Forord Tolking er et intellektuelt håndverk, det vil si at det krever talent, nysgjerrighet, intellektuelle evner og praktiske ferdigheter. Og mye disiplin. I boka «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping», skriver Haruki Murakami om hvordan man blir en god forfatter, og en god maratonløper (s. 90–93). Hva er den viktigste egenskapen å ha som forfatter?’ Dette spørsmålet blir jeg ofte stilt under intervjuer. Svaret er innlysende: talent. Besitter man ikke litterært talent, blir man ikke forfatter, uansett hvor entusiastisk man er, eller hvor hardt man prøver. […] Den nest viktigste egenskapen å ha for en forfatter, etter talent, er utvilsomt konsentrasjonsevne – evnen til å dra nytte av talentet du er utstyrt med, fokusere på det som virkelig er viktig. … Det neste som trengs etter konsentrasjonsevne, er utholdenhet. […] Hvis det å konsentrere seg er det samme som å trekke pusten dypt og holde den der, er utholdenhet kunsten å puste sakte og stille mens du samtidig lagrer luft i lungene. […] Egenskaper som disse – konsentrasjonsevne og utholdenhet, har heldigvis noe som skiller dem fra medfødt talent: De kan erverves og utvikles gjennom trening.
Bytt ut ordet «forfatter» med «tolk», og vi har en god begynnelse. Til Murakamis liste ville jeg ha tilføyd god hørsel, god hukommelse, evne til raskt å forstå og opprettholde logikken i et budskap og til å skille vesentlig fra uvesentlig informasjon, bred kunnskap om samfunnet generelt, evne til å finne pålitelig informasjon raskt og effektivt, evne til å tilegne seg kunnskap raskt og til å sette den i sammenheng, evne til å takle stress, til å motivere seg selv til å
5
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 5
30/04/2019 08:53
forord
nå målene, evne til å vurdere egne prestasjoner og begrensninger og, selvsagt, god språkfølelse, god stemme og klar diksjon. Denne boka er ment som et redskap til å øve opp disse ferdighetene, delvis alene og delvis sammen med andre. Tolking er ikke noe man kan lære seg alene, det krever at noen andre hører på og kritiserer det en gjør, aller helst en som kan begge språkene. Det er ingen god idé å sitte for seg selv og øve, da risikerer man å lære inn stygge uvaner det er vanskelig å kvitte seg med senere. Dette gjelder spesielt simultantolking, men også konsekutiv. Det betyr ikke at det ikke er nyttig å ta seg selv opp på bånd og lytte til gjengivelsen, men det er ikke nok – tolking er ikke et produkt for egenkonsum. Det er ikke sikkert tolken hører sine egne grammatiske feil, misforståelser, oversetterfeil, stilfeil osv., men det er en god måte å korrigere uttale, prosodi, pusting, flyt og stemmebruk på. Boka er inndelt i kapitler som kan hjelpe til å identifisere utfordringene de forskjellige tolkeformene og saksområdene byr på, hvordan man kan forberede seg på og løse slike utfordringer, og hvordan man kan trene opp de tekniske og kunnskapsmessige ferdighetene som trengs i de ulike tolkesituasjonene. Dette er en praktisk bok, ment til selvstudium, gruppearbeid og undervisning og som inspirasjonskilde for videre faglig utvikling. Jeg har valgt å konsekvent bruke han der en like gjerne kunne skrevet hun eller han/hun, det er et valg som er tatt blant annet fordi man i lover og regler også konsekvent bruker han. Jeg vil gjerne takke alle mine oppdragsgivere i Norge og utlandet for interessante og lærerike oppdrag, og gode kolleger i EU og AIIC som lærte meg å anvende og tilpasse det jeg hadde lært på høyskolen Instituto de Interpretación y Traducción (ISIT) i Mexico til helt nye forhold. Mine norske kolleger gjennom over 30 år takker jeg for lærerikt og hyggelig samarbeid. Denne boka ville ikke vært mulig uten dem. En særlig takk til kilder i Oslo Politidistrikt og Utlendingsdirektoratet (UDI), og til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som har bidratt med konstruktiv kritikk og korrigeringer. Takk også til de erfarne vergene, som ønsker å være anonyme. En særlig takk til dommer Finn Eilertsen i Oslo tingrett, og til tolkekolleger Turid Eidsaa, Karin Henderson, Mohamed Mahgoub, Bente Rismo, Richard Sciaba og Houda Zammali, som har lest igjennom deler av manus og bidratt med kvalifisert kritikk og uforbeholden oppmuntring. Takk også til advokat Heidi C. Varmann for gode innspill. 6
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 6
30/04/2019 08:53
forord
Denne boka hadde ikke sett dagens lys uten stipendet fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Takk også til dem. Sist, men ikke minst, takk til min mann Johan Filseth, som tålmodig har fulgt dette manuset fra første utkast til ferdig produkt.
