Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri
Aktiv dødshjelp Etikk ved livets slutt
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 3
12/04/2019 12:55
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-59484-8 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 4
12/04/2019 12:55
Forord Bør vi tillate aktiv dødshjelp? Det er et spørsmål som opptar og opprører mange. I denne boken presenterer, systematiserer og vurderer vi argumentene for og mot å tillate aktiv dødshjelp. Vi har gjort vårt beste for at boken skal være enkel nok til at den kan leses av folk som verken har helsefaglig eller etikkfaglig bakgrunn. Samtidig håper vi at vi har klart å dykke dypt nok til at den er interessant for folk som fra før kjenner feltet godt. Aktiv dødshjelp blir studert innenfor mange ulike fagdisipliner. Leger, sykepleiere, jurister, psykologer, historikere og sosiologer er blant dem som belyser temaet, både her i Norge og internasjonalt. Vi som har skrevet denne boken er begge fagfilosofer som arbeider med etikk. Det preger både måten vi har nærmet oss temaet på, og problemene vi har valgt å konsentrere oss om. Vi har orientert boken rundt argumentene for å tillate aktiv dødshjelp (Del 1) og argumentene mot å tillate aktiv dødshjelp (Del 2). Vi diskuterer forskningsfunn der det er relevant for argumentene, men vi gir ikke en generell oppsummering av forskningen på aktiv dødshjelp. For de som ønsker et lettfattelig og oppdatert overblikk over feltet, og over debattens utvikling i Norge, anbefaler vi Aktiv dødshjelp - pro et contra av Norunn Kosberg.1 Ingen av oss som har skrevet denne boken arbeider i helsevesenet. Derfor må vi stille oss ydmyke overfor leger, sykepleiere og andre som daglig står i en profesjonell omsorgsrolle overfor men-
5
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 5
12/04/2019 12:55
forord
nesker som er alvorlig syke, lidende og døende. De har en erfaringsbakgrunn og et perspektiv som vi mangler. Samtidig vil vi understreke at diskusjonen om aktiv dødshjelp ikke bare er en helsefaglig diskusjon. Kanskje er den heller ikke i første rekke en helsefaglig diskusjon, for diskusjonen handler ikke om hvordan vi best kan fremme helse. Tvert imot handler den om når vi ikke bør fremme helse, og når vi eventuelt bør fremskynde døden. Hvordan skal vi som samfunn stille oss til at noen ber om å få hjelp til å dø? Det avhenger i noen grad av helsefaglige spørsmål, men det avhenger i vel så stor grad av allmenne og eksistensielle spørsmål som tilhører filosofien og etikken: Hva skal til for at et liv er verdt å leve? Hvor ille er døden? Hvor ligger verdien i selvbestemmelse? Hvor går skillet mellom å drepe og å la dø, og hvor viktig er det skillet? Er det alltid galt å drepe, eller kan drap noen ganger være rettferdiggjort? Hvordan vi tenker om aktiv dødshjelp, avhenger av hvordan vi tenker om slike spørsmål. I denne boken håper vi å vise nytten av en etikkfaglig tilnærming til aktiv dødshjelp. Vi vil takke Stiftelsen Fritt ord og Foreningen Retten til en verdig død, som begge har bidratt økonomisk til arbeidet med boken, og til Uehiro Centre for Practical Ethics ved Universitetet i Oxford, som gjorde det mulig for oss å arbeide med denne tematikken i et svært stimulerende fagmiljø. Vi vil også takke alle som har diskutert aktiv dødshjelp med oss, og som har gitt oss kommentarer underveis, særlig de som – gjennom sin bakgrunn som leger og sykepleiere – har bidratt med perspektiver som vi har manglet. Takk til Carl Tollef Solberg, Aleksander Sørlie, Marius Jones, Andreas Wahl Blomkvist, Andreas Masvie og Veslemøy Kaen. Vi er spesielt takknemlige overfor Morten Magelssen, som har bidratt som fagkonsulent. Foruten å være den beste kritikeren av aktiv dødshjelp i den norske debatten, er han en nysgjerrig og ydmyk meningsmotstander. Vi har forsøkt å etterleve det idealet i arbeidet med denne boken.
