Norsk start 1-2 Intro Les og skriv Lærerveiledning (utdrag) by Cappelen Damm

Nina Rushby Flem

Sara Blikstad Nyegaard

Marie Brøvig Strømme

NORSK START 1-2 INTRO

LES OG SKRIV

Lærerveiledning

Bokmål/Nynorsk

ISBN 978-82-02-84875-0

1.utgave, 1. opplag

Design og sats: LOS Digital AS, Lierskogen 2024 Omslag: Svovel

Forlagsredaktør: Nina Schjelderup Krogh og Ingar Ebbestad Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2024

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, ﬁlm, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Læremidlet er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

www.cdu.no

Innhold

Innledning

Denne lærerveiledningen er skrevet til deg som underviser i grunnleggende norsk. Den er bygget opp som en bok i boka. Til hver side finner du egne veiledningstekster med læringsstrategier og forslag til hvordan du kan arbeide med boka. Du får også forslag til differensiering, ekstra utfordringer og forenklinger. Dette gir deg et godt grunnlag for å planlegge undervisningen.

Om læreboka

Norsk start 1–2 er en kombinert tekst- og arbeidsbok. Boka er tematisk organisert, og siden elevinntaket kan skje gjennom hele skoleåret, er alle temaene er nybegynnervennlige. De 15 kapitlene har temaer fra norsk, sam funnsfag, naturfag og KRLE, og boka legger til rette for en integrert språk- og fagopplæring ved at elevene får jobbe med faglig innhold i språkopplæringen og med språklige ferdigheter i fagopplæringen. Elevene introduseres for to bokstaver i hvert kapittel. Bokstavene som introduseres først, er i stor grad lyder som er kjent i mange språk, så de fleste elevene vil være i stand til å høre og si de første lydene. Når det gjelder bokstavene e og r, har vi imidlertid gått bort fra dette prinsippet. Disse lydene kan være ukjente for en del elever, men introduseres likevel tidlig fordi de brukes i svært mange meningsbærende og relevante ord på norsk. Du finner en oversikt over bokstavrekkefølgen i innholdsfortegnelsen. Vi anbefaler deg å ha oversikt over elevenes språkkompetanse i bokstavlæringen, slik at du vet hvilke lyder de ulike elevene kjenner og ikke kjenner, og hvordan du best kan møte dette.

Om nettstedet

Nettstedet til Norsk start 1–2 er i stadig utvikling. Her publiseres oppgaver til elevene og en egen ressurs for lærer. Innholdet er strukturert tematisk og følger kapitlene i læreboka. Lærerressursen inneholder blant annet tavlebok, samtalebilder, lydfiler og kopioriginaler.

Struktur

Strukturen i læreverket er tydelig og gjentagende og dermed forutsigbar både for deg og elevene. Hvert kapittel inneholder et kapittelbilde som er et godt utgangspunkt for samtale, en ordbank med relevante ord for ordlæring, samtalebilder med tilhørende oppgaver, bokstavinnlæring og lesetekster for høytlesning og selvstendig lesetrening. Gjennom boka følger vi elevene Eva og Amir, som går sammen i en innføringsklasse. Eva kommer fra Litauen og går i 1. klasse, og Amir kommer fra Somalia og går i 2. klasse.

Muntlig kommunikasjon

Det er enighet blant forskere om at den først lese- og skriveopplæringen bør foregå på elevenes førstespråk (morsmål). Hvis dette ikke er mulig, er det viktig at elevene får utvikle muntlige norskferdigheter før lese- og skriveopplæringen på norsk starter. Norsk start 1–2 vektlegger derfor muntlig språk- og begrepsinnlæring i starten av alle kapitler. Vi anbefaler at dere bruker mye tid på det muntlige før dere arbeider med oppgaver og lesetekster.

Hvert kapittel starter med en illustrasjon som åpner for samtale og refleksjon om temaet elevene møter. På samme oppslag er det også et utvalg sentrale ord som elevene vil møte i kapittelet. Disse ordene er illustrerte, står i grunnform og er gruppert etter ordklasse. Ordene skal brukes til å aktivere elevenes forkunnskaper og til å sammenligne ord på norsk og morsmålet eller andre språk elevene kan. Videre i kapitlet er det bildesider som er egnet for samtale og for å bygge muntlig språk. Her finner dere også spørsmål som skal hjelpe elevene med å forstå hovedinnholdet i bildene og med å relatere innholdet til seg selv.

Skriftlig kommunikasjon

I hvert kapittel blir to bokstaver introdusert, og elevene får finmotorisk trening ved å spore og skrive store og små bokstaver. Bokstavene presenteres i bokstavhus, og startpunkt og skriveretning er vist.

Kapitlene inneholder varierte oppgaver som både er knyttet til bokstavlæringen og til temaene i de ulike kapitelene. Oppgavene skal motivere elevene til å utforske, eksperimentere og bruke det norske språket. Nederst på hver side er det tips til deg som lærer, og eventuelt til foreldrene, om hvordan dere kan arbeide med innholdet.

Lesing

Hvert kapittel inneholder én eller to tekster til felleslesing. Tekstene knytter seg til kapitteltemaet, til barnekultur og til barns hverdag. Ordforrådet er nybegynnervennlig, samtidig som tekstene inneholder handling og kan oppleves underholdende, relevante og informative. Her blir elevene kjent med mønstre i det norske språket og vanlige formuleringer på norsk. Tekstene inviterer til lesing i fellesskap og til samtaler. Hver tekst har tilknyttede spørsmål der elevene samtaler om leseforståelsen, og spørsmål der elevene kan relatere innholdet til seg selv. Gjennom arbeidet med disse tekstene utvikles elevenes leseforståelse, og de blir kjent med en ulike sjangre.

Kapitlene inneholder også lesetekster som er tilpasset bokstavlæringen. Lesetekstene er delt inn i tre ulike nivåer, slik at alle kan øve på å lese. På nivå 1 øver elevene på å knytte bokstaver til lyd og på å uttale bokstaver i rekkefølge. På nivå 2 øver de på å trekke sammen lyder til ord. På nivå 3 øver de på å lese hele setninger. Leseforståelse øves på nivå 2 og 3. For å bli funksjonelle lesere må elevene beherske både fonologiske og ortografiske strategier for avkoding. Fonologisk lesing innebærer at man avkoder én og én bokstav eller bokstavgruppe og gjør dem om til lyder, mens ortografisk lesing innebærer at ordene avkodes som bilder. I Norsk Start 1–2 vektlegger lesetekstene begge disse strategiene, slik at elevene kan bli funksjonelle lesere.

