Små mennesker - stort mangfold by Cappelen Damm

Innholdsfortegnelse 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5

Å studere religioner og livssyn .................................................................................. 11 Hvorfor bør barnehagelærere kjenne til ulike religioner og livssyn? .................... 11 Hva er et livssyn? ........................................................................................................... 12 Hva er en religion? ......................................................................................................... 13 Trostradisjoner som behandles i denne boken ......................................................... 14 Forholdet mellom religionene ...................................................................................... 15 1.5.1 Den vestlige religionsfamilien ......................................................................... 15 1.5.2 Den østlige religionsfamilien ........................................................................... 16 1.6 Religionenes forskjellige dimensjoner ........................................................................ 17 1.7 Ulike måter å beskrive en trostradisjon på ............................................................... 19 1.8 Religion, etnisitet og bosetningsmønster .................................................................. 21 Litteratur .................................................................................................................................... 23 2 2.1 2.2 2.3

Møte med livssynsmangfoldet i barnehagen ......................................................... 24 Barnehagelov og rammeplan ....................................................................................... 24 Barnehagelærerens livssynsidentitet ......................................................................... 26 Barnas livssynsidentitet ................................................................................................ 28 2.3.1 Barnas livssynsmessige sosialisering ............................................................ 29 2.4 Samarbeid med foreldre og foresatte ........................................................................ 31 2.5 Livssynsmangfold i barnehagehverdagen ................................................................. 32 2.6 Høytidsmarkeringer i barnehagen .............................................................................. 34 2.6.1 Praktiske opplegg for høytidsmarkeringer .................................................... 34 2.6.2 Fortellinger knyttet til høytidene .................................................................... 35 2.6.3 Ulike dimensjoner ved høytidsmarkeringer .................................................. 36 Litteratur .................................................................................................................................... 38 3 Humanetikk .................................................................................................................... 39 Levi Geir Eidhamar og Helje Kringlebotn Sødal 3.1 Historie ............................................................................................................................ 40 3.2 Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk ........................................................ 42 3.2.1 Virkelighetsoppfatning ..................................................................................... 42

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 7

02/04/2019 10:25

innholdsfortegnelse

3.2.2 Menneskesyn ..................................................................................................... 44 3.2.3 Etikk ..................................................................................................................... 46 3.3 Verdslige livssyn i Norge .............................................................................................. 47 3.3.1 Fritenkere og humanetikere i norsk historie ................................................. 47 3.3.2 Human-Etisk Forbund ....................................................................................... 49 3.4 Barn og barneoppdragelse ........................................................................................... 50 3.4.1 Opplæring og tilrettelegging for barn og unge ............................................ 52 3.5 Barnehagen ..................................................................................................................... 53 3.5.1 Synet på religionenes plass i barnehagen ..................................................... 53 3.5.2 Foreldresamarbeid ............................................................................................ 55 Ordforklaring............................................................................................................................. 56 Litteratur .................................................................................................................................... 56 4 Jødedommen .................................................................................................................. 58 4.1 Historie ............................................................................................................................ 58 4.2 Hellige skrifter ................................................................................................................ 59 4.3 Lære .................................................................................................................................. 60 4.4 Jødisk praksis .................................................................................................................. 61 4.4.1 Helligdager ......................................................................................................... 62 4.4.2 Matforskrifter ..................................................................................................... 66 4.5 Barn .................................................................................................................................. 68 4.6 Jødene i Norge ................................................................................................................ 68 4.7 Barnehagen ..................................................................................................................... 69 Ordforklaring............................................................................................................................. 70 Litteratur .................................................................................................................................... 70 5 Islam ................................................................................................................................ 71 5.1 Historie ............................................................................................................................ 71 5.1.1 Splittelsen mellom sunni og sjia ..................................................................... 75 5.2 Lære .................................................................................................................................. 75 5.2.1 Gud og menneske .............................................................................................. 76 5.2.2 Engler ................................................................................................................... 77 5.2.3 Hellige bøker ...................................................................................................... 77 5.2.4 Profeter ................................................................................................................ 80 5.2.5 Dommen og livet etter døden ......................................................................... 81 5.2.6 Satan og djinnene .............................................................................................. 82 5.3 Religiøs praksis ............................................................................................................... 83 5.3.1 Islams altomfattende karakter ........................................................................ 83 5.3.2 Islams fem søyler ............................................................................................... 84 5.3.3 Høytider .............................................................................................................. 89 5.3.4 Praktiske regler for livet .................................................................................... 91