6
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 6
12/04/2019 12:55
NB! fet) titte
Innhold Innledning............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 DEL 1 Argumentene for aktiv dødshjelp.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.1 Lidelse.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 1.2 Død. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 1.3 Selvbestemmelse............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 DEL 2 Argumentene mot aktiv dødshjelp.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2.1 Drap.. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.2 Selvmord. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 2.3 Legeetikk. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 2.4 Menneskeverd................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 2.5 Livshjelp. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 2.6 Avgrensning. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 2.7 Manglende beslutningskompetanse. . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 2.8 Barn. ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 2.9 Psykiske lidelser.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 2.10 Press mot sårbare grupper. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 2.11 Feilvurderinger og urettferdighet......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 2.12 Skråplan. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 2.13 Gjennomføring................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Avslutning........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Noter.. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Litteratur.............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Forfatterne.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Stikkord. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
7
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 7
12/04/2019 12:55
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 8
12/04/2019 12:55
Innledning De fleste av oss er glade for at vi lever. Trass i at livet består av både oppturer og nedturer, setter vi pris på reisen og er takknemlige for det livet gir oss av meningsfulle relasjoner og små og store gleder. Men enkelte mennesker vil ikke leve mer, og ber om hjelp til å få dø. Det kan være ulike grunner til det, men én grunn kan være at de er alvorlig syke, lider voldsomt og ikke har utsikter til bedring. De siste stadiene av sykdommer som kreft, multippel sklerose (MS) og amyotrofisk lateralsklerose (ALS) kan være knusende, og gjøre tilværelsen fysisk og psykisk uutholdelig. Noen av dem som er uhelbredelig syke og ønsker å få dø, kan få hjelp til det i dagens Norge. Pasientrettighetsloven slår fast at pasienter har rett til å nekte videre behandling, slik som å si nei til en cellegiftkur eller å få faset ut en pustemaskin, selv i tilfeller der det ikke er tvil om at dette vil fremskynde døden. Når pasienter får dø gjennom at medisinsk hjelp tas bort, kalles det gjerne tilbakeholdelse av livsforlengende behandling eller passiv dødshjelp. Pasienters rett til å få dø ved å avslutte behandling er støttet av alle partiene på Stortinget. Imidlertid kan ikke alle pasienter som er uhelbredelig syke, har det vondt og ønsker å dø, få dødsønsket oppfylt gjennom bare å avstå fra videre behandling. Noen ganger vil ikke kroppen gi seg – selv om lidelsen er knusende, selv om det er ingen vei tilbake og selv om man innstendig ønsker at livet skal ta slutt. Dersom de som er i en slik situasjon skal få muligheten til å avslutte livet, vil
9
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 9
12/04/2019 12:55
innledning
de trenge aktiv dødshjelp: en aktiv inngripen som avslutter livet deres. Vi skiller gjerne mellom to ulike former for aktiv dødshjelp: assistert selvmord, der noen legger til rette for at pasienten kan ta sitt eget liv, og eutanasi, der noen tar livet av pasienten på pasientens oppfordring. I land der aktiv dødshjelp er tillatt er det som oftest leger som tilrettelegger ved assistert selvmord og utfører eutanasi. Ulike former for aktiv dødshjelp er tillatt i Belgia, Nederland, Luxemburg, Sveits, Canada og Colombia, og i de amerikanske delstatene Oregon, Washington, Montana, Vermont, New Mexico og California. I Norge er alle former for aktiv dødshjelp forbudt etter straffeloven §§ 276-278. I Norge må derfor uhelbredelig syke og lidende pasienter fortsette å leve med det de får av smertebehandling frem til sykdommen som de lider av tar livet av dem. Alternativt må de ta livet sitt på egen hånd eller få noen av menneskene de har