Kaleido 3 Lese- og språkbok B by Cappelen Damm

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Kaleido 3 Lese- og språkbok B

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet. I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

Kaleido 3 består av disse komponentene: •

Kaleido 3 Lese- og språkbok A og B

•

Kaleido 3 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

• Kaleido 3 Lærerens bok •

3 BOK B K Å R P OG S LES E-

Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening

– lærerressurs med tavlebok, leselekser og

andre tilleggsressurser www.kaleido.cdu.no

ISBN 978-82-02-45965-9

788202 459659 www.cdu.no

Kaleido 3 Lese og språkbok B 9788202459659 CADATRYKK.indd 1

Bokmål

I S B N 978-82-02-45965-9

Bokmål

23.09.15 16.33

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Lese- og spr책kbok B Bokm책l

Velkommen til 3.trinn! Gjennom de to første skoleårene har elevene tilegnet seg mange nye ferdigheter i lesing og skriving. I år skal disse ferdighetene videreutvikles og styrkes. Vi ønsker at Kaleido skal bidra til å utvikle trygge lese- og skrivestrategier, og samtidig skape engasjement, lese- og skriveglede. I Kaleido 3 Lese- og språkbok A og B finner dere tekster som skal: • gi gode leseopplevelser • trene leseforståelse • gi lesetrening og bedre leseflyt • gi mulighet til å øve lesestrategier • gi opplevelse, motivasjon og mening • være eksempler for egen tekstskaping • lære elevene om noen av de formelle sidene ved språket Elevene er ulike og på ulike steder i lese- og skriveutviklingen. For enkelte elever vil noen av tekstene være krevende, andre elever vil ha behov for å lese lengre og mer komplekse tekster i tillegg til dem dere finner i boka. Læreren bør alltid gi råd om hvordan en tekst skal leses. Ved at elevene veiledes inn i tekstene, sikrer man at alle elever får utbytte av de mulighetene som ligger i tekstene. Vi ønsker alle tredjeklassinger lykke til med lesing og skriving dette året! Hilsen forfatterne

Innhold Kapittel 7

Les og skriv fortelling

I dette kapitlet skal du: u øve mer på å stille spørsmål til det du leser u lære å sette punktum, utropstegn og spørsmålstegn u lære om avsnitt u skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning u lese korte fortellinger

Les og skriv fortelling........................................................................................................................ side 4 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Viktige ord: m innledning m hoveddel m avslutning m avsnitt

Stille spørsmål til det du leser Lære å sette punktum, spørsmålstegn og utropstegn Lære om avsnitt Skrive fortelling med innledning, hoveddel og avslutning

• Hva gjør de forskjellige insektene? • Hva prøver gresshoppen å vise? • Hva tror du kommer til å skje?

Kapittel 8

Tekst og bilder

I dette kapitlet skal du: u finne ut hva du vet om et tema før du leser

Tekst og bilder.................................................................................................................................................side 30 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

u lære ord med -lig og -ing u skrive faktatekst u lese og lære om sammensatte tekster

Viktige ord: m endelig m hemmelig m tidlig m lesing m skriving m regning

Hva vet du fra før? Lære om ord med -lig Lære om ord med -ing Skrive faktatekst

• Hva ser du i avisen? • Hva ser barna på tv-en? • Hvorfor er det reklame i aviser og på tv?

Kapittel 9

Eg, i og æ I dette kapitlet skal du:

u bruke bilder og overskrifter for å forstå u jobbe med vokaler, konsonanter og alfabetet

Eg, i og æ.....................................................................................................................................................................side 56 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

u variere setninger når du skriver u skrive en beskrivelse u lese og lære om dialekter og samisk

Viktige ord: m vokaler m konsonanter m alfabetisk rekkefølge m dialekt m samisk

Bruke bilder og overskrifter for å forstå Jobbe med vokaler, konsonanter og alfabetet Variere setninger når du skriver Skrive en beskrivelse

Bæ

Mø

Mæ

Baa Mo • Hvilke dyr ser du på bildet? • Hvilken ku og hvilken sau sier lyden sin slik du ville sagt den? • Hvorfor har de forskjellige lyder, tror du?

Kapittel 10

Om gjenger, pyser og helter

I dette kapitlet skal du: u finne de viktigste ordene i en tekst du leser

Om gjenger, pyser og helter.......................................................................................... side 88 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

u lære om å ramse opp med komma u lære at ord som hører sammen, ofte har et fellesord u skrive boktips u lese og snakke om bøker, særlig om gjenger!

Viktige ord: m oppramsing m bokomtale m høydepunkt m vendepunkt

Finne viktige ord i teksten Lære om å bruke komma ved oppramsing Lære at ord som hører sammen, har et fellesord Skrive boktips

• Hva liker disse barna å lese om? • Hvor er de og hva gjør de? • Hvorfor går de med masker, tror du?

Kapittel 11

Før og nå I dette kapitlet skal du:

Før og nå.....................................................................................................................................................................side 114 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Gjenfortelle tekst for å forstå bedre Lære om ord med kj-, ki- og kyTekster på svensk og dansk Skrive en fortelling om en drøm

u gjenfortelle tekst for å forstå bedre

• Hva liker du å lese?

u lære om ord med kj-, ki- og ky-

• Når du tenker på lesing, er det lett å tenke på bøker. Hva annet leser du?

u skrive en fortelling om en drøm

• Hvilke forfattere kjenner du til?

u lese tekster på svensk og dansk u lese nyere og eldre tekster

Viktige ord: m fortelle m gjenfortelle m forfatter m nabospråk m lesebok

114

115

Kapittel 12

Snikk-snakk I dette kapitlet skal du: u se over teksten før du leser

teater

u lære om ord med -rn, -rs og -rt

Snikk-snakk..........................................................................................................................................................side 144 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Se over teksten før du leser Lære om ord med -rn, -rs og -rt Lånord fra andre språk Skrive regler for lek eller spill

u skrive regler for lek eller spill u lese om språk, ord og små humoristiske tekster

Viktige ord: m ord m språk m vits m historie

leke

super

kylling

speil

• Hva gjør jenta og gutten på bildet? • Hva tror du menes med å leke med ord? • Det står noen ord inni ballene. Hvilket ord liker du best? Hvorfor?

144

145

Kapittel 7

Les og skriv fortelling I dette kapitlet skal du: u øve mer på å stille spørsmål til det du leser u lære å sette punktum, utropstegn og spørsmålstegn u lære om avsnitt u skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning u lese korte fortellinger Viktige ord: m innledning m hoveddel m avslutning m avsnitt

• Hva gjør de forskjellige insektene? • Hva prøver gresshoppen å vise? • Hva tror du kommer til å skje?

I friminuttene kan man leke Mimmi skriver dagbok av og til. Her forteller hun om et friminutt da elevene lurte læreren som passet på dem i skolegården. I dag var det Tometer’n som gikk vakt. Han er ganske lang og går alltid med hendene på ryggen. Men han tok dem fram da noen gutter begynte å slåss. Det var gutter fra klassen til Roberta, og mange av dem er ganske digre og ekle. Man kunne ikke se hvem som sloss – bare dem som stod i en ring rundt og ropte: «Heia Stein! Heia Stein!» Tometer’n stod akkurat med hendene på ryggen og så inn i lærerværelset.

Innimellom luktet han på en rose, en sånn nydelig, rød høstrose som kjennes ut som fløyel. Nå travet han gjennom skolegården og bort til slåsskampen med lange skritt. – Og hva er dette for noe? brølte han. Men guttene bare fortsatte: – Heia Stein! Heia Stein! Nå tror vel du, lille dagbok, og du også, Brigitte, at det lå to blodige fyrer midt i ringen. Kanskje en stor som het Stein og en annen som var liten og puslete. Men da tar du feil, lille dagbok, og du også Brigitte. Midt i ringen lå det bare en helt alminnelig grå, gammel stein. Guttene hylte av latter. Men det gjorde ikke Tometer’n. Fra Mimmis bok 1 av Viveca Lärn Sundvall

• Hvem er Tometer’n? • Hva driver barna i ringen med? • Hvorfor ler ikke Tometer’n? Har du gjort rampestreker noen gang? Skriv en hemmelig dagbokside om det.