Å undervise nyankomne elever

Når du skal undervise nyankomne elever på 1. og 2. trinn, må du tenke over hvordan du vil organisere klasserommet for å legge til rette for læring på best mulig måte. Hvordan skal pultene stå? Hva skal henge på veggene? Skal vi ha en samtalesirkel? Hvordan skal den organiseres? Det er viktig at klasserommet ikke bare er praktisk og funksjonelt, men at det også skaper et miljø der elevene føler seg trygge. Trygghet er avgjørende for læringen.

Organisering i klasserommet

Det er mange måter å organisere et klasserom på, og det er fordeler og ulemper med alle måter. Vurder hvilken organisering av pultene som er mest hensiktsmessig for akkurat dine elever i akkurat denne perioden av skoleåret. Prøv gjerne ulike varianter gjennom året. Husk at elevene er i en språkinnlæringsprosess der aktiv bruk og utforsking av språket er avgjørende. Å plassere elevene i grupper på 3–4 kan derfor være en god måte å organisere dem på. Dersom du har elever med samme språkbakgrunn, kan du vurdere om det er best at de sitter sammen, spesielt i starten for å skape trygghet, eller om du ønsker å blande elever med ulik språkbakgrunn. Uansett hvilken løsning du velger, er det viktig å sørge for at elever med samme språk får mulighet til å samarbeide når det er nødvendig. Det er også nyttig å la elevene bytte grupper jevnlig, slik at de får utfordret seg på å samarbeide med ulike personer med ulike innfallsvinkler til læring.

Samtalesirkel

En samtalesirkel eller samlingsstund kan være nyttig å ha daglig, og gjerne flere ganger om dagen. Samtalesirkelen skaper fellesskap, fremmer kommunikasjon og lar elevene

få uttrykke seg og lytte til andre. Øyekontakt styrker både kommunikasjonen og tilknytningen mellom dem. En samtalesirkel kan organiseres på forskjellige måter, for eksempel med et stort teppe, puter til hver elev eller benker. Det er lurt å ha borte fra pultene, enten i en krok av klasserommet eller oppe ved tavlen eller skjermen. Finn en plass og en måte som passer for akkurat din klasse. Samtalesirkelen kan brukes til mange formål som bidrar til å skape struktur i skolehverdagen:

• Oppstart av dagen : Ha faste rutiner, for eksempel kan dere begynne med å synge en sang og snakke om hvilken ukedag, dato, måned og årstid det er. Dere kan også gjennomgå dagens plan og aktiviteter. Disse elementene bør også vises visuelt. Bruk gjerne illustrasjoner som kan plasseres på tavlen eller på et annet lett tilgjengelig sted.

• Avslutning av dagen : Samle elevene for å oppsummere dagen.

• Start og slutt på timene: Hvis du synes det er hensiktsmessig, kan dere også starte og avslutte hver time i samtalesirkelen.

• Læringsstøtte: Bruk samtalesirkelen når du skal presentere et nytt tema eller oppsummere hva dere har lært.

Klasserommet

Her er noen forslag til hva dere bør ha i klasserommet:

- det norske alfabetet og alfabeter som representerer de forskjellige språkene til elevene

- alfabetremser på hver pult

- plakater som viser tallene fra 0 til 20 med både sifre og mengdeillustrasjoner

- visuelle hjelpemidler (for eksempel bildekort) som kan hjelpe elevene med å huske lærestoff og informasjon

- bøker både på norsk og på elevenes ulike språk og eventuelt en egen lesekrok

- utstyr som blyanter, viskelær, sakser og lim – bør ha en fast plass som er lett tilgjengelig for alle elevene

- konkreter, for eksempel lekedyr, lekemat, dukkehus og klær, som kan brukes i undervisningen

- spill (Ludo, Yatzy, Memory, Villkatten, Alias, Uno etc.)

- taktile ting som plastelina, klosser og Lego og gjerne taktile bokstaver og tall

Heng opp og still ut elevarbeider gjennom hele året med jevnlige endringer i takt med de ulike temaene dere jobber med.

Lykke til med det viktige arbeidet du gjør!

Hilsen forfatterne

Metodisk del

Tips!

•Bruk kapittelbildet hver gang det kommer ny elev i gruppen.

•Lær deg å si hei på elevenes morsmål på forhånd.

•Bruk kapittelbildet som en oppsummering av kapittelet.

Hei 1

Kapittel 1

Hei

Hovedtemaer: -å bruke ord og uttrykk for å hilse -å fortelle om seg selv -å bruke navn på farger -å utforske og bruke personlige pronomen

Kapittelbilde

Forarbeid: Sitt i en sirkel og introduser dere for hverandre. Bruk enkle fraser: «Jeg heter ...» Noen elever kan også stille spørsmål til andre: «Hva heter du?» Få elevene til å si hei og presentere seg på morsmålet sitt eller andre språk de kan. Her er det fint om du har lært deg å si hei på de ulike språkene i klassen. Sammenlign hvordan hei høres ut på de ulike språkene. Under arbeidet: Bruk kapittelbildet som utgangspunkt for samtale og til å aktivere elevenes forkunnskaper. Bruk gjerne tavleboka, som ligger på lærernettstedet. La elevene tenke på egen hånd og snakke i par eller

grupper om kapittelbildet først –gjerne med medelever som har felles språk. Det gjør ikke noe at de ikke sier alle ordene på norsk. Det viktigste her er å få fram forkunnskapene deres og formidle at kunnskapen og innspillene deres er verdifulle. Etterpå har dere en fellessamtale om kapittelbildet. Still åpne spørsmål: «Hva ser du?» Du kan også bruke lukkede spørsmål: «Hva heter han?» «Hva heter flagget?» Elevene kan svare på norsk og andre språk de kan. Det er viktig at du modellerer hvordan vi uttaler ord på norsk, samtidig som du også lærer ord fra elevene. Elevene får øve på å bruke fantasien og knytte innholdet til seg selv, samtidig som de tar i bruk hele

språkkompetansen sin. Bruk lesefingeren og les kapitteloverskriften høyt for elevene før dere leser sammen.

