Gi labb - en bok for barnefamilier om det å ha hund

Jørn Mazarino og Hilde Skogedal

Gi labb – en

81483_gi labb.indd 3

bok for barnefamilier om det å ha hund

18/02/10 15.32

© CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-32317-2 1. utgave, 1. opplag 2010 Fotografier: Jørn Mazarino Omslagsdesign/layout: Øyvind Skagmo Grafisk Design Omslagsfoto: Jørn Mazarino Sats: Øyvind Skagmo Grafisk Design Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2010 Satt i 11/13 pt Sabon og trykt på 115g G-print Smooth 0,95 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no Se også www.hundeskolen.com Jørn Mazarino er leder av Asker og Bærum Hundeskole og kan treffes på telefon 90 05 40 21.

81483_gi labb.indd 4

18/02/10 15.32

Verdt å vite Fagordene for det som er beskrevet under spørsmålene er vaktinstinkt og jaktinstinkt.

Med vaktinstinkt mener vi at en hund vil forsvare seg mot det den ser på som skremmende eller farlig. Når den føler seg truet, vil den vise det ved å bjeffe, knurre eller bite. Den vokter også over andre i flokken sin, området sitt og de tingene den ser på som sine.

En hund som har høyt vaktinstinkt er veldig påpasselig. En hund med lavere vaktinstinkt slapper mer av. Fordi vi ikke kan vite hvor opptatt en hund er av å forsvare seg, det vil si at vi ikke vet hvor høyt vaktinstinkt den har, skal vi aldri gå bort til en hund vi ikke kjenner.

hunder oppfører seg. Tisper er som regel enklest å ha med å gjøre – de er lettere å lære opp og mindre strie. Dessuten holder tisper seg mer til huset enn hannhunder. Det ligger i instinktene deres at de skal holde seg ved hiet og passe på valpene. Hannen derimot, skal utforske mer og mer av det som er rundt den og utvide området sitt. Hannhunder kan også stikke av dersom de lukter at det er en tispe med løpetid i nærheten.

Noen hunder er rasehunder, mens andre er blandingshunder. En rasehund er avlet for å få fram spesielle ting hos hunden. Det kan for ­eksempel være utseende og størrelse, eller det kan være spesielle egenskaper som gjør at de er gode vakt- eller jakthunder.

Du som er barn må heller aldri ta noe fra en hund som den har fått tak i. Hunden vil nemlig prøve å beskytte det den ser på som sitt (bytte), og da kan den glefse eller bite hvis noen prøver å ta det fra den.

Med jaktinstinkt mener vi at hunden gjerne vil jage ting som beveger seg. Det gjør den både fordi det er spennende med ting som flytter på seg eller løper, men også fordi mye av det hunden jager etter rett og slett betyr mat – noe den kan spise hvis den får tak i det.

Det er jaktinstinktet som gjør at hunden liker å løpe. Det er også jaktinstinktet som gjør at den fyker etter en katt i hagen eller sauer på ­fjellet.

Hos blandingshunder er dette helt tilfeldig, og det er ikke alltid man vet hvem som er faren til valpene. Det finnes ikke noe riktig svar på hva som er best av rasehunder eller blandingshunder, noen mener det ene og noen mener det andre. Men hvis dere kjøper en rasehund, vet dere mer om hvordan hunden blir som voksen. Med en blandingshund kan dere få noen overraskelser, særlig dersom det er en blanding ­mellom veldig forskjellige raser.

Familier med barn må også tenke på hundens størrelse. Kommer den til å bli så stor at barna ikke kan gå tur med den alene? Blir den for sterk for dem?

15 81483_gi labb.indd 15

18/02/10 15.34

Hundespråk Med hundespråk mener vi hvordan hunder viser hva de vil, og hvordan de sier ting til andre hunder. Det er et språk uten ord, men med bruk av lyder, bevegelser, snusing, og så videre.

Julian (13): Hundespråk er kanskje hvordan hunder snakker, men de kan jo ikke snakke. ­­ De gjør det vel på andre måter – lukter på hverandre, bruker kroppsspråk.

De to valpene på bildet «snakker» sammen på en helt annen måte enn de to jentene.

39 81483_gi labb.indd 39

18/02/10 15.37

Tingene hundene «sier» til hverandre, er ­kanskje: Hei, vil du leke?

Nei du, det der har jeg ikke lyst til å være med på!

