Forord
Tenk deg en ulykke på E18 i Sandvika i nær fremtid. Budstikkas nyhetssjef sender ut en journalist assistert av en drone spekket med sensorer.
… mer om dette mot slutten av boken. Beskrivelsen av journalisten med stor J, i kamp med tastaturet for å skape leseverdige tekster, må nok snarest korrigeres. Samfunnsliv, næringsliv og privatliv oversvømmes av både fysiske og virtuelle roboter som nyttige og presise hjelpere i rutinepregede oppgaver. Bare i industrien alene var det i 2014 «sysselsatt» rundt 1,5 millioner fysiske roboter. Den internasjonale robotforeningen IFR anslår at antall aktive, fysiske industriroboter har passert 2,3 millioner i 2018.1 Det voksende antall robotiserte funksjoner i private hjem, fra robotplenklipper til automatisk varmeregulering, er 1
International Robotics Federation http://www.ifr.org/
5
forord
ikke medregnet. Programvare som automatiserer kontorfunksjoner, inkludert journalistroboter, er heller ikke del av tellingen. I 2016 er robotiseringen kommet opp i et antall som kan telles i titalls millioner fysiske og virtuelle roboter. Det er mer enn nok å skrive om for journalister som vil spesialisere seg på å dekke robotiseringen av verden. Men dette er ikke en bok om robotjournalistikk. Det er en bok om hvordan programvare som automatiserer de redaksjonelle prosessene helt frem til ferdig skrevet artikkel, vil påvirke utviklingen av selve journalistfaget. I denne boken betyr «robotjournalistikk» programvare som både finner fakta og skriver journalistisk vinklede saker, helt automatisk. Hva skal journalistene gjøre når både research og tekstproduksjonen nå raskt automatiseres? De journalistene som har levd i den villfarelse at det tidkrevende, omstendelige arbeidet med å produsere ord og setninger, at det er kjernen i journalistikk, bør kanskje se seg om etter andre yrker og fag. Da vi kom på ideen om boken, var det ikke robotenes trussel mot journalistikken vi var opptatt av å beskrive. Heller tvert om. Vårt poeng er å se på hvilke muligheter robotene skaper for utviklingen av journalistfaget. Hvordan vil så fremtidens journalisthverdag fortone seg? Flere tiår med digitalisering og rasjonalisering har påført de gjenværende journalistene en hel rekke nye oppgaver, etter hvert som fag etter fag er falt bort i den omfattende prosessen som nyhetsformidling i aviser, radio og TV tidligere måtte koste på seg. Alminnelig visdom tilsa lenge at selv om digitaliseringen grep om seg, ja, så ville ikke selve arbeidet med research, intervju og skriving være mulig å automatisere. Utviklingen i dag viser at intelligent programvare kan benyttes i stadig flere deler av disse oppgavene. I 1990-årene begynte redaktørene å etterspørre journalister med digital kompetanse. Mang en journalist har gjennom årene misfor-
6
forord
stått begrepet «digital kompetanse» til å kunne håndtere tekstbehandling på datamaskinen, bruke regneark, etter hvert behandle bilder og utover i 2000-årene publisere sakene på nettsidene. Fortsatt i 2016 ser vi medarbeidere som skynder seg å opprette Facebook- eller Twitter-konto når den digitale sparekniven kvesses. Det er økende etterspørsel etter journalister som kan kode, eller webutviklere med interesse for journalistikk. Snart vil stillingsannonser poengtere at journalister må være fortrolige med å programmere journalist roboter, å være gode på digitalisering og digitale strategier, forstå og implementere nye digitale løsninger. En milepel i denne utviklingen ble markert sommeren 2016, da tidligere sportsredaktør Magnus Aabech i Norsk Telegrambyrå gikk inn i nyopprettet stilling som Norges aller første robotredaktør. Jobben skapte Aabech selv, etter å ha vært sentral i utvikling og lansering av NTBs fotballrobot, som ble «satt i arbeid» på eliteserien i 2016. Siden vi mynter denne boken på lesere utenfor tradisjonell presse, eksempelvis studenter som utdanner seg i informatikk med ønske om å utvikle kunstig intelligens, og som dermed er kandidater til å bli fremtidens journalister, tar vi med noen generelle vurderinger om journalistikk. Hva «journalistikk» er, kan sikkert også diskuteres, både faglig og filosofisk. Vi legger til grunn at journalistikk er faget for innhenting, analyse, bearbeiding og formidling av nyheter, informasjon, bakgrunn og annet innhold som grovt sett er generert av følgende «råvarer»: • hendelser, opplevelser • ideer • fakta /research • en kombinasjon av ovenstående Faget journalistikk spiller ideelt sett en rolle i å sikre demokrati, ytringsfrihet og rettigheter for mennesker – samt eksempelvis å få
