En kort introduksjon til globaliseringens historie før 1800 by Cappelen Damm

[start tittel]

Andreas Aase

En kort introduksjon til globaliseringens historie fĂ¸r 1800

[start kolofon]

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-62155-1 1. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Kildekreditering, bilder: s. 10, 44, 114: Wikimedia.org. s. 20, 54, 62, 76, 108: Getty Images. s. 32: Wikimedia.org. s. 44: Wikimedia.org. s. 84: Granger Historical Picture Archive/ Alamy Stock Photo. s. 96: Maleri av Ants Lepson/Foto: KUBEN. s. 142: Catherine Anne Roperto/Alamy Stock Photo. Alle kart og illustrasjon s. 41: Borghild Marie Fallberg Boken er gitt ut med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Kapittel 1 Globalisering – hva og når?................................ .................... 11 Tilstand eller prosess?............................................................ 12 Periodisering..................................................... .................... 15 Tidslinje........................................................... .................... 17 Del 1 GLOBALISERING I IMPERIENES TID................... .................... 19 Kapittel 2 Jordbruk, langdistansehandel og penger............. .................... 21 Menneskene bosetter kloden.................................................. 21 Den største revolusjonen?....................................................... 24 Økonomi, handel og penger.. ................................................... 25 Penger og mynter – hva er forskjellen?...................................... 28 Kapittel 3 Imperier – lange linjer........................................................... 33 Politiske systemer.................................................................. 33 Landbaserte imperier............................................................. 34 Imperier og våpen.............................................. .................... 39 Skrift og lover....................................................................... 40 Kapittel 4 Religion og filosofi................................................................ 45 Verdensreligioner.................................................................. 46 Aksialalderen.................................................... .................... 46 Det hellenistiske riket............................................................. 52

innhold

Kapittel 5 Romerriket, Kina og Silkeveiene............................................. 55 Silkeveiene........................................................................... 55 Monsunvindene...................................... .............................. 57 Romerske veier og akvedukter................... .............................. 59 Kinesiske kanaler..................................... .............................. 60 Kapittel 6 Globale perspektiver i perioden 400–1500.............................. 63 Sykdommenes historie............................. .............................. 64 Fimbulvinteren og pest............................. .............................. 64 Fra Vest-Europa via Arabia, Afrika og Kina til Stillehavet.............. 66 Globalisering fra år 1000?......................... .............................. 71 Marco Polo og Ibn Battuta......................... .............................. 73 Svartedauden....................................................................... 74 Endogen og eksogen globalisering............................................ 75 Kapittel 7 Hvorfor Eurasia?.................................................................. 77 Jared Diamonds forklaring........................ .............................. 79 Elver og monsunregn.............................................................. 80 Del 2 GLOBALISERING I DEN TIDLIG MODERNE PERIODEN............. 83 Kapittel 8 Kappløpet over havene............................ .............................. 85 Europeerne i Amerika, Asia og Afrika: permanent eller midlertidig?............................................ .............................. 90 Kapittel 9 Plantasjer, sølv og endrede forbruksvaner............................... 97 Den første globale planten........................ .............................. 97 Plantasjeslaver........................................ .............................. 98 Nord-Amerika vs. Latin-Amerika.............................................. 100 Forbrukervanene endres i Europa: te, kaffe og sukker................... 102 Integrert verdensmarked?....................................................... 104

innhold

Sølvet som smurte verdenshandelen.................... .................... 105 Startet globaliseringen i 1492 eller 1571?................................... 106 Kapittel 10 Den columbianske utvekslingen: dyr, planter og sykdommer...... 109 Den største demografiske krisen i verdenshistorien..................... 112 Kapittel 11 Hvorfor Vest-Europa?....................................... .................... 115 Hva kan forklare europeernes framgang?................................... 116 Naturgitte tilfeldigheter.......................................................... 117 Wallersteins «verdenssystem»............................ .................... 118 Kapitalismen.................................................... .................... 121 Byvekst og politisk anarki........................................................ 123 Fra imperier til et europeisk system av stater.............................. 126 Institusjoner..................................................... .................... 127 Merkantilismen som kapitalisme.......................... .................... 130 Kapitalismen i England........................................................... 132 Spania vs. England-problemet.. ................................................ 134 Kultur, utdanning og vitenskap............................. .................... 135 Galilei og Newton.............................................. .................... 138 Kapittel 12 Avslutning........................................................................... 143 Tidslinje 1800–2000: Teknologi og globalisering........................ 146 Litteratur............................................................................. 147 Stikkord.............................................................................. 155

