JegerKirke
OversattavHeidiSævareid
MadelineMiller
Originalenstittel: Circe OversattavHeidiSævareid
Copyright©2018byMadelineMiller
Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-75892-9
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:WillStaehle
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2024 Satti9,5/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnhold oguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilNathaniel nosto"
Dajegblefødt,fantesdetikkenoenavnfordetjegvar.Man kaltemegnymfeoggikkutfraatjegvilleblisommorenmin ogtantenemineogalleminetusenkusiner.Vistolavestblant delavereståendegudinnene,ogkreftenevårevarsåbeskjedne atdeknaptnokdugdetilåsikreossplassievigheten.Vi snakketmedfiskogpleietblomster,lokketdråperfraskyene ellersaltfrabølgene.Selveordet, nymfe, målteopplengden ogbreddenpåfremtidenvår.Påspråketvårtbetyrdetikke baregudinne,menogså brud.
Minmorvarenavdem,ennajade.Hunvoktetkilderog bekker.EndagfangethunblikkettilHelios,minfar,dahan komforåbesøkehallenetilhennesegenfar,Okeanos.Helios ogOkeanossattoftevedhverandresbordpådentiden.De varfettereogpåsammealder,skjøntdeikkesåslikut.Min farglødetsomnysmiddbronse,mensOkeanosvarfødtmed vandigeøyneoghvittskjeggsomnåddehamtilfanget.Men beggevartitanerogforetrakkhverandresselskapfremforde splitternyegudenederoppepåOlympos,somikkehaddesett verdenbliskapt.
SlottettilOkeanoslådyptinneibergetogvaretunderverk.Hallenehaddehøye,forgyltebuer,oggulvenevarglatte, polertavguddommeligeføtternedgjennomårhundrene. IhvertromhørtesdensvakelydenavOkeanos’elv–kilden tilverdensferskvann.Elvenvarsåmørkatingenkunnefastslåhvordyptvannetvar,oghvorberggrunnenbegynte.Langs breddenevokstegress,ogblomsteridusegråfarger.Okeanos’ utalligebarn,najaderognymferogelveguder,levdeogsåher.
Idendunkleluftensendtedegullbegresegimellom.Oterglatteogleendeogmedblussendeansikterbrøtdemedhverandreoglekteelskovsleker.Midtblantdemsattminmorog overstrålteallliljeskjønnheten.
Hvertstråidetgyllenbrunehårethennesskinte,somopplystinnenfra.Hunmåhakjentblikkettilminfar,intenstsom hetenfraetbål.Jegserhennejusterekjolensådenhenger utstudertvovetoverskuldrenehennes.Jegserhennedyppe fingrenelettivannetogtrekkedemglinsendeoppigjen.Jeg harsetthennegjøretusensliketriksminsttusenganger.Min farfaltalltidfordem.Hantroddeatverdensnaturligeorden handletomåbehageham.
«Hvemerdet?»saminfartilOkeanos.
Okeanoshaddefåttmangegulløydebarnebarnframinfar allerede,ogtokmedgledeimotflere.«MindatterPerse.Hun erdinomduvilhahenne.»
DagenetterfantminfarPersevedkildekulpenhennesiden øvreverdenen.Detvaretvakkertsted,fulltavlubnekrokus underettakaveikegrener.Herfantesikkeskittellerslimete frosker,barerene,rundesteineroggrøntgress.Selvminfar beundretstedet,hansomellersikkeinteressertesegfornymfersunderfundigeograffinertekunster.
Minmorvissteathankom.Sartvarhunnok,mensamtidigkløktig,medetsinnsomenpiggtannetål.Hunsåhvor veientilmaktlåforslikesomhenne,ogdenlåikkeiuekte barnogfavntakvedelvebredden.Dahanstoforanhenneiall sinprakt,lohunavham. Liggemeddeg?Hvorforskullejeg det?
Minfarkunneselvsagthatattdethanvilleha.MenHelios likteåsitilsegselvatallekvinnergikkivrigtilsengenhans –slavejentersåvelsomguddommer.Røykensomstegfra altrenehans,tjentesombevis.Devarfulleavoffergaver,både framødremedstoremagerogfragladeløsunger.
«Ekteskap,»sahuntilham,«elleringenting.Ogomdet blirekteskap,værsikkerpådette:Dukanforsynedegmedså mangejenterduvilute,menduskalikkebringenoenavdem hjem.Kunjegskalherskeidinehaller.»
