Skolen som samfunnsbygger by Cappelen Damm

S/E - ka -m -m -m vert

Innhold Forord

......................................................................................................................... 5

Innledning ........................................................................................................................ 15 Del 1: Perspektiver på skolens rolle som samfunnsbygger .................................... 18 Del 2: Å være en samfunnsbygger – de tre relasjonsnormene .............................. 19 Del 3: Styrke skolens rolle som samfunnsbygger ................................................... 20

##G mer litte

DEL 1 PERSPEKTIVER PÅ SKOLENS ROLLE SOM SAMFUNNSBYGGER........... 23 Kapittel 1 Skolen som samfunnsbygger ..................................................................... 25 Fra forebygging til samfunnsbygging ....................................................................... 27 It takes a village to raise a child .......................................................................... 28 Skolens kultur og kulturbygging ............................................................................... 31 Språk skaper virkelighet ...................................................................................... 38 Virkeligheten som sosialt konstruert ................................................................. 40 Ungdomstidens muligheter ...................................................................................... 41 Psykologisk motstandskraft ................................................................................ 44 Oppsummering........................................................................................................... 47 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 48 Kapittel 2 Styrke laget og den enkelte: Teoretiske perspektiver ............................. 49 Skolen som ladestasjon ............................................................................................. 50 Uri Bronfenbrenners økologiske teori ...................................................................... 51 Helsefremmende perspektiv (salutogent perspektiv) ............................................ 54 Aktør eller brikke? ...................................................................................................... 58 Lært hjelpeløshet ................................................................................................. 59 Styrke aktørperspektivet: Mestringstro (self-efficacy beliefs) ........................ 64 Styrke aktørperspektivet ved å plante positive forventninger: Pygmalion in the classroom ................................................................................ 66

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 7

17.09.2020 14:49:12

innhold

Styrke aktørperspektivet gjennom å plante positive forventninger: Vekstorienterte tankesett ................................................................................... 68 Vi ser verden ut fra eget ståsted – forståelse av at hver og en bærer med seg sin unike historie ................................................................................................. 72 Narrativer og alternative historier ...................................................................... 74 Oppsummering........................................................................................................... 77 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 78 Tips til litteratur........................................................................................................... 78 Kapittel 3 Sentrale trekk ved hjernens utvikling og fungering ................................ 79 Hjernen er bruksavhengig ......................................................................................... 80 Lag 1: Sansehjernen (overlevelseshjernen) ....................................................... 80 Lag 2: Følelseshjernen ......................................................................................... 81 Lag 3: Tenkehjernen ............................................................................................. 85 Sentrale sammenhenger mellom de tre lagene ...................................................... 87 Toleransevinduet .................................................................................................. 90 Stengt for ombygging: Forståelse for hjernens utvikling i tenårene ...................... 93 Hjernens glansperiode ............................................................................................... 95 Kort om noen sentrale kjemiske prosesser i hjernen .............................................. 97 Dopamin ............................................................................................................... 97 Serotonin .............................................................................................................. 97 Oksytocin .............................................................................................................. 98 Hjernen og bruk av sosiale medier ..................................................................... 98 Oppsummering........................................................................................................... 99 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 100 Tips til litteratur........................................................................................................... 100 Kapittel 4 Utvikle forståelse av sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd ............................................................................................................. 101 Tanker .......................................................................................................................... 103 Følelser ........................................................................................................................ 105 Trinn 1: Sette ord på følelser ................................................................................ 110 Trinn 2: Møte følelser først ................................................................................. 111 Trinn 3: Sette grenser og hjelpe til med problemløsning ................................. 114 Kroppsspråk og handlinger ....................................................................................... 114 Oppsummering........................................................................................................... 117 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 118 Tips til litteratur........................................................................................................... 118

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 8

17.09.2020 14:49:12

innhold

Kapittel 5 Å utvikle karakter, ikke bare få karakterer ............................................... 119 Personlige styrker ....................................................................................................... 120 1. Visdom og kunnskap ........................................................................................ 121 2. Mot .................................................................................................................... 122 3. Medmenneskelighet og kjærlighet ................................................................ 122 4. Rettferdighet .................................................................................................... 123 5. Måtehold .......................................................................................................... 123 6. Åndelighet og transcendens ........................................................................... 123 Utvikling av styrke for å tåle motgang ..................................................................... 125 Forventninger ....................................................................................................... 126 Tenk som en bronsevinner .................................................................................. 128 Fra miljøstøtte til selvstøtte ................................................................................ 130 Livsmestring på timeplanen ................................................................................ 131 Oppsummering........................................................................................................... 136 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 137 Tips til litteratur........................................................................................................... 137

