Hvordan bli en kritisk tenker?

Det er noe som skurrer i selve spørsmålet, ikke sant? For her finnes det ingen oppskrift. Ingen steg-for-steg-guide. Kritisk tenkning krever innsats og øvelse. Du må se vitsen med å tenke kritisk. Forstå hvorfor det er viktig.

For å kunne bli en kritisk tenker er det mye du bør være obs på: Hvem sier hva – og hvorfor? Stemmer budskapet med virkeligheten? Kommer alle nyanser i saken fram, eller er det du hører, ser eller leser, sterkt forenklet? Hva slags ord eller bilder blir brukt? Ikke minst må du øve deg på å skille fakta fra fordommer og meninger.

Tenk kritisk – les kritisk

Du har kanskje sett overskrifter om at lettbrus er farlig den ene dagen og ufarlig den neste? Eller hørt læreren din advare mot tobakk, samtidig som du har lest om leger som er positive til snus? Kan noe være skadelig og uskadelig på én gang, og kan både læreren din og legene ha rett? Det høres litt merkelig ut, men for å «løse mysteriet» må du tenke kritisk.

Kildene er et godt sted å begynne. Hvem har sagt hva, og hvilke motiver kan de ha for å si det de sier? Kanskje viser det seg at kildene som er brukt, ikke er pålitelige? Da har du allerede funnet svaret. Men hvis du faktisk konkluderer med at kildene er gode, må forklaringen ligge et annet sted.

Let «bak overskriftene»

Det kan være lett å glemme at overskrifter forenkler. Det ene lettbrus-eksempelet kan vise seg å handle om at brus er skadelig for tennene, mens det andre tar for seg søtningsstoffet aspartam. Overskriftene ser ut som om de motsier hverandre, mens de i virkeligheten handler om to forskjellige forskningsprosjekter.

Kanskje det heller ikke er noen motsetning mellom det læreren og legene sier? Legene kan ha ment at nikotinavhengige heller bør snuse fordi det er mindre skadelig enn å røyke, men det betyr selvfølgelig ikke at leger anbefaler snus. Naturfaglæreren kan ha tenkt på all slags tobakk og risikoen for avhengighet. Disse to eksemplene er derfor ikke sammenliknbare.

Praktiske tips

• Hvis du får informasjon som er overraskende, kan det være lurt å spørre: «Hvor har du dette fra?»

Det er viktig å kjenne originalkilden, for å kunne sjekke om informasjonen faktisk stammer derfra.

• Gjør et omvendt bildesøk på bildene.

Kanskje finner du ut at bildene er hentet fra en helt annen sak?

• Hva sier andre kilder om informasjonen du har fått?

• Kanskje organisasjoner som driver med faktasjekk, har skrevet om det du kommer over? Faktisk.no er et godt sted å begynne. På engelsk kan snopes.com og truthorfiction.com være nyttige.

Før du blir så sint eller gira at du deler denne her i sosiale medier, sjekk hva som står med liten skrift øverst til venstre! Falske nyheter og kildekritikk

Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Sjekk for eksempel bildet ovenfor, og still hvem-, hva- og hvorfor-spørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Deretter ser du nærmere på innholdet: Finnes det påstander eller budskap her som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere dette? Å kunne påvirke noe politisk? Tjene penger? Spre et rykte? Skaffe seg oppmerksomhet?

● ? I hvilke sammenhenger er det viktig å tenke kritisk? Begrunn svaret ditt.

Manipulering av bilder

Det finnes mange historiske eksempler på manipulering av bilder. Et av de aller mest kjente er av Lenin, Sovjetunionens første leder, som taler til folket i 1920. Dette fotografiet finnes i to versjoner, men bare én av dem viser partikollega Trotskij ved Lenins talerstol. I det som snart ble den «offisielle» versjonen av bildet, var Trotskij manipulert bort av Josef Stalin – som ønsket å slette alle spor av kontakt mellom Lenin og Trotskij. Stalins mål var å framstå som den beste arvtakeren etter Lenin.

Fotomanipulering er altså ikke noe nytt fenomen. Men teknisk sett kan vår tids retusjeringer være mye, mye bedre – og derfor vanskelige å avsløre.

Samtidig har mulighetene for deling av bilder blitt mye større. Det kan få store konsekvenser. De tekniske mulighetene for å skape falske sannheter er enorme – og ganske skremmende. Tenk for eksempel på reklamer og motefotografier du har sett. I slike framstillinger blir virkeligheten manipulert hele tiden.

1920: Sovjetunionens leder Vladimir Lenin holder tale. Men det er én stor forskjell mellom disse to bildene: Lev Trotskij er fjernet fra ett av dem. Klarer du å få øye på hvor?