Kapittel 1

Globalisering – hva og når? En flaggermus med koronavirus smitter en pangolin på et matmarked i Kina. Pangolinen, som blir brukt i tradisjonell medisin, smitter så en kineser en gang i desember 2019. I løpet av noen uker opplever verden en pandemi som når mennesker på alle kontinenter. Dersom du tenker deg at den første smittede personen hadde kjøpt en jordarundt-billett, kunne vedkommende i prinsippet ha spredd smitten til alle verdensdeler på to–tre dager. I 1873 utkom Jules Verne-klassikeren Jorden rundt på 80 dager. Åpningen av Suez-kanalen i 1869 og de transkontinentale jern banene i India (1870) og i USA (1869) gjorde det mulig å kutte ned reisetiden jorda rundt. Vernes roman om Phileas Fogg inspirerte til etterfølgelse, og i 1889 reiste den amerikanske journalisten Nellie Bly jorda rundt på 72 dager. Portugiseren Ferdinand Magellan ledet den første jordomseilingen, som fant sted i tidsrommet 1519–22. Han forlot Spania med fem skip og cirka 280 mann. Tre år senere vente ett skip tilbake til Spania – med en besetning på bare 18 personer. Magellan, som ekspedisjonens leder, fikk æren av å være den første som seilte rundt jorda, selv om han døde i et slag på Filippinene i 1521. Ekspedisjonen var 72 000 kilometer lang og varte i tre år. 3 dager, 80 dager eller 3 år for å ta seg rundt jorda.

kapittel 1 Den første jordomseilingen

Europa

Nord-Amerika Stillehavet

Asia

Avreise 1519

Japan Kina

Atlanterhavet

Filippinene Afrika

Sør-Amerika 1521

Magellan dør 1521 Det indiske hav Australia

1520 Magellanstredet

De fleste anerkjenner i dag at vi lever i en globalisert verden. Gir det mening å snakke om globalisering da Jules Verne skrev Jorden rundt på 80 dager i 1873? Eller da spanjolene seilte jorda rundt for fem hundre år siden? Eller til og med før det? Begrepet globalisering er relativt nytt. Det var først på 1980- og 1990-tallet at det jevnlig dukket opp i aviser, tidsskrifter og bøker. I dag foregår det en omfattende diskusjon om både hva globalisering er, og når det er meningsfylt å si at globaliseringen begynte.

Tilstand eller prosess? Noen samfunnsvitere vil si at globalisering beskriver en ny tilstand i verdenshistorien som har eksistert i kanskje 40–50 år. Det var da Kina og de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa åpnet seg opp mot utenverdenen, og vi ble introdusert for datamaskiner og internett. De peker på at de siste tiårenes kombinasjon av digitale innovasjoner, finanskapitalisme og multinasjonale nettverk for pro-

globalisering – hva og når?

duksjon av og handel med varer innebærer en helt ny tilstand: et stadium i verdenshistorien der hoveddelen av kontakten mellom bedrifter krysser landegrensene. Den nederlandske statsviteren Jan Aart Scholte mener for eksempel at vi bør reservere begrepet globalisering til den perioden i verdenshistorien når mennesker overalt på kloden kan ha direkte kontakt med hverandre.1 Andre mener det er mer fruktbart å beskrive globaliseringen som en prosess. De vil hevde at de siste tiårenes intensivering av kontakt mellom mennesker er et resultat av en praksis som har foregått over lengre tid enn siden 1980-tallet. Historikerne er imidlertid uenige om når disse globaliseringsprosessene startet. Det som skaper denne uenigheten, er blant annet forsøkene på å komme til rette med spørsmål som vi skal se eksempler på i løpet av boken: – Hvor store deler av verden må være knyttet sammen før vi kan snakke om globalisering? – Hvor omfattende og intens må kontakten være? – I hvilken grad fikk kontakten betydning for de involverte? Boken vil presentere ulike svar på når globaliseringsprosessene startet. Den amerikanske statsviteren Manfred B. Steger åpner for å gå fem tusen år tilbake. Han argumenterer slik: Ingeniørene som har skapt bærbare PC-er, atombomber og jetfly, har vært avhengig av kunnskaper som ble utviklet på 1700- og 1800-tallet, som telefon, forbrenningsmotor og dampmaskin. Oppfinnerne i denne perioden stod imidlertid på skuldrene til de som oppfant kikkerten, kompasset, havgående skip og trykkekunsten. Og slik kan vi fortsette helt tilbake til jordbruksrevolusjonen og oppfinnelsen av skriften, pengene og hjulet for 5000 år siden.2

