Strikk fra Telemark av Irene Haugland by Cappelen Damm AS

Strikk fra Telemark

© CAPPELEN DAMM AS 2015 978-82-02-44738-0 1. opplag 2015 Foto: Ragnar Hartvig Design og layout: Sissel Holt Boniface Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Satt i Univers og trykt på120 g Multi Offset Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

IRENE HAUGLAND

Strikk fra Telemark B Produktutvikler T O VE IVERSEN

Foto R A GNAR HARTVIG

Innhold B Karen og Marthinius SIDE 10

Damejakke Herregenser Lue, Strømper Votter

Landsmarka SIDE 82

Damejakke Barnejakke

Lunde

Helga

SIDE 30

SIDE 94

Genserkjole pike Genserkjole dame Guttegenser Herregenser Barnelue

Damejakke Barnegenser

Slusa

Troll

SIDE 50

SIDE 104

Damejakke Herregenser Barnegenser

Damegenser Barnegenser Lue Sokker Pannebånd

Henrik og Victoria

Villblommar

SIDE 64

SIDE 118

Herregenser Guttegenser Damegenser Pikegenser Pulsvanter Barnelue

Damejakke Barnejakke

Forord B Kjære alle strikke- og designentusiaster. Håper dere får glede og nytte av min bok. Alle plaggene er designet og strikket i Lunde, i hjertet av Telemark. Fra jeg var bitte liten har farger, tegning og design vært min store interesse. Men også dyr og natur. Det har vært en god kombinasjon for meg. Jeg satt mye på rommet mitt og tegna eller lagde «ting». Noen ganger unnskyldte jeg meg overfor mine foreldre fordi jeg var så usosial. Men de forstod og oppmuntra meg til å utvikle mine kreative evner. Jeg elska papirdukker og dukker. Jeg designa klær til dem allerede som femåring. Håndverket var så som så, men designspiregnisten var tent. I alle ti årene på grunnskolen hadde jeg god støtte av lærere. Det var en fin tid, skulle ønske at kreative barn nå for tiden får like mye oppmuntring som jeg fikk. Da jeg gikk på ungdomskolen, tenkte jeg på «hva jeg skulle bli». Valget stod mellom motetegner, gullsmed eller dyrlege? Dyrlege ble valgt bort, for jeg var ikke særlig interessert i matte, kjemi og fysikk. Men dyreverner var og er jeg. Jeg så ingen hensikt i å bruke tre år på gymnas. Det ville være bortkasta år for meg. Jeg kom inn på gullsmedlinja ved Elvebakken Yrkesskole da jeg var 17 år. Det var helt fantastisk for meg. Men å bo på hybel i Oslo var en utfordring. Jeg lengta mye hjem til foreldrene, vennene mine og Telemark. Jeg var en av de åtte studentene som gikk videre til 2. klasse. Men midt i det andre året måtte jeg hjem, så jeg slutta på gullsmedutdannelsen. Jeg ble i alle fall halvveis gullsmed. Mamma og Pappa sa at jeg ikke fikk gå å slenge resten av året. De sendte meg til husmorskolen i Seljord! Der fikk jeg LG i håndarbeid, fordi jeg nektet å følge pensum, brodere hardangersøm og hvit brodering på hvitt stoff osv. Jeg bodde nesten i håndarbeidssalen og kreerte fantasifulle klær i stoff og strikk, men det ble ikke verdsatt på skolen. Bra var det at jeg lærte å lage mat, og så var det mange kjekke gutter i Seljord ...

