Å lese en klassiker

«Ah – det er en klassiker!» Har du hørt noen si noe slikt om en bok, film eller låt? Hva betyr det egentlig at noe kalles en klassiker?

En klassiker er et verk mange synes er vakkert, veldig bra eller interessant over tid. Ofte representerer det også noe som er typisk for en bestemt periode. Maleriet Skrik av Edvard Munch er en klassiker innenfor modernistisk bildekunst, The Beatles’ «Yesterday» er en klassiker innen popmusikk, og de første Star Wars-filmene av George Lucas er klassikere i filmverdenen.

Litteratur som er skrevet for lenge siden, men fremdeles blir lest i dag, regner vi også ofte som klassikere. En av de forfatterne som kanskje har skrevet flest klassikere i norsk litteraturhistorie, er Henrik Ibsen. Hans skuespill blir fremdeles spilt på teater over hele verden.

Hvorfor skal vi lese klassikere?

Det kan være vanskelig å si hvorfor enkelte verk blir glemt, mens andre blir satt pris på i lang tid. Ofte handler det om at temaene er aktuelle til alle tider, og at det er mulig å kjenne seg igjen i karakterene. I mange tilfeller har kunstnerne vært tidlig ute med en ny retning eller stil, noen ganger så tidlig at de ikke har blitt populære før etter sin død.

Det å lese klassikere kan av og til oppleves som vanskelig, siden handlingen og språket kan virke litt fremmed. Så hvorfor skal vi bry oss om gamle tekster? Noen tekster regnes som ekstra viktige i norsk historie. Hvis de aller fleste kjenner disse tekstene, blir de en del av det vi alle har felles, en del av vår kulturarv. Samtidig bidrar det til innsikt i ideer og verdier som det norske samfunnet er bygd på. Det blir noe vi deler, uavhengig av hvilke forskjeller det ellers er mellom oss.

Et klassisk tema kulturarv – her: verdier som er videreført gjennom generasjoner og som er viktige for identitet og tilhørighet, for eksempel mat, musikk, litteratur, håndverk og språk

Det finnes noen temaer som er mer tidløse enn andre. Løgn og sannhet er slike tidløse og klassiske temaer. Vi kan for eksempel lese regler og råd om sannhet og løgn i mange ulike religiøse tekster, og noen av dem er flere tusen år gamle. Dette er altså temaer mennesker har vært opptatt av til alle tider, og som vi kanskje synes er litt vanskelige. Da er det ikke rart at løgn og sannhet blir tatt opp i mange ulike tekster – både romaner, dikt, filmer, debattinnlegg og skuespill.

På side 128–133 kan du lese et utdrag fra skuespillet En folkefiende av Henrik Ibsen. Denne klassikeren ble skrevet i 1882, og handlingen foregår i en kystby i SørNorge. I skuespillet møter vi doktor Tomas Stockmann, en lege som har funnet ut at vannet i byens badeanlegg er giftig. Han ønsker å advare befolkningen, men møter motstand fra de som styrer både byen og badeanlegget. Etter hvert får han også hele byens befolkning mot seg. En folkefiende er et av Ibsens kjente realistiske drama. Du kan lese mer om Henrik Ibsen og realismen på de neste sidene.

E

Chez Moi (fransk for Hjemme hos meg) er et maleri fra 1887 av den kjente norske billedkunstneren Harriet Backer (1845–1932).

Bildet viser hvordan det kunne se ut i et borgerlig hjem i andre halvdel av 1800-tallet.

dramatiker

– en forfatter som skriver skuespill velstående – som har god råd (god økonomi) borgerskap

– borgere i en by med eiendom, penger og makt i samfunnet, for eksempel kjøpmenn, advokater, leger og andre med utdanning og god inntekt borgerlig samtidsdrama

– realistisk skuespill som tar opp samfunnsproblemer, og der karakterene er fra borgerskapet