Lesestrategi Når? Etter at du har lest, eller mens du leser. Hvordan? Ved å spørre hva som skjer i fortellingen, eller om hvorfor noe skjer.

Stille spørsmål til det du leser Når du stiller spørsmål til handlingen i en tekst, må du tenke nøyere over det du leser. Det kan gjøre at du forstår teksten bedre. Her skal du trene mer på dette.

Hanen og grashoppa Hva vil hanen gjøre med gresshoppen? Hvorfor skryter hanen av gresshoppen? Hva gjør hanen med gresshoppen her?

Det var en gang en hane som gikk og spaserte. Da fikk den øye på en grashoppe. Hanen fikk god lyst på den feite grashoppa. Men grashoppa var ikke lett å få tak på slik som den hoppet og spratt. «Du er flink til å hoppe,» sa hanen. «Å ja,» sa grashoppa. «Jeg er ikke så verst.» Og så hoppet den et langt stykke. «Det var flott,» sa hanen. «Men så høyt som opp til hodet mitt greier du vel ikke å hoppe?» «Hå, det er lett nok,» sa grashoppa kry. Så tok den sats og hoppet – rett inn i gapet på hanen. «Snipp, snapp,» sa hanen. Fra Thorbjørn Egners lesebok for småskolen

Mitt spørsmål skulle vært: Hvorfor fikk hanen lyst på gresshoppen?

Prøv å bruke lesestrategien «stille spørsmål til tekst» når du leser denne fortellingen også. Lag ett eller to spørsmål til hvert avsnitt.

Lesestrategi

To fremmede dyr Det var en gang en liten mus-unge som hadde vært ute alene og sett seg om i verden. Da den kom tilbake til moren sin, fortalte den hva den hadde opplevd. «Jeg kom inn i en diger låve. Der så jeg et fryktelig dyr. På hodet hadde det en ildrød kam, og på føttene hadde det digre klør. Det flakset med vingene som om det ville slå i hjel alt omkring seg. Så åpnet det munnen og skrek så fryktelig at jeg ble veldig redd. Men det var et annet dyr der inne også. Det var et mye snillere dyr. Det hadde to vakre øyne og fin, bløt pels. Det flyttet bena sine stille og forsiktig. Jeg kunne nesten ikke høre det. Så satte det seg ned og slikket labbene sine. Jeg fikk lyst til å løpe bort og leke med det pene dyret. Men da det andre dyret skrek så fryktelig, ble jeg redd og løp min vei.» «Det kan du være glad for,» sa den gamle musa. «Det dyret som du var så redd for, gjør aldri oss noe vondt. Men det dyret du likte så godt, det skal du passe deg for. Det er den farligste fienden vår!» Fra Thorbjørn Egners lesebok for småskolen

• Sammenlikn spørsmålene dine med en annen elev. • Får spørsmålene deg til å tenke nøyere over teksten? Øv på lesestrategien på side 6 og 7 i arbeidsboka.

Det Akin ventar p책 Akin liker 책 symje. Bassenget han bruker er djupt. Djupt og bl책tt. Akin er flink til 책 symje. Han kan dukke under. Han kan halde pusten lenge. Han er nesten som ein fisk. Kvar onsdag er Akin i bassenget. For da er det fullt av jenter. Dei er fine og brune. Som ein flokk kvalar fer dei gjennom vatnet.

Akin må smile. Fort dukkar han under. Han sym djupt i det blå. Under dei fine jentene. Heilt nær dei. Heilt, heilt nær. Men han kjem aldri borti dei! Det hender at Akin må puste. Da stikk han hovudet opp. – Unnskyld, seier han til jentene. Dei berre ler. – Du kom ikkje borti oss, ler dei. Så kjem dei nærare. Så dultar dei i han. Og det er dét Akin ventar på. Dultinga til dei fine jentene. Dultingane til jentekvalane. Det er dultinga deira han liker så godt. Den brune dultinga i det blå. Erna Osland

• Hva betyr det at Akin er nesten som en fisk? • Jentene er brune, og de er som hvaler. Hva menes med det? • Hva tror du jentene og Akin syns om dultingen? Akin liker å svømme. Hva liker du å gjøre, og hva liker du best ved det? Skriv i tre minutter.

Fortelling på dialekt Alf Prøysen skrev mange fortellinger. Han brukte dialekten sin og skrev slik han snakket. Det har han gjort i denne fortellingen. Her forteller han om den første gangen han var alene hjemme. Kanskje bør en voksen lese historien høyt for deg – eller sammen med deg.

Da jeg var liten Vi var nokså mye aleine hjemme da vi var små. Han far arbeide jo på garden eller i skauen. Og hu mor var på garden og mjølka når sveiser’n hadde fri, og ellers var hu der og klipte sauer og vaske storvask og litt av hvert. Hu mor har fortalt oss om den første gangen hu var borte fra oss. Da var bror min og jeg aleine hjemme. Hun mor skulle bare opp i skauen med maten hans far. – Ja, je var vel itte borte mer enn en hælv time, sa a mor, men da hu skulle gå hjem fikk hu høre de skreik og ropte nedi bakken. Der kom jeg og grein.

– Å er ’e om å gjøra da, sa a mor. – Er det sæint at bikkjer et folk, sa jeg og skreik i vilden sky. – Nei da, sa a mor, kom nå så går vi hematt. Så tok a mor meg i handa, og da følte jeg meg trygg. Da vi kom ned fra Prøysenbakken, møtte vi bror min, og han skreik mye høgere. – Å mor, hæin Alf har vøri så slem. Hæin ville gå og finne att deg. Je sa det skulle kåmmå ei bikkje og eta opp`n, je, mæin hæin gikk lell.

Alf Prøysen og gitaren

Bror min tok a mor i den andre handa. Så gikk vi hjem. Ja, det var første gangen vi smågutta skulle være aleine hjemme. Alf Prøysen

• Hvorfor måtte de to brødrene være hjemme alene? • Hvorfor gråt de to guttene? • Hva hadde egentlig skjedd mens mor var borte? • Var det noen ord i teksten du ville sagt annerledes på din dialekt? Har du kranglet med søsken når dere har vært alene hjemme? Fortell om det.

Hvorfor det er farlig å gå med våte joggesko Det er farlig å gå med våte joggesko fordi den som går med våte joggesko fryser, den som fryser blir forkjølet, den som er forkjølet får vondt i halsen, den som har vondt i halsen hvisker, den som hvisker lyver, den som lyver stjeler, den som stjeler kommer i fengsel. Derfor er det farlig å gå med våte joggesko. Jørn Roeim

• Hvorfor er det farlig å gå med våte joggesko? • Se på linje 2–8. Hva er sant og ikke sant, mener du? • Hvorfor har Jørn Roeim skrevet denne teksten? Hvordan kan det bli farlig å spise havregrøt eller å kjøre buss? Dikt på samme måten som i teksten over. Skriv det ned.

En kort melding En forfatter som skriver en bok, får hjelp av et forlag til å lage selve boka. Det er også forlaget som selger bøkene for forfatteren. Franske Victor Hugo og irske Oscar Wilde var berømte forfattere. Om begge to fortelles det at de sendte en melding til forlaget sitt. Antakelig lurte de på om boka de nettopp hadde gitt ut, ble kjøpt av mange. Men meldingene de sendte, var svært korte. Det sto bare «?» Forlaget sendte svar til forfatterne, og meldingen som kom tilbake, var ikke stort lengre. Det sto: «!»

• Hva tror du forfatterne mente med sine meldinger? • Hva tror du forlaget mente med sin melding? • Hva kan ha vært grunnen til å skrive så korte meldinger? Skriv en melding på en lapp, og send til noen i klassen. Kan du gjøre den både kort og forståelig?

Punktum og setninger Les denne lille historien som handler om å sette punktum: Så var det gutten som skulle skrive en fortelling. Han skrev og skrev – linje etter linje. Til slutt var hele arket fullt. Men han hadde ikke satt et eneste punktum i teksten sin. Det syntes han var så vanskelig. Derfor skrev han likegodt to linjer med bare punktum nederst på arket. Så sa han: «Spre dere!»