Ikke prøv deg – jeg er sterkere enn deg!

Jeg er ikke farlig, er du?

Denne maten er min, du får finne deg noe annet!

Alt dette viser de med lyder og bevegelser. Dette kaller vi også hundens signaler. Dette språket er hundene født med – det er naturlig for dem å gjøre ting på hundemåten. Det er det viktig å huske på når vi gjerne vil at hunden skal gjøre ting på menneskemåten, men ikke får det til.

En valp forstår og kan bruke hundespråket uten at den har lært det, vi sier at den skjøn-

Den sorte og hvite hunden sier kanskje til den brune hunden: «Hvem er du, er du gutt eller jente, og hvor gammel er du?

Det f­inner jeg nok ut ved å snuse på deg.»

40 81483_gi labb.indd 40

18/02/10 15.37

ner det instinktivt. Men hvis den ikke treffer andre hunder fra den er liten, kan den glemme det. Derfor er det viktig at hunden din får være sammen med andre hunder slik at den tilpasser seg andre.

Hundene må slippes løs sammen, for det er bare da de virkelig kan vite hva de andre hunde­ ne mener. Går de i bånd, får de ikke gitt de sig­ nalene de vil fordi de ikke kan bevege seg fritt, og da kan hundene lett misforstå hverandre.

Hunder bruker også lukt til å få vite noe om andre hunder. Det er vanskelig for oss mennes­ ker å forstå hvordan de gjør det, men en hund kan for eksempel lett lukte seg frem til alder og kjønn på en annen hund den treffer.

Det er fint om hunden din kan treffe mange forskjellige hunder: små og store, tisper og hannhunder, og forskjellige raser. Dette får du mulighet til hvis du går på valpekurs med hun­ den din, eller kanskje du kjenner noen som bor i nærheten av deg som også har hund.

Hva bør du vite om ­hundespråk?

Du bør vite noe om hva hunden din mener med de forskjellige bevegelsene den gjør og lyder den lager. For mennesker betyr ordene vi sier ofte mer eller noe annet enn de bevegelsene vi gjør med kroppen vår, men for hunder er det mot­ satt: for dem betyr kroppsspråket mest. Lydene de lager brukes til å gjøre tydeligere eller variere det de allerede sier med kroppen sin.

Denne valpen er bare 8 uker gammel og har akkurat kommet til sitt nye hjem. Den går rundt og piper ganske mye. Lat som du ikke hører det, da vil den slutte med det ganske snart.

Piping Piping er den første måten en hund prøver å si noe, eller kommunisere, på. Ofte piper valper når de kommer til sitt nye hjem, sannsynligvis fordi de føler seg usikre med alt det nye.

Hunder piper også når de vil ha andres opp­ merksomhet og for å si fra om at det gjør vondt når de biter hverandre under lek.

41 81483_gi labb.indd 41

18/02/10 15.40

Du kan også oppleve at hunden din piper når den møter deg etter å ha vært alene lenge, det er et tegn på usikkerhet. Så piping kan altså bety flere forskjellige ting.

Bjeffing

Jaktbjeffing: Bjeffing når en hund får lukten av et dyr og løper etter det. Ikke alle hunder bjeffer når de jakter, men det er for eksempel vanlig at elghunder gjør det.

Hunder bjeffer forskjellig, noen bjeffer mye, andre nesten aldri og noen uler mer enn de bjef­ fer.

Bjeffing kan deles inn i tre typer: Tiggebjeffing: Det heter tiggebjeffing fordi hun­ den vil oppnå noe. Hunder som ikke vil være alene, begynner som regel med å pipe, men hvis det ikke kommer noen, kan de begynne å bjeffe.

En hund som sitter og tigger, kanskje om mat, piper først, men når den ikke får noe, går det over i tiggebjeffing.

Vaktbjeffing: Hunden bjeffer når det kommer noen, enten for å gi beskjed til de andre eller for å jage de fremmede. Denne bjeffingen er ofte grovere og hissigere enn tiggebjeffing.

Zofus er en hund som uler mer enn han bjeffer.

Knurring Når en hund er redd, usikker eller sint, knurrer den. Det betyr at man skal holde seg på avstand – «Ikke kom nærmere!». Knurring er en advar­ sel. Hvis man overser denne advarselen og alli­ kevel nærmer seg hunden, kan den bite.

