Kritisk tenkning og samfunnsendring

«Tidsreisen»

Se for deg at du legger ut på en reise tilbake i tid, til Norge slik det en gang var. «Tidsmaskinen» stopper i 1958, og du går ut. Hvilket samfunn ville du ha kommet til, tror du?

Du ville nok ha lagt merke til at klærne og frisyrene var inspirert av Elvis Presley og Marilyn Monroe. Noen få jenter gikk i bukser, de fleste i skjørt. På spisestedene var det ikke spor av pizza, og ingen hadde hørt om smoothie eller sushi.

Etter hvert som du snakket med folk, ville du ha skjønt litt mer om hvordan det var å leve i dette samfunnet. På skolen gikk guttene i rene gutteklasser og jentene i jenteklasser. Og de fleste unge på din egen alder hadde allerede sluttet på skolen. Nesten alle hadde mødre som var hjemmeværende og passet barn og hus. Fedrene var i jobb, gjerne i industrien. Hverdagen kunne være tøff for mange, selv om velstanden gradvis ble bedre.

I 1958 hadde amerikansk ungdomsmusikk blitt veldig populær. Særlig rock, men også jazz. Mange voksne mente begge deler inspirerte til ungdomsopprør, ville fester og usikker sex. Å bli gravid uten å være gift var ikke akseptert. Mange «måtte» derfor gifte seg før barnet deres ble født, ellers ville folk kalle det «uekte». P-pillen var ennå ikke oppfunnet.

Et lite mindretall kjempet for å la ungdommene få kunnskap om prevensjon, men mange var imot og mente sex var syndig. Homofili var forbundet med så dyp skam at man hadde lover som forbød sex mellom menn.

Glem internett, Netflix og sosiale medier: Den gangen gikk det i aviser, kino og ikke minst radio. Etter fem år med nazi-okkupasjon og radioforbud under krigen hadde radioapparatene fått en helt spesiell betydning for folk i Norge. Familier og venner samlet seg rundt radioen i stua for å få servert siste nytt, musikk og sport. Det fantes bare én radiokanal i hele landet. Så om du sto i skolegården og snakket om et program du hadde hørt dagen før, var sjansen stor for at de fleste rundt deg hadde hørt det samme.

● ? Hvorfor tror du nazistene forbød befolkningen å lytte til radio?

● ? Tror du det finnes noen i dag som deler 1950-tallets syn på rusmidler, kjønn og seksualitet? I så fall, hvorfor tror du de har dette synet?

Hva ville du ha fortalt vennene dine etter å ha vært på en slik tidsreise? Hadde du klagd over kjedelig mat og dårlig fritidstilbud? Ledd overbærende av folks gammeldagse holdninger? I så fall hadde du bare vært kritisk. Men om du heller forsøkte å forstå hvordan og hvorfor Norge var slik, ville du ha tenkt kritisk.

1950-tallets nordmenn ble formet av det samfunnet de vokste opp i. Samtidig var de selv med på å forme samfunnet – og framtiden. Slik er det i dag også. Dagens samfunn former deg, og du gjør ditt for å forme samfunnet. Det er kanskje en litt overveldende tanke, men den kan gi deg en påminnelse om at deltakelse og engasjement faktisk betyr noe.

Selv om sørafrikanske myndigheter holdt Nelson Mandela (til høyre) fengslet i 27 år, ønsket han ikke hevn, bare forsoning med de hvite som styrte landet rasistisk. De fleste ble overrasket da presidenten Frederik Willem de Klerk også sa det var på tide å fjerne raseskillet i landet. Det førte til at Mandela og de Klerk sammen fikk Nobels fredspris i 1993.

Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet hun satt på, til en hvit mann, ble hun arrestert, dømt og fengslet. Afroamerikanere i byen Montgomery protesterte. De boikottet byens busser i mange måneder, helt til USAs høyesterett fant ut at landets raseskillelover var ulovlige. Tenk hva én modig kvinne kunne få til! Mennesker skaper forandring

Samfunnet trenger innbyggere som tenker kritisk og slik kan bidra til å forandre verden. Tenk på Rosa Parks, den afroamerikanske kvinnen som i 1950-årene nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann. Eller Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, som brøt med apartheid-systemet og gikk inn for forsoning i Sør-Afrika. Når noen protesterer, for eksempel mot rasisme, våger å stille vanskelige spørsmål og utfordrer det mange tar for gitt, kan det ha fantastisk stor betydning. Både Rosa Parks, Nei! og de Klerk og Mandelas Ja! fikk store ringvirkninger – og førte til positiv forandring.

