Helsefagarbeideren. Kommunikasjon og samhandling (kap. 1 og 2) by Cappelen Damm

Sigrid M. Gjøtterud, Karen T. Sulheim Haugstvedt, Åste Herheim, Lars Gunnar Lingås og Gudrun Serville

Kommunikasjon og samhandling

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 1

20.05.11 13.40

© 2007 N.W. DAMM & SØN AS ISBN 978-82-04-11595-9 2. opplag 2011 Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Kristin Abildsnes Bilderedaktør: Sigrid M. Jansen, Form til fjells as Design og layout: Form til fjells as Repro: Capella Media AS Omslagsbilde: Kjersti Lofthaug Omslagsdesign: Form til fjells as Grunnskrift: Bembo 12/15 pt Trykk og innbinding: UAB Baltoprint, 2011 www.cappelendamm.no www.helseogsosialfag.cappelendamm.no

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 2

20.05.11 13.40

Innhold Innledning .......................................................................7

1 Helsefagarbeider – er det noe for meg?...........13 Egnethet........................................................................14 Hva betyr egnethet?.........................................................16 Hvilke egenskaper og holdninger er viktige for helsefagarbeidere?......................................................16 Kunnskap, ferdigheter og holdninger...................................16 Selvstendighet, myndiggjøring og profesjonalitet....................19 Kommunikasjon...............................................................21 Hva skal til for at man ikke er egnet?..................................23 Karaktertrekk og utvikling som yrkesutøver..........................23 Hva vil det si å jobbe som helsefagarbeider?........................24 Hvem er de hjelpetrengende?............................................25 Arbeidssteder og oppgaver...............................................26 Hvilke arbeidsoppgaver får helsefagarbeideren?....................26 Helsefagarbeiderens plass i samfunnet...............................28 Hvorfor velge å bli helsefagarbeider?..................................29 Oppsummering ...............................................................31 Oppgaver........................................................................32

2 Hvordan møter du andre?...................................33 Hva fremmer et godt samspill?..........................................35 Samspill i den profesjonelle relasjonen.................................37 Verdiene våre..................................................................39 Verdiene i helsevesenet....................................................39 Dine verdier og hvordan du handler....................................39 Idealer og virkelighet........................................................39 Hva er det å være et medmenneske?.................................41 Respekt og toleranse.......................................................43 Når noen er annerledes enn deg........................................44 Betydningen av å bli respektert..........................................46 Kulturell identitet.............................................................47 Hva er empati?...............................................................49 Empati og profesjonalitet...................................................50 Kan empati læres?..........................................................51 Empati og tillit.................................................................51 Brukermedvirkning...........................................................52 Mestring og selvbestemmelse...........................................52 Brukermedvirkning og informasjon......................................54 Pårørende er også brukere...............................................56

Innhold

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 3

20.05.11 13.40

Brukermedvirkning på forskjellige nivåer..............................56 Brukermedvikrning på systemnivå.......................................56 Brukermedvirkning på individnivå........................................58 Hindringer for brukermedvirkning.......................................59 Ord eller virkelighet?.........................................................60 Det gode møtet – oppsummering.......................................61 Oppgaver........................................................................64

3 Kommunikasjon....................................................65 Hva er kommunikasjon?....................................................66 Trenger vi å lære om kommunikasjon?................................68 Forutsetninger................................................................69 Egne forutsetninger..........................................................70 Mottakerens forutsetninger...............................................72 Rammer.........................................................................74 Hensikten med samtalen...................................................76 Kommunikasjonens innhold................................................76 Kommunikasjonsprosessen...............................................78 Vurdering.......................................................................80 Å skape kontakt...............................................................81 Hva er kontakt?...............................................................82 Kroppsspråk og kontakt....................................................83 Negativ kontakt...............................................................85 Når vi ikke oppnår kontakt.................................................85 Vanlige strategier for å prøve å unngå egen usikkerhet..........87 Forandring......................................................................88 Om å lytte.......................................................................89 Jeg hører det jeg vil høre..................................................90 Jeg hører hva du sier – om passiv lytting.............................91 Jeg vil prøve å forstå det du sier – om aktiv lytting................92 Noen grunnleggende holdninger hos mottakeren..................95 Når bruker vi aktiv lytting?.................................................95 Om å lytte på to plan........................................................96 Litt mer om taushet.........................................................96 Om å snakke...................................................................97 Jeg sier det jeg mener, eller mener det jeg sier. Om åpne og skjulte budskap..............................................97 Om følelser som opphav for åpne og skjulte budskap...........100 Jeg-budskap og du-budskap.............................................101 Åpne og lukkede spørsmål...............................................104 Om svar som kan hindre kommunikasjon...........................105 Om å uttrykke seg presist...............................................107 Språk er makt...............................................................108 Når du er talerør for brukeren.........................................110

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 4

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.40

Terapeutisk miljø og miljøterapi........................................112 Hva er miljøterapi?.........................................................112 Noen viktige miljøterapeutiske prinsipper...........................113 Oppsummering..............................................................116 Oppgaver......................................................................117

4 Tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering.................................................119 Tverrfaglig samarbeid.....................................................120 Tjenester på forskjellige forvaltningsnivåer.........................122 Behovet for samarbeid og samhandling på tvers av fag og etater.................................................................123 Yrkesgrupper helsefagarbeideren skal samarbeide med.......124 Samarbeidsprinsipper.....................................................126 Forskjellige fagpersoner kan utfylle hverandre.....................126 Forskjellige roller............................................................128 Ledelse av det tverrfaglige temaet....................................128 Helhet i tjenestetilbudet..................................................129 Personvern og tverrfaglig samarbeid................................129 Helsefagarbeiderens rolle i det tverrfaglige samarbeidet......130 Ikke spesialist, men nær brukeren....................................130 Faglig forsvarlighet.........................................................131 Delegerte oppgaver og selvstendighet...............................131 Konflikthåndtering og mekling..........................................132 Konfliktforståelse...........................................................132 Ulike typer konflikter.......................................................134 Behovskonflikter............................................................134 Verdikonflikter...............................................................135 Personkonflikter.............................................................137 Forenlige og uforenlige motsetninger................................138 Person eller sak?...........................................................138 Konfliktløsning...............................................................139 Å etablere kontakt og dialog............................................140 Forutsetning for empati: møte, gjenkjennelse og ydmykhet...140 Dialogens muligheter og begrensninger.............................140 Mekling ........................................................................142 Meklerens oppgaver.......................................................142 Å ta og å gi – inngå kompromisser heller enn «å tape ansikt»..............................................................143 Forsoning og tilgivelse....................................................145 Felles trussel kan forene.................................................145 Møte med uforenlige motsetninger...................................146 Oppsummering .............................................................147 Oppgaver......................................................................148

Innhold

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 5

20.05.11 13.40

5 Å gi og å ta imot veiledning.............................149 Hva veiledning er og ikke er.............................................151 Situasjoner der veiledning anbefales..................................153 Individuell veiledning og gruppeveiledning............................154 Etiske prinsipper i veiledning............................................156 Veiledning og utvikling.....................................................157 Veiledning som prosess..................................................157 Veiledning som læring.....................................................159 Veiledning som samtale..................................................159 Å gi veiledning...............................................................160 Å motta veiledning.........................................................160 Oppsummering .............................................................161 Oppgaver......................................................................162 Ordliste .......................................................................163 Stikkordregister.............................................................166

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 6

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.40

Innledning Kommunikasjon og samhandling er ett av de tre programfagene i programområde for helsearbeiderfag. Det er satt av 140 timer per år til undervisning i Kommunikasjon og samhandling. De andre programfagene er Yrkesutøvelse (140 timer per år) og Helsefremmende arbeid (197 timer per år). De ulike emneområdene du skal lære om, henger sammen på tvers av fagene. Derfor har vi ikke laget én bok for hvert programfag, men i stedet fordelt stoffet etter sammenheng. For eksempel er stoffet til programfaget Kommunikasjon og samhandling fordelt på to bøker: Kommunikasjon og samhandling, den boka du leser i nå, og Lovgivning og faglig forsvarlighet. Du finner det stoffet du trenger både til Vg2 og Vg3 i hver av bøkene. Denne boka, Kommunikasjon og samhandling, inneholder i tillegg noe stoff som hører til under programfaget Yrkesutøvelse. Dette er fordi noen emneområder i Yrkesutøvelse henger tett sammen med emneområder i Kommunikasjon og samhandling. For å gi deg en god oversikt over hvilket stoff du finner i hvilke bøker, har vi markert kompetansemålene i læreplanen (nedenfor) med farger etter hvilken bok de står i. De læreplanmålene som er dekket i denne boka, har grønn skrift. På Vg2 går du fortsatt på skolen, og du skal gjennom en del teoretisk stoff. På Vg3 skal du ut i en arbeidssammenheng og praktisere og utdype det du har lært på Vg2. Hensikten med utdannelsen er å gjøre deg kvalifisert til et yrke. Derfor har vi lagt vekt på å lage et praksisrettet læreverk hvor du helt fra starten blir bevisstgjort på hvilke oppgaver du får i jobben din. Så blir kunnskapene fra Vg2 blir ført videre og utdypet i praksisperioden. Læreplanen er et nødvendig redskap for å få oversikt over hva du skal lære, og hvilke kunnskaper og ferdigheter du skal oppnå gjennom yrkesutdannelsen. Den beskriver hva faget går ut på, og hvilke oppgaver du skal kunne utføre og delta i etter at du har fullført utdannelsen. Kompetansemålene er en

Innledning

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 7

20.05.11 13.40

detaljert beskrivelse av hva du skal kunne, og i begynnelsen av hvert kapittel finner du kompetansemålene både for Vg2 og Vg3 som kapitlet omhandler. Det er merket med farge hvilke mål som hører til under Vg2 og Vg3. Du får et godt bilde av hva helsefagarbeideryrket går ut på ved å lese om formålet med utdanningen: «Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i kommunal helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Programfagene skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Gjennom helsefremmende arbeid skal helsefagarbeideren forebygge isolasjon og legge til rette for et mer aktivt liv. Opplæringen i faget skal utvikle evne til å møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon.Videre skal opplæringen bidra til å gjøre helsefagarbeideren skikket til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen eget ansvars- og kompetanseområde. Opplæringen skal bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøvere med empati og evne til samspill med mennesker med ulike hjelpebehov. Programfagene skal utvikle helsefagarbeidere som kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Programfagene utgjør en helhet, og opplæringen skal være tverrfaglig og praksisnær. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er anvendelig i helse- og sosialsektoren.» Nedenfor har vi tatt med alle kompetansemålene for Vg2 i programfaget Kommunikasjon og samhandling, og vi har tatt med de kompetansemålene for Vg3 som denne boka inneholder stoff til.Vi har i tillegg tatt med de kompetansemålene

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 8

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.40

for Yrkesutøvelse, både på Vg2 og Vg3, som er omhandlet i denne boka.

Lovgivning og faglig forsvarlighet

Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjon og samhandling dreier seg om hva dette betyr for mennesker med ulike behov for helse- eller sosialhjelp. Empati, respekt og toleranse som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står sentralt. I faget inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering. Objektiv observasjon, korrekt tilbakemelding og relevant regelverk om taushetsplikt og personvern inngår.

Kommunikasjon og samhandling Helsefremmende arbeid i hverdagen Sykdommer, pleie og behandling

Kompetansemål etter Vg2: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes • drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse • drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse • gjøre rede for hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan fremme godt terapeutisk miljø • drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit • forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet • drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker • gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren • drøfte veilederrollen og hva det betyr å kunne motta veiledning • drøfte ulike strategier for konflikthåndtering og prøve noen strategier i praksis

Innledning

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 9

20.05.11 13.40

Lovgivning og faglig forsvarlighet

Kompetansemål etter Vg3 som boka Kommunikasjon og samhandling dekker:

Kommunikasjon og samhandling

Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • opptre på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog mellom helsefagarbeideren og brukeren • oppmuntre brukere fra andre kulturer til å ivareta sin egen kultur og etniske særegenhet • samhandle på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet og følelse av likeverd og tilhørighet • vise empati og medmenneskelighet slik at bruker føler seg forstått og ivaretatt • ivareta brukermedvirkning på individ- og systemnivå for å fremme brukernes medbestemmelse og beskrive hvordan dette gjøres på arbeidsplassen • kommunisere med mennesker som har nedsatt kommunikasjonsevne på en måte som sikrer og ivaretar brukers vilje og evne til å kommunisere med omverdenen • arbeide i tråd med miljøterapeutiske målsettinger slik at dette opprettholdes og utvikles • veilede brukere, pårørende, kollegaer, lærlinger og selv kunne motta veiledning

Helsefremmende arbeid i hverdagen Sykdommer, pleie og behandling

Bøkene som dekker det meste av de to andre programfagene, heter Helsefremmende arbeid i hverdagen og Lovgivning og faglig forsvarlighet. Boka Kommunikasjon og samhandling inneholder også noe av stoffet til programfaget Yrkesutøvelse:

Yrkesutøvelse Yrkesutøvelse dreier seg om hvordan et helhetlig menneskesyn kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i faget. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Programfaget handler om ulike

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 10

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.40

planer som brukes i helse- og sosialsektoren, dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgs- og sosialtiltak. Kompetansemål etter Vg2 som boka Kommunikasjon og samhandling dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren • diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med • drøfte hva brukermedvirkning innebærer Kompetansemål etter Vg3 som Kommunikasjon og samhandling dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • arbeide selvstendig og dokumentere egne læringsbehov • samarbeide med andre yrkesgrupper på arbeidsplassen, beskrive eget og andres kompetanseområde og drøfte egen rolle i tverrfaglig samarbeid I boka finner du hovedpunktene i innholdet oppsummert i margen. Av og til blir du bedt om å stoppe opp og tenke over noen problemstillinger, og bakerst i hvert kapittel finner du oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Noen av oppgavene er praktiske og innebærer at du bruker internett og pc. Du finner flere oppgaver på nettstedet til Helsefagarbeideren på www.helseogsosialfag.cappelendamm.no. Hvis du synes et ord er vanskelig å forstå, kan du slå opp i listen bak i boka og finne en forklaring på ordet. Du kan også bruke stikkordregisteret og finne frem til hvor i boka du kan slå opp for å lese mer om ulike emner.

