Ingrid Ystgaard
En kort introduksjon til jernalderen i Norge
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024
ISBN 978-82-02-68172-2
1. utgave, 1. opplag 2024
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: deTuria Design
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Omslagsillustrasjonen bygger på et hengesmykke av gull, funnet med metallsøker på Hove, Byneset, Trondheim, i 2015. Smykket måler omtrent 1,5 cm, og kan dateres til folkevandringstid (ca. 400–550 e. Kr.)
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Boken er gitt ut med støtte fra Kunnskapsdepartementet.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
INNHOLD
KAPITTEL 7
KAPITTEL 8 KOLLAPS?
FORORD
Først vil jeg rette en stor takk til Lars Aase. Han ga meg det umulige oppdraget å gi en kort introduksjon til et felt som strekker seg over mer enn tusen år, med historiske prosesser som knytter seg til store deler av det eurasiske kontinentet, der det finnes mangfoldige former for kilder som krever hver sine hensyn, og som utallige spesialister har studert. Til gjengjeld finnes det få nyere oversiktsverker. Med et aldri så lite snev av hybris tenkte jeg at det måtte la seg gjøre, og takket ja. Det ble ikke lett, men Lars har vært en tålmodig redaktør og en solid støttespiller gjennom hele prosessen.
Jeg er så heldig at jeg fortsatt kan konferere med mine tidligere veiledere, og har fått gode råd og innspill til manuset fra Lars Stenvik, Lise Bender Jørgensen og Frands Herschend. Lars Erik Gjerpe, Ellen Grav, Geir Grønnesby, Merete Moe Henriksen, Torkel Johansen, Håkon Reiersen, Ole Risbøl, Ingunn Marit Røstad, Raymond Sauvage, Lisbeth Skogstrand og Heidrun Stebergløkken har lest hele eller deler av manuset og hjulpet meg med noen av de mange temaene som jeg ikke er spesialist på selv. Jeg har også fulgt Ivar Bergs inspirerende forelesninger i runologi. Ingar Mørkestøl Gundersen har vært fagkonsulent for hele boka og gitt mange kloke og nyttige innspill.
I ei bok som dette finnes det mange store og små lån. Noen av dem finnes i kapitteloverskriftene og er uten kildehenvisninger, men de er tatt fra Kerstin Ekman, Thomas Hylland Eriksen, Aksel Sandemose, Dagfinn Skre og fra tekstforfatterne bak Kulturhistorisk museums fantastiske utstilling «Fabelaktige dyr». Takk for lånet!
Ingrid Ystgaard Trondheim, 1. juli 2024
INNLEDNING
Når var jernalderen?
I norsk arkeologi kaller vi tida fra ca. 500 f.Kr. til ca. 1000 e.Kr. for jernalderen. Jernalderen innledes med introduksjonen av jernteknologi, og avrundes med innføringen av kristendom, rikssamling og statsmakt. Det har gått mer enn ett tusen år mellom jernalderen og vår tid. Tida som har gått, gjør jernalderen til en fullstendig fremmed verden for oss som lever i dag. Samtidig passerte det mer enn ett og et halvt tusen år mellom begynnelsen og slutten av jernalderen. Begynnelsen av jernalderen var en minst like fremmed verden for dem som levde mot slutten av perioden, som slutten av jernalderen er fremmed for oss som lever i dag. Samtidig finnes det kulturelle trekk fra hele denne lange perioden som vi fortsatt kan kjenne igjen i vårt samfunn. Menneskelivet er kort, men de historiske prosessene det tar del i, kan være lange.
