Redesign av Connie Riiser Berge, Siri Berrefjord og Marianne Hildeng Vigneau

106527_redesign_r2.indd 2

08/08/17 15:47

106527_redesign_r2.indd 3

08/08/17 15:48

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-53814-9 1. utgave, 1. opplag 2017 design og layout: Björk Bjarkadóttir l Blæst Design foto av Barcode s. 12, 13, 170 og 171: Istock foto s. 9, 10, 12, 13, 24, 27, 28, 32, 35, 39, 40, 42, 44, 48, 53, 54, 56, 58, 63, 66, 71, 72, 73, 74, 76, 77, 78, 81, 86, 87, 88, 90, 92, 94, 95, 96, 97, 100, 104, 106, 107, 110, 111, 112, 113, 114, 120, 126, 128, 132, 134, 139, 140, 144, 146, 151, 152, 158, 159, 161, 162, 170, 171 og omslaget: Kristoffer Myhre steg for steg-bilder ved forfatterne. øvrige foto ved Siri Berrefjord. styling s. 12, 13, 24, 27, 28, 35, 39, 40, 44, 49, 54, 56, 63, 66, 71, 72, 73, 87, 88, 90, 100, 104, 106, 107, 111, 112, 113, 114, 126, 128, 132, 134, 140, 144, 146, 152, 161, 170, 171 og forsiden: Karen Rogge Elieson øvrig styling er ved forfatterne mønstergradering: Unn Stæhr Irgens trykk og innbinding: Livonia 2017, Latvia satt i 9-10 pkt. Adelle og trykt på Amber graphic 120 g. materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsa­nsvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

106527_redesign_r2.indd 4

08/08/17 15:48

REDESIGN Connie Riiser Berge Siri Berrefjord Marianne Hildeng Vigneau

106527_redesign_r2.indd 5

08/08/17 15:48

I nnho ld 8 Forord 11 Forfatterne

14 Før du går i gang 15 Kle deg i minner 16 Mønster eller modellering?

17 Tekstiler 18 Utstyr 21 Lag din egen byste

24 Ull er gull 26 Lappeteppekåpe 29 Ullgenser blir skjørt og topp 30 Pleddgenser med asymmetrisk skjørt 33 Bestemorsrutepledd kan bli til mangt 38 Jakke til hverdag og fest 41 Pappas yndlingsjakke fra 70-tallet 42 Jakke av rutete pledd

44 Jeans og dongeri 446 Olakjole 48 Jeans blir bolerojakke 50 Tre korte skjørt

56 Rist støvet av tradisjonelt håndverk 58 Bragd blir bomberjakke 60 To skjørt av en duk 64 Fra åkle til blyantskjørt 66 Kvadratisk jugendduk blir cape 68 20-tallskjole av 20-tallsduk

6

før du går i gang

106527_redesign_r2.indd 6

08/08/17 15:48

74 Hekling, high fashion

126 Herreskjorten

76

Ultra chic blondekjole

128 Tre skjortekjoler

79

Ikke naken og ikke kledt

130 Rynkete skjortetopp

80

Mormors heklede duk blir sirkelskjørt

133 Paisley-skjorte i ny drakt

82

Blondetopper med personlighet

85

Kimonoinspirert jakke av firkantet duk

88 Gardiner, duker og sengetøy 891

Skinn – alltid moderne

136 Harry 80-talls frakk blir haute couture 138 Jakke av semsket skjørt

Hans og Grete veggteppeskjørt

140 Fra tvangstrøye i skinn til ledig mote 142 Klassisk frakk blir classy skjørt

92

Kåpe med fuglemotiv

94

Kimono av 50-talls gardin

98

Blondeskjørt av duk

100

1134

144 Pels til besvær

Dynetrekkjole –

147 Fra pelskåpe til lang vest

én grunnoppskrift, tre modeller

148 Kåpefôr blir klokkeskjørt

104

Herreinspirert frakk av sengeteppe

150 Fra bortgjemt kaninfôr til vinterkåpe

108

Glorete souvenir blir glamtopp

110

Brokadeduk blir partyskjørt

112

Kimonojakke av duk og servietter

114 Silke – tekstilenes dronning 116

Silkeskjerfkjole

119

Silkeskjerftopp med båthals

120

Spenstig skjørt i skinn og silke

121

Drapert silkeskjerftopp

122

Silkeskjerftopp med bar rygg

124

Fra kjoler og skjerf til skjørt

152 Tryll med alginat 154 Blondekrage 156 Fra kukåpe til kuuult skjørt 160 Lekker blondetopp av gammelt laken 162 Denimtopp i flettemønster