Videre arbeid: Hils på hverandre ved å si «Hei, jeg heter ...».

Øv på ordene

Ordene er gruppert i substantiv, pronomen og adjektiv for å gjøre det oversiktlig for deg som lærer, ikke for at elevene skal lære seg de ulike ordklassene. Øv på ordene inneholder et utvalg sentrale ord som vil støtte forståelsen av innholdet elevene møter i kapittelet.

ei/en jente

Forarbeid: La elevene se på bildene individuelt eller to og to sammen. La dem si ordene de kan, på norsk, morsmålet sitt eller andre språk. Under arbeidet: Bruk tavleboka og pek på hvert bilde. Modeller ved å si ett og ett ord som elevene gjentar. Uttal både ordene og artiklene tydelig. De elevene som vil, kan få si hva ordene heter på morsmålet sitt eller andre språk de kan. Sørg for at elevene gjentar ordene riktig, og at de bruker dem i en kontekst der de gir mening.

Videre arbeid: Alle ordene er representert i kapittelbildet. Gå tilbake til kapittelbildet og bruk de

ordene dere har øvd aktivt på, når dere snakker om kapittelbildet igjen. Finn flaggene til landene som elevene har bodd i, og snakk om hvilke farger de ulike flaggene har.

Utfordring: La elevene øve på pronomen. De kan peke på personer på kapittelbildet eller på personer i klassen. Modeller forskjellen på jeg og du først: «Jeg er ei dame. Du er en gutt.» Etter hvert kan du også presentere vi og eventuelt han og hun: «Vi har blå farge på klærne / i flagget.» La elevene prøve seg muntlig på å bruke riktig pronomen når de forteller om farger og kjønn til personer.

• Les tittelen på kapittelet og snakk om hva dere ser på bildet.

• Snakk om hva dere ser på bildene. La elevene aktivt bruke norsk, morsmålet sitt eller andre språk de kan.

Hva heter du?

Hei.

Jeg heter Eva. Jeg kommer fra Litauen.

Hei. Jeg heter Amir. Jeg kommer fra Somalia.

1 Tegn og skriv.

Jeg heter

• Les overskriften og snakk om bildene. Hva kan teksten handle om?

• Les teksten høyt ﬂere ganger. Snakk om innholdet.

6 NORSK START 1–2

Hva heter du?

• Be elevene tegne seg selv og skrive hva de heter. Elevene kan også tegne ﬂaggene sine.

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 6 30.09.2024 13:43

Lag plakater med et bilde eller en tegning av hver elev, klipp ut snakkebobler og flagg. La elevene lage en presentasjon av seg selv som kan henge i klasserommet. Se på verdenskartet og finn landene elevene kommer fra. Samskriv en tekst om hver elev: «... kommer fra ...». Øv med elevene slik at alle lærer å skrive navnet sitt.

Hvem er det?

Her er Amir. Han er en gutt.

Her er Eva. Hun er ei jente.

Her er Erik. Han er en mann.

Her er Neda. Hun er ei dame.

Hei, hei, hei, jeg heter ...

Hei, hei, hei, jeg heter Amir. Hei, hei, hei, hva heter du?

Hei, hei, hei, jeg heter Eva. Hei, hei, hei, hva heter du?

Hei, hei, hei, jeg heter ...

Hei, hei, hei, hva heter du?

• Les overskriften og snakk om bildene. Hva kan teksten handle om? Les teksten høyt, og still spørsmål til elevene: Hvem er Amir? Hva heter jenta?

• Syng sammen. Bruk navnene til alle i gruppa. Hver elev synger alene etter øving i fellesskap, og peker på neste som skal synge.

Hei, hei, hei jeg heter.

Hvem er det?

30.09.2024 13:43

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 7

Før lesing: Bruk gjerne tavleboka og vis elevene teksten. Hjelp elevene med å orientere seg mot teksten i sine egne bøker. Les overskriften høyt mens du peker for å vise hvor du leser. Pek på bildene og still spørsmål: «Hva ser du?» La elevene tenke og snakke sammen før dere snakker i plenum. Kan elevene si navn på det de ser? Husker elevene Eva og Amir? Minn elevene på arbeidet med tekst på forrige side. Les overskriften igjen. Spør elevene hvem de andre er. Her kan du komme med en oppfordring: «Vi må lese!»

Under lesing: Les teksten sakte mens du viser hvor du leser. Stopp etter hvert segment. Still spørsmål til

klassen: «Hva leste vi?» La elevene tenke og snakke sammen. Les teksten på nytt. «Hvem er det?» La elevene svare. Amir er en gutt. «Hva er en gutt?» Snakk sammen. Kan elevene si gutt på morsmålet eller andre språk? Er noen av elevene gutter? Gjenta dette med alle tekstene. Vektlegg forståelse av ordene gutt , jente, mann og dame. Etter lesing: Still spørsmål til klassen: «Hvem er gutt?» «Hvem er jente?» «Hvem er dame?» «Hvem er mann?» Her kan dere leke pekeleker i par («Hvem er gutt?» – peke i boka), leke Kims lek med fire bilder («Hvem er borte?») eller sortere bilder. Forsøk å få alle elevene til å si ordene så mange ganger som mulig.

Forarbeid: Les overskriften og se på symbolet. Vet noen hva noter er? Forklar at dette er en sang, og at dere skal synge. Syng ett vers av sangen for elevene. Bruk ditt eget navn og pek på deg selv. Få deretter elevene til å gjenta i kor, en og en setning.

Under sanglek: Når elevene kan sangen, kan dere stille dere i en sirkel. Du synger første vers om deg, før du peker på eleven ved siden av deg. Han eller hun svarer ved å synge om seg, og peker så videre på nestemann. Du kan gjerne synge sammen med alle i første runde, og deretter bare etter behov.

Videre arbeid: Kan elevene hilsesanger på andre språk? La elevene synge for hverandre.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Kapittel1 • Hei 7

2 Fargelegg.

I denne oppgaven får elevene øve på hva fargene heter.

Forarbeid: Utforsk hva de ulike fargene heter. La elevene bruke morsmålet sitt eller andre språk til å si navn på fargene. Kan noen av dem navn på fargene på norsk? Øv på fargenes navn sammen. Bruk gjerne bildene av fargene på side 5. Gjenta navn på fargene i kor, la elevene si hvilke farger de har på klærne sine, peke på eller hente ting i klasserommet som er i en farge som du eller elevene sier navnet på, eller leke Kims lek med farger.

