Liv og Helse Helse Blaibok by Cappelen Damm

Iversen

•

Arsky

•

Rørtveit

•

Engh

Helse Helse- og oppvekstfag vg1

Kompetansemål for helsefremmende arbeid Målene for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive hvordan kroppen er bygd opp, og forklare hvordan den fungerer • vurdere hva som fremmer psykisk og fysisk helse, og hvordan man kan forebygge livsstilsykdommer og hindre smitte • planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter som bidrar til mestring, utvikling og god helse • sette sammen og lage enkle måltider og vurdere energi- og næringsinnholdet i tråd med kostrådene fra helsemyndighetene • bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse

• • • •

utføre grunnleggende førstehjelp drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre sin egen helse og folkehelsen gjøre rede for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reﬂektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger og gjøre rede for sammenhengen mellom ergonomi og helse

Kompetansemål for kommunikasjon og samhandling Målene for opplæringen er at eleven skal kunne • kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldrer og livssituasjoner • vise relasjonsferdigheter og reﬂektere over egen atferd • vise omsorg og yte service som fremmer trivsel og mestring • gjøre rede for hva sosial og kulturell kompetanse er, og gi eksempler på hvordan holdninger, verdier og ulike menneskesyn påvirker yrkesutøvelsen

• • • •

drøfte hvordan uenighet kan håndteres, og prøve ut ulike modeller for konﬂikthåndtering bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling reﬂektere over hva digital dømmekraft innebærer, vurdere kilder kritisk og vise nettvett i arbeidet bruke observasjons- og kommunikasjonsferdigheter i eget arbeid

Kompetansemål etter yrkesliv i helse og oppvekstfag Målene for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reﬂektere over eget yrkesvalg • vise hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i helse- og oppvekstsektoren • beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reﬂektere over egen praksis • gjøre rede for gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet • vurdere hvordan hjelpemidler, velferdsteknologi og annen teknologi kan brukes i yrkesutøvelsen • drøfte hvordan endringer i samfunnet kan påvirke yrkesutøvelsen, og peke på muligheter og utfordringer disse kan gi

• • • • •

forklare og gi eksempler på hva etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen er, og på hvordan dilemmaer kan håndteres gjøre rede for hvorfor det er viktig med tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som er med i et slikt samarbeid gjøre rede for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i helse- og oppvekstsektoren, og allmenne spilleregler som gjelder i arbeidslivet planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid gjøre rede for og vurdere hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv

Oversikt over kapitler og kompetansemål i Helse Kapittel

Kompetansemål

8 9 10 11

Beskrive hvordan kroppen er bygd opp, og forklare hvordan den fungerer.

1 2 3

Hud og immunforsvar Hormoner Bevegelse og fysisk aktivitet Sirkulasjon i kroppen Fysisk og psykisk helse Helse og livsstil

Vurdere hva som fremmer psykisk og fysisk helse, og hvordan man kan forebygge livsstilssykdommer og hindre smitte.

Hygiene

4 Aktivitet og mestring 10 Bevegelse og fysisk aktivitet

Planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter som bidrar til mestring, utvikling og god helse.

5 6

Næringsstoffer Kosthold

Sette sammen og lage enkle måltider og vurdere energi- og næringsinnholdet i tråd med kostrådene fra helsemyndighetene.

Hygiene

Bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse.

12 Førstehjelp

Utføre grunnleggende førstehjelp.

Helse og livsstil

Drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre sin egen helse og folkehelsen.

Miljøbevisste valg

Gjøre rede for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reﬂektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen.

10 Bevegelse og fysisk aktivitet

Bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger og gjøre rede for sammenhengen mellom ergonomi og helse.

Innledning Helse- og oppvekstfag vg1 er delt inn i tre felles programfag: • helsefremmende arbeid • kommunikasjon og samhandling • yrkesliv i helse- og oppvekstfag I programfaget helsefremmende arbeid tar vi utgangspunkt i den friske menneskekroppen. Vi ser på hva som er godt og skadelig for helsen, og på hvordan kroppen fungerer. I denne boka starter vi med fysisk og psykisk helse og livsstil før vi går videre til to andre sentrale tema, hygiene og aktivitet og mestring. Så kommer turen til næringsstoffer og kostråd, som gir viktig kunnskap om hvordan vi kan ivareta og bygge en god helse. Miljøbevisste valg er et nytt tema i faget og byr på mange interessante perspektiver. De siste kapitlene er knyttet til kroppens funksjoner: hud, immunforsvar, hormoner, bevegelse og fysisk aktivitet og sirkulasjon. Kapitlet om førstehjelp legger stor vekt på praktiske øvelser. Læreplanen i helsefremmende arbeid er delt inn i ni kompetansemål. Vi presenterer de ni målene i 12 kapitler. Det betyr at enkelte av kompetansemålene behandles i ﬂere kapitler. Oversikten over viser hvor de ulike kompetansemålene er behandlet. Læreverket har også et eget nettsted med oppgaver, ﬁlmer, podkast og andre læringsopplegg: livoghelse.cdu.no

Innhold Innledning Læreplan

Kapittel 4 Aktivitet og mestring.............................. 76 Aktiviteter ........................................................... 78

Kapittel 1 Fysisk og psykisk helse ......................... 4

Mestring.............................................................. 84

Hva er helse? ......................................................... 6

Å gjennomføre aktiviteter .................................... 90

Livskvalitet ............................................................. 9

Å vurdere aktiviteter ............................................ 92

Å planlegge aktiviteter......................................... 87

Helse, livskvalitet og behov .................................. 10 Et utvidet helsebegrep ......................................... 16

Kapittel 5 Næringsstoﬀer ............................................ 96

Helsefremmende tenkning – salutogenese ........... 19

Hva er et næringsstoff? ....................................... 98

Folkehelse ........................................................... 21

Fett ................................................................... 102

Fysisk og psykisk helse ......................................... 12

Karbohydrater ................................................... 105

Kapittel 2 Helse og livsstil ........................................ 28

Proteiner ........................................................... 110

Unges helse og livsstil .......................................... 30

Mineraler og sporstoffer .................................... 116

Ungdomstiden..................................................... 33

Vann ................................................................. 120

Vitaminer .......................................................... 113

Selvtillit, selvfølelse og selvbilde ........................... 38 Seksualitet og rus ................................................ 41 Livsstil og livsstilssykdommer................................ 45

Kapittel 6 Kosthold ........................................................ 124 Kostrådene fra Helsedirektoratet ....................... 126

Kapittel 3 Hygiene ............................................................ 48

Kosthold fra barndom til alderdom .................... 129

God hygiene er viktig .......................................... 50

Ungdom (13–18 år) ........................................... 132

Hygieniske prinsipper på arbeidsplassen............... 52

Voksne og eldre................................................. 134

Smittekjeden ....................................................... 58

Tallerkenmodellen.............................................. 136

Smittestoffer ....................................................... 59

Allergi og intoleranse......................................... 138

Smittekilden ........................................................ 63

Kosthold og livsstilssykdommer.......................... 141

Smitteveien ......................................................... 64

Ressurser på nett ............................................... 145

Smittemottakeren................................................ 66

Rammene rundt måltidet ................................... 146

Hygieniske prinsipper for å hindre smitte ............. 67

Barn (1–12 år) ................................................... 130

Kapittel 7 Miljøbevisste valg ................................... 152

Kapittel 11 Sirkulasjon i kroppen ........................ 244

Bærekraftig utvikling ......................................... 154

Respirasjonssystemet ......................................... 246

Forbrukere, forbruk og overforbruk ................... 160

Respirasjonssystemet og helse ........................... 250

Miljøbevisste valg på arbeidsplassen .................. 163

Sirkulasjonssystemet .......................................... 252

Miljømerking ..................................................... 164

Sirkulasjonssystemet og helse ............................ 258

Maten vi serverer ............................................... 166

Fordøyelsessystemet .......................................... 260

Energiforbruk .................................................... 169

Fordøyelseskanalen............................................ 261

Avfallshåndtering .............................................. 171

Fordøyelseskjertlene .......................................... 265

Engangsutstyr.................................................... 172

Fordøyelse og helse ........................................... 266

Transportmidler ................................................. 173

Kapittel 8 Hud og immunforsvar .......................... 178

Kapittel 12 Førstehjelp................................................ 270 Hva er førstehjelp? ............................................ 272

Celler bygger opp kroppen ................................ 180

Medisinsk nødtelefon, 113 ................................ 274

Huden ............................................................... 187

Huskeregelen BLÅS............................................ 275

Immunforsvaret ................................................. 191

Hjerte- og lungeredning .................................... 277

Medfødt og tilpasset immunforsvar ................... 192

Sideleie.............................................................. 282

Det medfødte immunforsvaret .......................... 193

Årsaker til bevisstløshet ..................................... 283

Det tilpassede immunforsvaret........................... 196

Blokkerte luftveier ............................................ 284

Immunitet ......................................................... 198

Mental førstehjelp ............................................ 287

Lymfesystemet ................................................... 200

Blødninger......................................................... 288 Brannskader ...................................................... 290

Kapittel 9 Hormoner ..................................................... 204

Forgiftninger ..................................................... 291

Hormonsystemet ............................................... 206

Epilepsi .............................................................. 295

Diabetes ............................................................ 294

Diabetes og blodsukkerregulering...................... 208

Kapittel 10 Bevegelse og fysisk aktivitet ........ 218 Skjelettet ........................................................... 220 Ledd .................................................................. 222 Muskler ............................................................. 224 Belastning og ergonomi..................................... 228 Fysisk aktivitet og helse...................................... 237

Begreper .................................................... 299 Stikkordsregister register ................................. 303

H E L S E â&#x20AC;˘ Kapittel 1

K APIT TEL 1

Fysisk og psykisk helse DU SKAL KUNNE vurdere hva som fremmer psykisk og fysisk helse

DU SKAL LÆRE OM

hva helse er, og hvordan vi deﬁnerer helse hvordan livskvalitet og behov påvirker helsen vår

forskjellen mellom fysisk og psykisk helse

ulike måter å deﬁnere og dele inn helse på helsefremmende tenkning folkehelse

Kom i gang! Hva tenker du på når du hører ordet helse? Har du god fysisk og psykisk helse?

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Hva er helse? Helse handler både om å være frisk eller syk og om tanker og følelser. I dag legger vi stor vekt på opplevelsen av mestring og velvære når vi snakker om helse, og om evnen til å tilpasse seg påkjenningene i hverdagen og livet.

