Ingebjørg Dolve | Janne Grønningen | Jorunn Mo
TEKSTBOK A2–B1
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 1. utgave, 1. opplag ISBN: 978-82-02-57775-9 Omslagsfoto: Igor Ploskin / GettyImages Plus Omslagsdesign, design og sats: Kristin Gjestrum Forlagsredaktører og bilderedaktører: Liv Veum Seljevold og Kjartan Berntsen Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet for i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no
Forord er et stort og fleksibelt læreverk i arbeidslivskunnskap Læreverket tar for seg norsk arbeidsliv på en enkel og engasjerende måte. Hovedmålgruppa er unge og voksne innvandrere som ønsker å kvalifisere seg for arbeid i Norge, men læreverket passer også for andre målgrupper som er nye i norsk arbeidsliv. Målsettingen med læreverket er å hjelpe deltakerne til å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. I arbeidslivet kan enkelt kombineres med et læreverk i norsk.
Mange kombinasjonsmuligheter Læreverket inneholder et bredt spekter av arbeidsrettede læremidler. Alle delene kan brukes om hverandre etter behov. Fleksibiliteten gir gode differensieringsmuligheter: • • • • • •
Tekstbok På praksisplassen Jobbkoder og Jobbprat Yrkeshefter Jeg vil bli I arbeidslivet Digital
hovedbok praksishefte fordypning serie med yrkesrettede hefter serie med yrkesrettede bøker rikholdig nettsted for elever og lærere
Tekstbok A2–B1 Tekstboka står sentralt i læreverket. Den tar for seg 14 viktige temaer. Det er fint å starte med Tema 1, men temaene kan gjennomgås i valgfri rekkefølge, etter behov og interesse. På denne måten kan undervisningen enkelt tilpasses ulike elevgrupper. Læreboka har en enkel og klar struktur som gjør det lett å finne fram til ønsket tema. Hvert hovedtema er delt inn i undertemaer. Korte, virkelighetsnære tekster og foto fra arbeidslivet utfyller hverandre, og er supplert med mange samtaleoppgaver og støtteord. Tekstboka tar blant
FORORD
3
annet opp kompetansebehov og forventninger i ulike yrker, og formelle regler og ordninger i det norske arbeidslivet. Gjennom samtaler og refleksjon blir fagstoffet knyttet til deltakernes egne erfaringer. Oppgavene kan løses av deltakere med ulik norskkompetanse. I tekstboka møter vi tre hovedpersoner: Jenny er helsefagarbeider. Hun var sykepleier på Filippinene før hun kom til Norge, og hun har planer om å bli sykepleier i Norge. Samuel jobber i en matbutikk. Han har jobberfaring fra Eritrea og kom til Norge med familien. Vi følger ham fra praksisplass til fast jobb, og vi er med når han skal få oversikt over familieøkonomien. Ibrahim er elektrikerlærling. Han kom alene til Norge for noen år siden. Nå får han opplæring av hyggelige kollegaer og gleder seg til å få fagbrev som elektriker og høyere lønn. Vi blir med ham på jobbintervju. Vi følger alle hovedpersonene på jobb. Historiene deres lærer oss om arbeidsoppgaver, fellesskap med kollegaer og ledere, språklige utfordringer, kundebehandling, omsorg for pasienter og andre krav og forventninger på jobb. CV, jobbsøknad og jobbintervju er også konkretisert ved hjelp av hovedpersonene. Historiene er illustrert med foto fra arbeidsplassene deres. Hovedpersonene viser også fram utfordringene ved å flytte til et nytt land, gå på norskkurs, få praksisplass og lære et nytt språk som voksen. Tegneseriefiguren Petter dukker også opp. Han jobber i en møbelbutikk og havner i litt vanskelige situasjoner, som tidsklemma, dårlig planlegging, uklar ansvarsfordeling på jobben og mer eller mindre vellykket utførelse av arbeidsoppgaver. Alle hovedtemaene blir avsluttet med ett eller flere intervjuer med personer som vet mye om utfordringene i arbeidslivet. Lærerveiledning og ekstraoppgaver er på nettstedet I arbeidslivet Digital. Lykke til med undervisningen! Ingebjørg Dolve
4
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Janne Grønningen
Jorunn Mo
– mange læremidler Læreverket inneholder mange komponenter. Her er en kort presentasjon: Tekstbok A2–B1 inneholder 14 sentrale temaer, som kan gjennomgås i valgfri rekkefølge. Tekstene er korte og relevante for det norske arbeidslivet, supplert med gode foto og samtaleoppgaver. Deltakerne kan bruke sine egne erfaringer underveis. På praksisplassen er et praksishefte som kan brukes på alle praksisplasser. Det er lett å bruke, gjerne sammen med tekstboka. Praksisheftet knytter undervisningen på skolen og erfaringene på praksisplassen sammen og viser hvordan utbyttet av praksisperioden kan bli best mulig. Jobbkoder og Jobbprat går dypere inn i de uskrevne reglene og forventningene i arbeidslivet og viser hvilke muntlige ferdigheter som trengs for å lykkes. Fra A2-nivå. Læreverket inneholder en rekke yrkeshefter. De presenterer et yrke og gjør det litt lettere å velge veien videre. Heftene inneholder foto fra arbeidsplassene og samtaleoppgaver. A1/A2-nivå. Arbeidsbøkene i Jeg vil bli-serien går grundigere inn i ett yrke og viser mer av arbeidsutførelse, hjelpemidler og krav. Fra A1- eller A2-nivå. I arbeidslivet Digital er et rikholdig nettsted for elever og lærere. De varierte oppgavene øker forståelsen av vanlige ord og uttrykk i arbeidslivet og støtter opp om temaene og ordforrådet i bøkene og heftene. Nettstedet er oversiktlig og enkelt å bruke. Nettstedet inneholder også korte filmer som viser vanlige, men litt utfordrende situasjoner i arbeidslivet. Her er det også filmer om forberedelse og gjennomføring av jobbintervju. Alle filmene avsluttes med spørsmål til refleksjon og diskusjon. Lærere har tilgang til det samme innholdet som elevene, men de får i tillegg mye nyttig ekstrastoff. Veiledning til undervisningen og ekstra oppgaver er lett tilgjengelige. Lærere kan opprette elevgrupper og kommunisere med elevene, motta og rette skriftlige oppgaver eller gi elevene tilpassede oppgaver. Enkle rapporter gir læreren oversikt over hva deltakerne har jobbet med, og hvor lang tid de har brukt. iarbeidslivet.cdu.no Læreverket I arbeidslivet vil stadig bli utvidet med nye komponenter og nyheter. Du finner alltid oppdatert informasjon på cdu.no. 5
Innhold TEMA 1: EN NY START I ET NYTT LAND
8
Å komme til Norge
8
TEMA 5: ARBEIDSMILJØ
60
Å være arbeidstaker
60
Livet går opp og ned
10
Samarbeid
62
Nettverk i Norge
12
Å være kollega
64
En vanlig dag
14
Arbeidstaker og arbeidsgiver
64
Hva gjør de?
