Kjøtt og blod, Marg & bein

Ingunn aamodt

KJOTT OG BLOD

Kjøtt og blod_materie.indd 1

26.08.11 10.37

Utgitt i serien: Bøddelen – Ingunn Aamodt Demonene – Jon Ewo Den aller ondeste – Arne Svingen Den forfulgte – Arne Svingen Dukken – Ingunn Aamodt Dødelig blitz – Arne Svingen Dødens ansikt – Jon Ewo Dødens glassøye – Jon Ewo Grusom spådom – Ingunn Aamodt Kannibalen – Ingunn Aamodt Kjøtt og blod – Ingunn Aamodt Korte grøss – Ingunn Aamodt, Arne Svingen og Jon Ewo Mannen fra graven – Jon Ewo Naskerne – Arne Svingen Ormeheia – Jon Ewo Rattus norvegicus – Arne Svingen Ropet i skogen – Arne Svingen Siste bane – Ingunn Aamodt Straffekolonien – Jon Ewo Vampyrnatten – Ingunn Aamodt Vokteren – Jon Ewo

Kjøtt og blod_materie.indd 2

26.08.11 10.37

Ingunn Aamodt

KJOTT OG BLOD

Kjøtt og blod_materie.indd 3

26.08.11 10.37

© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-36336-9 1. utgave, 1. opplag 2011 Illustrasjoner: Motorfinger Omslagsillustrasjon: Olve Askim Omslagsdesign: Motorfinger Forfatterportrett: Ronja Berge Sats: CAPPELEN DAMM AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 12,5/16,5 pkt. Sabon Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Kjøtt og blod_materie.indd 4

26.08.11 10.37

1. Kannibalens nye liv............................. 7 2. På benken........................................... 10 3. I vinduet.............................................. 13 4. En hyggelig dame i femtiårene............. 16 5. Kannibalens plan................................ 21 6. Fanny.................................................. 23 7. Simons drømmer................................. 26 8. Brevet.................................................. 28 9. Tre timer igjen..................................... 31 10. Møte ved midnatt................................ 34 11. Fannys sykdom................................... 38 12. Et problem.......................................... 43 13. Forberedelser...................................... 45 14. Hjemme hos Linda.............................. 48 15. Blod i vasken....................................... 51 16. Fanny kommer på besøk..................... 56 17. Fanny angriper ................................... 62 18. Fanny finner veien............................... 65 19. Kannibalen får nattegjester.................. 69 20. Avsløringen......................................... 71 21. Simon tar et valg................................. 75 22. Blod til Fanny..................................... 78 23. Blodig spill.......................................... 80

Kjøtt og blod_materie.indd 5

26.08.11 10.37

Kjøtt og blod_materie.indd 6

26.08.11 10.37

1. Kannibalens nye liv Kannibalen kikket seg om i den nye leiligheten.

Han hadde flyttet langt denne gangen. Enda en gang hadde han skiftet navn og utseende. Ingen ville kjenne ham igjen nå. Han var den nye, hyg­ gelige naboen.

Leiligheten hans var passe stor. Han hadde ­skaffet seg fryser og kjøleskap og komfyr. Knivene lå nye og blanke i skuffen.

Men både kjøleskapet og fryseren var tom. Han dro gardinene til side og kikket ut på lekeplassen.

Han smilte. Det var mange barn der ute. Gutter og jenter som lekte og ante fred og ingen fare. Ennå.

Kannibalen hentet kikkerten, og stilte seg i kjøkken­vinduet halvt skjult bak gardinen. Han ­ville 7

Kjøtt og blod_materie.indd 7

26.08.11 10.37

se seg ut ett barn denne gangen. Ikke to, som sist.

Det hadde skåret seg like før han skulle slakte dem, og begge barna unnslapp. Den gangen hadde han kalt seg Arthur og sett ut som en gammel mann. Nå var han en kvinne i femtiårene, ikke verst ut­seende om han måtte si det selv. Mange års trening hadde gjort ham til en mester i forkledning. Det var utrolig hva man kunne få til med klær, sminke og polstring.

Han stilte inn kikkerten. Ett barn ville være mye enklere å lure enn to. Et ensomt barn, med sløve foreldre, ville være helt perfekt.

Han så en høy, tynn mann som dyttet ei lita jente i rød parkdress på huske. Helt uaktuelt, tenkte han og flyttet kikkerten. Jenta ble antagelig passet på og fulgt med på hvert sekund, og mannen var heller ikke interessant. Voksenkjøtt hadde han gått lei av.