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 8

02/04/2019 10:25

innholdsfortegnelse

5.4 Islams forhold til andre religioner ............................................................................... 95 5.5 Kjønnsroller ..................................................................................................................... 96 5.6 Barn .................................................................................................................................. 97 5.6.1 Skyld, skam og ære ........................................................................................... 100 5.6.2 Aqiqa og omskjæring ........................................................................................ 103 5.7 Islam i Norge ................................................................................................................... 104 5.7.1 Muslimske barn i Norge ................................................................................... 105 5.8 Barnehagen ..................................................................................................................... 107 5.9 Ahmadija ......................................................................................................................... 107 Ordforklaring............................................................................................................................. 109 Litteratur .................................................................................................................................... 110 6 Hinduismen .................................................................................................................... 111 6.1 Historie ............................................................................................................................ 111 6.2 Religiøse skrifter ............................................................................................................. 113 6.3 Lære .................................................................................................................................. 113 6.3.1 Samsara ............................................................................................................... 114 6.3.2 Karma .................................................................................................................. 115 6.3.3 Moksha ................................................................................................................ 116 6.3.4 Dharma ............................................................................................................... 116 6.3.5 Gudstro ............................................................................................................... 117 6.3.6 Hinduers forhold til andre religioner .............................................................. 121 6.4 Religiøs praksis ............................................................................................................... 122 6.4.1 Puja ...................................................................................................................... 122 6.4.2 Matregler ............................................................................................................ 122 6.4.3 Høytider .............................................................................................................. 123 6.5 Barn .................................................................................................................................. 127 6.6 Hinduer i Norge .............................................................................................................. 129 6.7 Barnehagen ..................................................................................................................... 130 Ordforklaring............................................................................................................................. 131 Litteratur .................................................................................................................................... 131 7 Buddhismen ................................................................................................................... 132 7.1 Historie ............................................................................................................................ 132 7.2 Lære .................................................................................................................................. 137 7.2.1 De fire edle sannhetene ................................................................................... 138 7.2.2 Medfølelse med alt som lever ......................................................................... 139 7.3 Religiøs praksis ............................................................................................................... 142 7.3.1 Høytider .............................................................................................................. 142 7.4 Hovedretninger i buddhismen ..................................................................................... 144 7.4.1 Theravada ........................................................................................................... 144

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 9

02/04/2019 10:25

innholdsfortegnelse

7.4.2 Mahayana ........................................................................................................... 144 7.4.3 Vajrayana ............................................................................................................ 146 7.5 Barna ................................................................................................................................ 146 7.6 Buddhismen i Norge ...................................................................................................... 149 7.7 Barnehagen ..................................................................................................................... 151 Ordforklaring............................................................................................................................. 151 Litteratur .................................................................................................................................... 152 8 Sikhismen ....................................................................................................................... 153 8.1 Historie ............................................................................................................................ 153 8.2 Lære .................................................................................................................................. 155 8.3 Religiøs praksis ............................................................................................................... 156 8.3.1 Høytider .............................................................................................................. 157 8.4 Barnehagen ..................................................................................................................... 159 Ordforklaring............................................................................................................................. 159 Litteratur .................................................................................................................................... 159 9