rundt seg – venner, familie eller helsepersonell – til å bryte loven og hjelpe dem med å dø. Bør det, dersom visse kriterier er oppfylt, være mulig å få utført aktiv dødshjelp innenfor lovens rammer her i Norge? Flertallet i befolkningen ser ut til å mene at svaret er ja. I 2008 gjennomførte Synovate en spørreundersøkelse på vegne av Foreningen Retten til en verdig død. Av de som svarte på undersøkelsen støttet 63 prosent legalisering av eutanasi og 70 prosent legalisering av legeassistert selvmord.2 I Medieundersøkelsen i 2015 svarte 56 prosent at aktiv dødshjelp burde tillates.3 Her ble det ikke spesifisert om det var snakk om eutanasi eller assistert selvmord. I en studie fra 2016 ble 3050 nordmenn bedt om å ta stilling til ulike påstander om aktiv dødshjelp. I gjennomsnitt fant forskerne at 76 prosent sa seg litt eller svært enige i at legeassistert selvmord bør tillates, og 68 prosent sa seg litt eller svært enige i at eutanasi bør tillates.4 I en undersøkelse utført av Ipos i 2019 svarte hele 78 prosent at de mener at aktiv dødshjelp bør bli tillatt i Norge.5
10
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 10
12/04/2019 12:55
innledning
Nordmenns positive holdninger til å tillate aktiv dødshjelp er en del av en større internasjonal trend. I 2015 gjennomførte det britiske magasinet The Economist intervjuer med 2000 innbyggere i hvert av 15 land. Undersøkelsen viste at et flertall var positive til å tillate aktiv dødshjelp i Australia, Belgia, Canada, Tyskland, Spania, Frankrike, Storbritannia, Ungarn, Italia, Japan, Nederland, Sverige og USA. Bare i Polen og Russland svarte under halvparten at de var positive til å tillate aktiv dødshjelp.6 Til tross for at flertallet i Norge synes å være positive til å tillate aktiv dødshjelp, og til tross for at aktiv dødshjelp har støtte i befolkningen i flere land det er naturlig å sammenligne oss med, finner man liten støtte i de politiske partiene. Med unntak av Fremskrittspartiet er alle partiene som er representert på Stortinget mot enhver form for aktiv dødshjelp. Man kan stille flere ulike spørsmål om aktiv dødshjelp. Ett spørsmål er hvorvidt man selv ville ønske aktiv dødshjelp dersom man ble uhelbredelig syk og hadde det svært vondt. Dette er et personlig spørsmål som vi i liten grad skal diskutere i denne boken. Spørsmålet som vi skal diskutere her er mer allment: Hvordan bør vi som samfunn forholde oss til at noen ber om aktiv dødshjelp? Dette er et annet spørsmål enn det personlige. Selv om man selv ikke skulle ønske å benytte seg av aktiv dødshjelp – uansett hvor vondt livet ble og uansett hvor håpløs fremtiden så ut – kan man likevel mene at andre bør få lov til å velge annerledes. På de fleste områdene av livet aksepterer vi at andre må få lov til å velge annerledes enn vi selv ville ha gjort. Når vi diskuterer lovgivningen rundt aktiv dødshjelp, er det viktig å være klar over at debatten ikke handler om hvorvidt motstanderne av aktiv dødshjelp fremdeles skal få si nei til å få aktiv dødshjelp selv. Det er alle enige om at de skal ha lov til. Debatten handler om hvorvidt de som ønsker aktiv dødshjelp, skal kunne få tilgang til dette på lovlig vis.
11
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 11
12/04/2019 12:55
innledning
Grovt sett kan man si at det finnes tre ulike standpunkter til lovgivningen rundt aktiv dødshjelp. Et standpunkt, som er det som ligger til grunn for dagens norske lovgivning, er at ingen av dem som ber om aktiv dødshjelp bør få det innvilget. I følge dette synet har det ikke noe å si hvor vondt en pasient har det, eller hvor dårlige utsikter til bedring vedkommende har, for enhver forespørsel skal uansett avslås. Vi kan kalle dette ingen-standpunktet. I direkte motsetning til ingen-standpunktet står alle-standpunktet. Ifølge alle-standpunktet bør alle som ønsker aktiv dødshjelp, og som er myndige og i stand til å ta medisinske avgjørelser om eget liv, kunne få hjelp til å dø. Liberalister som sverger til absolutt selvråderett vil kunne ta til orde for et slikt syn. Heller ikke her vil en enkelt pasients lidelsesbyrde og utsikter til bedring være relevant for å avgjøre om forespørselen skal innvilges eller avvises, for alle forespørsler skal uansett innvilges. Til sist kan man innta en mellomposisjon, nemlig at forespørsler om aktiv dødshjelp bør innvilges i noen tilfeller, men avvises i andre. Vi kan kalle dette noen-standpunktet. Gitt dette standpunktet vil en pasients lidelsesbyrde og utsikter til bedring kunne være relevant for hvorvidt aktiv dødshjelp bør innvilges eller avvises i hvert enkelt tilfelle. Mens tilhengerne av ingen-standpunktet og