DEL 2 Å VÆRE EN SAMFUNNSBYGGER – DE TRE RELASJONSNORMENE..... 139 Kapittel 6 Relasjonsbygging: Å skape en god følelse i møte med andre ................. 143 Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det best mulig? ................................................ 149 Trygghet som forutsetning for utvikling ............................................................ 150 Det vi fokuserer på, får vi mer av .............................................................................. 154 Avklaring av forventninger ........................................................................................ 156 Å vise kjærlighet ........................................................................................................ 158 Lytte – en undervurdert ferdighet? ........................................................................... 159 Du kan ikke ikke-kommunisere .......................................................................... 162 Oppsummering........................................................................................................... 164 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 164 Tips til litteratur........................................................................................................... 165 Kapittel 7 Vise bakgrunnsforståelse ........................................................................... 167

– du kan navnet mitt, men ikke historien min Ingen er bare det du ser ............................................................................................. 170 Å høre til ..................................................................................................................... 173 Atferd er språk – spør ikke hva som er galt med meg, spør hva som har skjedd med meg ......................................................................................................... 177 Bakgrunnsforståelse i skole og hjem-samarbeidet ................................................. 179 Systemisk tilnærming i møte med ungdom og deres foreldre ........................ 180

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 9

17.09.2020 14:49:12

innhold

Vise bakgrunnsforståelse gjennom kunnskap om lært hjelpeløshet .................... 182 Bruk av merkelapper – den fundamentale attribusjonsfeil .................................... 184 Skille sak og person ved negativ atferd ............................................................. 186 Husk å glemme – start med blanke ark ............................................................. 190 Oppsummering........................................................................................................... 193 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 194 Tips til litteratur........................................................................................................... 194 Kapittel 8 Praktisere tøff kjærlighet ............................................................................ 195 – «å lytte med hjertet» og «veilede med en kjærlig hånd» Å være en tydelig voksen .......................................................................................... 197 Tydelighet skaper trygghet ................................................................................. 201 Fra ytre til indre rammer ...................................................................................... 202 Skille sak og person .................................................................................................... 204 Ombestemme seg, gjøre feil og si unnskyld ............................................................ 206 Oppsummering........................................................................................................... 207 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 208 Tips til litteratur........................................................................................................... 208

DEL 3 STYRKE SKOLENS ROLLE SOM SAMFUNNSBYGGER.............................. 209 Kapittel 9 Bronfenbrenners teori omsatt i praksis .................................................... 211 Kapittel 10 Den viktige samtalen .................................................................................. 219 Den viktige samtalen: Når ungdom trenger å snakke om vanskelige tema ......... 220 Den viktige samtalen: Å snakke om vanskelige temaer med foreldre .................. 223 URO-metoden som hjelp til å ta opp egen uro eller bekymring med den det gjelder ................................................................................................................... 224 Kapittel 11 Følelse, tanke og kropp ............................................................................... 229 Følelsenes betydning for læring ................................................................................ 230 Trinn 1: Sette ord på følelser ................................................................................ 231 Trinn 2: Møte følelser først ................................................................................. 235 Trinn 3: Sette grenser og hjelpe til med problemløsning ................................. 237 Regulering av tanker: Ord skaper virkelighet – bevissthet rundt ordene vi bruker ...................................................................................................................... 238 Styrke forståelsen av å være aktør gjennom perspektivtaking .............................. 239 Styrke perspektivtaking gjennom å øve på ulike roller ..................................... 240 Visualisering som metode .................................................................................. 241

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 10

17.09.2020 14:49:12

innhold

Lært optimisme .................................................................................................... 243 Plante positive forventninger – Pygmalion in the classroom ........................... 246 Utvikling som bidrar til personlig vekst: Vekstorienterte tankesett ................ 247 Utvikling av respekt for andres synspunkter – De Bonos 6 tenkehatter ......... 250 Makten som ligger i bevisst bruk av kroppsspråk ................................................... 253 Det magiske hvis .................................................................................................... 254 Oppsummering........................................................................................................... 255 Refleksjonsoppgaver................................................................................................... 256 Tips til litteratur........................................................................................................... 256