Jehovas vitner ................................................................................................................ 161 Helje Kringlebotn Sødal 9.1 Historie ............................................................................................................................ 161 9.2 Lære .................................................................................................................................. 163 9.2.1 Bibelen ................................................................................................................. 163 9.3 Gud Jehova og Jesus ..................................................................................................... 165 9.3.1 Satan og hans organisasjon ............................................................................. 165 9.4 Menneskesyn .................................................................................................................. 166 9.5 Frelse ................................................................................................................................ 167 9.6 Etikk .................................................................................................................................. 168 9.7 Religiøs praksis ............................................................................................................... 169 9.7.1 Minnehøytiden ................................................................................................... 170 9.8 Barn .................................................................................................................................. 171 9.8.1 Fritidsaktiviteter ................................................................................................. 172 9.9 Jehovas vitner i Norge ................................................................................................... 173 9.10 Barnehagen ..................................................................................................................... 173 9.10.1 Markeringer og feiringer .................................................................................. 173 9.10.2 Fødselsdagsfeiringer ......................................................................................... 174 9.10.3 Jul og påske ........................................................................................................ 174 9.10.4 Offentlige høytidsdager og andre markeringer ............................................ 175 9.11 Foreldresamarbeid ......................................................................................................... 175 Ordforklaring............................................................................................................................. 176 Litteratur .................................................................................................................................... 176

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 10

02/04/2019 10:25

å studere religioner og livssyn

Kapittel 1

Å studere religioner og livssyn 1.1 Hvorfor bør barnehagelærere kjenne til ulike religioner og livssyn? Det er to hovedgrunner til at barnehagelærere bør ha kjennskap til ulike religioner og livssyn. For det første skal barnehagen arbeide i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Dette presiseres allerede i barnehagelovens § 1 og forutsetter at barnehagelærerne har kunnskap om barnets trosmessige hjemmebakgrunn. Den samme paragrafen nevner ulike religioner og livssyn som kilde for de verdier barnehagen bygger på. Om lag 9 % av Norges befolkning identifiserer seg med andre religioner og livssyn enn kristendommen. I praksis vil derfor alle barnehagelærere møte barn med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn. Mange foreldre innen livssynsminoritetene gir uttrykk for at de har mest tillit til barnehagelærere som har gode kunnskaper om deres livssyn. Dette er en viktig forutsetning for å kunne svare barna på deres spørsmål om religion og livssyn, liv og død. Når personalet skal møte det enkelte barn, er det derfor viktig at de forstår barnets bakgrunn best mulig. Den andre grunnen til at kunnskap om religioner og livssyn er viktig, er at denne kunnskapen skal formidles videre til barna. Rammeplanen legger opp til at andre trostradisjoner enn den kristne skal ha en plass i barnehagen når det er barn med slik bakgrunn i barnegruppen. Der heter det at «barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn» (Kunnskapsdepartementet 2017: 17). Nå er selvfølgelig ikke barnehagen stedet for å gi en systematisk innføring i religioner og livssyn. Men hvis det er et barn med hindubakgrunn i barnehagen, kan det for eksempel være naturlig å markere divali-høytiden – og i tilknytning til det fortelle en fortelling 11

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 11

02/04/2019 10:25

kapittel 1

fra barnets religiøse tradisjon. Da kreves det selvfølgelig at barnehagelæreren har kjennskap til denne trostradisjonen.

1.2 Hva er et livssyn? Ordet «livssyn» er ganske nytt i norsk språk. På engelsk og tysk finnes det ikke noe helt tilsvarende begrep. Slik ordet blir brukt, dreier det seg om menneskets grunnleggende livsspørsmål. For å konkretisere kan vi si at et livssyn i det minste inneholder tre viktige elementer: 1 Virkelighetsoppfatning Dette dreier seg om vår erkjennelse av verden og virkeligheten. Hvordan kan vi forstå og forklare at det finnes et univers, en jord og mennesker med tanker og bevissthet? Finnes det en guddommelig virkelighet som overstiger den materielle? Har menneskene (og dyrene) et liv før fødselen, eller et liv etter døden? 2 Menneskesyn Er mennesket prinsipielt forskjellig fra annen natur? Har mennesket en fri vilje? Bør mennesket selv stå i sentrum for livssynet? 3 Etikk Dette handler om hvordan menneskene skal leve sammen med hverandre, og hvordan de skal forholde seg til naturen. Finnes det noe som er ondt og godt, rett og galt? Hva er i tilfelle godt og ondt, rett og galt? Hvordan kan man eventuelt begrunne hva som er godt og ondt, rett og galt? Et livssyn er noe personlig og er knyttet til det enkelte individ. Hver enkelt har sin egen variasjon når det gjelder innholdet i livssynet, emosjonelt engasjement og personlig refleksjon. Alle har et livssyn som er helt unikt og personlig for dem. Men samtidig kan vi snakke om livssyn som et kollektivt begrep. Det er en generalisering som dekker over de individuelle variasjonene. Slik sett kan vi snakke om et humanetisk livssyn, et kristent livssyn eller et muslimsk livssyn. Man kan dele livssynene i to hovedgrupper, de religiøse og de verdslige. De religiøse livssynene regner med en åndelig virkelighet som overstiger den materielle. Det gjør ikke de verdslige livssynene. Ut fra dette kan man si at alle religioner også er livssyn, men ikke alle livssyn er religioner. Karakteristisk for religionene er at de har flere dimensjoner enn de rent livssynsmessige. Dette kommer vi tilbake til i kapitlet om religionenes ulike dimensjoner. 12

