Garnmagi av Kari Hestnes og Hege Dagestad

108214_garnmagi_cc18.indd 1002

05/07/18 08:33

108214_garnmagi_cc18.indd 1003

05/07/18 08:33

108214_garnmagi_cc18.indd 1004

05/07/18 08:33

HEGE DAGESTAD

•

K ARI HESTNES

Garn magi

–

MED PLANTEFARGING

108214_garnmagi_cc18.indd 1

05/07/18 08:33

INNHOLD

Forord .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hege og Kari . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Litt historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

KAPITTEL 1 KOM I GANG .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Utstyr du finner hjemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Garn og stoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kjemikalier.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Planter og fargemateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 FORARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Underbinding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Knutemerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vask av garnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Beising . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24 24 24 24 26

FARGING – enkel oppskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 ETTERARBEID .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Merking av garn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vask . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tørk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppbevaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 31 32 32 32

FARGENS HOLDBARHET

34

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PLANTEFARGERLIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

108214_garnmagi_cc18.indd 2

05/07/18 08:33

KAPITTEL 2 HØSTEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høstblomster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I soppskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lav.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38 40 48 68

VINTEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mørketid med farger fra skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Farger fra kjøkkenet .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Røde farger fra den store verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

74 76 80 84

VÅREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Se opp for fargeemner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Se ned der du går . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Alt vi har ventet med å gjøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 SOMMEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planter fra vegkant og utmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pryd og nytte fra hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Blåfarger fra hageplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ugress i hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

116 118 124 130 134

KAPITTEL 3 FARGING AV STOFFER OG ANDRE TING .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 FARGEOVERSIKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 OPPSKRIFTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Blomstervott og lue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 I soppskogen, vott og lue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Takk for turen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Nyttige adresser .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

108214_garnmagi_cc18.indd 3

05/07/18 08:33

4

108214_garnmagi_cc18.indd 4

05/07/18 08:33

FORORD Vi inviterer deg med på en tur i plantefargerens verden, der vi høster av naturens overflod og tryller frem de vakreste farger fra planter og sopp. Dette gjør vi så enkelt og forståelig at alle kan klare det!

Du vil se at alle trinn du går, er fylt av spenning og nytelse, og at plantefarging får frem selve essensen i det populære begrepet «slow fashion». Det er du selv som sanker plantemateriale, det er du som tryller frem fargene på garnet, og det er du som er til stede og opplever magien.

For oss er det viktig å understreke hvor lett det er å plantefarge. Har du lyst, trenger du bare noen planter, litt garn og en kjele med vann, og så er du plutselig i gang. Det er overraskende enkelt å få frem nydelige og harmoniske farger. Arbeidsprosessene går av seg selv, og selvtilliten øker i takt med hver ny hespe du tar opp av fargebadet. Det er absolutt lov å leke og utforske, og uten at man tenker over det, har man lært seg enda en ny plante, med dens iboende fargehemmelighet.

Vi har valgt å bruke hovedsakelig sopp og planter som vokser vilt de fleste steder i landet og som er enkle å finne, mange ganger rett utenfor stuedøra eller i grøftekanten. Noen steder tar vi med litt mer omsten­delige prosesser, og noen steder legger vi også inn litt trylleri – som egentlig bare er gode tips!

Samtidig har vi valgt å minimere bruken av kjemikalier og tilrettelegge for trygge opplevelser med grytene.

I bunnen ligger gleden over å komme seg ut dit hvor plantene er, der vi varsomt høster det vi blir tilbudt.

Det er så fint å kunne være i samspill med naturen og øyeblikket – oppleve mangfoldet i blomsterfloraen i grøftekanten, i det kuperte terrenget i skogen og på fjellet, alt man plutselig blir en del av når man går på sanketur.

I boken følger vi plantefargingen gjennom årstidene og viser deg biter av den mangfoldige skattkisten vi har i naturen. Det blir fort en livsstil som skjerper sansene for mulige farger og gode opplevelser i skog og mark.