Etterord ............................................................................................................................ 257 Appendiks ........................................................................................................................ 259 Appendiks 1: Å bli til noen, ikke noe: Eksempel på tale ved avslutning ................ 259 Appendiks 2: Forventningsavklaring: Skole – elever – foreldre .............................. 261 Appendiks 3: Forslag til opplegg for foreldrene første skoledag ........................... 263 Appendiks 4: Opplegg for bli kjent-kveld med ungdommer og voksne i regi av foreldrekontaktene (klassevis) ................................................................................. 265 Appendiks 5: Prosedyre når nye elever starter på skolen – inkludering fra første dag! ............................................................................................................. 268

Referanser ....................................................................................................................... 269

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 11

17.09.2020 14:49:12

Innledning Teacher is a maker of man. He is foundation of all Education, and thus of the whole civilization of mankind, present and future. No nation reconstruction is possible without the active cooperation of the teacher. John Adams, 1. visepresident og 2. president i USA

Som lærer og ansatt i skolen har du en av samfunnets viktigste oppgaver. Du er en viktig bidragsyter i formidling av kunnskap, kreativitet og kritisk tenkning. Og du er en viktig bidragsyter i byggingen av morgendagens samfunn. Hvilket samfunn vi ønsker, og hvilke verdier som presenteres for den enkelte ungdom, men også klassen og skolen som helhet, påvirkes i stor grad av den enkelte lærer og skole. Det er et stort ansvar, men også en spennende og viktig oppgave. Boka retter seg primært mot lærere på ungdomstrinnet og er et resultat av en langvarig samtale oss søstre imellom, men også samtaler med ungdommer, foreldre og lærere vi har møtt i privat og profesjonell sammenheng. Ett tema som har gått igjen, er hvor stor betydning det har for ungdom å oppleve mestring og tilhørighet, men også å utvikle seg som menneske. Vi kan vel alle huske å ha stilt eller blitt stilt spørsmålet «hva skal du bli når du blir stor?». Et spørsmål som slik vi ser det, er rettet mot hva du vil utdanne deg som, hvilket yrke du sikter deg inn på. Hva om vi i tillegg stiller spørsmålene: «Hvem og hvordan vil du være som menneske? Hvordan vil du bli husket?» Ved å bevisstgjøre den enkelte på hvem vi ønsker å være som mennesker, henvender vi oss til den enkelte som person, ikke bare til prestasjoner. Bokas hovedtittel Skolen som samfunnsbygger viser til skolens sentrale rolle i utviklingen av unge mennesker. Skolen er det stedet der ungdom fra alle miljøer og samfunnslag møtes, og den er en av de viktigste påvirkningsarenaene i samfunnet. Vi har latt oss inspirere og berøre av lærere som time etter time, dag etter dag, måned etter måned og år etter år er rollemodeller og heier frem ungdom og ønsker å gjøre sitt beste for den enkelte. Dette er mennesker vi ser opp til, og 15

