjemisk deteksjon ved Mikrometastase-lab, Rikshospitalet, og immunologisk kartlegging ved Bioteknologi senteret, Universitetet i Oslo. Disse resultatene vil ikke være tilgjengelig for klinikerne og skal ikke influere på de terapeutiske beslutningene. Pasientene følges klinisk, og resultatene sammenholdes med overlevelse og tid til residiv.

Resultater Inklusjonen i studien startet ultimo mai 08. Preliminære resultater fra de første pasientene vil bli presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 279

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

158

REINLEGGELSER INNEN 30 DAGER ETTER GASTROKIRURGISKE OPERASJONER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND Sundliseter E, Mjåland O. Gastrokirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand.

Bakgrunn: Ikke bare komplikasjoner under selve sykehusoppholdet, men også hendelser de nærmeste ukene etter ustkrivning fra avdelingen belyser kvaliteten på vår virksomhet. I en tid med stadig kortere liggetider, vil større andel av komplikasjonenene opptre etter utskrivning.

Vi ønsket å se på når, og hvilke komplikasjoner og hendelser som opptrer de nærmeste 30 dager ettter utskrivelse.

Metode: Avdelingens Komplikasjonsregister (innført 01.10.2004) registrerer foruten komplikasjoner og reoperasjoner under selve oppholdet også enhver hendelse (polikliniske kontakter og reinnleggelser ved alle sykehusets avdelinger) innen 30 dager etter utskrivelse.

For 3-årsperioden 1.10.04-31.9.07 ble alle komplikasjoner og hendelser innen 30 dager etter utskrivning analysert for følgende grupper: a) Bukveggsinngrep, n = 609 (median liggetid 1 døgn), b) refluxinngrep, n = 37 (median liggetid 2 døgn), c) inngrep på ventrikkel/duodenum, n = 83 (median liggetid 8 døgn), d) appendektomier, n = 380 (median liggetid 2 døgn), e) tarminngrep, n = 453 (median liggetid 7 døgn), f) endetarmsinngrep, n = 114 (median liggetid 8 døgn), g) analinngrep, n = 292 (median liggetid 0 døgn) og h) kolecystektomier, n = 363 (median liggetid 1 døgn).

Resultater: Fire grupper skilte seg ut med både høy andel sykehus-komplikasjoner og 30dagers komplikasjoner: refluxinngrep (24% og 11%), inngrep på ventrikkel/duodenum (40% og 12%), tarminngrep (26% og 13%) samt endtetarms-inngrep (26% og 18%). Utenom refluxinngrepene hadde disse gruppene også en relativt høy andel reinleggelser ved andre avdelinger. For bukveggsinngrep og kolecystektomier var andelen sykehuskomplikasjoner (7% respektive 5%) og 30-dagers-komplikasjoner (7% respektive 4%) tilnærmet lik. Ved appendektomier og analinngrep var derimot andelen 30-dagers komplikasjoner (5% respektiver 3%) høyere enn sykehuskomplikasjonene (3% respektive 2%). Totalt sett fanges nærmere 90% av komplikasjonene opp av kirurgisk avdeling eller poliklinikk. Mer enn halvparten finner sted innen første uke etter utskrivning, en fjerdedel finner sted i 2. uke og en knapp fjerdedel finner sted i 3. eller 4. uke etter utskrivning.

Konklusjon: Kortere liggetid i kirurgisk avdeling gjør at man for enkelte inngrep nå fanger opp flere komplikasjoner etter utskrivning enn under oppholdet. Det er viktig å ha fokus på disse komplikasjonene, og ikke minst ha kjennskap til når og hvor de fanges opp utenom moderavdelingen. Skal man evaluere en avdelings kirurgiske kvalitet, er nøyaktig kjennskap til disse siffrene en forutsetning.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 280

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

159

HVOR GODT ANSLÅR VI GJENVÆRENDE LEVETID HOS PASIENTER MED UHELBREDELIG ABDOMINAL CANCER? Hølmebakk T, Solbakken A M, Mala T, Nesbakken A Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Aker universitetssykehus Bakgrunn: Å anslå gjenværende levetid hos pasienter med uhelbredelig cancer er notorisk vanskelig. Likevel baserer de fleste terapeutiske overveielser for denne pasientgruppen seg på en slik vurdering. Legers evne til å foreta denne vurderingen er i liten grad undersøkt.

Metode: Pasienter med uhelbredelig abdominal cancer ble fortløpende registrert av tre av avdelingens overleger. I tillegg til diagnose og sykdomsutbredelse ble ECOG Performance Status registrert, og forventet gjenværende levetid ble anslått som < 1uke, 1-4 uker, 1-3 mnd, 3-6 mnd, 6-9 mnd, 9-12 mnd, 12-18 mnd, 18-24 mnd og > 24 mnd. Hver lege hadde bare anledning til å vurdere pasienten én gang i sykdomsforløpet. Samme pasient kunne vurderes av flere leger, men disse vurderingene ble gjort uavhengig av hverandre. Pasienter som er døde, inngår i materialet.

Resultater: 137 vurderinger ble gjort av til sammen 98 pasienter. På gruppenivå var det signifikant korrelasjon mellom anslått og faktisk gjenværende levetid. På individnivå var anslagene usikre: Av pasienter med anslått levetid < 3 mnd (76 vurderinger) var 38 % av anslagene korrekte, 28 % levde kortere enn forventet, 34 % lenger enn forventet. Av pasienter med anslått levetid > 3 mnd (61 vurderinger) var kun 18 % av anslagene korrekte, 64 % levde kortere enn forventet, 18 % lenger enn forventet.

Konklusjon: Å anslå gjenværende levetid på individnivå er usikkert. Det var en klar tendens til å anslå for lang levetid hos pasienter med forventet levetid > 3 mnd.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 281

26-09-08 09:09:23

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

160

PASIENTER MED UHELBREDELIG ABDOMINAL CANCER I EN GASTROKIRURGISK AVDELING Hølmebakk T, Solbakken A M, Mala T, Nesbakken A Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Aker universitetssykehus Bakgrunn: Pasienter med uhelbredelig cancer utgjør en vesentlig del av pasientene som behandles og pleies i en gastrokirurgisk avdeling. Tilbudet for denne gruppen er differensiert og spenner fra omfattende kirurgisk og onkologisk behandling til understøttende symptomatisk behandling og pleie. De terapeutiske vurderingene er i stor grad basert på skjønn, og det vil alltid hefte usikkerhet til berettigelsen av de tiltak som iverksettes. Mange har behov for hyppige innleggelser og tilbringer en betydelig del av sin gjenværende levetid på sykehus.

Metode: Pasienter med uhelbredelig cancer ble fortløpende registrert. Ved død ble deres behandlingsforløp retrospektivt analysert.

Resultater: 98 pasienter ble registrert, 49 med kolorektalcancer, 15 med pancreascancer, 11 med ventrikkelcancer og 23 med andre primærlokalisasjoner. 80 pasienter hadde uhelbredelig sykdom på diagnosetidspunkt. Median levetid fra diagnostisert uhelbredelig sykdom var median 11 (0-124) mnd for pasienter med kolorektalcancer, 4 (0-21) mnd med pancreascancer og 6 (1-13) mnd med ventrikkelcancer. 14 pasienter fikk kun understøttende behandling. 22 pasienter fikk utført palliative kirurgiske prosedyrer, 17 fikk utført endoskopiske prosedyrer. 2 opererte pasienter levde < 1 mnd etter inngrepet, 6 endoskopisk behandlede pasienter levde < 1 mnd etter prosedyren. Antall innleggelser med uhelbredelig sykdom var median 2 (1-6).

Antall liggedøgn var median 28 (7-96).

Konklusjoner: Kun en femtedel av pasientene var primært kurativt behandlet. Få pasienter fikk bare understøttende behandling. Mange fikk utført invasive prosedyrer. Relativt mange døde kort tid etter utført endoskopisk prosedyre.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 282

26-09-08 09:09:24

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

161

LUKNING AV BUKVEGGSDEFEKTER MED FASCIECUTANE LAPPER. Rushfeldt C, Sjøberg T, de Weerd L, Kjæve J. Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi, og Avdeling for Plastikk og Håndkirurgi Universitetssykehuset Nord Norge 9038 Tromsø Etter omfattende og gjentatt bukkirurgi kan bukveggsdefekter være vanskelig å lukke med vanlige anvendte teknikker for operasjon av bukveggsbrokk både mht faciedefekt og huddefekt. Vi presenterer tre pasienter hvor bukveggsdefekter ble reparert med fasciecutane lapper. Hos to pasienter var defekten midlertidig dekket med delhudstransplantat rett på tarmpaquet. Hos en pasient lå det et blottlagt Gortexgraft etter sårinfeksjon. I alle tre tilfeller ble lappene først preparert og stilket på karforsyning og så lagt på plass igjen. 2-4 uker senere ble så lappene transponert til bukveggsdefekten. Delhud som dekket to av defektene ble ikke fjernet. I to av tilfellen ble det brukt lappper fra lår. I et tilfelle fra høyre thoraxvegg. To av lappene ble bare transponert, mens i et tilfelle ble det anlagt en fri lapp anastomosert til a mammaria interna. Forløpene var ukomplisert og sluttresultat synes tilfredsstillende.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 283

26-09-08 09:09:24

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

162

ÅPEN BUK KOMPLISERT MED FISTLER, BEHANDLET MED V.A.C. OG HUD TRANSPLANTAT -EN KASUISTIKK. Lars F. Norum, Anders Husby Gastrokirurgisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo.

En 70 år gammel mann innkom i oktober 2007 med magesmerter av fem dagers varighet. Han hadde fri luft, og operativ behandling tilkjennega coecum perforasjon med diffus abdominal kontaminering. Det utføres h. hemicolektomi avlastet med bøyle ileostomi, senere subtotal colektomi med lukking av rektum stump og ende ileostomi. Pasienten ble operert for tre fasie rupturer, hvor av to kombinert med anastomose svikt. Histologisk undersøkelse viste stenoserende T4 sigmoid cancer. Pasienten var særdeles kachektisk.

Det var ikke mulig å lukke bukvegg, og det ble anlagt Vac-pack, etter UUS modellen, med operasjonsduk i steril plast, dren og vakum behandling. Det dannet seg tynntarmsperforasjoner med kontaminering av bukhule. Fistlene lå synlig i den åpne buk.

Initialt behandlet vi dette med stadige skyllinger, og forsøk på lukning av fistlene. Pasienten forble i katabol fase og det var nødvendig med endret behandlingsstrategi.

Vi valgte V.A.C.® (Vacuum Assisted Closure) produsert av KCI. Vi klippet hull i bandasje materialet svarende til fistlene og la stomiposer på åpningene. Det dannet seg en granulerende flate på tarmen som så ble dekket med delhud transplantat. Pasienten hadde fortsatt fisteler, men buk defekten var dekket med hud. Pasienten glir over i en anabol fase. Etter 6 mnd velger vi å lukke gjenværende fistel.

Ved avsluttet behandling har pasienten vært inneliggende i 270 døgn, hvor av 55 døgn på intensiv avdeling. Det er utført 30 operative prosedyrer, i tillegg til daglige sårskift. Han er nå i god almenntilstand.

Dette kasus illustrerer nytten av V.A.C. behandling. Vi presenterer våre erfaringer og oppgraderte viten om fistel behandling. Bilder og mer detaljert beskrivelse av kasus blir presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 284

26-09-08 09:09:24

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

163

VIL VIRTUAL REALITY TRENING, UAVHENGIG AV INSTRUKTØR, FORBEDRE LAPAROSKOPISKE SUTURFERDIGHETER? Halvorsen FH*, Fosse E**, Mjåland O* *Gastrokirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand **Intervensjonssenteret, Rikshospitalet-DNR, Oslo Bakgrunn: Laparoskopiske simulatorer, både fysiske og virtuelle blir i økende grad anvendt i forbindelse med laparoskopisk trening. De fleste studier som evaluerer læringseffekten av slike simulatorer tar imidlertid ikke hensyn til den paralelle læringseffekten som fremkommer ved at en aktiv instruktør deltar. Vi ønsket i denne studien å eliminere instruktøreffekten, og på denne måte vurdere læringspotensialet av én type virtuell laparoskopisk treningsmodell.

Metode: Fra oktober 2005 – januar 2007 ble 26 av 30 forespurte turnusleger ved Sørlandet sykehus, Kristiansand inkludert i en laparoskopisk simulator-studie. Etter at alle kandidatene hadde gjennomgått en standardisert instruksjon vedrørende intracorporal suturering på grisetarmer, ble en 20 minutters test gjennomført. Følgende parametre ble målt: a) tid til første sting, b) antall sting og c) antall ganger mistet nål. Deretter ble kandidatene randomisert til en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Treningsgruppen gjennomførte 4 treningsseanser uten aktiv veiledning i løpet av en 6-ukers periode. Kontrollgruppen gjennomførte ingen trening.

SEP (SurgicalSim Education Platform) versjon 1.0 virtual reality (VR) simulator fra SimSurgery AS ble anvendt. Etter treningsperioden gjennomførte kandidatene påny den samme 20-minutters testen.

Resultater: 11 kandidater i hver gruppe gjennomførte studien. Det var ingen forskjell i alder, kjønnsfordeling, tidligere kirurgisk erfaring eller dataspill-erfaring mellom gruppene. a) Tid til første sting falt fra median 172 (91-290) sekunder til 94 (87-111) sekunder i treningsgruppen (p = 0.033), og fra median 183 (75-268) sekunder til 99 (41-124) sekunder i kontrollgruppen (p = 0.045). b) antall sting økte fra median 12 (8-17) til 21 (17-24) i treningsgruppen, ( p = 0.003) og fra median 12 (6-17) til 18 (10-20) i kontrollgruppen (p = 0.005). c) Antall ganger mistet nål falt fra median 2 (1-5) til 1 (0-2) i treningsgruppen (p = 0.11) og økte fra median 1,5 (0-2) til 2 (0 - 4) i kontrollgruppen ( p = 0.055). Differansen mellom pre- og posttest for de to gruppene viste ingen signifikant endring for noen av de tre undersøkte parametre.

Konklusjon: Vår studie viste at tiden til første sting ble signifikant redusert i både treningsog kontrollgruppen. Tilsvarende økte antall sting signifikant for begge gruppene. Noen signifikant endring av antall ganger mistet nål kunne ikke påvises i noen av gruppene. Det er åpenbart at den initiale testen har gitt en stor treningseffekt. Videre effekt av treningsperioden kan ha uteblitt fordi treningsperioden har vært for kort, intervallene mellom treningene for lange eller at øvelsene var lite egnede. Manglende treningseffekt kan også skjyldes fravær av aktiv veiledning under treningsperioden. Når tidligere studier har vist signifikante treningseffekter kan dette i stor grad bero på aktiv instruktørdeltagelse, et forhold som må taes hensyn til når en gitt simulators treningspotensiale skal evalueres og anvendes.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 285

26-09-08 09:09:24

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

164

KOMPLIKASJONER VED LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR VENTRALHERNIE Trondsen E. Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Laparoskopisk metode er beste alternativ ved operasjon for ventralhernier med lav residivrate, lav infeksjonsrisiko og kosmetisk gode resultater og synes for nærværende å være anbefalte metode. Operasjonene er forbundet med komplikasjonsrisiko, som dels kan anses relatert til metoden og dels forbundet med vetralhernieoperasjoner generelt.

Jeg har fra 2002 benyttet laparoskopisk metode med adaptasjon av brokkkantene, onlay intraperitonealt polyesternett (Parietex comp), fiksert med transmuskulære suturer eller små skruer (Protac). Jeg har kontrollert alle pasientene, og det er en høy andel meget fornøyde pasienter. Det har imidlertid vært noen alvorlige komplikasjoner, som i de fleste tilfeller kunne vært unngått med høyere kunnskapsnivå og større kirurgisk årvåkenhet. Disse presenteres med ønske om at andre skal oppleve disse i minst mulig grad.

1.Ventrikkelperforasjon. 62 år gammel mann, operert i 2002, stort brokk i epigastriet, massive adheranser etter tidligere ventralhernieoperasjoner med polypropylennett eksponert intraperitonealt. Postoperativt infeksjonstegn, septisk sirkulasjonskollaps 6. dag, perforert ventrikkel ved reoperasjon, død etter et døgn av sepsis.

2. Ileus. 75 år gammel mann, 2003. Reoperert laparoskopisk etter 5 dager for ileus, der en tarmslynge hadde kilt seg under en for stor fold i nettet Ukopmplisert etter det.

3. Tarmperforasjon. 28 år gammel mann (2006) som tidligere var operert for leverskade og hadde hatt alvorlig pankreatitt. Stort brokk, massive adheranser, alle løst ut, og teknisk sett utmerket resultat. Peritonittisk 3. dag postoperativt, reoperet, tynntarmsperforasjon, alvorlig septisk forløp med tynntarmsfistel som først lot seg kontrollere kirurgisk etter 6 måneder, i alt 9 måneder på sykehus.

4. Pneumothorax. 75 årig kvinne (2007) med stort brokk mellom crista iliaca og costalbuen etter nyreoperasjon venstre side, nettet festet med Protac mot diafragma. Uttalt dyspne første timer postoperativt, drenert, ukomplisert, godt resultat på sikt.

5. Hjertetamponade, reaktiv perikarditt. 54 år gammel kvinne (2008) stort brokk i epigastriet. Nettet festet under diafragma med Protac. Sirkulasjonskollaps 2 dag, hjertetamponade, drenert akutt. Utviklet reaktiv perikarditt, etter 2 uker anlagt pericardvindu ved subxiphoidalt snitt, og drenert pleuravæske bilateralt. Vedvarende infektiøst bilde, behandlet med massiv antibiotikadekning, med effekt inntil 7. uke, akutt dårlig, reoperert og fjernet alle skruer, etter dette langvarig, ukomplisert forløp.

Konklusjon: Overhodet ingen bruk av termisk energi ved adheransedeling. Årvåkenhet for tarmskade, ikke minst ved operasjonsavslutning. Protac ved fiksering av nettet mot diafragma krever største omtanke og forsiktighet, alternativ fiksering bør velges.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 286

26-09-08 09:09:24

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

165

INTRA-ABDOMINAL HERNIERING. TO KASUISTIKKER Kornmo TS, Gerner T Kirurgisk avdeling, Sykehuset Asker og Bærum HF, Postboks 83, 1309 Rud. Innledning/ bakgrunn: Intra-abdominal herniering til bursa omentalis forekommer sjeldent, og står for under 10 % av alle tilfeller med indre hernie. Vi presenterer to kasuistikker ved Sykehuset Asker og Bærum HF i 2007. Det er tidligere (1995) fra vårt sykehus presentert en kasuistikk med hernie gjennom foramen epiploicum (Winslow) til bursa omentalis.

Kasuistikk A: 56 år gammel mann, tidligere frisk, med 18 timers sykehistorie med akutte øvre buksmerter og klinisk bilde av mekanisk ileus. CT viser dilatert colonavsnitt bak ventrikkelen. Laparotomi med åpning av gastrocoliske ligament avslørte herniering av coecum og terminale ileum gjennom foramen epiploicum til bursa omentalis. Etter reponering fant man fritt mobil høyre colon, som så ble resessert i forebyggende hensikt. Utskrevet etter 7 dager i god almenntilstand.

Kasuistikk B: 67 år gammel mann, tidligere cholecystectomert, innkom etter 5 døgn med øvre buksmerter og diaré. Klinisk bilde av mekanisk ileus. Abdomen var utspilt og tympanittisk, med maksimal palpasjonsømhet i epigastriet. CT abd/ bekken bekreftet høy mekanisk tynntarmsileus. Laparotomi med åpning av gastrocoliske ligament viste at halve tynntarmen var dislosert gjennom åpning i mesenterialroten til bursa omentalis, delvis torkvert, lett cyanotisk og adherent mot bakre bukvegg. Tarmen var godt sirkulert etter adherenseløsning og reponering. Reoperert pga sårruptur og komplisert med lobær pneumoni, deretter ukomplisert forløp.

Vurdering: Herniering av tarm til bursa omentalis er sjelden. Predisponerende faktorer er; manglende peritoneal forankring av høyre colonhalvdel, unormalt langt tarm-mesentrie, forstørret foramen epiploicum og tarmdislokasjon pga økt intra-abdominalt trykk. Typisk er akutt sykehistorie med klinisk bilde av mekanisk ileus og mistanke om strangulasjon. Bildediagnostikk kan antyde årsaksforholdet, men fasiten finnes oftest først ved laparotomi. Det er beskrevet høy mortalitetsrate (> 30 %) ved forsinket inngrep. Ved patologisk mobil høyre colon anbefales sekundærforebyggende reseksjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 287

26-09-08 09:09:24

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

166

PROSPEKTIV REGISTRERING AV LYSKEBROKK-OPERASJONER, ET 2-ÅRS MATERIALE Myhre MF, Solbakken AM, Mousavi MJ, Nesbakken A, Sjo OH Gastrokirurgisk avdeling, Aker universitetssykehus HF Bakgrunn: I Norge har vi ingen nasjonal registrering av lyskebrokk operasjoner tilsvarende de nasjonale brokkregistre i Sverige og Damnark. Vi opprettet et tilsvarende register for evaluering og kvalitetssikring av behandlingen ved egen avdeling.

Pasienter og metode: I perioden 20.02.06 til 19.02.08 ble alle pasienter registrert prospektivt. Retrospektiv gjennomgang av operasjonsprotokoller og elektronisk pasientjournal sikret at alle pasienter ble inkludert. Alle komplikasjoner og residiv innen 30 dager som førte til kontakt med sykehuset ble registrert.

Standard operasjonsteknikk for primære, unilaterale brokk var Lichtenstein. Midt i studieperioden ble laparoskopisk operasjon (TEP) innført som standard metode ved residivog bilaterale brokk.

Resultater I perioden ble 389 pasienter operert. 39 (10%) var kvinner, median alder 66 (19-91) og 350 (90%) menn, median alder 58 (14-92). 326 (84%) var primæroperasjoner og 63 (16%) var operasjoner for residiv. Det ble operert 330 (85%) lyskebrokk som dagkirurgi, og 59 (15%) som inneliggende. Første året ble 22 (14 %) operert laparoskopisk, andre året 47 (21%).

Peroperative komplikasjoner oppstod hos 3 pasienter, ingen av disse var alvorlige.

De vanligste postoperative komplikasjoner var hematom (n=12, 3%) og vedvarende sterke smerter (n=11, 3%). To pasienter hadde alvorlige komplikasjoner, en med gangrenøs tarm i innklemt residivhernie, og en med testis-nekrose. Begge disse ble reoperert innen 30 dager. I løpet av median 10 (0-24) mndr observasjonstid ble 4 (1 %) pas operert for residiv-brokk.

Konklusjon: Registrering av lyskebrokk operasjoner er viktig for kvalitetssikring av behandlingen. I vår innledende registreringsperiode synes korttidsresultatene å være tilfredsstillende med relativt lav frekvens av behandlingskrevende komplikasjoner. Observasjonstiden er for kort for evaluering av langtidsresultater.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 288

26-09-08 09:09:25

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

167

LAPAROSKOPI VED MISTANKE OM AKUTT APPENDICITT VED SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM Buhagen S, Næss F. Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Asker og Bærum, PB83, 1309 Rud Bakgrunn: Vår avdeling har de siste 15 år benyttet laparoskopi ved spørsmål om akutt appendicitt. Vi ønsket å sammenligne tidligere publiserte data fra år 20021 med resultatene fra år 2007.

Metode: Operasjonsprogrammet for 2007 ble gjennomgått retrospektivt. Inklusjonskriteriene var samtlige operasjoner på mistanke om akutt appendicitt, eller funn av akutt appendicitt under inngrepet. Operatørene valgte selv metode ut fra kompetanse. Samtlige journaler ble gjennomgått, og alle relevante kliniske data ble sammenlignet med år 2002 (tall i parentes).

Resultater: 227 (200) pasienter ble inkludert. Det var ingen større kjønns- eller alderforskjell i de to periodene. 82,4% (78%) ble appendectomert. Signifikant flere inngrep ble påbegynt laparoskopisk i 2007( 94,3% vs.63,5%, p<0,01)mens færre(8,4% vs.16,5%, p<0,05) ble konvertert til åpen teknikk. De aller fleste inngrep, 96%, ble utført av assistentleger. Den diagnostiske treffsikkerheten var lik med blek appendix hos 18,6 % (22%). Det var ingen forskjell i median operasjonstid og median liggetid var 2 dager i de to periodene. Det var heller ikke forskjell i totalt antall komplikasjoner; 9,7% (9,1%) Konklusjoner: Ved mistanke/funn av akutt apendicitt har andelen laparoskopiske inngrep økt fra 2002 til 2007. På tross av dette har ikke andelen bleke appendices økt. Resultatene har holdt seg uendret i de to periodene og kan tyde på et jevnt kompetansenivå til tross for kontinuerlig rotasjon av underordnede leger. Studien gir ingen sammenlignbare data i forhold til åpen teknikk, 1

Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:1820-1

NorskKirurgiskForening_2008.indd 289

26-09-08 09:09:25

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

168

25 ÅR MED WHIPPLEOPERASJON VED RIKSHOSPITALET: SVULSTTYPER, HISTOPATOLOGISKE KARAKTERISTIKA OG OVERLEVELSE, SAMT BETYDNING AV Å STANDARDISERE HISTOPATOLOGISK VURDERING Westgaard Aa,b,c, Tafjord Sc, Bergan Aa,b, Bergan ABa,b, Mathisen Øb, Clausen OPFa,c, Gladhaug IPa,b a Medisinsk fakultet, Univ. i Oslo, bKir. avd., Rikshospitalet, cPatologiklinikken, Rikshospitalet BAKGRUNN: Denne studien beskriver et 25-årsmateriale med whippleoperasjoner utført ved Rikshospitalet, inklusivt endringer i pasient-/tumorkarakteristika og langtidsoverlevelse, samt betydningen av at histopatologisk resektatundersøkelse ble standardisert i 1998.

PASIENTER OG METODE: Pasienter som gjennomgikk pankreatikoduodenektomi ved Rikshospitalet i perioden 1980-2004 er identifisert ved søk i elektronisk pasientsystem og gjennomlesing av operasjonsprotokoller. Totalt 311 whippleoperasjoner ble identifisert, hvorav 227 for primært adenokarsinom. For disse svulstene er histologi og histopatologiske prognostiske faktorer revurdert, og betydningen av at histopatologisk undersøkelse ble standardisert i 1998 er vurdert ved å sammenligne forekomsten av påviste histopatologiske prognostiske faktorer i 1980-1997 med tilsvarende for 1998-2004.

RESULTATER: Av de totalt 311 whippleoperasjonene ble 150 utført i 1980-1997 (8,3 per år) og 161 i 1998-2004 (23 per år). Perioperativ mortalitet for hele materialet var nokså stabilt, henholdsvis 3,3 % og 3,7 % for de to tidsperiodene (p=0,85), til tross for en økning i median alder (fra 62 år til 65 år; p=0,004) og svulststørrelse (fra median 2,0 cm til 2,5 cm; p<0,001).

Pasienter operert etter 1998 hadde signifikant bedre langtidsoverlevelse (4,8 måneders økt median overlevelse; p=0,042 etter justering for alder og svulststørrelse).

Andelen operasjoner for primære adenokarsinomer i pancreashodet var 69 % i 1980-1998 og 76 % i 1998-2004 (p=0.16). De to vanligste histologiske typer var i begge perioder intestinal og pankreatobiliær type (til sammen 96 %), og forekomsten av sjeldnere histologiske typer (for eksempel IPMN) var uendret i de to tidsperiodene (4 %). Påvisning av ugunstige histopatologiske faktorer som lymfeknuteaffeksjon (p<0,001), innvekst i reseksjonsrender (p=0,055), perinevral infiltrasjon (p=0,034) og områder med lavt differensiert tumor (p=0,005) ble signifikant bedre etter innføring av standardisert histopatologisk vurdering i 1998. Påvisning av svulster utgått fra ampulla Vateri, distale gallegang eller duodenum, som antas å ha bedre prognose enn pancreascancer, økte også signifikant etter innføring av standardisert undersøkelse (p=0,013).

I multivariat analyse for intestinale og pankreatobiliære svulster (n=218) var følgende faktorer uavhengige prediktorer for dårlig overlevelse: operasjon før 1998, pankreatobiliær histologisk type, lymfeknuteaffeksjon, innvekst i reseksjonsrender, svulstdiameter > 2,2 cm, samt påvisning av områder med lavt differensiert tumor. I multivariat analyse stratifisert for operasjonsperiode var det bare histologisk type (hasard ratio 3,29; p<0,001) og lymfeknuteaffeksjon (3,58; p<0,001) som var signifikant både før og etter 1998.

KONKLUSJON: Overlevelse etter whippleoperasjon for adenokarsinom ved Rikshospitalet er blitt bedre etter 1998, og standardisert histopatologisk undersøkelse av whippleresektatet er essensielt for å få pålitelig informasjon om prognosen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 290

26-09-08 09:09:25

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

169

UTREDNING OG BEHANDLING AV INTRADUCTALE PAPILLÆRE MUCINØSE NEOPLASMER (IPMN) I PANCREAS Solheim J*, Ånonsen K**, Hauge, T**, Trondsen E*, Labori KJ*, Waage A*, Bjørnbeth BA*, Nordby T*, Bowitz Lothe IM ***, Buanes, T.* *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, ***Avdeling for patologisk anatomi, Ullevål universitetssykehus (UUS) Internasjonalt aksepterte retningslinjer foreligger for denne pasientgruppen, basert på tilgjengelig litteratur (1), men evidensgraden for de enkelte anbefalinger er relativt svak. Det er grunn til å tro at ulike sykehus og regioner håndterer cystiske lesjoner i pancreas ulikt, hvilket kan være nødvendig ut fra tilgjengelige diagnostiske muligheter. Likevel vedtok man høsten 2007 i Norsk Gastroenterologisk Forenings (NGF) interessegruppe for pancreassykdommer å arbeide for en nasjonal database for registrering av nøkkelopplysninger innen denne gruppen. IPMN-lesjonene er særlig interessante, da malignitetspotensialet er betydelig, og det foreligger flere terapeutiske dilemma. Arbeidet med prospektiv database pågår, og vi anser det i den forbindelse nyttig å presentere to pasient-eksempler som illustrerer noen sentrale poeng: Pasient 1: Mann, 79 år, utredet for residiverende pancreatitt fra 2001, som han nok hadde hatt i ca 7 år (første anfall i 1994). Utredning har utelukket gallestein, og det journalføres i 2002 at ”muligheten for malign tumor i pancreas er liten, fordi han har hatt sykdommen i 8 år”. Han følges videre, og i 2006 anføres første gang at en lesjon i pancreas trolig inneholder slim, men han har andre mer presserende helseprobelmer (på lungemedisinsk side), og ”glipper ut” av oppfølgingen. I juli 2008 viser det seg at han har en stor tumor i caput pancreatis, som nå er inoperabel. Med tilbakeblikk, er det åpenbart at han har utviklet sin cancer ca 11-12 år etter at hans IPMN forårsaket første pancreatitt.

Pasient 2: Kvinne, 70 år, operert med pylorusbevarende Whipple, nettopp på grunn av mistanke om IPMN. Diagnosen bekreftes i reseksjonspreparatet der det både foreligger et fokus med atypi, dog uten infiltrerende cancer, og et annet fokus der infiltrerende cancer er fullt utviklet. Reseksjonsrendene er frie.

Diskusjon: Den første pasienten illustrerer at den langsiktige malignitetsrisikoen kan undervurderes, med den konsekvens at kurativ behandling ikke kan tilbys. Den andre pasienten bringer retningslinjene for kirurgisk behandling i fokus. Multifokalitet er et kjent karakteristikum, og denne pasienten har altså to foci der carcinogenesen er i ulike stadier.

Konsekvensen kunne være at behandlingen skal være total pancreatectomi. I tråd med retningslinjene har vi kun gjort Whipple, og planlegger å følge pasienten med regelmessig kontroll. Prospektiv evaluering av utkomme ved langtidsoppfølging vil avgjøre om denne algoritmen blir stående.

Litteratur: Tanaka M, Chari S, Adsay V et al. International consensus guidelines for management of intraductal papillary mucinous neoplasms and mucinous cystic neoplasms of the pancreas. Pancreatology 2006; 6(1-2):17-32.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 291

26-09-08 09:09:25

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

170

AVANSERTE NEVROENDOKRINE TUMOERS – DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Buanes, T*, Hauge, T**, Trondsen E*, Labori KJ*, Waage A*, Bjørnbeth BA*, Line PD*** *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS) ***Kirurgisk avdeling, Rikshospitalet (RH) Kirurgisk behandling av lokalavanserte svulster i pancreas får økende anvendelse. Den kliniske nytteverdien for pasienter med nevroendokrine svulster er aller best dokumentert, og transplantasjonsteknikker gir trolig ytterligere kurasjonsmuligheter. I samarbeidet mellom UUS/RH evalueres bruken av utstrakt kirurgisk intervensjon. Men det er også åpenbart at tidlig diagnostikk ikke er mindre viktig, selv om kirurgiske grenser utvides. To pasienteksempler som illustrerer dette, presenteres.

Pasient 1: Mann, 60 år, utredet for avansert tumor i caput pancreatis, med påvisning av affeksjon av mesenterialkar. Han ble bedømt inoperabel, gitt at svulsten var adenocarcinom, og han ble biopsert med tanke på inklusjon i Primvax-studien. Histologien viste imidlertid nevroendokrin tumor, og ny CT avslørte metastaser i de fleste leversegmenter. Han ønsket sterkt å bli vurdert for ekstensiv kirurgisk behandling, og ble derfor henvist til transplantasjonteamet ved Rikshospitalet med spørsmål om levertransplantasjon kan tilbys, gitt at pancreassvulsten først fjernes. Dette ble akseptert, og han ble primært operert med pylorusbevarende Whipple. Svulsten i caput ble fjernet med frie reseksjonsrender ved reseksjon av vena mesenterica superior/vena porta og rekonstruksjon ved hjelp av venstre nyrevene. Forløpet etter dette var ukomplisert, han var fullt restituert etter 6 uker. Tre måneder etter pancreasreseksjonen er han utredet med PET for å se etter ekstrahepatisk svulstvev, noe som ikke er påvist. Han står nå i transplantasjonskø, og er ved god helse.

Pasient 2: Kvinne, 73 år, utredet med tanke på GIST-lesjon i mesenteriet, som ved biopsi viste seg å være nevroendokrin tumor. I løpet av lang utredningstid (12 uker), oppstod det en metastase også i leverens segment 6. Man planla kombinert tynntarmsreseksjon, debulking av knuten i mesenteriet og reseksjon av segment 6, men ved laparotomi fant man flere nye metastaser i venstre leverlapp og tumoraffeksjon av sentrale mesenterialkar. Ved primærinngrepet avstod man derfor fra leverreseksjon, og fjernet kun primærtumor i tynntarm pluss det meste av metastasen i mesenteriet. Hun drøftes nå i samarbeidet UUS/RH – uten at ytterligere kirurgisk behandling ansees aktuell i hennes alder.

Diskusjon: Den første pasienten illustrerer at også pasienter med disseminert nevroendokrin svulstsykdom kan behandles med kurativt kirurgisk siktemål. Evalueringen av behandlingens nytteverdi krever prospektiv oppfølging med måling av helserelatert livskvalitet (HRQoL).

Pasient nummer to illustrerer at tidstap likevel er negativt, da det kirurgisk behandlngensbehovet blir mer krevende.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 292

26-09-08 09:09:25

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

171

IKKE-RESEKTABEL PANCREASCANCER - RESULTAT ETTER KIRURGISK EKSPLORASJON Waage A, Labori KJ, Trondsen E, Bjørnbeth BA, Buanes T Gastrokirurgisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn Pasienter med kirurgisk inoperabelt adenocarcinom i caput pancreatis har kort forventet overlevelse. Til tross for bedret preoperativ radiologisk diagnostikk og diskusjon i multidisiplinære team påvises manglende resektabilitet hos enkelte pasienter først ved den kirurgiske eksplorasjonen. Arbeidet fokuserer på liggetid, postoperative komplikasjoner, palliativ onkologisk behandling og overlevelse hos denne pasientgruppen.

Metode Pasienter som er planlagt for Whipples operasjon fom 2004 tom 2007, er prospektivt registrert og pasienter som under operasjonen ble funnet kurativt ikke-resektable, er identifisert. Ved retrospektiv gjennomgang av journaler på UUS og informasjon fra pasientens hjemstedssykehus er liggetid i forbindelse med primærkirurgi, komplikasjoner og palliativ onkologisk behandling registrert og analysert. Data fra Folkeregisteret er grunnlaget for overlevelsesanalysen. Kun pasienter med histologisk verifisert adenocarcinom i caput pancreatis er inkludert i studien.

Resultat 21 av 164 pasienter (13 %) planlagt for Whipples operasjon var ikke-resektable¸ to pga intraoperativt påviste levermetastaser og 19 pga lokalavansert tumor med karengasjement.

Median overlevelse i gruppen ikke-resektable er 7 måneder (range 1-30). Hos 16 pasienter er det utført kirurgisk bypass, hvorav 14 som dobbel bypass. 5 inngrep er avsluttet etter eksplorasjon uten bypass. Komplikasjoner postoperativt er registrert hos 8 pasienter (38%).

Median postoperativ liggetid er 15 dager (range 7-47). 10 pasienter har fått palliativ onkologisk behandling, men det er ingen statistisk signifikant økt overlevelse i denne gruppen.

Konklusjon Seleksjon av pasienter til Whipple operasjon byr fortsatt på utfordringer. Kort forventet overlevelse og ressursbruk i forbindelse med operasjon, komplikasjonsrisiko og postoperativ liggetid taler mot eksplorasjon. Utviklingen av endoskopiske prosedyrer har i de fleste tilfeller gjort kirurgisk by-pass-prosedyrer unødvendige, hvorfor avlastning av galleveier/ventrikkel ikke lengre er en tilleggsindikasjon for kirurgi hos denne gruppen pasienter.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 293

26-09-08 09:09:25

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

172

KAR-RESEKSJON VED WHIPPLES OPERASJON - INITIALE ERFARINGER Lien B1, Edwin B1 , Foss A2, Gladhaug IP1, Rosseland AR1, Røsok BI1 , Scholz T2, Villanger O1, Line PD 2, Mathisen Ø1. 1. Gastrokirurgisk seksjon, 2. Transplantasjonskirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk I, Rikshospitalet, 0027 Oslo.

Bakgrunn: Ved Whipples operasjon for cancer i caput pancreatis har tumorinnvekst i vena porta /mesenterica superior tradisjonelt vært ansett som inoperabilitetskriterium. Det er imidlertid publisert materialer som antyder at resultater ved reseksjon av tumor med innvekst i vena porta er like gode som resultater ved reseksjon der venen er fri. Det er foreløpig ingen konsensus om hvorvidt venereseksjon bør gjøres ved tumorinnvekst. Siden 2005 er det utført 10 Whipple-prosedyrer med samtidig kar-reseksjon ved Rikshospitalet. Hensikten med denne studien er å avklare om operasjonen kan gjennomføres på en teknisk trygg måte, og om perioperative komplikasjoner er innenfor akseptable rammer.

Metode: Alle pasienter med registrert operasjonskode for Whipples operasjon i perioden 1.1.2005 – 31.8.2008 er gjennomgått. Pasienter hvor det samtidig er registrert kode for kar-reseksjon er identifisert. Data er innhentet retrospektivt fra pasientjournaler.

Resultater: Median alder ved operasjon: 61 år (41-74). Median operasjonstid: 431 min (275-760). Median peroperativ transfusjon SAG: 3 enheter (0-10). Median liggetid: 17 dager (9-35). Standard postoperativ tromboseprofylakse var Fragmin®(dalteparin) 7500 IE x 1 s.c. Doseøkning ble vurdert individuelt ved kjent tromboserisiko.

Mortalitet: 1 pasient døde innen 30 dager av lungeemboli. Komplikasjoner: 4 pasienter ble reoperert; 3 grunnet blødning, 1 grunnet gallelekkasje. Sistnevnte pasient fikk også sepsis, vellykket behandlet med antibiotika. 1 pasient hadde blødning fra ventrikkelanastomosen, denne ble klipset endoskopisk.

R0-reseksjon ble oppnådd hos 4 av 9 pasienter. Median tumordiameter var 3 cm (3-5). Hos de 5 pasientene med R1-reseksjon var det mikroskopisk ikke fri rand i choledochus (1), bakre pancreasrand (2) og i vena porta (2). Histologisk diagnose var adenocarcinom av pancreatobiliær type hos 8 pasienter, adenocarcinom av intestinal type hos 1 pasient.

Status per 1.9.08: Døde I live med residiv I live uten residiv

Antall 3 1 6

Påvist residiv, mnd 0/7/9 9 -

Overlevelse /observasjonstid, mnd 0 / 10 / 14 32 1 – 14

Konklusjon: Ved tumorinnvekst i vena porta/- mesenterica superior er reseksjon av affisert vene i forbindelse med Whipples operasjon teknisk gjennomførbart. Perioperativ mortalitet/ morbiditet er på et akseptabelt nivå. Reseksjon av venen vil oftest kreve rekonstruksjon med patch eller interponat, og operatør må ha relevant karkirurgisk erfaring. Nært samarbeid med patolog kreves for nøyaktig diagnostikk både per-/postoperativt, vi vurderer å innføre frysesnittundersøkelse av veneresektat som rutine. Ytterligere studier er nødvendig for å avklare langtidsresultater sammenliknet med konvensjonell Whipples operasjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 294

26-09-08 09:09:26

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

173

ENDOSKOPISK LIMING AV KOMPLISERTE PANKREASFISTLER Labori KJ, Trondsen E, Buanes T, Hauge T Gastrokirurgisk avd., Gastromedisinsk avd., Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Pankreasfistel er en komplikasjon som kan oppstå ved akutt nekrotiserende pankreatitt, kronisk pankreatitt, pankreaskirurgi eller kirurgiske inngrep i nær relasjon til pankreas (1,2). Fistelen oppstår ved skade av selve pankreasgangen eller en sidegang. Det oppstår en ansamling av pankeassekret i pleura eller peritoneum (intern fistel) eller oftest ved at fistelen drenerer spontant eller via dren til huden (ekstern fistel). Pankreasfistler fører til økt morbiditet og mortalitet. Behandlingen består oftest i perkutan drenasje og medisinsk støttebehandling. Endoskopisk intervensjon med sfinkterotomi, pankreasstent eller nasopankreatisk dren kan forsøkes. Utvikling av metoder som kan gi tilheling av behandlingsresistente fistler og forhindre et kirurgisk inngrep er ønskelig. Cyanoacrylate er benyttet ved endoskopi for å oppnå hemostase ved blødende gastriske- eller øsofagus-varicer, ved blødning fra svulster eller i behandling av galleveis- og gastrointestinale fistler. Prinsippet med å lime pankreasfistler endoskopisk ble første gang publisert i 1990. Det er beskrevet 28 pasienter i litteraturen hvor metoden er forsøkt med gode resultater. Pankreasfistlene er limt med fibrin eller et cyanoacrylate som er injisert nøyaktig inn mot fistelkanalen via pankreasgangen. Det største pasientmaterialet fra Sohendras gruppe omhandler 12 pasienter (3). Metode: Siste to år har vi behandlet tre pasienter med behandlingsresistente pankreasfistler med endoskopisk liming med N-butyl-2-cyanoacrylate (Histoacryl®).

Histoacryl ble fortynnet med fettløselig kontrastmiddel (Lipidol®) i forholdet 0.5:0.3 ml.

Prosedyren ble utført som beskrevet av Sohendra (3). Pasient 1: Akutt nekrotiserende pankreatitt som ble operativt behandlet med nekrosektomi, subtotal kolektomi og endeileostomi. Innlagt på sykehus i 6 mnd.. Flere innleggelser med residiverende pankreasfistel til tarm og hud neste 2 års periode som spontanperforerte eller ble drenert perkutant. Pasient 2: Distal pankreasreseksjon hvor histologi viste kronisk pankreatitt. Vena mesenterica sup. ble skadet perop. og måtte rekonstrueres med innsetting av venegraft.

Utviklet pankreasfistel med abscessdannelse ved reseksjonsflaten som ble drenert perkutant.

Neste 2 mnd. vedvarende infeksjon og produksjon på perkutant dren. Pasient 3: Akutt nekrotiserende pankreatitt med utvikling av pankreasfistel til kolon. Operert med anleggelse av ileostomi. Neste 3 mnd. vedvarende infeksjon og produksjon på perkutant dren.

Resultater: Hos pasient 1 og 2 opphørte sekresjonen på fistelen umiddelbart etter en behandlingsprosedyre. Fistlene tilhelte og den intraabdominale væskeansamlingen med abscessdannelse gikk raskt tilbake. Pasient 3 hadde lekkasje fra 2 lokalisasjoner i pankreasgangen og trengte 2 behandlingsprosedyrer før sekresjonen opphørte. Det var ingen prosedyrerelaterte komplikasjoner. Under oppfølgningstid på henholdsvis 21, 6 og 1 mnd. er det ikke påvist residiv av pankreasfistel. Konklusjon: Kompliserte pankreasfistler kan trygt og effektivt behandles med endoskopisk liming med Histoacryl/Lipitol. Metoden bør vurderes ved behandlingsresistente pankreasfistler hvor perkutan drenasje, evt. endoskopisk sfinkterotomi, innleggelse av stent eller nasopankreatisk dren ikke fører til tilheling.

(1) Le Moine O et al: Best Pract Res Clin Gastroenterol 2004;18,5,957-975 (2) Morgan KA et al: Surg Clin N Am; 2007;87,1503-1513 (3) Seewald S, Sohendra N et al: Gastrointest Endosc 2004;59,4,463-470

NorskKirurgiskForening_2008.indd 295

26-09-08 09:09:26

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

174

LAPAROSCOPIC LEFT LOBE LIVER RESECTION IN A PORCINE MODEL. A STUDY OF THE EFFICACY AND SAFETY OF DIFFERENT SURGICAL TECHNIQUES. Eiriksson K.(1), Fors D.(2), Rubertsson S.(2), Arvidsson D. (3).

Department of Surgery, Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway Department of Surgical Sciences/ Anesthesiology & Intensive Care, Uppsala University Uppsala, Sweden Department of Surgical Sciences, Uppsala University, Uppsala, Sweden Background: Laparoscopic liver surgery is evolving and currently the best technique for dividing the liver parenchyma is under debate. The aim of this study was to study different techniques during a full laparoscopic lobe resection, and determine the efficacy and risks of bleeding and gas embolism.