Vilkår,begrensninger.Dettevarnyttforminfar,ogdeter
ingentingguderelskermerenndetsomernytt.«Daharvi kommettilenighet,»sahanoggahenneethalskjedeforå forsegleavtalen.Hanhaddelagetdetselv,avdesjeldneste ravperler.Senere,dajegblefødt,gahanhenneendaetkjede, oggjordedetsammeforhvertavminetresøsken.Jegvet ikkehvahunsattehøyest:destrålendeperleneisegselveller søstrenesmisunnelsenårhunbardem.Jegtrorhunvilleha fortsattåsamledemiallevighethelttildehangomhalsen hennessometåkpåenokse,omikkedehøyegudenehadde stoppethenne.Dahaddedeoppdagethvavifirevar.Dukan fåflerebarn,sadetilhenne,bareikkemedham.Menandre ektemenngaikkebortravperler.Detvardenenestegangen jegsåhennegråte.
Entante–jegskalsparedegfornavnetettersomhistorien minerfullavtanter–vasketogsvøptemegdajegvarfødt. Enannensteltemorenmin,malteleppenehennesrødeigjen, børstethårethennesmedelfenbenskammer.Entredjegikktil dørenogslappfarenmininn.
«Enjente,»saminmorogrynketnesen.
Menminfarhaddeingentingimotdøtrenesine,somvar såmildeoggylnesomåretsførsteolivenolje.Mennogguder betaltedyrtforåfåmulighetentilåavlemedderesblod,og detblesagtatminfarsskattkammerkunnemålesegmeddet selvestegudekongenhadde.Hanlaenvelsignendehåndpå hodetmitt.
«Hunvilbligodtgift,»sahan.
«Hvorgodt?»villeminmorvite.Detkunnekanskjevære entrøstomjegkunnebyttesmotnoebedre.
Minfartenktesegommenshanlektemedhårtustenepå hodetmittoggransketøynenemineogkinneneslinjer.
«Enprins,trorjeg.»
«Enprins?»saminmor.«Dumenervelikkeetmenneske?»
Avsmakenstotydeligskrevetiansiktethennes.Dajegvar liten,haddejegengangspurthvordanmenneskersåut.Min farsa:«Påsettogviserdeformetsomoss,menbaresliken markerformetsomenhval.»
Svarettilminmorhaddeværtenklere: somprimitiveposer avråttentkjøtt.
«SelvsagtvilhungiftesegmedensønnavZevs,»sahun bestemt.Hunhaddealleredebegyntåseforsegathunvar gjestigilderpåOlympos,athunfikksitteveddronningHeras høyrehånd.
«Nei.Hårethenneserstripetesomgaupepels.Ogsåerdet hakenhennes.Deterenskarphetdersomikkeerdirekteinntagende.»
Minmorprotesterteikkemer.SomallekjentehuntilhistorieneomHelios’sinnenårhanbletrosset. Velskinnerhan somgull,menglemikkeildenhans.
Hunreisteseg.Magenvarborte,midjenhaddetrukketseg sammen,oghunvarfriskogrosenrødikinnenesomenjomfru.Alleguderlegesraskt,menhunvarraskereenndefleste. HunvarenavOkeanos’døtre,desomgyterspedbarnsom rogn.
«Kom,»sahun.«Laosslageensomerbedre.»
Jegvokstefort.Spedbarnstidenvaroverpåetpartimer,og jegvarsmårollingikunnoenfåøyeblikk.Entantebleboende ihåpomåinnsmigreseghosminmor,oggamegnavnet Hauk, Kirke,pågrunnavdeguleøynenemineogdemerkelige,tynneskrikenejeggaframegnårjeggråt.Mendahun innsåatminmorikkeensettjenestenehennesmerennhun ensetbakkenhunstopå,forsvanthun.
«Mor,»sajeg.«Tanteerborte.»
Minmorsvarteikke.Farhaddealleredereistopptilhimmelvognensin,oghunvaropptattmedåpyntehåretsitt medblomster.Snartskullehunforlatemeggjennomvannets hemmeligeporter,foråsluttesegtilsøstrenesinepådegresskleddeelvebreddene.Jegkunnehablittmed,mendahadde jegmåttetsitteheledagenvedføttenetiltanteneminemensde pratetomtingjegikkebryddemegomogikkekunneforstå. Såjegbleværende.