KORT OM

Det er vanskelig å gi en klar definisjon på helse. For de fleste handler helse både om å være frisk eller syk og om tanker og følelser. I 1946 definerte Verdens helseorganisasjon (WHO) helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». Denne definisjonen har blitt kritisert og justert flere ganger. Kritikken går ut på at en «fullstendig tilstand» er vanskelig å oppnå. Vi kan ha god helse selv om ikke alt er perfekt. Mange kritikere har sagt at definisjonen til WHO egentlig handler om lykke, og ikke helse. De siste årene har psykisk helse, eller mental helse, blitt mer vektlagt når vi snakker om helse. Tidligere var det knyttet mye skam til psykisk sykdom. Det var ikke uvanlig å høre om «frynsete nerver» og «sinnssykehus». Disse betegnelsene bruker vi ikke i dag. Å ha en god helse handler om mer enn en frisk kropp, og psykiske helseutfordringer er like vanlige som fysiske.

VIKTIGE BEGREPER

Helse

Helse er evne til å mestre og tilpasse seg påkjenninger i hverdagen og i livet.

Helhetlig menneskesyn

Når vi har et helhetlig menneskesyn, ser vi på mennesket som en helhet med både kropp og følelser.

Livskvalitet

Livskvalitet handler om hva som gir livet verdi og mening. Hva som oppleves som god livskvalitet, varierer fra person til person.

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide er en modell der menneskets behov er delt inn i fem nivåer. De grunnleggende behovene er nederst i pyramiden.

Fysisk helse

Fysisk helse handler om kroppen og hvordan den kan fungere best mulig.

Psykiske helse

Psykisk helse handler om evnen til å mestre tanker og følelser og hvordan vi har det med oss selv og andre.

Salutogenese

Salutogenese er en teori om hva som fremmer god helse og gir økt mestring og livskvalitet.

Folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke befolkningens helse og trivsel og forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse.

H E L S E • Kapittel 1

Te nk o v e r ! Helse og lykke er viktig for mennesker. Hvordan henger helse og lykke sammen?

Mange i den vestlige delen av verden forbinder helse med trening, sunn mat og å holde seg frisk. Derfor kan vi i stor grad kjenne oss igjen i WHOdefinisjonen. Men hvordan vi tenker rundt vår egen helse, er avhengig av hvor i verden vi lever, og hvem og hva vi sammenligner oss med. Vår egen definisjon av begrepet helse er med andre ord preget av kulturen og tiden vi lever i, og av faktorer som alder, miljø og personlighet. I Norge har vi rent vann, generelt trygge og gode boforhold og god tilgang på vaksiner og medisiner. Vi blir sjelden alvorlig syke av sykdommer som lungebetennelse og kikhoste. Derfor er helsedefinisjonen i Norge mer lik WHO-definisjonen fra 1946 enn helsedefinisjonen i andre deler av verden, der levestandarden ikke er den samme som vår.

AKTIVITET Diskusjon: Sitt sammen i grupper og diskuter følgende problemstillinger: • Hva tenker dere om helsedefinisjonen til WHO? Er den realistisk? • Hvilke endringer ville dere gjort i definisjonen? • Kan den samme definisjonen på helse brukes i hele verden?

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Et helhetlig menneskesyn KORT OM

Når vi har et helhetlig menneskesyn, ser vi på mennesket som en helhet med både kropp og følelser.

Noe positivt med WHO-deﬁnisjonen av helse, er at den sier at helse handler om mer enn bare å være frisk. Trivsel og mestring på alle livets områder kommer derfor inn under dette helsebegrepet. Nyere deﬁnisjoner av helse legger ofte mer vekt på opplevelsen av mestring og trivsel og evnen til å tilpasse seg påkjenninger i hverdagen og livet. Hva vi legger i begrepet helse, er med andre ord avhengig av hvordan vi velger å se på mennesket.

Te nk o v e r ! Hva i livet ditt er viktigst når du skal tenke helhetlig rundt helsen din?

I nyere tid har vi hatt en helhetlig tilnærming til mennesket når vi snakker om helse. Vi legger vekt på hele mennesket og ikke bare den syke eller friske delen av mennesket. Å ha et helhetlig menneskesyn når det gjelder helse, er viktig for å ivareta alle menneskers behov best mulig. En person som er fysisk frisk, kan ha dårlig helse hvis han eller hun er mye trist eller redd. Når vi har et helhetlig syn på helse, kan vi bedre hjelpe og forstå andre mennesker.

OPPGAVER 1. Hva tenker du på når du hører «god helse»? 2. Hva mener vi med uttrykket «å tilpasse seg påkjenninger i hverdagen»? 3. Hva innebærer et helhetlig menneskesyn?

H E L S E • Kapittel 1

Livskvalitet KORT OM

Livskvalitet handler om hva som gir livet verdi og mening. Hva vi opplever som god livskvalitet, varierer fra person til person. God livskvalitet gjør oss bedre i stand til å håndtere krevende situasjoner i livet.

Helse er også nært knyttet til begrepet livskvalitet. Livskvalitet handler om å oppleve glede, mening, trygghet, tilhørighet, mestring, interesse og engasjement. Livskvalitet er altså en viktig verdi. To personer med samme skade, funksjonsnedsettelse eller sykdom kan deﬁnere helsen sin veldig ulikt. Den ene kan oppleve å ha god helse fordi hun har god livskvalitet og kan gjøre det hun vil, på tross av den fysiske utfordringen, mens den andre kan oppleve å ha dårlig helse fordi den fysiske tilstanden begrenser henne i hverdagen. Livet er ikke enkelt, og vi må ﬁnne ut hvordan vi best kan leve for å ha det bra. Mye handler om livsinnstilling, og hvordan vi velger å takle medgang og motgang. Du har sikkert hørt om det halvfulle eller halvtomme glasset. En person som har en positiv innstilling, vil si at et glass som er fylt halvveis opp, er halvfullt, mens en som er mer pessimistisk anlagt, vil si at det er halvtomt.

Eksempel

Jon er 17 år. Han er lam fra livet og ned og sitter i rullestol. Jon bor sammen med foreldrene sine og en lillesøster. I tillegg har han en hund som han er veldig glad i. Jon er mye sammen med bestevennen Aksel, og han har mange gode venner i klassen. På fritiden spiller han basketball på et lag for rullestolbrukere, og han spiller trommer. Jon har det bra i hverdagen, selv om han sitter i rullestol og ikke kan være med på alle aktiviteter.

OPPGAVER 1. Hva handler livskvalitet om? 2. Hva tenker du om livskvaliteten til Jon? 3. Har du noen tanker om hva som kunne gjort livskvaliteten til Jon bedre eller dårligere?

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Helse, livskvalitet og behov KORT OM

Maslows behovspyramide er en modell der menneskers behov er delt inn i fem nivåer. De grunnleggende behovene er nederst i pyramiden.

Vi kobler helse og livskvalitet opp mot behov. Vi har alle behov for å spise, drikke, sove, ha et sted å bo, kjenne trygghet og kjærlighet og bli akseptert for den vi er. Psykologen Abraham Maslow delte menneskenes behov inn i fem ulike nivåer som han plasserte i en behovspyramide.

Behov for å realisere seg selv

Maslows behovspyramide

Behov for å bli akseptert og respektert

Behov for kjærlighet og tilknytning

Behov for trygghet

Grunnleggende fysiske behov

Nederst i pyramiden plasserte han de mest grunnleggende behovene, som behovet for å spise, drikke, sove, holde seg varm og unngå skader og smerter. Maslow mente at disse behovene må dekkes før vi kan dekke behov på høyere nivåer i pyramiden. Hvis du for eksempel er veldig sulten eller tørst, er det vanskelig å tenke på noe annet. Da vil du heller ikke kjenne motivasjon eller ønske å dekke andre behov på høyere nivåer i pyramiden.

Te nk o v e r ! Husker du en opplevelse der du var så sulten eller sliten at det eneste du ville var å spise eller sove? Hvordan taklet du denne situasjonen?

H E L S E • Kapittel 1

På neste trinn i pyramiden kommer trygghet og beskyttelse. Her ﬁnner vi behovet for å ha et sted å bo, trygge omgivelser, regler og rutiner. Disse behovene må dekkes før vi kan komme til tredje nivå i pyramiden – nivået som handler om kjærlighet og tilknytning. Alle mennesker har behov for å ha sosialt fellesskap, vennskap og noen å være glad i. På de to øverste nivåene i pyramiden er behovet for å bli respektert og akseptert, og behovet for å realisere seg selv ved å få mulighet til å utvikle og utnytte evnene sine.

Selv om mye forskning støtter Maslows inndeling av menneskers behov, er det også mange som er kritiske til behovspyramiden. Vi vet for eksempel at barn som vokser opp i fattige familier, også har behov for å leke, være kreative og oppleve vennskap og samhold. Vi kan altså bruke Maslows teori som et grunnprinsipp, men må være klar over at den ikke alltid stemmer.

Hvordan henger helse og livskvalitet sammen med behov? Hvis vi skal ha god helse, må vi både holde oss friske og få nok mat og søvn. For mange er det også viktig å kjenne trygghet og tilhørighet og føle at livet er meningsfullt, for at de skal oppleve at de har god livskvalitet. Mange av behovene i Maslows pyramide handler om dette. Hvis vi ikke får dekket alle behovene våre, vil det påvirke helsen vår, hvordan vi har det, og hvordan vi opplever livet og hverdagen. Du kan lese mer om Maslows behovspyramide i Kommunikasjon.

OPPGAVER 1. Hva er grunnleggende behov i Maslows behovspyramide? 2. Hva betyr det å «realisere seg selv»? 3. Maslows måte å deﬁnere menneskers behov på har blitt kritisert. Forklar kort hva kritikken går ut på.

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Fysisk og psykisk helse KORT OM

Som regel deler vi helse inn i fysisk og psykisk helse. Fysisk helse handler om det kroppslige, mens psykisk helse har med tanker og følelser å gjøre og hvordan vi håndterer disse. Når vi skal se på helse i et helhetlig perspektiv, må vi se alle deler av mennesket under ett fordi det fysiske og det psykiske henger tett sammen.

Alle mennesker har både en fysisk og en psykisk helse. Disse henger tett sammen og påvirker hverandre hele tiden. Selv om vi ikke kan skille den fysiske og den psykiske helsen helt fra hverandre, kan det likevel være nyttig å se dem hver for seg for å få en bedre forståelse. Når vi har det bra med oss selv og omgivelsene våre, får vi mer overskudd til å være sosial og holde oss i form. Hvis vi ikke har det bra med oss selv, kan det påvirke helsen på mange måter. For eksempel er ensomhet er en vond følelse som kan tære på humør og krefter, og den kan også gi fysiske plager som magesmerter eller hodepine.