Methods: Sixteen pigs were randomized to two groups: group US underwent an operation with ultracision shears (Autosonix) and ultrasonic dissector (CUSA) and group VS with a vessel sealing system (Ligasure) and ultrasonic dissector . A left lobe resection was performed. Transesophageal endoscopic echocardiography (TEE) was used to detect gas emboli in the right side of the heart and pulmonary artery. The operations and TEE were recorded for later assessment.

Results: Compared to group VS, group US exhibited significantly more intraoperative bleeding (p=0.02), a trend towards a longer operation time (p=0.08), and a trend towards more embolization for grade I emboli. In total, 10 of 15 animals had emboli during the operation.

Conclusions: This study showed that a laparoscopic left lobe resection can be performed with a combination of Autosonix and CUSA as well as with Ligasure and CUSA instrumentation.

In our hands less bleeding was incurred with Ligasure than with Autosonix.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 296

26-09-08 09:09:26

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

175

HIGH(16MMHG)VERSUS LOW(8MMHG) PRESSURE PNEUMOPERITONEUM IN LAPAROSCOPIC LIVER RESECTION: REDUCED BLEEDING BUT INCREASED RISK FOR GAS EMBOLISM Eiriksson K (1), Fors D (2), Kylander C (3), Rubertsson S (2), Arvidsson D (4) (1) Department of Surgery, Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway.

(2) Department of anesthesiology, Uppsala University Hospital, Uppsala, Sweden (3) Department of surgery, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden.

(4) Department of Surgical Sciences, Uppsala University, Uppsala, Sweden Introduction: Laparoscopic liver surgery is increasing. In general, CO2 pneumoperitoneum is used, but various recommendations exist regarding which intraabdominal pressure (IAP) to use. Higher pressure might reduce the bleeding from the resection surface of the liver. Fear for gas embolism refrain many surgeons from using a high IAP. The aim was to investigate the effects of different pressure levels during resection of liver in piglets.

Material and methods: 16 piglets were randomised to be operated with either 8 or 16 mm Hg CO2 pneumoperitoneum. The lateral left lobe was resected. The left liver vein was dissected free and a standardized injury made to the vein. The vein was kept open for 3 minutes, and then closed and the resection finished.

All animals were monitored for heart rate, cardiac output, arterial, pulmonary arterial-, pulmonary capillary wedge- and central venous pressures. On line blood gases were measured and End-tital CO2. Oesophageal echography of the right heart and pulmonary artery was performed. Operating time was recorded. Bleeding was evaluated from operation recordings.

Results: Operating time and bleeding was reduced at 16 mm Hg. In most of the 16 mm Hg animals there was minimal bleeding from the open vein. But massive gas embolism was instead confirmed by echography, a fall in EtCO2, pO2 and pH while pCO2 increased. Blood gas changes were significantly different from the 8 mm Hg group throughout the later part of the operation and also during the resting period after surgery, indicating a sustained shunting in the lungs in the 16 mm Hg piglets.

Conclusion: In laparoscopic liver resection with CO2 pneumoperitoneum one must pay special attention to the intraabdominal pressure. High pneumoperitoneal pressure reduces bleeding during laparoscopic liver resection. High pneumoperitoneal pressure also increase the risk for gas emboli. Extensive gas embolism (grade II) decrease pulmonary gas exchange and results in hypercarbia and hypoxemi An overlooked venous lesion might not bleed and CO2 embolism can occur. Changes in heart rate and arterial pressure occur very late during embolization.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 297

26-09-08 09:09:26

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

176

DUODENALTUMORES – KLINISK OG HISTOLOGISK HETEROGENISITET Nordby T*, Groven S*, Hauge T*, Buanes, T.* *Gastrokirurgisk avdeling, **Gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS) Duodenaltumores er relativt sjeldne, men krever målrettet utredning som kan avsløre behov for omfattende behandling. Formålet med dette arbeidet var å kartlegge behandlingsresultatene for denne pasientgruppen gjennom siste 9 år.

Materiale/metode: Datasystemet tillot retrospektiv analyse av tilstrekkelig informasjon til å analysere materialet fra og med 1999. Søk på ICD 9 og/eller 10 koder, intenderte å inkludere duodenaltumores, men eksludere periampullære pancreastumores og papilletumores. I søket identifiserte man 55 pasienter. Journalgjennomgang avslørte at to av disse var Whippleoperert på grunn av papilletumor, og de er derfor ekskludert. Tre andre pasienter hadde fått sin endelige behandling ved andre sykehus, og er ekskludert av den grunn. De resterende 50 pasientene er inkludert i analysen av utrednings- og behandlingsresultater ved UUS. Resultater: Histologisk diagnose Antall pasienter Overlevelse Antall døde (%) Levetid mnd Adenocarcinom 35 31 (88,6%) 7,0(0,5-54) Adenom 12 0 23,0(1,5-99,5) Annet 3 1(33,3%) 17(15,5-44,5) Behandlingen var endoskopisk slyngereseksjon hos 7 pasienter. Kirurgi med åpen tilgang ble utført hos 24 pasienter, 14 Whipple prosedyrer, 3 duodenalreseksjon med ende til ende anastomose og 7 gastroenterostomier (de siste rent palliative). De øvrige fikk kun nonintervesjonell, palliativ behandling.

Diskusjon: Både endoskopisk slyngereseksjon og kirurgisk fjernelse av duodenaltumores må ta hensyn til tumors relasjon til papillen da eksempelvis en sutur som helt eller delvis affiserer pancreasgangen, kan forårsake meget alvorlig pancreatitt (tidligere materialer fra UUS har eksemplifisert dette). I denne serien har man unngått alvorlige komplikasjoner ved alle segmentreseksjoner ved å mobilisere den retorperiotoneale delen av duodenum fullstendig, og sy anastomosen på høyre eller venstre side av krøsroten, avhengig av lokale forhold hos enkeltpasientene. All kirurgi er i dette materialet gjort med åpen tilgang, til tross for at man før 1999 forsøkte seg med kombinert laparoskopisk/endoskopisk teknikk. Denne tilnærmingen bør utprøves hos egnede pasienter.

Overlevelsen for pasienter med adeocarcinom er relativt dårlig.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 298

26-09-08 09:09:26

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

177

BRUK AV KONTRASTFORSTERKET INTRAOPERATIV ULTRALYD VED LEVERRESEKSON. Seeberg LT, Labori KJ, Waage A, Trondsen E, Buanes T, Drolsum A*, Bjørnbeth BA. Gastrokirurgisk og radiologisk* avdeling Ullevål Universitetssykehus

Problemstilling: Hvilken nytte har vi av kontrastforsterket, intraoperativ ultralyd (IOCEUS) og hvor ofte fører det til at planlagt operativ strategi endres peroperativt?

Materiale: I perioden juli 2007 til juli 2008 ble 62 pasienter operert åpent for kolorektale levermetastaser med samtidig bruk av IO-CEUS. Alle pasienter hadde fått utført CT lever og thorax 3 fase mindre enn 6 uker preoperativt. 36 pasienter hadde i tillegg fått utført MR lever, og 12 pasienter hadde fått utført PET. Metode: Ved journalskriving ble det hos disse pasientene tatt stilling til tumor antall, beliggenhet i lever og type reseksjon man planla. Dette ble sammenholdt med den reseksjon som ble utført og om endret strategi skyldtes IO-CEUS funn.

For alle IO-CEUS ble det forfattet en røntgenbeskrivelse. Alle undersøkelsene ble tapet, og gransket umiddelbart på operasjonsstuen.

Funn: 18 av 62 pasienter (29.03%) fikk utført en annen behandling enn planlagt på grunn av funn gjort med IO-CEUS. Noen pasienter fikk utført tillegsreseksjon.

Andre pasienter fikk utført en mindre reseksjon. 6 pasienter ble bedømt innoperable.

Hos 44 pasienter (70.96%) førte IO-CEUS ikke til endring i operativ strategi.

Konklusjon/diskusjon: IO-CEUS gir vesentlig bidrag til kartlegging og valg av operativ strategi for denne pasientgruppen. At tallet for endret operativ strategi hos oss er forholdsvis høyt kan selvsagt gjenspeile kvaliteten på preoperativ CT, men kan også være et uttrykk for god kvalitet på IO-CEUS. I litteraturen rapporteres det endret strateg i 15-30 % av tilfellene. Det er avgjørende at undersøkelsen utføres av dedikerte radiologer.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 299

26-09-08 09:09:26

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

178

LEVERABSESS ETTER RADIOFREKVENSABLASJON AV LEVERMETASTASE HOS PASIENT MED BILIOINTESTINAL ANASTOMOSE Carlsen HS 1, Brabrand K 2, Rønning G 1, Røsok BI 1, Edwin B 1, Mathisen Ø 1, Gladhaug IP1 1 Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og 2Bilde- og intervensjonsklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo Bakgrunn: Radiofrekvensablasjon (RFA) er en metode for termisk destruksjon av solide svulster ved hjelp av elektrisk strøm. Prosedyren kan benyttes ved ikke-resektable kolorektale levermetastaser og da ofte som ledd i multimodal behandling. Internasjonale studier har rapportert lav mortalitet og morbiditet som følge av RFA. Utvikling av leverabsess er en sjelden komplikasjon til prosedyren (0.3%-1.7%). I et tidligere publisert materiale fra Rikshospitalet på 17 pasienter behandlet med RFA for kolorektale levermetastaser i perioden 2003-2006 ble det ikke registrert noen leverabsesser (1).

Kasuistikk: 55 år gammel mann innlagt som øyeblikkelig hjelp ved lokalsykehus med høyresidig koloncancer. Laparatomert med funn av tumor i høyre fleksur med innvekst i duodenum og krøsrot. Tumor ble vurdert ikke-resektabel. Anlagt ileotransversostomi. Videre utredning viste i tillegg en metastase i leversegment 4. Pasienten fikk kjemoterapi. 4 måneder etter primæroperasjonen ble pasienten operert ved Rikshospitalet med kolonreseksjon, Whipples operasjon og RFA av levermetastase i samme seanse. Postoperativt komplisert forløp med bilaterale lungeembolier og vedvarende feber med temperaturtopper og forhøyede infeksjonsparametre. Siden pasienten var Whipple operert med galleanastomose og dermed hadde potensielt infiserte galleveier, ble infeksjonsfokus i ablasjonstomten mistenkt. Gjentatte CT undersøkelser viste imidlertid upåfallende status etter RFA i lever uten tegn til absesssuspekt randoppladning, og det lyktes ikke å påvise noe infeksjonsfokus. Til slutt valgte man likevel på klinisk mistanke å punktere tomten etter RFA i lever. Det tømte seg da puss, og pasientens kliniske tilstand bedret seg raskt. Det var histologisk fri reseksjonsrand i operasjonspreparatet.

Konklusjon: Denne pasienten er et eksempel på at pasienter med biliointestinal anastomose har økt fare for å utvikle leverabscess etter RFA. Ved klinisk mistanke og usikker billeddiagnostikk bør diagnostisk punksjon utføres. Internasjonale studier har ikke vist effekt av kortvarig, profylaktisk antibiotikabehandling i forbindelse med prosedyren. Det er ikke publisert erfaringer med langvarig antibiotikaprofylakse hos denne pasientgruppen, men slik behandling bør vurderes.

1. Frich L, Brabrand K, Aaløkken TM, Edwin B, Gladhaug IP. Radiofrekvensablasjon av levermetastaser Tidsskr Nor Legeforen nr.1, 2008, 128 57-60

NorskKirurgiskForening_2008.indd 300

26-09-08 09:09:27

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

179

NORSK ERCP-REGISTER, ET KVALITETSREGISTER I GASTRONETT EN STATUSRAPPORT Glomsaker T, Søreide K, * Aabakken L, Søreide JA Kirurgisk avd., Stavanger Universitetssjukehus, Stavanger. * Medisinsk avd., Rikshospitalet, Oslo.

Bakgrunn: ERCP er fortsatt en viktig prosedyre ved sykdommer i galleveier og pankreas, først og fremst ved terapi. I Norge er det i dag mer enn 35 sentra som utfører ERCP og årlig gjøres det vel 3500 ERCP`er. Ca 40% av prosedyrene utføres av kirurger. ERCP er beheftet med en prosedyrerelatert morbiditet opp mot 10% og komplikasjoner kan være fatale.

Prosedyren kan også oppleves ubehagelig og smertefull.

Fagmiljøet har vært spesielt fokusert på å ha en høy kvalitet på ERCP-virksomheten. Fra 2003-2006 hadde vi vårt første ERCP-register. Dette ble avløst av et nytt revidert register i regi av Gastronett i 2007. Ut fra erfaringene som vi hadde, ble det laget et forenklet papirskjema som registreres elektronisk av sekretariatet i Gastronett. Registreringen inkluderer en 30-dagers komplikasjonsoppfølging og en tilbakemelding i forhold til pasientopplevelse. Vi vil her presentere status for dette nye registeret.

Resultater: I tidsperioden fra 2007 til juni 2008 har 939 prosedyrer blitt registrert, 14 sentra har deltatt. Det var 47% kvinner og 53% menn. Tolv prosent hadde ASA-score 1, 38% hadde ASA 2, 29% hadde ASA 3, og 4% hadde ASA 4. Median prosedyretid er 30 minutter (3-165).

27 (2,8%)komplikasjoner er rapportert under selve prosedyren, derav 15 (1,6%) blødninger, 6 (0,6%) perforasjoner, 1 (0,1%) fastkiling av kurv, 1 (0,1%) kardiovaskulær insident, 4(0,4%) respirasjonssvikt.

65 (6,9%) komplikasjoner er registrert etter prosedyren, derav 29(3,1%) pankreatitter, 19 (2%) kolangitter 9 (1%), 5 (0,5%) kardiovaskulære hendelser, 1 (0,1%) respirasjonssvikt, og 2 (0,2%) andre komplikasjoner.

30-dagers mortaliteten i materialet er 1,7% (16 pasienter).

97% av pasientene er fornøyd med behandlingen, 91% er fornøyd med informasjonen de har fått, 30% opplevde moderate til svære smerter under undersøkelsen, 17% hadde moderate til svære magesmerter etter undersøkelsen, 28% hadde plager mer enn 6 timer etter undersøkelsen. Sedering med Midazolam og Petidin er den vanligste medikasjonen. Narkose og Propofol brukes kun unntaksvis.

Konklusjon : Norsk ERCP-register i regi av Gastronett er godt fungerende, men det er ønskelig at alle sentra i Norge blir med og at datakvaliteten blir enda bedre. Så langt kan vi si at registeret viser at vi har komplikasjoner som samsvarer med det mange rapporterer. Likevel kan man anta at det foreligger en viss underrapportering. Nytt er at vi har fått dokumentert tilbakemelding direkte fra pasientene at de er fornøyd med behandlingen, men mange opplever mye plager under og etter prosedyren.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 301

26-09-08 09:09:27

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

180

13 ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME. Lange C, Hatlinghus S* Ødegård A*, Aasland J, Myhre HO Kirurgisk klinikk og Avdeling for bildediagnostikk*, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning St. Olavs Hospital i Trondheim har nå utført endovaskulær behandling for abdominale aortaaneurismer i 13 år. Det er viktig å gjøre en fortløpende vurdering av utvikling og resultater i løpet av perioden. Både pasienthåndteringen, utvelgelse og teknikk har endret seg.

Materiale og metode Fra februar 95 til februar 08 er 296 pasienter behandlet med stentgraft, 39 kvinner og 257 menn. Median alder var 73,4 år (49-89). Median aneurismediameter ved operasjon var 59,0 med mer (31-105). 7 % av pasientene hadde diabetes, 43 % røykte, 38 % hadde hypertensjon, 25 % hadde hyperlipidemi, 54 % hadde hjertesykdom, 11 % cerebrovasculær sykdom, 12 % hadde nyresykdom og 19 % hadde lungesykdom. 25 % var ansett som uegnet for åpen operasjon. 21 pasienter (7,1 %) fikk generell anestesi, mens de øvrige fikk regional/lokalanestesi. Følgende stentgraft er benyttet: Stentor - 20, Vanguard – 73, Vanguard III - 5, Zenith - 191, Talent - 1, Excluder – 4 (2 pasienter har ingen graft). 261 pasienter ble behandlet elektivt, 28 (9,4 %) pasienter hadde truende ruptur/symptomer og 7 (2,4 %) hadde ruptur. 11 pasienter hadde inflammatorisk aneurisme og 4 mycotisk aneurisme. Pasientene har vært fulgt regelmessig med klinisk kontroll og CT undersøkelse. Median oppfølgingstid er 2,9 år (0-13). De siste 102 pasienter er behandlet på Fremtidens operasjonsrom, en hybridstue som har angiografi med 3D og CT funksjonalitet.

Resultater Tidlig mortalitet (<30 d) var 5 pasienter (1,7 %). 3 pasienter i den elektive gruppen (1,1 %), 1 pasient blant de med truende ruptur og 1 med ruptur døde. I løpet av oppfølgingsperioden er 107 pasienter døde, 1 års overlevelse er 93 %, 5 års overlevelse er 63 %, inkludert pasienter uegnet for operasjon.

Sekundærprosedyrer er utført hos 76 pasienter (25,7 %), men behovet for sekundærprosedyrer har vært sterkt fallende. Av sekundærprosedyrer var 12 (4 %) konvertinger til åpen operasjon, hvorav en akutt. Median overvåkingstid i hele perioden har vært 20 timer (3 - 576). Median postoperativ liggetid har vært 5 døgn (0-67).

Diskusjon og konklusjon Vi mener stentgraftbehandling gir tilfredsstillende resultater og tilbyr dette til alle egnede pasienter med AAA over 60 år, spesielt hvis de oppfattes som høyrisikopasienter for åpen kirurgi. Den primære mortalitet er lav, det er nå få komplikasjoner og overlevelsen er like god eller bedre enn ved åpen kirurgi. Liggetiden er redusert og kan trolig reduseres ytterligere. De totale kostnader ved stentgraftbehandling bør imidlertid studeres ytterligere. Det er mulig at de kan reduseres ved å forenkle kontrollopplegget. Vi mener at den reduserte komplikasjonsfrekvens over tid skyldes at stentgraftene er blitt betydelig bedre i løpet av perioden. Data fra litteraturen tyder på at man i større utstrekning bør bruke stentgraftbehandling også ved ruptur hvis forholdene ligger til rette for det.

I hele perioden har det vært et nært samarbeid mellom karkirurger og intervensjonsradiologer og vi mener dette er vesentlig for å få gode resultater.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 302

26-09-08 09:09:27

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

181

NYTTEN AV KONTROLLRUTINER ETTER ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV AAA Lange C, Hatlinghus S*, Ødegård A*, Aasland J og Myhre HO Karkirurgisk avd, *Kirurgisk klinikk og Avdeling for bildediagnostikk, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning Behovet for sekundærprosedyrer har medført at man har anvendt mye ressurser på å kontrollere pasienter som har fått stentgraft for abdominalt aortaaneurisme. Dette kommer på toppen av de høye utgiftene til stentgraft.

Vi ønsket å vurdere nytten av disse kontroller og behovet videre.

Materiale Siden innføring av 3. generasjon stentgraft har 216 pasienter (av 318 totalt) blitt behandlet ved St Olavs Hospital.

210 pasienter har fått Cook Zenith graft og 6 pasienter fikk Gore Excluder graft. Disse er kontrollert med CT før utreise, i løpet av de første 6 måneder, deretter etter ett år og senere årlig. Behov for sekundærprosedyrer er vurdert av karkirurg og intervensjonsradiolog.

Resultater Hos disse 216 pasientene er det totalt utført 33 sekundærprosedyrer på 26 pasienter (12 %).

Dette omfatter alle prosedyrer før og etter 30 dager.

21 pasienter har 1 prosedyre, 4 pasienter har 2 prosedyrer og 1 pasient har 4 prosedyrer.

Det var ingen konverteringer til åpen kirurgi.

Det er utført 15 extensions, 6 femorofemorale bypasser, 3 coilinger, 2 PTAer, 7 andre prosedyrer.

Av disse er 3 utført pga akutt ischemi, 6 pga kritisk ischemi, 1 pga blødning, 6 pga claudicatio og smerter, 2 pga ruptur og 15 hadde ingen symptomer.

19 (58 %) prosedyrer er utført pga funn ved kontroller og 14 prosedyrer (42 %) er utført i forbindelse med akutte symptomer.

Diskusjon Behovet for sekundærprosedyrer har vært avtagende i vårt totalmateriale.

Våre tall viser at kontrollrutiner fortsatt fanger opp komplikasjoner som korrigeres. En betydelig andel pasienter kommer likevel inn med akutte symptomer.

Sene komplikasjoner er fortsatt uforutsigbare og forekommer relativt ofte.

Hvis aneurismediameteren avtar og pasienten ikke har symptomer, kan kontrollhyppigheten trolig reduseres.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 303

26-09-08 09:09:27

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

182

STENTGRAFT FOR AAA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS: ERFARINGER MED TO SYSTEMER SISTE ÅRET Gustav Pedersen1,3, Guttorm Jenssen2, Alireza Daryapeyma1,3, Steinar Aune1,3 Svein Roar Amundsen1, Audun Braathen2, Jan Wirsching2 1

Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus Radiologisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus 3 Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen 2

Bakgrunn. Stentgraft for abdominalt aortaaneurisme (AAA) har vært benyttet ved Karkirurigsk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus siden 1995. I alt 319 stentgraftimplantasjoner har vært gjort så langt, hvorav 190 primære for elektive AAA og 31 for thorakale. Siste tre år er det implantert 133 stentgraft, hvorav 87 for elektive AAA. Siden 2001 har Talent® (Medtronic) vært hovedmetode hos oss. Det siste året har vi i tillegg brukt et annet stentgraft-system; Gore Excluder®. I tillegg benyttes sporadisk et tredje system, Relay® (Bolton Medical), ved rørgraftimplantasjon. Vi presenterer her våre erfaringer fra de siste 12 måneder med bruk av to forskjellige aortoiliakale stentgraft-systemer.

Materiale og metoder. I tidsrommet 1. september 2007 til og med 31. august 2008 ble det utført 31 stentgraftprosedyrer på bukaorta. 29 var for AAA (27 aortoiliakale, to rørgraft), mens to var for stentgraftlekkasje. I samme periode ble det i alt gjort 60 elektive åpne operasjoner for AAA. Av de 27 aortoiliakale stentgraft for AAA var 14 Medtronic Talent® og 13 Gore Excluder®. Per i dag har vi stentgraft som hovedmetode for AAA ved alder > 70 år.

Indikasjon for å bruke Gore Excluder® var halsdiameter under 29 mm. Excluder® ble også foretrukket ved vinkling av halsen, særlig over 45 grader. Talent ® ble benyttet ved halsdiameter over 29 mm, samt i de tilfellene hvor man anså at suprarenal fiksering var nødvendig. Excluder® ble implantert ved perkutan tilgang og lukking med fasciesutur a.m.

Larzson, mens det ved Talent® ble benyttet åpen tilgang til lyskearterie bilateralt.

Resultater. Samtlige stentgraft fikk god forankring. Det var ingen type 1 lekkasje. I Excluder-gruppen ga lukking med fasciesutur hemostase i 25 av 26 lysker. En ble behandlet med sutur på arteria femoralis i samme seanse. Det var ingen reoperasjoner for blødning eller hematom.

Stentgraft-type Excluder® (n =13) Talent ® (n =14)

Operasjonstid 105 min 130 min

Blødning 260 ml 204 ml

Liggetid 1.5 dager 3.3 dager

Forlengelse iliaca 1/13 10/14

Tabell 1. Noen registrerte parametre ved bruk av Excluder® og Talent® stentgraft for AAA. Konklusjon. Teknikken med perkutan innføring samt lukking med fasciesutur synes lett å lære. Operasjonstiden ved bruk av Excluder var kortere enn ved Talent. Liggetiden postoperativt var også kortere, sannsynligvis på grunn av mindre kirurgisk traume. Det var mindre behov for forlengelse av graftbein i bekkenet ved bruk av Excluder®. Dette kan skyldes et større utvalg av lengder i stentgraft-systemet, men kan også skyldes pasientseleksjon. Ved bruk av to stentgraft-systemer med noe forskjellige egenskaper kan man få et større spekter av patologisk-anatomiske tilstander som kan behandles endovaskulært.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 304

26-09-08 09:09:27

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

183

TALENT STENTGRAFT I BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTA ANEURISMER. RESULTATER FRA AKER UNIVERSITETESSYKEHUS Staxrud LE, Nyheim T, Bay D*, Sandbæk G*, Uher P*, Gjølberg T*, Kollerøs D**, Slagsvold CE, Jørgensen JJ, Oslo Vaskulære Senter (OVS), *radiologisk avdeling, **anestesiavdelingen, Aker Universitetessykehus HF Materiale: I perioden oktober -00 frem til april -07 har OVS benyttet Talent (Medtronic) stentgraft ved endovaskulær behandling av AAA. Vi har sett på resultatene hos 56 pasienter, der to hadde indikasjonen truende ruptur, 54 ble operert elektivt. Data oppgitt som meanverdier med spredning. Alle er kontrollert med både CT og Duplex-scan.

Det var 49 menn, alder 74 (55-87) år, ASA 3 (1-4). AAA størrelse (CT-AP-diameter) 60 (5180)mm. Halsdiameter 25 (19-30)mm. 53 ble operert i regional, tre i generell anestesi, alle med lysketilgang. Én pasient fikk rør- og 55 bifurkaturprotese.

Primære resultater (<30 dg): Teknisk suksess ble oppnådd hos 94%. Type I-lekkasje hos to (4 %), type III hos én (2 %) og type II hos ni pasienter (16 %). Det tilkom okklusjon av graftben hos to (4%), én vellykket behandlet med trombolyse og stent, én med cross-over bypass. Det var ingen primær mortalitet, ingen konversjoner.

Sekundære resultater (>30 dg): Observasjonstid 37 (12-90) mnd.,19 pasienter (35%) >54 mnd. Det var ingen sekundære okklusjoner, ingen aneurisme-relatert mortalitet, men ni pasienter (16%) døde av annen årsak. Migrasjon (> 10mm) ble funnet hos fire (7%).

Vi har ikke sett sekundære lekkasjer, men hos seks pasienter (11 %) uten lekkasje, påviste vi en økning > 5mm av AAA (”endotension”). Hos tre av disse så vi først en skrumpning > 5mm, deretter en økning > 5mm etter 18-24 mnd.

Det ble utført sekundær-prosedyrer hos 14 pasienter (25%), pga. primære lekkasjer hos syv pasienter (12 %), for ”endotension” hos fem ( 9%) og pga. migrasjon alene hos to ( 4%).

De tre pasientene med primær type I- og III- lekkasje er alle vellykket behandlet (proksimal cuff, monoiliakal protese i opprinnelig graft, kort rørgraft i proteseben). Hos fire med type IIlekkasje har lekkasjen opphørt, én observeres fortsatt og fire er vellykket behandlet (coiling, lumbalt innstikk, laparotomi med omstikning).Vi har behandlet fem for ”endotension”, to vellykket med ny mono-ililakal i tidligere graft, to med forlengelse av graftben, én er konvertert.

Ved siste kontroll var gjennomsnittlig AAA størrelse 53 (27-81)mm mot 60 (51-80)mm preoperativt. Vi fant skrumpning > 5mm eller uendret AAA diameter hos 51 pasienter (91%).

Diskusjon: Våre resultater etter 18 mnd. oppfølging av 30 elektive pasienter behandlet med Talent stentgraft, er tidligere presentert (Hømø 2005) og viste ingen aneurisme-relatert mortalitet, ingen konversjoner eller sekundærlekkasjer og bare én sekundærprosedyre. Etter lengre observasjonstid og med flere behandlede pasienter, påvises fortsatt ingen AAA-relatert mortalitet, men vi finner nå overraskende fire migrasjoner, og hele seks pasienter med ”endotension”. Ytterligere økning av aortas/iliakas diameter ved tilheftingsstedene sees hos noen av pasientene og kan være en mulig forklaring, svakheter ved stentgraftets utforming en annen.

Konklusjon: Med nye generasjoner av stentgraft er resultatene av behandlingen forbedret. I vårt materiale sees ingen AAA-relatert mortalitet, én pasient er konvertert, bare én har en pågående lekkasje.Vi har imidlertid et høyt antall reintervensjoner (25%), der intervensjoner pga. ekspansjon av AAA uten påvist lekkasje (”endotension”) og migrasjon av protesen utgjør mer enn halvparten. Diagnostisering og behandling av slike komplikasjoner krever en god utstyrspark og et team med stor erfaring. Ved endovaskulær behandling av AAA er regelmessig og livslang kontroll fortsatt en nødvendighet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 305

26-09-08 09:09:28

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

184

”ENDOTENSION” ETTER BEHANDLING MED STENTGRAFT FOR AAA. HVA ER DET? Nyheim T, Staxrud LE, Bay D*, Sandbæk G*, Uher P*, Gjølberg T*, Slagsvold CE, Jørgensen JJ. Oslo Vaskulære Senter, *radiologisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF. Lekkasje er en hyppig komplikasjon (15%-30%) etter stentgraft behandling av AAA og er årsak til de fleste sekundære intervensjoner etter denne operasjonen. I litteraturen graderes lekkasjene fra I til IV, alt etter lokalisasjon og årsak. Begrepet ”endotension” ( dvs. økt indre trykk) beskriver en tilstand uten påvisbar lekkasje, men med ekspansjon og økt trykk i aneurismesekken. Hva som forårsaker trykkøkningen er usikkert, og flere årsaker er mulige: ikke synlig lekkasje, trykktransmisjon gjennom tromber, trykktransmisjon gjennom proteseveggen.

I vårt materiale av 56 pasienter behandlet med Talent (Medtronic) stentgraft for AAA, påviste vi overraskende ”endotension” hos seks. Fem først etter 2 års oppfølging.

Hos to av pasientene fant vi ved CT- og Duplex målinger postoperativt og frem til siste kontroll før intervensjon, en økning av AAA halsdiameter på 6 og 9mm. Dette tilsvarte en økning utover protesens diameter på hhv. 3 og 5mm. En tredje pasient hadde et svært kort feste for protesen distalt pga. et iliaka aneurisme. Alle ble behandlet: én med et nytt monoiliakalt stentgraft i det opprinnelige, én med forlengelse av graftben til iliaka eksterna med samtidig coiling av interna, én ble konvertert. Hos disse tre kan påvist ”endotension” muligens forklares som en sekundær oppstått trykktransmisjon (type I-lekkasje uten avløp).

Hos tre pasienter fant vi ingen endring av halsdiameter, iliakaldiameter, ingen stillingsendring av stentgraftet, og således ingen forklaring på økningen av aneurisme diameteren. Endret porositet i graftet har vært fremsatt som en mulig årsak, men dette er ikke beskrevet som en komplikasjon ved Talent stentgraft. Én av disse fikk et nytt monoiliakalt stentgraft i det opprinnelige, én forlengelse av graftbenet til iliaka eksterna med samtidig coiling av interna, én døde av annen årsak før behandling.

Hos de fire som ble endovaskulært behandlet, fant vi etter reintervensjonen reduksjon av AAA diameter hos én (>5mm), uendret diameter hos én. AAA økte hos én, men pasienten ønsket ingen ytterligere behandling. Ingen av disse tre hadde påvisbar lekkasje. En pasient døde av annen sykdom før kontrollen.

Konklusjon: ”Endotension” er en komplikasjon der årsaken er vanskelig å påvise. Det er mulig at dagens diagnostiske metoder ikke er gode nok eller ikke utnyttes optimalt for å påvise en eventuell underliggende lekkasje. Når årsaken er usikker, vil man med reintervensjonen forsøke å ”dekke” de fleste teoretiske muligheter. Behandlingen blir ofte å sette inn et nytt graft enten endovaskulært eller som en åpen konvertering.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 306

26-09-08 09:09:28

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

185

ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) KIRURGI: VOLUM OG KVALITET Mathisen SR1, Årtun K1, Markstöm U1, Brevik EA1, Larzon T2. Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF – Hamar1 Kärlkirurgisk avd, Örebro Universitetssjukehus, Örebro, Sverige2 Introduksjon: Kliniske resultater fra et regionalt helseforetak presenteres. Slike ”clinical audits” har en viktig funksjon i å identifisere hva som er bra og hva som trenger forbedring.

Intensiv avdelingens resurs bruk vil også bli tydelig gjort. Wilt et al utførte en meta-analyse fra 2000 for å se på elektiv 30 dagers mortalitet for EVAR og åpen kirurgi. De fant 1.6% for EVAR og 4.7% for åpen kirurgi1. Bell utførte en meta-analyse fra 1955 til 1998 og fant at mortaliteten for rumperte Abdominale Aorta Aneurismer (rAAA) gikk ned 3.5% per 10 år.

En operativ mortalitets rate estimat for 2000 var 41%2. Med innføring av EVAR ved rAAA behandling har Larzon vist at den akutte 30 dagers mortalitet kan reduseres til under 15%3.

Hill et al. har undersøkt sammenhengen mellom karkirurgiske avdelinger som har et høyt behandlingsvolum av AAA på > 50 per år. De fant at disse sentrene var raskere til å inkludere EVAR som en integrert del av behandlingstilbudet og at mortaliteten for både elektive og rumperte AAA falt4.

Materiale: Ved en retrospektiv og prospektiv registrering av alle pasienter operert for AAA ved karkirurgisk avdeling, Hamar sykehus, i perioden medio 1999 og frem til høsten 2008 ble 453 pasienter behandlet. I den første perioden medio 1999 til mai 2006 ble 290 pasienter operert; 241 elektive operasjoner (45 kvinner:196 menn) og 49 ble operert for rAAA ( 8 kvinner: 41 menn ). Fra mai 2006 ble seleksjonsgrunnlaget endret da det også ble utført EVAR for elektive AAA. I den andre perioden mai 2006 til august 2008 ble 135 pasienter operert; 98 elektive operasjoner ( 26 kvinner: 72 menn ) og 37 ble operert for rAAA (8 kvinner: 29 menn). I periode II ble også 28 elektive EVAR inngrep utført ( 5 kvinner: 23 menn ) Resultatet: Gjennomsnitts intensiv opphold: ( Periode I: elektiv 2.61 d, rAAA 6.78 d, Periode II: elektiv 1.75 d og rAAA 5.97 d ). Sykehus opphold: ( Periode I: elektiv 12.88 d, rAAA 16.22 d, Periode II: elektiv 10.98 d, rAAA 11.59 d ). I EVAR gruppen gikk 22 pasienter til sengeposten samme dag etter seks timers observasjon på overvåkningsavdelingen, mens 6 pasienter lå på intensiv avdelingen til følgende dag. I denne gruppen var sykehusoppholdet gjennomsnittlig 4.39 d ( 2 – 13 ). Antall som trengte respirator: ( Periode I: elektiv 3.7% (9/241), rAAA 53% (26/49), Periode II: elektiv 9.2% (9/98), rAAA 54% (20/37)) Antall som trengte Prisma dialyse: ( Periode I: elektiv 0% (0/241), rAAA 4.1% (2/49), Periode II: elektiv 0% (0/98), rAAA 10.8% (4/37)). 30 dagers mortalitet for periode I var: elektiv 1.24% (3/241), rAAA 10.2% (5/49). 30 dagers mortalitet i periode II mai 2006 til august 2008 var: elektiv 2.04% (2/98), rAAA 35.00% (13/37). 30 dagers mortalitet for elektiv EVAR var 3.6% (1/28).

Konklusjon: En godt samarbeid mellom anestesiologer, kardiologer og karkirurger er avgjørende for å oppnå gode resultater. Lav mortalitet kan oppnås ved behandling av både elektive og rumperte AAA på et regionalt helseforetak. Tiltross for dette krever behandlingen omfattende intensiv resurser. Ved innføring av EVAR som en kompletterende behandlingsmetode kan intensiv avdelingens resurs bruk reduseres kraftig. 30 dagers mortaliteten ved rAAA kan også reduseres betydelig ved innføring av EVAR. Referanser: 1 Wilt TJ, Lederle FA, MacDonald R, et al. Comparison of endovascular and open surgical repairs for abdominal aortic aneurysm. J Vasc Surg. 2006;(144):1-113 2 Brown MJ, Sutton AJ, Bell PR, et al. A meta-analysis of 50 years of ruptured aortic aneurysm repair. Br J Surg. 2002;89(6):714-30.

3 Larzon T, Lindgren R, Norgren. Endovascular treatment of ruptured abdominal aortic aneurysms: a shift of the paradigm? J Endovasc Ther. 2005;12(5):548-55.

4 Hill JS, McPhee JT, Messina LM, et al. Regionalization of abdominal aortic aneurys repair: Evidence shift to high-volume centers in the endovascular era. J Vasc.Surg. 2008;48(1):29-36.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 307

26-09-08 09:09:28

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

186

KIRURGISK OG ENDOVASKULÆR BEHANDLING PÅ BUEKAR Krohg-Sørensen K, Geiran OR, Lingaas PS, Rein KA, Bakke SJ, Hafsahl G Thoraxkirurgisk avdeling, Bilde- og Intervensjonsklinikken, Rikshospitalet Sykdom i buekar inkluderer okklusiv sykdom (oftest pga aterosklerose), aneurismer og medfødte tilstander, enten isolert eller kombinert med aortasykdom. Inngrep på buekar gjøres også som ledd i behandling av aortasykdom. Behandling vil ofte kreve tverrfaglig tilnærming.

Vårt materiale illustrerer mangfoldet av problemstillinger og løsninger.

Materiale: Januar 2001-juni 2008. Gruppe 1: 34 PTA/stentbehandlinger på buekaravganger for stenose (25 på a subclavia, 9 på truncus brachiocephalicus) og 3 stentgraft for aneurisme i a subclavia. Gruppe 2: 18 extraanatomiske bypass pga overstenting av buekar ved endovaskulær behandling av torakal aortasykdom, og 5 som ledd i behandling av a. lusoria aneurismer. Gruppe 3: 24 extraanatomiske bypass på halsen pga subclavian steal/coronar steal. Gruppe 4: 17 bypass fra aorta til halskar (hvorav 3 for aneurisme), 8 av dem operert med støtte av hjerte-lunge-maskin, med tillegg av koronar bypass, klaffekirurgi og/eller aortakirurgi.

Metode: Mortalitet er kontrollert mot Folkeregisteret. Observasjonstid er fram til sist utførte kontroll ved Rikshospitalet. De fleste er kontrollert med CT-angiografi, noen med ultralyd eller MRA, i tillegg til konsultasjon.

Resultat: Gruppe 1: Av 34 behandlinger var det 7 mislykkede forsøk på stent i a subclavia på 5 pasienter, 3 av dem konvertert til kirurgi. 1 stent i a. subclavia sin, og 1 stent i truncus brachiocephalicus ble reblokket etter 2 år. 1 stent dislokert i aorta ble fjernet ved kirurgi. 30dagers mortalitet 0. Alle stenter åpne med god klinisk effekt etter 77-1714 dagers observasjon.

De 3 aneurismer i a. subclavia behandlet med stentgraft er vellykket ekskludert, observasjonstid 142-573 dager. Gruppe 2: Av 18 pasienter med stentgraft for torakalt aneurisme og extraanatomisk bypass til buekar er 2 døde før 30 dager, og 1 etter 4 mnd. Hos de øvrige 15 er bypass åpen etter 22-1275 dagers observasjon. 1 pasient har postoperativ diafragmaparese. Av 5 pasienter med extraanatomisk bypass til halskar som ledd i behandling av a. lusoria aneurismer, døde 1 etter 82 dager, 4 er i velbefinnende med åpen bypass etter 921471 dager. Gruppe 3: Av 24 extraanatomiske bypass for steal, har 20 vært kontrollert, hvorav alle bypass er åpne etter 50-1130 dager, alle har klinisk god effekt på stealsymptomer, 2 har diafragmaparese, hvorav 1 har plager med dyspnoe. 1 pasient er død av ukjent årsak (kjent hjertesykdom) 6 mndr. postoperativt. Gruppe 4: Av 17 pasienter med bypass fra aorta til halskar døde 1 av hjertetamponade etter 12 dager, 16 er i live etter 35-2078 dager, 1 falt ut av kontroll etter op for fr.colli femoris med hjertestans og hjerneskade, 15 er klinisk ubesværet. Alle bypass er åpne bortsett fra 1 Y-graftbein til a. subclavia sin, hvor nativ arterie senere ble stentet.

Diskusjon: Endovaskulær og kirurgisk behandling på buekar gjøres for sykdom i buekar, og i økende grad som del av hybridkirurgi ved behandling av aortasykdom. Et mangfold av indikasjoner inkluderer medfødte tilstander (bueanomalier, medfødt bindevevssykdom oa), aortaaneurismer og – disseksjon, aterosklerose og sekvele etter skade eller strålebehandling.

Ved stenoser på buekar er stentbehandling første valg, ved okklusjon anbefales nå kirurgi, enten extraanatomisk eller bypass fra aorta. Postoperativ morbiditet og mortalitet bestemmes av grunnsykdommen og inngrepets kompleksitet, men patency på halskar-rekonstruksjoner, både endovaskulære og kirurgiske, er god. Preoperativ vurdering og utredning er multidisiplinær og involverer, foruten kar- og thoraxkirurg, nevrolog, kardiolog, intervensjonsradiolog og nevroradiolog.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 308

26-09-08 09:09:28

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

187

PASIENTER OPERERT FOR RUMPERT ABDOMINALT AORTAANEURISME (rAAA) VED OVS. RISIKOFAKTORER FOR TIDLIG MORTALITET. Reiersen A T, Risum Ø, Jørgensen J J, Oslo Vaskulære Senter (OVS), Aker Universitetssykehus Bakgrunn: Operativ mortalitet ved rAAA er fortsatt høy (48,5%). Tross en rekke studier med fokus på faktorer som influerer på overlevelse og risikostratifisering, har tidlig mortalitet ikke vist tendens til å synke de siste tiårene (1-3). Målet med denne retrospektive studien var å kartlegge faktorer som kunne ha betydning for tidlig overlevelse hos våre pasienter som ble operert for rAAA. Materiale og metode: Vi registrerte totalt 44 pasienter med rAAA som ble innlagt i perioden 2005 og 2006. Av disse ble 33 operert. De opererte hadde gjennomsnittsalder 72 år (median 73). Det var 10 kvinner, (30,3%). 15/33 hadde kjent hjertekarsykdom, 5/33 hadde kjent cerebrovaskulær sykdom, 6/33 hadde KOLS, 15/33 hadde hypertensjon og 12/33 hadde redusert nyrefunksjon. Dataene ble analysert ved hjelp av univariat analyse, og endepunkt var tidlig mortalitet.

Resultater: Totalt døde 13 av de 33 opererte under sykehusoppholdet, (39%). Av de analyserte parametrene, vises et utvalg i tabellen under. Positiv eller negativ signifikans i forhold til tidlig mortalitet er angitt: hjertekar KOLS preoperativ sjokk postoperativ postoperativ sykdom nyresvikt hjerteinfarkt nyresvikt tidlig neg neg neg pos neg pos mortalitet (p<0,05) (p=0,0027) Cerebrovaskulær sykdom, hypertensjon, og andre postoperative komplikasjoner med unntak av nyresvikt viste ingen signifikant sammenheng, mens operasjonstid var grensesignifikant positiv (p=0,07) i forhold til tidlig mortalitet.

Diskusjon: Det var kun postoperativ nyresvikt, sjokk, og operasjonstid som var signifikant forbundet med tidlig mortalitet. Flere av de andre registrerte faktorene vi forventet sammenheng med, viste ingen signifikans. Dette kan ha sammenheng med det relativt lave antall pasienter i studien. På den annen side tyder dette på at postoperativ nyrefunksjon og sjokk er sterke indikatorer for mortalitet.

1. L L Hoornweg et al; Metaanalysis on Mortality of Ruptured abdominal Aortic Aneurysms, Eur J Vasc Endovasc Surg 2008;35:558-70.

2. S J Laukontaus; Outcomes of Ruptured Abdominal Aortic Aneurysm, Academic dissertation, Helsinki 2006.

3. S Acosta et al; Predictors of Outcome after open and Endovascular Repair of Ruptured Abdominal Aortic Aneurysms, Eur j Vasc Endovasc Surg 2007;33: 277-84.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 309

26-09-08 09:09:28

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

188

RISIKOFAKTORER FOR ABDOMILAT AORTAANEURYSME. EN 7 ÅRS PROSPEKTIV BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE. TROMSØUNDERSØKELSEN. Forsdahl SH, Singh K, Solberg S, Jacobsen B Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Røntgenavdelingen, Univesitetssykehuset Nord-Norge Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet I en tversnittsundersøkelse i 1994 (Tromsø IV-undersøkelsen) ble 6892 menn og kvinner undersøkt med blant annet ultralydundersøkelse for å finne abdominalt aortaaneurysme (AAA). AAA ble funnet hos 263 (8.9%) menn og hos 74 (2.2 %) kvinner.

For å undersøke insidens, og risikofaktorer ble 4416 personer (2068 menn og 2348 kvinner) som ikke hadde AAA i 1994 undersøkt på nytt i 2001 med med ultalyd av bukaorta (Tromsø V-undersøkelsen. Definisjon av AAA ble i begge undersøkelsene satt til at ett eller flere av følgende tre kriterier var oppfylt; 1) diameter av aorta på nyrearterienivå på 35 millimeter eller mer, 2) infrarenal aorta hadde en diameter som var * 5 millimeter større enn på nyrearterienivå eller 3) lokalisert, synlig utvidelse av aorta.

I begge undersøkelsene fylte personene ut et spørreskjema. Høyde, vekt og blodtrykk ble målt, og det ble tatt blodprøver til analyser.

Det ble funnet 199 nye AAA i 2001. Dette gir en insidens for AAA på 0,4 % per år.

Risikofaktorer for AAA var mann og økende alder. Følgende øvrige faktorer var signifikat assosiert med utvikling av AAA; tobakksrøyking (Odd Ratio (OR) = 13,41 ved sammenlilgning av dem som røyker * 20 sigaretter daglig med aldri-røkere), hypertoni (OR = 1,53), hypercholesterolemi (OR = 2,10 ved sammenligniong av serum cholesterol >7,55 mmol/L med < 5,85 mmol/L), lavt HDL-cholesterol (OR = 0,31 ved sammenligning av personer med HDL-cholesterol >1,83 mmol/L mot personer med HDL_cholesterol < 1,25 mmol/L) samt bruk av statiner (OR = 3,62).

