Liv Astrid Greftegreff
Enkel norsk grammatikk
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 1
18.10.12 11.19
© NKS-Forlaget 1985 © N.W. Damm & Søn AS, 2003 3. utgave 1. opplag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaksjon: Elisabeth Flood Strøm Omslagsdesign: Bjørn Thomas Andreassen Illustrasjoner: Christoffer Wøien Sats: Framnes Tekst & Bilde as Trykk og innbinding: Livonia Print SiA, 2012 ISBN 978-82-02-38719-8 www.cdu.no
2
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 2
18.10.12 11.19
FORORD Denne boka er skrevet spesielt med tanke på fremmedspråklige elever på grunnskolens ungdomstrinn, i videregående skole og i voksenopplæringen. Den er ikke tenkt brukt som et alternativ til allerede eksisterende læremidler, men som et supplement til disse. I første rekke er den ment som en oppslagsbok, øvingsoppgaver er derfor ikke tatt med her. Undervisning i norsk som 2. språk foregår i dag på alle trinn i det norske skolesystem, og elever på de ulike nivåer vil ha behov for forskjellige pedagogiske opplegg. Små barn lærer sitt morsmål uten å kjenne de strukturelle lovmessighetene i språket. Etter hvert avtar denne evnen til intuitiv læring. De fleste barn over 10 – 12-årsalderen vil ha behov for en viss innsikt i hvordan et ukjent språk er bygd opp. Slik innsikt får de ved å kjenne til de viktigste grammatiske strukturene i språket. Det er viktig at grammatikkundervisningen ikke oppfattes som en isolert enhet, men at den inngår i opplæringen på en meningsfylt måte. Hensikten er ikke at elevene skal lære seg formell grammatikk for å kunne beherske de grammatiske fenomener som sådanne. Grammatikken er et redskap som – dersom det brukes fornuftig – vil gjøre innlæringen lettere. I framstillingen her har jeg forsøkt å begrense kompliserte teoretiske forklaringer til det aller nødvendigste. Til en viss grad har jeg imidlertid funnet det riktig å gi en innføring i de grammatiske termer som brukes i tradisjonelle lærebøker for norske elever. Dette er særlig gjort med tanke på fremmedspråklige elever som ønsker å følge undervisningsopplegg hvor det forutsettes kjennskap til ordinær grammatisk terminologi. De aller fleste lærere som underviser fremmedspråklige elever, vil ha nytte av å kjenne til hovedstrukturene i elevenes morsmål. Her har det imidlertid ikke vært mulig å bygge på kontrastive grammatiske analyser, da dette ville føre altfor vidt. Pr. 1.10.84 er det registrert ca. 55 forskjellige morsmål blant fremmedspråklige elever i grunnskole og videregående skole i Norge. Med den plassen en her har til rådighet, ville det derfor bli svært tilfeldig hvilke språk en ville velge å sammenligne med. I de årene jeg har undervist fremmedspråklige elever, har både elevene og jeg savnet en enkel oversikt over hovedstrukturene i norsk. Den grammatikken som nå foreligger, er skrevet ut fra egne elevers behov, men jeg håper at også andre vil ha nytte av den. Rådet for videregående opplæring har gitt økonomisk støtte til teknisk produksjon av boka. Jeg vil med dette få takke konsulent Eva Tuv i Rådet for videregående opplæring for inspirasjon og gode, konstruktive råd under arbeidet med boka. Oslo, august 1985 Liv Astrid Greftegreff
3
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 3
18.10.12 11.19
Forord til 2. utgave Mange har ønsket seg øvingsoppgaver til Enkel norsk grammatikk. Ved denne revisjonen er det derfor utarbeidet et eget hefte med øvingsoppgaver (kommer våren 2003). I løpet av de 17 årene som er gått siden boka ble utgitt for første gang, har jeg med glede registrert at flere grupper enn de jeg opprinnelig hadde tatt sikte på, har valgt å bruke den. Jeg håper at boka sammen med oppgaveheftet vil være et nyttig hjelpemiddel for alle som vil skaffe seg en oversikt over grunnstrukturene i språket vårt. November 2002 Liv Astrid Greftegreff
Forord til 3. utgave Siden forrige utgave er det innført en del nye grammatiske termer. • • •
Artikler, tallord og infinitivsmerke er ikke lenger egne ordklasser. Ordklassen pronomen er blitt mindre (nå fem typer mot tidligere åtte). Vi har fått to nye ordklasser: subjunksjon (tidligere underordnende konjunksjon + noen flere ord) determinativ. Hit hører: o eiendomsord (tidligere eiendomspronomen) o pekeord (tidligere påpekende pronomen) o mengdeord (tidligere artikler, grunntall, ubestemte pronomen)
Arbeidsboka er også revidert. Pass på at du får riktig utgave. Noen vil kanskje legge merke til en ny bruk av komma i denne utgaven av boka. Ifølge skriv fra Språkrådet skal komma nå stå etter anførselstegnet i setninger som denne: «Jeg kommer på fredag», sa han. Dette er nytt – og svært uvant for mange.
