Samfunnsfag 5 Elevbok (prøvekapittel)

1 Hva er samfunnsfag?

Samfunnsfag er læren om samfunnet som har vært, samfunn som er nå og slik vi tror ulike samfunn blir i framtiden. I samfunnsfag får du lære om hvordan både geografi og historie henger sammen og påvirker det som skjer i samfunnet nå og i framtiden.

Slik samfunnet vårt er nå, henger sammen med hendelser i fortiden. Det som skjer i samfunnet i dag, vil påvirke det som skjer i framtiden.

Å finne ut noe om fortiden, er nesten som å være en etterforsker som samler spor. Sporene kan vi bruke til å pusle sammen et bilde av det som har skjedd før vår tid. Sporene fra fortiden, kaller vi kilder. Kildene gir oss kunnskap om ulike samfunn og om hvordan samfunnene har forandret seg gjennom tusenvis av år.

LÆR OM

G samfunn før og nå

G hva en kilde kan fortelle samfunnsendringer

Sett sammen bokstavene i de oransje rutene. Hvilket ord får du?

Løs kryssordet. Vannrett

2 En som har levd lenge er ...

4 Noe vi får av å lære

6 Tiden vi lever i

7 Tiden før oss

Loddrett

1 Vi lever i et …

4 Et annet ord for spor

5 Et annet ord for kilde

3 Tiden som kommer

Hva er et samfunn?

Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen over lengre tid. Menneskene i et samfunn deler ofte kultur, tradisjoner og interesser. Vi mennesker trenger hverandre for å overleve og for å ha det bra. Derfor har mennesker levd sammen i ulike samfunn i tusenvis av år.

Menneskene er med på å endre samfunnet. Noen ganger tar det lang tid å endre et samfunn. Andre ganger skjer endringene veldig raskt.

Det norske samfunnet har endret seg fra å være et jeger- og sankersamfunn til å bli et avansert industri- og teknologisamfunn.

Skriv

Hva er et samfunn?

Hvorfor danner mennesker samfunn?

Hva er kultur?

Kultur – måten vi er, tenker og snakker sammen på

Samfunn før oss

Jeger- og sankersamfunnet

I steinalderen var menneskene jegere og sankere. For å skaffe seg mat, måtte de fiske, jakte på dyr og sanke planter, sopp og bær i naturen. Menneskene levde sammen i små samfunn som flyttet fra sted til sted, alt etter hvor de fant mat.

Jordbrukssamfunnet

Da menneskene begynte å dyrke jorda, bygge gårder og holde husdyr, ble samfunnet et jordbrukssamfunn. På gårdene hadde menneskene husdyr. De som bodde i nærheten av hverandre, dannet små samfunn.

Industrisamfunnet

Etter hvert overtok maskiner og teknologi det meste av arbeidet som tidligere ble gjort for hånd. Traktoren erstattet for eksempel kraft fra både mennesker og dyr. Da endret samfunnet seg til å bli et industrisamfunn.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

En del av samfunnet

Alle mennesker er en del av ett eller flere samfunn. Slik har det alltid vært.

Du er en del av flere små og store samfunn. Familien din, klassen din og skolen din er eksempler på små samfunn som du er en del av. Kanskje er du en del av et idrettslag, et korps, et kor eller noe helt annet også. Storsamfunnene du er en del av kan være bydelen, kommunen, fylket eller landet du bor i. Det aller største samfunnet du er en del av, er verdenssamfunnet.

Det er mange fordeler ved å være en del av et samfunn. Det er trygt og godt å være flere hvis noe skummelt eller farlig skjer. Og det er både lurt og fint å ha noen å samarbeide med.

Vi trenger ikke gjøre alt arbeidet selv når vi er en del av et samfunn. Viktige oppgaver kan fordeles slik at alle har ansvar for noe, men ingen har ansvar for alt.

Skriv

Hvilke samfunn er du en del av?

Hvorfor er det viktig å være en del av et samfunn?

Hva slags samfunn kan disse barna være en del av?

Regler

Alle samfunn trenger regler for å fungere og for at de som er med i samfunnet skal ha det bra. Reglene forteller hva som forventes av medlemmene i samfunnet.