Denne undersøkelsen viser at det er en sterk og signifikant assosiasjon mellom de tradisjonelle, kjente risikofaktorer for atheroskleroseutvikling og risiko for utvikling av AAA.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 310

26-09-08 09:09:29

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

189

HVORDAN ER RELASJONEN MELLOM VOLUM OG KVALITET FOR KAROTISKIRURGI OG BEHANDLING AV AORTAANEURISMER? Lindahl AK, Norderhaug IN, Thürmer H Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, Boks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo Diskusjonen om sammenhengen mellom volum og kvalitet er stadig levende, og blir mer og mer aktuell når organiseringen av helsetjenestene skal endres. Prosesser innad i Norsk karkirurgisk forening, diskusjoner innad i Helse Sør-Øst og nå til sist Hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst, førte til et hasteoppdrag til Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten våren 2008 om å oppsummere forskningsdokumentasjonen på relasjon mellom prosedyrevolum innen to hovedområder i karkirurgien: karotiskirurgi og behandling av abdominale aortaaneurismer. Arbeidet baserer seg på et grundig arbeide publisert fra Kunnskapssenteret i 2007 samt på nytt litteratursøk.

De ble ikke funnet relevante artikler om relasjonen mellom volum og resultat/kvalitet ved endovaskulær behandling av karotisstenoser. For karotiskirurgi ble det i noen av studiene funnet sammenhenger mellom volum og slagrisiko eller mortalitet, i andre ikke.

Terskelverdier pr sykehus ble funnet til 100 i en studie der en fant en slik sammenheng.

Kirurgvolum ble analysert på over og under 12 inngrep pr kirurg i to studier, som fant sammenheng mellom kirurgvolum og mortalitet og slagrisiko. Resultatene fra de 18 inkluderte studiene må tolkes med forsiktighet; både sykehusvolum og kirurgvolum i mange av studiene overstiger det noen sykehus i Norge har. Likeledes er pasientpopulasjonen svært forskjellig, idet over halvparten av pasientene i disse studiene var symptomatiske. Det ble funnet stor variasjon i volumene innen Helse Sør-Øst, med variasjon mellom 5 og 32 inngrep pr sykehus i 2007. I Norge ble det operert 300 pasienter, hvorav 182 i Helse Sør-Øst.

Med hensyn til behandling for aortaaneurismer, ble 22 studier inkludert, og disse konkluderte med sammenheng mellom kirurgvolum på over 5 - 10 inngrep pr år og redusert mortalitet både ved akutte og elektive inngrep. En amerikansk studie viste at kirurgvolumet forklarte over 50% av mortalitetsvariasjonen mellom sykehus. Sykehusvolum er også analysert i forhold til mortalitet, og flere studier viser negativ korrelasjon mellom volum og mortalitet ved høyvolumsykehus, men definisjonen på hva dette er, varierte mellom > 30 og > 110 inngrep pr år, de fleste med grense på ca 30 inngrep. En registerstudie viste dobbelt så stor perioperativ mortalitet ved lavvolumsykehus (5,2 %, <10inngrep pr år) som ved høyvolumsykehus ( 2,6%, >40 inngrep pr år) for elektive inngrep. For akutte inngrep var det en sammenheng mellom høyt kirurgvolum og lavere mortalitet i alle studiene som er inkludert, mens det ble funnet slik sammenheng for sykehusvolum i forhold til mortalitet i kun 1 av 5 studier. I 2005 ble det utført ca 700 åpne inngrep for abdominale aneurismer i Norge, på 24 sykehus, med volum fra 1 – 73, median på 32.

Kun en studie hadde tatt med endovaskulær behandling, og denne studien viste sammenheng mellom sykehusvolum og mortalitet. Siden søket ble gjort, er flere studier over endovaskulær behandling identifisert, og resultater vil bli tatt med ved presentasjonen.

Denne kunnskapsoppsummeringen støtter at det er sammenhenger mellom prosedyrevolum og kvalitet (målt som mortalitet og/eller slagrisiko), både for kiurgvolum og for sykehusvolum ved karotiskirurgi og kirurgi for abdominalt aortaaneurisme, selv om hvilken volumgrense dette oppnåes ved ikke er lett å trekke entydig ut fra dataene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 311

26-09-08 09:09:29

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

190

SALMONELLAAORTITT MED SPONTAN RUPTUR AV NORMALDIMENSJONERT ABDOMINALAORTA. EN KASUISTIKK. Kjørstad KE Avdeling for hjerte-, lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Salmonellaaortitt er en sjelden, men livstruende tilstand. Den ses vesentlig hyppigere i Asia enn i Europa, men med tiltakende globalisering er det grunn til å forvente økende incidens i vår del av verden. Standard behandling er reseksjon av det infiserte aortasegmentet, omfattende debridement, revaskularisering og langtids antibiotikabehandling.

Revaskularisering kan enten gjøres som ekstraanatomisk bypass, vanligvis axillobifemoral, eller ved innsetting av in-situ graft. Førstnevnte er beheftet med patencyproblemer, mens den andre innebærer betydelig risiko for graftinfeksjon. I litteraturen er salmonellaaortitt uten unntak beskrevet som infeksjon av aortaaneurismer, og vårt kasus er derfor i så måte svært uvanlig.

Pasienten var en 53 år gammel mann, tidligere frisk utover ulcus ventriculi i 2002. Under ferieopphold i Tyrkia følte han seg vedvarende generelt dårlig, og satte dette i sammenheng med inntak av egg. Ingen alimentære symptomer før han ble innlagt i lokalsykehus 6 uker senere med magesmerter, feber og frostanfall. Tilstanden ble oppfattet som pyelonefritt, og det ble startet behandling med Cefuroxim og Flagyl. Etter 3 dager ble det påvist Salmonella enteritidis i avføringsprøver og i blodkultur, resistensbestemmelse medførte antibiotikabytte til ciprofloxacin. Klinisk bedring, men Hb-fall fra 12,0 til 8,7 g/dL fra dag 5 til dag 7. Sjette dag etter innleggelse tilkom det kraftsvekkelse for fleksjon i venstre hofte, hvilket vekket mistanke om Salmonella-diskitt. CT tatt dagen etter viste imidlertid ingen tegn til infeksjon i columna, men et stort retroperitonealt hematom. Overflyttet Universitetssykehuset NordNorge (UNN), og ved ankomst hadde han systemisk blodtrykk 90/60 mmHg. Han var våken, klar og orientert. Anuri siste 16 timer. Hvite 21, CRP 175. Han ble laparotomert samme natt, og det forelå et stort retroperitonealt hematom med uttalte reaktive forandringer, ikke puss, lite atherosclerose, normalkalibret aorta og iliacalarterier. Circa 2 cm kranialt for aortabifurkaturen var det en sirkulær, 5 mm vid ruptur ut til venstre. På grunn sirkulatorisk forverring og begynnende hemorrhagisk diatese, vurderte vi det som kontraindisert å gjøre fullstendig debridement, herunder excisjon av ekskludert aortasegment. Vi gjorde transseksjon av aorta like kaudalt for nyrearterieavgangene, og distalt på A. iliaca communis bilateralt, og implanterte et rifampicinbehandlet polyester-Y-graft. Reoperert 2 timer senere pga blødning fra en mindre gren av A. mesenterica inferior, som var bevisst skånet. Tre intensivdøgn, langsom mobilisering. Dyrkning fra aortabiopsi viste oppvekst av Salmonella enteritidis. Han ble overflyttet til lokalsykehus 11. postoperative dag, og var da mobilisert, men hadde fortsatt nedsatt kraft i venstre underekstremitet. CRP 125. I samråd med infeksjonsmedisinsk avdeling, UNN, behandles han videre med Claforan i.v. 1g x 3 og Ciproxin p.o. 500 mg x 2 frem til innkalling hit om 4 uker.

Salmonellaaortitt er forbundet med svært høy mortalitet dersom det ikke gjøres ekscisjon av ekskludert aortasegment og infisert omkringliggende vev. Vi planlegger derfor å reoperere pasienten i kald fase med omfattende debridement og implantasjon av enten axillobifemoral bypass eller in-situ graft.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 312

26-09-08 09:09:29

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

191

CHYLØS ASCITES VED ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) KIRURGI EN KASUISTIKK Mathisen SR, karkirurgisk avdeling, SIHF-Hamar.

INTRODUKSJON: Chyløs ascites ved abdominalt aorta kirurgi er sjeldent. Kun enkelt tilfeller og små samlede kasuistikker er rapportert. Det forekommer ved overskjæring av større lymfekar uten ligering ved tilgangs disseksjon under nyrearteriene. I litteraturen foreslås total parenteral ernæring og ”Medium Chain ” lipider og tidlig reoperasjon med ligering av de aktuelle lymfekarene. Det er gunstig at lymfevæske har en bakteriostatisk egenskap.

KASUISTIKK: 67 år gml mann, pensjonert og tidligere elektromontør. Operert for ryggprolaps i 1984. Medikamentelt behandlet hypertensjon. DVT november 2005, antikoagulert med Marevan. Elektiv operasjon for et 61 millimeter AAA rørgraft 11 03 2008.

Etter ti dager begynte det å sive et grå-hvit tyktflyttende substans fra midtlinje snittet ved flere punkter. Bakteriologisk dyrkning påviste hvite Staphylokokker i huden. CT abdomen viste ingen tegn til sårruptur eller graftinfeksjon. Det ble påvist betydelige mengder intraabdominal væskeansamlinger. Pasienten ble behandlet med Ciproxin og Dalacin i.v., og et ”Pig tail” kateter ble plassert i venstre nedre abdominal kvadrant. Etter to uker tilhelet midtlinjesnitt.

Under forløpet utviklet han tegn til hjertesvikt (Pro BNP på 207). Han fikk nedsatt O2 metning, pleuravæske ansamlinger og hjerte enzym forandringer forenlig med Non-Stemi infarkt. ”Pig tail” kateter ble plassert 26 03 2008 og det kom straks 4.6 liter væske. Totalt kom det 7-8 liter på drenet. CRP falt fra 158 til > 30 og pasienten var afebril etter behandlingen. Ultralyd abdomen tatt en måned senere viste ingen gjenværende væskeansamlinger.

KONKLUSJON: Chyløs ascites er sjeldent. Det er kun enkelt tilfeller og små samlede kasuistikker presentert i litteraturen. Vår pasient ble vellykke behandlet med i.v. antibiotika og drenasje. Om pasienten er mer disponert for protese infeksjon på sikt gjenstår å se?

NorskKirurgiskForening_2008.indd 313

26-09-08 09:09:29

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

192

PENETRERENDE KARSKADER VED ET TRAUMESENTER Kiil S1, Olstad OA1, Berg GG1, Eken T2, Pillgram-Larsen J3 1 Oslo Vaskulære Senter, Aker Universitetssykehus; 2Traumeregisteret og 3Thoraxkirurgisk avd, Ullevål Universitetssykehus Av ca 5600 pasienter registrert i traumeregisteret ved Ullevål universitetssykehus (UUS) i løpet av 6-årsperioden tom 2006 hadde 48 penetrerende karskader. I samme tidsrom ble 290 pasienter innlagt med karskade etter stumpt traume.

Det var 11 skuddskader, 28 stikkskader, sju kuttskader med diverse redskap og to eksplosjonsskader med karaffeksjon. Penetrerende traumer med karskader var oftest voldsrelatert (33/48). Tjue prosent var selvpåførte skader (10/48) og resten arbeidsulykker (5/48).

Ti pasienter av de 48 døde (20 %). De hadde en statistisk beregnet overlevelsessjanse, probability of survival (Ps), fra 0,0006 til 0,61; gjennomsnitt 0,087. Sprengningsskaden skiller seg ut med Ps 0,61 og døde av multiorgansvikt sju dager etter skaden. Overlevende hadde en Ps fra 0,03 til 0,99; gjennomsnitt 0,87. Av de overlevende var 19 i sjokk med hypotensjon (systolisk blodtrykk <90mmHg og/eller metabolsk acidose (Base Excess -4). Ingen pasient med penetrerende karskade døde som ikke var uten livstegn eller som var in extremis ved innleggelsen.

De døde pasientene hadde komplekse skader, de var utblødd og hadde multiple skader på sentrale kar. Ni av de overlevende hadde karskade på overekstremitet, ti på hals, to på truncus og ni på underekstremitet. Åtte overlevende pasienter hadde sentrale karskader. De var alle i sjokk ved innleggelsen i UUS og ble operert øyeblikkelig.

Ni av de ti døde pasientene fikk utført nødthorakotomi i akuttmottaket. Samme prosedyre ble utført på tre overlevende pasienter med knivstikk og skuddskader på hals og i thorax.

Det ble utført nødlaparotomi i akuttmottaket på ti pasienter, sju av dem blant de døde. De tre overlevende ble pakket i buken og fikk gjort endelig behandling, blant annet karrekonstruksjon av vena cava og coiling av bekkenkar, 36-48 timer senere.

Angiografi ble utført på åtte pasienter. Coiling av bekkenkar ble gjort hos to pasienter og èn fikk coilet en intercostalarterie. Fireogtyve pasienter fikk utført operative prosedyrer utenom nødprosedyrer i akuttmottaket.

Konklusjon: Penetrerende karskader er sjelden i Oslo, ved UUS åtte-ni pasienter i året.

Pasientene deler seg i to prognostiske grupper basert på alder, anatomisk skadegrad og fysiologisk tilstand ved innleggelsen (utregnet Ps). Med standarden i Osloområdet for transporttid og behandlingsmuligheter er overlevelsessjansen utmerket for alle uavhengig av skadeomfang hvis ikke pasienten er livløs eller agonal ved innleggelsen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 314

26-09-08 09:09:29

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

193

MYCOTISK ANEURISME I LEGGARTERIE Sjelden komplikasjon av tannrotsinfeksjon med endocarditt og septisk arthritt Alfred Arvesen og Tor Flørenes.

Oslo Vaskulære Senter (OVS), Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo Materiale og metode 49 år gml. mann. Tannrotsinfeksjon høsten 07. Innlagt med. avd. annet sykehus feb. 08 etter 6 mnd. med recidiverende infeksjoner, smerter i høyre skulder. Frostanfall. Knuteformet, øm hevelse i sternoclaviculær-leddet., Alfa-hemolytiske streptokokker (S.oralis) i blodkultur, penicillin-sensitive. CRP 241. Behandlet som septisk arthritt utgått fra tannrotsabscess.

Ekkocardiografi viste aorta-klaffe-ekskresenser med middels til stor aorta-insuffisiens.

Bakteriell endocarditt.

Tiltagende smerter i høyre legg. Ultralyd hø. legg viste et 22 x 22 mm. aneurisme i distale a. poplitea og ned i truncus tibiofibularis, ved a. tib. anterior-avgangen. Aneurismet økte til 40mm i løpet av tre uker.

CT viste diffuse forandringer i virvelcorpora, multiple lesjoner i lever, og et lite miltinfarkt og litt ve. sidig pleuravæske. Påvist bicuspid aortaklaff, mitralinsuffisiens og dilatert ve. ventrikkel.

Pasienten ble operert tredje dag etter innkomst OVS. Det ble utført reseksjon av aneurismet og anlagt reversert, autolog venebypass fra distale poplitea til a. tibialis anterior og posterior.

Ipsilateralt magna-venegraft. Deretter ukomplisert forløp.

Konklusjon Mycotisk aneurisme i legg-arterie etter oral infeksjon er en svært sjelden komplikasjon.

Ubehandlet ville pasienten hatt høy risiko for utvikling av kritisk ischemi med leggamputasjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 315

26-09-08 09:09:29

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

194

ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV PSEUDOANEURISME MED AV-FISTEL I ARTERIA BRACHIALIS. Grøtta O*, Sundhagen O, Sandbæk G* Oslo Vaskulære Senter, * Radiologisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo.

Pseudoaneurisme i arteria brachialis kan utvikles som følge av ytre penetrerende eller stumpt traume, samt etter indre penetrerende traume (humerusfraktur) og tidligere kirurgi (1).

Kombinasjonen pseudoaneurisme og AV-fistel er en svært sjelden, men kjent komplikasjon ved penetrerende traume. Pasientgruppen der årsaken til skade av arteria brachialis er ytre traume, domineres av ellers friske unge menn (2). Adekvat behandling er avgjørende for å unngå nerveskade (3) og perifer embolisering (2). Pseudoaneurisme i arteria brachialis debuterer ofte lang tid etter traume, hos enkelte etter flere år (2).

Tradisjonell behandling er reseksjon av aneurismesekken og sanering av AV-fistel (primærsutur eller venegraft). Endovaskulær behandling med stadig forbedrede stentgraft vil være et alternativ hos enkelte (4). Det finnes ikke tall på i hvilken grad stentgraft holder seg åpne i denne gruppen, men utifra vårt kjennskap til stent(graft) i underekstremitetene antar vi at mange vil okkludere.

Kasuistikk 27 år gammel mann som fire uker før innleggelse ble stukket med filetkniv medialt venstre overarm. Etter dette smerter i skulder og overarm, samt manglende følelse i 1.- 4. finger.

Behandlet konservativt med Diclocil 500 mg x 4 ved lokalsykehus.

Innleggelsesdagen akutt hevelse venstre overarm, smerter og pulserende følelse.

Ved innleggelse var omkretsen av venstre overarm 4 cm større enn på høyre side. Gode distale pulser. Blodtrykk i arteria radialis/ulnaris venstre side 70/75 mmHg, høyre side 100/110 mmHg. Redusert sensibilitet i 1.-4. finger, men bevart kraft. Klinisk påfallende ”svirr” over pseudoaneurismet, mistanke om AV-fistel. Ingen symptomer på hjertesvikt.

CT angiografi viste 4 x 6 cm stort pseudoaneurisme proksimalt i arteria brachialis. Mye venefylning, usikkert om dette skyldtes dårlig kontrast ”timing” eller AV-fistel.

Konvensjonell angiografi med tilgang i høyre lyske viste pseudoaneurisme i arteria brachialis med betydelig AV-fistel.

Helhetsvurderingen av pasienten førte til at vi valgte endovaskulær tilnærming. Aktuelt stentgraft kun tilgjengelig med kort leveringssystem, derfor ultralydveiledet punksjon distalt i arteria brachialis. Implantert Viabahn 6 – 100 mm stentgraft, med god dekning av rupturen og bevart kraftig arteriegren proksimalt. Gode distale pulser, men fremdeles sensibilitetsutfall ved utskrivelse to dager etter prosedyren. Fragmin 7500 IE s.c. i 3 måneder.

Kontroll ved sirkulasjonsfysiologisk laboratorium planlagt etter 4-6 uker.

Referanser: 1. Pseudoaneurysm of the brachial artery following humeral fracture.

Moran D, Roche-Nagel G et al. Vasc Endovascular Surg.2008 Feb-Mar;42(1):65-68.

2. Post-traumatic pseudoaneurysm of the brachial artery and its surgical treatment.

Yetkin U, Gurbuz A. Tex Heart Inst J 2003;30:293-7.

3. Nerve compression injuries due to traumatic false aneurysm.

Robbs JV. Naidoo KS. Ann Surg. 1984;200:80-82.

4. Endovascular stent-graft treatment of traumatic arterial lesions.

Parodi JC. Schonholz C et al. Ann Vasc Surg 1999;13:121-9.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 316

26-09-08 09:09:30

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

195

BINYREBLØDNING ETTER TROMBOLYSE Steensrud T, Ording L-S, Sørlie D. Avdeling for hjerte- lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset Nord Norge, N-9038 Vi presenterer et tilfelle med akutt unilateral binyreblødning som ble enten forverret eller initiert av systemisk trombolytisk behandling. Denne behandlingen ble gitt på mistanke om akutt hjerteinfarkt. På grunn av økende smerter og hemodynamisk instabilitet etter den trombolytiske behandlingen ble aortadisseksjon eller et rumpert abdominalt aortaaneurysme mistenkt og pasienten sendt til UNN med helikopter.

En preoperativ CT var nødvendig og pasienten vurdert som stabil nok til dette. CT viste en mulig blødningskilde fra det venstre binyret. Pasienten ble akutt operert åpent via en venstre subkostal retroperitoneal tilgang. Dette bekreftet at blødningskilden var et rupturert, blødende binyre som ble fjernet og dets arterier ble ligert hvorpå pasienten kom seg og ble utskrevet i velbefinnende.

Binyreblødning er en uvanlig tilstand og derfor stilles diagnosen oftest ved obduksjon 1.

Klassisk er den assosiert med meningokokk sepsis og disseminert intravaskulær koagulasjon (Waterhouse-Friderichsen syndrom), men også traume, hypotensjon, tumores, svangerskapskomplikasjoner og kirurgisk stress kan gi binyreblødning. 2 Antikoagulasjonsbehandling har blitt en økende påvisbar årsak til binyreblødning. 3-5 Blodsirkulasjonen til binyrene gjør at de er predisponert for hemoragisk nekrose siden tre arterier deler seg i omtrent 50 grener og en vene drenerer sinusoidene 6. Denne anatomien kan gjøre det blødende binyret vanskelig å behandle angiografisk coiling.

Referanser 1. Xarli VP, Steele AA, Davis PJ, Buescher ES, Rios CN, Garcia-Bunuel R. Adrenal hemorrhage in the adult. Medicine (Baltimore) 1978;57:211-21.

2. O'Connell TX,.Aston SJ. Acute adrenal hemorrhage complicating anticoagulant therapy.

Surg.Gynecol.Obstet. 1974;139:355-7.

3. Rao RH. Bilateral massive adrenal hemorrhage. Med.Clin.North Am. 1995;79:107-29.

4. Ognibene AJ,.McBride H. Adrenal hemorrhage: a complication of anticoagulant therapy--a case history. Angiology 1987;38:479-83.

5. Vendrell JR, Alcover J, Alcaraz A, Llopis J, Gutierrez R, Barranco MA et al. [Unilateral spontaneous adrenal hematoma: an unusual cause of retroperitoneal hemorrhage]. Actas Urol.Esp. 1996;20:59-62.

6. Vella A, Nippoldt TB, Morris JC, III. Adrenal hemorrhage: a 25-year experience at the Mayo Clinic. Mayo Clin.Proc. 2001;76:161-8.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 317

26-09-08 09:09:30

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

196

TRETTI ÅR MED AXILLOFEMORAL BYPASS VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Alireza Daryapeyma1,2, Steinar Aune1,2,Gustav Pedersen1,2 1 Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus 2 Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen

Bakgrunn. Axillofemoral bypass er fremdeles en kontroversiell behandling til tross for at den har vært brukt i mer enn 40 år. I denne studien har vi sett på risikofaktorer og resultater ved bruk av axillofemoral bypass ved Haukeland Universitetssykehus.

Materiale og metoder. 124 operasjoner (100 for ischemisk sykdom, 24 for ikke-ischemisk sykdom) ble gjort på 116 pasienter fra 1974 til 2004. 17 pasienter fikk axillofemoral bypass på grunn av et infisert aortagraft. Pasientkarakteristika og risikofaktorer ble registrert og data ble analysert med henblikk på overlevelse, limb salvage og patency.

Resultater. Samlet 30-dagers dødelighet var 15%. Pasienter som ble operert for infiserte aortagraft hadde 30-dagers dødelighet på 18 %. Samlet ett- og fem-års overlevelse var 64 % og 26%, mens limb salvage etter henholdsvis ett og to år var 78% and 76%. Overlevelse uten amputasjon var 57 % etter ett år og 48 % etter to år. 15 % av graftene okkluderte innen 30 dager. Patency-rater ved ett, to og fem år var 64%, 55% og 31%. Preoperativt hjerneslag var den eneste registrerte risikofaktoren som var signifikant assossiert med redusert patency i både univariat (p = 0.018, log rank test) og multivariat analysis (p = 0.011, Cox proportional hazard analysis, Hazard ratio 2.446). Det var ingen signifikante forskjeller i patency rater eller overlevelse mellom pasienter operert for kronisk underekstremitets-ischemi og de som ble operert på grunn av graftinfeksjon.

Konklusjon. Langtidsoverlevelsen var begrenset. Axillofemoral bypass kan være aktuell behandling for høyrisiko-pasienter som kan tåle operasjonen og som dermed kan ta ut potensiell gevinst. Dårlige pasienter med kritisk ischemi i underekstremiteter og begrensede leveutsikter bør i stedet tilbys amputasjon eller ikke-kirurgisk behandling.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 318

26-09-08 09:09:30

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

197

BEHANDLING AV INFISERT KARPROTESE I LYSKEN. TRANSPOSISJON AV MUSCULUS SARTORIUS + VAC BEHANDLING. EN KASUISTIKK Vasli S Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Sørlandet, Arendal. 4838 Arendal Dype lyskeinfeksjoner med involvering av karproteser er en relativt sjelden komplikasjon etter infrainguinale inngrep. Større publiserte materialer indikerer en infeksjons-rate mellom 1-5%.

Tradisjonelt har revisjon og fjerning av den infiserte protesen, med påfølgende extraanatomisk eller in-situ bypass, vært vurdert som det beste behandlingsalternativet.

Grunnet svært høy morbiditet (amputasjons-rate), og mortalitet har det over de siste 10 årene vært forsøkt flere protesebevarende behandligsalternativer.

Tidlig transposisjon av muskulatur med eller uten påfølgende VAC behandling har i de få materialer som er publisert vist svært oppløftende resultater.

Vi presenterer her ett tilfelle av en dyp lyske infeksjon med blottlagt protese etter et infrainguinalt karinngep: Pasienten er en 62 år gammel mann. Røyker, hypertensjon, mild KOLS. Utviklet claudicatio symptomer tidlig på 90-tallet. Operert med Y-graft i Jan 91. Fem-pop venegraft Feb 91. Operert 96 grunnet utvikling av pseudoaneurysme ve.lyske. Reoperert 2004 grunnet nytt pseudoaneurysme ve.lyske.

Akutt innleggelse i Jan 08 grunnet rumpert pseudoaneurysme ve. lyske. Operert med reseksjon av graft med aneurysme og ny 6mm Gortex graft fra ve. Y-graft ben til proksimale venegraft. Ukomplisert post-operativt forløp. Bemerkes noe væsking fra oprasjonssår, men pasienten skrives ut 5.post-operative dag.

Ved kontroll 2 uker post-operativt har det utviklet seg en betydelig infeksjon i såret med purulent sekresjon og en blottlagt protese i sårbunnen. Pasienten er allment relativt upåvirket.

Afebril, med en CRP rundt 50. Man starter IV AB-behandling med ciproxin og dalacin.

CT angio viser at ekstremiteten sirkuleres kun fra protesen. Velger derfor å gjøre et forsøk på å konservere protesen. I samsvar med relevant litteratur, velger man å gjøre en vid sårrevisjon og transposisjon av Musculus Sartorius over protesen. Inngrepet gjennomføres ukomplisert, og man velger i samme seanse og anlegge VAC. Post-operativt forblir pasienten allment upåvirket. Man får oppvekst av Gr B Betahemolytiske strptokokker fra pussprøve, og etter diskusjon med infeksjonsmedisiner legger man til rimactan til pasientens AB-regime. Pasienten settes noe tilbake av en mild pseudomembranøs kolitt 3-4 uker ut i det post-operative forløpet. Behandles tilfrestillende med flagyl. Fortsetter VAC behandling i alt 6 uker, med skift hver 3.dag. Meget tilfredstillende resultat. Gjør en forsinket lukking av såret etter ferdig VAC behandling.

Pasienten skrives ut 17/3/08. Fortsetter med dalacin og rimactan per os, og avtale om regelmessig oppfølging ved sårpoliklinikk. Ved kontroll i Juni har såret grodd fint og er helt reaksjonsløst. Seponerer Rimactan. Han har ingen claudicatio-plager, og en AAI på 0,9sin. Vi vil fortsette og følge opp pasienten ved sårpoliklinikk.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 319

26-09-08 09:09:30

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

198

FORVENTNINGER TIL BEHANDLINGSRESULTAT HOS PASIENTER MED CALUDICATIO INTERMITTENS (CI) RELATERT TIL UTDANNING. Sundhagen JO*, Risum Ø*, Nylænde M**, Iversen T***, Jørgensen JJ* *OVS ,Aker universitetssykehus HF; ** Plastikkirugisk avdeling Rikshospitalet HF *** Senter for helseledelse og helseøkonomi (HELED) UiO; Vi har tidligere vist (1) at CI pasienter har en klart lavere andel med høy utdanning, færre yrkesaktive, lavere inntekt, egenvurdert helsetilstand er dårligere og forbruket av helsetjenester større enn hos en tilsvarende, aldersjustert normalbefolkningen. På denne bakgrunn har vi gått videre og forsøkt å kartlegge CI-pasientens forventninger til resultatet av behandlingen. Metoden som er benyttet er pasientens betalingsvillighet (BTV) for en helsetjeneste.

Materiale. 104 pasienter, gjennomsnittsalder 63,9 år (49-77 år), 39 kvinner, som ble henvist til Oslo Vaskulære Senter (OVS) pga CI ble inkludert. Alle hadde CI med en gangdistanse < 400 meter med en varighet på minst 3 mnd. Eksklusjonskriteriene var tidligere behandlet for arteriell insuffisiens, diabetiske sår, Marevanbehandling, nedsatt nyrefunksjon, koagulopati, fysiske handikap som umuliggjorde tredemøllegange (2).

Pasientene ble delt inn i tre grupper, én til optimal medisinske behandling (OMB), én til PTA + OMB og siste gruppe ingen spesiell behandling. Gruppene PTA+OMB og OMB ble intervjuet etter randomisering.

Resultat Verdiene angitt som median (spredning) Rel.BTV Ikke randomisert PTA Totalmaterialet 0,065 0,10 (0-1,65 ) ( 0,01-1,6) n=48 n=28 Universitet/høyskole 0,045 0,17 (0,002-0,17 ) (0,07-0,33 ) n=8 n= 3 Videregående 0,06 0,1 (0-0,57 ) (0,02-1,43 ) n=23 n=14 Ungdomskole 0,1 0,04 (0-1,6 ) (0,01-1,6 ) n=17 n=11 Rel.BTV: Relativ betalingsvillighet = betalingsvillighet/egen inntekt

OMB 0,04 (0-2,22 ) n=28 0,06 (0,02-0,29 ) n=3 0,04 (0-2,22 ) n=10 0,045 (0,01-0,2 ) n=15

Konklusjon Våre resultater kan tyde på at de best utdannede har høyest forventninger til resultatet av behandlingen. Dersom behandlingskategori ikke er klarlagt før intervjuet (ikke randomisert gruppe), har de høyest utdannede minst forventninger. Samtidig kan tallene tyde på at en vaskulær intervensjon (PTA) gir de største forventningene.

1. Jørgensen et al. Sosio-økonomiske karakteristika hos pasienter med claudicatio intermittens. Vitenskaplige Forhandlinger 2002.

2. Nylænde M, et al. Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33:3-12.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 320

26-09-08 09:09:30

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

199

INFEKSJONER ETTER PERKUTAN ANGIOPLASTIKK – TO KASUISTIKKER Nybø TM, Vetrhus M Karkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, Pb. 8100, 4068 Stavanger Perkutan angioplastikk (PTA)med eller uten stenthar vist seg å ha lav risiko for alvorlige medisinske og kirurgiske komplikasjoner. Studier har vist fra 5,9% til 10,2% insidens av komplikasjoner, hovedsakligtromboemboliske eller blødningsrelaterte.

Infeksjoner er sjelden, i et større materiale angitt til <0,01 %. Infiserte pseudoaneurysmer er rapportert ikasuistikker, mens nekrotiserendefascitt er beskrevet kun tre ganger etter perkutan koronar intervensjon.

Vi presenterer her 2 tilfeller av alvorlig infeksjon etter PTA med og uten stent.

Pasient 1, 59 år gammel multimorbid mann med hvilesmerter, stentetiliacacommunis og eksterna høyre side 30.04.08, etter det tiltakende smerter høyre lår.Pasienten ble innlagt på nytt 17.5.08 med intense smerter i låret, høyfebril og forhøyet CRP. Klinisk og radiologisk mistanke om nekrotiserendefascitt. Operert med reseksjon av arteria femoralissuperficialis, muskulatur og fascier 19.5.08. Oppvekst av B-hemolytiske streptokokker gruppe B. Pasient 2, 76 år gammel dame med kjent claudicatio intermittens. Tidligere blokket høyre side i bekkenet med innlagt stent, samt blokket venstre lårarterie. Økende claudicatio og CT påviste en uttalt stenose rett etter avgang av iliacacommunes på høyre side. Utført ny PTA samt stenting av iliacakar på høyre side 22.4.08. Det tilkom under prosedyren en perforasjon av arteria iliacaexternaog det ble satt inn flere dekkede stenter. Ny innleggelse 22.7.08 med nedsatt allmenntilstand, frysninger, smerter i rygg, mage samt høyre fot. CT viste et tilkommet pseudoaneurisme ved distale aorta/høyre iliacacommunis og en psoas abscess på høyre side. Høyre iliacacommunis var okkludert. 24.7.08 ble det på vital indikasjon utført axillobifemoralbypass, sutur og reseksjon av infrarenale aorta samt fjernet stenter i iliacakarene høyre side. Pasienten fikk antibiotika behandling fra innkomst. Dyrkning tatt av puss under operasjonen viste oppvekst at staphylococcusaureus.

Infeksjon etter PTA er sjelden, men alvorlig. Hos de to pasientene som er beskrevet her, tilkom kliniske tegn til infeksjon lang tid etter intervensjon (innlagt 4 og 13 uker etter intervensjon). Sannsynligvis har de infeksiøse agens blitt introdusert under intervensjon, men hematogen spredning kan ikke utelukkes.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 321

26-09-08 09:09:31

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

200

KRONISKE VENE OKKLUSJONER. UTREDNING, BEHANDLING OG RESULTATER A Rosales og G Sandbæk Oslo vaskulære senter og Røntgen avdeling, Aker Universitetssykehus Kroniske cava og iliofemoral venøs okklusjon fører til symptomer i form av ødem, smerter, venøs klaudikasjon og sår. Utvikling av kollaterall sirkulasjon er ofte ikke tilstrekelig for å kompensere og gi en adekvat venøs tømning. Venøs obstruksjon symptomer kombinert med refluks forekommer hos 55 % av pasienter med symptomatisk posttrombotisk syndrom.

Hos 40 % av pasienter er primære ikke-posttrombotiske lesjoner (May-Turners syndrom) årsaken til obstuksjonen.

Utredning inkluderer farge duplex, ambulatorisk venetrykksmåling, luftpletysmografi, trykkgradient etter reaktiv hyperhemi, venocavagrafi og CT venografi. Intravasal ultralyd skal angivelig ha bedre sensitivitet en røntgen undersøkelser.

Materiale og metode I tidsrommet desember 2000 og januar 2008 har vi behandlet 25 pasienter med posttrombotiske cava og iliofemorale veneokklusjoner. Symptomene var en kombinasjon av smerter, venøs klaudikasjon, ødem, hudforandringer og sårdannelse med varighet fra 2 - 20 år.

Trombofili var påvist i 12/25 pasienter. Utredningsopplegget var undersøkelse med farge duplex, ambulatorisk venetrykksmåling, luftpletysmografi, trykkgradient etter reaktiv hyperhemi og transpopliteal eller femoral venocavagrafi.

Femten pasienter hadde refluks i tillegg til obstruksjon. Hemodynamisk bevis for obstruksjon ble positive hos kun 12 tilfeller. Reproduksjon av symptomer ble gjort ved tredemølle.

Lokalisasjon av rekanaliserte og stentede områder var 17 iliako-femoral, 7 iliakal og 1 cavailiakal. I 17 tilfeller var det nødvendig å stente nedenfor lyskebåndet.

Prosedyren ble utført i en vaskulær stue der optimale forhold for både radiologisk intervensjon og venekirurgi var tilgjengelig. Perkutant tilgan transpopliteal ble hovedsakelig anvendt men transfemoral og transjugular tilgang var også brukt. Alle pasientene fikk total intravenøs analgesi TIVA. Hos fire pasienter ble det nødvendig med åpen kirurgi: tre A-V fistler og to veneplastikker. Selvekspanderende stenter ble brukt og plassert godt inn i v. cava og langt ned, nok inntil innflow var adekvat, selv om stentet måtte krysse lysken.

Antikoagulasjon ble gitt pre, intra og postoperativ med lav molekylær heparin.

Resultater Det ble oppnådd total primær rekanalisering og stenting hos 25/25 pasienter. Trombosering oppsto hos to pasienter innen to måneder. Kateter basert trombolyse (KBT) ble brukt hos en men okkluderte 2 uker senere. To andre pasienter fikk okklusjon etter 13 og 16 måneder og ble behandlet med KBT og ny stenting. Begge holder seg åpen etter 60 måneder. Vellykket rekanalisering og stenting ga en bra klinisk resultat med total reduksjon av ødem, smerter og venøs klaudikasjon. Alle fem sår tilhelte men to pasienter måtte opereres med autoveneklafftransplantasjon. KBT og ny stenting vurderes alltid ved reokklusjon.

Oppfølgingen har vært etter 3, 6 og deretter 12 måneder med dupleks. Median oppfølgingstid er 24 mndr (4-96). Primær patency etter 1 og 3 år er hh. 14/17 (82 %) og 8/11 (80 %).

Sekundary patency etter 1 og 3 år er hh. 16/17 (94 %) og 10/11 (90 %).

Ingen mortalitet.

Konklusjon Perkutan rekanalisering og stent av kroniske cava og iliofemoral vene okklusjoner synes å være et godt behandlingsalternativ med god langtids ”patency”, en betydelig symptomlindring med lav morbiditet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 322

26-09-08 09:09:31

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

201

VENØSE POPLITEALE ANEURISMER. HVA GJØR VI? C-E Slagsvold1, A Rosales2.

Sirkulasjonsfysiologisk avd.1, karkirurgisk avd.2, Oslo Vaskulære Senter, Aker universitetssykehus HF, Oslo Venøse popliteaaneurismer er en sjelden tilstand. Aneurismene er som regel asymptomatiske og oppdages tilfeldig selv om enkelte pasienter kan presentere symptomer på venøs insuffisiens. Vanligvis er de sakkulære i konfigurasjon med uttalt turbulent blodstrøm.

Tilstanden er assosiert med en betydelig overhyppighet av lungeembolisering, i opptil 64 % av pasientene. Vi har for tiden to slike pasienter til evaluering.

Pasient 1. Kvinne 33 år med von Reclinghausens sykdom og ekstremitet preget av nevrofibroadenomatose, pigmenteringer, ødem og sprengsymptomer. Pasienten har også lymfødem og overfladisk venøs insuffisiens men ingen dyp venøs svikt. Koagulasjonsdefekter er ikke påvist og det er ingen kjent DVT eller lungeembolisering. Tilfeldig funn av venøst poplitea aneurisme på 3,2 cm målt anteroposteriørt (AP). Aneurismet oppfattes som asymptomatisk.

Pasient 2. Kvinne 51 år med diffuse smerter i ekstremiteten i en rekke år, oppfattet som muskelskjellettrelatert. Pasienten har ingen åpenbare venøse symptomer.

Koagulasjonsdefekter er ikke påvist og det er ingen kjent DVT eller lungeembolisering.

Tilfeldig funn av venøst poplitea aneurisme på 3,5 cm målt AP. Aneurismet oppfattes som asymptomatisk.

Begge pasienter er satt på antikoagulasjon inntil videre.

Til tross for at litteraturen er relativt entydig i anbefaling av operativ behandling om det ikke foreligger andre risikofaktorer av betydning, baserer denne seg stort sett på kasuistikker. Etter nærmere kontakt med nasjonale og internasjonale miljø anbefales en individualisert tilnærming hvor operasjon ikke entydig fremstår som eneste behandlingsalternativ. Selv om begge pasienter i vårt tilfelle har vært asymptomatiske i potensielt 33 og 51 år er det lite fristende å la dem gå ubehandlet sett i lys av en mulig komplikasjonsfrekvens med lungeemboli på opptil 64 %. Behandlingsmessig representerer alternativene enten antikoagulasjon eller operasjon hvorav begge fremstår som relativt drastiske tiltak hos friske mennesker. Antikoagulasjon har som kjent potensielle bivirkninger, må forventes livsvarig og gir ingen fullgod forsikring mot lungeemboli hos disse pasientene. Flere tilfelle av lungeembolier til tross for adekvat behandling er påvist. Operasjon vil enten bestå i interposisjon av venegraft eller raffing av aneurismet, med de mulige komplikasjoner som tilhører inngrep på dype vener. Selv om dette er en sjelden tilstand vil den tidvis påtreffes tilfeldig. Spørsmålet stilles hvordan slike pasienter best ivaretas.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 323

26-09-08 09:09:31

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

202

LASER-BEHANDLING AV ÅREKNUTER Våre initiale erfaringer Arvesen, A., Rosales, A. Jørgensen, J.J. Oslo Vaskulære Senter, AUS HF, 0514 Oslo.

Bakgrunn: Saphenofemoral, kronisk, venøs insuffisiens kan behandles med endovenøs laserobliterasjon (EVL) i v. saphena magna for å eliminere axial reflux. Inngrepet gjøres i lokalanestesi, uten lyskesnitt. Hensikten er å presentere et norsk materiale og initiale erfaringer.

Materiale og metode: Fra 2006 til juni 08 er 57 pasienter, 41 kvinner (gj.sn. alder 44 år) og 16 menn (gj.sn.52 år) inkludert, etter farge-duplex-utredning og informert samtykke.

Konvertering til åpent inngrep med høy ligatur og magna-reseksjon (”stripping”), hvis tekniske hindringer eller manglende primær obliterasjon. Gen. anestesi hvis uakseptabel smerte eller engstelse. Proximale, midtre og nedre v. saphena magna-diameter ble målt ved farge-duplex i tverr- og lengdesnitt. Smerte evaluert med visuell, analog smerteskala (VAS, fra 0-10 der 0 tilsvarer subjektivt ingen smerte og 10 helt uholdbar smerte). Farge-duplex kontroll av primær magna-obliterasjon på stuen. Postoperativt kompresjonsstrømpe, klasse I. Umiddelbar mobilisering. Farge-duplex-kontroller etter 4 uker, 3, 6, 12 og 24 mnd.

Resultater Av 57, ble 7 konvertert til åpent inngrep på grunn av tekniske årsaker: Fire fikk vene-spasme, hvorav to perforerte med blødning. 2 med manglende obliterasjon/vedvarende reflux, 1 med laser-indusert perforasjon av hylsa. Gen. anestesi ble tilbudt ytterligere 7 med for mye smerter, for å fullføre EVL. Ved fullført laserprosedyre hos 52 pasienter, var det primært, vellykket obliterasjon av vena saphena magna på låret hos 50 (96%). Smerte (VAS) hos de som bare fikk lokal-anestesi, var i gjennomsnitt 3,5 ved lokal anestesi og 1,5 under laserbehandlingen, og med maks. verdier, kortvarig hhv. 4 og 3. Gj.sn. energimengde var 36 J/cm vene (95 pulser og 1142 Joule med gj.sn. lengde 32 cm behandlet magna-segment.. En fikk sårinfeksjon. 12 (23,5%) fikk en forbigående økt inflammasjon/tromboflebitt andre uke postoperativt og trengte sykmelding utover 3-5 dg. Blottlegging av magna-venen i femurcondyl-nivå er ofte raskere enn perkutan venepunksjon med Seldinger-teknikk. Gj.sn. vene-diameter saphenofemoralt var: Stående (mm) 9,5 (prox. magna) 8,4 (midtre del, lår) 8,1 (fem.condyl-nivå) Skrått liggende 7,3 ” 5,7 ” 5,6 ” Liggende, horisontalt 6,4 ” 5,0 ” 4,9 ” 4 uker postoperativt 7,9 (stående) 5,9 (stående) 5,1 (stående) 33 % endring i proximal magna-diameter ved leie-endring fra stående til liggende stilling.

Konklusjon EVL kan utføres i lokal-anestesi uten lyskesnitt. Preoperativ duplex-måling av v. saphena magna bør skje i liggende stilling for å få et representativt diameter-mål. Lokalanestesi perivenøst ga høyere VAS enn laser-behandlingen. Mange får en plagsom trombo-flebitt på låret i andre postoperative uke. Allerede 4 uker postoperativt påvises diameter-reduksjon i magna. Oppfølging med duplex har så langt ikke påvist sene rekanaliseringer og recidivinsuffisiens i v. saphena magna. Metoden krever erfaring i vaskulær ultralyd.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 324

26-09-08 09:09:31

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

203

ENDOVASKULÆR LASER-ABLASJON AV VENA SAPHENA MAGNA MED VARILASE® – TIDLIGE RESULTATER Gustav Pedersen Volvat Medisinske Senter AS, Rådal, Bergen Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen Bakgrunn: De senere årene har endovaskulær behandling av varicesykdom blitt dominerende behandlingsmodalitet i USA. Som forberedelse til innføring av metoden her ble det gjort litteraturstudier etterfulgt av hands-on kurs i USA og Storbritannia. Produktspesialist fra USA assisterte ved oppstart. Hensikten med denne studien var å evaluere korttidsresultatene etter endovenøs laser-ablasjon av vena saphena magna.

Materiale/Metoder: I perioden 27. februar 2008 til og med 20. august 2008 ble det ved Volvat Medisinske Senter, Bergen, utført 40 endovaskulære laser-ablasjoner av vena saphena magna (32 pasienter - 28 kvinner, 4 menn). Data ble prospektivt registrert. Ultralyd (LOGIQ e®, 12MHz probe) ble benyttet pre- og peroperativt samt ved kontroll 2 – 6 uker postoperativt.

I samtlige tilfeller var det preoperativt påvist insuffiens i vena saphena magna.

Gjennomsnittlig diameter av vena saphena magna målt preoperativt var 7.9 mm (5 – 14 cm).

Det ble benyttet kontinuerlig laserenergi med bølgelengde 810 nm (Varilase®,Vascular Solutions, Mn, USA). Styrke var 10 watt, og kateteret med lasersonden ble trukket med en rate på 8 sekunder per cm. Vena saphena magna ble i de fleste tilfellene entret øverst på leggen. Venen var på forhånd merket vha ultralyd, og tumescens-anestesi ble anlagt ultralydveiledet. Introducer med lengde 45 og 55 cm ble benyttet, og lasersonden hadde en keramisk spiss (bright tip) som gjorde den ekstra godt synlig ved bruk av ultralyd.

Resultater: Gjennomsnittlig ablasjonslengde var 36 cm (15 – 60 cm) og laserenergi benyttet var 79 Joule/cm (49 – 99 Joule/cm). 13/40 behandlinger ble utført som rene perkutane prosedyrer (32.5 %). Etter laser-ablasjon av vena saphena magna ble skumsklerosering av lokale varicer utført i samme seanse i 20 tilfeller (50 %), mens flebektomi ble utført i 5 tilfeller (12.5 %). Det var ingen liggetid/observasjonstid postoperativt. 34 av inngrepene ble utført på yrkesaktive, og sykmelding var kun nødvendig i tre tilfeller, og da i tre dager i snitt.

