Gode hjelpere kjenner seg selv - Traumebevisst omsorg i arbeid med barn og unge

Innhold Innledning......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er situering og førforståelse ved praktisering av traumebevisst omsorg?. . . . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Traumebevisst omsorg og fenomenologi...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokens oppbygging.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 14 16 19

Kapittel 1 Situering og traumebevisst omsorg......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnevernsarbeideres risiko for utbrenthet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Traumer. . . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Traumer og sykdom.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Traumebevisst omsorg...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 25 27 27 29

Kapittel 2 Kroppslig situering.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsliggjort miljøterapi...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Relasjonen og situering......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Erfaringer med situering......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra innsikt til anerkjennelse.. ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kropp og estetikk................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppen i terapirommet........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

34 34 36 37 40 42 43

Kapittel 3 Kroppen.. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den eksistensielle kroppen...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Side, aspekt og profil............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fenomenologien møter nevroforskningen. . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsliggjort erfaring – embodiment......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 49 49 50 51

5

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 5

27/09/2019 10:29

innhold

Kapittel 4 Stress og kroppens stressaktivering.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stressaktivering......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktivering – både utagering og tilbaketrekning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Våre egne stressreaksjoner. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 56 58 59

Kapittel 5 Hjernen og stress...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den treenige hjernen.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hukommelse............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Toleransevinduet. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 61 64 65

Kapittel 6 Stress og regulering av stress....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Håndtering av stress og regulering... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utfordringene med å kjenne etter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regulering som nøkkelbegrep..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Reguleringstiltak. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike tilnærminger til regulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 73 73 74 77 79

Kapittel 7 Følelser, sansing og tanker........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er egentlig følelser?................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sanser..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Emosjoner.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Følelser.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Følelsene som bare er. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike former for følelser............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjenkjennelse og aksept.. ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utfordringer med å skyve følelser vekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mulighetene som ligger foran oss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den fantastiske følte fornemmelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 82 83 84 85 87 88 89 90 92 92

Kapittel 8 Bottom-up-tilnærminger til situering.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppmerksomt nærvær.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yoga.. ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysisk aktivitet. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gode innganger for den enkelte...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 98 99 100 102

6

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 6

27/09/2019 10:29

innhold

Kapittel 9 Kropp og bevegelse............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Om å bruke kroppen. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Hva innebærer det å kjenne på kroppen?..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kapittel 10 Verktøykasse og øvelser........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pust. . . . . . . . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakkekontakt..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Balanse. . . . . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrke. . . . . . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bevegelighet....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eget rom.. . . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rytme.. . . . . . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En øvelse i å være i kontakt med seg selv.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et godt forhold til kroppen....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

111 111 113 114 115 116 117 118 119 121

Kapittel 11 Relasjoners muligheter........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flokken. . . . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den sosiale vagus. . .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjelpe seg selv for å klare å hjelpe andre..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123 123 124 125

Avslutning......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Litteratur. ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

7

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 7

27/09/2019 10:29

situering og traumebevisst omsorg

Et annet eksempel på en miljøterapeut som måtte bearbeide egne følelser, er da Cecilie arbeidet med innsatte.

Cecilie arbeidet for mange år siden i et kvinnefengsel og senere i et annet omsorgsarbeid for innsatte. I jobben forsto hun fort at hun manglet noen å henvende seg til når hun hadde behov for å bearbeide inntrykkene og følelsene som oppsto i henne selv, i forbindelse med de vanskelige livene til dem hun jobbet med, og den sorgen hun opplevde de hadde.

Cecilie forsto at om hun skulle klare å ta imot fangene på en respektfull, tålmodig, nærværende og handlekraftig måte, måtte hun søke støtte hos andre. Hun trengte noen å snakke med om opplevelsene, både for å klare å takle smerten hun opplevde, men også for å skjønne hva det var som gjorde spesielt inntrykk på henne, og hvorfor ting påvirket henne på denne måten.