En annen lek med farger: Bruk ark i ulike farger. En elev går ut av klasserommet, og de andre elevene velger en av fargene på arkene. Eleven kommer inn igjen og skal nå prøve å finne ut hvilken farge de

2 Fargelegg.

gul oransje rød blå lilla grønn grå

• Les sammen og gå på fargejakt i klasserommet eller ute.

• Fargelegg og fortell hvilke farger som er brukt.

8 NORSK START 1–2

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 8

andre elevene har valgt ved å tråkke eller peke på ett og ett ark. Dersom eleven tråkker eller peker på den utvalgte fargen, roper de andre stopp. Denne leken blir ekstra populær hvis du bruker Non Stop istedenfor ark. Én og én elev peker på de ulike fargene og får spise den riktige sjokoladen til slutt.

I kroppsøvingstimene kan dere leke «fisken i det røde hav». Vær på et avgrenset område og lag friområder på hver side. Velg en elev som skal være fisk. Fisken står i midten, mens de andre står i det ene friområdet. Disse roper: «Fisken i det røde hav, hvilken farge må vi ha for å komme over?» Fisken roper ut en farge, og alle som har denne fargen synlig på

seg, kan gå fritt over til den andre siden. Alle de andre må unngå å bli tatt av fisken på veien over. De som er tatt, er ute av leken.

Under arbeidet: Les navnene på fargene høyt for elevene og sammen med dem. Se på bildene. Hvilke farger passer til de ulike bildene? La elevene fargelegge bildene og fortelle hvilken farge de har brukt.

Elever som trenger en ekstra utfordring, kan skrive navn på fargene de har brukt, under hvert bilde. De kan skrive på norsk eller et annet språk de kan. Si setninger med fargene: «Sola er gul.» Jobb sammen i par eller grupper. De som mestrer å skrive, kan også skrive setninger.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

3 Tegn.

4 Skriv bokstaver.

• Følg formene med ﬁngeren, og tegn med ulike farger i oppgave 3.

• Let etter formene i klasserommet.

• Skriv bokstaver eller ord på valgfritt språk i oppgave 4.

3 Tegn.

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 9 30.09.2024 13:44

I denne oppgaven øver elevene på former de vil møte i bokstavene.

Forarbeid: Bruk tavleboka og vis elevene hvordan de skal følge formene. Vis hvordan de skal holde blyanten, hvordan sittestillingen skal være, og at boka skal ligge stille under arbeidet. Slik øver elevene opp hånden til å skrive på en funksjonell måte. For hver form kan elevene finne ting i klasserommet som har tilsvarende form. Se elevgruppen an med tanke på å bruke begrepene vannrett , loddrett , skrå stilling og buet form

Under arbeidet: La elevene følge formen med pekefingeren før de tegner med farger. Her er en fin mulighet til å repetere navn på fargene.

Videre arbeid: Elevene kan lage sine egne mønstre ved å bruke ulike former.Ta med forskjellige objekter som elevene kan finne former i. Bruk kroppen til å lage ulike former. Lek med å finne former i bokstaver.

4 Skriv bokstaver. Her skal elevene skrive bokstaver eller ord på valgfritt språk. Barn bruker gjerne ulike varianter av skribling eller lekeskriving med kruseduller og bokstavlignende figurer eller med ordentlige bokstaver, deler av ord eller hele ord som de har lært seg. Med denne oppgaven kan du få oversikt over elevenes bokstavkunnskaper. Be elevene lese det de har skrevet, høyt for deg.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Kapittel1 • Hei 9

Tips!

•Heng opp lapper med navn på ting i klasserommet, for eksempel en stol, en pult og ei bok

•Bruk også kapittelbildet som en oppsummering av kapittelet.

Skole 2

Kapittel 2

Skole

Hovedtemaer:

-å bruke ord om skolen -å spørre om hjelp -å samtale om hva vi gjør på skolen -å utforske og bruke bokstavene a og m i lesing og skriving

Kapittelbilde

Forarbeid: Sitt i en sirkel og repeter innholdet fra forrige kapittel. La elevene spørre hverandre om hva de heter, og hvor de kommer fra. Noen elever kan også få fortelle om både seg selv og sidemannen: «Jeg heter ... Du heter ...» Og i neste runde: «Jeg kommer fra ... Du kommer fra ...» Ta en kikk rundt i klasserommet og si fargene på det dere ser. Modeller ved å si både fargen og substantivet. Vær konsekvent og si alltid adjektivet før substantivet: «Jeg ser ei gul bok.» «Jeg ser en grønn blyant.»

Under arbeidet: Bruk kapittelbildet som utgangspunkt for samtale og til å aktivere elevenes forkunnskaper. Bruk gjerne tavleboka. La elevene tenke på egen hånd og snakke i par eller grupper om kapittelbildet først –gjerne med medelever som har felles språk. Det gjør ikke noe at de ikke sier alle ordene på norsk. Det viktigste her er å få fram forkunnskapene deres og formidle at kunnskapen og innspillene deres er verdifulle. Etterpå har dere en fellessamtale om kapittelbildet. Still åpne spørsmål: «Hva ser du?». Du kan også bruke lukkede spørsmål: «Hvor er Amir?» «Hvor er ei dame?»

Elevene kan svare på norsk og andre språk de kan. Det er viktig at du modellerer hvordan vi uttaler ord på norsk, samtidig som du også lærer ord fra elevene. Elevene får øve på å bruke fantasien og knytte innholdet til seg selv, samtidig som de tar i bruk hele språkkompetansen sin. Bruk lesefingeren og les kapitteloverskriften høyt for elevene før dere leser sammen.

Videre arbeid: La elevene finne ting fra sekken sin eller fra klasserommet og be dem si hva de ulike tingene heter. Du kan modellere først ved å peke på en stol og si: «Jeg ser en stol.»

en skole en lærer en elev

ei/en tavle en pult en stol en sekk

ei/en bok et ark

å snakke

å høre

å lese

et pennal en blyant en fargeblyant et viskelær

ei/en saks et lim en matboks

ei/en drikkeﬂaske

Øv på ordene

Forarbeid: La elevene se på bildene individuelt eller to og to sammen. La dem si ordene de kan på norsk, morsmålet sitt eller andre språk.