S/E - ka -m -m -m vert
Hanne Mørk Oslo, 12.03.2019
7
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 7
30/04/2019 08:53
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 8
30/04/2019 08:53
Innholdsoversikt Innledning ........................................................................................................................ 17 Kapittel 1 Hva er tolking? ............................................................................................................... 23 Kapittel 2 Rettstolking: historisk bakgrunn ............................................................................... 36 Kapittel 3 Hvordan blir man tolk i retten? ................................................................................... 39 Kapittel 4 Lovgrunnlaget for retten til tolk ................................................................................. 51 Kapittel 5 Nasjonale lover og EØS-retten ................................................................................... 63 Kapittel 6 Hvor finner vi lovene og andre rettskilder? ............................................................. 67 Kapittel 7 Oppbyggingen av lovene ............................................................................................. 71 Kapittel 8 Domstolloven ................................................................................................................. 80 Kapittel 9 Tvisteloven ...................................................................................................................... 97 Kapittel 10 Straffeprosessloven ...................................................................................................... 106
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 9
30/04/2019 08:53
innholdsoversikt
Kapittel 11 Straffeloven .................................................................................................................... 129 Kapittel 12 Kvalitet og etikk ............................................................................................................. 139 Kapittel 13 Fengslingsmøter og hovedforhandlinger ................................................................ 197 Kapittel 14 Konsekutivtolking ......................................................................................................... 228 Kapittel 15 Simultantolking .............................................................................................................. 240 Kapittel 16 Kabinmanerer ................................................................................................................. 264 Kapittel 17 Prima vista-oversettelse .............................................................................................. 276 Kapittel 18 Fjerntolking i forvaltningen og i retten ..................................................................... 284 Kapittel 19 Tolking i politiavhør ...................................................................................................... 296 Kapittel 20 Tolking i fengselet: arrestasjon, varetekt og soning ............................................. 335 Kapittel 21 Tolking i barnevernet .................................................................................................... 352 Kapittel 22 Tolking i utlendingssaker og søknader om beskyttelse ....................................... 368 Kapittel 23 Forberedelser: Kilder og kildekritikk ......................................................................... 421 Litteratur og kilder ........................................................................................................ 442 Stikkord ............................................................................................................................ 462
10
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 10
30/04/2019 08:53
Innholdsfortegnelse Innledning ........................................................................................................................ 17 Tiltak for å øke antall kvalifiserte tolker og bedre kvaliteten på tjenestene ......... 19 Tolking på anbud? ........................................................................................................... 21 Kapittel 1 Hva er tolking? ............................................................................................................... 23 Konferansetolking ........................................................................................................... 25 Delegasjonstolking ......................................................................................................... 26 Kontakttolking ................................................................................................................. 26 Tolking i justissektoren .................................................................................................. 28 Tolketeknikker .................................................................................................................. 32 Kapittel 2 Rettstolking: historisk bakgrunn ............................................................................... 36 Nürnbergprosessene ...................................................................................................... 36 Det norske krigsoppgjøret og torturisttolkene .......................................................... 37 Kapittel 3 Hvordan blir man tolk i retten? ................................................................................... 39 Barn som tolk ................................................................................................................... 39 Tolkeregistrene ................................................................................................................ 40 Formelle krav ................................................................................................................... 42 Kapittel 4 Lovgrunnlaget for retten til tolk ................................................................................. 51 Internasjonalt lovgrunnlag ............................................................................................ 52 Kapittel 5 Nasjonale lover og EØS-retten ................................................................................... 63 Forberedende lovarbeid ................................................................................................. 64 Stortingsbehandlingen ................................................................................................... 64
11
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 11
30/04/2019 08:53
innholdsfortegnelse
Sanksjonering av Kongen i statsråd ............................................................................ 64 Forskrifter ......................................................................................................................... 65 EØS-retten ....................................................................................................................... 65 Forordninger .................................................................................................................... 65 Direktiver .......................................................................................................................... 66 Beslutninger ..................................................................................................................... 66 Rekommandasjon (henstilling) .................................................................................... 66 Kapittel 6 Hvor finner vi lovene og andre rettskilder? ............................................................. 67 Lovdata ............................................................................................................................. 67 Oversatte lover ................................................................................................................ 68 Dommer ........................................................................................................................... 69 Kapittel 7 Oppbyggingen av lovene ............................................................................................. 71 Fellestrekk ved alle lover ............................................................................................... 