1 2

Jan Aart Scholte (2005): Globalization. A Critical Introduction. Inspirert av Manfred B. Steger (2009): Globalization. A Very Short Introduction, s. 18.

kapittel 1

Vi har valgt å studere prosessen og ikke tilstanden. Vi har valgt å studere de lange linjene i historien for å beskrive hvordan og hvorfor relasjonene mellom samfunn gradvis har blitt utvidet. I tråd med dette kan en definisjon være som følger: Globalisering innebærer en intensivering og utvidelse av økonomiske, kulturelle, økologiske og politiske prosesser som bringer mennesker nærmere sammen.3

En slik definisjon får fram at globalisering er en dynamisk prosess som har foregått over tid, at den pågår i dag, og at den påvirker de fleste områder av samfunnsutviklingen. Da historikerne William og John McNeill skrev sin versjon av globaliseringens historie, kalte de boken The Human Web, altså en vev eller et nett av forbindelser som bringer mennesker nærmere sammen. Hva består så disse forbindelsene av? Det kan være handel, krig, felles religionsutøvelse, politisk samarbeid, teknologioverføringer og spredning av ideer, musikk, dyr, planter og sykdommer. I noen perioder av historien har kontaktflatene mellom kulturer blitt større, for så å minke igjen – gjerne som en følge av kriger, pandemier og klimaendringer. For å få fram disse svingningene skal vi trekke noen lange linjer i menneskenes historie, fra de første komplekse samfunn og fram til i dag. Med dette vil vi invitere deg til å reflektere over hva globalisering er, når den startet, og hvilke prosesser (økonomiske, politiske, kulturelle eller miljømessige) som ligger bak den. For å kunne vurdere disse spørsmålene tar vi deg 5500 år tilbake i tid.

Inspirert av Steger (2009), s. 58.

globalisering – hva og når?

Periodisering Det er, som antydet, mange måter å dele globaliseringens historie inn på.4 Vi har valgt tre perioder: 1. Imperienes tidsalder: 3500 fvt.–1500 evt.5 I denne perioden bodde cirka 90 prosent av menneskene på jorda i Eurasia; det vil si Asia, Nord-Afrika og Europa.6 De store, komplekse samfunnene i Kina, India, Midtøsten, Italia og Egypt var de viktigste sentraene for de første nettverkene som peker fram mot globalisering. Her ble folk gradvis knyttet sterkere til hverandre gjennom handel, etablering av verdensreligioner samt utvikling av store imperier. 2. Den tidlig moderne perioden: 1500–1800 Med europeernes sjøreiser ut i verden i perioden 1500–1800 fikk vi et tydelig sentrum for den videre globaliseringen. Det var da landene helt vest i Eurasia knyttet Europa sammen med Amerika, Oseania og Afrika sør for Sahara. Dette fikk store økonomiske, kulturelle, politiske og miljømessige konsekvenser for verdenssamfunnet. Stikkord er kapitalisme, slavehandel, plan-

5 6

Jan P. Nederveen (2012): «Periodizing Globalization: Histories of Globalization», New Global Studies, vol. 6, iss. 2, art. 1 er en fin innføring i ulike måter historikere og samfunnsvitere har kommet til rette med periodiseringen av globaliseringshistorien. Se også Hopkins, A.G. (2002): «The History of Globalization – and the Globalization of History», i Globalization in World History, s. 12–44. Fvt. og evt. står for «før vår tidsregning» og «etter vår tidsregning» og er synonymt med «f.Kr.» og «e.Kr.». Boken følger Jared Diamonds definisjon av Eurasia, der Nord-Afrika inngår som en del av det kulturfellesskapet som utviklet seg tidlig i denne perioden (Jared Diamond (1997): Guns, Germs and Steel). Både Øst-Afrika og Vest-Afrika hadde sporadisk kontakt med de komplekse samfunnene i Eurasia, men det var først på 700—800-tallet evt., med introduksjonen av kamelen i Nord-Afrika og utviklingen av swahilibyene i Øst-Afrika, at Afrika sør for Sahara ble koplet på de eurasiske handelsnettverkene på mer permanent basis.