164 Sømteknikker 172 Ordforklaringer 173 Hvor finner du hva?

173 Takk

redesign

106527_redesign_r2.indd 7

7

08/08/17 15:48

Forord m å l et vå rt m e d d e n n e b o k e n har vært å lage den ultimate re­ designboken og vise hvordan du kan lage kule, moteriktige klær av materialer det er mulig å få tak i. Vi bestemte oss for at klærne ikke skulle være retro, for outrert, eller hobbypreget, men klær man kan tenke seg å bruke, både til hverdag og fest, og til forskjellige årstider.

Vi har valgt å legge mest vekt på enkle modeller og håper vi har fått til en god blanding av klassiske, trendy og mer spesielle plagg. Vi har fokusert på dameklær og håper boken kan være til hjelp og inspirasjon for alle som synes klær, mote og kreativitet er spennende, uavhengig av alder og personlig stil. Materialene vi har brukt er tekstiler og klær kjøpt brukt, arvet eller funnet i egne skuffer og skap.

Noe nytt har vi også supplert med, og du kan se hvor vi har handlet hva bak i boken.

Der finner du i tillegg en ordliste, samt en del sømteknikker beskre­ vet med ord og tegninger.

Vi har delt ideer, tanker og eventuelle oppdagelser og feil vi har gjort underveis. Det er ikke så farlig å gjøre feil, de kan som oftest rettes opp på enkle måter. Målet vårt er at du skal sitte igjen med et ønske om å lage noe selv, og troen på at du kan få det til!

Vi som har laget boken jobber alle med søm, design og redesign, men med forskjellig bakgrunn, stil og smak. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor alle har kommet med ideer og materialer, og vi har i fellesskap videreforedlet ideene og dermed de ferdige designene. Prosessen har vært spennende og lærerik, og det håper vi også kommer frem i boken.

Hent frem fra skuffer og skap, loft og boder alle de klærne og teks­ tilene du ikke har klart å kaste eller engang har tenkt kunne bli til noe! Nå kan du få litt drahjelp av oss til å få deg din unike personlige garderobe!

8

forord

106527_redesign_r2.indd 8

08/08/17 15:48

Jakke s. 58 Topp s. 162 Skjørt s. 91

redesign

106527_redesign_r2.indd 9

9

08/08/17 15:48

Vest s. 147 Topp s. 160 10

før du går i gang

106527_redesign_r2.indd 10

Skjørt s. 110 Topp s. 162

Jakke s. 37 Kjole s. 46

08/08/17 15:49

Fo rfatter ne

connie riiser berge er utdannet designer fra moteskolen Esmod. Hun har en cand.mag. med kunsthistorie, etnologi og offentlig administrasjon.

Connie har vært levende opptatt av tekstiler og gamle håndverksteknikker fra barnsben av. Allerede på barneskolen sydde hun sine egne klær. De første slengbuksene ble sydd av en gammel dressbukse.

Connie var en av ti designere som ble plukket ut til å lage en kolleksjon til grunnlovsjubileet. Siden 2014 har hun deltatt i VikingGull-prosjektet, som har som formål å fremme bruken av norsk ull i produksjon av klær.

Hun har vunnet Moteukas design­ konkurranse to år på rad og vært med på internasjonale visninger.

m a r ian n e hilden g v ig n eau er utdannet innen kommunikasjon og markedsføring og har en MBA fra HEC i Paris. Hun har tilleggsutdanning fra Paris innen mote, produksjon og mønsterkonstruksjon.

Marianne er lidenskapelig opp­ tatt av søm, tekstiler og gjenbruk, og har vært en flittig bruker av symaskin, saks, nål og tråd siden førskolealder.

Hun har bodd mange år i Paris og er forfatter av en bok om redesign, Tout se transforme, samt en av gründerne bak merket MA GardeRobe.

Hun har også utviklet og holdt flere kurs om redesign. Til daglig jobber Marianne på Fretex som arbeidsleder på redesignavdelingen i Oslo.

siri b errefjord har grunnkurs i søm, men er selvlært utover det.