72 Lovspråket ........................................................................................................................ 73 Kapittel 8 Domstolloven ................................................................................................................. 80 Domstolene ..................................................................................................................... 82 Domstolenes struktur .................................................................................................... 83 Kapittel 9 Tvisteloven ...................................................................................................................... 97 Partene .............................................................................................................................. 97 Saksgangen i en tvistesak ............................................................................................. 98 Bevisreglene ..................................................................................................................... 99 Møte- og forklaringsplikten .......................................................................................... 100 Rettsmegling .................................................................................................................... 101 Rettsmidler ...................................................................................................................... 101 Arbeidsrettslige saker .................................................................................................... 102 Foreldretvister – barnefordeling ................................................................................... 103 Kapittel 10 Straffeprosessloven ...................................................................................................... 106 Lovens oppbygging ......................................................................................................... 107 Tvangsmidler ................................................................................................................... 116 Straffesaksbehandlingens enkelte ledd ...................................................................... 121
12
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 12
30/04/2019 08:53
innholdsfortegnelse
Kapittel 11 Straffeloven .................................................................................................................... 129 Legaldefinisjoner ............................................................................................................. 130 Straffeansvar .................................................................................................................... 131 Straffereaksjonene .......................................................................................................... 132 Straffeutmålingen ........................................................................................................... 133 Foreldelse ......................................................................................................................... 134 Lovbruddene .................................................................................................................... 134 Kapittel 12 Kvalitet og etikk ............................................................................................................. 139 Ytre betingelser for tolking av god kvalitet ................................................................ 139 Talent og sosiale evner .................................................................................................. 143 Hva er etikk? .................................................................................................................... 145 Felles minimumsprinsipper i alle yrkesetiske regler for tolker ............................... 148 Internasjonale, etiske retningslinjer for tolker ........................................................... 152 IMDis yrkesetiske regler for tolker .............................................................................. 156 Kapittel 13 Fengslingsmøter og hovedforhandlinger ................................................................ 197 Fengslingsmøter .............................................................................................................. 197 Hovedforhandlingen ....................................................................................................... 199 Rettssalen ......................................................................................................................... 200 Gangen i hovedforhandlingen ...................................................................................... 201 Innledningsforedrag ....................................................................................................... 203 Tiltaltes frie forklaring i straffesak ............................................................................... 204 Bevisførsel ........................................................................................................................ 215 Når tiltalte må forlate rettssalen .................................................................................. 218 Prosedyre ......................................................................................................................... 219 Tolken påvirker forhandlingen og påvirkes av den .................................................... 220 Stressfaktorer .................................................................................................................. 222 Medtolker ......................................................................................................................... 225 Publikum og presse ........................................................................................................ 225 Kapittel 14 Konsekutivtolking ......................................................................................................... 228 Lytting ............................................................................................................................... 229 Analyse ............................................................................................................................. 230 Memorering ..................................................................................................................... 232 Notattaking ...................................................................................................................... 232
13
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 13
30/04/2019 08:53
innholdsfortegnelse
Gjengivelse ....................................................................................................................... 235 Tolkens rolle – turtaking ................................................................................................. 236 Kapittel 15 Simultantolking .............................................................................................................. 240 A-språk og B-språk (retur) ........................................................................................... 240 Lytte, forstå, prosessere, gjengi – koordinere ............................................................ 241 Aktiv lytting ..................................................................................................................... 243 Hukommelse – en forutsetning for aktiv lytting ........................................................ 244 Forstå – analysere ........................................................................................................... 246 Automatisering ............................................................................................................... 246 Antesipering .................................................................................................................... 247 Gjengivelse: tilhørernes opplevelse – påvirkningsfaktorer ...................................... 249 Fysiske arbeidsforhold og stress .................................................................................. 256 Øvelser for simultantolking .......................................................................................... 