Under arbeidet: Bruk tavleboka og pek på hvert bilde. Modeller ved å si ett og ett ord som elevene gjentar. Uttal både ordene og artiklene tydelig. De elevene som vil, kan få si hva ordene heter på morsmålet sitt eller andre språk de kan. Sørg for at elevene gjentar ordene riktig, og at de bruker dem i en kontekst der de gir mening.

Videre arbeid: Alle ordene er representert i kapittelbildet. Gå tilbake til kapittelbildet og bruk de ordene dere har øvd aktivt på, når dere snakker om kapittelbildet igjen. La elevene repetere fargene når de forteller om ting på kapittelbildet. Modeller først: «Jeg ser en blå sekk.»

Utfordring: La elevene øve på å forme setninger med verb og substantiv. Modeller først: «Jeg snakker med en elev.»

å skrive

å tegne

• Les tittelen på kapittelet og snakk om hva dere ser på bildet.

• Snakk om hva dere ser på bildene. La elevene aktivt bruke norsk, morsmålet sitt eller andre språk

Kan du hjelpe meg?

Snakk sammen

Hvem trenger hjelp? Hvordan kan du spørre om hjelp?

• Les overskriften

• Be

Kan du hjelpe meg?

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 12 30.09.2024 13:44

Forarbeid: Be elevene om å hjelpe deg med noe, for eksempel flytte på en stol eller en pult. Si setningen «Kan du hjelpe meg?» tydelig hver gang.

Under arbeidet: La elevene tenke på egen hånd og snakke i par eller grupper om hva de ser – gjerne med medelever som har felles språk. Det gjør ikke noe at de ikke sier alle ordene på norsk. Bruk lesefingeren og les overskriften høyt for elevene før dere leser sammen. Snakk om hva det betyr. La elevene bruke hele kroppen og de språkene de kan, når de skal forklare hva det kan bety. Etterpå har dere en fellessamtale om bildet. Repeter ord dere har snakket

om tidligere, som en matboks, et pennal og en pult . Still spørsmål: «Hva må Eva gjøre?» «Hva har skjedd med vannflaska?» «Hva gjør jenta?» Hjelp elevene med å utforme svar med verb: «Hun må på do.» «Han har sølt vann.» «Hun rekker opp hånda.»

Videre arbeid: Gå en runde på skolen og i klasserommet. Se på hvor elevene har byttetøyet sitt, og hvor toalettene er. Vis helsesykepleier sitt kontor. Elevene kan også mime ulike situasjoner, for eksempel at noen faller, eller at noen trenger hjelp til å ta noe ut av sekken. Bruk frasen: «Kan du hjelpe meg?»

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

og snakk om hva dere ser på bildet.

elevene fortelle om andre situasjoner der de trenger hjelp.

Hva ser du?

Snakk sammen

Hva gjør barna? Hva gjør du på skolen?

30.09.2024 13:45

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 13

Hva ser du?

Bruk lesefingeren og les overskriften høyt for elevene før dere leser den sammen. Still spørsmålet «Hva ser du?» til elevene og ha en fellessamtale. Det gjør ikke noe at de ikke sier alle ordene på norsk. Hjelp elevene med å bruke ord de har jobbet med tidligere (side 11 og side 5). Les spørsmålene i Snakk sammen høyt for elevene. Hjelp dem med å utforme hele setninger når de svarer. Her er det greit å introdusere pronomenet de. Bruk eksempler med «de tegner» (pek på noen av barna i boka på side 13) og «vi snakker» (pek på dere i klasserommet).

Videre arbeid: Jobb med verbene på side 11 og la elevene mime og gjette de ulike verbhandlingene. Noen elever kan utfordres til å utforme en setning med ordet: «Haana leser.» «Haana leser ei bok.»

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Kapittel2 • Skole 13

• Se først på bildene individuelt eller to og to, så i fellesskap. Vektlegg ordene fra side 11 (både substantiv og verb) i fellessamtalen.

Tips!

•Heng opp alfabetet til de ulike språkene som er representert i klassen.

•Finn på forhånd ut om lyden ﬁnnes i språkene som er representert i klassen. Les gjerne de ulike språkbeskrivelsene fra veilederkorpset i Stavanger.

1 Skriv A og a.

I denne oppgaven blir elevene introdusert for hvilken lyd bokstaven representerer, og for hvordan de skal forme stor og liten a.

Forarbeid: Ta gjerne med noen gjenstander eller bildekort som begynner med lyden a, og la elevene gjette hvilken bokstav de skal lære om. La elevene bruke sansene for å gjette bokstaven: høre, lukte, smake og føle. Uansett hvilke sanser eleven skal bruke, er det viktig at du velger ord som elevene kan. Du kan også bruke ord med lyden a fra språkene som er representert i klassen.

Finnes lyden i andre språk elevene kan? La elevene forsøke å finne ord med lyden i på sitt eget morsmål.

Skriv bokstaven på tavla, både stor og liten a, og snakk om hvordan den ser ut. Bruk begrepene for form og stilling dersom elevene er klare for det. Snakk også om plassering og skriveretning.

La elevene tegne bokstaven i lufta. Dere kan også snakke om forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn. Elever som kan skrive på morsmålet sitt, kan vise hvordan bokstaven skrives på dette språket.

Lek med lyden og kjenn hvor i munnen den er: Hvilken bevegelse gjør leppene, tennene og tunga? Bruk gjerne speil når dere gjør dette. Her er det viktig at det er bokstavlyden, ikke bokstavnavnet dere leker med.

Har noen i klassen bokstaven a i navnet sitt? La elevene undersøke hverandres navn, eller si ett og ett navn høyt, slik at alle kan smake på ordet og finne ut om de hører a.

Tell ting med a-lyd i klasserommet. Hvor i alfabetet er bokstaven? Vis hele alfabetet på tavla eller se på alfabetet øverst på side 14 og 15. Syng alfabetsanger. Kan elevene alfabeter på andre språk?

Under arbeidet: Bruk tavleboka for å vise elevene hvordan de skal forme bokstaven. Det er viktig at de blir godt kjent med bokstavens plassering, form og skriveretning. La elevene spore bokstaven med pekefingeren før de skriver med ulike farger. Snakk om bildet av apekatten: Hva heter dette dyret på elevens morsmål eller andre språk de kan? Hva heter det på norsk? Hører de a-lyden i noen av ordene?