kapittel 1

tasjedrift, kolonisering av Amerika og utveksling av planter, dyr og sykdommer mellom kontinentene. 3. Den moderne perioden: 1800–i dag Fra og med år 1800 skjedde det et taktskifte i globaliseringen. Industrisamfunn med utgangspunkt i Vest-Europa, USA og Japan ledet an i det samfunnsvitere og historikere kaller moderniseringen av verden. Industrialiseringen ble drevet framover av ny teknologi. Det begynte med utviklingen av dampmaskinen i England i andre halvdel av 1700-tallet. På 1800-tallet økte oppfinnelser som telegrafi, dampskip og jernbane farten på globaliseringsprosessene. De siste tiårene har den digitale revolusjonen fundamentalt endret metodene for hvordan vi lagrer informasjon og kommuniserer med hverandre. Men modernitet forbindes ikke bare med teknologiske endringer. Andre stikkord kan være markedsøkonomi, vitenskap, utdanning og samarbeid mellom nasjonene. Perioden fra 1500 til 1800 blir kalt «tidlig moderne», fordi vi her finner mange spor av de endringene som peker fram mot den moderne verden. Denne boken handler om de to første periodene, illustrert med tidslinjen på neste side.

globalisering – hva og når?

Tidslinje (den markerte perioden behandles i denne boken)7 År før vår tid 13,8 milliarder

Big bang. Materie og energi oppstår. Fysikkens begynnelse. Atomer og molekyler oppstår. Kjemiens begynnelse.

4,6 milliarder

Planeten Jorda dannes.

3,8 milliarder

Organismer som virus og bakterier oppstår. Biologiens begynnelse.

6 millioner

Den siste felles bestemoren for mennesker og sjimpanser.

2,5 millioner

Evolusjonen til slekten Homo i Afrika. De første steinredskapene.

300 000

Daglig bruk av ild.

200 000

Homo sapiens utvikler seg i Øst-Afrika.

14 000

Alle kontinentene unntatt Antarktis er bebodd av mennesker.

12 000

Jordbruksrevolusjonen.

5500

De første komplekse samfunn. Skrift og penger. Første byer og langdistansehandel.

4350

Det første imperiet – Saragons akkadiske rike.

2500

Mynter, Buddha, Konfutse

2000

Han-riket og Romerriket. Jesus. Silkeveiene.

1400

Muhammed.

1000

Byvekst i Vest-Europa.

500

Europeerne begynner å seile på verdenshavene. Kapitalismen blomstrer. Slavehandel og kolonisering. Vitenskapsrevolusjonen.

200

Den industrielle revolusjon.

FN etableres.

Internett slår gjennom.

Inspirert av Yuval Noah Harari (2016). Sapiens. En kort historie om menneskeheten, s. 11–12.

DEL 1 GLOBALISERING I IMPERIENES TID 3500 fvt.â&#x20AC;&#x201C;1500 evt.

Kapittel 2

Jordbruk, langdistansehandel og penger Menneskene bosetter kloden Homo sapiens – det moderne mennesket, oss – oppstod en plass sør for Sahara for om lag 200 000 år siden. Derfra flyttet vår art inn i ubebodde landskap på jakt etter mat, drikke og husly. Utvandringer fra Afrika kom i bølger, og den viktigste skjedde for om lag 75 000 år siden. I første omgang ble kystområdene fra Vest-Asia til Australia bebodd, deretter Europa. Til slutt – for 20 000–25 000 år siden – fulgte jegere byttedyrene gjennom Sibir og inn på det amerikanske kontinentet. Da de første menneskene nådde sydspissen av det amerikanske kontinentet, for om lag 14 000 år siden, hadde vår art bosatt Afrika, Europa, Asia, Amerika og Australia. Isolerte øyer som Island, Grønland, New Zealand, Hawaii og Rapa Nui (Påskeøya) ble W Penger gjør det lettere å handle. Kauriskjell fra Det indiske hav har vært brukt som byttemiddel i tusenvis av år i Eurasia og Afrika. Ulike typer metaller ble tatt i bruk i tidlige komplekse samfunn, og for 2 700 år siden begynte en å prege mynter i kongeriket Lydia som lå vest i dagens Tyrkia. Kauriskjell og metaller har den fordelen at de ikke råtner og kan brukes om igjen. Mynten er en over to tusen år gammel tetradrakme fra Athen og viser Athens ugle og de gamle greske bokstavene for Athen: en olivenkvist og en halvmåne.

