Hva skal du tro på?

Ifølge et fast uttrykk rekker en løgn halvveis rundt jorda før sannheten har fått på seg støvlene. Dette gjelder ikke minst for det vi kaller falske nyheter. I vår tid brukes begrepet falske nyheter i så mange sammenhenger at det kan bli forvirrende. Det handler jo ikke nødvendigvis om nyheter. Kanskje er det bedre å snakke om villedende informasjon?

Villedende informasjon trenger ikke å være direkte løgn. Nettopp derfor kan det være vanskelig å vurdere hvilken informasjon du kan stole på. Kanskje noen prøver å lure deg eller legge opp til at du skal misforstå? Kanskje møter du meninger som blir presentert som fakta? Her er en oversikt som kan hjelpe deg å avsløre villedende informasjon:

10 Typer Villedende Informasjon

Propaganda

O brukes av myndigheter, selskaper og interesseorganisasjoner for å styre menneskers holdninger, verdier og kunnskap

O appellerer til følelser, ensidig vinkling

O beskriver som regel usanne påstander som blir presentert for å fremme en (politisk) sak

Klikkagn

O brukes om digitalt innhold, lagd for at du skal bli fristet til å klikke på det

O blikkfang, sensasjonell overskrift som skal lokke deg – innholdet stemmer ikke nødvendigvis med overskriften

O antall klikk påvirker hvor mye avsenderen tjener på reklameannonser

Sponset innhold

O reklame som er lagd for å se ut som om det er vanlige artikler

O kan lure leseren hvis det ikke merkes tydelig som reklame

O finnes også i seriøse medier som trenger reklameinntekter

Satire og bløff

O ironisk eller humoristisk innhold som er utformet som nyheter

O den egentlige betydningen er ikke alltid åpenbar

O kan forvirre folk som forveksler innholdet med sannhet

Feil

O seriøse medier kan også gjøre feil – uten å ville det

O feil kan svekke tilliten til avsenderen, føre til konflikter og rettssaker

O seriøse medier vil som regel publisere en offentlig unnskyldning

Ensidig formidling

O subjektiv formidling av fakta som blir presentert som objektiv sannhet

O framhever fakta som bekrefter budskapet, mens andre fakta ikke nevnes

O følelsesladd språkbruk

Hvilke av disse ti typene villedende informasjon hadde du allerede hørt om, og hvilke var helt nye for deg?

Hva har du lest, sett eller hørt som du vil kalle falske nyheter eller villedende informasjon?

Hvilke typer villedende informasjon mener du det er lettest å bli lurt av?

Hvilke typer villedende informasjon mener du er farligst for samfunnet?

Hva kan du gjøre for å unngå å bli lurt av villedende informasjon? Og hva kan du gjøre for å unngå å spre den videre?

Konspirasjonsteori

O enkle forklaringer på kompliserte temaer – ofte en reaksjon på manglende kunnskap, frykt eller usikkerhet

O argumenter og bevis som motsier konspirasjonsteorien blir behandlet som ytterligere bevis på at konspirasjonsteorien er sann

O avviser eksperter og autoriteter

O presenteres gjerne som seriøs vitenskap, men formidler kunnskapsforakt og antivitenskapelige holdninger

O fordreier seriøse vitenskapelige studier ved overdrivelser eller falske påstander

O motsier ofte anerkjente forskere og eksperter

Feilinformasjon

O en blanding av saklig, usaklig og delvis uriktig innhold

O kan dreie seg om videreformidling/deling av uriktig innhold, dårlig research –avsenderen kan være uvitende om feil

O falske koblinger, for eksempel ekte bilder, videoer eller sitater som blir knyttet til feil hendelser eller personer

O oppdiktet innhold som spres for å feilinformere, for eksempel statistikk, grafer, bilder og filmer som er blitt endret eller manipulert

O markedsføring ved for eksempel «bots» (robotprofiler i sosiale medier), falske kommentarer mot betaling, falske merkevarer

O nettsider og profiler/kontoer på sosiale medier som gir seg ut for å være en kjent merkevare eller person

O drives av reklameinntekter, ønske om politisk innflytelse eller begge deler klassiker

– kunstverk som har høy kvalitet og verdi over lang tid, representerer gjerne det som er typisk for en bestemt periode verk

– et større arbeid av en kunstner eller forsker, for eksempel et litterært verk, en film, et musikkstykke eller et annet kunstverk periode – her: tidsperiode eller stilperiode, for eksempel modernismen