Fysisk helse KORT OM

Fysisk helse handler om kroppen og hvordan den kan fungere best mulig. Den fysiske helsen vår er i stor grad avhengig av at de grunnleggende behovene er dekket.

Maslow pekte på at det er viktig med mat og drikke, søvn og hvile, personlig hygiene og beskyttelse mot kulde og varme. For mange gir et godt og variert kosthold og fysisk aktivitet grunnlag for god fysisk helse. Hvis kroppen i en lang periode ikke får nok og riktig mat og drikke, blir vi slappe og orker mindre. Dersom et barn får for lite næringsrik mat og drikke over lang tid, vil veksten og utviklingen stoppe opp. Fysisk helse handler også om stresshåndtering, gode opplevelser, frisk luft, nok søvn og stimulering. God fysisk helse er ingen garanti for god psykisk helse, men dårlig fysisk helse øker risikoen for dårlig psykisk helse.

Psykisk helse KORT OM

Psykisk helse handler om hvordan vi mestrer tanker og følelser, og hvordan vi har det med oss selv og andre.

For de ﬂeste handler psykisk helse om hvordan vi fungerer og trives i hverdagen. Hvis du ikke føler fellesskap med noen, eller hvis du føler at du ikke får omsorg, kan det føre til at du tenker at det er noe galt med deg. Da kan du bli nedstemt og kanskje redd for å gjøre feil. En følelse av trivsel og mestring i hverdagen, et godt selvbilde og evnen til å utvikle gode vennskap er noe av det som kjennetegner god psykisk helse.

Eksempel

Eira går på vg1 helse- og oppvekstfag. I sommer flyttet hun og familien til et nytt sted. Siden de flyttet i sommerferien, var det vanskelig å bli kjent med noen. Eira var mye lei seg og savnet de gamle vennene sine. Da skolen skulle starte, grudde hun seg. Foreldrene trøstet henne og sa at det er vanlig å grue seg til noe nytt. Skolestarten ble en positiv overraskelse for Eira. De første ukene brukte lærerne mye tid på å etablere et godt klassemiljø. De snakket mye sammen og gjorde forskjellige øvelser for å bli trygge på hverandre. Eira ble raskt kjent med flere i klassen, og hun trivdes med fagene, lærerne og skolen. Da høstferien kom, gledet hun seg til å besøke de gamle vennene, samtidig som hun var glad for de nye vennene og livet på den nye skolen.

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Helse i et helhetlig perspektiv KORT OM

Når vi skal se på helse i et helhetlig perspektiv, må vi se alle deler av mennesket fordi det fysiske og det psykiske henger så tett sammen. Et udekket behov på ett område vil påvirke hvordan du har på det andre områder.

Dersom du får for lite søvn, er det et udekket fysisk behov. Den psykiske helsen vil bli påvirket når du er trøtt og ukonsentrert, og etter hvert kan du bli trist og lei deg. Dersom du føler det slik over tid, vil det påvirke hvordan du tenker på deg selv, og hva du føler for deg selv. Dermed kan du helt uten grunn få negative tanker om deg selv. Kanskje tenker du at du ikke fortjener å ha det bra, eller at du ikke kan være i et fellesskap fordi du er en byrde for andre. Dette kan igjen påvirke deg fysisk ved at du for eksempel får mindre matlyst eller blir lettere syk. Da snakker vi om en negativ spiral. Dersom du sover nok og får dekket de grunnleggende behovene dine, vil du få overskudd til å jobbe bedre på skolen og gjøre ting på fritiden. Dette vil påvirke den psykiske helsen din. Når du opplever at du mestrer hverdagen, vil det bidra til å gi deg et godt selvbilde. Du vil kjenne deg lettere til sinns og få mer overskudd. Da snakker vi om en positiv spiral.

Eksempel

Te nk o v e r ! Kjenner du deg igjen i eksemplet? Hva var grunnen til at Tuva kom inn i en negativ spiral? Hvordan synes du det løste seg for Tuva?

H E L S E • Kapittel 1

Tuva går på vg1 helse- og oppvekstfag. Det er november, mørkt og kaldt. Tuva har lang skolevei og må stå opp tidlig. Den siste tiden har hun tatt ﬂere ekstravakter på jobb etter skolen. Hun jobber for å spare penger til en jakke hun ønsker seg. I tillegg trenger hun penger til julegaver. Det er skikkelig stress! Hun kommer sent hjem, er sliten og føler seg aldri uthvilt. Hun har sjelden tid til venner, trening eller lekser. Matlysten er dårlig, og hun synes det meste er tungt og vanskelig. Tuva tviler på seg selv og sine egne evner, og hun føler at hun ikke strekker til. En søndag Tuva har fri, bestemmer hun seg for å snakke med moren. Hun forteller at hun føler seg sliten. Moren sier at hun har lagt merke til det, og at hun er bekymret for Tuva. Moren foreslår at Tuva kan ønske seg penger til jul. Da trenger hun ikke å jobbe så mye for å spare til jakken. De snakker litt om gaveideer som ikke trenger å koste så mye. Tuva bestemmer seg for å kjøpe noen rammer, skrive ut bilder på papir og lage bildekollasjer til venninnene sine. I samtalen med moren kommer Tuva fram til at hun ikke kan jobbe like mye framover. Hun gruer seg til å si fra, for hun vil ikke skuffe sjefen. Neste gang hun er på jobb, tar hun mot til seg og snakker med sjefen. Samtalen går bra, og Tuva er skikkelig lettet og stolt etterpå. Etter bare noen dager føler hun at livet er enklere, og at hun har det bedre.

AKTIVITET Positiv spiral: Sitt sammen i grupper på tre–ﬁre elever. Diskuter hva som kan snu en negativ spiral til noe positivt. Dere kan gjerne ta utgangspunkt i eksemplet om Tuva. Når dere er ferdige med diskusjonen, lager dere en plakat med stikkord for en positiv spiral. Husk at dere også kan illustrere med tegninger eller bilder.

OPPGAVER 1. Hva mener vi med psykisk og fysisk helse? 2. Hva betyr det at «et fysisk behov er udekket»? 3. Hvorfor er ikke god fysisk helse en garanti for god psykisk helse? 4. Maslows måte å deﬁnere menneskers behov på har blitt kritisert. Forklar kort hva kritikken går ut på.

Et utvidet helsebegrep KORT OM

Helsebegrepet avhenger i stor grad av hvilken holdning vi har til livet. I dag deles helse ofte inn i underkategorier som omfatter både fysisk og psykisk helse: sosial helse, åndelig og kulturell helse og seksuell helse.

Det er en sammenheng mellom den fysiske og psykiske helsen vår, og som vi har sett, kan vi ha god helse selv om vi har en sykdom eller skade. På samme måte kan vi ha dårlig helse selv om vi ikke er syke. Helsebegrepet avhenger i stor grad av holdningen vi har til livet, og hvordan vi håndterer medgang og motgang. En tradisjonell todeling av helse i én fysisk og én psykisk del kan derfor bli for snever. Det er vanlig å dele helse inn i ﬂere underkategorier som omfatter både fysisk og psykisk helse. Vi skiller ofte mellom sosial helse, åndelig og kulturell helse og seksuell helse.

Sosial helse KORT OM

Te nk o v e r ! Hva vil det si å leve under fattigdomsgrensen?

Eksempel

Behov for fellesskap og vennskap hører til i underkategorien sosial helse.

Vi kan oppleve fellesskap og vennskap på ﬂere steder. På skolen møter vi jevnaldrende og inngår i et fellesskap. Sosial helse har ofte sammenheng med bosted og økonomiske forskjeller mellom mennesker. Undersøkelser som Helsedirektoratet har gjort, viser at mennesker som lever under fattigdomsgrensen, har dårligere sosial helse enn dem som har god økonomi. En av grunnene kan være at de ikke kan være med på fritidsaktiviteter, og at de kan havne utenfor fellesskapet.

Marcus bor sammen med faren sin og tre yngre søsken i Oslo. I klassen til Marcus er det mange som spiller fotball. Guttene går på samme fotballag og trener ﬂere ganger i uka. I sommer var de på Norway cup, og i høstferien skal de på treningsleir i utlandet. Marcus har også lyst til å spille på fotballaget, men siden faren jobber turnus, må Marcus ofte hjelpe til hjemme. Dessuten er det dyrt å gå på fotballen. Selv om Marcus spiller med de andre i friminuttene på skolen, går han glipp av det sosiale på treningene. Han føler seg utenfor og slutter etter hvert å være med i friminuttene.

AKTIVITET Diskusjon: Sett dere sammen i grupper og ﬁnn løsninger på hvordan Marcus kan føle seg inkludert i det sosiale fellesskapet med fotballguttene. Kom gjerne med forslag til hva de kan gjøre, slik at Marcus også kan være med på treninger og tur.

H E L S E • Kapittel 1

Åndelig og kulturell helse KORT OM

Te nk o v e r ! Har du en sang som minner deg om noe trist? Et minne om noe som er over, noen som er borte, eller noe annet som gjør deg trist?

Eksempel

Behov for tro, tradisjoner, kultur og et meningsfullt liv hører til i underkategorien åndelig og kulturell helse.

Behovet for åndelig og kulturell helse er ikke alltid så sterkt. Men hvis en person du er glad i, blir alvorlig syk eller dør, kan det være at du får et behov for å se det som har skjedd, i et større perspektiv. Å miste noen man er glad i, kan påvirke både den fysiske og den psykiske helsen. Mange ﬁnner trøst og forståelse i religion eller i kultur – som for eksempel musikk.

Farmoren til Lotte har kreft og har vært syk lenge. Lotte synes det er vanskelig. Hun vil gjerne se bestemoren så mye som mulig, men synes det er vondt å se hvor syk hun er. Farmoren blir stadig svakere og har store smerter som hun forsøker å skjule når Lotte er der. Lotte synger i kor og har et godt fellesskap i kirken. Der kan hun snakke med presten om sorgen over farmorens sykdom. Hun ﬁnner trøst i disse samtalene, og det gjør det lettere for henne å håndtere sorgen.

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Seksuell helse KORT OM

Te nk o v e r ! Har du hatt kjærlighetssorg? Hvordan opplevde du det?

Behov for fellesskap, kjærlighet, trygghet, omsorg og nærhet hører blant annet til i underkategorien seksuell helse.