Hun har jobbet som fotograf innen kunst og design i 20 år, laget omslag og grafisk design på flere bøker og publikasjoner og holder kurs i redesign gjennom DKS. Siri er også bunadsplastens mor, og holder foredrag både om dette, og om livet som livredder av gammelt kvinnehåndverk.

Siri har alltid vært glad i å lage ting, og da helst ikke etter andres oppskrift. Hun er ikke særlig flink til å brodere, hekle og strikke, men er veldig glad i å bruke andres håndarbeid i egne prosjekter. Dette er også fordi hun liker å se resultater av ideene sine raskt!

redesign

106527_redesign_r2.indd 11

11

08/08/17 15:49

Jakke s Skjørt s Topp, s

Jakke s. 37 Kjole vist som topp s. 136 Skjørt s. 64

Kjole s. 100

12

før du går i gang

106527_redesign_r2.indd 12

Jakke s. 58 Skjørt s. 31 Kåpe s. 42

Genser s.

Skjørt , s

08/08/17 15:49

Skjørt s. 148 Topp s. 108, vist bak frem

Kåpe s. 150 Skjørt s. 91 Topp s. 119

Jakke s. 42 Skjørt s. 120 Topp, se kjole s. 116

Kimonojakke s. 85 Kjole s. 76

Genser s. 30 Skjørt , se kjole s. 136

106527_redesign_r2.indd 13

Kåpe s. 34

Blondetopp s. 83 Skjørt s. 80 Ermeløs topp s. 160

redesign

13

08/08/17 15:49

Topp s. 119 32

før du går i gang

106527_redesign_r2.indd 32

08/08/17 15:52

bestemorsrutepledd kan bli til mangt

Bestemorsruter vekker ofte gode minner og assosiasjoner til opplevelser, interiør og lukter. Mange har et slikt pledd hjemme eller på hytta, over sofaen eller lagt bort i et skap. Bestemorsrutene har de siste årene fått en velfortjent renessanse i moteverden. Et halvt pledd har her gitt opphav til en minikolleksjon på tre forskjellige plagg. bestemorsruteskjørt Jeg har brukt: Q En del av et bestemorsrutepledd, 95x60 cm Q Ripsbånd, 1,5 cm bredt Q Ripsbånd, 3 cm bredt Q 1 delbar glidelås med toveis åpning, 60 cm

1. Del av et stykke fra pleddet tilsvarende hoftebred-

den din og lengden du ønsker skjørtet skal ha. Stykket mitt var 95x60 cm. Ull er elastisk, så lag heller skjørtet litt for trangt enn litt for vidt. Fest løse ender og tråder (A).

2. Mål omkretsen rundt livet der du vil skjørtet skal

sitte, legg til 2 cm og klipp et bredt ripsbånd i denne lengden. Brett inn 1 cm i hver ende av båndet og fest

A

B

det med knappenåler på vrangen i livet. Begynn i endene og fordel pleddet jevnt på båndet.

3. Tråkle båndet fast og sjekk at det ser pent ut før du syr det fast med maskin med lange stikk. Maskinsøm kan være vansklig å ta opp og du risikerer å kutte tråder i heklingen.

Sy noen sømmer på tvers av båndet for å gi større stabilitet.

4. Del glidelåsen og legg hver del 1 cm under kantene midt foran på skjørtet. Fest med knappenåler. Sjekk at rutene stemmer når du lukker glidelåsen, før du tråkler glidelåsen fast (B og C).

5. Bytt til glidelåsfot og sy så nær glidelåsen som

mulig. Sy en stikning i ytterkanten av glidelåsen.

Bruk skjørtet med glidelåsen foran, i siden eller bak, med høy eller lav splitt og med forskjellige underskjørt.

Når pleddet brukes som skjørt, blir det utsatt for mye mer påkjenning enn da det var pledd. Sjekk skjørtet jevnlig etter bruk og reparer der det trengs.

S

C

RUTER Bestemorsruter, oldemorsruter eller «Old America» ble opprinnelig laget av nybyggerkvinner i Nord-Amerika. De hadde liten tilgang på ressurser og benyttet alle garnrester til å hekle små lapper som de satte sammen til større tepper. Teppene varmet godt og hadde stor nytteverdi. Kvinnene la etter hvert mye arbeid i mønster og fargekombinasjoner, noe som resulterte i mange vakre eksemplarer.

redesign

106527_redesign_r2.indd 33

33

08/08/17 15:52

jakke av rutete pledd

Når man sitter ute og det er litt hustrig, er det deilig med et pledd. Så hva med å kle det på seg? Dette er en enkel jakke som består av bare tre deler og seks sømmer. Jeg laget min i løpet av en sen kveld, så var jeg klar for uteliv dagen etter.