Innledning

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 11

20.05.11 13.40

Kommunikasjon_kap_00_bm_CS5.indd 12

20.05.11 13.40

1 Helsefagarbeider â&#x20AC;&#x201C; er det noe for meg? Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 13

20.05.11 13.42

Helsefagarbeider – er det noe for meg? Målet for arbeidet ditt med dette kapitlet er at du skal kunne: • drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren (yrkesutøvelse Vg2)

Tenk deg at du blir innlagt på sykehus med blindtarmbetennelse. Du våkner omtåket etter operasjonen og skjønner ikke hvor du er. Da skal du kunne være trygg på at en helsefagarbeider som har ansvar for deg, kan vise omsorg og roe deg ned. Hun vet akkurat som er viktig å observere og rapportere om tilstanden din. Hun får heller ikke panikk hvis det er tegn på alvorlige komplikasjoner, men vet hva hun skal gjøre og hvem hun skal kontakte. Du skal også kunne føle deg trygg på at bestefaren din som får hjemmebesøk av helsefagarbeider hver uke, får oppfølging, hjelp og omsorg som er tilpasset hans behov. Dette er noe av det som inngår i ferdighetene og kunnskapene til en helsefagarbeider. I det følgende skal vi se nærmere på hva som kreves for å utøve profesjonell omsorg.

Egnethet Sissel jobber på en sykehusavdeling for kreftsyke. En dag hun kommer på jobb, blir hun møtt av en mannlig pasient hun kjenner godt. Han skjeller henne ut på grunn av noe hun sa til ham i en samtale dagen før. Sissel lytter til det han har å si, og er stille til han er ferdig. Så sier hun forsiktig: «Jeg er lei for at det jeg sa i går, ble oppfattet på en slik måte. Jeg mente det ikke sånn.»

Egnethet er knyttet til om man passer til å jobbe med mennesker slik arbeidsoppgavene til en helsefagarbeider krever.

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 14

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.42

STOPP LITT Hvordan ville du reagert dersom du ble skjelt ut av en pasient? Hva synes du om måten Sissel reagerte på? Hvordan tror du pasienten vil svare henne? Vi skal først ta for oss egnethet til yrket som helsefagarbeider. Egnethet betyr i denne sammenhengen om man passer til å jobbe med mennesker på den måten som arbeidsoppgavene til en helsefagarbeider krever. Egnethet blir lagt vekt på i alt omsorgsarbeid. Et bo- og behandlingssenter som søkte etter sommervikarer, hadde for eksempel disse kravene i stillingsannonsen sin: Kvalifikasjonskrav - ha en positiv innstilling til utfordringer - evner til samarbeid - trives med omsorgarbeid - god muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk - godt humør og personlig egnethet vil bli vektlagt - fylt 18 år

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 15

20.05.11 13.42

Hva betyr egnethet? Å være egnet som helsefagarbeider betyr at du trenger visse personlige egenskaper og holdninger for å kunne utføre yrket på en god måte. Egenskaper er karaktertrekk og evner. Karaktertrekk er sentrale sider ved personligheten din, for eksempel om du er pratsom, tålmodig eller energisk. Evner er mentale ressurser (for eksempel intelligens) som gjennom utdanning og opplæring kan gi varige kvalifikasjoner. I tillegg er det viktig at du har holdninger og en atferd som er passende for å gi profesjonell omsorg. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell beskriver egnethet slik: • evne til å yte forsvarlige helsetjenester • evne til å sikre kvaliteten på tjenesteutøvelsen • evne til å kunne handle forsvarlig i stress- eller akutt situasjoner • evne til innlevelse og empati • evne til kommunikasjon med andre mennesker

Å være egnet betyr å ha egenskaper og holdninger som er nødvendige for å kunne yte profesjonell omsorg.

STOPP LITT Hva ligger til grunn for at du valgte helsefagarbeiderutdanningen? Har du bestemte egenskaper du mener er viktige for å være egnet til yrket? Kanskje du har erfart at du har lett for å komme i kontakt med folk, at du er god til å lytte og praktisk anlagt? Hvilke holdninger har du? Møter du mennesker likt, uavhengig av livssyn og etnisk bakgrunn, eller synes du noen har mer rett til å få hjelp enn andre?

Hvilke egenskaper og holdninger er viktige for helsefagarbeidere? En helsefagarbeider møter mennesker som trenger omsorg, pleie og stell. Arbeidet krever tålmodighet og evne til å lytte og vise forståelse for medmenneskers sykdom og livssituasjon. Helsefagarbeideren må også kunne samarbeide med andre yrkesgrupper innenfor helse- og sosialtjenesten og være tro mot de planene som er lagt for den hjelpetrengende. Kunnskap, ferdigheter og holdninger Noe av det første du skal tilegne deg for å bli helsefagarbeider, er kunnskap om hva som fremmer god helse, og hva du kan bidra med innenfor ditt kompetanseområde. Kunnskapene henter du fra ulike fagområder innenfor programfagene

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 16

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.42

Som helsefagarbeider, må du ha • teoretisk kunnskap • praktiske ferdigheter • evne til refleksjon • gode holdninger • veiledning

Hvis denne jenta skal ut i praksis må piercingen tas av. En helsefagarbeider kan ikke bruke smykker som utsetter brukerne for smittefare.

Helsefremmende arbeid, Kommunikasjon og samhandling og Yrkesutøvelse. En arbeidsoppgave der du skal hjelpe en bruker med personlig hygiene, krever for eksempel at du har teoretisk kunnskap om smittevern, praktisk kunnskap om hvordan dette gjøres, og at du kan reflektere over hvordan du best samhandler med brukeren i en slik situasjon. Gjennom praksis og øvelse kan du opparbeide deg ferdigheter og «godt håndlag». Dette innebærer at du må trene på praktiske oppgaver og på å hjelpe mennesker. Det må du gjøre på en slik måte at vedkommende opplever hjelpen mest mulig behagelig. Når du for eksempel skal hjelpe en pasient med å vaske seg, betyr det mye hvordan du tar i ham, og hvor mye kraft du legger i vasketakene.

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 17

20.05.11 13.42

Verdiene menneskeverd, likeverdighet og selvbestemmelse danner grunnlaget for de holdningene vi ønsker at helsepersonell skal ha.

Gode holdninger er sentrale for å yte god hjelp. Du må forsøke å sette deg inn i brukerens situasjon og være lydhør for ønsker og behov. Hva som blir regnet som gode holdninger for helsepersonell, bygger på det verdigrunnlaget som det norske helsevesenet er tuftet på. Disse verdiene beskrives ofte med ordene menneskeverd, likeverdighet og selvbestemmelse. I praksis betyr dette at det blir forventet av deg at du behandler alle med respekt, uavhengig av hvem de er. Dem du møter i kraft av å være helsepersonell, har rett til å bestemme over sitt eget liv selv om de er syke eller trenger hjelp. Hvordan tror du for eksempel pasienten i eksemplet ovenfor ville oppleve det om du lot døra stå åpen mens du hjalp ham med å vaske seg? Temaet verdier og holdninger har blitt stadig mer sentralt. Økt fokus på pasientrettigheter og brukermedvirkning er et uttrykk for dette. Det at du som helsefagarbeider skal gi hjelp på en måte som styrker brukerens selvstendighet, handler også om holdninger. Sammen med mange brukere er din oppgave å støtte dem til å bli mer selvstendige i sitt daglige liv. Dette kan blant annet gjøres ved at du planlegger arbeidsoppgavene sammen med brukeren. Sammen kan dere vurdere hvilke deler av oppgavene brukeren klarer selv, hvilke han bør trene på, og hva som skal være din rolle som hjelper. Med gode tilbakemeldinger og tydelig veiledning kan du bidra til at den du hjelper, trenger deg litt mindre etter hvert. I denne rollen er det viktig at du er tålmodig. Det synes lett i kommunikasjonen og kroppsspråket ditt dersom du får det travelt, og det kan ha stor påvirkning på brukerens resultater. I dette arbeidet er det også viktig at du har evnen til å se brukerens muligheter og ressurser. For mange av dem du skal hjelpe, er livet deres preget av det de ikke kan og ikke får til. Da er det nødvendig å kunne se det som er friskt og positivt, og arbeide mot at brukeren kan oppleve større mestring og selvstendighet. STOPP LITT Hvis du var avhengig av profesjonell hjelp i dagliglivet ditt, hvilke egenskaper og holdninger ville du foretrekke hos dem som skulle hjelpe deg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 18

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.42

Selvstendighet, myndiggjøring og profesjonalitet Selvstendighet er også en viktig egenskap for helsefagarbeidere, spesielt for dem som får en jobb der de arbeider mye alene. Slik er det for eksempel i hjemmetjenesten. Her møter du brukeren i sitt eget hjem. Det blir der du skal gi den hjelpen brukeren trenger, du må observere, ta avgjørelser og utføre arbeidsoppgavene, gi rapport og dokumentere. I mange stillingsannonser nevnes nettopp selvstendighet som en viktig forutsetning for å være egnet til arbeidet. Å være selvstendig betyr at du tar ansvar og tenker selv. I en ny jobb vil det si at du legger merke til hva de andre gjør, og hvordan de gjør det. Tenk deg at du kanskje er alene neste gang samme arbeidsoppgave skal utføres. Det betyr at det er viktig å være sikker på prosedyrer og rutiner. Dersom du oppdager arbeidsoppgaver ingen tar seg av, kan du spørre om det er noe du kan gjøre. Følg med på hvordan arbeidsdagen organiseres der du jobber. Noen oppgaver fordeles formelt, mens andre går på rundgang uten noe bestemt system. En del av det å arbeide selvstendig er å vise initiativ og ansvar ved også

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 19

20.05.11 13.43

å ta på seg slike oppgaver. I arbeidssituasjoner der du er alene, som for eksempel i hjemmetjenesten, kan du komme opp i situasjoner der du må ta avgjørelser også når du er usikker. Med mindre det dreier seg om tilfeller som har med pasienters liv og helse å gjøre, er det viktig at du tenker selv og prøver deg. Husk å spørre brukeren dersom dette passer i situasjonen. Er du usikker på om du gjorde det riktig, kan du ta du det opp med en kollega eller med veileder i etterkant.

Evne til å arbeide selvstendig er viktig for alt helsepersonell.

I forbindelse med selvstendigheten i yrkesutøvelsen er det et viktig prinsipp at helsepersonell skal kunne myndiggjøres. Myndiggjøring går ut på at helsepersonellet i arbeidshverdagen skal kunne fungere som «sin egen sjef» og ta egne beslutninger og selvstendige avgjørelser i samsvar med kravene til forsvarlighet. I et notat fra Arendal kommune defineres «myndiggjort medarbeider» slik: En myndiggjort medarbeider • kjenner til overordnede utviklingsmål • vet til enhver tid hvilke oppgaver hun/han kan tføre og ta initiativ til u • vet til enhver tid at hun/han har fullmakt til å treffe d e beslutningene som er nødvendige for å utføre oppgavene, samt hvilke rammer som gjelder for disse beslutningene • vet at hun/han til enhver tid har støtte og aner kjennelse fra leder og kollegaer på måten hun/han løser oppgaven på Forenklet sagt går myndiggjøring ut på at kompetente medarbeidere ikke trenger å bli ledet, men er i stand til å lede seg selv – alene eller sammen med andre. Dette krever at en leder må kunne gi fra seg makt og ansvar til medarbeidere – i tillit til at medarbeidere er i stand til å utføre oppgavene. Samtidig handler det om å legge forholdene til rette for og bidra til at medarbeiderne har rett kompetanse. Med kompetanse menes selvsagt fagkompetanse, men det er like viktig at hver enkelt medarbeider arbeider i tråd med enhetens visjoner, målsettinger, verdier og samhandlings- og arbeidsmetoder. En myndiggjort medarbeider skal vite hva arbeidsoppgavene hennes er,

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 20

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.43

hvilke resultatkrav som stilles, hvordan og hva som skal vurderes; hun skal kjenne rapporteringsmåter og vite hvem som har ansvar for ressurser og ressursdisponering.