Seksuell helse er et vidt begrep. Følelsene vi kan få for et annet menneske, kan påvirke både den psykiske og den fysiske helsen vår. Når vi er forelsket, kjenner vi en intens glede og kan føle oss uovervinnelige. Vi opplever at vi mestrer livet og trenger nesten ikke søvn eller mat. Men hvis kjæresten gjør det slutt, kan vi oppleve kjærlighetssorg. Hvis du har hatt kjærlighetssorg, vet du at livet kan være tøft, og at det kan være vanskelig å se lyspunktene i livet mens det står på som verst. Seksuell helse inkluderer også den fysiske delen av helsen, som å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Å være seksuelt aktiv påvirker også den psykiske helsen med gode eller vonde følelser.

Eksempel

Thomas er veldig forelsket i Jonas, og de har ﬂørtet litt den siste tiden. På en fest oppdager Thomas at Jonas ﬂørter med en annen gutt, og utpå kvelden ser han at de kysser. På skolen på mandag får Thomas vite at Jonas og gutten fra festen har vært sammen hele helgen. Thomas blir lei seg. Han blir kvalm og får vondt i magen. Valentina ser at noe er galt. Hun går bort og gir Thomas en klem og ber ham fortelle hva som har skjedd. Tårene triller, og han forteller om forelskelsen og hvordan det føles å bli ditcha.

OPPGAVER 1. Hvordan vil du beskrive din sosiale helse? 2. Skriv noen stikkord om hva som er åndelig og kulturell helse. 3. Hvilke behov hører med til seksuell helse?

H E L S E • Kapittel 1

Helsefremmende tenkning – salutogenese KORT OM

Salutogenese er en teori som legger vekt på hva som fremmer god helse, økt mestring og god livskvalitet. En salutogen tilnærming vil si at vi tenker på hva som er bra for vår egen helse, både fysisk og psykisk.

Før 1960 tenkte vi på helse som å være syk eller frisk. Men fra sekstitallet blir helse sett på som en større helhet som også omfatter hvordan vi har det i hverdagen, både med oss selv og med andre. Sosiologen Aron Antonovsky presenterte begrepet salutogenese. Salutogenese er en teori som legger vekt på hva som fremmer god helse, økt mestring og god livskvalitet. Ordet salutogenese betyr egentlig «helseopprinnelse». En salutogen forståelse av helse sier noe om holdningen vi har til livet. Antonovsky mente at mennesker ikke er syke eller friske, men at vi beﬁnner oss et sted imellom. Hovedprinsippene i teorien til Antonovsky kan oppsummeres med ordene forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet. Forståelse handler om å forstå hva som skaper stress i en situasjon. Hvis du skal ha en prøve på skolen, er det viktig å vite hva du skal ha prøve i, og hvor du kan ﬁnne kunnskapen du trenger. Når du vet dette, er det lettere for deg å håndtere stress knyttet til prøven.

SALUTOGENESE

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Når du har en forståelse, kan du påvirke situasjonen og gjøre den håndterbar. Du kan velge om du vil øve til prøven eller ikke. Når en situasjon er håndterbar, er den mindre stressende. Når du vet hva som er forventet av deg, vil du også være mer motivert til å forberede deg.

Te nk o v e r ! Har du opplevd en vanskelig situasjon der en salutogen forståelse kunne ha vært til hjelp?

Til sist er følelsen av meningsfullhet avgjørende for det enkelte mennesket. Skal vi ha det bra, må vi selv ta tak i krevende situasjoner i livet. Når vi opplever at det gir mening å håndtere utfordringer, har vi det også mye bedre med oss selv. Du har sikkert kjent på følelsen som kommer når du har jobbet hardt og gjort det beste du kan. Du kjenner at du er stolt over din egen innsats. Du er ferdig, og du gjorde ditt beste. Det kan være meningsfullt å forberede seg til en prøve fordi karakteren kan bli bedre og du kan nå de faglige målene du har satt deg. Å håndtere stress og krevende situasjoner med en salutogen forståelse gir deg mulighet til å ta kontroll over eget liv. Dette er helsefremmende tenkning.

Eksempel

Det har vært mye å gjøre på skolen den siste tiden, og Lea henger litt etter i alle fag. Snart er det vår, og hun vet at det blir mange prøver og innleveringer framover. Hun føler seg overveldet og vet ikke hvor hun skal begynne. Da er det enklere å utsette skolearbeidet og se på serier og ﬁlmer i stedet. Lea er stresset og synes det er vanskelig å konsentrere seg. En dag stopper læreren henne på vei ut av klasserommet. Han spør Lea hvordan det går, og sier hun virker umotivert og jobber lite i timene. Lea begynner å gråte og forteller læreren hvordan hun har det.

OPPGAVER 1. Hvordan ble helse deﬁnert før 1960? 2. Hvilke tre deler regner vi som kjernen i en salutogen forståelse av helse? 3. Hvordan vil du beskrive en helsefremmende tenkning?

H E L S E • Kapittel 1

Folkehelse KORT OM

Folkehelse er helsetilstanden til en hel befolkning eller en gruppe av befolkningen.

Til nå har du lest om fysisk og psykisk helse og om hvordan vi kan påvirke vår egen helse. Folkehelse er helsetilstanden til større grupper av befolkningen, for eksempel spedbarn, ungdom, eldre eller kvinner med minoritetsbakgrunn. Folkehelsen henger sammen med hva samfunnet gjør for å legge til rette for at innbyggerne skal ha god helse.

Te nk o v e r ! Hvilke helseforskjeller tror du er knyttet til punktene til høyre? Hvorfor er det slike forskjeller?

Folkehelsen i Norge er god. Det kan vi tolke ut fra at nordmenn har en gjennomsnittlig høy levealder. Hvis vi ser på mindre deler av befolkningen, vil vi oppdage at det er ganske store helseforskjeller. Helseforskjeller er avhengig av • kjønn • sosial bakgrunn og økonomi • hvor du bor • hvilket opprinnelsesland du har

Folkehelsearbeid KORT OM

Folkehelsearbeid er arbeidet som blir gjort i samfunnet for at folkehelsen skal være så god som mulig. Dette arbeidet er styrt av helsemyndighetene.

Helsemyndighetene i Norge består av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Helsemyndighetene har ansvar for å lage lover og retningslinjer for helsearbeid og for å drive med helseopplysning. Dette er grunnlaget for folkehelsearbeidet som skjer lokalt i kommunene. Kommunene har ansvar for å følge opp folkehelsearbeidet. Dette skjer gjennom kommunale tjenester som helsestasjoner, skolehelsetjenester og tilbud til mennesker med psykiske lidelser, nedsatt funksjonsevne, rusproblemer og krevende hjemmesituasjoner. Under koronapandemien i 2020 samarbeidet helsemyndighetene om tiltakene som ble iverksatt. Regjeringen og Stortinget tok beslutninger på bakgrunn av de faglige rådene som kom fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Kommunene fulgte opp og satte i gang tiltakene. Skoler og barnehager ble stengt. Det samme gjaldt idrettsbaner, svømmehaller og kinoer, mens kulturelle og sportslige arrangementer ble avlyst. Det ble vedtatt forbud om å reise på hytta, og folk ble oppfordret til å holde seg hjemme. Alt som ble gjort av myndighetene i denne perioden, var uvanlige tiltak som ikke har vært iverksatt i Norge før. Selv om mange ble frustrerte over at de ikke kunne leve som normalt, for eksempel å dra på trening eller på hytta i påskeferien, forstod de ﬂeste at vi trengte en kollektiv dugnad for å begrense en ukontrollert smitte av koronaviruset. Myndighetene ønsket å begrense smitten, eller mer presist å spre smitten over en lengre periode, for å unngå overfylte sykehus. En av grunnene til det var at det ikke ville være nok utstyr, rom eller personell til å ta seg av mange syke samtidig.

Te nk o v e r ! Hva synes du om det forebyggende helsearbeidet i Norge?

Tiltakene som ble gjennomført i Norge, ble også gjort i en rekke andre land i verden. I noen land var det strengere tiltak enn i Norge, og myndighetene bestemte at alle skulle holde seg inne og gå i hjemmekarantene. Hvis de skulle i butikken eller på apoteket, måtte de ha med en lapp som informerte om hva de skulle, og tidspunktet da de gikk ut. I mange land, spesielt i Asia, ble det påbudt å bruke munnbind. Noen land hadde mindre strenge tiltak, for eksempel Sverige. Her ble ikke skoler eller barnehager stengt, men innbyggerne ble oppfordret til å holde avstand, vaske hender og å holde seg mest mulig hjemme. Når vi skriver dette, vet vi ikke hvordan det vil gå med koronapandemien, verken i Norge eller i resten av verden. Dere ﬁnner mer informasjon om korona på nettstedet til Liv og helse.

OPPGAVER 1. Hvilket ansvar har helsemyndighetene i Norge? 2. Myndighetene i Norge og store deler av verden bestemte at skoler og barnehager skulle stenge under koronapandemien. I tillegg ble folk oppfordret til å jobbe fra hjemmekontor. Hva er dette eksempler på?

Forebyggende helsearbeid KORT OM

Forebyggende helsearbeid er det vi gjør for å hindre at sykdom og skader oppstår.

Vi skiller gjerne mellom forebyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid. Et eksempel på forebyggende helsearbeid er lover og avgifter som regulerer tobakk og alkohol. Det er for eksempel ikke lov å reklamere for tobakk og alkohol i Norge. Vi har egne utsalgssteder for vin og sprit, Vinmonopolet, med strenge statlige reguleringer. Sigaretter og snus blir solgt i anonym innpakning og oppbevart i lukkede skap. Andre eksempler på forebyggende helsearbeid er fartsgrenser, påbudt bruk av bilbelte og promillegrenser i traﬁkken, vaksinasjonsprogram for barn og avgift på sukker.

Eksempel

Juan er på besøk hos venner i Norge. En dag han er i butikken, ﬁnner han verken sigaretter eller vin. Han spør betjeningen og får vite at han må kjøpe sigaretter i kassen. Matbutikken selger ikke vin, og han får høre at det ﬁnnes en egen butikk for vin som heter Vinmonopolet. Juan synes det er merkelig. Det er annerledes enn i Madrid der han kommer fra. Siden klokka er over åtte, får han heller ikke kjøpe øl i butikken. Juan kjøper brus og eplejus og synes de norske reglene er strenge.

AKTIVITET Kartlegging: Kartlegg tilbud i din kommune eller bydel som vi kan regne som forebyggende helsearbeid. Lag en liste, gjerne med bilder, og del med læreren din. L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

Helsefremmende arbeid KORT OM

Te nk o v e r ! Hvilke helsefremmende tiltak kjenner du til i nærmiljøet ditt?

H E L S E • Kapittel 1

Helsefremmende arbeid er tiltak som skal bidra til at vi trives og holder oss sunne og friske.