Jeg har brukt: Q Et pledd med frynser.

Q Burda-mønster «Parka with Lambskin Cuffs and Collar» Jeg har kun brukt mønsterdelene til forstykket, bakstykket og ermene. Delene er klippet slik at kåpen ikke har sidesømmer. Kragen er en forlengelse av halsutringningen. Studer bildene og bruk god tid når du legger på mønsterdelene, så går monteringen som en lek.

1. Brett pleddet dobbelt med frynsene og jarekantene mot hverandre. Sjekk at rutene matcher.

2. Legg mønsterdelen til ryggstykket på pleddet. MB skal ligge langs bretten på pleddet og frynsene skal være nederst på kåpen. Du bestemmer selv hvor lang kåpen skal være, den skal ikke legges opp.

3. Legg mønsterdelen til forstykket på pleddet slik at ermeutringningene på for- og bakstykket ligger mot hverandre. MF skal vende mot jarekanten (A). Fest mønsteret på pleddet med knappenåler.

Avstanden fra MF og til jarekanten avhenger av størrelsen på pleddet ditt. Jo større avstanden er, jo mere vil forstykkene overlappe hverandre. Synes du avstanden blir for stor, kan du brette inn kantene foran og sy dem fast. Jakken får da mer hold midt foran.

4. Forstykket og bakstykket møtes ikke under ermet,

det er en glipe på ca. 6 cm. For at ermeutringningen ikke skal bli for stor må du klippe ca. 2–3 cm utenfor mønsteret (B). Tegn med skredderkritt og ta et kontrollmål av åpningen i forhold til lengden på ermetoppen før du klipper.

5. Den doble kragen er klippet som en del av for- og bakstykket. Du bestemmer selv hvor høy krage du vil ha. Gang høyden med to. Bruk dette målet og tegn en

42

Kjole s. 46

ull er gull

106527_redesign_r2.indd 42

08/08/17 15:54

strek rett opp fra skuldersømmen, øverst tegner du en ny strek vinkelrett ut mot jarekanten. Jeg valgte en ganske smal krage, men du kan lage den så vid du vil ved å la den begynne lenger ut på skuldersømmen.

vere krage og har derfor sydd kanten fast nederst på kragen. Du kan også la kragen være løs med en fald eller skråbånd langs kanten.

6. Legg på mønsteret til ermene og fest det til pleddet

ermet. Lag hakk på samme måte som ved kragen og sy resten av sømmen så sømmonnet blir liggende på utsiden. Press og brett opp ermet.

med knappenåler. Legg til på lengden hvis du ønsker ermer som kan brettes opp. Jeg har gjort det og sydd dem fast slik at de alltid skal være brettet opp.

Klipp ut alle mønsterdelene og kast over råkantene om nødvendig.

7. Sy skuldersømmene sammen rette mot rette frem til 1 cm inn på kragen. Press ut sømrommet. Klipp et hakk på skrå inn til sømmen fra der kragen begynner.

Kast over sårkantene (C).

8. Sy delene til kragen sammen vrange mot vrange slik

9. Sy sømmen under ermet frem til 2 cm før bretten på

10. Fest hvert erme med knappenåler i ermeåpnin-

gen rette mot rette. Pass på at merker og sømmer møtes. Sy fast med maskin.

Sett ditt personlige preg på jakken med hekter, store trykknapper, lommer, belte eller frynser på kragen, eller bruk den som den er. En flott og anvendelig jakke!

S

at rutene stemmer overens. Press sømrommet åpent.

Brett kragen dobbelt mot retten. Jeg ønsket en litt sti-

A

B

redesign

106527_redesign_r2.indd 43

43

08/08/17 15:54

ultrachic blondekjole

Inspirert av kjente motehus og blondekjolene deres til mange tusen kroner, har jeg sydd min egen, helt unike versjon av et nydelig håndheklet sengeteppe. Perfekt over bikinien til sommeren eller til fest med en lekker underkjole under.

