3.2 Arbeidsgiver

begrepet. Her er det forholdet for klienten i form av arbeidstrening/aktivitet og økonomisk stønad som preger forholdet. Hensikten med å sette vilkår om arbeidsplikt er å bedre mulighetene for den enkelte til på sikt å kunne sørge for seg selv. Meningen er ikke å erstatte vanlig arbeidskraft.

ARD 1994 s. 16 vurderer en slik situasjon i relasjon til arbeidstakerbegrepet i arbeidstvistloven, og framhever blant annet at et arbeidstakerforhold som alminnelig regel bare omfatter arbeidsforhold som er etablert frivillig gjennom avtale – ved ansettelse eller tiltredelse – eventuelt i kombinasjon med forvaltningsvedtak. I denne saken ble det påpekt vesentlige forskjeller mellom klientens situasjon og en arbeidstakerposisjon, og flertallet i Arbeidsretten kom derfor til at arbeidstakerbegrepet ikke fanget inn tilfellet.

I NOU 2021:9 «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» drøftes arbeidstakerbegrepet og grensen mot selvstendige oppdragstakere inngående. Flertallet i utvalget foreslår endringer i aml. § 1-8 første ledd, herunder at sentrale momenter skal framgå av ordlyden og en lovfesting av en presumsjonsregel. NOU 2021:9 er i skrivende stund på høring med høringsfrist 1.11.2021.

3.2 Arbeidsgiver

Begrepet arbeidsgiver er definert i aml. § 1-8 andre ledd første setning og i arbtvl. § 1 b) som «enhver som har tilsatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste». Kjerneinnholdet i arbeidsgiverbegrepet er posisjonen som part i en arbeidsavtale.37 Arbeidsmiljølovens § 14-6 første avsnitt bokstav a medfører også at arbeidsgiverens identitet skal framgå av skriftlig arbeidsavtale. Meningen er å peke ut den juridiske personen / den juridiske personens organer som er øverste ledelse i virksomheten. I kommunal sammenheng er det kommunestyret/fylkestinget som formelt er arbeidsgiver for de kommunalt ansatte. I den grad kommunen velger organisasjonsformer som har i seg at deler av virksomheten skilles ut som egne rettssubjekter, eksempelvis som aksjeselskaper eller interkommunale selskaper, vil arbeidsgiver være styret i aksjeselskapet eller styret for det interkommunale selskapet. Dette vil stort sett være sammenfallende med hvor den reelle avgjørelsesmyndigheten også ligger, men i noen tilfeller er det reist spørsmål om det foreligger et delt arbeidsgiveransvar. Dette omtales ofte som den ulovfestede «læren om delt arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag». Høyesterett har imidlertid uttalt at

37 Se om nyansering av arbeidsgiverbegrepet i Hotvedt, Marianne Jenum (2016): «Arbeidsgiverbegrepet», og i NOU 2021:9 «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» pkt. 8.2.

45