Denne bokens utgangspunkt: det historiske perspektivet

14 Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa 1789–2019

må bli mer effektive. De mener dessuten at proteksjonistiske tiltak på det økonomiske planet må supplere sikkerhetstiltak. I deres argumentasjon blir migrasjonsutfordringen fremstilt som en «innvandringskrise» eller «invasjon», altså noe som våre samfunn tilsynelatende ikke er i stand til å håndtere, med mindre vi intervenerer drastisk.

Vi blir etterlatt med et inntrykk av at visse verdier som vårt demokrati er bygget på, er svekket og i ferd med å tape grunn i Europa og i Vesten. For mange er dette en ubehagelig påminnelse om det politiske klimaet i Europa i 1930-årene.5 Historien forteller oss at det liberale demokratiet kan forvitre og rakne fra innsiden, uten at man avskaffer valg. Demokratiet trenger ikke nødvendigvis å bli avskaffet ved et statskupp eller som følge av invasjon av fremmede makter. Demokratiet kan langsomt, men sikkert brytes ned og forvandles til noe annet, tippe over i et regime som fratar folket både frihet og medbestemmelse.

Denne bokens utgangspunkt: Det historiske perspektivet

Denne boken er et forsøk på å tolke samtiden ved å innta et bredt historisk og idéhistorisk perspektiv på de ulike fenomenene beskrevet over. Hovedtemaet er den politiske og ideologiske kontinuiteten i ulike former for angrep på demokratiet og liberale verdier, fra den franske 1789–revolusjonen og frem til våre dager.6 Det vil si at boken undersøker spenningsforholdet og friksjoner mellom liberaliserings- og demokratiseringsprosessen på den ene siden, og motstanden som til enhver tid kom fra ulike antidemokratiske og antiliberale grupperinger, bevegelser, kulturelle strømninger og etter hvert partier, på den andre siden. Hovedtemaet i boken er altså den underliggende motstanden mot den liberale moderniteten. Boken bygger selvsagt på eksisterende vitenskapelig litteratur, men også på forfatterens egen forskning.7

Av praktiske og faglige grunner har jeg måttet ta noen valg. Boken begrenser seg geografisk til Europa og vil tematisk holde en analyse av den totalitære kommunismen utenfor undersøkelsen. Heller ikke den kristne kirkens rolle som politisk aktør i Europa, og særlig på den tiden da kirken

5 Lindberg 2018 6 Med ideologi menes et tankesett som beskriver og fortolker verden, nåtiden og fortiden, og som forventes å gi forslag til hvordan man skal organisere samfunnet og staten. En ideologi er ikke minst et sett av ideer og verdier, et livs- og verdenssyn som skal ligge til grunn for politisk handling. Den er til slutt et sett av forventninger, planer og mål man forventer å realisere i fremtiden. 7 Følgende verk har vært særlig inspirerende: Holmes 1993; Zafirovski 2007; Sternhell 2010; Strømmen 2014; Hobson 2015; Zielonka 2018; Sedgwick 2019.