Manger Folkehøgskule på Radøy utenfor Bergen var den hotteste folkehøgskolen for oss kunstner- og designspirer i 70-åra. Det ble et fantastisk år på alle måter. Vi fikk «smake på» mange kunst- og designmetoder. Og da fant jeg ut hva jeg ville bli. Skulptør innen metall! I 1974 kom jeg inn på Metall-linja på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Etter krevende tegneoppgaver var jeg en av de få heldige. Det var stort å komme inn på SHKS. Jeg var jo halvveis gullsmed fra før, nå tok jeg fatt på store prosjekter. Men nesten all fritid ble brukt til å designe klær. Så det andre året fikk jeg lov av ledelsen på SHKS å gå over til klær- og kostymelinjen. Etter det fjerde året var det tid for en omfattende hovedoppgave i strikk. Men jeg fikk baby, en St. Bernhardshund som fikk navnet Mira. Etter så mange år som student, var det herlig å bare kose meg. Neste høst var min hovedoppgave i strikkede selskapsklær ferdig. Jeg designa og strikket opp en kolleksjon på Knittax, i supertynn bomull og lin. Det gikk veldig bra, og jeg fikk tilbud om jobb På Dale fabrikker. Der ble jeg i 12 spennende og lærerike år. Jeg likte å være i produksjonen. Der kom skitten ull inn og til slutt ut som vakkert garn og ferdig strikka plagg. Fargeriet var mitt yndlingssted i fabrikken. Dit kom jeg med små biter av en farge, og de skjønne fargerimestrene trylla det ut til vakre garnfarger. I disse årene designa jeg både for oppskrifter og trikotasje, blant annet to VM-gensere. Etter de gode åra på Dale jobbet jeg for Bik-Bok og ukebladet Det Nye. Det var ikke helt «min greie», så i 1993 startet jeg mitt eget firma Vrikke of Norway as., Det var OL og glanstider. Jeg hadde funnet en nisje, tradisjonstrikk på en ny måte. Jeg produserte i Kina og fikk stor respekt for alle de flinke håndarbeidsfolka som lagde mine design. De siste åra produserte jeg også tynn merinostrikk i Litauen. Nå lager jeg bok, det mest interessante og spennende jeg noen gang har gjort.

Viktig informasjon til alle modellene ❋❋ Alle modellene er strikket med Rauma Finullgarn. Gull-

FELLING TIL ERMEHULL, HALS OG NAKKE For å slippe å strikke Mønster Frem og tilbake, kan fellingen gjøres slik: ❋❋ Fell av det oppgitte antall masker. ❋❋ Legg opp 5 nye masker over de felte maskene. Strikk disse hele tiden vrange til klippemasker. Fellingen videre foregår ved at siste maske før vrangmaskene strikkes vrang, strikk 1 maske til vrang, strikk 3 masker vrangt sammen, strikk 2 masker vrangt (dvs. den første rettmasken etter vrangmaskene). Det er nå felt 1 maske på hver side. Når arbeidet er ferdig, sys 2 maskinsømmer i vrangmaskene. Klipp opp mellom disse.

garnet som er brukt til brodering på enkelte modeller, er Concorde nr. 20 fra Rauma. ❋❋ Strikkefasthet: 26 masker = 10 cm på pinner nr. 2 eller 2,5. Eventuelt litt fastere på mønsterstrikk. ❋❋ For å unngå lange tråder på baksiden når man strikker mønster, snurres garnet rundt tråden du strikker med etter ca. hver 5. maske. «MUSETENNER» Strikk 2 masker sammen, 1 kast, 2 masker sammen, 1 kast, gjenta ut hele omgangen. På neste omgang strikkes alle maskene rett. Dette danner brettekant for mange av modellene.

KarenB og Marthinius Jeg åpner min designpresentasjon med en hyllest, til minne om mamma og pappa. Til deres ære. Min barndom var trygg, glad og full av kjærlighet fordi jeg hadde foreldre som Karen og Marthinius. Begge hadde kunstneriske evner. Mamma sydde Telemarksbunader, broderte, strikket, sydde klær og malte. Pappa var snekker og hadde store talenter innen treskjæring. Men hans store lidenskap var trekkspillmusikk. Han komponerte sine egne melodier. Og den vakreste av dem alle er «Til Karen». Han elsket mamma. Om sommeren plukket han ofte forseggjorte buketter av villblomster. Hun elsket han også. Fra jeg ble født til jeg var 15 år dro vi på tre ukers campingferie, med Boble, telt og primus. Ingen luksus kan erstatte de somrene vi hadde sammen. Om vinteren gikk vi mye på ski, og dro ofte til onkel og tante i Rauland. Mamma og pappa var jordnære mennesker. De hadde stor respekt for dyr, natur og snille mennesker. Det var god lærdom for meg. Mamma hjalp mange dyr, alt fra padder, høner, hunder og katter. Og det har jeg fortsatt med. Respekt og empati må vi ha for å få til en god verden. Pappa jakta og fiska for matauk. Han tok meg med på tiurleik om våren, klokka fem om morgenen var det ut i naturen for å oppleve naturens skjønnhet og mirakler. Han hjalp meg med å lage smykker av messing og lær. De solgte jeg i noen år, en fin biintekt for en fattig student. Selv lagde han vakre anheng og ørepynt av bevertenner. Og som preparant av elggevir var han viden kjent. Begge ble gamle og var klare i hodet. De bodde i sitt koselige hus, og jeg besøkte dem ofte. Det var ikke ordentlig påske og jul hvis jeg ikke var «hjemme». Så takk, mamma og pappa, for at dere lagde meg, og at dere ga meg så viktige verdier. Dere er i hjertet mitt for alltid.