Myndiggjøring går ut på at du skal kunne styre ditt eget arbeid i hverdagen.

Myndiggjøring krever at du er bevisstgjort både på hva som er oppgavene og kompetansen din, og hva som ikke er det. Jo mer erfaring og trygghet på egen kompetanse du har, jo lettere vil det bli å kunne opptre selvstendig i yrkesrollen. Du må også vite hvor grensene for din kompetanse går, slik at du kan tilkalle personell med spesialkompetanse når det er nødvendig. Med myndiggjøring vil du kunne utvikle større selvstendighet og selvtillit i yrkesutøvelsen. Dette er noe som kan komme både deg, brukerne og hele arbeidsplassen til gode.

Selvstendighet og myndiggjøring krever at du er trygg på og kjenner grensene for din egen kompetanse. Det å være profesjonell kan bety å undertrykke dine egne umiddelbare reaksjoner og bevare roen i møte med både fysiske og psykiske utfordringer.

En helsefagarbeider må utvikle evne til å takle fysiske og psykiske utfordringer og bevare profesjonaliteten. Det å være profesjonell kan bety å undertrykke dine egne umiddelbare reaksjoner. Du må for eksempel kunne håndtere at en bruker blir sint på deg. Da er det viktig at du prøver å være rolig. Som oftest skal du ikke ta angrepet personlig fordi det kan være sykdom, smerte eller fortvilelse over egen situasjon som er bakgrunnen for sinnet. Det er likevel også viktig at du tar imot brukerens budskap og vurderer om du kan ha gjort noe som krenket vedkommende.

Kommunikasjon Som helsefagarbeider må du være trygg på de forskjellige kommunikasjonsmetodene.Valg av riktig stemmeleie (tonefall) og at du er tydelig, gir trygghet. Det er viktig å være ydmyk og vennlig. Det er ofte best å «være seg selv» og opptre slik du liker at andre er mot deg. Andre ganger kan det være nødvendig å være kreativ og finne på nye handlemåter for å få kontakt med den hjelpetrengende. God kommunikasjon er en forutsetning for å kunne yte forsvarlige tjenester og for å kunne oppfylle krav som helsepersonelloven stiller til alt helsepersonell i Norge. Du skal for eksempel gi informasjon til pasienter og skrive i journal og andre dokumenter. Dette innebærer at du både må kunne forstå det en hjelpetrengende sier, og selv kommunisere tilbake på en måte den andre kan forstå. Mange eldre har for eksempel nedsatt hørsel og er enda mer avhengige av at dem

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 21

MYN

DIGGJO RTE ME - gir be D dre ple ie- og o ARBEIDERE msorgst jeneste r Februar

2005 FoU

20.05.11 13.43

som er rundt dem, snakker tydelig. I noen situasjoner er det spesielt viktig at kommunikasjonen går greit. Dersom pasienten har behov for øyeblikkelig hjelp og budskapet ikke blir forstått, kan det oppstå farlige situasjoner. Du kan lese mer om dette i kapittel 3. Gode skriftlige norskkunnskaper er også viktig på grunn av rapportskriving og annen skriftlig dokumentasjon.Viktige observasjoner av pasientens tilstand må ikke glemmes eller utelates. All dokumentasjon må være korrekt og tydelig for å hindre misforståelser. Derfor er det også viktig å ikke tolke, men ordrett føre pasientens utsagn videre. Korrekt behandling av pasienten er helt avhengig av personalets observasjoner og rapporter. Dette kan du lese mer om i Lovgivning og faglig forsvarlighet, kapittel 6. Syke og hjelpetrengende mennesker har ikke bestandig samme tålmodighet som friske mennesker. Årsakene kan være mange, men kroniske og sterke smerter, følelse av utilstrekkelighet, sorg, psykiske problemer og funksjonssvikt er noen grunner. Når man er syk, har man ikke bestandig krefter til å gjette seg til hva hjelperen prøver å si, om hjelperen ikke kommuniserer tydelig.

For å kommunisere godt skal du uttrykke deg tydelig, både skriftlig og muntlig og med kroppsspråket.

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 22

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.43

Hva skal til for at man ikke er egnet? I 2006 kom det en ny forskrift for vurdering av skikkethet for helsefag- og sosialfagstudenter. Forskriften gjelder ikke for helsefagarbeiderelever, men for studenter på høgskole og universitet. Den inneholder likevel verdifull informasjon om hvilke forhold som kan bety at man ikke er egnet til dette arbeidet. Det kan være forhold som at • studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere • studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasi enter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere • studenten viser truende eller krenkende atferd i studie situasjonen • studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medi kamenter på ulovlig vis • studenten har problemer av en slik art at han/hun fung erer svært dårlig overfor sine omgivelser • studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle • studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere • studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning

Grunner til uegnethet kan være • manglende respekt for brukerne • manglende samarbeids evner • rusmiddelproblemer • dårlig sosial funksjon • manglende selvinnsikt • uaktsom og uansvarlig oppførsel

STOPP LITT Dersom det ikke blir stilt krav til egnethet, hvilke konsekvenser kan det få for dem som skal motta profesjonell helsehjelp?

Karaktertrekk og utvikling som yrkesutøver Når vi sier at en person har bestemte karaktertrekk, snakker vi om personens typiske måte å oppføre seg og reagere på. Dersom du blir lett irritert eller utålmodig, kan dette være et karaktertrekk ved deg. Karaktertrekk vi lett legger merke til hos mennesker vi arbeider sammen med, er om de roter, eller om de er systematiske og holder orden på arbeidsoppgavene sine. For helsefagarbeidere kan man si at det nok er bedre å være tålmodig og systematisk enn irritabel og rotete. Nå er det imidlertid slik at mennesker er sammensatte og kan ha mange og kanskje motsigende karaktertrekk. Noen

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 23

20.05.11 13.43

mennesker er for eksempel ryddige på jobb og rotete hjemme, eller de er tålmodige med pasientene, men ikke overfor vennene sine. Dessuten utvikler vi oss og kan lære å forholde oss på nye måter. Gjennom å bli kjent med våre egne evner og karaktertrekk kan vi derfor tilpasse oss et yrke.Vi kan for eksempel lære oss å styre temperamentet overfor pasienter eller være ekstra påpasselige med arbeidsoppgaver vi vet vi har lett for å glemme. Helsepersonell må være spesielt oppmerksomme på egne karaktertrekk som kan være uheldige for yrkesutøvelsen.

Helsepersonell må være spesielt oppmerksomme på egne karaktertrekk som kan være uheldige for yrkesutøvelsen. Men karaktertrekk som kan være negative i én sammenheng, kan være nyttige i en annen, og man er i stadig personlig utvikling.

Karin er en helsefagarbeiderelev som hadde praksisperiode på et sykehjem. Hun syntes det var vanskelig å venne seg til å hjelpe beboerne med personlig hygiene. Hun følte at det var nedverdigende og ydmykende både for henne og for den hun hjalp. Karin hadde mange samtaler med veilederen sin om dette. Etter endt praksisperiode bestemte hun seg for å utdanne seg til et annet yrke. Reidar likte å arbeide med funksjonshemmede barn. Han ble imidlertid ofte irritert på barnas foreldre. Han syntes de klaget for mye og kun kom med negative tilbakemeldinger til personalet. Noen ganger ble diskusjonene med foreldrene til åpne konflikter. Reidars sjef tok opp problemet med ham. Monica hadde praksis på samme sykehjem som Karin. Hun opplevde det som en fin utfordring å gjøre vaskesituasjonen så god som mulig, både for seg selv og den hun hjalp. Fordi hun var uerfaren, spurte Monica beboerne om hvordan de foretrakk å bli hjulpet. Det skapte en fin mulighet til å snakke om vaskesituasjonen.

Hva vil det si å jobbe som helsefagarbeider? Det er viktig at du som elev i helsefagarbeiderfaget har kunnskap om hva slags arbeidssituasjon du utdanner deg til. Har du noen forestilling om hvordan en typisk arbeidsdag vil se ut? Vet du hvem det er du skal ut og hjelpe, og hvilke arbeidsoppgaver du kommer til å ha overfor dem?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 24

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.43

Brukergrupper: • Fysiske lidelser: 64 % • Demens: 20 % • Psykiske lidelser: 12 % • Psykisk utviklings hemning: 5 %

STOPP LITT Hvilke arbeidsplasser og arbeidsoppgaver tror du er aktuelle for helsefagarbeidere?

Hvem er de hjelpetrengende? Når du skal ut for å arbeide som helsefagarbeider, er det viktig at du kan se for deg hvem det er du skal yte hjelp til. Den største gruppen brukere av pleie- og omsorgstjenester er kvinner over 75 år. Det er likevel slik at det blir flere brukere under 67 år, i 2004 utgjorde de en fjerdedel av brukerne. To av tre brukere lever utenfor institusjon. Av disse bor om

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 25

20.05.11 13.43

lag halvparten i sin egen bolig og halvparten i omsorgsbolig eller annen kommunal bolig. Når det gjelder de helsemessige hovedårsakene til hjelpebehovet, kan tjenestemottakerne grovt deles inn i fire grupper. Årsakene til hjelpebehovet varierer mye med alderen: • Tjenestemottakere med primært somatiske (fysiske) lidelser: 64 %. (For tjenestemottakere under 67 år er andelen 39 %.) • Tjenestemottakere med demens: 20 %. • Tjenestemottakere med psykiske lidelser: 12 %. (For tjenestemottakere under 67 år er andelen med psykiske lidelser 37 %, 9 % har rusproblemer.) • Tjenestemottakere med psykisk utviklingshemming: 5 %. (For tjenestemottakere under 67 år er andelen 13 %.)

Arbeidssteder og oppgaver De fleste arbeidsoppgavene for helsefagarbeidere innebærer kontakt med mennesker. Arbeidsoppgavene går over et bredt spekter. Hverdagen kan bestå i alt fra å hjelpe til med påkledning til å skifte på sår, veilede om kosthold, være ledsager i aktiviteter og hjelpe til med å vaske gulv. Tre av fire av dagens omsorgsarbeidere og hjelpepleiere jobber i kommunal sektor. Du kan jobbe ved sykehjem, kommunens hjemmebaserte tjenester, kommunale tilbud for barn og unge (for eksempel SFO), rehabiliteringshjem for rusmisbrukere, innenfor kommunalt psykisk helsearbeid eller boliger for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Det finnes også stillinger for helsefagarbeidere på somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger. Hvilke arbeidsoppgaver får helsefagarbeideren? Dette er de overordnede kunnskaps- og ferdighetsmålene som du skal nå gjennom utdanningsløpet med teori og praksis. De vanlige daglige oppgavene som en helsefagarbeider ofte vil få, er beskrevet i tabellen nedenfor. Selve utførelsen av arbeidsoppgavene vil variere ut fra hvem det er du skal hjelpe, og i det ligger det svært varierte utfordringer.

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 26

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.43

I Utdanningsdirektoratets kompetanseplattform for helsefagarbeiderfaget står det: Helsefagarbeideren utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. Helsefagarbeideren utøver sitt fag med utgangspunkt i pasientens/brukerens forutsetninger, med sikte på å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for den enkelte. Sentrale arbeids- og ansvarsområder er • å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum • å arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak • å vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er den grunnleggende verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer • å planlegge, utføre og delta i det totale behandlings opplegget for pasienten/brukeren • å samarbeide med pasienten/brukeren, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status • å bruke kultur og kulturopplevelser som helsefrem mende og mobiliserende tiltak • å arbeide etter gjeldende hygieniske, ernærings messige og ergonomiske prinsipper • å håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk • å håndtere pasientinformasjon gjennom dokumenta sjon og rapportering • å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og respekt • å arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikker het og ta ansvar for egen helse • å veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner • å arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten • i sitt arbeid å være bevisst på sin rolle som arbeids taker, medarbeider, fagperson og medmenneske

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 27

20.05.11 13.43

Tjenestemottakerne/den hjelpetrengende Eldre; hjemmeboende eller i omsorgsboliger Personer med demens

Aktuelle arbeidsoppgaver

Stell, pleie, tilsyn, tilrettelegging med hjelpemidler, sosiale og kulturelle aktiviteter Pleie- og omsorgstjenester, eventuelt på skjermet avdeling Personer med primært somatiske lidelser Individuelle tiltak, pleie og omsorg. Tilrettelegging med og funksjonssvikt hjelpemidler Psykisk utviklingshemmede, alle aldre Hjelp i hverdagen, stell, måltider, sosiale og kulturelle aktiviteter, forskjellig slags trening, tilrettelegging med hjelpemidler Funksjonshemmede, alle aldre Tilrettelegging for et mest mulig selvstendig liv, individuelle tiltak Personer med psykiske lidelser, alle aldre, Individuelle tiltak for mestring av eget liv Rusmiddelbrukere

Helsefagarbeiderens plass i samfunnet Hvilken rolle skal helsefagarbeidere spille i samfunnet og i helse- og sosialsektoren? Utdanningsdirektoratets kompetanseplattform for helsefagarbeiderfaget sier følgende: «Helse- og sosialtjenesten og samfunnet for øvrig er preget av forandring: en sammensatt pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering og stadig mer kvalitetsbevisste pasienter, brukere og pårørende. Dette gjenspeiles i faget. Helsearbeiderfaget skal også representere den kontinuitet og stabilitet som samspill med andre mennesker og pleie- og omsorgsarbeid er preget av. Til sammen stiller disse forholdene store krav til helsefagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse, og dette ses i sammenheng med mulighetene for etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv.» Som du ser av innholdet i kompetanseplattformen, kan endringer i utdannelse og krav til helsepersonell være nødvendige for å dekke samfunnets behov. Når det gjelder pleie- og omsorgstjenestene, må disse tilpasses tjenestemottakerne og endringer i disse gruppene. For eksempel forventer man at framtidens eldre vil ha høyere utdanning, være mer ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. Det betyr at helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver blir mye mer enn bare fysisk pleie og omsorg for eldre. I tillegg til at de eldre brukerne i framtiden vil ha andre behov enn dagens eldre, vil det også

På nettstedet www.helsefagarbeider.org kan du finne mer nyttig informasjon både om utdannelsen og yrket.