2 Skriv A og a.

Her får elevene øve på å skrive bokstaven a i et bokstavhus med linjer som tydeliggjør bokstavens høyde, og som kan hjelpe dem å plassere bokstaven riktig. Se at elevene sitter riktig, at de ikke vrir

på boka mens de skriver, og at de har et funksjonelt blyantgrep. Se også at de former bokstaven riktig ved at de starter og slutter på riktig sted. Elever som trenger å øve mer på å forme bokstaven, kan bruke kopioriginalen av bokstavhusene.

Videre arbeid: Klipp ut bokstaven fra ukeblader og aviser. Lim gjerne bokstavene inn i kopioriginalen. Lag bokstaven med kroppen. Mal bokstaven på store ark. Form bokstaven i plastelina, Lego, perler, leire eller andre taktile materialer. Du kan skrive ut et stort bilde av bokstaven på et A4-ark, klippe det i 6–8 biter og la elevene pusle sammen bokstaven. Elever som allerede kan skrive litt, kan skrive

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

NORSK START 1–2 • Spor Aa med ﬂere farger i oppgave 1. Vis med ﬁngeren først.

Snakk om bokstavens form, plassering og skriveretning.

3 Tegn en sirkel rundtAoga .

A m i r

b l y a n t a p e

S a r a

4 Tell A og a.

A: a: 2

5 Tegn en sirkel rundt ord med a-lyd.

• Spør om elevene kjenner igjen noen av bokstavene i oppgave 3.

• Les bildene og lytt etter a-lyden i oppgave 5.

• Kan elevene ﬂere ord med a-lyd? Gå tilbake til kapittelbildet og ﬁnn ord med a-lyd.

ord med a på et ark, i en skrivebok eller i kopioriginalen av de tomme bokstavhusene.

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 15 30.09.2024 13:45

Tegn borden.

La elevene følge borden med fingeren først, deretter med blyant. Beskriv gjerne mønsteret og linjene. Mens elevene jobber med denne oppgaven, kan du observere blyantgrep og skriveretning.

3 Tegn en sirkel rundt A og a.

I denne oppgaven skal elevene lete etter og kjenne igjen bokstaven a. Dette gir dem en tidlig leseerfaring, og de får erfare at det er bokstavenes form som skiller dem fra hverandre.

Forarbeid: Samskriv en liten tekst og tegn en sirkel rundt bokstaven a. Elevene kan for eksempel si en setning hver om et tema eller om noe de har opplevd sammen, og så setter dere setningene sammen til en tekst. Blir dette for vanskelig, kan dere gjøre det samme forarbeidet ved å skrive elevenes navn, landet de kommer fra, eller ord de har lært til nå.

Under arbeidet: Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. Let etter A og a i leseretningen. Snakk om egennavn og fellesnavn (uten nødvendigvis å bruke disse begrepene) med elever som er klare for det. Er det noen av elevene som klarer å lese ordene?

4 Tell A og a.

Gjør oppgaven muntlig i fellesskap først. Bruk tavleboka og tell hvor mange store og små a-er dere fant i oppgave 3.

5 Tegn en sirkel rundt ord med a-lyd.

I denne oppgaven øver elevene på fonologisk bevissthet ved å lytte etter a-lyden. Gjør oppgaven muntlig i fellesskap først. Bruk tavleboka og la elevene lese bildene før de lytter etter a-lyden. Klarer de å høre hvor i ordene bokstaven befinner seg? Etter at elevene har løst oppgaven muntlig, kan dere skrive navnet på tingene i tavleboka.

Videre arbeid: Lag setninger: «Saks har a.» «Dette er en matboks.» «Jeg har en drikkeflaske.» Dere kan også øve på plassering av ordet ikke i en setning: «Sekk har ikke a.»

Kan elevene flere ord med a-lyd? Gå på jakt etter flere ord med a i kapittelbildet og ordbanken på side 11, i klasserommet eller ute. Elevene kan også finne ord med a-lyden på andre språk de kan. Samle ordene i en ordsky som kan henges opp. Du kan skrive ordene, eller elevene kan skrive ordene selv. De kan også tegne ordene. Dere kan lage en felles bokstavplakat der bokstaven er avbildet sammen med illustrasjoner eller bilder av objekter som starter med lyden som bokstaven representerer. Elevene kan også lage sine egne bokstavplakater. For flerspråklige elever kan ferdigproduserte bokstavplakater være villedende dersom det på morsmålet brukes ord som ikke starter med bokstaven på plakaten. Ved å lage egne plakater kan elevene knytte bokstavene til egen forståelse. De kan for eksempel bruke navnet sitt eller navnet til personer de kjenner, de kan finne bilder på internett, eller de kan tegne ting som starter med lyden.

«Mitt skip er lastet med» er en fin aktivitet for elever som har begynt å leke med språket, og som begynner å forstå at flere ord kan starte med samme bokstav. Etter hvert kan leken utvides til at dere finner ord som slutter med lyden, eller ord som har lyden inni seg.

Kapittel2 • Skole 15

6 Skriv M og m.

I denne oppgaven blir elevene introdusert for hvilken lyd bokstaven representerer, og for hvordan de skal forme stor og liten m.

Forarbeid: Ta gjerne med noen gjenstander eller bildekort som begynner med lyden m, og la elevene gjette hvilken bokstav de skal lære om. La elevene bruke sansene for å gjette bokstaven: høre, lukte, smake og føle. Uansett hvilke sanser eleven skal bruke, er det viktig at du velger ord som elevene kan. Du kan også bruke ord med lyden m fra språkene som er representert i klassen. Uansett hvilke sanser elevene skal bruke, er det viktig at du velger ord som elevene kan. Du kan også bruke ord med lyden m fra språkene som er representert i klassen.

Finnes lyden i andre språk elevene kan? La elevene forsøke å finne ord med lyden i på sitt eget morsmål.

Skriv bokstaven på tavla, både stor og liten m, og snakk om hvordan den ser ut. Bruk begrepene for form og stilling dersom elevene er klare for det. Snakk også om plassering og skriveretning. La elevene tegne bokstaven i lufta. Dere kan også snakke om forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn.

