Kritisk tenkning – Kort fortalt

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål til det du blir fortalt, ser og hører. Det handler også om at du er kritisk til dine egne vurderinger. Du trenger å tenke kritisk når du tar til deg ny kunnskap. Ikke trekk for raske konklusjoner, men sjekk om en sak kan ha flere sider før du gjør deg opp en mening.

Kritisk tenkning krever innsats og øvelse, og det er mye å være obs på: forenklinger, manipulerte bilder og videoer, algoritmer, ekkokamre og språkbruk. Det er også viktig å øve seg på å skille fakta fra fordommer og meninger.

Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Hver gang du skal bruke en kilde, enten det er tekst, bilder eller video-klipp, bør du stille hvem-, hva- og hvorforspørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Finnes det påstander eller budskap som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere?

I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. Det er viktig å stole på fakta og vitenskap, og kritisk tenkning er den beste medisinen mot falsk informasjon og konspirasjonsteorier. Gjennom ny teknologi får vi veldig mye informasjon som vi må lære oss å sortere og kvalitetssikre.

Samfunnsutvikling skjer ikke uten innbyggere som tenker kritisk. Ytringsfrihet, frie medier og kritiske journalister er helt avgjørende for å endre samfunnet.

I ditt eget liv kan kritisk tenkning gjøre det lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og ellers i livet.