Stalin og Trotskij

Josef Stalin (1878−1953) og Lev Trotskij (1879−1940) var to ledende kommunister i Sovjetunionen. Etter at landets mektige leder Lenin døde i 1924, havnet Stalin og Trotskij i en hard maktkamp som Stalin vant.

Trotskij tapte ikke bare lederkampen mot Stalin, han ble også utestengt fra kommunistpartiet og utvist fra Sovjetunionen. I 1940 ble Trotskij myrdet av en av Stalins agenter i Mexico. Så brutalt var Stalins styre. Alle som kritiserte ham, ble forfulgt.

2019: Manipulering av bilder har blitt så enkelt at vi må se på dem med et kritisk blikk. Hva tror du hensikten var med å koble et bilde av Greta Thunberg med sultende barn fra Afrika?

Les mer om psykisk helse og selvbilde i kapittel 2 / Gode livsvalg, side 56. Alt skal se mest mulig perfekt ut. Og mange som til stadighet ser slike bilder, kan få urealistiske ideer om hud, hår og kroppsfasong.

Forskere advarer om en utvikling der mange ungdommer har fått et dårligere selvbilde, og dårligere mental helse, av hele tiden å se slike «perfekte» juksebilder.

Og på sett og vis er vi «alle» med på dette: Hver gang noen tar en selfie og legger på et filter før bildet publiseres på Instagram, er det retusjerte utgaver av seg selv de viser fram. Prøv å minne deg selv på dette, om du føler at alle er penere eller mer muskuløse enn deg selv!

● ? Har du selv blitt lurt av manipulerte bilder?

● ? Hvilke konsekvenser kan manipulering av bilder få – både modellbilder i reklame og bilder som er ment å påvirke politisk?

Algoritmer, filterbobler og ekkokamre

Når du skal bake boller eller løse matematiske likninger, følger du en oppskrift eller en bestemt utregning for at bollene skal smake og likningene skal gå opp. Sånn er det også med datamaskiner. De trenger instruksjoner for å kunne løse bestemte oppgaver.

Algoritmer analyserer alt du gjør på internett, og leter etter mønstre i hvem vennene dine er, hva du kommenterer, hva du søker etter, og hva du selv legger ut. De har som oppgave å bestemme hva som vises i nyhetsstrømmen din. Til og med rekkefølgen det vises i, bestemmes av algoritmene. Det er bare så lett å glemme at de finnes. At de styrer oss, uten at vi tenker over det.

Kan algoritmer føre til at vi tenker mindre fritt? Mye tyder på det. Tankene våre blir jo påvirket av det vi ser og leser, og det vi ser og leser på nettet, er styrt av algoritmer. De velger ikke bare hva vi får se, de velger også bort alt annet. Dersom du søker på et ord på Google, får du mest sannsynlig opp andre eksempler enn foreldrene dine ville ha fått. Algoritmene gir deg treff som er basert på hva du tidligere har likt og kommentert.

Men er dette noe problem, da? Kanskje ikke når du ønsker å få anbefalt en søt kattevideo eller et bra nettsted. Men om klassen din har fått i oppgave å skrive om klimatrusselen, ulvejakt eller noe annet som både politikere og vanlige folk kan være sterkt uenige i, kan algoritmene sørge for at du bare får treff på saker som støtter én bestemt oppfatning av disse konfliktene.

Og jo mer vi oppsøker nettsider og sosiale medier hvor alle liker de samme sakene og meningsytringene, desto mer risikerer vi å havne i filterbobler og ekkokamre.

Hvis du er motstander av ulvejakt og liker og deler innlegg om dette, vil algoritmene sørge for at du etter hvert bare får opp ulve-innlegg som støtter ditt syn. Da vil du snart befinne deg i et ekkokammer, hvor alle andre tenker som deg og bekrefter dine synspunkter. Dette gjelder også motsatt: Er du tilhenger av ulvejakt, vil du raskt havne i et ekkokammer sammen med andre tilhengere av ulvejakt.

Det kan kjennes godt å være i et slikt ekkokammer, siden alle deler oppfatningene dine og du kanskje får ekstra mange likes og delinger på det du legger ut. Du får stadige bekreftelser på at det

Filterboble = når algoritmene gir deg bare én type informasjon

Sannheten er bare et søkeord unna, men det er også løgnen. Hvordan vet du om det som dukker opp på skjermen din, er sant eller usant, når algoritmene bestemmer hva du skal få se? du mener og skriver, har høy verdi. Det kan gjøre godt for alle å få slike bekreftelser. Men er det egentlig sunt?

Når du aldri møter noen motforestillinger eller motargumenter, vil du fort miste nyansene i saken. Da går du glipp av verdifull trening i å diskutere med personer som har andre meninger enn deg. Og nettopp meningsmangfold er veldig viktig i et demokrati.