Snu ryggen til og gå vekk når en hund knur­ rer. En hund som knurrer kan også begynne å flekke tenner.

En valp knurrer når det er noe den ikke liker og når den synes noe er ubehagelig. Det er derfor ikke sikkert at en valp kommer til å bite dersom du overser knurringen dens og allikevel nærmer deg den.

Det vil si at knurring er et farligere signal hos voksne hunder enn hos valper.

Til høyre: På disse bildene logrer Zofus fordi han er glad – han har ørene bakover, det samme er munnvikene, det kan nesten se ut som om han smiler. Når hunden ser slik ut, kan du regne med at den er glad.

Han er fornøyd fordi matmoren hans kommer for å slippe ham løs. Hvis det hadde vært en fremmed som kom mot ham, ville han ha følt det mer truende, og han ville ha sett annerledes ut. Han ville ha hatt tyngden på forbeina, ørene framover og et mer stirrende blikk, han ville rett og slett ha sett «sint» ut. Men selve halen ville ha beveget seg omtrent på samme måte.

42 81483_gi labb.indd 42

18/02/10 15.41

43 81483_gi labb.indd 43

18/02/10 15.41

Logring Når en hund logrer med halen sin, kan det bety at den er glad, men det er ikke sikkert at den er det, fordi logring også er et tegn på stress og iver. Hvis du er veldig flink til å lese hundens språk, kan du se om en hund som logrer er glad eller ikke. Se på hvordan den holder hele kroppen sin, hva den gjør med ansiktet sitt, hvordan halen beveger seg og så videre. Til sammen vil alle disse tingene fortelle deg hva hunden mener.

Men siden det ikke er lett å forstå alt dette, kan du nøye deg med å huske at en hund som logrer ikke alltid gjør det fordi den er glad.

Din egen hund kjenner du etter hvert så godt at du vil vite det, men det er vanskeligere å vite om en fremmed hund som logrer er glad eller ­stresset.

Reise bust Når vi sier «reise bust», mener vi at hårene på overkroppen til hunden reiser seg opp. Hvordan busten til en hund reiser seg, sier noe om hvor­ dan den føler seg. Den bruker det for eksempel når den møter fremmede.

Hvis hårene på overkroppen står fra nakken helt til halen, er hunden litt usikker og prøver å gjøre seg mindre. Dersom det bare er hårene rundt nakken, på øverste del av ryggen, som har reist seg som en løvemanke, prøver hunden å gjøre seg stor. Det betyr at den er selvsikker.

Enkelte hunderaser reiser bust raskere enn andre, og på noen ser man det også lettere enn på andre. Det er for eksempel enkelt å se når en schæferhund reiser bust, mens det er vanskelig å se det på hunder som enten har veldig lange ­eller veldig korte hår.

Kan du se hvilken av disse to hundene som føler seg sterkest?

Stirre For en hund er det ganske alvorlig å stirre rett på noen. Det er et truende signal, for eksempel at «jeg er sterkere enn deg. Hvis du mener noe annet, kan vi slåss om det».

Derfor skal du aldri stirre fremmede hunder rett inn i øynene. Det er litt det samme med oss mennesker – det kan føles ubehagelig når noen vi ikke kjenner stirrer rett på oss.

Ta vekk blikket / snu hodet til siden Dette er det motsatte av å stirre. Det er et signal om at hunden ikke ønsker å virke truende, at den gir seg og ikke vil ha trøbbel.

Denne måten å oppføre seg på er noe du selv kan bruke hvis du kommer i en situasjon der du føler at en hund er truende. Snu hodet ditt til siden, ikke se på hunden, og gå rolig vekk eller forbi.

44 81483_gi labb.indd 44

18/02/10 15.41

Sakte eller raske bevegelser Sakte bevegelser virker beroli­ gende på en hund, raske beve­ gelser kan virke truende. Derfor skal du gå rolig vekk fra en hund du føler deg truet av. Dersom du løper, kan det få hunden til å reagere.

Gjesping Som oss mennesker, gjesper hunder av mange forskjellige grunner. De kan være trøtte, kjede seg, være i en situasjon de ikke liker seg i, eller en situa­ sjon hvor de ikke kan gjøre som de vil.

Hunden gjesper også i vanske­ lige situasjoner med andre hun­ der. Føler den seg truet, kan den sette seg ned, se til siden og gjespe for å roe ned den andre hunden.