Jeg har brukt: Q 1 håndheklet sengeteppe Q Vintage blondebånd til halsutringningen Q Vlieselin til erme- og halsutringning Q Burda-mønster «Long Sleeve Maxi Dress»

Sengeteppet mitt var mykt og lett. Jeg trodde likevel det ville dra seg noe i bruk og klippet derfor forstykket og bakstykket kortere enn mønsteret.

Jeg har gjort følgende endringer: klippet forstyk­ ket i ett, klippet kjolen ca. 20 cm kortere og kuttet ut mansjetter og belegg. Mønsteret er enkelt å bruke og et godt utgangspunkt for tilpasninger du måtte ønske å gjøre (smalere ermer, korte ermer, kort kjole, V-hals osv.)

1. Brett sengeteppet dobbelt. Pass på at mønsteret (sirklene i dette teppet) ligger over hverandre før du legger på mønsterdelene. Klipp og merk alle delene.

Kjolen har splitt i siden. Legg mønsterdelen til for­ stykket slik at den buede kanten på teppet kommer inn mot splitten. Bruk kanten på sengeteppet som avslutning nederst på kjolen og på ermene. Disse grepene gir på en enkel måte kjolen et mer eksklusivt uttrykk (A).

2. Sy innsnittene på forstykket og stryk dem ned (se tegning). For å hindre at materialet strekker seg, har jeg strøket på vlieselin langs ermeutringningen, i side­ ne og ved skuldrene, 0,5 cm fra kanten. Du kan også sy på et tynt bomullsbånd samtidig som du syr side-, erme- og skuldersømmer (B).

3. Sy skuldersømmene og sidesømmene rette mot rette. Sy der du har strøket på vlieselin. Stopp ved merket til splitten i siden. Press sømmene åpne.

Sy med en litt bred sikksakksøm på retten over søm­ mene. Det forsterker sømmen noe, og holder den nede.

76

hekling, high fashion

106527_redesign_r2.indd 76

08/08/17 15:48

4. Sy sammen hvert erme rette mot rette. Press søm­

mene åpne og sy med sikksakksøm over sømmen fra retten. Sy ermet i ermeåpningen. Du skal sy gjennom vlieselinen.

5. Jeg var litt i tvil om hva som var best å gjøre for å gi

halsutringningen godt nok hold. Jeg endte med å sy en støttesøm og deretter stryke en remse vlieselin på vrangen 0,5 cm innenfor kanten. Som avslutning sydde jeg på et vintage blondebånd brettet dobbelt (C) med en litt bred sikksakksøm. Du kan også bruke skråbånd eller et smalt bomullsbånd.

M

HEKLING Hekling er en teknikk der man bruker heklenål til å lage stoff av garn. Man begynner med en enkelt maske og ved hjelp av heklenålen og ulike typer masker bygger man opp stoffet. De vanligste maskene er luftmasker, fastmasker, kjedemasker og staver. Ved å kombinere disse på ulike måter får man forskjellige mønster og forskjellig tetthet.

A

B

F C

B

Topp s. 79

redesign

106527_redesign_r2.indd 77

77

08/08/17 15:49

Kåpe s. 42 Kjole brukt som topp, se s. 116 Skjørt s. 120

A

90

før du går i gang

106527_redesign_r2.indd 90

Kåpe se s. 150 Topp s. 119

B

C

08/08/17 15:52

hans og grete veggteppeskjørt

Med barndomsminner fra eventyret om Hans og Grete, falt jeg for dette veggteppet hos Fretex. Det var relativt mykt, og jeg tenkte derfor at det ville egne seg godt som klesplagg. Jeg tok frem teppet mange ganger, og vurderte å gi det nytt liv som både genser og jakke, før jeg endte på et asymmetrisk omslagsskjørt.

Jeg har brukt: Q 1 veggteppe, ca. 65x145 cm Q Ca. 3,3 m ripsbånd Q 1 delbar glidelås, 25 cm Q Burda-mønster « Asymmetrical Zipper Skirt »

Hvis materialet du skal bruke har et motiv, bør du tenke igjennom hvordan du vil at det ferdige plagget skal se ut og prøve deg litt frem med plasseringen av mønsterdelene. Klipp først når du har sjekket at du får plass til alt. Overfør alle passmerker før du fjerner mønsterdelene.