Har noen i klassen bokstaven m i navnet sitt? La elevene undersøke hverandres navn, eller si ett og ett navn høyt, slik at alle kan smake på ordet og finne ut om de hører m.

Tell ting med m-lyd i klasserommet.

Hvor i alfabetet er bokstaven? Vis hele alfabetet på tavla eller se på alfabetstripen øverst på side 16 og 17. Syng alfabetsanger. Kan elevene alfabeter på andre språk?

de skriver med ulike farger. Snakk om bildet av musa: Hva heter dette dyret på elevens morsmål eller andre språk de kan? Hva heter det på norsk? Hører de m-lyden i noen av ordene?

7 Skriv M og m.

Her får elevene øve på å skrive bokstaven m i et bokstavhus med linjer som tydeliggjør bokstavens høyde, og som kan hjelpe dem å plassere bokstaven riktig. De skal også skrive et enkelt ord som kombinerer bokstavene de har lært, for å øve på hvordan bokstavene skrives sammen. Se at elevene sitter riktig, at de ikke vrir på boka mens de skriver, og at de har et funksjonelt blyantgrep. Se også at de former bokstaven riktig

ved at de starter og slutter på riktig sted. Elever som trenger å øve mer på å forme bokstaven, kan bruke kopioriginalen av bokstavhusene.

Spor Mm med ﬂere farger i oppgave 6. Vis med ﬁngeren først.

Snakk om bokstavens form, plassering og skriveretning.

8 Tegn en sirkel rundtMogm .

m u s

m a t b o k s

m a m m a

M i a

9 Tell M og m.

M: m: 10 Skriv m.

• Spør om elevene kjenner igjen noen av bokstavene i oppgave 8.

• Les bildene og lytt etter m-lyden i oppgave 10. Hvor i ordet er lyden?

• Kan elevene ﬂere ord med m-lyd? Gå tilbake til kapittelbildet og ﬁnn ord med m-lyd.

Tegn borden.

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 17 30.09.2024 13:45

La elevene følge borden med fingeren først, deretter med blyant. Beskriv gjerne mønsteret og linjene. Mens elevene jobber med denne oppgaven, kan du observere blyantgrep og skriveretning.

8 Tegn en sirkel rundt M og m.

I denne oppgaven skal elevene lete etter og kjenne igjen bokstaven m. Dette gir dem en tidlig leseerfaring, og de får erfare at det er bokstavenes form som skiller dem fra hverandre.

Forarbeid: Samskriv en liten tekst og tegn en sirkel rundt bokstaven m. La for eksempel elevene si en setning hver om et tema eller om noe de har opplevd sammen, og så setter dere setningene sammen til en tekst. Blir dette for vanskelig, kan dere gjøre det samme forarbeidet ved å skrive elevenes navn, landet de kommer fra, eller ord de har lært til nå.

Under arbeidet: Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. Let etter M og m i leseretningen. Snakk om egennavn og fellesnavn (uten nødvendigvis å bruke disse begrepene) med elever som er klare for det. Er det noen av elevene som klarer å lese ordene?

9 Tell M og m.

Gjør oppgaven muntlig i fellesskap først. Bruk tavleboka og tell hvor mange m-er dere fant i oppgave 8.

10 Skriv m.

Elevene skal skrive enkle ord med støtte av bilder og skriveruter. Skriverutene er en visuell støtte som gjør elevene mer bevisst på alle lydene i ordet. Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. La elevene lese bildene før de lytter etter m-lyden. Klarer de å høre hvor i ordene bokstaven befinner seg? Her øver elevene på fonologisk bevissthet.

Videre arbeid: Lag setninger: «Matboks har m.» «Dette er Amir.»

Kan elevene flere ord med m-lyd? Gå på jakt etter flere ord med m i kapittelbildet og ordbanken på side 10–11, i klasserommet eller ute. Elevene kan også finne ord med m-lyden på andre språk de kan. Samle ordene i en ordsky som kan henges opp. Du kan skrive ordene, eller elevene kan skrive dem selv. De kan også tegne ordene. Dere kan lage en felles bokstavplakat der bokstaven er avbildet sammen med illustrasjoner eller bilder av objekter som starter med lyden som bokstaven representerer. Elevene kan også lage sine egne bokstavplakater, slik at de knytter bokstavene til egen forståelse. De kan for eksempel bruke navnet sitt eller navnet til personer de kjenner, de kan finne bilder på internett, eller de kan tegne ting som starter med lyden.

Kapittel2 • Skole 17

Liker du å tegne?

Hva tegner dere?

Liker du å tegne?

Dette er en lesetekst som du skal lese høyt for elevene. Elevene på bildet har talebobler med tegninger i stedet for skrift. Dette kan hjelpe elevene dine med å bli bevisst på forholdet mellom skriftspråk og virkelighet, og det kan være med på å gjøre snakkebobler forståelig.

Før lesing: Vis gjerne teksten fra tavleboka på skjerm, og hjelp elevene å orientere seg mot teksten i sine egne bøker. Les overskriften høyt, pek for å vise hvor du leser. Pek på bildene og still spørsmål: «Hva ser du?»

La elevene tenke og snakke sammen før dere snakker i plenum. La elevene si hva de ser, og hjelp dem ved behov: «Ser dere ei jente?» «Ser du en sekk?»

Snakk sammen

Hva tegner barna?

Hva liker du å tegne?

Still flere spørsmål. Les overskriften igjen.

Under lesing: Les teksten sakte mens du viser hvor du leser. Når du leser bildene, sier du ordene slik du ville gjort hvis dette var skriftlig tekst. Still spørsmål: «Hva leste vi?» La elevene tenke og snakke sammen. Elever som kan samme språk, kan gjerne snakke sammen i språkgrupper. Les teksten på nytt. Spør: «Hva sier læreren?» La elevene svare. Spør: «Hva svarer elevene i teksten?» Legg vekt på den strukturelle forståelse av teksten: Hvem sier hva, og hva betyr snakkeboblene.

Etter lesing: «Hvem tegner en sekk?» «Hvem tegner en matboks?» Bruk Snakk sammen som oppgave i par og i en felles samtale.

Videre arbeid: Lek tegne-alias. Hvisk et ord til en elev, eller la hen komme fram og trekke et ord dere har gjennomgått. Eleven skal tegne på tavla, og de andre skal gjette ordet.

• Les overskriften og snakk om bildet. Hva kan teksten handle om?