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 28

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.43

bli flere yngre tjenestemottakere. Det betyr at det generelt kan bli mer aktuelt å legge til rette og bistå brukere i aktiviteter av forskjellige slag. Kanskje vil framtidens helsefagarbeider i større grad ha oppmerksomheten rettet mot brukernes inkludering og deltakelse i samfunnet når det gjelder skole, utdanning, arbeid og sosiale aktiviteter?

Hvorfor velge å bli helsefagarbeider? Det stilles mange krav til dagens helsepersonell. De skal ha kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å yte forsvarlig helsehjelp. De skal være effektive samtidig som de gir god omsorg. De skal ha evnen til å styrke brukermedvirkning og møte alle brukere med respekt. Når vi leser avisartikler om helsepersonell og utbrenthet, kan vi få inntrykk av at kravene er for mange og ressursene for få. Hvorfor da velge et yrke som helsefagarbeider? «Ved å få hjelpe andre får man tidobbelt igjen,» sier noen. Selv om det kan være krevende å gi profesjonell omsorg og hjelp, er det også mange gleder forbundet med det. Mange i pleie- og omsorgsyrker synes det gjør hverdagen mer verdifull å være i nær kontakt med andre mennesker. Kanskje opplever de at den jobben de gjør, blir verdsatt av brukerne, at det betyr noe at det er akkurat de som kommer den dagen. Som helsefagarbeider vil du ha mye direkte kontakt med mennesker som trenger hjelp og støtte. Noen ganger kan du kanskje bidra til å lindre uro ved å holde noen i hånden og være til stede. Andre ganger kan det du observerer og rapporterer videre, spille en sentral rolle i behandlingen av en pasient. I samhandling med mennesker er det stadig noe å lære om det å leve. Ingen mennesker er like.Vi reagerer ulikt fysisk, psykisk, åndelig og sosialt, og det betyr at vi har noe å lære av hverandre. Som helsefagarbeider får du mulighet til å ha kontakt med alle slags mennesker i medgang og motgang. Kanskje er det akkurat ditt smil og din vennlighet som gjør hverdagen god for et medmenneske. Kanskje er det din faglige dyktighet som kan lette en belastende hverdag til det bedre fordi du ser hvilke tiltak som er riktige å begynne med, og tar kontakt med de riktige fagfolkene for å gi brukeren et best mulig og helhetlig tilbud.

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 29

20.05.11 13.43

Oldemor (84) i full jobb Hjelpepleier Mossa Brandt (84) er eldre enn mange av beboerne, men jobber fortsatt full dag på sykehjem. – Jeg liker ikke helgene, for da har jeg fri. Jeg blir så rastløs at det kribler i armer og bein, og gleder meg bare til det skal bli mandag morgen så jeg kan gå på jobb igjen, sier Mossa Brandt. Nøyaktig klokken 07.30 tropper 84-åringen opp på dagavdelingen på Kvaløysletta sykehjem i Tromsø – klar til innsats. – Jeg elsker jobben min! Jeg belønnes med så mye takknemlighet og så mange smil, forteller Mossa. Men økonomisk belønning får hun ikke. Den kvikke oldemoren jobber 35 timer i uken som frivillig uten å motta en eneste krone. Mossa arbeidet i full stilling som hjelpepleier helt til hun fylte 77 år. Bestyreren på Kvaløysletta sykehjem skjønte da at Mossas arbeidslyst fortsatt var stor, og spurte om hun ville gjøre en innsats som frivillig. – Åh, kan jeg virkelig få gjøre det, svarte den pensjonerte hjelpepleieren begeistret. Dermed begynte hun sitt engasjerte, ulønnede virke på dagavdelingen, som tilbyr en rekke aktiviteter, turer og sammenkomster. Den siste tiden har hun lest de mange artiklene om graverende forhold innenfor eldreomsorgen. – Det er viktig at slike triste og alvorlige ting kommer frem i mediene. Samtidig synes jeg det er viktig å nyansere bildet, det er langt fra bare elendighet i eldreomsorgen. Tvert imot. Hos oss er det i hvert fall mange lyspunkter og mye glede, sier Mossa. – Utbrent er jeg vel i hvert fall ikke. Jeg har aldri helt skjønt hva det betyr? VG 24.03.03 (forkortet) STOPP LITT Når gjorde du sist noe som var positivt og betydningsfullt for et annet menneske? Beskriv følelsen det ga deg. I samfunnet vårt er det er bruk for mange helsefagarbeidere i tiden som kommer, og en av de klare fordelene med å velge dette yrket, er at du lett vil kunne finne en jobb, nesten uansett hvor i landet du bor. Kompetansen som helsefag-

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 30

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.43

arbeider gjør deg kvalifisert til å arbeide på mange forskjellige arbeidsplasser og med mange ulike brukere og deres spesielle behov. Det er et yrke som er selvstendig, utfordrende og byr på vekstmuligheter, gir stor variasjon og mye menneskelig kontakt, og som aldri vil bli kjedelig.

Oppsummering Egnethet er viktig for å kunne yte profesjonell omsorg – vi mennesker er forskjellige, og det er ikke alle som passer like godt til denne typen arbeid. En som skal bli helsefagarbeider, bør ha evnen til å forstå, kommunisere og samhandle med andre mennesker på en respektfull måte. Samtidig skal hun kunne lære seg både de fagkunnskapene og de praktiske ferdighetene som kreves i yrket. Karaktertrekk som utadvendthet og systematisk legning, kan være fordelaktig, men det er flere ulike mennesketyper som kan passe i yrket. Holdninger og verdier du har, kan også ha noe å si for om du er egnet eller ikke. I norsk helsevesen ønsker en at verdiene menneskeverd, likeverdighet og selvbestemmelse skal prege helsepersonell. En helsefagarbeider skal kunne utføre arbeidet sitt på en profesjonell måte og ikke slippe løs sine personlige reaksjoner i utide. Det stilles krav om at hun må kunne arbeide selvstendig, og i tråd med ideen om myndiggjøring skal hun få delegert ansvar og styre mye av det daglige arbeidet sitt selv.

1: Helsefagarbeider – er det noe for meg?

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 31

20.05.11 13.43

Oppgaver til kapittel 1 1. Hva er egnethet? 2. Beskriv noen egenskaper som er viktige hos en helsefagarbeider. 3. Nevn eksempler på hva som kan gjøre en person uegnet som helsefagarbeider. 4. Hva betyr det å være profesjonell? 5. Beskriv kort hvilke arbeidsoppgaver en helsefagarbeider kan regne med å få. 6. Fortell om hvilke ulike arbeidsplasser som er aktuelle for helsefagarbeidere.

1. Hvilke karaktertrekk har du som kan gjøre deg egnet eller uegnet som helsefag arbeider? Begrunn svaret ditt. 2. Hvordan ser du selv på hjelpetrengende mennesker? Vil du si at holdningene dine gjenspeiler grunnverdiene menneskeverd, likeverdighet og selvbestemmelse? 3. Vil en utålmodig person nødvendigvis være uegnet som helsefagarbeider? Hvorfor/ hvorfor ikke? 4. Gjør rede for hva som ligger i begrepet myndiggjøring. 5. Tror du det oppleves som meningsfullt å

arbeide med hjelpetrengende mennesker? Begrunn svaret ditt.

Kommunikasjon_kap_01_bm_CS5.indd 32

1. Les eksemplet på side 24 og svar på spørs målene: a) Synes du det var riktig av Karin å bytte utdannelse fordi hun reagerte som hun gjorde i praksis? b) Hva tenker du at Reidar og sjefen hans kan gjøre for å løse problemet med at han blir sint på barnas foreldre? c) Er Karin og Reidar uegnede som helsefag arbeidere? d) Hvilke egenskaper har Monica som gjør henne egnet til å jobbe med mennesker? 2. Hva innebærer det å være profesjonell i yrkesutøvelsen som helsefagarbeider? Handler det mest om hvordan du opptrer som person, eller er fagkunnskap viktigst? Drøft. 3. Hvilke situasjoner gir trygghet og arbeids glede på arbeidsplassen din? Er det helse fagarbeideren selv eller arbeidsgiveren som har det største ansvaret for å få til dette? Drøft. 4. I myndiggjøring ligger det at medarbeid erne får et større personlig ansvar. Er dette

bare positivt, eller ser du noen problemer knyttet til det?

20.05.11 13.43

2 Hvordan mĂ¸ter du andre? Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 33

20.05.11 13.44

Hvordan møter du andre? Målet med arbeidet ditt med dette kapitlet er at du skal kunne: • drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan sam spill mellom mennesker kan fremmes (kommunikasjon og samhandling Vg 2) • drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradi sjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse (kommunika sjon og samhandling Vg 2) • drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse (kommunikasjon og samhandling Vg 2) • drøfte hva brukermedvirkning innebærer (yrkesutøvelse Vg 2) • opptre på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog mellom helsefagarbeideren og brukeren (kommunikasjon og samhandling Vg 3) • oppmuntre brukere fra andre kulturer til å ivareta sin egen kultur og etniske særegenhet (kommunikasjon og samhandling Vg 3) • samhandle på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet og følelse av likeverd og tilhørighet (kommuni kasjon og samhandling Vg 3) • vise empati og medmenneskelighet slik at bruker føler seg forstått og ivaretatt (kommunikasjon og samhandling Vg 3) • ivareta brukermedvirkning på individ- og systemnivå for å fremme brukernes medbestemmelse og beskrive hvordan dette gjøres på arbeidsplassen (yrkesutøvelse Vg 3)

Har du tenkt over hvordan du møter andre? Vi har forskjellige personligheter og måter å møte andre på. Noen er åpne og snakkesalige, mens andre kanskje ikke sier så mye før de er blitt godt kjent. Når du nå utdanner deg til helsefagarbeider, betyr det at du ikke lenger bare skal møte andre mennesker som privatperson. Du skal møte dem profesjonelt. Det betyr at du må bli mer bevisst hvordan du virker på andre. Dette har ikke bare med personlighet å gjøre, men også

Når du utdanner deg til helsefagarbeider, betyr det at du ikke lenger bare skal møte andre mennesker som privatperson, du skal også møte dem profesjonelt.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 34

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

med hvilke holdninger og verdier du har. I dette kapitlet skal vi se på viktige sider ved det å møte andre mennesker på en måte som legger til rette for godt samspill mellom deg som profesjonell og dem du skal hjelpe.