Hilseritualet

Zofus er ikke spesielt glad i å bli tatt bilder av. Derfor gjesper han, snur hodet vekk og kniper øynene sammen. På denne måten sier han fra at «dette liker jeg ikke».

Når hunder møtes, utfører de et hilserituale. Dette er deres måte å hilse på hverandre på. Akkurat som oss mennesker, hilser hun­ der på litt forskjellig måte når de kjenner hverandre fra før enn om de treffer noen de aldri har møtt før.

Et møte mellom to fremmede hunder som er løse, foregår oftest sånn som du ser på bildene på neste side:

45 81483_gi labb.indd 45

18/02/10 15.41

Zofus har fått øye på en liten hund som fulgte etter oss på en fjelltur. Som du ser har Zofus en hundestrikk hengende etter seg, men han går løs.

Når han ser den andre hunden, løper han mot den for å sjekke den ut, men han løper ikke rett på den. Idet han nærmer seg, foran­ drer han retningen litt, så stopper han opp for

å si fra at han ikke vil den andre hunden noe vondt. Men måten han holder kroppen sin på viser allikevel at han er nokså selvsikker: Han har tyngden på forbeina og halen hans står nesten rett til værs. Den andre hunden viser at den er mer usikker ved å holde halen sin ­lavere.

46 81483_gi labb.indd 46

18/02/10 15.42

47 81483_gi labb.indd 47

18/02/10 15.42

Til slutt begynner de kanskje å hoppe litt rundt på den måten vi mennesker ofte kaller å leke, men det er ikke noen lek, det er en måte å finne ut hvor sterk den andre er på.

På det siste bildet kan du se at den lille hun­ den har lagt seg på ryggen med halen trukket opp under buken (magen). Da sier vi at den har underkastet seg. På hundespråket betyr underkastelse noe sånt som: «jeg gir meg, du er sterkest». Av disse to var det altså Zofus som var sterkest – han var også den største av dem. Selv om den lille hunden la seg ned for å vise at Zofus var sterkest, fortsatte de å «leke» sammen.

Kan hunder lære ord?

De går ganske sakte mot hverandre, snuser snute mot snute og stirrer til en av dem viker litt. Her ser du at Zofus viker først, kanskje merker han at den andre hunden for eksempel er eldre (på bildet er Zofus cirka 1 år).

En hund kan ikke lære ord på samme måte som oss. Den forstår ikke setninger vi sier til den, men den kan lære at en lyd i en bestemt situa­ sjon betyr noe. En hund kan for eksempel lære seg hva du vil at den skal gjøre når du sier «sitt» hvis den står. Men hvis den ligger, vil den ikke skjønne at den skal sette seg opp hvis du sier «sitt». Da må du lære den en annen kommando: «sitt opp». For mennesker er det annerledes.

Lærer vi «sitt» på et fremmed språk, vil vi skjønne hva vi skal gjøre enten vi står, går eller ligger.

Her er et annet eksempel på at hunder knyt­ ter ord til en bestemt ting de skal gjøre i en bestemt situasjon, og ikke til ordet i seg selv.

Zofus hadde lært seg forskjellen mellom høyre og venstre da han trakk på ski, og om somme­ ren prøvde vi å si det samme mens han trakk en vogn. Da skjønte han ingenting. Han måtte lære høyre og venstre om igjen – denne gangen

48 81483_gi labb.indd 48

18/02/10 15.42

foran en vogn. Til tross for at han kunne kom­ mandoen høyre eller venstre på ski, var altså det å trekke en vogn om sommeren noe helt annet.

Grunnen til at vi blir lurt til å tro at hunden er flinkere til å forstå ord enn det den egentlig er, er at hundens viktigste måte å kommunisere på er kroppsspråket. Hver gang du ber hunden om noe, prøver den å lese tegnene du gjør med kroppen din. Vi mennesker er også flinke til å bruke kroppsspråk ved at vi gjør de samme bevegelsene i de samme situasjonene, men vi er ikke flinke til å legge merke til hva vi gjør.

Alle som skal ha hunden sin til å legge seg, gjør en eller annen bevegelse nedover, enten med hånden eller hele kroppen. Det er ingen som sier «legg deg» og beveger seg oppover. Prøv selv, så ser du.