kapittel 2

først kolonisert for 500–1000 år siden, men vi kan trygt si at menneskene hadde tatt hele verden i bruk for om lag 14 000 år siden. 8 Mennesker befolker kloden

15-35.000

40.000 50-60.000

200.000 40- 50.000

14.000

Migrasjonen fra Afrika til de andre kontinentene ble gjort lettere av at temperaturene var lavere i en periode fra 130 000 til 20 000 år siden. Periodevis var så mye vann bundet opp i is at havnivået var 60–80 meter lavere enn i dag. Dermed ble det enklere å krysse Torresstredet mellom Ny-Guinea og Australia. Ild, våpen og talespråk var menneskenes viktigste fortrinn da de koloniserte kloden. Med ilden skremte de bort farlige dyr og lagde bål som gav varme og muligheter til å koke og steke mat. Og med ilden endret sankere og jegere også naturen rundt seg; blant annet brant de ned skog for å skape åpne plasser der de lettere kunne jakte på dyr. De første mennesker lagde redskaper og våpen med hendene sine. Viktigst var pil og bue – som spredde seg til alle verdensdeler unntatt Oseania. Talespråket gjorde menneskene i stand til å sam-

Tore Linné Eriksen (2019): Afrika. Fra de første mennesker til i dag, s. 24–26.

jordbruk, langdistansehandel og penger

ordne sine aktiviteter og tanker, og til å overføre kunnskaper og ferdigheter fra generasjon til generasjon. For disse første menneskene var verden lokal. De levde i små, intime slektskapsgrupper på 50–100 personer, hvilket betydde at de hadde øye-til-øye-kontakt med alle som hadde betydning i deres liv. Det viktigste fellestrekket var at de var sankere og jegere. Livsstilen deres var nomadisk, i den forstand at de flyttet når klimaet og tilgangen på dyr, fisk og planter krevde det. De første menneskene var lite påvirket av hverandre. Selvsagt foregikk det noe samkvem i form av besøk og byttehandel mellom nabofolk, men dersom en løfter blikket og studerer hele verden i denne fasen av menneskenes utviklingshistorie, er hovedinntrykket at verden var lokal. Kloden var stor og menneskene få for 10 000 år siden; kanskje fire–fem millioner totalt. Det fantes ingen veier, kanaler og langstrakte handelsruter som forente mennesker på tvers av kulturelle og geografiske skillelinjer. I den lange perioden som gikk fra de første menneskene oppstod for om lag 200 000 år siden og fram til for 10 000 år siden, gav det ingen mening å snakke om globalisering, bare migrasjon.9 Og det er snakk om lange tidsspenn. I mer enn 95 prosent av menneskenes historie har vi altså levd i lokalsamfunn uten særlig mulighet for å komme i kontakt med fjerne kulturer. «Dette var menneskenes langvarige normaltilstand.»10 Gradvis ble sanker- og jegersamfunnene skjøvet til side av større politiske enheter som bystater, imperier og nasjoner som baserte sin overlevelse på jordbruk. For fem hundre år siden utgjorde sankere og jegere kanskje 1 prosent av jordas totale befolkning, og andelen er i dag så liten at den vanskelig lar seg tallfeste. 9

J.D. Sachs åpner for å bruke globaliseringsbegrepet i forbindelse med menneskets kolonisering av kloden. Se The Ages of Globalization: Geography, Technology and Institutions (2020), s.3. Han tenker da på spredningen av våpenteknologi og produksjon av klær. Rune Åvik Nilsen (2018): «Kapitalismens fremvekst: et europeisk mirakel som tas for gitt? Et essay om Jürgen Kockas Kapitalismens historie», Sosiologen, 7.8.2018, s. 3.