Kannibalen lot kikkerten sveipe over hele lekeplassen. Ei jente på rundt fire–fem satt på kanten av sandkassa og så ikke ut til å leke med noen. Hun så sunn og litt rund ut. Hun hadde et lite spann med sand oppi som hun dekorerte med småstein. Ingen så ut til å legge merke til henne. Interessant …

Han kunne gå ned dit, sette seg ved siden av henne, bare småsnakke litt til å begynne med, for ikke å skremme henne. Barn var utrolig lettlurte, hun ville snart stole på ham, kanskje bli med ham opp i leiligheten for å få kaker.

8

Kjøtt og blod_materie.indd 8

26.08.11 10.37

Jenta reiste seg. Kannibalen fulgte med. Hun ­løftet det fulle spannet og gikk bort til den n ­ ærmeste benken, hvor det satt ei ung jente og snakket i mobil.

Den lille jenta holdt spannet frem mot henne. Da ungjenta på benken begynte å late som at hun spiste av innholdet, lot kannibalen kikkerten seile videre.

Det kunne dessverre virke som om alle lekte med noen eller hadde en voksen som passet på. Men så, endelig fikk han øye på noe som kunne bli interessant: I utkanten av lekeplassen satt det en ensom gutt på en benk. Kannibalen hadde ikke lagt merke til ham med det samme. Han satt helt stille, under et bladløst tre, og kikket opp på naboblokka. Det var som om han holdt øye med noe der. Kannibalen forsøkte å se etter, men oppdaget ikke noe spesielt.

Han flyttet blikket tilbake til gutten og bestemte seg for å holde øye med ham en stund. Kanskje pleide han å sitte der alene. I så fall ville han snart bli kjent med en hyggelig dame i femtiårene.

Kjøtt og blod_materie.indd 9

26.08.11 10.37

o

2. PA benken Det hadde så vidt begynt å mørkne, og leke­plassen var i ferd med å tømmes. Simon sjekket klokka igjen og så mot den grå blokka foran seg. Det var blokk nummer tre. Selv bodde han i nummer to, han var ikke sikker på hvor mange det var av disse blokkene.

De sto ganske tett, med litt plen og en og annen slitt lekeplass imellom. Alle blokkene var like. Mørkegråe og nesten litt uhyggelige. Men de vinduene hvor det nå begynte å tennes lys, virket ganske hyg­gelige.

Simon hadde aldri vært inne i noen av de andre leilig­hetene, men han forestilte seg ofte at de var fine og koselige, og veldig forskjellig fra hans og morens leilig­het. Simon holdt spesielt øye med et vindu i tredje etasje. Han ventet på at den svarte rullegardinen som 10

Kjøtt og blod_materie.indd 10

26.08.11 10.37

dekket vinduet, skulle gå opp. Det gjorde den alltid når det begynte å mørkne. Og da ville han igjen få se ansiktet hennes. Var han heldig, ville hun bli stående en stund og se ut. Hun pleide det noen ganger. Simon var utålmodig og litt nervøs. Han skulle nemlig vinke til henne denne gangen. Han hadde bestemt seg for det da han gikk inn i går kveld etter å ha sittet der i nesten en time. Han hadde blitt så oppspilt og spent over tanken på at hun kanskje ville se ham, og vinke tilbake, at han hadde hatt vanskelig for å sovne. Han hadde bare halvsovet gjennom hele natta, og tenkt og drømt at han satt på benken, han vinket, og hun der oppe i tredje løftet en hånd og vinket tilbake.

Ville hun se ham i kveld, og skjønne at det var henne han vinket til? Pleide hun å se ham? Hadde hun lagt merke til at han satt her på benken, kveld etter kveld, og stirret opp mot vinduet hennes? Han visste ikke sikkert, særlig i natt hadde han vaklet veldig mellom å tvile og føle seg brennsikker på at hun måtte ha sett ham. Det var sjelden mange her ute på denne tiden, særlig nå så seint på høsten.

Noen kvelder hadde det til og med regnet, likevel hadde han sittet her. Hun måtte jo ha sett det?