Les teksten høyt ﬂere ganger. Snakk om innholdet.

a-a-a-a-a

m-m-m-m-m

a-m

m-am-a-m-a

a-a-a-a-a

m-m-m-m-m

a-m-aama

• Nivå 1: Knytt grafem til lyd. Bruk ﬁngeren til å følge bokstavene, og si lyden høyt.

• Nivå 2: Trekk sammen lyder til ord. Bruk ﬁngeren til å følge bokstavene, og si lydene høyt i økende hastighet.

• Nivå 3: Les med flyt og les ordbildene. Følg ordene med fingeren. Les høyt flere ganger.

Les

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 19

Dette er første gang elevene møter tekster de skal lese selv. Bokstavene er allerede gjennomgått tidligere i kapitlet, så elevene har god kjennskap til bokstavene de møter. Hvis dere ikke har snakket om lesing, er det viktig at du får oversikt over elevenes leseferdigheter på morsmålet, gjerne før dere starter med lesingen. Kan elevene avkode bokstaver? Hvilket forhold har hver enkelt elev til lesing? Dette egner seg godt som en samtale med foresatte til stede. Det er viktig at du vektlegger verdien av å lese mye for barnet på morsmålet eller hjemmespråket, og at du får formidlet at et

30.09.2024 13:45

sterkt morsmål vil fremme elevens språklige kompetanse i norsk.

Før lesing: Snakk om overskriften. Prøv å skape god stemning og entusiasme rundt det at elevene skal få lese selv. Å lese selv krever modellering. Bruk tavleboka og vis den første teksten, som har én prikk. Husker elevene lyden til den første bokstaven? Husker de lyden til den andre bokstaven? Vis deretter hvordan du sier lydene i rekkefølge. Beveg fingeren mens du leser. Se på bildet: «Hva er det?» «Hvilke lyder finner vi i ordet mamma?»

Under lesing: Dersom du ikke har kartlagt lesenivået til elevene allerede, kan du bruke disse

tekstene. Elevene som klarer nivå 1 selvstendig, går videre til nivå 2 og eventuelt videre til nivå 3. Tekstene skal leses gjentatte ganger, individuelt og i par, over tid. Dere må altså komme tilbake til dette flere dager på rad. Det kan bli litt bråkete, med det er viktig at alle bruker stemmen. Elevene kan gjerne sitte i grupper og lese høyt for hverandre. Tekstene egner seg også som leselekse. Det er viktig at du setter av litt tid til å lese tekstene med hver enkelt elev, for eksempel som en lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning eller under andre selvstendige aktiviteter.

Kapittel2 • Skole 19

11 Skriv a og m.

I denne oppgaven øver elevene på fonologisk bevissthet ved å lytte etter lydene a og m. Elevene skal skrive enkle ord (repetisjon fra kapittel 1) med støtte av bilder og skriveruter. Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. La elevene lese bildene før de lytter etter a- og m-lyden. Klarer de å høre hvor i ordene bokstavene befinner seg? Elevene skriver a og m på rett plass, og så leser de ordet/bildet på nytt.

• Se på bildene og si ordene høyt. La elevene lytte etter a-lyden og m-lyden. Skriv a og m på riktig sted.

• Snakk om hvor lydene er i ordene. La elevene lese bildene/ordene en gang til.

11 Skriv a og m.

12 Tegn og skriv hva du har i sekken.

1–2_Tekstbok_2opplag.indd 21 30.09.2024 13:45

I denne oppgaven får elevene øve mer på ordene (substantivene) fra ordbanken på side 11. Bruk setninger som starter med «Jeg har …».

Forarbeid: Ha en sekk som dere kan se i sammen, enten din egen eller en av elevenes. Hva er i sekken? Det kan være morsomt å legge oppi noe som ikke er vanlig å ha i en sekk. Øv på å si setninger som starter med «Jeg har …». La så elevene fortelle hverandre hva de har i sekken, før de går i gang med oppgaven.

Når elevene er ferdige med oppgavene, kan dere gå gjennom dem i plenum. La elevene vise hva de

har tegnet og eventuelt skrevet, og be dem sammenligne svarene sine.

Videre arbeid: Be elevene om å hente ulike ting i klasserommet («Kongen befaler») og legge dem i en boks eller innenfor et avgrenset område, for eksempel på en pult.

Øv mer på setningsstrukturen «Jeg har …» i en samtalesirkel. Hver elev holder et bildekort eller en konkret ting fra klasserommet, og etter tur sier de «Jeg har en blyant, hva har du?» til eleven ved siden av. Når runden er ferdig, kan du spørre: «Hvem har et viskelær?» Eleven som har dette, svarer: «Jeg har et viskelær.» På samme måte kan dere øve inn setningsstrukturer med ikke.

Da kan elevene for eksempel jobbe parvis og si: «Jeg har ikke en linjal. Du har en linjal.» Bevisstgjør elever som er klare for det, hvor ordet ikke plasseres i setningene.

Elever som allerede kan skrive litt, kan skrive setninger med «Jeg har …» og «Jeg har ikke …».

La elevene øve på å bruke pronomenene han og hun ved å fortelle hva en annen elev har i sekken: «Han har / hun har …»

13 Tegn og skriv hva du har i pennalet.

Her får elevene øve mer på substantivene fra ordbanken på side 11, og de får øve på setninger som starter med «Jeg har …».

Forarbeid: Ha et pennal som dere kan se i sammen. Hva er i pennalet?

Det kan være morsomt å legge noe oppi som ikke er vanlig å ha i et pennal. Øv på å si setninger som starter med «Jeg har …». La så elevene fortelle hverandre hva de har i pennalet, før de går i gang med oppgaven.

Når elevene er ferdige med oppgavene, kan dere gå gjennom dem i plenum. La elevene vise hva de har tegnet og eventuelt skrevet, og be dem om å sammenligne svarene sine.

Videre arbeid: Se forslag i oppgave 12.

KOPIORIGINALER

•Tomt bokstavhus

•Bokstavhus med øvebokstavene

A og a

•Bokstavhus med øvebokstavene

M og m

Kapittel2 • Skole 21

• La elevene tegne og/eller skrive ord eller setninger om hva de har i sekken og pennalet.

12 Tegn og skriv hva du har i sekken.

13 Tegn og skriv hva du har i pennalet.