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 15

17.09.2020 14:49:12

innledning

som har inspirert og berørt oss. Begrepet «skolen som samfunnsbygger» viser også til at utviklingen av unge mennesker ikke bare er de ansattes ansvar, men også involverer andre viktige voksne rundt skolen. Ingen kan stå alene, vi har alle behov for et fellesskap. Skolen skal representere trygghet og stabilitet for den enkelte. For ungdom med svakt familienettverk og med få trygge voksne er skolen en særlig viktig arena for tilhørighet, utvikling av vennskap og mestring. Dette er erfaringer den enkelte kan ta med seg videre i livet, og som vil kunne bidra til personlig utvikling. Bokas undertittel Å bli til noen, ikke bare noe speiler vår visjon og vårt ønske om at skolen i tillegg til faglig utvikling og kunnskap skal legge til rette for personlig utvikling og livsmestring. Med å bli til noen, ikke bare noe berører vi tradisjoner som har stått mot hverandre i skolen og i samfunnets oppdragelsestenkning. Vårt utgangspunkt er at unge mennesker ønsker å samarbeide, og gjør så godt de kan ut fra de forutsetningene de har. Gitt valget mellom å gjøre noe galt eller riktig, vil de foretrekke å gjøre det som er riktig. De ønsker verken å få anmerkning, at foreldrene skal bli oppringt av skolen, eller å bli sendt til rektor. Hvis noe står i veien, eller mangler, er det vårt ansvar som voksne å være våkne og hjelpe til med å finne ut av det. Så enkelt, men likevel så vanskelig. For å bli til noen, ikke bare noe, er det sentralt å se mennesket bak handlinger, diagnoser, erfaringer og beskrivelser og bli minnet på at det vi gjør, bare er en liten del av hvem vi er. Skolen er et møtested for utvikling og forståelse for menneskene rundt oss, og hvor den enkelte elev møter sosial ulikhet, ulike etniske grupper og ulik kulturell bakgrunn. En av skolens overordnede oppgaver er å formidle kunnskap om samfunnets normer og regler, noe som inkluderer formidling av kunnskap og forståelse om den kulturen vi er en del av. Etterkrigstidens Norge var preget av solidaritet og fellesskap for sammen å gjenreise landet. Dagens Norge har et større individfokus, og heller enn å tenke hva som er best for fellesskapet, er vi opptatt av hva hver enkelt av oss får igjen. Fagfornyelsen, også kalt verdiløftet, trådte i kraft høsten 2020. Denne erstatter den generelle delen av læreplanverket (2006) som ble videreført fra Reform 94 og Læreplanverket for den 10-årige grunnskole -L97. Vi har et håp om at alle ansatte i norsk skole benytter muligheten til å stoppe opp og tenke etter hvordan de ønsker at denne endringen skal merkes på deres skole og i deres klasserom – hvilke mål de har for den enkelte elev, klassen og skolen som helhet, og hvordan de i fellesskap skal nå målene. 16

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 16

17.09.2020 14:49:12

innledning

Er målet at alle skal gjennom samme nåløye, eller er det rom og mulighet for å legge til rette for utvikling som verdsetter og anerkjenner ulikheter, og på den måten styrke både individet og fellesskapet? Vi ønsker oss en skole og et samfunn som ikke ser individet isolert, men som en del av en større helhet. Skal vi lykkes med å bygge et godt fellesskap hvor alle føler at de er betydningsfulle, trenger den enkelte å trygges på seg selv og sin verdi som menneske. Vårt ønske er at den enkelte ungdom skal oppleve en skolehverdag de kan se tilbake på med gode minner. En skolehverdag hvor de opplevde å være en del av et fellesskap, og hvor de fikk utviklet sine evner. Innholdet i boka er basert på årelang erfaring med barn og unge. Et arbeid og en erfaring som blant annet har bidratt til nysgjerrighet på hvem den enkelte er, samt bevisstgjort oss på at atferd er språk. Vi har blitt opptatt av å finne ut hva det er den unge prøver å fortelle med atferden sin. I arbeidet med boka har vi gjort vårt beste for å belyse hvor viktig det er å se den enkelte ungdom, ikke for hva den unge gjør eller ikke gjør, men som medmenneske med sin helt unike historie og ballast. Det er ikke alltid like enkelt, men vi er overbevist om at det å se andre, det å lytte og vise oppriktig interesse er en av de beste gavene vi kan gi hverandre. Boka henvender seg til ansatte i skolen, inkludert miljøarbeidere, assistenter og sosiallærere, men er også relevant for skolens ledelse, merkantilt ansatte, FAU og vaktmester da de også har viktige roller og funksjoner for å skape en trygg og god skolehverdag for både elever og ansatte. Hver enkelt har et medansvar for å bidra med sitt, slik at den enkelte ungdom får mulighet til å utvikle seg faglig, men også som menneske. Og i det ligger det også at en legger til rette for skaperglede, engasjement og utforskertrang, noe som er presisert tydelig i opplæringsloven § 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Opplæringslova § 1-1

For å lykkes med dette arbeidet kreves det samarbeid, og da særlig godt samarbeid. Det arbeidet lærere og skoleledere gjør, ivaretas langt bedre i fellesskap enn individuelt. Gode elevresultater avhenger blant annet av at lærerne samarbeider internt, men også med andre instanser, videre at skoleledere bidrar til å skape gode rammer for arbeidet, og at skoleeier har en systemisk tilnærming Et godt samarbeid skaper trygghet til å være uenig, og å utfordre den andres perspektiv. 17