Jernalderen i Norge kan plasseres inn i noen helt overordna europeiske sammenhenger. Jernalderens samfunn hadde røtter i grunnleggende endringer i siste del av bronsealderen, da Europas store handelsnettverk med kobber og tinn falt sammen. De skandinaviske jordbrukssamfunnene fikk færre impulser utenfra i århundrene fram til Kristi fødsel. Romerrikets inntreden på den europeiske scenen omkring starten av vår tidsregning fikk store ringvirkninger ikke bare for de keltiske og germanske samfunnene på kontinentet, men også for samfunn lenger unna, på den ressursrike skandinaviske halvøya. Det sterke militære, økonomiske og politiske tyngdepunktet i Sentral-Europa skulle få stor betydning for interne endringsprosesser langt nord.1 Vestromerrikets fall i siste halvdel av 400-tallet e.Kr. ble merkbart også i Skandinavia.2 Mens barbariske etterfølgerkongedømmer med kristne konger etablerte seg på restene av det vestromerske imperiet, var det en intens kulturell dynamikk i de skandinaviske områdene, med krigerkultur, intern konkurranse og sterke, men omskiftelige
regionale identiteter. Det var et samfunn ute av balanse som møtte store klimautfordringer på midten av 500-tallet. Befolkningskrisa, og den politiske omstruktureringen som fulgte, la grunnen for at ideen om det arvelige kongedømmet også fikk fotfeste i Skandinavia. Men selv om de befant seg i utkanten av et nå kristent Europa, beholdt de skandinaviske krigeraristokratiene sin forankring i en norrøn religion og tok ikke opp kristendommen før langt ut i vikingtid.3
På grunn av sin geografiske plassering stod Skandinavia og Norge i en særstilling i de store prosessene som foregikk i Europa i jernalderen. Skandinavia kom aldri under direkte kontroll av Romerriket, men kunne interagere med folkegrupper på kontinentet og imperiet i sør på sine egne premisser. Dessuten hadde Skandinavia en befolkningssammensetning som ga regionen en spesiell kulturell dynamikk. Mens jordbrukere var kulturelt orientert sørover, og stod i kontakt med samfunn på kontinentet, var fangstfolk og jegere kulturelt orientert mot nord og øst. Germanske og samiske folk utnyttet forskjellige økonomiske nisjer i de store skandinaviske landskapene, samtidig som de hadde en mangfoldig utveksling seg imellom.4
Vi setter et skille mellom eldre og yngre jernalder ved ca. 550 e.Kr. I sørnorsk arkeologi, som konsentrerer seg om samfunn som var orientert sørover, deles eldre jernalder inn i førromersk jernalder fram til Kristi fødsel, romertid fram til ca. 400 e.Kr., og folkevandringstid fram til ca. 550 e.Kr.
I nordnorsk arkeologi, der man også arbeider med samfunn som var orientert østover, snakker vi i tillegg om tidlig metalltid, som varer omtrent fram til Kristi fødsel. Tidlig metalltid avløses deretter av eldre jernalder, som i Nord-Norge også regnes fram til omtrent 550 e.Kr. Yngre jernalder deles inn i merovingertid fram til ca. 750 e.Kr, som avløses av vikingtid som varer fram til ca. 1000 e.Kr.
Fram til ca. 750 e.Kr. er kildene til kunnskap om jernalderen i Norge og Skandinavia først og fremst materielle, eller arkeologiske. Det finnes også skriftlige, eller historiske, kilder fra før 750 e.Kr., men om vi ser bort fra de nokså knappe runeinnskriftene, er ingen av dem skrevet ned i Skandinavia. Dermed ser skriftlige kilder fra før ca. 750 e.Kr. på skandinaviske samfunn med et blikk utenfra. Jernalderen fram til ca. 750 e.Kr. regnes som en forhistorisk periode i Skandinavia. Det rikholdige arkeologiske materialet er en helt sentral kilde for denne perioden. Mange tolkninger av det arkeo-
i norge
Periodeinndeling
500 f.Kr. Eldre førromersk jernalder
200 f.Kr. Yngre førromersk jernalder
Førromersk jernalder
Kr.f. Eldre romertid Romertid
200 e.Kr. Yngre romertid
400 e.Kr. Folkevandringstid
Tidlig metalltid Eldre jernalder Jernalder
550 e.Kr. Merovingertid Yngre jernalder
800 e.Kr.
1000 e.Kr. Vikingtid
logiske materialet støttes imidlertid også på samtidige skriftlige kilder, selv om de er få og ble skrevet ned langt borte.
Fra den siste delen av jernalderen, fra ca. 750 til ca. 1000 e.Kr., finnes det omfattende arkeologiske spor som vitner om skandinavenes forehavender, fra Irland og Grønland i vest til de sentraleuropeiske elvelandskapene i øst, og noen ganger enda lenger vekk. Det finnes også mange flere historiske kilder som belyser forhold i denne perioden enn det gjør fra tida før 750 e.Kr. Mange av disse tekstene ble skrevet av personer som levde i samtida, men som kom fra samfunn utenfor Skandinavia, på samme måte som i tida før 750. Men de samtidige beskrivelsene fra etter ca. 750 e.Kr. er stort sett rikere, og skribentene var ofte tettere på de skandinaviske forholdene, enn i tida før ca. 750 e.Kr. Fra etter ca. 750 e.Kr. og framover finnes det også bevart flere fragmenter av en egen skandinavisk dikt- og historietradisjon, særlig gjennom islandske historieskriveres nedskrivninger fra 1200-tallet. Fordi det skriftlige kildetilfanget øker, regnes jernalderen etter ca. 750 e.Kr. ofte som en historisk periode. Samtidig er det skriftlige materialet fortsatt så fragmentarisk, og det arkeologiske materialet så rikholdig, at man må ta hensyn til begge kildekategoriene når man utvikler tolkninger av forhold i perioden.