Siden det finnes en uendelighet av fargemateriale, har vi måttet begrense utvalget. Vi har likevel ­ønsket å få frem vakre og representative smakebiter fra kjente og mindre kjente skatter, og helst inspirere til en nysgjerrighet slik at du selv kan oppleve magien. Det verste som kan skje er at du plukker noe som gir lite farge, men de gode opplevelsene knyttet til prosessen vil du alltid ha! Garnet kan alltids farges over med noe annet, og plutselig får man en ny og vakker fargekombinasjon!

Vi tror at en oppdagelsesreisende i plantefargekunst lærer best ved å oppleve og prøve ut selv, derfor vil oppskrifter med eksakte mål bare bli delt der det er nødvendig. For øvrig handler det mye om å prøve seg frem med noen enkle grunnregler i bunnen. Der det er en overflod av planter i naturen, er det bare å fylle en kjele med plantemateriale og koke opp, så er du bare noen skritt unna å oppleve noe spennende og kan lagre enda mer kunnskap til neste gang.

Vi er sikre på at du på denne måten raskt lærer de grunnleggende prinsippene, slik at du kan stole på din egen vurdering og erfaring. Plantefarging handler ikke om å masseprodusere helt like farger, men at du blir kjent med de forskjellige plantene og hva de de gir av farge. På den måten kan du lage unikt garn eller stoffer hver gang! Bruk det du finner av planter der du bor, og lek deg frem til din egen stil. Slik blir både «oppskriftene» og håndlaget ditt eget.

5

108214_garnmagi_cc18.indd 5

05/07/18 08:33

6

108214_garnmagi_cc18.indd 6

05/07/18 08:33

HEGE OG KARI – Hege, se her ‘a! roper Kari begeistret, og vips har hun funnet gull, enten det er steinsopp i overflod, eller selve diamanten for oss plantefargere: kanelkjuka! Og med lykkelige hvin stormer Hege frem, mens soppkurv og flora blir liggende gjenglemt på en tue i solskinnet.

Sånn er det å være midt i skogens magi. Vi bestemte oss for å gå denne opplevelses­ turen sammen og vise frem skattene til deg, det gjør alt så uendelig mye mer givende! Og vi deler gjerne turen med deg også!

Vi er Hege som er veterinær med forkjærlighet for dyr og natur, og som hadde en farmor som var en mester i plantefarging. Som liten fulgte Hege beundrende med på alt som skjedde i gryta, og fikk masse plantefarget garn å strikke av i ungdommen. Men det tok mange år før egne gryter ble dratt frem, selv om det lå som en drøm i bakhodet hele tiden. Men nå går det ikke en dag uten at hun jobber med plantefarging.

Kari som er en kjent strikkedesigner, har også mange andre kunstneriske uttrykk: tekstil­ kunst, malerier eller som forhandler av vakker brukskunst fra hele verden. Her i boken møter vi henne som fotograf.

Vi har et felles ønske om at du skal få se det magiske og vakre ved plantefarging, og oppdage hvor lett tilgjengelig det er. Det er hverken vanskelig eller tungvint, bare en uuttøm­ melig kilde til gode opplevelser. Vi ville skape en bok og formidle denne opplevelsen av alle skattene som finnes innenfor skogens skimrende gardin. Men mest av alt har dette vært en kreativ og boblende prosess som ingen kunne stoppe!

7

108214_garnmagi_cc18.indd 7

05/07/18 08:33

8

108214_garnmagi_cc18.indd 8

05/07/18 08:33

LITT HISTORIE I dag er det stadig flere som begynner med plantefarging. En av de viktigste grunnene er nok at man savner den tilfredse følelsen av å skape noe selv, i sterk kontrast til kjøpehysteriet. I tillegg kommer selv­ sagt gleden ved naturopplevelsen og den forunderlige, gode følelsen man får av å se de vakre og harmo­ niske fargene vi får på garnet.

I den senere tid har plantefargehistorien fått et nytt tilskudd, nemlig soppfarging, som har utvidet ­paletten med mange farger som vi ellers har kjøpt fra fjerne land. Soppfarging har inntil nylig vært et ubeskrevet blad. Det er ikke omtalt i noen av de gamle fargebøkene, og det finnes ingen beviselige funn fra tidligere tider.