1. Jeg ville at Hans og Grete-motivet skulle være for­ an på skjørtet og plasserte derfor mønsterdelen til høyre forstykke først slik at de og huset kom godt frem (A). Deretter plasserte jeg de andre mønster­ delene. Jeg måtte justere litt for å få plass til alle delene og samtidig ha med Hans og Grete foran.

Mønsterdelen til høyre forstykke var litt lengre enn teppet. Jeg klippet ut delen som vist på bildet og justerte lengden på skjørtet slik at jeg fikk den asym­ metriske effekten foran. Skjørtet ble ca. 6 cm kortere enn mønsteret, og for øvrig mye tøffere uten borden på teppet.

2.

A Kast over sidekantene hvis du bruker et stoff som frynser seg.

3. Sy innsnittene og press dem mot sidene. Hvis stof­ fet du bruker er veldig tykt, kan du klippe innsnittene opp og presse dem åpne.

4. Sy venstre og høyre forstykke på hver side av bakstykket rette mot rette. Press sømmene åpne.

TIPS Dette er et enkelt skjørt å sy, så hvis du liker å jobbe uten mønster og modellere rett på byste, gjør gjerne det. Se fremgangsmåte s. 167. Pass på at delene går godt over hverandre foran før du D eventuelt klipper av på bredden. La skjørtet ditt ha råkant eller legg det opp, alt ettersom.

5. Brett inn belegget 4 cm foran på hvert forstykke.

Press lett, fest med knappenåler og sy fast for hånd.

6. Skjørtet skal ha dobbelt ripsbånd i livet. Det ene

sys på vrangen og det andre på retten. Klipp to gan­ ger lengden ut ifra størrelsen du har valgt. Brett inn sømrom i hver ende, fest båndet med knappenåler på vrangen av øvre kant på skjørtet og sy fast (B). Deret­ ter gjør du det samme fra retten. Båndene skal ligge helt kant i kant før du syr dem sammen øverst.

7. Nå skal du sy på den delbare glidelåsen. Sy en ryn­ ketråd på høyre forstykke og tilpass lengden til merket på venstre forstykke (C). Dette gjøres for at magepar­ tiet ikke skal bli helt flatt, for det er det jo faktisk ikke i virkeligheten. Fest rynketråden godt i hver ende.

Fest glidelåsen med knappenåler og sy den på. Jeg har brukt sikksakksøm. Prøv skjørtet på deg selv og merk av hvor den andre glidelåsdelen skal sys på for at skjørtet skal sitte godt i livet, og sy den på (C). Du kan godt stramme litt til.

8. Fest venstre del av båndet i livet til innsiden med en hempe eller trykknapp. Legg opp skjørtet eller la det ha råkant, og du er ferdig. Jeg har sydd et ripsbånd på vrangen, slik at stoffet ikke frynser seg nederst.

M

E

redesign

106527_redesign_r2.indd 91

91

08/08/17 15:52

MALINGEN Malingen kan begynne å krakelere etter mye bruk. Det gir et røft og kult uttrykk.

140

før du går i gang

106527_redesign_r2.indd 140

08/08/17 15:56

fra tvangstrøye i skinn til ledig mote

Formen på denne type skinnjakker fra 80-tallet ga lite rom for bevegelse. Var folk virkelig så smalskuldra og tynne før? Både bolen og ermene var svært smale, noe som gjorde plagget veldig trangt (A).

Jeg har brukt: Q 1 saueskinnsjakke Q Skinnrester, du kan også bruke stoffrester Q Stoffrest til å lage mønsterdeler Q 2 bokser Neo opaque maling fra Jacquard

1. Første skritt for å få en mer brukervennlig jakke er å sprette den opp i sidene og under ermene for å gi mulighet til mer volum, her skal du sette inn kiler. I sidene sprettet jeg opp helt ned til falden. Jeg ønsket å beholde den opprinnelige vidden nederst på jakken og få et mer posete volum på resten av bolen. Vidden på nederste del av ermene var passe, så jeg lot være å sprette opp de nederste ca. 17 cm.

2. Ta mål av deg selv og finn ut ønsket vidde på både bol og ermer. Mål så bol og ermer på selve jakken, regn ut differansen og del på to, dette blir bredden på hver kile. Mål også lengden på både bole og ermer fra under ermet, dette blir lengden på kilene. Ta et lyst stoff og merk av målene du fikk da du regnet ut differansen på både bredde og lengde. Du skal ha fire stoffstykker, ett til hver side og ett til hvert erme.

