Naturforvandlinger
Norsk miljøhistorie 1750–2020
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024
ISBN 978-82-02-72597-6
1. utgave, 1. opplag 2024
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Gisle Vagstein- deTuria Design
Omslagsfoto: iStockphoto
Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS
Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Kapittel 8
Kapittel
Forord
I 2020 fikk vi en henvendelse fra forlagsredaktør Lars Aase, som lurte på om vi ville skrive en bok i miljøhistorie for studenter ved høyere utdanning. Den skulle være på norsk og gi studentene innsikt i sentrale problemstillinger knyttet til natur- og klimautfordringene. Vi hadde begge jobbet opp mot miljøhistoriske tema, hadde tid til å skrive, og da en av oss i tillegg fikk økonomisk støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til å innlede prosjektet, var det enkelt å si ja.
Bokens tittel, Naturforvandlinger, peker mot en faglig undring. Naturen fremstilles ofte som noe entydig og fast, en ramme for menneskelig liv og samfunn, eller som noe mennesker har konstruert symbolsk eller kulturelt.
Ordet forvandling peker i en litt annen retning. Det betyr at noe omdannes til noe vesensforskjellig idémessig og/eller materielt. Nattverden forvandler brød og vin til Jesu legeme, mens biologiens metamorfose forvandler en larve til en sommerfugl. Natur og organismer kan forvandle seg selv, men også forvandles gjennom ekstern påvirkning eller ved å forbindes med noe annet. Forvandlingenes art, opphav og retning må derfor fastslås i hvert enkelt tilfelle. Denne boken forsøker å ivareta en åpenhet for naturforvandlingenes art – for hvem og hva som forvandler og forvandles.
Disse tankene ble videreutviklet i en seminarrekke ved NTNU (KULT), hvor det er tradisjon for kollektive samarbeidsformer i både undervisning og forskning. Tidlige manusutkast ble presentert ved ulike anledninger, og diskusjonene ga oss både ideer og inspirasjon. Ikke minst professor Stig Kvaals verdifulle innspill bidro til å spisse bokens i utgangspunktet alt for omfattende tematikk. Forlagsredaktør Aase fulgte prosjektet med entusiasme, støtte og gode innspill, og vi fikk nyttige kommentarer fra førsteamanuensis Håvard Brede Aven, som var fagkonsulent for boken.
Forfatterne har jobbet sammen i en årrekke. Faglig opererer vi i skjæringspunktet mellom miljøhistorie, teknologihistorie og vitenskaps- og teknologistudier (STS). Vi har sammen og hver for oss, initiert, ledet og deltatt i forskningsprosjekter, veiledet master- og doktorgradsstudenter og under-
vist på alle universitetsnivå. Både kolleger og studenter vi har møtt opp gjennom årene har bidratt med erfaringer, inspirasjon og innspill. Vi håper boken gir noe tilbake til alle som har inspirert oss på ulike måter i arbeidet. Akademisk arbeid foregår aldri i et sosialt vakuum. Vi vil derfor også rette en stor takk til våre kjære for at de har holdt ut med oss i det daglige. Vi lover at vi nå skal forvandles tilbake til mennesker som ikke sitter foran dataskjermen og jobber hele tiden – i alle fall for en tid ...
Trondheim, september 2024
Terje Finstad og Per Østby
1
Naturforvandlinger
Sommeren 2024 stengte Miljødirektoratet over tretti norske elver for laksefiske. Direktør Ellen Hambro forklarte at det var for å «sørge for at det kommer nok gytefisk opp i elvene til at det blir nok lakseunger neste år til å føre bestanden videre».1 Representanter for organisasjonen Norske Lakseelver rykket ut og hevdet at dette var «krise for elvene», og konstaterte at det ville bli kostbart når laksefiskere avbestilte og ønsket refusjon for turer, fiskekort og overnattinger. 2 Spekulasjonene om hvorfor så lite laks fant veien opp i noen av de beste lakseelvene i landet, startet med én gang. Handlet det om at laksen var litt forsinket i sin vandring, eller handlet det om at lakseoppdrett og menneskeskapte miljø- og klimaendringer var i ferd med å gjøre slutt på laksen?
Laksen som ikke møtte opp i elvene, brakte en rekke miljø- og natursaker frem i lyset. Disse ble fremstilt som «krise», men det var ikke nødvendigvis enighet om hvilken krise det var: en bestandskrise for laksen, en krise for elvene, laksefiskere eller turistindustrien som tjente penger på laksefisket? Det var heller ikke enkelt å vite hva eller hvem som var skyld i krisen. Laksen selv, oppdrettsnæringen eller mennesket i stort? Stengningen av lakseelvene og de proklamerte krisene viste slik hvordan en type natur griper inn i og berører så vel menneskeliv som kultur og samfunn. Kanskje er imidlertid perpleksiteten som oppsto da laksen ikke møtte opp, like interessant som å finne årsaken til krisen?
1 Miljødirektoratet 2024b.
2 Berglihn 2024.