Cecilie måtte hele tiden arbeide med sin egen opplevelse av inntrykkene og sin egen situering.

Traumer

Traumer og sykdom Når en stressituasjon er intens og gjentakende med høy grad av frykt, samtidig som personen føler seg hjelpeløs og ute av stand til å komme seg unna faren, kan hendelsen oppleves som traumatisk (van der Kolk og McFarlane, 2007). Til tross for menneskets kapasitet til å tilpasse seg og overleve kan traumatiske erfaringer, uten støtte av trygge relasjoner som beskytter, forstyrre vår psykologiske, biologiske og sosiale balanse i vesentlig grad. Det er dette som menes med å være traumatisert. Det er altså ikke situasjonen i seg selv som avgjør om man blir traumatisert, det er den helhetlige kroppslige responsen på situasjonen. Likevel er mange situasjoner traumatiserende for de fleste. Det kan handle om fysisk eller psykisk mis-

27

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 27

27/09/2019 10:29

kapittel 1

handling, også mobbing. Krig og naturkatastrofer eller rus, sykdom og død hos foresatte kan også oppleves som alvorlige belastninger, og føre til traumer.

Unge mennesker er ekstra sårbare. Et barn som opplever traumer i oppveksten, samtidig som omsorgen svikter, utsettes for en dobbel belastning. Dette gir seg ofte utslag i det som kalles utviklingstraumer (Nordanger og Braarud, 2014). På samme måte kan det å være syk, redd og alene på sykehus eller annen institusjon som barn, være svært traumatiserende.

Ved traumatisering etableres ofte utrygghet og liten toleranse overfor nye personer og situasjoner, for eksempel ved å bli skvetten og lett aktivert. Det vil si at stressystemet vårt kommer i alarmberedskap. Mange traumatiserte kan streve med konsentrasjon, søvn, fordøyelse eller smerter i kroppen. Dette gjelder barn like mye som voksne. For eksempel viser Kirkengen og Næss (2015) hvordan «giftig» barndomsstress virker på kroppen, og hvordan dette stresset kan sette seg fast og komme til uttrykk som somatiske lidelser i voksen alder. Krenkelser av barns integritet gir følger for helsen, og barndomstraumatisering kan altså føre til at man blir syk som voksen (Kirkengen og Næss, 2015). For Kirkengen og Næss er det todelte synet på mennesket, med et skille mellom psykiatri og somatikk, og med et todelt helsevesen, ikke holdbart. Både behandlingsmessig, forskningsmessig, politisk og lovmessig er dette uhensiktsmessig.

Grunnen er at den helhetlige oversikten, over hvordan ulike faktorer virker sammen, blir vanskelig å se.

Den ungarskfødte legen Gabor Maté (2017) er opptatt av å synliggjøre sammenhengen mellom traumer og sykdom. Han viser hvordan negative hendelser fra fortiden kan føre til fysisk sykdom, og hvordan våre ubevisste mestringsstrategier ofte fører oss på veier som heller øker belastningene snarere enn å minske dem. Gjennom å skyve unna følelser som kommer fra krenkelsesopplevelser, forsøker vi å fortrenge negative opplevelser, sier Maté. Dette blir vi syke av.

28

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 28

27/09/2019 10:29

situering og traumebevisst omsorg

Maté mener at veien til bedre helse går gjennom å anerkjenne vårt egenverd som menneske og å bearbeide traumene fra barndommen.

Han ser det trygge, sosiale aspektet som avgjørende for stressregulering, slik vi også skal se i neste underkapittel, og i kapittel 11.

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg implementeres nå i flere av tjenestene innenfor fengsel, psykiatri, sosialt arbeid og barnevern. Denne typen omsorg tar nettopp utgangspunkt i forskning om hvordan krenkelser og traumatiske opplevelser påvirker barn og unges utvikling og fungering. Det handler om biologiske, emosjonelle, kognitive og sosiale følger av traumatisering (Jørgensen og Steinkopf, 2013).