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 12

02/04/2019 10:25

å studere religioner og livssyn

Ut fra denne forståelsen av livssyn kan vi hevde at alle mennesker på et visst modenhetsnivå har et livssyn – eller i det minste fragmenter av et. Nyfødte barn har selvfølgelig ikke noe eget livssyn. Men allerede i treårsalderen kan barna reflektere over de grunnleggende livsspørsmålene. Kanskje har de allerede fått sine første oppfatninger om hvorvidt det finnes en gud eller et liv etter døden. Selv om vi alle har et livssyn, vil graden av refleksjon være svært forskjellig. For barnehagelæreren er det viktig å bli bevisst sitt eget livssyn. Et mål for arbeidet med religions- og etikkfaget er at man skal bli reflektert angående sitt eget ståsted. Dette kan igjen bidra til at man kan møte barn fra ulike livssynstradisjoner på en trygg og forståelsesfull måte. Her vil jeg oppfordre til en liten øvelse. Ta frem et ark og skriv ned tankene dine om følgende spørsmål: Hva er de grunnleggende elementene i livssynet mitt? Hvilke faktorer i livet frem til nå har bidratt til å forme det livssynet jeg har i dag? I hvilken grad er jeg sikker på og overbevist om at det livssynet jeg har i dag, er riktig? For å bli en god barnehagelærer er det ikke nødvendig å ha en sterk livssynsmessig overbevisning. Det viktigste er at man har et reflektert og gjennomtenkt forhold til de grunnleggende livsspørsmålene. Her kan nettopp kampen med egen tvil og usikkerhet bidra til refleksjon og menneskelig modenhet.

1.3 Hva er en religion? Ordet «religion» har latinsk opphav og kommer trolig fra verbet relegere, som betyr å være bundet til noe. Opprinnelig ble ordet bare brukt om kristendommen. I høymiddelalderen begynte man så å omtale islam som en religion – men da som en falsk sådan. I dag er religion et nøytralt begrep som dekker ulike former for tro på en oversanselig virkelighet. Det finnes flere hundre vitenskapelige forsøk på å definere begrepet religion. Mange er svært kompliserte. I vår sammenheng skal vi nøye oss med en enkel definisjon: «Religion er tro på, og et aktivt forhold til, makter og ordninger som overstiger den materielle og sansbare virkeligheten. De kan være personlige eller upersonlige. Mennesket har et forhold til dem, oppfatter dem som vesentlige og forsøker å innrette livet sitt etter dem.» Historisk sett har religionene alltid fremstått i en organisert form. Religion som privatsak er i stor grad et moderne fenomen. Personlig religiøsitet er derimot ikke noe nytt. Det er ingen motsetning mellom organisert religion og 13

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 13

02/04/2019 10:25

kapittel 1

en personlig tilegnelse og opplevelse av religionen. I vår tid har mange mistet kontakten med religion i organisert form. Likevel kan de ha sin egen form for privatisert religiøsitet.

