Diego Mattarelli
Emanuela Pagliari
Oversatt av Tuva Sverdrup-Thygeson
Cristina Banfi
dinosaurEr
vErdEn DINOSAURENES
Dinosaurene var en ekstremt variert gruppe krypdyr: Noen var små som duer, mens andre var store som lastebiler. Men alle hadde noen ting til felles. I motsetning til andre krypdyr hadde dinosaurer søyleaktige ben og armer som satt rett under kroppen, i stedet for på siden, som hos firfisler. Huden var beskyttet av skjell, og mange hadde kropper som delvis var dekket av fjær.
Hjernene var små sammenlignet med kroppen, og i noen tilfeller var de virkelig bitte små. Likevel dominerte de jorda i 150 millioner år, gjennom hele mesozoikum. Vår egen art, Homo sapiens , har bare eksistert i 300 000 år. Jorda var altså dinosaurenes verden i imponerende lang tid.
tidligere trodde man dinosaurer var klumsete, trege og dumme dyr, kanskje på grunn av de små hjernene. I dag har man funnet ut mye mer om dinosaurene, særlig ved å sammenligne dem med deres etterfølgere, fuglene, som på mange måter kan regnes som dagens dinosaurer. Akkurat som fugler, kunne nok dinosaurene opprettholde en konstant kroppstemperatur. Det er vanskelig å vite sikkert, siden man ikke kan reise tilbake i tid, men paleontologer har funnet gode bevis ved å analysere fossiler av eggeskall. Skallet inneholder stoffer som forteller oss om temperaturen der eggene ble formet, altså inne i dinosaurmorens kropp. Takket være slike studier vet man at kroppstemperaturen til dinosaurene var tilsvarende den dagens fugler holder. Dinosaurene holdt seg dermed varmere enn klimaet de levde i.
De første dinosaurene var små, kjappe og gikk oppreist på to ben, men under triasperioden utviklet de seg til veldig ulike vesener: De fleste ble planteetere, mens noen få ble farlige jegere. Fossiler av Eoraptor og Pisanosaurus er noen av de eldste man har funnet. Disse er rundt 230 millioner år gamle og ble oppdaget i Argentina. Allerede på denne tiden kan man tydelig se tidlige representanter for de to gruppene man deler dinosaurene inn i: Øglehoftedinosaurer, også kalt Saurischia (kjøttetende dinosaurer og planteetende langhalsdinosaurer) og fuglehoftedinosaurer, også kalt Ornithischia (alle andre planteetende dinosaurer).
Ccarnotaurus carnotaurus
arnotaurus er en av de mest kjente kjøttetende dinosaurene fra Sør-Amerika, kanskje til og med på hele den sørlige halvkule – til tross for at bare ett eneste skjelett har blitt funnet. Fossilet ble oppdaget i Argentina i 1984 og er nesten komplett. Bare halen og nederste del av bena mangler. Resten av knoklene har blitt delvis forvridd av vekten som presset ned på dem mens de lå begravet, men de er likevel så å si perfekt bevarte.
Takket være dette vet vi at det var et voksent individ, og vi vet mye om kroppen. C arnotaurus var en stor dinosaur med en rett, muskuløs nakke og et relativt kort og smalt, høyt hode. De mest slående trekkene var de to hornene og de utrolig korte armene – enda kortere enn hos den mer berømte T. rex .
Selv om det bevarte skjelettet manglet nederste del av bakbena, vet vi at denne dinosauren var en av de raskeste store kjøtteterne. Benmusklene var festet til den første virvelen i halen, noe som gjorde den raskere. C arnotaurus var helt klart en kjøtteter, men vi vet ikke sikkert hvilke dyr den jaktet på. Noen forskere tror den spiste mellomstore dyr, mens andre tror den også kunne angripe store sauropoder (langhalsdinosaurer).
carnotaurus carnotaurus
hvor dEn lEvdE:
SørAmerika
kjEnnEtEgn: veldig korte armer
Navnet betyr: kjøttEtEndE oksE
vEkt:
1400 kilo
når dEn lEvdE: størrElsE: 8–9 meter lang
72–69 millioner år siden
Triassicogiurassico cretaceo
Uni kE horn
Hodeskallen, som var rundt 60 centimeter lang, var kortere og mer kompakt enn hos mange av de andre kjøttetende dinosaurene. Det klareste kjennetegnet på arten var de to kjegleformede hornene over øynene, som stakk ut mot siden. Carnotaurus var den eneste tobente kjøttetende dinosauren som hadde slike horn. Det er uklart hva de ble brukt til. Sannsynligvis ble de brukt i kamp med andre Carnotauruser, slik som sauebukker bruker hornene sine. Den muskuløse nakken og sterke ryggraden kunne tåle de harde støtene. Hornene kan også ha blitt brukt under jakt eller i paringslek.
trias jura kritt
FossilisErt hud
Ikke bare var fossilet i så god stand at skjelettet var nesten komplett, men det var også bevart avtrykk av dinosaurens hud i steinen under. Dette gjorde det mulig å gjenskape flere deler av kroppen: hodet, kjeven, nakken og brystkassen.
Huden var dekket av små skjell, rundt en halv centimeter store. Den hadde også flere rader med beinknotter på 4–5 centimeter i diameter, som gikk langs nakken, ryggen og halen. Funksjonen var nok å beskytte disse områdene under kamp med andre dinosaurer.