16
Å ta initiativ
68
Valg og konsekvenser
18
Et godt arbeidsmiljø
70
Intervju om å flytte til et nytt land
20
Intervju om arbeidsmiljø
72
TEMA 2: NORSKKURS OG PRAKSIS
22
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
74
Å lære et nytt språk
22
Ansettelsesforhold
74
Hvorfor vil du lære mer norsk?
24
Arbeidstid
76
Norsknivåer
26
Ferie
78
Hvordan lærer du norsk?
28
Fravær fra jobben
80
Fra praksis til jobb
30
Egenmelding
82
Intervju om språkpraksis
32
Sykemelding
84
Lønn ved sykefravær
86
Intervju om velferdssystemet
88
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
34
Arbeidslivet i Norge
34
Yrker og arbeidsoppgaver 1
36
Yrker og arbeidsoppgaver 2
38
Familieøkonomi
90
Yrker i framtiden
40
Budsjett
92
Veier til arbeid
42
Bankkonto
94
Å velge et yrke
44
Lønn og skatt
96
Intervju om arbeidsmarkedet
46
Hva går skattepengene til?
98
TEMA 4: PÅ JOBBEN
6
48
Ny på jobben
48
Informasjon på jobben
50
Kommunikasjon på jobben
52
Møter på jobben
54
Vanskelige situasjoner på jobben
56
Intervju om å begynne i ny jobb
58
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
TEMA 7: ØKONOMI
90
Ekstra: Dine utgifter
100
Intervju om personlig økonomi
101
TEMA 8: PERSONLIGE EGENSKAPER
102
TEMA 12: JOBBINTERVJU
152
Egenskaper 1
102
Hva er et jobbintervju?
152
Egenskaper 2
104
Forberedelser til intervjuet
154
Yrker og egenskaper 1
106
Førsteinntrykk
156
Yrker og egenskaper 2
108
Vanlige spørsmål
158
Dine gode sider
110
På jobbintervjuet
160
Intervju om personlige egenskaper og jobb
Intervju om jobbintervju
162
112 TEMA 13: LOVER OG REGLER I ARBEIDSLIVET 164
TEMA 9: ARBEIDSERFARING OG KVALIFIKASJONER
114
Noen grunnregler
164
Arbeidserfaring
114
Kvalifikasjoner
116
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
166
Min arbeidserfaring
118
HMS
168
Ledig stilling som helsefagarbeider
120
Fagforeninger
170
Ledig stilling som barnehageassistent 122
Arbeidsavtale og taushetsplikt
172
Intervju om å få arbeidserfaring og ny jobb
Alderspensjon
174
Intervju om HMS og fagforeninger
176
TEMA 10: CV
124 126
TEMA 14: UTDANNING
178
Samuels CV
126
Skolesystemet i Norge
178
Jennys CV
128
Grunnskoleopplæring for voksne
180
Hva er en CV?
130
Videregående opplæring for voksne 182
Overskrifter i CV-en
132
Høyere utdanning
184
Annet og referanser
134
Intervju om CV
136
Godkjenning av utdanning fra utlandet
186
Valg av utdanning og yrke
188
Intervju om utdanning
190
Foto og illustrasjoner
192
TEMA 11: JOBBSØKNAD
138
Jobbannonser
138
Overskrift og innledning
142
Fortell om deg selv
144
Passer du til jobben? Passer jobben til deg?
146
Søknaden er ferdig
148
Intervju om jobbsøknad
150
INNHOLD
7
tema
3
ARBEIDSMARKEDET I NORGE
Arbeidslivet i Norge 70 % av menn og kvinner (15–74 år) er i arbeid. De fleste jobber heltid. De som står utenfor arbeidslivet, er studenter, ungdom, pensjonister, uføre og arbeidssøkere.
30 % er ikke i arbeid.
Ca. 3 % av alle voksne i Norge er arbeidssøkere. Ca. 15 % av menn i arbeid jobber deltid. 70 % er i arbeid.
Ca. 36 % av kvinner i arbeid jobber deltid. (Kilde: ssb.no.)
34
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Likestilling Det er likestilling i Norge. Kvinner og menn kan ha alle slags jobber. Mange kvinner er ledere, og det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Likevel velger menn og kvinner ofte ulike yrker. Flere kvinner enn menn jobber i barnehager og på skoler. Flere menn enn kvinner jobber i byggebransjen. Men tidene forandrer seg, og unge mennesker tar andre valg. Her er noen eksempler: Flere og flere unge menn jobber i barnehager, og det er flere kvinnelige piloter og bygningsarbeidere nå enn før.