Eksempler på helsefremmende tiltak er idrettsanlegg, svømmehaller, turstier, ungdomsklubber, eldresenter og ulike kulturaktiviteter som teater og kino. Helsefremmede tiltak gir oss mulighet til å drive med fysisk aktivitet, få gode opplevelser og være en del av et sosialt fellesskap. Mye av arbeidet som helsetjenestene utfører i kommunene, virker også helsefremmende og bidrar til god fysisk og psykisk helse blant innbyggerne. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten jobber med helsefremmende arbeid blant barn, unge, eldre, funksjonshemmede, innvandrere og personer som av ulike grunner har falt utenfor samfunnet.

Eksempel

Milan jobber som barne- og ungdomsarbeider på en skole. Martin går i fjerde klasse. Han er innesluttet og engstelig og snakker ikke med noen på skolen. Skolehelsetjenesten har henvist ham til en barnepsykolog, og en gang i uka er Martin til samtale hos henne. I tillegg har skolen nær kontakt med foreldrene til Martin. Milan får i oppgave å støtte Martin i skolehverdagen. Etter en stund begynner Martin å svare med nikk og kroppsspråk når Milan snakker til ham. Martin får også en støttekontakt i fritiden. Det kan ta lang tid før denne innsatsen bidrar til at Martin begynner å fungere bedre. For Milan og støttekontakten er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på tiltaket for å kunne hjelpe Martin.

AKTIVITET Lag en kampanje: Gå sammen i grupper på tre–ﬁre elever. Finn en sak om forebyggende helsearbeid som engasjerer dere, gjerne fra nærmiljøet. Lag en kampanje eller en presentasjon og vis den for resten av klassen.

OPPGAVER 1. Finn ut noen helsefremmende tiltak som blir gjort på helsestasjoner. 2. Finn ut noen helsefremmende tiltak som blir gjort av skolehelsetjenesten. 3. Finn ut noen helsefremmende tiltak som blir gjort på aldershjem.

Hva har du lært ? Hvordan vil du forklare for noen hva helse er? Skriv ned noen tanker du har gjort deg etter å ha lest dette kapitlet.

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

ag r d n e amm • Helse handler både om å være frisk eller syk og • Helsebegrepet avhenger i stor grad av hvilken om tanker og følelser. I dag legger vi stor vekt på opplevelsen av mestring og velvære når vi snakker om helse, og om evnen til å tilpasse seg påkjenningene i hverdagen og livet.

• Når vi har et helhetlig menneskesyn, ser vi på mennesket som en helhet med både kropp og følelser.

• Livskvalitet handler om hva som gir livet verdi og mening. Hva vi opplever som god livskvalitet, varierer fra person til person. God livskvalitet gjør oss bedre i stand til å håndtere krevende situasjoner i livet. • Maslows behovspyramide er en modell der menneskers behov er delt inn i fem nivåer. De grunnleggende behovene er nederst i pyramiden.

• Som regel deler vi helse inn i fysisk og psykisk helse. Fysisk helse handler om det kroppslige, mens psykisk helse har med tanker og følelser å gjøre, og hvordan vi håndterer disse. Når vi skal se på helse i et helhetlig perspektiv, må vi se alle deler av mennesket under ett fordi det fysiske og det psykiske henger tett sammen.

• Fysisk helse handler om kroppen og hvordan den kan fungere best mulig. Den fysiske helsen vår er i stor grad avhengig av at de grunnleggende behovene er dekket.

• Psykisk helse handler om hvordan vi mestrer tanker og følelser, og hvordan vi har det med oss selv og andre.

• Når vi skal se på helse i et helhetlig perspektiv, må vi se alle deler av mennesket fordi det fysiske og det psykiske henger så tett sammen. Et udekket behov på ett område vil påvirke hvordan du har på det andre områder.

H E L S E • Kapittel 1

holdning vi har til livet. I dag deles helse ofte inn i underkategorier som omfatter både fysisk og psykisk helse: sosial helse, åndelig og kulturell helse og seksuell helse.

• Behov for fellesskap og vennskap hører til i underkategorien sosial helse.

• Behov for tro, tradisjoner, kultur og et meningsfullt liv hører til i underkategorien åndelig og kulturell helse.

• Behov for fellesskap, kjærlighet, trygghet, omsorg og nærhet hører blant annet til i underkategorien seksuell helse.

• Salutogenese er en teori som legger vekt på hva som fremmer god helse, økt mestring og god livskvalitet. En salutogen tilnærming vil si at vi tenker på hva som er bra for vår egen helse, både fysisk og psykisk.

• Folkehelse er helsetilstanden til en hel befolkning eller en gruppe av befolkningen.

• Folkehelsearbeid er arbeidet som blir gjort i samfunnet for at folkehelsen skal være så god som mulig. Dette arbeidet er styrt av helsemyndighetene.

• Forebyggende helsearbeid er det vi gjør for å hindre at sykdom og skader oppstår.

• Helsefremmende arbeid er tiltak som skal bidra til at vi trives og holder oss sunne og friske.

Arbeidsoppgaver

Beskriv hva du legger i begrepene god helse og dårlig helse. 3

Vanene dine påvirker både den fysiske og den psykiske helsen din. På samme måte som du kan påvirke den fysiske helsen din positivt, kan du styrke den psykiske helsen din. På nettsidene til helsenorge.no kan du lese om hva du kan gjøre for å få en god psykisk helse. Lag en oversikt over rådene som blir gitt.

Fire av fem nordmenn beskriver helsen sin som god, selv om mange av disse lever med kroniske helseplager. Hva kan være årsaken til at de ﬂeste opplever at de har god helse? 4

Ta utgangspunkt i Maslows behovspyramide og lag din egen behovspyramide. Hva er viktig for deg, og hva er mindre viktig? Finn bilder som viser dine behov på de ulike nivåene. Bruk et stor ark og plasser bildene på de ulike nivåene. Heng de visuelle behovspyramiden opp i klasserommet.

5 6

God helse er ikke det samme for alle. Hva vi anser som god helse, kan avhenge av blant annet alder, familiesituasjon, personlighet og nærmiljø. Hvordan påvirker disse faktorene din opplevelse av å ha en god helse?

På nettstedet ung.no kan du lese om ungdom og psykisk helse. Bruk informasjonen du ﬁnner her, og skriv litt om a) hva du selv kan gjøre hvis du har det vanskelig og sliter psykisk. b) hvordan du kan være en god venn når en du kjenner og bryr deg om, har det vanskelig.

En rekke kommuner har frisklivssentraler. En frisklivssentral er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Gå inn på helsenorge.no og ﬁnn ut hva en frisklivssentral kan hjelpe med.

I arbeidslivet vil en helsefremmende tilnærming innebære en ny rolle for deg som fagperson. Du vil ofte få en veilederrolle gjennom samtale, åpenhet og samhandling med den eller de du skal jobbe med. Finn ut hvordan en helsefremmende tilnærming blir gjort i et yrke du kan tenke deg å vite mer om.

L I V O G H E L S E • Fysisk og psykisk helse

H E L S E â&#x20AC;˘ Kapittel 2

K APIT TEL 2

Helse og livsstil DU SKAL KUNNE • vurdere hva som fremmer psykisk og fysisk helse, og hvordan man kan forebygge livsstilssykdommer og hindre smitte • drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre sin egen helse og folkehelsen

DU SKAL LÆRE OM

unges helse og livsstil selvtillit, selvbilde og selvfølelse seksualitet og rus livsstil og livsstilssykdommer

Kom i gang! Hvordan er livsstilen din i dag sammenlignet med for fem år siden? Velger du livsstilen din selv?

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

Unges helse og livsstil Livsstil handler om hvordan vi lever livet vårt. Det handler om valgene vi gjør, og hvordan disse påvirker helsen vår.

KORT OM

Te nk o v e r ! Har du noen vaner som påvirker helsen din på en positiv måte? Hva med vaner som påvirker helsen negativt?

Begrepet livsstil ble etablert på1970-tallet da ulike forskere begynte å se nærmere på sammenhengen mellom levevaner og helse. Det ble tydelig at valgene vi gjør, og hvordan vi lever, er med på å påvirke hvordan vi har det. Livsstilen påvirker med andre ord helsen. Hvis vi er lite fysisk aktive, røyker, spiser usunt og sover lite over tid – eller kort sagt har en usunn livsstil – vil vi få dårligere helse. En positiv endring i livsstilen kan virke helsefremmende og føre til bedre helse. På en måte kan vi si at livsstil handler om hvilke vaner vi har, og hvilke valg vi gjør i hverdagen. Og akkurat som vi kan endre vaner, kan vi endre livsstilen vår. Den kan endres både til det bedre og til det verre. Å endre livsstilen til det bedre er ofte vanskeligere og mer krevende enn å endre den til det verre. Men det er ikke umulig! Vi skal se nærmere på hvordan vi kan gjøre nettopp det.

VIKTIGE BEGREPER

Helse

Helse er evne til å mestre og tilpasse seg påkjenninger i hverdagen og i livet.

Fysisk helse

Fysisk helse handler om kroppen og hvordan den kan fungere best mulig.

Psykisk helse

Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker og følelser, og hvordan vi har det med oss selv og andre.

Livsstil

Livsstil handler om hvordan vi lever livet vårt i det daglige. Livsstilen har innvirkning på helsen og kan føre til sykdom.

Livsstilssykdom

Livsstilssykdom er sykdom som henger sammen med livsstilen vår, for eksempel hjerteog karsykdommer, overvekt og type 2-diabetes.

Livsstilsfaktor

Livsstilsfaktor er noe som vi kan gjøre noe med selv, og som påvirker helsen, for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, søvn og stress.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er å bruke kroppen aktivt, for eksempel gjennom lek, turgåing, trening, friluftsliv eller arbeid.

Stress

Stress er en tilstand som øker spenningsnivået i kroppen, og som regel noe du skaper selv.

Press

Press kommer fra andre som forventer noe og stiller krav til deg.

H E L S E • Kapittel 2

Te nk o v e r ! Hvor mye tid bruker du foran en skjerm i løpet av en dag? Hvordan tror du all skjermbruken påvirker helsen vår?

Faktorer som påvirker helse og livsstil KORT OM

Vi har alle ansvar for vår egen livsstil og for å ta vare på vår egen helse. Det er mange faktorer som påvirker livsstilen vår.