April 2012 Liv Astrid Greftegreff
4
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 4
18.10.12 11.19
Innhold ORDKLASSER.............................................................................................. 7 Substantiv........................................................................................................... 8 Hankjønn........................................................................................................ 9 Hunkjønn..................................................................................................... 11 Intetkjønn..................................................................................................... 12 Ubestemt og bestemt form av substantivet..................................... 13 Egennavn og fellesnavn........................................................................... 13 Adjektiv............................................................................................................. 15 Bøying i kjønn og tall............................................................................. 15 Gradbøying.................................................................................................. 21 Ordenstall .................................................................................................... 25 Verb...................................................................................................................... 26 Svake verb..................................................................................................... 29 Sterke verb................................................................................................... 31 Modale hjelpeverb..................................................................................... 32 Imperativ (bydeform)............................................................................... 34 Aktiv og passiv form av verbet............................................................ 34 Adverb................................................................................................................ 36 Gradsadverb................................................................................................. 37 Stedsadverb................................................................................................... 38 Måtesadverb................................................................................................. 38 Tidsadverb.................................................................................................... 38 Andre adverb............................................................................................... 38 Pronomen........................................................................................................ 40 Personlige pronomen............................................................................... 40 Refleksivt pronomen – seg................................................................... 43 Spørrepronomen........................................................................................ 45 Resiprokt eller gjensidig pronomen.................................................. 46 Ubestemte pronomen (en, man)......................................................... 46 Determinativ/Bestemmerord............................................................. 47 Eiendomsord (Possessiver)...................................................................... 48 Pekeord (Demonstrativer)...................................................................... 51 Mengdeord (Kvantorer).......................................................................... 53 Konjunksjoner (Sideordningsord).................................................... 55
5
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 5
18.10.12 11.19
Subjunksjoner (Underordningsord)................................................ 56 Litt om hvordan vi bruker da og når................................................ 57 Litt om hvordan vi bruker å................................................................. 59 Litt om hvordan vi bruker som og enn........................................... 60 Preposisjoner.................................................................................................. 61 Uttrykk for sted......................................................................................... 63 Uttrykk for tid............................................................................................ 65 Faste uttrykk................................................................................................ 69 Som og enn som preposisjoner........................................................... 72 Interjeksjoner................................................................................................. 73 Litt om hvordan vi bruker ja og jo.................................................... 73 Tall................................................................................................................... 74 Grunntall....................................................................................................... 74 Ordenstall...................................................................................................... 75 Litt om hvordan vi bruker tallene...................................................... 76 Spørreord.............................................................................................. 77 Tegn................................................................................................................. 78 Stor og liten forbokstav............................................... 80 Setningsledd....................................................................................... 81 Verbal (V)...................................................................................................... 83 Subjekt (S).................................................................................................... 83 Objekt (O)................................................................................................... 85 Predikativ (P).............................................................................................. 86 Preposisjonsfrase......................................................................................... 86 Adverbial (A)............................................................................................... 87 Ordstilling........................................................................................... 88 Helsetninger og leddsetninger.............................................................. 88 Helsetninger................................................................................................. 89 Fortellende................................................................................................... 89 Nektende...................................................................................................... 90 Spørrende..................................................................................................... 91 Andre adverb står på samme plass som ikke.................................. 92 Leddsetninger.............................................................................................. 93 Uten ikke (eller andre adverb) ........................................................... 93 Med ikke (eller andre adverb)............................................................. 93 Direkte og Indirekte tale............................................... 94 SakSregister........................................................................................ 97
6
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 6
18.10.12 11.19
ORDKLASSER Her ser du de ordklassene vi har på norsk. For at det skal bli lettere å huske, har vi delt dem inn i «klasser» med hvert sitt rom i en skolebygning.