Noen regler er skrevet ned, slik som Norges Lover

Det er en samling med regler som gjelder for alle som bor i det norske samfunnet. Men i et samfunn finnes det også regler som ikke er skrevet ned noe sted, men som de fleste i samfunnet likevel kjenner til og er enige om. Slike uskrevne regler kaller vi for normer. Det å si «takk for hjelpen» eller holde døra åpen for noen, er eksempler på normer.

Norges lover er samlet i en stor, rød bok.

Letekryss

Finn ordene nedenfor i letekrysset.

Norge familie skole bygd by klubb land sted lag

forenin

tettsted

klasse samfunn

kommune

Fant du flere ord? Skriv dem her.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Samisk og norsk, samtidig

Samene er et urfolk som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samene som bor i Norge, er både nordmenn og samer. De er en del av både det norske og det samiske samfunnet.

De som hører til i det samiske samfunnet, har den samiske kulturen til felles. Men det samiske samfunnet er like mangfoldig og variert som det norske samfunnet ellers. Samene i Norge snakker ulike språk og bor spredt rundt i hele landet vårt.

Både samer og andre trenger å være en del av ulike samfunn. I samfunnene vi er en del av, kan vi lære av hverandre, og vi kan samarbeide.

Samene som bor i Norge er både samiske og norske.

Sett kryss

Det bor samer i Norge, Sverige og Tyskland.

Samene er et urfolk.

Samene i Norge er norske.

Samisk er egentlig flere ulike språk.

Det bor samer i hele Norge.

Bare samer trenger å være en del av et samfunn.

De som er med i et samfunn, kan samarbeide.

urfolk – folkegruppe som bosatte seg i et område før landegrenser ble fastlagt

En fot i flere samfunn

Noen ganger kan det være vanskelig å høre til i flere samfunn fordi forventningene i de ulike samfunnene ikke passer med hverandre.

Å flytte mellom steder eller land kan være vanskelig for både barn og voksne. Da må en bli kjent det med normer og regler som gjelder i det nye samfunnet en kommer til. For noen er det enkelt å tilpasse seg et nytt samfunn. Andre kan oppleve det som trøblete fordi det tar tid å forstå og bli kjent med kulturen og tradisjonene i det nye samfunnet.

Men det å ha en fot i flere samfunn er en superkraft! Det er en styrke å kjenne til forskjellige språk, kulturer og tradisjoner.

Likevel kan det å høre til flere steder gi en følelse av å ikke høre ordentlig til noen steder. Hvorfor kan det være sånn, tror du?

Skriv

Hvilke språk kan du? Skriv i snakkeboblene.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Prøvekapittel

Norge før oss

For 25 000 år siden var hele Norge dekket av en diger isbre. Først da isen smeltet for omtrent 11 500 år siden, kunne de første menneskene bosette seg her.

1814 til 2000

Norge ble en egen stat som delte konge med Sverige. Først i 1905 ble Norge et helt eget land, med en egen konge. Jordbruket ble modernisert med maskiner som hjalp bøndene. Mange mennesker flyttet inn til byene. Der arbeidet en del av dem på fabrikker.

selv Siste istid

9 200 f.Kr. til Menneskene i steinalderen laget redskaper av stein, bein og tre. Menneskene bodde ikke noe fast sted, men levde som nomader. De gikk på jakt, fisket og sanket mat i naturen.

1536 til Perioden blir også kalt dansketiden fordi Norge ble styrt av Danmark. Utvinning av metall var fortsatt en viktig inntekt for mange, men Norge solgte også mye tømmer til utlandet. Kongsberg ble en av de største og rikeste byene i Norge da det ble funnet sølv i fjellet der.

Tegn

2000 til ?

Vi som lever nå, lever i nåtiden. De fleste som bor i Norge i dag, bor i byer eller på tettsteder. Noen er fortsatt bønder, men de aller fleste har andre yrker. Hva tror du mennesker som lever om 50 eller 500 år vil kalle perioden vi lever i?

Bronsealderen Jernalderen

1750 f.Kr. til 500 f.Kr.