259 Øvelser – antesipering – automatisering .................................................................... 262 Kapittel 16 Kabinmanerer ................................................................................................................. 264 Forberedelser til oppdraget ........................................................................................... 264 I kabinen ........................................................................................................................... 266 Under tolkingen ............................................................................................................... 268 Forholdet til makkeren ................................................................................................... 270 Mikrofonhygiene ............................................................................................................. 272 Hodetelefoner ................................................................................................................. 274 Når rettsmøtet er over ................................................................................................... 275 Kapittel 17 Prima vista-oversettelse .............................................................................................. 276 Prima vista med kjent tekst .......................................................................................... 277 Prima vista med ukjent tekst ........................................................................................ 280 Simultantolking med tekst ............................................................................................ 281 Hurtiglesing for prima vista .......................................................................................... 282 Kapittel 18 Fjerntolking i forvaltningen og i retten ..................................................................... 284 Fjerntolking ...................................................................................................................... 285 IT i rettspleien ................................................................................................................. 291
14
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 14
30/04/2019 08:53
innholdsfortegnelse
Kapittel 19 Tolking i politiavhør ...................................................................................................... 296 Kriminalpolitiske utfordringer ...................................................................................... 296 Politiets behov for tolk ................................................................................................... 297 Påtaleinstruksen .............................................................................................................. 298 Etterforskning og bruk av tolk ...................................................................................... 300 Skjulte etterforskningsmetoder ................................................................................... 303 Avhør av mistenkt/siktet ............................................................................................... 304 Avhørsmetodikk .............................................................................................................. 309 Avhør av vitner og fornærmede ................................................................................... 314 Tolking i saker om seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner ................................ 316 Traumestress, utbrenthet og omsorgstretthet .......................................................... 327 Tolken og sekundært traumestress ............................................................................. 327 Kapittel 20 Tolking i fengselet: arrestasjon, varetekt og soning ............................................. 335 Arrestasjon ...................................................................................................................... 338 Fengsling .......................................................................................................................... 339 Straffegjennomføring ..................................................................................................... 341 Tolking i fengsler med høyt sikkerhetsnivå ................................................................ 346 Kapittel 21 Tolking i barnevernet .................................................................................................... 352 Innledning ........................................................................................................................ 352 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker ........................................................... 353 Bekymringsmelding – barnevernets plikt til å gripe inn ........................................... 354 Barnevernets tiltak ......................................................................................................... 355 Omsorgsovertakelse ...................................................................................................... 357 Samvær med foreldrene ................................................................................................ 358 Rett til tolk ........................................................................................................................ 358 Tolking under hjemmebesøk ......................................................................................... 359 Særlige problemstillinger ved tolking i barnevernssaker ......................................... 360 Frykten for tolken ............................................................................................................ 362 Tolken – en fare for rettssikkerheten? ......................................................................... 363 Språklige problemstillinger ........................................................................................... 364 Tolken som aktivist ......................................................................................................... 365
15
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 15
30/04/2019 08:53
innholdsfortegnelse
Kapittel 22 Tolking i utlendingssaker og søknader om beskyttelse ....................................... 368 Innledning ........................................................................................................................ 368 Lovgrunnlaget for retten til å søke om beskyttelse .................................................. 370 Dublin-avtalen ................................................................................................................. 371 Grunnlag for å innvilge beskyttelse ............................................................................. 374 Retten til tolk i asylsaker ................................................................................................ 385 Saksgangen i asylsaker – ansvarlige myndigheter .................................................... 387 Enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) ..................................................................... 405 Klage på avslag fra UDI – Utlendingsnemnda (UNE) ............................................... 410 Anke til tingretten ........................................................................................................... 414 Familiegjenforening ........................................................................................................ 415 Retursamtaler .................................................................................................................. 416 Utvisning .......................................................................................................................... 417 Kapittel 23 Forberedelser: Kilder og kildekritikk ......................................................................... 421 Innledning ........................................................................................................................ 421 Sikre kilder ........................................................................................................................ 421 Europeiske rettskilder – juridiske dokumenter på EUs 24 språk ............................ 