Sosial og emosjonell utvikling og livsmestring

Ingunn Størksen, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Janine Anne Campbell og Ingrid Midteide Løkken

Sosial og emosjonell utvikling og livsmestring

Ressursbok for barnehagen

Illustrasjoner: Tiril Valeur

Uke

Uke

Uke

Uke

Uke

Denne boka er utviklet i en samproduksjon mellom barn, barnehagelærere og forskere i forskingsprosjektet SELMA. Dette prosjektet konkretiserer avsnittet «Livsmestring og helse» i Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11) og har særlig vekt på de sosiale og emosjonelle områdene og mestring. Mer spesifikt er ressursboka laget for å fremme samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse i barnehagen, og dette er også kjerneområdene i SELMA.

Forskningsprosjektet har hatt tre store mål:

1) å utvikle barnevennlige kartleggingsverktøy innen kjerneområdene til bruk i forskning

2) å utvikle et materiell for barnehager knyttet til SELMA sine kjerneområder

3) å teste ut materiellet i et stort felteksperiment.

Boka du nå holder i hånda, er en del av hovedmål 2 – å utvikle materiell, og barnehager som er med på å prøve ut materiellet, bidrar også til hovedmål 3 – å teste ut materiellet. Som en støtte til boka finnes det filmer og forelesninger og en videreutdanning. Et annet resultat fra SELMA er barneboka Snart skolebarn – vennskap, mestring og følelser, som også er gitt ut på Cappelen Damm.

Forskningsprosjektet SELMA ledes og drives av forskere ved Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen ved UiS. I tillegg er barnehagestiftelsen Kanvas og barnehagene i Sandnes partnere i prosjektet. Vi vil takke alle de fantastiske medarbeiderne fra disse enhetene som har bidratt i alle fasene i forskningsprosjektet. En stor takk rettes til barn og ansatte i utvalgte barnehager i Sandnes og til Kanvas som har hjulpet oss med å pilotere, revidere og filme leker og aktiviteter til denne ressursboka. Takk til barna i Hannes lekestue som også har bidratt i filmene. Sture Mønnich og Nils Christian Fossdal samt Pål Berg Mortensen og Lisa Ravna Rørmoen og deres team fra Screenstory må takkes for strålende arbeid med å produsere filmer. Og hjertelig takk til Tirill Valeur for fantastiske illustrasjoner

i denne boka og i resten av materiellet. Prosjektkoordinatorene Mads Olsen og Ann Kristin Kolstø ­Johansen, og kommunikasjonsrådgiver Ina Midttveit takkes for grundig arbeid med formidling, framdrift og struktur. Forlagsredaktørene Inger Johanne Holth og Mary­Ann Hjemdahl har ledet dette bokprosjektet med stø hånd – tusen takk.

Vi er svært takknemlige for at forskningsprosjektet SELMA er støttet av Norges forskningsråd og Sparebankstiftelsen DNB. Uten disse bevilgningene hadde det ikke vært mulig å gjennomføre forskningsprosjektet og å utvikle materiellet.

Ingunn Størksen

Prosjektleder for SELMA

Mari Rege

Medvirkende prosjektleder for SELMA

Husk at alle aktiviteter og pedagogiske tilnærminger i denne boka er forslag. Du som pedagog må alltid bruke ditt faglige skjønn og tilpasse aktiviteter til din barnegruppe.

Lykke til!

www.selmabarnehage.no

Sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barns første leveår

Barn kommer til verden som sosiale vesener. Det første en nyfødt baby ser etter, er blikket til omsorgspersonene rundt seg. Gjennom blikkutveksling og sensitiv omsorg og stell dannes det fort sterke tilknytningsbånd mellom barnet og foreldrene. Disse viktige emosjonelle båndene former barnets relasjonsforståelse for resten av livet. I foreldrenes armer og omsorg føler barnet seg trygt og får støtte til sin emosjonelle regulering. Dette danner grunnlaget for senere sosial og emosjonell utvikling. Etter familien er barnehagen den viktigste arenaen for barnas utvikling, og det er også her de får bryne seg på mange nye utfordringer som bidrar til sosial og emosjonell utvikling og mestring. Dette er viktige utviklingsområder for resten av livet.

I de senere årene har vi stadig fått mer dokumentasjon for barnehagens betydning for barns muligheter, og det er bred enighet om at barnehagen må og skal ha et stimulerende og trygt leke­ og læringsmiljø der barna blir gitt muligheter til vekst og utvikling på alle områder. Dette kalles også god barnehagekvalitet. Nøkkelen til å skape god kvalitet i barnehagen er høy kompetanse og refleksjonsevne i hele personalgruppa. Denne ressursboka er laget med tanke på å støtte personalet i barnehagen i deres faglige utvikling. Personalets faglige kompetanse kan ses som grunnmuren for barns utvikling på det sosiale og emosjonelle området og danne en opplevelse av mestring og fremtidstro.

Intensjonen med SELMA er å skape en god hverdag for barna der de får utvikle seg på det sosiale og emosjonelle området og oppleve livsmestring. Barna skal få kjenne glede, mestring og vennskap i lek og samhandling med andre. Rammeplanens kapittel «Livsmestring og helse» er utgangspunktet (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11):

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.

SELMA støtter dermed arbeidet med å implementere disse viktige temaene i barnehagen. For at barna skal få oppleve glede, vennskap og mestring, er det viktig å styrke deres sosiale og emosjonelle utvikling. Barn som er kompetente på det sosiale og emosjonelle området, vil bidra til et positivt klima rundt seg, som igjen påvirker barnet positivt og bidrar til livsglede, mestring og vennskap. Personalet i barnehagen og deres kompetanse er avgjørende for at denne typen stimulering skal kunne skje.