A

3. Fest stoffstykkene med knappenåler i de oppspret-

tede sidene og under ermene. Prøv deg frem og gjør justeringer til du finner ønsket form og volum på jakken (B). Prøv jakken underveis. Sett nye merker på stoffet for å markere hvor du vil ha sømmene på kilene. Dette blir mønsterdelene til kilene for utvidelsen av jakken.

4. Finn et passende stoff eller skinn du ønsker å benytte i jakken. Jeg valgte noen saueskinnsrester som jeg hadde liggende. Bruk stoffet med markeringer som mønster og klipp to kiler til sidene på bolen og to kiler til under ermene (B). Sy kilene på jakken for hånd med en sterk tråd. Siden jeg brukte saueskinn som kiler og sydde for hånd, trengte jeg ikke sømrom på kilene.

Skinnet sys sammen kant i kant med kastesting. Hvis du foretrekker å bruke stoff, må du legge til sømrom da det ellers vil rakne.

5. Hvis du liker den naturlige fargen på skinnet, er jakken nå ferdig. Jeg ønsket å forandre mer ved å male jakken. Det finnes en del spesialprodukter for farging og maling av skinn og jeg benyttet Neo opaque fra Jacquard. Den egner seg godt til å male på skinn og er drøy i bruk, to glass burde holde.

La jakken tørke godt, så er du klar for turer i vintermørket. Husk refleks!

C

B

redesign

106527_redesign_r2.indd 141

141

08/08/17 15:56

lekker blondetopp av gammelt laken

Hva bruker man en bunke gamle, tynnslitte lakener til?

Vanligvis filler, men jeg hadde lyst til å prøve ut om jeg kunne bruke det til noe annet spennende. Lakenet jeg valgte var gulnet og hadde hull – jeg plukket meg ut dette fordi det var veldig mykt etter mange års bruk.

Jeg har brukt: Q 1 gammelt laken Q 1 meter alginat Q Mønster til topp fra mønsterarket

1. Klipp bort falden på lakenet og riv det i ca. 1 cm brede remser i lengderetningen.

2. Klipp ut mønsteret i alginat, et forstykke og et

bakstykke, og legg til 0,5 cm sømrom på skuldrene og i sidene. La stoffdelene overlappe hverandre ca. 1 cm ved den ene skuldersømmen og sy sammen med to parallelle rettsømmer (C).

3. Legg alginattoppen flatt på bordet og legg stoffremser i ditt eget blondemønster fra den ene sammensydde skulderen og et stykke nedover på for- og bakstykket. Legg remsene i løkker mot hals og erme og la det gå litt utenfor mønsteret for å få en fin avslutning (A). Fest med knappenåler for å holde remsene på plass. Sy litt på kryss og tvers over det du har lagt ut og fortsett på samme måte til du har dek­ ket hele stykket. La det være igjen litt åpen plass på hver side av den siste skuldersømmen og sidesøm­ mene – her skal du sy på stoffremser over sømmene etter at toppen er sydd sammen (B).

4. Sy sammen den andre skuldersømmen ved å la stoffet (alginatet) overlappe ca. 1 cm og sy to paral­ lelle rettsømmer (C). Bruk stoffremser og lag blonde­ møns­ter over skulderen. La remsene gå ned over det du allerede har sydd for å binde det sammen med resten.

5. Fortsett på samme måte med en og en sidesøm.

Sy til slutt på en stoffremse som forsterkning rundt hals, ermehull og den nedre kanten. Om du syr den på retten eller vrangen, kommer an på om du vil at den skal synes.

160

Topp s Skjørt

NB! Det er viktig at du syr mange ganger på kryss og tvers over hele toppen. Det er disse sømmene som holder plagget sammen.

6. Vask til slutt plagget i lunket vann, da forsvinner algi­ natstoffet. Det blir først litt geléaktig, så vær nøye med å få vasket bort alt. Hvis noe av geléen blir værende igjen, blir stoffet stivt når det tørker.

Du har nå laget en unik blondetopp.

C

A

tryll med alginat

106527_redesign_r2.indd 160

08/08/17 15:51

A

Topp s. 83 Skjørt s. 80

B

Kimono s. 85 Kjole s. 76

G

A

106527_redesign_r2.indd 161

B

C

redesign

161

08/08/17 15:52