Lunde

B Jeg er oppvokst i den vakre lille bygda Lunde i hjertet av Telemark. Her bor vi ca. 3000 mennesker. Og ofte har jeg tenkt at det er et eget folkeferd. Stor dugnadsånd og mange kreative påfunn kjennetegner en lunde hering. Og språket er noe for seg selv. Her er noen eksempler: ❋❋ Håkken, hått, hårre = hvem, hva, hvor ❋❋ Kånn tri mot dekkan tri = oss tre mot dere tre ❋❋ Å fisle = å sladre. Jeg flytta fra Lunde da jeg var 17 år, og kom tilbake etter 38 år. Nå bor hundene mine Lisa, Tyson og jeg på vakre Ajersida med nydelig utsikt til Telemarkskanalen og Lunde Sluse. Et bedre sted for meg å sitte og designe finnes ikke. Alle årstidene er vakrere her enn andre steder. Jeg har bodd i store byer og vært mye ute og reist. Verden er en farlig plass, men her i Lunde er det så trygt. På butikken kan det ta lang tid, de fleste kjenner hverandre, og da er det trivelig å slå av en prat eller fem. En blir ikke ensom i denne bygda. Lunde må oppleves, så ta en tur! Lundeheringer er gjestfrie folk.

Slusa B Telemarkskanalen som stod ferdig i 1892, er et menneskeskapt underverk. Kanalen går fra Skien til Dalen, en strekning på 105 km, åtte sluseanlegg og opp til 72 moh. Vrangfoss er det største sluseanlegget med fem slusekamre og en løftehøyde på 23 meter. De ærverdige kanalbåtene «Henrik Ibsen», «Victoria» og «Telemarken» har siden slutten av 1800-tallet trafikkert Telemarkskanalen. Nå har turister muligheten til å oppleve Telemarkskanalen med rutebåtene, charterbåt, fritidsbåt kano og kajakk. Uberørt vakker natur, rent vann, ro, stillhet og mange spennende fritidsaktiviteter gjør en slik ferie til et verdifullt minne for livet. For oss Lundeheringer er Slusa stedet der det skjer noe hele sommeren. Her er mange musikkfestivaler av både kjente artister og lokale talenter. Gjeddefestival, andeløp, marked og små og store kreative tilstelninger. Er jeg litt ensom en dag, drar jeg bort på Slusa, spiser god mat på restauranten og prater med kjente. Alltid folksomt og trivelig en god sommerdag.

F 51

Inspirasjonen til denne designen er rent vann, frisk luft og sluseporter.

Den største slusa fikk navnet Vrangfoss, fordi den var spesielt krevende å bygge.

Slusemesterbua og Slusemesteren cafe. Her kan du spise smakfull, hjemmelaget mat av kortreiste råvarer.

Helga

B Min kjære venninne Helga er en av Norges dyktigste til å sy bunader, veve bunadsbelter, brodere kvaler og gamle symboltekstiler. Hun har alltid vært til stor inspirasjon for meg. Vi kan sitte i timevis å snakke om gamle tekstiler, symboler og bunader. Denne jakka er inspirert av hennes vevde belter til Øst-Telemarksbunader.

111

125