O oppgaver
Viktige ord
1
I Norge er det vanlig at både kvinner og menn jobber. Hvorfor er det sånn?
2
Hvorfor er det flere kvinner enn menn som jobber deltid?
3
Passer noen yrker bedre for kvinner enn for menn, eller omvendt?
4
Snakk om det du ser på bildene.
5
Hva kan en arbeidssøker gjøre for å få jobb?
å være i arbeid å stå utenfor arbeidslivet å være ufør en arbeidssøker å jobbe heltid å jobbe deltid
Yrker og arbeidsoppgaver 1 1
4
2
5
7
36
3
6
8
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Hun jobber som kantinemedarbeider. Hun har mange ulike arbeidsoppgaver. Hun er bussjåfør. Det er ofte mange passasjerer på bussen. Hun jobber som barnehageassistent i en barnehage. Hun vil ta mer utdanning. Han er lagermedarbeider på et stort lager. Han kjører truck. Hun jobber som helsefagarbeider på et sykehus. Hun var sykepleier før. Han er butikkmedarbeider i en matbutikk. Han har mange arbeidsoppgaver. Han er frisør og jobber i en stor frisørsalong. Kundene er både menn og kvinner. Han går på videregående skole og er elektrikerlærling. Han setter varer i hyllene, hjelper kunder og sitter i kassa. Hun har et omsorgsyrke. Hun drømmer om å bli sykepleier i Norge. Han jobber med elektriske systemer. Han skal snart ta fagbrev. Hun liker å kjøre, og hun liker kontakten med passasjerene. Lageret blir styrt elektronisk, så han må være god på data. Hun serverer mat, og hun liker å småprate med kundene. Hun liker godt å jobbe med små barn. Først vil hun bli barne- og ungdomsarbeider. Etterpå vil hun utdanne seg til barnehagelærer. Han har fagbrev. Han må følge med på nye ting i yrket sitt. Han tar flere kurs.
O oppgaver
1
Hvilke yrker ser du?
2
Hva gjør de på jobben?
3
Hvilke tekster passer til hvilke bilder?
4
Trenger man utdanning til disse jobbene, tror du?
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
37
Yrker og arbeidsoppgaver 2 1
2
4
6
38
3
5
7
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
8
Han er konditor. Han baker og pynter kaker. Han er portør på et sykehus. Han triller pasienter til operasjoner. Hun er værelsesbetjent på et stort hotell. Han er lege. Han jobber på et legekontor. Hun er servitør på en restaurant. Hun tar imot bestillinger fra gjestene. Han er skoleassistent. Han samarbeider med læreren i klassen. Hun er ingeniør. Hun jobber med et stort byggeprosjekt. Hun er renholder. Hun gjør rent på flere kontorer i byen. Han henter blodprøver på laboratoriet. Hun serverer mat og rydder opp. Hun gir god service. Hun passer på at byggetegningene blir fulgt. Han hjelper pasientene til å bli friske. Han hjelper elever som trenger ekstra hjelp og støtte. Hun mopper gulv og tørker støv. Hun jobber vanligvis alene. Han lager kaker. Kakene blir levert til ulike bakeriutsalg og kafeer i byen. Hun rydder og gjør rent på rommene.
O oppgaver
1
Hvilke yrker ser du?
2
Hva gjør de på jobben?
3
Hvilke tekster passer til hvilke bilder?
4
Trenger man spesiell utdanning til alle disse jobbene, tror du?
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
39
Yrker i framtiden Vanlige bransjer i Norge nå I dag jobber mange i disse bransjene: Administrasjon
Bergverk
Oljeindustri
Bilverksteder
Handel og service
Transport og lager
Forsvar
Helse
Industri
Undervisning
Informasjonsteknologi
(Kilde: SSB)
O oppgaver
40
1
Se på bransjene over. Kan du nevne noen yrker i bransjene?
2
Hvilke yrker er borte om ti år, tror du?
3
Hvilke nye yrker kommer, tror du?
4
Kan forandringene få noen konsekvenser for deg, tror du?
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Jobber i framtiden? Arbeidsmarkedet forandrer seg. Noen av yrkene vi har i dag, kan være borte om noen år. I framtiden vil det komme nye yrker. Men hvilke jobber blir borte? Og hvilke yrker kommer? Mange tror at disse yrkene vil være viktige i framtiden også: • • • •
Snekker, rørlegger, anleggsgartner, tømrer, elektriker Ingeniør Sykepleier og helsefagarbeider Lærer og barnehagelærer (Kilde: SSB)
Jeg er helsefagarbeider. Men jeg vil studere og bli sykepleier. Det er en sikker jobb i framtiden. Folk lever lenge i Norge, og de gamle og syke vil trenge meg.
I mange butikker kan kundene skanne inn varene selv. Jeg er redd for å miste jobben. Kanskje jeg må lære nye arbeidsoppgaver?
Jeg skal ta fagbrev som elektriker. Det vil alltid være behov for flinke håndverkere.
Ord du kanskje trenger å være fleksibel å ta mer utdanning å forandre på planene å bestemme seg å ombestemme seg
Viktige ord en bransje et arbeidsmarked
Jenny
Samuel
Ibrahim
arbeidsmarkedet i framtiden et fagbrev
O oppgaver
5
Er du enig eller uenig med Jenny, Samuel og Ibrahim?
6
Hva er viktig for deg når du skal velge yrke?