I bronsealderen lærte menneskene å lage metallet bronse. Bronse ble brukt til lå lage redskaper, våpen og smykker. Menneskene begynte å dyrke jorda. Mange ble bofaste bønder, men de fleste samene levde fortsatt som nomader.

til 1050 e.Kr.

I jernalderen lærte menneskene seg å utvinne metallet jern fra jorda. Smeden laget redskaper, verktøy og våpen av jern. Jern tålte mer enn bronse og det var lettere å få tak i. Gårdene ble større og jordbruket mer avansert.

Middelalderen Vikingtiden

til 1536

I middelalderen ble Norge et kristent land. De fleste menneskene var fortsatt bønder og bodde på bygda. De første byene vokste fram der hvor folk møttes for å kjøpe og selge varer. Svartedauden tok livet av omtrent halvparten av dem som bodde i landet vårt.

Skriv

Skriv inn årstallene som mangler på tidslinjen

Skriv nummer

800 til 1050

I vikingtiden bodde ofte flere familier sammen på store gårder. Selv om de fleste var bønder, var noen vikinger. Vikingene seilte med store skip til andre land. De handlet, røvet og plyndret. Med seg hjem hadde de både skatter og slaver.

Skriv nummer foran de ulike periodene, slik at de kommer i riktig rekkefølge.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Hvordan kan vi vite?

Fortiden finnes ikke lenger. Men ting og tekster fra fortiden er kilder som kan fortelle om tiden før oss.

Arkeologiske kilder

Redskaper, verktøy, våpen og smykker fra steinalderen, bronsealderen eller jernalderen kan fortelle oss om hvordan menneskene arbeidet, hvordan de skaffet og lagde mat eller hvordan de gikk kledd. Tingene er arkeologiske kilder som kan gi oss kunnskap om fortiden. Mynter, matrester eller skjelettrester er også arkeologiske kilder. Arkeologiske funn er spesielt viktig fra tiden før menneskene kunne lese og skrive.

Skriftlige kilder

En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned. En skriftlig kilde kan for eksempel være bøker, brev eller aviser.

Runer er de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Men runene egnet seg ikke for å skrive lange tekster. Derfor har vi få skriftlige kilder fra før middelalderen her i landet. Først da lærte folk å lese og skrive med de bokstavene som vi bruker i dag.

En av de viktigste skriftlige kildene fra middelalderen er boka Heimskringla. Den handler om kongene i Norge på 1200-tallet.

Dette sverdet ble funnet i Luster på Vestlandet. Sverdet er fra jernalderen.

Snorres Sturlason samlet fortellinger om norske konger i vikingtiden og middelalderen i boka Heimskringla. Denne utgaven er fra 1871.

arkeolog – en som leter etter gamle ting og spor som kan fortelle oss noe om fortiden

Prøvekapittel

Muntlige kilder

En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom to eller flere mennesker. Hvis du snakker med en som har levd lenger enn deg, kan den fortelle deg om en fortid som du ikke kjenner til. Da blir det mennesket du har snakket med, en kilde.

Mange skriftlige kilder bygger på muntlige overleveringer gjennom generasjoner. Snorre brukte for eksempel mange muntlige kilder når han skrev boka Heimskringla

Tenk at det du sier og mener kan være en kilde for mennesker som lever lenge etter deg.

Skriv

Skriv ord som passer i teksten. Ordene i ruta kan brukes flere ganger.

Tiden som har vært før oss, kaller vi . Du lever

i . Det finnes ulike

som kan gi oss kunnskap om hvordan levde

før. funn kan fortelle oss om livet før

middelalderen. er en viktig skriftlig kilde

fra . Den handler om i Norge.

En dagbok eller brev er også en kilde.

Sett kryss

Heimskringla er en matrett fra bronsealderen.

Fortiden ligger foran oss.

En gammel mynt kan være en kilde.