alle-standpunktet slipper å trekke en grense, må tilhengerne av noen-standpunktet avgjøre hvem som skal få, og hvem som ikke skal få, hjelp til å avslutte livet. Det er svært få som forsvarer alle-standpunktet. Det er heller ikke praktisert noe sted i verden. Imidlertid pågår det en omfattende debatt mellom dem som ønsker at noen skal kunne få aktiv dødshjelp og dem som ønsker at ingen skal kunne få det. Tilhengere av noen-standpunktet argumenterer ofte ved å vise til sterke enkelthistorier om pasienter som har det så vondt og som ber så innstendig om å få hjelp til å dø, at det virker umenneskelig å nekte dem dette. Motstanderne argumenterer ofte for at det enten er prinsipielt galt å ta livet av et menneske, eller for at svake grupper kan bli utsatt for press dersom vi tillater dødshjelp. Mange er også
12
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 12
12/04/2019 12:55
innledning
bekymret for en utglidning over tid. Å tillate aktiv dødshjelp, vil kritikerne kunne si, er som å bore hull i skipssiden og love at man bare skal slippe inn nok vann til å skrubbe gulvet. Vi har to mål med denne boken. Det ene er å systematisere dødshjelpsdebatten og presentere argumentene på begge sider så klart som mulig. Det andre er å vurdere argumentene og gjøre rede for hvorfor vi lander på konklusjonen om at aktiv dødshjelp bør være tillatt i noen tilfeller. I én forstand er dette en partisk bok, for den er skrevet av noen som har en mening om temaet de skriver om. Det er imidlertid viktig å huske på at alle etikkbøker er partiske i en slik forstand: De er alle skrevet av forfattere som har en mening om temaet de skriver om, og bøkene er alle farget av forfatterens meninger. Selv bare det å avgrense et tema, gjøre et utvalg av argumenter og forklare hvordan argumentene forholder seg til hverandre, bygger på egne overbevisninger og prioriteringer. Alternativet til å være åpen om eget standpunkt er derfor ikke å være nøytral, men å gi et feilaktig inntrykk av nøytralitet. Snarere enn å late som om vi er nøytrale, synes vi at det er mer redelig å fortelle leseren hvor vi selv står. Slik kan du som leser bli gjort oppmerksom på en mulig slagside i teksten og få et best mulig grunnlag for å kunne gjøre deg opp en velinformert mening på egen hånd. Vi håper at du vurderer denne boken, ikke ut fra om du er enig i konklusjonen vår, men ut fra hvor godt du mener at vi har klart å fremstille argumentene fra begge sidene av debatten. Vi har hatt som målsetting at de som er mot aktiv dødshjelp skal kjenne seg igjen i hvordan standpunktet deres er presentert. En annen målsetting har vært at de som er for aktiv dødshjelp, skal kunne se at det finnes gode argumenter som taler mot deres eget syn. Aktiv dødshjelp er et vanskelig tema, så folk som påstår enten at det åpenbart bør være tillatt eller at det åpenbart bør være forbudt, har antagelig ikke klart å ta inn over seg tyngden av hva motparten i debatten sier.
met
13
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 13
12/04/2019 12:55
innledning
Spørsmålet om hvorvidt vi bør tillate aktiv dødshjelp er n ormativt. Det er ikke et spørsmål om hva vi gjør i dag eller hva som er lov i dag, men et spørsmål om hva vi bør gjøre og hva som bør være lov. Hvordan kan man gå frem for å besvare et normativt spørsmål? Noen etikkbøker begynner med å introdusere ulike etiske teorier, slik som pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk. Deretter forklarer de at dersom vi legger pliktetikk til grunn bør vi konkludere på én måte, dersom vi legger konsekvensetikk til grunn bør vi konkludere på en annen måte, og dersom vi legger dydsetikk til grunn bør vi konkludere på en tredje måte. Noen bøker introduserer også andre typer teorier, slik som nærhetsetikk og omsorgsetikk, og prøver å anvende disse på tilsvarende vis. Dette er ikke en fremgangsmåte som vi vil bruke, for den har flere alvorlige problemer ved seg. For det første gjør den diskusjoner innen anvendt etikk svært lite tilgjengelige, siden den forutsetter at man må gjennomgå mye etisk teori før man kan komme til saken. For det andre innebærer den nesten alltid overforenklinger. Pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk er nemlig ikke konkrete teorier, men sekkebetegnelser som hver rommer flere ulike teorier. Pliktetikere strides ofte om hvilke konkrete plikter vi har. Tilsvarende vil konse kvensetikere ofte ha ulike syn på hva som teller som gode konsekvenser, og dydsetikere om hva som teller som dyder (altså moralsk gode karaktertrekk). Derfor er det ikke lett å si hva en konsekvensetiker, en pliktetiker eller en dydsetiker som sådan vil mene om et tema. Et tredje problem er at fremstillinger som tar utgangspunkt i en etisk teori sjelden gir oss den veiledningen vi er på utkikk etter. Tenk deg at vi kom frem til følgende konklusjon: Hvis konsekvens etikk er riktig, bør vi tillate aktiv dødshjelp, mens hvis pliktetikk eller dydsetikk er riktig, bør aktiv dødshjelp være forbudt. Hva kan vi gjøre med den konklusjonen? For å kunne bruke konklusjonen til å veilede valgene våre, vil vi måtte vite på forhånd hvilken etisk teori som er den riktige. Men vet vi egentlig det? Sannheten er at de