Alle kontrollerte hadde fortsatt okklusjon av vena saphena magna. To pasienter fikk relativt store overfladiske tromboflebitter. Vanligste bivirkning var ømhet og stivhet/stramming på låret (75 %), samt misfarging på låret (25 %). Tyngdefornemmelse og ødem forsvant hos alle pasientene unntatt i ett tilfelle der det i stedet tilkom bedring av symptomene. Denne pasienten hadde kombinert dyp og overfladisk venøs insuffisiens. I seks tilfeller (15 %) ble det gjort tilleggsbehandling (sklerosering, flebektomi) ved kontroll postoperativt for å oppnå akseptabelt resultat. Samtlige pasienter oppnådde et subjektivt kosmetisk akseptabelt resultat, unntatt en pasient som fremdeles har tromboflebitter.

Konklusjon: Endovaskulær laser-ablasjon av vena saphena magna i tumescens-bedøvelse kan gjøres uten anestesi-service og uten liggetid postoperativt. De aller fleste pasientene kan gå tilbake til normal aktivitet med det samme og behovet for sykmelding er omtrent ikke tilstede. Korttidsresultatene viser at laser-ablasjon er meget effektivt for å sanere symptomer som skyldes kronisk insuffisiens i vena saphena magna. Ved å kombinere laser-ablasjon av vena saphena magna med skum-sklerosering av lokale varicer kan godt kosmetisk resultat oppnås med relativt lite behov for tilleggsbehandling.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 325

26-09-08 09:09:31

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

204

CD64-EKSPRESJON PÅ GRANULOCYTTER: EN DIAGNOSTISK MARKØR FOR POSTEROPATIV INFEKSJON Alireza Daryapeyma1,2, Gustav Pedersen1,2, Elin Laxdal3, Matthias Corbascio4, Helga Berit Johannessen5, Steinar Aune1,2, Torbjörn Jonung2 1 Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus 2 Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, Norway 3 Landspitalinn University Hospital, Reykjavik, Island 4 Thorax-kirurgisk Seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 5 Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn. Postoperative infeksjoner etter karkirurgi kan få alvorlige konsekvenser. Vanlige biokjemiske analyser mangler nødvendig sensitivitet og spesifisitet for å få diagnostisert tilstanden tidlig. Det er tidligere vist at CD64-reseptorer på nøytrofile granulocytter oppreguleres raskt som respons på bakteriell infeksjon. Hensikten med denne studien var å evaluere den kliniske nytten av kvantitative CD64-målinger med henblikk på å differensiere mellom inflammasjonsresponsen på kirurgisk traume og postoperativ infeksjon.

Materiale og metoder. 153 pasienter som gjennomgikk elektive karkirurgiske operasjoner ble inkludert i en prospektiv studie. Pasientene ble inndelt i fire grupper: (1) ingen pre- eller postoperativ infeksjon (n = 104); (2) klinisk postoperativ infeksjon (n = 14); (3) klinisk preoperativ og postoperativ infeksjon (n = 6); og (4) postoperativ feber uten noen andre tegn til infeksjon (n = 29). Målinger av CRP, procalcitonin og nøytrofil CD64-ekspresjon ble utført preoperativt og den første dagen etter kirurgi. CD64-ekspresjon ble målt med LK64-H100 Assay™ kit på en Cell-Dyn Sapphire™ hematologisk analysemaskin. En forhåndsbestemt verdi på 1.0 eller høyere for CD64-ekspresjon ble regnet som klinisk signifikant.

Resultater. 20 av 153 pasienter hadde klinisk postoperativ infeksjon (13 %). Det infeksiøse agens ble identifisert i blod- og/eller urin-kulturer hos 8 av disse 20 pasientene. De øvrige 12 pasientene hadde klinisk overbevisende infeksjon tross manglende påvisning av bakteriologisk agens. Som en diagnostisk markør hadde CD64 en sensitivitet på 93% og en spesifisitet på 69% (cut-off: 1.03). Til sammenligning hadde CRP en sensitivitet på 79% og en spesifisitet på 80% (cut-off: 82) og procalcitonin hadde sensitivitet på 64% og spesifisitet på 78% (cut-off: 0.26).

Konklusjon. CD64-målinger har en høyere sensitivitet som en diagnostisk markør for tidlig postoperativ infeksjon enn både CRP og procalcitonin, og kan representere en forbedret diagnostisk metode.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 326

26-09-08 09:09:32

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

205

ASYMMETRI I HØYRE OG VENSTRE VENTRIKKELS SLAGVOLUM RESPONS TIL RASK REDUKJSON I PRELOAD Hisdal J1, Hodt A2, Steine K2 og Stranden E1 1 Sirkulasjonsfysiologisk avd., Oslo Vaskulære Senter, Aker universitetssykehus HF, Oslo 2 Hjertemedisinsk avdeling, Aker universitetssykehus HF, Oslo Innledning: Hjertets slagvolum (SV) påvirkes i stor grad av sentralt venetrykk (CVP). En reduksjon i CVP fører normalt til reduksert SV. I tidligere undersøkelser har vi observert at venstre ventrikkels slagvolum opprettholdes 6-8 hjerteslag før det gradvis faller og stabiliseres på et lavere nivå først etter 40-45 sekunder, til tross for rask reduksjon i CVP ved hjelp av ”lower body negativ pressure” metoden (LBNP) (1,2). Hensikten med denne studien er å undersøke hypotesen om at slagvolumet ikke opprettholdes på høyre side men faller raskt som følge av rask reduksjon i CVP. Videre vil vi undersøke om høyre ventrikkels slagvolum i så fall også faller gradvis, eller om det gradvise fallet i venstre ventrikkels slagvolum er et utrykk for frigjøring av blod fra lungekretsløpet for å dempe effekten på systemisk blodtrykk av raske endringer i CVP. Metode: Tolv friske menn [alder 22,3 år (SD 3,0)] deltok i studien. Vi målte kontinuerlig SV (ultralyd doppler), hjertefrekvens (EKG), minuttvolum (kalkulert) og blodtrykk (Finometer) før, under og etter en periode med to minutters LBNP (-40 mmHg). -40 mmHg LBNP reduserer i gjennomsnitt CVP med ca 8 mmHg sammenlignet med hvile.

Resultater: Ved rask applisering av -40 mmHg LBNP, og dermed en rask reduksjon av CVP og preload, viser resultatene at høyre ventrikkels SV faller umiddelbart, til tross for av venstre sides SV opprettholdes i gjennomsnitt 6-8 hjerteslag før det begynner å falle. Høyre sides slagvolum faller raskt de første 10-15 sekundene mens venstre sides SV faller gradvis.

Konklusjon: Resultatene viser en betydelig asymmetri mellom høyre og venstre ventrikkels respons til raske endringer i prelaod. Over tid må nødvendigvis høyre og venstre ventrikkels slagvolum være like for å hindre opphopning av blod i det systemiske eller pulmonale kretsløp, men i situasjoner der CVP faller rask, ser det ut som om bloddepoter i lungekretsløpet frigis for å hindre raske endringer i venstre ventrikkels slagvolum. Dette vil igjen bidra til at raske endringer i CVP, for eksempel som følge av raske posisjonsendringer, ikke fører til raske fall i venstre ventrikkels slagvolum og på den bidra til bedre regulering av det systemiske blodtrykk.

1. Hisdal et al. Am J Physiol Regul Integr Comp Physiol. 2001 Jul;281(1):R213-21.

2. Hisdal et al. Eur J Appl Physiol. 2002 Jul;87(3):251-6.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 327

26-09-08 09:09:32

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

206

LIMB ISCHEMIA AFTER ILIAC LIGATION IN AGED MICE STIMULATES ANGIOGENESIS WITHOUT ARTERIOGENESIS Westvik TS, Fitzgerald TN, Muto A, Maloney SP, Pimiento JM, Fancher TT, Magri D, Westvik HH, Nishibe T, Velazquez OC, Dardik A Departments of Surgery, and the Interdepartmental Program in Vascular Biology and Therapeutics, Yale University School of Medicine, New Haven, CT, Saint Mary’s Hospital, Waterbury, CT, Fujita Health University, Toyoake, Aichi, Japan, The Miller School of Medicine at the University of Miami, Miami, FL, The VA Connecticut Healthcare System, West Haven, CT. Objective(s): Older patients are thought to tolerate acute ischemia more poorly than younger patients. Since aging may depress both angiogenesis and arteriogenesis, we determined the effects of age on both angiogenesis and arteriogenesis, in a model of severe acute limb ischemia.

Methods: Young adult (3 month) and aged (18 month) C57BL/6 mice underwent right common iliac artery and vein ligation and transection. Data were collected on days 0, 7, and 14. Perfusion was measured with laser Doppler and compared to the contralateral limb.

Functional deficits were evaluated with the Tarlov scale. Capillary density and endothelial progenitor cell (EPC) number were determined by direct counting; angiography was performed to directly assess arteriogenesis.

Results: Young adult and aged mice had a similar degree of decreased perfusion after iliac ligation (young, n=15: 20.4±1.9%, vs. old, n=20: 19.6±1.3%; p=.72, ANOVA); however, young mice recovered faster and to a greater degree than aged mice (day 7, 35±6% vs.

17±4%, p=.046; day 14, 60±5% vs. 27±7%, p=.0014). Aged mice had worse functional recovery by day 14 compared to young mice (2.3±.3 vs. 4.3±.4; p=.0021). Aged mice had increased capillary density (day 7, 12.9±4.4 vs. 2.8±0.3 capillaries/hpf; p=.02) and increased number of EPC incorporated into the ischemic muscle (day 7, 8.1±0.9 vs. 2.5±1.9 cells; p=0.007) compared to young mice, but diminished numbers of collateral vessels to the ischemic limb (1 vs. 9; p=0.01), as seen on angiography.

Conclusions: After severe hindlimb ischemia, aged animals become ischemic to a similar degree as young animals, but aged animals have significantly impaired arteriogenesis and functional recovery compared to younger animals. These results suggest that strategies to stimulate arteriogenesis may complement those that increase angiogenesis, and may result in improved relief of ischemia.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 328

26-09-08 09:09:32

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

207

3D-ULTRALYD VOLUM-MÅLINGER PÅ FANTOM: IN VITRO VALIDERING AV METODE TIL BRUK I DIAGNOSTIKK AV AAA Lydia Riisnes Johnsen1, Kjersti Walde1, Gustav Pedersen2,3 1

Sirkulasjonsfysiologisk Laboratorium, Haukeland Universitetssykehus Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus 3 Institutt for Kirurgiske Fag, Universitetet i Bergen 2

Bakgrunn: 3D-ultralyd volum-måling av abdominale aortaaneurismer (AAA) kan tenkes å ha nytteverdi i diagnostikk av AAA og oppfølging etter behandling. Vi ønsket å validere denne undersøkelsesmetoden på en fantom-modell for å se om målingene var pålitelige og reproduserbare.

Materiale/Metoder: 30 ballonger av varierende form og volum ble fylt med vann og nedsenket i et kar med vann. To undersøkere utførte blindet 3D-ultralyd volum-måling av disse ballongene. Nøyaktig måling av volum av vanninnhold i ballongene ble utført av en tredje undersøker, som ikke kjente resultatet av ultralydmålingene. Ultralydapparat som ble brukt var GE Ultrasound LOGIQ 9 (General Electrics Healthcare, USA). Det ble benyttet ultralydprobe fra GE av type 4D3C-L, 3.3 MHz. Pearson's korrelasjonstest ble brukt for å undersøke graden av korrelasjon mellom registrerte volumverdier ved undersøker A og B, samt mellom målt volum ved 3D UL-måling versus faktisk målt volum. Data ble også studert med henblikk på interundersøker-varians.

Resultater: 28 ballonger hadde komplette målinger (2 ballonger ble ekskludert grunnet punktering etter kun en undersøkelse). Gjennomsnittlig målte volumer er angitt i Tabell 1.

Gjennomsnittlig forskjell mellom undersøker A og B var 4,57 ml (spredning fra minus 10 til pluss17). Det var ikke signifikant interundersøker-varians (p > 0.2, Lilliefors). Det var god korrelasjon mellom målingene utført av undersøker A og undersøker B (r 2 = 0,98, r = 0,99, p < 0,0001). Det var også god korrelasjon mellom faktisk målte volumverdier og verdier målt ved 3D-ultralyd. For faktiske volumverdier versus undersøker A var r 2 = 0,98, r= 0,99, p < 0,0001, mens tilsvarende for undersøkt B var r2 = 0,97, r = 9,98, p < 0.0001.

Undersøker A Undersøker B Faktisk volum

N

Minimu m

Maximu m

28

48,00

240,00

28

46,00

232,00

28

52,00

242,00

Mean 128,964 3 124,392 9 132,178 6

Tabell 1. Målte volumer.

Fortolkning: Volum-målinger ved 3D-ultralyd kan gjøres med stor grad av nøyaktighet på en modell, og resultatene er reproduserbare. 3D-ultralyd volum-måling av AAA kan ha et potensiale i diagnostikk og oppfølging etter behandling av AAA. Det planlegges nå en studie ved vår avdeling hvor 3D-ultralyd volum-måling sammen med CT volum-måling skal benyttes på pasienter med AAA.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 329

26-09-08 09:09:32

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

208

OVERLEVELSE ETTER ACB-OPERASJON ER BEDRE ENN BEREGNET VED EUROSCORE OG LIKE GOD SOM I DEN GENERELLE BEFOLKNINGEN. Kristin Engebretsen2, Charlotte Friis2, Leiv Sandvik2,3 & Theis Tønnessen1,2 1 Thoraxkirurgisk avd., Ullevål universitetssykehus, Norge, 2Universitetet i Oslo, Oslo, Norge, og 3Avdeling for Biostatistikk og Epidemiologi, Ullevål universitetssykehus.

Bakgrunn. Vi ønsket å undersøke korttids og intermediær overlevelse etter ACB-operasjon ved Ullevål universitetssykehus, og sammenligne denne med overlevelsen i den generelle befolkningen og med predikert overlevelse beregnet ved hjelp av EuroSCORE. Materiale og metode. 1351 pasienter som ble ACB-operert fortløpende ved Ullevål universitetssykehus ble inkludert i studien. Overlevelsesstatus ble undersøkt ved hjelp av Folkeregisteret. Resultater.

Opererte pasienter hadde like høy overlevelse inntil 3 år etter operasjon som den generelle befolkningen (fig). Mortaliteten i hele pasientgruppen var 0,8 % etter 30 dager, 2,8 %, 4,0 % og 7,1 % etter henholdsvis ett, to og tre år postoperativt. Som forventet, økte mortaliteten signifikant med økende EuroSCORE, men det viste seg at predikert mortalitet var nesten 5 ganger så høy som den observerte (30 dagers mortaliteten var 0,8 %, predikert 30 dagers mortalitet var 3,6 %). Fortolkning. Pasienter som har gjennomgått ACB-operasjon ved Ullevål universitetssykehus har like god overlevelse som den generelle norske befolkningen i oppfølgingsperioden. Selv om EuroSCORE overestimerer mortaliteten med nesten fem ganger, fant vi en sterk assosiasjon mellom EuroSCORE og kort-tids overlevelse, samt en assosiasjon mellom EuroSCORE og intermediær-tids overlevelse.

100 Gen. pop. 0-59 år ACB 0-59 år

ACB 60-69 år

95

Gj.snittlig overlevelse %

Gen. pop. 60-69 år

90

ACB 70+ år 85

80

Gen. pop. 70+ år

Operasjon

1 år postop.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 330

2 år postop.

3 år postop.

26-09-08 09:09:32

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

209

RØYKEVANER OG LIVSKVALITET ETTER HJERTEKIRURGI Wahba A, Gjeilo KH, Karevold A, Astudillo R, Winnerkvist A, Stenseth R St. Elisabeth Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital HF, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7018 Trondheim Bakgrunn Røyking er en av de sterkeste prediktorer for overlevelse opptil 20 år etter koronarkirurgi.

Man skulle tro at et planlagt hjertekirurgisk inngrep ville være en utmerket anledning til å gi opp røyking. Det finnes imidlertid få studier på dette området.

Vi undersøkte om hjertekirurgi har innflytelse på røykevaner og om pasientene gikk tilbake til gamle vaner etter hvert. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom røykestatus og livskvalitet.

Pasienter og metode Alle pasienter som ble hjerteoperert mellom september 2004 og september 2005 og samtykket til studien ble prospektivt inkludert før operasjonen. Spørreskjemaet SF-36 kartla helserelatert livskvalitet. Røykestatus, sosiodemografiske og medisinske variabler ble registrert i et eget skjema. Vi har fulgt opp pasientene etter 6 og 12 måneder. Pasientene ble klassifisert som (1) ikke røyker, (2) tidligere røyker og (3) røyker.

Resultater 534 pasienter ble inkludert (median alder 69 år (24-87), 23% kvinner). 462 svarte etter 6 måneder (88,6%) og 465 (89,4%) etter 12 måneder. Før operasjonen var 74 (14%) røykere, 70 (13%) sluttet å røyke mindre enn 12 måneder preoperativt, 246 (46%) sluttet mer enn 12 måneder før operasjonen og 143(27%) hadde aldri røykt. Røykere var yngre og oftere menn.

Etter 6 måneder sank andelen røykere til 8 % (36), 33 røykere (45%) sluttet etter operasjonen.

7 pasienter begynte å røyke igjen i løpet av det første halvåret etter kirurgi.

Etter 12 måneder var andelen røykere 9 % ( 40); 1 pasient hadde begynte å røyke igjen, mens ytterligere 4 pasienter hadde sluttet.

Det var ingen signifikant forskjell i livskvalitet mellom de forskjellige gruppene.

Konklusjon De fleste av våre pasienter var ikke-røykere. Omtrent halvparten av alle som var røykere sluttet i forbindelse med operasjonen, noe som understreker at mange benytter seg av sjansen mens minnene om kirurgi er ferske. De fleste forandringer i røykestatus skjer i løpet av de første 6 månedene etter kirurgi. De kan tenkes at en mer målrettet innsats mot røykestopp vil øke andelen som slutter å røyke. Få pasienter begynner å røyke igjen, når de først har sluttet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 331

26-09-08 09:09:33

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

210

EN PROSPEKTIV UNDERSØKELSE AV KJØNNSFORSKJELLER I LIVSKVALITET FØR OG ETTER HJERTEKIRURGI Wahba A1,4, Gjeilo KH1, Klepstad P2,4, Lydersen S3, Karevold A1, Astudillo R1, Winnerkvist A1, Stenseth R1,4 1 St. Elisabeth Avdeling for hjerte- og lungekirurgi og 2anestesiavdeling, St. Olavs Hospital HF, 3Enhet for anvendt klinisk forskning og 4Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7018 Trondheim Bakgrunn En rekke studier har vist at pasientens kjønn har innflytelse på diagnose og behandling av hjerte-kar sykdommer. Kvinner skårer generelt dårligere på undersøkelser av livskvalitet, men resultatet av studier på livskvalitet etter hjertekirurgi er motstridende. Vi gjennomførte derfor en prospektiv undersøkelse av kjønnsforskjeller i livskvalitet etter hjertekirurgi.

Pasienter og metode 534 pasienter som ble hjerteoperert mellom september 2004 og september 2005 og samtykket til studien ble prospektivt inkludert før operasjonen (413 menn og 121 kvinner).

Spørreskjemaet SF-36 kartla helserelatert livskvalitet, mens sosiodemografiske og medisinske variabler ble kartlagt i et eget skjema. Vi har fulgt opp pasientene etter 6 og 12 måneder.

Resultater Av de 534 inkluderte svarte 462 etter 6 måneder (89%) og 465 (89%) etter 12 måneder.

Kvinner skåret dårligere enn menn på de fleste av kategoriene i SF-36 både før og etter operasjonen. Både kvinner og menn rapporterte en betydelig forebedring av lisvkvaliteten etter operasjonen sammenlignet med før operasjonen, men kvinner hadde signifikant mindre forbedring på to av 8 kategorier (role emotional og bodily pain).

Konklusjon Vår studie bekrefter at det finnes kjønnsforskjeller i livskvalitet både før og etter kirurgi. Vi fant imidlertid en tydelig forbedring i livskvalitet hos begge kjønn i det første året etter hjertekirurgi, mest uttalt i løpet av de første seks månedene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 332

26-09-08 09:09:33

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

211

UNILATERAL LUNGEVENESTENOSE OG LIVSTRUENDE PULMONALHYPERTENSJON. Saatvedt K, Seem E, Birkeland S, Hoel T, Lindberg H. Kirurgisk Avd A, Rikshospitalet, 0027, Oslo.

Pulmonalvenestenose kan være kongenitt og eller ervervet. Den kongenitte typen gir ofte dramatiske symptomer umiddelbart etter fødselen og krever ofte akutt kirurgisk intervensjon i løpet av de første levedøgn. Diagnosen er ofte assosiert med andre hjertefeil.

Den ervervede typen er en kompleks gruppe med forskjellig og ofte ukjent etiologi. Det er vist at premature barn kan være disponert for utvikling av lungevenestenose. Prognosen er erfaringsmessig dårlig og forløpet fatalt uten kirurgisk intervensjon. Ballong dilatasjon og stentbehandling har vært forsøkt med skuffende resultat.

Pasientene utvikler ofte en pulmonal hypertensjon selv om kun en lungevene er stenosert og det er funnet morfologiske forandringer i lungevenene bilateralt selv med affeksjon av kun èn lungevene. Mekanismen for dette er ikke klarlagt, men kan være forårsaket av en nevrohumeral refleks eller en generell pulmonal vasokonstriksjon som en respons på den lokale hypoksien.

Behandlingen er fjerning av den affiserte lungen i form av lobektomi eller pulmektomi.

Behandlingen fører til regress av pulmonal hypertensjon.

I løpet av det siste året har vi behandlet 2 pasienter på hhv 2 og 7 mnd, begge født premature.

Hos èn av pasientene var øvre venstre lungevene affisert. Her ble det gjort lobektomi av ventre overlapp. Hos den andre pasienten var hovedsakelig høyre sides lungevener affisert.

Her ble det utført pulmektomi og plastikk på venstre lunges lungevener. Begge pasientene er i live hhv 1 og 10 mnd etter operasjonen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 333

26-09-08 09:09:33

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

212

BRUK AV PULMONALARTERIENS VEGG SOM EN VIABEL, BICUSPID KLAFF (video) Lindberg HL, Jacobs J p, Birkeland S og Quintessenza JA Rikshospitalet, 0027 Oslo, All Childrens Hospital, St Petersburg, 33701FL, USA Pulmonalklaffeimplantasjon (PVR) ved pulmonalinsuffisens (PI) har vist å bedre nedsatt fysisk yteevne hos pasienter. Reduksjon av symptomer følges av forbedret funksjon av høyre ventrikkel (RV), samt minsking av høyre ventrikkels volum ved dilatasjon.

Problemer med alle typer implantater for PVR stimulerte til utprøving av en kirurgisk laget bicuspid klaff av PTFE. Denne teknikken har vist seg å fungere bra over en kortere tid. Denne presentasjon viser imidlertid en modifikasjon av dette, med klaffeseilene laget av pasientens egen pulmonalarterievegg, og PTFE på utsiden.

Filmen viser først en 48 år gammel kvinne med endokarditt av klaffen i barneårene, og som utviklet betydelig dyspnoe ved anstrengelser.. På echo ble det påvist en 4+ PI, dilatasjon av RV samt aneurysmal utvidelse av pulmonalarterien (46 med mer i hovedstammen, 25 mm i sidegrenene). På bankende hjerte ble det foretatt reduksjon av PA, samt kreasjon av en viabel pulmonalklaff, laget av pasientens egen PA hovedstamme, omgitt av et 24 mm PTFE-graft.

Etter dette har teknikken blitt noe modifisert, og annen pasient på filmen er en kvinne på 46 år, med en tilsvarende sykehistorie. Her er teknikken forenklet mht. suspensjonen av ”kommissurene”. Totalt har nå sju pasienter fått utført en slik operasjon, med et godt resultat, opptil 5 år etter operasjonen.

Tilslutt viser filmen ECHO postoperativt, med ingen til triviell PI, og meget lett pulmonalobstruksjon (0,8 m/s hastighet over utløpet). Den første pasienten er nå i NYHA 1, kan gå trapper i 6 etasjer uten dyspnoe, fem år etter operasjonen. Høyre ventrikkels størrelse er normalisert, og det er ingen arrytmi-tendens.

Konklusjon: Dette er en ny teknikk som demonstrerer en måte å lage en viabel, bicuspid pulmonalklaff. Av sju pasienter, er bare en ung pasient reoperert, de andre har det bra.

Langtids-observasjon er nødvendig for å fastslå den virkelige nytte av denne teknikken.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 334

26-09-08 09:09:33

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

213

MINIMAL TILGANG VED ÅPEN HJERTEKIRURGI FOR MEDFØDTE HJERTEFEIL HOS BARN. Hoel T, Saatvedt K, Birkeland S, Seem E, Lindberg H. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO. Tradisjonelt har vi benyttet standard sternotomi ved operasjon for medfødte hjertefeil hos barn. Kosmetisk sett ville det være fordelaktig med et mindre snitt dersom man får eksponert hjertefeilen tilfredsstillende og kan reparere denne med samme grad av sikkerhet som ved sternotomi.

Hos noen pasienter har vi benyttet en minimal tilgang for korreksjon av medfødt hjertefeil. Vi benytter en 4-5 cm lang hudinsisjon og gjør en partiell sternotomi. Sperren sys fast. Vi fjerner ikke thymus. Pericard sys opp, og etter heparinisering gjør man standard kanylering med ringforsterkede aorta og venekanyler. Vi dissekerer mellom aorta og arteria pulmonalis, og frigjør rundt v. cava superior. Det benyttes standard hjerte-lungemaskin og standard cardioplegikanyle. Det legges standard insisjon for korreksjon av hjertefeilen under kardioplegisk arrest. Videre standard avgang fra hjerte-lungemaskin og dekanylering.

Insisjonen lukkes med ståltrådcerclager i den partielle sternotomien og resorberbar tråd i hud.

Erfaringene så langt er at man oppnår samme eksposisjon av den medfødte hjertefeilen som ved full sternotomi når det foreligger en medfødt hjertefeil som vi vanligvis korrigerer transatrialt, først og fremst ASD og VSD reparasjoner.

Kosmetisk er resultatet svært tilfredsstillende, og det synes også som om pasientene har mindre smerter.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 335

26-09-08 09:09:33

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

214

LUKNING AV STERNOTOMI MED STÅLTRÅDER I 8-TALL ER BEDRE ENN SINGLE STÅLTRÅDER Almdahl SM, Halvorsen P, Rynning S, Veel T Kirurgisk avdeling, Feiringklinikken, 2093 Feiring Vanlige metoder ved lukning av sternotomi i forbindelse med hjertekirurgi er bruk av ståltråder i 8-tall eller som enkeltstående suturer. Formålet med studien var å undersøke om disse lukningsmetodene har forskjell i frekvens av mekanisk (steril) sternumløsning tidlig etter hjertekirurgi.

Materiale: I perioden 01.01.1999 til 06.04.2008 ble det ved Feiringklinikken utført 9957 operasjoner hvor 7835 (78,7%) ble lukket med 8-tall ståltråder (8-tall gruppen) og 2122 (21,3%) med enkeltstående ståltråder (singel gruppen). I total materialet ble 72% operert elektivt, 28% som hast/øyeblikkelig hjelp, 14 % hadde lungesykdom, 17% diabetes mellitus, 0,8% nyresvikt (kreatinin >200), 3,4 % benyttet steroider og BMI var 26 (15-54). Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Det ble utført koronaroperasjoner, klaffe og aortaoperasjoner som fordelte seg jevnt mellom gruppene. I singelgruppen var det 5,2 % redo mot 4,1 % i 8-tall gruppen (p=0,03). Alders- (67 år) og kjønnsfordelingen (75% menn) var like mellom gruppene. Frekvensen av mekanisk sternumløsning ble registrert fortløpende i en database. Pasienter med mediastinitt og pasienter med pseudartroseutvikling er ikke med i studien.

Resultater: 14 av 2122 (0,66%) i singelgruppen og 5 av 7835 (0,06%) i 8-tall gruppen ble reoperert for mekanisk sternumløsning. (p<0,0001). I singelgruppen (n=14) var det 10 pasienter med 6 ståltråder, 1 pasient med 7 ståltråder og 3 pasienter med 8 ståltråder. I 8-tall gruppen (n=5) hadde 2 pasienter tre 8-tall suturer og 3 pasienter fire 8-tall suturer. 6295 operasjoner ble utført med minimum fem 8-tall ståltråder og ingen av disse utviklet sternumløsning. Fordelingen av risikofaktorer i henholdsvis singel-(n=14) og 8-tall gruppen (n=5) var: Elektiv 10 vs 4, hast/øyeblikkelig hjelp 4 vs 1, lungesykdom 6 vs 3, diabetes 6 vs 2, nyresvikt ingen i begge, steroid bruk 1 vs 0, positiv røykeanamnese 9 vs 3, alder 72 vs 76, menn 14 vs 5, kvinner ingen i begge, BMI 29 (23-34) vs 27 (23-30), EF 63 (49-78) vs 53 (20-87), PHT 1 i hver, koronaroperasjoner 10 vs 4, klaffeoperasjon 1 vs 0, kombinert inngrep 3 vs 1, redo ingen i begge og postoperativ pneumoni 3 vs 1. 30-dagers mortalitet var null i begge.

Konklusjon: I et stort hjertekirurgisk materiale er lukning av sternotomi med 8-talls teknikk høysignifikant bedre enn enkeltstående ståltråder vurdert ved frekvens av sternumløsning.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 336

26-09-08 09:09:33

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

215

OKKLUSJON AV A. RADIALIS- OG VENEGRAFT REPRESENTERER PRINSIPIELT FORSKJELLIGE PATOLOGISKE PROSESSER1 Bartnes K*, Dahl-Eriksen Ø**, Iqbal A**, Mannsverk JT**, Trovik T**, Steigen TK**, Hermansen SE*, Dahl PE*, Busund R*, Sørlie DG*, Myrmel T* * Avd. for hjerte-, lunge- og karkirurgi og **Hjertemedisinsk avd., Universitetssykehuset NordNorge, 9038 Tromsø Suksess ved coronar bypasskirurgi begrenses av venegraftenes tendens til å gå tapt over tid.

A. mammaria interna (IMA)-graft har betydelig lavere okklusjonsrate. A. radialis, som i likhet med IMA i stor grad er resistent mot atherosklerose, er rapportert å gi svært varierende resultater som coronar bypass. RABAGAST-studien (Radial Artery BypAss GrAft Study of Tromsø) ble gjennomført for å evaluere våre resultater ved bruk av radialisgraft, og for å identifisere risikofaktorer for graftokklusjon.

I perioden 4/4-01 – 7/10-03 benyttet vi a. radialis fra ikke-dominante side som coronar bypass hos 119 pasienter. Av totalt 150 distale radialisanastomoser ble 91 lagt til ramus circumflexus, 22 til diagonalgrener og 28 til høyre coronararterie eller grener av denne. 102 pasienter (86 %) ble angiografert 2-3 år postoperativt.

Andelen okkluderte graft var for a. radialis 20 av 102 (20 %), for venstre IMA 2 av 95 (2 %) og for vener 11 av 84 (13 %). For menn var radialis- og venegraft likeverdige idet 71 av 84 radialisgraft (85 %) og 60 av 69 venegraft (87 %) var blodførende. For kvinner var resultatene med radialisgraft betydelig dårligere, idet graftet var okkludert hos 8 av 18.

78 pasienter hadde både vene- og radialisgraft. Konkordans mellom de to grafttypene med hensyn til okklusjon forelå hos 54. Da dette ligger svært nær det antall man ville forvente ved en rent stokastisk prosess (55), er patogenesen for okklusjon av henholdsvis radialis- og venegraft høyst sannsynlig prinsipielt forskjellig.

Regresjonsanalyse avdekket at høy kroppsmasseindeks og fravær av diabetes mellitus var assosiert med bevart blodføring i radialisgraftet. Det samme gjaldt behandling med ACEhemmer, idet graftet var patent hos 17 av 19 pasienter som brukte ACE-hemmer under indeksoppholdet.

A. radialis er en utpreget muskulær arterie og spasmetendens antas å bidra til okklusjon av radialisgraft. Da ACE-hemmere bedrer endotelfunksjonen mens diabetikere har endoteldysfunksjon, er våre funn forenlig med at endotelfunksjonen er vesentlig for å bevare radialisgraft blodførende, kanhende via en effekt på karveggens tonus.

1

Preliminær rapport publisert i Vitenskapelige forhandlinger 2005 (abstrakt 384)

NorskKirurgiskForening_2008.indd 337

26-09-08 09:09:34

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

216

CARBOMEDICS AORTAVENTIL, 20 ÅRS OPPFØLGING Svennevig JL, Fiane AE, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Hensikt med studiet: Analysere pasient- og ventilrelaterte faktorer som kan påvirke langtidsoverlevelsen etter implantasjon av mekanisk aortaventil.

Materialet: I perioden 9/87 til 12/93 fikk 771 pasienter satt inn en Carbomedics aortaventil, derav 71 som øyeblikkelig hjelp. Til sammen 61 pasienter var tidligere hjerteoperert, 46 av disse hadde allerede gjennomgått klaffekirurgi. Materialet består av 470 menn og 301 kvinner med gjennomsnittsalder 60.5 ± 13.9 og 66.3 ± 12.6 år. 225 pasienter fikk satt inn små ventiler (1921mm). 303 pasienter fikk samtidig utført koronar bypasskirurgi.

Resultater: Pr. 01.08.08 var 282 pasienter fortsatt i live. 1, 5, 10, 15 og 20 års kumulativ overlevelse var henholdsvis 91.8, 80.0, 62.4, 43.0 og 31.8 %. Overlevelsen var signifikant redusert for kvinner, pasienter med diabetes mellitus, hypertoni, hyperkolestrolemi, alder over 70 år, koronarsykdom og små ventilstørrelser. Koronarpasientene var dog eldre og de fleste små ventiler ble satt inn hos eldre kvinner. Samtidig thoracalaortakirurgi og mitralplastikk spilte ingen rolle for langtidsoverlevelsen.

Konklusjon: Etter 20 år er knapt en 1/3 av pasientene fortsatt i live. Pasientrelaterte faktorer synes å spille en signifikant rolle for overlevelsen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 338

26-09-08 09:09:34

20-24 oktober 2008

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

217

MITRALKLAFFEPLASTIKK VED ST. OLAVS HOSPITAL 1996-2006 Karevold A1, Støen Fisknes H2, Thoresen Sletten E2, Gunnes S1,2, Stenseth R1,2, KirkebyGarstad I1, Tromsdal A1, Haaverstad R1,2 1 Avd. for Hjerte- og Lungekirurgi, St. Olavs Hospital og 2Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Ved rekonstruktiv behandling kan mitralklaffen bevares med minimalt bruk av kunstig materiale og med optimalt bevart ventrikkelfunksjon.. Vi analyserte våre indikasjoner, operasjoner og tidlige postoperative resultater i en 11- årsperiode.

Materiale og metode: I perioden 1996-2006 fikk 122 pasienter, 72% menn og 28% kvinner, utført mitralklaffeplastikk ved St. Elisabeth, Avd. for hjerte og lungekirurgi.

Gjennomsnittsalder var 64,8 år; Etiologi, risikoprofil, perasjonsmetoder, peroperative og postoperative variabler ble analysert.

Resultater: Hyppigste etiologi var hhv. degenerasjon (59%) og iskemisk klaffesykdom (27%). Hos menn dominerte degenerativ lidelse (67%), mens kvinner hadde relativt mest iskemisk årsak (50%). Preoperative data: MI grad 3-4 99,2%, EF<50 60,7%, SPAP>60 23,2%, Euroscore>6 58,6 %, NYHA 3-4 79,5 %. Ved iskemisk klaffesykdom forelå flere risikofaktorer enn ved degenerativ lidelse, bl.a. tidligere hjerteinfarkt (81% vs 9%, behandling for hjertesvikt (82% vs 51%), perifer karsykdom (24% vs 3%) og diabetes (21% vs 1%). Operasjonsteknikkene vises i tab. 1. Hos 52% av pasientene ble metodene brukt i kombinasjon.

Tab. 1 Operasjonsteknikker Annuloplastikk Annuloplastikk med ring Kay annuloplastikk Annuloplastikk av modum Paneth Rekonstruksjon Reseksjon og rekonstruksjon av klaffeblad Slidingplastikk Rekonstruksjon med kunstige chordae Edge-to-edge-plastikk (a.m. Alfieri) Rekonstruksjon av klaffeblad med patch Sutur av mitralsplitt

Antall

%

114 3 1

93,4 2,5 0,8

67 12 9 6

54,9 9,8 7,4 4,9

4 2

3,3 1,6

Ni pasienter døde innen 30 dager postoperativt. Alle hadde iskemisk etiologi, økt komorbiditet og fikk utført flere kirurgiske prosedyrer samtidig. Det var ingen mortalitet der mitralklaffeplastikk ble utført som eneste kirurgiske prosedyre. Ved postoperativ ekkokardiografi hadde 93 % MI grad 0-1. SPAP var postoperativt normalt hos 70,3 % vs. 31 % før operasjon.

Konklusjon: Degenerativ mitralsykdom var hyppigste operasjonsindikasjon med meget gode postoperative resultater. Ved iskemisk mitralsykdom foreligger mange risikofaktorer som påvirker resultatet. Kombinasjon av annuloplastikk med ring og reseksjon av bakre klaffeseil var den vanligste operasjon. Mitralplastikk normaliserte mitralflow hos over 90 % av pasientene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 339

26-09-08 09:09:34

20-24 oktober 2008

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

218

FREESTYLE® AORTAROT HOS PASIENTER UNDER 60 ÅR. Dahle, G, Rein KA, Offstad, J, Andersen, K, Geiran O. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Bakgrunn Freestyle® er en ustentet bioprotese fra gris. Antikoagulasjon utover tre mndr. er vanligvis ikke nødvendig. Freestyleprotesen® kan sys inn med ulike teknikker, subkoronart, total roterstatning eller som rotinklusjon. Xeno-konduiten ble første gang brukt i 1992 hos pasienter over 70 år.

Siden er Freestyleprotesen® satt inn hos yngre pasienter der man ikke kommer til målet med mekaniske løsninger, eller hvor homograft ikke er tilgjengelig.

Hensikt Er å vurdere langtidsresultatet etter implantasjon av xeno-konduit hos unge pasienter (< 60 år).

Metode Dette er en retrospektiv studie av 18 pasienter som har fått implantert Freestylrot® i perioden jan. 03 til des. 06. Disse følges opp med kliniske og ekkokardiologisk undersøkelser.

Materiale 18 pasienter, 3 kvinner er inkludert. Gjennomsnittsalder ved operasjon er 49,9 år. Hos 12 pasienter var indikasjon endokarditt. Marfan, A-disseksjon, ascendens dilatasjon, trombosert aortaprotese og medfødt hjertefeil forelå hos de øvrige. Det var re-do prosedyre hos halvparten av pasientene og akutt operasjon hos 8. Protesestørrelse var 23-29. Fjorten pasienter fikk en form for tilleggsprosedyre. Alle pasientene ble operert med total roterstatning og reimplantasjon av koronarkar.

Resultater så langt Seksten av 18 pasienter er kontrollert. Oppfølgingstid er median 13 (3 - 42 mndr). To pasienter er døde (begge med alvorlig endokarditt). Ingen er reoperert. Ved utskrivelsen sto fire pasienter på marevan tre måneder, ti på Albyl E/Plavix og fire var uten platehemmer eller antikoagulasjon.

NYHA klasse ble bedre etter operasjon, (se figur).

Ekkokardiologiske resultater er oppsummert i tabell og blir presentert. Hos to pasienter ble det påvist lett regional dyskinesi.

15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4

Preop Postop

3 2 1 0 1

2

3

4

Protese størrelse

23

25

27

29

Ant totalt

6

5

2

5

Ant ktr GRADIENT

6

4

1

5

10,7

8,6

13

4,9

Gj.sn GRADIENT (mmHg) Ant ktr AREAL

Gj sn AREAL cm²

4

4

1

5

1,7

2,5

1,9

3,5

Konklusjon Freestyleprotesen® er et godt alternativ, også for yngre pasienter. Vår oppfølging viser gode kliniske og hemodynamiske resultater. Pasientene slipper antikoagulasjon og man har lett tilgang på alle protesestørrelser. Videre etterundersøkelser av denne lille kohorten (fem og ti år) vil vise om resultatene holder seg.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 340

26-09-08 09:09:34

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

219

AORTAVENTILTROMBOSE, KIRURGI ER AKTUELT OG DET ER ALDRI FOR SENT Seim BE, Pillgram-Larsen J Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo Akutt trombose av aortaventilprotese er sjelden, men forbundet med høy mortalitet.

Kasuistikk En 40 år gammel kvinne hadde p.g.a. insuffisiente klaffer i oktober 2004, fått innsatt en Medtronic–Hall ventilprotese i aortaposisjon og en On–X ventilprotese i mitralposisjon. Hun gjennomgikk cerebral emboli i 2006 med venstresidig hemiparese.

Pasienten ble innlagt på lokalsykehus med dyspné med rask forverring, og ble intubert. Det hørtes ventilklikk. Transøsofageal ekkokardiografi (TEE) viste aortainsuffisiens. Hun ble overflyttet i kardiogent sjokk med lungeødem, og fikk sirkulasjonsstans rett etter innleggelsen. Det ble gjort ekstern hjertekompresjon. Hun gjenvant spontanrytme, men var hypotensiv og hypoperfundert. Pupillene var hele tiden kontraherte. Gjentatt TEE viste at lokket i aortaklaffeprotesen stod åpent og at det var påleiringer nedenfor klaffen.

Hun ble fraktet til operasjonsstuen, der hun igjen fikk sirkulasjonsstans. Ekstrakorporeal sirkulasjon ble etablert i lysken under pågående hjertekompresjon før median sternotomi og aortotomi.

På undersiden av ventilen var det gamle tromber som forsnevret lumen uten at disse hindret ventillukning. Tromben, som låste ventillokket i helt åpen posisjon, satt på oversiden. Det ble gjort debridement med trombektomi, og det ble fri bevegelse av lokket. Pasienten lot seg ikke avvenne fra hjerte– lungemaskin tross adrenalin-infusjon og intraaortaballongpumpe (IABP).

Det ble derfor anlagt ekstrakorporeal hjerte– lungestøtte (ECHLA) ved arteriell og venøs kanylering i lysken. Pasienten ble dekanylert fjerde postoperative dag og respiratorbehandet i 17 døgn. Antibiotikabehandling ble iverksatt p.g.a. postoperativ pneumoni og mistenkt endokarditt, men det kom ikke oppvekst på de fjernede trombene og mikroskopi var negativ.

Det oppstod en trombe i vena cava inferior med øvre begrensning proksimalt for nyrevenene, men med flow forbi. Hun ble utskrevet etter 6 uker.

Diskusjon Ventiltrombosen ble oversett initialt p.g.a. to mekaniske ventiler og tydelig ventilklikk (diagnostisk ”felle”). Dette førte til forsinket overflytning. Kirurgi har tradisjonelt vært behandlingen av tromber på aortaventilproteser. Ved ferske tromber, delvis fungerende ventillokk og moderat aortainsuffisiens er intraarteriell, trombolytisk behandling aktuelt. Ved et tidligere tilfelle ble et låst ventillokk i aortaposisjon forsøkt behandlet ved å manipulere lokket med intraarteriell mandreng, og å gi trombolyse under pågående resuscitering.

Ventillokket lot seg ikke frigjøre. Lyskekanylering og retrograd perfusjon mot åpenstående aortaventil er uheldig for venstre ventrikkel, men kasus demonstrerer at det er gjennomførbart.

Konklusjon Hos pasienter med tromber i en aortaventilprotese og hjertestans ser vi ikke noe alternativ til kirurgisk behandling, selv om inngrepet naturlig nok har høy mortalitetsrisiko.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 341

26-09-08 09:09:34

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

220

ON-X vs. CM BILEAFLET VENTIL VED AORTAKLAFFESYKDOM. EN PROSPEKTIV RANDOMISERT STUDIE – OPPDATERING AV DATA Fiane AE, Andersen K, Offstad J, Svennevig JL. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet HF, Oslo Bakgrunn: Litteraturen angir ulik klinisk betydning mhp valg av forskjellige typer mekaniske klaffer i aortaposisjon, og ikke minst betydning av klaffeareal og transvalvulær trykkgradient.

Hensikten med studien var å undersøke om det var slike forskjeller mellom ON-X og CM mekanisk klaff i aortaposisjon, og om dette også eventuelt ga ulik morbiditet og mortalitet.

Materiale: 246 pasienter > 18 år ble prospektivt studert og randomisert til ON-X (n=125) eller CM (n=121). Pasientene ble kontrollert med ekko etter ett år og er senere fulgt opp inntil seks år klinisk mhp komplikasjoner og overlevelse.

Resultater: Vi har vist at ON-X har signifikant lavere trykkgradient og større klaffeareal enn CM, og spesielt ved små klaffestørrelser, vurdert ved ekko.

Oppdaterte data mhp komplikasjoner og overlevelse vil bli presentert.

Konklusjon: Kliniske parametre med oppfølgning opptil 6 år viser kliniske forskjeller hos pasienter operert med ON-X og CM mekanisk aortaklaff.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 342

26-09-08 09:09:35

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

ENDOVASKULÆR BEHANDLING I THORACALE AORTA – MATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Abstrakt nr:

221

9 ÅRS

Aass T 1, Andersen KS 1, Amundsen S 2, Aune S 2, Pedersen G 2, Braaten A 3, Jenssen GL 3, Wirsching J 3, Haaverstad R 1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, 2 Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, 3 Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Endovaskulær behandling i thoracale aorta (TEVAR) har blitt utført ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) siden 1999. De siste årene har cirka 10 pasienter blitt behandlet med TEVAR hvert år. På tross av begrenset vitenskapelig dokumentasjon er tendensen at flere pasienter tilbys denne behandlingsform. Denne studie presenterer erfaringer med TEVAR ved HUS. Materiale og metode: I tidsperioden 1999 til juni 2008 fikk 50 pasienter utført endovaskulær stentinnleggelse i thoracale aorta. Det var 10 kvinner (20 %) og 40 menn (80 %).