Her kommer en slik fortelling som gutten over skrev. Den mangler fem punktum. Hvor ville du satt dem? per gikk på butikken for mor han kjøpte fire liter melk da han kom hjem spurte mor om det var tungt å bære da svarte per at det gikk fint det var jo lettmelk

Punktum skal stå til sist i setningen, men husker du hva som skal stå først? Fasit: stor bokstav

Punktum skal stå i slutten av en setning. Da må vi vite hva en setning er. En setning er flere ord som sier at noen gjør en ting. En setning forteller ofte om bare én ting. Skal vi si noe mer, lager vi ofte en ny setning.

Tips: Les hele teksten høyt, og legg merke til når noe nytt blir fortalt.

Oppgaver 1.

Finn feilene. Her har det gått galt! Punktum og stor bokstav står på feil sted. Skriv setningene slik at de blir riktige og teksten gir mening.

Det var en. gang en ung mann han. Spurte en ung pike om. Hun ville gifte seg piken. svarte nei og. Snipp snapp snute, så var. eventyret ute

Finn punktum. Les «Hvorfor det er farlig å gå med våte joggesko» på side 14. Les også «Det Akin ventar på» på side 10. Hvilken tekst har flest punktum? Hvilke andre tegn fant du i tekstene?

3. Les og snakk sammen. Les disse to tekstene høyt for hverandre.

det var en gang et svart esel og en hvit ponny de kranglet og sloss støtt gudene var lei av kranglingen derfor ba de de to dyrene komme til seg gudene klappet i hendene sine ut kom bare et dyr det var hvitt med svarte striper slik ble sebraen til

Det var en gang et svart esel og en hvit ponny. De kranglet og sloss støtt. Gudene var lei av kranglingen. Derfor ba de de to dyrene komme til seg. Gudene klappet i hendene sine. Ut kom bare ett dyr. Det var hvitt med svarte striper. Slik ble sebraen til.

Snakk sammen: Hvordan er det å lese uten punktum? Hvordan er det å lese med? 17

Spørsmålstegn og utropstegn Her skal du lære mer om tegnene ? og !, som egentlig heter spørsmålstegn og utropstegn. Leselorten, som er et punktum, har flere venner. To av dem er Skrikeren og Spørreren.

Skrikeren Skrikeren er en ordentlig bråkete fyr! En lang, tynn strek med prikk under! Han dukker opp når noe skal ropes høyt ut! Skrikeren skriker når han blir glad! Eller begeistret! Eller overrasket! Eller irritert! Eller sinna! Når Skrikeren stiller seg bak et ord eller en setning, ja, da vet vi at her står det noe som må ropes ut! Derfor kalles Skrikeren også UTROPSTEGN! Utropstegnet bruker vi altså til «å rope» eller «snakke høyt» når vi skriver: • Pass deg! • Fritt for ikke å stå!

Oppgaver 1. Lag ti setninger som passer til å ropes ut. Skriv dem med utropstegn. 2. Hvor mange utropstegn finner du i «I friminuttene kan man leke» på side 6 og 7?

Dette er Leselorten.

Spørreren Jo visst! Her er Spørreren. Spørreren er super-nysgjerrig. Hun spør og spør og får aldri vite nok. Hvem? Hva? Hvor? Hvorfor? Når? spør Spørreren ustoppelig. Og vet du hva? Det er jo helt supert at Spørreren spør. Ikke sant? For hvordan skulle hun ellers få svar på alt hun lurer på? Fra serien Goboken Lær å lese av Eli Aleksandersen

Spørsmålstegnet brukes i spørsmål: • Hvor mye er klokka? • Kan du sende meg ketsjup?

Oppgaver 1. 2.

Lag ti spørsmål. Skriv dem ned med spørsmålstegn til. Hvor passer det med spørsmålstegn i denne vitsen? Du lærer, hvorfor må vi lære engelsk. Men, Solveig da. Halve verden kan jo engelsk. Holder ikke det, da.

3. Finn feilene. Her har det gått galt igjen. Noen spørsmålstegn og utropstegn har byttet plass. Kan du se hvilke? – Nå må du passe deg? ropte mamma. – For hva da! svarte pappa. – For den varme kjelen der! ropte mamma. – Hvilken kje…! AU? 19

Avsnitt Å lage avsnitt er å dele opp teksten i mindre deler. I hver del forteller teksten noe «ferdig». Når teksten skal handle om noe annet, starter et nytt avsnitt. Hvis du leser teksten høyt, passer det med en liten pause før du leser et nytt avsnitt. Se på avsnittene i denne teksten: I dette avsnittet får vi høre hvem historien handler om, og hva han gjør. I dette avsnittet får vi høre at drømmen fortsetter, og vi forstår at det kommer til å fortsette på denne måten videre. I dette avsnittet skjønner vi at gutten har drømt det samme flere ganger, og at han plutselig våkner fra drømmen. I dette avsnittet kommer poenget med historien.

En gutt lå og drømte at han strakk ut hendene, og at noen la ti karameller i dem. I søvne spurte han: «Kan jeg få elleve karameller?» I drømmen fikk han en karamell til. Han spurte igjen, mens han fortsatt sov: «La meg få tolv karameller!» Slik fortsatte drømmen helt til gutten hadde fått nitten karameller. Da han spurte om å få enda en til, våknet han plutselig. Han så ned i hendene sine og oppdaget at han ikke hadde noen karameller i det hele tatt. «Okei da», sa gutten, «jeg skal være fornøyd med bare ti karameller».

Hvor mange avsnitt er det i fortellingen?

Oppgaver 1. Hvordan lager vi avsnitt? a) Se på «Det Akin ventar på» på side 10. Hvordan er denne teksten delt i avsnitt? b) Se på «To fremmede dyr» på side 9. Hvordan er denne teksten delt i avsnitt? 2. Les denne fortellingen.

En mann krabbet på alle fire på veien foran huset sitt en kveld. Det så ut som han lette etter noe. – Hva leter du etter? spurte de som gikk forbi. – Jeg har mistet nøklene mine, svarte han. Folk hjalp ham med å lete. De lette og de lette, men ingen kunne finne nøklene. Til slutt var det en som ble lei. – Husker du hvor du mista nøklene dine? – Ja, det var nede i kjelleren, svarte mannen. – Men hvorfor leter vi her ute, da, lurte alle på. – Det er lettere her ute, sa mannen. – Her er det lyst.

Snakk sammen: Hvor passer det å dele teksten i avsnitt?

Lær mer om avsnitt på side 16 og 17 i arbeidsboka.

Gutten og nøttene En gutt fant en krukke full av nøtter og rosiner på kjøkkenet. Nøtter og rosiner likte gutten godt, og han stakk hånden nedi for å ta så mange han kunne få fatt på. Men da han ville ta hånden til seg igjen, var den knyttede neven blitt for stor og ble sittende fast i åpningen. «Hva skal jeg gjøre?» klynket han. «Nå kommer hånden min til å sitte fast i denne krukken for bestandig!» Da kom moren hans inn på kjøkkenet. «Det er vel ikke noe å gjøre slikt oppstyr for!» sa hun. «Prøv å ta bare halvparten så mange nøtter og rosiner, så skal du nok se det går bedre!» Øyne og ører blir aldri mette. Fra Æsops fabler

• Hva skal gutten med nøtter og rosiner? • Hvorfor hadde dette gått bedre med halvparten så mange nøtter og rosiner? • Hva betyr det at øyne og ører aldri blir mette? Hvordan hadde det gått om a) gutten prøvde å bære for mange tallerkener fra oppvasken? b) gutten prøvde å gå tur med to hunder samtidig? Bruk fantasien og fortell!