7
Trenger du å ta en utdanning? Hva slags utdanning tenker du på?
en sikker jobb å skanne inn varer å miste jobben Det er behov for …
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
41
Veier til arbeid Det er mange veier til arbeid: • Du kan gå på videregående skole og ta fagbrev. • Du kan studere og ta høyere utdanning. • Du kan gå på norskkurs og lære mer norsk.
• Du kan gå på et arbeidsrettet kurs. • Du kan være i praksis på en arbeidsplass. • Du kan få jobb gjennom nettverket ditt. • Du kan starte et eget firma.
Videregående skole: 2 år teori + 2–3 år i lære (praksis)
Fagbrev
Jobb
Ibrahim går på videregående skole, og han går i lære. Han skal bli elektriker. Han er flink og arbeidsom, og sjefen er fornøyd med arbeidet hans. Han er ferdig utdannet om et par år. Han regner med å få jobb da.
Norskkurs: nivå A2 i norsk
+
6 måneder i praksis
Samuel gikk på norskkurs og hadde praksis i en matbutikk. Han var flink med kundene og jobbet effektivt. Da det ble en ledig jobb i en annen matbutikk, søkte han på den. Han hadde en referanse fra praksisplassen. Han fikk den utlyste stillingen.
42
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
+
Nettverk
Jobb
Godkjent utdanning som helsefagarbeider
Fagbrev
Nettverk
Jobb
Jenny har bodd i Norge i mange år. Hun har godkjent utdanning som helsefagarbeider. Hun var sykepleier på Filippinene. Hun snakker godt norsk og synger i et kor på fritiden. Hun søkte på en ledig stilling som helsefagarbeider på sykehuset. En i sangkoret var referanse for henne. Nå har hun jobbet på sykehuset i flere år.
Ord du kanskje trenger å ta kontakt å lete etter jobb å være aktiv å stå på å starte for seg selv å ha en bedrift
Viktige ord en utlyst stilling to år i lære godkjent utdanning en referanse å søke jobb å ta fagbrev å være ferdig utdannet
O oppgaver
å ta høyere utdanning
1
Hvor kan du finne jobb?
å starte eget firma
2
Hva må du gjøre for å få jobb?
å starte for seg selv
3
Hvordan kan du bruke nettverket ditt?
å være arbeidsom
4
Har du lyst til å starte et eget firma?
å få jobb gjennom nettverket sitt
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
43
Å velge et yrke Når du skal velge et yrke, er det mange ting å finne ut av. Her er noe du kan tenke på:
Interesser og arbeidserfaring • • • •
Hva er du interessert i? Hva er du flink til? Har du arbeidserfaring? Kan du bruke noe av dette i en jobb?
Utdanning • • • • • • •
Hva er målet ditt? Har du nok utdanning, eller må du ta mer utdanning? Vil du velge yrkesfaglig studieretning? Vil du studere? Vil du ta en kort eller lang utdanning? Hvor dyrt blir det? Hvor skal du bo mens du tar utdanning? Vil du søke om stipend og lån i Lånekassen?
Bosted • • • •
44
Hvor vil du bo? Kan du få jobb der? Hva koster det å kjøpe eller leie en bolig der du vil bo? Hvor lang reisevei til jobb kan du ha?
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Lønn Dette påvirker lønna: arbeidsoppgaver
utdanning
kort eller lang ansiennitet
lederansvar
ansvar
Folk på samme arbeidsplass har ulik lønn. Noen eksempler: På skolen:
en skoleassistent – en lærer – en rektor
På sykehuset: en helsefagarbeider – en sykepleier – en lege – en direktør I barnehagen: en barnehageassistent – en barnehagelærer – en barnehagestyrer
Viktige ord å være motivert
O oppgaver
lite ansvar
1
Hvilke spørsmål er aktuelle for deg?
mye ansvar
2
Hvordan er lønna i yrker du er interessert i?
kort ansiennitet lang ansiennitet
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
45
Intervju Vi har spurt en karriereveileder om hva slags yrker det er lurt å velge.
Per Christian Lervik Per Christian er koordinator og karriereveileder ved et karrieresenter. Hvordan kan man velge riktig yrke? Det er flere spørsmål du bør stille deg selv: • • • • •
Hva interesserer meg? Hva er jeg spesielt god til? Hva har jeg av arbeidserfaring fra før? Hvilken utdanning har jeg? Hvor kan jeg finne informasjon om ulike yrker og arbeidsmarkedet? Hvordan kan jeg skaffe meg kunnskap om arbeidsoppgaver og ansvar i et yrke? • Hvordan ser en arbeidsdag ut? Hva er arbeidstiden? • Er det noe spesielt som jeg må ta hensyn til når det gjelder min egen helse og familiesituasjonen min?
Det er viktig å finne ut av hva du er flink til, og hva som motiverer deg. Finn ut av mulighetene dine.
46
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Hva er det viktig å vite om arbeidsmarkedet i Norge? Det er lav arbeidsledighet i Norge. Det er høy yrkesdeltakelse, og nesten alle kvinner og menn jobber. Mange yrker krever utdanning, fra videregående skole eller høyere utdanning. Det er svært få jobber i Norge som ikke setter krav til formell utdanning. Uansett hva man jobber med, vil det være krav til grunnleggende kompetanse innen språk, IT-kunnskaper, evne til å samarbeide og evne til å løse problemer. Har du noen gode råd? • Det er viktig å prøve ut nye yrker, og man bør prøve dem over tid. Målet må være å få kunnskap om arbeidsoppgaver, jobbinnhold og kompetansekrav. • Vær aktiv. Spør medarbeidere som har erfaring. • Ta kontakt med arbeidsgivere for å undersøke nye muligheter og for å vise deg fram. Bygg nettverk.
O oppgaver
1
Er det noen ord i intervjuet som du ikke er sikker på hva betyr?
2
Hva mener du om det Per Christian sier?