Omsorg betyr å bry seg om og ta vare på en annen (Levinas, 2006), og grunnlaget i traumebevisst omsorg retter seg mot hjelperens arbeid og hvordan hun skal tenke om, og støtte, det traumatiserte barnet. Traumebevisst omsorg har tre grunnpilarer: trygghet, relasjon og følelsesregulering/affektregulering (Bath, 2008).

I begrepet trygghet ligger barnets behov for både fysisk og emosjonell trygghet. Dette inkluderer blant annet at barnets behov for forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet ivaretas av den voksne. I trygghetsbegrepet ligger også det at barnet føler at det har en viss medbestemmelsesrett i eget liv og innsikt i prosesser som gjelder en selv. Det er barnets opplevelse av trygghet som er det viktigste for omsorgspersonene å fokusere på, som ikke nødvendigvis er det samme som fysisk trygghet.

Med relasjon menes det å skape en trygg kontakt mellom det traumatiserte barnet (mennesket) og personene rundt det som skal gi omsorg eller støtte. Fordi mange barn som er traumatiserte har dårlig erfaring med voksenrelasjoner fra tidligere, er det hjelperens oppgave å bidra til at disse følelsene endrer seg gjennom at hjelperen eller støttepersonen er åpen, tydelig og klarer å skape tillit. Vårt syn

29

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 29

27/09/2019 10:29

kapittel 1

er altså at for at hjelperen skal klare å inngi trygghet og skape en god relasjon, må hjelperen ha kunnskap om seg selv, sine følelser og sine egne samhandlingsmønstre.

Det finnes ulike tilnærminger til hvordan en hjelper kan bidra til å bistå barnet med følelsesregulering. For eksempel har mange traumatiserte barn og unge ikke hatt voksne rundt seg som har vært i stand til å regulere verken sin egen eller barnets affekt. Derfor kan de ha stor nytte av voksne som kan være med på å samregulere, det vil si å støtte barnets selvregulering på en relevant og emosjonelt tilpasset måte når følelsene blir for voldsomme og uhåndterbare.

En hjelper, for eksempel miljøterapeuten på omsorgsinstitusjonen, som blir sint på et barn som knuser en TV på rommet sitt, gjør det motsatte av å hjelpe barnet med følelsesregulering. Når miljøterapeuten skal bidra til barnets følelsesregulering, vil hun i dette tilfellet først og fremst tenke at barnet ikke knuser en TV for å være slem eller irritere miljøterapeuten. Hun vil skjønne at det å knuse en TV er en måte å uttrykke smerte på (Neumann, 2017). Deretter vil miljøterapeuten arbeide med å roe og trøste barnet, og senere snakke om hvordan de sammen skal løse utfordringen de nå har fått med at barnet ikke lenger har TV på rommet sitt. For mange hjelpere er det forståelsen av, og reaksjonen på, barnets handling – å knuse en TV – som kanskje vil være den største utfordringen.

Det å reagerere med å trøste og roe barnet, snarere enn å bli sint og irettesette barnet, krever kunnskap om hvordan traumatiserte barn kan komme til å uttrykke traumet sitt (knuse en TV), men det krever også at hjelperen aksepterer og er i stand til å roe ned sine egne følelser i situasjonen.

Trygghet, relasjon og følelsesregulering er altså grunnleggende i arbeidet med traumatiserte barn og unge. Kari Killén legger i flere publikasjoner vekt på betydningen av at barnevernspedagoger bearbeider egne følelser for å klare å yte god omsorg (bl.a. 2004). Hun viser dermed at barnevernsarbeidernes arbeidssituasjon og følelses-

30

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 30

27/09/2019 10:29

situering og traumebevisst omsorg

messige omkostninger bør tas på alvor, nettopp fordi deres trygghet og evne til følelsesregulering kommer de unge til gode. Samtidig er det ikke så mye litteratur om hvordan barnevernsarbeiderne håndterer, og kan håndtere, følelsesmessige utfordringer i forbindelse med miljøterapeutisk arbeid. Det finnes selvfølgelig unntak.