Apartheid

Apartheid var et politisk system som skilte borgerne i Sør-Afrika fra hverandre. Landets befolkning ble delt inn etter rase. Svarte og hvite levde atskilt. Det hvite mindretallet bestemte over det svarte flertallet. I 1994 ble det første demokratiske valget i Sør-Afrika avholdt. Endelig kunne alle borgere stemme, og apartheid ble avskaffet. ● ? Hvordan var Rosa Parks med på å endre det amerikanske samfunnet? Hva har dette med kritisk tenkning å gjøre?

● ? På hvilken måte kan Rosa Parks fremdeles være relevant i dagens USA?

Også i vår egen tid finnes det mennesker og organisasjoner som har skapt betydelig forandring. Se for eksempel for deg Greta Thunberg i 2018, en stund før hun ble kjent, der hun sitter alene utenfor Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» – og se henne for deg året etter som inspirasjonskilde for streikende skoleelever verden over.

Vitenskap eller konspirasjonsteori?

Vitenskapen forandrer også verden, gjennom forskere som er verdensmestere i å tenke kritisk.

Forestill deg en forsker som jobber dag og natt for å utvikle en livsviktig medisin. Verden har nettopp oppdaget et farlig virus, og det haster å utvikle en kur. Mens forskerne tester hypoteser om mulige smitteveier, er det useriøse aviser som publiserer tvilsomme teorier. Enkelte hevder at virussykdommen spres via spytt, og at kyssing derfor er livsfarlig. Andre kaller det en «homo-pest». KGB – den sovjetiske etterretningstjenesten – påstår til og med at viruset er et biologisk våpen, skapt av USA i et laboratorium.

Slike løgner ble spredt på 1980-tallet etter at hiv-viruset var oppdaget og aids-epidemien tok millioner av menneskeliv. Heldigvis klarte forskerne etter hvert å få folk til å forstå hva som virkelig var sant.

Albert Einstein (1879–1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Mange mener han var et av de største geniene i verdenshistorien. Einsteins forskning har lagt en del av grunnlaget for vår tids teknologi, blant annet algoritmer.

Hypotese = noe man tror er riktig ut ifra hva man vet, og som man prøver å finne ut av om stemmer eller ikke

Hiv

Hiv-viruset kan føre til sykdommen aids. Hiv ble først oppdaget blant homofile menn og sprøytenarkomane i USA. Viruset smitter ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person.

Smitten kan overføres ved seksuell kontakt eller blodoverføring. Det finnes foreløpig ingen vaksine, men etter hvert har det kommet medisiner som er så gode at smittede kan leve ganske normale liv.

Nazistenes propaganda lever fortsatt

En konspirasjonsteori går ut på at verden blir kontrollert av en jødisk elite. Denne konspirasjonen bygger videre på Hitler-Tysklands nazistiske propaganda under andre verdenskrig. Myndighetene i Norge og andre land presenterte hiv-kampanjer som ga befolkningen ekte kunnskap, basert på forskningsresultater i stedet for rykter.

Nå er det lenge siden hiv var som en dødsdom. De som smittes i dag, har tilgang på medisiner som gjør det fullt mulig å leve med viruset. Forskningen gjorde det også tidlig klart at dette viruset ikke bare rammer homofile.

● ? Hvilken betydning tror du det hadde at sykdommen i starten rammet en minoritet?

Alle forskere – enten de jobber med naturvitenskap, samfunnsfag eller noe annet – har noe viktig til felles: De er nysgjerrige og ønsker å vite mer.

Men for å kunne forstå må de tenke kritisk. Alt de kommer fram til, må kunne kontrolleres av andre fagpersoner. Dette gjelder ikke bare forskningsresultatene, men også metodene og kildene de har valgt.

Om ikke alt dette er på plass, kan ingen stole på at resultatene er pålitelige. Her har den medisinske forskningen noen veldig strenge regler: Resultatene de har kommet fram til, må sjekkes mange ganger av andre fagpersoner før de kan publiseres. Dette kalles «fagfellevurdering».

Ville du ha gått til en tannlege som mangler utdanning? Det er vel tvilsomt. Og selv om personen hevdet at det er jeg som kan noe om tannhelse, de andre vil bare lure deg, hadde du nok tenkt at det var tryggest å få behandling av en tannlege med innsikt i vitenskapen.

Så hvordan kan det ha seg at ganske mange i vår tid ikke tror på vitenskapelig forskning?

I en tid der all verdens klimaforskere advarer oss om hvor viktig det er å få redusert utslippene av klimagasser, finnes det mennesker som avviser både fakta og fagfolk. I stedet for å innse at planeten vår faktisk kan bli ubeboelig, foretrekker de å tro på konspirasjonsteorier, som at alle klimaforskere finner på bevis for å få penger til forskningen sin. De er så drevet av frykt og feilinformasjon at de gjerne nekter for det vitenskapen kan bevise.