Fremtidsdrømmer Når jeg ser opp i himmelen, har jeg utrolig lyst til å komme til en annen klode og se hva som er der. Stirrer jeg lenge nok, ser jeg bevegelse på de største stjernene og noen som blunker til meg. Mamma sier at det ikke er mulig, men jeg tror henne ikke helt. Kanskje har jeg evner som hun ikke har, og kanskje ser noen langt utenifra verdensrommet på meg, selv om han ikke ser mamma. Det kunne være én som har lyst til å snakke med meg, bare fordi det er meg. Om vi nå bare kunne komme i kontakt med hverandre. Det er lenge siden jeg bestemte meg for å bli astronom. Jeg vet likevel ikke helt hva jeg skal gjøre, for nå har jeg også lyst til å bli pizzabud. Kanskje jeg kan bli pizzabud ute i verdensrommet. Fra Kulens side av Kristin Steindóttir

• Hva er en astronom? • Hva gjør et pizzabud? • Hva tenker du på når du står og ser på stjernene? Lag en liste over yrker. Hva har du lyst til å bli?

Eksempeltekst 1

Å skrive en fortelling En fortelling er en oppdiktet historie. Den har en begynnelse, en hoveddel og en avslutning. Her er en fortelling skrevet av Oda på 9 år. Den er ikke så lang, men hun har med alle tre delene.

Den slemme marihøna Det var en gang en marihøne som var slem og ekkel mot alle. Den ertet og ødela for de som lekte og hadde det morsomt.

Innledning: åpningsord – hvem det handler om

En dag kom det en vakker liten fe flyvende omkring i myrullen. Hun spurte marihøna hvorfor den ikke kunne være snill. Da begynte Marihøna å gråte og fortalte at den hadde mistet de røde vingene sine. «Jeg skal hjelpe deg å lete» sa den lille feen.

Hoveddel: det som hender i fortellingen

Da ble marihøna glad igjen og ble snill og vennlig. Den fikk mange gode venner blant de små dyrene og insektene i gresset.

Avslutning: hvordan det gikk

Oda 9 år, fra Reisefuglene

Her kommer en fortelling til, skrevet av Grethe på 11 år. Også hun har en begynnelse, en hoveddel og en avslutning i teksten sin:

Eksempeltekst 2

Sopphuset Det var en gang ti lekne sommerfugler som så gjerne ville ha et hus å være i når det regnet. En av sommerfuglene het Mariblå og var den minste av alle. Hun lekte mye alene og ble ofte ertet av de andre. En dag da Mariblå var blitt ertet mer enn vanlig, fløy hun langt av sted til en plass hun aldri hadde vært før. Hun var litt redd, fordi hun ikke kunne kjenne seg igjen eller se noen av de andre sommerfuglene. Det var da hun oppdaget et flott lite hus. Huset hadde rødt tak og det var både vinduer og dører i det. Glad fløy hun tilbake til de andre. Fra den dagen hadde sommerfuglene et fint lite hus å leke i når det regnet. Og det fineste var at ingen ertet lille Mariblå mer, for nå forstod de at man kan oppdage store ting selv om man er liten.

Innledning: åpningsord – hvem det handler om

Hoveddel: det som hender i fortellingen

Avslutning: hvordan det gikk

Grethe 11 år, fra Reisefuglene

• Hvorfor blir Marihøna snill og vennlig? • Hva kan være forklaringen på at sommerfugler vil være inne når det regner? • Hva vil det si å oppdage store ting? Lær mer om å skrive en fortelling på side 20 og 21 i arbeidsboka.

Kyss kan ikke vaskes bort Jo da, jeg liker Martin. Men dette er for drøyt! Midt i det første friminuttet kommer han plutselig bort og kysser meg. På kinnet. Uten å spørre. «Hva er det du driver med!» roper jeg sint og flykter inn på jentedoen. Hvem tror han egentlig at han er? Jeg skrubber kinnet til det er knallrødt. Da jeg kommer ut fra do, står Martin der og gliser. «Det går ikke an å vaske bort kyss.» 26

«Klart det går!» roper jeg sint. «Det er ikke så lett,» sier Martin. «Hvis du ikke vil ha det kysset, må du gi det tilbake!» «Her har du det!» Og vips! Så kysser jeg Martin på kinnet så det smeller. Jeg skal gå tilbake til klasserommet, men Martin holder meg igjen. «Vent litt!» sier han. «Det der var ikke mitt kyss! Det var et annet.» Martin gliser bredt: «Jeg vil ha mitt kyss. Hit med det!»

«Næhæi!» sier jeg og gliser, jeg også. «Det kysset får du ikke før i neste friminutt. Og bare hvis jeg får tilbake mitt kyss først!» Fra Kyss kan ikke vaskes bort av Julia Boehme

• Hva gir og tar de to barna fra hverandre? • Hvorfor vasker hun seg på kinnet? • Det høres ut som om de krangler en del. Men hva kan det bety at de to gliser og smiler hele tiden?

Lesestrategi

Hvordan? Ved å spørre hva som skjer i fortellingen, eller om hvorfor noe skjer.

Punktum, spørsmålstegn og utropstegn – språk og grammatikk

3. Hvor skal du bruke punktum? 4. Hva bruker vi utropstegn og spørsmålstegn til?

Når du stiller spørsmål til handlingen i en tekst, må du tenke nøyere over det du leser. Det kan gjøre at du forstår teksten bedre. Her skal du trene mer på dette.

To fremmede dyr

«Det kan du være glad for,» sa den gamle musa. «Det dyret som du var så redd for, gjør aldri oss noe vondt. Men det dyret du likte så godt, det skal du passe deg for. Det er den farligste fienden vår!»

Fra Thorbjørn Egners lesebok for småskolen Fra Thorbjørn Egners lesebok for småskolen

• Sammenlikn spørsmålene dine med en annen elev. • Får spørsmålene deg til å tenke nøyere over teksten? Mitt spørsmål skulle vært: Hvorfor fikk hanen lyst på gresshoppen?

Øv på lesestrategien på side 6 og 7 i arbeidsboka.

Punktum og setninger

Oppgaver

Les denne lille historien som handler om å sette punktum:

1. Finn feilene. Her har det gått galt! Punktum og stor bokstav står på feil sted. Skriv setningene slik at de blir riktige og teksten gir mening.

Så var det gutten som skulle skrive en fortelling. Han skrev og skrev – linje etter linje. Til slutt var hele arket fullt. Men han hadde ikke satt et eneste punktum i teksten sin. Det syntes han var så vanskelig. Derfor skrev han likegodt to linjer med bare punktum nederst på arket. Så sa han: «Spre dere!» Punktum skal stå i slutten av en setning. Da må vi vite hva en setning er. En setning er flere ord som sier at noen gjør en ting. En setning forteller ofte om bare én ting. Skal vi si noe mer, lager vi ofte en ny setning. Her kommer en slik fortelling som gutten over skrev. Den mangler fem punktum. Hvor ville du satt dem?

Det var en. gang en ung mann han. Spurte en ung pike om. Hun ville gifte seg piken. svarte nei og. Snipp snapp snute, så var. eventyret ute 2. Finn punktum. Les «Hvorfor det er farlig å gå med våte joggesko» på side 14. Les også «Det Akin ventar på» på side 10. Hvilken tekst har flest punktum? Hvilke andre tegn fant du i tekstene? Punktum skal stå til sist i setningen, men husker du hva som skal stå først?

per gikk på butikken for mor han kjøpte fire liter melk da han kom hjem spurte mor om det var tungt å bære da svarte per at det gikk fint det var jo lettmelk

Tips: Les hele teksten høyt, og legg merke til når noe nytt blir fortalt.

– språkbruk

5. Hva er et avsnitt? 6. Hvorfor bør det være avsnitt i en tekst? Å skrive fortelling

Snakk sammen: Hvordan er det å lese uten punktum? Hvordan er det å lese med? 17

Avsnitt

Oppgaver

Å lage avsnitt er å dele opp teksten i mindre deler. I hver del forteller teksten noe «ferdig». Når teksten skal handle om noe annet, starter et nytt avsnitt.

1. Hvordan lager vi avsnitt? a) Se på «Det Akin ventar på» på side 10. Hvordan er denne teksten delt i avsnitt? b) Se på «To fremmede dyr» på side 9. Hvordan er denne teksten delt i avsnitt?

Hvis du leser teksten høyt, passer det med en liten pause før du leser et nytt avsnitt.

