2.2.5 Tariffavtaler

bare i elektronisk form med HR-nummer som henvisning på Lovdata (HR2016-1365-A). I årene 1981–1988 ble det også publisert dommer i en samling kalt Norsk Arbeidsrettslig Domssamling (NAD årstall og sidetall). Kollektive rettsspørsmål behandles av Arbeidsretten. Arbeidsretten er en særdomstol som bare behandler tvister som har rot i en tariffavtale, og hvor en fagforening er part på arbeidstakersiden. Eksempelvis kan uenigheten dreie seg om tolkingen av en tariffavtale. Arbeidsretten avsier endelige dommer, og blir på den måten en rettesnor for hva som er gjeldende rett på sitt område. Arbeidsrettens dommer ble fram til og med 2016 publisert i Arbeidsrettens domssamlinger (ARD årstall og sidetall). Fra 2017 blir dommene publisert på Lovdata (AR2017-33). Denne domstolen er nærmere omtalt i arbeidstvistlovens kapittel 4, og jeg skriver om Arbeidsretten i kapittel XVI punkt 2.1.1. I den videre framstillingen trekker jeg inn dommer fra offentlig sektor knyttet til både det individuelle og det kollektive området.

2.2.5 Tariffavtaler En svært viktig kilde i arbeidsretten er tariffavtalen. Den spiller som allerede nevnt en vesentlig rolle for innholdet av en arbeidsavtale. En må finne fram til en eventuell gjeldende tariffavtale inngått mellom fagforeningen vedkommende arbeidstaker er tilsluttet og arbeidsgiveren/arbeidsgiverforeningen vedkommende arbeidsgiver er tilsluttet. I kommunesektoren vil de to sentrale tariffavtalene være Hovedtariffavtalen (Hta. KS) og Hovedavtalen (Ha. KS), og i tillegg er det inngått en del særavtaler. Partene i disse er Kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon (KS) på arbeidsgiversiden og de største forbundene som organiserer kommunalt ansatte på arbeidstakersiden. Oslo kommune har som arbeidsgiver inngått egne tariffavtaler med de samme forbundene, og de to sentrale tariffavtalene for Oslo kommune kalles Dokument nr. 24 og Dokument nr. 25.

Utgangspunktet er at de individuelle arbeidsavtalene må stå tilbake for de kollektive tariffavtalene dersom innholdet strider mot hverandre. Tariffavtalen er ufravikelig. Dette utgangspunktet gjelder enten tariffavtalen er til arbeidstakerens ugunst eller til arbeidstakerens fordel, men direkte bare dersom både arbeidsgiveren og arbeidstakeren er bundet av tariffavtalen. Tariffavtaler kan imidlertid også være viktige «alminnelige» kilder, for eksempel i forbindelse med uorganiserte arbeidstakere. Slike spørsmål behandler jeg i kapittel XV punkt 3.4. I den videre framstillingen trekker jeg ofte inn bestemmelser fra Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen for kommunal sektor, og i fotnoter refererer jeg til eventuelle bestemmelser i Dokument 24 og Dokument 25 for Oslo kommune.

31