427 Generell, juridisk informasjon og nyheter .................................................................. 429 Egne glossarer ................................................................................................................. 429 Programmer for egne, elektroniske glossarer ............................................................ 430 Nettbaserte glossarer og ordbøker ............................................................................. 431 Andre termbaser ............................................................................................................. 432 Elektroniske hjelpemidler – dokumentorganisering ................................................. 434 Ordbøker .......................................................................................................................... 435 Jussfaglige kilder etter rettsområde ............................................................................ 435 Språkfaglige kilder .......................................................................................................... 437 Tolkefaglige bøker og nettsteder .................................................................................. 438 Andre kilder til vokabular – filmopptak og podcaster ............................................. 439 Presentasjonsteknikk ..................................................................................................... 441 Litteratur og kilder ........................................................................................................ 442 Litteratur ........................................................................................................................... 442 Nettkilder ......................................................................................................................... 448 Stikkord ............................................................................................................................ 462
16
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 16
30/04/2019 08:53
Innledning Tolking er vesentlig for rettssikkerheten til personer som ikke snakker norsk godt nok til å forstå eller delta i rettsforhandlingene eller andre samtalesituasjoner som angår deres rettssikkerhet, uten tolk. Men hva rettssikkerhet er, er det ofte uklarhet om blant legfolk, tolker inkludert. Rettssikkerhet innebærer bl.a. vern mot overgrep fra offentlige myndigheter. Det betyr at offentlige myndigheter og representanter for disse og alle som ellers handler i et offentlig oppnevnt verv, som for eksempel tolker, må opptre i henhold til reglene og være kontrollerbare.1 Derfor er det helt avgjørende at det finnes regler for hvordan slik tolking skal skje, både i lovverket og i etiske retningslinjer, og at tolkene er godt kjent med begge deler. Alle som ikke snakker norsk, har rett til tolk etter domstolloven, men den samiske befolkningen i Norge er den eneste språkgruppen som har godt rettsvern i denne sammenhengen, fordi samer er anerkjent som nasjonal minoritet under Europakonvensjonen. Dette pålegger Norge en rekke spesifikke forpliktelser. De fleste samer er i tillegg tospråklige. Samisk rettstolking nevnes derfor bare unntaksvis i denne boka. Likevel finnes det heller ikke, så vidt jeg vet, noen lærebok om rettstolking på samisk, så også samiske rettstolker vil ha nytte av både det teoretiske og det praktiske innholdet i denne boka. Også døve, døvblinde og hørselshemmede har rett til tolk i rettslige sammenhenger. Selv om ikke alle kapitlene er like relevante for tegnspråktolker, vil denne boka gi også disse kollegene en grundig og relevant gjennomgang av lovgrunnlaget for og terminologiske, praktiske og etiske utfordringer ved arbeidet i justissektoren. For andre språkgrupper i Norge, særlig dem vi helt upresist bruker å kalle innvandrerspråkene, er grove brudd på denne rettsgarantien dokumentert gang på gang i pressen. I november 2016 kom det frem at da Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) språktestet tolker med erfaring fra politi og rettsvesen, hadde 60 prosent såpass store hull i ordforrådet at de var uegnet som tolker, ifølge direktøren for IMDi.2 17
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 17
30/04/2019 08:53
innledning
Behovet for språktolker har vokst eksponentielt i de siste tiårene, og endringer i befolkningen tilsier at behovet vil fortsette å øke. Dette underbygges med fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, som viser at innvandrerbefolkningen, det vil si innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre, vil øke fra i overkant av 0,6 millioner i 2013 (12 prosent av befolkningen) til i underkant av 1 million i 2025 (17 prosent av befolkningen).3 Med dette øker også antall språk. I 2016 ble det tolket på rundt 704 språk i norske domstoler, opp fra ca. 40 i 2006.5 I 2017 foregikk 80 prosent av tolkingen i offentlig sektor på 10 språk,6 så noen språk er mer utbredt enn andre, men heller ikke i disse finnes det utdanningsmuligheter av tilstrekkelig kvalitet, omfang og variasjon. De kurs som tilbys, er i hovedsak teoretiske og har lite tolkeøvelser og realiakunnskap. IMDi, som autoriserer tolkene, og Domstoladministrasjonen (DA) som er ansvarlig instans for tolking i retten, har ingen systematisk kartlegging av uegnede tolker eller kursing av tolker som ikke tilfredsstiller minimumskravene, og det finnes heller ingen stimulans for tolkene til å holde seg faglig oppdatert gjennom annet enn OsloMets kurs, som for eksempel obligatoriske fagdager. I lys av kritikken mot dårlig tolking i justissektoren som er kommet frem både i pressen og i andre fora, inkludert en stor andel av høringssvarene til NOU 2014:8, er det å håpe at det åpnes kursmuligheter ut over det som per i dag finnes i utdanningssektoren. Et trist eksempel på en slik tapt mulighet er innføringen av ny tvistelov og straffelov i 2015, der DA organiserte oppdateringskurs for jurister og dommere – men ikke for tolker. Tolking i justissektoren har også en økonomisk side. I 2014 passerte det totale tolkemarkedet i Norge 500 millioner kroner,7 tre år senere var tallet 829 millioner kroner, med i alt 746 000 oppdrag.8 Offentlig sektor står for 85 prosent av innkjøpene.9 Justissektoren alene – politi, domstoler, utlendingsforvaltningen – sto for nær halvparten av det offentliges innkjøp av tolketjenester i 2016.10 IMDis rapport om behovet for tolk i offentlig sektor viste at bare 30 prosent av offentlige tolkeoppdrag i 2016 ble gjennomført av tolker som står oppført i Nasjonalt tolkeregister, det som IMDi selv klassifiserer som tolker. Resten, 70 prosent, blir altså utført av ikke-tolker. De private tolkebyråene, som få av de høyest kvalifiserte tolkene tar oppdrag for, sto i 2017 for til sammen tre fjerdedeler av de nærmere 750 000 tolkeoppdragene som ble utført i offentlig sektor det året.11 I tillegg til økningen i antall saker, er antall språk en stor utfordring, både i rettsvesenet og hos andre brukere av tolketjenester. I 2015 ble det tolket på 60 språk i Oslo tingrett, som er landets største domstol.12 I 2017 var antall språk 18
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 18
30/04/2019 08:53
innledning
sunket til 49,13 opp igjen til 63 i 2018,14 så behovet varierer. I straffesaker med meddommere er arabisk, polsk og engelsk de mest brukte tolkespråkene. Oslo tingrett alene står for 43 prosent av domstolenes saker med tolk på landsbasis, og i 2017 ble det brukt tolk i nesten halvparten av sakene i OTIR.15 Likevel klarer tingretten å opprettholde kvalitetskravene: I 2018 var 94 prosent av de innkalte tolkene enten statsautoriserte tolker eller translatører og/eller tolkeutdannede.16 Kriminalomsorgen har de siste ti årene opplevd en stor økning i antallet utenlandske innsatte i fengslene, spesielt varetektsinnsatte. De siste årene har 60 prosent av innsatte i varetekt vært utenlandske statsborgere. Antallet utenlandske domfelte som gjennomfører straff i samfunnet ved friomsorgskontorene, øker også.17 Også politiet er store forbrukere av tolketjenester. Riksrevisjonens gjennomgang av tolkebruken i politiet for 2009 viste at nesten 60 prosent av de benyttede tolkene i det kontrollerte utvalget ikke sto i registeret i det hele tatt.18 I 2015 bekreftet politiet at bruk av ikke-kvalifiserte tolker og underforbruk19 av tolketjenester fortsatt er et stort problem.