Hva fremmer et godt samspill? Når du skal jobbe med å hjelpe andre mennesker, blir en viktig del av din kompetanse å kunne ha et godt samspill med brukere og pårørende. Samspill kan vi si er det som skjer mellom deg og andre, både hva dere gjør og sier til

Samspill er det som skjer mellom deg og andre, både det dere gjør og sier til hverandre, og hvordan denne utvekslingen av ord og handlinger foregår og oppleves.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 35

20.05.11 13.44

hverandre, og hvordan utvekslingen av ord og handlinger foregår. Godt samspill betyr at det oppleves godt for begge parter, at dere er trygge og forstår hverandre. Dårlig samspill kan bety usikkerhet og misforståelser. STOPP LITT Tenk på din egen erfaring og beskriv en situasjon der du opplevde godt samspill med den du var sammen med. Hva var det som gjorde at samspillet var godt? Kan du beskrive en situasjon der du opplevde dårlig samspill? Hvorfor var det dårlig? Samspillet mellom mennesker blir påvirket av mange ting. Mens vi er oppe i situasjonen, kan det være vanskelig å si akkurat hva det er som gjør at samspillet oppleves som godt eller dårlig. Selv om samspill er komplisert og sammensatt, kan vi plukke ut noen generelle faktorer som er viktige for godt samspill. At vi føler oss respekterte og likeverdige, er en god start. Andre ord som ofte brukes om godt samspill i omsorgsyrker, er medmenneskelighet og empati. Disse begrepene handler om verdier.Verdier er det som er viktig for oss, både ting og holdninger.Verdier er noe vi gjerne vil kjempe for å oppnå eller bevare. Dersom medmenneskelighet er en verdi for deg, vil du streve for å vise medmenneskelighet i møte med andre og vil sannsynligvis også reagere sterkt dersom du selv opplever mangel på medmenneskelighet. Som vi også så i kapittel 1, er det ikke bare personligheten vår som påvirker hvordan vi møter andre, det er også hva slags verdier vi har, og hvordan disse verdiene kommer til syne i holdningene og handlingene våre. Vi er i samspill med andre mennesker i det øyeblikket vi ikke er alene. Selv når vi går på gata uten å snakke med noen, samspiller vi.Vi sender kanskje nettopp ut signaler om at vi ikke vil ha kontakt! Gjennom oppvekst og livserfaring lærer vi oss generelle regler for samspill som gjelder i vår kultur. Slike regler eller normer handler om hva som er forventet av oss sammen med andre, og hvilke signaler som fører til hva. Det finnes for eksempel normer for hvordan man oppfører seg på bussen, og de fleste av oss tolker et nedslått blikk som et signal om at kontakt ikke er ønsket. Ut over slike regler finnes det også generelle forventninger til

Samspill blir påvirket av mange ting. Det å føle seg respektert er en av de viktigste faktorene i godt samspill.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 36

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

oppførsel, for eksempel at man hilser på hverandre når man møtes, og svarer når noen snakker til en. Slike regler oppstår fordi det fungerer bedre at mennesker lever sammen når reglene følges.

Samspill i den profesjonelle relasjonen Fordi alle lærer seg samspillsregler gjennom oppveksten, kan du allerede mye om hva som hemmer og fremmer godt samspill. De aller fleste reglene som gjelder i private relasjoner, gjelder nemlig også i profesjonelle relasjoner. Relasjonene du får til brukere og deres pårørende, er profesjonelle relasjoner. De kjennetegnes ved at du og den andre har bestemte roller: Du er helsefagarbeider, og den andre er bruker eller pasient. Du yter hjelp og støtte på vegne av samfunnet, mens den andre tar imot fordi hun trenger behandling eller hjelp. Dere kan fortsatt bli godt kjent, og et vennskapelig forhold kan oppstå, men det er et viktig yrkesetisk prinsipp i profesjonelle relasjoner å huske at man har disse rollene, og hva det medfører. Noe som ofte blir vektlagt ved den profesjonelle relasjonen, er at helsepersonellet og brukeren ikke har like mye makt. De er likeverdige som mennesker, men fordi den ene yter hjelp og den andre er avhengig av hjelp, er det ikke likevekt i relasjonen.

I et profesjonelt forhold er det ikke likevekt. Det er fordi den som trenger hjelp, er avhengig av den som yter hjelpen.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 37

20.05.11 13.44

STOPP LITT Har du opplevd ulikevekten i den profesjonelle relasjonen når du selv har mottatt helsehjelp? Rollene og maktfordelingen i den profesjonelle relasjonen betyr også at du som helsefagarbeider har et spesielt ansvar for hvordan du oppfører deg. Dette ansvaret innebærer at du mer enn i private relasjoner må handle i samsvar med normer og regler for samspill. Det finnes også egne normer og regler for samspillet i profesjonelle relasjoner. Disse reglene inngår både i yrkesetiske retningslinjer og i helselovene våre. Du kan lese mer om dette i kapitlet om yrkesetikk i Lovgivning og faglig forsvarlighet. Anita er helsefagarbeider og er hver uke på hjemmebesøk hos fru Gran, en 80 år gammel enke som bor alene i en liten leilighet. Hun er fysisk ganske skrøpelig og trenger en del hjelp med praktiske gjøremål. Fru Gran svarer med alltid med brysk tone på spørsmål, og hun klager mye og virker generelt gretten og misfornøyd. Anita anstrenger seg for å være blid og positiv, men synes fru Gran er så ubehagelig og negativ at hun får lyst til å svare henne skarpt tilbake. STOPP LITT Hva vil det innebære for Anita å forholde seg profesjonelt til fru Gran? I dette kapitlet skal vi først og fremst forholde oss til verdiene respekt og medmenneskelighet, som er viktige i alt samspill, og vi skal se på to begreper som er spesielt viktige i profesjonelle relasjoner; empati og brukermedvirkning.

Verdiene våre Når vi snakker om verdier, kan det lett bli mange ord som er vanskelige å omsette til handlinger. Dessuten kan det være vanskelig å leve etter verdier vi selv mener er viktige. I de norske lovene og i helsevesenet finnes det imidlertid noen verdier som det forventes at du som helsepersonell arbeider etter. De verdiene du har, uttrykkes gjennom holdningene

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 38

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

og handlingene dine. Det har for eksempel ingen nytte at du sier du synes det er viktig med brukermedvirkning dersom du ikke gjennom samspillet med brukeren klarer å vise det i praksis.

Verdiene i helsevesenet Helsevesenet deler verdigrunnlag med det norske lovverket og med FNs menneskerettigheter. Helt sentralt i verdigrunnlaget er likeverdighet, som betyr at alle mennesker, uansett hvem de er, eller hvilken situasjon de har kommet i, er like mye verd som mennesker. Innenfor helsevesenet betyr dette for eksempel at alle mennesker har rett til samme behandling. En annen viktig verdi er frihet. Innenfor helsevesenet kommer denne verdien til uttrykk gjennom retten alle har til å bestemme over sitt eget liv og sin egen behandling.

Likeverdighet og frihet er viktige verdier i helsevesenet. Likeverdighet betyr at alle mennesker, uansett hvem de er, eller hvilken situasjon de har kommet i, er like mye verd som mennesker. Frihet handler om retten til å bestemme over sitt eget liv.

Dine verdier og hvordan du handler Likeverdighet og frihet er også verdier som har noe å si for hvordan akkurat du som person fyller rollen som helsefagarbeider. Hvis du synes du vet bedre enn brukeren fordi du har rollen som helsepersonell, vil det vise seg gjennom handlingene dine. Kanskje hører du ikke etter, eller du gjør arbeidsoppgavene slik du mener er best, uten å høre hva brukeren har si. Det kan også hende at du har en måte å være på som kan oppfattes som nedlatende. Kanskje du oppfattes slik fordi du ikke egentlig tenker at du og brukeren er likeverdige, men at brukeren er svak og ikke vet noe om livet fordi han er hjelpetrengende? På samme måte betyr verdien frihet at alle har rett til å bestemme over sitt eget liv. Dette gjelder også mennesker som er avhengige av hjelp i hverdagen. Det er viktig at du som helsefagarbeider respekterer brukernes rett til å ta avgjørelser i sitt eget liv. Deres rett til dette er den samme som den retten du har. STOPP LITT Hvordan reagerer du dersom noen kritiserer valg du tar?

Idealer og virkelighet Noen ganger er verdier idealer. Et ideal er en ønskesituasjon eller noe fullkomment som ikke kan oppnås i virkeligheten. Selv om verdiene frihet og likeverdighet står sentralt i kul-

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 39

20.05.11 13.44

Noen ganger er verdier idealer. Et ideal er en ønskesituasjon eller noe fullkomment som ikke kan oppnås i virkeligheten.

turen vår, er det ikke alltid sånn at helsepersonell eller andre klarer å handle i samsvar med dem. Hva slags holdninger er det for eksempel uttrykk for når vi synes det er plagsomt med tiggere på gata, eller når noen mener at stoffmisbrukere ikke burde få helsehjelp fordi de selv er skyld i plagene sine? Klarer helsepersonell alltid å se bort fra en pasients oppførsel og utseende når de skal yte hjelp? Dessverre viser det seg at frihet og likeverdighet på mange måter er idealer som vi ikke alltid klarer å leve opp til. Det er likevel viktig å bruke disse verdiene som fyrlykter vi kan styre etter. I din yrkesutøvelse vil du kanskje etter hvert merke det når du ikke har hatt rett kurs, men trenger å minne deg selv på idealene.

Verdier kan fungere som fyrlykter vi styrer etter.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 40

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

STOPP LITT Hvordan kan du merke om du har handlet på en måte som gikk på tvers av dine egne verdier?

Medmenneskelighet er både handling og holdning.

Hva er det å være et medmenneske? Hva vil det si å være et medmenneske? Hvis vi ser på ordet, kan vi forestille oss at det betyr å være et menneske blant andre mennesker. Dette ligner litt på verdien likeverdighet, at alle er like mye verd bare i kraft av å være mennesker. Å være medmenneskelig eller vise medmenneskelighet handler da om å ta fram de beste sidene ved menneskeligheten, de sidene vi bruker når vi tar vare på hverandre og støtter hverandre. En side ved medmenneskelighet kan beskrives som god folkeskikk, at man oppfører seg ordentlig mot hverandre. Medmenneskelighet er imidlertid både handling og holdning. Det er ikke nok å oppføre seg ordentlig, man skal også ha medmenneskelige holdninger. Human-Etisk Forbund skriver på sine nettsider i forbindelse med den humanistiske konfirmasjonen følgende om å være et medmenneske: «Vi som velger borgerlig/humanistisk konfirmasjon, får undervisning med mål om å bli en god medborger og et godt medmenneske. Dette skal oppnås gjennom disse punktene: • innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd • evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål • bevissthet om livssyn • evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar» I tekstboksen ovenfor legges det vekt på at innsikt i seg selv er viktig for medmenneskelighet. Hvorfor det? Kan vi ikke være medmenneskelige uten at vi forstår oss selv? Kanskje dette med innsikt vektlegges fordi det er så lett å dømme andre. Det krever mindre av oss å avfeie andre som dumme eller rare enn å tenke at de er mennesker som oss, med mange forskjellige grunner til å handle som de gjør. En viktig side ved medmenneskelighet blir da å ikke dømme. Dersom du har opplevd å bli dømt selv, syntes du nok det var urettferdig

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 41

20.05.11 13.44

Medmenneskelighet kan bety å ikke dømme.

fordi de som dømte deg, ikke forstod grunnene du hadde til å gjøre som du gjorde, eller de var uforholdsmessig strenge. Slik er det sannsynligvis også når du dømmer andre. Medmenneskelighet kan gå ut på å forholde seg til at andre mennesker trenger det samme som deg. For å unngå å dømme går det an å ta en pause og sette seg inn i den andres situasjon. En slik tenkepause kan vi kalle refleksjon. Det vil si at du ser tilbake på situasjonen en gang til og kanskje tenker over hvordan du ville ha reagert dersom du var den andre.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 42

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

En slik øvelse kan gjøre det lettere å forstå hvorfor andre gjør som de gjør. Av og til har vi ikke den informasjonen vi trenger for å sette oss inn i andres situasjon. Da kan det kanskje være lurt å utsette konklusjonen til vi vet mer?

Medmenneskelighet kan bety å ikke godta at andre lider.

I tekstboksen ovenfor står det at det å være et godt medmenneske innebærer å ta ansvar. Medmenneskelig ansvar betyr å føle forpliktelse overfor dem rundt deg, at du bryr deg om hvordan de har det. At mange føler et slikt ansvar, er svært viktig for at samfunnet skal fungere. For eksempel kan vi si at frivillig innsats i lokalsamfunnet springer ut fra en slik følelse av ansvar. Samtidig kan det være vanskelig å balansere. Hvor går grensene for hva vi som medmennesker har ansvar for? Og hva er vi villige til å ofre for å være medmenneskelige? Et eksempel her er i hvilken grad vi blander oss dersom vi ser at andre har det vanskelig. Ringer vi til politiet dersom vi tror det er husbråk hos naboen? Hvis vi kjenner til et barn vi ikke tror har det bra hjemme, gjør vi noe for å hjelpe? STOPP LITT Hva har medmenneskelighet med ditt framtidige yrke å gjøre? STOPP LITT Er det medmenneskelighet å gi penger til tiggere?

Respekt og toleranse Det latinske ordet respecto kan bety både å se om igjen og å se seg tilbake. Ordet respekt brukes gjerne om det å ha aktelse for, å ta hensyn til og å vise ærbødighet for. En enkel form for å vise respekt er å følge vanlige normer for høflighet, for eksempel å hilse når vi møter noen vi kjenner, eller ikke avbryte når andre snakker. I videre forstand krever respekt mer enn slike handlinger, det krever en holdning der vi er ydmyke i forhold til vårt eget ståsted. Det betyr å holde muligheten åpen for å ikke ha rett – eller at det ikke finnes bare én ting som er rett. Den latinske betydningen «å se om igjen» passer godt her, vi må være villige til å se en gang til. Betydningen «å se seg tilbake» kan vi tolke som det å se på seg selv på avstand, det vil si vurdere eget ståsted kritisk. Respekt handler også om likeverdighet i den forstand at vi ser andre mennesker som like verdige som oss selv.