TEMA 3: ARBEIDSMARKEDET I NORGE
47
tema
6
ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
Ansettelsesforhold fast jobb
= en jobb uten sluttdato
et vikariat
= en jobb som er ledig fordi den som har jobben, er i permisjon eller er syk
et engasjement = en jobb med start- og sluttdato
Samuel forteller Jeg startet med språkpraksis i en matbutikk. Nå har jeg et vikariat i en annen matbutikk. Jeg ønsker meg fast jobb.
74
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Ibrahim forteller Da jeg gikk på norskkurs, var jeg avisbud. Det var et engasjement. Når jeg er ferdig utdannet elektriker, kan jeg søke på fast jobb. Det gleder jeg meg til.
Jenny forteller Jeg tok kontakt med et vikarbyrå og fikk mange vakter. Så fikk jeg ett års vikariat. Nå har jeg fast jobb på et sykehus.
O
1
Hva er forskjellen på et vikariat, et engasjement og en fast jobb?
oppgaver
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
75
Arbeidstid Jeg jobber heltid i matbutikken. Jeg har tidligvakter og senvakter. Jeg jobber skift.
Jeg har fast arbeidstid. Jeg begynner klokka 7 og slutter klokka 15.
Jeg jobber deltid på sykehuset. Jeg jobber turnus. Jeg tar også ekstravakter.
Ibrahim forteller: Noen ganger må jeg jobbe mer enn åtte timer. Det skjer hvis vi har mye å gjøre på jobben, og vi må bli ferdige med en jobb. Da får jeg ekstratid, og jeg kan avspasere senere. Men jeg må avtale det med sjefen først. I går jobbet jeg til klokka 17.
76
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Heltid og deltid En full arbeidsuke i Norge er 37,5 timer eller 40 timer.
Fast arbeidstid Noen arbeidstakere har fast arbeidstid. De begynner på jobben til samme tid hver dag, og de slutter til samme tid hver dag.
Kjernetid og fleksitid Ibrahim har en kamerat som jobber med regnskap. Kameraten hans har fleksitid og kan komme på jobb mellom kl. 7 og kl. 9 om morgenen. Han kan gå hjem mellom kl. 15 og kl. 17. Kjernetiden er mellom kl. 9 og 15. Da må han være på jobb.
O oppgaver
1
I hvilke yrker kan man ikke ha fleksitid, tror du? Hvorfor ikke?
2
Les setningene under. Hvilket bilde passer de til?
Viktige ord heltid deltid
Jeg jobber fullt. Arbeidsuka mi er på 40 timer.
fast arbeidstid full jobb
Jeg skal avspasere på fredag.
senvakt
Arbeidstiden min varierer.
Jeg har en 100 % stilling.
Jeg jobber skift.
Jeg begynner på jobb til samme tid hver dag.
tidligvakt
Jeg jobber hver tredje helg.
ekstravakt å avspasere å jobbe turnus å jobbe skift
Jeg tar ofte ekstravakter.
fleksitid kjernetid
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
77
Ferie Ferieloven Alle arbeidstakere har rett til minimum fem uker ferie i året. Arbeidstakere har rett til tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september.
Feriepenger Vi får ikke vanlig lønn i ferien. I stedet kan vi få feriepenger. Feriepengene er mellom 10,2 og 14,3 prosent av det vi tjente året før. Vi har rett til ferie også hvis vi ikke jobbet året før. Men da får vi verken feriepenger eller lønn i ferien.
Viktige ord minimum fem uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september feriepenger
78
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Når kan du ta ferie? Både Petter og de to kollegaene hans vil ha ferie i juli. Hva tenker sjefen?
v
O
1
Det er arbeidsgiveren som bestemmer når vi kan ta ferie. Hvorfor er det slik, tror du?
oppgaver
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
79
Fravær fra jobben Dattera til Petter er syk Det er morgen. Petter skal på jobb. Dattera hans skal i barnehagen, men hun er syk. Petter er usikker og vet ikke hva han skal gjøre.
Gyldig fravær Noen ganger kan vi ikke gå på jobb:
Ord du kanskje trenger å ringe til noen å være hjemme å være borte fra jobben
80
Vi er syke.
Vi har sykt barn.
Vi har ferie.
Vi skal til legen eller tannlegen.
O oppgaver
Vi har søkt om permisjon.
1
Hva ser du på bildet over? Hvorfor er ikke Petter på jobb?
2
Hva synes du Petter skal gjøre når dattera er syk?
3
Tror du han får lønn når han ikke er på jobb?
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Å søke om permisjon Hvis du trenger permisjon fra jobben, må du snakke med lederen din. Da får han eller hun vite at du må være borte, og du får vite om du kan søke om permisjon. Søk om permisjon i god tid. Må noen andre gjøre jobben din når du er borte? Lederen trenger kanskje tid til å finne en vikar for deg.
Sjekk reglene på jobben din Du må som regel levere en skriftlig søknad om permisjon. Mange arbeidsplasser har egne skjemaer for dette. Permisjon kan være med eller uten lønn. Spør arbeidsgiveren din om regler for fravær.