7
forord
belyst urett og skade på dyr, planter og klima på kloden. Journalistikk er et av de få yrker som mange ynder å definere som et «samfunnsoppdrag». Vi bygger boken på den oppfatning at en automatisering av tidkrevende skriveprosesser, i tillegg til å være verktøy i eksempelvis research og graving, vil gi en oppblomstring av god journalistikk i demokratiets, menneskehetens og naturens tjeneste. De omstendelige og rutinepregede delene av innhentings- og formidlingsprosessen effektiviseres. Det åpner for bedre analyser, kreativitet og nyskaping i journalistikken. Siden Gutenberg for fem hundre år siden revolusjonerte trykke kunsten og gjorde munkenes sirlige bibelskriving overflødig, har mangfoldiggjøring og publisering vært gjennom flere teknologiske omveltninger. De fleste omveltningene har skjedd med økende tempo og hyppighet siden digitaliseringen festet røttene ved inngangen til 1970-årene. Trykketeknologien på 1500-tallet var det første steget i automatisering av vår bransje. For femti år siden ble de første stegene inn i digitaliseringens tidsalder tatt, da produksjonen av trykksats gikk fra blystøping til dataprodusert filmsats for offsettrykk. Det var starten på en revolusjon som har totalt endret det fem hundre år gamle typograffaget. Frykten for «massakrering» av typografjobber var så stor i 1970-årene at det ble bestemt med arbeidsrettslig kjennelse at typografene var de eneste som kunne bruke datamaskiner til å fremstille filmsats for produksjon av aviser. Med loven i hånd ble journalistene nektet å skrive sine tekster på datamaskiner. «Filmsatsparagrafen» er for lengst gått i glemmeboken, og typografenes stålgrep om tekstproduksjonen er blitt en historisk fotnote. Det kan diskuteres på hvilket tidspunkt i historien journalistikken oppsto som tydelig definert fagfelt, men det er uansett beslektet med verdens «nesteldste» fag – fortellerkunsten.
8
forord
De gode fortellerne var populære rundt leirbålene etter hvert som talespråk utviklet seg. De var flinke til å videreformidle kunnskap fra forrige generasjon, og kombinere det med ny kunnskap fra samtiden. De visste hvordan de skulle skape engasjement blant tilhørere, som fikk et brennende ønske om å lære mer. Fortellingene, faktaene, informasjonen, bildene, videoene er blitt verdens største råvare. Men det er ikke lenger skinnet fra leirbålet som lyser opp ansiktene når informasjon hentes frem og fordøyes, det er lyset fra milliarder av skjermer som har overtatt. Skjermene er en port i den digitaliserte menneskeheten. Internett er menneskets store fellesfortelling med milliarder av ord, setninger, tall, grafikk, bilder, videoer, lydopptak. Etter hvert har mye av informasjonen blitt generert av sensorer og programvare. Senere har vi fått programvare som kan oversette språk. Nå er det utviklet programvare som kan skrive tekster som ligner på tekster vi for kort tid siden trodde det måtte mennesker til for å lage. Hver dag får milliarder mennesker automatiske beskjeder fra Facebook, mail og et mylder av andre applikasjoner. Meldingene er helautomatiske, basert på data som de samme hordene av brukere har lagt inn i årenes løp. Derfor har det også vært et tidsspørsmål før programvaren som automatisk kan vinkle innholdet journalistisk, ble implementert. Derfor kunne fotballinteresserte konsumere automatproduserte referater fra den norske eliteserien sommeren 2016. Derfor er det også god grunn til å spørre hvordan journalistikken som fag vil utvikle seg fremover. Vi håper med dette essayet å bidra til økt innsikt, inspirasjon og nye ideer for journalistisk utvikling i automatiseringens tidsalder. Oslo Media House, november 2016 Magne Soundjock Otterdal og Geir Terje Ruud
9
Te sid