Ordet respekt brukes gjerne om det å ha aktelse for, å ta hensyn til og å vise ærbødighet for. Det latinske ordet respecto kan bety både å se om igjen og å se seg tilbake.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 43

20.05.11 13.44

Begrepet toleranse kan ha flere betydninger. Det latinske ordet «tolerare» betyr å tåle eller holde ut. Toleranse kan bety å tåle i den forstand at man ikke griper inn overfor noe man ikke liker, for eksempel andres meninger eller verdier. Toleranse er da en måte å leve sammen på når det ikke er mulig å skape noen felles forståelse. En bredere forståelse av begrepet toleranse innebærer at man aksepterer forskjelligheten. UNESCO-erklæringens definisjon av toleranse sier dette: «Toleranse er respekt, aksept og verdsetting av mangfoldet i vår verdens kulturer, våre uttrykksformer og måter å være mennesker på.» For at toleranse skal være en god verdi, må den stå for noe mer enn å holde ut med andre. Toleranse må bety å akseptere at noen er annerledes enn oss. Denne forståelsen av toleranse betyr at vi bestreber oss på å akseptere at det finnes mange forskjellige måter å forstå verden på. Mange mennesker lever, tenker og tror annerledes enn meg, og jeg gir dem samme rett til dette som jeg selv opplever å ha rett til å tenke og leve som jeg gjør.

Begrepet toleranse kan ha flere betydninger. Det kan bety å tåle andres meninger eller verdier som man ikke er enig i. Det kan også bety aksept for at andre er annerledes enn oss. Noen ganger baserer vi oppfatningene våre av andre på fordommer, det vil si at vi på forhånd har gjort oss opp en mening om hvordan andre er.

Når noen er annerledes enn deg Hvorfor kan det være vanskelig å respektere mennesker som er annerledes enn oss? Noen ganger handler det om at vi har forskjellige verdier og har vanskelig for å forstå hverandre. Slik kan det for eksempel oppleves når mennesker fra forskjellige kulturer møtes. Det oppstår ofte mangel på respekt mellom grupper som står for ulike verdier. For eksempel har vi sett dette mellom homofile og kristne grupper som mener homofili er sykt eller synd. Forskjellige verdier forbindes ofte med konflikter. I konflikter prøver vi ofte å gjøre motpartene mindre. Da viser vi dem ikke respekt. Andre ganger tror vi kanskje at forskjellene er større enn de er.Vi ser hverandre ikke slik som vi er, men baserer oppfatningene våre på fordommer, det vil si at vi på forhånd har gjort oss opp en mening om hvordan de andre er. STOPP LITT Har du opplevd at noen har hatt en oppfatning av deg som var basert på fordommer? Når vi har fordommer mot andre, påvirker det samspillet. Dem vi har fordommer mot, kan merke holdningene våre.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 44

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

I en slik situasjon kan mangelen på respekt skyldes at vi ikke kjenner den andre godt nok til å se hvem han eller hun er. Ett eksempel på slik mangel på respekt kan være å synes synd på mennesker ikke ser hele personen, men at man danner seg et bilde på bakgrunn av lidelsen eller funksjonstapet. Fordommer og mangel på respekt mellom individer og grupper er en konstant utfordring i det samfunnet vi lever i i dag, fordi vi stadig oftere kommer i kontakt med mennesker som ikke har samme bakgrunn, kultur og livssyn som oss. Som helsefagarbeider vil det kreves av deg at du er enda mer bevisst på dine egne holdninger til mennesker som er annerledes enn deg selv.

Mangel på respekt overfor mennesker som er annerledes enn en selv, kan skyldes fordommer eller forskjellige verdier. Kravene til bevissthet omkring egne holdninger og oppgjør med eventuelle fordommer er større til deg når du er profesjonell helsefagarbeider enn når du opptrer som privatperson.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 45

20.05.11 13.44

KrFU-leder sparket fra valgliste etter homofobiuttalelse Fylkeslederen for KrFs ungdomsparti i Hordaland ble fjernet fra nominasjonslisten til neste års kommunevalgt, etter å ha gått til angrep på homofobi i partiet. 23 år gamle Tor Øyvind Westbye uttalte i et intervju med homonettstedet Gaysir at han mener homofobi er årsaken til at partiet går imot en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning og adopsjonsrettigheter for homofile. Westbye er leder av Hordaland KrFU som er Kristlig Folkeparti Ungdoms største fylkeslag. Westbye var i utgangspunktet rangert som nummer syv på nominasjonslisten til neste års kommunevalg i Bergen, men etter en runde med ulike innspill fra andre lokale partimedlemmer, ble 23-årigen fjernet fra listen. – Det er litt trist og jeg føler meg urettferdig behandlet. Det er synd at det ikke finnes takhøyde for et annet syn i denne saken, sier Westbye til VG Nett. Han forteller at dette likevel ikke får han til å endre kurs og at han kommer til å fortsette som fylkesleder i Hordalands KrfU. – Jeg kommer til å fortsette å mene det jeg mener. Det er det jeg synes er naturlig, sier Westbye. I intervjuet med Gaysir uttalte Westbye blant annet at partiets syn på homofil adopsjon og ekteskap bryter med partiets grunnprinsipp, nemlig det at det skal fremme en radikal nestekjærlighet. Han sier også at han synes at KrFs begrunnelse for at homofile ikke skal kunne adoptere er syltynn, fordi den bygger på er argument om at homofile forhold er mindre stabile enn heterofile. VG Nett, 28.11.06

Betydningen av å bli respektert Du føler deg respektert når du opplever at andre mennesker synes du er god nok og du får være med i deres sosiale fellesskap. Motsatt kan du oppleve mangel på respekt hvis du blir oversett, om noen er uhøflige mot deg eller de åpent har nedlatende holdninger til deg. Både enkeltindivider og grupper kan oppleve mangel på respekt. For den enkelte kan det for eksempel handle om å ha kommet i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen. Mobbing uttrykker mangel på

For å føle seg respektert er det viktig å oppleve at man er god nok, og at man får delta i fellesskapet.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 46

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

respekt og kan føre til at en person ikke klarer å jobbe og blir uføretrygdet. For mennesker som tilhører grupper som blir fordømt eller diskriminert, kan mangel på respekt få store konsekvenser. Mangel på respekt betyr ofte at man holdes utenfor. I praksis kan det dreie seg om problemer med å få jobb eller bolig.

I en profesjonell relasjon er brukeren spesielt sårbar, og din respekt eller mangel på respekt kan være avgjørende for om hjelpen du yter, er helsefremmende eller ikke.

De problemene som fordommer og mangel på respekt kan føre til i arbeidslivet eller på boligmarkedet, er alvorlige og kan prege livet på mange måter. Men kanskje er det mest skadelige det som skjer inni den enkelte når han eller hun ikke blir respektert. Hvis andre ikke verdsetter oss, kan vi føle skam, sinne og avmakt. Det å få delta sosialt og føle seg verdsatt er grunnleggende for trivsel og livskvalitet. I en profesjonell relasjon er brukeren spesielt sårbar, og din respekt eller mangel på respekt kan være avgjørende for om hjelpen du yter, er virkelig helsefremmende eller ikke. Grupper som er spesielt utsatt for å møte fordommer og føle seg lite respektert i samfunnet, kan være enkelte innvandrergrupper, psykisk syke mennesker, sosialklienter og uføretrygdede, rusmisbrukere, prostituerte og kriminelle. Når du møter noen av disse i arbeidet ditt, har de et selvfølgelig krav på like god helsehjelp og samme respektfulle og medmenneskelige behandling som alle andre. Noen ganger kan du kanskje oppleve at det byr på utfordringer å kommunisere og få til et godt samspill. Noen kan ha opplevd mye avvisning og dårlig behandling tidligere, og de kan være mistenksomme overfor alt som har med det offentlige å gjøre. Da er det om å gjøre å finne strategier for at samspillet skal fungere bedre. Dermed kan de kanskje også bli bedre i stand til å ta imot den hjelpen du kan tilby. STOPP LITT Hva gjør det med deg når du opplever å ikke bli respektert?

Kulturell identitet Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. I dag kan du møte mennesker med bakgrunn fra alle verdensdeler over

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 47

20.05.11 13.44

hele landet. Du kjenner kanskje noen som er født i eller har foreldre fra et land langt borte der kulturen er svært forskjellig fra den kulturen som er dominerende i Norge. Felles for oss alle er at kulturbakgrunnen vår er en viktig del av den vi er. Skikker og væremåte, slekt, landets historie, musikk og språk, merkedager og høytider, tradisjoner og matvaner – alt dette er med på å forme oss og den måten vi oppfatter verden og oss selv på.Vi forventer å bli respektert med den bakgrunnen vi har, og på samme måte bør vi vise respekt for andre som har en annerledes kulturell bakgrunn. I arbeidet som helsefagarbeider vil du kunne komme i nærkontakt med brukere med en kulturbakgrunn som er fremmed for deg. Da bør du være klar over at deres kulturbakgrunn er like viktig for dem som din egen kulturbakgrunn er for deg. For en bruker med irakisk eller chilensk bakgrunn er de normene hun er oppvokst med, like gyldige som dine normer er for deg. Hvis du ikke allerede har fått informasjon om dette, kan du kan spørre om det er noe i hennes kultur som hun ønsker at du skal ta hensyn til. Forklar at du ikke vet så mye om dette, men at du gjerne vil

Vi forventer alle å bli respektert med den bakgrunnen vi har, og på samme måte bør vi vise respekt for andre som har en annen kulturbakgrunn.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 48

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

høre hva hun trenger og lære litt om kulturen hennes for å bli bedre kjent med henne. Benytt anledningen til å få innsikt i andres levemåter. NB:Vær klar over at det kan være flere ulike kulturer og levemåter innenfor ett og samme land. Alle med samme nasjonalitet har ikke nødvendigvis lik kultur. Hvis du selv lå på sykehus i Frankrike 17. mai, ville du sikkert sette stor pris på å få et lite norsk flagg på frokostbrettet. Alle land har sin nasjonaldag, og informasjon om dette kan du finne på Internett. Å på enkelt vis markere viktige dager for brukeren din kan være en liten gest som betyr mye for ham. Du kan spørre om hvilke merkedager som betyr noe for ham, og hvordan han pleier å markere disse. Kan hende føler han seg ensom og blir sliten av å høre og måtte snakke norsk. Da kan du hjelpe til med å skaffe aviser og bøker på urdu eller samisk, eller du kan leie en indisk eller en vietnamesisk film til ham. Du kan også oppmuntre ham til å omgås andre med samme kulturbakgrunn eller delta i kulturelle eller eventuelt religiøse arrangementer hvis det er aktuelt.

Spør brukeren om det er noen viktige regler i hennes kultur hun vil du skal ta hensyn til. Du kan være behjelpelig med å skaffe litteratur, musikk og filmer på brukerens språk.

STOPP LITT Hvor viktig er din egen kultur for deg? Hvordan bør andre vise respekt for den?

Hva er empati? Ordet empati kommer fra det greske empatheia, som betyr «innfølende». Empati bruker vi om evnen til å sette seg inn i andres reaksjoner og følelser. Empati er ikke det samme som at du ville ha reagert på akkurat samme måte, eller at du er enig med den andre. Det betyr heller at du tenker deg at du var den andre, med hans eller hennes personlighet, erfaringer og livssituasjon, og at du ut fra dette spør deg selv hvordan du ville ha reagert om du var denne personen. Empati innebærer både nærhet og avstand. Nærheten består i at du merker den andres følelser og er åpen for hans eller hennes opplevelse. Avstanden innebærer at du vet at det ikke er deg dette gjelder, og at du reflekterer over det den andre har å fortelle. Det er nettopp balansen mellom følelsesprosessen og tankeprosessen som er viktig for empati. For mye vekt på følelsene kan føre til at det profesjonelle blikket blir

Empati bruker vi om evnen til å sette seg inn i andres reaksjoner og følelser. Empati krever nærhet til den andre, men samtidig en avstand som gjør en i stand til å reflektere over den andres situasjon.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 49

20.05.11 13.44

Profesjonell empati betyr at du kjenner på hvilke følelser den andres lidelse vekker i deg, men beholder en avstand som gjør at du ikke handler spontant i forhold til disse følelsene.

svekket, mens for mye vekt på tankeprosessen kan føre til at brukeren ikke føler seg sett. Som fagperson bruker du også din kunnskap om sykdom og funksjonstap til å sette deg inn i den andres situasjon. Mens medmenneskelighet, respekt og toleranse er holdninger som gjelder alle relasjoner, både profesjonelle og private, snakker vi ofte om empati som en evne som er spesielt viktig hos dem som yter profesjonell omsorg. Anita prøver å forestille seg hvordan fru Gran opplever tilværelsen sin. Hun vet at hun sjelden får besøk, og hun er for skrøpelig til å bevege seg noe særlig rundt. Derfor sitter hun stort sett hjemme alene i stua og hører på radio. Hun har ingen familie eller nære venner som betyr noe for henne, og på grunn av leddgikt kan hun ikke lenger gjøre håndarbeid, noe hun tidligere likte å sysle med. Anita tenker seg at den sosiale isolasjonen og inaktiviteten har ført til at fru Gran er understimulert og nedtrykt. Dette kan forklare at hun oppfører seg som hun gjør.