Når kan du søke om permisjon? • • • • •
ved sykdom eller dødsfall i den nærmeste familien (foreldre/søsken/barn) ved flytting for å gå til tannlegen eller legen for å gifte deg for å følge barnet ditt når han/hun skal begynne i en ny barnehage • for å feire en religiøs festdag eller en nasjonaldag Permisjon Til: Nils.Hansen@hansensmobler.no Emne: Permisjon
Hei, Nils Dattera mi skal begynne i en ny barnehage i neste måned. Jeg vil gjerne ha permisjon for å følge henne mandag 14.9. Jeg må dessverre være borte hele dagen. Hilsen Petter
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
81
Egenmelding Egenmelding ved egen sykdom • Hvis du er syk og ikke kan gå på jobb, må du si ifra til arbeidsgiveren med en gang. • Ring til sjefen din. Noen steder skal sykdom meldes på andre måter. • Du må ofte levere et egenmeldingsskjema når du er tilbake på jobb etter sykdom. • Sjekk reglene på jobben din. Enkel egenmelding Jeg var borte fra jobb tirsdag og onsdag på grunn av sykdom. Vennlig hilsen Petter Li
Vanlige regler for egenmelding Mange bedrifter har disse reglene: • En egenmelding kan gjelde for en, to eller tre kalenderdager. • På noen arbeidsplasser kan man bruke egenmelding fire ganger i løpet av 12 måneder. • Du må ha vært ansatt på arbeidsplassen i to måneder før du kan levere en egenmelding. • Etter en egenmelding eller sykmelding må det gå 16 dager før du kan levere en ny egenmelding. • Du må selv vite hvor mange egenmeldinger du har brukt.
O
1
Hvorfor må du si ifra til arbeidsgiveren med en gang når du har blitt syk?
oppgaver
82
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Egenmelding ved barns sykdom
Viktige ord
Du kan levere egenmelding hvis du må være hjemme fra jobben fordi barnet ditt er sykt. Denne retten har du ut kalenderåret når barnet ditt fyller 12 år.
en egenmelding
Ett eller to barn Foreldre som har ett eller to barn under 12 år, kan være hjemme med sykt barn i inntil 10 dager hver i året.
en regel et egenmeldingsskjema egenmelding ved barns sykdom omsorg
En far eller mor som er alene om omsorgen, kan være hjemme med sykt barn i inntil 20 dager. Tre eller flere barn Foreldre som har tre eller flere barn under 12 år, kan være hjemme med sykt barn i inntil 15 dager hver i året. En far eller mor som er alene om omsorgen, kan være hjemme med sykt barn i inntil 30 dager.
O
2
Hvilke bilder og tekster passer sammen?
oppgaver
Egenmelding inntil 10 + 10 dager
1
Egenmelding inntil 15 + 15 dager
2
Egenmelding inntil 20 dager
3
Egenmelding inntil 30 dager
4
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
83
Sykemelding Hvis du har brukt en egenmelding, men fortsatt er syk, må du gå til legen. Legen kan gi deg en sykemelding. Hvis du har brukt alle egenmeldingene dine og du blir syk igjen, må du gå til legen. Legen bestemmer om, og hvor lenge, du skal være sykemeldt. Hvis du ikke er frisk når sykemeldingsperioden er slutt, må du kontakte lege igjen.
Delvis sykemeldt Hvis du blir 100 % sykemeldt, kan du ikke jobbe i det hele tatt. Hvis du blir delvis sykemeldt, kan du jobbe litt. Hvis du blir 40 % sykemeldt, kan du jobbe 60 %. Dette er noe du og legen din snakker om.
84
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
2
1
3
Viktige ord en sykemelding å være sykemeldt
O oppgaver
mer enn tre dager
1
Se på bildene 1, 2 og 3. Kan kvinnen gå på jobb?
100 % sykemeldt
2
Kan hun være delvis sykemeldt?
å være delvis sykemeldt
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
85
Lønn ved sykefravær Velferdsstaten Norge er en velferdsstat. I en velferdsstat har innbyggerne mange rettigheter og gode økonomiske ordninger. Det er for eksempel gratis å være innlagt på offentlig sykehus. Når vi er borte fra jobben på grunn av egen eller barns sykdom, får vi full lønn. Den norske velferdsstaten er bygd på tillit. Myndighetene stoler på at innbyggerne ikke utnytter systemet. Vi kan bruke ordningene når vi trenger dem, men vi skal ikke bruke dem mer enn vi må.
Even har vært sykemeldt lenge
86
JENNY:
Hei, Even. Hvordan går det?
EVEN:
Takk, det går bedre. Jeg håper jeg kan begynne å jobbe igjen snart. Jeg har vært sykemeldt i seks måneder nå.
JENNY:
Du er lærer, ikke sant?
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
EVEN:
Ja, og jeg gleder meg til å treffe klassen min igjen. De har hatt vikar mens jeg har vært syk.
JENNY:
Her i Norge mister man jo ikke jobben selv om man er sykemeldt lenge. Det er veldig bra, synes jeg. I mange land er det ikke sånn.
EVEN:
Ja, og jeg har jo hatt full lønn også. Det er godt vi har et så bra system. Det betyr veldig mye for meg nå. Behandlingene her på sykehuset er sikkert ikke billige, de heller.
Dattera til Samuel er syk SAMUEL:
Dattera mi er syk i dag, og jeg må være hjemme. Men jeg har ikke råd til å være borte fra jobben. Hva skal jeg gjøre?
BENTE:
Når du har små barn og de blir syke, kan du være hjemme fra jobben flere dager i året. Og du får full lønn.
SAMUEL:
Er det sant? Det er jo fantastisk! Hvem betaler for det?
BENTE:
Arbeidsgiveren og NAV. Viktige ord lønn ved sykefravær
O oppgaver
NAV
1
Hvem betaler lønna til Even når han er syk?
en velferdsstat
2
Hvordan har velferdsstaten hjulpet Even det siste halve året?
en rettighet
3
Hva er NAV? Hvor får NAV penger fra?
å stole på noen
4
Hva synes du om den norske velferdsstaten?
å utnytte systemet
5
Hvilke rettigheter og plikter har innbyggerne i en velferdsstat?
Velferdsstaten er bygd på tillit.
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
87
Intervju Hvordan fungerer det norske velferdssystemet i praksis? Vi har snakket med to som vet mye om det.