Tiltak for å øke antall kvalifiserte tolker og bedre kvaliteten på tjenestene Flere tiltak er opprettet for å øke antall kvalifiserte tolker og tolkenes kompetanse i språk hvor det er behov: statsautorisasjonsordningen, tolkeutdanningen, Tospråktesten for potensielle tolker, og innføringskurs i tolkens ansvarsområde (TAO). OsloMet har laget en 15 minutters informasjonsfilm om Tospråktesten som ligger på nettet.20 Nasjonalt tolkeregister, som ofte går under navnet Tolkeportalen, er et nasjonalt register over tolker, rangert etter disse kvalifiseringstiltakene i fem nivåer. Registeret ble opprettet i 2005 og de teknologiske løsningene er utdaterte og lite brukervennlige. Et nytt register skal etter planen lanseres våren 2020, som skal være mer brukervennlig og blant annet inneholde en angivelse av tolkenes kapasitet. Koblinger mellom tolkeregisteret og offentlige etaters og tolkefor midleres bestillingsregistre skal gjøre det enkelt å sjekke om tolken er oppført i registeret. Det forventes at nytt nasjonalt tolkeregister vil gjøre det lettere å få tak i kvalifiserte tolker og bidra til økt bruk av kvalifisert tolk. Innføring av 19
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 19
30/04/2019 08:53
innledning
ID-kort for tolker som er oppført i registeret er også en del av løsningen, og vil gjøre det enklere å verifisere tolkens kvalifikasjoner.21 Per medio 2018 var det registrert 1822 tolker i 67 språk,22 opp fra 1577 tolker og 63 språk i oktober 2016.23 Dette er en gledelig utvikling. De høyest kvalifiserte utgjør kategori 1–3. Disse har statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning. Fordi det foreløpig er for få tolker i denne kategorien, har registeret også rekrutteringskategoriene 4–5, personer som har bestått tospråklig test og innføringskurs i tolkens ansvarsområde (TAO) (kategori 5) og vel knapt kan kalles tolker. IMDi gir test og kurs for oppføring i rekrutteringskategoriene. I 2017 ble det innført en språkovergripende bachelor i Tolking ved OsloMet. Som den eneste bachelorutdanningen i Norge, har den fått unntak fra opptakskravet om bestått videregående utdanning fra 2020.24 Dette bidrar ikke til å heve yrkets status eller utøvernes kunnskaper. Det er også OsloMet som har ansvaret for autorisasjonsordningen. På grunn av manglende forkunnskaper hos kandidatene ble det fra 2016 til 2018 autorisert bare et fåtall nye tolker, slik at det totale antallet gikk opp fra 174 til 198 statsautoriserte tolker.25 Dette er et forsvinnende lite antall i lys av behovet. I tillegg bor og arbeider svært mange av disse i Oslo-området. Trass i disse tiltakene er det et vedvarende problem at mange tolker mangler både språklig og saklig kompetanse, og har lite kunnskap om yrkesetikk. Tolkeportalen tilbyr 67 språk – men har identifisert et behov for tolker på 109 språk.26 Selv dette tallet virker lavt, all den tid det ifølge tolkeseksjonen i IMDi snakkes over 300 språk her i landet.27 Mangelen på kvalifiserte tolker i justissektoren skyldes til dels at det før 2017 ikke fantes noe som legitimt kunne kalles en tolkeutdanning i Norge,28 bare et kortvarig forsøk ved Universitetet i Oslo og ellers spredte kurs, og at det fortsatt ikke finnes noen spesialisering i rettstolking. Særlig domstolene utenfor Osloområdet har problemer med å skaffe kvalifiserte tolker, både fordi det er få av dem, og fordi reisekostnadene blir svært høye. Et viktig tiltak er at Oslo tingrett og Oslo politidistrikt i 2017 opprettet en elektronisk kalenderfunksjon slik at tolker kan melde fra når de er ledige og for hvilke typer oppdrag, og etaten kan bestille tolker direkte via en app. Dette er et stort fremskritt, og det er å håpe at andre domstoler slutter seg til, slik at kalenderen blir landsdekkende. Det vil gi domstoler utenfor det sentrale Osloområdet bedre tilgang på gode tolker og være et incentiv for tolkene til å kvalifisere seg. Det vil også bidra til å få bukt med bruken av useriøse tolkebyråer. 20
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 20
30/04/2019 08:53
innledning
Utlendingsnemnda (UNE), UDI og Politiets utlendingsenhet har i fellesskap opprettet en lignende kalender, noe som er en stor fordel for alle parter.