kapittel 2

Den største revolusjonen? Et av de største vannskillene i verdenshistorien er jordbruksrevolusjonen. Den oppstod i Midtøsten for om lag 12 000 år siden. Med jordbruket åpnet det seg mange nye valg for menneskene. Muligheten til å skape et økonomisk overskudd var den viktigste forutsetningen for: – en voldsom befolkningsøkning – bydannelse – opprettelsen av nye yrkesgrupper som kunne leve av det overskuddet bøndene produserte – statsdannelser som ble styrt av konger og keisere, godt hjulpet av prester, byråkrater og militære – økt handel med redskaper, tømmer, edelsteiner, tøy og krydder – utvikling av verdensreligioner Det tok imidlertid lang tid fra de første bøndene i Midtøsten sådde den første hvete for cirka 10 000-12 000 år siden, til overskuddet ble stort nok til å skape sosial lagdeling. Det var først for 5000–6000 år siden at jordbruket ble produktivt nok til å kunne oppebære en sivilisasjon eller et komplekst samfunn med byer, langdistansehandel, skriftsystemer, arbeidsdeling, skatteinnkreving og store byggeprosjekter som pyramider, templer og forsvarsmurer.11 Den økte produktiviteten i jordbruket for 5000-6000 år siden hang sammen med mer intensive dyrkingsformer, der bøndene tok i bruk vanningssystemer, gjødsel og plog. De første komplekse samfunnene oppstod rundt elvene i Mesopotamia (Eufrat og Tigris), Egypt (Nilen), Kina (Huang He) og Pakistan (Indus). Det var først da, for 5000–6000 år siden, vi så 11

Tidligere brukte en begreper som høykulturer om denne typen statsdannelser. I dag veksler en om å bruke komplekse samfunn og sivilisasjoner. Vi har valgt å bruke komplekse samfunn.

jordbruk, langdistansehandel og penger

tilløp til at kontaktflatene mellom kulturene i Eurasia ble større. Dette førte til at området fra Europa i vest til Stillehavet i øst kom til å dominere verden i flere årtusener framover, og det er her vi ser de første sporene etter det vi kan kalle globalisering. Stadig oftere kom sankere og jegere, husdyrnomader, landsbybeboere og byfolk i kontakt med folk fra andre kulturer. Omfanget av forbindelser var fortsatt lite, men det var en begynnelse.

Økonomi, handel og penger Yuval Noah Harari hevder i bestselgeren Sapiens at det var spesielt tre yrkesgrupper i de komplekse samfunnene som hadde en visjon om å forene verden: handelsmenn, erobrere og profeter. Ifølge Harari tenkte de ikke lenger bare lokalt, men betraktet i teorien hele verden som sin arena.12 De var universalister – i den forstand at de kunne forestille seg hele menneskeheten som en enhet, selv om de selvfølgelig manglet oversikten over hvor langt denne verden strakte seg. I dette kapitlet skal vi fokusere på «handelsmenn» (økonomisk globalisering), mens vi i de to neste kapitlene skal behandle «erobrerne» (politisk globalisering) og «profetene» (kulturell globalisering). Økonomi handler om hvordan vi skaffer til veie, fordeler samt utveksler varer og tjenester. Alle samfunn er en del av ett eller flere økonomiske systemer. De første mennesker overlevde ved å sanke, jakte og fiske i sine nære omgivelser, og de fordelte mat og drikke mellom medlemmene av familien, stammen eller landsbyen. Kanskje handlet de pyntegjenstander og redskaper med omliggende samfunn. De første bønder dyrket korn og holdt seg med husdyr. Det meste av produksjonen forble også her i lokalsamfunnet. Etter som overskuddet på produksjonen økte, ble det utviklet markedshandel, der noe av avlingen ble fraktet ut av lokalsamfunnet til 12

Harari (2016), s. 172–173.

kapittel 2

omliggende byer og landsbyer, gjerne av bøndene selv. Langdistanse handel krevde imidlertid spesialiserte handelsfolk. For å finne de tidligste sporene etter langdistansehandel må vi til dagens Armenia og Tyrkia. Her fantes det obsidian – et svart, vulkansk glass som egnet seg til våpen og redskaper fordi det var så hardt. Dette var før metaller ble tatt i bruk. Den britiske antropologen Andrew Sherratt (1946–2006) hevdet at det var her man kunne finne de første sporene etter handel over store distanser. Virksomheten fant sted i perioden mellom framveksten av det første jordbruket og utviklingen av de første komplekse samfunn, omtrent 9000–3500 fvt.13 Den ettertraktede obsidianen ble byttet mellom lokalsamfunn sørover mot dagens Israel, og etter hvert helt til Mesopotamia.14 En regner med at også planteprodukter som kunne brukes som medisin og rusmidler var en del av denne utvekslingen, men det er problematisk å bevise fordi arkeologene har vanskelig for å finne spor etter organisk materiale som er så gammelt. Denne handelen er et eksempel på et fenomen som gjentar seg opp gjennom historien; nemlig at områder med ulike ressurser fra naturens side starter å handle med hverandre. Handelsrutene ble utvidet etter framveksten av komplekse samfunn. På kartet ser vi at det for 5500 år siden fantes omreisende handelsmenn i aksen fra Egypt og Tyrkia i vest, via Levanten (området som i dag består av Israel, Palestina, Jordan, Syria, Libanon og deler av Irak og Tyrkia) og Rødehavet, til komplekse samfunn rundt Eufrat og Tigris og østover mot Indus-elva. Vi kan kalle det verdens første handels- eller kommunikasjonsnettverk. Varene ble fraktet med båter på elver og langs kysten og over land med esel-, kamel-