I dette avsnittet får vi høre hvem historien handler om, og hva han gjør. I dette avsnittet får vi høre at drømmen fortsetter, og vi forstår at det kommer til å fortsette på denne måten videre. I dette avsnittet skjønner vi at gutten har drømt det samme flere ganger, og at han plutselig våkner fra drømmen. I dette avsnittet kommer poenget med historien.

2. Les denne fortellingen. En mann krabbet på alle fire på veien foran huset sitt en kveld. Det så ut som han lette etter noe. – Hva leter du etter? spurte de som gikk forbi. – Jeg har mistet nøklene mine, svarte han. Folk hjalp ham med å lete. De lette og de lette, men ingen kunne finne nøklene. Til slutt var det en som ble lei. – Husker du hvor du mista nøklene dine? – Ja, det var nede i kjelleren, svarte mannen. – Men hvorfor leter vi her ute, da, lurte alle på. – Det er lettere her ute, sa mannen. – Her er det lyst.

Hvor mange avsnitt er det i fortellingen?

Snakk sammen: Hvor passer det å dele teksten i avsnitt?

Lær mer om avsnitt på side 16 og 17 i arbeidsboka.

Eksempeltekst 1

Å skrive en fortelling En fortelling er en oppdiktet historie. Den har en begynnelse, en hoveddel og en avslutning.

– tekstskaping

7. Hva kan det stå i en innledning? 8. Hva kan det stå i en avslutning? 9. Lag en kort fortelling med innledning, hoveddel og avslutning. Jobb sammen med en annen elev. Fortell historien til noen, eller skriv den ned.

3. Les og snakk sammen. Les disse to tekstene høyt for hverandre.

Se på avsnittene i denne teksten:

Å lage avsnitt

Det var en gang en liten mus-unge som hadde vært ute alene og sett seg om i verden. Da den kom tilbake til moren sin, fortalte den hva den hadde opplevd.

Men det var et annet dyr der inne også. Det var et mye snillere dyr. Det hadde to vakre øyne og fin, bløt pels. Det flyttet bena sine stille og forsiktig. Jeg kunne nesten ikke høre det. Så satte det seg ned og slikket labbene sine. Jeg fikk lyst til å løpe bort og leke med det pene dyret. Men da det andre dyret skrek så fryktelig, ble jeg redd og løp min vei.»

«Du er flink til å hoppe,» sa hanen. «Å ja,» sa grashoppa. «Jeg er ikke så verst.» Og så hoppet den et langt stykke. «Det var flott,» sa hanen. «Men så høyt som opp til hodet mitt greier du vel ikke å hoppe?» «Hå, det er lett nok,» sa grashoppa kry. Så tok den sats og hoppet – rett inn i gapet på hanen. «Snipp, snapp,» sa hanen.

Hva gjør hanen med gresshoppen her?

Lesestrategi

«Jeg kom inn i en diger låve. Der så jeg et fryktelig dyr. På hodet hadde det en ildrød kam, og på føttene hadde det digre klør. Det flakset med vingene som om det ville slå i hjel alt omkring seg. Så åpnet det munnen og skrek så fryktelig at jeg ble veldig redd.

Det var en gang en hane som gikk og spaserte. Da fikk den øye på en grashoppe. Hanen fikk god lyst på den feite grashoppa. Men grashoppa var ikke lett å få tak på slik som den hoppet og spratt.

– lesestrategi

1. Hvorfor er lurt å stille spørsmål til teksten du leser? 2. Bruk lesestrategien på «I friminuttene kan man leke» på side 6 og 7.

Prøv å bruke lesestrategien «stille spørsmål til tekst» når du leser denne fortellingen også. Lag ett eller to spørsmål til hvert avsnitt.

Hanen og grashoppa Hva vil hanen gjøre med gresshoppen? Hvorfor skryter hanen av gresshoppen?

Å finne de viktigste ordene i teksten

Stille spørsmål til det du leser

Stor bokstav

Gjemt eller glemt?

Når? Etter at du har lest, eller mens du leser.

Her er en fortelling skrevet av Oda på 9 år. Den er ikke så lang, men hun har med alle tre delene.

Den slemme marihøna Det var en gang en marihøne som var slem og ekkel mot alle. Den ertet og ødela for de som lekte og hadde det morsomt.

Innledning: åpningsord – hvem det handler om

Hoveddel: det som hender i fortellingen

Da ble marihøna glad igjen og ble snill og vennlig. Den fikk mange gode venner blant de små dyrene og insektene i gresset.

Avslutning: hvordan det gikk

Her kommer en fortelling til, skrevet av Grethe på 11 år. Også hun har en begynnelse, en hoveddel og en avslutning i teksten sin:

Eksempeltekst 2

Innledning: åpningsord – hvem det handler om

Hoveddel: det som hender i fortellingen

Avslutning: hvordan det gikk

Grethe 11 år, fra Reisefuglene

• Hvorfor blir Marihøna snill og vennlig?

Oda 9 år, fra Reisefuglene

• Hva kan være forklaringen på at sommerfugler vil være inne når det regner? • Hva vil det si å oppdage store ting? Lær mer om å skrive en fortelling på side 20 og 21 i arbeidsboka.

Lese korte fortellinger 10. Hvilke tekster i dette kapitlet likte du best å lese?

Kapittel 8

Tekst og bilder I dette kapitlet skal du: u finne ut hva du vet om et tema fĂ¸r du leser u lĂŚre ord med -lig og -ing u skrive faktatekst u lese og lĂŚre om sammensatte tekster

Viktige ord: m endelig m hemmelig m tidlig m lesing m skriving m regning

• Hva ser du i avisen? • Hva ser barna på tv-en? • Hvorfor er det reklame i aviser og på tv?

Rutsjekonkurranse* Pappa sier at han har glemt badebuksa hjemme. Jeg tror han har glemt den med vilje. Pappa liker ikke å bade. Han vil sitte på stranda og lese bok. Mamma og jeg leker i bølgene. «Ole, kom ut til oss!» roper mamma. «Vannet er skikkelig deilig.» Pappa rister på hodet. Jeg elsker Danmark. Jeg elsker de lange strendene og de store bølgene. Sanden er myk og varm. I ferien skal jeg bade hver dag. Mamma har kjøpt ny badedrakt. Jeg har fått bikini med blå prikker. Bølgene gynger oss opp og ned. Vi surfer på magen. «Jeg fryser,» roper mamma. «Vi må inn og varme oss.» Jeg legger meg på det store håndkleet og lar sola steike. «Pappa, du må bli med oss uti neste gang,» sier jeg. «Det er kjempegøy i bølgene.» «Beklager,» sier pappa. «Det er dessverre forbudt å bade naken her. Jeg har ingen badebukse.»

rutsje – skli

«Du bør ta av deg skjorta i hvert fall,» sier mamma. «Du har godt av litt sol på kroppen.» «Jeg har det helt fint,» svarer pappa. Mamma sovner i sola. Pappa er myk å sitte på. Jeg liker den store magen hans. Den er som å sove i en deilig sofa. «Skal vi kjøpe is?» hvisker pappa. «Jeg så at de solgte is ved bassenget.» Jeg tar kjolen utenpå bikinien. Så følger vi stien opp til bassenget. Rundt vannsklia har det samlet seg en masse folk. Vi stiller oss i kø ved kiosken. «Jeg skal ha to is med strø på,» sier pappa. Damen i kiosken gir oss is og vekslepenger. Pappa får en ekstra lapp med et bilde av den store sklien på. «Her er billetten til konkurransen,» sier damen. «Konkurranse?» spør pappa. Damen peker på en reklameplakat. Der står det:

«Jeg skal ikke rutsje, jeg,» sier pappa. «Det er premieutdeling om fem minutter,» sier damen. «Jeg har ikke badebukse,» sier pappa. «Du kan la isene din stå her mens du rutsjer,» sier damen. «Tenk om du vinner,» sier jeg. Pappa går sakte opp de lange trappene til sklia. Han står helt alene på toppen. Så stapper han skjorta godt ned i shortsen og strammer buksebeltet. Pappa lukker øynene og setter seg på kanten av sklia. En stemme roper fra høyttaleren. «Neste deltaker er Ole Berg fra Norge.» «Gi Ole en stor applaus.» Alle klapper for pappa. «Klar, ferdig, gå!» roper det i høyttaleren. Pappa dytter ifra med begge hender. Han legger seg helt flat på ryggen. Jeg ser bare magen og to føtter. Pappa likner en hval som har fått en rakettmotor i baken. Mer rekker jeg ikke å tenke. Plutselig står en flodbølge ut av bassenget. Kjolen min er kliss våt. Alle rundt meg er våte i ansiktet. Pappa forsøker å gjemme seg på bunnen av bassenget. Alle kan se ham lett som bare det.