Tegnene og signalene du gir hunden, er der­ for viktigere enn ordene du sier!

Hvordan oppfatter hunden det vi gjør?

Foran har vi sett hva en hund kan mene når den for eksempel piper, logrer eller stirrer. På samme måte som vi prøver å forstå hva hunden vil si til oss, tolker den det vi gjør.

Når du står opp om morgenen, betyr dette at det skjer noe for hunden din, og dette «noe» er det dere pleier å gjøre med en gang du har stått opp. Hvis du vanligvis går rett ut med hunden din, betyr det at du står opp «tur». Men er det matkoppen til hunden du tar fram når du står opp, betyr dette noe «mat».

Matkoppen betyr mat! Tiril har lært hunden sin at den må sitte for å få maten, så den setter seg så snart hun kommer med den.

49 81483_gi labb.indd 49

18/02/10 15.42

Tur – gå pent i bånd, innkalling og møte med andre hunder Hunden må ut hver eneste dag – både for å gjøre fra seg og for å være i aktivitet. Men det er stor forskjell på hvor mye mosjon hunder trenger. Har du en aktiv hund, må den få bevege seg mye, mens en liten hund ikke trenger like mye mosjon.

I denne delen av boka lærer du hvordan du får hunden din til å gå pent i bånd, hvordan dere kan gå forbi andre hunder dere møter, og hvordan du får hunden til å komme til deg når den er løs.

Gå pent i bånd Når vi sier at hunden skal gå pent i bånd, me­ ner vi at den skal gå ved siden av deg med slakt bånd. Den kan gjerne snuse rundt, men båndet skal ikke bli stramt. Det er du som skal bestem­ me hvor raskt dere skal gå – hunden skal ikke trekke deg av gårde.

Nesten alle sier at det de synes er vanskeligst, er å få hunden sin til å gå pent i bånd. Og det er ikke så lett – særlig hvis hunden er stor og du er liten. Hunden har lyst til å snuse på alt mulig rart, den vil helst bestemme hvilket tempo og hvilken retning dere skal gå i, og da trekker den i båndet.

Lar du hunden få dra mot det den vil, øde­ legger du muligheten til å få den til å gå pent i bånd. Derfor må du prøve å forhindre det når hunden trekker mot noe. De gangene den skal ha lov til å trekke, er det lurt å bruke en sele istedenfor båndet. Da lærer den at bånd betyr «ikke trekke», mens sele betyr «trekke».

Siden du ikke er like sterk som de voksne, er det lettere for hunden å dra deg av gårde som den vil. Derfor er det fint å trene på å gå pent i bånd fra valpen er liten – før den skjønner at den er like sterk som deg eller kanskje sterkere.

106 81483_gi labb.indd 106

18/02/10 15.54

Fredrik har en stor hund, og han er nødt til å få den til å gå pent i bånd, ellers kan hunden lett dra ham overende.

107 81483_gi labb.indd 107

18/02/10 15.54

Slik lærer du hunden din å gå pent i bånd: •H ver gang du merker at hunden begynner å trekke i båndet, stopper du og napper litt slik at hunden kjenner det. Da vil den stoppe opp, den også.

• Fortsett å gjøre dette hver gang hunden trek­ ker i båndet. Jo tidligere du stopper og napper når hunden skal til å trekke i båndet, desto bedre er det, for da skjønner hunden lettere at dette er noe du ikke vil at den skal gjøre.

108 81483_gi labb.indd 108

18/02/10 15.54

• I begynnelsen føler du kanskje at du må ­stoppe hele tiden, men det er mye å tjene på å gjøre dette riktig, så ikke bli utålmodig.

Så fort hunden hans begynner å gå fortere enn ham selv, ­stopper Fredrik opp og napper i båndet helt til hunden står rolig.

109 81483_gi labb.indd 109

18/02/10 15.54

Etter å ha nappet og stoppet kan det være fint å gi hunden en godbit. Da blir nappingen hyggeligere for hunden, og etter hvert vil den stoppe lettere fordi et napp i båndet betyr at den får noe godt.

De første gangene du skal gå med hunden i bånd, må du regne med at den ikke vil gå. Den setter seg rett og slett på bakbeina og nekter å bevege seg.

Da kan du først prøve å lokke den etter deg

med oppmuntrende stemme. Virker ikke dette, og det er det ofte det ikke gjør, kan du forsøke å dra den vennlig etter deg. Den vil raskt skjønne at det ikke nytter å gjøre noe annet enn å følge med.