Minfarshallervarmørkeogstille.SlottethanslånærOkeanos’ogvardyptbegravetiberget,medveggeravblankpussetobsidian.Hvorforikke?Dekunnehaværtlagetavhva somhelstiverden–blodrødmarmorfraEgyptellerbalsam fraArabia–altminfarhaddetrengtågjøre,varåønskedet slik.Menhanliktemåtenobsidianenspeiletlysethanspå,og
hvordandeglatteoverflateneflammetoppnårhanpasserte. Dethanselvsagtikkehaddetenktpå,varhvorsvartdetville værenårhanvarborte.Minfarharaldrikunnetseforsegen verdenutenhamselv.
Jegkunnegjøresomjegvillemenshanvarborte–tenne enfakkel,løpeogsemørkeflammerfølgemeg.Liggepådet glattejordgulvetoggravesmåhullerioverflatenmedfingrene.Larverogmarkfantesikke,skjøntjegvissteikkeatde varnoeåsavne.Ingentinglevdeidissehallene,bortsettfra oss.
Nårfarkomtilbakeomkvelden,bølgetbakkensomflankenpåenhest,oghullenejeghaddelaget,jevnetsegut.Like etterkommortilbake,omgittavblomsterduft.Hunløpforå tahamimot,oghanlothennehengeomhalsenpåham,tok imotvinoggikktildenstoresølvstolensin.Jegfulgtehakki hæl. Velkommenhjem,far,velkommenhjem.
Menshandrakkvin,spiltehandam.Ingenfikklovtil åspillemedham.Hanflyttetsteinbrikkene,dreidebrettet ogflyttetpådemigjen.Minmorsamedhonningdryppende stemme:«Vilduikkekommeogleggedeg,elskede?»Hun snuddeseglangsomtrundtforanhamogvistefremdendeiligefigurensin,somomhunblestektpåspidd.Somregelforlothanspilletsittda,mennoengangergjordehanikkedet, ogdetvardekveldenejegliktebest,fordagikkmorsinvei ogsmeltemeddørenavmyrratre.
Forminfarsføtterbleheleverdentilgull.Lysetkomallestedsfrapålikt–fradengulehuden,deflammendeøynene, bronseglimteneihåret.Hudenhansvarvarmsometfyrfat,og jegsattemegsånærjegbarekunne,somenfirfislepåberget imiddagssolen.Tantenminhaddesagtatnoenavdemindre gudeneknaptnokmaktetåsepåham,menjegvardatteren hansogavsammeblodsomham.Jegstirretpåansiktethans sålengeatnårjegsåbort,vardetbrentfasttilsynsfeltetmitt ogglødetfragulvene,deblankeveggeneogintarsiabordene, selvminegenhud.
«Hvavilleskjedd,»spurtejeg,«ometmenneskesådegi dinfullesteprakt?»
«Hanvilleblittbrenttilaskeiløpetavetsekund.»
«Hvaometmenneskesåmeg?»
Farsmilte.Jeglyttettilspillbrikkenesombevegetseg,den velkjenteskrapingenavmarmormottre.«Mennesketville regnesegsomheldig.»
«Villejegikkebrentham?»
«Selvfølgeligikke,»sahan.
«Menøynenemineersomdine.»
«Nei,»sahan.«Se.»Blikkethansfaltpåenvedkubbeved sidenavpeisen.Denglødet,flammetopp,ogsåfaltdentil bakkensomaske.«Ogdeterdetminsteavaltjegharmakt tilågjøre.Kandugjøredette?»
Helekveldenstirretjegpåvedkubbene.Jegklartedetikke. Søsterenminblefødt,oglikeetterkombrorenmin.Deter ikkegodtåsihvorlangtiddetvarmellomdem.Guddommeligedagerfallersomvannfraenveldigfoss,ogjeghadde ennåikkelærtdedødeligesknepmedåtelledem.Manskulle jotroddatfarvillehalærtosssåpass,fortrossaltkjennerhan hverenestesoloppgang.Menselvhanpleideåkallebrorenog søsterenmintvillinger.Ogdeterogsåsantatfradetøyeblikketminbrorblefødt,vardeomslyngetsomminker.Farvelsignetdembeggemedénhånd.«Du,»sahantilminlysende søsterPasifaë.«Dukommertilågiftedegmedenevigsønnav Zevs.»Hanbrukteprofetstemmensin,densomtalteomdet sommedsikkerhetskulleskje.Minmorstråltedahunhørte dette,ogtenktenokalleredepåkjolenehunskullebrukepå Zevs’gilder.
«Ogdu,»sahantilbrorenminmeddenvanligestemmen sin,resonansrikogklarsomensommermorgen.«Hversønn speilersinmor.»Morvargladforåhøredette,ogtokdetsom entillatelsetilånavngiham.HunkaltehamPerses,etterseg selv.