Gjennomsnittsalder var 68 år, (min. 17 år, maks. 86 år). Gjennomsnittlig observasjonstid var 17 mnd (maks. 97 mnd.). Retrospektivt har vi undersøkt indikasjoner, prosedyreutførelser, kort- og langtidsresultater, komplikasjoner og overlevelse.

Resultater: Totalt 62 prosedyrer ble utført hos 50 pasienter. 44 % (27/62) av prosedyrene ble utført som øyeblikkelig hjelp pga. blødning, truende ruptur eller truet organsirkulasjon.

Indikasjoner: Aneurisme i distale arcus/aorta descendens Traumatisk aortaskade Akutt aortadisseksjon type B Kronisk aortadisseksjon type B med aneurismeutvikling Aortoesofageal fistel Komplikasjon/ufullstendig behandling etter tidligere TEVAR

Prosedyrer(n) 34 4 7 3 1 13

To pasienter fikk stentgraft i tre seanser, mens åtte pasienter hadde to prosedyrer. Dette pga. vedvarende endolekkasje eller progresjon av patologi i andre avsnitt av aorta. Fire pasienter hadde mykotisk aneurisme. I alt 22 pasienter fikk stentgraft plassert proksimalt for venstre a. subclavia. Gjennomsnittlig postoperativ liggetid var 10 dager (min. 1 dag, maks. 85 dager).

I alt 13 pasienter krevde postoperativ intensivbehandling, de fleste pga. komplikasjon til aortasykdommen og tre pga. multitraume. 30-dagers mortalitet var 14 % (7/50). Dødsårsak var blødning (N=4), multiorgansvikt (N=1), distal trombo-emboli (N=1) og en dødsårsak er ukjent. Alle pasienter med traumatisk aortaruptur overlevde.

Konklusjon: Endovaskulær behandling i thoracale aorta er en etablert behandlingsform ved alvorlige sykdommer i distale arcus aorta og aorta descendens. Implantasjon av stentgraft utføres hyppigst ved aneurisme og disseksjon. Det er eldre pasienter med kompliserte tilstander og 30-dagers mortalitet er derfor relativt høy. Dette er imidlertid akseptabelt da mange av disse pasientene er uegnet for åpen kirurgi pga. høy alder og komorbiditet.

Traumatisk aortaskade har blitt en ny prioritert indikasjon med gode resultater.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 343

26-09-08 09:09:35

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

222

HEPATITT C VIRUS SMITTE I EN THORAKSKIRURGISK AVDELING Dahl PE, Olsen C*, Paulssen E§, Busund R. Avd. for hjerte- lunge- og karkirurgi, *Mikrobiologisk avdeling, §Gastromedisinsk avdelingedisinsk avdeling. Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø I forbindelse med hepatitt B- vaksinering testet en torakskirurg i februar 2007 positivt på Hepatitt C (HCV). Henholdsvis to og fire måneder senere testet to pasienter positivt på HCV og et oppsporingsarbeid ble iverksatt.

Metode. Pasientregistre ble gjennomgått og alle pasientene kirurgen hadde operert eller assistert fikk tilbud om testing. Syv pasienter unnlot å teste seg. Man gikk et og et år tilbake i tid og man oppdaget da en pasient som hadde testet positivt på HCV preoperativt, men resultatet var ikke gjort kjent verken for pasienten eller kirurgen. Før denne pasienten fant man i løpet av et år ingen pasienter som testet positivt på HCV i etterundersøkelsen. Fram til juni 2006 ble alle pasienter som skulle hjerteopereres testet for HIV, Hepatitt B, og HCV. Genotyping av de smittede pasientenes virus var i overensstemmelse med kirurgens virusgenotype, og etter nøye gjennomgang av alle blodprodukter gitt pasientene kan man nokså sikkert fastslå at kirurgen har smittet de angjeldende pasienter.

Resultat. Kirurgen hadde operert eller assistert 384 kar- og thorakskirurgiske operasjoner i løpet av 14 måneder. Av disse har 11 pasienter i oppsporingen testet positivt på HCV. Alle de smittede pasientene var hjerteoperert. Av disse anses en som indexpasient. To pasienter er spontant virus-negative. En av disse, en 70 år gammel mann, ble i løpet av to måneder koronaroperert, lobektomert for lungekreft og operert for abdominalt aortaaneurysme. Alle pasientene og kirurgen har fått tilbud om behandling.

Diskusjon. Det antas at 0,3 % avbefolkningen er bærere av HCV. HCV finnes i 6 genotyper (1-6). Smittemåten er fra blod til blod. Tidligere var blodbanker den vanligste smittekilde. I dag er stoffmisbruk vanligste smitteårsak, men nosokomial smitte er økende, både fra smittede helsearbeidere, men også fra medisinsk teknisk utstyr. Omlag en prosent av de smittede utvikler hepatom. Det er ikke tilgjengelig vaksine, men det er gode behandlingsresultater med pegylert Interferon og Ribavirin. Best for genotype 2 og 3. Dårligst for genotype 1. Denne vil kunne kreve et års behandling. Dessverre må mange avbryte behandlingen p.g.a. bivirkninger.

I vårt tilfelle er en kirurg smittet av en pasient som i sin tur har smittet 10 av 377 pasienter (2,7 %). Dette er i samsvar med litteraturen. Like før denne hendelsen valgte sykehuset å slutte å teste pasienter preoperativt.

Det er ikke et tydelig regelverk for hvordan smittede helsearbeidere i Norge i dag skal opptre, men etter smittevernloven skal man opptre forsvarlig. Testing av helsepersonell er frivillig.

Det kreves spesifikt informert samtykke fra pasienter for å bli testet for HIV, men ikke andre virusinfeksjoner. De økonomiske, etiske, medisinske og juridiske aspekter ved nosokomial smitte vil være store. Sosial- og helsedirektoratet har derfor nedsatt en gruppe for å lage nye regler for testing av helsepersonell. Det er ikke etablert regler for hvilke rettigheter en smittet kirurg har. Dette vil være en utfordring for legeforeningen.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 344

26-09-08 09:09:35

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

223

SIGNIFICANTLY BETTER HEALTH STATUS FOLLOWING THIRD GENERATION LEFT VENTRICLE ASSIST DEVICE THERAPY Gasiavelis, Nikolaos, Dept. Thoracic and Cardiovascular Surgery, Rikshospitalet, Oslo On behalf of: Arnt E. Fiane, Rikshospitalet, Oslo; Steven Tsui, Papworth Hospital, Cambridge; Ali ElBanayosy, Heart Center NRW, Bad Oeynhausen; Jean-Francois Obadia, Hopital Cardiothoracique Louis-Pradel, Lyon; Jean-Noel Trochu, Nantes Hopital Universite, Nantes

Background: The VentrAssist left ventricular assist device (LVAD) is one of the more recently developed LVADSs designed for patients who potentially require long-term circulatory support. The purpose of this study was to describe functional status over time following VentrAssist LVAD implantation.

Methods: The ”Better Results and Cost Effectiveness” (BRACE) trial is an open, nonrandomised, case-controlled observational trial conducted at centres in Europe. The trial is not an ”intention-to-treat” trial and the inclusion criterion is ”need for mechanical left ventricular support”. Quality Of Life status (EuroQOL) was recorded at baseline and at subsequent visits for each patient. The responses for morbidity, selfcare, usual activities, pain/discomfort and depression/anxiety were recorded along with current healt status.

Results: The average Health Status Score at 1 year follow-up was (77.5±10.6) which is significantly better than at baseline (32.2±21.6). Showing that patients perceived better health status was inline with observed benefits in selfcare, less morbidity, less problems with daily activities, some problems with pain/discomfort and the same level of depression/anxiety at 1 year follow-up.

Conclusion: The patient perceived better health status and actual health state improved significantly after implantation and continued during the first year of follow-up after VentrAssist LVAD implantation.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 345

26-09-08 09:09:35

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

224

AVLASTNING AV DEN TRYKKOVERBELASTEDE VENSTRE VENTRIKKEL GIR RASK ENDRING AV GENEKSPRESJONEN TIL EKSTRACELLULÆR MATRIX PROTEINER Bjørnstad JL1,5, Sjaastad I2,3,5, Nygård S2,4,5, Finsen AV2,5,Hasic A1,5, Christensen G2,5, Tønnessen T1,5 1 Thoraxkirurgisk avdeling, 2 Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, 3 Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo, 4Matematisk institutt, 5 Center for Heart Failure Research, Universitetet i Oslo, 0316 Oslo.

Innledning: Forståelsen av revers myokardiell remodellering etter mekanisk avlastning av venstre ventrikkel (VV) ved aortastenose er begrenset. Den alminnelige oppfatning er at tilbakegang av kardiomyocytthypertrofi begynner umiddelbart, mens endringene i ekstracellulær matrix tar lang tid. Vi har utviklet en musemodell med reversibel trykkoverbelastning av VV for å studere revers remodellering.

Hypotese: Endring i ekspresjon av gener som regulerer ekstracellulær matrix begynner tidlig etter avlastning av den trykkoverbelastede venstre ventrikkel.

Metode: Reversibel trykkoverbelastning av VV induseres ved innsnevring av aorta ascendens (banding) hos mus, etterfulgt av debanding fire uker etter. Dyrene karakteriseres med ekkokardiografi, som gjør det mulig å bergene både trykkgradienten i aorta og VV masse. Vi har undersøkt genekspresjonen i VV med mikromatrise fra Affymetrix® fire uker etter banding og 3 dager etter debanding. Som kontroll har vi brukt sham opererte dyr. Vi har brukt en statistisk ANOVA-modell for å undersøke effekten av banding og debanding på myokardiell genekspresjon. For å identifisere hvorvidt ulike funksjonelle grupper av gener er endret har vi brukt programpakken topGO, som analyserer grupper av gener basert på genontologi systemet.

Resultater: Reversibel trykkoverbelastning ga størst endring i gen-ontologi gruppen ”extracellular matrix structural constituent” (GO:0005201). Ekspresjonen av disse genene var oppregulert etter fire uker med trykkoverbelastning og tilbake på samme nivå som i kontrolldyrene allerede tre dager etter debanding. RT-PCR kunne bekrefte dette typiske mønsteret med endret ekspresjon av kollagen type VIII (ekspresjonsratio henholdsvis 3,07 og 1,14 for banding:sham og debanding:sham), kollagen type XV (2,46 og 0,73), kollagen type I (2,37 og 0,74) og kollagen type III (2,14 og 0,53) tilhørende gruppen ”extracellular matrix structural constituent”.

Konklusjon: Mekanisk avlastning av den trykkoverbelastede VV fører tidlig til uttalte endringer i ekspresjonen av gener som regulerer sammensetningen av ekstracellulær matrix.

Dette kan tyde på at tilbakegang av fibrose begynner umiddelbart etter normalisering av afterload.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 346

26-09-08 09:09:35

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

225

ANMODNING OM AVANSERT HJERTESVIKTBEHANDLING MED HJERTE ECMO/ VAD VED RIKSHOSPITALET. FORSLAG TIL ORGANISERING BELYST VED EN KASUISTIKK AE Fiane, G Sørensen, H Karlsen, JL Svennevig, OR Geiran, TKA E Gude, L Gullestad, A Andreassen, K Endresen, B Bendz, L Aaberge, HMA J Laake, JF Bugge, ANE Rikshospitalet HF, Oslo Akutt alvorlig hjertesvikt/ kardiogent sjokk kompliserer 7-10 % av akutte hjerteinfarkter med en mortalitet på 70-80 %. 15 % av akutte hjerteinfarkter ankommer sykehuset i sjokk, mens 85 % utvikler sjokk i sykehuset. Sirkulasjonsstøtte med IABP eller perkutane kateterpumper er høyaktuelt. Man kan også anvende mer avansert mekanisk sirkulasjonsstøtte for egnede pasienter. Dette kan dreie seg om ECMO, VAD, enten som LVAD, RVAD eller BIVAD, eller i form av TAH. IABP legges inn på alle hjertekirurgiske sentre og flere hjertemedisinske sentre i Norge.

ECMO kan legges inn perkutant via arteria og vena femoralis og kan også etableres på alle hjertekirurgiske sentre i Norge hvis IABP ikke gir nok sirkulatorisk støtte. Det må utføres av hjertekirurg, anestesilege og perfusjonist, evnt med utrykning fra Rikshospitalet til andre sykehus og med transport tilbake til Rikshospitalet. Rikshospitalet har døgnkontinuerlig beredskap for denne type behandling. ECMO tillater stabilisering og screening av pasienter, ikke minst mhp cerebral funksjon etter eventuell resusitering, og kan benyttes som bro til ”recovery” eller bro til andre mekaniske sirkulatoriske pumper eller hjertetransplantasjon.

Kasuistikk: 26 år gammel mann fikk akutt svært fremreveggsinfarkt, PCI behandlet, men utviklet lungeødem, kardiogent sjokk og alvorlige arrytmier. Han fikk lokalt anlagt IABP og V-A ECMO via lyske før overflytning til Rikshospitalet. Po iskemi med amputasjon av underekstremitet. Etter 11 dager med IABP/ ECMO ble han hjertetransplantert. Po tilfredsstillende. Utskrevet.

Vi foreslår et enkelt handlingsskjema for bruk av slik mekanisk støtte ved akutt alvorlig hjertesvikt. Likeledes vil et anmodningsskjema med pasientinformasjon fra andre sykehus for behandling ved Rikshospitalet bli diskutert.

Konklusjon: Rikshospitalet har beredskap og erfaring med avansert mekanisk behandling av alvorlig hjertesvikt. Slik behandling er svært ressurskrevende og krever et godt nasjonalt samarbeid.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 347

26-09-08 09:09:36

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

226

PROFYLAKSE MED LEVOSIMENDAN HOS PASIENTER MED PREOPERATIVT SVEKKET VENSTRE VENTRIKKEL Dag Nordhaug1,2, Solveig Moss Kolseth2, Roar Stenseth1,2, Olav Sellevold1,2, Asbjørn Karevold 1, Rafael Astudillo 1, Hans Henrik Dedichen1,2, Idar Kirkeby-Garstad1, Alexander Wahba1,2 1) Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim 2) Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Postoperativ hjertesvikt er hyppigst forekommende hos pasienter med preoperativt svekket venstre ventrikkel. Vi ønsket å undersøke hvordan profylaktisk behandling med levosimendan før avgang fra hjerte-lungemaskin påvirket postoperativ hemodynamikk og overlevelse hos pasienter med preoperativ lav ejeksjonsfraksjon (EF).

Materiale og metode: Pasienter med preoperativ EF 30 % som ble behandlet med levosimendan før avgang av hjerte- lungemaskin ble inkludert i denne retrospektive studien.

Hver pasient ble matchet til en kontrollpasient (som ikke fikk levosimendan) m.h.p. kirurgisk prosedyre, euroscore, alder, kjønn og bruk av intra-aorta ballongpumpe. Vi undersøkte hemodynamikk postoperativt på tre ulike tidspunkt: 1) ved ankomst intensiv, 2) 7 timer etter ankomst intensiv og 3) første postoperative morgen. I tillegg evaluerte vi postoperative komplikasjoner og sykehusmortalitet.

Resultater: Tretti pasienter behandlet med levosimendan og 30 matchede kontroller ble inkludert i studien. Vi fant ingen statistisk signifikant forskjell i cardiac index, slagvolumindex, blandet venøs O2-metning eller hjertefrekvens mellom de to gruppene.

Middelarterietrykk var lavere i levosimendangruppen både ved tidspunkt 2) (68±8 vs.75±8 mmHg, p = 0.009) og 3) (72±7 vs. 78±10 mmHg, p = 0.01), på tross av en høyere dose noradrenalin i levosimendangruppen (0.09±0.06 vs. 0.02±0.05 g/kg/min, p = 0.02). Et signifikant høyere antall kontrollpasienter ble behandlet med beta-adrenerge inotrope medikamenter både på operasjonsstuen og i intensivavdelingen (p < 0.01). Det var ingen forskjeller i forekomst av komplikasjoner og sykehusmortaliteten var identisk i de to gruppene (6.7 % ).

Konklusjon: Profylaktisk bruk av levosimendan hos pasienter med preoperativt svekket venstre ventrikkel bedret ikke hemodynamiske parametere, komplikasjonsfrekvens, liggetid eller overlevelse i vårt materiale. Levosimendan senket blodtrykket og økte behovet for noradrenalin postoperativt.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 348

26-09-08 09:09:36

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

227

PLASMANIVÅER AV SYNDECAN-1 UNDER CORONAR BYPASS-KIRURGI MED OG UTEN HJERTE-LUNGE MASKIN. Hoel T, Svennevig K, Thiara AS, Kolset SO, Castellheim A, Mollnes TE, Brosstad F, Fosse E, Svennevig JL. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO. Endothelceller er dekket av et tynt lag av glykokonjugater som benevnes glycocalyx.

Glycocalyx i karveggen spiller en viktig rolle i reguleringen av inflammasjon og karpermeabilitet. Sammensetningen av glycocalyx bestemmes av syntese-hastighet, internalisering og ”shedding” av av endothelcelle deriverte proteoglykaner/glykoproteiner in samspill med dynamisk binding til plasma proteiner. Hyperglykemi, inflammasjon og ischemi reduserer glycocalyx. I et nylig arbeide demonstrerte Rehm og kolleger ”shedding” av to deler av glycocalyx, nemlig Syndecan-1 og heparan sulfat, under ischemi og reperfusjon.

En systemisk inflammatorisk respons på hjertekirurgi er nøye beskrevet og inkluderer aktivering av komplementsystemet og leukocytter samt frigjøring av proinflammatoriske cytokiner. Vi har nylig vist at aktivering av komplement systemet ved koronar bypass-kirurgi er redusert ved off-pump kirurgi sammenlignet med operasjoner på hjerte-lunge maskin.

Vi har undersøkt plasmanivåene av Syndecan-1 i forbindelse med koronar bypass-kirurgi med og uten hjerte-lungemaskin med tanke på om bruken av kardiopulmonal bypass påvirker ”shedding” av Syndecan-1.

Våre resultater viser ingen forskjell i Syndecan-1 ”shedding” mellom bypass-operasjoner med og uten hjerte-lungemaskin. Vi konkuderer at den sannsynlige kilden for Syndecan-1 ”shedding ”er glycocalyx tap fra endothel-celler, noe som resulterer i endothel dysfunksjon.

Syndecan-1 kan representere en ny markør på den systemiske inflammatoriske respons forårsaket av det kirurgiske traumet og ischemi hos pasienter som gjennomgår koronar bypass-kirurgi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 349

26-09-08 09:09:36

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

228

MINIBYPASS ECC: ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Lundemoen S1, Kvalheim VL1, Steien E2, Storesund D2, Mongstad A1, Eliassen F1, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen og 2Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn: Eldre pasienter og økende komorbiditet preger det hjertekirurgiske panorama.

Nyere prinsipper for ekstrakorporeal sirkulasjon (ECC) søker å redusere bl.a. oksygenatorareal, slangeareal og primevolum. Målsetningen er å optimalisere perfusjonen ved reduksjon i væsketilførsel, systemisk inflammasjon og bruk av blodprodukter. Vi presenterer resultater og erfaringer fra våre første pasienter operert med minibypass ECC. Materiale og metode: Frem til august 2008 har 10 pasienter fått utført koronarkirururgi med minibypass hjerte-lungemaskin av type ECC.O® (SORIN). Median alder 61 (51-84) år, kvinner/menn 3/7. Preoperativ median EF 60 (40-75) %. Maskinkretsen er lukket og systemet drives av en sentrifugalpumpe (Stöckert) med integrert oksygenator (overflate 1,1 m2).

Slangene har biokompatibel coating. Primevolum er 1000 ml før kanylering. Etter kanylering blir en del av primen fjernet fra slangesettet; venen fylles antegrad og arterien retrograd med pasientens blod før maskinen startes. Luftlekkasje på venesiden er kritisk. Luft i kretsen forhindres med sikring av kanyleringsstedet i atriet. Systemet har en egen løsning for deteksjon og evakuering av luft. Pasienten er sitt eget blodreservoar og kardiotomiblodet suges til cell-saver. Alle data er angitt i median og range.

Resultater og diskusjon: Det var ingen postoperativ mortalitet. En pasient fikk sepsis (Candida albicans). Ingen av inngrepene med minibypass ble konvertert til konvensjonell ECC. Knivtid 142,5 (98-180) min; ECC-tid 64 (34-77) min; aorta avklemmingstid 43,5 (2155) min. Antall distale anastomoser 3 (1-4). Preoperativ Hb 13,5 (12,7-14,8) g/dL, Hct 0,40 (0,40-0,43). Postoperativ Hb 11,5 (10,1-12,7) g/dL, Hct 0,34 (0,31-0,37). Blødning på thoraxdren 737 (460-1230) ml ved seponering av drenene 1. p.o. dag. Maks. p.o. Troponin T 0,25 (0,12-0,82) g/L. I litteratur hvor minibypass og konvensjonell ECC sammenlignes gir minisystemer bedre verdier for hemoglobin, hematokrit og væskebalanse, samt mindre blødning og lavere troponin. Vårt pasientmateriale er lite, men de kliniske og laboratoriemessige resultater mht. hemoglobin, hematocrit og Troponin T har vært tilfredsstillende.

Hjertelungemaskinen per se representerer et oppsett med ny teknologi. Perfusjonisten har mindre marginer ved dårlig retur eller større blødninger. Det stilles økt krav til assistanse, leiring av hjertet og fokus på venøs retur under maskinkjøring, særlig etter avklemming og kardioplegi. Fra en anestesiologisk vinkel er det økt behov for pressor peroperativt. Kirurgisk teknikk er i det vesentlige uendret. Innføring av minibypass krever tett peroperativt samarbeid mellom anestesilege, perfusjonist og kirurg for å muliggjøre bruk av prinsippene for optimalisert perfusjon.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 350

26-09-08 09:09:36

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

229

KAN KONKURRERENDE FLOW ADSKILLES FRA STENOSE I EN LIMA – LAD ANASTOMOSE MED TRANSIT-TID BLODSTRØMSMÅLING OG HØYFREKVENT ULTRALYD AVBILDNING? Nordgaard H1,2, Nordhaug D2, Kirkeby-Garstad I2, Løvstakken L1, Vitale N1, Haaverstad R1,3 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU; 2 Klinikk for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital; 3Thoraxkirurgisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Transit-tid flowmåling ved konkurrerende flow fra native koronarkar kan lett mistolkes som anastomosesvikt. Målet med studien var å undersøke endringer i blodstrømmen i LIMA-graft ved konkurrerende flow og ved stenose, samt evaluere bruken av epikardiell ultralyd under OPCAB. Metode: Ni griser (65-75 kg) gjennomgikk OPCAB med LIMA til LAD. Flowmåling (MediStim VeriQ flowmeter) av proksimale LAD og av LIMA-graftet ble gjort ved fire forskjellige forhold på hver gris: 1) ”Baseline” (patent anastomose og LAD okkludert); 2) full konkurrerende flow (patent anastomose og åpen LAD); 3) delvis konkurrerende flow (patent anastomose og delvis åpen LAD); 4) Stenotisk anastomose med okkludert LAD. En justerbar okkluder, plassert proksimalt for LAD-proben, kontrollerte grad av konkurrerende flow.

Stenosen i anastomosen ble laget med en dyp sutur. Funksjon, morfologi og stenosegrad ble vurdert med epikardiell ultralyd og ”blood flow imaging” (GE Vivid 7).

Resultater: Ved epikardiell ultralyd ble blodstrømmen visualisert ved patent anastomose og ved stenose. Utfra direkte målt lumen areal ble stenosene gradert til 75 ± 11 %.

Gjennomsnittlig og diastolisk flow i LIMA-graft ble signifikant redusert ved konkurrerende flow fra LAD. Tilsvarende endringen ble ikke sett ved stenose i anastomosen (Tab 1). Pulsatil indeks i LIMA-graft økte ved full konkurrerende LAD-flow, mens Diastolisk fylling % (DF%) ble redusert ved både delvis og full konkurrerende flow (Tab 2).

Tabell 1. Flow-verdier som ratio av baseline flow ( = 1). Median og range.

Flow Full konk. flow Delvis konk. flow Stenose P* Gjennomsnitt 0.6 (0.1-0.8)* * 0.8 (0.5-1.2)** 0.9 (0.5-1.3) <0.01 Antegrad diastolisk 0.5 (0.1-0.8)** 0.6 (0.5-1.1)** 0.8 (0.4-1.9) <0.01 Antegrad systolisk 1.2 (0.4-1.4) 1.2 (0.5-1.5) 1.0 (0.7-2.5) 0.48 Retrograd 2.3 (1.2-10.6)** 1.4 (0.5-8.0) 0.6 (0.1-10.6) 0.02 Tabell 2. Absolutte verdier av deriverte flow-indekser. Median and range.

Indeks Baseline Full konk.

Delvis konk.

Stenose PI 3.3 (1.6-10.1) 5.8 (2.2-12.8) ** 4.0 (2.0-9.7) 3.9 (1.5-10.1)

P* <0.01

DF% 67 (56-85) 46 (31-58) ** 56 (40-71)** 61 (46-75) <0.01 * Friedman’s test for repetert målinger. ** P < 0.05 statistisk signifikans ved Wilcoxon Signed Ranks som post-hoc test.

Konklusjon: Flow i LIMA-graft ble redusert ved konkurrerende flow, mens stenotiske anastomoser på ca 75 % ikke influerte på LIMA-flow. Det er likevel vanskelig å skille disse tilstandene ved kun å vurdere flowmålingen. Med en kombinasjon av transit-tid flowmetri og ”blood flow imaging” kan en med større sikkerhet skille mellom konkurrerende flow og stenose.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 351

26-09-08 09:09:36

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

230

ST. THOMAS GIR BEDRE KARDIOPROTEKSJON ENN HTK VED KARDIOPLEGISK INDUSERT ISCHEMI Aarsæther E, Stenberg TA, Jakobsen Ø, Busund R. Avdeling for hjerte-, lunge- og karkirugi, Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Bakgrunn. Histidin-tryptofan-ketoglutarat (HTK) og St. Thomas Hospital Solution (STHS) har vært anvendt som kardioplegiløsninger innen hjertekirurgien i fire tiår. Det finnes imidlertid få studier som har sammenlignet disse kardioplegi-løsningenes evne til å beskytte hjertet ved kortvarige hjertekirurgiske prosedyrer. Formålet ved studien var å sammenligne HTK kardioplegi med STHS med hensyn til kardioproteksjon i en eksperimentell dyremodell med en times kardioplegisk ischemi etterfulgt av 4 timer reperfusjon.

Metode. 14 griser ble lagt på hjerte-lungemaskin og randomisert til antegrad kardioplegi med HTK eller STHS. Grisene gjennomgikk en time med kardioplegi-indusert ischemi. Etter maskin-avgang ble hjertene reperfundert i fire timer. Hjertets pumpefunksjon og slagarbeid ble målt med et konduktanskateter i venstre ventrikkel. Venstre ventrikkels O2-forbruk (MvO2) ble beregnet som differansen mellom arteriell O2-metning og O2-metning i sinus coronarius. Cardiomyocytt-skade ble målt ved å analysere troponin T i sinus coronarius.

Resultater. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til venstre ventrikkels pumpefunksjon. Stigningstallet til venstre ventrikkels slagarbeid-MvO2-forhold økte signifikant i HTK-gruppen sammenlignet med STHS-gruppen etter 4 timers reperfusjon (p=0.04), hvilket indikerer et større tap av kontraktil effektivitet. Troponin T i sinus coronarius var signifikant høyere i HTK-gruppen sammenlignet med STHS-gruppen etter 4 timer reperfusjon (p=0.03).

Konklusjon. Vi konkluderer med at STHS gir bedre kardioproteksjon enn HTK kardioplegi i en eksperimentell dyremodell med 1 times kardioplegisk ischemi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 352

26-09-08 09:09:37

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

231

OPERASJONER FOR GRAVES HYPERTHYREOSE VED AKER UNIVERSITETSSYKEHUS 2006 – 2007 Myren K, Paulsen TH Endokrinologisk klinikk, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn: Graves sykdom utgjør en relativt stor andel av thyroideakirurgien ved Aker Universitetssykehus. Vi ønsket å gjennomgå våre resultater i perioden spesielt med tanke på komplikasjoner og på kirurgiens betydning for forløpet av oftalmopati.

Materiale/metode: Opplysningene baserer seg på retrospektiv journalgjennomgang med registrering i en egen database for alle våre thyreoideaoperasjoner. Vi har registrert pre-, perog postoperative data. Pasientene er utvalgt fra databasen ut fra diagnosen E05.0 Thyreotoksikose med diffust struma.

Forekomst av recurrensparese er primært klinisk bedømt med henvisning til laryngoskopi ved endret stemme. Vurdering av oftalmopati er gjort ut fra journalopplysninger fra øyeavdelingen ved UUS der pasientene har vært fulgt.

Resultater: I perioden 2006-2007 ble det totalt operert 77 pasienter med Graves hyperthyreose med aldersfordeling 15-72 år(median 44 år). 60 pasienter hadde øyesymptomer i noen grad. 2 pasienter hadde intoleranse for thyreostatika. 7 pasienter var tidligere radioiodbehandlet. Hos 1 pasient hadde cytologi vist follikulær neoplasi, histologi var senere benign.

Komplikasjoner: 2 pasienter fikk verifisert permanent recurrensparese (2,6%). En av disse hadde tidligere fått radioiodbehandling. 1 pasient fikk verifisert forbigående recurrensparese normalisert etter 5 uker. 24 pasienter hadde hypokalsemi i noen grad de første dager postoperativt. Vedvarende hypokalsemi med bruk av kalsium og/eller D-vitamin etter 6 måneder forekom hos 7 pasienter(9%). Vi så her en tendens til økt forekomst der man hadde gjort autotransplantasjon av parathyreoidea. Dette ble gjort hos 34 pasienter(44%) som ga umiddelbar hypokalsemi hos 53% mot 37% hos de ikke-transplanterte og vedvarende hypoparathyreoidisme hos 15% mot 3% hos de ikke-transplanterte.

1 pasient ble reoperert for hematom. 4 pasienter fikk postoperativ sårinfeksjon og ble behandlet med antibiotika, hvorav 1 måtte reopereres med evakuering av abscess.

Hos 2 pasienter ble det påvist mikropapillær cancer, hvorav 1 multifokal.

2 pasienter måtte senere radioiodbehandle restvev.

Oftalmopati: 26 pasienter(34%) hadde ingen eller kun beskjedne øyesymptomer. Av de resterende 51 var det bedring av øyesymptomer hos 30 pasienter(59%), stabilt/uendret hos 15 (29%), forverring hos 3 (6%). Hos 3 pasienter(6%) mangler postoperative journalopplysninger.

Konklusjon: Vi har registrert relativt mange pasienter med vedvarende behandlingstrengende hypokalsemi. Det første halvannet året ble inngrepene utført av innleide stafettleger med noe annen kirurgisk teknikk med mer utstrakt bruk av autotransplantasjon av parathyreoidea.

Dette viste i våre tall ikke redusert forekomst av hypokalsemi i motsetning til hva andre studier har vist. Noe overraskende høyt antall sårinfeksjoner over en relativt kort periode. Stor andel av pasienter med oftalmopati får bedring av øyesymptomer etter kirurgisk behandling, hvilket er i overensstemmelse med andre materialer. I forhold til recurrenspareser har vi forsøkt å få til mer systematisk pre- og postoperativ laryngoskopi, men dette har vist seg vanskelig i praksis uten ØNH lege tilknyttet avdelingen. Andelen av recurrenspareser er noe høy totalt sett, men det siste året er det ikke registrert noen. Vi mener det er stor nytte i kontinuerlig registrering i database for kvalitetskontroll. Vi vil kunne komme tilbake med større tallmateriale etter å ha gjort opp data for hele 2008.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 353

26-09-08 09:09:37

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

232

FOLLIKULÆRE LESJONER/NEOPLASIER, OPERASJONSERFARING VED AKER UNIVERSITETSSYKEHUS. Paulsen TH*, Myren K*, Laurvik H** Endokrinologisk klinikk*, Patologiavd**, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn: Ved utredning av tumor thyreoidea vil man ofte cytologisk få diagnosen follikulær lesjon/follikulær neoplasi. Ofte kan lesjonen virke både klinisk og billedmessig beskjeden men siden den cytologiske diagnosen dermed ikke helt kan frikjenne pasienten for en høyt differensiert cancer thyreoidea så vil dette cytologiske svaret oftest lede til en diagnostisk operasjon. Cancerfrekvensen ved follikulære lesjoner sies å ligge rundt 5-15 % avhengig av den lokale cytologen. Vi ville se på våre egne tall ved AUS som en kvalitetskontroll. Vi ønsket også å se på omfanget av det operative inngrepet.

Materiale og metode: Perioden som ble undersøkt var fra jan 06 - aug 08. Under den første delen av perioden (period 1), jan 06 - aug 07, ble operasjonene vesentlig utført av stafettleger, mens i den senere perioden (period 2), sep 07 - aug 08 ble operasjonene utført av det nåværende teamet fra AUS og UUS. Alle data er registrert fortløpende i en Access database fra sep 07 og retrospektivt utfra journalopplysninger for pasientene operert før det.

Stemmebåndsundersøkninger er ikke utført rutinemessig verken pre eller postoperativt, kun ved stemmeproblemer notert av pasienten eller kirurgen.

Resultater: I hele perioden ble 73 pasienter operert for follikulær lesjon. Histologisk ble det påvist cancer hos 6 pasienter (8%). Av cancrene var 5 papillære og en follikulær. Det ble gjort isthmusreseksjon hos 5 pasienter, hemithyreoidectomi hos 57 pasienter, total thyreoidectomi hos 10 pasienter og subtotal thyreoidectomi hos 1 pasient. Sentralt glandeltoilette ble gjort hos 31 pasienter (42%) og lymfeknutebiopsi hos 11 pasienter (15%). Det ble altså gjort lymfeknutestaging hos 57 % av pasientene, men deles det opp på period 1 og 2 blir lymfeknutestaging utført i henholdsvis 85% og 41%.Av de 6 pasientene med thyroideaca var en N+, to N-, og hos tre av disse var det ikke tatt ut lymfeknuter. Hos 4 pasienter var det i glandeltoilettet funnet parathyreoidea. Det var ingen blødningskomplikasjoner hos pasientene.

Hos 4 pasienter var det komplikasjon i form av permanent recurrensparese. Ingen av disse pasientene hadde cancer. 1 pasient med cancer hadde forbigående recurrensparese. Pasientene med permanent recurrensparese var alle fra period 1 hvor man hadde en mere aggressiv holdning til glandeltoilette.

Konklusjon: Ved operasjon for follikulære lesjoner er det på AUS en frekvens av thyreoideacancer på 8%. Hvordan man skal forholde seg til dette er noe som bør diskuteres.

På den ene siden utfører man et diagnostisk inngrep for mulig cancer og i tilfelle cancer bør dette inngrepet gi svar på om det foreligger lymfeknutespredning. Det er kjent at det er vanskelig å operere paratrachealt på samme side som man tidligere har eksplorert. Dette taler for at man gjør noen form for staging ved op nr 1. På den andre siden skal operasjon nr 1 ikke overdrives så at man får unødvendig morbiditet, særlig siden det er så lav frekvens av cancer blandt de follikulære lesjonene. Kanskje er det nok med en visuell staging eller en forsiktig sampling av lymfeknuter.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 354

26-09-08 09:09:37

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

233

OPPFATNINGER HOS NORSKE ENDOKRINKIRURGER OG ENDOKRINOLOGER OM KIRURGISK BEHANDLING AV PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME Jan Due1, Haakon M. Lindekleiv1, Johan Svartberg1 og Jan Erik Varhaug2 1 Universitetssykehuset Nord-Norge og 2Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Betydelige regionale forskjeller i behandlingen av primær hyperparathyreoidisme eksisterer i Norge. Det er uenighet om hvilke pasienter som har nytte av operasjon. Vi undersøkte synspunkter på behandlingsindikasjon for pasienter med primær hyperparathyreoidisme hos norske endokrinkirurger og et utvalg endokrinologer.

Metode Et spørreskjema om praksis for utredning, indikasjonsvurdering og behandling av pasienter med primær hyperparathyreoidisme ble sendt ansvarlig overlege ved de kirurgiske avdelinger som utførte parathyreoideakirurgi i 2005. Spørreskjemaet ble også sendt ut til endokrinologer ved disse sykehusene.

Resultater Vil bli presentert på høstmøtet.

Konklusjon Vår undersøkelse av behandlingspraksis har ikke avslørt store forskjeller som kan forklare de store fylkesvise variasjonene i operasjonsfrekvens. Det var godt samsvar mellom kirurgers og endokrinologers vurdering av operasjonsindikasjoner ved primær hyperparathyreoidisme, men verken kirurger eller endokrinologer fulgte konsekvent de foreslåtte internasjonale retningslinjene for hvilke pasienter med primær hyperparathyreoidisme som bør tilbys kirurgi.

(Foredraget er basert på innsendt manuskript til Tidsskriftet. Redaksjonen har samtykket til at resultatene kan presenteres på Høstmøtet før publisering)

NorskKirurgiskForening_2008.indd 355

26-09-08 09:09:37

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

234

DIFFUS AUTOIMMUN THYREOTOXICOSE. EFFEKT PÅ ANTISTOFFER OG SYMPTOMER VED KIRURGISK BEHANDLING. Guldvog I, Podhorny N, Fjære HT, Svindland O Kir og Med avd, Sykehuset Telemark Ved diffus autoimmun thyreotoxicose eller Graves disease har det tradisjonelt vært fokusert på overproduksjonen av thyroxin og symptomene som følger av det. Imidlertid er det en del følgetilstander til sykdommen som ikke lar seg bedre bare ved å normalisere thyroxin. Mest kjent og iøynefallende er ophtalmopatien som er knyttet til antistoffer rettet mot kjertelen, i første rekke TRAS. Vi har de senere årene fokusert på antistoffene ved Graves og registrert hvordan de oppfører seg etter kirurgisk behandling, og hvordan dette influerer på symptomer som øyenproblemer, tretthet, muskel-og leddsmerter og hud og slimhinneforandringer.

Materialet består av 91 pasienter med Graves operert i tidsrommet 01.09.99 til 01.07.07. Strek er satt her for å ha et helt års oppfølgingstid etter operasjonen. Siden da er det operert ytterligere 31 pasienter med Graves innenfor en totalpopulasjon på 1120 thyreoideaoperasjoner. Det foreligger systematisk gjennomførte antistoff-målinger fra jan.-04, i alt hos 67 av pasientene. TRAS, anti-TPO og antiTg er målt preoperativt dagen før, og etter 3,6,12,24,36 mndr. Symptomene har vært kartlagt ved telefonisk gjennomført utspørring etter et fast oppsatt skjema med gradering fra 1-5 av endring i symptombildet før og etter inngrepet.

Samtlige pasienter er operert med total thyreoidectomi etter forbehandling med thyreostaticum og beta-blokade. Det har vært lagt ekstra vekt på ikke å etterlate selv ørsmå rester av thyreoidea-vev for å eliminere fortsatt autoimmun stimulering.

Resultatene viste fullstendig eller tilnærmet fullstendig eliminasjon av TRAS etter 1-3 år.

Anti-TPO og anti-TG viste samme mønster. Kun 1 pasient med høy TRAS har persistert og hos henne har også øyensymptomene vedvart. Scintigrafi har vist en liten kjertelrest på en side, og den skal opereres om få uker. En annen pasient med i utgangspunktet lav TRAS er heller ikke endret. Alle øvrige pasienter med øyensymptomer er bedret. Alle pasientene viste total eliminasjon av de thyroxin-induserte symptomene: varmeintoleranse, tremor, hjertebank, diaré og de psykiske som rastløshet og nærtagenhet. Angivelser om tretthet, muskel- og leddplager ga også bedring hos alle.

Komplikasjonene har vært 0 i blødning og sårinfeksjoner, 2 hypocalcemier med varighet >4mndr og 2 forbigående recurrensaffeksjoner (pasientene undersøkt med laryngoscopi hos ØNH-lege).

Konklusjonen synes å være at kirurgisk behandling synes å ha et fortrinn fremfor medisinsk behandling og radiojodbehandling kanskje nettopp ved at den autoimmune påvirkningen i kroppen kan elimineres.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 356

26-09-08 09:09:37

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

235

GRAV OPHTALMOPATI HOS PASIENT MED GRAVES DISEASE OG LITEN THYREOIDEA-REST. EFFEKT AV TOTAL THYREOIDECTOMI. Guldvog I, Podhorny N, Fjære HT Kir avd, Sykehuset Telemark Det er kjent at den autoimmune prosessen ved Graves disease er ansvarlig for til dels svært invalidiserende øyenforandringer og øyensymptomer som exophtalmus og svie og renning.

Tilstanden kan være ekstremt kosmetisk skjemmende og synet påvirkes. Det har vært lite fokusert på behandlingen av de autoimmune mekanismene, kanskje nettopp fordi mulighetene for intervensjon har vært, og fortsatt er begrensede. Behandlingsalternativene med høye steroid-doser og øyenkirurgisk behandling er beheftet med store bivirkninger og er ressurskrevende med svært varierende resultater.

En kasuistikk kan belyse problemet. En kvinne (f.-63) ble operert på annet sykehus i nov.-06 med subtotal thyreoidectomi for thyreotoxicose. Ett års tid relativt symptomfri inntil både thyroxinsymptomene og øyensymptomene residiverte høsten –07. Henvist Aker sykehus og behandlet med Propylthiouracil 200mg x3 samt Metylprednisolon 500mg ukentlig i.v. med deretter vedlikeholdsdose Prednisolon 10 mg p.o. daglig. Ikke nevneverdig effekt på øyensymptomene, og pasienten anmodet derfor sterkt om at kirurgisk behandling skulle vurderes. Pasienten ble henvist vår avdeling, og hun var klar over at inngrepet med fjernelse av de små thyreoidea-restene på begge sider kunne gi komplikasjoner. Pasienten ble preoperativt gjort noe hypothyreot med Levaxin-tilskudd. Operasjonen gjennomført komplikasjonsfritt mars –08 med normal stemme og S-Ca 2,13 før utskrivning. Thyreoidearestene veide 4 g.

Pasienten merket allerede etter 14 dager betydelig endring i øynene og Prednisolon-dosen ble trappet ned til 0 i løpet av 2 måneder. TRAS var 2,7 preoperativt, falt til 2,2 etter 1 måned og var eliminert til 1,0 den 13.05. S-Ca var da steget til 2.23. Øyensituasjonen har vært fulgt både pre- og postoperativt ved Øyenavdelingen på Ullevål, og de har beskrevet betydelig normalisering uten tegn til scleral show og uten tegn til ødem eller erythem.

Konklusjon: Kirurgisk behandling i form av absolutt total thyreoidectomi bør overveies før det startes behandling med høye Prednisolon-doser eller henvises til korrigerende øyenkirurgiske inngrep.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 357

26-09-08 09:09:37

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

236

CA THYREOIDEAE I TELEMARK 1998-2007 – FOKUS PÅ UVENTEDE TILFELLER Podhorny N, Søland T, Guldvog I Kirurgisk avdeling, Avdeling for Patologi, Sykehuset Telemark HF I tiårsperioden 1998 – 2007 ble det i Telemark diagnostisert 91 tilfeller av ca thyreoideae.

Antall per år (antall i Norge i parentes): 1998: 4 (158). 1999: 12 (165). 2000: 9 (198). 2001: 7 (179). 2002: 6 (192). 2003: 4 (183). 2004: 7 (213). 2005: 15 (226). 2006: 14. 2007: 13.

Alder og kjønn. Pasientene var i alderen 12-83 år, median alder 57 år, gjennomsnittlig alder 53,7 år. Det var 70 kvinner og 21 menn. Mens kvinnene fordelte seg i alle aldersgrupper med hovedvekt 30-79 år (i hvert tiår hhv 15, 12, 18, 16, 17) med snittalder 51,8 år, var de fleste mennene i aldersgruppene 50-59 (6), 60-69 (5) og 70-79 år (6), og snittalder var 59,9 år.

Type cancer: Det var totalt 66 papillære cancere, 12 follikulære, 3 medullære, 5 anaplastiske, 2 adenocarcinoider, 1 lymfom, 2 inneholdt metastase fra hhv ca pancreatis (ikke kjent) og ca renis (kjent). Mennene hadde 10 papillære cancere, 5 follikulære, alle 3 medullære, 3 anaplastiske.

Preoperativ prøve: 59 hadde cancer i preoperativt undersøkt tumor, hos 29 ble det tatt cytologi, hos 3 vevsprøve. De ble beskrevet som benigne (2), follikulær neoplasi (5), sikker/sannsynlig cancer (16), atypi (7) eller for sparsomt materiale (2).

Type inngrep:29 gjennomgikk diagnostisk lobectomi, 1 lobectomi til total, 43 fikk utført total thyreoidectomi, 1 istmusreseksjon, 11 gjennomgikk total thyreoidectomi med fjernelse av lymfeknuter. Hos 4 ble det kun gjort prøvetaking eller reseksjon for tracheostomi. Den siste fikk fjernet det man trodde var en lateral halscyste, men som var en lymfeknute med metastase. Fire av disse pasientene ble operert primært ved RH eller DNR. Umiddelbar etterbehandling: 11 ble reoperert, 32 fikk radioaktivt jod, 15 ble reoperert med etterfølgende jodbehandling, 34 hadde kun behov for Levaxin, 2 fikk cytostatika hvorav en etterfølgende strålebehandling, 5 fikk kun palliasjon, hos 3 mangler vi opplysninger.

Mortalitet:17 av de 91 er døde. 4 er døde av annen sykdom, inkludert de med metastase i thyreoidea fra annen cancer. 4 med papillær cancer døde etter gjennomsnittlig 32,5 mnd. 4 med follikulær cancer levde gjennomsnittlig 58,7 mnd. 4 med anaplastisk og en med lavt differensiert adenocarcinom levde gjennomsnittlig 3,7 mnd. Disse 13 var ved diagnosen i gjennomsnitt 72,8 år (56-83).

UVENTET FUNN Hos hele 31 av de 91 pasientene fant vi overraskelser. Hos 12 var index tumor/dominerende knute benign, mens det ble funnet cancer annet sted i thyreoidea. Hos 18 var det ingen kjent lesjon preoperativt. 1 cancer ble funnet i det man trodde var en lateral halscyste.

Det var 25 kvinner, 6 menn, de var i alderen 18-77 år, gjennomsnitt 55 år.