Empati og profesjonalitet Empati betyr altså å sette i gang tanker og følelser i deg selv, det vil si at du reagerer på noe som ikke har skjedd med deg. For profesjonelt helsepersonell er det imidlertid like viktig å beholde skillet mellom en selv og brukeren. Det er kanskje denne avstanden som kjennetegner den profesjonelle empatien. Som helsefagarbeider skal du kjenne på hvilke følelser den andres lidelse vekker i deg, men du skal beholde en avstand som gjør at du ikke spontant handler i forhold til disse følelsene. I en samtale med en bruker kan du kanskje oppleve sinne på vegne av brukeren dersom han forteller om en situasjon der han ble urettferdig behandlet. Du kan få lyst til å handle på vegne av brukeren, for eksempel å skjelle ut personen som behandlet ham dårlig. En profesjonell empati ville imidlertid se annerledes ut: Du kan beholde avstand til situasjonen ved å bruke kunnskapen du har, og reflektere over det brukeren forteller deg, og over de følelsene det vekker i deg. Du uttrykker at du har hørt hva han sier, og kanskje også at du kan merke at du blir sint på hans vegne. Veien videre kan være en samtale om hva brukeren kan gjøre for selv å si fra eller unngå lignende opplevelser i framtiden.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 50

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

Kan empati læres? Den enkeltes evne til empati blir påvirket av oppvekstmiljø og livserfaringer. Det kan være vanskelig å være empatisk overfor andre om man ikke selv har opplevd empati. Evnen til empati blir imidlertid også preget av situasjonen der og da. Dersom man er sliten, kan det være vanskeligere å være empatisk.Vi kan også tenke oss at dårlig arbeidsmiljø eller tidsnød kan svekke helsepersonells empati. Helsepersonell kan bli mer empatiske i kommunikasjonen ved at de blir mer bevisste på hvordan de oppfører seg. Læring om grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, som det å kunne lytte, stille de riktige spørsmålene og fange opp brukernes forskjellige uttrykk for følelser, er viktig. Du kan lese mer om dette i kapittel 3. Disse ferdighetene kan oppøves gjennom rollespill. Empati er likevel langt mer enn teknikk, det handler om evnen og viljen til å bruke seg selv som et verktøy.

Helsepersonell kan gjennom kommunikasjonstrening lære å være mer empatisk. Dette innebærer blant annet bevisstgjøring om sin egen kommunikasjonsform. Empati fra helsepersonell er en forutsetning for at det skal oppstå tillit i den profesjonelle relasjonen. En slik tillit er nødvendig dersom opplevelsen av å ta imot behandling og støtte skal være god og helsebringende.

STOPP LITT Kan du som profesjonell helsepersonell vise for mye empati? Hvordan vil det i så fall arte seg, og hva er galt med det?

Empati og tillit Empati har stor betydning for kvaliteten på den hjelpen som ytes. For det første er det en viktig forutsetning for at brukeren føler seg trygg og får tillit til helsepersonellet. Denne tryggheten gjør at det er lettere å snakke sammen, og helsepersonellet får informasjon som er viktig for behandlingen. Empati er dessuten helsebringende i seg selv. Studier har vist at dersom helsepersonellet møter brukere med en empatisk holdning, vil pasientens egen evne til mestring og bedring styrkes.Vi kan si at empati er en forutsetning for at det skal oppstå tillit i den profesjonelle relasjonen. En slik tillit er nødvendig dersom opplevelsen av å ta imot behandling og støtte skal være god og helsebringende.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 51

20.05.11 13.44

En pasients sykdomstilstand blir påvirket av kommunikasjonen med helsepersonell. Pasienter som ikke møter empati i form av oppmerksomhet og forståelse fra helsepersonellets side, kan utvikle stressreaksjoner som bidrar til å forverre sykdommen. En undersøkelse viste at pasienter som fikk behandling av leger som hadde fått spesiell kommunikasjonstrening, ble betydelig mindre stresset uten at konsultasjonen varte lenger.

Brukermedvirkning De fleste av oss har hatt kontakt med helsevesenet, for eksempel gjennom besøk hos fastlege eller kanskje i forbindelse med behandling i spesialisthelsetjenesten. Tradisjonelt har det vært slik at helsepersonell har hatt rollen som eksperter som pasientene ydmykt har mottatt hjelp fra. En slik rollefordeling gir helsepersonell stor makt og gjør at det kan være vanskelig for pasienter å si fra om de ikke er enige i behandlingen de får, eller om de opplever at de ikke blir hørt. I 1999 kom den første loven om pasientrettigheter i Norge. Du kan lese mer om dette i Lovgivning og faglig forsvarlighet, kapittel 2. Brukermedvirkning er en av de sentrale rettighetene som er omtalt i loven. I loven om pasientrettigheter § 3-1 står det om pasienters rett til medvirkning: «Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.»

Mestring og selvbestemmelse I Stortingsmelding nr. 34 (1996–97) ble brukermedvirkning definert slik: «Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.» Brukermedvirkning innebærer altså at du som pasient eller bruker skal ha mulighet til å påvirke de tjenestene du mottar. Denne muligheten til å påvirke skal gjelde både for den generelle

Tradisjonelt har det vært slik at helsepersonell har hatt rollen som eksperter som pasienter ydmykt har mottatt hjelp fra. En slik rollefordeling gir helsepersonell stor makt.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 52

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.

utformingen av tjenester og for det konkrete tilbudet du benytter deg av. Om vi tar kommunens hjemmetjenester som eksempel, betyr det at en bruker gjennom brukerorganisasjoner og brukerråd skal kunne uttale seg om hvordan hjemmetjenesten i hennes kommune fungerer. Når hun mottar hjelp i sitt eget hjem, skal hun også oppleve at det er mulig å snakke med helsepersonellet om hvilken type hjelp hun ønsker, og på hvilken måte hun vil ha den. STOPP LITT Har du selv opplevd å bli møtt på en måte som begrenset din brukermedvirkning når du har mottatt helsehjelp? Brukermedvirkning er relatert til det vi kaller empowerment-tenkning. Empowerment betyr bemyndigelse eller styrking og dreier seg både om å mobilisere folks egne krefter i den situasjonen de er i, og å nøytralisere krefter som fratar individene makt. I vår sammenheng betyr det at helsepersonell har en dobbel oppgave: De skal både styrke brukerens mestring og selvbestemmelse og samtidig forsøke å gjøre helsevesenets makt over brukeren så liten som mulig. Brukermedvirkning handler om langt mer enn det både lov-

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 53

20.05.11 13.44

Brukermedvirkning krever at helsepersonell både styrker brukerens mestring og selvbestemmelse og samtidig forsøker å gjøre helsevesenets makt over brukeren så liten som mulig.

teksten og definisjonene kan formidle. Brukermedvirkning handler om en stor endring i holdninger innenfor helsevesenet, fra at helsepersonellet er eksperter og maktmennesker til å være likeverdige diskusjonspartnere for pasientene eller brukerne. Fordi brukermedvirkning er et relativt nytt begrep i helsevesenets historie, er det fortsatt et stykke igjen å gå før vi har reell brukermedvirkning i alle tjenester.

Brukermedvirkning og informasjon En viktig side ved brukermedvirkning er informasjon. For å kunne ha en mening om hva slags tjenester og behandling man ønsker, er det viktig å kjenne til hvilke tilbud som finnes, og hvordan de er organisert. Når brukeren skal være med på å ta avgjørelser om sin egen behandling, forutsetter det også at helsepersonellet informerer på en forståelig måte om de forskjellige alternativene og hva de innebærer.

En viktig side ved brukermedvirkning er informasjon. For å kunne ha en mening om hva slags tjenester og behandling man ønsker, er det viktig å kjenne til hvilke tilbud som finnes, og hvordan de er organisert.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 54

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

Tips for å bedre informasjon og kommunikasjon om tjenester På Sosial- og helsedirektoratets nettsider står det noen tips og ideer til hvordan kommuner og andre bør informere og kommunisere til brukere med psykiske vansker. Prinsippene kan også gjelde for brukere med andre typer hjelpebehov. Her er tre av prinsippene: • Helhetsprinsippet: Kommunen bør ha en enkel bro sjyre om de kommunale tilbudene. Det må være klare henvisninger til hvor, hvem, hva og hvordan du kan henvende deg. Brosjyren om det kommu nale tilbudet må være tilgjengelig der folk flest fer des, som legekontor, tannlegekontor, bibliotek, ser vice- og informasjonsskranken osv. Informasjonen må være samordnet. Brukeren må få den samme informasjonen uansett hvor man tar kontakt. • Linjeprinsippet: Alle tjenestesteder i kommunen må ha samme informasjon. Riktig og lik informasjon må gis av alle. Primærlegen er veldig viktig siden hun eller han er den de fleste er i kontakt med. Det er viktig at legen har tid, og at informasjon blir gitt på en rolig måte. Informasjon om individuell plan må gis av en instans som har inngående kjennskap til tilbudet og rettighetene som følger planen. • Kommunikasjonsprinsippet: For den som sliter med angst eller andre psykiske problemer, kan det være vanskelig å huske det som blir sagt. I tillegg til sam talen bør derfor personen få med seg skriftlig infor masjon som kan leses i ro og fred. Snakk hverdags språk – ikke fagspråk! Fagspråket skaper store bar r ierer mellom bruker og tjenesteutøver. Gi brukeren en følelse av å være viktig akkurat nå. Det gjør du ved å lytte aktivt. La brukeren bli hørt og respektert ut fra den virkelighetsoppfatningen hun eller han selv har. Bruk tid. Det er ofte vanskelig å finne de rette ordene. Tjenesteutøveren må sikre at hun eller han har forstått det brukeren forstår. Trygghet er nødvendig for å kunne blomstre; derfor er tid, tillit og trygghet tre sentrale T-er i kommunika sjonen med brukerne.

God informasjon til brukere av tjenester krever at informasjonen er lett tilgjengelig, at forskjellige instanser ikke gir motstridende opplysninger, og at informasjonen kommuniseres på en måte som er tilpasset brukeren.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 55

20.05.11 13.44

Pårørende er ofte viktige og involverte personer i brukernes liv og blir på denne måten også brukere av tjenester.

STOPP LITT Hvilke erfaringer har du selv med å motta informasjon om helsetjenester?

Pårørende er også brukere Mange pårørende kan oppleve å bli holdt utenfor eller ikke bli hørt. Noen ganger kan brukeren ha gitt uttrykk for at han ikke ønsker at partneren eller familien skal bli informert om noe. Da er helsepersonell gjennom taushetsplikten pålagt å ikke gi slik informasjon. Men ofte er det slik at brukere har pårørende som er svært viktige for dem. Disse personene har også rett på informasjon. Den kjennskapen pårørende har til brukeren, kan være verdifull informasjon som bidrar til et behandlingsopplegg. Dersom brukeren er svært syk, kan det være de pårørende som har den reelle muligheten til brukermedvirkning på hans vegne. Brukermedvirkning på forskjellige nivåer En reell brukermedvirkning forutsetter at det skjer endringer på flere nivåer i tjenestene.Vi skiller ofte mellom systemnivå og individnivå. Med systemnivå mener vi organisasjoner og nærmiljø, der fagpersonene og brukerrepresentantene blir sett på som en del av systemet. Endringer på systemnivå kan bety å legge om arbeidsmåter og administrasjon slik at disse ikke hindrer brukermedvirkning. På individnivå snakker vi om brukere og deres møte med helsepersonell. På individnivå ligger ansvaret for brukermedvirkning hos brukeren og helsepersonellet, men aller mest på helsepersonellet. Brukerens medvirkning på individnivå gjelder bare de tjenestene han selv mottar. Brukermedvirkning på systemnivå Mange interesseorganisasjoner arbeider for å styrke brukermedvirkningen for sine medlemmer. Arbeidet de gjør, er i hovedsak på systemnivå. Norges Handikapforbund (NHF) er en uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for full likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelse. NHF definerer brukermedvirkning slik: «Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste eller et tiltak, skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste-/tiltaksutformingen.»

Brukermedvirkning kan skje på systemnivå, det vil si at brukere får innflytelse på generell utforming og organisering av tjenester. Brukermedvirkning på individnivå er den enkelte brukerens innflytelse på de tjenestene han mottar.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 56

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

Tabellen nedenfor viser hvordan forskjellige former for brukermedvirkning kan deles inn i individnivå og systemnivå. Nivå og type brukermedvirkning Brukeres individuelle medvirkning

Brukeres kollektive medvirkning

Individnivå

Systemnivå

Medvirkning i beslutninger om og mottak av individuelle tjenester og behandling. Pedagogisk/terapeutisk medvirkning Organisasjoners medvirkning i beslutning om tiltak som fordeles enkeltbrukere

Foreldreråds- og samarbeidsutvalg Driftsstyrer Brukerundersøkelser Friere brukervalg Brukerstyre Eldreråd Kommunale råd for funksjonshemmede Kommunale foreldrerådsutvalg Brukerråd Møter (ad hoc)

STOPP LITT Gå til Norges Handikapforbunds nettsider, www.nhf. no, og les om brukermedvirkning.