Jeg hjelper pappa opp på land. «Jeg tror vi må gå til hotellet og skifte», sier pappa. «Nei vi må vente til premieutdelingen,» sier jeg. «Tenk om du vant!» Mamma har nettopp våknet når vi kommer tilbake. «Hvor har dere vært?» spør mamma. «Vi har kost oss med is,» sier pappa. «Men dere er jo kliss våte.» «Jeg har vunnet,» sier pappa. «Jeg vant en gullmedalje pluss en førstepremie.» Pappa viser henne den fine førstepremien. «Fantastisk,» sier mamma. «Har du vunnet en badebukse?» Pappa hører ikke spørsmålet. Han er allerede på vei mot bølgene. «Premien tar jeg på meg når jeg kommer på land igjen,» roper pappa. «Første mann uti!» Bjørn Arild Ersland

• Hva betyr det å rutsje? • Hva blir pappa sammenliknet med når han rutsjer ned sklia? • Hva har pappa på seg når han går ut i bølgene til slutt? Tenk deg at dette var din familie og din ferie. Hva ville du fortalt om dette til vennene dine? Skriv et postkort og fortell.

Lesestrategi Når? Før du leser. Hvordan? Ved å tenke over hva du allerede vet.

Dette visste Milla om Danmark før hun leste teksten til høyre:

Hva vet du fra før? Før du leser en tekst, bør du tenke gjennom det du vet om temaet i teksten. Da er du forberedt på lesingen og forstår og husker bedre det du har lest.

Danmark: Nordmenns feriefavoritt Etter Spania er Danmark det landet flest nordmenn reiser til. Norske småbarnsfamilier drar ofte til København. Der er det svært populært å besøke Tivoli. Den eldste berg- og dalbanen her er 100 år gammel. En annen populær attraksjon er Legoland, en hel park hvor alt er bygd av legoklosser. Legoklosser er forresten en dansk oppfinnelse. Danmark har mange sandstrender hvor det er populært å bade. Det høyeste «fjellet» heter Møllehøj og rager* 170 meter over havet. Men mesteparten av Danmark ligger bare 30 meter over havet. Landet er ganske flatt, og derfor passer det fint å sykle her.

Hva lærte Milla som var nytt for henne?

rager – stikker opp, strekker seg

Lesestrategi Nå skal du selv bruke lesestrategien. Teksten nedenfor handler om Sverige. Før du leser: Hva vet du om Sverige? Tenk gjennom før du leser, og noter noen stikkord.

Sverige: Vår nærmeste nabo Sverige er Norges nærmeste naboland. De to landene har 1600 kilometer felles grense. De som reiser på ferie til Sverige, besøker gjerne Liseberg eller Gröna Lund. Det er de store fornøyelsesparkene i Göteborg og Stockholm. Ute i verden er Sverige kjent for flere ting. Særlig kjent er møblene fra IKEA, bilmerkene Volvo og Saab og musikken til gruppa ABBA.

Astrid Lindgrens historier om Pippi Langstrømpe er oversatt til mer enn 50 forskjellige språk. I Vimmerby kan du besøke Astrid Lindgrens Verden. Her fins både Villa Villekulla, Katthult og andre steder som er kjent fra bøkenes hennes.

• Hva lærte du om Sverige som var nytt, og hva kunne du fra før? • Tekstene om Sverige og Danmark er sammensatte tekster. Hvilke deler er de satt sammen av? • Hvorfor er det lurt å tenke over teksten før du leser?

Øv mer på lesestrategien på side 30 og 31 i arbeidsboka.

Mennesker liker å kjøpe ting. Vi kjøper mat, klær, leker, spill, møbler, sykler, ski, telefoner, bøker og mye annet.

Noen ganget kjøper vi også tjenester: Vi betaler verkstedet for å fikse bilen, flyselskapet for å fly oss på ferie eller restauranten for å servere oss mat.

Alle som selger noe, vil at vi skal bruke penger på nettopp deres varer. De vil fortelle hva de selger, slik at vi får lyst til å kjøpe det. Til det bruker de reklame. Det fins reklame i aviser og blader, på tv og i radio, på kino og på internett, på vegger og på plakater … overalt! 38

I reklamer kan alt se finere og bedre ut enn i virkeligheten. De som lager reklame kan ofte skryte og overdrive litt for å få fram det de vil si.

Visste du at: • de som vil ha reklame på tv, i avisa og andre steder, må betale for det? • mange tv-kanaler og aviser tjener penger på reklame? • reklamer ikke skal oppfordre* barn til å kjøpe noe? • det ikke er lov med reklame for barn på tv? • det ikke er lov med reklame ti minutter før eller etter barneprogram på tv?

oppfordre – å oppmuntre til, prøve å få noen til å gjøre noe

• Hva er reklame? • Hvor finner vi reklame? • Kan vi tro på det reklamer sier? Let etter reklame i avisa, ukeblader eller på nettet. Velg en du liker godt, og presenter den for en medelev.

Eksempel på reklametekster

Kylling er fantastisk god mat. Og ikke bare det! Kjøtt fra kylling er både sunt og næringsrikt, og det har ikke for mange kalorier. Mange eksperter på mat og helse anbefaler at vi bytter ut mer rødt kjøtt fra sau og storfe med hvitt kjøtt fra kylling og annen fugl. Kylling er ett av verdens mest spiste kjøttslag! Millioner av mennesker kan ikke ta feil: Spis mer kylling!

• Hva vil denne reklamen at vi skal kjøpe? • Hvorfor er det kuer med i reklamen? • Hva slags dyr er storfe? Lag denne reklamen med andre dyr og noe annet som skal selges.

I Oslo har de skihopp og Munch-museum, har jeg hørt.

Men de har visst ikke noe eget tivoli midt i byen.

Det er deilig å være norsk i Danmark Tivoli er så utrolig festlig! Å suse opp og ned i veldig fart på berg-og-dalbanen eller kastes rundt på det flygende teppet. Liker du å ha det litt roligere, kan du kjøre pariserhjulet!

Her kan dere se huset som var H.C. Andersens bolig, eller besøke den lille havfrue. Blir dere sultne, kan dere gå på en hyggelig kneipe* og spise nydelig mat.

Blir du lei av tivoli, gjør det ingenting. For rett utenfor porten ligger nemlig hele, trivelige København, Danmarks hovedstad.

Til Danmark kommer du og familien din lett. Det går ferje daglig fra mange norske byer, blant annet Oslo, Bergen og Stavanger.

kneipe – en kafé der du kan spise og drikke

• Hvem var H.C. Andersen? • På hvilke måter kan vi reise til Danmark? • Hva prøver reklamen å lokke oss til København med? Hva ville du fortalt om hvis du skulle reklamere for stedet der du bor? Skriv en liten reklametekst!

Ord med -lig Du vet fra før at noen ord har stumme bokstaver. På forrige side finner du eksempler på dette. Se etter hvilke ord som mangler her: Det er ... å være norsk i Danmark. Tivoli er så ... Ordene deilig, utrolig og festlig har stum g de fleste steder i Norge. Dette gjelder de aller fleste ord som slutter med -lig. Les dette høyt: Er det mulig å få noe å spise? Jeg er så forferdelig sulten! Selvfølgelig! Men for å være ærlig: Det er sørgelig lite mat igjen.

Hvordan sier du ord med g på slutten?

Ville du uttalt g-ene i de understrekede ordene? De fleste ville ikke det, men det er viktig å skrive dem for at ordene skal bli riktige.