Substantiv
Adjektiv
Verb
Adverb
jente gutt barn hus sykkel veske
stor liten pen ny ung gammel
gå sitte skrive stå lese sy
ikke aldri alltid ofte
Determinativ Pronomen (Bestemmerord) Konjunksjoner jeg, vi du,dere han hun de det
min, din denne, dette en, ei, et en, to, tre ingen, alle
og men for eller
Subjunksjoner at om da når før å
Preposisjoner Interjeksjoner over under i til på mellom
au! huff! fy! hei!
ORDKLASSER
7
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 7
18.10.12 11.19
Substantiv Substantiv er navn på personer eller ting. Substantivene på norsk har tre kjønn: Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en stol Hunkjønn: ei jente, ei lampe, ei veske (eller: en jente, en lampe, en veske) Intetkjønn: et barn, et hus, et bilde, et vindu Syns du det er vanskelig å se hvilket kjønn et substantiv skal ha? Det er ikke så lett. Det beste er å lære om et substantiv er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn.
en gutt
ei jente (eller: en jente)
et hus
8
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 8
18.10.12 11.19
Hankjønn
3
De fleste substantiv i hankjønn blir bøyd slik: Entall
Ubestemt en gutt en stol en bil en pult en linjal en hest en okse en telefon en maskin en interesse en diskusjon en kamerat en religion en konflikt en klubb en immigrant
Bestemt gutten stolen bilen pulten linjalen hesten oksen telefonen maskinen interessen diskusjonen kameraten religionen konflikten klubben immigranten
Flertall Ubestemt flere gutter flere stoler flere biler flere pulter flere linjaler flere hester flere okser flere telefoner flere maskiner flere interesser flere diskusjoner flere kamerater flere religioner flere konflikter flere klubber flere immigranter
Bestemt guttene stolene bilene pultene linalene hestene oksene telefonene maskinene interessene diskusjonene kameratene religionene konfliktene klubbene immigrantene
Legg merke til disse substantivene:
3
Noen substantiv skifter vokal i flertall: Entall
en en en en
Ubestemt mann fot bror far
Bestemt mannen foten broren faren
Flertall Ubestemt flere menn flere føtter flere brødre flere fedre
Bestemt mennene føttene brødrene fedrene
9
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 9
18.10.12 11.19
3
Legg merke til flertallsendingene i ord på -er: Entall
en en en en en en
3
Ubestemt lærer murer baker fisker arbeider amerikaner
Flertall
Bestemt læreren mureren bakeren fiskeren arbeideren amerikaneren
Ubestemt flere lærere flere murere flere bakere flere fiskere flere arbeidere flere amerikanere
Disse ordene på -er og -el bøyes litt spesielt: Entall
Ubestemt en finger en skulder en ankel
3
Flertall
Bestemt fingeren skulderen ankelen
Ubestemt flere fingrer flere skuldrer flere ankler
Bestemt fingrene skuldrene anklene
Noen ord får ikke ending i ubestemt form flertall: Entall
en en en en
Bestemt lærerne murerne bakerne fiskerne arbeiderne amerikanerne
Ubestemt kjeks feil ting sko
en meter
Flertall
Bestemt kjeksen feilen tingen skoen
Ubestemt flere kjeks flere feil flere ting flere sko
Bestemt kjeksene feilene tingene skoene
meteren
flere meter
meterne
10
Enkel norsk grammatikk 2012.indd 10
18.10.12 11.19