Devarsmartebeggeto,ogjegforstoraskthvordandet komtilåbli.Deelsketåhånleavmegbakhermelinpotene sine. Øynenehennesergulesompiss.Hunhøresutsomen skrikendeuglenårhunsnakker.HunheterHauk,menhun burdeheteGeit,såstyggsomhuner.
Dettevarderesførsteforsøkpåspydigheter–foreløpigvar delitttamme,mendagfordagbledeskarpere.Jeglærte
åunngådem,ogsnartfantdebedrejaktmarkerblantelvemenneneogdenyfødtenajadeneiOkeanos’haller.Nårmin mordrotilsøstrenesine,fulgtedeetterhenneogetablerte sindominansoveralledeettergivendesøskenbarnavåre,som varsomhypnotiserteørekyterforanmunnentilengjedde.De haddehundrepinselslekersomdefantpåselv.Kom,Melia, sadelurt.DeterhøyestemotepåOlymposåklippehårethelt kortinakken.Hvordanskaldunoensinneklareålokketil degenektemannomduikkelarossklippedeg?DaMeliaså segselvskamfertsometpinnsvinogbegynteågråte,lodeså detgjalletigrottene.
Jeglotdemholdepå.Jegforetrakkfarsstillehallerogtilbraktehvertmuligeøyeblikkvedhansføtter.Endag,kanskje somenbelønning,tokhanmegmedforåbesøkedehellige kuenehaneide.Dettevarenstorære,fordetbetyddeat jegfikksitteidengylnevognenhansogsedyrenesomalle gudenemisuntehamfor–femtikritthvitekvigersomvarhans øynesfrydpådendagligeferdenoverjorden.Jeglentemeg overdenjuvelbesattesidenavvognenogsåbetattpåjorden somgledforbiundermeg:defrodiggrønneskogene,despisse fjellene,detblå,vidstraktehavet.Jegsåettermennesker,men vivarforhøytoppetilåfåøyepådem.
FlokkenlevdepådengresskleddeøyaThrinakia,hvorto avhalvsøstreneminepassetdem.Daviankom,løpdissesøstrenemeddetsammetilfarogslengtesegomhalsenhans mensdekommedivrigeutrop.Avalleminfarsvakrebarn, vardisseblantdevakreste,medhudoghårsomsmeltetgull. LampetiaogPhaethusa,hetde. Strålende og Skinnende.
«Oghvemerdetduhartattmeddeg?»
«HunmåværeetavPersesbarn–baresepåøynenehennes.»
«Selvfølgelig!»Lampetia–jegtroddedetmåtteværeLampetia–strøkmegoverhåret.«Kjæredeg,dutrengerikkeå bekymredegforøynenedine.Slettikke.Dinmorersvært vakker,mensterkharhunaldrivært.»
«Øynenemineersomderes,»sajeg.
«Såbedårende!Nei,kjæredeg,våreøynelysersomild,og håretvårtersomsolenpåvannet.»
«Deterkloktavdegåhaflette,»saPhaethusa.«Debrune stripeneserikkesåilleutda.Detersyndduikkekanskjule stemmendinpåsammemåte.»
«Enmuligheterathunaldrisiernoeigjen.Kunneikkedet værtenløsning,søster?»
«Detkunnedet.»Beggesmilte.«Skalvigåogsepåkuene?»
Jeghaddealdrisettenkuavnoeslagfør,mendetspilte ingenrolle.Dyrenevarsåslåendevakreatjegikketrengtenoe sammenligningsgrunnlag.Dehaddepelssårensomliljeblader,ogøynenevarmildeogomkransetavlangevipper.Hornenevarforgylt–dettehaddesøstreneminesørgetfor–ogde bøydesegforåbeitepågresset,grasiøstsomdansere.Ilyset frasolnedgangenskinteryggenederesmedenmykglans.
«Å!»sajeg.«Fårjegklappeenavdem?»
«Nei,»safar.
«Skalvifortellehvadeheter?DetdererHvitfjes,ogdeter Klarblikk,ogdeterElskling.DetdererGodjentaogYndig, ogGullhornogGlinse.SåerdetElskling,og–»
«DereharalleredesagtElskling,deresaatdenderhetElskling,»sajegogpektepåkvigenderdenstoogtyggetfredelig. Søstreneminesåpåhverandreogderetterpåfar–etenkelt gyllentblikk.Menhansåpåkuenesineiadspredtopphøydhet.