Kilde: «Brukermedvirkning – realiteter og idealer. Om brukeres medvirkning på systemnivå i kommunene» av Marit K. Helgesen

I spesialisthelsetjenesten er brukermedvirkning på systemnivå blant annet forsøkt ivaretatt ved at det er brukerrepresentanter med i sykehusenes kvalitetsutvalg. De regionale helseforetakene er pålagt å ha brukerråd. Det regionale helseforetaket Helse Øst skriver på sine nettsider om brukermedvirkning: «For å sikre en best mulig helsetjeneste er det viktig å ta hensyn til pasientenes synspunkter. Et av de viktigste organene for brukermedvirkning er brukerrådet. Helse Øst har etablert brukerråd på regionalt nivå og på hvert helseforetak i regionen. Rådet skal være et bredt sammensatt forum for samarbeid mellom representanter for pasienter og pårørende og Helse Øst RHF. Rådet skal sikre kvalitet på tilbud og tjenester ved å delta direkte eller indirekte i planprosessene når det gjelder etablering, endring eller nedlegging av tilbud. Rådet skal også bidra til å sikre systematisk tilbakemelding fra brukerne om erfaringer med tjenestene.» www.nhf.no

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 57

20.05.11 13.44

Brukermedvirkning på systemnivå krever at brukerrepresentantene uttaler seg på vegne av en hel gruppe, ikke bare for seg selv.

STOPP LITT Søk på internett etter informasjon om hvordan brukermedvirkning ivaretas i helse- og sosialtjenestene i din kommune. Brukerrepresentantene skal tale på vegne av andre brukeres synspunkter. Det at brukere er representert i råd og utvalg, er viktig, men det er ikke dermed sagt at en bruker kan uttale seg på vegne av alle brukere. Brukere er forskjellige personer med forskjellige opplevelser. Noen ganger kan det bli slik at de brukerne som representerer gruppen, er de mest ressurssterke. Det er derfor en viktig oppgave for brukerorganisasjonene å utdanne sine talspersoner slik at de kan skille mellom sine egne og mer generelle problemområder.

Brukermedvirkning på individnivå Brukermedvirkning på individnivå avhenger av relasjonen mellom brukeren og tjenesteutøveren. Det vil si at dine holdninger og arbeidsmåter som helsefagarbeider vil være avgjørende for om du legger til rette for eller hemmer brukerens rett til å bestemme over sitt eget liv og sin egen behandling. Brukermedvirkning forutsetter at brukeren og helsepersonellet snakker sammen og deler opplevelser og oppfatninger omkring brukerens situasjon. Men ulike oppfatninger kan føre til konflikter, og det kan være lett for den profesjonelle å overta styringen. Det kreves her at helsepersonell gir opp sin rolle som ekspert. Dette betyr selvfølgelig ikke at faglig kunnskap skal legges til side. Snarere tvert imot skal den faglige kunnskapen ligge til grunn for informasjon til og rådgivning for brukeren, forskjellen er at kommunikasjonen skal gå to veier. Denne typen kommunikasjon mellom bruker og helsepersonell er en forutsetning for at pasienten selv kan skaffe seg nødvendig innsikt, kunnskaper og ferdigheter. En reell brukermedvirkning forutsetter at helsepersonell er bevisst makten de har i kraft av sin rolle. Brukeren skal kunne være trygg på at denne makten brukes til beste for ham. Det kan være nødvendig for helsepersonell å få veiledning for å bli bedre til å legge til rette for brukermedvirkning.

Brukermedvirkning på individnivå avhenger av relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 58

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

Anita foreslår for fru Gran at hun skal begynne å gå på eldresenteret, der det jevnlig er samvær med underholdning og gruppeaktiviteter. Hun mener det vil hjelpe fru Gran ut av den isolasjonen og inaktiviteten som gjør henne så nedtrykt. Fru Gran blir med dit én gang, men klager over at det er for mange mennesker der, og at hun synes det er for slitsomt. Anita foreslår å kontakte Røde Kors for å finne en besøksvenn til fru Gran i stedet. Hun sier da at hun slett ikke har lyst til å treffe flere mennesker, men gjerne vil ha en undulat til selskap. Anita har anstrengt seg for å hjelpe fru Gran og har foreslått flere alternative tiltak mot isolasjonen hennes. Nå må hun innse at fru Gran selv ikke ønsker de løsningene hun foreslo. I stedet kan Anita hjelpe fru Gran med en søknad om å få dekket innkjøp av en undulat med utstyr.

Hindringer for brukermedvirkning Både brukere og helsepersonell kan bremse brukerens aktive og selvstendige rolle. Den tradisjonelle oppfatningen av rollene i den profesjonelle relasjonen, med helsepersonellet som ekspertene, er ikke borte selv om vi har fått en lov om brukermedvirkning. På mange institusjoner og avdelinger kan arbeidet være organisert på en slik måte at det hindrer brukermedvirkning. Ett eksempel her er rutiner for kaffeservering på psykiatriske avdelinger. På grunn av tradisjoner og organisering av arbeidet er det fortsatt slik noen steder at personalet serverer pasientene kaffe til bestemte tider. Dersom en pasient ønsker en kopp kaffe utenom disse tidene, blir han bedt om å vente. På sykehjem kan en beboers ønske om å delta aktivt i personlig hygiene avvises av personalet fordi det vil ta lengre tid og dermed forsinker avdelingens morgenrutine. Brukere kan også selv begrense selvstendighet og medvirkning fordi de opplever det som trygt at helsepersonellet er eksperter og bestemmer. Noen synes kanskje det er greit å være en passiv mottaker av hjelp uten å måtte ta ansvar. Den profesjonelle relasjonen kan altså i seg selv være en hindring for brukermedvirkning fordi det er helsepersonellet som

På institusjoner og avdelinger kan arbeidet være organisert på en slik måte at det hindrer brukermedvirkning.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 59

20.05.11 13.44

legger premissene for samhandling. Nøkkelen til brukerens muligheter til å medvirke ligger ofte hos hjelperen. En reell brukermedvirkning er avhengig av at både helsepersonellet og brukeren er åpne om hvordan de best kan samhandle. For å få til en slik åpenhet kan det være nødvendig at begge parter erkjenner at relasjonen innebærer forskjellige roller og ulik makt.

Ord eller virkelighet? Brukermedvirkning er en sentral verdi i det moderne norske helsevesenet. Slike verdier eller begreper kan etter hvert få en slik funksjon at de nevnes for sikkerhets skyld, men at de kanskje ikke betyr så mye i virkeligheten. En viktig oppgave for deg som helsefagarbeider er å vurdere kritisk når brukermedvirkning bare er et ord, og når det omsettes til handling. Begrepet brukermedvirkning kan også misbrukes. Eksempler på dette kan være fokus på å styrke brukeren til å ta bedre vare på seg selv ved økt mosjon eller sunnere ernæring, uten at brukerens egne verdier legges til grunn, eller at brukeren overtales til å «medvirke» på måter som passer for helsepersonellet.

Brukere kan selv begrense selvstendighet og medvirkning fordi de opplever det som trygt at helsepersonellet er eksperter og bestemmer. En viktig oppgave for deg som helsefagarbeider er å vurdere kritisk når brukermedvirkning bare er et ord, og når det omsettes til handling.

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 60

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

Det gode møtet – oppsummering Dette kapittelet har vi kalt «Hvordan møter du andre?». Ditt grunnlag for å gjøre en god jobb som helsefagarbeider og yte hjelp på best måte, er nettopp å legge til rette for gode møter mellom deg selv og brukerne. Du har lest om medmenneskelighet, respekt, toleranse, empati og brukermedvirkning. Disse er alle med på å fremme et godt samspill. Motsatt kan du reflektere over om noen av disse mangler de gangene du opplever mindre gode møter.

Holdningene dine preger møtene med brukerne vel så mye som de faglige kunnskapene dine.

Selv om faglig kunnskap er grunnlaget for yrkesutøvelsen din, er det ikke nok at du kan alt om sykdommer, helsefremmende arbeid og kommunikasjonsteknikker. Det er fordi holdningene dine preger møtene med brukerne vel så mye som de faglige kunnskapene dine. Det kan være en utfordring å vurdere dine egne holdninger og verdier og hvordan disse kommer til uttrykk i hverdagen. Noen ganger er det ubehagelig å oppleve at man ikke lever opp til sine egne forventninger på dette området. De fleste som arbeider i helsevesenet, har sannsynligvis erfart at de har gjort feil eller burde ha møtt en bruker på en annen måte enn de gjorde. Slike feil går det heldigvis an å gjøre noe med. Unnskyldninger kan også være helsefremmende! Det å reflektere over din egen yrkesutøvelse og innrømme feil gjør deg mer troverdig som profesjonell og gir et godt grunnlag for trygge relasjoner. STOPP LITT Har du opplevd at noen har bedt om unnskyldning etter at de gjorde en feil overfor deg? Hvordan var det å motta unnskyldningen? Et greit utgangspunkt for refleksjon er å sette seg i den andres situasjon. «Hva ville jeg hatt behov for eller satt pris på om jeg var denne brukeren?» Samtidig kan det være lurt å huske at vi er forskjellige. Det brukeren ønsker seg, er kanskje ikke det samme som det du selv ville ønsket deg. Det at du har forsøkt å sette deg i hans situasjon, kan imidlertid være et godt utgangspunkt for å spørre! Det å venne seg til å spørre brukeren hva han vil, er ikke bare å legge til rette for brukermedvirkning, det kan også være uttrykk for en

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 61

20.05.11 13.44

Et fint utgangspunkt for godt samspill er å sette seg inn i den andres situasjon. Det å motta behandling eller støtte kan være en stor belastning dersom brukeren opplever at helsepersonellet mangler respekt eller empati.

holdning der du viser respekt og at du har tillit til at han vet sitt eget beste. Forsiktig nysgjerrighet kan være en god måte å fremme samspillet på. Når vi er nysgjerrige, tror vi ikke at vi vet svarene på forhånd, vi er mer åpne. Når vi spør fordi vi ikke vet, har vi også lettere for å ta inn den informasjonen som kommer tilbake. Det å virkelig bry seg om hva andre kommuniserer til oss, gjør at de føler seg sett.Vi formidler at vi ser andre

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 62

Kommunikasjon og samhandling

20.05.11 13.44

gjennom å fortelle dem det vi ser, enten direkte eller ved å føre samtalen videre ut fra det de har sagt. Din evne til å vise empati er sentral for å gjøre en god jobb som helsefagarbeider. Motsatt vil mangel på respekt, medmenneskelighet og empati gjøre kvaliteten på arbeidet betydelig dårligere. I verste fall kan dårlige holdninger fra helsepersonell gjøre skade. Det kan være at viktig informasjon ikke kommer fram, eller at brukere ikke ønsker å benytte seg av tjenesten. Det er også slik at dersom man er avhengig av hjelp, behandling og støtte, betyr dette ofte at man er i daglig kontakt med mennesker man ikke selv velger. Det å motta hjelp, kanskje til og med få helsepersonell svært tett inn på seg, kan være en stor belastning dersom brukeren ikke føler seg godt behandlet. Temaene i dette kapitlet er ikke teorier eller teknikker som kreves i yrkesutøvelsen, men utgjør grunnlaget for å yte hjelp på en etisk og helsefremmende måte.

2: Hvordan møter du andre?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 63

20.05.11 13.44

Oppgaver til kapittel 2 1. Hvilke verdier er sentrale i helsevesenet? 2. Hva er toleranse? 3. Hvilke grupper kan være utsatt for fordommer i samfunnet vårt? 4. Hva er empati? 5. Hva kan hindre brukermedvirkning?

1. Hvordan henger verdier sammen med holdninger? 2. Hva er forskjellene på en privat og en profesjonell relasjon? 3. Forklar hvordan helsepersonell kan ha makt over brukeren. Gi eksempler. 4. Forklar kort begrepene respekt, med menneskelighet og toleranse. 5. Går det an å lære seg hvordan man er empatisk? Begrunn svaret ditt. 6. Gjør rede for forskjellen på brukermedvirk ning på individnivå og på systemnivå. 7. Hvordan kan du som helsepersonell be grense hindringene for brukermedvirkning?

Kommunikasjon_kap_02_bm_CS5.indd 64

1. Hva mener du kreves for at man skal kunne kalle seg et godt medmenneske? 2. Er det mulig for deg som helsefagarbeider å gi alle brukere likeverdig behandling, uansett bakgrunn, kultur, tradisjoner, livs syn og sosial status? Hva skal til for å oppnå det? Kan du gjøre noe med dine egne fordommer mot grupper som er annerledes? Drøft disse spørsmålene. 3. Hvilken innvirkning kan det å vise respekt, toleranse og empati ha på fysisk og psykisk helse? Undervurderer vi betyd ningen av dette? Drøft disse spørsmålene. 4. Går det an å forandre på holdningene sine? Hva skal til, og er du som helsefag arbeider pliktig til det? Diskuter med medelever. 5. Intervju en eller flere personer med en

annen kulturell bakgrunn enn deg. Finn ut hvordan de ville ønsket at en helsefagarbeider med din bakgrunn skulle vise respekt for kulturen deres.

20.05.11 13.44