Bokens analytiske ramme – og de ulike bidragene

Gjennomgående viser litteraturen at samhandling er et virkemiddel for å forbedre effektivitet, for eksempel gjennom reduserte kostnader, gjennom eliminering av dobbeltarbeid eller gjennom å gi brukerne mer helhetlige tjenester (Amelung et al., 2017). De ulike forskningstradisjonene ser derfor ut til å enes om at samhandling er en forutsetning for å kunne yte mindre fragmenterte tjenester til brukere med sammensatte behov. I den faglige diskusjonen om samhandling ser man også et tydelig individperspektiv ved at det tas hensyn til brukernes livssituasjon og livskvalitet i bred forstand. Dette kommer for eksempel til uttrykk ved at resultatet av samhandling antas å kunne måles gjennom brukernes tilfredshet og graden av involvering i samproduksjon av tjenestene (Nies et al., 2017, s. 376).

Ettersom litteraturen fremhever samhandling som et flerdimensjonalt fenomen på tvers av forskningstradisjoner, vil vi ikke lande på én definisjon. Snarere vil de ulike bidragene behandle samhandling som noe som i ulik grad:

• er et virkemiddel (eller en forutsetning) for å få forbedringer i utfall som hver sektor og tjeneste ikke kan oppnå på egen hånd

• involverer utfall både på systemnivå (for eksempel samordning av politikk), på organisasjons- eller tjenestenivå (for eksempel økt effektivitet i tjenestene, økt kostnadseffektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og økt benyttelse av tjenestene for de brukerne som har behov) og på individnivå (for eksempel brukermedvirkning, samproduksjon, samskaping, brukertilfredshet samt økt livskvalitet, herunder inkludering i arbeidslivet)

Boken tar utgangspunkt i et overordnet analytisk rammeverk. Rammeverket danner bakteppet for de ulike kapitlene, som alle har det til felles at de – enten direkte eller indirekte – handler om samhandling som forutsetning for inkludering i arbeidslivet. Et felles rammeverk lar de ulike kapitlene undersøke samhandling mellom ulike nivåer, tjenester og aktører.

Videre viser rammeverket, illustrert i figur 1.1, at denne samhandlingen skjer langs tre ulike dimensjoner med målgruppen «brukere med sammensatte behov» i sentrum. Rundt målgruppen foregår samhandling a) i og mellom offentlige tjenester og b) mellom offentlige tjenester og ikke-offentlige aktører, for eksempel brukere av tjenestene, arbeidsgivere og arbeidsplasser, tiltaksleverandører, frivillig sektor og sosiale entreprenører. Disse dimensjonene er reflektert i bokens tre

26