Familien spiller en viktig rolle for hvilke vaner vi tilegner oss i oppveksten, og er med på å forme livsstilen vår. Vaner vi har med oss hjemmefra, kan for eksempel være knyttet til kosthold og fysisk aktivitet. Etter hvert påvirkes livsstilen vår mer av folk utenfor familien. Når du begynner på skolen, og særlig i ungdomstiden, blir vennene viktige. Du kan oppleve at det er et stort sprik mellom livsstilen fra oppveksten og livsstilen du møter gjennom venner. Noen drikker brus hver dag, mens andre er vant til å kose seg i helgene. Andre variasjoner kan være leggetid og hvor mye søvn vi får, eller hvor mye tid vi bruker på skole eller jobb, på trening og i naturen.

Eksempel

Kajsa er 17 år og går på videregående. Når hun kommer hjem fra skolen, vil hun slappe av litt før hun begynner på leksene. Hun pleier å legge seg på sofaen med mobilen. Av og til sovner hun, og av og til ser hun noen episoder av en serie hun følger med på. Etter middag ser hun gjerne et par episoder til, snakker med venner og følger med på sosiale media. Før Kajsa kommer i gang med leksene, er klokka blitt over ni. Hun er ofte trøtt og synes det er vanskelig å komme i gang. Hun har sluttet på håndballen og er mye hjemme i ukedagene.

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

I en kortere periode kan du utsette kroppen for ganske store påkjenninger uten at det går noe særlig utover helsen. Kroppen tåler for eksempel at du sover litt lite noen netter på rad. Men om du sover lite over lengre tid, blir det ofte vanskeligere å få gjort det du skal i hverdagen. Det kan også påvirke humøret, konsentrasjonsevnen og energinivået – med andre ord både den fysiske og den psykiske helsen din. På samme måte kan du klare mye trening eller mye jobb. Men hvis belastningen blir for stor, og du ikke får hvilt eller hentet deg inn, kan du bli sliten eller syk. Balanse i hverdagen er viktig for en god helse, både den fysiske og den psykiske.

AKTIVITET Faktorer som påvirker livsstil og helse: Gå sammen i grupper og lag en oversikt over faktorer som påvirker livsstilsvalg og helse. Velg ut tre faktorer og presenter disse for resten av klassen.

OPPGAVER 1. Forklar begrepet livsstil med egne ord. 2. Gi noen eksempler på hvordan livsstilen kan påvirke helsen. 3. «Livsstil dreier seg i stor grad om å ta valg.» Forklar hva dette betyr.

Ungdomstiden KORT OM

I ungdomstiden er det vanlig å være lett påvirkelig. Ungdommer er i en livsfase der de blir selvstendige, tar egne valg og er nysgjerrige og utforskende. Mange opplever å bli utsatt for stress og press.

Det er ﬂere faktorer som påvirker livsstilen vår, og i ungdomstiden er påvirkningen fra venner og miljøer utenfor familien viktig. I ungdomstiden blir vi utsatt for ulike former for stress og press, blant annet fra familien, skolen, venner og sosiale medier.

Eksempel

Filip går andre året på videregående og trives godt. I førsteklasse ble han med i en gjeng som planlegger russefeiringen. De har bestemt seg for at de ikke skal ha buss, men heller bruke penger på russeeffekter, fester og en tur til Hellas etter andreklasse. Filip vet at russetiden er dyr, så han bestemmer seg for å ﬁnne en jobb. Han er heldig og får jobb i en matbutikk. Der jobber han tre kvelder i uka ved siden av skole, lekser, trening og venner. Han merker at han er trøtt og har problemer med å konsentrere seg på skolen. Hjemme er Filip irritabel, og det skal lite til før han kjefter på moren og lillebroren. Han har mindre tid til å øve til prøver og gjør det dårligere på skolen. På treningen er han sliten, og han har blitt satt på benken ﬂere ganger den siste tiden. Han føler seg dårlig og har vondt overalt. En dag går Filip til helsesykepleieren på skolen. Hun spør hvordan hverdagen er, og Filip forteller om stresset og hvordan han har det. Helsesykepleieren sier at han krever for mye av seg selv, og at han presser seg for hardt.

AKTIVITET Gi råd: Sitt sammen i par. Hvilke råd vil dere gi til Filip? Én spiller rollen som helsesykepleier, og én spiller rollen som Filip. Etterpå bytter dere roller.

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

Stress KORT OM

Stress kan være både positivt og negativt. Stress er en tilstand som øker spenningsnivået i kroppen, og noe du som regel skaper selv.

De aller fleste av oss har kjent på følelsen av stress i kroppen. Stress er ikke nødvendigvis noe negativt. Vi deler ofte stress inn i negativt og positivt stress. Av og til kan det faktisk være viktig å kjenne på litt stress for å få ting gjort. Dette er en form for positivt stress. Andre ganger kan stresset bli så overveldende at vi ikke får gjort noe. Da er det snakk om negativt stress. Stress er en tilstand i kroppen som vi som regel skaper selv. Helsedirektoratet definerer stress slik: «Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig, men snarere som nødvendig.» Stress øker med andre ord spenningsnivået i kroppen og kan være nødvendig for at vi skal klare å takle en situasjon. Stress kan gjøre deg mer våken, klar og beredt til å gå løs på oppgaver. Det er viktig at du blir kjent med hvordan kroppen din reagerer når stressnivået øker. Stressnivået kan også bli så høyt at du blir sliten og i verste fall syk. Da er det snakk om negativt stress, og slike situasjoner kan være vanskelige å takle. Her er noen symptomer på negativt stress:

• fysisk: smerter i magen, brystet og hodet, stiv i nakken og skuldrene, skjelvinger i kroppen • mentalt (i hodet): dårlig konsentrasjonsevne, dårlig hukommelse, vanskelig for å samle tankene om én ting, mye bekymringer • endret oppførsel: mye dårlig humør, hissig, irritabel, vanskelig å slappe ordentlig av, endring i matinntak, søvnvansker, liten interesse for det som skjer rundt, følelse av være ulykkelig, rastløshet, neglebiting eller andre uvaner.

Press KORT OM

Press kommer fra andre som har forventninger og stiller krav til deg. Press oppleves sjelden som noe positivt, men av og til kan det likevel være bra med litt press. Hvis du har mistet troen på at du kan klare noe, kan det være bra med litt press fra noen som har tro på deg.

Press kan komme fra mange kanter og oppleves sjeldent som noe positivt. Av og til kan det likevel være bra med litt press. Dette gjelder kanskje særlig hvis du ikke tror på deg selv. Da kan det ha stor betydning at noen som har troen på deg, presser deg litt, slik at du blir utfordret til å gjøre noe du ellers kanskje ville latt være å gjøre. Dersom presset får deg til å gjennomføre, vil du oppleve mestring. Mestringsfølelse er en god følelse og kan bidra til at du får større tro på deg selv. Da kan du oppleve at det er enklere neste gang du skal gjennomføre noe lignende.

Eksempel

Te nk o v e r ! Hvordan tror du Kim føler seg etter at han er ferdig med presentasjonen?

Kim skal ha en presentasjon for klassen, og han gruer seg skikkelig. Han vurderer om han skal la være å komme til timen, eller om han skal spørre læreren om han kan slippe eller bare ha presentasjonen for henne. Kim snakker med læreren som sier at hun ønsker at Kim skal holde den foran hele klassen. Læreren forteller at hun har tro på at Kim kan gjøre det bra. Hun oppfordrer ham til å lage et manus som han kan lese fra, slik at han slipper å huske alt han skal si. Kim bruker hele kvelden på å forberede seg. Han skriver ned det han skal si, og gjør ferdig selve presentasjonen. Kim snakker også med Marius, som er bestevennen i klassen. De blir enige om at Marius skal sitte på første rad i klasserommet, og at Kim kan se på ham for å få støtte og hjelp hvis han står fast. Kim møter opp til timen og begynner på presentasjonen. Han synes hele situasjonen er veldig vanskelig. Han rødmer, skjelver i stemmen, glemmer å puste og blir varm og kald om hverandre, men han gjennomfører. Når Kim er ferdig, klapper klassen, og han får ros fra medelevene og læreren.

I eksemplet med Kim var utfallet positivt. Kim fikk støtte fra læreren og medelevene, og alt skjedde i kontrollerte former. I utgangspunktet opplevde Kim presset som negativt, men han endte opp med å gjennomføre noe han ikke trodde han ville klare. I dette tilfellet var det flere ting som spilte inn. Læreren til Kim hadde tro på at han ville klare å gjennomføre presentasjonen. Hun kjente Kim godt nok til å vite at han antakelig ville takle situasjonen og lage en presentasjon han ville være stolt av å gjennomføre. Læreren var også bevisst på å støtte Kim underveis og gi ham råd. I en presset situasjon er det viktig å vite at man har støtte, og Kim fikk støtte både fra læreren og fra vennen Marius.

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

Press kan også føre til situasjoner der den som blir presset, ikke takler det. Når vi legger press på andre, må vi tenke oss godt om og vite hva vi gjør. Dette gjelder blant annet på sosiale medier, en arena der barn og unge blir utsatt for mange typer press, blant annet kroppspress. I dag har de aller fleste ungdommer sin egen mobiltelefon og datamaskin. De fleste har konto på forskjellige sosiale medier som Snapchat, Instagram, Tiktok osv., og mange følger ulike bloggere. Personer som er kjent gjennom sosiale medier, kaller vi for påvirkere eller influencere. I sosiale medier kan folk velge hvordan de vil framstå, og de kan presentere seg selv slik de ønsker. Det er lett å få inntrykk av at alle andre er vellykkede, noe mange kan oppleve som et negativt press.

Eksempel

Te nk o v e r ! Hva kan skje hvis Amalie sender nakenbilde til Peter? Hun er 16 år, har hun lov til å gjøre det?

Peter og Amalie har valgfag i samme klasse. De sitter ved siden av hverandre og jobber ofte sammen. De skravler og har det gøy, men får også gjort det viktigste. De siste ukene har de også begynt å ﬂørte på snap. Forrige helg var de på fest og hang sammen mesteparten av kvelden. En dag sender Peter en snap til Amalie og spør om hun ikke kan sende et bilde av seg selv uten klær. Han skriver at hun skal få bilder av ham, hvis hun sender av seg selv. Amalie vil gjerne ha bilde av Peter, men hun kjenner at hun er usikker på å sende bilde av seg selv. Hun er redd for at han ikke kommer til å synes hun har bra nok kropp, eller at bildet er teit. I tillegg er hun redd for at Peter skal vise det til kompisene, som hun ikke har lyst til å vise seg naken for.