Hovedindikasjonen for operasjon var tumor (13), knutestruma (9), thyreoiditt (7), hyperfunksjon (7) og leting etter intrathyreoidalt parathyreoidea hos 1. Antall totale indikasjoner gjenspeiler at det ofte er flere enn en indikasjon for operasjon.

Tumor størrelsen var 1-24 mm (oppgitt hos 30), i gjennomsnitt 6,1 mm, dette var betraktelig mindre enn i den gruppen der index tumor inneholdt cancer.

Konsekvensen for disse pasientene var at 5 fikk radiojod, 2 ble henvist sentralt, 24 fikk kun Levaxin. To er døde av andre årsaker.

OPPSUMMERING: En tredel av cancerne var uventet, men de var små. Jo mer vi opererer, jo flere cancere hjelper vi pasientene med å finne, men har alle nytte av det? At thyreoiditt gir en litt økt hyppighet av cancer, vet vi, men lærebøker hevder at det sjelden forekommer cancer ved thyreotoxicose, det stemmer ikke med vår erfaring.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 358

26-09-08 09:09:38

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

237

INTRAVAGALT PARATHYREOIDEAADENOM, EN KASUISTIKK Wexels F, Guleng R J Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold HF, Fredrikstad Kasus. Kvinne født i 1941 som i år 2000 hadde kalsium og parathormon (PTH)- verdier lett forhøyet. I mai -07 var kalsiumnivået steget til 2.93 mmol/l og PTH 11,3 pmol/l. Ultralyd hals viste en velavgrenset lesjon med største diameter 2.5 cm ”mellom a. carotis og v. jugularis”.

Parathyreoideascintigrafi i juni -07 viste en markant oppladning lateralt for venstre thyreoidealapp.

Hun ble operert i juni 2008 med mistanke om et nedre venstre parathyreoideaadenom. Ved eksplorasjon av sentrale halsfelt fant man intet parathyreoideaadenom, men fire normalt utseende og normalt beliggende parathyreoideakjertler. Frysesnittdiagnostikk av de to øvre kjertlene viste ingen patologiske forandringer. Nervus recurrens ble sett og beskyttet. Man palperte så en myk tumor lateralt på venstre side, og i rommet mellom v. jugularis og a. carotis communis fant man en tumor på ca. 2 cm i diameter. Nervus vagus, som kunne identifiseres både caudalt og cranialt for tumor, var fast adherent til denne. Det var besværlig å fridissekere tumor fra nerven. Total operasjonstid var 186 minutter. Preoperativ PTH ble målt til 11.7 pmol/l, og peroperativ PTH måling viste et fall til 1.4 og 1.5 pmol/l, henholdsvis 5 og 10 minutter etter fjernelse av tumor.

Histologiske funn var forenlig med parathyreoideaadenom, med størrelse 18 x 13 x 13 mm og vekt 1908 mg. Immunfarging (S-100) viste at det var nervevev i antatt kapsel, ”nærmest som et neurom”.

Ved kontroll etter to måneder var serum kalsium 2.61 mmol/l (hun tok kalsium tilskudd) og PTH 2.4 pmol/l. Postoperativ laryngoskopi viste et immobilt venstre stemmebånd. To måneder senere var det noe bevegelse av aktuelle stemmebånd.

Diskusjon. Vi fant i PubMed omtalt kun fem tilfeller av intravagalt parathyreoideaadenom, alle i engelsk litteratur. Som hos vår pasient ble det hos alle fem funnet fire normale parathyreoideakjertler.[1] Den 3. branchialbue, som de nedre parathyreoideakjertlene utvikles fra, ligger i kontakt med ektodermale strukturer under fosterets utvikling. Under de nedre parathyreoideakjertlenes descens kan noe kjertelvev adskilles og bli liggende i nervus vagus.

[2],[3] Da n. recurrens’ fibre forløper i cervicale del av n. vagus, er disse skadeutsatt ved fridisseksjon av et intravagalt parathyreoideaadenom. Vi går ut fra at en slik skade har skjedd hos vår pasient. En nøyere vurdering av billeddiagnostikken i ettertid viser at vi preoperativt kunne ha mistenkt diagnosen intravagalt parathyreoideaadenom. Vi kunne da ha gjort et unilateralt inngrep, og forberedt oss bedre for å redusere risikoen for nerveskade.

1.

2.

3.

T.M. Pawlik & al.; “Identification and management of intravagal parathyroid adenoma”; World Journal of Surgery; volume 25, 2001, pp 419-423 J.R. Gilmour; “The embryology of the parathyroid glands, the thymus and certain associated rudiments”; Journal of Pathology and Bacteriology; volume 45, 1937, pp 507 E.E. Lack & al.; “Ectopic parathyroid tissue within the vagus nerve: incidence and possible clinical significance”; Archives of Pathology and Laboratory Medicine; volume 112, 1988, pp 304

NorskKirurgiskForening_2008.indd 359

26-09-08 09:09:38

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

238

PRIMÆR HYPERPARATHYREOIDISME (PHPT) I GRAVIDITETEN. KASUISTIKK OG KORT LITTERATURGJENNOMGANG Breivik K, Stenehjem E Kirurgisk avdeling Sørlandet Sykehus Kristiansand, Serv. boks 416 4604 Kristiansand Bakgrunn.

PHPT i graviditeten er sjelden. Incidensen av PHPT hos kvinner <40 år er ca 8/100.000/år. Tilstanden representerer en risiko så vel for mor som for foster, og rask diagnostikk og effektiv behandling er viktig. Presenterer en kasuistikk, og en begrenset litteraturgjennomgang.

Kasuistikk: • 31 år gammel Gravida 1 para 0 • 291204 Innlagt kvinneklinikken pga ve.s. flankesmerter. Ca 24 uker gravid • UL urinveier viste lett utvidet nyrebekken ve side. Calcium 3.05 mmol/L • Konf. Urolog: Ta 2-3 bilders urografi ĺ forsinket utskillelse, intet synlig konkrement, lagt inn stent • Med endokrinolog: tatt utvidetete bldprøver ĺ PTH 10.0 pmol/L UL hals: intet synlig adenom. Henvist til kirurg • Behandlet med forsert diurese - fortsatt høyt calcium • Endokrin-kir vurdering: Anbefalt halseksplorasjon. Etter anbefaling fra gynekolog utsatt 2 uker. Gitt Celeston med tanke på lungemodning • 210105 Halseksplorasjon. Fjernet adenom øvre høyre verifisert med frysesnitt. Ukomplisert. PTH og calcium falt umiddelbart. (Peroperativ PTH måling viste fall fra preop PTH 14 til 1.7 i prøve tatt 10 minutt etter at adenomet var fjernet) • 130405 Partus. Utskjæringsvakum. Manuell uthenting av placenta.

• Barnet (3665g 51 cm) observert i barneavdelingen. Normocalcemisk, normal status.

Diskusjon: Asymptomatiske tilfeller med mild hypercalcemi kan behandles konservativt, men må følges nøye både før og etter fødsel. Ellers anbefales kirurgisk exstirpasjon av adenomet , helst i 2. trimester, men vellykket operativ behandling rapporteres også av flere i 3. trimester.

Relaterte artikler Primary hyperparathyreoidism in pregnancy: Evidence based medicine Obstet Gynecol Surv. 2002 Parathyreoidectomy in third trimester of pregnancy Obstet Gynecol Surv. 2005 Primary hyperparathyreoidism in pregnancy Ugeskr Leger 2005

NorskKirurgiskForening_2008.indd 360

26-09-08 09:09:38

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

239

MEDULLÆR CANCER THYREOIDEAE- ET 30 ÅRS MATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS. Nordbø Y, Aas T, Lindtjørn B, Akslen L* og Varhaug JE, Kirurgisk Klinikk og Avdeling for Patologi, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen.

I perioden 1977-2005 er det operert 38 pasienter for medullært thyreoideacarsinom ved Haukeland Universitetssykehus, 21 kvinner og 17 menn, median alder ved operasjonstidspunkt var 47 år (5-82). Hos 26 av pasientene var sykdommen sporadisk, hos 12 familiært forekommende.

Ultralyd/FNAC er standard preoperativ utredning ved tumor thyreoideae, i dette materialet var cytologi kjent hos 25 av pasientene. FNAC var benign, evt med mistanke om follikulær neoplasi hos fem pasienter, hos 14 var det funnet uspesifikk malignitet, og hos seks pasienter var det påvist spesifikt medullært thyreoidea carsinom. De 13 pasienter hvor vi ikke hadde kjent preoperativ FNAC inkluderer pasienter med arvelig sykdom uten makroskopisk tumor og pasienter primæroperert ved annet sykehus. I seks tilfeller var diagnosen stillet histologisk etter at lymfeknutemetastase var fjernet diagnostisk.

Hos 37 pasienter er det gjort total thyreoidectomi. Dette ble gjort i to seanser hos 12 pasienter, 24 er operert i en seanse med total thyreoidectomi og glandeltoalette, kun sentralt hos 19, sentralt og lateralt hos fem pasienter. Hos en pasient er det gjort subtotal thyreoidectomi, her ble medullært carsinom påvist i preparatet etter operasjon for thyreotoxicose.

Median tumor størrelse var 22 mm (0-80) og det er beskrevet multifokal vekst i ni tilfeller. ”Profylaktisk” thyreoidectomi pga påvist RET kimbanemutasjon ble utført hos seks personer, hvorav to hadde utviklet cancer allerede.

Lymfeknutemetastaser ble påvist hos 25 pasienter, og hos en pasient var det kjente fjernmetastaser (skjelettmetastaser) ved operasjonstidspunkt.

Det er kjent calcitoninverdi både pre- og post-operativt hos kun 15 pasienter.

Median observasjonstid er 94 mndr (9-366). 29 pasienter lever friske, åtte av disse har kjent forhøyet calcitonin, men ikke makroskopisk påvist residiv. Seks er død av cancer thyreoideae, og tre pasienter er død av andre årsaker.

At bare seks av 38 pasienter er død av sykdommen (>70 % overlevelse) ved så lang observasjonstid, viser at dette er en sykdom med relativt god prognose, selv om flere pasienter lever med forhøyet, evt stigende calcitoninverdier i serum.

Selv om dette materialet er for lite til å si noe generelt om prognostiske faktorer, har vi sett på om det er indikasjoner som passer med resultater fra andre og større materialer. Vi finner at tumors størrelse og graden av reduksjon i calcitoninnivået fra preoperative til postoperative verdier signifikant er relatert til residiv og død. Alder ved operasjonstidspunkt og N-status synes også å ha betydning som prognostiske faktorer, dog ikke signifikant. Preoperativ diagnostikk kan forbedres. Vi tror at økt oppmerksomhet på familieanamnese og lav terskel for å bestemme serum calctonin ved tumor thyreoidea er enkle og viktige midler i den sammenheng. Preoperativ diagnose er viktig for valg av riktig operasjonsstrategi som er annerledes ved medullære kontra papillære og follikulære carsinomer.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 361

26-09-08 09:09:38

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

240

MULTIPLE PARAVERTEBRALE PARAGANGLIOMER MED HYPERSEKRESJON AV NORADRENALIN – EN KASUISTIKK Westerheim O ¹, Wahlqvist R ², Norheim I ³, Kåresen R ¹ ¹Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, UUS, 0407 Oslo, ²Oslo Urologiske Universitetsklinikk og ³Endokrinologisk Senter, AUS, 0514 Oslo.

Paragangliomer er ekstraadrenale neuralrørscellesvulster utgående fra sympatiske eller parasympatiske paraganglier. De kan være lokalisert hvor som helst der man har slike celler.

De kan gi overproduksjon av noradrenalin, de kan være multiple og de kan være maligne.

Dette demonstreres gjennom denne kasuistikken: En 71 år gammel kvinne fikk i august 2007 akutt innsettende lungeødem.

De neste ukene hadde hun ytterligere to sykehusopphold med liknende bilde og 18. oktober ble hun ACB-operert for LAD-stenose og fikk innsatt biologisk aortaventil pga moderat aorta stenose og insuffisiens. Utredning postoperativt viste normetanefrin i plasma på nesten 8 ganger øvre referanseverdi. Ved CT på AUS så man ingen binyresvulster, men ved MR fant man 5 lesjoner med diameter opptil 2,9 cm paravertebralt venstre side fra L2-L5.

Oktreotidscintigrafi og MIBG-scintigrafi var negative mens 18F-FDG PET viste samme funn som MR. CT på UUS en uke før operasjonen viste i alt 10 lesjoner forenlig med multiple paragangliomer paravertebralt på venstre side fra i høyde med venstre binyres nedre del og ned til aortabifurkaturen og videre ned på venstre side langs arteria og vena iliaca communis og externa. Det var også en lesjon ved vena iliaca externa på høyre side.

Etter forbehandling med Carduran® ble hun operert 16. januar med ekstirpasjon av alle paragangliomer man kunne påvise peroperativt og disse samsvarte helt med CT-funnene preoperativt.

Histologisk undersøkelse viste multiple knuter forenlig med malignt paragangliom og i minst to av disse så man rester av lymfoid vev forenlig med lymfeknutemetastaser.

Hun er i fin form etter operasjonen. Vi har imidlertid målt forhøyede normetanefrinverdier nær tre ganger øvre referanseverdi. Ved billeddiagnostikk har vi så langt ikke klart å lokalisere noe persisterende fokus. Genetisk utredning har ikke påvist arvelig bakgrunn for hennes sykdom.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 362

26-09-08 09:09:38

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

241

BEHANDLING AV BRYSTET VED PRIMÆRT OPERABEL CANCER MAMMA OG DCIS VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02- 01.05.08 Opsahl EM*, Olafsson S*, Westre B **, Samset JH ***, Varhaug JE**** *Kir avd ÅS, ** Avd for patologi ÅS, *** Røntgenavdelingen ÅS, **** Kir avd, Haukeland Universitetssykehus og ÅS Bakgrunn: Vi har retrospektivt sett på utredning og behandling av brystet hos alle pasienter med primært operabel cancer mamma og DCIS ved Ålesund sjukehus 01.11.02 til 01.05.08.

Materiale: 487 opererte bryst hos 478 pasienter hvorav 481 kvinnebryst hos 472 kvinner. (6 er menn.) Median alder 61 år (range 27-95). Av 481 kvinnebryst var 202 (42%) screeningselekterte i offentlig mammografiscreening (2 års intervall). 37 var intervallcancere.

Brystbevarende kirurgi (BCT) ble initialt forsøkt hos 279, og 251 (52%) endte med BCT. Lokoregional- og systemisk adjuvant behandling ble med få unntak gitt etter NBCGretningslinjene. Median observasjonstid er 26 mnd (range 0-66 mnd). Vi har sett på effektiviteten i diagnostikk, kirurgisk behandling av brystet, komplikasjoner og residiv.

Resultat: Diagnostikk: Palpable: 324 (67%) Mammografi ble utført hos 483 (99%) med synlig lesjon hos 459/483 (95%), malignitetssuspekt hos 355/483 (73%). UL mamma: utført hos 481 (99%), synlig lesjon hos 438/481 (91%), malignitetssuspekt hos 348 (72%).

Diagnostisk sylinderbiopsi UL veiledet: 420/487 (86%), Man hadde diagnose klar for operasjon etter ett sett sylinderbiopsi hos 393/420 (93,5%). FNAC: 14, hos 1 som eneste biopsi, (maligne celler). Stansebiopsi: 7, hos 4 som eneste biopsi. Man hadde da diagnosen etter ett fremmøte hos 398/487 (82%). Sylinderbiopsi viste invasiv cancer hos 390, ingen hadde falsk positiv cancer-diagnose. Hos 5 av 12 hvor sylinderbiopsi kun viste DCIS var det infiltrasjon i tillegg ved endelig diagnose. Åpen-/ merkebiopsi var nødvendig hos 79, hos de fleste på grunn av mikrokalk (42). Histologisk diagnose: Av 444 med invasiv cancer var 395 duktale, 32 lobulære og 17 annen type. Median tumordiameter: 16mm (range 1-60), 2 ikke angitt. pT1a 13, T1b 73, pT1c 225, pT2 125, pT3 3, pT4b 1 og pTx 1. I tillegg til invasiv cancer var det DCIS >2 cm hos 35 og <=2cm hos 101. Hist grad: 119 grad I, 177 grad II, 138 grad III, 10 ikke angitt. Reseptorstatus: 370 ER+, 72 ER-, 290 PR+, 152 PR-, 2 ikke angitt.

HER2 status: 50 HER2+, 316 HER2-, 56 usikker, 22 ikke analysert. 43 hadde DCIS alene.

Median utbredelse: 20 mm ( range 4-80 ). Grad: 6 grad I, 8 grad II og 28 grad III. Operasjon: BCT utført hos 223 med invasiv cancer og hos 28 med DCIS. Reseksjonsrendene var fri hos 480, ikke fri hos 3 og usikre hos 4. Av 251 med BCT var det fri margin hos alle. Median reseksjons-margin: 7mm (range 1-20mm). 53 av 61 rereseksjoner var uten rest av DCIS eller invasiv cancer i reresektatet. 372 var ferdigoperert etter ett inngrep i brystet (76%).

Reoperasjoner: Av histopatologisk årsak (ikke fri margin, multifocalitet, utbredt DCIS) ble 106 operert 2 ganger og 9 operert 3 ganger i brystet. Det var 124 reoperasjoner(25%) i totalt 115 reopererte bryst (24%) av histopatologisk årsak. Av 124 reoperasjoner var 72 rereseksjoner og 52 ablatio. Hos 73 av totalt 115 reopererte bryst og 124 reoperasjoner var første operasjon diagnostisk åpen-/merkebiopsi. Dersom diagnostisk åpen-/merkebiopsi holdes utenfor var antall reoperasjoner 51/487 (10%). Komplikasjoner (bryst, axille, generell): 18 hematom derav 10 reoperert, 26 sårinfeksjoner, 10 med liten hudnekrose, ingen hudtransplantert, 2 større smerteproblem lokalt, 1 pneumoni, 1 pneumothorax, 1 DVT, 1 peroneusparese, 2 registrert UVI. Serom tappet eller forsøkt aspirert hos: 222 (0-500ml).

Ipsilateralt residiv i brystet etter BCT hos 1 av 251 (0,4%). Utført ablatio, er nå uten sykdom.

Konklusjon: Den diagnostiske effektivitet var god. Hos 82% hadde man diagnosen etter ett besøk. Allikevel ble det utført 124 ekstra operasjoner av histopatologisk årsak hvorav 73 var diagnostisk åpen-/merkebiopsi. 52% endte opp med brystbevarende kirurgi. Etter median observasjonstid på 26 mnd har kun 1 fått ipsilateralt residiv i brystet.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 363

26-09-08 09:09:39

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

242

BEHANDLING AV AXILLEN VED PRIMÆRT OPERABEL CANCER MAMMA OG DCIS VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02 TIL 01.05.08 Opsahl EM*, Olafsson S*, Westre B**, Michelsen K***, Samset J.H****, Varhaug JE***** *Kir avd ÅS, ** Avd for patologi ÅS, ***Nucleærmedisinsk avdeling ÅS, ****Røntgenavdelingen ÅS, ***** Kir avd Haukeland Univeritetssykehus og ÅS Bakgrunn: Vi har retrospektivt sett på utredning og behandling av axillen hos alle pasienter med primært operabel cancer mamma og DCIS ved Ålesund sjukehus 01.11.02 til 01.05.08.

Materiale: 487 opererte bryst for invasiv cancer (444) og DCIS (43). 478 pasienter, 472 kvinner og 6 menn. Totalt ble 457 operert i axillen; 431 med invasiv cancer og 26 DCIS. SNB (sentinel node biopsi) ble forsøkt hos 378. Ved etableringen av SNB ble det i perioden 01.11.02 til 07.04.03 operert 21 pasienter med dobbel prosedyre. Isotop (20MBq) ble injisert peritumoralt operasjonsdagen, lymfoscintigrafi ble tatt etter 30 min med tilleggsbilde etter 90120 min hos noen. Patent blue ble injisert peritumoralt ved operasjons-start . Ved opptak parasternalt ble også parasternal(e) lymfeknute(r) fjernet hvis sentinel node i axillen var negativ.

Resultat: Preoperativ UL axille ble utført hos 327. UL veiledet FNAC av axillær lymfeknute hos 53 viste maligne celler hos 42. Axillestatus/operasjon: 177/457 (39%) hadde metastaser til axillære lymfeknute(r): 169 ble operert med axilletoalett (AT) og 8 med kun SNB. Av 280 uten axillemetastaser fikk 53 (19 %) utført axilletoalett (22 fra etableringsfasen av SNB, 19 metodesvikt, 5 multifocal cancer, 4 med stor tumor, 1 tidligere operert i axille, 1 falsk positiv frysesnitt og 1 intramammar lymfeknutemetastase). pN0 52, pN0(i-) 222, pN0(i+) 9, pN1(mi) 20, pN1a 111, pN2 27, pN3 16. Sentinel node biopsi: Utført hos 378 (82%), metodesvikt hos 27 (6%). Lymfoscintigrafi ble utført hos 356, deteksjonsrate 61% (218/351). Sentinel node ble påvist peroperativt hos 93% (351/378), - definert som lymfeknute med signifikant radioaktivt signal, blå eller palpatorisk mistenkelig. Hos 235 operert med kun SNB ble det fjernet median 3 lymfeknuter i axillen (range 1-15). Frysesnitt ble utført hos 346/351 hvor sentinel node ble påvist peroperativt. Det var lymfeknute-metastaser (>0,2mm) hos 118. Hos 91 (78%) ble metastasen(e) avdekket ved frysesnitt, 23 hadde falsk negativt frysesnitt, 1 metastase til intramammar lymfeknute, 3 fra etableringsperioden (ikke utført /falsk negativ) Der metastase ikke ble avdekket ved H-E farget snitt ( hematoxylin-eosin) alene ble IHC (immunhistokjemi) utført i tillegg hos de aller fleste, og hos 14/91 (15%) fant man metastasen kun ved IHC. Det var 1 falsk positiv frysesnitt. Reoperasjon i axillen med axilletoalett ble utført hos16/487 (3,5%) på grunn av negativt frysesnitt og metastase i intramammar lymfeknute. Hvor diagnostisk merkebiopsi viste DCIS eller invasiv cancer med fri nok margin, ble det utført SNB alene i ny operasjon hos 6. Det var parasternalt opptak på scintigrammet i tillegg til opptak i axille hos 14 og parasternalt alene hos 4. Hos 17 ble det fjernet parasternal(e) lymfeknute(r) i tillegg til axilleoperasjon: 1 lymfeknute hos 10, 2 lymfeknuter hos 4 og 3 lymfeknuter hos 3. Ingen hadde metastaser i parasternal lymfeknute.

Residiv i axillen: Ingen har fått diagnostisert residiv i axillen etter median observasjonstid på 26 mnd ( range 0-66 mnd). Senvirkning for armen.: Lymfødem: angitt i journalen hos 3/235 SNB (1%) og 30/222 AT (14%), angitt intet ødem hos 9, ikke bemerket i journalen hos 450.

Subjektive plager med armen: angitt hos 3/235 SNB (1%) og 43/222 AT (19%), det er angitt ingen plager med armen hos 7 og armen er ikke nevnt hos 439.

Konklusjon: Etter vår mening fungerer sentinel node biopsi metoden tilfredsstillende hos oss med til nå ingen residiv i axillen etter median observasjonstid på 26 mnd. Deteksjonsrate ved scintigrafi er litt lav 61%, men peroperativ deteksjonsrate er 93%, som er akseptabelt. Median antall lymfeknuter fjernet er 3. Det var falskt negativt frysesnitt hos 23. Det er grunn til å tro at lymfødem og armplager er underdiagnostisert siden det mangler opplysninger om dette i flertallet av journalene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 364

26-09-08 09:09:39

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

243

EN SAMMENLIGNING AV 4 GRUPPER OPERERT FOR CANCER MAMMA OG DCIS I ALDEREN 50 -70 ÅR VED ÅLESUND SJUKEHUS 01.11.02 TIL 01.05.08 Opsahl EM*, Olafsson S*, Westre B **, Samset J.H, ***, Varhaug JE**** *Kir avd ÅS, ** Avd for patologi ÅS, *** Røntgenavdelingen ÅS **** Kir avd Haukeland Univeritetssykehus og ÅS Bakgrunn: Vi har retrospektivt sett på primært operabel cancer mamma og DCIS operert ved Ålesund sjukehus 01.11.02 til 01.05.08 og sammenlignet karakteristika ved sykdom hos pasienter detektert i offentlig mammografiscreening (2 års intervall) med sykdom oppdaget utenom screeningprogrammet i aldersgruppen 50-70 år. Lokalavanserte cancere er ikke tatt med.

Materiale: I dette tidsrom og i denne aldersgruppen ble det operert 309 bryst (hos 305 kvinner) for invasiv cancer mamma (275) og DCIS (34) Vi har gjort sammenligninger mellom 4 ulike grupper. Gruppe A; de screeningselekterte i offentlig screening . Gruppe B; ikke screening-selekterte . Gruppe C; intervallcancere. Gruppe D; ikke screeningselekterte utenom intervallcancere. Gruppe B = Gruppe C + Gruppe D Resultat: Av 34 kvinner med DCIS var det 23 i gruppe A, 11 i gruppe B, 3 i gruppe C og 8 i gruppe D. Resultatene for de invasive er satt opp i tabell under: Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Antall invasive 179 96 34 62 Antall og % N % N % N % N % Hist. Diagnose Infiltrerende ductal 166 94 85 89 28 82 57 92 Infiltrerende lobulær 10 6 7 7 3 9 4 7 Andre 3 2 4 4 3 9 1 2 Tumordiameter Median - med mer 14 (1-45) 15 (1,2-50) 18 (1,2-30) 15 (4-50) Reseptorstatus ER > 50% 145 81 73 76 28 82 45 73 ER 10-50% 8 4 4 4 0 0 4 6 ER <10% 24 13 19 20 6 18 13 21 2 1 0 Ikke us 0 0 0 0 0 HER 2 pos 21 12 11 11 1 3 10 16 134 75 63 HER 2 neg 66 27 79 36 58 HER 2 usikker 20 11 18 19 5 15 13 21 Ikke us 4 2 4 4 1 3 3 5 Grad Grad I 63 35 24 25 6 18 18 29 Grad II 70 39 40 42 17 50 23 37 Grad III 43 24 29 30 9 26 20 32 Ikke angitt 3 2 3 3 2 6 1 2 Lymfeknutesatatus Ikke lkn met 111 62 61 64 19 56 42 68 Met til 1-4 lkn 60 34 27 28 12 35 15 24 Met til 5-9 lkn 6 3 4 4 3 9 1 2 Met til >10 lkn 2 1 4 4 0 0 4 6 Konklusjon: I vårt materiale finner vi ingen signifikant forskjell mellom invasiv cancer mamma i gruppe A; screeningselekterte og gruppe B; ikke screeningselekterte i aldersgruppen 50 til 70 år når det gjelder median tumordiameter, grad, reseptorstatus og lymfeknutestatus, heller ikke mellom gruppene C og D. Av DCIS er det klar overvekt i gruppe A.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 365

26-09-08 09:09:39

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

244

AKUPUNKTUR I BEHANDLING AV HETETOKTER HOS BRYSTKREFTOPERERTE KVINNER. EN RANDOMISERT STUDIE VED SYKEHUSET I VESTFOLD-TØNSBERG Hervik J*, Mjåland O** *Smertepoliklinikken, Sykehuset i Vestfold, 3116 Tønsberg **Gastrokirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand.

Bakgrunn: Postmenopausale hetetokter er både hyppige og plagsomme. Den vanligste og mest effektive behandlingen er østrogen-substitusjon. For kvinner som er brystkreft-operert er dette lite aktuelt. Akupunktur anvendes i behandlingen av hetetokter hos friske kvinner, og effekten er veldokumentert. Hensikten med denne studien var å undersøke effekten av akupunktur hos tamoxifen-behandlede brystkreft-opererte kvinner.

Metode: 59 kvinner med uttalte hetetokter etter operasjon for brystkreft og adjuvant østrogenantagonist behandling (Tamoxifen), ble fra mars 2003 - desember 2006 randomisert til enten 10 ukers tradisjonell kinesisk akupunkturbehandling eller kontrollgruppe med overflatisk nålestimulering (“sham-acupuncture”). Gjennomsnitt antall hetetokter både dag og natt ble registrert i en 4 ukers periode før behandlingsstart (baseline), videre gjennom hele behandlingsperioden og deretter gjennom de neste 12 ukene etter avsluttet behandling. I tillegg ble Kupperman Index målt før behandlingsstart, etter avsluttet behandlingsperiode og videre 12 uker etter behandlingen.

Resultater: Gruppene var like med hensyn til alder, bruk av nikotin og alkohol. Det var heller ingen signifikant forskjell i baseline verdier for hetetokter-dag og -natt eller Kupperman Index. For akupunkturgruppen falt antall hetetokter dag >50% (p<0.001) fra gjennomsnitt 9.5(±4.9) ved baseline til 4.7(±3.7) under behandlingen, og senere ytterligere 30% reduksjon til 3.2(± 2.2), p<0.017 i oppfølgingsperioden. Ingen til-svarende signifikante endringer kunne påvises i kontrollgruppen. Antall hetetokter natt falt under behandlingen signifikant i begge gruppene, 60% i akupunkturgruppen fra 6.0±4.2 til 2.6±2.0, (p<0.001), og 25% i kontrollgruppen fra 7.2±5.7 til 5.4±4.4. (p=0.01). I akupunkturgrupppen tilkom en ytterligere 30% reduksjon til 1.7±v1.6 oppfølgningsperioden (p=0.006), mens en reversering til 6.6(±5.1) fant sted i kontroll-gruppen (p=0.22 versus baseline). Kupperman Index falt signifikant etter behandling i akupunkturgruppen, fra 15.6±4.2 til 8.2±4.0 (p<0.001) og vedvarte på (10±4.5) etter oppfølgnings-perioden, (p<0.001 versus baseline). Ingen tilsvarende signifikante endringer kunne påvises i kontroll-gruppen.

Konklusjon: Vår studie viser at akupunktur kan være et nyttig behandlingsalternativ ved hetetokter hos tamoxifen-behandlede brystkreft-opererte kvinner.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 366

26-09-08 09:09:39

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

245

THE POLYCOMB GROUP OF PROTEINS (PcG) Riis M 1,2,3, Kristensen V 1,3 Vollan H 3, Bukholm IRK 1,2 1; Akershus universitetssykehus, 2; Universitetet i oslo, 3; EpiGen institutt, forskningssenteret Bakgrunn Stamceller spiller en viktig rolle i carcinogenesen. Defekter i stamceller har vist seg å spille en rolle også i progresjon av en kreftsykdom. Adult stam celler er celler som deler seg meget langsomt og som lever lenge. Derfor er de også utsatt for skade over en lang periode og kan akkumulere mutasjoner som leder til transformasjoner(1). Stam celler karakteriseres for deres egenskap med `self-renewal` og at de kan differensieres til flere forskjellige type celler som etter hvert vil kunne danne et adult organ.

PcG er en gruppe proteiner som hemmer transkripsjonen av en spesiell gruppe gener gjennom epigenetisk modifiering. Tilsvarende at p53 kalles `guardian of the genome` kalles gruppen PcG `guardian of the stemness`. Årsaken til dette er at de virker på en rekke gener som koder for proteiner som regulerer differensiering. På denne måten bevarer de altså stamcellene slik at de forblir som de er. I tillegg hemmer PcG proteiner viktige tumor suppressor pathways.

Eksempel på dette er hvordan de regulerer ekspresjon av INK4a/CDKN2A, genområder som koder for INK4a (p16) og ARF (p14). (2;3). Disse igjen inhiberer cdk som i sin tid induserer p53(4). På denne måten er altså PcG hemmende på p53 som er et tumor suppressor gen. Disse to linjene viser hvordan PcG har et onkogent potensiale.

Bmi-1 er en av mange PcG. Det virker oftest ved å hemme ekspresjon av p16 og p14 ved remodelering av chromatin. Disse genene ,p16 og p14, er begge hemmere av cdk. Bmi-1 genet er ofte oppregulert i forskjellige type cancer og blant disse er brystkreft(5). Bmi-1 ekspresjon finnes både i normalt brystepitel og myoepiteliale celler og senere studier har satt Bmi-1 i sammenheng med self-renewal av stamceller i brystvev(6).

Materiale, Metode og Prelminære Resultater Vi har gjort helgenom ekspresjonsanalyser ved hjelp av mikromatrise teknologi på biopsier fra 6 fibroadenomer og 48 maligne tumores tatt ved radiologisk avdeling. Vevsbiopsier har vært stabilsert i RNAlater for å bevare mRNA. Bmi-1 er blitt analysert i denne serien og vi finner et jevnt lavt utrykk av mRNA i fibroadenomer, sammenlignet med tumor biopsier. Det er mye mer variasjon i utrykk av Bmi1 i tumorvev, slik at prelminære resulatater tyder på at mRNA ekspresjon av dette genet kan ha sammenheng med andre kliniske og histopatologiske parametere. Om dette proteinet har uavhengig prognostisk betydning, er foreløpig ikke kartlagt. Vi undersøker nå flere normaleprøver og tumorprøver og resultater vil bli presenter og diskutert.

References

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Dontu G, Al-Hajj M, Abdallah WM, Clarke MF, Wicha MS. Stem cells in normal breast development and breast cancer. Cell Prolif 36 Suppl 1:59-72, 2003.

Jacobs JJ, Kieboom K, Marino S, DePinho RA, van LM. The oncogene and Polycomb-group gene bmi-1 regulates cell proliferation and senescence through the ink4a locus. Nature 397:164-168, 1999.

Itahana K et al. Control of the replicative life span of human fibroblasts by p16 and the polycomb protein Bmi-1. Mol Cell Biol 23:389-401, 2003.

Dimri GP. What has senescence got to do with cancer? Cancer Cell 7:505-512, 2005.

Kim JH et al. Overexpression of Bmi-1 oncoprotein correlates with axillary lymph node metastases in invasive ductal breast cancer.

Breast 13:383-388, 2004.

Liu S et al. Hedgehog signaling and Bmi-1 regulate self-renewal of normal and malignant human mammary stem cells. Cancer Res 66:6063-6071, 2006.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 367

26-09-08 09:09:40

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

246

MIKROMETASTASERING TIL AKSILLÆRE LYMFEKNUTER HOS BRYSTKREFTPASIENTER MED KJENT MIKROMETASTASESTATUS I BENMARG OG KJENT KLINISK FORLØP Park D1,2, Kåresen R2, Beraki E1, Naume B3, Sauer T1 1

Patologisk-og anatomisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Bryst og endokrinkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo 3 Kreftklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo 2

Introduksjon: Histologisk undersøkelse av lymfeknutene i armehulen er den viktigste prognostiske faktor hos brystkreftspasienter og avgjørende for utvelgelse til adjuvant behandling. Hos ca. 40 % pasienter vurdert som negativ ved rutine histopatologisk undersøkelse av aksillære lymfeknuter (ALN) finner man med seriesnitting og immunhistokjemisk(IHC) farging mikrometastaser. Den prognotiske signifikansen av mikrometastasene er imidlertid fortsatt omstridt. Hensikten med dette studiet er å evaluere den prognostiske verdien av å påvise isolerte tumor celler (ITC, )0.2 mm) og mikrometastaser (MM, 0.2-2.0 mm) i ALN hos pasienter med invasiv brystkreft.

Materiale og Metode: 295 brystkreftspasienter, som var lymfeknutenegative ved rutine undersøkelse med hematoxylin-eosin (HE) etter axilletoilett i perioden 1995-1998, ble inkludert. Vi tok seriesnitt i 10 nivåer. Ett snitt per nivå ble farget med et epitelialt antistoff mot cytokeratin (AE1/AE3). Ett ekstra snitt fra nivå 3 og 10 ble farget med HE. Av de 295 pasienter var det 232 (79 %) som ikke fikk adjuvant terapi. Overlevelsen til gruppene ITC og MM ble så sammenlignet med de som fortsatt var negative etter seriesnittingen med diseasefree survival (DFS), distant disease free survival (DDFS) og breast cancer specific survival (BCSS). Vi evaluerte også samvarians mellom ALN og mikrometastaser i benmarg (BM).

Resultater: Pasientenes mediane alder var 59 år og median tumor størrelse 1,5cm. Median observasjonstid var 98 måneder (range 9-127 mnd), og i denne tiden fikk 33 residiv, 2 lokale og 31 systematiske.17 pasienter døde av brystkreft. ITC og MM ble påvist hos 92 av 295 pasienter (31 %). Av de med metastaser hadde 58 % ITC(53/92) og 34 % (31/92) MM. Åtte prosent(8/92) hadde makrometastaser (> 2,0mm). Pasientene med makrometastaser ble ekskludert fra overlevelsesanalysene i tabellen. Vi fant ikke signifikant korrelasjon mellom funn av ITC/MM i ALN og i benmargen (r2-test, p=0.680).

Pasienter Overlevelse Negativ vs ITC Negativ vs MM p-verdi, nr. event/total p-verdi, nr. event/total Alle DFS p=0.730, 19/200 vs 6/53 p=0.083, 19/200 vs 6/31 (287 pts) DDFS p=0.999, 18/200 vs 5/53 p=0.063, 18/200 vs 6/31 BCSS p=0.898, 8/203 vs 3/53 p=0.042, 8/203 vs 4/31 No Adjuvant Tx DFS p=0.798, 14/159 vs 3/38 p=0.091, 14/159 vs 5/26 (226 pts) DDFS p=0.514, 13/159 vs 2/38 p=0.066, 13/159 vs 5/26 BCSS p=0.730, 6/162 vs 1/38 p=0.016, 6/162 vs 4/26 Konklusjon: Våre resultater viser at mikrometastaser (MM) i ALN har prognostisk betydning, men ikke ITC. Det gjelder også dersom det ikke er gitt adjuvant terapi. Manglende korrelasjon mellom ALN og BM når det gjelder funn av ITC/MM indikerer at spredningsmekanismene til de to lokalisasjonene er forskjellige.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 368

26-09-08 09:09:40

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

247

BRYSTBEVARENDE KIRURGIVED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS 1985-95 ; OPPFØLGING AV MATERIALE Vatne M, Opsahl EM, Aas T, Akslen LA*, Eide J*, Anker G** og Varhaug JE, Kirurgisk klinikk, Avdeling for Patologi, Gades institutt* og Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk**, Haukeland Universitetssykehus.

I tiden 1985-95 ble det ved Haukeland Universitetssykehus operert 239 pasienter med brystbevarende kirurgi, åtte av disse er operert bilateralt, slik at materialet omfatter 247 cancere. Median alder var 54 år (21-85). Tumor var palpabel i 196 tilfeller (79%), hos 21 % var den oppdaget mammografisk, dette var imidlertid før offentlig screening. Median tumor størrelse målt makroskopisk i preparat var 15 mm (2-40), og det var negativ axillestatus hos 177 (71%). I 198 tilfeller (78%) var det tatt FNAC, i 105 (43%) tilfeller var det gjort åpen biopsi, de fleste merkebiopsi. I 207 tilfeller (83%) ble det kun gjort et operativt inngrep i mamma. Frysesnitt peroperativt ble gjort i 55 tilfeller (22%).

For bestemmelse av reseksjonsgrenser ble det tatt såkalte kantbiopsier, og de var fri for tumorvev i nær 100% av tilfellene i dette materialet. De fleste carsinomer var av invasiv ductal type (65%). I 3 tilfeller ble det beskrevet multifokalitet.

Kjemoterapi ble gitt i 110 inngrep (44%), de fleste fikk 1. og 7. dags behandling etter datidens rutine, åtte fikk CMF. Endokrin terapi ble gitt i 30% av tilfellene.

Vi har nå median observasjonstid på 170 mndr (5-328). Ipsilateral residiv/ny tumor er funnet hos 37 pasienter (15.5%). Median tid til ipsilateral tumor var 112 mndr (5-223). 62 pasienter har fått påvist fjernmetastaser, etter median tid 53 mndr (3-199). 13 av pasientene med fjernmetastaser hadde også påvist ipsilateral tumor.

60 pasienter er død av brystkreft, mens 24 pasienter er død uten kjent residiv av sykdommen.

Vi har i dette materialet funnet en signifikant sammenheng mellom ipsilateralt residiv og ung alder, utvikling av fjernmetastaser, palpabel tumor og reseptornegativitet. Vi har ikke påvist noen sammenheng med foretatt åpen biopsi , antall operasjoner i brystet, N-status eller adjuvant terapi. I og med at alle pasienter fikk postoperativ stråleterapi og nærmest alle hadde frie reseksjonsgrenser, er dette ikke faktorer som lar seg undersøke i vårt materiale.

Vi kan i dette materiale ikke finne at residiv/ny cancer i samme bryst ga noen signifikant forskjell i overlevelse.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 369

26-09-08 09:09:40

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

248

VAKUUMBIOPSI VED MISTANKE OM MALIGN LESJON I MAMMA. Fritzman B, *Sandhaug M, Guleng R J Kirurgisk avdeling, *Radiologisk avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad (SØ).

Vakuumbiopsi med håndholdt instrument har vært i bruk ved SØ fra februar 2004. Der grovnålsbiopsi ikke gir diagnosen, er neste skritt vakuumbiopsi. Erfaringer med metoden fremlegges.

Materiale og metode; Alle vakuumbiopserte pasienter registreres fortløpende. I perioden 19/2-04- 29/7-09 er 65 Retrospektivt har man sett på indikasjon, histologisvar og annet.

Vårt instrument (Vacora®, Bard) er i sin helhet håndholdt og ligner en vanlig grovnålspistol.

Det appliseres vakuum gjennom en 10G biopsinål, som er ladet med en roterende sylindrisk kniv. Vevet ”suges” inn i sideåpningen distalt i nålen og skjæres løs med den sylindriske kniven. Dette gir biopsier som er ca. 6 ganger større i volum enn standard grovnålsbiopsier, og er velegnet for histologisk diagnostikk, inkludert gradering og reseptorbestemmelser.

Indikasjon for vakuumbiopsi: Alle våre pasienter har i forkant fått utført grovnålsbiopsi. De har deretter blitt diskutert på tverrfaglig mammamøte. De som ble selektert til vakuumbiopsi fordelte seg i fire hovedgrupper: 1. Usikker histologi. 2. Histologisk ingen malignitetstegn, men radiologisk usikker. 3. Manglende mikrokalk i preparatet. 4. For sparsomt materiale til diagnostikk.

Resultater: I perioden ble det på 65 pasienter utført 29 ultralydveiledete biopsier og 36 stereotaktiske biopsien. Vakuumbiopsiene ble tatt av solide tumores, av mikrokalk og av diffuse forandringer i brystvevets arkitektur.

Biopsiene ga en malign diagnose hos 31 pasienter, benign hos 28 og usikker hos 6. To av de benigne viste seg å være falskt negative, dvs. maligne ved åpen biopsi.

Oppsummert omfattet kategorien ”åpen biopsi” 9 pasienter, uten metoden ville den omfattet 65 pasienter.

Diskusjon: Vakuumbiopsi har vist sin nytte og fått sin plass i utredningsalgoritmet: Etter grovnålsbiopsi, før åpen biopsi. Noen ganger gjøres vakuumbiopsi direkte, som ved mistanke om inflammatorisk cancer eller ved utbredte mikroforkalkninger.

Vakumbiopsi er en enkel prosedyre. Tidsbruk og personellbruk ved radiologisk avdelig er som ved grovnålsbiopsi. I perioden har sykehus og pasienter blitt spart for 55 åpne biopsier, dvs. 14 per år. Dvs. 8-9 færre åpne biopsier per 100 nye brystkreftpasienter.

Teknisk har vi hatt få problemer under gjennomførelsen. Vi har ennå ikke observert. arrforandringer ved mammografi, ultralyd eller MR undersøkelser.

For pasienten er det vesentlig at de slipper et kirurgisk inngrep. Det er ikke rapportert om store smerter eller andre komplikasjoner ved konsultasjon hos kirurg i etterkant.

Konklusjon: Vakuumbiopsi har volummessig beskjeden, men viktig plass i utredningen av mistenkt brystkreft, og har ved SØ markant redusert bruken av åpen biopsi.

Referanser (1) Jeremy R. Simon & al.Accuracy and Complication Rates of US-guided Vacuum-assisted Core Breast Biopsy: Initial Results. Radiology 2000; 215: 694.

(2) Sabine Huber &al Benign Breast Lesions: Minimally Invasive Vacuum-assisted Biopsy with 11-Gauge Needles—Patient Acceptance and Effect on Follow-up Imaging Findings, Radiology 2003; 226: 783.)

NorskKirurgiskForening_2008.indd 370

26-09-08 09:09:40

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

249

PROFYLAKTISK MASTEKTOMI HOS HØY-RISIKOKVINNER I NORGE Hagen AI1,3, Isern AE2, Bofin AM3, Mæhle L4, Apold, J5, Gullestad HP6, Kleppe G7, Schlichting E8, Møller P4.

1 Kirurgisk klinikk, St.Olavs Hospital, Trondheim, 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU, Trondheim, 3 Institutt for laboratoriemedisin, barn og kvinners helse, DMF, NTNU, Trondheim, 4 Avdeling for medisinsk genetikk, Seksjon for arvelig kreft, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, Oslo 5 Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, 6 Seksjon for onkologisk plastikkirurgi, Kirurgisk klinikk, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, Oslo, 7 Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, 8 Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo BRCA1/2 mutasjonsbærere har høy livstids risiko for både bryst og eggstokkreft. Bilateral salpingo-ooforektomi (BPSO) reduserer risikoen for brystkreft med ca. 50 %. BRCA1/2 mutasjonsbærere tilbys overvåkning med mammografi og MRI av bryst. Vi vet ennå ikke om bryst MRI vil bedre overlevelsen.

Risiko-reduserende mastektomi (RRM) er det mest effektive tiltak vi har for å forebygge brystkreft og dermed øke overlevelse, selv om RRM ikke fjerner fullstendig alt kjertelvev. I Norge viser tidligere data fra Radiumhospitalet at ikke mange har fått utført RRM, mens det har vært flere som har fått gjort RRM på kontralateralt bryst etter brystkreft. Vi har ingen norske data som viser hvor effektivt inngrepet har vært, men internasjonale studier viser høy effektivitet og svært få tilfeller av brystkreft etter inngrepet. Det er derimot ikke vist innvirkning på overlevelse hos pasienter hvor det har blitt gjort kontralateral profylaktisk mastektomi etter brystkreftoperasjon.

Vårt inntrykk er at en økende andel av mutasjonsbærere i Norge velger RRM. Nasjonale data på RRM er svært sparsomme, og det er behov for mer kunnskap om dette. Det vil derfor bli iverksatt en norsk multi-senter studie der genetikere, bryst-kirurger og plastikkirurger deltar.