Kildene kan fortelle sannheten om fortiden

En historiker samler informasjon fra flere kilder.

kilder

nåtiden

menneskene

arkeologiske

skriftlig

fortiden

Heimskringla

bestefaren

kongene

sant usant

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Prøvekapittel

Kildene forteller

Når du lærer noe om fortiden, kan du sammenligne med hvordan det er i dag. Du kan si noe om hva som er likt og hva som er ulikt. Slik kan du se at samfunnet har endret seg. Kilder til kunnskap om fortiden kan være spor i naturen, ting, bøker, brev, malerier, fotografier, tegninger, film- og lydopptak, kart og aviser.

Steinalderen

Pilspisser, økser og kniver av stein forteller oss at menneskene jaktet på dyr i steinalderen.

Disse pilspissene ble funnet ved Farsund sør i Norge. Arkeologer tror pilspissene ble lagd i steinalderen. Hvor kan det ha blitt av pilene, tror du?

Siste istid

Isen som dekket landet vårt, lagde spor i fjellet da den smeltet. Jettegrytene ble til da store steiner snurret rundt i smeltevannet under isen og slipte seg ned i fjellet. Ordet jette betyr troll. Noen mente kanskje at sporene i fjellet liknet trollgryter?

Himmelen speiler seg i vannet i denne jettegryten på Hvaler.

Tidlig moderne tid

Norge fikk sitt første trykkeri på 1600-tallet. Samtidig lærte flere nordmenn seg å lese og skrive. Derfor har vi mange skriftlige kilder fra og med denne perioden.

I denne boka står Norges lover. Boka ble trykket i 1687.

Moderne tid

De første norske avisene kom på 1700-tallet. Derfor kan vi faktisk lese i gamle aviser for å finne ut av hva folk var opptatt av og hva som hendte i verden. Det finnes mange ulike kilder fra denne perioden. Både fotoapparatet, radioen og tv-en funnet opp i moderne tid.

Norges første radio ble lagd i 1920. De første ordene som ble sagt i radioen var: Hallo, hallo!

Nåtid Internett kan gi oss informasjon om omtrent alt mulig. Vi som bruker internett, etterlater spor som folk i framtiden kanskje vil utforske. Men vi bruker fortsatt redskaper, verktøy, smykker og våpen også, akkurat som de første menneskene i Norge gjorde. Derfor kan arkeologer om tusen år finne rester av redskaper eller smykker og datere dem til vår tid også.

Bronsealderen

Smykker av bronse kan fortelle oss at menneskene likte å pynte seg i bronsealderen. Kanskje forteller våpenfunnene fra perioden at menneskene kriget med hverandre også?

Denne armringen av bronse ble funnet i Niløse i Danmark. Arkeologer mener det ble lagd i bronsealderen.

Jernalderen

Etter en tid lærte menneskene seg å utvinne jern fra jorda. Av jern kunne smeden lage redskaper, verktøy og våpen. Jern tålte mer enn bronse og det var lettere å få tak i. I løpet av jernalderen ble runene, de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge, tatt i bruk.

Disse runene er risset inn i en kirke i Istanbul. Arkeologer tror noen reiste helt fra Norge og risset inn teksten: Halvdan risset disse runer.

Middelalderen

Både arkeologiske funn og skriftlige kilder kan fortelle oss om middelalderen i Norge.

Dette møllespillet ble funnet i Oslo. Arkeologer mener det ble lagd i middelalderen. Spillebrettet er mindre enn andre liknende funn. Kanskje akkurat dette spillebrettet var ment for å ta med seg på reise?

Vikingtiden

Vikingene var sjøfarere og handelsmenn, men også krigere og oppdagelsesreisende. Vikingene blir ofte avbildet med rustninger, sverd og hjelmer med horn. Men hva i all verden skulle de bruke hornene til? Arkeologer har funnet rester etter tre hjelmer fra vikingtiden i hele Skandinavia. Ingen av dem har horn.

Dette er verdens best bevarte vikinghjelm. Den ble funnet ved Hønefoss.

Sett strek

spor i naturen

Heimskringla

skriftlig kilde runer

mølle sted i Danmark

Niløse kilde vi kan lese i

kilde vi kan lytte til jettegryte viking spill

tidligste skrifttegn radio avis sjøfarer

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Svingerudsteinen

I 2021 gravde noen arkeologer i jorda på Svingerud langt øst i Norge. De fant seks gamle graver. I en av gravene lå det en stein med runeskrift. Steinen har fått navnet Svingerudsteinen.