13 14

Andrew Sherratt: «Trade Routes: Growth of Global Trade. Urban Supply Routes. 3.500 BC – AD 1500». I ArchAtlas, version 4.1. Colin White (2018): A History of the Global Economy. The Inevitable Accident, s. 267.

jordbruk, langdistansehandel og penger Verdens første handelsnettverk

Svartehavet Tyrkia

Armenia

Mesopotamia Israel

Indus

Egypt

og hestekaravaner.15 Dette er første gang i verdenshistorien at vi møter profesjonelle handelsmenn som levde av å kjøpe varer billig og selge dem med overskudd. Det var først og fremst etterspørselen fra rikfolk i de nyetablerte komplekse samfunnene som var drivkraften i denne handelsvirksomheten. De hadde behov for trevirke, ettertraktede metaller, edelstener, vin og råvarer til klær. Alt dette betydde at nye yrkesgrupper oppstod i byene: Håndverkere lagde ploger, våpen, keramikkprodukter og vogner. Selv om kunnskapen om teknologiske nyvinninger ofte ble holdt hemmelig, var det ingen som kunne hindre at ekspertenes ferdigheter sivet ut til omliggende samfunn. Det eurasiske kontinentet utviklet seg derfor gradvis til å bli en gigantisk læringsarena, der ideer spredde seg langs en øst– vest-akse. Her utviklet en etter hvert store havgående skip, de mest effektive våpnene, skriftsystemer, mynter og verdensreligioner, mens

Det er usikkert når disse dyrene ble temmet, og spesielt kamelen er det grunn til å tro ble temmet først for tre tusen år siden.

kapittel 2

samfunn som levde i isolasjon fra omverdenen, ikke opplevde den samme utviklingen. Eurasia, og da spesielt Asia, fikk i årtusenene etter at de første komplekse samfunnene oppstod, et økonomisk og teknologisk forsprang på Amerika, Afrika sør for Sahara og Oseania. Historikeren André Gunder Frank og statsviteren Barry K. Gills kaller handelsnettverket mellom de komplekse samfunnene i Asia og Nord-Afrika for 5000 år siden for det første eksemplet på globalisering i verdenshistorien.16 Dette handelssystemet var det største og mest komplekse verden hadde sett fram til da, og var en fortsettelse av langdistansehandelen Andrew Sherratt forsket på.

Penger og mynter – hva er forskjellen? Penger har vært en nødvendig forutsetning for at de nettverkene av handelsruter som oppstod for 5000 år siden, har kunnet fungere helt fram til vår egen tid. Vi skal derfor gi en kort oversikt over pengenes funksjon og historie.17 I sanker- og jegersamfunnet var det vanlig å dele de økonomiske ressursene, det antropologene kaller gaveøkonomi eller resiprositet. Det å dele var en forsikring mot sult. Dersom du for et halvt år siden hadde delt antilopen du hadde drept med de andre i stammen, kunne du forvente å få noe igjen når du selv var tom for mat. Gjennom bytting av varer og tjenester opprettholdt man gode relasjoner mellom enkeltindivider og slektskapsgrupper. Denne gaveøkonomien fortsatte å dominere i de første jordbrukssamfunnene. Man byttet for eksempel korn mot et kokekar, eller vin mot en indrefilet. Men det var komplisert å bli enig om vekslingskursene, og byttehandel kan ikke danne grunnlaget for en kompleks 16 17

André Gunder Frank og Barry K. Gills (red.) (1993): The World System: From Five Hundred Years to Five Thousand. Pengenes historie behandles av Jack Weatherford i (1998) The History of Money og Niall Ferguson i (2008) The Ascent of Money.

