Tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og forskning

deler. Som illustrert av pilene i figur 1.1, er de tre dimensjonene relatert til hverandre. Samhandling rundt brukere med sammensatte behov påvirkes eller avhenger av samhandlingen mellom brukere og offentlige tjenester – på tvers av sektorer, aktører, tjenester og nivåer (system, organisasjon, profesjon og bakkenivå).

Samhandling

Brukere med sammensatte behov

Samhandling i og mellom o entlige tjenester Samhandling mellom o entlige, private og frivillige aktører

Ikoner: thenounproject.com

Figur 1.1 Analytisk ramme – tre sentrale dimensjoner i samhandlingsprosessen.

Tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og forskning

Del 1 ser nærmere på ulike tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og forskning. Forskerne i INTEGRATE har gjennomført en systematisk litteraturstudie av den engelskspråklige forskningen om samhandling og samarbeid rundt politikken for å øke arbeidslivsdeltakelsen for brukere med sammensatte behov (Andreassen et al., 2020). Studien viste en betydelig økt oppmerksomhet på denne tematikken i forskningen, med få publikasjoner i 1990årene og en jevn økning frem til 2018 (som markerte slutten på litteratursøket). Forskningen er publisert i tidsskrifter innenfor en rekke ulike fagfelter, som yrkesrettet rehabilitering, helsevitenskap, sosialpolitikk, offentlig administrasjon, utdanning, sosialt arbeid, organisasjon og ledelse samt arbeidslivsstudier (Andreassen et

27

al., 2020, s. 6–7). Et kjennetegn er at én del av forskningen knyttet til samhandling og arbeidslivsdeltagelse er praksisnær, men ofte teorisvak, mens en annen del er teoristerk, men langt unna den praktiske virkeligheten der samhandling og samarbeid foregår (Andreassen et al., 2020). Et annet kjennetegn er at mye av forskningen setter søkelys på prosesser og i mindre grad på utfall (Dowling et al., 2004).

Ettersom man innenfor en rekke ulike fagfelter og forskningstilnærminger er opptatt av tematikken knyttet til samhandling og økt arbeidslivsdeltagelse, benyttes også ulike teoretiske og metodologiske tilnærminger i forskningen. Dette viser de ulike bidragene i bokens del 2 og 3, der vi finner eksempler på kvalitative studier som benytter teori om brukermedvirkning, samskaping, sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap, translasjonsteori, en litteraturstudie som studerer områdeledelse, og en kvantitativ studie som benytter et perspektiv om «ansettbarhet» («employability»). De teoretiske perspektivene og metodiske tilnærmingene tilfører dette mangedimensjonale feltet ulike former for kunnskap som belyser forskjellige aspekter ved samhandling og arbeidsinkludering av brukere med sammensatte behov.

Bidragene i bokens del 1 belyser at forskningen på økt arbeidslivsdeltagelse er perspektivavhengig og forbundet med ofte uuttalte antagelser, eller sannheter som tas for gitt, samt at ulike metodologiske tilnærminger kan frembringe forskjellige «virkelighetsbilder» av ett og samme fenomen.

I kapittel 2 presenterer Tone Alm Andreassen, Eric Breit og Therese Saltkjel en stilisert beskrivelse av kjennetegn, herunder særtrekk og forskjeller ved hvordan politikk for økt arbeidslivsdeltagelse studeres, uttrykt gjennom begrepene inkludering, antidiskriminering og aktivering. Studien er i hovedsak basert på en tidligere litteraturstudie. Der inkluderingsforskningen handler om innsats og intervensjoner for at mennesker med helseproblemer og funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre, knytter antidiskrimineringsforskningen seg til lovgivning mot diskriminering av funksjonshemmede og er orientert mot arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne. Til sist signaliserer aktivering en forskning som utgår fra en orientering mot sosialpolitikken og koblingen til den aktive arbeidsmarkedspolitikken, nært knyttet til myndighetenes politikk.

Espen Dahl og Åsmund Hermansen gir en grundig innføring i og diskusjon av livsløpsteori og livsløpsanalyse i kapittel 3. Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan teorien er utviklet med utgangspunkt i sosiologi og sosialepidemiologi, begrunnet med at spenningsfeltet mellom sosiale og helsemessige utfordringer krever samhandling for å løse problemer. Forfatterne diskuterer videre hvordan

28