Denne ressursboka fokuserer på de eldste barnehagebarna og overgangen til skolen, men kan gjerne tilpasses og brukes med alle barn på «stor­avdeling» (barn i alderen 3–5 år). Materiellet strekker seg over et helt barnehageår og er delt i fem kjerneområder: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse. For hvert kjerneområde presenteres først aktuell teori og deretter forslag til aktiviteter og pedagogisk tilnærming knyttet til det aktuelle området. Tanken er å bidra til faglig refleksjon på disse områdene blant alle som jobber med femåringene. Pedagogisk leder har en sentral rolle i å planlegge og veilede i samarbeidet med det øvrige personalet.

Kjerneområder og overordnet modell

Noen viktige temaer utpeker seg på tvers av teorier om sosial og emosjonell utvikling og livsmestring: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse. Disse temaene er også sentrale i Rammeplan for barnehagen og har derfor blitt valgt ut som kjerneområder i den teoretiske modellen for SELMA, se perlearmbånd i figur 1 under. Kjerneområdene er tett sammenvevd og relatert til hverandre – akkurat som perlene i et perlearmbånd. Den første bokstaven i hvert av kjerneområdene danner ordet SELMA, som gjør det enkelt å huske de ulike delene.

Figur 1 Kjerneområdene i SELMA er illustrert gjennom et perlearmbånd. Kjerneområdene (perlene) inkluderer samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse. Armbåndet er brukt som et symbol på at kjerneområdene henger uløselig sammen og påvirker hverandre.

Tabell 1 Alle kjerneområdene i SELMA med sentrale undertemaer. Undertemaene berører viktige opplevelser og utviklingsområder hos barn som ligger til grunn for at barnehagen kan fremme samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse.

Samspill Engasjement Livsglede Mestring Anerkjennelse

Tilhørighet Følelser og empati Selvregulering

Lek Flyt Samarbeid

Trivsel Mening Humor

Lærende tankesett Optimisme Resiliens

Selvbilde Se andre Selvhevdelse

Ulike teorier vil bli presentert i boka, men når det gjelder SELMA sin overordnede modell (armbåndet), er det særlig disse teoriene som ligger til grunn:

• Hallowells fem forutsetninger for glede hos barn: tilknytning, lek, øvelse, mestring og anerkjennelse (Hallowell, 2002).

• Seligmans teori om menneskelig trivsel og velvære, PERMA, inkluderer positive følelser, engasjement, relasjoner, mening og måloppnåelse (Seligman, 2012).

• Elliott og Gresham sin teori om sosial kompetanse inkluderer empati, selvkontroll, ansvarlighet, selvhevdelse og samarbeid (Elliott og Gresham, 2002).

• Dweck og Seligmans teorier omhandler lærende tankesett og optimisme (Dweck, 2007; Seligman, 1990).

gjennomføring

I den videre teksten vil vi beskrive den praktiske gjennomføringen av SELMA. Først viser vi til hvem som er målgruppa i barnehagen, hvorfor SELMA er viktig for denne gruppa, og hvordan barnehageåret er strukturert. Videre omtales de viktige verdiene omsorg, lek, læring og danning fra rammeplanen. Så drøfter vi personalet som rollemodeller for barna og hvordan barn utvikler seg gjennom lek. Til slutt går vi nærmere inn på samtalebasert lesing, som vil være en sentral komponent ved gjennomføring av SELMA.

De eldste i barnehagen

Det siste året i barnehagen er viktig og spennende for barna. De ser fram til å få være eldst i barnehagen og «gru­ gleder» seg ofte til det som skal skje videre i skolen. I overgangsfasen til skole og SFO er barnas sosiale og emosjonelle utvikling svært viktig. Barna trenger en tro på seg selv i møte med nye sosiale og faglige utfordringer. På skolen og på SFO får de i større grad selv ansvaret for å løse sosiale utfordringer. De må forholde seg til nye skolekamerater og inngå i en ny gruppe: den nye klassen. Her utgjør hvert barn en viktig del, og alle kan bidra til et trygt og godt klassemiljø. På skolen og SFO får barna mange nye lærere og SFO­medarbeidere å forholde seg til, og sosiale og emosjonelle ferdigheter blir avgjørende.

Selv om det først og fremst er skolens oppgave å sørge for at hverdagen er tilpasset de nye førsteklassingene, vil det

også være en fordel for barna om de har sosiale og emosjonelle ferdigheter og mestringstro som gjør det lettere for dem å tilpasse seg livet i første klasse. På skolen og SFO vil barna bli utfordret i nye faglige oppgaver og temaer, og evnen til å ikke gi opp vil gi dem pågangsmot til å håndtere den nye hverdagen. Sosiale ferdigheter som det å samarbeide og hjelpe andre kommer godt med for eksempel i gruppearbeid i klasserommet, i formingsaktiviteter, på tur og på SFO.

For femåringene i barnehagen anbefaler vi egne samlinger, og dette praktiseres også allerede i de fleste barnehager. Egne samlinger for de eldste gir mulighet til å forberede dem på hva som venter i skolen, og til å styrke deres sosiale og emosjonelle utvikling før skolestart. De eldste bør få tid til å være sammen med barn på sin egen alder, og de bør få rom til å strekke seg mot nye muligheter som venter i skolen. Samlinger med femåringene kan gi viktige felles opplevelser som bidrar til fellesskap og tilhørighet. Det kan for eksempel være aktivitetsdag, turdag, sang og musikk, formingsaktiviteter, eller prosjektarbeid. Bilder som synliggjør aktiviteter og det å snakke om «vi» som er sammen og «våre» opplevelser, kan bidra til fellesskapet.