Han visste ikke hva hun het. Han hadde selv­ følgelig sjekket ringeklokka, men der sto det ingen­ ting. Det var litt rart egentlig, for alle de andre ringe­ klokkene hadde navn. Til og med han og m ­ oren 11

Kjøtt og blod_materie.indd 11

26.08.11 10.37

­ adde etternavnet sitt på ringeklokka. Selv om ­ingen h brukte den. Han hadde aldri sett jenta noen andre steder enn i de to vinduene. Han så henne ­aldri ute, og han var helt sikker på at hun ikke gikk på skolen hans. Selv om ingen la merke til ham på s­ kolen, så visste han om alle. Absolutt alle. Han v­ isste hva de het, både fornavn, mellomnavn og etter­navn. Han visste hvem som tok skolebuss, hvem som gikk og hvem som ble kjørt. Han visste hvem som var forelsket i hvem, og at Mona alltid skiftet bukse hver tredje dag. Han visste at Thomas aldri gikk to dager på rad med samme sko, og at Sara ville ha dumpet Fredrik på sekundet bare Johannes hadde smilt til henne. Han visste godt om de tre som ble mobbet og om de to som alltid sørget for at de ble det. Han visste også at en av dem var livredd for å bli mobbet selv, og at han av og til gråt.

Endelig rørte den svarte rullegardinen seg.

Simon kjente at han ble varm i ansiktet, til tross for den kalde høstlufta.

Med ett var det bleke ansiktet hennes der. Det var som om det lyste opp det mørke vinduet. S­ imon kjente et intenst sug i magen. Enda han hadde g­ ledet seg til dette, var det så vidt han klarte å løfte hånda fra benken. Han måtte tvinge seg selv. Han holdt blikket festet på henne mens han strakte hånda opp og vinket. Hun måtte se det!

Kjøtt og blod_materie.indd 12

26.08.11 10.37

3. I vinduet Rullegardinen for opp, og Fanny så ham straks.

Han satt på samme sted og så rett på henne, slik han gjorde hver eneste kveld. Han vinket. Det hadde han aldri gjort før. Hun ble stående og se på ham. Hånda hans beveget seg fra side til side. Den var nokså hvit, sikkert kald. Hendene hennes var nesten alltid kalde, men det plaget henne ikke.

Ansiktet hans var litt rødlig i kveld. Det var fint å se på. Han visste nok ikke at hun kunne se ham så tydelig som hun gjorde. Han trodde s­ ikkert at hun så like godt, eller rettere sagt like dårlig som ham. Men Fanny så alt, hver detalj. Selv på denne avstanden så hun at han hadde blå øyne med litt grått i, en avlang føflekk midt på haka, og en blå 13

Kjøtt og blod_materie.indd 13

26.08.11 10.37

blodåre som strakte seg oppover på venstre side av halsen.

Fanny snudde seg brått bort fra vinduet. Hun var sulten.

Faren satt i sin faste stol i stua og leste i en avis.

«Der er du endelig,» sa han og smilte.

«Jeg må ha mat, pappa.» Fanny så bedende på ham.

«Ja, vennen min. Jeg har en pose i kjøleskapet.

Sett deg her så skal jeg varme den til deg.»

«Er den fersk?» spurte Fanny håpefullt.

«Nei, beklager vennen. Jeg har ikke fått tak i noe ferskt i dag. Dette har vært fryst.» Pappa la hodet på skakke og satte opp et sørgmodig ansikt.

«Men det går bra, ikke sant?»

«Jeg har vel ikke noe valg,» sukket Fanny og satte seg i sofaen. De viste en såret mann på ny­ hetene. Han presset en skitten klut mot tinningen og ropte noe hun ikke forsto. Blodet rant i en smal, rød elv nedover kinnet hans.

«Kan du skynde deg, pappa?» ropte hun.

«Kommer straks,» ropte han tilbake.

Hun lukket øynene og snuste ut i lufta. Hun kjente mange lukter. Epler, den halvspiste brød­skiva med salami som lå på pappas asjett, kaffekoppen som sto ved siden av. Hun kjente lukta av faren, av klærne hans og av søpla under vasken. Hun luktet 14

Kjøtt og blod_materie.indd 14

26.08.11 10.37

til og med grønnsåpe, enda det var flere uker siden de hadde vasket gulvene. Og ikke minst kjente hun lukta av maten sin. Den var ikke fersk, hun merket det, men den ville døyve suget i kroppen en stund.

«Du er visst ekstra sulten i kveld, stakkars,» sa faren da han kom tilbake.

Fanny slurpet i seg alt på to minutter. Pappa hadde varmet det akkurat passe, ikke varmt og ikke kaldt. Pappa var flink, han gjorde alltid sitt beste.

Etter at de hadde sett en film sammen, gikk f­aren og la seg. Fanny gikk tilbake til rommet sitt og så ut av vinduet. Gutten var borte, selvfølgelig. Han hadde sikkert gått hjem og lagt seg, slik alle vanlige, friske folk gjør. Fanny hadde også vært vanlig og frisk en gang. Nå satt hun våken om nettene og leste tykke bøker og la store puslespill.

Kjøtt og blod_materie.indd 15

26.08.11 10.37