Barn som har det herlig!

Oppgaver 1. Finn flere ord med -lig i teksten på forrige side. 2. Hvilket -lig-ord mangler i setningene? Der kom du ... . Det er ... å takke for maten. Ikke si det til noen. Det er ... Jeg må legge meg for jeg skal opp ... Dette var vanskelig. Faktisk helt ... 3. Hvilke ord i liste A og liste B betyr omtrent det samme? Liste A: flaut hus sjalu rar brått kald flott ganske søt trist

Liste B: misunnelig plutselig kjølig stilig sørgelig enebolig temmelig merkelig nusselig pinlig

4. Sett ordene i riktig rekkefølge: a) rimelig. trivelig selges hundevalp Renslig

b) billig. latterlig Bil selges

c) til leie. Temmelig leilighet stilig

d) dårlig? Sovet behagelig en madrass! Kjøp

Øv mer på ord med -lig på side 34-36 i arbeidsboka. 43

Ord med -ing I noen ord er g-en nesten stum. I reklamen for Danmark finner du også denne setningen. Hvilket ord mangler? Blir du lei av tivoli, gjør det ... Mange ord slutter med -ing, eller de har -ing inni seg. Vi sier i-lyden, men de fleste steder i Norge «smelter» n og g sammen til en egen lyd. Les dette høyt:

Hvordan uttaler du -ing på din dialekt?

Ingvild datt på sykkel, men det gjorde ingenting, selv om sykkelen fikk riper og Ingvild fire sting.

Finn ut hvilke -ing-ord som mangler: • Både fugler og fly har ... • Med en telefon kan du ... • Å løpe er det samme som å ... • Er du helt ... i bollen? • Der borte gjør veien en ... • Nei, jeg vil ikke. Du kan ikke ... meg!

Verb + ing = sant Husker du hva verb er? Verb er gjøre-ord, som erte, sove, leke, spille og jobbe. Se hva som skjer når vi tar et verb og legger til -ing: erte + ing = erting sove + ing = soving leke + ing = leking spille + ing = spilling jobbe + ing = jobbing 44

•

Oppgaver 1. Lag -ing-ord av disse verbene: sykle, svømme, synge, sparke, danse, herje, bake, sove, drikke 2. Hvilke verb er disse ordene lagd av? hopping, lesing, skriving, regning, bading, dusjing, tegning

Adjektiv + ing = sant Husker du adjektiv? Adjektiv er ord som beskriver: tøff, svær, rik, lur og sprek. Se hva som skjer når vi legger -ing til et adjektiv: slem + ing = slemming svær + ing = sværing rik + ing = riking lur + ing = luring sprek + ing = spreking Oppgaver

3. Lag -ing-ord av disse adjektivene: gammel, sterk, smart, tøff, god 4. Hvilke adjektiv er disse ordene lagd av? fersking, gluping, kloking, rasking, sløving

Øv mer på ord med -ing på side 37–39 i arbeidsboka. 45

Har du foreldre som maser p책 deg? Denne teksten er fra en bok som skal forklare for barn hvordan foreldre virker. Her handler det om masing:

Fra Endelig en bok som forklarer deg alt om foreldre av Francoize Boucher

• Hva er det foreldre maser om her? • Hva er et vidunderbarn? • Hvordan kan dette gå fryktelig galt, tror du? Er det noen hjemme som maser på deg om noe? Lag en plakat du også!

Sammensatte tekster En tekst kan være satt sammen av flere deler. For eksempel:

• ord og setninger

• bilder

• overskrifter

Vi kaller det sammensatte tekster. De ulike delene kan fortelle forskjellige ting, eller de kan fortelle det samme. Reklamer og faktatekster er som regel sammensatte tekster. Det er også skolebøker.

Når bilde og tekst sier det samme Her ser du framsida og baksida på et naturkort om fugler.

Se nøye på begge sider av kortet. Her viser både tekst og bilder hvordan en knoppsvane ser ut.

Fra Mylder Naturkort, boks 1

• Hvilke deler er dette naturkortet satt sammen av? • Hvordan ville det vært å lese kortet uten bildene? • Bilde og tekst forteller hvordan svanen ser ut. Får vi også vite noe mer når vi leser på kortet?

NĂĽr bildet sier mer enn teksten I Bukkene Bruse vender tilbake har den mellomste bukken nettopp stanget trollet ut fra gamlehjemmet, og nĂĽ er det fest til ĂŚre for ham.

Alle de gamle ville se pĂĽ

hor na til den mellomste buk ken, og finere hor n hadde de ald ri sett.

• Hva forteller bildet oss, som ikke teksten sier noe om? • Hva kan du lese i teksten som du også ser på bildet? • Hvordan ville det være å lese teksten uten at bildet var med? Fra Bukkene Bruse vender tilbake av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund

Eksempeltekst 1

ttedyr a k t r o t S 1. Asia g o a ik r f 2. A g kjøtt k 5 2 g o 3. 43 r, men e t k a j n e n 4. Hunnnen sterkest ha g har o t s r ø t s 5. Hannnkeen ma imer t 0 2 r e v 6. So

Å skrive faktatekst Å skrive faktatekst er en fin måte å lære noe på. Da må du først finne ut noe, og så må du skrive om det. Tobias ble interessert i løver etter at han var i Løveparken i Danmark. Han leste om løver i bøker og på nettet og noterte seks stikkord på et ark. Slik ble det da han skrev en faktatekst om løven:

Løve Stikkord 1

En løve er et stort kattedyr.

Stikkord 2

Ville løver fins bare i Afrika og Asia. I Norge og i Danmark kan du se dem i dyreparker.

Stikkord 3 og 4

Løver spiser mye kjøtt. Selv om hannløven er sterkest, er det hunnløven som jakter og skaffer mat.

Stikkord 5

Stikkord 6

Selv om løver er ganske farlige for andre dyr, sover de nesten hele tiden. Løver sover 20 timer i døgnet. • Er det ville løver i Danmark? • Har løven noen slektninger i Norge? • Hva kjennetegner en faktatekst?

Danuta har vært i Astrid Lindgrens Verden i Vimmerby i Sverige. Derfor ville hun skrive en faktatekst om Astrid Lindgren. Her er stikkordene hun fant i bøker og på nettet:

Eksempeltekst 2

Ronja, g o i p ip P , r å 4 9 1941, Karin 7 år, syk ned, ev vrikket fot, skr 100 land Slik ble faktateksten hennes:

Astrid og Pippi Den svenske forfatteren Astrid Lindgren ble 94 år gammel. Den siste boken sin skrev hun 20 år før hun døde. Den het Ronja Røverdatter. En av de første bøkene handlet om Pippi Langstrømpe. Historien om Pippi ble til da datteren hennes, Karin, var 7 år.

Karin var syk og ville at moren skulle fortelle. «Fortell om Pippi Langstrømpe», sa hun. Og det gjorde Astrid. Da Astrid vrikket foten sin tre år seinere, skrev hun ned historiene om Pippi. Så kom de ut i bok. I dag blir historiene om Pippi Langstrømpe lest i 100 forskjellige land!

• Hvilke stikkord brukte Danuta, og hvilke brukte hun ikke? • Hvilke stikkord havnet i et og samme avsnitt? • Hvorfor ble Pippi til bok da Astrid vrikket foten, tror du? Lær mer om å skrive faktatekst på side 44 og 45 i arbeidsboka.

Reis fra Norge til Danmark og Sverige Narvik–Stockholm togtider 1100 Avgang Narvik 0630 Ankomst Stockholm (neste dag) 1240 Avgang Narvik 0915 Ankomst Stockholm (neste dag)

Trondheim–Stockholm togtider 0750 Avgang Trondheim 1940 Ankomst Stockholm 0830 Avgang Trondheim 2200 Ankomst Stockholm

Bergen–Stavanger–Hirtshals seilingstider Avgang Bergen 1330 Avgang Stavanger 2000 Ankomst Hirtshals 0800 (neste dag) Avgang Hirtshals 2000 Ankomst Stavanger 0630 (neste dag) Ankomst Bergen 1230 (neste dag)

Oslo–Gøteborg togtider 0700 Avgang Oslo 1040 Ankomst Gøteborg 1300 Avgang Oslo 1650 Ankomst Gøteborg

Sandefjord–Strømstad

Oslo–København t/r Seilingstider

Avgang Sandefjord: 0645 0800 1000 1300 1400 1700

Fra Oslo (daglig)

Avgang Strømstad: 0945 1100 1330 1600 1730 2000 Overfarten tar 2 timer og 30 minutter.