1.4 Trostradisjoner som behandles i denne boken I denne boken bruker vi begrepet trostradisjon som en samlebetegnelse på religioner, bevegelser innenfor religionene og verdslige livssyn. Vi skal til sammen presentere åtte trostradisjoner. Fem av dem er selvstendige religioner: jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme. Én bevegelse er knyttet til islam: ahmadija. Én trostradisjon bygger på den kristne Bibelen: Jehovas vitner. Humanetikken er et viktig verdslig livssyn og blir presentert i et eget kapittel. Felles for alle disse trostradisjonene er at de i barnehagen lett kan komme i en minoritetsstilling. Det er flere måter å beregne hvor mange tilhengere de forskjellige trostradisjonene har på. Her skal vi presentere to tall for hver trostradisjon. Det ene er antallet medlemmer som er innrapportert til fylkesmannsembetene og registrert av Statistisk sentralbyrå. Dette inkluderer også barn. Det andre tallet er et anslag for hvor mange som faktisk identifiserer seg med en trostradisjon. Dette omfatter også dem som ikke har organisert seg som medlemmer i det aktuelle trossamfunnet:1 Registrerte medlemmer per 7. desember 2018

Anslag over antallet som identifiserer seg med en trostradisjon

166 861

250 000

Humanetikere

95 030

Usikkert anslag

Buddhister

20 077

45 000

Hinduer

10 427

20 000

Jehovas vitner

12 566

13 000

3 704

6 000

789

1 000

Muslimer

Sikher Jøder

Kilde for registrerte medlemmer: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf Anslaget baserer seg på ulike statistikker og forhold som behandles i kapitlene om den enkelte trostradisjon. Det kan dreie seg om størrelse på nasjonale grupper (gjelder bl.a. muslimer, hinduer og buddhister) eller tall fra trostradisjonen selv.

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 14

02/04/2019 10:25

å studere religioner og livssyn

Tabellen viser at mange hinduer og buddhister ikke har organisert seg, mens tilfellet er det motsatte for Jehovas vitner. Denne boken er ment å skulle være til praktisk nytte for barnehagelærere. Derfor er utvalget og vektleggingen først og fremst styrt av hvor stor oppslutning de ulike trostradisjonene har i Norge. Det er stor sjanse for å møte barn med bakgrunn i islam og sekulære livssyn. Derfor blir disse trostradisjonene grundig behandlet i boken. Jehovas vitner har også relativt stor oppslutning i Norge – med medlemstall som er større enn for eksempel hinduismen. Derfor får denne trostradisjonen større plass enn det som ofte er vanlig.

1.5 Forholdet mellom religionene De religiøse trostradisjonene som behandles i denne boken, kan inndeles i to hovedgrupper ut fra historisk tilblivelse og enkelte fellestrekk. Her velger jeg å kalle disse to gruppene «den vestlige religionsfamilien» og «den østlige religionsfamilien». Den vestlige religionsfamilien har sine røtter i Midtøsten, mens den østlige har sine røtter i India.

1.5.1 Den vestlige religionsfamilien 1.5.1.1 Jødedommen

Av de store religionene fra Midtøsten er jødedommen eldst. Monoteismen ble tidlig et kjennetegn for jødene. De hadde en klar tro på at det bare finnes én Gud.

1.5.1.2 Kristendommen Jesus (ca. 7 f.Kr.–30 evt.) og hans disipler var alle jøder. I begynnelsen utgjorde Jesu tilhengere en bevegelse innenfor jødedommen. Tidlig ble det åpnet for at også ikke-jøder kunne bli kristne. Dette fikk dramatiske konsekvenser. Kristendommen ble en egen religion atskilt fra jødedommen. Fra å være en liten jødisk gruppe har kristendommen i dag vokst til å bli verdens største religion. Jehovas vitner regner seg som den eneste sanne representanten for kristendommen. De tradisjonelle kirkesamfunnene vil imidlertid ikke anerkjenne dem som kristne.

100818 GRMAT Smaa mennesker - stort mangfold 190401.indd 15

02/04/2019 10:25