De syntetiske fargene vi nå er så vant til, kom i 1850-årene, og tok sakte men sikkert over markedet.

I Norge har vi likevel vært heldige, for kunnskapen om plantefarging har vært opprettholdt på grunn av den sterke vev- og bunadstradisjonen vi har. Det har med jevne mellomrom også vært oppsving av inte­ resse for dette håndverket, selv om det ikke lenger har samme kommersielle betydning som før.

Før de syntetiske fargene kom, var fargede klær tydelige symboler på hvilken status man hadde i sam­ funnet, og det var ikke hvem som helst som kunne smykke seg med sjeldne farger som rødt og blått. I Europa var det også begrenset hvem som fikk lov til å farge klær og stoffer. Håndverksfargingen i Skandi­ navia var trolig ikke på samme nivå som i enkelte andre europeiske land, men det fantes handel med fargestoff og fargede stoffer også her. Historien forteller mest om de kostbare fargene som vi finner i bevarte graver, mindre om hva slags farger «vanlige folk» brukte. I Osebergdronningen grav (år 834) ble det funnet blå tekstilbiter sammen med en pose med vaidfrø. Lenger tilbake i fargehistorien har arkeo­ logiske funn vist at kineserne hadde blå indigofarger og røde farger for over 4000 år siden.

Historien om farger er brokete og spennende. Mye kunnskap mangler, men setter vi sammen bitene kan man få et inntrykk av hvordan fortiden kan ha sett ut.

9

108214_garnmagi_cc18.indd 9

05/07/18 08:33

KJEMIK ALIER Man bruker som regel svært lite kjemikalier til plante­farging. Det finnes imidlertid hjelpemidler som kan øke fargeopptak, lysekthet og som eventuelt kan endre fargen og øke fargespekteret. Noen finner du faktisk i kjøkkenskapet! En del av det som nevnes her, trenger du ikke, men kan være fint å vite noe om.

ALUN (KAI (SO 4 ) 2 )

TITAN (Ti)

Alun er et metallsalt som gjør at fargen fester seg bedre og holder lenger på svært mange fargeem­ ner. Brukes svært ofte.

Titan er en ny type beis som synes å ha mange spennende muligheter.

KAUSTISK SODA (NaOH)

VINSTEIN = KREMORTARTARI (KC 4 H 5 O 6 )

Kaustisk soda brukes til indigofarging.

Vinstein er surgjørende og vil endre fargen slik at den blir klarere. Kan også gjøre enkelte farger jevnere.

NATRIUMHYDROSULFITT / NATRIUMDITIONITT (NA 2 S 2 O 4 )

JERNVITRIOL (FeSO 4 )

Brukes som en beis som får fargen til å feste seg bedre, men påvirker også fargeresultatet. Jern­vitrol brukes særlig til å gjøre enkelte gule farger grønne eller grå, men det vil fordunkle alle farger.

20

Natriumshydrosulfitt brukes til indigofarging.

RØDSPRIT (C 2 H 5 OH)

Brukes ved indigofarging

EDDIK (CH 3 COOH)

TILSETNINGER VI IKKE BRUKER

Eddik er surgjørende og brukes ofte i siste skylle­ vann for å binde fargen. I tillegg vil den kunne gjøre enkelte farger klarere.

I DENNE BOKEN

SALMIAKK (NH 4 Cl)

NB!

Salmiakk brukes for å regulere pH og gjøre farge­ suppen basisk. Brukes sjelden i farging med bloms­ ter og blader, men oftere ved soppfarging. For­ skjellige fargestoffer frigis ved forskjellig pH, så på denne måten kan man trekke ut en vakker farge som man ellers ikke ville fått.

Salmiakk brukes også ved indigofarging og til å legge enkelte fargematerialer på glass for å trekke ut fargen over lang tid. Fra gammelt av brukte man ofte urin der man i dag bruker salmiakk.

Enkelte kjemikalier kan være giftige. Pass på å ikke putte noe i munnen og at du har godt avtrekk når du koker.

Vi bruker ikke tinn og kobbertilsetning i denne bo­ ken av miljøhensyn.