AKTIVITET Lag en spørreundersøkelse: Sitt i grupper og lag en spørreundersøkelse om kroppspress. Finn ut hvilke spørsmål dere vil stille. Etterpå samler dere spørsmålene fra hele klassen i en anonym spørreundersøkelse. Dere kan gjennomføre undersøkelsen i klassen eller for andre på skolen. Husk at den må være anonym for at dere skal få gode svar. Når undersøkelsen er gjennomført, samler dere resultatene og lager statistikk over funnene. Statistikken kan dere for eksempel lage som søylediagram eller sektordiagram. Dere ﬁnner mer informasjon om hvordan dere lager statistikk på nettet.

OPPGAVER 1. Forklar hva vi mener med stress, og gi noen eksempler på at stress kan være positivt eller negativt. 2. Forklar hva vi mener med press, og gi et eksempel på at press kan være positivt. 3. Hva kjennetegner kroppspress?

H E L S E • Kapittel 2

LES MER

Deling av bilder Vi har lov til å legge ut bilder av oss selv på sosiale medier. Når vi selv legger ut bilder, har vi en viss kontroll over dem og hvem som mottar eller kan se dem. Vi kan også fjerne bilder fra nettet hvis vi ønsker det. Vi har derimot ikke lov til ta bilde av eller filme andre uten at de samtykker til det. Hvis vi i tillegg deler disse bildene eller filmene, kan vi bli straffet. Straffen vil være streng hvis bildene er støtende, det vil si hvis de viser noen i en situasjon de ikke ønsker å bli avbildet i, eller hvis mottakeren reagerer på dem. Et eksempel kan være bilder som viser noen som er helt eller delvis avkledd. Hvis du har bilder av seksuell karakter og den som er avbildet er under seksuell lavalder (16 år), kan du bli dømt for å vise eller ha bilder som seksualiserer barn, det som tidligere ble kalt for barnepornografi. Du kan lese mer om nettvett på reddbarna.no.

Selvtillit, selvfølelse og selvbilde KORT OM

Te nk o v e r ! To elever har fått samme karakter på en prøve. Hvordan tror du en person med høy selvtillit vil takle dette sammenlignet med en person med lav selvtillit?

Selvtillit, selvbilde og selvfølelse beskriver hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi tenker om oss selv. Selvtillit handler om hvordan du vurderer dine egne prestasjoner. Selvtilliten kan variere fra høy til lav.

Hvordan vi har det med oss selv, har mye å si for hvordan vi har det med andre, og livsstilen vi fører. Vi bruker ofte begreper som selvtillit, selvbilde og selvfølelse for å beskrive hvordan vi ser på og hva vi tenker om oss selv. Både selvbildet, selvfølelsen og selvtilliten kan variere opptil ﬂere ganger i løpet av en dag. Det har som regel sammenheng med hvor vi er, hva vi gjør, og hvem vi er sammen med. Det kan være vanskelig å skille disse begrepene fra hverandre. Alle tre kan påvirke hvilke valg vi tar, og hvilken livsstil vi velger. Hvis du lykkes med en oppgave og synes at du har prestert godt, hjelper det på selvtilliten. Hvis du derimot har mislyktes med en oppgave og synes at du ikke får det til, fører det gjerne til at selvtilliten synker. Selvtilliten står altså alltid i forhold til noe. Men to personer kan vurdere den samme prestasjonen forskjellig. En person med høy selvtillit vil for eksempel ofte vurdere en god prestasjon som nettopp god, mens en person med lav selvtillit kanskje heller vil si at den gode prestasjonen skyldes ﬂaks.

Eksempel

Adam er 16 år og trives dårlig på skolen. Han ﬁkser ikke skolearbeidet og får dårlige karakterer. For ikke å framstå som dum og for at de andre ikke skal oppdage at han ikke får til fagene, prøver han å få oppmerksomhet på andre måter. Han tuller og er urolig i timene. Det fører til at han får mye kjeft av lærerne, og skoledagen er ikke særlig lystbetont.

AKTIVITET Diskusjon: Sitt sammen i grupper på to–tre elever. Hvordan tror dere skolen påvirker selvtilliten til Adam? Hvordan kan han få bedre selvtillit når det gjelder skolen? Skriv ned stikkord og ta en større diskusjon i klassen etterpå.

H E L S E • Kapittel 2

Selvfølelse og selvbilde KORT OM

Selvbilde og selvfølelse henger sammen og handler om hva du tenker om deg selv og verdien du har som menneske.

Selvbilde og selvfølelse handler ikke om hvordan vi presterer, men om hva vi tenker om oss selv og hvilken verdi vi har som menneske. Hvis du har god selvfølelse og et godt selvbilde, kan du prestere dårlig og samtidig være trygg på at du er verdifull, og at andre setter pris på deg. Dette krever at du har erfaringer med å samhandle med andre mennesker som har gitt deg en følelse av at du er viktig og har en verdi fordi du er den du er. Selvfølelsen og selvbildet har å gjøre med hvem du er som person, og det har ingenting med prestasjonene dine å gjøre. For å bygge god selvfølelse og et godt selvbilde er det viktig at du prøver å godta deg selv som du er, og at du kjenner at du er viktig og verdifull. Menneskene du har rundt deg, spesielt de som står deg nærmest, kan hjelpe deg med dette ved å vise at de setter pris på deg. Det er viktig med bekreftelse fra andre. For å få god selvfølelse og et godt selvbilde må du være sammen med mennesker du er trygg på, og som bryr seg om deg og får se deg som den du er.

Eksempel

Etter skolen spiller Adam fotball før han går hjem. Han elsker det og gjør det så ofte han kan. Fordi han spiller så ofte, har han blitt en av de beste på laget. På fotballbanen vet Adam at han er god, og han gleder seg alltid både til treninger og kamper. Før hver kamp setter trenerne opp en oversikt over spillere. Adam vet at han er blant dem som blir tatt ut til å spille på hver eneste kamp. Denne sesongen har Adam blitt kaptein på laget. Det gir ham et ekstra ansvar. Under kampene gir han beskjeder til de andre spillerne og roser og oppmuntrer dem. Han merker at de andre på laget hører på det han har å si. Etter den siste kampen kommer hovedtreneren bort til ham og sier: «I dag var du god, Adam. Gutta hører på deg, og du ﬁkk dem til å stå på da vi lå under med ett mål. Veldig bra!» Adam er stolt og glad når han går inn i garderoben.

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

AKTIVITET Diskusjon: • Hvordan tror dere selvbildet og selvfølelsen til Adam er på skolen sammenlignet med på fotballbanen? • Hvordan kan han få bedre selvbilde og selvfølelse i skolesammenheng? • Tror dere selvtilliten kan påvirke selvbildet og selvfølelsen? Og tror dere påvirkningen kan gå den andre veien?

Selvpresentasjon KORT OM

Te nk o v e r ! Kan du tenke deg noen fordeler og ulemper ved å forandre måten man framstår på, eller selvpresentasjonen, slik Emilie har gjort her?

Eksempel

Selvpresentasjon handler om hvordan du velger å framstille deg selv, og hvordan du ønsker at andre skal oppfatte deg. Selvpresentasjon viser ikke nødvendigvis hvem du egentlig er, eller hvordan du har det.

Det er kanskje vel så viktig å snakke om selvpresentasjon som selvtillit, selvfølelse og selvbilde. Selvpresentasjon handler om hvordan vi velger å framstille oss selv, og hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss. Det er ikke alltid en sammenheng mellom selvbildet og selvpresentasjonen. Noen kan for eksempel ha et utseende eller en stil som skjuler hvordan de egentlig har det. Selvpresentasjon er et relativt nytt uttrykk i det norske språket og har kanskje blitt mest brukt i forbindelse med sosiale medier. På sosiale medier kan vi velge å vise fram en fasade, vi kan bruke ﬁlter på bilder, og vi kan velge hvilken historie vi vil fortelle om oss selv, eller hvilken virkelighet vi ønsker å vise fram. Hvis vi ikke får nok «likes», kan vi velge å fjerne et bilde og den delen av virkeligheten.

Emilie og Therese er 16 år og går i første på videregående. Da de begynte på skolen, var de bestevenninner og kjempeglade for å komme i samme klasse. Nå er de nesten ikke sammen lenger. Emilie har begynt å henge med elever i vg3, og Therese synes hun har forandret seg. Emilie har endret stil og oppførsel, og hun er ikke den samme jenta som Therese likte å være sammen med. For Therese virker det som om Emilie gjør seg dummere enn hun er, og hun ser at hun får mye oppmerksomhet – spesielt blant gutta. Emilie er alltid først ut når det ringer, og hun har alltid har noen å være sammen med i friminuttene.

OPPGAVER 1. Hva er forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse? 2. Hva kjennetegner begrepet «selvpresentasjon»?

H E L S E • Kapittel 2

Seksualitet og rus KORT OM

Ungdomstiden er en tid som for mange handler om å bli kjent med seg selv og ta mer selvstendige valg. Mange unge havner i situasjoner der de må ta valg knyttet til seksualitet og rus, og av og til opplever de at disse valgene kan ha sosiale konsekvenser.

Ungdomstiden er en tid som for mange handler om å bli kjent med seg selv og ta egne valg. Dette er positivt hvis det fører til at man lærer seg å sette grenser for seg selv og andre. Men mange ender også ofte opp med å ta valg de egentlig ikke vil ta, for å bli akseptert og ikke skille seg ut. Som ungdom må du ofte ta valg knyttet til seksualitet og rus. Hvilke holdninger du har til seksualitet og rus, vil påvirke valgene du tar, og hvilken livsstil du fører. I ungdomstiden er det naturlig å bli forelsket og føle seg tiltrukket av andre. Det er også naturlig å utforske sin egen seksualitet, og noen ønsker også å eksperimentere og teste ut ulike sider ved seksuallivet. Det kan være ﬁnt å ha seksuelle opplevelser med andre, men det krever trygghet og tillit, og ingen skal bli presset til å gjøre noe de ikke vil. Samleie krever samtykke, og det er ulovlig å ha samleie med noen som ikke vil, er overstadig beruset eller sover. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år.

Eksempel

Etter at Emilie begynte å henge mer med dem på vg3, har hun og Therese sklidd fra hverandre. Emilie kommer ofte sent på skolen, og det er ikke alltid hun kommer inn i klasserommet. En morgen ser Therese to jenter fra vg3 på bussen til skolen. De to jentene prater og fniser, og hun hører at de snakker om noen og viser hverandre bilder. Etter hvert forstår Therese at det er Emilie de snakker om, og at bildene de ser på, er tatt på en fest der noen har sex. De bruker ord som «slut» og sier at «hun er den drøyeste jenta i første». Da Therese kommer på skolen, bestemmer hun seg for å ﬁnne Emilie. Hun fortsetter å lete etter at det har ringt inn, og ﬁnner henne til slutt på toalettet. Der sitter hun alene og gråter.