Kathrine Klemetsdal Kathrine er leder av et NAV-kontor. Hvordan ser du på velferdssystemet her i landet? Det norske velferdssystemet er veldig godt. Det skal fungere som et sikkerhetsnett hvis man kommer i en situasjon som gjør at en står uten arbeidsinntekt på grunn av sykdom eller andre årsaker. Velferdssystemet er basert på tillit. Alle voksne må ta sitt ansvar for å være i inntektsgivende arbeid, slik at en blir økonomisk selvhjulpen så langt det er mulig.
88
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Marit Høisæther Marit er lærer og tillitsvalgt ved en voksenopplæring. Hvordan er velferdssystemet her i landet? I Norge har arbeidstakere mange rettigheter, og jeg håper det får fortsette. Vi har for eksempel rettigheter ved sykdom. Vi kan skrive egenmelding, og vi får lønn når vi er syke og borte fra jobben. Det kan hende vi mister rett til lønn under sykdom i framtiden, og det er viktig at vi i fagforeningene jobber for å beholde de rettighetene vi har i dag.
O oppgaver
1
Er det noen ord i intervjuene som du ikke er sikker på hva betyr?
2
Kathrine snakker om et «sikkerhetsnett». Hva mener hun med det?
3
Hva mener du om det de sier?
TEMA 6: ANSETTELSE OG ARBEIDSTID
89
tema
12
JOBBINTERVJU
Hva er et jobbintervju? Når du har søkt en jobb, blir du kanskje invitert til et jobbintervju. Arbeidsgiveren innkaller flere andre søkere også. På et jobbintervju finner arbeidsgiveren ut om du passer til jobben du har søkt på. Jobbintervjuet er din sjanse til å gi god reklame for deg selv som arbeidstaker. På jobbintervjuet finner du også ut om du fortsatt ønsker denne jobben.
O oppgaver
152
1
Se på bildet under. Hvem tror du arbeidsgiveren vil invitere til et intervju?
2
Hvorfor tror du det?
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Ibrahim har søkt på jobb som elektriker hos Borgen Elektro. Nå er han på jobbintervju. Arbeidsgiveren stiller spørsmål, og Ibrahim svarer. En tillitsvalgt er også med på intervjuet. Hvorfor har du søkt på denne jobben? Jeg liker utfordringer.
Arbeidsoppgavene ser spennende ut.
Jeg vet at jeg vil gjøre en god jobb.
O oppgaver
3
Hva ser du på bildet under?
4
Hva kan du gjøre for å få sjansen til å komme på jobbintervju?
Viktige ord å innkalle noen til intervju å invitere noen til intervju å bli innkalt å bli invitert å passe til jobben å søke på en jobb en sjanse god reklame spennende en utfordring
TEMA 12: JOBBINTERVJU
153
Forberedelser til intervjuet Ibrahim har fått en telefon fra Borgen Elektro. Han er blitt innkalt til jobbintervju. Han er veldig glad. Han vil gjerne gjøre et godt inntrykk på intervjuet. Men hvordan kan han gjøre et godt inntrykk?
Hvordan skal jeg komme meg dit? Må jeg ta bussen?
Hva skal jeg svare hvis de spør om politikk?
Hva er adressen til arbeidsplassen?
Hva skal jeg svare hvis de spør om religion?
Hva skal jeg spørre om? Hva vet jeg om arbeidsplassen? Jeg må sjekke litt på Internett! Kan jeg spørre om lønn og arbeidstid? Hvilke spørsmål kan jeg få? Hva skal jeg svare?
Tips! Det er viktig å forberede seg godt til intervjuet.
154
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
O oppgaver
Viktige ord
1
Hvordan forbereder Ibrahim seg til intervjuet, tror du?
2
Hvordan vil du forberede deg til et intervju?
å gjøre et godt inntrykk å forberede seg å sjekke noe på Internett
Noen fakta
religion
Det er ting en arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om på et jobbintervju:
politikk
• Arbeidsgiveren kan ikke spørre om religion, politikk eller seksuell legning. • Arbeidsgiveren kan ikke spørre om du er gravid, eller om du har planer om å bli det.
gravid en fagforening en representant for en fagforening å følge regler
På de fleste intervjuer er det med en tillitsvalgt, en representant for en fagforening. Denne personen skal passe på at arbeidsgiveren følger reglene for intervju og ansettelse. Den tillitsvalgte kan også stille spørsmål.
TEMA 12: JOBBINTERVJU
155
Førsteinntrykk Kom presis Det er viktig å komme presis når du skal på et jobbintervju. Det er smart å komme noen minutter før intervjuet starter.
Et godt håndtrykk Det er viktig og vanlig å håndhilse når man møter noen for første gang. Du bør ha et fast håndtrykk.
O oppgaver
156
1
Når du møter noen for første gang, hva legger du mest merke til?
2
Se på bildene. Hvilket inntrykk får du av personene?
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Vi vil gjerne at andre skal tenke godt om oss. Når vi ser, hilser på og møter en person for første gang, får vi et førsteinntrykk av personen.
Ord du kanskje trenger klær hygiene stemme
O oppgaver
språk aktiv
3
På hvilket bilde synes du Ibrahim gir best førsteinntrykk?
kroppsspråk
4
Hvilket inntrykk har du lyst til å gi?
passiv presis upresis håndtrykk humør blikkontakt
Viktige ord å gi et inntrykk å få et inntrykk
TEMA 12: JOBBINTERVJU
157
Vanlige spørsmål På intervjuet får du mange spørsmål, og du må fortelle litt om deg selv og hva du er flink til. Her er noen eksempler: 1 Kan du fortelle litt om deg selv? 2 Kan du fortelle litt om arbeidserfaringen din? 3 Kan du fortelle litt om utdannelsen din? 4 Liker du å samarbeide med andre? 5 Liker du å jobbe selvstendig? 6 Hvilke egenskaper har du? 7 Hva er din sterkeste side? 8 Hva er din svakeste side? 9 Kan du jobbe overtid? 10 Har du tatt noen norskprøver? 11 Hvilke språk snakker du? 12 Har du førerkort?