KAPITTEL 1

108214_garnmagi_cc18.indd 20

05/07/18 08:34

Alun er et hvitt pulver som skal blandes ut.

Jernvitriol er et grønt pulver som skal blandes ut. Vannet vil se mørkere ut med jernvitriol i.

Bildet demonstrerer fargeforskjellen vi får med alun- og jernbeising på to forskjellige fargematerialer, kochenille med alun og jern til venstre, og reinfann med alun og jern til høyre.

KO M I G A NG

108214_garnmagi_cc18.indd 21

21

05/07/18 08:34

22

108214_garnmagi_cc18.indd 22

05/07/18 08:34

PL ANTER OG FARGEMATERIALE BLOMSTER

Hele planten kan brukes, både blomster, blader og røtter, selv om det er mest vanlig å farge med bare blomsten eller blomst og blader. De forskjellige delene av planten kan i enkelte tilfeller gi temmelig forskjel­ lige farger.

SOPP

Innhøsting av sopp er svært sesongbetont og høstes hovedsakelig på sensommeren og om høsten. Unn­ taket er mange av kjukene, som lever flere år på treet og like gjerne kan høstes vinter og vår. Med kort og hektisk innhøstningssesong er oppbevaring av soppen et viktig tema, og man kan både fryse og tørke den til senere bruk utenfor sesong.

LAV

Lav vokser svært sakte og er en viktig del av økosystemet. For å unngå å gjøre skade i naturen høster man lav kun der det er overflod, eller i hogstfelt hvor den skal fjernes uansett.

TANG

Tang kan brukes til farging, men det gjøres sjelden, og den er tilgjengelig bare noen få steder.

DYR

Innen plantefarging brukes også enkelte organismer som ikke er planter! Det finnes for eksempel en type lus som lever på en spesiell kaktus og gir en vakker rosarød farge. Dette er kochenillelus, som brukes mye i dag. I tidligere tider ble en spesiell type snegler, purpursnegler, som inneholdt en eksklusiv rødrosa farge, brukt til farging. Dette fargestoffet var så kostbart og tidkrevende å utvinne at det kun var de aller rikeste som kunne bruke det.

NB!

Enkelte fargematerialer kan være giftige. Pass på å ikke putte noe i munnen og at du har godt avtrekk når du koker. Alt garn vaskes godt slik at det kun er fargen som er igjen i garnet.

KO M I G A NG

108214_garnmagi_cc18.indd 23

23

05/07/18 08:34

ETTERARBEID

30

KAPITTEL 1

108214_garnmagi_cc18.indd 30

05/07/18 08:34

MERKING AV GARN Etter at garnet er farget, bør det merkes. Bruker du malertape og kulepenn vil fargen vanligvis holde bra i vask. Det er viktigst å merke garnet med hva du har farget med, hvilken beis du har brukt, og dato.

Hvilket bad det er og garntype kan også være greit å få med. Det er nyt­ tig å ha en notatbok hvor du i tillegg til dette noterer deg andre ting du ønsker å huske.

Informasjonen på malertapen kan overføres på pene lapper og festes på småhesper som du lager til slutt for å dokumentere fargene.

ETTERARBEID

108214_garnmagi_cc18.indd 31

31

05/07/18 08:34

VASK Etter at garnet er ferdig farget, kan det kjøles ned i kjelen, for eksempel over natten. Dette anbefales for å få best mulig farge. Hvis du ikke ønsker å vente, kan garnet vaskes og skylles umiddelbart etter at fargeprosessen er ferdig. Da bruker man gradvis kaldere vann for ikke å utsette garnet for kulde­ sjokk, eller du kan riste det ned i temperatur før du vasker det.

Vaskemiddelet man bruker må være egnet for garn, for eksempel Milo eller liknende. I siste skylle­ vann kan man bruke litt eddik for å binde fargen bedre

TØRK Garnet kan også tørkes før vask og oppbevares uvasket til det passer deg å vaske garnet.

Garnet tørkes opphengt i hespen. Om somme­ ren kan det godt henge ute, men helst uten direkte solskinn. Det beste er å henge hespen inn på en stang og ikke henge den i selve ombindingstråden.