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 17

17.09.2020 14:49:12

innledning

For å få variasjon i teksten vil vi veksle mellom betegnelsen elev, den unge og ungdom. Vi vil i tillegg bruke begrepene foreldre og foresatte vel vitende om at det er ungdommer som av ulike grunner ikke bor med sine foreldre, eller at det er andre enn biologiske foreldre som representerer dem på ulike arrangement og foreldremøter. Dette kan blant annet være ungdom som bor i institusjon eller fosterhjem, eller nyankomne asylsøkere eller flyktninger. Underveis vil vi både bruke eksempler fra egne liv og yrkeserfaringer, men også eksempler som skoleansatte eller andre samarbeidspartnere har delt med oss i foredrag eller samtaler. Vi håper boka bidrar til å løfte, inspirere og bekrefte, men også utfordre den enkelte på hvordan den enkelte ungdom kan bli gitt mulighet for å utvikle sitt faglige potensial, men også få mulighet til personlig utvikling, slik at ungdommen om noen år kan vise tilbake til en skoletid hvor de opplevde at det å bli til noen, ikke bare til noe ble verdsatt. Noen vil kjenne igjen begrepet «skolen som samfunnsbygger» som et av programmene til den ideelle stiftelsen MOT. Omtrent halvparten av eksemplene er hentet fra skoler som er med i programmet «Skolen som samfunnsbygger», men boka er ikke skrevet i regi av MOT. Boka er delt inn i tre deler, og det vil etter hvert kapittel være tips til refleksjonstemaer som kan drøftes i personalgruppen. I tillegg er det satt inn forslag til videre lesning og fordypning.

Del 1: Perspektiver på skolens rolle som samfunnsbygger Skoler med en samarbeidende kultur med kompetansedeling og engasjerte lærere som arbeider kollektivt mot samme mål, klarer seg bedre enn de som har ansatte som jobber mer alene (Hargreaves & Fullan, 2014). Gjennom MOTs program «Skolen som samfunnsbygger» har informasjon og inspirasjon om hva ulike skoler gjør for å legge til rette for et godt skolemiljø og å være i forkant, helst før sosiale og emosjonelle problemene oppstår, blitt delt. Skolelederne som har vært med på programmet, viser engasjement for utvikling og deler eksempler på hva de gjør for å lykkes, og de liker å høre og utveksle erfaringer for å utvikle hverandre. Uten et godt nettverk er veien fra forskning og teoretisk kunnskap til praksis lang for mange rektorer, og med liten tid til denne typen arbeid er det behov for eksempler og historier for å omsette dette til noe som kan brukes i hverdagen. 18

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 18

17.09.2020 14:49:13

innledning

I kapittel 1 om skolen som samfunnsbygger introduseres definisjonen på hva det vil si å være en samfunnsbygger. Det å være en del av et fellesskap, samt å utvikle psykologisk motstandskraft når en møter utfordringer, vil bli vektlagt. Som en del av dette belyser vi hvordan språk skaper virkelighet. I kapittel 2 får leseren et innblikk i hvilke teoretiske perspektiver som ligger til grunn for vår faglige forankring. Her vil blant annet Uri Bronfenbrenners økologiske forståelse og motivasjonsforsker og professor Roald Nygårds aktørperspektiv bli belyst. Vi vil også se på sentrale perspektiver for utvikling av mestringstro og optimisme. Forståelse for lært hjelpeløshet og sosial konstruktivisme er også med i kapittelet. I kapittel 3 oppsummerer vi grunnleggende kunnskap og forståelse om hjernens funksjon, og nyere forskning knyttet til hjernens utvikling vil bli presentert. Dette er ment som en hjelp til å møte den enkelte ungdom så godt som mulig. I kapittel 4 vektlegger vi sammenhengen mellom tanke, følelse, kropp og handlinger, og belyser hvordan vi ved å endre en av delene også påvirker de andre. Spesielt står følelser og følelseshåndtering sentralt. Kapittel 5 handler om å utvikle karakter som menneske og rettes mot livsmestring, og hva som bidrar til personlig utvikling hos den enkelte ungdom, samt hvorfor skolen er en viktig læringsarena også i dette arbeidet. Dagens ungdom vokser opp i et resultatorientert samfunn med høye krav til å prestere og lykkes, og de opplever daglig å bli målt og vurdert. En av våre hovedbekymringer er at verdien i å være er i ferd med å endres til at den enkelte kun har en verdi ut fra hva de presterer.