jordbruk, langdistansehandel og penger

økonomi. Yuval Noah Harari skriver: «Hvis 100 ulike handelsvarer blir byttet på markedet, må kjøpere og selgere være nødt til å kunne 4950 ulike valutakurser. Hvis det byttes 1000 ulike handelsvarer, må kjøpere og selgere sjonglere 499 500 valutakurser».18 Løsningen var å bruke en mellomliggende vare – en penge – og da gjerne en vare som ikke råtner, som verdimåler og byttemiddel. Kauriskjell, en porselenssnegle som finnes i Det indiske hav, er et eksempel på en slik pengevare. Både i Asia og Afrika var det vanlig å bruke kauriskjell som penger for 4000 år siden. Det er funnet kauriskjell i Lofoten fra 600-tallet evt., noe som viser at selv ytterkanten av det eurasiske kontinentet var en del av et større handelsnettverk. I Uganda ble slike skjell brukt som penger helt til tidlig på 1900-tallet. Kauriskjell er bare ett eksempel på gjenstander eller varer som har blitt benyttet som penger. Andre eksempler er smør, kveg, kaffe bønner og korn. Mens sankere og jegere var avhengig av at noen i den indre krets var villig til å gi noe tilbake, gav bruken av penger mulighet til å utvide kretsen av dem man «delte» med. Nå måtte man ha tillit til at noen en kanskje ikke kjente, var villig til å ta imot et kauriskjell eller et metallstykke som byttemiddel. Det var en stor fordel at man selv kunne bestemme når man ville bruke pengene. De kunne lagres til man trengte en ny vare. Slik var det ikke med frukt som råtnet. Etter hvert skulle det vise seg at det var bruken av metaller som ble det viktigste hjelpemidlet i varetransaksjoner. Et eksempel fra de første komplekse samfunnene er sekelen, som først ble kjent i Mesopotamia for 5000 år siden. En sekel av gull eller sølv kunne veie mellom 8 eller 11 gram og tilsvarte i utgangspunktet en viss mengde bygg.19 Det er viktig å presisere at en sekel på den tiden ikke var en mynt, men en vektenhet. Så hva er forskjellen på penger og mynter? To fortellinger fra Bibelen kan være til hjelp. I Første Mosebok kapittel 37 i Det gamle

18 19

Harari (2016), s. 176–178. En babylonsk sekel veide 8,33 gram, mens en hebraisk sekel veide 11,4 gram.

kapittel 2

testamentet fortelles historien om konflikten mellom Josef og brødrene hans, der brødrene vurderte å ta livet av Josef. Det endte med at de kastet ham i en brønn for å la han dø der. Men så åpnet det seg en ny mulighet: «Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de [det vil si brødrene] trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt» (vers 28). Dette skjedde altså i en periode av verdenshistorien før myntene var blitt oppfunnet. Sammenlign dette med fortellingen fra Det nye testamentet der Jesus etter sigende mettet fem tusen mennesker med fem brød og to fisker. Jesus og disiplene var samlet på et øde sted, der de underviste en stor gruppe mennesker som etter hvert ble sultne. Markus forteller så at disiplene spurte Jesus: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» (Markus, kap. 6, vers 37). En denar var en romersk mynt. Historien om Josef og brødrene skjedde ca. 1800–1700 fvt.,20 mens Jesus og disiplene levde i det første århundret etter Kristus, og da var mynter blitt vanlige i Eurasia. Spørsmålet er da: Når gikk menneskene over fra å veie gull, sølv og andre metaller til å prege mynter når de skulle fastsette verdien på en vare, en tjeneste eller et menneske? De første eksemplene på stemplede mynter har vi fra områdene rundt dagens Lilleasia og Hellas rundt 700–650 fvt. De mest populære råvarene for myntproduksjon var gull og sølv, men det var heller ikke uvanlig å bruke bronse og jern. Få oppfinnelser kan konkurrere i betydning med mynter. Selv om det er 2700 år siden de ble brukt for første gang, er de fortsatt et gjengs betalingsmiddel over hele verden. Penger og mynter kunne brukes i andre sammenhenger enn å forenkle handelen. De ble også brukt til å holde styr på statlige

Teologer og historikere vil være uenige om Josef og brødrene har levd eller ikke, og eventuelt når dette var. Det skal vi ikke ta stilling til her. Det viktige er at Det gamle testamentet beskriver en kultur der en brukte penger.