Synes du garnet er «uregjerlig» eller krøllete, kan man henge noe tungt gjennom hespen nederst mens den tørker, for å strekke ut garnet.

OPPBEVARING Vanligvis snurrer man hespen og legger endene i hverandre under oppbevaring. Man kan også bruke en garnvinde og lage nøster eller eventuelt nøste for hånd. Har du mye garn eller det blir liggende lenge, kan det være lurt å bruke et middel mot klesmøll, for eksempel sedertrekuler eller reinfann!

32

KAPITTEL 1

108214_garnmagi_cc18.indd 32

05/07/18 08:34

Garn klart til tørking.

ETTERARBEID

108214_garnmagi_cc18.indd 33

33

05/07/18 08:34

Steinsoppfarget garn får en vakker gulfarge, men det kan bli fnokkete.

54

KAPITTEL 2

108214_garnmagi_cc18.indd 54

05/07/18 08:35

STEINSOPP ( Boletus edulis )

Med noen års mellomrom er det steinsoppår og man kan fråtse i denne delikatessen. Mot slutten av steinsoppsesongen, som bare varer noen få uker, vil den bli både vassen og trenet og gjerne markspist i tillegg. Dessuten er steinsoppen dessverre utsatt for rørsnyltere som vil gjøre soppen hvitfarget og udeli­ kat på utsiden og gul og slimete på innsiden.

Men vi soppfargere ser ikke etter det samme som matsankere! En gammel steinsopp uten rørsnyltere er perfekt til soppfarging. Det er ikke hele soppen vi er ute etter, men rørlaget, som godt kan ha blitt gammelt og gulgrønt. Man klarer sjelden å sanke nok av rørlaget til en fargerunde på bare én tur, så her anbefaler vi å fryse det du får tak i underveis. Det er nemlig vanskelig å få tørket overmodent og klissete rørlag!

Det er angitt at man trenger 20 ganger så mye av rørlaget som vekten på garnet for å få en god farge.

For øvrig koker man fargesuppe på vanlig måte, se side 28, men vær forberedt på at steinsoppens rørlag gir en tykk og seig suppe, ofte med litt fnokker som kan være vanskelig å få ut av garnet. Noen anbefaler å legge rørlaget i vaskeposer og koke garnet sammen med dette, andre siler mange ganger, mens et annet tips er å ha garnet i vaskeposen for å beskytte det mot den verste seigheten. Da bør man ikke ha mer enn 50 gram garn i én vaskepose. Sett av god tid til å vaske og skylle garnet.

Fargen man får, varierer fra gulgrønn til olivengrønn avhengig av hvor gammelt rørlaget er, og om man beiser med alun eller jern.

LYSEKTHET: Al: 2–3, Fe: 3

HØ S T EN

108214_garnmagi_cc18.indd 55

55

05/07/18 08:35

Blodrød kanelslørsopp – liten, men gull verdt!

56

108214_garnmagi_cc18.indd 56

05/07/18 08:35

57

108214_garnmagi_cc18.indd 57

05/07/18 08:35

MØRKETID MED FARGER FRA SKOGEN Mørketiden kommer med kulde og innetid, men også hyggelig samvær og deilig mat. Både inne og ute pynter trærne seg til fest.

76

KAPITTEL 2

108214_garnmagi_cc18.indd 76

05/07/18 08:36

VI N T E R E N

108214_garnmagi_cc18.indd 77

77

05/07/18 08:36

78

108214_garnmagi_cc18.indd 78

05/07/18 08:36

Gran gir en flott gråfargen på jernbeiset garn.

GRAN ( Picea abies )

Gran finnes det mye av i norsk natur, og enda lettere tilgjengelig er den hvis du farger med juletreet som står i stua når det er på tide å rydde julen ut. Dessuten lukter den norske grana svært godt når du koker den! Fyll en kjele med kvist og kok opp. Det gir en litt kjedelig beigerosa farge på alunbeiset garn og nyde­lig stålgrå på jernbeiset garn. Vær obs på at hvis du først bruker alunbeiset garn, for så å jernbeise etterpå, vil fargen bli mer brungrå enn hvis du ikke beiser med alun på forhånd. Bruk standard fargeprosedyre, se side 28, eller du kan koke suppen lenger eller flere ganger for å få mer farge ut av det litt harde farge­ materialet.