Du kan også stille spørsmål Her er noen eksempler på hva du kan spørre om: 1 Hvordan er arbeidstiden? 2 Vil jeg få opplæring? 3 Hvordan er arbeidsmiljøet? 4 Hvor mange er innkalt til intervju? 5 Når får jeg beskjed om jeg får jobben eller ikke?
158
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Tips! 1 Få øyekontakt. 2 Smil. 3 Si ja takk til noe å drikke. 4 Fortell litt om deg selv, men ikke skryt for mye. 5 Vent med å spørre om lønn. Arbeidsgiveren informerer som regel om det.
Viktige ord førerkort
O oppgaver
å skryte av seg selv
1
Hva er gode svar på spørsmålene til venstre?
å jobbe selvstendig
2
Se på bildet. Hva skjer på jobbintervjuet?
å samarbeide å jobbe overtid
Jeg er god til alt! Jeg er kjempeflink. Kan jeg gå tidlig på fredager?
Og jeg er veldig sterk.
Hvor høy er lønna?
TEMA 12: JOBBINTERVJU
159
På jobbintervjuet Ibrahim er på jobbintervju Ibrahim er på jobbintervju hos Borgen Elektro. Han har søkt på jobb som elektriker. Han møter arbeidsgiveren og en representant for fagforeningen. ARBEIDSGIVER:
Velkommen til dette intervjuet, Ibrahim. Vær så god og sitt! Vil du ha noe å drikke? Jeg har kaffe og vann.
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Kan du fortelle litt om deg selv?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Jeg ser at du er lærling. Kan du fortelle litt om arbeidserfaringen din?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Det høres bra ut. Hva er du spesielt flink til?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Hva gjør du hvis du får en vanskelig utfordring på jobb?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Hvordan vil du beskrive deg selv? Hvilke egenskaper vil du trekke fram?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Det er bra. Er det noe du synes kan være vanskelig?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Hvorfor søkte du på denne jobben?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Har du noen spørsmål til meg?
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Fra sju til halv fire. Kan noen fra arbeidsplassen din være referanse for deg?
160
IBRAHIM:
…
ARBEIDSGIVER:
Det er fint, da skal jeg ringe han!
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Jeg er veldig nøyaktig og ordentlig.
Denne jobben ser kjempeinteressant ut!
Jeg tar gjerne et glass vann, takk.
Jeg er pliktoppfyllende, og du kan stole på at jeg gjør en god jobb.
Jeg er snart ferdig elektriker, så jeg er klar for å få en jobb.
O oppgaver
Denne jobben ser kjempeinteressant ut!
Noen ganger klarer jeg ikke å smile. Da er jeg litt lei meg og tenker på familien min.
Viktige ord
1
Hva kan Ibrahim svare på spørsmålene? Du finner noen forslag over.
2
Tror du Ibrahim får jobben?
Jobben ser interessant ut.
3
Hvordan vil du beskrive deg selv?
en lærling en attest nøyaktig ordentlig pliktoppfyllende å beskrive seg selv å stole på å møte en vanskelig utfordring å være spesielt flink til noe å være referanse for noen
TEMA 12: JOBBINTERVJU
161
Intervju Hva er gode råd til en som skal på jobbintervju? Vi har spurt en karriereveileder og en daglig leder.
Per Christian Lervik Per Christian er koordinator og karriereveileder ved et karrieresenter. Hva er viktig når man går på jobbintervju? • Det er viktig og vanlig i Norge å håndhilse ved første møte. Du bør ha et fast håndtrykk. • Du må ha blikkontakt. • Du må også komme presis, og du må vise interesse. Har du noen gode råd? Før du går på et jobbintervju, må du finne informasjon om arbeidsplassen. Ofte starter et jobbintervju med spørsmålet: «Hva vet du om oss?». Du finner ofte mye informasjon på nettet. Ta med søknaden din og CV-en. Det er også fint å ta med et lite notat hvor du har skrevet ned ting du gjerne vil få fram, eller spørsmål du gjerne vil stille. Gjør notater mens dere snakker. Dette viser at du er interessert. Sett deg godt til rette i stolen, vær rett i ryggen. Ha øyekontakt med den du snakker med. Søk også blikkontakt med alle som er i rommet under intervjuet. Bruk kroppsspråk: Smil, nikk med hodet eller si at du er enig, slik at de andre ser at du er interessert og engasjert. Det er viktig at du viser at du er motivert for jobben og hva du er god til. Fortell gjerne hva de får hvis de ansetter deg.
162
I ARBEIDSLIVET TEKSTBOK A2–B1
Odd Holmsen Odd eier et firma. Han er daglig leder der.
Har du noen gode råd til en som skal på jobbintervju? Jeg liker at de jeg intervjuer, forteller om seg selv. Jeg vil gjerne vite hva de er interessert i, og hva de liker å gjøre på fritiden. På den måten blir jeg litt kjent med personen. Jeg legger også merke til utseendet. Jeg ser etter om personen er velstelt og har god hygiene. Vær ren og velstelt, men ikke pynt deg for mye til et intervju. Fortell litt om deg selv og hva du liker å gjøre. Vær rask med å søke, og vis at du er interessert i jobben.
O oppgaver
1
Er det noen ord i intervjuet som du ikke er sikker på hva betyr?
2
Hva mener du om det de sier?
TEMA 12: JOBBINTERVJU
163