110 81483_gi labb.indd 110

18/02/10 15.54

Denne hunden ville først ikke gå i bånd. På det første bildet ser du at jenta på bildet drar den forsiktig etter seg, og på de neste bildene har den funnet ut at det ikke nytter å gjøre noe annet enn å følge med.

111 81483_gi labb.indd 111

18/02/10 15.54

er at det er greit å ha hunden på venstre side når man går langs en bilvei, på grunn av tra­ fikken.

Det beste er om du kan lære hunden din til både å gå på venstre og høyre side slik at den blir vant til begge deler. Da kan du alltid ta hunden på den siden som er lengst fra trafikken, menneskene eller hundene dere møter.

Det er lett å lære hunden til å la være å skifte side – det er bare å hindre den i å gjøre det når den prøver seg. Den vil raskt forstå at det ikke nytter å vingle fram og tilbake. Når du vil at den skal gå på den andre siden, flytter du den bare over.

Skal valpen få hilse på alle dere treffer?

Når du er på tur med en valp, er det ofte mange som vil hilse på den. Du må gjerne la den få hilse på noen, men husk at det er du som be­ stemmer – valpen skal ikke få lov til å trekke mot folk.

Det kan være lurt å unngå å la den hilse på alle. Hvis den gjør det, kommer den til å ville fortsette når den blir stor, og det kan bli slit­ somt. Dessuten er ikke folk like glade i å hilse på store hunder som på små valper.

Møte med andre hunder Hvilken side av deg skal hunden gå på?

Det er det du selv som bestemmer! Noen sier at hunden alltid skal gå på venstre side, men det stemmer ikke. Grunnen til at man sier det,

Hunder skal bare hilse på hverandre når de er løse. Da kan de bruke kroppen og sansene sine til å si hvem de er og hva de vil, og de kan løpe unna. Det får de ikke gjort når de er i bånd, og derfor misforstår de hverandre lett.

Hunder i bånd som får lov til å hilse på hverandre, kan knurre og kanskje bite etter

112 81483_gi labb.indd 112

18/02/10 15.54

hverandre slik at eierne må skille dem. Det samme kan skje hvis det kommer en løs hund bort til en hund i bånd. Den løse hunden prø­ ver å hilse som den pleier, mens hunden i bånd føler seg hemmet og kan lett svare med å bite etter den løse hunden. Hunden i bånd ønsker på den måten å si til den andre at den skal holde seg unna.

Derfor skal du helst gå rett forbi andre med hund og ikke la hunden din trekke mot dem.

Dra den til deg og bruk gjerne «nei» hvis den trekker mot den andre hunden. Gjør dette fra den er valp, da blir den aldri vant til å hilse når den er i bånd, og du får en hund som lar frem­ mede hunder dere møter være i fred. Slik unn­ går du mange vanskelige situasjoner.

Møter dere noen med hund, enten løs eller i bånd, kan du si til eieren at din hund ikke skal hilse på den andre fordi den er i bånd, og be ham eller henne om å holde hunden sin unna dere. Mange synes det er vanskelig å si dette fordi en ikke vil være uhøflig, men prøv alli­ kevel! Du gjør det mye lettere for både deg og hunden din.

Skjer det allikevel at det kommer en løs hund bort til dere og hundene begynner å hisse seg opp, bør du slippe hunden din løs. Så roper du «kom» og løper vekk fra hundene. Den andre eieren bør løpe i motsatt retning og rope på sin hund. Det kan hende hundene fortsetter å bråke en liten stund, men så vil de løpe etter hver sin eier.

Begynner hundene å slåss, skal man ikke gå imellom for å prøve å skille dem, verken du eller de voksne. Man skal bare løpe vekk fra hunden sin, så kommer den.

Hannhund og tispe går som regel bra sammen, mens to hannhunder eller to tisper kan være verre. Det er fordi hunder av samme

kjønn konkurrerer om hvem som er sterkest og best.

En slåsskamp mellom hunder kan høres for­ ferdelig ut. Det er mye bråk og leven, men det er sjelden hundene skader hverandre. Hvis hunden din skulle bli bitt, tar dere den med til dyrlegen så hun eller han kan se om det må gjøres noe med skaden.