Giganotosaurus var Patagonias Tyrannosaurus Rex , og var det største rovdyret på hele det Sør-Amerikanske
kontinentet. Den hadde tre klør på hver hånd, og kurvede, taggete tenner som var nesten 20 centimeter lange. Det gjorde at den kunne jakte dinosaurer mye større enn seg selv, inkludert gigantiske sauropoder – langhalsdinosaurer –som Argentinosaurus Bittet kunne gi store skader, for Giganotosaurus kunne enkelt knekke knokler og rive løs store biter kjøtt.
kjEnnEtEgn: korte, rynkede kammer på snuten
giganotosaurus giganotosaurus
giganotosaurus giganotosaurus
Navnet betyr: gigantisk sørlig øglE
hvor dEn lEvdE:
SørAmerika
En forvokst
hodEskallE
Selv om vi aldri har funnet en fullstendig hodeskalle, vet vi nok til å beregne at Giganotosaurus hadde en av de største: Den kunne bli opptil 1,8 meter lang, som er latterlig stort i forhold til kroppen. Hjernen var derimot på størrelse med, og formet som, en banan. En stor del av hjernen ble brukt til å tolke lukter, noe som sannsynligvis betyr at den kunne lukte byttedyr på lang avstand.
s6800 kilo når dEn lEvdE: størrElsE: opptil 14 meter lang vekt: 95 millioner år siden
Triassicogiurassico
tor og hurtig
cretaceo
Giganotosaurus had de de lengste bena blant alle theropo der ( som inkluderer tobente dinosaurer som T. rex
o g Allosaurus ) . Den hadde kortere lårben enn skinneben, så den kunne løpe svært fort, kanskje opptil 50 kilometer i timen. Kombinert med det dødelige bittet gjorde dette Giganotosaurus til et aktivt rovdyr, som foretrakk å jakte heller enn å spise døde dyr den fant.
trias jura kritt
kjEnnEtEgn: en lang, kurvet klo på den andre tåen
Velociraptor er en av de mest berømte dinosaurene, takket være rollen sin i boken og
filmserien Jurassic Park. I filmene blir disse dinosaurene framstilt som store, intelligente rovdyr, med grønn hud dekket av skjell, høyere enn mennesker og glad i å jakte i flokk. Dette stemmer ikke helt. Den ekte Velociraptor var liten og dekket av fjær, omtrent som en stor kalkun. Den hadde en hodeskalle på opptil 25 centimeter, skarpe, taggete tenner og klør på hender og føtter. Hver fot hadde også en sigdformet klo som var mye lengre enn resten, som den sannsynligvis brukte som et dødelig våpen. Beina viser at denne dinosauren kunne løpe veldig fort. Selv om Velociraptor ofte blir framstilt mens den jakter i flokk, har vi ingen bevis på at de var sosiale jegere.
Velociraptor Velociraptor
Velociraptor Velociraptor
hvor dEn lEvdE:
TyvEr MED VINGER
Bildet filmindustrien hadde tegnet av denne dinosauren ble knust i 2007, da forskere fant bevis på at Velociraptor faktisk var dekket av fjær. Et nytt fossil ble oppdaget i Mongolia, på samme sted som tidligere Velociraptorfossiler hadde blitt funnet, og paleontologer fant nå klare tegn på fjærdrakt. Armene så sannsynligvis ut som vinger. Likevel kunne ikke denne dinosauren fly, fordi « vingene » var for små sammenlignet med kroppsvekten. De ble nok heller brukt til å hjelpe dem å løpe fortere, samt til å holde balansen bedre.
75–71 millioner år siden Navnet betyr: hurtig tyv
trias
jura
kritt
jakt
Som hos de fleste kjøttetende dinosaurer var de dødeligste våpnene til Allosaurus klørne, og mest av alt tennene. Tennene var spisse og taggete, men korte, noe som lenge gjorde forskere usikre på hvordan de ble brukt under jakt. I dag tror man Allosaurus brukte hele hodet sitt som en morgenstjerne, en type slagvåpen med pigger fra middelalderen.
Dinosauren brukte den muskuløse nakken til å svinge hodet mot byttet mens den holdt munnen åpen, slik at tennene kunne rive opp kjøttet.
Armene var sterke og kunne holde byttet godt fast, særlig med hjelp fra de grufulle klørne, som var 18 centimeter lange.
Takket være disse mektige våpnene kunne Allosaurus felle byttedyr som var mye større enn seg selv, for eksempel Diplodocus Når den hadde drept byttet, brukte
Allosaurus samme teknikk som store rovfugler gjør i dag: Den klatret på toppen av den døde kroppen, holdt den nede med bakbena, og brukte tennene til å rive kroppen i stykker.
På tross av at den var en imponerende dinosaur, kom den seg ikke alltid ut av kamp uten skader, og det har blant annet blitt funnet deler av en ryggrad med tydelige skader fra den piggete halen til en Stegosaurus .
En Stor DiplodocuS prøvEr å forSvarE SEg mot to alloSauruSEr, Som allErEdE har angrEpEt og drEpt En ung DiplodocuS.
Hvordan så egentlig dinosaurene ut?
Hvilken var farligst? Eller størst? Hvem kunne brøle høyest, eller spise fra toppen av trærne? Hvem hadde minst hjerne? Og hvilken var Norges første dinosaur? Denne boka tar deg tett på dinosaurene gjennom imponerende illustrasjoner og tekst
som er oppdatert på den nyeste forskningen.
En omfattende praktbok for alle som er fascinert av dinosaurer.
ISBN: 978-82-8373-207-8
www.fontini.no