Vi tar sikte på å kartlegge forekomsten av RRM, type operasjon, komplikasjoner, pasienttilfredshet, evt. pre-maligne/maligne lesjoner i preparatene og evt. tilfeller med brystkreft oppstått etter inngrepet. Bakgrunn og opplegg for studien presenteres.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 371

26-09-08 09:09:40

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

250

KOSMETISK RESULTAT ETTER PARTIELL BRYSTREKONSTRUKSJON – HVOR VIKTIG ER TIMING? Begic A*, Chiu K*, Guldvog I** *Avdeling for plastikkirurgi og **Seksjon for endokrin-/mammakirurgi, Sykehuset Telemark HF Introduksjon: Tap av bryst eller deler av bryst fører flest kvinner i en fysisk, mental, emosjonell og sosial ubalanse. Rekonstruktiv brystkirurgi er derfor å betrakte som et viktig ledd i rehabiliteringsprosessen.

I dag får stadig flere av disse kvinnene foretatt brystbevarende kirurgi. Brystkreftbehandling inkludert brystbevarende teknikker blir utført av spesialister i onkologisk brystkirurgi, men også av en del generelle kirurger sjelden med plastikkirurgisk kompetanse.

Man anvender ulike operative prosedyrer i forbindelse med både brystbevarende kirurgi, partiell og total brystrekonstruksjon. Resultatene er meget varierende og avhenger i stor grad av primær operativ metode, adjuvant brystkreftbehandling, særlig stråleterapi, samt valg av rekonstruktiv metode.

Materiale og metode: I perioden Mars 2006-Juni 2008 ble det ved STHF operert 34 pasienter med partiell brystrekonstruksjon.

I 3 tilfeller ble det utført onkoplastiske inngrep: primær partiell rekonstruksjon i 1 seanse, og 31 ble operert med sekundære partielle rekonstruksjoner i etterkant av strålebehandling.

Operasjonsteknikken var varierende i henhold til brystets størrelse, størrelse og plassering av defekt, og pasientens preferanse fra kontralateral symmetriserende brystreduksjon/brystløft(6 pasienter), korreksjon av opererte bryst alene(1), korreksjon av det opererte brystet og kontralateral brystreduksjon(8), rekonstruksjon med konvensjonell musculocutan LD-lapp(1), eller muskelsparende LD-lapp(6), rekonstruksjon med IC perforator/propeller-lapp(3) og 1 adipocutan turnover SC-lapp. Lipoplastikk/fettvevstransplantasjon ble i 3 tilfeller benyttet for korreksjon av brystdeformiteter og stråleskader. Silikon implantater ble brukt i kun 2 tilfeller.

Det ble registrert få komplikasjoner og høy pasienttilfredshet.

Kosmetiske resultater er vurdert ved hjelp av digitale foto-bilder og Telemark poengskjema, og kommer til å bli presentert.

Konklusjon: Partiell brystrekonstruksjon er teknisk krevende kirurgi og kan med stor fordel utføres før strålebehandling som onkoplastisk opplegg i samarbeid mellom bryst- og plastikkirurger.

Pasienter med små bryst bør vurderes for subcutan mastectomi og primær rekonstruksjon.

Pasienter som skal gjennomgå rereseksjon bør planlegges for onkoplastisk opplegg.

En godt planlagt og riktig utført brystbeværende behandling kan resultere i tilfredsstillende brystform og etterbehandlingen kan være relativt enkel som kontralateral mastopexi/reduksjon(6 ).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 372

26-09-08 09:09:41

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

251

KRONISK RESIDIVERENDE MASTITT MED FISTULERING, KIRURGISK BEHANDLING VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS. Paulsen TH Endokrinologisk klinikk, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn: Dette er tradisjonellt en vanskelig pasientgruppe med residiverende infeksjoner og fistulering, ofte over flere år. Pasienten går ofte til forskjellige fastleger og kirurger og det har ikke vært noe enhetlig og standardisert opplegg for disse pasientene. De er oftest blitt behandlet med antibiotika og fått infeksjonen insidert/drenert. Når de senere er blitt operert har det ofte vært en residivfrekvens på rundt 40%. Inngrepene har også etter flere residiv vært unødvendig mutilerende og ibland har det også blitt utført mastectomi. Mitt ønske var å gjøre så små inngrep som mulig som både var kosmetisk tiltalende og samtidig radikale med tanke på infeksjonen. Tanken var også å utføre operasjonen i en seanse med primær lukking og uten senere kosmetisk rekonstruksjon.

Matriale og metode: I perioden januar 1997 – juni 2006 ble 37 pasienter (41 bryst) behandlet med ensartede behandlingsprinsipper. Aldersfordelingen var 22 – 81 år med en meanalder på 42 år. Pasientene ble fulgt tett både preoperativ og postoperativt av kirurgen. Operasjonen ble foretatt i rolig fase. Ved aktiv, akutt infeksjon med puss, ble abscessen først insidert og drenert. Preoperativt 3-4 dager før endelig operasjon fikk pasienten antibiotika. Den ble også kontinuert omtrent en uke etter operasjonen. Det ble vanligvis brukt Keflex eller Diclocil.

Operasjonen var nokså standardisert, men omfanget ble tilpasset infeksjonens utbredelse.

Areola mammaes kant ble respektert og var den laterale begrensningen. Hele abscesshulen med lateral fistelåpning, fistelgang og overliggende hud ble eksidert. Del av eller hele papilla mamme med den sentrale fistelmunningen ble også eksidert. Areolær komplekset og papilla mammae ble rekonstruert i samme seanse. Det ble brukt ikke absorberbar tråd for å minske infeksjonsfaren postoperativt. Kun noen få suturer med absorberbart matriale dypt i sårhulen ble brukt for å bygge opp under areola mammae. De fleste pasientene ble operert i lokalanestesi. Spørreskjema ble sendt ut til alle opererte våren 2007.

Resultater: Etter journalgjennomgang våren 2007 var det ikke registrert noen residiver til tross for at alle fikk beskjed om å ta kontakt i tilfelle infeksjon. 30 pasienter svarte på spørreundersøkelsen (32 bryst). Oppfølgningstiden var på mean 6,7 år (1,3-10,5 år).

Residivfrekvensen var 3% (1/32). En pasient operert i 2006 hadde residiverende væskedannelse uten infeksjonstegn (duktektasi?). 78% av pasientene var fornøyd med det kosmetiske resultatet. De som ikke var helt fornøyd eller missfornøyd syntes brystvorten var blitt liten eller borte.

Konklusjon: Resultatene er tilfredstillende men krever en nøye oppfølging av kirurgen for å finne riktig operasjonstidspunkt. Forståelsen av at det dreier seg om en fistulering med to åpninger, en sentral og en perifer er viktig. Operasjonen må gjøres radikal, men hensyn må tas til å bevare så mye som mulig av papilla mammae. Evt kan man rekonstruere papillen senere.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 373

26-09-08 09:09:41

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

252

POSTOPERATIV DRENSBEHANDLING ETTER AKSILLETOILETTE VED CANCER MAMMA – ERFARINGER MED 1 DØGNS DRENSBEHANDLING POSTOPERATIVT. Moberg I.O., Schou-Bredal I., Schlichting E. Bryst- og Endokrinkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Kirkeveien 166, 0407 Oslo Ved Ullevål Universitetssykehus har standard drensbehandling etter aksilletoilette vært å beholde drenet til det har kommet < 50 ml siste døgn, eller fjerne drenet etter 5 døgn selv om det har kommet > 50 ml på drenet.

På bakgrunn av litteratur som viser at det er trygt å fjerne drenet tidligere, og at pasientene er fornøyde selv om seromproduksjonen øker har vi fom 1/2 -08 hatt 1 døgns drensbehandling som standard.

For å se hvordan dette har gått har vi retrospektivt gått gjennom journalene til pasienter i en periode før og etter endring i behandlingsrutinen. Denne gjennomgangen er gjort 6 uker etter at pasienten er operert. I standardgruppen ( dren max 5 døgn ) er det 49 pasienter, i korttidsgruppen ( dren 1 døgn ) er det 48 pasienter.

Vi har registrert hvilken operasjonsmetode som er brukt ( ablatio + aksilletoilette, brystbevarende + aksilletoilette elller aksilletoilette alene ), antall døgn med dren, antall liggedøgn, tappet serom vs ikke tappet serom, antall tappinger og antall ml tappet pr pasient. I tillegg har vi registrert infeksjoner. Infeksjon er her definert som oppstart med antibiotika.

Utvalget er lite, men vi fant signifikant forskjell i antall tappinger av serom ( p=0.12 ) og antall ml tappet ( p=0.09 ) mellom gruppene. Både antall tappinger og antall ml tappet pr pasient i korttidsgruppen er større enn i langtidsgruppen. Totalt var det 12 % som fikk infeksjon, fordelt på 8,3 % i standardgruppen og 16,3 % i korttidsgruppen. Det var her ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Når det gjelder operasjonsmetode var det ikke signifikante forskjeller å finne mellom gruppene, men i begge gruppene var det flest tappinger av serom blant pasientene som var operert med mastectomi. Antall liggedøgn var i gjennomsnitt lik antall døgn med dren.

Vi vil fortsette å følge opp pasientene mht infeksjoner. Vi vil også se nærmere på pasienttilfredshet, og om det er mulig å plukke ut pasientgrupper som vil ha nytte av lengre tid med dren ( høyt antall ml på drenet første døgn ?, mastectomerte ?, neoadjuvant behandlede ? ).

NorskKirurgiskForening_2008.indd 374

26-09-08 09:09:41

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

253

INNTRYKK FRA NORWEGIAN DEPLOYABLE HOSPITAL I AFGHANISTAN 2006-2007 Nielsen H J1 Rolandsen B-Å2 Voss sjukehus1 St Olavs Hospital2 Bakgrunn Forsvaret drev et norsk feltsykehuset i Nord-Afghanistan i 2006-2007, slik de i 2003-2004 drev tilsvarende feltsykehus på hovedflyplassen i Kabul. Statistikk fra aktiviteten fra siste periode er presentert i eget foredrag. I tillegg til den daglige driften hadde vi utstrakt samarbeid med det lokale universitetssykehuset i Mazar-e-Sharif. Vi var vanlige kirurger og annet helsepersonell fra norske sykehus, som var blitt rekruttert av Forsvaret og reiste ut etter noen ukers øvingsperiode for å møte kolleger og pasienter i Afghanistan.

Resultat 176 major operasjoner ble utført på feltsykehuset, de fleste på afghanske pasienter. Over 50 turer til det lokale sykehuset Balkh Medical Hospital ble foretatt. Her deltok vi i visitt og til dels operasjoner. Sikkerheten ble ivaretatt av Forsvaret. Alle kom hele hjem.

Konklusjon Video presenteres med inntrykk fra kirurglivet i felten, blant militære og afghanere.

Kasuistikk fra traumemottak, -behandling og evakuering på feltsykehuset og av pasienter på det afghanske sykehuset vises.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 375

26-09-08 09:09:41

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

254

NORWEGIAN DEPLOYABLE HOSPITAL I AFGHANISTAN 2006-2007 Rolandsen B-Å1 Nielsen H J2 St.Olavs Hospital1 Voss sykehus2 Bakgrunn I perioden april 2006 til mars 2007 hadde Norge et feltsykehus stasjonert i Nord-Afghanistan.

Sykehuset hadde 2 operasjonsstuer og 4 kirurger. Hovedoppgaven for sykehuset var sanitetsberedskap for NATO styrker, men man hadde også anledning til å behandle sivile pasienter. Den kirurgiske aktiviteten blir presentert på bakgrunn av gjennomgang av journalarkiv og operasjonsprotokoll.

Resultat Det ble foretatt totalt 176 operasjoner på 126 pasienter. 93 (74%) av pasientene var afghanere.

26 av disse pasientene var under 12 år.

Det ble foretatt 26 urologiske , 39 ortopediske, 45 gastrokirurgiske, 5 thoraxkirurgiske og 70 generell kirurgiske operasjoner.

De fleste operasjonene var elektive inngrep på afghanske pasienter. Når det gjelder traumatiske skader hadde de fleste stump skademekanisme. Totalt 5 pasienter hadde penetrerende skader.

Konklusjon I løpet av året var det hovedsaklig afghanske sivile pasienter som ble operert. Forholdsvis mange av disse var barn. Ved et lignende mandat må man ta hensyn til dette ved oppsettingen av sykehuset.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 376

26-09-08 09:09:41

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

255

NØDTHORAKOTOMI REDDER LIV VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Pahle AS1, Pedersen BL1, Skaga NO2, Pillgram-Larsen J1 1 Thoraxkirurgisk avdeling og 2Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo.

Bakgrunn: Nødthorakotomi er en kirurgisk prosedyre for den kritisk skadde pasient med blødning eller hjertetamponade. Indikasjonene ved Ullevål Universitetssykehus (UUS) er: Livløs pasient etter penetrerende skade som har vist livstegn på skadestedet eller under transporten; utblødd pasient som ikke umiddelbart responderer på volum; åpenbar stor bukblødning og synkende blodtrykk uten respons på volum før laparotomi. Prosedyren er etter vår protokoll kontraindisert ved: 1) Pasienter uten livstegn etter stumpt traume. 2) Eldre pasienter som er utblødd ved innleggelse.

Inngrepet har vært rutine siden 1987 med uforandret protokoll. Vi ønsket å se på våre seneste resultater ved prosedyren og reevaluere indikasjonsstillingen.

Metode: Vi analyserte alle påfølgende109 pasienter med gjennomført nødthorakotomi over seks år frem til september 2007, her definert som thorakotomi utført i akuttstuen. Data er hentet fra Traumeregisteret UUS. Demografiske data, skademekanisme, anatomiske skader, fysiologisk status, intervensjoner, tidsforløp og utfall 30 dager etter skade ble registrert prospektivt.

Resultat: Ti av 27 (37%) pasienter med penetrerende skade og ti av 82 (12%) pasienter med stump skade overlevde. Total overlevelse var på 18%. Median (kvartiler) for følgende verdier var: Injury Severity Score (ISS) 38 (26-50), Revised Trauma Score (RTS) 1,3 (0-3,92), Glasgow Coma Scale (GCS) score 3 (3-6) og Probability of survival (Ps) 0,06 (0,001-0,22) .

Det var signifikant flere som overlevde etter penetrerende skade enn stump skade (p = 0.004).

For de penetrert skadde, hadde overlevende vs. døde signifikant lavere ISS (25 vs. 34, p = 0,003), høyere RTS (3,92 vs. 0,00, p < 0,001), høyere GCS score (8 vs. 3, p < 0,001) og høyere Ps (0,74 vs. 0,12, p = 0,00 < 1). I subgruppen med stump skade var det ingen signifikante forskjeller i karakteristika mellom overlevde og døde.

Ved univariabel logistisk regresjonanalyse var prediktorer for overlevelse: pentrerende skade (odds-ratio 4.3 (1.5-11.8, p=0.006) og GCS > 3 (odds-ratio 4,5 (1,61-12.6, p<0,001).

Forward stepwise multippel logistisk regresjon ga ingen signifikante prediktorer for overlevelse.

To pasienter med stumpt traume var livløse ved innleggelsen og uten registrerbar sirkulasjon i ti, henholdsvis et par minutter i siste del av prehospitalfasen. De skulle etter protokollen ikke vært forsøkt gjenopplivet, men ble nødthorakotomert og overlevde.

Diskusjon: Det er vanskelig i en akutt situasjon å klarlegge detaljer om livstegn og tidsforløp.

Det blir tilsvarende vanskelig å finne sikre prediktorer for overlevelse, noe logistisk regresjonsanalyse viser. Stavanger Universitetssykehus har nylig rapportert nedslående resultater (0/10 overlevende) og stilt spørsmål ved metodens verdi i Norge. Imidlertid er 0/10 ikke signifikant forskjellig fra 20/109 (p=0.149, Fisher’s exact enhalet test).

Konklusjon: Total overlevelse på 18% viser at nødthorakotomi er et livreddende inngrep. Et trenet traumeteam bør ha en liberal holdning til å utføre prosedyren på en agonal skadepasient, samt hos en livløs pasient hvis det er uklarhet om tidsforløp og livstegn.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 377

26-09-08 09:09:41

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

256

STABILISERENDE BEHANDLING AV ALVORLIG SKADDE PASIENTER OVERFØRT FRA LOKAL- TIL UNIVERSITETSSYKEHUS Dehli T(1), Bågenholm A(2), Johnsen LH(2), Osbakk SA (3), Fredriksen K(3), Bartnes K(1) 1. Avdeling for hjerte-, lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø 2. Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø 3. Akuttavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Bakgrunn: Vi ønsker å beskrive initial behandling av alvorlig skadde pasienter som i akuttfasen ble overflyttet fra lokal- til universitetssykehus, for å identifisere et evt. forbedringspotensiale.

Metode: Alle pasienter med Injury Severity Score (ISS) > 15 som i perioden 01.01.06 - 31.12.07 ble overflyttet innen to døgn etter skaden, er inkludert. Aktuelle pasienter ble identifisert ved hjelp av en logg over pasienter mottatt i traumemottak ved universitetssykehuset. I tillegg ble samtlige innleggelser samme sted i aktuelle periode gjennomgått, hvor aktuelle pasienter ble identifisert ut fra innleggende instans, innleggelsesårsak og -avdeling. ISS ble for samtlige bestemt av en og samme kirurg. Skadeomfang, overlevelse og behandling inkludert stabiliserende kirurgi slik det er definert i ”Innstilling til traumesystem i Norge” (Røise og medarbeidere, 2006) ble registrert ved retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler ved UNN Tromsø.

Resultater: Materialet omfatter 74 pasienter (58 menn) med median alder 32 år og median ISS 24.

Samtlige hadde fått infusjoner og tilfredsstillende håndtering av luftveiene før ankomst universitetssykehuset. Åtte gjennomgikk stabiliserende kirurgi ved lokalsykehuset, i form av innleggelse av thoraxdren (seks) og eksterne bekkenbruddfiksasjoner (to). Ved ankomst universitetssykehuset ble det umiddelbart utført stabiliserende inngrep hos sju pasienter, hvorav en hadde gjennomgått stabiliserende inngrep også ved lokalsykehuset. De inngrep som ble utført var innleggelse av thoraxdren (tre), pakking av bekkenet (to), pakking av buken (en), splenectomi (en) og ekstern fiksasjon av bekkenfraktur (en). Av disse sju pasientene døde en under indeksoppholdet. Samlet intrahospital dødelighet var 8 av 74 (11 %).

Diskusjon: Halvparten av pasientene som trengte akutt stabiliserende kirurgi fikk ikke slik behandling før overflytting fra lokal- til universitetssykehuset. Denne andelen bør reduseres, først og fremst ved kompetanseheving innen skadebegrensende kirurgi og ved å sikre effektiv kommunikasjon mellom traumelederne ved henvisende og mottakende sykehus allerede i mottaksfasen ved lokalsykehuset.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 378

26-09-08 09:09:42

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

257

STUMPT LAVENERGI BUKTRAUME MED TRAUMATISK BUKVEGGSBROKK OG ASSOSIERT TARMSKADE; ILLUSTRERT VED EN KASUISTIKK Holmberg H, Moger T Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet, Anders Sandvigsgate 17, 2629 Lillehammer En 13 år gammel gutt ble brakt til sykehuset etter en sykkelulykke. Han syklet i sakte fart, bråstoppet, og fikk enden på sykkelstyret inn i magen. Ved ankomst på sykehuset en time etter skade, var han våken og stabil. Ved undersøkelse fant man en øm hevelse til venstre for umbilicus, 6 cm diameter, med intakt misfarget hud.

Ultralyd viste en oppfylning i det subcutane vev, der den dype avgrensning så ut til å ligge intraabdominalt. CT abdomen konkluderte med en defekt i rectusmuskulatur med en tynntarmsslynge herniert ut i det subcutane vevet. Oppfattet som traumatisk betinget brokk.

Ved laparatomi fant man en rift i fascie på 3 x 4 cm og ruptur av rectusmuskulaturen. Det ble gjort enterorafi, samt lukning av bukveggsdefekt. Inspeksjon av indre organer viste mikroperforasjon av tynntarm og et 3 cm hull i krøset. Ukomplisert postoperativt forløp.

Sammenhengen mellom stumpt traume og bukveggsbrokk (TAWH, traumatic abdominal wall hernia) er kjent, men forekommer sjelden. ”Handlebar hernia” er kun beskrevet i rundt 30 tilfeller i litteraturen1. Damschen et al2 gjennomgikk 28 tilfeller, og rapporterte en forekomst av assosiert intraabdominal skade på 39%. Både åpen og laparaskopisk kirurgi3,4, og også konservativ behandling5, er beskrevet som behandlingsstrategi.

Forekomsten av traumatisk bukvegssbrokk i Norge er lav. Vi presenterer her et tilfelle av lavenergitraume med assosiert tarmskade. Vi mener den lave insidensen, samt relativt høye forekomsten av assosiert intraabdominal skade, tilsier at man bør velge åpen kirurgi.

1

Losanoff JE, Richman BW, Jones JW. Handlebar Hernia: ultrasonography-aided diagnosis. Hernia 2002; 6(1)36-8.

Damschen DD, Landercasper J, Cogbill TH, et al. Acute traumatic abdominal hernia: case reports. J Trauma 1994; 36:273-6.

3 Hong-Jo Choi, Ki-Jae Park, Hak-Yuon Lee, Ki-Han Kim, Sung-Heun Kim, MinChan Kim, Young-Hoon Kim, Se-Heun Cho, Gap-Joong Jung. Traumtaic Abdominal Wall Hernia (TAWH): A Case Study Highlighting Surgical Management. Yonsei Medical Journal 2007;48:549-53 4 Goh SC, Welch C, Houlden CJ, Gosling DC. Eur J Emerg Med 2008;15(3)179-80.

5 Litton K, Izzidien AY, Hussein O, Vali A. Conservative management of a traumatic abdominal wall hernia after a bicycle handlebar injury (case report and literature review). J Pediatr Surg 2008;43:e31-2.

2

NorskKirurgiskForening_2008.indd 379

26-09-08 09:09:42

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

258

ET SYKKELSTYRE TIL BESVÆR - RETROPERITONEALE SKADER HOS BARN ETTER SYKKELVELT Næss PA1,2, Skattum J3, Aksnes G1, Bjørnbeth BA3, Gaarder C2 1 Barnekirurgisk avdeling, 2 Traumeenheten, 3 Gastrokirurgisk avdeling Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Ved de fleste sykkelulykker der barn er involvert, er skadene begrenset til skrubbsår og såret stolthet. Men betydelige skader kan oppstå, særlig fryktet er hode- og nakkeskader. Ved velt på sykkel der forhjulet vris kraftig til siden, kan håndtaket på sykkelstyret bli presset mot barnets mage med stor kraft og forårsake alvorlig intraabdominal skade. Hos noen av disse barna kan symptomene initialt være lite uttalte. Spesielt gjelder det pasienter der retroperitoneale organer er skadet.

Faren for forsinkelse i diagnose og behandling er derfor til stede. I løpet av siste år har vi behandlet tre barn som illustrerer dette.

Pasient 1 Fjorten år gammel gutt hoppet på sykkel, veltet og fikk håndtaket inn mot øvre del av abdomen. Vurdert ved lokalt sykehus, etter CT- undersøkelse og observasjon fikk han reise hjem. Han ble innlagt 9 timer senere i sjokk og ble da laparotomert. Man påviste duodenalskade og jejunalskade. Han ble overflyttet Ullevål universitetssykehus (UUS) hvor han ble reoperert et døgn etter skaden og det ble utført tynntarmsreseksjon og duodenojejunostomi. Protrahert forløp med reoperasjon for sårruptur og sårinfeksjon. Gradvis overgang til fullt peroralt inntak og utskrevet 24 dager etter skaden. Ved kontroll 2 måneder etter skaden var han i velbefinnende.

Pasient 2 Ti år gammel gutt veltet på sykkel, og fikk håndtaket inn mot øvre del av abdomen. Han ble innlagt lokalt sykehus, der CT-undersøkelse påviste leverskade og mulig retroperitoneal luft. På denne bakgrunn be han overflyttet UUS for videre behandling. Pasienten ble laparotomert om lag ett døgn etter skaden. Det forelå perforasjon i pars descendens duodeni og det ble gjort lukking av denne samt anleggelse av gastrostomi. Postoperativt ukomplisert forløp med rask overgang til full enteral ernæring. Han ble overflyttet til hjemstedssykehus 10 dager etter operasjonen.

Pasient 3 Syv år gammel pike veltet på sykkel og fikk håndtaket inn mot øvre del av abdomen. Hun ble innlagt UUS med beskjedne kliniske funn. Ultralyd abdomen ble utført uten at man fant tegn til skade. Påfølgende dag hadde hun oppkastepisoder og forhøyet amylase. CT-undersøkelse viste pankreastranseksjon. Hun ble laparotomert andre dag etter skaden, det ble gjort halereseksjon med miltpreservasjon.

Ukomplisert forløp med rask overgang til fullt peroralt næringsinntak, og utskrevet etter 9 dager. Ved senere kontroller har hun vært i velbefinnende.

Konklusjon: Retroperitoneale skader forårsaket av sykkelstyrehåndtak er uvanlige hos barn. Skadene er skumle fordi hastigheten ved ulykken ikke behøver å ha vært alarmerende høy og initialsymptomer og funn ved radiologiske undersøkelser kan være beskjedne. Dette kan føre til at korrekt diagnose og behandling blir forsinket.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 380

26-09-08 09:09:42

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

259

TRAUMATISK LUMBALT BUKVEGGSBROKK Skattum J*, Næss PA**, Gaarder C** *Gastrokirurgisk avdeling, **Traumeenheten Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Traumatisk lumbalt bukveggsbrokk som følge av stump skade, forekommer meget sjelden, og litteraturen inneholder kun kasuistiske beskrivelser. Tilstanden representerer en herniering av intra- eller retroperitonealt innhold gjennom en defekt i posterolaterale bukvegg. Dette området i bukveggen begrenses av 12. costa kranialt, crista iliaca kaudalt, musculus erector spinae medialt og bakre kant av musculus obliquus externus lateralt. Skaden oppstår oftest i forbindelse med trafikkulykker hvor den skadde sitter fastspent. Ledsagende intraabdominal skade er rapportert i over halvparten av tilfellene, og skade av krøset er hyppigst forekommende.

Vi presenterer 2 traumepasienter innlagt UUS sommeren 2008.

Pasient 1 En 64 år gammel kvinne innkommer intubert og hemodynamisk ustabil etter utforkjørsel med bil. Foruten åpen ankelskade finner man ved klinisk undersøkelse beltemerke over abdomen med ledsagende hematom svarende til venstre crista iliaca og høyre flanke. Pasienten opereres akutt med funn av serosarifter på colon, skade sentralt i tynntarmskrøs med intermitterende blødning, degloveringsskade i bukvegg høyre side og bukveggsruptur lumbalt venstre side som ble pakket. Ved definitiv kirurgi etter 36 timer ble det utført lukking av bukveggsrupturen med sutur i flere lag. Ved planlagt reoperasjon påviste man nekrose av bukveggsmuskulaturen. Eventuell sekundær reparasjon med nett, avhenger av pasientens allmenntilstand og subjektive plager på lenger sikt.

Pasient 2 En 53 år gammel kvinne innkommer våken, hemodynamisk og respiratorisk stabil etter å ha vært fastspent forsetepassasjer i frontkolliderende bil. Pasienten utviklet gradvis økende smerter i thorax, rygg og abdomen. Ved klinisk undersøkelse forelå beltemerke fra høyre skulder til venstre crista iliaca og over nedre abdomen samt smertefull oppfylning ved palpasjon over venstre crista iliaca. CT påviste lumbalt bukveggsbrokk med herniering av tarm. Pasienten opereres 18 timer etter innkomst der man kun finner det beskrevne bukveggsbrokket på venstre side. Brokket ble reparert primært og pasienten utskrevet i velbefinnende etter kort tid.

Konklusjon: Traumatisk lumbalt bukveggsbrokk forekommer sjelden, men skal mistenkes hos pasienter med lokale funn i bukveggen etter trafikkulykker. Indikasjon for laparotomi begrunnes med høy risiko for ledsagende intraabdominale skader. Primær lukking kan forsøkes, men det er høy forekomst av residivbrokk.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 381

26-09-08 09:09:42

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

260

SEVERITY OF INJURY DOES NOT HAVE ANY IMPACT ON POSTTRAUMATIC STRESS SYMPTOMS IN SEVERELY INJURED PATIENTS Quale, A.J., Schanke, A-K., Frøslie, K.F., & Røise, O. Sunnaas Rehabilitation Hospital, 1450 Nesoddtangen/ Orthopedic Centre, Division of Neuroscience and Musculoskeletal Medicine, Ullevål University Hospital, 0473 Oslo.

Purpose: Due to improved surgical techniques and more efficient decision making in treating severely injured patients, survival rates have increased over the years. This study was initiated to evaluate the incidence and identify risk factors for developing posttraumatic stress symptoms, using both extensive trauma related data and data assessing the psychological trauma, in a population of severely injured patients.

Methods: 79 patients admitted to the Department of Multitrauma and Spinal Cord Injury at Sunnaas Rehabilitation Hospital from 2003 to 2005, prospectively completed semistructured psychological interviews and questionnaires, such as Impact of Event Scale-Revised. In addition, extensive injury-related data, such as Injury Severity Score (ISS), New Injury Severity Score (NISS), and Probability of Survival (PS) were collected.

Results: 39% had multiple trauma, 34% had multiple injuries including spinal cord injuries, and 27% had isolated spinal cord injuries. Mean NISS was 31.5 (SD 13.7). 6% met diagnostic criteria for Posttraumatic Stress Disorder (PTSD) and 9% met the criteria for Subsyndromal PTSD. Injury-related data did not influence the prevalence of posttraumatic stress symptoms, however, some psychosocial variables did have a significant impact.

Conclusions: We found a low incidence of PTSD and Subsyndromal PTSD. No significant differences were found between the patients suffering from posttraumatic stress symptoms and the non-symptoms group in relation to injury-related data such as ISS/NISS, PS, or multiple trauma versus spinal cord injury. The most evident risk factors for developing posttraumatic stress symptoms were symptoms of anxiety, female gender and negative attitudes toward emotional expression.

Significance: To the best of our knowledge, no other studies have used such extensive trauma related data in determining the relationship between injury severity and posttraumatic stress symptoms in severely injured patients. This strenghtens our findings, and imply that the interventions for this population should not emphasize the severity of the patient’s injury, but instead look especially for symptoms of anxiety and negative attitudes of emotional expression as well as determining who is at risk for developing posttraumatic stress symptoms.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 382

26-09-08 09:09:42

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

261

POST-TRAUMATISKE STRESS SYMPTOMER TO ÅR ETTER ALVORLIG MULTITRAUME – EGENRAPPORTERTE FUNKSJONPROBLEMER Søberg HL1, Røise O2, Finset A.3 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Ullevål universitetssykehus, 2Ortopedisk senter/Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus, 3Avdeling for atferdsfag, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

1

Bakgrunn: Å bli alvorlig skadet i en ulykke er en dramatisk livshendelse som kan medføre en langvarig belastning på den skadete. Post-traumatiske stress symptomer (PTSS) kan oppstå i tillegg til andre fysiske og psykososiale funksjonsproblemer, og er beskrevet i 10-40 % av ulike traumepopulasjoner. I et biopsykososialt rehabiliteringsperspektiv er det viktig å ha kunnskap om mental helse generelt og PTSS spesielt over tid, og identifisere faktorer som predikerer PTSS. Metode: 99 multitraumatiserte pasienter, 18-67 år, med New Injury Severity Score (NISS) >15 som besvarte spørreskjema om post-traumatiske stressymptomer ved to-års oppfølgingen i en prospektiv studie av funksjon og funksjonsnedsettelser etter multitraume. Spørreskjema 6 uker etter hjemkomst, og ett og to år etter skade. Demografiske- og skaderelaterte data.

Egenrapportert funksjon og helse målt med Post-Traumatic Symptom Scale-10 (PTSS-10), SF-36, kognitive funksjonsskalaer (WHODAS II og COG), Brief Approach/Avoidance Questionnaire (BACQ). BACQ og PTSS-10 ble målt to år etter skaden. PTSS-10 ble dikotomisert i PTSS-Lav < 35 poeng og PTSS-Høy 35 poeng. Lineær multivariat analyse med PTSS-10 som utkommevariabel.

Resultater: Alder var 35.3 år (SD 14.2), 83 % var menn. NISS var 34.9 (SD 12.7). Glasgow Coma Scale (GCS) skår var 12.2 (SD 3.9). PTSS-10 skår to år etter skade var 25.6 (SD 12.2), og 20 personer (20 %) hadde en PTSS-Høy skår som kan indikere en post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med penetrerende skade (n=4) hadde relativ risiko på 4.2 (CI 2.1 8.5) i forhold til andre skader (n=95) for å ha en PTSS-10 skår 35 poeng. Det var signifikante forskjeller mellom gruppene på alle skalaer bortsett fra for fysisk funksjon.

Signifikante prediktorer for PTSS-10 var kjønn (kvinner), alder (lavere), BACQ skår (mer unngåelsesorientert mestring), mer smerte, dårligere mental helse og kognitiv funksjon kort tid etter hjemkomst. Disse variablene forklarte 71 % av variasjonen i PTSS-10 skåren.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 383

26-09-08 09:09:42

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

262

SKYLDES REDUSERT DØDELIGHET VED ALVORLIGE BLØDNINGER HOS TRAUMEPASIENTER ENDRET TRANSFUSJONSPRAKSIS? Gaarder C1, Næss PA1, Skaga NO2,5, Heier HE3, Pillgram-Larsen J4 1 Traumeenheten, 2Traumeregisteret, 3Blodbanken, 4Thoraxkirurgisk avdeling, 5Anestesiavd.

Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Rett behandling av alvorlig skadde med livstruende blødninger er å stanse blødningen. Rask og riktig resuscitering er vesentlig for å gjenopprette vevsperfusjon, og for å motvirke koagulopati, acidose samt hypotermi. Riktig resuscitering innbefatter balansert bruk av IV væske og blodprodukter (SAG, plasma og trc). For å behandle koagulopati foreslår stadig flere tidlig, aggressiv transfusjon av plasma (Octaplas) og røde blodlegemer (SAG) i forhold så nær mulig 1:1, samt tilførsel av blodplater. Publiserte studier er i stor grad basert på resultater fra Irak-krigen. På bakgrunn av publiserte resultater og i tråd med samarbeidende traumesentra innførte vi ved UUS i 2007 en protokoll for massiv transfusjon. Vi ønsket, for optimalisering av egen praksis og i utvikling av videre studier, å undersøke effekt på mortalitet når forholdet Octaplas:SAG nærmer seg 1:1.

Metode: To års retrospektiv gjennomgang av traumepasienter inkludert i Traumeregisteret ved Ullevål universitetssykehus. Kun pasienter transfundert med 6 enheter SAG / første 24 timer ble inkludert. Studiepopulasjonen ble delt i to grupper; pasienter som ble transfundert Octaplas og SAG i forhold >1:3; og pasienter der forholdet var 1:3. Gruppene ble sammenliknet med hensyn til alder, kjønn, total skadegrad, skademekanisme, initial fysiologi, antall transfusjoner og mortalitet. Verdier er oppgitt som antall (%) eller gjennomsnitt ± SD. Resultater: Det var 109 pasienter som fylte inklusjonskriteriene. Ratio Octaplas:SAG var >1:3 hos 39 pasienter og <1:3 hos 70 pasienter.

Octaplas:SAG > 1:3 Octaplas:SAG 1:3 (n=70) p (n=39) Alder 40 ± 18 35 ± 18 0.22 Menn 23 (59 %) 49 (70 %) 0.17 Stumpt traume 36 (92 %) 58 (83 %) 0.14 ISS 38 ± 16 34 ± 15 0.20 BE -9 ± 5 -10 ± 8 0.28 Initialt systolisk BT 99 ± 34 89 ± 38 0.15 SAG 21 ± 16 15 ± 11 0.03 Octaplas 10 ± 8 2±3 <0.01 Mortalitet 3 (8 %) 33 (47 %) <0.01 69 av pasientene ble transfundert med 10 SAG. Av disse var 30 pasienter transfundert Octaplas og SAG i forhold >1:3 med en mortalitet på 7% (2/30), mens hos de 39 pasientene som ble transfundert i forhold 1:3 var mortaliteten 62% (24/39)(p<0.01).

Konklusjon: Endret transfusjonspraksis med økt bruk av plasma hos traumepasienter som krever massiv transfusjon, synes å kunne føre til bedret overlevelse. En prospektiv studie er indisert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 384

26-09-08 09:09:43

20-24 oktober 2008

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

263

TRAUMESENTERET - MER ENN TILGJENGELIGHET AV ALLE SPESIALITETER Gaarder C1, Hestnes M2, Pillgram-Larsen J3, Næss PA1, Skaga NO2,4 1 Traumeenheten, 2Traumeregisteret, 3Thoraxkirurgisk avdeling, 4Anestesiavdelingen Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Bakgrunn: Et traumesenter forutsetter at alle spesialiteter er tilgjengelige og øvet og at det drives systematisert, tverrfaglig opplæring og koordinering. Det behøves kvalitetssikringsrutiner. Traumeenheten ved Ullevål universitetssykehus (UUS) ble formelt opprettet i 2005 for å bidra til å sikre noen av disse funksjonene. Vi ville undersøke om økt fokus på skadebehandlingen med sikring av kompetanse og multidisiplinær tilnærming følges av økt overlevelse.

Metode: Retrospektiv gjennomgang av data fra Traumeregisteret ved UUS for perioden 2001-2007. Perioden før opprettelse av traumeenheten (FØR), 1/1 2001 til 31/12 2004, sammenliknes med perioden etter (ETTER), 1/1 2005 til 31/12 2007. Mortalitet (uten justering for andre variable) i totalpopulasjonen og i undergrupper av anatomisk skadegrad (alvorlig: ISS>15, kritisk: ISS>24) ble studert. Resultatene ble sammenlignet med funn ved bruk av internasjonale logistiske regresjonsmodeller for overlevelse (justering for alder, anatomisk skadegrad, fysiologisk status og skademekanisme). W-statistics, som beskriver økt (redusert) antall overlevere i forhold til det modellen predikerer per 100 pasienter, ble benyttet. TRISS-modellen med koeffisienter fra National Trauma Data Bank i USA (2005) (W_NTDB 05) ligger til grunn.

Resultater: Både rene mortalitetstall (ikke justert for andre variable) og W-statistics indikerer signifikant bedre resultater i traumebehandlingen ved UUS i siste periode. Forbedringen er spesielt uttalt i gruppen alvorlig skadde (ISS>15) og kritisk skadde (ISS>24).

Alle, før Antall Døde (%) W_NTDB05 (95% CI) ISS median ISS mean

3428 316 (9,2) 0,16 (-0,50– 0,81) 11 15,1

Alle, etter 3375 217 (6,4) 1,31 (0,65– 1,96) 11 14,7

ISS>15, før 1428 300 (21,0) 0,18 (-1,29– 1,65) 25 28,2

ISS>15, etter 1431 197 (13,8) 2,92 (1,49–4,35) 25 26,4

ISS>24, før 821 271 (33,0) 0,27 (-2,05– 2,59) 33 35,4

ISS>24, etter 753 161 (21,4) 5,35 (2,98–7,72) 29 33,4

Konklusjon: Parallelt med opprettelsen av en formalisert traumeenhet ved UUS i 2005 med intensivert instruksjon i initial traumatologi, er overlevelsen hos multitraumatiserte pasienter de påfølgende to årene blitt signifikant høyere sammenlignet med de fire foregående årene.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 385

26-09-08 09:09:43

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

264

DISTRAKSJON AV MELLOMANSIKTET - MONOBLOC VS. LEFORT III a

Meling TR, bHøgevold HE, aDue-Tønnessen B, cSkjelbred P Nevrokirurgisk avd. og bPlastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo, c Kjeve-ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0047 Oslo a

Bakgrunn: Sammenligne monoblokk og LeFort III distraksjon.

Material: 14 pasienter ble behandlet med mellomansiktsdistraksjon (9 Crouzon, 3 Apert, 2 andre). 7 pasienter ble operert på monobloc-nivå of 7 på LeFort III-nivå. Gruppene ble sammenlignet med hensyn til en rekke parametre, blant annet operasjonslengde, peroperativt blodtap og komplikasjoner.

Resultater: Gruppene var sammenlignbare med hensyn til diagnose, type distraksjon (intern vs. extern) og distraksjonslengde. Operasjonstiden var kortere i LeFort III-gruppen enn i monobloc-gruppen, med gjennomsnittlig operasjonstid på henholdsvis 366 min og 298 min, men dette var ikke statistisk signifikant (p=0.09). Peroperativt blodtap og forekomst av komplikasjoner var sammenlignbart i de to gruppene. Det var heller ingen statistisk signifikant forskjell med hensyn til sykehusoppholdets lengde.

Konklusjon: Operasjonsmetodene var ikke signifikant forskjellige hva gjelder komplikasjonsrate, operasjonstid, tid på Intensiv eller sykehusoppholdets lengde. Begge teknikken synes å være trygge. Valg av operasjonsmetode bør tilpasses den enkelte pasient og monoblokk-distraksjon bør benyttes om dette er indisert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 386

26-09-08 09:09:43

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

265

NEKROTISERENDE FASCEITT ETTER TANNINFEKSJON MED TAP AV HALVE ANSIKTET. Per Skjelbred, Oddvar Moen, Haris Mesic Plastikk og kjeve/ansiktskirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus 0407 Oslo Innledning Nekrotiserende fasceitt i ansiktet med dentalt utgangspunkt er en sjelden tilstand. Det er rapportert mindre enn 200 tilfeller i litteraturen( 1). Selv om tilstanden kan ramme friske personer er viktige predisponerende faktorer diabetes, immun suppresjon og ischemisk kar sykdom. Tilstanden er initialt vanskelig å skille fra vanlig dental infeksjon. Etter en tid blir pasienten imidlertid betydelig dårligere med høy CRP og feber. Senere følger sepsis og multiorgan svikt. Mortaliteten ved cervicofacial nekrotiserende fasceitt er høy ( 75%).

Kasuistikk En 62 år gammel mann med insulinkrevende diabetes fikk pulpitt i molar i underkjeven.

Tannlege foretok utrensing av nekrotisk pulpa. Han ble imidlertid verre og ble innlagt kjeve/ansiktskirurgisk avdeling 4 dager senere. Til tross for incisjoner ble tilstanden forverret og han ble lagt på respirator med begynnende organsvikt, feber og stigende CRP (490). CT av ansiktet viste gass langs dype tyggemuskel fascier. På bakgrunn av dette mistenkte man nekrotiserende fasceitt og omfattende kirurgisk intervensjon med fjernelse av nekrotisk bløtvev ble gjort de neste fire dagene i tillegg til intravenøs antibiotika behandling og hyperbar oksygenering. Den femte dagen hadde man kontroll over situasjonen og noen dager senere ble halve ansiktet rekonstruert med en fri kombinert DIEP-TRAM lapp.

Han har senere hatt lange sykehus og rehabiliteringsopphold og den første sekundære rekonstruksjonen er foretatt.

Bakteriologiske undersøkelser viste streptococcus anginosus og blandingsvekst av anaerobe bakterier som årsak.

Litteratur 1.

Marioni G, Rinaldi R, Ottaviano G et al (2006). Cervical necrotizing fasciitis.

J Infect 53: 219-222

NorskKirurgiskForening_2008.indd 387

26-09-08 09:09:43

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

266

KLINISK BRUK AV DIGITAL VOLUME TOMOGRAFI I MAXILLOFACIALE OMRÅDET Ziegler CM, Klimowicz TR St.Olavs Universitets Sykehus, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) 7006 Trondheim, Norge Diagnostiske teknikker med tre-dimensional (3D) fremstilling har blitt mer og mer viktige ikke bare i det hode-hals området.. Likevel viser den tradisjonelle fan-beam Computer tomografien (CT) en betydelig høyere stråledosis enn den konvensjonelle radiografien og, akkurat den samme som Magnet resonance imaging (MRI), anselig høyere driftskostnader og en signifikant investment i utstyret. Den digital volume tomografi (DVT) er blitt utviklet for tre-dimensional (3D) diagnostikk i feltet til dental og maxillo-facial radiologi. Denne “high resolution cone beam CT” technique er basert på stråle transmisjon projeksjoner til en følge av en spesifikk offset av to-dimensjonale absorpsjoner. Den produserer 3D images sammenlignet med en konvensjonell CT men med en stråle dosis som tilsvarer omtrent en vanlig panorama røntgen, i kombinasjon med lavere kostnader, med en høyere oppløsning og mindre metall artefakter enn en CT. Siden oktober 2007 har vi en så kaltet ”I-Cat cone beam tomograf” i bruk. I forhold til de fleste av de andre kommersielle DVT-apparater gjør I-Caten en fremstilling ikke bare av tennene og kjevene mulig men også av andre arealer til det ansiktsskjelettet. Under den følgende tidsperioden har vi samlet et stort antall av digitale bilder inkludert omfangsrike forskjellige kliniske indikasjoner i fagfeltet til Craniomaxillofacial Kirurgi som for eksempel odontogen implantologi, infeksjoner og traumatologi men også i området til Otorhinolaryngologi.

For å vise de opsjonene for bruk til digital volume tomografi i det feltet presenterer vi eksempler fra forskjellige kliniske indikasjoner og diagnostiske arealer: Under anvendelse av digital volume tomografi ble en eksakt 3D fremstilling med en diagnostisk nøyaktighet oppnådd i forbindelse med en enkel praktisk håndtering. Spesielt ved uklare kliniske funn hvor en sikker fremstilling ikke var tilgjengelig med konvensjonelle røntgenteknikker eller en tradisjonell fan-beam CT hadde kostet en sammenlignende høyere stråledosis leverte den cone beam CTen en diagnostisk sikkerhet.

Med hensyn til våre egne praktiske erfaringer kan vi anbefale den digitale volume tomografien, spesielt det nye I-Cat apparatet for tre-dimensjonal diagnostikk i områdene til Maxillofacial Kirurgi og Otorhinolaryngologi.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 388

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

267

SYNOVIAL CHONDROMATOSE I KJEVELEDD Moen O, Røraas H*, Skjelbred P. Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling Ullevål Universitetssykehus. *Pt St Olavs Hospital Trondheim.