Tolking på anbud? Et spørsmål som ikke har vært drøftet i Norge i forbindelse med tolking i justissektoren, men som har vært fremme i mediene i forbindelse med tolking innen helse og omsorg, er reglene for offentlig innkjøp, og om disse også må gjelde tolketjenester. En rekke institusjoner i justissektoren, inkludert domstoler og fengsler, bruker enten anbud eller har avtaler med tolkebyråer. Det er verdt å påpeke at EU, den suverent største tolkebrukeren på kontinentet, ikke bruker anbud, men tester sine tolker individuelt og har årlig kvalitetssjekk i en reell arbeidssituasjon av aktive tolker i registeret. De som foretar testene, som består i å lytte og vurdere tolkens arbeid i minst en halv arbeidsdag, er de fast ansatte tolkene. Det er en enorm fordel for en institusjon å ha fast ansatte tolker som kan sette og håndheve en standard, identifisere kvalifiseringsbehov og være med å organisere kurs og fagdager. En fast stab på 4–5 tolker, gjerne på prosjektbasis, som står til rådighet for alle domstolene i Norge, ville kunne bidratt til en mer helhetlig, landsdekkende tolketjeneste. Staben kunne ha fungert som mentorer, benchmarkere, og etablert og oppdatert en felles og kvalitetssikret terminologidatabase. IMDi har besluttet at fra 2020 vil det bare være tolker med bachelorutdanning og som har statsautorisasjon, som kan oppnå den høyeste rangeringen i Nasjonalt tolkeregister. Dette er bakgrunnen for at jeg har valgt å skrive denne boka. Den er ment som et verktøy i undervisning og for selvstudium. Boka er en generell innføring i rettstolking, og tar for seg lovgrunnlaget for tolkens virksomhet, det juridiske rammeverket tolken må ha kjennskap til, og de særtrekkene som skiller denne type tolking fra andre tolkesituasjoner med hensyn til praktiske, etiske og språklige problemer. Terminologiske kilder og databaser, kildekritikk og glossararbeid er behandlet i siste kapittel. Hensikten med boka er å bidra til å heve alle rettstolkenes kompetanse, også de som ikke har anledning til å ta autorisasjonsprøven eller kursene som tilbys.
21
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 21
30/04/2019 08:53
innledning
Noter
1. 2. 3.
4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28.
Erik Boe, sitert i «Rettssikkerhet: Et ullent begrep», Advokatbladet nr. 12/2016 s. 45. Dagbladet 24.11.2016 s. 17. Høringsnotat om forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk m.v., Kunnskapsdepartementet, mars 2019 s. 11: https://www.regjeringen.no/. «Engelsk er vanligste språk for tolking i retten», Tall fra 24. februar 2015: www.tolkeportalen.no/. NRK 22.05.2006, «Hyppig bruk av tolk i retten»: https://www.nrk.no/. Høringsnotat om ny tolkelov s. 15: https://www.regjeringen.no/. Dagens Næringsliv 29.10.2016. NHO Service og Handel: Behovet for tolk i 2017 s. 8: https://www.nhosh.no. NHO Service og handel: Tolketjenester levert av private 2016: https://www.nhosh.no/. NHO Service og Handel: Behovet for tolk i 2017 s. 6: https://www.nhosh.no. Anslaget er basert på opplysningene innhentet fra Brønnøysundregistrene, ni store private tolkeformidlere, alle kommunale tolkeformidlere, samt følgende tolkebrukere med interne registre: Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus, Domstoladministrasjonen, Politiets utlendingsenheten og Oslo politidistrikt. NHO Service og Handel: Behovet for tolk i 2017 s. 9: https://www.nhosh.no. Oslo tingretts årsmelding for 2015: https://www.domstol.no/. Oslo tingrett: Årsmelding 2017: Rettstolking: https://www.domstol.no/. Idem. Juristkontakt nr. 8/2017: http://www.juristkontakt.no. Oslo tingrett: Årsmelding 2018: https://www.domstol.no/. NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor s. 50. NOU 2014: 8 s. 51. Høringssvar fra Politidirektoratet til NOU 2014: 8: Tolking i offentlig sektor. Film.hioa/tospråktesten. Høringsnotat om ny tolkelov s. 18: https://www.regjeringen.no/. Om språk og tolker i registeret, 2018: www.tolkeportalen.no/. www.tolkeportalen.no/. Referat fra møte mellom tolkeseksjonen ved OsloMet og styret i Norsk Tolkeforening 14.01.2019. Brev våren 2018 fra IMDi til Norsk tolkeforening om forslag til endring av kvalifikasjonskategoriene i Norsk tolkeregister. Om språk og tolker i registeret, 2018: www.tolkeportalen.no. NAPHA, «Ikke la språket hindre god hjelp»: https://napha.no/. UiO hadde på begynnelsen av 2000-tallet en fulltids tolkeutdanning i spansk og russisk på bachelornivå, som ble nedlagt etter kort tid.