I artikkelen Ikke oppdra barnet. Oppdra deg selv snakker fagleder i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords­ fore­byg­ging (RVTS) Sør, Heine Steinkopf (referert av Thorkildsen, 2019), om hvordan vi voksne kan gjøre endringer i oss selv, som igjen gjør barn trygge. Han mener at vi voksne må våge å være et helt menneske, for at barna skal bli trygge. Vi må orke de vonde følelsene og tørre å si unnskyld til barnet når vi dummer oss ut. Det å ta tak i ubehagelige følelser, samtidig som man er sammen med et barn som har det vanskelig, kan være en utfordring. Da kan det være nyttig å snakke med noen som kan gi perspektiver på både situasjonen og en selv.

Barnevernsarbeidere ser bare toppen av isfjellet. Alle voksne som arbeider med og rundt barna må forstå hva som ligger bak de unges atferd, og kunne legge til rette for samregulering med barna. Det forutsetter selvfølgelig at de voksne selv har verktøy til å regulere egen aktivering. En annen grunn til at alle de voksne må ha denne kompetansen er at de trenger en felles forståelsesramme og et språk for å snakke om og med de unge.

Noen tiltak, og spesielt arkitektene bak traumebevisst omsorg, retter også søkelyset mot betydningen av den voksnes kontakt med egne stressreaksjoner i møte med sårbare unge. Foreløpig er det lite som tyder på at implementeringer av denne typen omsorg i praksis ivaretar den voksnes mulighet til å utforske seg selv og sine reaksjoner og følelser, som en sentral del av det å arbeide etter prinsippene i traumebevisst omsorg (Neumann og Hermansen, 2018).

Nevroforskningen, som vi behandler i kapittel 5, viser at fornuftshjernen fungerer dårlig når man er trigget/aktivert (MacLean, 1985;

31

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 31

27/09/2019 10:29

kapittel 1

Siegel, 2012). Dette gjelder også for den voksne som skal ivare­ta barnet. Derfor må den som er redd og stresset trygges der hvor hjernen fungerer best for øyeblikket, nemlig på et underliggende og mer sanselig plan. Selv den mest erfarne miljøterapeut kan bli lei seg, sint og avvisende av å bli skjelt ut, spyttet på og avvist over tid av et lite barn som er i krise (Gustumhaugen, 2017: 75). Imidlertid retter tiltakene som omfatter traumebevisst omsorg seg mot andre og mer kognitive tilnærminger til stressregulering for de voksne, enn det som legges til grunn for de unge, som at hjelperen skal forstå hvordan barnets hjerne virker. Men hvor ble det av den voksnes egen kropp og følelser i dette? Og hva med den voksnes egen hjerne når han eller hun er stresset og redd? Fungerer fornuften godt nok? En stresset voksen må rette fokus mot egne kroppslige emosjonelle reaksjoner på lik linje med det man anbefaler når det gjelder de unge. For å forstå hva dette innebærer, må leseren kjenne til teorien rundt stress og kroppens stressaktivering. Dette utdyper vi i kapittel 4.

Hovedbudskap • Å situere seg handler om å reflektere over hvem vi er og hvordan vi reagerer følelsesmessig i ulike situasjoner.

• Hjelpere som ikke bearbeider sine egne følelser og inntrykk risikerer både sykdom og utbrenthet. Imidlertid virker opplevelsen av å kunne gi omsorg, mestring på arbeidsplassen samt støtte fra kolleger og overordnede som beskyttende faktorer.

• Med traumer menes helhetlige forstyrrelser som i stor grad påvirker blant annet våre fysiologiske, psykologiske og sosiale funksjoner negativt.

• Traumer kommer fra overveldende opplevelser av frykt og hjelpeløshet, der vi i etterkant av opplevelsen ikke fikk nok trygghet og støtte til å regulere ned den voldsomme stressaktiveringen.

32

101100 GRMAT Gode hjelpere kjenner seg selv 190101.indd 32

27/09/2019 10:29