14
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 14
12/04/2019 12:55
innledning
fleste av oss ikke vet det, eller i alle fall ikke kan være sikre. Nær sagt alle fagfilosofer som arbeider med etikk vedgår at det finnes gode argumenter for og mot hver teori. Heldigvis trenger vi ikke å vite hva som er den riktige etiske teorien for å kunne komme til enighet i anvendt etikk. Selv om konsekvensetikere mener at vi grunnleggende sett bør bry oss om konsekvenser, pliktetikere at vi grunnleggende sett bør bry oss om plikter, og dydsetikere at vi grunnleggende sett bør bry oss om dyder, er alle enige om at konsekvenser, plikter og dyder er viktige størrelser i etikken. Striden står om hva som er grunnleggende og hva som er avledet. Trass denne striden vil konsekvensetikere, pliktetikere og dydsetikere ofte komme til de samme konklusjonene i konkrete spørsmål, og de vil vanligvis også være enige om hva som taler for og hva som taler mot en bestemt konklusjon. Ofte er det først i ekstreme tilfeller at uenigheten om hva som er mest grunnleggende blir avgjørende. Vi som skriver denne boken har et konsekvensetisk grunnsyn. Det er ikke til å komme utenom at det farger fremstillingen og vektingen av argumentene. Imidlertid er vi langt fra sikre på at konsekvensetikken er riktig. Våre argumenter for aktiv dødshjelp forutsetter derfor ikke at konsekvensetikk er riktig. Vi mener at dydsetikere og pliktetikere også burde konkludere med at aktiv dødshjelp i noen tilfeller bør være tillat. I Del 1 presenterer vi det vi anser som hovedargumentet for å tillate aktiv dødshjelp: At livet, for noen, kan være uutholdelig vondt; at døden kan være en lettelse sammenlignet med et slikt liv; og at vi i vanskelige og personlige spørsmål, der det er vanskelig å finne et fasitsvar, bør legge betydelig vekt på selvbestemmelse. Dette utgjør grunnlaget for å tillate aktiv dødshjelp under visse, men ikke alle, omstendigheter. Selv om folk med ulikt teoretisk utgangspunkt vil kunne legge ulik vekt på dette argumentet, håper vi å kunne bygge enighet om at det er et argument som – med betydelig tyngde – taler for å tillate aktiv dødshjelp.
15
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 15
12/04/2019 12:55
innledning
I Del 2 ser vi på argumentene mot å tillate aktiv dødshjelp. Vi tar først for oss argumenter som avviser aktiv dødshjelp på prinsipielt grunnlag, fordi det er en form for drap eller en form for selvmord. Dette er den etikkfaglig mest tekniske delen av boken. Dersom du som leser ikke er opptatt av disse argumentene, kan du skumme gjennom 2.1 og 2.2 uten å miste tråden i det overordnede a rgumentet i boken. Vi tar deretter for oss argumentet om at aktiv dødshjelp strider mot legeetikken og at det strider mot menneskeverdet, før vi tar for oss mer praktiske innvendinger mot aktiv dødshjelp, som at det vil ha uheldige samfunnsmessige konsekvenser, vil lede til press mot utsatte grupper, eller ikke kan avgrenses på en entydig og rettferdig måte. Selv om vi vedgår at noen av de mer praktiske argumentene har reell tyngde, gjør vi rede for hvorfor vi konkluderer med at ingen av disse argumentene, verken enkeltvis eller samlet, er mer tungtveiende enn argumentet for å tillate aktiv dødshjelp. Noe av det vanskeligste med å skrive denne boken har vært å systematisere de mange ulike innsigelsene mot aktiv dødshjelp. Siden alt henger sammen med alt, har det flere ganger vært fristende å konkludere med at alt må diskuteres med én gang. Det går imidlertid ikke, så vi har nødvendigvis måttet ta for oss noe først og vente til senere med å ta for oss noe annet. Dersom du tenker, etter å ha lest vårt svar på en innsigelse, at her det er mer som burde bli sagt, så ber vi om at du venter litt før du konkluderer med at noe er utelatt. Det er en god sjanse for at vi kommer tilbake til det. Hvis du, etter å ha lest boken, mener at det er en viktig innsigelse som vi har glemt å ta høyde for, ønsker vi deg hjertelig velkommen til å delta i debatten, eller å kontakte oss forfattere direkte.7
16
100843 GRMAT Aktiv doedshjelp 190101.indd 16
12/04/2019 12:55