Hva innebærer samhandling?

Aktiv inkludering handler dermed ikke kun om arbeid og aktivering: For å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering legges til grunn en samordnet, flerdimensjonal og helhetlig tilnærming overfor dem som ikke kan arbeide, eller som ikke har adgang til arbeid.

Den internasjonale politikken har også hatt innflytelse på den norske velferdspolitikken. Blant annet peker Meld. St. 32 (2020–2021) på at prosessen med å inkludere mennesker med sammensatte utfordringer i arbeid ikke innebærer oppmerksomhet på aktivering og arbeid alene. Den «helhetlige» politikken kan dermed kun iverksettes i samhandling med andre sektorer, tjenester og aktører. Her er Nav i seg selv som nevnt et eksempel på samordning og samhandling på tvers av stat, kommune og tidligere adskilte tjenester. Nav som organisasjon og veilederne i førstelinjen må samhandle med andre offentlige aktører og tjenester utenfor Nav, som helse, skole og utdanning og barnevern, i tillegg til å samhandle med brukerne. I dag er det samtidig økt oppmerksomhet på innovasjon i offentlig sektor, der politiske myndigheter fremhever betydningen av tverrsektorielt samarbeid med frivillige og private aktører, ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører som viktig for å styrke innovasjonsinnsatsen i velferdssamfunnet (Meld. St. 30 (2019–2020)) og for å løse komplekse sosiale utfordringer, som det å få flere inn i arbeidslivet (Regjeringen, 2019, s. 6).

Ulike termer og begreper om samhandling benyttes om hverandre i litteraturen og kan ha forskjellige betydninger i ulike sammenhenger eller kontekster (Williams, 2012). Ofte blir ikke begrepene definert, men benyttes i stedet på en hverdagslig måte. Temaet i denne boken kan knyttes til flere fagfelter og forskningstradisjoner. Det er dermed en fare for at termer som samarbeid, samordning, samhandling og integrerte tjenester får uklart innhold og blir «buzz words» eller honnørord (Thomson et al., 2009) så vel i forskningen som i det offentlige og politiske ordskiftet. Uklar begrepsbruk kan være et hinder for systematisk kunnskaps- og teoriutvikling over tid (Kodner & Spreeuwenberg, 2002).

I den sammenhengen kan det være nyttig å se på ulike forståelser av samhandling i ulike fag og forskningstradisjoner for å forstå hva som defineres innunder «samhandling» i de ulike tradisjonene. I en nylig publisert litteraturgjennomgang diskuterer Castañer og Oliveira (2019) betydningen av de engelske begrepene «collaboration», «coordination» og «cooperation» innenfor organi-

23

sasjonsforskning; begreper som alle berører det vi på norsk kaller «samhandling». Ut fra bruken av begrepet «collaboration» (ofte oversatt til «samarbeid») i tidligere forskning foreslår de at det handler om «holdninger, handlinger og utfall knyttet til frivillig å hjelpe andre partnere til å oppnå et mål», det være seg felles mål eller et privat organisatorisk mål. Samarbeid skiller seg fra «coordination» («koordinering»), som refererer til «holdninger, handlinger og utfall knyttet til overveielse, forhandling og overensstemmelse om et felles mål», mens begrepet «cooperation» («samvirke») refererer til «holdninger, handlinger og utfall knyttet til implementering av et felles mål» (Castañer & Oliveira, 2019, s. 984–986, vår utheving)3 .

Forskning på offentlig forvaltning definerer for eksempel tverrsektorielt samarbeid («collaboration») innen offentlig administrasjon og forvaltning som «kobling eller deling av informasjon, ressurser, aktiviteter og organisasjoners prestasjoner i to eller flere sektorer for å oppnå et utfall i fellesskap som ikke kan oppnås av organisasjonene i en sektor hver for seg» (Bryson et al., 2015, s. 648).

Innen helse- og omsorgsfeltet er «integrasjon» et vanlig begrep å benytte, mens «samhandling», «partnerskap», «team», «teamarbeid» og «flerfaglig» også brukes (Winters et al., 2016, s. 10). Tverrsektoriell tjenesteyting kan defineres bredt som «uavhengige, men sammenkoblede sektorer som arbeider sammen for å bedre møte behovene til forbrukeren og for å forbedre kvaliteten og effektiviteten på tjenesteytingen» (Winters et al., 2016, s. 2). Innen integrert omsorg («integrated care») innebærer begrepet«å knytte sammen nøkkelaspekter i utformingen og leveringen av fragmenterte omsorgssystemer» og å kombinere deler til en helhet med mål om å levere omsorg (Goodwin, 2016, s. 1). Leutz (1999, s. 77–78) definerer integrasjon som «forsøk på å koble systemer for helsetjenester (akutt-, primær- og spesialisthelse) sammen med andre velferdstjenester (for eksempel langtidsomsorg, utdanning, yrkesrettede tjenester og boligtjenester) for å forbedre utfall (kliniske, brukertilfredshet og effektivitet)».

Til sist, på det sosialpolitiske området, definerer Munday (2007, s. 11) integrasjon av sosiale tjenester som «et kontinuum eller en stige av integrasjon, med valgte metoder som er tilpasset bestemte behov, omstendigheter og muligheter». I en internasjonal litteraturgjennomgang om hvordan sosiale tjenester kan

3 Sitatene som presenteres, er gjennomgående våre oversettelser.

24

integreres med andre offentlige tjenester (for eksempel utdanning, arbeid og helse), kalles dette for «en rekke aktiviteter implementert for å oppnå effektiv koordinering mellom tjenester og forbedret utfall for brukerne av tjenestene» (Montero et al., 2016, s. 9).

Tabell 1.1 under sammenfatter noen av disse ulike begrepene og definisjonene på tvers av fagfelter og forskningstradisjoner.

Tabell 1.1 Eksempler på begreper og definisjoner på tvers av fagfelter og forskningstradisjoner.

Fagfelter/forskningstradisjoner Begrep og definisjon

Organisasjonsforskning Koordinering «Holdninger, handlinger og utfall knyttet til overveielse, forhandling og overensstemmelse om et felles mål.»

Samvirke

«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til implementering av et felles mål.»

Offentlig forvaltning

Tverrsektorielt samarbeid

«Kobling eller deling av informasjon, ressurser, aktiviteter og organisasjoners prestasjoner i to eller flere sektorer for å oppnå et utfall i fellesskap som ikke kan oppnås av organisasjonene i en sektor hver for seg.»

Helse og omsorg

Samarbeid

«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til å frivillig å hjelpe andre partnere til å oppnå et mål», det være seg felles mål eller et privat organisatorisk mål. (Castañer & og Oliveira, 2019, s. 984–986, vår utheving)

(Bryson et al., 2015, s. 648)

Tverrsektoriell tjenesteyting

«Uavhengige, men sammenkoblede sektorer som arbeider sammen for å bedre møte behovene til forbrukeren og for å forbedre kvaliteten og effektiviteten på tjenesteytingen.» (Winters et al., 2016, s, 2)

Integrert omsorg

Integrert omsorg

«Forsøk på å koble systemer for helsetjenester (akutt-, primær- og spesialisthelse) sammen med andre velferdstjenester (for eksempel langtidsomsorg, utdanning, yrkesrettede tjenester og boligtjenester) for å forbedre utfall (kliniske, brukertilfredshet og effektivitet).»

Sosialpolitikk

Integrerte tjenester

«En rekke aktiviteter implementert for å oppnå effektiv koordinering mellom tjenester og forbedret utfall for brukerne av tjenestene» (Leutz, 1999, s. 77–78)

(Montero et al., 2016, s. 9)

25