Primær synovial chondromatose representerer en sjelden benign neoplastisk prosess med dannelse av knuter med hyalin brusk i subsynovialt vev, vanligvis som en monoartikulær prosess. Knutene kan ”frigjøres” fra synovia og således bli frie legemer i leddspalten, men er som regel fortsatt dekket av synovialvev. Brusken kan mineralisere. Denne relativt sjeldne tilstanden ses vanligvis i store ledd som kne, hofte, skulder, håndledd men ytterst sjelden i kjeveledd. Fra første gangs beskrivelse i kjeveledd i 1933 er det kun rapportert et fåtall i den medisinske litteratur. Ullevål Universitetssykehus har nylig behandlet en pasient med synovial chondromatose i kjeveledd og casus presenteres.

Patologisk kan synovial chondromatose ligne chondrosarkom pga histologisk atypi.

Radiologisk undersøkelse vil i de fleste tilfelle påvise patognomoniske funn for chondromatose. Dette representerer intraartikulære forkalkede elementer av noenlunde lik størrelse og form med en typisk ringstruktur i enkeltelementene. CT er oftest den beste undersøkelse mens MR i varierende grad påviser dette.

Den synoviale chondromatose- prosessen kan erodere ben, og i kjeveleddet kan dette bety vekst inn i midtre skallegrop. Vår pasient hadde nedbrytning av ben i skallebasis men ikke intrakraniell vekst.

Differensialdiagnostisk er foruten nevnte chondrosarkom, chondrocalsinose mest aktuell.

Ullevål Universitetssykehus behandlet i 2005 to pasienter med chondrocalsinose i kjeveledd som også er en sjelden tilstand i kjeveledd. Disse to casus blir også presentert.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 389

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

268

NI ÅR GAMMEL JENTE MED BLÅTT ØYE Galteland, P Skjelbred, P Plastikk- og kjevekirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Kirkeveien 166, 0407 OSLO. Vi presenterer en ni år gammel jente med orbitafraktur og herniering av bløtdeler med ekstraokulær muskulatur ned i sinus maxillaris. Pasienten hadde manglende øyebevegelighet oppover og hypoglobus på affisert side. Etter to døgn ble pasienten operert. Herniert bløtvev med m. rectus inferior ble reponert, og orbitagulvet ble rekonstruert. Kontroll etter en uke viste tilfredsstillende forhold med normal øyebevegelighet.

Orbitafrakturer hos barn er sjeldne, men krever årvåkenhet ved undersøkelse. Ofte foreligger det herniering av bløtvev med ekstraokulær muskulatur. På grunn av mangel på periorbitalt fett og benets elastisitet hos barn, kommer ofte m. rectus inferior i klem. Klinisk viser dette seg med manglende øyebevegelighet oppover og eventuelt diplopi. CT-funn er av mindre betydning. Behandlingen er alltid kirurgisk. På grunn av fare for nekrose og fibrose i ekstraokulær muskulatur, anbefaler man kirurgisk intervensjon innen 24-48 timer.

Fig. 1. Koronal CT som viser blow out fraktur i orbitagulvet venstre side. Legg merke til fortykket m. rectus inferior som tegn på inneklemming. Alle bilder er gjengitt med tillatelse.

Figur 2.

Manglende øyebevegel ighet oppover på venstre side.

Figur 3. Før rekonstruksjon. Legg merke til hypoglobus.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 390

Figur 4. Etter rekonstruksjon.

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

269

KOMPLIKASJONER VED ORBITAGULVFRAKTURER H책gensli, N Kjeve/Ansiktskirurgisk avdeling UUS En gjennomgang av literaturen og avdelingens egne erfaringer med komplikasjoner ved orbitafrakturer

NorskKirurgiskForening_2008.indd 391

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

270

PERISTOMAL PYODERMA GANGRENOSUM VED UROSTOMI Arctander M¹, Refsum S¹, Skari H¹, Hong T² og Emblem R¹ ¹Barnekirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Rikshospitalet HF ²Hudavdelingen, Medisinsk klinikk, Rikshospitalet HF Bakgrunn Peristomale komplikasjoner er rapportert i litteraturen med en insidens mellom 18-55%.

Peristomal pyoderma gangrenosum er en sjelden tilstand, og er i litteraturen anslått å opptre hos 0,6% av stomipasienter. Diagnosen er klinisk, men kan støttes ved histologisk undersøkelse, og den er trolig underdiagnostisert. De fleste tilfellene er rapportert hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, og i relasjon til ileostomi.

Kasustikk Vi presenterer en 11 år gammel pasient med urostomi. Etter et ukomplisert postoperativt forløp oppsto etter ca 15 måneder en terapiresistent peristomal hudlesjon. Etter lengre tids utredning og gjentatte konservative og kirurgiske behandlingsforsøk, ble det diagnostisert som peristomal pyoderma gangrenosum. Lokalbehandling med kortison krem var effektiv og ytterligere kirurgisk behandling har siden ikke vært nødvendig.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 392

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

271

HURTIGTEST FOR NOROVIRUS – BETYDNING FOR ISOLASJON AV PASIENTER MED AKUTT GASTROENTERITT Dahl, E Universitetet i Bergen, Norsk Senter for Maritim Medisin, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen Bakgrunn: I de senere årene har akutt gastroenteritt forårsaket av norovirus vært et økende problem ved institusjoner; mest synlig på passasjerskip, men langt mer utbredt på sykehjem og sykehus på land. Norovirus overføres ikke bare via vann og mat, men også via personkontakt og er svært smittsomt. For å hindre virusoverføring anbefaler US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) først og fremst grundig håndvask, samt streng isolasjon av rammede pasienter i minst 24 timer etter siste symptom (- 48 timer for personer som lager eller serverer mat og drikke).

Siden det klinisk oftest er umulig å skille mellom gastroenteritt som skyldes norovirus eller annet agens, anbefaler CDC at alle med symptomer på akutt gastroenteritt isoleres til norovirus er avkreftet som årsak. Med dagens tester tar dette i beste fall timer, eventuelt dager.

Metode: Nå har et tysk firma utviklet en hurtigtest (’bed-side quick-test’- ’rapid assay for antigen detection’) som kan gjøres i avføringsprøver på avdelingen i løpet av 15 minutter.

Testen er enda ikke registrert, men resultatene av utprøving er lovende. Fra firmaet oppgis følgende data basert på testing av 113 prøver vinteren 2007-2008: sensitivitet 84%, spesifisitet 93%, positiv prediktiv verdi: 92% og negativ prediktiv verdi 85% . Testen er enkel å bruke, og praktisk gjennomføring vil bli demonstrert. For barne- og barnekirurgiske avdelinger kan det være av interesse at samme firma også har hurtigtester for adeno- og rotavirus.

Klinisk betydning: I institusjoner er det av avgjørende betydning å unngå – eller stanse smittsomme utbrudd av gastroenteritt så tidlig i forløpet som mulig. Ved rask testing på stedet kan pleiepasienter, pasienter og pårørende som ikke har norovirus unngå isolasjon eller slippe med mye kortere isolasjonstid.

NorskKirurgiskForening_2008.indd 393

26-09-08 09:09:44

NorskKirurgiskForening_2008.indd 394

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

FORFATTERREGISTER

1

NorskKirurgiskForening_2008.indd 395

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

2

NorskKirurgiskForening_2008.indd 396

26-09-08 09:09:44

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Abrahamsen T Akslen LA Aksnes G Almdahl SM Amiry-Moghaddam M Amundsen SR Andersen E Andersen H Andersen K Andersen KS Anderssen E Andreassen A Andresen PA Andresen H Angelsen A Anker G Anker Zwart J Apold J Arctander M Aronsen DA Arstad Ch Arum CJ Arvesen A. Arvidsson D Askenberg C Astudillo R Aukner R Aune S Ausen K Axcrona K Baco E Bahr R Bains R Bajic R Bakke SJ Bartnes K Bay D Begic A Beisland C Benaron DA Bendz B Bentdal Ă&#x2DC; Beraki E Berg M Berg GG Berg E Bergan A

46 239, 247 87, 88, 103, 258 214 27 182, 221 93 61 218, 220 221 73 225 25 13 71, 72, 73 247 13 249 100, 104, 106, 108, 270 76 91 77, 93 193, 202 174, 175 32, 36, 37 209, 210, 226 44, 45, 46 182, 196, 204, 221 52 67, 68, 84 63, 64, 65, 86 26 36, 37 5 186 215, 256 183, 184 35, 54, 250 98, 99 122 225 148 246 129 192 54 168 3

NorskKirurgiskForening_2008.indd 397

26-09-08 09:09:45

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Bergan AB Berge KE Berge V Berg-Johnsen J Bernhardsen B Bernstein TE Berntsen EM Bertilsson H Beusang-Linder M Birkeland S Bjark TH Björkman S Bjørnbeth BA Bjørnland K Bjørnstad JL Bliksås A Bofin AM Bondi J Borgen E Bostad L Botnen H.G. Bowitz Lothe IM Brabrand K Brattli O Breivik K Brennhovd B Brevik EA Bringedal K Brosstad F Brox JI Bru T Bruheim M Bruland O Brøndmo B Braathen A Buanes T Buhagen S Bukholm G Bukholm I Busund R Bækkelund O Bågenholm A Baas PC Baatrup G Cappelen J Carlsen E Carlsen HS Castellheim A

168 151 63, 64, 65 30 82 118 16 73 40 211, 212, 213 53 139 103, 152, 157, 170, 171, 177, 258 101, 102, 105, 106 224 13 249 127 157 99 110 169 178 114 238 67, 68, 84 185 112 227 10 82, 115 41 24, 27 37 182, 221 157, 169, 170, 171, 173, 176, 177 91, 123, 124, 167 127, 154 115, 125, 127, 128, 154, 245 222, 230 110 256 121 117 28 131 178 227 4

NorskKirurgiskForening_2008.indd 398

26-09-08 09:09:45

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Chen D Chiu K Christensen G Christian A Christiansen HC Christiansen O Clausen OPF Corbascio M Dahl E Dahl PE Dahlberg D Dahle G Dardik A Daryapeyma A Davidson B de Lange Th de Weerd L Dedichen HH Dehli T Diab L Dicko A Dimmen M Drolsum A Due J Dueland S Due-Tønnessen BJ Edna TH Edwin B Eftang L Egey A Egge A Eide J Eiklid K Eilertsen L Eiriksson K Eken T Ekseth KE El-Banayosy A Eliassen F Elverland H Emblem R Endresen K Endreseth BH Engebretsen K Engström M Eri LM Erichsen C Ertresvåg K

93 35, 250 224 130 146 97 168 204 100, 108, 271 222 3, 14, 29 218 206 182, 196, 204 130 123, 124 6, 9, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 138, 161 226 256 42, 51 126 67, 68, 84 131, 152, 177 80, 233 119 4, 17, 18, 19, 264 114 88, 104, 134, 135, 136, 148, 172, 178 154 77 17, 18, 19 247 151 112 174, 175 192 3 223 228 5 87, 88, 100, 102, 104, 105, 106, 108, 270 225 118, 133, 137 208 139 70 126 87, 88 5

NorskKirurgiskForening_2008.indd 399

26-09-08 09:09:45

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Esbensen Y Fancher TT Fazlagic E Fiabema T Fiane AE Filip C Finnkirk M Finsen AV Finset A Fitzgerald TN Fjeld JB Fjeld M Fjære HT Flatmark K Flørenes T Fodstad Ø Fors D Forsdahl SH Foss A Fosse E Fredriksen A Fredriksen K Friis C Fritzman B Frøslie K.F. Furnes B Galteland P Ganz JC Gasiavelis N Geiran OR Geisler J Gerner T Giercksky KE Gislason H Gjeilo KH Gjertsen Ø Gjølberg T Gladhaug IP Gleditsch D. Glomsaker T Goa PE Godøy J.K. Goscinski MA Gribbestad IS Groven S Grung C Grøholt KK Grønning LE

154 206 35, 250 61 216, 220, 223, 225 44, 45, 46 21 224 261 206 105 61 234, 235 125, 130 193 125, 130 174, 175 188 148, 172 163, 227 70 256 208 248 260 113, 115 268 23 223 186, 218, 225 104 165 67, 68, 119, 120, 130, 155, 156 143 209, 210 14 183, 184 135, 148, 168, 172, 178 110 153, 179 72 128 155, 156 72 110, 176 113 119, 120 81 6

NorskKirurgiskForening_2008.indd 400

26-09-08 09:09:45

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Grøtta O Graadal Ă&#x2DC; Gude E Gudlaugsson E Gulati S Guldvog I Guleng R J Gullestad HP Gullestad L Gullingsrud G Gunnes S Gurgia L Gaard M Gaarder C Hafsahl G G Haga M Hagen AI Hagen TS Hald J Halgunset J Hals P Halvorsen C Halvorsen D Halvorsen FH Halvorsen P Hansen PEH Harbo S Hareide G Harlaar NJ Hasic A Hatlinghus S Hauge T Haugen T Haukaas S Havre R Hedlund H Heerschap A Heggelund T Heier HE Heimdal K Helander R Helland CA Hellum C Helseth E Hem E Henriksen L Hervik J Hestnes M

194 111 225 115 16 234, 235, 236, 250 237, 248 249 225 61 217 55 114 258, 259, 262, 263 186 38 249 88 11, 25 73 69 11 77 163 214 116 31 147 121 224 180, 181 169, 170, 173, 176 134 81 117 95 72 111 262 25 110 1, 27 10 11, 15, 20, 25 74, 81 61 244 263 7

NorskKirurgiskForening_2008.indd 401

26-09-08 09:09:45

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Hetland K Hisdal JH Hjelle KM Hjelmesæth J Hjorthaug J Hodt A Hoel TN Hoem L Hokland BM Hole KH Holmberg H Hong T Hovde Hansen PE Hovland J Huanca M Husby A Husnes KV Høgevold HE Hølmebakk T Høye I Hågensli N Hårklau L Haaverstad R Ingebrigtsen T Isaksen JG Isaksen KS Isern AE Ivanovic J Iversen K Iversen T Jacobs JP Jacobsen MB Jacobsen U Jacobsen H Jacobsen B Jahnsen JU Jakobsen GS Jakobsen H Jakobsen ØJ Jenssen G Johannessen HB Johannessen HO Johannessen T Johannesson HO Johansen TF Johnsen LR Johnsen LH Johnson E

66 205 99 142, 146 114 205 211, 213, 227 78 32, 41 68, 119, 120 257 270 141 96 141 162 60 53, 264 159, 160 77 269 125 217, 221, 228, 229 10 9 114 249 30 113, 115 198 212 128 110 143 188 85, 86 142, 146 125 230 182, 221 204 125 11 131 28 207 256 131 8

NorskKirurgiskForening_2008.indd 402

26-09-08 09:09:46

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Johnson H Jonsdottir K Jonung T Josefsen R Jullumstrø E Junker J Jørgensen JJ Karevold A Karliczek A Karlsen SJ Karlsen TA Karlsen H Karsrud I Kiil S Kirkeby-Garstad I Kjellevold K Kjæve J Kjøll L Kjørstad KE Klemetzen K Kleppe G Klepstad P Klimowicz T Kloster R Kloster-Jensen K Knappskog PM Knatten C Knudsen CW Kollerøs D Kolset SO Kolstad F Kolstad K Konglund A Kornmo TS Korvald C Kratz G Kristensen V Kristinsson J Krohg-Sørensen K Krossnes B Kuhry E Kvalheim VL Kvan E. Kvistad KA Kvåle R Kylander C König M Kåresen R

34 128 204 29 114 34 183, 184, 187, 198, 202 209, 210, 217, 226 121, 122 63, 64, 65 85 225 111 192 217, 226, 229 131 55, 56, 59, 138, 161 44, 45 190 114 249 210 266 5, 6 100 24, 27 105 38 183 227 8, 13 11 20 132, 165 49, 53, 107 34 245 31, 139, 144 186 11 114 228 67 7, 13 81 175 4 240, 246 9

NorskKirurgiskForening_2008.indd 403

26-09-08 09:09:46

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Labori KJ Lahi P Lange C Langeggen H Langmoen IA Larsen SG Larsen S Larzon T Laurvik H Laxdal E Leh S Lied B Lien B Lindahl AK Lindberg H Lindekleiv HM Lindtjørn B Line PD Lingaas PS Lote K Lothe RA Lundar L Lundar T Lundemoen S Lund-Johansen M Lydersen S Löffeler S Lönroth H Løseth O Løvstakken L Løvvik K Magri D Mala T Maloney SP Markström U Mathisen SR Mathisen Ø Matzen M Mauland S McCrory P McTiernan C Medby PC Meling GI Meling TR Merok MA Mesic H Michelsen KM Mjåland O

151, 152, 169, 170, 171, 173, 177 34 180, 181 103 22 119, 120, 155 130 185 232 204 115 11, 13, 15 172 189 211, 212, 213 80, 233 239 148, 170, 172 186 11 129 87, 88 17, 18, 19 228 21, 24, 27 71, 210 95 139 94 28, 229 123, 124 206 139, 144, 159, 160 206 185 185, 191 134, 135, 136, 148, 168, 172, 178 43, 44, 45, 46 61 26 141 97 66, 79 4, 20, 264 129 36, 37, 40, 265 242 94, 158, 163, 244 10

NorskKirurgiskForening_2008.indd 404

26-09-08 09:09:46

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Moberg IO Moe M Moen O Moger T Mohammadi J Mohn AC Moholdt V Mollnes TE Monclair T Mongstad A Moss Kolseth S Mousavi MJ Muller T Munch-Ellingsen J Murrell W Muto A Myhre MF Myhre HO Müller C Müller TB Myren K Myrseth E Myrvold HE Myrvold E Mæhle L Møller P Mørk IT Mørkved S Nakken E Nakken S Narula R Naume B Nergård S Nergaard BJ Nesbakken A Nesland JM Ness C Nesvik I Nielsen HJ Nilsen BH Nordby T Nordbø Y Norderhaug IN Nordgaard H Nordhaug D Noreng HJ Norheim I Norheim Andersen S

252 46 265, 267 109, 149, 257 14 116, 141 7 78, 227 100, 104 228 226 166 12 13 22 206 166 180, 181 76 2 231, 232 13, 21 133 5 249 21, 249 32 71 151 151 82 157, 246 56 143 129, 159, 160, 166 156, 157 34 115 253, 254 111 169, 176 239 189 229 226, 229 152 240 127 11

NorskKirurgiskForening_2008.indd 405

26-09-08 09:09:46

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Normann T Norum LF Nybø TM Nydal R Nygård S Nygaard ØP Nyheim T Nylænde M Næss F Næss PA Obadia JF Offstad J Olafsson SO Olbers T Olsen OC Olsen B Olsen C Olstad OA Omland H Opsahl EMO Ording LS Orhagen MC Osbakk SA Osnes T Ott M Overgård M Pahle AS Park D Paulsen TH Paulssen E Pavlovic I Pedersen BL Pedersen G Pedersen PH Pettersen EH Pettersson S Pfeffer PP Pillgram-Larsen J Pimiento JM Podhorny N Quale AJ Quintessenza JA Ramm-Pettersen J Reed W Refsum S Reiersen AT Rein KA Reinlie S

79 112, 150, 162 199 111 224 7, 8, 10, 12, 13 183, 184 198 167 258, 259, 262, 263 223 218, 220 241, 242, 243 139 110 69 222 192 69 241, 242, 243, 247 195 47 256 4 116, 141 71 255 246 231, 232, 251 222 52 255 182, 196, 203, 204, 207, 221 21 74 34 92 192, 219, 255, 262, 263 206 234, 235, 236 260 212 30 130 89, 90, 270 187 186, 218 29 12

NorskKirurgiskForening_2008.indd 406

26-09-08 09:09:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Reisæter LAR Riis MLH Riis R Risum Ø Rogne S Rolandsen BÅ Romundstad P Rosales A Rosales R Rosseland AR Rubertsson S Ruiken R Rushfeldt C Ruud TE Rydning A Rynning S Ræder MG Rødningen O Røise O Rønning E Rønning G Rønning PA Rønning PR Røraas H Røsok BI Sahlin Y Saidian S Samset JH Sandberg C Sandbu R Sandbæk G Sandhaug M Sandvei MS Sandvik L Sandvik J Sauer T Schanke AK Scheie D Schistad O Schlichting ES Schmidt M Schneider MR Scholz T Schou CF Schou-Bredal I Schultz A Schweder GKJ Seeberg LT

99 245 101 187, 198 20 253, 254 2, 118 200, 201, 202 125, 140 134, 135, 136, 148, 172 174, 175 147 161 132 133, 137 214 151, 152 151 260, 261 43 148, 178 25 3 267 134, 135, 136, 148, 172, 178 111, 135 39, 48 241, 242, 243 22 142, 144, 146 183, 184, 194, 200 248 2 208 114, 147 246 260 20, 25 103 249, 252 150 62 172 139, 144 252 75, 95 72 157, 177 13

NorskKirurgiskForening_2008.indd 407

26-09-08 09:09:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Seem E Seim BE Seland H. Selbekk T Sellevold O Selnes A SelnÌs K Semb G Shahidi B Sholtz T Singh K Sjo OH Sjøberg T Sjaastad I Skaga NO Skari H Skattum J Skau PA Skjelbred P Skogly B Skottheim IB Skaar S Slagsvold CE Sletbakk R Smeland E Smenes JK Sneistrup C Sneve KS Solbakken AM Solberg S Solberg T Solberg OV Solheim J Solheim O Solheim BM Staxrud LE Steensrud T Steien E Steinbach FF Steine J Stenberg TAS Stenehjem E Stenklev N Stenseth R Stensrud K Stoldt S Storesund D Storli K

211, 213 219 47 8, 28 226 97 72 43 50 148 188 129, 166 57, 59, 138, 161 224 255, 262, 263 100, 101, 108, 270 258, 259 10 264, 265, 267, 268 61 146 11 183, 184, 201 108 6 33 35 40 159, 160, 166 188 9, 10 8, 28 169 7, 8, 12, 16, 28 144 183, 184 195 228 48 205 230 238 6 209, 210, 217, 226 101, 102 155 228 113, 115 14

NorskKirurgiskForening_2008.indd 408

26-09-08 09:09:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Stormark K Strand D Stranden E Straume-Næsheim TM Stuedal C Støen Fisknes H Sundhagen O Sundliseter E Sundseth J Suo ZH Svartberg J Svennevig JL Svennevig K Svindland O Sæther Hagen T Søberg HL Søland T Søndenaa K Sørby LA Søreide JA Søreide K Sørensen G Sørensen O Sørlie A Sørlie D Søvik TT Saatvedt K Tafjord S Taha O Tahir AR Talseth T Tandberg Eriksen M Tangen GA Tannæs T Tasdemir I Tasken K Tessem MB Thiara AS Thoresen Sletten E Thorsen B Thorsen K Thürmer H Tindholdt TT Tranø G Trochu JN Tromsdal A Trondsen E Trones Ermesjø M

146 61 205 26 41 217 194, 198 158 13 156 233 216, 220, 225, 227 227 234 87 261 236 113, 115, 150 128 153, 179 179 225 130 10 195 139, 144 211, 213 168 139 85, 86 75, 95 131 8, 28 154 82 157 72 227 217 86 153 189 38, 39, 53 111, 133 223 217 143, 164, 169, 170, 171, 173, 177 108 15

NorskKirurgiskForening_2008.indd 409

26-09-08 09:09:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Tsui S Tvedt B Tysvær A Tømmerås K Tønnessen T Tønseth KA Uher P Umbrazas J Unsgård G Utvoll J Valset T van Dam GM van der Hagen A Varghese M Varhaug JE Vasli S Vatne M Vatten L Veel T Velazquez OC Vetrhus M Vik A Vikan A Vik-Mo EO Villanger O Vindenes HA Vindenes HB Viset T Vitale N Vlatkovic L Vollan H Von Meer A Vonen B Wahba A Wahlqvist R Walde K Wasmuth HH Wester K Westerheim O Westgaard A Westre BW Westvik HH Westvik TS Weum S Wexels F Wexels JC Wibe A Wiedswang G

223 48, 53 114 93 208, 224 38, 39, 44, 45, 46, 53 183, 184 109 8, 16, 28 32 149 121, 122 96 22 233, 239, 241, 242, 243, 247 197 247 2 214 206 150, 199 2 140 22 134, 135, 136, 172 33 38, 53 72, 73 229 68 245 153 59, 138 209, 210, 226 240 207 133 1, 27 240 168 241, 242, 243 206 206 9, 58 237 140 118, 133, 137 131, 157 16

NorskKirurgiskForening_2008.indd 410

26-09-08 09:09:47

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Wiggers T Winnerkvist A Wirsching J Wold T Waage A Waage J Zare R Zatterstrøm U Zeebregts CJ Zhao C Ziegler CM Ødegård A Ødegaard S Øgreid P Ølstørn H Øyen OØ Aabakken L Åbyholm F Aagenæs I Aamodt R Ånonsen K Aarhus M Aarsæther E Årtun K Aas T Åsberg A Aasheim ET Aasland J Aass T Åvitsland TL

121, 122 209, 210 182, 221 94 170, 171, 177 117 83 53 121, 122 93 266 180, 181 117 82 22 92 108, 179 43, 44, 45, 46 44, 45 127 169 1, 24, 27 230 185 239, 247 146 139, 145 180, 181 221 105

17

NorskKirurgiskForening_2008.indd 411

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

18

NorskKirurgiskForening_2008.indd 412

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

19

NorskKirurgiskForening_2008.indd 413

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

20

NorskKirurgiskForening_2008.indd 414

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Aksnes G Almdahl SM Angelsen A Arctander M Arum C Arvesen A Ausen K Axcrona K Baco E Bartnes K Begic A. Beisland C Berg E Berge V Bernstein TE Bertilsson H Bjørnstad JL Bliksås A Breivik K Brennhovd B. Bringedal K Bru T Buanes T Buhagen S Bækkelund O. Carlsen HS Christiansen O Dahl E Dahl PE Dahlberg D Dahle G Daryapeyma A de Weerd L Dehli T Diab L Dicko A Dimmen M Due J Due-Tønnessen BJ Eftang L Egge A Eiriksson K Ekseth KE Engebretsen K Ertresvåg K Fiabema T

103 214 71, 72 104, 106, 270 93 193, 202 52 68 65 215 250 98, 99 54 63, 64 118 73 224 13 238 67 112 82 170 91, 123, 167 110 178 97 271 222 14 218 196, 204 58, 59, 138 256 42, 51 126 84 233 18 154 19 174, 175 3 208 87 61 21

NorskKirurgiskForening_2008.indd 415

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Fiane AE Filip C Flatmark K Forsdahl SH Fredriksen A Fritzman B Furnes B Galteland P Ganz JC Gasiavelis N Glomsaker T Goscinski MA Grønning LE Grøtta O Gulati S Guldvog I Gurgia L Gaard M Gaarder C Hagen AI Hagen TS Halvorsen FH Halvorsen C Halvorsen D Harbo S Helland CA Hervik J Hetland K Hisdal JH Hoel TN Hoem L Hole KH Holmberg H Hovde Hansen PE Hovland J Husnes KV Hølmebakk T Hågensli N Isaksen JG Ivanovic J Jacobsen H Jahnsen JU Jakobsen GS Johnsen LR Josefsen R Karevold A Karliczek A Kiil S

220, 225 44, 45, 46 125, 130 188 70 248 113 268 23 223 179 156, 155 81 194 16 234, 235 55 114 262, 263 249 88 163 11 77 31 27 244 66 205 213, 227 78 120 257 141 96 60 159, 160 269 9 30 143 86 142, 146 207 29 217 121, 122 192 22

NorskKirurgiskForening_2008.indd 416

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Kjellevold K Kjørstad KE Kloster R Knatten C Kornmo TS Korvald C Krohg-Sørensen K König M Labori KJ Lange C Larsen SG Lied B Lien B Lindahl AK Lindberg HL Lindekleiv HM Lundar T Lundemoen S Lund-Johansen M Löffeler S Løseth O Løvvik K Mathisen SR Matzen M Meling TR Mesic H Moberg I Moen O Moger T Mohn AC Myhre MF Müller C Myren K Mørk IT Nakken E Nergård S Ness C Nielsen H J Nordby T Nordbø Y Nordgaard H Nordhaug D Normann T Norum L-F Nybø TM Nygaard ØP Nyheim T Næss PA

131 190 5, 6, 105 132, 165 49, 107 186 4 152, 173 180, 181 119 15 172 189 212 80 17 228 21 95 94 124 185, 191 43 264 36, 37 252 267 109, 149 116 166 76 231 32 151 56 34 253 176 239 229 226 79 162 199 12 184 258 23

NorskKirurgiskForening_2008.indd 417

26-09-08 09:09:48

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Olsen B Opsahl EMO Orhagen M.C. Pahle AS Park D Paulsen TH Pedersen G Pettersen EH Podhorny N Quale A.J. Refsum S Reiersen AT Riis MLH Riis R Rogne S Rolandsen B-Å Rosales A Rushfeldt C Rydning A Rønning PA Røsok BI Sandvei MS Sandvik J Schmidt M Schneider MR Seeberg LT Seim BE Shahidi B Sjo OH Sjøberg T Skari H Skattum J Skjelbred P Slagsvold C-E Sneistrup C. Sneve KS Solheim BM Solheim J Solheim O Staxrud LE Steensrud T Steinbach F F Stensrud K Storli K Straume-Næsheim TM Stuedal C Sundhagen JO Sundliseter E

69 241, 242, 243 47 255 246 232, 251 182, 203 74 236 260 89, 90 187 245 101 20 254 200 161 137 25 134, 135, 148 2 147 150 62 157, 177 219 50 129 57 100, 108 259 265 201 35 40 144 169 7, 8, 28 183 195 48 102 115 26 41 198 158 24

NorskKirurgiskForening_2008.indd 418

26-09-08 09:09:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

Navn

Abstrakt nr.

Svennevig JL Søberg HL Sørby LA Sørlie A Søvik TT Saatvedt K Tahir A.R. Talseth T Thorsen K Tindholdt TT Tranø G Trondsen E Vasli S Vatne M Vik-Mo EO Villanger O Vindenes H. A Vindenes HB Wahba A Wasmuth HH Westerheim O Westgaard A Westvik TS Wexels F Wexels JC Waage A Waage J Zare R Ziegler CM Øyen OØ Aamodt R Aarhus M Aarsæther E Aasheim ET Aass T

216 261 128 10 139 211 85 75 153 39 111 164 197 247 22 136 33 38, 53 209, 210 133 240 168 206 237 140 171 117 83 266 92 127 1, 24 230 145 221

25

NorskKirurgiskForening_2008.indd 419

26-09-08 09:09:49

20-24 oktober 2008

Vitenskapelige forhandlinger

26

NorskKirurgiskForening_2008.indd 420

26-09-08 09:09:49

Omslag Høstmøte 2008:Omslag Høstmøte 2007

26-09-08

12:57

Side 2

,) !"4 $,/".")&+ 7 += *"! "/(500"0 +=) <

,) !"4< #" 5/0"*; ( + &++" 9." "+ /&(."." ,$ "+()"." %2".! $ #,. !"$ /,* . "&!". & %")/"2"/"+"0 "+ +5" /-.:50"+ ". )&(" "+(") = !*& +&/0."." /,* !"+ #,..&$" ,./('"))"+ ". 0 & / **" :5" )&(( /,* &*-) +0 0"0 ". -= -) // $)&. "+ "/(500"+!" %5)/" 10,* 0&/( #."* ,$ !"((". +=)"+ ".#,. "%:2". !1

Din totalleverandør innen endoskopi

&((" "(5*." !"$ #,. /0&((/( !". *"! .&/&(, #,. ),!,2".#:.0" /5(!,**". /,* %"- 0&00 "))".

00". .1( ( + /-.:50"+ ( //"."/ "00".

2 +)&$" .10&+". &/&(,"+ #,. 0 +!." /0&((". /"$ -= !"+ +5" /-.:50"+ ". +"*)&$ )&(" )&0"+ /,* 0 !1 /")2 $':. !"0 "+ +5" ,) !"4< /-.:50"+ $&. "))"./

!"+ / **" "##"(0&2" "% +!)&+$ #,.

- /&"+0". *"! %,.*,+ 2%"+$&$ (."#0 /,* 2"! &+0.,!1(/',+"+ &

/0. "+" ,##/2"&"+ ,(/ &+!"."+ /), )# (/ 333 /0. 6"+" +,

ESG-100

Olympus Norge AS .MHOVnVYHLHQ 2VOR 7HOHIRQ ZZZ RO\PSXV QR

$7& QU / $ (

,03/$17$7 +YHU HQJDQJVVSU¡\WH LQQHK *RVHUHOLQ DFHW DHTY JRVHUHOLQ PJ ODFWLG JO\FROLG FRSRO\PHU DG PJ ,QGLNDVMRQHU 3URVWDWDFDQFHU L DYDQVHUW VWDGLXP KYRU NLUXUJLVN NDVWUDVMRQ HU X¡QVNHW HOOHU LNNH NDQ JMHQQRPI¡UHV 6\PSWRPDWLVN EHKDQGOLQJ DY HQGRPHWULRVH 'RVHULQJ PJ V F L IUHPUH DEGRPLQDOYHJJ KYHU PnQHG 'RVHMXVWHULQJ LNNH Q¡GYHQGLJ KRV SDVLHQWHU PHG QHGVDWW Q\UH HOOHU OHYHUIXQNVMRQ HOOHU KRV HOGUH )RUVLNWLJKHW YHG VWHUNW QHGVDWW Q\UH IXQNVMRQ )¡U LQMHNVMRQ E¡U HQ NRQWUROOHUH DW SUHSDUDWHW NDQ VHHV L VSU¡\WHQV ©YLQGXª RJ VWHPSOHW Pn VN\YHV KHOW LQQ I¡U VSU¡\WHQ WUHNNHV XW )RU NRUUHNW EUXN VH EUXNVDQYLVQLQJHQ L SDNQLQJHQ .RQWUDLQGLNDVMRQHU +\SHUVHQVLWLYLWHW YHG WLGOLJHUH EHKDQGOLQJ PHG SUHSDUDWHW *UDYLGLWHW $PPLQJ )RUVLNWLJKHWVUHJOHU 0HQQ %UXN DY SUHSDUDWHW KRV SDVLHQWHU VSHVLHOW XWVDWW IRU n XWYLNOH XUHWHUREVWUXN VMRQ HOOHU SDUDSOHJL E¡U YXUGHUHV Q¡\H GD IRUYHUUHOVH DY V\PSWRPHU NDQ IRUHNRPPH LQLWLDOW L EHKDQG OLQJHQ 2SSVWnU GHW SDUDSOHJL HOOHU QHGVHWWHV Q\UHIXQNVMRQHQ VRP I¡OJH DY XUHWHUREVWUXNVMRQ E¡U VSH VL¿NN EHKDQGOLQJ DY GLVVH NRPSOLNDVMRQHU LJDQJVHWWHV 'DWD W\GHU Sn DW VDPWLGLJ EUXN DY ELVIRVIRQDWHU NDQ PLQVNH UHGXNVMRQHQ DY EHQWHWWKHW KRV PHQQ .YLQQHU .DQ IRUnUVDNH UHGXNVMRQ L EHQWHWWKHWHQ +RV SDVLHQWHU VRP InU =RODGH[ PJ IRU EHKDQGOLQJ DY HQGRPHWULRVH KDU KRUPRQHOO WLOOHJJVPHGLNDVMRQ GDJOLJ GRVHULQJ DY ¡VWURJHQ RJ SURJHVWHURQ YLVW VHJ n NXQQH PLQVNH UHGXNVMRQHQ DY EHQWHWWKHW KRV NYLQQHU )RU =RODGH[ PJ HU GHW LQJHQ HUIDULQJ PHG KRUPRQHOO WLOOHJJVPHGLNDVMRQ 7LOJMHQJHOLJH GDWD W\GHU Sn DW QRH UHPLQHUDOLVHULQJ NDQ IRUYHQWHV HWWHU HQGW WHUDSL KRV HQ VWRU GHO DY SDVLHQWHQH %UXN DY JRVHUHOLQ NDQ IRUnUVDNH HQ IRUK¡\HW WRQXV L OLYPRUKDOVHQ RJ IRUVLNWLJKHW E¡U XWYLVHV YHG GLODWDVMRQ DY GHQQH 7LGHQ IUD DYVOXWWHW WHUDSL WLO PHQVWUXDVMRQHQ JMHQRSSWDV NDQ EOL IRUOHQJHW .OLQLVNH HIIHNWGDWD PDQJOHU IRU EHKDQGOLQJ DY HQGRPHWULRVH L PHU HQQ PnQHGHU *UDYLGLWHW $PPLQJ 6H .RQWUDLQGLNDVMRQHU 2YHUJDQJ L SODFHQWD 6LNNHUKHWHQ YHG EUXN XQGHUJUDYL GLWHW HU LNNH NODUODJW GD HUIDULQJ IUD PHQQHVNHU HU XWLOVWUHNNHOLJ '\UHVWXGLHU YLVHU UHSURGXNVMRQVWRNVLVNH HIIHNWHU VRP LQGLNHUHU HQ PXOLJ ULVLNR IRU KXPDQH IRVWHUVNDGHU 6NDO LNNH EUXNHV YHG JUDYLGLWHW )HUWLOH NYLQQHU E¡U XQGHUV¡NHV Q¡\H I¡U EHKDQGOLQJ LYHUNVHWWHV IRU n XWHOXNNH JUDYLGLWHW ,NNH KRUPRQHOO DQWLNRQVHSVMRQ E¡U DQYHQGHV LQQWLO PHQVWUXDVMRQHQ NRPPHU WLOEDNH 2YHUJDQJ L PRUVPHON 8NMHQW 'HW HU LNNH NODUODJW RP EDUQ VRP DPPHV NDQ VNDGHV 6NDO LNNH EUXNHV XQGHU DPPLQJ %LYLUNQLQJHU (QNHOWWLOIHOOHU DY K\SHUVHQVLWLYLWHWVUHDNVMRQHU L QRHQ WLOIHOOHU PHG DQDI\ODNVL HU UDSSRUW HUW +\SHUWHQVMRQ K\SRWHQVMRQ HU UDSSRUWHUW (QGULQJHQH HU YDQOLJYLV IRUELJnHQGH HQWHQ YHG IRUWVDWW EHKDQGOLQJ HOOHU VHSRQHULQJ , QRHQ VMHOGQH WLOIHOOHU KDU HQGULQJHQH Y UW EHKDQGOLQJVNUHYHQGH RJ I¡UW WLO VHSRQHULQJ DY SUHSDUDWHW +XGXWVOHWW RIWHVW PLOGW DYWDU RIWH XWHQ DW EHKDQGOLQJHQ DYVOXWWHV $UWUDOJL ,NNH VSHVL¿NNH SDUHVWHVLHU 6MHOGQH WLOIHOOHU DY SLWXLW U DSRSOHNVL 0HQQ *RVHUHOLQ ¡NHU VHUXPWHVWRV WHURQ LQLWLDOW 6NMHOHWWVPHUWHU RJ YDQQODWLQJVEHVY U NDQ ¡NH PLGOHUWLGLJ KRV QRHQ SDVLHQWHU (QNHOW WLOIHOOHU DY XUHWHUREVWUXNVMRQ RJ WU\NN Sn U\JJPDUJVQHUYHU PHG SDUDSOHJL RJ SDUDSDUHVH HU UDSSRUWHUW 6\PSWRPHU Sn DQGURJHQVXSSUHVMRQ +HWHWRNWHU RJ VYHWWLQJ QHGVDWW OLELGR RJ SRWHQV KHYHOVH RJ ¡P KHW L EU\VWHQH %UXN DY *Q5+ DJRQLVW NDQ I¡UH WLO UHGXNVMRQ DY EHQWHWWKHW .YLQQHU )DUPDNRORJLVNH YLUNQLQJHU +HWHWRNWHU VYHWWLQJ HQGUHW OLELGR +RGHSLQH VWHPQLQJVIRUDQGULQJHU LQNO GHSUHVMRQ W¡UUKHW L YDJLQD RJ HQGULQJHU L EU\VWHQHV VW¡UUHOVH HU UDSSRUWHUW VMHOGHQ 1RHQ NYLQQHU NDQ WLGOLJ L EH KDQGOLQJHQ In YDJLQDOEO¡GQLQJHU DY YDULHUHQGH PHQJGH RJ YDULJKHW %O¡GQLQJHQH VN\OGHV VDQQ

V\QOLJYLV UHGXVHUW ¡VWURJHQQLYn RJ VOXWWHU YDQOLJYLV VSRQWDQW 'HJHQHUHULQJ DY ¿EURP\RPHU %H KDQGOLQJ PHG *Q5+ DJRQLVW NDQ I¡UH WLO QDWXUOLJ PHQRSDXVH +RV QRHQ NYLQQHU YLO PHQVWUXDVMRQHQ LNNH NRPPH WLOEDNH HWWHU DYVOXWWHW EHKDQGOLQJ 'DQQHOVHU DY RYDULHF\VWHU 2YHUGRVHULQJ )RUJLIWQLQJ (Q KDU LQJHQ HUIDULQJ PHG RYHUGRVHULQJ KRV PHQQHVNHU (Y XWVODJ DY RYHUGRVHULQJ EHKDQGOHV V\PSWRPDWLVN (JHQVNDSHU .ODVVL¿VHULQJ 'HNDSHSWLG DQDORJ WLO *Q5+ IUD K\SRWKDODPXV IRUGHOW L HQ YHYVYHQQOLJ RJ RSSO¡VHOLJ PDWULNV VRP DYJLU GHW DNWLYH VWRII NRQWLQXHUOLJ 9LUNQLQJVPHNDQLVPH +HPPLQJ DY VHNUHVMRQ DY GHW OXWHLQLVHUHQGH KRUPRQ /+ HWWHUIXOJW DY IDOO L VHUXPWHVWRVWHURQ KRV PHQQ RJ VHUXP¡VWUDGLRO KRV NYLQQHU 9HG VWDUW DY EHKDQGOLQJ I¡UHU VWLPXOHULQJ DY VHNUHVMRQ DY GHW OXWHLQLVHUHQGH KRUPRQ /+ IUD K\SRI\VHQ WLO HQ PLGOHUWLGLJ ¡NQLQJ DY VHUXPWHVWRVWHURQ KRV PHQQ RJ VHUXP¡VWUDGLRO KRV NYLQQHU &D GDJHU HWWHU I¡UVWH GHSRWLQMHNVMRQ UHGXVHUHV WHVWRVWHURQNRQVHQWUDVMRQHQH WLO HW QLYn DY VDPPH VW¡U UHOVHVRUGHQ VRP YHG NLUXUJLVN NDVWUDVMRQ RJ IRUEOLU ODYH QnU EHKDQGOLQJHQ JMHQWDV KYHU PnQHG 2P GHW L VSHVLHOOH WLOIHOOHU LNNH EOLU JLWW JMHQWDWW GRVHULQJ HWWHU PnQHGHU RSSUHWWKROGHV NDVWUDVMRQVQLYnHQH DY WHVWRVWHURQ OLNHYHO L RSSWLO XNHU KRV GH ÀHVWH SDVLHQWHQH +RV NYLQQHU YLO VHUXP¡VWUDGLRO Y UH VXSSULPHUW UXQGW XNHU HWWHU GHQ I¡UVWH GHSRWLQMHNVMRQHQ RJ YLO IRUEOL VXSSULPHUW WLO VOXWWHQ DY EHKDQ GOLQJVSHULRGHQ +RV NYLQQHU VRP DOOHUHGH HU VXSSULPHUW YHG EUXN DY HQ *Q5+ DQDORJ YLO VXSSUHVMRQHQ RSSUHWWKROGHV YHG WHUDSLHQGULQJ WLO =RODGH[ PJ 6XSSUHVMRQHQ OHGVDJHV DY V\PSWRPOLQGULQJ DY HQGRPHWULRVH 'H ÀHVWH SDVLHQWHU RSSQnU DPHQRUp $EVRUSVMRQ )XOOVWHQGLJ ,QJHQ KROGHSXQNWHU IRU DNNXPXOHULQJ YHG WLOI¡UVHO KYHU PnQHG PHQ IUHPGHOHV ELRORJLVN DNWLYH NRQVHQWUDVMRQHU HWWHU FD PnQHGHU 3URWHLQELQGLQJ %LQGHV L OLWHQ JUDG +DOYHULQJVWLG 9HG QRUPDO Q\UHIXQNVMRQ WLPHU ¡NHU YHG VWHUNW QHGVDWW Q\UHIXQNVMRQ PHQ SODVPDFOHDUDQFH IRUWVDWW WLOVWUHNNHOLJ WLO DW GRVHMXVWHULQJ LNNH HU Q¡GYHQGLJ 8WVNLOOHOVH +RYHGVDNHOLJ L XULQ 2SSUHWWKROGHOVH DY K¡\ SODVPDFOHDUDQFH YHG QHGVDWW Q\UHIXQNVMRQ W\GHU Sn HW LNNH UHQDOW ELGUDJ VDQQV\QOLJYLV IUD OHYHU ,QJHQ HQGULQJ L IDUPDNRNLQHWLNN KRV SDVLHQWHU PHG QHGVDWW OHYHUIXQNVMRQ 3DNQLQJHU RJ SULVHU LPSODQWDW NU LPSODQWDWHU NU 5HIXVMRQ 6H 5HIXVMRQVOLVWHQ / $ ( ,PSODQWDW PJ 5HI &DLOORW HW DO $,'6 &'& DQG (3,1HW GDWD ZZZ MU R[ DF XN EDQGROLHU ERRWK QHHGOHVWLFN DQQXXXVD KWPO .DLVDU\ $9 HW DO &RPSDULVRQ RI /K5+ DQDORJXH =RODGH[ ZLWK RUFKLHFWRP\ LQ SDWLHQWV ZLWK PHWDVWDWLF SURVWDWH FDUFLQRPD %U - 8URO

9RJHO]DQJ HW DO *RVHUHOLQ YV RUFKLHFWRP\ LQ WKH WUHDWPHQW RI DGYDQFHG SURVWDWH FDQFHU ¿QDO UHVXOWV RI D UDQGRPL]HG WULDO 8URORJ\

)$ /NKO

=RODGH[ PJ ³$VWUD=HQHFD´ *Q5+ DJRQLVW & 7 D E 6H 9LONnU IRU UHIXVMRQ

26-09-08

12:57

Side 1

Vitenskapelige forhandlinger 2008

www.borgerne.no

Omslag Høstmøte 2008:Omslag Høstmøte 2007

Vitenskapelige forhandlinger De Norske Kirurgiske Foreninger

84. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 20.-24. oktober 2008 Redaktør: Lars Vasli