Polarisering = når mennesker deler seg i to motstridende grupper på grunn av politisk oppfatning og beveger seg mer og mer fra hverandre ● ? Hvorfor er meningsutveksling og dialog så viktig i et demokrati?

● ? Ser du noen sammenhenger mellom ekkokamre, netthets og polarisering?

VERDEN SETT FRA EUROPA

Blindsoner

Se for deg en bilfører som følger konsentrert med på trafikken. Selv om bilføreren er oppmerksom, vil visse områder langs sidene av bilen være usynlige fra førersetet. Slike områder kalles blindsoner. Uttrykket brukes også i overført betydning. Da beskriver det noe vi burde ha merket oss, men som vi ikke var oppmerksomme på. I journalisters blindsone er det mennesker som sjeldnere enn andre samfunnsgrupper dukker opp i mediene, for eksempel personer med innvandrerbakgrunn, unge eller folk i distriktene.

● ? Hvor viktig synes du det er at mennesker med ulik bakgrunn får si hva de tenker og mener i mediene?

Fattige mennesker kan være i blindsonen til dem som er rike. Kanskje de rike ikke ser hvor tøft livet kan være for folk med lite penger? For oss som bor i Vest-Europa, kan andre verdensdeler tilhøre blindsonen. På samme måte kan det være vanskelig å oppdage diskriminering, om du aldri har opplevd det selv.

På dette kartet er Europa verdens midtpunkt …

I eller utenfor fokuset vårt

Vi mennesker har lett for å engasjere oss i det som er nær oss, mens det som virker fjernt, ofte havner i blindsonen vår, utenfor fokuset vårt. Katastrofer, ulykker eller kriger får gjerne mindre oppmerksomhet om de skjer i Afrika eller Asia, enn i Europa. Verden er full av tragedier, men det er ikke alle vi hører noe om.

… men snurrer vi globusen, er det Kina som står i sentrum.

VERDEN SETT FRA KINA

Når du er i noens blindsone, er du utenfor deres synsfelt. For dem er du usynlig.

Også i et samfunnsperspektiv er det viktig å være opptatt av dette: Finnes det mennesker rundt meg som jeg aldri ser?

Det er viktig at de som styrer samfunnet, er oppmerksomme på at deler av befolkningen, for eksempel minoriteter, kan være i blindsonen deres. Dette fordi de styrende oftest representerer majoriteten. Det er de som sitter i førersetet og tar beslutninger.

● ? Kan du gi noen eksempler på blindsoner i samfunnet? ● ? Tror du at du selv har noen blindsoner? I så fall – hvilke?

Språk og argumentasjon

Hvordan du bruker språket – hvilke ord du velger – kan også bety mye når du skal øve deg på å tenke kritisk. Hvordan uttrykker du deg i diskusjoner med andre? Er du saklig, eller går du lett til personangrep og bruker følelsesladede ord?

I gode debatter må du forklare hvorfor du mener det du mener. Du kan ikke bare «føle» at noe er rett. Det som teller, er argumenter og begrunnelser. I tillegg er det viktig å lytte til andres meninger. Dersom de virker overbevisende, har du kanskje grunn til å forandre mening selv? Dette er en øvelse vi mennesker bør gjøre hele livet igjennom.

Argumentene må være relevante. Det betyr at du må holde deg til den saken som diskuteres. Dersom temaet er om norsk skole bør innføre skoleuniform, er det et dårlig argument at «gutta blir kjekkere med slips». Kanskje er det noen som synes det, og litt morsomt er det jo, men det har ingen relevans for diskusjonen.

Argumentene må også være holdbare, det vil si sannsynlige. Dersom du påstår at engelsk ungdom gjør det dårligere på skolen enn norske elever fordi de går med uniform, er argumentasjonen din ikke holdbar.

Det er også viktig at du og alle du diskuterer med, behandler hverandre med respekt – uten å gå til personangrep eller bruke andre hersketeknikker.

● ? Hvordan oppfører du deg når du diskuterer med venner, lærere eller noen du ikke kjenner så godt?

● ? Hvordan synes du diskusjoner fungerer i sosiale medier?

Relevant = som angår saken, som er av betydning for saken

Holdbar = her: som er sann eller sannsynlig, og som vil stå seg (mot for eksempel kritikk)

Hersketeknikker

Når man er rykende uenig om en sak og blir veldig engasjert, er det fort gjort å ty til hersketeknikker. Eksempler på slike er å

• latterliggjøre motparten ved å komme med nedsettende kommentarer

• oppføre seg nedlatende overfor motparten, gjerne gjennom kroppsspråk

• avbryte motparten

• forvrenge det motparten sier, ved å blåse budskapet deres opp eller forenkle det

• overse motparten, ved å la være å gi respons på hva hun eller han sier