Arkeologer tror at Svingerudsteinen er fra mellom år 1 og år 250. Det betyr at steinen er verdens eldste runestein! Kristel Zilmer er ekspert på runer. Hun arbeider med å finne ut så mye som mulig om steinen.

– Ingen har klart å lese alt som er risset inn på Svingerudsteinen, forteller Zilmer.

– Kanskje er det noen som har øvd seg litt på å skrive runer på akkurat denne steinen, for det er mange kruseduller og rune-liknende tegn der også. Men ett ord er vi helt sikre på: idiberug. Kanskje er det er et navn, sier Zilmer.

Kristel Zilmer forteller en annen ting som er spesielt med runeinskripsjonene på Svingerudsteinen: – De er både tynne og grunne. Det viser at runene er laget med en kniv eller en nål.

Verdens hittil eldste runestein ble funnet i 2021. Arkeologer tror runene ble risset for omtrent 2000 år siden.

Hva er spesielt med Svingerudsteinen?

I hvilken tidsperiode er Svingerudsteinen fra?

Regn ut

Hvis runene på Svingerudsteinen ble risset i år 250, hvor lenge er det siden nå?

Skriv

Tangram Klipp ut brikkene langs linjene. Legg tangrammet ved å sette sidene som hører sammen, inntil hverandre. Det er to ulike puslespill som gir deg to ulike figurer, en oransje og en blå.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Mange sannheter?

Én kilde kan ikke fortelle hele sannheten om fortiden. Jobben til en arkeolog eller historiker er å samle informasjon fra ulike kilder. Det blir som å sette sammen små deler som blir til en stor fortelling om fortiden.

På internett er det uendelig med bilder, filmer og tekster om alle slags temaer. Men selv om internett er en lett tilgjengelig kilde, betyr det ikke at all informasjonen der er sann, eller til å stole på.

Sånn er det med alle andre kilder også. Derfor bør vi alltid undersøke og sammenlikne informasjon fra flere steder for å sikre at det kilden forteller, stemmer. Når vi samler informasjon fra flere kilder, er det mer sannsynlig at informasjonen stemmer.

Skriv

Hva er mening, og hva er fakta? Skriv M for mening og F for fakta.

• Hvorfor sier eller skriver de det?

• Er kilden til å stole på?

• Presenterer kilden bevis?

• Kommer kilden med meningene sine, eller presenterer kilden fakta?

Påstand Mening eller fakta?

Skilpadder er søte.

Norge er et land i Europa.

Arkeolog er et yrke.

Svingerudsteinen er verdens fineste runestein. En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned.

Heimskringla er den beste kilden for å lære om norske konger.

Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Hva er sant, egentlig? Prøvekapittel

Prøvekapittel

Sett ring

Hvor mange fjær mistet høna? fem alle en

Hvor mange høner døde? ingen to fem

Hvem gjenfortalte akkurat det de hadde hørt? alleugla ingen

Hvor mange høner frøs i hjel? tre to ingen

Skriv

Hva tror du er grunnen til at historien om hønene endrer seg for hver gang den blir fortalt?

Gjenfortell historien om da én fjær ble til fem høns.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Samfunnet i framtiden

For hundre år siden var det norske samfunnet ganske annerledes enn det det er i dag. Om hundre år fra nå, er samfunnet ganske sikkert veldig annerledes igjen. Andre mennesker enn oss skaper samfunnet i framtiden.

Kanskje har folk i framtiden helt andre typer yrker enn det menneskene har i dag. Kanskje lever, spiser og bor de på helt andre måter enn oss også.

Ingen vet helt sikkert hva som skjer i framtiden. Men mest sannsynlig vil noen lage flere og nye oppfinnelser. Det som er nytt, kan virke både spennende og skummelt på én gang. Kanskje vil ny teknologi som kunstig intelligens og avanserte roboter overta mye av det som vi mennesker gjør i dag? Noen mener at ny teknologi gjør hverdagen vår bedre. Andre mener det motsatte. Hva mener du?