GRANKONGLER

Grankongler gir nesten samme farge som granbar, men muligens en anelse dypere rosabeige. Konglene er ganske harde og kan inneholde kvaemateriale. Det sies at man skal plukke overvintrede kongler. Det er trolig fordi det da blir mindre kvae fra dem, eller kanskje de farger bedre enn de ferske? Se side 28 for enkel oppskrift.

Sil fargesuppen for å være sikker på at det ikke er noe seigt igjen i den.

VI N T E R EN

108214_garnmagi_cc18.indd 79

79

05/07/18 08:36

1

2

3

4

5

6

Prøveserie med forskjellig beis og pH i samme kochenillebad, der det tydelig kommer frem hvordan man kan «trylle» frem forskjellige farger fra samme fargebad.

Ved kochenillefarging kan man tydelig se at vinstein og eddik, som senker pH, gir de mest spektakulære fargene, mens

92

KAPITTEL 2

108214_garnmagi_cc18.indd 92

05/07/18 08:37

7

8

9

10

11

PRØVENE (fra venstre): nr. 1: vinstein nr. 2: vinstein + alun nr. 3: alun nr. 4: ubeiset nr. 5: jernbeiset nr. 6: alunbeiset + eddik nr. 7: ubeiset + eddik nr. 8: jernbeiset + eddik nr. 9: alunbeiset + salmiakk nr. 10: ubeiset + salmiakk nr. 11: jernbeiset + salmiakk

salmiakk, som hever pH, bør man være forsiktig med for at fargen ikke skal bli helt borte. Påvirkningen av pH vil være forskjellig hos andre fargeemner. Legg også merke til hvor mye jernbeiset garn skiller seg ut.

VI N T E R E N

108214_garnmagi_cc18.indd 93

93

05/07/18 08:37

Indigopulver

INDIGO (naturlig f.eks: Indigofera tinctoria, eller syntetisk indigo)

Indigo regnes av mange som den magiske fargen, og er kanskje også den fargen som mange ikke våger seg på å prøve med en gang.

Siden indigofarging krever en spesiell prosess for å frigjøre fargestoffet, skiller den seg ut fra vanlig plantefarging. Å farge med indigo lukter ubehagelig, og er en øvelse som bør gjøres ute eller i et godt ventilert rom.

At man også må riste på det våte garnet når det er trukket opp av gryten for å få tilført nok oksygen, gjør at omgivelsene lett blir nedsølt. Derfor passer indigofarging veldig godt ute, gjerne tidlig på våren, for midt i den varme sesongen har man ofte så mye annet man kan plukke og farge, at indiogofargingen kan kom­ me litt i bakleksa.

C 110

TIPS! Husk å finne frem det du har farget tidligere, men som du synes er litt kjedelig i fargen. Hvis du overfarger med indigo, kan det oppstå nydelige farger!

KAPITTEL 2

108214_garnmagi_cc18.indd 110

05/07/18 08:38

111

108214_garnmagi_cc18.indd 111

05/07/18 08:38

HUSK AT DU KAN LEKE MED FARGESUPPER!

* Du kan blande fargesupper eller fargeemner. * Du kan farge over med en annen farge hvis du ikke ble fornøyd, eller for å teste ut noe nytt! * Du kan farge halve hespen med en annen farge for å få stripete garn. * Du kan halvbeise med jern for å få stripete garn. * Du kan bruke lite vann og røre minst mulig for å få skjoldete garn.

148

KAPITTEL 3

108214_garnmagi_cc18.indd 148

05/07/18 08:40

149

108214_garnmagi_cc18.indd 149

05/07/18 08:40

OPPSKRIFTER

156

KAPITTEL 3

108214_garnmagi_cc18.indd 156

05/07/18 08:40

O P P S KR I F T E R

108214_garnmagi_cc18.indd 157

157

05/07/18 08:40