Avgang 1700 Ankomst 0945 (neste dag) Fra København (daglig) Avgang 1700 Ankomst 0945 (neste dag)

• Hvis du bor i Bergen, hvordan kan du reise til Larvik eller Langesund? • Hva tar lengst tid? Å reise Narvik – Stockholm eller Trondheim – Stockholm? • Hvilken hovedstad kan man ikke reise med ferge til, i dette kartet?

Lag flere spørsmål til teksten. Still dem til en medelev.

Gjemt eller glemt?

Lesestrategi Når? Før du leser. Hvordan? Ved å tenke over hva du allerede vet.

Dette visste Milla om Danmark før hun leste teksten til høyre:

Finne ut hva du kan, før du leser en tekst

Hva vet du fra før? Før du leser en tekst, bør du tenke gjennom det du vet om temaet i teksten. Da er du forberedt på lesingen og forstår og husker bedre det du har lest.

– lesestrategi

Danmark har mange sandstrender hvor det er populært å bade. Det høyeste «fjellet» heter Møllehøj og rager* 170 meter over havet. Men mesteparten av Danmark ligger bare 30 meter over havet. Landet er ganske flatt, og derfor passer det fint å sykle her.

1. Hvorfor er det lurt å tenke gjennom hva du vet om et emne, før du leser en tekst om det? 2. Forklar hvordan du gjør det.

Hva lærte Milla som var nytt for henne?

Øv mer på lesestrategien på side 30 og 31 i arbeidsboka.

Rager – stikker opp, strekker seg

Ord med -lig

Oppgaver 1. Finn flere ord med -lig i teksten på forrige side.

Du vet fra før at noen ord har stumme bokstaver. På forrige sider finner du eksempler på dette. Se etter hvilke ord som mangler her:

2. Hvilket -lig-ord mangler i setningene? Der kom du ... . Det er ... å takke for maten. Ikke si det til noen. Det er ... Jeg må legge meg for jeg skal opp ... Dette var vanskelig. Faktisk helt ...

Det er ... å være norsk i Danmark. Tivoli er så ... Ordene deilig, utrolig og festlig har stum g de fleste steder i Norge. Dette gjelder de aller fleste ord som slutter med -lig. Les dette høyt:

Ord med -ing og -lig

3. Hvilke ord i liste A og liste B betyr omtrent det samme?

Er det mulig å få noe å spise? Jeg er så forferdelig sulten! Selvfølgelig! Men for å være ærlig: Det er sørgelig lite mat igjen.

– språk og grammatikk

3. Finn på tre ord som slutter på -ing. 4. Finn på tre ord som slutter på -lig.

Lesestrategi Nå skal du selv bruke lesestrategien. Teksten nedenfor handler om Sverige. Før du leser: Hva vet du om Sverige? Tenk gjennom før du leser, og noter noen stikkord.

Hvordan sier du ord med g på slutten?

Ville du uttalt g-ene i de understrekede ordene? De fleste ville ikke det, men det er viktig å skrive dem for at ordene skal bli riktige.

Liste A: flaut hus sjalu rar brått kald flott ganske søt trist

Liste B: misunnelig plutselig kjølig stilig sørgelig enebolig temmelig merkelig nusselig pinlig

4. Sett ordene i riktig rekkefølge: a) rimelig. trivelig selges hundevalp Renslig b) billig. latterlig Bil selges c) til leie. Temmelig leilighet stilig d) dårlig? Sovet behagelig en madrass! Kjøp

Barn som har det herlig!

Øv mer på ord med -lig på side 34-36 i arbeidsboka.

Sammensatte tekster

Se nøye på begge sider av kortet. Her viser både tekst og bilder hvordan en knoppsvane ser ut.

En tekst kan være satt sammen av flere deler. For eksempel:

Sammensatte tekster – språk og grammatikk

g ord og setninger

g bilder

g overskrifter

Når bilde og tekst sier det samme Her ser du framsida og baksida på et naturkort om fugler.

5. Hva er en sammensatt tekst? 6. Hvilke deler kan en sammensatt tekst ha?

Fra Mylder Naturkort, boks 1

Å skrive faktatekst – tekstskaping

7. Hvorfor skriver vi faktatekster? 8. Hvordan kan du gjøre det? Forklar.

Eksempeltekst 1

tedyr 1. Stort kat og Asia 2. Afrika kg kjøtt 3. 43 og 25 jakter, stmen 4. Hunnen rke hannen ste har størst og 5. Hannen manke 20 timer er Sov 6.

LØVE Stikkord 1

En løve er et stort kattedyr.

Stikkord 2

Ville løver fins bare i Afrika og Asia. I Norge og i Danmark kan du se dem i dyreparker.

Stikkord 3 og 4

Løver spiser mye kjøtt. Selv om hannløven er sterkest, er det hunnløven som jakter og skaffer mat.

Eksempeltekst 2

Ronja, 94 år, Pippi og 1941, Karin 7 år, syk ned, vrikket fot, skrev 100 land Slik ble faktateksten hennes:

ASTRID OG PIPPI Den svenske forfatteren Astrid Lindgren ble 94 år gammel. Den siste boken sin skrev hun 20 år før hun døde. Den het Ronja Røverdatter. En av de første bøkene handlet om Pippi Langstrømpe. Historien om Pippi ble til da datteren hennes, Karin, var 7 år.

Stikkord 5

Stikkord 6

Danuta har vært i Astrid Lindgrens Verden i Vimmerby i Sverige. Derfor ville hun skrive en faktatekst om Astrid Lindgren. Her er stikkordene hun fant i bøker og på nettet:

Å lese sammensatte tekster 9. Hvilke tekster likte du å lese i dette kapitlet? 10. Se på reklameteksten om Danmark på side 41, og «Har du foreldre som maser på deg?» på side 46 og 47. Hvilke deler er tekstene satt sammen av?

Eksempel på reklametekster

I Oslo har de skihopp og Munch-museum, har jeg hørt.

Men de har visst ikke noe eget tivoli midt i byen.

Det er deilig å være norsk i Danmark Kylling er fantastisk god mat. Og ikke bare det! Kjøtt fra kylling er både sunt og næringsrikt, og det har ikke for mange kalorier. Mange eksperter på mat og helse anbefaler at vi bytter ut mer rødt kjøtt fra sau og storfe med hvitt kjøtt fra kylling og annen fugl. Kylling er ett av verdens mest spiste kjøttslag! Millioner av mennesker kan ikke ta feil: Spis mer kylling!

• Hva vil denne reklamen at vi skal kjøpe?

Tivoli er så utrolig festlig! Å suse opp og ned i veldig fart på berg-og-dalbanen eller kastes rundt på det flygende teppet. Liker du å ha det litt roligere, kan du kjøre pariserhjulet!

Her kan dere se huset som var H.C. Andersens bolig, eller besøke den lille havfrue. Blir dere sultne, kan dere gå på en hyggelig kneipe* og spise nydelig mat.

Blir du lei av tivoli, gjør det ingenting. For rett utenfor porten ligger nemlig hele, trivelige København, Danmarks hovedstad.

Til Danmark kommer du og familien din lett. Det går ferje daglig fra mange norske byer, blant annet Oslo, Bergen og Stavanger.

Kneipe – en kafé der du kan spise og drikke

• Hvem var H.C. Andersen?

• Hvorfor er det kuer med i reklamen?

• På hvilke måter kan vi reise til Danmark?

• Hva slags dyr er storfe?

• Hva prøver reklamen å lokke oss til København med?

Lag denne reklamen med andre dyr og noe annet som skal selges.

Hva ville du fortalt om hvis du skulle reklamere for stedet der du bor? Skriv en liten reklametekst!