Skriv

Skriv minst tre ting du tror kommer til å skje i samfunnet i framtiden.

Framtidsbingo

Én eller flere spillere. Ett bingobrett til hver spiller. Du eller dere trenger: to terninger og noe å skrive med.

Målet med spillet er å få ett kryss i hver kolonne.

Trill terningene etter tur hvis dere er flere spillere. Terningene bestemmer hvor du skal sette kryss. Hvis du får 3 og 5 på terningene, kan du velge mellom å krysse over koordinaten 3,5 eller 5,3 på bingobrettet. Velg den ruta du vil.

Hvis du får samme tall neste gang du triller terningene, må du sette kryss over ruta du ikke satte kryss over i forrige runde. Dersom du får samme tallene en tredje gang, må du vente til neste runde med å sette et nytt kryss.

1 Du bor på en annen planet. Du spiser gress.

2 Du bor i en hule. Du spiser insekter.

3 Du bor på en øde øy. Du spiser bare bananer.

4 Du bor i en ubåt. Du spiser alt du ser.

5 Du bor i et telt i en ørken.

Du spiser bare saltstenger.

6 Du bor i et svevende hus. Mat er blitt unødvendig.

Skriv

Klærne dine er lagd av bjørnepels.

Du er alltid kledd i rustning.

Det er så varmt. Ingen bruker klær.

Klærne dine er lagd av blader og bark.

Du er kledd i klær lagd av plast.

Klærne dine er lagd av månestøv.

Hva forteller framtidsbingoen din deg?

Hvor skal du bo?

Hva spiser du?

Du jobber som insektsbonde.

Du driver humleoppdrett.

Du jobber på en ubåt.

Du er kokk på et romskip.

Du jobber på skipet mellom jorda og månen.

Du jobber i flyskobutikk.

Du reiser på ferie til jordas indre.

Du reiser på ferie til månen.

Du reiser aldri på ferie.

Du reiser på badeferie til Nordpolen.

Du drar på ubåtferie.

Du drar dit pepper’n grodde.

Du tar svevebussen.

Teleportering er noe alle gjør.

Alle går eller løper dit de skal.

Du svømmer alltid dit du skal.

Du bruker flysko for å komme deg fram.

Du har kunstige vinger.

Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Hva? Hvor?

Skriv

Bruk kartet på neste side til å svare på spørsmålene.

• Finn (4,7) på kartet. Her er det funnet helleristninger som kanskje er 7000 år gamle. I hvilken periode ble disse laget?

• I 2017 ble det gjort et stort bronsefunn i Hegra ved Trondheim. Det ble blant annet funnet over 30 økser. Hvilke kartkoordinater har funnet?

• Koordinatet (1,3) lander omtrent i en by som lenge var viktig for eksport av klippfisk. Hva heter byen?

• Ved Halden, som har kartkoordinatene (2,1) ble det funnet rester av et vikingskip. Hva kalles skipet?

• Finn (2,2) på kartet. Her ble det funnet mange små gullfigurer. Noen av figurene viser de norrøne gudene. Hvilken periode er figurene fra?

• Koordinat (3,6) viser en avisside fra mai 1945. I hvilken by ble denne avisen gitt ut?

• Koordinatet (1,2) viser en bygning det bare er 28 igjen av i Norge. Hva slags bygning er det?

• Visste du at redskaper kan lages av bein? Skriv koordinatet til funnet som er lagd av bein fra reinsdyr.

• Finn (2,4) på kartet. Hva ble funnet her?

Brønnøysund: spillebrikker fra jernalderen

Prøvekapittel

Alta: Helleristninger fra steinalderen

Tromsø

Hasvik: Rester av skjeer fra middelalderen

Kristiansund: Klippfiskboks fra tidlig moderne tid

Trondheim

Kristiansund

Hegra: Økser fra bronsealderen.

Narvik: avis fra moderne tid

Hov: Gullfigurer fra jernalderen

Bergen

Oslo

Borgund: stavkirke fra middelalderen

Stavanger

Kristiansand

Halden: Gjellestadskipet fra vikingtiden