Tips fra dyrlegen Løpetid

Når en tispe har løpetid, må den passes spesielt godt på. Tisper med løpetid kan ha blødninger i opptil tre uker i strekk, og det er i disse ukene den kan bli drektig (gravid). Fordi det varierer fra hund til hund, er det vanskelig å si noe om akkurat når i løpet av de tre ukene det er størst sjanse for å bli drektig.

Det er mest vanlig å ha løpetid to ganger i året, men noen har det bare én gang, og andre kan ha det mer enn to ganger. Tisper kan få løpetid fra de er cirka 6 måneder gamle.

Hannhunder blir tiltrukket av tisper med løpetid, så det er viktig å passe ekstra godt på tispa hvis man ikke vil at den skal bli drektig. Tisper med løpetid kan derfor bli litt vanskeligere å ha med å gjøre, og særlig når dere skal gå på tur. Hvis du merker at du får problemer med å holde den igjen når den har løpetid, skal du heller la noen andre i familien gå tur med den akkurat i den perioden.

Drektighetstiden for hunder er omtrent 63 dager.

113 81483_gi labb.indd 113

18/02/10 15.54

Innkalling: Hvordan vi lærer hunden å komme til oss

Alle vil gjerne ha en hund som kommer med en gang de roper på den, men det er slettes ikke alle som får det til. Særlig ikke hvis hunden de roper på holder på med noe den synes er veldig morsomt – som å leke med andre hunder. Når vi roper hunden til oss, kalles det innkalling.

Hunden lærer raskt at det er umulig for deg å få tak i den når den er løs. For barn handler

114 81483_gi labb.indd 114

18/02/10 15.55

derfor det å få en hund til å komme til seg om å få den til å ha lyst til det. Det kan du gjøre på to måter: • Den ene er å gi hunden noe som er så godt eller interessant at den heller vil komme til deg enn for eksempel leke med andre hunder (som kanskje er det morsomste en valp kan gjøre).

• Den andre måten er å spille på valpens redsel for å være igjen alene.

Målet er at hunden skal komme til deg når du roper «kom», uansett hva den holder på med.

For å lære hunden hva «kom» betyr, spiller vi på at den ikke vil være igjen alene. Hver gang du roper «kom», skal hunden din tenke at den må forte seg å løpe bort til deg, ellers kan det hende du går fra den slik at den ikke finner deg igjen.

Derfor er det viktig at du begynner å trene på «kom» et sted hvor hunden ikke er kjent fra før.

Hvis den vet hvor den er og hvordan den skal komme seg hjem, er det ikke så farlig for den hvor du blir av. Den er da heller ikke redd for å bli igjen alene.

Slik trener du innkalling: • Dra til et sted hunden ikke er kjent. For ek­ sempel en skolegård i nærheten av der du bor, en stor parkeringsplass eller et sted i skogen.

• La hunden din gå løs og vent til den er rundt 10 meter fra deg. Da roper du «kom» og løper vekk fra hunden til du ser at den kommer ­løpende mot deg. Hvis valpen din ikke vil gå så langt bort fra deg som 10 meter, kan du gjøre det når den er nærmere.

• Når hunden begynner å løpe mot deg, skal du stoppe opp, rose den og sette deg på huk.

Når hunden kommer helt bort til deg, klapper du den og gir den en godbit.

Karoline har vært veldig flink til å trene valpen sin til å komme når hun roper. På det midterste bildet har valpen lyst til å gå bort til fotografen. Da forter Karoline seg å rope «kom», samtidig som hun løper vekk. Du ser på det siste bildet hvordan valpen raskt snur for å komme tilbake til henne.

115 81483_gi labb.indd 115

18/02/10 15.55

• S itt helt rolig når du venter på at hunden skal komme bort til deg, og ikke prøv å fange den – det er den som skal komme til deg.

•H vis hunden ikke legger merke til at du har ropt «kom», bare fortsetter du å løpe bort fra den – før eller senere ser den at du er borte og gjør alt den kan for å finne deg.

Her ser du hvordan Fredrik plutselig snur og løper vekk fra hunden sin mens han roper «kom». Hunden snur med en gang for å løpe etter ham.

116 81483_gi labb.indd 116

18/02/10 15.55

• Det er viktig at du ikke stopper opp for å ­vente på at hunden skal løpe etter deg. Da ­lærer den seg bare til at den ikke trenger å komme med en gang, du venter jo på den ­uansett.