Abid Raja, politiker og tidligere kulturminister, forteller om ungdomstiden sin i boka Min skyld.

Stereotypisk svart/hvitt-tenkning slapp jeg i mitt skolemiljø. Foss var en skole som tiltrakk seg våken, radikal, politisk tenkende ungdom. De kom fra Tåsen, Persbråten og Nordstrand, noen fra Grünerløkka og fra Groruddalen. Flere var med i AUF og Sosialistisk Ungdom. Ei jente i klassen min var RV-er og slukte Klassekampen i friminuttene.

Jeg var i løpet av tiden i barnevernet og oppholdet i Pakistan blitt en talefør fyr som hadde lært å forsvare meg verbalt. Det var som om snakketøyet mitt plutselig hadde begynt å virke. Som om hormonene og den sene puberteten ga meg både høyde, skjeggvekst og selvtillit. Her visste ingen om min bakgrunn i barnevernet. Jeg våget å ta de store diskusjonene, ta plass i elevrådet – og opplevde et etterlengtet kick av å få taletid og kunne smelle tilbake på det jeg var uenig i.

Guttene fra Persbråten fikk navn og personligheter jeg lærte å respektere og diskutere med – selv om de var vidt forskjellige fra meg. Å gå på Foss var vår felles identitet.

Læreren min i sosialøkonomi var utfordrende og direkte: «Hva vil du gjøre når du blir stor? Hva skal du gjøre med livet ditt?» spurte hun oss. Hun forlangte svar, refleksjoner og argumenter, nektet å godta likegyldighet. Å gi opp – og ikke ta stilling – var verre enn noe. Skolen ga meg helt grunnleggende kompetanse og selvfølelse, men utfordret meg også. De satte i gang refleksjonene som kanskje skulle startet hjemme rundt middagsbordet mange år tidligere.

Utdrag fra Min skyld (2021) skrevet av Abid Raja

Sokrates

Sokrates var en gresk filosof som levde fra år 469 til år 399 før vår tidsregning. Han mente at vi mennesker blir klokere når vi hele tiden stiller nye spørsmål. Noen mennesker ville ikke ta korona-vaksine fordi det spredte seg en idé om at vaksinerte kvinner kunne bli sterile. Noen påsto til og med at pandemien var en bløff, og at vaksinen inneholdt en mikro-chip designet for å spore og overvåke folk.

● ? Hvorfor får konspirasjonsteorier gjennomslag, tror du? ● ? Hvorfor avviser enkelte mennesker vitenskap?

Kritisk tenkning og gode livsvalg

Den greske filosofen Sokrates skal ha funnet opp «trippelfiltertesten» en gang han ble spurt om han ville høre et rykte. Sokrates stilte tre kontrollspørsmål:

• Er det som er fortalt, sant? • Er det som er fortalt, godt? • Er det som er fortalt, nyttig?

Dersom ryktet ikke passerte testen, var konklusjonen til Sokrates krystallklar: Hvorfor skal jeg da høre etter?

● ? Kan du finne et eksempel fra ditt eget liv, der «trippelfiltertesten» kunne kommet til nytte?

Kritisk tenkning fungerer litt som filteret til Sokrates: Du klarer lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Du unngår å la deg lure av nettsvindel – og av falske nyheter.

Den som tenker kritisk, klarer i større grad å skille positive erfaringer fra negative, for eksempel netthets eller et sterkt forventningspress. Still deg selv kritiske spørsmål om hvem eller hva du bør gi din tid og oppmerksomhet. Det kan gjøre godt for din mentale helse!

● ? Hva tror du menes med uttrykket «Hvis du ikke står for noe, faller du for alt»?

● ? Hva kan dette uttrykket ha å gjøre med livsmestring og kritisk tenkning?

Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og seinere i livet.

I løpet av dette skoleåret vil du få mulighet til å søke videregående utdanning. Det er sikkert mye du lurer på og gode rådgivere du kan oppsøke for å få hjelp.

• Vær aktiv og søk informasjon. • Tenk kritisk, og tenk selvstendig. • Finn fram til gode kilder, still spørsmål og vurder både pluss og minus.

Ingen kan i dag vite sikkert hvilke yrker samfunnet vil ha mest behov for i framtiden. Det er derfor viktig å velge noe du kan trives med, noe som gir deg motivasjon og mestring i hverdagen.

● ? Hvilke kilder støtter du deg til når du skal finne informasjon om videregående utdanning?

● ? Hvorfor tror du det er så viktig å tenke kritisk ved valget av videregående utdanning?

Folk som er fulle av fordommer og hat, ser ofte bare det de vil se. Effekten her er både tragisk og komisk.