22
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 22
30/04/2019 08:53
Kapittel 1
Hva er tolking? Tolking er både et yrke og en ferdighet, et håndverk og en intellektuell prosess. Og det er verdens mest interessante yrke. Det gir innblikk i et bredt spekter av samfunnsprosesser og livssituasjoner man ellers sjelden ville komme så nær. En gjengs definisjon er at tolking er en muntlig kommunikasjonsprosess mellom minst tre parter, der den ene parten kun deltar som formidler av de andre partenes budskap, gjennom simultan eller konsekutiv oversettelse av budskapene fra et språk til et annet. Tolking kan også omfatte muntlig oversettelse av dokumenter i forbindelse med en samtale eller et møte som tolkes. Dette kalles prima vista-oversettelse. Tolken er bindeleddet mellom to eller flere andre, for eksempel en tiltalt og de andre aktørene i retten. Til forskjell fra konferansetolking er partene i en tolkesituasjon i offentlig sektor ikke jevnbyrdige. En av partene i samtalen har makt til å fatte beslutninger over den andre. Det som skiller tolkens rolle fra de andre samtalepartenes, er at tolken ikke selv deltar med egne meninger eller opplysninger. Kommunikasjonen går mellom partene, men gjennom tolken. En slik kommunikasjonsform stiller særlige krav til tolken, både etisk, språklig, kunnskapsmessig og personlig. Tolking krever upartiskhet, og svært spesialiserte språk-, kultur- og faktakunnskaper. Tolking skjer i rammen av og som en del av en annen profesjonell virksomhet, enten det er en konferanse, et legebesøk, et avhør eller en rettssak. Dette betyr at tolken er bundet av samtalepartenes mål og intensjoner. Han kan ikke endre språkregisteret eller vokabularet, og han må respektere ikke bare sin egen etikk, men også de yrkesetiske og praktiske reglene som gjelder i de institusjonene de arbeider for.1 For noen er tolking et heltidsyrke, for andre noe de gjør ved siden av sin hovedjobb. Tolking er en profesjon, ikke bare et yrke. Store norske leksikon definerer profesjon som et yrke man lever av eller er utdannet til å være. Noen mener også at for at et yrke skal kalles en profesjon, må den som mottar tjenesten, nødvendigvis stole på den som yter tjenesten. Tillit er en iboende del av arbeidet. Tillitsforhol23
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 23
30/04/2019 08:53
kapittel 1
det blir desto viktigere når partene ikke forstår hverandre. Studier av brukere av tegnspråktolker viser at døve vurderte språklige ferdigheter og troverdighet som tolkens viktigste egenskaper.2 Det samme kan antas å gjelde brukere av språktolker. Forskjellen mellom en amatør og en profesjonell er at den profesjonelle, i dette tilfellet tolken, kjenner godt til og respekterer profesjonens faglige og etiske krav, uavhengig av om han tolker på heltid eller ikke. Profesjoner har også egne foreninger, som kan være yrkesrettede med sterkt fokus på selve profesjonen og dens særtrekk, eller interesseorganisasjoner. I Norge har vi to: Norsk Tolkeforening, som organiserer språktolker, og Norsk Tolkeforbund, som i hovedsak organiserer tegnspråktolker. Ingen av dem er fagforeninger, og begge har mye nyttig informasjon om tolkefaglige problemer og utfordringer på sine hjemmesider. Slik sett er tolking i Norge i en overgangsfase mellom yrke og profesjon: Det finnes nasjonale, yrkesetiske regler vedtatt av IMDi, og som er bindende for tolkene som er oppført i Nasjonalt tolkeregister eller tolker i retten og for UDI. Det er i tillegg i ferd med å vokse frem en utdanning. Denne utdanningen er en hybrid, idet den gir en i hovedsak teoretisk innføring i et praktisk yrke. Dette er en pragmatisk løsning på en situasjon der det er nærmere 100 språk det ville måtte gis både praktisk tolketrening og kunnskap om fagfeltene det skal tolkes i, for å tilfredsstille de internasjonale kravene til en fullverdig tolkeutdanning. Som profesjon er tolking også underlagt generelle, internasjonale, standardiserte krav. De fleste tjenesteytere forholder seg til standarden for kvalitet på tjenester, ISO 9001, men det finnes egne standarder både for oversettelsestjenester3 og for tolking. ISO 18841 er den nyeste og mest omfattende (2018) og gjelder generelle krav og anbefalinger for tolking. ISO 13611 gjelder kontakttolking (community interpreting).4 I januar 2019 ble det også vedtatt en egen standard for tolking i justissektoren, som har bestemmelser om tolkenes arbeidsforhold.5 I tillegg finnes det egne standarder for kabinene tolkene sitter i ved simultantolking (faste og mobile kabiner),6 og for video- og audiosystemet i slike kabiner.7 Begge disse er nylig oppdatert. EU har også relevante, offentlig tilgjengelige tekniske spesifikasjoner for konferanserom med tolkekabiner.8 Dessverre blir ingen av disse standardene tatt hensyn til ved tolking i justissektoren. Alle disse standardene drøftes nærmere i kapittel 12 Kvalitet og etikk. Det er en vanlig oppfatning at tolking bare handler om lyd. Kommunikasjonsforskeren Albert Mehrabian har vært toneangivende med sin teori om at mennesker bedømmer andres følelser og holdninger i personlige kommunikasjonssituasjoner ut fra tre hovedkriterier: ikke-verbal oppførsel (for eksempel 24
100839 GRMAT Tolking i justissektoren 190101.indd 24
30/04/2019 08:53