«Dutarnokfeil,»sade.«Denne,somvinettoppnevnte, heterElskling.OgdetteerStjerneklar,oghererGlimteog–» «Hvaerdette?»safar.«EtsårpåYndig?»
Umiddelbartblesøstrenemineheltfrasegavforskrekkelse. «Hvaforetsår?Ånei,detkanikkeværesant!Å,slemme Yndig.Hvordankanduhaskadetdeg?Hvemvardetslemme vesenetsomskadetdeg?»
Jeglentemegnærmereforåse.Detvaretørlitesårmed skorpe,mindreennminallerminstenegl,menfarvarmørki ansiktet.«Detteskaldereordneinnenimorgen.»
Søstreneminenikketfort– selvfølgelig,selvfølgelig.Vier såleioss.
Igjengikkvioppivognen,ogfargrepdesølvprydedetømmene.Søstreneminetrykketetparsistekyssmothendene hans,ogsåspranghesteneoppogsvingteossoverhimmelen.
Deførstestjernebildenetittetalleredefremgjennomdetsvinnendelyset.
Jeghuskethvordanfarenganghaddefortaltmegatpåjordenfantesdetmennsomhetastronomer.Deresoppgavevar åholdestyrpånårhangikkoppognårhangikkned.Devar høyaktetblantdedødeligeogfikkbopåslottsomkongers rådgivere,mennoengangerdrøydefarpågrunnavdetene ellerdetandre,ogtilderesfortvilelsebleberegningenefeil.Da bleastronomenesleptforankongenedetjenteogdreptsom svindlere.Farhaddesmiltdahanfortaltemegdette.Dette fortjentede,sahan.SolenHeliosvarikkebundettilnoen annenviljeennsinegen,ogingenkunnesihvahankomtilå gjøre.
«Far,»sajegdendagen,«ervisentnokutetilådrepeastronomer?»
«Detervi,»svartehanogristetdeklirrendetømmene.Hestenesustefremover,ogverdengledsåfortforbiunderossat denbleuklarformeg.Nattensskyggerdrevinnfrahavets randsomrøyk.Jegsåikkened.Detvarsomomnoekveilet segibrystetmitt,somvåtttøysomblevriddopp.Jegtenkte påastronomene.Jegsådemformeg,krypendesommarker, bløteogbøyde.Værsåsnill,roptedepåknokleteknær,det varikkevårskyld–selvesolenvarsen.
Soleneraldrisen,svartekongenefratronenesine.Deter blasfemiåsislikt,deremådø!Ogsåfaltøkseneogkappetde tryglendemenneneito.
«Far,»sajeg.«Jegfølermegrar.»
«Duersulten,»sahan.«Viburdehasittettilbordsfor lengesiden.Søstrenedineburdeskammesegoveråhasinket oss.»
Jegspistegodttilmiddag,menfølelsenbleikkeborte.Jeg måhahattetunderliguttrykkiansiktet,forPersesogPasifaë begynteåknisebortepådivanen.«Hardusvelgetenfrosk?»
«Nei,»sajeg.
Detfikkdembaretilåleendamer,ogdegneddeelegante lemmenesinemothverandresomslangersompusserskjellene.Søsterenminsa:«Oghvasyntesduomvårfarsgylne kviger?»
«Vakre.»
Perseslo.«Hunvetikkeomdet!Hardunoenganghørtom noensomersådum?»
«Aldri,»sasøsterenmin.
Jegskulleikkehaspurt,menjegvartankespredtogfraværendeogkunnefortsattseformegdekløvdekroppenepå marmorgulvene.«Hvaerdetjegikkevetom?»
Minsøstersperfekteminkeansikt.«Athanknullerdem,så klart.Deterslikhanlagernye.Hanforvandlersegtilenokse ogblirfartilkalvenederes,ogsåstekerhandemsomblir gamle.Deterderforalletrordeerudødelige.»
«Deterikkesant.»
Dehoietavlatterogpektepåderødekinnenemine.Lyden fikkmortilånærmeseg.Hunelsketskøyerstrekenetilsøsknenemine.
«VifortellerKirkeomkuene,»sabrorenmin.«Hunvar ikkeklaroverdet.»
Minmorslatter,sølvringlendesomkildevannoverglatte steiner.«DummeKirke.»
Slikhaddejegdetpådentiden.Jegskullegjernehasagtat jegheletidenventetpååbryteut,mensannheteneratjeg kunnehasvevdvidereidentroattrettsomelendighetvaralt somfantes,helttilverdensende.