Del 2: Å være en samfunnsbygger – de tre relasjonsnormene Lærere vil i konkrete opplæringssituasjoner oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. De må hele tiden gjøre krevende avveininger mellom hensynet til den enkelte elev og hensynet til fellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellom skolehverdagen her og nå og arbeidet med å forberede for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen. Overordnet del – verdier og prinsipper (Kunnskapsdepartementet, 2017)

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 19

17.09.2020 14:49:13

innledning

Balansen mellom å støtte og å stille krav er, som det presiseres i overordnet del, krevende. Hva som er elevens beste, krever at vi blir kjent med dem og deres styrker og muligheter for vekst og utvikling. Dette sammenfaller i stor grad med de tre relasjonsnormene som er utviklet gjennom programmet «Skolen som samfunnsbygger» i regi av MOT og som utdypes i del 2: 1) skape godfølelsen, 2) vise bakgrunnsforståelse, og 3) praktisere tøff kjærlighet. I hvert kapittel vil det bli gitt eksempler på bruken av disse. Noen av eksemplene er personlige opplevelser, noen er historier fra lærere eller andre ansatte på skoler rundt om i Norge, og noen er fra rektorer som bruker de tre relasjonsnormene i sitt arbeid. I kapittel 6 vektlegger vi relasjonsbygging og det å skape en god følelse i møtet med andre. En god relasjon mellom lærer og elev er av stor betydning for trivsel i skolen. En dårlig relasjon mellom lærer og elev øker risikoen for frafall i skolen (Krane, 2017). Elever som strever, er derfor ekstra avhengige av å møte ansatte i skolen med høy relasjonell bevissthet og modenhet (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2016). Kapittel 7 vies bakgrunnsforståelse. Dette betyr å se bak den unges atferd ved å undre seg og være nysgjerrig på hvorfor den enkelte ungdom gjør som han eller hun gjør. Hvis lærere i liten grad spør hva atferden til den unge kan være et uttrykk for, og kun forholder seg til regler og møter den unge med sanksjoner eller konsekvenser, kan viktig informasjon og muligheten for å sette inn riktig tiltak gå tapt. Kan hende har ikke ungdommen ordene som trengs, men bruker atferden for å fortelle at noe er galt. Kapittel 8 handler om å praktisere tøff kjærlighet ved å skape rammer og å bygge «rekkverk». Her vektlegger vi betydningen av å være en voksen som tør å være tydelig, forutsigbar og i stand til å stille krav og skape grenser som overholdes.

Del 3: Styrke skolens rolle som samfunnsbygger I del 3 presenteres konkrete verktøy ment som inspirasjon og engasjement for utvikling av skolen som samfunnsbygger. I kapittel 9 har vi med et eksempel fra Nina Lødøen Øen (ansatt i den interkommunale PP-tjenesten i Ulsteinvik) på hvordan skolen kan bruke Bronfenbrenners økologiske teori overfor enkeltelever eller grupper, men også i samarbeid med foreldrene. 20

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 20

17.09.2020 14:49:13

innledning

Kapittel 10 handler om hvordan vi kan snakke med ungdom om vanskelige temaer, og hvordan vi kan ta opp egen bekymring og uro med den det gjelder. I kapittel 11 tar vi opp tråden fra kapittel 4, og kapittelet inneholder flere eksempler som lærer og andre kan anvende i arbeidet med bevisstgjøring av tanker, følelser og kropp. Kapittelet inkluderer flere konkrete tips og strategier for å bygge motstandsdyktige individer og gode klassemiljøer. Helt avslutningsvis er det satt inn et appendiks med konkrete eksempler på tiltak som kan gjøres for å utvikle gode systemer rundt eleven. Her vil leseren blant annet finne eksempler på en tale til avgangselever og forslag til øvelser ved oppstart av nytt skoleår.

202544 GRMAT Skolen som samfunnsbygger 200101.indd 21

17.09.2020 14:49:13