Helena knyter opp tauene mine også. Nå kan vi tenke på flukten. Det er et planketak rett over oss. Ved å bruke forstørrelsesglasset og speilet …
… får vi laget et hull som er stort nok til at vi kan dra ned plankene. Siden døren er låst med 1001 hengelåser, er det ikke satt ut noen vakter for å passe på oss.
«Men … hvordan skal vi komme oss vekk herfra?» spør Helena.
«Vi lager en av da Vincis flyvemaskiner», sier jeg. «Men de har aldri blitt prøvd før?»
«En gang må være den første. Jeg tror helikopteret hans blir litt vanskelig å lage …»
«… men vi kan prøve oss på flyvemaskinen med vinger?» sier jeg.
«Ja! Sengen kan være flykroppen», sier Helena.
Vi river ned planker fra taket og begynner å bygge.
Men hva skal vi bruke som vinger?
Vi kan bruke lakenet og dynetrekket!
Vi snekrer …
… strekker sengetøyet til vinger …
… og fester det …
… og til slutt er flyet ferdig.
Vår redning! Den fantastiske flyvemaskinen til da Vinci!
Verdens første fly
Eller, jeg håper at den er fantastisk. Jeg tror egentlig bare at den fungerer sånn passe bra.
Vi setter to planker på skrå oppover veggen …
… klyver oppi flyet, og gjør oss klare.
Se opp, alle fugler, små som dere er! Se opp, alle duene, alle haukene, alle fluene og sommerfuglene. Nå skal vi også fly!
Hvor er sommerfuglene om vinteren? Er de da vinterfugler?
Da sparker jeg ifra, Simon …
Såflyrvi.Eller…stuper. Rettmotbakken.
Jeg rekker å tenke at vi kommer til å bli knust til et veldig ekkelt syltetøy med menneskesmak …
Syltetøy med menneskesmak. Laget av 100 % organisk menneskekjøtt.
… men så begynner luften å presse vingene opp, akkurat som på en fugl! Det er helt magisk!
Vi flyr over
universitetetogpalasset!
Viflyr over markedsplasser, åkre, hus og barn somleker.
Vi flyr over bymuren som omgir Timbuktu. Vi må bare komme oss så langt vekk fra slavedriverne som mulig, tenker jeg. Da slutter det å blåse.
Ops.
Dobbelt-ops.
Heldigvis kan vi tråkke på da Vincis pedaler for å få vingene til å flakse opp og ned.
«Tråkk, Helena! Så fort du kan!» sier jeg, og tråkker for å flakse med vingen min. Det er tungt.
Det er altfor tungt. Eller: Vi er altfor tunge. Da kommer jeg på noe da Vinci sa om fuglene. At de har hule bein i skjelettet, for at de skal veie mindre. Det har ikke vi. Sengerammen er ikke hul. Jeg er ikke hul.
Helena er ikke hul.
Jeg tror dette flyet er litt forut for sin tid …
«Jeg tror ikke … PUST … dette her … PES … går», sier Helena.
Simon og vennen Helena bor i renessansen, og må ned på havets bunn, på jakt etter skjulte skatter. Simon tror ikke han klarer å holde pusten så lenge, men heldigvis møter de Leonardo da Vinci, som har funnet opp en ubåt. Og den er cirka 50 % trygg … Gled deg til en bok som er like MORSOM som den er LÆRERIK!
KOKOTOPIA er serien som forteller den sanne verdenshistorien slik du aldri lærer den på skolen.