• Gjenta dette mange ganger. Husk at du skal løpe vekk fra hunden din hver gang du har ropt «kom» – det er det som gjør at den blir engstelig for å bli igjen alene.

117 81483_gi labb.indd 117

18/02/10 15.55

Når hunden løper etter deg, skal du stoppe, sette deg ned på huk, få den helt bort til deg og gi en godbit.

I begynnelsen er det best at det ikke er noen som kan forstyrre dere. Når hunden har blitt flink til å komme, kan du prøve i nærheten av andre – både folk og hunder. Husk at det er veldig vanskelig å få en hund til å komme til seg når den holder på å leke med andre hunder, og det er ikke sikkert du som barn klarer å få det til. Men det er bare å prøve – rop «kom» og løp av gårde!

Leke gjemsel i skogen For å få hunden din til å bli enda flinkere til å komme til deg, kan du leke gjemsel med den i skogen. Da lar du hunden din gå løs, og mens den er opptatt med et eller annet, roper du «kom» og løper inn mellom trærne eller bak en haug og gjemmer deg. Sitt helt stille til hunden

118 81483_gi labb.indd 118

18/02/10 15.55

din kommer. Da roser du den og gir den en ­godbit.

Noen ganger kan det ta litt tid før hunden finner deg, men jo mer tid det tar, desto bedre trening er det for hunden. Hvis den bruker lang tid på å finne deg, skjønner den at den kan ­miste deg hvis den ikke passer på hvor du er, og da holder den seg mer i nærheten neste gang.

Det går også an å gjemme seg uten å rope «kom». Da må hunden følge med på hvor du er hele tiden siden du ikke gir den noe signal når du skifter retning eller gjemmer deg bak en busk.

Fredrik (7) leker ofte gjemsel med hunden sin.

De er flere barn som gjemmer seg på forskjellige steder. Når alle har gjemt seg, slipper den voks­ ne hunden og sier «søk!». Da er det meningen at hunden skal finne alle sammen, én etter én.

Hvert barn har med seg en godbit som hunden får når den finner dem, og den slutter ikke før den har funnet alle. Slik blir hunden veldig flink til å lete.

På tur Det er lurt å trene innkalling i begynnelsen av hver tur hvis du skal gå med løs hund. Klapp den og gi den en godbit når den kommer, og så lar du den løpe av gårde igjen. Da sitter det ­bedre når dere trenger det senere på turen.

Etter hvert trenger du ikke å gi hunden god­ bit hver eneste gang den kommer, men det er lurt å gi den det ganske ofte – særlig hvis dere skal på tur et sted hvor det er mye som er spen­ nende for en hund. Ta gjerne med noen ekstra gode godbiter.

Det er fint for hunden din om den kan gå løs

av og til når det ikke er båndtvang. Da kan hun­ den få løpe i sitt eget tempo og utforske verden, slik blir den mer selvstendig og lærer at ting ikke er farlige.

Hvis du går tur med løs hund og ser at det kommer noen med hund mot dere, skal du rope «kom» og løpe i motsatt retning, det vil si retningen du kom fra. Da vil hunden også snu og komme til deg så du kan ta den i bånd. Ikke bry deg om at de som kommer mot dere kan­ skje synes det ser rart ut – dette er den riktige måten å få hunden til å komme til deg på.

Mange gjør dette feil. Istedenfor å løpe fra hunden sin, går de etter den mens de roper «kom». Da er det nesten umulig å få den til å komme til seg, for hvorfor skulle den det, du kommer jo etter!

Kom og gå rundt på plass Vil du trene på noe litt vanskeligere, kan du kombinere «kom» med å få hunden til å gå rundt deg og sette seg ved siden av deg. Når hunden sitter på venstre side av deg, sier vi at den sitter «på plass».

Før du prøver på dette, må du ha lært hun­ den din «sitt», «bli sittende» og «kom».

Slik gjør du det: • Ha hunden din i sittende rett foran deg.

• I høyre hånd har du en godbit. Lokk hunden med godbiten slik at den går rundt deg slik som du ser på bildene på de neste sidene.

• Når den er kommet rundt på venstre side, gjør du det vanlige tegnet for «sitt». Gi den god­ biten når den har satt seg og ser på deg.

119 81483_gi labb.indd 119

18/02/10 15.55