AKTIVITET Diskusjon: • Hvordan tror du det er det å være Emilie nå? Hva med Therese? Hvilke valg står de overfor? • Hva synes du om det vg3-jentene har gjort? Og hva med gutten som har sex med Emilie?

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

LES MER

Ensomhet og «fear of missing out» Dessverre er det en del unge som føler seg ensomme og utenfor det sosiale fellesskapet. De har få å være sammen med og sliter med å ﬁnne sin plass sosialt på skolen og i fritiden. Andre har mange venner og er sosiale, men føler seg ensomme og utenfor likevel. Hva kan grunnen være til det? En viktig årsak er sosiale medier. På sosiale medier har man mulighet til å følge med på alt alle gjør. Da opplever noen at de ikke har like mange meningsfulle opplevelser og erfaringer som venner og andre de følger. De får ikke være med der det skjer, og får følelsen av å gå glipp av mye. Dette kalles ofte «fear of missing out» (forkortet FOMO), eller på norsk: frykten for å gå glipp av noe. Dette er en slags frykt for at andre skal ha opplevelser som du selv ikke får med deg. For å være sikker på at du ikke skal gå glipp av noe, kan du bli avhengig av sosiale medier. All oppmerksomheten på det andre gjør, slik det blir framstilt på sosiale medier, kan lett skape følelsen av å være utenfor.

Rus KORT OM

I ungdomstiden blir mange stilt overfor valget om å bruke rusmidler før de har lov, og mange må også ta stilling til om de skal bruke ulovlige rusmidler.

I Norge er det 18-årsgrense for å kjøpe og drikke vin og øl, og det er 20-årsgrense for å kjøpe og drikke sprit. Det er forbudt å bruke narkotika. En del unge prøver rusmidler før de er gamle nok, og noen prøver også ulovlige rusmidler som marihuana og hasj. Ulovlig bruk av rusmidler kan få konsekvenser som at foreldre, barnevern og politi kobles inn. Det kan også få konsekvenser for hvordan vennegjengen ser på deg.

Te nk o v e r ! Har du kjent et press for å bruke rusmidler?

Ungdomstiden er en tid som for mange handler om identitet og å ﬁnne ut hvem de er. Det kan også være en tid preget av eksperimentering og utprøving. For mange er ungdomstiden krevende. Det er viktig å passe inn sosialt, og i tillegg skal du prestere både på skolen og i fritiden. Samtidig skal du ﬁnne en retning for framtiden og begynne å forme livsstilen du ønsker. Noen tyr til rus for å takle stresset og presset utenfra. Dessverre er dette en løsning som bare hjelper på kort sikt – det er og ingen god og varig måte å løse problemer på.

AKTIVITET Diskusjon: Hvordan er rusbruken blant ungdom der du bor? Diskuter dette i klassen eller i grupper. Hva ruser ungdommer seg mest på? Er det forskjell på gutter og jenter? Finn informasjon på nettet eller gjennomfør intervjuer med ungdomsarbeidere, miljøarbeidere eller andre som jobber i ungdomsmiljøer.

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

Eksempel

Robin går på videregående og spiller ishockey på fritiden. Nå er han skikkelig skolelei og har lyst til å gjøre andre ting som er mer spennende. I helgene er det ofte fest, og Robin er ofte med. Han er glad i å feste og liker følelsen av å miste kontroll og hemninger når han drikker. Nå har hockeysesongen begynt, og det er kamper nesten hver helg. Treneren til Robin aksepterer ikke at guttene kommer uopplagte og slitne på kamp. Robin vil ikke skuffe treneren, og han ønsker å gjøre det bra på banen. Men han har ikke lyst til å slutte å gå på fest, og festene er ikke like morsomme når han er edru. Oliver, en av guttene på laget, sier til Robin at han kan ta litt amfetamin, for da trenger han ikke så mye alkohol. Selv kan Oliver holde det gående langt utover natten når han bruker amfetamin. Han har ikke like stort behov for søvn, og han er heller ikke i dårlig form neste dag. Ifølge Oliver er det bare fordeler med å bruke amfetamin framfor å drikke.

AKTIVITET Rollespill: Gå sammen i grupper på tre. Én er miljøterapeut, én er Oliver og én Robin. Dere skal ha en samtale der miljøterapeuten skal prøve å få guttene til å endre syn på rusmidler. Hver av dere skriver ned stikkord til sin rolle. Prøv å få frem følgende dilemmaer i samtalen: • Hvilke valg står Robin ovenfor? • Hvilke argumenter har Oliver? • Hvilke konsekvenser kan Robins valg få? • Hvordan kan miljøarbeideren påvirke Robin til å gjøre en positiv endring?

OPPGAVER 1. Hva er seksuell lavalder i Norge? 2. Hva er aldersgrensen for å kjøpe alkohol i Norge? 3. Hvilke lover gjelder for narkotika i Norge?

H E L S E • Kapittel 2

Livsstil og livsstilssykdommer KORT OM

Mange faktorer påvirker livsstilen og helsen. Sykdommer som har sammenheng med livsstilen vår, kaller vi livsstilssykdommer.

I dette kapitlet har du lest om ulike faktorer som påvirker livsstil og helse. Mange av valgene vi gjør i hverdagen, påvirker helsen vår. Disse valgene kan handle om • hva vi spiser • hvor fysisk aktive vi er • hvor mye vi stresser • hvordan vi bruker rusmidler • hvordan vi har det sosialt Sykdommer som har sammenheng med livsstilen, kaller vi livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer er sykdommer som skyldes måten vi lever på. Dersom vi spiser usunt, ikke er fysisk aktive og røyker sigaretter eller drikker mye alkohol, har vi høyere risiko for å utvikle en livsstilssykdom enn om vi velger å leve på en sunnere måte. Eksempler på livsstilssykdommer er overvekt, type 2-diabetes, hjerteog karsykdommer og belastningslidelser i muskler og skjelett. Livsstilssykdommer kan også forebygges. Dersom du tar livsstilsvalg som er helsefremmende i stedet for helsehemmende, er det mindre sjanse for at du utvikler en livsstilssykdom. Hvis vi klarer å endre de negative livsstilsvanene våre, kan vi i mange tilfeller bli friske igjen av en livsstilssykdom. Du lærer mer om livsstilssykdommer i kapittel 6, 9 og 10.

OPPGAVER 1. Gi noen eksempler på faktorer som påvirker helsen. 2. Hva er en livsstilssykdom? 3. Gi noen eksempler på livsstilssykdommer.

Hva har du lært ? Skriv ned noen stikkord om hva du har lært i dette kapitlet. Har du gjort deg noen tanker rundt din egen livsstil? Snakk sammen i grupper etterpå.

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil

ag r d n e amm • Livsstil handler om hvordan vi lever livet vårt. Det handler om valgene vi gjør, og hvordan disse påvirker helsen vår.

• Vi har alle ansvar for vår egen livsstil og for å ta vare på vår egen helse. Det er mange faktorer som påvirker livsstilen vår.

• I ungdomstiden er det vanlig å være lett påvirkelig. Ungdommer er i en livsfase der de blir selvstendige, tar egne valg og er nysgjerrige og utforskende. Mange opplever å bli utsatt for stress og press.

• Stress kan være både positivt og negativt. Stress er en tilstand som øker spenningsnivået i kroppen, og noe du som regel skaper selv.

• Press kommer fra andre som har forventninger og stiller krav til deg. Press oppleves sjelden som noe positivt, men av og til kan det likevel være bra med litt press. Hvis du har mistet troen på at du kan klare noe, kan det være bra med litt press fra noen som har tro på deg.

• Selvtillit, selvbilde og selvfølelse beskriver hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi tenker om oss selv. Selvtillit handler om hvordan du vurderer dine egne prestasjoner. Selvtilliten kan variere fra høy til lav.

H E L S E • Kapittel 2

• Selvbilde og selvfølelse henger sammen og handler om hva du tenker om deg selv og verdien du har som menneske.

• Selvpresentasjon handler om hvordan du velger å framstille deg selv, og hvordan du ønsker at andre skal oppfatte deg. Selvpresentasjon viser ikke nødvendigvis hvem du egentlig er, eller hvordan du har det.

• Ungdomstiden er en tid som for mange handler om å bli kjent med seg selv og ta mer selvstendige valg. Mange unge havner i situasjoner der de må ta valg knyttet til seksualitet og rus, og av og til opplever de at disse valgene kan ha sosiale konsekvenser.

• I ungdomstiden blir mange stilt overfor valget om å bruke rusmidler før de har lov, og mange må også ta stilling til om de skal bruke ulovlige rusmidler.

• Mange faktorer påvirker livsstilen og helsen. Sykdommer som har sammenheng med livsstilen vår, kaller vi livsstilssykdommer.

Arbeidsoppgaver 1

Lag en digital tidslinje som viser hvordan livsstilen har endret seg de siste 50 årene. Tidslinja skal ta utgangspunkt i endringene i levevaner og helse.

Sosiale media er en stor del av ungdommens hverdag. På hvilken måte kan det oppleves stressende å være aktiv på ulike sosiale plattformer?

Gå inn på nettstedet slettmeg. no. Lag en oversikt over hva slettmeg.no kan hjelpe med.

I arbeid med barn eller ungdom er det viktig å jobbe for å styrke selvfølelsen. Gi praktiske eksempler på hvordan du kan gjøre det. Illustrer gjerne med bilder i en minikollasj.

På ung.no er det mange quizer om kropp, helse og sex. Velg deg fem quizer og ta disse.

Sjekk ut ung.no. Hvordan kan ung.no øke ungdommers innsikt i temaer som kropp, helse og seksualitet?

Jo tidligere man lærer barn om kropp og seksualitet, desto ﬂinkere vil de bli til å bruke prevensjon og beskytte seg mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg mener man også at de blir bedre rustet til å si ifra om seksuelle overgrep. Hvorfor tror du at det er slik?

Mange ungdommer henter kunnskap om seksualitet fra Internett, venner eller gjennom porno. Dette gir ikke alltid riktig og korrekt informasjon. Hvordan tenker du at vi kan motvirke at slik informasjon blir «sannheten» blant ungdom? 9

Dagens ungdom lever mye av sitt sosiale liv på nett. Hvilke tanker gjør du deg om dette, og hvilke utfordringer kan det føre med seg for ungdommer?

I 2020 var det et verdensomspennende utbrudd av det smittsomme viruset covid-19. På hvilken måte kan vi og samfunnet forebygge smitte og bevare en god og sunn helse ved slike pandemier?

L I V O G H E L S E • Helse og livsstil